FOTBALL treneren TEMA ÅRETS. keeper. trenere. Kontroll. FORSvAR NR. 5 DESEMBER ÅRGANG FOTO: DIGITALSPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOTBALL treneren TEMA ÅRETS. keeper. trenere. Kontroll. FORSvAR NR. 5 DESEMBER 2008 22. ÅRGANG FOTO: DIGITALSPORT"

Transkript

1 FOTBALL treneren NR. 5 DESEMBER ÅRGANG ÅRETS trenere TEMA keeper Kontroll FORSvAR Offisielt organ for I samarbeid med FOTO: DIGITALSPORT

2

3 FOTBALL treneren Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund 22. årgang Styret i NFT Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet. Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: haavaag@gmail.com Tiltaksleder Rolf Magne Walstad, NTG Fotball, Hans Burums v. 30, 1357 Bekkestua. Tlf. arb.: Mobil: e-post: rolf.magne@ntg.no Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: frode.thomassen@hibo.no Styremedlem Reidun Seth, Vestlundveien 43, 5145 Fyllingsdalen Tlf. arb.: Mobil: e-post: rseth@broadpark.no 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Enggata 2A, 2830 Raufoss Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: adm@raufossfotball.no 2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 Ranheim Mobil: e-post: tore@ranheimfotball.no NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. Tlf.: Faks: Mobil: org.nr.: e-post: tedmoen@online.no web: Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA. Kontaktperson: Frode Elgesem, partner Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: Faks: Mobil: e-post: frode.elgesem@hjort.no Fotballtreneren Redaktør Ivar Thoresen Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: dag.riisnaes@fotball.no Øyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 Oslo Tlf. priv.: Mobil: e-post: oyvind.larsen@fotball.no Teddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: tedmoen@online.no Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: tedmoen@online.no Produksjon og trykk Fotballtreneren Layout og trykk: DMT Kommunikasjon Alvdal as, Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: Faks: e-post: ivar@dmtalvdal.no Opplag: SAMARBEIDSPARTNERE MEDLEM AV INNHOLD REDAKTØRENs Det er mye usikkerhet og spenning knyttet til 2009-sesongen. Den økonomiske situasjonen er en ting. Samtidig som Rosenborg presenterer et rekordbudsjett som bikker 200 millioner kroner i omsetning, er det nullvekst og kostnadskontroll som preger budsjettarbeidet i mange andre klubber. Staller skal slankes og lønnsnivået reduseres. Det siste er definitivt ingen uting, men snarere en nyttig og nødvendig korrigering i et marked som delvis har eksplodert i takt med TV-inntektene. Og slik finanskrisen har utviklet seg i et vanvittig tempo også her hjemme de siste månedene, er det naivt å tro at det ikke får konsekvenser også for norsk fotball både i topp og bredde. For eksempel på sponsorsida, der det er all grunn til å forvente at midlene vil bli mindre og sitte lenger inne. Et annet spenningsmoment er hvordan markedet vil reagere på utvidelsen av Tippeligaen til 16 lag. Hvordan vil det påvirke publikumsinteressen når en liga som nesten ikke har hatt annet enn viktige og avg jørende kamper i hver eneste serierunde, nå åpenbart vil få en del kamper som raskt kan få stempelet uinteressant, på grensa til uviktig? Utvidelsen til 16 lag er definitivt spennende, men det g jenstår å se hvordan publikum tar i mot endringen. Er det norske folk så sultefôret på toppfotball at de vil løpe til arenaene allerede helga før Birkebeinerrennet midt i mars og bli der helt til november? s 7 Trenerturen til England s 8-10 Kontrollforsvar s Hjem med et smil om munnen s Suksess vanskeligere enn motgang s Mer fra Cupfinaleseminaret s Kan verdens beste keeper komme fra Norge? s Keepertrening i klubb s Breddeklubb med eget akademi s Spill og motspill s 38 Hovedtrener vs sportsdirektør Ivar Thoresen REDAKTØR innlegg Lyn fikk sin profflisens for 2009 etter ekstraomganger. Samtidig som profflisensnemnda varsler tett oppfølging av en rekke av toppklubbene g jennom neste sesong. Også norsk fotball vil kjenne finanskrisen på kroppen, men kanskje kan det komme noe godt ut av det. En nyttig krise? Samtidig er det grunn til å håpe at usikre økonomiske tider vil ha en stor gevinst: Nemlig at fokuset på lokalt utviklede spillere blir sterkere og at spillerutviklingsarbeidet blir prioritert enda høyere landet rundt. Fordi det er en billigere, bedre og mer langsiktig investering enn penger brukt på utenlandske middelmådigheter i toppfotballen. Nils Johan Semb dokumentere på Cupfinaleseminaret nok en gang at det er en vei å gå. I 2008 var det 65 unge norske spillere (U21-alder) i norske Tippeliga-klubber. Bare 13 av dem var nøkkelspillere. Det tallet må øke i Da blir det enda mer spennende å være trener også på alle nivåer. FOTBALLtreneren - nr

4

5 SIDEN sist LEDERENs corner På jakt etter nye impulser og faglige utviklingstilbud i 2008? NFT vet at en rekke fotballmiljøer, utdanningsinstitusjoner og trenere/instruktører på ulike nivåer i norsk fotball er på jakt etter ytterligere impulser, kompetanse og stimulanse i sitt arbeid med å utvikle spillere og trenere. NFT ønsker aktivt å tilby skreddersydde fagopplegg i inn- og utland. Er du på jakt etter hjelp til å arrangere en studiereise til utlandet, lage en impulssamling i egen klubb eller tilby et trenerutviklingsprogram i egen klubb, ta kontakt med NFT sin administrasjon for ytterligere informasjon. Vi viser også til egen brosjyre for dette som kan lastes ned på STUDIEREISEN til Danmark vi måtte dessverre avlyse. STUDIEREISEN til Danmark, som skulle gått av stabelen fra november, måtte dessverre avlyses grunnet liten interesse. Planen med besøk i FC København, Lyngby og det danske fotballforbundet (DBU), var denne gangen ikke godt nok til å overbevise 30 norske trenere som man måtte ha for å arrangere turen. Mer om 2009-turen i Fotballtreneren nr Verv et medlem motta gave fra NFT NFT har i dag ca medlemmer. Målsettingen er å øke dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi sender en oppmerksomhet (vervepremie) til de medlemmer som lykkes i å verve ett medlem (eller 5 eller 10 nye medlemmer, jfr. egen annonse i dette bladet) til NFT. Send inn navn og adresse på medlemmet som er vervet til administrasjonen, og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre eget navn og adresse på innrapporteringen! Adresseendringer Fra tid til annen får NFTs administrasjon melding om adresseendringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter. Dette medfører mye ekstraarbeid. Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFTs administrasjon umiddelbart. Send en e-post til tedmoen@ online.no om adresseforandring. Send din e-postadresse til NFT Vi arbeider med å bygge opp et kartotek av e-post adresser på foreningens medlemmer. I fremtiden ønsker vi i større grad å kunne sende ut mer oppdaterte nyhetsmail, og derfor er det viktig at vi får tilgang på din e-post adresse. Ved å sende en e-post til tedmoen@online.no blir din e-post adresse registrert. Mye har gått galt for vårt herrelandslag i Foruten svake privatlandskamper har vi hatt en dårlig start på VM-kvalifiseringen med to poeng på tre kamper. Nå skal det sies at marginene ikke var på vår side i disse kampene og to av ni mulige poeng var dårlig betalt ut fra spill og sjanser. Riktig å støtte Åge! STØTTE: Riktig av Fotballforbundet å støtte Åge Hareide, mener NFT -leder Steinar Høgtun. Foto: DIGITALSPORT Som vanlig satte mediene fokus på treneren og debatt om framtidig ledelse av det norske landslaget. Og som vanlig svarte Norges fotballforbund med at man forholdte seg til g jeldende kontrakt. Enkelt og riktig. Riktig fordi ansettelser av landslagstrenere skjer med bakgrunn i en grundig prosess og en analyse over manglende resultater må sees i sammenheng med flere forhold. Ikke minst i forhold til spillermateriell og det nivået de daglig spiller på. Mange europeiske nasjoner (også Norge) har analysert årets EMsluttspill og beskrevet trender og utviklingstrekk. Tyskland - tapende finalist i årets EM - har beskrevet noen konsekvenser for deres framtidige arbeid for å prestere internasjonalt. Det er blant laget et program for spillerog trenerutvikling i Tyskland de neste årene. Treneren har et klart ansvar når lagets prestasjoner skal forklares, men det må ses i sammenheng med andre langsiktige strategier når internasjonale prestasjoner skal forklares. Utmeldelser av NFT I følge NFT`s statutter g jelder følgende: Landslagets suksess på 90-tallet under Egil Drillo Olsen er Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, udiskutabel. Klar organisering og som er 1.1, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt tydelig spillemønster har vært av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige regler. Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at tidligere forklaringsfaktor nr. 1. Men landslaget hadde også tilgang på økonomiske forpliktelser er g jort opp. svært gode spillere som spilte fast på klubber i gode europiske NFT-ambassadører ligaer (Torstvedt, Johnsen, Solskjær, Myggen, med flere). Rune Øivind Granerud, Svanevein 72, 9512 Alta Tlf. arb.: Mobil: Bratseth, og senere Henning e-post: oivind.granerud@hifm.no Berg, var begge midtstoppere av Petter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 Bergen europisk toppklasse. I 1999 spilte Tlf. arb.: priv.: Mobil: e-post: petter-johan.pettersen@fotball.no tre nordmenn finalen i Champions Karl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 Haugesund League finalen for Manchester Tlf. arb.: priv.: Mobil: United. e-post: haavaag@gmail.com Vi har også i dag gode spillere Hans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 Kongsberg i utenlandske ligaer, men de er Steinar Høgtun Tlf. mobil: e-post: hanskristian.foerlie@oest.no færre og spiller ikke på absolutt Øystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 Frogner LEDER NFT Tlf. arb.: Mobil: e-post: oystein@syntec.no høyeste nivå. FOTBALLtreneren - nr

