Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 08:30-18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Tema Lunner helse- og omsorgssenter se egen agenda for denne delen av møtet Saksbehandling og orienteringer Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 125

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 40/17 17/191 - Sak 41/17 16/ Sak 42/17 16/ Sak 43/17 14/ Sak 44/17 16/651 - Sak 45/17 16/ Sak 46/17 17/605 - Sak 47/17 17/897 - Sak 48/17 17/857 - Sak 49/17 17/359 - Sak 50/17 13/577 - Sak 51/17 13/ Sak 52/17 17/194 - Sak 53/17 17/827 - Referater og orienteringer - Kommunestyret 2017 Årsberetning og årsregnskap 2016 Disponering av mer-/mindreforbruk tjenestestedene for 2016 Detaljregulering for Viubråtan boligfelt - Fastsettelse av planprogram Detaljregulering for Bratholt Skog felt I (109/145 og 109/146) - Offentlig ettersyn Offentlig ettersyn - detaljregulering for Bratholt Skog felt II Avtale om overtakelse av "Kildalbygget" på Roa Eiendomsskattevedtekter for Lunner kommune - vedtak Veger i nye regulerte områder Høring om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling Høring Fremtidige sykehusstrukturen i Sykehuset Innlandet Vaskeritjenesten i egen regi eller ut på anbud Revisjon av reglement for Lunner ungdomsråd Innovasjonsstrategi for Lunner kommune Side 2 av 125

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/191-7 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 40/17 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Referater og orienteringer - kommunestyret 2017 Referatnummer: Referat: 51/17 Ordførers orientering 52/17 Rådmannens orientering 53/17 Protokoll fra generalforsamling HAPRO /17 Tilskudd etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, læringsog mestringstilbud 55/17 Høring NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene 56/17 Orientering om avlasterdommen II Lunner kommune april /17 Høring og offentlig ettersyn av planprogram for Regional plan for verdiskaping, Regional plan for kompetanse og Regional plan for samferdsel (4 dokumenter) 58/17 Frivillig vern av skog - melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 59/17 Møteprotokoll kommunestyret /17 Møteprotokoll ungdomsrådet /17 Møteprotokoll eldrerådet /17 Møteprotokoll helse- og omsorgskomiteen /17 Møteprotokoll råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Møteprotokoll Oppvekst- og kulturkomiteen /17 Møteprotokoll komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom /17 Møteprotokoll formannskapet Side 3 av 125

4 Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Referatene, referat 62, 64 og 65 ettersendes. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 125

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 210 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 41/17 Kommunestyret Saksbehandler: Ann-Kristin Mauseth, controller Årsberetning og årsregnskap 2016 Lovhjemmel: Kommuneloven Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar det fremlagte regnskapet som Lunner kommune sitt årsregnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr avsettes til disposisjonsfond. 3. Driftsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Kontoart Ansvar Tjeneste Tekst Avsetning disp. fond Bruk av tidligere års Utgifter Inntekter Økning Red. Red. Økning regnskapsm. mindreforbruk Sum Netto 0 4. Udekket i investeringsregnskapet kr finansieres ved bruk av bundne investeringsfond. 5. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Side 5 av 125

6 Konto- art Ansvar Tjeneste Tekst Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Utgifter Økning Red. Red. Økning Bruk av bundet investeringsfond Kloakk/miljø , Bruk av bundet investeringsfond Bergo s fond 1 896, Bruk av bundet investeringsfond Brannvesenet 528, Bruk av bundet investeringsfond Vannverk , Dekning udekket i investeringsregnskapet ,59 Inntekter Sum , ,59 Netto 0 6. Kommunestyret vedtar sluttregnskap for investeringer i samsvar med tabellen 2 «Avsluttede investeringsprosjekter 2016» i saksfremlegget. 7. Kommunestyret vedtar den fremlagte årsberetningen som Lunner kommune sin årsberetning for Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Årsberetning for Lunner kommune for 2016 tas til orientering med følgende merknader: Rådet kan ikke se at følgende del av kommunelovens 48.5 er oppfylt i årsberetningen: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Behandling og avstemming i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Repr. Aage Gjesdal fremmet følgende vedtaksforslag: «Årsberetning for Lunner kommune for 2016 tas til orientering med følgende merknader: Rådet kan ikke se at følgende del av kommunelovens 48.5 er oppfylt i årsberetningen: Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Side 6 av 125

7 Eldrerådets vedtak: Årsregnskap og årsberetning for Lunner kommune for 2016 tas til orientering med følgende merknader: - Støttekontakter - det bør settes i gang tiltak som annonsering, informasjon og skolering for å få flere støttekontakter. - Rus (243) Det burde være gjort mer forebyggende arbeid når området går med overskudd. Behandling og avstemming i eldrerådet: Eldrerådet kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: - Støttekontakter - det bør settes i gang tiltak som annonsering, informasjon og skolering for å få flere støttekontakter. - Rus (243) Det burde være gjort mer forebyggende arbeid når området går med overskudd. Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar det fremlagte regnskapet som Lunner kommune sitt årsregnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr avsettes til disposisjonsfond. 3. Driftsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Utgifter Inntekter Kontoart Ansvar Tjeneste Tekst Økning Red. Red. Økning Avsetning disp. fond Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Sum Netto 0 4. Udekket i investeringsregnskapet kr finansieres ved bruk av bundne investeringsfond. 5. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Side 7 av 125

8 Konto- art Ansvar Tjeneste Tekst Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Utgifter Økning Red. Red. Økning Bruk av bundet investeringsfond Kloakk/miljø , Bruk av bundet investeringsfond Bergo s fond 1 896, Bruk av bundet investeringsfond Brannvesenet 528, Bruk av bundet investeringsfond Vannverk , Dekning udekket i investeringsregnskapet ,59 Inntekter Sum , ,59 Netto 0 6. Kommunestyret vedtar sluttregnskap for investeringer i samsvar med tabellen 2 «Avsluttede investeringsprosjekter 2016» i saksfremlegget. 7. Kommunestyret vedtar den fremlagte årsberetningen som Lunner kommune sin årsberetning for Side 8 av 125

9 Sammendrag: Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saken gjelder behandling av årsberetning og årsregnskap med noter for 2016, sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen og disponering av regnskapsmessig resultat Håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike tjenestestedene for 2016 fremmes i egen sak. Saksutredning: Fakta Årsregnskapet for Lunner kommune sin virksomhet i 2016 ble avlagt 15. februar 2017 og legges herved frem for behandling. Etter forskrift om årsregnskap og årsberetning skal årsregnskapet være avlagt innen 15. februar året etter regnskapsåret. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. I henhold til kommunelovens 48 skal formannskapet innstille til Kommunestyret ved behandlingen av årsregnskapet. I forskriftene om årsregnskap og årsberetning går det frem at regnskapet skal vedtas av Kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Årsberetningen skal foreligge til behandling i Kommunestyret samtidig med at årsregnskapet behandles. Som grunnlag for behandling av saken ligger årsregnskap med noter, årsberetning, revisjonsberetning og uttalelse fra kontrollutvalget. Det vises for øvrig til egen sak om mer-/mindreforbruk på tjenestestedene for Årsberetningen legges frem for plankomitéer, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og AMU. Der disse har møter i forkant av behandlingen i Kommunestyret vil uttalelser blir ettersendt så snart de foreligger. Side 9 av 125

10 VURDERING/DRØFTING Driftsregnskapet Regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) i driften for 2016 utgjør 13,5 mill. kroner. Rådmannen anbefaler at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond og viser til egen sak på overføring av tjenestenes mer-/ mindreforbruk. Etter at årsregnskapet ble avlagt, har det fremkommet informasjon som tilsier at kommunens inntekt fra ressurskrevende tjenester vil bli nesten 2,4 mill. kroner lavere enn estimatet som er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Dette vil håndteres gjennom budsjettjustering i Netto driftsresultat utgjør 23,6 mill. kroner. Både for 2015 og 2016 har Lunner kommune hatt et resultat som er langt høyere enn hva kommunen har hatt de seks forutgående årene. Netto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag og viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre om lag 1,75 % av kommunens inntekter. For Lunner kommune utgjør netto driftsresultat for ,5 %, mot 5 % i I årsberetningen omtales kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 2016 nærmere. Det pekes særlig på følgende forhold: Likviditet Lunner kommune har ved utgangen av ,7 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2015 utgjorde ubrukte lånemidler 44,7 mill. kroner. Ubrukte lånemidler er hovedsakelig lån til investeringer som ikke er gjennomført ennå. Det er i stor grad ubrukte lånemidler som har reddet kommunens likviditet tidligere år. Reduksjon av ubrukte lånemidler har vært en ønsket utvikling i tråd med veileder for budsjettering av investeringer. Bedret økonomisk stilling har gitt kommunen mulighet til å bygge opp fond. Det gjør at likviditeten er god selv om vi har redusert ubrukte lånemidler. Premieavviket er en vesentlig årsak til den dårlige likviditeten Lunner kommune hadde hatt, dersom vi ikke hadde hatt ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2016 er akkumulert premieavvik på kr 29,9 mill. kroner, som er omtrent uendret siden Soliditet Soliditet er et uttrykk for vår evne til å tåle fremtidig underskudd eller tap. Soliditeten målt ved gjeldsgraden bedret seg fra 2013 til 2014 og ytterligere fra Side 10 av 125

11 2014 til Gjeldsgraden ved utgangen av 2016 ligger på samme nivå som for Andelen egenkapital brukt til å finansiere investeringer er meget lav. Lunner kommune har hatt lave frigjorte midler gjennom flere år, og har derfor hatt lave reserver på fond som kan brukes som egenkapital ved investeringer. I 2015 ble det imidlertid frigjort midler fra drift som ga mulighet for fondsoppbygging i Vår frie kapital utgjør ved utgangen av året 48,9 mill. kroner. Sentrale anbefalinger er at disposisjonsfond bør utgjøre 5 % av kommunens inntekter. Ved utgangen av 2016 utgjør kommunens disposisjonsfond 7,1 % av inntektene. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har økt siden Inntektene har også økt i perioden, men lånegjelden har økt prosentvis mer, bortsett fra i Lunner kommune har ved utgangen av 2016 en netto lånegjeld som utgjør 76,5 % av brutto driftsinntekter. Dette er en økning fra 2015 på 4 %. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser, totale utlån (formidlingslån) og ubrukte lånemidler. Det anbefales fra sentralt hold at gjeldsnivået bør være under 75 % av inntektene er første gang på flere år at kommunen ligger over anbefalt nivå. Netto finansutgifter Netto finansutgifter for 2016 utgjør 29,2 mill. kroner og er på samme nivå som for Kommunens finansutgifter økte årlig frem til I 2015 gikk finansutgiftene ned med om lag 3 mill. kroner før de har stabilisert seg i Hovedforklaringen til nedgangen er lavt rentenivå samt restrukturering av kommunens gjeld, som bidrar til lavere renteutgifter. I økonomiplanen for de neste 4 årene er det forventet at netto finansutgifter skal øke fra år til år som følge av økt gjeld. Investeringsregnskapet Ved avslutning av investeringsregnskapet skal det foretas finansiering av regnskapsførte investeringsutgifter. I henhold til KRD sin veileder om «Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet» skal alle midler unntatt øremerkede midler ses på som frie midler til felles finansiering av investeringsregnskapet. Tilgjengelige finansieringskilder innenfor total budsjettramme skal benyttes inntil finansieringsbehovet er ivaretatt. Investeringsregnskapet for 2016 er avlagt med en underfinansiering, det vil si et udekket regnskapsmessig merforbruk, på 1,4 mill. kroner. Rådmann foreslår å dekke merforbruket ved bruk av følgende bundne investeringsfond: Side 11 av 125

12 Fond Belop Kloakk/miljø P 223 Grindvold renseanlegg, avsetning i 2014 (delvis), 2015 og , Bergo s fond Bruke av resterende midler som står på fondet 1 896, Brannvesenet P 609 Brukt stigebil, avsatt 2016, bruk av resterende midler 528, Vannverk Tj div. prosjekter ,61 Bruk av bundne investeringsfond ,59 Udekket i investeringsregnskapet ,59 Netto 0,00 Tabell 1 Bruk av bundne investeringsfond I 2016 er det investert i anleggsmidler i investeringsregnskapet for 118,7 mill. kroner, mot 137,6 mill. kroner i Totalt finansieringsbehov i investeringsregnskapet var 137,2 mill. kroner. Av dette er 87,1 mill. kroner finansiert med lån og 29,4 mill. kroner finansiert ved tilskudd og kompensasjon for merverdiavgift. Om lag 19,3 mill. kroner er finansiert ved egne midler. Lunner kommune har en lav grad av egenfinansiering og en høy grad av gjeldsfinansiering på investeringene. Det vil ha konsekvenser for kommunens fremtidige handlingsrom. Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt i 2016 er vist i note 9 i årsregnskapet. 20 prosjekter er avsluttet. Samlet har disse prosjektene et merforbruk på 1 mill. kroner. Dersom vi ser bort i fra avviket på prosjekt 699 Formidlingslån og prosjekt 698 EK innskudd KLP går investeringsprosjektene totalt sett med et mindreforbruk på nesten 2,5 mill. kroner. De største avvikene på enkeltprosjekter er: P 402 omlegging Elvefaret, mindreforbruk på 1,1 mill. kroner. Skyldes gode tilbud i anbudsfasen og mindre endringer enn forutsatt mht. vanskelige grunnforhold. P 412 Klimavennlige biler til tjenestekjøring, mindreforbruk på kr Det er for lite budsjett igjen til å kjøpe en hybridbil, og det er ikke aktuelt med en ren el-bil til. Skulle det være behov for flere biler meldes dette opp som nytt prosjekt. P 616 Kunstgressbane Grua omlegging av VA anlegg, mindreforbruk kr Arbeidet ble vesentlig billigere en forutsatt i budsjettet, da det ble gjennomført et forenklet prosjekt. Side 12 av 125

13 P 697 Kjøp og salg av eiendommer 2016, merforbruk kr Dette er utgifter knyttet til salg av eiendommer. Prosjektet som helhet går med overskudd på 3,3 mill. kroner i P 699 Formidlingslån, merforbruk 3,4 mill. kroner. Det er lånt ut 1,5 mill. kroner mindre enn budsjettert som følge av liten tilgang på egnede boliger. I tillegg er det betalt ekstraordinært avdrag på 5 mill. kroner. Justert for avvik på inntekter og bruk/avsetning bundet fond er mindreforbruket på kr Prosj. nr Prosjektnavn Investeringsstart Sum budsjett Sum regnskap Mer- /mindreforbruk 223 Grindvold renseanlegg, rehab/oppgradering Omlegging Elvefaret Klimavennlige biler til tjenestekjøring Vedlikehold og saneringsplan V/A Skifte av armaturer i gatelysene Tilknytning vann og avløp Rema Rehabilitering av VA anlegg Grua skole, nytt skolekjøkken Grua skole, solskjerming Harestua skole, manglende solskjerming Nytt avløpsanlegg Fossli Kost med oppsamler Brukt stigebil, LK sin andel Bil tjenestekjøring VA Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg GPS oppmåling Rehabiliteringsprosjekter kirken Kjøp og salg av eiendommer EK innskudd KLP Formidlingslån Sum avsluttet i Dagsenter Lunner psykiatri (avsluttet i 2015) Sum Tabell 2 Avsluttede investeringsprosjekter 2016 I tabellen vises også et prosjekt som var avsluttet i 2015, men hvor det har påløpt kostander også i Side 13 av 125

14 Årsberetning Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles og skal vedtas senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Det er Kommunelovens 48 nr. 5 med forskrift som angir krav til innhold i årsberetningen. I denne står det: I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Det er et krav om rapportering på internkontrollen i årsberetningen til kommunen. Dette er ment som et virkemiddel til å sette arbeidet med internkontrollen på dagsordenen lokalt. Kravet innebærer at det skal gjøres rede for både iverksatte tiltak og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll. Dette er omtalt i årsberetningen kapittel 6. Videre skal kommunen i årsberetningen rapportere på planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten. Formålet med redegjørelsesplikten i årsberetningen er å bidra til en skjerpet og mer systematisk oppmerksomhet rundt de etiske forholdene i kommuner og fylkeskommuner. Det er et mål at redegjørelsen for tiltak som er iverksatt for å sikre en høy etisk standard, skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene jevnlig vier oppmerksomhet til og reflekterer rundt etiske problemstillinger. Det er videre et mål at rapporteringsplikten skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene initierer konkrete tiltak for å heve den etiske standarden. Etisk standard er omtalt i årsberetningen kapittel 10. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning skal det i årsberetningen redegjøres for vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Der det er vesentlige avvik mellom kommunens årsregnskap og regulert budsjett er dette omtalt i årsberetningen både i kapittel 2 «Økonomisk stilling og resultat» og kapittel 5 «Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik». Side 14 av 125

15 Kontrollutvalget behandler kommunens årsregnskap og årsberetning i sitt møte Kontrollutvalget vedtar egen uttalelse til årsregnskap og årsberetning som oversendes kommunestyret sammen med innstillingen fra Formannskapet. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen tilrår Formannskapet å innstille på at Kommunestyret godkjenner det fremlagte regnskapet og årsberetningen for Lunner kommune for Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr avsettes til disposisjonsfond. Mer-/mindreforbruk på tjenestestedene behandles i egen sak. Driftsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Kontoart Avsetning disp. fond Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Ansvar Tjeneste Tekst Bruk av tidligere års Utgifter Inntekter Økning Red. Red. Økning regnskapsm. mindreforbruk Sum Netto 0 Udekket i investeringsregnskapet på kr finansieres av midler som vi tidligere har avsatt på bundne investeringsfond. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Konto- art Ansvar Tjeneste Tekst Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Utgifter Økning Red. Red. Økning Bruk av bundet investeringsfond Kloakk/miljø , Bruk av bundet investeringsfond Bergo s fond 1 896, Bruk av bundet investeringsfond Brannvesenet 528, Bruk av bundet investeringsfond Vannverk , Dekning udekket i investeringsregnskapet ,59 Inntekter Sum , ,59 Netto 0 Side 15 av 125

16 Rådmann anbefaler at Formannskapet innstiller på at kommunestyret vedtar sluttregnskapene for investeringer, som vises i tabellen 2 «Avsluttede investeringsprosjekter 2016» i dette saksfremlegget. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Årsregnskap 2016 Årsberetning 2016 Revisjonsberetning 2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2016 (deles ut i møtet) Eventuelle uttalelser fra plankomiteer og øvrige råd (ettersendes til kommunestyrets behandling) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 16 av 125

17 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 210 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 42/17 Kommunestyret Saksbehandler: Ann-Kristin Mauseth, controller Disponering av mer-/mindreforbruk tjenestestedene for 2016 Formannskapets innstilling: 1. Mer-/mindreforbruk på tjenestestedene i 2016 blir behandlet i henhold til gjeldende økonomireglement. 2. Driftsbudsjettet for 2017 endres i tråd med følgende tabell Side 17 av 125

18 Kontoart Ansvar Tjeneste Tekst Mindreforbruk 2016 Biblioteket Mindreforbruk 2016 Barnehage Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Mindreforbruk 2016 IKT og informasjonsforvaltning Mindreforbruk 2016 Økonomi og personal Mindreforbruk 2016 Oppvekst (skole) Mindreforbruk 2016 Tilrettelagte tjenester Mindreforbruk 2016 PPtjenesten Mindreforbruk 2016 Areal og samfunn Merforbruk 2016 Eiendom og infrastruktur Avsetning til disposisjonsfond vedlikehold Avsetning til disposisjonsfond flyktninger Avsetning til disposisjonsfond Utgifter kultur Inntekter Økning Red. Red. Økning Bruk av disposisjonsfond Sum Netto 0 Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Mer-/mindreforbruk på tjenestestedene i 2016 blir behandlet i henhold til gjeldende økonomireglement. 2. Driftsbudsjettet for 2017 endres i tråd med følgende tabell Side 18 av 125

19 Kontoart Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Utgifter Inntekter Ansvar Tjeneste Tekst Økning Red. Red. Økning Mindreforbruk 2016 Biblioteket Mindreforbruk 2016 Barnehage Mindreforbruk 2016 IKT og informasjonsforvaltning Mindreforbruk 2016 Økonomi og personal Mindreforbruk 2016 Oppvekst (skole) Mindreforbruk 2016 Tilrettelagte tjenester Mindreforbruk 2016 PPtjenesten Mindreforbruk 2016 Areal og samfunn Merforbruk 2016 Eiendom og infrastruktur Avsetning til disposisjonsfond vedlikehold Avsetning til disposisjonsfond flyktninger Avsetning til disposisjonsfond kultur Bruk av disposisjonsfond Sum Netto 0 Side 19 av 125