6

7 Norsk Fotball-Trenerforening inviterer medlemmer av NFT og andre interesserte trenere til den årlige TRENERTUREN til engelsk fotball. Turopplegget har utreise mandag 23. februar og retur fredag 27. februar Gjennom fire kursdager vil man få ytterligere innsikt i treningsmetodikk, coaching på feltet, spillerutvikling, talentidentifisering og hvordan lage et utviklingsprogram for spillere og trenere. Vi vil også besøke fotballakademiene til Aston Villa og Wolverhampton, samt oppleve flere kamper LIVE på ulike nivåer fra Blue Square Premier til UEFA Champions League! Utreise: Retur: Bosteder: Avlysning: Fra Oslo Lufthavn Gardermoen mandag 23. februar kl Vi flyr til Birmingham Int. Airport med SAS (via København) og ankommer kl lokal tid. Tilslutning fra andre steder enn Oslo kan ordnes mot et tillegg i prisen. Fra Birmingham Int. Airport fredag 27. februar kl og lander på Oslo Lufthavn Gardermoen kl (via København). Lilleshall National Sports Centre i utkanten av Birmingham (3-stjerners sportshotell). NFT/IØR forbeholder seg retten til å avlyse turen hvis det ikke er nok deltakere som melder seg på (minst 20 deltakere for å kunne gjennomføre TRENERTUREN). Faglig opplegg: TRENERTUREN vil være et PRAKTISK kurs hvor norske trenere innvies i oppdatert erfaring og viten om utvikling av unge fotballspillere. Deltakere vil bruke mye tid på treningsfeltet, i tillegg til undervisning og omvisning på fotballakademier. Observasjon av kamp(er) kommer i tillegg. Et endelig kursopplegg vil være klart i midten av januar 2009 ( ). Grunnprisen er kr 7.995,- pr. person som inkluderer følgende: Tillegg: Påmelding: Fristen er satt til fredag 16. januar Påmelding skjer skriftlig der dere oppgir navn, adresse, mobilnummer og e-post. så her gjelder det å handle raskt.