20 Sammendrag: Saken gjelder behandling av mer-/mindreforbruk på tjenestestedene etter avlagt årsregnskap for Avlagt årsregnskap for Lunner kommune for 2016 viser at kommunen har et mindreforbruk i driftsregnskapet på 13,5 mill. kroner. Kommunens økonomireglement angir at underskudd på tjenestenestestedene overføres til påfølgende år, med noen unntak. Dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat skal 50 % av overskuddet på tjenestestedene overføres til påfølgende år. Saksutredning: Fakta: I henhold til Lunner kommunes økonomireglement kapittel 6.3 «Retningslinjer over- og underskudd» skal mer-/mindreforbruk på tjenestestedene behandles på følgende måte: Tjenestenes underskudd overføres i sin helhet til påfølgende år. 50 % andel av tjenestens overskudd overføres til påfølgende år, dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat. Overskudd kan benyttes av tjenesten, dog innenfor kommunens generelle reglement og bestemmelser og de mål som er satt for tjenesten. Primært skal overskudd benyttes året etter det har oppstått. Overskudd som ikke er benyttet i løpet av 2 år, trekkes inn av rådmannen. Den enkelte tjeneste kan imidlertid avtale en forbruksprofil av overskuddet som avviker fra ovennevnte. En slik avtale inngås med rådmannen. Underskudd skal primært dekkes inn året etter det har oppstått. Den enkelte tjeneste kan imidlertid inngå avtale med rådmannen om en inndekning over et lengre tidsrom. Tidsaspektet på inndekning kan ikke overstige 2 år. Underskudd som skyldes forhold som tjenesten ikke kan sies å ha reell påvirkningsmulighet til å endre, må tas hensyn til og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder for overskudd. Rådmannen foretar en slik vurdering. Side 20 av 125

21 I forbindelse med regnskapsfremleggelsen utarbeider rådmannen et forslag til disponering av årsresultatet basert på retningslinjene i dette kapittel. Kommunestyret behandler denne disponeringen på bakgrunn av vedtatt årsregnskap og årsberetning for Vurdering/drøfting: Resultatet på tjenesteområdene for 2016 har vært påvirket av to forhold. For det første har vi i regnskapet for 2016 tilpasset oss regelverket ved å periodisere variable lønnskostnader og reiseutgifter for desember. Kommuneloven angir at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. I dette ligger også lønnsutgifter som er påløpt i desember, men som ikke utbetales før i januar året etter. Dette har påvirket resultatet for 2016 ved at årsregnskapet inneholder en måned mer variabel lønn enn hva som ligger i budsjettet for Dette skyldes at variabel lønn for desember 2015 er kostnadsført i regnskapet for 2016, på grunn av at dette ikke ble periodisert ved avleggelsen av årsregnskapet for Fra og med 2017 vil antall måneder med variabel lønn i regnskapet bli riktig igjen. Det andre forholdet er at seniortiltak for 2016 ikke ble fremmet for politisk behandling på lik linje med tidligere år. Dette er midler som de tjenestestedene som har seniortiltak skal ha tilført i budsjettet. Endringer i budsjettet på dette nivået kan kun gjøres av kommunestyret. De berørte tjenestestedene som skulle hatt budsjettmidlene har tatt høyde for det i sitt budsjett, slik at på noen få tjenestesteder har dette påvirket resultatet for I tråd med økonomireglementet er dette forhold som vi må ta høyde for ved resultatdisponeringen på tjenestestedene for I tillegg har Rådmannen sammen med sin ledergruppe gått i gjennom resultatet for 2016, og vurdert om det er forhold ved tjenestestedene som de ikke har hatt reell påvirkningsmulighet til å endre og som har påvirket resultatet. Lunner omsorgssenter (LOS) har i 2016 hatt et merforbruk på 3,5 mill. kroner etter justering for periodisert lønn og seniortiltak. I Rådmannens ledergruppe er det enighet om at en i størst mulig grad ønsker å dekke opp for merforbruket ved LOS. Dette gjør at en ved flere tjenestesteder har vurdert at det ikke er behov for å få overført like mye av mindreforbruket sitt til 2017 som økonomireglementet åpner for. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 Ved mindreforbruk på tjenestene skal 50 % av mindreforbruket (overskuddet) overføres til påfølgende år, dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat. Etter justering for forhold som ikke tjenestene har hatt mulighet til å påvirke står vi igjen med 2,5 mill. kroner som tilføres tjenestestedene i Side 21 av 125

22 Overføres til Tekst drift 2017 Areal og samfunn Barnehage Fellesadministrasjon PP-tjenesten Skole Tildelingskontoret Tilrettelagte tjenester Sum Tabell 1 overføring til drift 2017 Areal og samfunn har et positivt resultat på kr etter justering for periodisert lønn. 50 % av dette foreslås overført til Mindreforbruket på Fellesadministrasjon foreslås overført med kr til IKT, kr til bibliotek og kr til økonomi og personal. Kommunestyret vedtok i september 2016, sak 108/16, å tilføre kr i forbindelse med utarbeidelse av IKT-strategi. Arbeidet med dette startet ikke opp før i januar 2017 slik at disse midlene bes overført i sin helhet til PP-tjenesten har et positivt resultat etter korrigeringer på kr % av dette foreslås overført til Alle skolene har hatt et positivt resultat og skoletjenesten sentralt har et overforbruk i forhold til budsjett Sett under ett har skoletjenesten et mindreforbruk på kr Rådmannen har vurdert at det vil være riktig å se skoletjenesten under ett i forhold til overføring til % av mindreforbruket foreslås overført til skoletjenesten sentralt, slik at budsjettmidlene kan fordeles administrativt på den enkelte skole i tråd med delegeringsreglementet. Barnehage har totalt sett gått med et mindreforbruk på kr , slik at de i henhold til økonomireglementet skal ha med seg 50 % av dette til Midlene foreslås overført til barnehageområdet sentralt og fordeles administrativt på de enkelte barnehagene i tråd med delegeringsreglementet. Tildelingskontoret har opprinnelig et positivt resultat for 2016 på kr og Tilrettelagte tjenester på 1,7 mill. kroner etter korrigering for periodisert lønn. På bakgrunn av en helhetsvurdering foreslår Rådmann at Tildelingskontoret får overført kr og Tilrettelagte tjenester får overført kr til Resterende vurderer Rådmann at skal være med på å dekke opp for merforbruket ved LOS. Side 22 av 125

23 Disponering av regnskapsmessig merforbruk i 2016 Ved merforbruk på tjenestene skal merforbruket (underskuddet) i sin helhet overføres til påfølgende år med mindre det skyldes forhold som tjenestene ikke har hatt mulighet til å påvirke. For 2016 er det kun ett tjenestested som har et merforbruk som overføres til Eiendom og infrastruktur har et merforbruk på som overføres i sin helhet til inndekning i Avsetning til disposisjonsfond av regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 Enkelte deler av mindreforbruket for 2016 ønskes satt på øremerkede disposisjonsfond for senere bruk. Dette knytter seg til følgende områder: Tekst Avsettes til fond Eiendomsforvaltning bygg Flyktningetjenesten Kultur Renhold Sum Tabell 2 avsetning til disposisjonsfond Mindreforbruk på Eiendomsforvaltning bygg og Renhold foreslås i sin helhet å avsettes til fond for vedlikehold. Forslag om avsetning til øremerket disposisjonsfond for Flyktninger er gjort med bakgrunn i at det forventes fremtidige utgifter knyttet til den merinntekten som ligger i regnskap Dette er tilsvarende som for 2015, da det er mottatt en inntekt som skal dekke kostnader som påløper fremover i tid. Kultur har i 2016 hatt lavere utbetaling enn budsjettert og Rådmann foreslår å tilbakeføre resterende midler til kulturfondet. Konklusjon med begrunnelse: Rådmann foreslår å disponere resultatet for 2016 på følgende måte, med bakgrunn i gjeldende økonomireglement: Side 23 av 125

24 Kontoart Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Utgifter Inntekter Ansvar Tjeneste Tekst Økning Red. Red. Økning Mindreforbruk 2016 Biblioteket Mindreforbruk 2016 Barnehage Mindreforbruk 2016 IKT og informasjonsforvaltning Mindreforbruk 2016 Økonomi og personal Mindreforbruk 2016 Oppvekst (skole) Mindreforbruk 2016 Tilrettelagte tjenester Mindreforbruk 2016 PPtjenesten Mindreforbruk 2016 Areal og samfunn Merforbruk 2016 Eiendom og infrastruktur Avsetning til disposisjonsfond vedlikehold Avsetning til disposisjonsfond flyktninger Avsetning til disposisjonsfond kultur Bruk av disposisjonsfond Sum Netto 0 Tabell 3 Budsjettkorrigering 2017 etter årsavslutning 2016 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 24 av 125

25 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 43/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Viubråtan boligfelt - fastsettelse av planprogram Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 4-1 Innstilling til kommunestyret: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kap. 6 erstattes med saksframleggets kapittel 6 som er klippet inn under. 6. Planprogram utredningskrav Nedenfor er kravene til hva som skal konsekvensutredes vist i tekstbokser. Utredningstemaene framkommer på bakgrunn av tiltakshavers forslag til planprogram og innspill i høringsrunden. 6.1 Til hvert utredningstema skal det redegjøres for følgende: Type metodikk som er benyttet Hva slags fagkompetanse som er benyttet Dagens situasjon Konsekvenser av foreslåtte tiltak Avbøtende tiltak drøftes og evt. foreslås og sikres i planbestemmelsene Adkomstveg og trafikksikkerhet Adkomstvei utredes fra Hadelandsveien langs eksisterende kjøreveistrasé, og via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5). Side 25 av 125

26 Utredningen må svare på om eksisterende vegnett fra Viubråtamoen og sørover trafikksikkerhetsmessig har kapasitet til å håndtere den økte mengden med myke trafikanter som planforslaget vil skape Kulturminner og kulturmiljø Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for kulturminner, sefrakregistrert bebyggelse og kulturmiljøet som helhet Naturmangfold (Naturmangfoldloven 6-12) og vassdrag (vannforskriften 12) Det gjennomføres en naturmangfoldkartlegging av planområdet samt en sone på 500 meter utenfor plangrensen. Kartleggingen inkluderer elg(områdets verdi som vinterbeite- og trekkveg), bever og annet vilt inkludert fisk, gyteforhold m.m.. Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for naturmangfoldet Friluftsliv Eksisterende stier, løyper, turveger, badeplasser og andre områder av verdi for friluftslivet kartlegges både innenfor planområdet og i nærområdet rundt. Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for friluftslivet Vannforurensning-massehåndtering Hvordan massene skal håndteres internt i planområdet omtales, spesielt må det redegjøres for fare for forurensing/avrenning til Klemma. Det redegjøres for konsekvenser for naboer i forhold til støy, støv og trafikksikkerhet dersom overskuddsmasser skal transporteres ut av planområdet. Eksisterende avsatte byggeområder på Harestua bygges ut før nye utbyggingsområder tas i bruk. Behandling og avstemming i formannskapet: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende endringsforslag: Første setning i punkt endres til: «Adkomstvei utredes fra Hadelandsveien langs eksisterende kjøreveistrasé, og via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5).» Repr. Hege Bogfjellmo (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Eksisterende avsatte byggeområder på Harestua bygges ut før nye utbyggingsområder tas i bruk.» Bjørn Haugen Morstads endringsforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 3 stemmer. Hege Bogfjellmos tilleggsforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 3 stemmer. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer og tillegg ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Side 26 av 125

27 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kap. 6 erstattes med saksframleggets kapittel 6. Side 27 av 125

28 Sammendrag: WRG Eiendom AS ønsker å bygge boliger på Viubråtan. Pir II er fagkyndig. Planoppstart og høring av planprogram ble varslet med annonse i avisa Hadeland Planprogrammet skal nå fastsettes av Kommunestyret. Rådmannen foreslår noen endringer av planprogrammet spesielt knyttet til adkomstveg. Side 28 av 125

29 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse med WRG EIENDOM AS og PIR2 Oslo ble holdt 20. april Oppstart av planarbeid og høring av planprogram ble annonsert i avisa Hadeland 26. januar Naboer/parter ble varslet 25. januar Planprogrammet har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 25. januar til 8. mars Det kom inn 15 innspill/merknader til planprogrammet. De viktigste merknadene gjelder adkomstveg, utbyggingstakt, hensyn til vassdrag og fortetting/sentrumsutvikling. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Kravet til medvirkning er skjerpet i ny planlov jf. plan- og bygningsloven 5-1. Merknader skal nå behandles og planprogrammet skal fastsettes av Kommunestyret. 2. Planforslaget Det planlegges for ca 100 boenheter på Viubråtan. Øst for Klemma foreslås konsentrert småhusbebyggelse og vest for Klemma foreslås frittliggende småhusbebyggelse. Skissen under viser et forslag til planløsning. Side 29 av 125

30 2.1 Planprogrammet I planprogrammet foreslås det 5 temaer som skal konsekvensutredes. Disse er kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold, friluftsliv, alternative adkomstveger inkludert trafikksikkerhet, støy og massebalanse. I tillegg skal de mer ordinære utredningstemaene som landskap, konsekvenser for naboeiendommer og avbøtende tiltak, forurensning og vannmiljø, flom, overvann, grønnstruktur, estetikk, materialbruk m.fl. utredes som del av planbeskrivelsen. De tema som foreslås konsekvensutredet er de interessene som vurderes å bli mest negativt berørt av utbygging/endret arealbruk. I gjeldende reguleringsplan er det de grønne formål som dominerer arealbruken. I foreslått reguleringsplan er det boligformål som vil dominere arealbruken. 3. Innkomne merknader med administrasjonens kommentar Nedenfor er det gitt et sammendrag av merknadene med administrasjonens kommentarer. Alle merknader ligger vedlagt i saken. 3.1 Fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert Viser til plan- og bygningsloven og TEK10, kapittel 7 og NVE s retningslinjer for krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny utbygging. Viser også til vedlagt sjekkliste om hvordan naturfarer kan ivaretas i planleggingen og ber om at den brukes aktivt i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen. Manglende uttalelse fra NVE betyr ikke nødvendigvis at deres ansvarsforhold er sjekket ut og at planens innhold er funnet tilfredsstillende. Manglende uttalelse fra NVE endrer ikke på tiltakshavers ansvar for sikker utbygging jf. pbl 29-5 og TEK 10 eller kommunens ansvar for å påse at dette er ivaretatt jf. pbl Administrasjonens kommentar: Dokumentasjon på at hensyn til 200-års flom er ivaretatt, skal ligge til grunn for planforslaget. Vil bli ivaretatt Tas til orientering. Side 30 av 125

31 3.2 Fra Statens vegvesen datert Forutsetter at kryss med fv.16 utformes i tråd med vegnormalene og ber om at detaljtegninger oversendes SVV for godkjenning før planen legges ut til offentlig ettersyn. Frisiktsone bør vises i plankartet. Det er positivt at planprogrammet setter krav om utredning av trafikksikkerhet/hensyn til gående, syklende, og forutsetter at også skoleveg er del av trafikksikkerhetsvurderingen. Administrasjonens kommentar: Adkomstveg til planområdet må løses før planforslaget kan fremmes for offentlig ettersyn. Trafikksikkerhet er et viktig tema som skal utredes og legges til grunn for for planforslaget. 3.3 Fra Harestua Vel datert Har innsigelse til forslag om at Myrvollvegen/Klemmavegen åpnes for biltrafikk med nye 100 boenheter. Myrvollvegen har i dag en ÅDT på ca. 40 (8 boenheter). Vegbreddene her er ca. 2,5 meter. Spurven barnehage ligger på hjørnet av Myrvollvegen/Klemmavegen og barnehagen vil miste mye uteplass dersom vegbredden skal utvides.elvefaret er heller ikke klar for denne trafikkøkningen. Det foreligger overordnede retningslinjer som skal sikre barn og unge mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Disse kriteriene vil ikke bli ivaretatt for barnehagen og unge i de andre 8 boenhetene i Myrvollvegen/Klemmavegen. Viubråtans biladkomst må være langs Viubråtavegen. Administrasjonens kommentar: Dersom Myrvollvegen og Klemmavegen skal belastes med trafikk fra nye Viubråtan boligfelt, må vegstandarden heves. Trafikksikkerhet bla for myke trafikanter, må konsekvensutredes og evt avbøtende tiltak må gjennomføres før økt trafikk kan ledes denne vegen. Se vår kommentar over. Tas til orientering. Side 31 av 125

32 3.4 Fra Bane Nor datert Viser til nylig utarbeidet konseptvalgutredning for rv4 og Gjøvikbanen om at rammebetingelsene for jernbanen er i endring og at det kan være vanskelig å forutse framtidige behov. En er derfor opptatt av å sikre mulighet for utvidelser. 2. Forutsetter at planen ikke legger opp til adkomst eller turveger som medfører kryssing av jernbanen jf. utredning av friluftsliv. Minner om at nye planoverganger med jernbanen ikke er tillatt og at ulovlig ferdsel over/i sporet må unngås. 3. Ved Harestua holdeplass er det etablert planfrie kryssinger med jernbanen. 4. Risiko for ulovlig ferdsel i/over spor bør utredes i planarbeidet og tiltak iverksettes dersom risiko er stor. Viktig at overordnet sikkerhet mot jernbanen ikke blir forverret som følge av tiltaket. 5. Anbefaler at det vektlegges gode forhold for myke trafikanter mellom planområdet og øvrig vegsystem og Harestua holdeplass. 6. Forutsetter at byggegrense mot jernbanen på 30 meter overholdes i planen. 7. Viser til egen veileder for krav til planlegging og forventer at dette blir hensyntatt. 8. Hvis det er behov for samråd med Bane Nor ta kontakt med saksbehandler så tidlig som mulig. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Må ivaretas i planforslaget. 3. Tas til orientering. 4. Sikkerhet mot jernbanen må utredes i planforslaget. 5. Skal ivaretas. 6. Skal ivaretas. 7. Ivaretas. 8. Tas til orientering. 3.5 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i planskjemaet, og i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging kap.2 og 3, blir ivaretatt i planarbeidet. 2. Vil presisere at formålet med planarbeidet kan komme i konflikt med nasjonale og regionale interesser om fortetting, areal- og transportplanlegging, klima og energi, blågrønn struktur, generelt om bærekraftig arealplanlegging, naturmangfold, friluftsliv og vassdrag. Side 32 av 125

33 3. Oppfordrer til å legge saken fram for regionalt planforum om hvordan interessene kan ivaretas. 4. Forventer ellers at kap.1 om prosess og planforberedelse følges opp. 5. Viser til utbyggingsrekkefølgen for utbyggingsområdene på Harestua i kommuneplanbestemmelsene og mener at eksisterende avsatte byggeområder på Harestua bygges ut før nye utbyggingsområder tas i bruk særlig fordi utbygging på Viubråtan trolig vil føre til tettstedsspredning som er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 6. Ber om at man er oppmerksom på flomveger jf. kartutsnitt for flomveier i Innlandsgis. 7. Minner om at området ligger i et område med høy aktsomhetgrad for radon, noe som må hensyntas. Administrasjonens kommentar: 1. Skal ivaretas. 2. Må omtales/utredes i planforslaget. 3. Tas til orientering. 4. Ivaretas. 5. Må omtales/utredes i planforslaget. 6. Flomutredning som viser nivået for 200-års flom, må ligge til grunn for planforslaget. 7. Ivaretas. 3.6 Fra Mona Andersen datert Opplyser om at hun er eier av landbrukseiendommen Hanekne som vil bli berørt av adkomstvegen til Viubråtan. 2. Ønsker ikke en adkomstveg slik den er tegnet inn på kartet gjennom hennes eiendom. 3. Vi bruker grusvegen som landbruksveg for driften av gården, noe som er lite forenlig med adkomstveg til et boligfelt. 4. Grusvegen går langs et tjern, dødisgrop, med stort biologisk mangfold bla bever og beverhytte,trane, gråhegre, frosk, ender og fisk, som vi ønsker ikke skal forringes. 5. Eier av Viubråtan har tinglyst vegrett. Ved omregulering av Viubråtan fra camping/lnf-formål til boligformål som gir økt trafikk og behov for bedre Side 33 av 125

34 veg, kan jeg ikke forstå at økt/endret bruk kan ivaretas av eksisterende tinglyste vegrett. 6. De siste 10 åra har det vært økt trafikk til Viubråtan som følge av endret bruk med mer utleie til boligformål. Dette har medført mer støy, støv og trafikkfarlige situasjon. 7. Ber om at adkomstveg fra Hadelandsvegen tas ut av det videre planarbeid og ber dere se på andre løsninger som ikke forringer landbrukseiendommen Hanekne. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. 3.7 Fra Heidi Andersen datert Vi bor i Myrvollvegen og har innspill til adkomstveg. 2. Hvorfor er ikke et tredje alternativ fremmet og sett i sammenheng med almenningens planlagte utbygging av boligområdet mellom Klemma og jernbanen? 3. Er sterkt imot at adkomstveg til Viubråtan skal være via Klemmavegen/ Myrvollvegen, bla fordi Myrvollvegen ikke er dimensjonert for verken anleggstrafikk eller trafikk med møtende biler og nødvendig vegutvidelse vil gå på bekostning av mye benyttet friområde og tomteareal. 4. Vi valgte tomt/bosted nettopp her fordi tomta lå innerst i vegen uten gjennomgangstrafikk. 5. Opparbeiding av et nytt boligområde vil generere mye anleggstrafikk, en trafikk som det er svært belastende å ha gjennom et eksisterende boligfelt. 6. Et nytt boligfelt med ca 120 nye boenheter vil medføre ca. 180 nye biler hvis en regner 1,5 bil pr. boenhet. Totalt vil dette generere nye Side 34 av 125

35 passeringer i Myrvollvegen daglig dersom vegen åpnes for gjennomkjøring fra Viubråtan. 7. Dette vil forringe vår boligeiendom. 8. Dersom dere mot beboernes ønsker legger ny adkomstveg til Viubråtan via Klemmavegen/Myrvollvegen, får det store konsekvenser for oss som bor her og vi vil da kreve støyskjerming og trafikksikkerhetstiltak (fortau) for barn som ferdes i Myrvollvegen og som bruker den som skoleveg. 9. Imøteser et nabomøte for å bli involvert i et planarbeid som får store konsekvenser for oss. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Er enig i at det er nødvendig å se disse to nye utbyggingsområdene i sammenheng når det gjelder adkomstveg. Denne utfordringen er omtalt mer detaljert i kapittel 3 under. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Enig i at det er behov for et informasjonsmøte 3.8 Fra Mattilsynet datert Er i denne sammenheng sektormyndighet med ansvar for drikkevann og drikkevannskilder. Planen omtaler at det skal følge en overordnet prinsipplan for hvordan teknisk infrastruktur (vann- og avløp) skal løses. Det vises til «Nasjonale mål for vann og helse» hvor det framkommer at det ved utlegging av nye boligområder skal vurderes mulighet for å knytte disse til eksisterende vannforsyningssystemer eller til nytt anlegg slik at man oppnår hygienisk tilfredsstillende og kostnads- og driftseffektive enheter. Side 35 av 125

36 Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. Tast til orientering. 3.9 Fra Glitre Energi datert Etablerer og drifter strømnettet i kommunen. 2. Har nettstasjoner, høyspentkabler, høyspent-luftlinjer og lavspent nett innafor området. Dersom det er behov for å flytte på kabler eller elanlegg må dette bekostes av de som utløser behov for flytting. 3. Det må ikke gjøres tiltak som forringer adkomst til våre anlegg ei heller inngrep i terrenget som medfører endring av overdekning over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. 4. Ønsker en tilbakemelding om forventet effektbehov for området så snart dette foreligger. 5. Alle bestillinger om nettilknytning skal meldes inn på fastsatt skjema. 6. Ber utbyggere melde inn prosjekter så tidlig som mulig da det kan ta opptil 8 måneder fra vi mottar en henvendelse til planer for utbygging er utarbeidet. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. Side 36 av 125

37 3.10 Fra Ove Løken datert Blir kraftig negativt berørt dersom ny adkomstveg til Viubråtan skal gå via Myrvollvegen/Elvefaret. Myrvollvegen er ikke dimensjonert for økt trafikk med eiendommer tett på vegen. Nevner i planen at det er naturlig å bruke Myrvollvegen som gang-/sykkelveg og vi håper vi ikke blir sperret inne med evt bom rett ved krysset Myrvollvegen/Klemmavegen siden vi har parkeringsplass i Myrvollvegen. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. Skal hensyntas Fra Tore Mauseth dateret Støtter planendring fra fritid til bolig. 2. Planprogrammet må utvides med et tredje adkomstalternativ som sees i sammenheng med utvikling av boligområdet 7H. 3. Dagens adkomst fra Hadelandsvegen er en klar omveg til planlagte nye Harestua sentrum og jernbanestasjon. Grusvegen er kupert og svingete og må gjennom en omfattende og kostbar opprusting hvis den skal kunne brukes. Den er også en populær turveg. 4. Klemmavegen har dårlig kurvatur og geometri med boligbebyggelse tett på vegen og Myrvollvegen har enda lavere standard. Disse vegene er ikke dimensjonert for økt trafikk. Dette er også en av grunnene til at Viubråtan feriesenter fram til i dag har opprettholdt adkomst fra Hadelandsvegen. 5. Pipervegen går fra dagens Harestua holdeplass og nordover på østsiden av jernbanelinja på Lunner almennings grunn. Den er hovedveg til Øståsen og til sti- og løypenettet her. Ny kjøreadkomst til øvre del av utbyggingsområdet 7H og Viubråtan må etableres i Pipervegen med planskilt kryss med jernbanen. Dette vil gi fordeler for alle berørte både grunneiere, jernbanen og nye og Side 37 av 125

38 eksisterende beboere. Ny planskilt adkomst under jernbanen vil gi en langt mer direkte adkomst til stasjonen og medvirke til at eksisterende og nye togreisende i stor grad vil velge å bruke gange og sykkel til stasjonen. Da kan man også unngå å bygge ut parkeringsplass-arealene ved stasjonen som i dag er overfylt. Ny kjøreadkomst til Viubråtan bør legges i god avstand øst for eiendommen Myrvoll gjennom felt 7H og kobles til Pipervegen nedenfor Skogli jf. vedlagte kart. Ny planskilt kryssing vil da ligge midt mellom undergangen i sør og overgangen i nord. Transportinfrastruktur bør samles i samme korridor der jernbanen fra før er en stor barriere framfor å fragmentere bolig- og friluftsområder langs vegen inn til Viubråtan. Kjøreadkomst via nye Harestua sentrum vil gi bedre grunnlag for et aktivt og levende sentrum 6. Det kan også finnes andre angrepspunkter på Pipervegen som bør belyses bla å optimalisere langrennstraseen på tvers mellom Øståsen og Veståsen (Nordmarka). 7. Dersom kostnadene til ny kjøreadkomst under jernbanen og via Pipervegen blir for stor bør kommunen vurdere høgere boligutnyttelse på tomtene. Bane Nor bør også inviteres til å bidra økonomisk da en ny planskilt kryssing vil fjerne all risiko for ulovlig kryssing av sporene. Bane Nor har i 2016 forsterket gjerder og skilt ved dagens stikryssing av sporene ved Viubråtan uten at det har hindret ulovlig ferdsel. 8. Lunner almenning kan også ha interesse av å få oppgradert sin del av Pipervegen slik at den blir bedre rustet til å tåle tungtrafikk og framtidig økt trafikk til Solobservatoriet. 9. Arealene langs Klemma bør vurderes utviklet som blågrønt turdrag gjennom Viubråtan og 7H med kobling til nye forbindelser under jernbanen og tursti mot Bjørgeseter. 10. Dersom gående og syklende til/fra planområdet forutsettes å benytte eksisterende lokale bilveger, Elvefaret og Klemmavegen må eksisterende fortau utvides og manglende fortau etableres. Dagens fortau i Elvefaret mellom Haukåsen og Brattfossen er for smalt. Mellom Brattfossen og Tyttebærstien mangler fortau helt. 11. Utbygging bør gjennomføres på dagtid, kl jf. støyretningslinjen T- 1442/ Det bør vurderes lav støyskjerming mot jernbanen. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Enig. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. Side 38 av 125

39 5. Det er ikke rasjonelt å legge ny adkomstveg over og øst for jernbanen når det ikke er planlagt utbygging øst for jernbanen i framtiden. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Klemma med sidearealer skal ivaretas i planforslaget. 10. Tas til orientering. 11. Tas til orientering. 12. Tas til orientering Fra Inger Høgnes datert Ser at forslaget om å oppgradere dagens adkomstveg vil forringe vår eiendom som vil måtte avstå grunn og ellers bli svært berørt av tiltaket. Håper alternativet med bruk av Viubråtevegen blir skrinlagt og at det kan finnes andre og bedre løsninger for adkomstveg til Viubråtan. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. 4. Administrasjonens vurdering av forslag til planprogram 4.1 Adkomstveg I planprogrammet er det skissert to alternative løsninger til adkomstveg som foreslås konsekvensutredet, dagens adkomstveg fra Hadelandsvegen og adkomst via Myrvollvegen og Elvefaret. Administrasjonen mener at adkomstveg til Viubråtan bør kobles til Lunner Almenning sine planer om utbygging av Harestulia, framtidig boligområde 7H i kommuneplanens arealdel. Dette alternativet berører også eiendommen Myrvoll. En slik løsning for adkomstveg vil sikre kort av stand til kollektivknutepunkt, sentrum og skole/barnehage. Løsningen vil også hindre økt biltrafikk for dagens beboere på Viubråtamoen og i øvre del av Elvefaret. Side 39 av 125

40 4.1.1 Dagens adkomstveg til Viubråtan Eksisterende adkomstveg som går fra Hadelandsvegen ved Hanekne gård og østover til Viubråtan, er ca. 1,2 km lang. Adkomstvegen vises i kartutsnittet til høyre. Vegen er en smal grusveg med dårlig kurvatur. Det er i luftlinje 1,5 km fra Viubråtan til jernbanestasjonen og 1 km fra Viubråtan til skolen. Til Harestua Arena er det 1,2 km i luftlinje fra Viubråtan. Viubråtavegen er privat veg. Grunneierne til adkomstvegen er negative til opprusting av vegen til boligformål for Viubråtan. Administrasjonen mener at dagens veg ikke er egnet som ny adkomstveg : grunneierne er negative store kostnader til opprusting/utbedring LNF-areal og turveg betydelig omveg for alle som skal sørover til arbeid, skole/barnehage, idrett, togstasjon, sentrum. Side 40 av 125

41 4.1.2 Ny adkomstveg via Myrvollvegen og Elvefaret Det er i dag ikke gjennomkjøring fra Myrvollvegen til Viubråtavegen. Øvre del av Myrvollvegen er vist som gangveg fram til Viubråtavegen i gjeldende reguleringsplan for Viubråtamoen, se kartutsnitt til høyre. Myrvollvegen er smal og uten fortau. Bebyggelsen ligger tett på vegen. Standarden på Klemmavegen og Elvefaret må også vurderes i forhold til mulig økt trafikk fra nytt boligfelt på Viubråtan. Vegsystemene mellom Viubråtan og skolen må også vurderes i forhold til kravet om trafikksikker skoleveg. Vegene innafor reguleringsplan for Viubråtamoen er kommunale veger bortsett fra gangvegstubben øverst i Myrvollvegen som er vist som privat veg. Nedenfor vises flyfotos av området øverst i Elvefaret med Side 41 av 125

42 Det betyr at planarbeidet bør koordineres med Lunner almennings planer for detaljregulering av Harestulia. Det bør også utredes om eksisterende vegsystem gjennom Viubråtamoen og Elvefaret har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot den økte trafikken med myke trafikanter som planforslaget vil generere. 4.2 Kulturminner og kulturmiljø Et av byggene på Viubråtan er registrert som sefrakminne. Byggene ble satt opp i en annen tid med helt andre krav og forventninger til komfort og omgivelser. Det helhetlige kulturmiljøet på Viubråtan med servicebygg, overnattingshytter og campingplass, badeplass, togstasjon m.m er et viktig historisk minnesmerke som bør nedtegnes/bevares for ettertiden. 4.3 Naturmangfold Det skal utredes hvilken innvirkning planforslaget har på naturmangfoldet i området. Konsekvensene for bla bever, elg og naturmangfoldet i Klemma skal Side 42 av 125

43 utredes. For å sikre tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er det viktig at naturmangfoldet innenfor en sone på 500 meter utenfor plangrensen kartlegges. 4.4 Friluftsliv Viubråtan er i dag svært tilgjengelig for befolkningen fra boligfeltene i sør. Området er mye brukt som nærturområde. Eksisterende adkomstveg og stier og løyper i og rundt Viubråtan kartlegges og omtales. Hvordan et sammenhengende sti- og løypenett skal ivaretas i planen beskrives og ivaretas i planforslaget. 4.5 Massebalanse Hvordan massene skal håndteres internt i planområdet omtales, spesielt er det viktig å utrede konsekvensene/risiko for forurensing/avrenning til Klemma. Konsekvensene for naboer i forhold til støy, støv og trafikksikkerhet dersom overskuddsmasser transporteres ut av planområdet, bør utredes. 5. Sentrumsutviklingen på Harestua 5.1 Utbyggingsrekkefølge I kommuneplanbestemmelsene står det følgende: «På Harestua skal boligområder bygges ut i følgende rekkefølge: 1. Boliger innenfor områdereguleringsplan for Harestua sentrum 2. Område 7H (Harestulia) 3. Område 7K Øvrige områder bygges ut uavhengig av denne rekkefølgen.» 5.2 Fortetting/sentrumsutvikling Det er de siste åra etablert offentlig infrastruktur i form av veger og vann- og avløp for å utvikle et sentrumsområde med tilhørende boligområder i Sagparken og ved Harestua holdeplass. Nye Harestua holdeplass er sprengt når det gjelder parkeringskapasitet. Boligblokk nr. 2 i Saglunden er under oppføring. Side 43 av 125

44 Harestua Arena med idrettshall og barnehage er tatt i bruk. Kommunestyret har vedtatt at nye «Lunner helse- og omsorgssenter» skal etableres i sentrum, innenfor formålsområde BFK i områdereguleringsplanen. Status for boligutbyggingen innenfor områdereguleringsplanen for Harestua sentrum, er at sentrumsdelen (BFK1-3) er under detaljregulering med bla nytt helse- og omsorgssenter, forretninger, boliger. Innenfor BK1 og BK3 foregår det ikke detaljreguleringsarbeid nå. Innenfor BK1 foreligger det en vedtatt detaljregulering, detaljregulering for Saglunden hvor boligblokk nr. 2 er under oppføring. Grunneier og tiltakshaver Lunner almenning opplever stor pågang etter eneboligtomter. For fortsatt å kunne tilby eneboligtomter, har de valgt å starte planarbeid innenfor Harestulia (7H) hvor det er kommunisert til kommunen at det skal planlegges for eneboligtomter i nord og mer konsentrert bebyggelse i sør, nær jernbanestasjon og nytt sentrum. Et nytt sentrum trenger stor pågang av nye innbyggere, både de som bor tett på sentrum og de som bor i enebolig med litt større avstand til sentrum. 5.3 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Harestua er i regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, valgt som områdesenter. Regional plan anbefaler at områdesentre defineres med en indre sentrumssone på meter. Det er ca. 1 km i luftlinje mellom jernbanestasjonen og nordre del av Harestulia (7H) og ca. 500 meter mellom stasjonen og søndre del av Harestulia. Mesteparten av Harestulia ligger innafor 1 km i avstand til sentrum og kollektivknutepunkt. Harestulia ligger i hovedsak innafor en sentrumsutstrekning på 1 km som regnes som akseptabel gåavstand i følge regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Side 44 av 125

45 I regional plan for Hadeland er Harestua definert som regionalt tettsted hvor formålet er betydelig fortetting bla rundt kollektivknutepunkt. Her skal service, handel, bolig og gode gang- og sykkelvegforbindelser prioriteres. 6. Planprogram utredningskrav Nedenfor er kravene til hva som skal konsekvensutredes vist i tekstbokser. Utredningstemaene framkommer på bakgrunn av tiltakshavers forslag til planprogram og innspill i høringsrunden. 6.1 Til hvert utredningstema skal det redegjøres for følgende: Type metodikk som er benyttet Hva slags fagkompetanse som er benyttet Dagens situasjon Konsekvenser av foreslåtte tiltak Avbøtende tiltak drøftes og evt. foreslås og sikres i planbestemmelsene Adkomstveg og trafikksikkerhet Ny adkomstveg til Viubråtan utredes via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5). Utredningen må svare på om eksisterende vegnett fra Viubråtamoen og sørover trafikksikkerhetsmessig har kapasitet til å håndtere den økte mengden med myke trafikanter som planforslaget vil skape Kulturminner og kulturmiljø Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for kulturminner, sefrakregistrert bebyggelse og kulturmiljøet som helhet Naturmangfold (Naturmangfoldloven 6-12) og vassdrag (vannforskriften 12) Det gjennomføres en naturmangfoldkartlegging av planområdet samt en sone på 500 meter utenfor plangrensen. Kartleggingen inkluderer elg(områdets verdi som vinterbeite- og trekkveg), bever og annet vilt inkludert fisk, gyteforhold m.m.. Side 45 av 125

46 Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for naturmangfoldet Friluftsliv Eksisterende stier, løyper, turveger, badeplasser og andre områder av verdi for friluftslivet kartlegges både innenfor planområdet og i nærområdet rundt. Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for friluftslivet Vannforurensning-massehåndtering Hvordan massene skal håndteres internt i planområdet omtales, spesielt må det redegjøres for fare for forurensing/avrenning til Klemma. Det redegjøres for konsekvenser for naboer i forhold til støy, støv og trafikksikkerhet dersom overskuddsmasser skal transporteres ut av planområdet. 7. Alternative løsningsforslag 7.1 Dagens adkomstveg og ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret utredes. Alternativ 1 er forslagsstillers forslag til planprogram med to alternative adkomstveger, dagens veg til Viubråtan og ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret. Her foreslås heller ingen rettinger i øvrige utredningstemaer. Alternativ 1: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt slik det foreligger i forslag til planprogram datert Dagens adkomstveg, ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret og ny veg via Myrvoll/Harestulia utredes. Alternativ 2 er forslagsstillers forslag om utredning av dagens veg til Viubråtan og ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret. I tillegg utredes en tredje adkomstløsning via Myrvoll og Harestulia. De øvrige utredningstemaene foreslås noe endret slik de framkommer i saksframleggets kapittel 6. Side 46 av 125

47 Alternativ 2: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt slik det foreligger i forslag til planprogram datert med følgende suppleringer: Kapittel 6.4 suppleres med : «Ny adkomstveg til Viubråtan utredes via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5). Utredningen må også svare på om eksisterende vegnett fra Viubråtamoen og sørover trafikksikkerhetsmessig har kapasitet til å håndtere den økte mengden med myke trafikanter som planforslaget vil skape.» Kapittel 6.1, 6.2,6.3,6.5 erstattes med saksframleggets kapittel 6.1, 6.1.2, 6.1.3, og Ny adkomstveg via Myrvoll og Harestulia utredes. Alternativ 3 er administrasjonens anbefaling at det utredes kun en løsning for adkomstveg til Viubråtan med bil: via Myrvoll og Harestulia. De øvrige utredningstemaene foreslås noe endret slik de framkommer i saksframleggets kap.6. Alternativ 3: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kapittel. 6 erstattes med saksframleggets kapittel Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kapittel. 6 erstattes med saksframleggets kapittel 6. Side 47 av 125

48 Dokument i saken: Forslag til planprogram Merknader Vedlagt til behandlende organ: Forslag til planprogram Merknader Øvrige dokument: 14/17167 Reguleringsplan for eiendom og I : Framfylkingen i Oslo nærområdet i Viubråtan - Ønske om møte. v/stanley Johannessen 14/ /1 Tilbakemelding på konsesjonsplikt. U : Framfylkingen i Oslo v/stanley Johannessen 16/20317 Planprogram - utkast. I : Tomas Løvset 16/6242 Bestilling av oppstartsmøte - Viubråtan I : Pir II Oslo AS gnr./bnr. 77/1 og 77/4. 16/20310 Tilbakemelding planprogram. U : Tomas Løvset 16/8388 Planinitiativ. I : Ingebjørg Finnebråten 17/ /1 - Merknader fra Mona AndersenKopi I : Mona Andersen av brev til Pir 2 Oslo. 17/3803 Innspill - Heidi Andersen. I : Heidi Sørmoen Andersen 17/1043 Diverse spørsmål angående kommuneplan. U : Asbjørn Værnes 17/1753 Ang. planprogrammet på hjemmesiden. I : Bjørn Haugen Morstad 17/ /1 Viubråtan - innkomne innspill til I : Asbjørn Værnes høring av planprogram og utkast til merknadsbehandling. 17/ /1, 4 Varsel om oppstart av planarbeid I : Pir Ii Oslo AS og utbyggingsavtale samt høring av planprogram. 17/1756 Ang. planprogrammet på hjemmesiden. I : Asbjørn Værnes 17/3459 Høringsuttalelse til forslag til I : Asbjørn Værnes planprogram. 17/3460 høringsuttalelse til forslag til planprogram. U : Asbjørn Værnes 17/764 Tilbakemelding på forslag til planprogram. U : 'Asbjørn Værnes' 17/ /1 - Merknader fra Anne-Lise Høgnes til I : Inger Høgnes varsel om oppstart av reguleringsplan for Viubråtan. Side 48 av 125