8 Kontrollforsvar: Kon Sesongen 2008 er avsluttet, og det er tid for evaluering. Evalueringen er en viktig del av utviklingsprosessen for å ta lærdom av det som har skjedd, både på godt og vondt. Målet er naturligvis å lære av historien og legge nye og bedre planer som skal bidra til utvikling. Min evaluering i forhold til forsvarsferdigheter, med Tippeligaen som referanse, er dessverre en g jentagende bekreftelse på sportslig stagnasjon. Av Anders Giske Det jeg reagerer på som tidligere forsvarspiller, og som ødelegger helhetsinntrykket, er problemene forsvarsspillere får når de møter angrepsspillere med spisskompetanse. Dessuten er det lite som tilsier at det har funnet sted en progresjon i det kollektive forsvarsspill i de senere år. I forhold til de beste lagene internasjonalt er norske lag for statiske, og vi har eksempelvis store problemer med å utnytte overtallsituasjonen 11 mot 10. Dette er urovekkende, fordi det naturlig vil gi større negative utslag på et høyere nivå. Klarer man ikke å håndtere dette bedre i den hjemlige liga, vil det bli særdeles vanskelig å lykkes internasjonalt. Dette g jelder både for spillere, klubber og landslag med høye ambisjoner. Å ha et trygt og dynamisk forsvar er en forutsetning for å oppnå internasjonal suksess! Før jeg skifter rollen fra dommer til alliert, vil det være naturlig og berettiget å stille noen kritiske spørsmål angående kvalitetsnivået på individuelle forsvarsferdigheter: Hvorfor sliter forsvarsspillere til de grader mot høye og kraftfulle spisser som Aarøy & Co? Hva er årsakene til at bakromspisser som Nannskog og Helstad har et uforskammet og unormalt høyt scoringsg jennomsnitt pr. kamp? Hva er årsakene til at en dribler som Alanzinho ikke bare imponerer, men til tider leker seg med profesjonelle kollegaer? En av årsakene er selvfølgelig at angrepsspillere med spisskompetanse leverer gode prestasjoner. Og de skaper også god underholdning. Dette fortjener de i aller høyeste grad ros for! Men kan deres motstandere som har som primæroppgave å hindre mål være like godt fornøyd? Og det viktigste av alt er det mulig å g jøre noe med det? Min personlige tilnærming i forhold til visjonen om å mestre ferdigheter, enten som utøver eller trener, er et kontinuerlig utviklingsfokus. Har man et åpent sinn og er innstilt på å innhente nye impulser, vil læring og utvikling kontinuerlig finne sted. I et slikt perspektiv spiller detaljer en sentral rolle. Manglende fokus og forståelse for viktige detaljer vil føre til stagnasjon. På den annen side er de også suksessfaktorer og nøkler for kontinuerlig prestasjonsutvikling! Min grunnleggende innstilling er at alle feil har sin årsakssammenheng, og de kan elimineres! Den urokkelige tro på at alt kan læres, og at de fleste kan lære det, stiller høye krav og gir stadig nye utfordringer. Kravet består i å tilegne seg innsikt i detaljenes årsakssammenhenger. Utfordringene består i å se muligheter, ha flere strategier og foreta bevisste valg. Bevisste valg er spesielt viktig for at reproduksjon og videreutvikling av gode prestasjoner skal finne sted! Min tilnærming til individuelle forsvarsferdigheter i fotball er at de er bærebjelker i det kollektive forsvarsspill. Disse ferdighetene gir muligheter, men setter også begrensninger i måter å utøve forsvarsspill på. En av begrensningene i måten å utøve forsvarsspill på, både individuelt og kollektivt, er manglende kontroll på lengderetningen. Er man ikke i stand til dette overlater man initiativet til motstanderne. Konsekvensen er at det forsvarende lag i altfor stor grad blir tvunget til å reagere i forhold til motstandernes neste trekk. Å ha kommandoen og kontrollere lengderetningen innbefatter to delmål: Å ha kontroll på rom Å ha kontroll på spiller(e) Målet er å oppnå Totalkontroll i flest mulige situasjoner i løpet av kampen, og spesielt i de avg jørende situasjoner. Delmålet om å kontrollere lengderetningen er noe av det viktigste i mitt nyutviklede kompetanseutviklingsprogram Kontrollforsvar. Programmet bygger bl.a. på mine erfaringer fra både soneforsvar og mannsmarkeringsforsvar, møte med mange gode og ulike spisstyper, samt min tankegang om kontrollmål oppnåelse. Det g jentagende spørsmål er: Hva har jeg kontroll på, og hva har jeg ikke kontroll på? For å nå disse målene må man være dyktig til å lese spillets utvikling. Skaffe seg fordeler ved å foreta kontinuerlige forflytninger i forhold til med- og motspillere, og innta en grunnstilling (ben, fot og kroppsstilling) der man er godt forberedt til å bevege seg i begge retninger - både forover (bryte foran) eller bakover (kontrollere bakrom). Kjernespørsmålet blir dermed: Hvordan bør man stå og hvilken grunnstilling bør man velge for å kunne kontrollere lengderetningen på best mulig måte? Jeg velger å starte med en teoretisk innføring. Den innebærer en hypotetisk løpstest som er under planlegging. Forhåpentligvis vil den kunne dokumentere de samme hovedkonklusjoner som mine hypotetiske antagelser. Løpstesten er følgende: Per er en spiller som bruker 2 sekunder på de 10 første meterne fra en startblokk. Med dette som referanse skal han nå utføre ulike løpstester i forskjellige grunnstillinger og i begge løpsretninger, dvs. både forover og bakover. Spørsmålene er da hvor langt Per vil komme på 2 sekunder i en: Frontal grunnstilling; Feilvendt grunnstilling med parallelle fotblad på høyden av hverandre. Dette g jør at Per må vende 180 grader før han kan starte løpingen. Rettvendt grunnstilling; med parallelle fot blad på høyden av hverandre og med kroppen i løpsretningen. Sidestilt grunnstilling; der begge fotbladene står parallelt og på tvers av løpsretningen Kontroll grunnstilling; med fotbladet til bakerste ben på tvers av løpsretningen, og fotbladet til fremre ben i løpretningen. IKKE SLIK: Feilvendt grunnstilling med parallelle fotblad på høyden av hverandre, g jør jobben vanskelig for forsvarsspilleren. SLIK: Kontrollforsvarets suksesskriterium nr. 1 er å skape optimale forutsetninger og et best mulig utgangspunkt i forberedelsesfasen. Her viser undertegnende grunnstillingen som er relevant i forhold til eksempel 4, 1 vs.1 mot rettvendt kantspiller med ball. Kontroll grunnstillingens kjennetegn er fotbladstillingene, som i denne varianten har et stort underlagstrykk på bakre fot, optimalt kroppstyngdetrykk på fremre fot, og med overkroppen i løpsretningen. De foreløpige konklusjoner er: 1. Frontal grunnstilling a) Den feilvendte grunnstilling er naturligvis den mest ugunstige. Et rent hypotetisk anslag tilsier at Per vil komme om lag 6 meter på 2 sekunder i denne stillingen. Men opplever vi ikke gang på gang, også på Landslags- og Tippeliga-nivå, at forsvarsspillere står i denne stillingen, og blir overrasket når langpasningen blir slått i bakrommet på angrepsspilleren som er på vei g jennom? b) Den rettvendte grunnstilling er en tradisjonell grunnstilling som blir mye benyttet. Men hvor bra er denne grunnstillingen? Selv om Per nå står riktig i forhold til løpsretningen vil han få et relativt dårlig og lite kraftfull førstesteg når bena er på samme høyde. Et hypotetisk anslag tilsier at Per vil komme om lag 8 meter på den tildelte tiden i denne grunnstillingen. 8 FOTBALLtreneren - nr