49 17/1758 Svar - Hogst på Viubråtan. U : Bjørn Haugen Morstad 17/1512 Varsel om oppstart av planarbeid og utbyggingsavtale samt høring av I : Pir II Oslo AS planprogram for gnr. 77 bnr. 1,4 Viubråtan i Lunnerkommune.. 17/2646 Viser til brev datert Hogst på I : Bjørn Haugen Morstad Viubråtan. 17/2789 Uttalelse fra Harestua vel. I : Harestua Vel 17/1757 Svar ang. planprogrammet på hjemmesidenkopi av svar til Lunner kommune. I : Arne Gillebo Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Mona Andersen, Hadelandsvegen HARESTUA, Statens vegvesen, Region Øst, Postboks LILLEHAMMER, firmapostost@vegvesen.no Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, nve@nve.no Glitre Energi Nett AS, Postboks DRAMMEN, Pir II Oslo AS, Kongens gate OSLO, firmapost@pir2.no Wrg Eiendom AS, Postboks 7543 Spjelkavik 6022 ÅLESUND, Bane Nor SF, Postboks HAMAR, Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, firmapost@lunneralmenning.no Eirik Hellesvik, Myrvollvegen HARESTUA, Ragnhild Hellesvik, Haakon Tveters vei OSLO, Bjørn Vidar Kluften, Hadelandsvegen HARESTUA, Elisabeth Kluften, Hadelandsvegen HARESTUA, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 49 av 125

50 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: PLAN xxxx Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 44/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Bratholt skog felt i (109/145 og 109/146) - offentlig ettersyn Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap.12 Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt I ut til offentlig ettersyn med følgende forutsetninger: Før sluttbehandling av planen må følgende foreligge i Lunner kommune: Dokumentasjon på at naturmangfoldkartlegging er gjennomført og resultatene av denne kartleggingen. Det må dokumenteres i planforslaget at overlappende infiltrasjonsanlegg har kapasitet til rensing av avløpsvann også fra det nye hyttefeltet og at eksisterende avløpsanlegg tilhørende Myllakollen hyttefelt ikke blir ødelagt som følge av overlappende arealbruk slik planforslaget viser. Før offentlig ettersyn må det gjøres følgende rettinger: Planbestemmelsene: 7 Rekkefølgebestemmelser: Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til disse.» De to nestsiste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense» erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» 4.02: Suppleres med: «AA1 er felles infiltrasjonsanlegg for hyttene i nabofeltet Myllakollen.» Side 50 av 125

51 5.04: Rettes slik at den gir mening. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Myllakollen som overlapper med planforslaget. Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt I ut til offentlig ettersyn med følgende forutsetninger: Før sluttbehandling av planen må følgende foreligge i Lunner kommune: Dokumentasjon på at naturmangfoldkartlegging er gjennomført og resultatene av denne kartleggingen. Det må dokumenteres i planforslaget at overlappende infiltrasjonsanlegg har kapasitet til rensing av avløpsvann også fra det nye hyttefeltet og at eksisterende avløpsanlegg tilhørende Myllakollen hyttefelt ikke blir ødelagt som følge av overlappende arealbruk slik planforslaget viser. Før offentlig ettersyn må det gjøres følgende rettinger: Planbestemmelsene: 7 Rekkefølgebestemmelser: Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til disse.» De to nestsiste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense» erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» 4.02: Suppleres med: «AA1 er felles infiltrasjonsanlegg for hyttene i nabofeltet Myllakollen.» 5.04: Rettes slik at den gir mening. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Myllakollen som overlapper med planforslaget. Side 51 av 125

52 Sammendrag: Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering av hyttefeltet Bratholt Skog felt I på Mylla. Planområdet ligger langs Lensmannsvika sør for Myllakollen hyttefelt. Det kom inn 3 innspill ved planoppstart. De fleste innspill gjaldt landskap, beitedyr og energi. Formålet med planen er å opprette 17 nye hyttetomter. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med noen forutsetninger om endring/retting. Saksutredning: 1.Fakta 1.1 Bakgrunn Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering for hyttefeltet Bratholt Skog felt I. Hovedformålet er å legge til rette for ny fritidsbebyggelse. Planområdet ligger langs vegen «Lensmannsvika» ved Brattholt på Mylla. Beliggenheten er vist med røde streker og piler i flyfotoet til høyre. Du kommer til området ved å klikke på linken Mylla 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartsvarsel ble sendt parter 20. juni Det ble varslet planoppstart i avisa Hadeland 22. juni Det kom inn 3 innspill til oppstartsvarslingen. 1.3 Planstatus Planområdet har arealformålet bebyggelse og anlegg, fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplanens arealdel Kartutsnittet under viser området slik det framkommer i gjeldende kommuneplans arealdel. Svarte piler og svart omriss er Side 52 av 125

53 satt på for å vise de aktuelle områdene som inngår i denne detaljreguleringen Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er relevante å vurdere i planforslaget: Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Side 53 av 125

54 Krav til 3D-modell Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Naturmangfold Der det framgår av konsekvensutredningen til kommuneplanen at man er i tvil om datagrunnlaget for naturmangfold er godt nok som i dette området ved Mylla, kreves kartlegging i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan for Myllakollen Planforslaget overlapper i nordvest med gjeldende reguleringsplan for Myllakollen. Kartutsnittet under viser at dette overlappende arealet er avsatt til infiltrasjonsanlegg for hyttene innafor reguleringsplan for Myllakollen. Planforslaget viser arealformål «avløpsanlegg» på arealet som overlapper med gjeldende reguleringsplan for Myllakollen. Planforslaget viser arealformål «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, felles parkering» på en liten del av dette arealet som overlapper med gjeldende reguleringsplan for Myllakollen. I kartutsnittet under er overlappingen vist med utgangspunkt i de to detaljreguleringsplanene. Side 54 av 125

55 2. Planforslaget 2.1 Formål Planforslaget omfatter 17 nye høgstandard hyttetomter i størrelsesorden ½ -1 dekar, med adkomst fra eksisterende veg, Lensmannsvika. 2.2 Materialbruk/estetikk/landskapshensyn/utnyttelse Byggene skal oppføres i tre. Hver tomt kan bebygges med maks 120 m2 (BYA). For at byggene skal harmonere mest mulig med omgivelsene er maksimal BYA på 150 m2 i kommuneplanbestemmelsene ikke foreslått. Takvinkler, fargebruk og terrengbehandling er også bestemt med tanke på at byggene skal dominere minst mulig i landskapet. 2.3 Parkering, veg Parkering skal skje på tomtene. I tillegg planlegges to gjesteparkeringsplasser. 2.4 Hensynet til beitedyr Planområdet skal ikke gjerdes inn slik at beitedyr fritt kan beite innafor planområdet. Felles parkeringsplasser kan gjerdes inn for å holde beitedyr ute. Side 55 av 125

56 2.5 Overvann Dette temaet er ikke omtalt særskilt. I hytteområder hvor veger, parkeringsplasser og hyttetomter ikke skal asfalteres, er det tilstrekkelig tilgjengelig areal til at overvann infiltreres i grunnen. Det er heller ikke helårsvannførende vassdrag innafor planområdet. 2.6 Vann og avløp Planen legger opp til å søke om utslippstillatelse for gråvann. Det foreligger søknad om rammetillatelse som vedlegges planen til offentlig ettersyn. Siden utslippet omfatter 17 enheter, må søknad om utslipp behandles etter forurensningsforskriften kap 13. Vi behandler plansaken og søknad om utslipp som to saker som vi må se i sammenheng. Dette fordi arealene hvor utslippsanlegg skal ligge, må være med i plankartet. Det er vist to arealer for avløpsanlegg i planforslaget, AA1 og AA2. Det framkommer ikke av planen at AA1 i dag fungerer som område for renseanlegg/infiltrasjonsanlegg for nabofeltet Myllakollen. Det må dokumenteres i planforslaget at overlappende infiltrasjonsareal har kapasitet til rensing av avløpsvann også fra det nye hyttefeltet og at eksisterende avløpsanlegg tilhørende Myllakollen hyttefelt ikke blir ødelagt som følge av overlappende arealbruk som vist i planforslaget. I foreløpig tilbakemelding på utslippssøknaden er det bedt om at det sendes inn beregning på størrelsen på infiltrasjonsanleggene slik at vi sikrer at det blir avsatt nok areal til avløpsanlegg i planen. Vi har også bedt om at det blir tatt ytterligere grunnundersøkelser, bl.a infiltrasjonstest. Det må sendes inn en VA-plan som viser ledningstraséer for vann- og avløp i forhold til hyttetomtene. Det er en forutsetning at utslippstillatelse er gitt før endelig vedtak av reguleringsplanen. 2.7 Energi Oppvarming skal skje med strøm og ved. Side 56 av 125

57 2.8 Naturmangfold Det er ikke foretatt kartlegging av naturmangfold. Det vises til e-post fra Rein Midteng AsplanViak datert (vedlagt). Naturmangfoldkartlegging må gjennomføres før sluttbehandling. Dersom slik kartlegging avdekker verdier som gjør det nødvendig å gjøre vesentlige endringer i planforslaget, må planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. 2.9 Renovasjon Det skal plasseres søppelcontainere på de to felles parkeringsplassene Plankartet 2.11 Planbestemmelsene 7 Rekkefølgebestemmelser: Det må tilføyes bestemmelse om plikt til tilkobling til offentlig vann- og avløpsnett dersom dette kommer. De to siste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense» erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» Side 57 av 125

58 4.02: Det må framkomme at AA1 er felles infiltrasjonsanlegg for hyttene i nabofeltet Myllakollen Teksten må rettes da den er ufullstendig. 3. Innspill til oppstartsvarslingen med administrasjonens kommentar Det kom inn 3 innspill til oppstartsvarslingen. Nedenfor er det gitt et sammendrag av innspillene med administrasjonens kommentarer til disse. Innspillene ligger vedlagt saken. 3.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Viser til og forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i Planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland kap. 2 og 3 heri kap landbruk og landskap, blir ivaretatt i planarbeidet. Ber om at SOSI-fil sendes Statens kartverk for teknisk kontroll innlegg i høringsbasen. Administrasjonens kommentar: Ivaretatt i planforslaget Ivaretatt i planforslaget Fra Lunner og Jevnaker Sauebeitelag datert Viktig at framtidige brukere av området viser aktsomhet ved ferdsel særlig i beitesesongen. Ber utbygger gjøre nye brukere oppmerksom på at det er båndtvang i perioden 1. april til 24. september. Ber om at utbygger besørger gjerde og framtidig vedlikehold av dette rundt hele planområdet som vil sikre eiendommene mot sjenanse fra beitedyra. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Side 58 av 125

59 Tas til orientering. Inngjerding av hele planområdet eller tomtene er ikke ønskelig av frykt for dårlig vedlikehold av gjerder som kan påføre beitedyr skader/lidelser. Det er viktig at selger opplyser kjøper om at husdyr beiter fritt i området og om båndtvangsbestemmelsene, bjeller og møkk m.m Fra Glitre Energi Nett AS datert Opplyser om at det ikke finnes tilgjengelig strømforsyning i planområdet og at det må legges fram høyspent fra eksisterende linje ved Brattvold. Det går en lavspent linje inne i planområdet, men den har ikke ledig kapasitet. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. 4. Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt I ut til offentlig ettersyn med følgende forutsetninger: Før sluttbehandling av planen må følgende foreligge i Lunner kommune: Dokumentasjon på at naturmangfoldkartlegging er gjennomført og resultatene av denne kartleggingen. Det må dokumenteres i planforslaget at overlappende infiltrasjonsanlegg har kapasitet til rensing av avløpsvann også fra det nye hyttefeltet og at eksisterende avløpsanlegg tilhørende Myllakollen hyttefelt ikke blir ødelagt som følge av overlappende arealbruk slik planforslaget viser. Før offentlig ettersyn må det gjøres følgende rettinger: Planbestemmelsene: 7 Rekkefølgebestemmelser: Side 59 av 125

60 Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og /eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til dette nettet.» De to nestsiste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense» erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» 4.02: Suppleres med: «AA1 er felles infiltrasjonsanlegg for hyttene i nabofeltet Myllakollen.» 5.04: Rettes slik at den gir mening. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Myllakollen som overlapper med planforslaget. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Plandokumentene Innspill ved oppstartsvarsling Epost vedr. naturmangfold. Utslippssøknad Øvrige dokument: 16/8287 Underskrevet referat fra I : Nicolaj Hval-Thomsen forhåndskonferanse. 16/7722 Reguleringsplan for 109/145 og 109/145 I : Nicolaj Hval-Thomsen på Mylla (fritidstomter). 16/5841 Planinitiativ detaljreguleringsplan for 109/145 og 109/146 på Mylla. I : Nicolaj Hval-Thomsen 16/5842 Svar på spørsmål om detaljreguleringsplan U : Nicolaj Hval-Thomsen for 109/145 og 109/146 på Mylla. 17/1325 Reguleringsplan Bratholt skog I. I : Ingeniør Sverre Hagen 17/4110 Oversender reviderte og supplerende I : Ingeniør Sverre Hagen dokumenter - detaljregulering for Bratholt Skog 1. 17/2148 Planforslag Bratholt Skog Felt I og II. I : Lisbeth Tuven Side 60 av 125

61 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jarle Skau, Kjelsåsveien 141 B 0491 OSLO, Nicolaj Hval-Thomsen, Stasjonsveien HARESTUA, Halvard Lunder, Bjørgevegen LUNNER, Pål Lunder, Nedre Frøislievegen ROA, Knut Magne Ore, Dagaliveien 22 C 0776 OSLO, Britt Skau, Maria Dehlis vei 36 B 1083 OSLO, Astrid Nicolaissen, Vækerøveien OSLO, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 61 av 125

62 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: PLAN 16/1603 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 45/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Offentlig ettersyn - detaljregulering for Bratholt skog felt II Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap.12 Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt II ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger/suppleringer i plandokumentene: planbestemmelsene: 7 Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til dette nettet.» 7 De to nest siste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense», erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» Teksten rettes slik at den gir mening. 1.03: « ledd Landbruks-, natur- og friluftsformål» endres til « ledd Grønnstruktur» Plankartet: « ledd Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR)» endres til : « ledd Grønnstruktur» Behandling og avstemming i formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Side 62 av 125

63 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt II ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger/suppleringer i planbestemmelsene: 7 Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til dette nettet.» 7 De to nest siste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense», erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» Teksten rettes slik at den gir mening. Side 63 av 125

64 Sammendrag: Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering av hyttefeltet Bratholt Skog felt II på Mylla. Planområdet ligger langs Lensmannsvika sør for Myllakollen hyttefelt. Det kom inn 4 innspill ved planoppstart. De fleste innspill gjaldt hensyn til vassdrag, beitedyr og kulturminner. Formålet med planen er 20 nye hyttetomter. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering for hyttefeltet Bratholt Skog felt II. Hovedformålet er å legge til rette for fritidsbebyggelse. Planområdet ligger langs vegen «Lensmannsvika» ved Brattholt på Mylla. Beliggenheten er vist i linken: Mylla 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartsvarsel ble sendt partene 3. februar Oppstart ble annonsert i avisa Hadeland 9. februar Det kom inn 4 uttalelser til oppstartsvarslingen. 1.3 Planstatus Planområdet har arealformålet bebyggelse og anlegg, fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Lunner Kartutsnittet under viser området slik det framkommer i gjeldende kommuneplan. Svarte piler er lagt på for å vise de aktuelle planområdene som inngår i denne detaljreguleringen. Side 64 av 125

65 1.3.1 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er relevante å vurdere i planforslaget: Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Krav til 3D-modell Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Side 65 av 125

66 Naturmangfold Der det framgår av konsekvensutredningen til kommuneplanen at man er i tvil om datagrunnlaget for naturmangfold er godt nok, slik tilfellet er i dette området, kreves kartlegging i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan. Kartlegging er utført. 2. Planforslaget 2.1 Formål Planforslaget omfatter 20 nye høgstandard hyttetomter hver på ca. 1 dekar, med adkomst fra eksisterende veg, Lensmannsvika. 2.2 Materialbruk/estetikk/landskapshensyn/utnyttelse Byggene skal oppføres i tre. Hver tomt kan bebygges med maks 120 m2 (BYA). For at byggene skal harmonere mest mulig med omgivelsene er maksimal BYA på 150 m2 i kommuneplanbestemmelsene ikke foreslått. Takvinkler, fargebruk og terrengbehandling er også bestemt med tanke på at byggene skal dominere minst mulig i landskapet. 2.3 Parkering, veg Parkering skal skje på tomtene. I tillegg planlegges en gjesteparkeringsplass. 2.4 LNF-naturområde Hensikten er at disse område skal opprettholdes slik de framstår i dag. Tynning av vegetasjonen tillates. 2.5 Hensynet til beitedyr Planområdet skal ikke gjerdes inn slik at beitedyr fritt kan beite innafor planområdet. Felles parkeringsplass kan gjerdes inn for å holde beitedyr ute. Side 66 av 125

67 2.6 Overvann Dette temaet er ikke omtalt særskilt. Overvann innenfor hytteområder uten helårsvannførende bekker infiltreres på den enkelte hyttetomt og i terrenget for øvrig. 2.7 Vann og avløp Planen legger opp til å søke om utslippstillatelse for gråvann. Det foreligger søknad om rammetillatelse som vedlegges planen til offentlig ettersyn. Siden utslippet omfatter 20 enheter, må søknad om utslipp behandles etter forurensningsforskriften kap 13. Vi behandler plansaken og søknad om utslipp som to saker som vi må se i sammenheng. Dette fordi arealet hvor utslippsanlegget skal ligge, må være med i plankartet. I foreløpig tilbakemelding på søknad om utslipp har vi bedt om at prosjekterende viser en beregning av størrelsen på avløpsanlegget slik at vi sikrer at det blir avsatt tilstrekkelig areal i plankartet. Vi har også bedt om at det blir gjort ytterligere grunnundersøkelser og at det utarbeides en VA-plan som viser hvor ledninger skal føres fra hyttene og fram til avløpsanlegget. Det er en forutsetning at utslippstillatelse er gitt før endelig vedtak av reguleringsplanen. 2.8 Energi Oppvarming skal skje med strøm og ved. 2.8 Naturmangfold Det er foretatt kartlegging uten at det er gjort funn av verdifullt naturmangfold. 2.9 Renovasjon Søppelcontainere skal plasseres på felles parkeringsplass. Side 67 av 125

68 2.10 Plankartet 2.11 Planbestemmelsene 7 Rekkefølgebestemmelser: Ny bestemmelse om framtidig tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett må tas inn. De to nest siste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense» erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» Teksten rettes slik at den gir mening. 3. Innspill til oppstartsvarslingen med administrasjonens kommentar Det kom inn 4 innspill til oppstartsvarslingen. Nedenfor er det gitt et sammendrag av innspillene med administrasjonens kommentarer til disse. Innspillene ligger vedlagt saken. 3.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Planområdet ligger innafor Oslomarkvassdragene som er varig vernet. Side 68 av 125

69 Bør utformes bestemmelser/retningslinjer som sikrer forvaltning i tråd med RPR for verna vassdrag. Minner også om vurdering av vannforskriften 12. Må lages arealoppgave som viser type areal som omdisponeres og til hvilke formål. Forutsetter effektiv arealutnyttelse. Energiløsninger må vurderes. Forventer at Miljøverndepartementets veileder Planlegging av fritidsbebyggelse (T-1450) legges til grunn. Naturmangfold må omtales/ivaretas. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Å utforme bestemmelser/retningslinjer som sikrer forvaltning i tråd med RPR for verna vassdrag er en så generell merknad at den er verdiløs. Dersom Fylkesmannen mener noe med en slik uttalelse, må det konkretiseres/foreslås bestemmelser/retningslinjer som sikrer forvaltning i tråd med RPR for verna vassdrag. Planen forutsetter at utslippstillatelse gis. I det ligger det at utslipp til vassdrag skal være forsvarlig. Vurdering etter vannforskriften 12 er også en så generell merknad at den er verdiløs. Dersom Fylkesmannen mener noe med en slik uttalelse må det konkretiseres hva Fylkesmannen mener med merknaden. Detaljreguleringen skjer på areal som i kommuneplanens arealdel ligger med arealformål bebyggelse og anlegg, fritidsformål. Oppvarming planlegges med strøm. Energibehovet på nye fritidsbygg er lavt grunnet materialbruk/byggemetode (TEK10). Veilederen er del av den faglitteraturen som benyttes ved behandling av plansaker som gjelder fritidsbebyggelse. Planforslaget ivaretar hensynet til landskap og omkringliggende bebyggelse ved å ha størrelse, form, farge og materialbruk som gjør at hyttene i så stor grad som mulig innordner seg omgivelsene. Naturmangfoldkartlegging er gjennomført. Det er ikke funnet verdifullt naturmangfold som krever særskilte hensyn. Side 69 av 125