9 TEMA forsvarsspill troll på lengderetningen 2. Sidestilte grunnstilling Denne grunnstillingen blir ofte brukt ukritisk av backer i 1 mot 1 situasjoner på siden. Selv om Per må vende 90 grader i forhold til løpsretningen vil han kompensere dette med en god start ved å bruke et kraftfullt kryssoversteg. Et hypotetisk anslag tilsier at han også vil komme om lag 8 meter på den tilmålte tiden. Fordelen med denne stillingen kontra den frontale er at Per vil komme like langt i begge retningene. 3. Kontroll grunnstilling Dette er min favoritt grunnstilling, og den som jeg baserte mesteparten av mitt forsvarspill på både som 1. forsvarer og 3. forsvarer. Denne grunnstillingen blir etter min mening i altfor liten utstrekning benyttet. Trolig skyldes dette manglende bevisstg jøring og tilfeldig skolering. Kontroll grunnstillingen er meget anvendelig på både korte og lengre distanser, og står i en særstilling på flere områder. På korte distanser blir den benyttet i andre idretter som for eksempel fekting og boksing. For å oppnå ønsket effekt bør man innta en relativ bred benstilling der bakerste fotblad står på tvers av løpsretningen, og tilrettelegger for et meget bra fraskyv i starten. Fotbladet til det fremre ben skal peke i løpsretningen. Dette åpner bekkenet og tilrettelegger forholdene for en god start. Den tekniske utførelse innebærer en kroppstyngdeforflytning helt eller delvis over på fremre fot. Grunnstillingens særpreg er fleksibiliteten. I løpet av brøkdeler av et sekund kan man veksle fotbladsstillinger og kroppstyngdeforflytning over til motsatt ben. Resultatet er to like sterke retninger! Et hypotekisk anslag tilsier at Per vil komme om lag 9 meter i begge retninger i denne grunnstillingen! Kontroll taktikk: Steenslid vil nå ha kontroll både Sistnevnte kan i denne situasjonen velge mellom på rom og spiller. Han vil ikke stole blindt på at to ulike senarioer: kollektivet skal fungere optimalt til enhver tid. Nå posisjonerer Steenslid seg i avg jørende situasjoner slik at han vil få Nannskogs løp rett i front Tradisjonell taktikk : Steenslid blir stående i den frontale grunnstilling med kroppskontakt rett bak Aarøy. Når ballen kommer ser han grunnstillingen i god tid før pasningen blir slått av seg når han starter. Steenslid inntar Krontoll ingenting og føler seg hjelpeløs. Sjansene for å og har flere fordeler. For det første har han et vinne duellen er minimale. Fordel Aarøy. forsprang. For det andre har han muligheten AARØY vs STEENSLID: Steenslid blir stående til å bryte Nannskogs løpsbane. Dessuten har i den frontale grunnstilling med kroppskontakt rett bak Aarøy. Når ballen kommer ser Kontoll taktikk: Steenslid står fortsatt rett han også en giftig glidetakling på lager, om det bak Aarøy. Han inntar Kontroll grunnstillingen og skulle bli nødvendig. Steenslids har i denne situasjonen god oversikt og kontroll. Skal han løpe han ingenting og føler seg hjelpeløs. Sjansene skaffer seg rom ved å plassere underarmen i ryggen hans. Steenslid henter nå kraft men fra bak- med Nannskog inn i bakrommet, eller rykke ut og for å vinne duellen er minimale. Fordel Aarøy. Foto: DIGITALSPORT erste fot for å motstå presset. Aarøy presser på, sette han offside? Pasningen kommer for sent, og like før ballen blir spilt forflytter Steenslid seg og Steenslid velger det siste alternativet. Fordel raskt noen meter bakover. Han senker tyngde- Steenslid. FOTBALLtreneren - nr punktet og g jør seg klar til å angripe. Aarøy lurer nå på hva som skjer. Steendlid har plutselig et helt annet utgangspunkt! Med tilstrekkelig rom og et kraftfullt tilløp kan Steenslid angripe ballen ved å satse på én fot mot en stillestående og feilvendt Aarøy. Fordel Steenslid. Eksempel 2: 1 vs. 1 mot en feilvendt spiss (stor og sterk) med ball Aarøy er fortsatt angrepsspiller. Han mottar et oppspill i bena sentralt i banen 20 meter foran motstandernes mål. Steenslid står bak Aarøy som har fått kontroll på ballen. Førstnevnte lurer nå hvordan han skal håndtere en slik situasjon. Her kan Steenslid også velge mellom ulike taktikker: Tradisjonell taktikk : Steenslid står oppreist og forsøker å hindre Aarøy på et eller annet vis med overkropp og armer. Aarøys fysiske overlegenhet g jør at Steenslid ikke kommer til. Steenslid må ta i bruk ulovlige midler, eller basere seg på at Aarøy g jør en svak prestasjon for å kunne vinne ballen. Aarøy kan uproblematisk holde på ballen til laget hans er kommet etter. Fordel Aarøy Kontroll taktikk: Steendlid står fortsatt rett bak Aarøy, men ønsker ikke å konkurrere oppe på tradisjonelt vis. Han velger nå heller å utnytte sine fysiske forutsetninger og dra fordeler av at han er lavere! Steenslid skifter kamparena ved å innta Kontroll grunnstillingen. Tyngdepunktet kan i denne grunnstillingen senkes radikalt, og han starter angrepet på bena til Aarøy. Duellens forutsetninger og karakter har dermed endret seg. Resultatet er at Steenslid gir Aarøy juling nede istedenfor å motta juling oppe. Dette er langt mer ubehagelig og passer Aarøy selvfølgelig langt dårligere! Fordel Steenslid Nå g jenstår det å gi noen praktiske eksempler på Kontroll grunnstillingens bruks- og nytteverdi. En annen oppsiktsvekkende styrke er at du også kan bli mange ganger sterkere ved å velge riktig taktikk! Dette skjer g jennom endring av konkurransevilkårene, noe eksempel 1 og eksempel 2 nedenfor vil dokumentere. Kontroll grunnstillingen kan også benyttes i de fleste situasjoner. Her følger noen eksempler: Eksempel 1: Luftduell mot en stor sterk og feilvendt spiss Keeperen har ballen på bakken og vil slå en langpasning opp på spissen Aarøy. Offsidelinjen blir satt midt på egen halvdel. Aarøy oppsøker kroppskontakt med forsvarsspilleren Steenslid, som er 19 cm lavere og 14 kilo lettere. Aarøy ønsker å dra fordeler av sine fysiske ressurser, og han forsøker å blokkere Steenslid. Eksempel 3: 1 vs. 1 mot rettvendt bakromspiss uten ball Stabæk er i ballbesittelse midt på egen banehalvdel. Som midtstopper har nå Steenslid som oppgave å hindre at Nannskog skal slippe til i bakrommet. Steenslids og hans kollegaer har naturligvis flere taktiske valgmuligheter. Her er to av dem: Tradisjonell taktikk : Det forsvarende lag forsøker å nekte rom g jennom et godt organisert og kollektivt soneforsvar. Angrepsspillerne ligger ofte uforstyrret mellom forsvarsspillere og stikker på løp når situasjonen byr seg. Det er mer unntak enn regelen at Nannskog blir fulgt på sine mange gode løp. Før eller siden i løpet av kampen glipper samarbeidet, og sistnevnte kommer g jennom alene med keeper. Fordel Nannskog.

10 TEMA forsvarsspill Kontrollforsvar: Kontroll på lengderetningen Eksempel 4: 1 vs. 1 mot rettvendt kantspiller med ball Stabæk er i ballbesittelse, og det blir spilt en pasning til Alanzinho ute på deres venstre kant. Steenslid er fortsatt forsvarsspiller og kan som 1. forsvarer velge mellom ulike taktikker. Skal han forsøke en takling? Eller skal han satse på å oppholde Alanzinho? Eller skal han forberede seg på å løpe med? To alternativer kan være: Tradisjonell taktikk : Steenslid har ingen klar og planlagt taktikk individuelt. Det er vanskelig å se hva han egentlig forsøker å oppnå. Alanzinho har full kontroll på både ball og kropp. Steenslid blir passiv, og usikker på hva han skal g jøre. Tvilen g jør at selvtilliten til Alanzinho vokser. Fintene er i gang, og Steenslid føler seg ukomfortabel. Han forsøker til slutt et risikofylt taklingsforsøk i håp om å lykkes. Fordel Alanzinho. Kontroll taktikk: Steenslid velger nå å innta Kontroll grunnstillingen. Hans taktikk og arbeidsoppgaver er nøye planlagt. Han har selvtillitt og tør å stole på sine egne ferdigheter. Steenslid velger å invitere Alanzinho på en løpetur. Steenslid har, selv om han møter en veldig god dribler med god fart, tross alt mange fordeler. Med sin nåværende utgangspunkt må Alanzinho kunne løpe fra Steenslid med ballen for å komme forbi. En kroppsblokkering eller takling vil kun bli benyttet dersom situasjonen tillater det. Steenslid har et godt og effektivt fotarbeid og klarer å opprettholde en konstant og ideell avstand til sin motspiller. Nå er det Alanzinho som blir utålmodig. Han begynner å ta større risiko for å komme forbi. Steenslid beholder roen, er tålmodig, og opprettholder god kontroll på lengderetningen. Alanzinho innser dette og spiller en støttepasning etter å ha brukt lang tid. Steenslids kollegaer er for lengst på plass. Fordel Steenslid. Kontroll grunnstillingen tillater en meget offensiv og aggressiv taktikk i rollen som 3. forsvarer. Det samme g jelder også som 1. forsvarer mot feilvendte 2. angripere. Mot rettvendte 2. angripere derimot er det tålmodighet, og kontroll på lengderetningen som teller. For å kunne utøve grunnstillingens teknikker effektivt, blir man i praksis ofte nødt til å benytte forskjellige hjelpesteg i forberedelsesfasen. Hensikten er å finne gunstige avstander og optimale utgangspunkt. Grunnstillingens utfordringer er at den er krevende så vel fysisk som mentalt. Den stiller store krav til mental konsentrasjon pga. kontinuerlige tekniske justeringer i forhold til situasjonsutvikling. Dessuten stiller den krav til fotarbeid og knallhard jobbing! Til g jeng jeld vil de som mestrer denne grunnstillingens ferdigheter få meget godt betalt g jennom økte muligheter til å prestere på et stadig høyere prestasjonsnivå!! Eksemplene viser hvordan man, med ulike virkemidler, kan angripe ulike problem som forsvarspillere står ovenfor. I praksis vil det alltid være et samspill mellom individuelle og kollektive løsninger. Et viktig poeng er at vi som trenere må bli flinkere til å stille oss selv kritiske spørsmål, og bruke energi og kreativitet for å finne løsninger. Og ikke minst tørre å prøve ut hypoteser som vi har tro på. Vi må også bli flinkere til å stille spillerne konstruktive spørsmål, og komme med mulige løsningsalternativer som kan hjelpe dem i utviklingsprosessen. Trolig vil dette sette i gang kreative prosesser hos spillere, å resultere i økt ansvar og gode individuelle løsninger i kampsituasjon. Det er ingenting som tilsier at norsk fotball ikke kan bli ledende innen faglig utvikling av individuelle ferdigheter. Tradisjonelt sett har fotballen ingen utpreget kultur for å drive forskning og utvikling i forhold til mange andre idretter. Etter min mening har vi her en stor mulighet! Muligheten er der fordi fotballen på flere områder er altfor generell og overfladisk vitenskapelig sett. Eksempelvis bruker skiidretten store ressurser på smøre- og gliprosjekter. Referansespørsmålet blir da hvor store ressurser norsk fotball har brukt på å utvikle, muligens den dårligste ferdigheten, innlegg fra siden? Med tanke på norsk fotballs fremtidige utvikling, må det da være lettere og mer effektivt å distribuere kunnskapsprodukter og utviklingsprogrammer til spillere og trenere innen barnefotballen enn å prate om at de yngste spillerne burde hatt de beste trenerne. Avslutningsvis vil jeg ta opp og komme med noen utfordringer angående det kollektive forsvarsspill. Generelt sett er kritiske og faglige analyser viktige i evalueringen, fordi de bidrar til å stimulere nysg jerrigheten, sette standarder, og skaper grunnlag for nyskaping. Sammenlignet med et internasjonalt toppnivå, er vår måte å spille soneforsvar på i mine øyne for statisk, og med liten grad av variasjon. Her følger et par eksempler som kan belyse synspunktene nærmere: Eksempel 5: 11 spillere mot 10 spillere I løpet av sesongen 2008 har denne overtallsituasjonen oppstått en rekke ganger etter at ett av lagene har fått en spiller utvist. Svakhetstegnene i disse situasjonene har vært den passive opptreden, og de tilsynelatende manglende taktiske grepene. Utover i mange av kampene har det ofte vært vanskelig å skille lagene. Det naturlige spørsmål er om man er godt nok forberedt og har planene klare for slike situasjoner? Er de blitt forankret og trent på, eller er det noe som man begynner å tenke på der og da? Overtallssituasjoner er en enestående mulighet til å variere mellom faste og situasjonsbetingede taktiske trekk som eksempelvis.; pressing, skaffe overtall på midtbanen, og skape 2 vs. 1 situasjoner. Fungerer ikke planen, er det viktig at sentrale spillere tar ansvar og inngår interne avtaler for å oppnå ønsket effekt. Ved overtallsituasjoner bør man ha stor aggressivitet og høyt tempo, og sørge for at motstanderne i minst mulig utstrekning får tid til eget pasningsspill. Får de anledning til å dra ned tempo, bestemme rytmen og hvile med ballen i eget lag, vil resultatet også bli deretter. Et annet taktisk grep er at utvalgte spillere får som primæroppgave å prioritere tett markering på offensiven. Da vil sjansen for å etablere lengre angrep på motstanders halvdel øke betraktelig og stresse motstanderne til å g jøre feil. Eksempel 6: Dynamisk soneforsvarsspill Soneforsvar med dens prinsipper og retningslinjer er den moderne måten å forsvare seg på. Som tidligere nevnt kan dette utøves på forskjellig vis i forhold til hva man vektlegger, motstanders ferdigheter og ikke minst egne ferdigheter. Min tilnærming til soneforsvar er at det er en modell som kan utøves på ulike nivå i forhold til ferdighetene man er i besittelse av. Trenden internasjonalt er at spillere stadig får knappere tid til ballbehandling, og mindre rom til rådighet også uten ball, spesielt på motstanders halvdel. For å lykkes med denne taktikken er man avhengig av stor bevegelse og god dynamikk i forsvarspillet, med spillere som hele tiden er på vei til å skaffe seg fordeler g jennom kontroll på rom og spillere. Gjennom stor intensitet og godt 1. forsvarer-spill og raske kollektive forflytninger, klarer man dermed å få mange spillere rundt ballfører når det angripende laget bruker litt for lang tid. Chelsea er vel kanskje det beste eksempelet på det i senere tid. På nasjonalt nivå har vi foreløpig ikke den samme dynamikken i forsvarspillet. Jeg sitter ofte med et inntrykk at vi spiller med restriksjoner og blir for avventende. Hva kan årsakene til det være? Kan det være at vi ikke føler oss trygge nok i én mot én-spill både med og uten ball? Eller kan det skyldes at vi er for pliktoppfyllende og slavisk skal følge læremodellen om soneforsvar som vi lærte i ung alder med konstante avstander, rette linjer, orientering i forhold til medspiller(e) og kollektiv opptreden? Muligens er dette ikke riktig, men på banen er det tendenser til at: Enten så faller backlinjen samlet, eller så står den samlet og spiller på offside. Hvis man faller av for å kontrollere bakrom for ofte og med for mange spillere, vil man i altfor stor gi grad invitere motstanderne til å finne rettvendte spillere i mellomrom. Det motsatte skjer også for ofte. Det innebærer at forsvarspillerne står høyt og for lenge, og spiller på offside uten kontroll på verken bakrom eller motspillere. En slik taktikk er forutsigbar og for risikofylt. I et dynamisk soneforsvar spill blir man nødt til å kunne differensiere mer og også ta større ansvar individuelt når det er nødvendig. Avstandene mellom spillere og ledd er konstante og motspillere kan boltre seg både med og uten ball i rommene i mellom. Det forekommer også i altfor stor grad at det forsvarende lag er i nummerisk overtall, men har allikevel ikke kontroll på motspillere. Et eksempel på det var årets første A-landskamp for menn som endte med 0-3 tap for Wales, med spillere ute av form. Er det riktig at avstandene helst skal være konstante, eller er det kun et utgangspunkt som taktikktavlen viser? Å oppnå stor grad av totalkontroll med konstante avstander tror jeg i praksis vil bli en uoverkommelig oppgave på et høyt nivå. En rett backlinje der midtstopperne altfor ofte står i den frontale grunnstilling i sine soner uansett om spissene er feilvendt, rettvendt eller befinner seg mellom dem. Forsvarspillere tar i for liten grad ansvar for spiller i front og håper på at det kollektive samarbeid skal løse oppgavene. Trenger en backlinje å være rett til enhver tid og hvorfor? Etter mine erfaringer er det ikke så viktig så lenge den er rett, og ingen opphever offside, når ballen blir spilt. Å ha friheter og benytte tiden som er til rådighet for å skaffe seg nevnte fordeler før ballen blir spilt er derimot veldig viktig! 10 FOTBALLtreneren - nr