70 3.2 Fra Oppland fylkeskommune datert Det vises til Hadeland Bergverksmuseum som uttaler at det skal ligge en kobbergruve fra 1600-tallet i området nord for Mylla. Forholdet til eventuell gruvedrift i området må avklares i løpet av planarbeidet. Nybygg bør underordne seg eksisterende byggeskikk, omfang og utforming samt material- og fargebruk. Administrasjonens kommentar: Fagkyndig har kontaktet Randsfjordmuseene for å få mer klarhet i hvorvidt kobbergruva finnes innafor planområdet. Solfrid Myhre hos Randsfjordmuseene skriver i en e-post at planforslaget ligger innafor det området som geologisk og historisk kan ha hatt en kobbergruve. Det finnes imidlertid flere mulige lokaliteter for en slik gruve, og ingen vet nøyaktig hvor gruva er. Planen ivaretar lokal byggeskikk gjennom bebygd areal, takform, størrelse, materialbruk m.m. 3.3 Fra Nordmarka beitelag datert Har ca. 450 storfe på beite i området. Adkomstveger for tilsyn og trekkveger for storfe må holdes åpne i beitesesongen Hytter og p-plasser må gjerdes inn for å unngå skader Beitelaget har ingen erstatningsplikt for skader forårsaket av storfe Kjøpere må informeres om støy fra bjeller og møkk fra dyr som beiter Båndtvang må overholdes Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Forutsetter at eierne av vegnettet sørger for å holde veger åpne for dyretilsyn. Inngjerding kan være en felle for beitedyr både fordi gjerder ikke vedlikeholdes og fordi dyr kan bli stengt inne. Planen gir anledning til å Side 70 av 125

71 gjerde inn felles parkeringsplasser, men ikke hyttetomtene eller planområdet for øvrig. Tas til orientering. Forutsetter at selger informerer kjøper om beitedyr og konsekvensene av å ha beitedyr i nærmiljøet. Båndtvang skal overholdes av alle som ferdes i utmark i båndtvangstiden. 3.4 Fra Hadeland energi datert Opplyser om at det i dag ikke er kapasitet til strømforsyning i næromårdet. Det må bygges høyspent fra Myllavegen og ny nettstasjon for å forsyne feltet. Administrasjonens kommentar: Dette er en viktig premiss som det omtales skal løses utenfor planområdet. Dersom ny nettstasjon anlegges innafor planområdet, krever det endring av reguleringsplanen. 4.Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt II ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger/suppleringer i planbestemmelsene: 7 Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til dette nettet.» 7 De to nest siste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense», erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» Teksten rettes slik at den gir mening. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Plandokumenter Side 71 av 125

72 Innspill Rapport naturmangfold Utslippssøknad Øvrige dokument: 15/ /15 Varsel om igangsatt reguleringsplanarbeid. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 15/3799 Uttalelse til varsel om oppstart - reguleringsarbeidkopi av brev sendt til Avsender:Oppland fylkeskommune Ingeniør S Hagen. 14/ /15 Oversender undertegnet referat fra oppstartsmøte. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 16/ /15 Varsel om igangsatt reguleringsplanarbeide. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 16/14206 Oversendelse av planforslag med vedlegg - Avsender:Ingeniør Sverre Bratholt skog felt 8C og D. Hagen 16/14398 Tilbakemelding på planforslag. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 17/1717 Oversendelse av brev fra Nordmarka beitelag - Reguleringsplan Bratholt. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 17/1140 Reguleringsplan Bratholt Skog II. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 17/1665 Reguleringsplan for Bratholt Skog felt II (8C og 8D). Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 17/2150 Planforslag Bratholt Skog Felt I og II. Avsender:Lisbeth Tuven 17/1752 Merknad til oppstartsvarsel fra Nordmarka Avsender:Ingeniør Sverre beitelag. Hagen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingeniør Sverre Hagen, Postboks JAREN, sverre.hagen@hebb.no Pål Lunder, Nedre Frøislievegen ROA, Halvard Lunder, Bjørgevegen LUNNER, Lise Hval-Thomsen, Stasjonsveien HARESTUA, Nicolaj Hval-Thomsen, Stasjonsveien HARESTUA, Astrid Nicolaissen, Vækerøveien OSLO, Hanne Harlem, Ryghs Vei OSLO, Ingeborg Wiese, Borgenveien OSLO, Jon Hoff, Nedre Gunnaråsen 5 B 3475 SÆTRE, Tore Hoff, Lilloe-Olsens Vei OSLO, Side 72 av 125

73 Øivind Hoff, Bjørkelia 14 A 2020 SKEDSMOKORSET, Britt Skau, Maria Dehlis Vei 36 B 1083 OSLO, Jarle Skau, Kjelsåsveien 141 B 0491 OSLO, Harald Rolf Krokstrand, Revefaret 11 B 0491 OSLO, Ole Henrik Krokstrand, Bloms Gate HØNEFOSS, Christian Ebbesen, Holmengrenda 18 B 0771 OSLO, Just Bing Ebbesen, Enghaugen GRESSVIK, Jakob Eindride Leirskar, Morells Vei 21 D 0487 OSLO, Harald Steine, Arnljot Gellines Vei OSLO, Lunner og Jevnaker Sauebeitelag, Halvorsbøleveien JEVNAKER, g- midtmo@online.no Nordmarka beitelag v/trond Henriksen, Storetjernsveien JEVNAKER, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmopost@fylkesmannen.no Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, firmapost@henett.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 73 av 125

74 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/605-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver Avtale om overtakelse av "Kildalbygget" på Roa Formannskapets innstilling: 1. Lunner kommune inngår avtale om å overta «Kildalbygget» (gnr 59 bnr 69) på Roa vederlagsfritt fra Norsk helsehus/betonmast. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salg av eiendommen. Behandling og avstemming i formannskapet: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende vedtaksforslag: ««Kildaleiendommen» inngår i OPS-prosjektet og rives i henhold til prosjektplan.» Ved rådmannens innstilling satt opp mot Bjørn Haugen Morstads vedtaksforslag ble rådmannens innstilling vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme avgitt for Bjørn Haugen Morstads vedtaksforslag, som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune inngår avtale om å overta «Kildalbygget» (gnr 59 bnr 69) på Roa vederlagsfritt fra Norsk helsehus/betonmast. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salg av eiendommen. Side 74 av 125

75 Saksutredning: 16. juni 2016 vedtok Lunner kommunestyret sak 66/16 «OPS-prosjekt nye omsorgsboliger på Roa» om bygging av 22 omsorgsboliger. Norsk Helsehus/Betonmast som vant anbudet er i henhold til prosjektplanen forpliktet til å rive Kildalbygget. Rivekostnader og opparbeidelse av parkanlegg på Kildaltomta er en del av OPS-entreprisen. Kildaleiendommen Gnr 59 Bnr 69 Tomteareal: 1039 m2 Butikklokale i 1 etg. Leilighet i 2. etg og hybel i 3. etg. I etterkant har steds- og mulighetsanalysen for Roa pekt på området rundt Frøystad, Lupro og Roalinna som Roas fremtidige sentrum. Gjennom den omfattende medvirkningsprosessen og de faglige vurderingene i analysen, er tilrådningen at kommunen og Roasamfunnet satser på et sentrum rundt Kildalkrysset, fordi utviklingspotensialet er størst her. Forslag til selve torgløsningen tar utgangspunkt i bevaring av Kildalbygningen, fordi bygningen vil være et element i en gatestruktur, og en viktig historisk referanse i et framtidig sentrum. Kildalbygningen ligger tett på krysset, og dersom bygget rives vil det ikke være mulig å etablere en bygning med samme plassering på et senere tidspunkt. Side 75 av 125

76 Illustrasjon fra Asplan Viak, stedsutvinkling Roa. Skisse fra reguleringsplan for omsorgsboligene. Reguleringsplanen for omsorgssenteret ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn 22. mars I planen er eiendommen avsatt til sentrumsformål/park. Med dette ble det gitt et handlingsrom for å kunne vurdere riving av Kildalbygningen på nytt. Norsk Helsehus/Betonmast har uttrykt at det er uproblematisk om Kildaleiendommen skilles ut fra OPS-prosjektet vederlagsfritt, men de må ha svar på dette innen mai måned på grunn av planlagt fremdrift for bygging av omsorgssenteret. Eiendomsavdelingen foretok en befaring 23. mars 2017 og tilstanden på bygget er bedre enn antatt. Slik bygningen fremstår i dag vil den ha en viss markedsverdi og være omsettelig. En lokal eiendomsutvikler med engasjement for gamle bygninger har allerede meldt sin interesse for å utvikle eiendommen. Kommunens risiko for å sitte igjen med et bygg som må saneres må derfor anses som lav. Butikklokale, 1 etg. Side 76 av 125

77 Leilighet i 2. etg. En overtakelse av eiendommen betinger at kommunen ikke skal pådra seg unødige kostnader og risiko. Det legges derfor til grunn at en privat aktør må stå for utbedring og istandsetting av bygget. Kommunen må derfor etter overtakelse legge ut eiendommen til salg på det åpne markedet med kriterier som sikrer at eiendommen istandsettes og at det etableres handels-/ servicevirksomhet i 1. etasje i tråd med sentrumsformål. Kommunen bør også ha en gjenkjøpsrett om ikke kriteriene oppfylles. Salgsprisen må derfor reflektere kommunens kriterier. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen mener en overtakelse og salg av «Kildaleiendommen» er et fornuftig grep for å sikre at bygningen ikke må rives og at forslagene rundt et fremtidig torg ikke forringes. Rådmannen innstiller følgende forslag: 1. Lunner kommune overtar «Kildalbygget» (gnr 59 bnr 69) på Roa vederlagsfritt. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salg av eiendommen. Alternativ innstilling: «Kildaleiendommen» inngår i OPS-prosjektet og rives i henhold til prosjektplan. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 77 av 125

78 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/897-1 Ark.: 232 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 47/17 Kommunestyret /17 Sakkyndig nemd eiendomsskatt Saksbehandler: Marit Øversveen, Eiendomsskattevedtekter for Lunner kommune - vedtak Lovhjemmel: Eiendomsskatteloven Sakkyndig nemd eiendomsskatts innstilling: Lunner kommune vedtar nye vedtekter for eiendomsskatt jf. vedlegg 1. Vedtektene er oppdatert med nye lovreferanser. Vedtekten vil være gjeldende fra kommunestyrets vedtaksdato. Behandling og avstemming i sakkyndig nemnd eiendomsskatt: Enstemmig vedtatt Side 78 av 125

79 Lunner kommune skal med virkning fra taksere alle eiendommer på nytt. Gjeldende vedtekter er fra 2005 og det er behov for endring av disse først og fremst på grunn av lovendringer. Vedtektene skal blant annet sikre saksbehandlingen og ivareta likebehandlingshensyn. Kommunen er ikke pålagt å ha vedtekter, men dette er anbefalt. Kommunens forslag til vedtekter har tatt utgangspunkt i Finansdepartementets standardvedtekter. Alternativ løsning Hvis rådmannens innstilling ikke vedtas bør saken behandles på nytt med forslag til endringer av vedtektene. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Vedlegg 1 - Forslag til nye vedtekter Vedlegg 2 - Gjeldende eiendomsskattevedtekter fra 2005 Øvrige dokument: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 79 av 125

80 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/857-1 Ark.: Q10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 48/17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom Saksbehandler: Atle Hermansen, ingeniør Veger i nye regulerte områder Formannskapets innstilling: Lunner kommune regulerer veger i bolig- og næringsfelt til kommunale veger der utbygger bekoster veianlegg og gatelys med den kvalitet som tilsvarer Lunner kommune sin veg norm. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm. Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. Behandling og avstemming i formannskapet: Komité for Klima, infrastruktur, miljøvern og eiendoms innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner kommune regulerer veger i bolig- og næringsfelt til kommunale veger der utbygger bekoster veianlegg og gatelys med den kvalitet som tilsvarer Lunner kommune sin veg norm. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm. Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. Side 80 av 125

81 Sammendrag: I teknisk plan ble det vedtatt at kommunen ikke skulle overta veger i regulerte bolig og næringsfelt. Ved arbeidet med kommunedelplan for klima, infrastruktur, miljø og eiendom ble vedlikehold av veg og trafikksikkerhet særlig fremhevet som 2 av 5 strategiske satsningsområder innen området klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME). Strukturen i planen ble endret og det ble satt opp 3 målsettinger for vedlikehold av veger. Bestemmelsen om overtagelsen av veger i KIME planen er tatt ut. Administrasjon ønsker en ny vurdering om Lunner kommune skal endre eller videreføre praksis om regulering av veger i nye bolig- og næringsfelt. Følgende alternativer for veger i nye bolig- og næringsfelt er: 1. Regulere alle veger til private i nye bolig- og næringsfelt. Veger blir vedlikeholdt og driftet av private veglag. Dette har vært situasjonen siden Regulere alle nye veger til kommunale i bolig- og næringsfelt. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. 3. Lunner kommune regulerer veger i bolig- og næringsfelt til kommunale veger der utbygger bekoster veianlegg og gatelys med den kvalitet som tilsvarer Lunner kommune sin veg norm. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm. Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. Side 81 av 125

82 Fakta: Kommunen har ca. 70 km kommunal veg med varierende historikk, veger i kommunalt opparbeidede tomtefelt, gamle grendeveger som er overtatt etter søknad og nedklassifiserte tidligere fylkesveger. Det er 2,9 stillinger knyttet til tjenesteområdet og et budsjett på 6,08 mill. I teknisk plan ble det vedtatt at kommunen ikke skulle overta veger i regulerte bolig- og næringsfelt. Som reguleringsmyndighet bestemmer kommunen gjennom behandling av nye reguleringsplaner om en ny veg skal være privat eller offentlig. Siste boligfelt som veger ble regulert til kommunale og driftsansvaret overført til kommunen er Haneknemoen på Harestua. Begrunnelsen for å regulere til private veger var at kommunen ikke hadde økonomi til å ta på seg økte kostnader. Ved arbeidet med kommunedelplan for klima, infrastruktur, miljø og eiendom ble vedlikehold av veg og trafikksikkerhet særlig fremhevet som 2 av 5 strategiske satsningsområder innen området klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME). Strukturen i teknisk plan ble endret og det ble satt opp 3 målsettinger for vedlikehold av veger, bestemmelsen om at kommunen ikke tar over veger i boligområder ble tatt ut. Administrasjon ønsker en ny vurdering om Lunner kommune skal endre eller videreføre praksis om regulering av veger i nye bolig- og næringsfelt. Vurdering/Drøfting: Bevilgninger i 2016 og 2017 viser at Lunner kommune har økt sin satsning på vegvedlikehold i forhold til tidligere år, se KOSTRA tabell side 3 og 4. Lunner kommune har nå bevilgninger lik gjennomsnittet i kommune Norge. Side 82 av 125

83 Tabell fra SSB KOSTRA Ved å regulere veger til kommunale vil kvaliteten på veger økes, kommunale krav til asfalt, gatelys, vegbredder og overvannshåndtering vil måtte innfris. I perioden der alle veger er regulert til private har følgende felt blitt vedtatt: Side 83 av 125

84 Nordre Kvernhusmoen boligområdet 2015 Private grusveger uten gatelys Saglunden 2015 Private asfalterte veger med gatelys Kjørven nedre 2014 Regulert til private veger med asfalterte veger uten gatelys Harestuengen 2013 Privat grusveg uten gatelys Voldstadsletta 2011 Private asfalterte veger med gatelys Hadelandsparken 2010 (område reguleringsplan) Regulert til offentlige veger, flere detaljer blir avklart ved detaljregulering. Liåker 2010 Regulert til private veger, asfalt og gatelys er ikke avklart i reguleringsplan. Solheimstorget 2009 Private grusveger uten gatelys. Sørenga 2009 Private veger, gatelys og asfalt er ikke avklart i reguleringsplan. Side 84 av 125

85 Der veglag ønsker å søke kommunen om overtagelse av vegnettet på sitt felt må det eventuelt søkes kommunen om en reguleringsendring, og krav til kommunal standard på veg og gatelys må innfris. Det er kun Voldstasletta og Tangenmoen som antageligvis oppfyller kommunale krav uten større investeringer. Før 2009 ble veger regulert både til kommunale og til private. Eksempler på dette er: Skøien Søndre Privat grusveger uten gatelys Haneknemoen Kommunale asfalterte veger med gatelys Skoleberget Kommunale asfalterte veger med gatelys Det er flere større bolig- og næringsområder under planlegging i Lunner og det er viktig at kommunen har forutsigbare og klare retningslinjer for private utbyggere. Hva koster vedlikehold av kommunale veger? Vedlikehold av veger. Brøyting og sommervedlikehold av kommunale veger på et nytt felt koster ca kr pr. km/ år. Asfaltering. Etter år bør kommunen re-asfaltere vegene og dette koster ca kr/ km Gatelys. Skifte av led-lys pr lampepunkt koster 3500 kr og levetiden er ca. 10 år, det er normalt 40 meter mellom hver stolpe. Side 85 av 125

86 Utgifter til gatelys er ca kr pr. km/år Totalt kr/ km pr. år der kommunen overtar gatelys og veianlegg. Som eksempel er Haneknemoen på Harestua et boligfelt på ca. 90 boliger med et veianlegg på 1,95 km, feltet ble på begynt i 2006 og siste veger overtatt 2011, tilsvarende felt vil da kreve en økt bevilgning på kr ,50 kr ferdig utbygd. Følgende alternativer for veger i utbyggingsområder er: 1. Regulere alle veger til private i nye bolig- og næringsfelt. Veger blir vedlikeholdt og driftet av private veglag. Dette har vært situasjonen siden Regulere alle nye veger til kommunale i bolig- og næringsfelt. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. 3. Lunner kommune regulerer veger i bolig- og næringsfelt til kommunale veger der utbygger bekoster veianlegg og gatelys med den kvalitet som tilsvarer Lunner kommune sin veg norm. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm. Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. Konklusjon med begrunnelse: Lunner kommune er en kommune i vekst og det er flere bolig-og næringsfelt under planlegging, det er viktig å sørge for kvalitet på infrastruktur i nye områder der utbygger vil bekoste dette. Det er viktig at det avklares prinsipper for overtakelse av eierskap, drift og vedlikehold av veiarealer. Side 86 av 125

87 Dette vil sikre forutsigbarhet for kommunen framover når det gjelder budsjettering, tjenestenivå og for de som skal bygge og bo i kommunen. Rådmannen anbefaler at alternativ nr. 3 vedtas. Lunner kommune regulerer veger i bolig- og næringsfelt til kommunale veger der utbygger bekoster veianlegg og gatelys med den kvalitet som tilsvarer Lunner kommune sin veg norm. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm. Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 87 av 125

88 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/359-4 Ark.: F12 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 49/17 Kommunestyret /17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Eldrerådet /17 Helse og omsorgskomiteen Saksbehandler: Elin H Teslow, virksomhetsleder Høring om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling Helse- og omsorgskomiteens innstilling: Helse- og omsorgskomiteen mener det skal sendes et høringssvar, og at komiteens vurderinger er i samsvar med rådmannens anbefalinger. Behandling og avstemming i helse- og omsorgskomiteen: Det ble gitt en administrativ orientering om rapporten, og de vurderinger som er gjort i ergoterapitjenesten i Lunner kommune. Det gis innspill til at man i komiteen er positiv til mer ansvar i kommunen, men at hjelpemiddelformidling er et stor og omfattende område, og det er en risiko ved at ansvaret kan bli for stort, da det ikke fremkommer godt nok hva som mer-ansvaret medfører av økte ressurser og kompetanse. Vedtaket enstemmig vedtatt. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes innstilling: Lunner kommune gir følgende høringssvar om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling: Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområders lik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Side 88 av 125