11

12

13

14 Hjem med undring og et Hvordan synes du dette er da?, var et spørsmål en deltaker fikk i pausen på et av dybdeløpene fredag ettermiddag. Jo, det er jo veldig bra og lærerikt og sånn, men jeg blir jo veldig i tvil da. Skal møte ei ny gruppe på mandag og nå aner jeg ikke hva jeg skal si til dem lenger. Hadde jo introen klar, men etter å ha vært her skjønner jeg jo at det ikke går lenger, sukket han før han gikk inn til den siste delen på dypt vann. Der svømte han sammen med mange andre oppe på Idrettshøgskolen den siste fotballhelga i Norge i Og selv om få kom ut av det med den velkjente Svømmeknappen, kom mange ut med ny kunnskap og med et lite, skjevt smil om munnen. Av Pål Arne Johansen og Leif G. Smerud Cupfinaleseminaret 2008 hadde som ambisjon at Vi skal ta sporten tilbake! i en tid hvor kommersialiseringen og markedskreftene til tider dreier fokuset for mye bort fra det fotball egentlig dreier seg om det som foregår ute på banen, de som er utpå der og de som er rundt laget. For å ivareta denne ambisjonen hadde seminarutvalget, bestående av seks såkalte komplementære karer, g jort noen grep og endringer i forhold til tidligere seminar. Større, dypere, morsommere Seminaret hadde som mål å bli større, dypere og morsommere som seg hør og bør i et olympisk år. Like stort som arrangementet i Beijing litt tidligere på året ble det nok ikke, men det ble likevel rekordstor deltakelse, og sammen med arrangører, utstillere og forelesere var hele 548 mennesker på seminaret i løpet av de tre dagene det varte. Tre dager med seminar var også en utvidelse, da yrkestrenerne i toppfotballen i Norge samlet seg allerede på torsdag og hadde sine egne forelesninger og dybdeløp hele torsdagen og fredag morgen, samt en egen middag torsdag kveld. Denne utvidelsen med én dag var vellykket, både fordi det kom over 100 yrkestrenere til dette tilleggsseminaret, og ikke minst fordi over 60 av dem ble med på seminaret helt til og med lørdag. I fremtiden vil en slik fagsamling av yrkestrenerne sannsynligvis bli obligatorisk med hjemmel i klubblisensen og årets frivillige oppmøte viser at interessen for faglig egenutvikling er stor hos norske topptrenere så lenge temaene som tas opp er både aktuelle, relevante og kan diskuteres. Det er ikke like lett å måle om årets seminar var noe morsommere enn tidligere årganger, men fra utvalgets side var middag på Scandic Edderkoppen både torsdag og lørdag, bar på NIH fredag og utstrakt bruk av Johan L. Øiestads imponerende imitator-ferdigheter noen av tiltakene for å bringe frem smil og latter så ofte som mulig. Lengre pauser med tid til både kaffe og diskusjoner var også tiltak som så ut til å falle i smak hos de fleste av de rekordmange deltakerne. For det var mye å diskutere. Forsøket på å g jøre seminaret dypere var kanskje det som preget arrangementet i størst utstrekning da først og fremst g jennom de 16 såkalte dybdeløpene som ble arrangert i løpet av de tre dagene seminaret varte. Dybdeløpene ble lagt opp med to eller tre innledere med (tilsynelatende) ulikt syn på det aktuelle teamet, før disse innlederne ble til debattanter i den neste delen, hvor ordstyreren, eller chairen som det heter på godt norsk, stilte mer og mindre kritiske spørsmål til innlederne ut fra et fotballtrenerfaglig ståsted. Dybdeløpene ble avsluttet med en praksisdel, som for noens del foregikk ute på feltet, mens for andre ble en naturlig fortsettelse innendørs og i forlengelsen av debatten. Hver dag ble dybdeløpene kort oppsummert i plenum mot slutten av dagen, og du kan lese flere artikler om de ulike variantene av dette ellers i bladet. Årets dybdeløptilbud dekket seks ulike felt; Keeper (ledet av Jan Erik Stinesen), Spillerutvikling (ledet av Roger Finjord), Underskogen (ledet av Øyvind Larsen), Fotballpsykologi (ledet av Geir Jordet), Fotballfysiologi (ledet av Pål Arne Johansen) samt spill- og kampdimensjonen (ledet av Dag Riisnæs og Leif G. Smerud). Men dybdeløpene var ikke det eneste stedet hvor den dype og gode debatten fant sted. Også i plenumssalen skjedde det spennende ting Opplagt Drillo tidlig om morran Etter en og en halv times spillestilsdebatt med to ivrige og engasjerte portugisere, avsluttet vår legendariske landslagssjef Egil Drillo Olsen med å si at dette var det første gang på over 30 år på Idrettshøgskolen at han hadde g jort noe før klokka ti om morran oppe på Sognsvann. Den rekordtidlige oppstarten til tross, Drillo var uforskammet opplagt, i likhet med et stort publikum og de to portugiserne Jorge Castelo og Luis B. Pimenta. Spillestil stod på agendaen, og plenumsseansen fungerte også som en slags forløper for dybdeløpet om spillfaser innenfor spillog kampdimensjonen. Men det som skjedde i plenum stod samtidig veldig godt på egne føtter, og både likheter og forskjeller mellom norsk og portugisisk spillestil kom til syne. Den største forskjellen gikk kanskje på at der Drillo tok til orde for en hensynsløs utnytting av ubalanse hos motstanderlaget, var portugiserne mer opptatt av å ta nettopp hensyn også i denne delen av spillet. Sentrale hensyn å ta for dem var tidspunkt i kampen, stilling i kampen, kampens rytme, ytre forhold og ikke minst energitilstanden i eget og motstanderens lag. Under den delen av debatten som gikk på det fysiske aspektet ved ulike spillestiler mente Drillo at laget litt spissformulert kunne hvile i pausen og når ballen var ute av spill, mens portugiserne mente altså at energinivået hos spillerne måtte få konsekvenser for spillestilen. Det mentale aspektet var ikke sentralt i Drillos tenkning, og han mente at selvtillit og tro på det man driver med er bortkastet dersom det man driver med er feil eller dumt. Han mente at det mest sentrale for videreutvikling av norsk fotball var å ta tilbake det g jennombruddshissige særpreget vi hadde tidligere, og at dette er den mest effektive måten å spille angrepsfotball på. Han mente at det var naturlig at de smarteste nyvinningene i fotball alltid ville komme fra de nest beste, og at vi i norsk fotball måtte utnytte og rendyrke den nyvinningen innenfor spillestil som preget oss på 90-tallet. 14 FOTBALLtreneren - nr

15 TEMA cupfinaleseminaret skjevt smil om munnen ENDELIG: Det var tidlig på dagen, men Drillo var glad for en fotballfaglig debatt med mer ballbesittelsesorienterte portugisere under Cupfinaleseminaret. Foto: IVAR THORESEN OM FOTBALL: Jorge Castelo kom til Cupfinaleseminaret og snakket så varmt om viktigheten av spesifisitetsprinsippet at det virkelig varmet prinsippets største forkjemper Andreas Morisbak, der han satt i salen. Foto: IVAR THORESEN Portugiserne mente på sin side at Drillos måte å tenke på g jaldt i mange situasjoner, men ikke alle, og at vurderingen Should I stay. or should I go? kombinert med ferdigheter til å g jennomføre det valget man tok i situasjonen som var avg jørende for å lykkes i fotball. Begge parter var samtidig enige om at fotballforskningen var en ung gren som er kommet svært kort, slik at vi kan ikke si at vi vet noe om hvilken spillestil som er mest effektiv rent statistisk. Dette til tross for at Haakon Lunov underveis i debatten presenterte forskning som tok til orde for at forskjellen mellom de beste og de nest beste lagene er at de beste får mer ut av sine lengre pasningssekvenser enn de nest beste g jør. Drillo var enig i at de beste lagene spilte relativt ballbesittende, men dette betyr ikke nødvendigvis at det er den mest effektive måten å spille på. Han avsluttet med å si at han var fornøyd med debatten, tross at det var tidlig. Og Castelo og Drillo smilte og var gode venner etter at seansen var avsluttet. Om fotball Castelo på sin side inntok podiet alene ved åpningen av hovedseminaret fredag for middag under den vide tittelen Om fotball. Her snakket han om hvor viktig det er at din playing modell, altså hvordan du vil at laget dit skal spille, henger sammen med din training modell ; altså hvordan du trener laget. Dette kan høres banalt ut, men etter å ha hørt på Castelo en drøy time skjønner man at det er det nødvendigvis ikke. Som forfatter av trenerbøkene og designer av fotballtrenerutdanningen i Portugal har han lang og bred erfaring med dette forholdet, og utdypet det på en måte at de fleste av salen måtte tenke seg om to ganger om de var på rett kurs med forholdet mellom sin playing modell og training modell. Presentasjoner på nettet Med hensikt var denne presentasjonen spillestilnøytral, og dermed overførbar til alle trenere som var til stede. Denne presentasjonen, og alle de andre som ble brukt under hovedseminaret, ligger nå ute på til fri nedlastning for de som ønsker det. På denne samme siden, under tittelen filmklipp, ligger også videoer fra alle de seansene foreleserne har tillatt publisert på nettet. Her kan du se ig jen de delene du selv deltok på, og kanskje enda mer interessant, alle de andre du ikke fikk med deg. Hva skjer i norsk fotball i 2009? Som arrangører av Cupfinaleseminaret 2008 håper vi å ha bidratt til både endring og bedring for norsk fotball i året som kommer. Og vi håper at denne endringen og bedringen skjer etter mye undring og debatt også etter at seminaret kom til veis ende! Om det handler om spillestil eller andre forhold; norsk fotball trenger å komme et steg nærmere de beste på den internasjonale arenaen i året som kommer. Kan seminaret bidra en liten smule til det, er vi godt fornøyde. Om det skjer, g jenstår å se. Det vi derimot vet, er at det blir Cupfinaleseminar også i Et nytt team er allerede i gang med arbeidet, etter at de sammen med det forrige teamet og et representativt utvalg deltakere har hatt en god evaluering av seminaret i Mer om det kommende seminaret kommer vi tilbake med i en senere artikkel, men det er på det rene at seminaret i 2009 også kommer til å bli stort, dypt og morsomt. I hvor stor grad det blir det, avhenger blant annet av deg. Vi vil i alle fall se deg på Idrettshøyskolen neste cupfinalehelg også, enten som foreleser eller deltaker eller som begge deler både i faglig og i festlig lag! Vi sees da! FOTBALLtreneren - nr