89 Retten til hjelpemidler må være ikke være avhengig av geografisk bosted og kommune - økonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for Funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta. Rådet understreker at medlemmene er godt fornøyde med dagens situasjon, men ønsker forenklinger og mindre byråkrati. Det må være mulig å inngå lokale avtaler mellom hjelpemiddelsentral og kommune. Behandling og avstemming i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: «Lunner kommune gir følgende høringssvar om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling: Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområders lik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må være ikke være avhengig av geografisk bosted og kommune - økonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for Funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta. Rådet understreker at medlemmene er godt fornøyde med dagens situasjon, men ønsker forenklinger og mindre byråkrati. Det må være mulig å inngå lokale avtaler mellom hjelpemiddelsentral og kommune.» Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets innstilling: Lunner kommune gir følgende høringssvar om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling: Dokumentet er for uklart til at det er mulig å ta en avgjørelse i saken, men eldrerådet understreker at det bør være en regional hjelpemiddelsentral for enklere hjelpemidler. Eldrerådet savner også en bedre begrunnelse for å endre noe som fungerer godt i dag. Behandling og avstemming i eldrerådet: Lunner eldreråd kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: «Dokumentet er for uklart til at det er mulig å ta en avgjørelse i saken, men eldrerådet understreker at det bør være en regional hjelpemiddelsentral for enklere hjelpemidler. Eldrerådet savner også en bedre begrunnelse for å endre noe som fungerer godt i dag.» Side 89 av 125

90 Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune gir følgende høringssvar om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling: Side 90 av 125

91 Sammendrag: Utvalget foreslår å opprettholde dagens lovfestede rettigheter i folketrygden. Utvalget foreslår justeringer i ansvarsfordelingen, men fortsatt i en delt modell se kap Saksutredning: Lunner kommune har i dag 1,7 årsverk ergoterapi, og bruker en vaktmesterstilling tilsvarende 0,7 årsverk til utkjøring og montering av hjelpemidler. Disse funksjonene/stillingene er organisert i avdeling Fag- og utvikling, Lunner omsorgssenter. Vi har et kommunalt hjelpemiddellager plassert på Lunner omsorgssenter, som administreres av overnevnte funksjoner. For institusjonsbeboere (sykehjem, barnebolig, avlastning) har kommunen 100% finansieringsansvar. For hjemmeboende (hjemmeboende, omsorgsboliger) finansieres hjelpemidler av statlig finansiering og egenandeler. Dagens ordning fungerer godt i dag. Behovet for ergoterapitjenester har vært økende, og ergoterapiressurs ble økt fra 1 årsverk til 1,7 årsverk i Lunner kommunes ergoterapitjeneste yter bistand og hjelp til alle innbyggere. Bistanden går på å gjøre vurdering/utredning, bistå i søknadsprosess, motta og evnt. montere hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen, utkjøring av hjelpemidler, retur av hjelpemidler, organisering og ivaretakelse av alle delprosesser i forhold til kommunale hjelpemidler. Kommunen har også vektlagt å opprettholde et lager på enklere hjelpemidler, som for eksempel rullatorer, rullestoler, heiser, senger, toalett-forhøyere osv. for å sikre at brukere/innbyggere får hjelpemidler til utlån i påvente av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen, som kan ta noe tid. Lunner kommune har et relativt velutstyrt hjelpemiddellager. Det er noe som er innkjøpt av egne midler, men det meste har vi arvet/tatt over fra hjelpemiddelsentralen. Rapporten er lite tydelig på omfang av oppgaver som tenkes overført til kommunen, og hva dette betyr for kommunene, og hva det vil bety for de enkelte mottakerne av hjelpemidler. Nærhet og kjennskap til brukerne og avvikling av tidskrevende søknadsprosesser kan være bra. Likevel oppleves fagmiljø og ressurstilgang totalt på området som knapt i forhold til å ta over for mange oppgaver. Det vil også bety krav til spesialkompetanse som kan være vanskelig å rekruttere til små fagmiljøer. Ergoterapeutene som jobber i kommunen i dag er generalister, og søker spesialistkompetanse fra hjelpemiddelsentralen flere ganger i uken. Ergoerapitjenesten i Lunner ser fagmiljø og kompetanse som største Side 91 av 125

92 utfordring med endring til økt kommunalisering av hjelpemiddelformidling. Det vil antakelig bety at det vil være behov for interkommunale løsninger for å sikre kompetanse og fagmiljø ved ytterligere kommunalisering. Det er videre et spørsmål om Husbanken alene er den som best kan ha ansvaret for tilrettelegging av boliger, slik flertallet i utvalget mener. Det er Lunner kommunes mening at dagens organisering og oppgavefordeling er god, men kan forbedres med mer effektiv saksbehandling og systemer som muliggjør direkte brukerbestillinger. Vanlig ventetid på hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen er i dag på ca. 4 uker. Fakta: I november 2015 satte Regjeringen ned et ekspertutvalg for å få en helhetlig undersøkelse av hjelpemiddelpolitikken. Ekspertgruppen la fram sluttrapporten 6. februar 2017, og denne rapporten er her sendt ut på høring. Utvalgets vurderinger og forslag konkretiseres i følgende punkter: Videreføring av lovfestede rettigheter i folketrygden Justeringer i ansvarsfordelingen I forhold til enkle og høyfrekvente hjelpemidler: - Utvalgets flertall mener kommunene bør få et større ansvar, men at finansieringsansvaret fortsatt skal være statlig. I all hovedsak vil dette bety at dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune videreføres. I forhold til tilrettelegging av bolig: - Utvalgets flertall mener at ansvaret skal overføres fra staten til Husbanken. Men at kommunene må få et tydeligere ansvar for tverrfaglig boligrådgivningsteam. I forhold til velferdsteknologi: - Utvalget mener at finansiering av flere slike hjelpemidler skal overføres til kommunene. I dag er formidling og finansiering av velferdsteknologi en tverrsektoriell oppgave som involverer både spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten ut fra hva som er formålet med teknologien. I forhold til tilrettelegging for utdanning og arbeid: - Det fremkommer i liten grad at det tenkes endringer i ansvarsfordelingen på dette området. Side 92 av 125

93 Vurdering/Drøfting: Fra dagens ergoterapitjeneste ved Fag- og utvikling helse/omsorg: Lunner kommune, ved ergoterapitjenesten leverer ut, monterer og tilpasser ca til 1500 hjelpemidler hvert år fra hjelpemiddelsentralen. Fagkompetansen er i dag på hjelpemiddelsentralen. Det er vanskelig å se for seg at Lunner kommune kan opparbeide seg samme fagkompetanse alene. Det er ikke beskrevet ved beslutning om ytterligere kommunalisering at stillinger i dag plassert på hjelpemiddelsentralen skal flyttes ut til kommunene. Hjelpemiddelsentralen har i dag spesialkompetanse- og stillinger, ikke bare på hjelpemiddelformidling, men også HMS. Dersom kommunen skal ha ansvaret for de fleste hjelpemidler selv, vil det kreve stor lagerkapasitet, og antakelig egen stilling/stillinger for å administrere dette lageret, samt betydelig økte budsjettavsetninger hvert år til innkjøp av nødvendige hjelpemidler. Reparasjoner av hjelpemidler foregår i dag i et samarbeid mellom kommunen og hjelpemiddelsentralen (kommuneavtalen), hvor man har sine ansvarsområder/kompetanseområder. Kommunens vaktmester har ansvaret for 1.linje reparasjon, men med mulighet for veiledning fra Hjelpemiddelsentralen. Hjelpemiddelsentralen har ansvaret for reparasjoner som krever ekstra kompetanse. Hjelpemiddelsentralen sitter på delene (på eget lager og bestiller fra aktuell leverandør). Ved ytterligere kommunalisering i hjelpemiddelformidlingen vil det også derfor kreves økt kompetanse og ressurser til både teknisk kompetanse og innkjøp. Nå innvilges hjelpemidler etter søknad fra ergoterapeut/annen søker. Det er brukerens behov som er i sentrum og som er styrende for valg av hjelpemiddel. Det er vanskelig å se for seg at en enkelt kommune vil ha samme mulighet til å velge produkter ut fra behov da dette krever avtale med mange leverandører innenfor mange områder. Dette vil også føre til ulik behandling for brukerne i de ulike kommunene. Det samme vil gjelde for utprøving av hjelpemidler. Flere av dagens hjelpemidler krever periodisk ettersyn (eksempelvis løfteutstyr, el.rullestoler, senger osv). Dette utførers i dag, i sin helhet av Hjelpemiddelsentralen. For kommunale hjelpemidler (eid av Lunner kommune, til institusjoner) kreves det egne elektromedisinske avtaler om ettersyn og reparasjon. Ergoterapitjenesten ser imidlertid at det er behov for forbedringer og foreslår: 1. At hjelpemiddelsentralen gjeninnfører bruk av brukerpass og bestillingsordning. Dette vil være besparende og korte ned saksbehandlingstid. Side 93 av 125

94 2. Opprette et system for sikker elektronisk kommunikasjon for å effektivisere både på ressurser og tid. Per dags dato går det meste av kommunikasjonen mellom kommunene og hjelpemiddelsentralen per post. Annet: Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Helse- og omsorgskomiteen har behandler høringen i uke 17. Vedtak fra komite og råd vedlegges saken. Konklusjon med begrunnelse: Lunner kommune støtter videreføring av lovfestede rettigheter gjennom folketrygden. Lunner kommune ønsker å opprettholde dagens organisering av hjelpemiddelformidling for å sikre kompetanse og spesialkompetanse slik at innbyggere får best mulig tilpassede hjelpemidler. Lunner kommune er likevel positive til mindre justeringer med økt ansvar til kommunen, men det må være på områder som naturlig faller under kommunehelsetjenestens ansvar i dag. Dette forutsetter imidlertid at ressurser og kompetanse overføres til kommunene. Lunner kommune ønsker forbedringer i dagens hjelpemiddelformidling, ved at det arbeides med å få på plass systemer som gjør brukere mer selvhjulpne i forhold til bestilling av hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen bør gjeninnføre bruk av brukerpass. Videre ønsker Lunner kommune at det opprettes et system for sikker elektronisk kommunikasjon for å effektivisere søknadsprosesser, som vil bidra til at brukere får nødvendige hjelpemidler på et tidligere tidspunkt enn i dag. Øvrige dokument: 17/5310 Høringsrunde formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede. 17/3165 Høring om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling. I : Norges Handikapforbund Innlandet I : Arbeids og Sosialdepartementet Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 94 av 125

95 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: 614 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 50/17 Kommunestyret /17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Eldrerådet /17 Kommunestyret /17 Helse og omsorgskomiteen Saksbehandler: Elin H Teslow, virksomhetsleder Høring fremtidige sykehusstrukturen I Sykehuset Innlandet Rådmannens innstilling: Lunner kommunestyre gir følgende høringsuttalelse til Sykehuset Innlandets høring om fremtidig sykehusstruktur: Det er viktig for Lunner kommune at det i fremtiden blir ett hoved-sykehus i Sykehuset Innlandet som kan tilby et helhetlig og samordnet behandlingstilbud, basert på optimalisering av kompetansemiljø og utnyttelse av moderne teknologi. Lunner kommune ser behovet for at dette hoved-sykehuset plasseres sentralt innenfor Mjøs-byene; Gjøvik, Lillehammer og Hamar. Dersom et fremtidig hoved-sykehus plasseres nord for Gjøvik må det parallelt med planlegging av utbygging av nytt hoved-sykehus, samtidig arbeides med å få på plass bedret offentlig kommunikasjon. Hovedutfordringen for Lunner kommunes innbyggere som pasienter på sykehusene Lillehammer, Hamar og Elverum er avstand og mangel på mulighet for offentlig kommunikasjon. I forhold til videre planlegging, organisering og innhold av lokalsykehus utover dette hoved-sykehuset, er det etter Lunner kommunes vurdering viktigst at det er medisinsk faglige begrunnelser som får avgjørende vekt ved vurdering av fremtidig sykehusmodell. Det gjelder både for tjenester på somatikk og psykiatri. Side 95 av 125

96 Som en forutsetning for sentralisering av spesialisthelsetjenestene i Sykehuset Innlandet, samt nasjonale mål om stadig flere oppgaver lagt over til kommunehelsetjenesten, er det viktig for Lunner kommune at målet Sykehuset Innlandet har om desentraliserte sykehustjenester legges til Hadeland (Gran/Lunner) realiseres. Utvikling av ny teknologi bidrar også til nye muligheter for desentraliserte pre- og posthospitale tjenester. Det er Lunner kommunes vurdering at det er viktig at Sykehuset Innlandet utreder og beskriver hele behandlingskjeden i sin planlegging mot ny struktur og organisering av spesialisthelsetjenestene. Lunner Kommune mener de organisatoriske systemene og de økonomiske rammene, herunder konsekvensene for kommuneøkonomien i større grad må avklares nærmere før en ny sykehusmodell vedtas. Hva vil et nytt hoved-sykehus, med dets investeringer og drift bety for Sykehuset Innlandets økonomi, og hva vil dette igjen bety for kommunene i form av mer-ansvar i pasientbehandlingen? Lunner kommune, forutsetter også at Lunners innbyggere fortsatt får fritt sykehusvalg på minimum nåværende nivå frem i tid, og særlig er dette viktig i forhold til behov for akutt helsehjelp. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende uttalelse til høringen til fremtidig sykehusstruktur i Sykehus Innlandet med høringsfrist 12. mai 2017: Rådet stiller seg bak kommunestyrets vedtak fra Behandling og avstemming i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådet støttet enstemmig kommunestyrets vedtak fra Eldrerådets vedtak: Eldrerådet har følgende uttalelse til høringen til fremtidig sykehusstruktur i Sykehus Innlandet med høringsfrist 12. mai 2017: Innbyggere i Lunner kommune må stå fritt til å velge sykehus (også Ringerike og Oslo) ved akutte innleggelser (for eksempel hjerneblødning og hjerteinfarkt). Lunner kommune bør se på muligheten til å knytte seg til det lokalmedisinske senteret på Gardermoen. Kommunestyret stiller ellers relevante spørsmål i sine innspill. Behandling og avstemming i eldrerådet: Eldrerådet kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: «Eldrerådet har følgende uttalelse til høringen til fremtidig sykehusstruktur i Sykehus Innlandet med høringsfrist 12. mai 2017: Innbyggere i Lunner kommune må stå fritt til å velge sykehus (også Ringerike og Oslo) ved akutte innleggelser (for eksempel hjerneblødning og hjerteinfarkt). Lunner kommune bør se på muligheten til å knytte seg til det lokalmedisinske senteret på Gardermoen. Kommunestyret stiller ellers relevante spørsmål i sine innspill.» Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt. Side 96 av 125

97 Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret har følgende innspill til arbeidet med høringssvar til høringen om fremtidig sykehusstruktur i Sykehus Innlandet: - Det er viktig for Lunner kommune at det i fremtiden blir ett sykehus, plassert i en av Mjøsbyene (Gjøvik, Lillehammer eller Hamar). - Det er viktigst at medisinsk faglige begrunnelser som legges til grunn for vurdering av fremtidig sykehusmodell. - Det må ligge som en forutsetning til et vedtak om evt ett nytt sykehus at planer om et lokalmedisinsk senter med desentraliserte spesialisthelsetjenester på Hadeland realiseres. - Innbyggerne i Lunner virker å være tilfreds med dagens sykehustilbud. Noe av dette kan tilskrives nærheten til Ringerike sykehus og til sykehusene i Oslo/Akershus. Den største utfordringen med Sykehuset Innlandet (SI) ligger i avstandene til Hamar og Lillehammer. Dette gjelder ikke minst for dagpasienter og for pårørende som er avhengig av offentlig kommunikasjon. Lunner Kommune innser at dagens sykehusmodell i SI ikke er optimal med tanke på utnyttelse av moderne teknologi og kompetanse. Kommunen støtter derfor opp om planene for et nytt spesialsykehus, plassert med god tilgjengelighet for Lunners innbyggere. Utviklingen av ny teknologi bidrar imidlertid også til nye muligheter for desentraliserte pre- og posthospitale tjenester. Sammenholdt med samfunnets ønsker om å legge større helseansvar på kommunene krever denne utviklingen at SI utreder og beskriver hele behandlingskjeden, herunder framtidig bruk av sykehusene på Gjøvik og Reinsvoll samt de tjenestene som bør/må/skal utføres i kommunene. Lunner Kommune mener de organisatoriske systemene og de økonomiske rammene, herunder konsekvensene for kommuneøkonomien i større grad må avklares nærmere før en ny sykehusmodell vedtas. - I tillegg til punktene i saksutredningen til i dag, ber kommunestyret om at saksframlegg til neste møte analyserer økonomiske konsekvenser og konsekvenser for akuttberedskapen for kommunen og våre innbyggere ved de tre alternativer som er til høring. Vi ønsker videre informasjon om bygging av ett nytt sentralisert sjukehus vil føre til innsparinger og redusert drift ved de eksisterende sjukehus for å spare penger til bygginga. Kommunestyret ønsker også belyst om ett nytt sentralisert sjukehus innebærer større/økte oppgaver innen pleie og omsorg for pasienter som skrives ut fra sjukehus.» - Det tilrettelegges for bedre helsetjenester for innbyggerne i påvente av endelig sykehusstruktur, og Lunner kommune vil derfor arbeide for utvidede helsetjenester nær egen kommune også innenfor dagens sykehusstruktur. Side 97 av 125

98 - I tillegg er det viktig at vi får på plass en døgnbemannet legevakt på Hadeland, dersom vi får ett stort sykehus i Innlandet. Behandling og avstemming i kommunestyret: Ordfører Harald Tyrdal (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det må ligge som en forutsetning til et vedtak om evt ett nytt sykehus at planer om et lokalmedisinsk senter med desentraliserte spesialisthelsetjenester på Hadeland realiseres.» Repr. Trygve Brandrud (SP) fremmet følgende vedtaksforslag: «Innbyggerne i Lunner virker å være tilfreds med dagens sykehustilbud. Noe av dette kan tilskrives nærheten til Ringerike sykehus og til sykehusene i Oslo/Akershus. Den største utfordringen med Sykehuset Innlandet (SI) ligger i avstandene til Hamar og Lillehammer. Dette gjelder ikke minst for dagpasienter og for pårørende som er avhengig av offentlig kommunikasjon. Lunner Kommune innser at dagens sykehusmodell i SI ikke er optimal med tanke på utnyttelse av moderne teknologi og kompetanse. Kommunen støtter derfor opp om planene for et nytt spesialsykehus, plassert med god tilgjengelighet for Lunners innbyggere. Utviklingen av ny teknologi bidrar imidlertid også til nye muligheter for desentraliserte pre- og posthospitale tjenester. Sammenholdt med samfunnets ønsker om å legge større helseansvar på kommunene krever denne utviklingen at SI utreder og beskriver hele behandlingskjeden, herunder framtidig bruk av sykehusene på Gjøvik og Reinsvoll samt de tjenestene som bør/må/skal utføres i kommunene. Lunner Kommune mener de organisatoriske systemene og de økonomiske rammene, herunder konsekvensene for kommuneøkonomien i større grad må avklares nærmere før en ny sykehusmodell vedtas.» Repr. Stein Buan (R) fremmet følgende tilleggsforslag: «I tillegg til punktene i saksutredningen til i dag, ber kommunestyret om at saksframlegg til neste møte analyserer økonomiske konsekvenser og konsekvenser for akuttberedskapen for kommunen og våre innbyggere ved de tre alternativer som er til høring. Vi ønsker videre informasjon om bygging av ett nytt sentralisert sjukehus vil føre til innsparinger og redusert drift ved de eksisterende sjukehus for å spare penger til bygginga. Kommunestyret ønsker også belyst om ett nytt sentralisert sjukehus innebærer større/økte oppgaver innen pleie og omsorg for pasienter som skrives ut fra sjukehus.» Repr. Halvard Klevmark (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det tilrettelegges for bedre helsetjenester for innbyggerne i påvente av endelig sykehusstruktur, og Lunner kommune vil derfor arbeide for utvidede helsetjenester nær egen kommune også innenfor dagens sykehusstruktur.» Repr. June Bjørkli (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: Side 98 av 125

99 «I tillegg er det viktig at vi får på plass en døgnbemannet legevakt på Hadeland, dersom vi får ett stort sykehus i Innlandet.» Det ble enstemmig vedtatt å sende alle forslagene til rådmannen for videre arbeid med høringsuttalelsen. Helse og omsorgskomiteens vedtak: Lunner kommune leverer høringssvar med to punkter til høringen om fremtidig sykehusstruktur i Sykehus Innlandet: - Det er viktig for Lunner kommune at det i fremtiden blir ett sykehus, plassert i en av Mjøsbyene (Gjøvik, Lillehammer eller Hamar). - Det er viktigst at medisinsk faglige begrunnelser som legges til grunn for vurdering av fremtidig sykehusmodell. Behandling og avstemming i helse- og omsorgskomiteen: Helse- og omsorgskomiteen kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: «Lunner kommune leverer høringssvar med to punkter til høringen om fremtidig sykehusstruktur i Sykehus Innlandet: - Det er viktig for Lunner kommune at det i fremtiden blir et sykehus, plassert i en av Mjøsbyene (Gjøvik, Lillehammer eller Hamar). - Det er viktigst at medisinsk faglige begrunnelser som legges til grunn for vurdering av fremtidig sykehusmodell.» Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt som helse- og omsorgskomiteens innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Eldrerådet har følgende uttalelse til høringen til fremtidig sykehusstruktur i Sykehus Innlandet med høringsfrist 12. mai 2017: Side 99 av 125