16 Suksess vanskelig En g jeng trenere uten jobb og noen med full tillit fra styret benket seg i auditorium B på NIH to dager på rad. Der bet de tennene sammen og la ansiktet i alvorlige folder, men med en utålmodig rynke i panna. De ventet på oppskriften på evig liv og seier på seier. Subsidiært manualen for en seier når du som mest trenger den. Det de fikk var grunnleggende psykologi - og en påminnelse om at samhold, kunnskap, realitetsorientering, klare mål og positiv forsterkning fremdeles duger. Av Kjetil Elvebakken Ser man bort fra hederlige unntak som for eksempel HamKam i år er det en tung trend at toppklubber som har hatt motgang mer enn en håndfull kamper, bytter trener mens det ennå er håp om å berge plassen eller få medalje. Det virker som få har tro på at eksisterende arbeidsleder skal snu trenden. Det g jelder selv om han var helt i fjor. Nordlie, Tørum, Mjelde, Thodesen: Konklusjonen er at motgang ikke kan takles med samme trener? Viking, LSK og VIF hadde sesonger med g jentatte mesterskap på 70- og 80-tallet. RBK sin imponerende storhetsperiode fra Etter det byr norsk toppfotball på en nedslående statistikk: Laget som vinner Tippeligaen ett år, greier ikke å g jenta bedriften påfølgende sesong. For trenerne synes statistikken å være enda barskere. De som har suksess ett år, mister ofte jobben neste sesong. Du blir kåret til årets trener det ene året, for så å bli kåret til dust av media og supportere i neste omgang. Konklusjonen er at klubbene og trenerne ikke takler medgang? Håndtering av medgang er det noe tema da? Med disse ordene innleder vår vert Geir Jordet (NIH og Universitetet i Groningen) dette dybdeløpet på årets seminar. Han startet med å klarg jøre at forskningen ikke har nådd så langt på dette feltet ennå. Som med alt annet er kunnskap nøkkelen. Trenerne er for utålmodige, fikk vi høre, og tilhørerne vred seg på stolene. Vi er kanskje vant til å tro at suksess avler suksess, såkalte vinnerkulturer. Jordet viste da også til forskning som viste at vinnere lever lenger! Vi kjenner også til alle bøker som har kommet fra vinnere som sier de elsker press. Påfallende mange av dem uttaler at de ikke er redde for feil. Michael Jordan mener feil er nødvendig å g jøre - og akseptere - for å vinne. Men Jordet pekte også på undersøkelser som viser at under press reagerer mennesker med høy status (Baumeister 1997) ofte med selvødeleggende atferd. De er selvopptatte og ser på trusselen som en mulighet til å miste ansikt. Det kan utløse angst og aggresjon. Da selvregulerer noen med fluktreaksjoner. De later kanskje som om trusselen ikke fins, de skynder seg i stressøyeblikket eller reagerer med selvhandikapping. Kanskje blir de overkontrollerende. Salen ble tatt med på en diskusjon omkring hjemme- og bortebane. I snitt er det ingen tvil om at de fleste lag tar flest poeng hjemme: I årets Tippeliga var forskjellen 10 poeng, i fjor enda større. Samtidig viser tallene for de lagene som har vunnet mest i de pengesterke og prestisjetunge amerikanske lagspillene at de tar forholdsmessig mer poeng borte i finalekampene i sluttspillet. Sjekk New York Yankees (baseball), Boston Celtics (basket) og Montreal Canadians (hockey). For mange er det slik at hjemmebane ikke er en fordel hvis man har mye å tape. Hvis man er favoritt. Tenk på hvordan England har slitt etter 1966 hjemme. Capello har til og med sagt rett ut at han heller spiller borte med dem. Å takle forventninger Dette dreier seg altså i stor grad om å håndtere forventninger. Tom Nordlie påpeker fra salen at man må være seg bevisst hvem som er - eller hvem man lar være - premissleverandører for stresset. REDNINGSMANN: Viking syns de var alt for gode til å rykke ned, mens KIL syns de var fryktelig dårlige, sa Tom Nordlie under Cupfinalesminaret. Han har reddet begge klubbene fra nedrykk, men det har krevd ulike virkemidler. Foto: DIGITAL- SPORT Geir Jordet trekker fram at presset fungerer som selvoppfyllende profetier. Selv har han forsket på straffekonkurranser som case for å undersøke stress i fotball. Han har funnet store forskjeller. Han mener at dine egne forventninger synes å være til å leve med, mens andres er tøffe å bære. De lagene som misser mest viser tydelig fluktatferd i timing og kroppsspråk. Spillere skynder seg, står alene eller ser vekk før missene. Vinnerne tar seg tid og ser ut som en gruppe: Selvfølgelig er du redd, poenget er hvordan du håndterer det! Jordet viser også til stress i avg jørende spillfaser der noen helt klart reagerer med fluktatferd når de ikke vil ha ballen, klarerer når de burde ta vare på kula, støter alt for tidlig og hissig, løper i hytt og pine og skyter fra meningsløse posisjoner. Ledelse under forventningspress krever dette av oss, oppsummerer Jordet: vi må skape kollektivt kjennskap til forventningsbaserte prosesser som kan motvirke prestasjon (eks. flukt) vi må akseptere at stresset innebærer negative følelser vi må vise alternativer til høye forventninger (eks. oppgavefokus) vi må oppmuntre til åpenhet og hyppig kommunikasjon om alle disse prosessene Riktig i både med- og motgang? Rune Giske (Universitetet i Stavanger) assisterer Geir etter pausen. Hans utlegging av til dels eldre grunnforskning fra individuelle idretter i Canada, krasjer med publikums forventninger (!). Etter en tid ytres det at g jennomgangen handler for lite om praksis i lagidretter. Dessuten mener noen at han snakker for mye om motgang når tema skulle være å takle medgang. 16 FOTBALLtreneren - nr