100 Sammendrag: Hovedformålet med høringsprosessen er å få fram synspunkter på utformingen av Sykehuset Innlandets framtidige faglige tilbud. Høringsinstansene bes spesielt om å uttale seg om følgende spørsmål: 1. Sykehuset Innlandets foretrukne struktur for å legge til rette for en god desentralisert spesialisthelsetjeneste med flere tjenester nær der pasienten bor, i samarbeid med primærhelsetjenesten og kommunene i lokalmedisinske sentre, evnt. i frigjorte arealer i enkelte av dagens sykehus. 2. Hvilken modell for en framtidig sykehusstruktur gir det beste tilbudet til pasientene i Innlandet? Ut fra modellene som er beskrevet i ide`faserapporten: 3. Hvilken modell ivaretar Nasjonal helse- og sykehusplan, St.melding 11 ( ), psykisk helsevern, rus og somatikk? 4. Hvilken modell ivaretar akutt indremedisin, planlagt heldøgnskirurgi, dagbehandling og poliklinikk? Ide-fase rapporten anbefaler modell med hoved-sykehus ved Mjøsbrua, og ulik grad av gjenværende aktivitet i de eksisterende sykehusbyggene. 5. I hvilke sykehus bør områdefunksjonene samles? I to- og tre sykehusmodellene forutsettes at områdefunksjoner/spesialisthelsetjenesten samles på et sted. 6. Hvilke samfunnsmessige hensyn bør Sykehuset Innlandet vektlegge sterkest i sin vurdering av fremtidig sykehusmodell? Det er ønskelig i høringssvaret at høringsinstansene fremmer hvilke spesialisthelsetjenester som kan utvikles i fellesskap mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og hvilke kommunale/interkommunale primærhelsetjenester som kan lokaliseres i evnt. frigjorte arealer. Saksutredning: Dagens oppgavefordeling mellom Sykehuset Innlandets 6 somatiske sykehus, og 2 psykiatriske sykehus medfører ofte fragmentert oppfølging av pasienter som trenger langvarig behandling og oppfølging. Dette oppleves som en risikofaktor. For pasienter som trenger poliklinisk oppfølging, er oppgavefordelingen belastende i forhold til avstander og reisetid på tjenester som utføres på Lillehammer, Hamar og Elverum for Lunner kommunes innbyggere. Side 100 av 125

101 Gran og Lunners befolkningstall betyr et relativt stort nedslagsfelt for Sykehuset Innlandet. For å ivareta innbyggerne som pasienter bør Lunner kommune, som er en utkantkommune i opptaksområdet til Sykehuset Innlandet, ha fokus på å legge til rette for at innbyggerne får desentraliserte spesialisthelsetjenester lagt til Hadeland. Tall fra sykehuset innlandet viser at pasientlekkasje til andre sykehus er på ca. 30% for Lunner. Fortsatt behandles 70% av pasientene bosatt i Lunner kommune i Sykehuset Innlandet. I 2014 behandlet Sykehuset Innlandet pasienter fra Hadeland. Utover det som er planlagt av spesialisthelsetjenester desentralisert til Hadeland fra bør Lunner kommune arbeide for at spesialisthelsetjenester som reduserer belastning for pasienter som har langvarig og krevende behandlingsforløp etableres. Dette vil også gi positive effekter i et samfunnsøkonomisk perspektiv, i forhold til reduserte kostnader/ressursbruk på syketransport og tidsbruk. Vi vil i årene som kommer få stadig flere eldre, og derav flere som utvikler en demenssykdom, og andre aldersrelaterte sykdommer og tilstander. Å få på plass et poliklinisk tilbud innenfor geriatri (aldring) vil være svært positivt, både for pasient, pårørende og kommunehelsetjenestene. Behandling som cellegiftbehandling ved kreftsykdom og dialyse ved nyresykdom er ofte langvarige og krevende behandlinger. Det vil være mye mindre belastende for pasienter å kunne få slik behandling lokalt. Hva de økonomiske konsekvensene er for Lunner kommune, i forhold til valg av de ulike modellene er forsøkt undersøkt. Det er ikke tilgjengelig analyser på dette. Som en konsekvens av fremtidig sykehusstruktur med utbygging av et hovedsykehus og redusert akuttberedskap på lokalsykehus er det i Lunner kommune pekt på at det kan være viktig å opprette heldøgns legevakt ordning på Hadeland (nødetatsbygget på Gran). Lunner kommunes andel av nattlegevaktsordning på Gjøvik var i 2016 på kr. For å opprette nattlegevaktsordning i egen regi er det foreløpig vurdert til å bety økning på minimum 4 årsverk. 2 årsverk lege og 2 årsverk sykepleier. Totalt vil dette ha en kostnad på ca. 3,4 millioner kroner for Gran og Lunner kommuner. I tillegg vil det mulig kreve noe mer investeringer/vedlikehold/forbruk av utstyr. For felles legevaktsordning på hverdager (kveld) og helg (dag/kveld) var Lunners andel i 2016 på 1,83 mill. kroner. Side 101 av 125

102 Fakta: Sykehuset Innlandet har følgende desentraliserte tilbud lagt til Hadeland i dag: 1. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Gran 2. Distriktpsykiatrisk senter (DPS) Gran 3. Gynekologisk poliklinikk Gran. 3 dager per uke I 2011 ble det gjennomført et stort utredningsarbeid i forhold til hva et felles lokalmedisinsk senter burde inne holde av tjenester, både interkommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Resultatet av dette utredningsarbeidet ble forslag på flere områder man interkommunalt kunne jobbe sammen om, og i noen tilfeller med bistand, oppfølging og veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Dette gjaldt blant annet områdene: Rehabilitering Habilitering Ulike polikliniske tilbud (indremedisin og kirurgi) Demensutredning i samarbeid med geriatrisk- og alderspsykiatriske spesialisthelsetjenester Det ble i kommunestyre vedtatt i sak 4/17: «Kommunestyret vedtar at prøveprosjekt desentraliserte spesialhelsetjenester iverksettes i samarbeid med Sykehuset Innlandet og Gran kommune, med oppstart 1. august 2017, og med Gran som vertskommune for tjenestene. Tilbudet skal bestå av røntgen og andre desentraliserte tjenester som prosjektgruppa kommer fram til, er hensiktsmessig å etablere. Det er forutsatt at tilbudet kan etableres i leide lokaler». Sykehuset Innlandet nedsatte en prosjektgruppe og en styringsgruppe. Lunner kommune var vært deltakende i begge grupper, ved rådmannen. 21. april 2017 ble rapporten publisert. Dette betyr at Sykehuset Innlandet tar sikte på at de fra skal være etablert i Gran eller Lunner med følgende tilbud; Røngten Radiologisk ultralyd Side 102 av 125

103 Radiolog med oppgaver knyttet til tolkning/beskrivelse av røngten og MR Poliklinikk øre/nese/hals Poliklinikk ortopedi Utvidet tilbud gynekologi Videre utredes tilbud på audiologi og søvnregistrering på kort sikt. Sykehuset Innlandet vurderer også flere aktuelle fremtidige tilbud, ved etablering i et eventuelt framtidig lokalmedisinsk senter dersom Gran og Lunner kommune etablerer dette: Aktuelle fremtidige tilbud: Poliklinikk nevrologi Poliklinikk kardiologi Poliklinikk nefrologi, dialyse Poliklinikk urologi Poliklinikk pediatri Poliklinikk øye Poliklinikk hud Poliklinikk lunge Poliklinikk geriatri Dagkirurgi (fjerningspoliklinikk) Poliklinikk onkologi, oppfølgende cytostaticabehandling og palliasjon Blodtransfusjoner Oppfølging av diabetespasienter Annet: Denne høringen har vært behandlet i helse- og omsorgskomiteen, eldrerådet og i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt en førstegangsbehandling i kommunestyret 9. mars Videre var Sykehuset Innlandet ved to representanter og holdt en orientering for kommunestyret 6. april Konklusjon med begrunnelse: Lunner kommunestyre gir følgende høringsuttalelse til Sykehuset Innlandets høring om fremtidig sykehusstruktur: Side 103 av 125

104 Det er viktig for Lunner kommune at det i fremtiden blir ett hoved-sykehus i Sykehuset Innlandet som kan tilby et helhetlig og samordnet behandlingstilbud, basert på optimalisering av kompetansemiljø og utnyttelse av moderne teknologi. Lunner kommune ser behovet for at dette hoved-sykehuset plasseres sentralt innenfor Mjøs-byene; Gjøvik, Lillehammer og Hamar. Dersom et fremtidig hoved-sykehus plasseres nord for Gjøvik må det parallelt med planlegging av sykehuset, samtidig arbeides med å få på plass offentlig kommunikasjon. Hovedutfordringen for Lunner kommunes innbyggere som pasienter på sykehusene Lillehammer, Hamar og Elverum er avstand og mangel på offentlig kommunikasjon. I forhold til videre planlegging, organisering og innhold av lokalsykehus utover dette hoved-sykehuset er det etter Lunner kommunes vurdering viktigst at det er medisinsk faglige begrunnelser som får avgjørende vekt ved vurdering av fremtidig sykehusmodell. Det gjelder både for tjenester på somatikk og psykiatri. Som en forutsetning for sentralisering av spesialisthelsetjenestene i Sykehuset Innlandet, samt nasjonale mål om stadig flere oppgaver lagt over til kommunehelsetjenesten, er det viktig for Lunner kommune at målet Sykehuset Innlandet har om desentraliserte sykehustjenester legges til Hadeland (Gran/Lunner) realiseres. Utvikling av ny teknologi bidrar også til nye muligheter for desentraliserte pre- og posthospitale tjenester. Det er Lunner kommunes vurdering at det er viktig at Sykehuset Innlandet utreder og beskriver hele behandlingskjeden i sin planlegging mot ny struktur og organisering av spesialisthelsetjenestene. Lunner Kommune mener de organisatoriske systemene og de økonomiske rammene, herunder konsekvensene for kommuneøkonomien i større grad må avklares nærmere før en ny sykehusmodell vedtas. Hva vil et nytt hoved-sykehus, med dets investeringer og drift bety for Sykehuset Innlandets økonomi, og hva vil dette igjen bety for kommunene i form av mer-ansvar i pasientbehandlingen? Lunner kommune forutsetter også at Lunners innbyggere fortsatt får fritt sykehusvalg på minimum nåværende nivå frem i tid, og særlig er dette viktig i forhold til behov for akutt helsehjelp. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Side 104 av 125

105 Øvrige dokument: 13/4919 Fremtidige sykehusstrukturen i Sykehuset Innlandet de neste 10 årene. 17/6890 Invitasjon til temamøter 27. og 28. april 2017 i høringsperioden for fremtidig sykehusstruktur. 17/4389 Temamøte i høringsperioden for fremtidig sykehusstruktur 3.april /6174 Utsettelse av frist for høringsuttalelse idéfaserapport. 17/1922 Høring av idéfaserapport for Sykehuset Innlandet. 17/6118 Ber om utsatt høringsfrist på ide`fase sykehusstruktur til I : Vi som er for 3 akuttsykehus i Oppland I : Sykehuset Innlandet HF I : Sykehuset Innlandet HF I : Sykehuset Innlandet HF I : Sykehuset Innlandet HF U : Sykehuset Innlandet HF Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 105 av 125

106 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 51/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, virksomhetsleder Vaskeritjenesten i egen regi eller ut på anbud Formannskapets innstilling: Lunner kommune konkurranseutsetter vaskeritjenesten på Lunner omsorgssenter senest fra nytt Helse og omsorgssenter står ferdig i Konkurransen begrenses til virksomheter som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer i arbeidslivet. Behandling og avstemming i formannskapet: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende endringsforslag: Andre setning endres til «Konkurransen begrenses til virksomheter som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer i arbeidslivet.» Bjørn Haugen Morstads endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune konkurranseutsetter vaskeritjenesten på Lunner omsorgssenter senest fra nytt Helse og omsorgssenter står ferdig i Vi ønsker å begrense konkurransen til virksomheter som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer Side 106 av 125

107 Sammendrag: Formannskapet + leder av helse og omsorgskomiteen og HTV er styringsgruppe for prosjektet Helse og omsorgssenter på Harestua. Prosjektet har rask fremdrift nå og vi må ta stilling til om vi skal beregne arealer til vaskeri i eget bygg. På sitt siste møte i styringsgruppa den var det enighet om å lage en politisk sak slik at vi får et prinsippvedtak på om vi skal drifte vaskeri i egen regi i eget bygg, eller om vi skal gå ut på anbud med denne tjenesten. Bakgrunnen for at dette spørsmålet har dukket opp er flere innspill med spørsmål om hvorfor Lunner kommune ikke benytter Lunner Produkter til å utføre vaskeritjenester for oss. Saksutredning: Fakta: I Lunner står vi foran en stor utbygging av nytt Helse- og omsorgssenter på Harestua. Prosjektet er nå inne i forprosjektfase mot et P4a vedtak som skal fremmes i september Av de ulike problemstillingene som har dukket opp i dette prosjektet er spørsmål om vi fortsatt skal ha eget vaskeri i det nye bygget. I 2014 var vi med i en samhandlingsgruppe med Gran kommune, der mandatet var å beskrive dagens situasjon med vaskeriløsninger for helse- og omsorg i de 2 kommunene og styrker og forbedringsløsninger for dagens løsning. Det skulle beskrives en modell for samarbeid om bruk av felles barrierevaskeri. Tiltakene skulle være konsekvensvurdert med hensyn til driftsøkonomi og det skulle redegjøres for bemannings- og ressursbehov. Anbefalingen fra denne gruppa var å bygge et barrierevaskeri i et samarbeid mellom Gran og Lunner kommune i et av helsehusene eller frittstående hus i aksen RV 4 Brandbu - Harestua. Dette prosjektet er som kjent ikke aktuelt nå, men har medført at flere ulike aktører har kommet med innspill på om Lunner kommune skal bygge og drifte vaskeri i egen regi, eller gå ut på anbud. Det er kommet fram ønske om at Lunner kommune som eier av Lunner Produkter (LuPro) bør vurdere å la dette selskapet overta denne oppgaven. Flere har pekt på Lunner kommune sitt ansvar som eier av bedriften å være med å skaffe oppdrag til selskapet. Side 107 av 125

108 LuPro er et AS som er heleid av Lunner kommune. Det ble etablert i Det er en produksjonsbedrift som i tillegg til å være en vekstbedrift også består av en ordinær virksomhet med 5 årsverk, basert på PVC-produksjon til blant annet det humanitære bistandsmarkedet. Ellers produserer LuPro varer og tjenester etter tilbuds-og ettespørselsprisippet. De har totalt 61 ansatte der 37 er tiltaksansatte og 24 er ordinært ansatte. Det har vært dialog mellom LuPro og Lunner kommune om et mulig vaskerioppdrag fra november Det viser seg at Lunner kommune ikke bare kan gi dette oppdraget til LuPro, men må ut på anbud. Regler om offentlig anskaffelse regulerer dette. Under vises tilbakemelding fra advokatfirmaet Campbell & Co AS om spørsmål knyttet til utvidet egenregi og omsetningskriteriet for LuPro. 1. Regler om utvidet egenregi Reglene er i dag basert på praksis fra EU-domstolen, og vil fra følge av (den nye) anskaffelsesforskriften 3-1, 3-2 og 3-4. I 3-1 (1) b) fremgår følgende(min understrekning) :" når oppdragsgiveren inngår kontrakter med et annet rettssubjekt som utfører mer enn 80 prosent av sin aktivitet for oppdragsgiveren " I direktivet art 12 nr. 1 b) heter det " mere end 80 % af aktiviteterne i den kontrollerede juridiske person " Ordlyden i disse bestemmelsene (i sær direktivet) tilsier dermed at det er LUPROs samlede aktivitet som skal vurderes ikke kun innenfor det aktuelle vare/tjenesteområdet (vaskeri). Slik forstår jeg også teori og praksis før de nye direktivene. Det kan her tenkes unntak der annen aktivitet drives på områder som ikke er en del av et marked (enerettssituasjoner), jf. her sak 2015/ premiss 24 flg. 50%20Klagenemndas%20avgj%C3%B8relse.pdf Slik jeg forstå LUPROs aktivitet innebærer den produksjon av varer og utførelse av Side 108 av 125

109 tjenester som selges på markedet. Ved beregningen må altså hele LUPROS aktivitet tas hensyn til. Når man så skal beregne hva som omsettes til kommunen, skal all omsetning/aktivitet som tildeles av kommunen eller foretak kontrollert av kommunen tas med, uavhengig av hvem som nyter godt av tjenestene. 2. Andre forhold Jeg vil på bakgrunn av konklusjonen ovenfor peke på enkelte andre muligheter som kan vurderes, med tanke på de planer/ønsker som foreligger. 2.1 Reserverte kontrakter Ny forskrift 8-8/16-9 gir mulighet til å reservere kontrakten for leverandører som LUPRO: "Oppdragsgiveren kan begrense konkurransen til virksomheter eller programmer som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer i arbeidslivet. Dette gjelder bare når minst 30 prosent av de ansatte i virksomheten eller programmet har en funksjonshemming eller er vanskeligstilt. Dersom oppdragsgiveren bruker denne muligheten, skal han angi dette i kunngjøringen." Det må altså her gjøres en konkurranse i tråd med regelverket, men konkurransen kan i prinsippet begrenses ved å reservere kontrakten som nevnt. Kravet er uansett at det skal skje en reell konkurranse. Som det kommer fram av disse reglene ligger det en mulighet for Lunner kommune å begrense konkurransen til virksomheter som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer ved å angi dette i kunngjøringen, men det må være en reel konkurranse. Side 109 av 125

110 Kostnader ved drift i egen regi sammenlignet med det for eksempel LuPro kan levere vask for vil i grove trekk være ganske lik. Det er på nåværende tidspunkt flere usikkerhetsmomenter som kan spille inn på pris til slutt. For å drive vaskeri i egen regi har vi brukt beregningen fra rapporten vi lagde sammen med Gran. Her ligger det beregninger ut i fra kg tøy eksklusiv transport og husleie / avskrivning. Drifts kostnaden ble da beregnet til kr pr kg Kostnaden til husleie, avskrivning er i nytt bygg er nå beregnet til pr kg Totalkostnaden vil da være ca pr kg Lupro har også kommet med noen foreløpige tall og mener de kan Levere vask for kroner pr kg. Ved å gå ut på med konkurranse uten å begrense til virksomheter som har som formål å integrere vil prisen antas å ligge noe lavere. Usikkerheten kan være vask av privat tøy for pasienter, hvem skal eie flatt tøy og arbeidstøy og hvor mye vil det koste i transport. Volumøkning kan også bidra til endringer i pris. I prosjektet med Gran ble transport beregnet til ca 2 kroner pr kg. Andre forhold som kan påvirke dette valget er om Lunner kommune ønsker å bidra aktivt i tilrettelegging av arbeidsplasser for innbyggere som av ulike grunner ikke kan ha jobb i vanlig arbeidsliv. Drift i egen regi vil ha noen fordeler i forhold til å sende tøyet ut av huset. Vi slipper transport som vil være en miljøgevinst. Vi mener vi kan gi pasientene og avdelingene bedre service ved å ha eget vaskeri gjennom større fleksibilitet. Konklusjon med begrunnelse: Ut i fra at vi nå står overfor en endring i driften ved at det skal bygges nytt helseog omsorgssenter har vi også muligheten til å gjøre ønskede endringer. Når det gjelder vaskeri tjenesten i Lunner ser vi 3 ulike muligheter for videre drift av vaskeritjenesten. 1 Lunner kommune konkurranseutsetter vaskeritjenesten på Lunner omsorgssenter senest fra nytt Helse og omsorgssenter står ferdig i Vi ønsker å begrense konkurransen til virksomheter som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer 2 Lunner kommune organiserer vaskeritjenesten i egen regi og bygger lokaler til dette i nytt helse- og omsorgssenter Side 110 av 125

111 3 Lunner kommune konkurranseutsetter vaskeritjenesten i sin helhet uten begrensninger Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 111 av 125

112 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/194-5 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 52/17 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Revisjon av reglement for Lunner ungdomsråd Rådmannens innstilling: Ungdomsrådets forslag til nytt reglement for Lunner ungdomsråd vedtas slik det foreligger i saksutredningen. Side 112 av 125

113 Reglementet for Lunner ungdomsråd er 16 år gammelt og mye av det som står der er ikke slik vi gjør det i dag. Ungdomsrådet har derfor gått igjennom reglementet og diskutert seg frem til noen endringer. Saken har blitt behandlet i to runder i ungdomsrådet, både og I første møte jobbet medlemmene seg igjennom reglementet og ble enige om noen endringer. I tillegg var det noen punkter rådet var litt usikre på. Disse punktene tok de med seg tilbake til elevrådene for diskusjon. I møtet ble disse punktene avklart og rådet ble enige om følgende reglement: Reglement for Lunner ungdomsråd 1 Målsetting Øke samfunnsengasjementet og deltakelsen fra barn og unge. Gi barn og unge mer direkte innflytelse på saker som påvirker/kan påvirke oppvekstsvilkårene. 2 Oppnevning og sammensetning 1. Ungdomsrådet i Lunner skal omfatte barn og unge i alderen 11 (6. klasse) 18 år bosatt i Lunner kommune. Barn under 11 år/6. klasse skal høres gjennom elevrådene ved den enkelte skole. 2. Ungdomsrådet skal bestå av: a) En representant fra hvert årstrinn fra hver ungdomsskole. b) Elevrådsleder fra hver ungdomsskole. c) 4 representanter fra hver barneskole, to fra 6. klasse og to fra 7. klasse. d) 2 representanter fra Hadeland videregående. Vedkommende må være bosatt i Lunner kommune. 3. Valgperioden for ungdomsrådet er 1 år med valgperiode som følger skoleåret. 4. Dersom et medlem ikke lenger kan være i ungdomsrådet, trer varaen inn som medlem og ny vara velges. Dersom lederen blir løst fra vervet skal ny leder velges. 5. Politisk representasjon: Kommunestyret utnevner to observatører som møter fast i møtene til ungdomsrådet. Observatørene har talerett, men ikke forslags- og stemmerett. Observatørenes funksjonstid følger kommunestyrets valgperiode. 6. Ungdomsrådet skal ha fire møter i året og ellers møter ved behov. I det første møte hver høst gis det opplæring til ungdomsrådet og skolenes elevrådskontakter. 7. Møtene forberedes av ungdomsrådets leder og ungdomsrådets kontaktperson. 8. Fordeling av ungdomsrådets midler skal skje på våren. 9. Før hvert møte i ungdomsrådet skal sakslista til ungdomsrådet gjennomgås av elevrådene ved den enkelte skole og elevrådene skal i etterkant blir informert om hva som har skjedd i ungdomsrådet. 10. Skolenes elevrådskontakter kan være tilstede i ungdomsrådet dersom de har mulighet til det. De har ikke forslags- og stemmerett. 11. Sammensetningen av ungdomsrådet tas opp til ny vurdering etter en prøvetid på to år. Side 113 av 125

114 3 Arbeidsoppgaver 1. Ungdomsrådet skal være barn og unges talerør overfor politiske organ og administrasjonen i Lunner kommune. Tiltak, planer og alle saker som på ulike vis angår de unge skal sendes ungdomsrådet til uttalelse eller høring. 2. Medlemmene i ungdomsrådet skal selv aktivt delta i arbeidet med å etablere og utvikle rådet innenfor vedtatte politiske retningslinjer. 3. Ungdomsrådet kan ta opp og utrede saker på eget initiativ som kan sendes videre til behandling i de kommunale organene. Det skal være en «åpen post» i hvert møte der medlemmene kan ta opp saker. 4. Ungdomsrådet skal ha egen budsjettpost til disposisjon som kan nyttes til å støtte tiltak av og for barn og unge. Budsjettets størrelse bestemmes av Kommunestyret under den årlige budsjettbehandlingen. Ubrukte midler kan søkes overført fra ett budsjettår til det neste. 5. Ungdomsrådet kan sette ned egne arbeidsgrupper eller utvalg som skal arbeide med avgrensede oppgaver. 6. Ungdomsrådet legger hvert år fram en kortfattet årsrapport for Kommunestyret før årlig budsjettbehandling i nov./des. 12. Fordelingen av ungdomsrådets midler skal skje på våren. 13. Kommunestyret skal få en årsrapport fra ungdomsrådet hvert år. 14. Ungdomsrådet skal ha fire møter i året og ellers møter ved behov. I det første møte hver høst gis det opplæring til ungdomsrådet og skolenes elevrådskontakter. 4 Arbeidsmåter 1. Ungdomsrådet har minimum 4 møter i året. Ellers holdes møter etter behov, når lederen finner det nødvendig eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. 2. Lederen er ansvarlig for å sette opp saksliste og sende ut møteinnkalling i samarbeid med sekretariatet for UK. Innkalling sendes ut minst 14 dager før møtet. 3. Møtene i ungdomsrådet holdes for åpne dører etter offentlig kunngjøring. 4. Lederen er møteleder. I hennes/hans fravær leder nestleder møtet. 5. Vedtak i ungdomsrådet fattes i møtet. Styret er vedtaksført når minst 2/3 av medlemmene er tilstede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Lederen har dobbeltstemme ved stemmelikhet. 6. Det skal føres møtebok med disse opplysningene: - tid og sted for møtet - møtedeltakernes navn - navnet på fraværende - oversikt over saker som er behandlet - vedtak som ble fattet og stemmetall. 7. Møteboka godkjennes i en egen sak i slutten av hvert møte. Protokollen sendes skolene som videreformidler den til valgte representanter. 8. Møtene skal foregå på dagtid, i skoletida. 9. Ungdomsrådet kan frita en representant fra å delta i behandlingen av en sak, dersom medlemmet ber om det og sier ifra på forhånd at hun/han ikke kan delta av personlige grunner (jfr. 40 i kommuneloven og 6 i forvaltningsloven). 10. Ungdomsrådet kan kalle inn andre personer til møtene. Disse vil ha talerett, men ikke forslags- og stemmerett. Side 114 av 125

115 5 Mindretallsanke a) Dersom ikke særlov sier noe annet, kan et mindretall (3 representant) kreve at en sak blir lagt fram for Formannskapet. b) Krav om anke må settes fram før møtet er slutt og protokollføres. 6 Sekretariat 1. Rådmannen har ansvaret for å saksforberede saker til Ungdommens kommunestyre. 2. Rådmannen har ansvaret for at Ungdommens kommunestyre har tilgang på sekretærhjelp for utsending av innkalling med sakspapirer og protokollskriving i møtene. Dette er dagens reglement: Ungdommens kommunestyre - reglement 1 Målsetting engasjementet og deltakelsen fra barn og unge. oppvekstsvilkårene. 2 Oppnevning og sammensetning a) Ungdommens Kommunestyre i Lunner skal omfatte barn og unge i alderen 10 (5. klasse) 18 år bosatt i Lunner kommune. Barn under 10 år/5. klasse arbeider gjennom klasseråd ved den enkelte skole. b) Ungdommens Kommunestyre skal bestå av representanter valgt av skolenes elevråd og øvrige organisasjoner slik: a. Hver barneskole, 2 repr. Sum 12 repr. b. Harestua kombinerte skole 2 repr. fra barnetrinn og 2 repr. fra ungdomstrinn Sum 4 repr. c. Lunner u.skole, 2 repr. Sum 2 repr. d. Videregående skoler på hadeland, 1 repr. hver Sum 3 repr. e. Ungdomsorg. i Lunner kommune, totalt 4 repr. 1 fra Idrettsrådet, 1 fra Interkomm. Musikk- og kulturskole, 2 fra pol. Ungdomsorganisasjoner. Sum 4 repr. f. Kommunale ungdomsklubber i Lunner, 2 repr. Sum 2 repr. Totalt 27 repr. Dersom UK vurderer det som riktig å få andre grupper representert kan UK selv vedta dette, men aldri slik at UK har mer enn 31 medlemmer. c) Valgperioden for Ungdommens Kommunestyre er 2 år med valgperioder som følger skoleårene. Når representanter skifter skoleslag velges nye representanter. d) Dersom en representant blir løst fra vervet skal det velges ny, selv om vararepresentant er utnevnt. Tilsvarende: Dersom lederen blir løst fra vervet skal ny leder velges. e) Politisk representasjon: Kommunestyret utnevner to observatører som møter fast i møtene til Ungdommens Kommunestyre. Observatørene har talerett, men ikke forslags og stemmerett. Observatørenes funksjonstid følger valgperioden. f) Sammensetningen av Ungdommens Kommunestyre tas opp til ny vurdering etter en prøveperiode på 2 år. Side 115 av 125

116 3 Arbeidsoppgaver a) Ungdommens Kommunestyre i Lunner skal være barn og unges talerør overfor politiske organ og kommuneadministrasjonen. Tiltak, planer og saker som på ulike vis angår de unge skal sendes Ungdommens Kommunestyre til uttalelse eller høring. b) Medlemmene i UK skal selv aktivt delta i arbeidet med å etablere og utvikle UK innenfor vedtatte politiske retningslinjer. c) UK i Lunner kan ta opp og utrede saker på eget initiativ som kan sendes videre til behandling i de kommunale organene. d) UK i Lunner skal ha egen budsjettpost til disposisjon som kan nyttes til å støtte tiltak av og for barn og unge. Budsjettets størrelse bestemmes av Kommunestyret under den årlige budsjettbehandlingen. Ubrukte midler kan søkes overført fra ett budsjettår til det neste. e) UK i Lunner kan sette ned egne arbeidsgrupper eller utvalg som skal arbeide med avgrensa oppgaver. f) UK i Lunner legger hvert år fram en kortfattet årsrapport for Kommunestyret før årlig budsjettbehandling i nov./des. 4 Arbeidsmåter a) UK i Lunner har minimum 2 møter i året. Ellers holdes møter etter behov, når lederen finner det nødvendig eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. b) Lederen er ansvarlig for å sette opp saksliste og sende ut møteinnkalling i samarbeid med sekretariatet for UK. Innkalling sendes ut minst 7 dager før møtet. c) Møtene i UK holdes for åpne dører etter offentlig kunngjøring. d) Lederen er møteleder. I hennes/hans fravær leder nestleder møtet. e) Vedtak i UK fattes i møtet. Styret er vedtaksført når minst 2/3 av medlemmene er tilstede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Lederen har dobbeltstemme ved stemmelikhet. f) Det skal føres møtebok med disse opplysningene: - tid og sted for møtet - møtedeltakernes navn - navnet på fraværende - oversikt over saker som er behandlet - vedtak som ble fattet og stemmetall. g) Møteboka godkjennes av møteleder og to valgte protokollunderskrivere, og sendes alle representanter. h) Møtene skal foregå på dagtid, i skoletida. i) UK kan frita en representant fra å delta i behandlingen av en sak, dersom medlemmet ber om det og sier ifra på forhånd at hun/han ikke kan delta av personlige grunner (jfr. 40 i kommuneloven og 6 i forvaltningsloven). j) UK kan kalle inn andre personer til møtene. Disse vil ha talerett, men ikke forslagsog stemmerett. 5 Mindretallsanke a) Dersom ikke særlov sier noe annet, kan et mindretall (3 representant) kreve at en sak blir lagt fram for Formannskapet. b) Krav om anke må settes fram før møtet er slutt og protokollføres. Side 116 av 125

117 6 Sekretariat 1. Rådmannen har ansvaret for å saksforberede saker til Ungdommens kommunestyre. 2. Rådmannen har ansvaret for at Ungdommens kommunestyre har tilgang på sekretærhjelp for utsending av innkalling med sakspapirer og protokollskriving i møtene. Dette reglement er vedtatt av Lunner kommunestyre i møte , saksnr.74/01 Dette ble vedtatt av kommunestyret i 2004 og erstattet deler av reglementet: Vedtak: 1. Ungdommens kommunestyre endrer navn til Lunner Ungdomsråd. 2. Lunner Ungdomsråd består av: a. En representant fra hvert årstrinn fra hver ungdomsskole. Disse velges for ett år om gangen. b. Elevrådsleder fra hver ungdomsskole. c. 2 representanter fra hver barneskole, en fra 6. klasse og en fra 7. klasse. Disse velges for to år om gangen. Representanten fra 6. klasse deltar som observatør/lærling uten stemmerett. d. En representant fra hver av de videregående skolene på Hadeland. Vedkommende skal være bosatt i Lunner kommune. 3. Lunner ungdomsråd skal ha 4 møter i året. Det første møtet hver høst gjennomføres som kurs hvor også skolenes kontaktlærere deltar. 4. Møtet i Lunner ungdomsråd forberedes av ungdomsrådets leder, en representant fra hver ungdomsskole og rådmann. 5. Fordeling av midler legges til første møte om våren. 6. Kontaktlærer fra hver skole deltar. 7. Det foretas en ny evaluering av Lunner ungdomsråd våren Det ikke evaluert etter det. Dette er vedtaket fra ungdomsrådets møte Ungdomsrådet hadde i sitt møte reglementet sitt oppe til revisjon. Følgende ble vedtatt: «Ungdomsrådet har følgende ønsker for nytt reglement: Generelt trenger reglementet en språkvask. Ungdommens kommunestyre må endres til ungdomsrådet. Det må fremkomme at det som skal tas opp i ungdomsrådet må behandles av elevrådene og at elevrådene i etterkant blir informert om hva som har skjedd i ungdomsrådet. Det skal være 2 representanter fra 6. trinn og 2 dra 7. trinn på barneskolene Representantene fra 6.trinn gis stemmerett. Det skal velges 2 representanter fra Hadeland videregående skole til ungdomsrådet. Ungdomsrådet skal ha 4 møter i året, og ekstra møter ved behov. Fordelingen av ungdomsrådets midler skal skje på våren. Side 117 av 125

118 I første møte hver høst gis det opplæring til ungdomsrådet. Administrasjonen må bli flinkere til å sende saker til ungdomsrådet. Det skal være en «åpen post»-sak i hvert møte, der medlemmene kan ta opp saker. Kommunestyret skal få en årsrapport fra ungdomsrådet hvert år. Innkalling skal sendes ut minst 14 dager før møtet skolen må bli flinkere til å videreformidle det som blir sendt ut. Godkjenning av protokollen skal være en egen sak i slutten av hvert møte. Denne løsningen erstatter dagens løsning med protokollunderskrivere. Øvrige punkter beholdes som i dag, men språkvaskes. Følgende skal medlemmene ta med tilbake til elevrådene og diskutere der før neste møte i ungdomsrådet: Skal representantene til ungdomsrådet velges for ½ år, 1. år eller 2 år? Skal elevrådsansvarlig ved skolene delta i ungdomsrådenes møter? Skal det velges en ny representant eller skal vararepresentanten ta over (og ny vara velges) dersom en representant ikke lenger kan være medlem av ungdomsrådet? Rådmannen utarbeider et forslag til nytt reglement på bakgrunn av innspillene. Forslaget legges frem for ungdomsrådet i neste møte.» Dette er vedtaket fra ungdomsrådets møte : «Forslag til reglement for Lunner ungdomsråd oversendes kommunestyret med følgende endringer: - Dersom et medlem ikke lenger kan være i ungdomsrådet, trer varaen inn som medlem og ny vara velges. - Skolenes elevrådskontakter kan være tilstede i ungdomsrådet dersom de har mulighet til det. De har ikke forslags- og stemmerett.» Konklusjon med begrunnelse: Ungdomsrådets forslag til nytt reglement for Lunner ungdomsråd vedtas slik det foreligger i saksutredningen. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Side 118 av 125

119 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 119 av 125

120 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/827-1 Ark.: 031 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 53/17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Trepartsorganet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Innovasjonsstrategi for Lunner kommune Formannskapets innstilling: 1. Innovasjonsstrategi for Lunner kommune vedtas som overordnet føring for all aktivitet knyttet til fornyelse og innovasjon i Lunner kommune med følgende endring: Under punkt I Lunner legger vi vekt på samhandling og delingskultur endres punkt 4 til bevist og aktivt trepartssamarbeid. 2. Rådmannen utarbeider og gjennomfører et opplegg for spredning og implementering av innovasjonsstrategien i hele organisasjonen. Behandling og avstemming i formannskapet: Trepartsorganets innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Trepartsorganets innstilling: 1. Innovasjonsstrategi for Lunner kommune vedtas som overordnet føring for all aktivitet knyttet til fornyelse og innovasjon i Lunner kommune. 2. Rådmannen utarbeider og gjennomfører et opplegg for spredning og implementering av innovasjonsstrategien i hele organisasjonen. Behandling og avstemming i trepartsorganet: Repr. Bjørn Haugen Morstad (politiker Høyre) fremmet følgende endringsforslag: «Under punkt I Lunner legger vi vekt på samhandling og delingskultur endres punkt 4 til bevist og aktivt trepartssamarbeid.» Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt som trepartsorganets innstilling til formannskapet. Side 120 av 125

121 Rådmannens innstilling: 1. Innovasjonsstrategi for Lunner kommune vedtas som overordnet føring for all aktivitet knyttet til fornyelse og innovasjon i Lunner kommune. 2. Rådmannen utarbeider og gjennomfører et opplegg for spredning og implementering av innovasjonsstrategien i hele organisasjonen. Side 121 av 125

122 Bakgrunn: Plan og mål for PILOTen Hadeland ble vedtatt av kommunestyret , vedtak 116/15. Ett av to hovedmål for prosjektet var å utvikle en tydelig innovasjonsstrategi for en ny eller fornyet kommune. Det var delprosjektgruppa politikerrollen som i følge prosjektplanen skulle jobbe frem et forslag til en innovasjonsstrategi. Det er resultatet av dette arbeidet som ligger vedlagt denne saken og foreslås vedtatt. Delprosjektgruppa politikerrollen har bestått av representanter fra politikere, tillitsvalgte og administrasjon. Saksutredning: I et samfunn i stadig og rask endring trenger vi en fleksibel og utviklingskompetent organisasjon som er i stand til raske endringer samtidig som den gir stabilitet og trygghet i tjenesteleveransen. For å møte morgendagens oppgaver, utfordringer og forventninger er kanskje ikke dagens løsninger og måter å gjøre ting på mulige eller gode nok. Vi har derfor et press på oss til å tenke nytt og annerledes, være åpne og invitere inn andre aktører for sammen å skape det gode livet i Lunner. Innovasjon handler om å skape noe nytt og utvikle dette til noe som har økonomisk og sosial verdi eller påvirkning. Innovasjon kan være alt fra stegvise små forbedringer til radikale og helt nye måter å gjøre noe på. Det kan være eksisterende verktøy eller måter å gjøre noe på som er tatt i bruk på nye måter, det kan være noe som aldri har vært gjort før, eller det kan være noe som vi har lært av andre men som er nytt for oss. Begrepet innovasjon omfatter mye. KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) beskriver innovasjon som N3: Nytt, nyttig, nyttiggjort. Det er noe nytt som er nyttig og blir nyttiggjort. Gode innovasjoner kan gi gevinster i form av økt effektivitet, reduserte kostnader, bedrede brukeropplevelser, økt medarbeidertilfredshet og økt kvalitet. Ofte er det produkter eller teknologiske løsninger vi tenker på som innovasjoner. For kommunesektoren er det derimot gjerne prosesser, tjenester og løsninger som utgjør størsteparten av innovasjonene. Innovasjon er ikke noe mål i seg selv. Det er bare et virkemiddel for å nå andre mål. Innovasjonsstrategien for Lunner kommune skal sette innovasjon inn i en strategisk sammenheng og legge grunnlaget for satsning på fornyelse og innovasjon i kommunen vår. Strategien består av 7 utsagn/forventninger som beskrives med eksempler på hvordan dette kan være i praksis. Den er forsøkt gjort kort, forståelig og brukervennlig. De 7 utsagnene er: Side 122 av 125

123 Utvikling av framtidens kommune, med nyskaping og tjenesteinnovasjon, krever en helhetlig strategisk tilnærming. Vi erkjenner at framtidas utfordringer ikke kan møtes med dagens løsninger. Vi kan ikke fortsette å gjøre det samme som før. Innbyggerne har stadig større forventninger til de kommunale tjenestene. Den demografiske utviklingen gir større økonomisk press. Et stadig økende behov for velferdstjenester skal møtes med begrensede ressurser. Komplekse problemstillinger lar seg kun løse ved å gjøre ting annerledes på tvers av faggrenser. Det betyr at folkevalgte, medarbeidere, innbyggere og andre samfunnsaktører må gå sammen om å utvikle tjenestetilbudet. Innovasjonsarbeid er ikke noe nytt i Lunner kommune. Mye av det vi har gjort av utviklingsarbeid kan fint falle inn under begrepet. TjenesteOptimal og ipolitiker er eksempler på dette. Men vi har ikke tidligere hatt en helhetlig plan for forbedrings- og innovasjonsarbeidet, så hva og hvordan har vært varierende og noe tilfeldig og personavhengig. Innovasjonsstrategien er ment å gi arbeidet rammer og retning og dermed både gi forventninger og veiledning i arbeidet fremover. Bildet er fra TjenesteOptimal Helse- og omsorg Side 123 av 125