17 TEMA cupfinaleseminaret ere enn motgang? Giske lytter på publikum og runder av med noen oppsummerende erfaringer. Blant annet konstaterer han at trenere og utøvere må respektere de mønstrene som har gitt forbedring tidligere og at du skal glede seg over det du holder på med, ha et perspektiv på hvor du kommer fra. Deretter går vi over til åpen diskusjon den siste timen. Diskusjonen er springende, men interessant. Selv biter jeg meg særlig merke i Ivar Morten Normarks ord. Han mener at fokus skal være utvikling både i medgang og motgang. At vi alltid skal utfordre reell kapasitet men fokusere på det som er bra. At vi skal involvere spillerne. Læring er eget ansvar, samtidig som det er en relasjonell prosess. Geir Bakke følger opp og snakker om at vi må spørre om hvorfor vi er gode når vi gode. Han mener at spillerne må involveres når svaret skal gis. Jeg glemmer heller ikke Tom Nordlies ganske barske avvisning av mitt eget utsagn om at vi bør skille mellom hva som kan være lurt på kort og lang sikt: Lang sikt? Drit i lang sikt det får du ikke! Håndtering av motgang vendepunktssituasjoner Dag to på seminaret er auditoriet smekk fullt. Folk står helt ut i gangen. Det er ikke tvil om motgang føles mer relevant å lære om enn medgang? Kanskje skyldes også oppmøtet en svært spennende miks av forelesere. I tillegg til Geir Jordet skal Tom Nordlie bidra med praktiske glimt fra redningsaksjonene i Viking og Kongsvinger. Og ikke minst professor i psykologi fra Høgskolen i Molde Stål Bjørkly. Det spesielle med professoren er at han har bidratt i en fotballklubb på kanten av stupet til nedrykk i en årrekke - Molde FK. Stort sett har de greid seg, men en gang ikke. Her snakker vi altså om en svært interessant kombinasjon av kunnskap og ferdigheter. Kulturer for feilkontroll Geir Jordet tar opp ballen fra dagen før, i det han viser til at mange møter motgang med ulike typer fluktreaksjoner og negative følelser (Kanter 2004). Det er heller ikke uvanlig med moralsk persontilnærming (Reason 2000) noen får skylda! Som alternativ til slike uproduktive reaksjoner viser Jordet at det finnes kulturer for feilkontroll. Sykehus, luftfart og atomkraftverk opererer med en systemtilnærming. Man forventer feil og driver derfor med feilkontroll i forkant. Man trener på å takle feil. Altså alle g jør feil, poenget er hvordan du håndterer det. Jordet avslutter med å knytte slik håndtering til noen overordnede stikkord og råd. Det jeg merket meg var: ANSVAR: innrøm feil, ta ansvar for forbedring, vær ærlig med fakta, fokuser på prosesser - ikke skyld, sett delmål, ha dialog SAMARBEID: definer kollektive kriterier for suksess, inkluder og støtt hverandre, stimuler til samtale, dyrk respekt INITIATIV: vær på vakt mot spredning av passivitet, det skal være attraktivt å ta initiativ, behandle spillere som eksperter på sine spesialfelt, feil er nødvendige for læring, søk små og kontrollerbare seire Vendepunktskamper En nikkende Stål Bjørkly overtar scenen. Som den akademiker han er, tar han forbehold om begrenset tid og viten før han forteller om de erfaringer han har g jort i Molde de siste åra. Det blir snart klart at han ikke er redd for å prøve ut kompetansen sin i en prestasjonsgruppe. Et avmålt kroppsspråk og en lun humor avslører at han kombinerer åpenhet med målrettet handling. Han snakker om at mange utfordrende perioder krever vendepunktstenkning. En omdefinering. Han snakker om at dette er enklere om man har en mental grunnmur. Et langsgående fundament av kontinuerlig lagbygging, planer for kommunikasjon i kritiske faser for eksempel i kamper. Bjørkly kaller seg prosessorientert og løsningsorientert. Han mener vi må tåle det vanskelige. Det hører til. Samtidig jobber vi for å endre situasjonen. Han bruker uttrykket behovsrelaterte intervensjoner. For eksempel tror han det er fullt mulig å identifisere høyrisikokamper eller vendepunktskamper. Slike kamper kan vi gå til med en plan for hva vi vil forsøke å g jøre! Forpliktelse Moldepsykologen forteller om skriftlige prosesser der spillere kommer med forslag og forplikter seg. Selvsagt etter at trenere har vært med og godkjent planen. Som limes opp på A3-ark på garderobedøra! Her identifiserer man: Hva kreves av laget? Hva må du g jøre da? Hva vil du forplikte deg til som bidrag? I praksis trenger det for eksempel ikke være mer komplisert enn at spillerne finner ut at i neste kamp er det avg jørende å holde laget kompakt og samlet. Til grunn for avg jørelsen ligger at man har identifisert et kampsærpreg, utformet taktiske mål og forpliktet seg skriftlig til hva som er ens egen oppgave i kampen. Bjørklys påstand er at MFK sjelden har tapt kamper der man har kjørt en prosess med mentalt fokus (1 tap av 6). Det aller verste du kan g jøre, det Bjørkly kaller den store fallgruva, er jobbe med motivasjon, mål og strategi uten oppfølging. Da blir situasjonen verre. Forpliktelser på lang og kort sikt må altså til, skriver jeg som en egen refleksjon. Først involvering, så forpliktelse. Kjepphøye vikinger og motløse glåmdøler Vi lufter auditoriet og tar oss en kaffe før Tom Nordlie setter seg sammen med Geir og Stål. Tom vet ikke helt om det er en god ting at han er invitert til å snakke om motgang. Han skryter av Ståls begrepsbruk. Er helt enig i at tenningsnivå er et bedre ord enn spenningsnivå. Tom understreker at når det blir tøft, må han under huden på folk. Finne den enkeltes tenningsnivå. Noen trenger trygghet, andre må utfordres. Han støtter Marit Breivik når hun sier at folk må komme med sin kompetanse til beste for laget. Nordlie kommenterer hvorfor det er annerledes å takle motgang for en som kommer utenfra: Det er fordi du ikke får tillit og ro når du er der fra før! Dessuten har oppdraget bare oppsider for den som kommer inn. Det er ingen risiko når det ikke kan gå verre. Han arresterer dem som tror han g jorde det samme med KIL som med Viking: Viking syns de var alt for gode til å rykke ned, mens KIL syns de var fryktelig dårlige! Derfor måtte han få de førstnevnte ned på jorda, mens glåmdølene måtte fortelles at de hadde vært gode før og kunne bli det ig jen. Ellers er prinsippene i arbeidet med å snu en dårlig trend mange av de samme, påpeker han, og gir oss sin egen lille kokebok: 1. Alle må innrømme nå-situasjonen. Vi kan rykke ned. 2. Gjøre det klart at det er ufarlig å rykke ned 3. Være pedagog i formidlingen 4. Teamet må til sammen ha komplementære ferdigheter 5. Få dem til å glemme alt som har vært 6. Fordele oppgaver kontant 7. Forenkle budskapet (det er enklere å ta råere beslutninger uten emosjonelle hensyn når du kommer utenfra ) 8. Fokusere på det du som trener kan 9. Få dem til å fokusere på det de (du) g jorde når de lyktes sist Nordlie bekrefter at han velger ut 2-3 offensive og defensive momenter og terper på dem. Ellers viser han g jerne fram at han digger kamper som betyr noe. Han gir uttrykk for at han angrer på at han tok for mye hensyn til andres meninger når det blåste i LSK: Skal du ha det gøy på vei til helvete - eller helvete på vei til helvete? Jeg gikk ikke ned med flagget til topps, turte ikke være meg sjøl da jeg ikke fikk trygghet. Da valgte jeg ikke riktige løsninger, de jeg sjøl trudde på. Sammen har vi ansvar Psykologiløpet ebber ut med en oppsummerende diskusjon. Men de som tar ordet supplerer hverandre heller enn å diskutere. Det tyder på stor grad av enighet, men leting etter mer kunnskap. Bjørkly g jentar at tydelighet må til i vendepunktssituasjoner. At det er viktig å spørre hvordan bidrar jeg til endring?. Forplikte seg. Dessuten må en prestasjonsgruppe se på ubehaget og tiltakene som en del av rutinen. Han suppleres av Jonevret som tror at spillere som får ansvar hører etter på en helt annen måte på spillermøtene. Nordlie mener at mange prosesser bør være der hele tida. At mye er likt i med- og motgang. Men at vi søker mer trygghet i motgang og trenger utfordringer i medgang. Han er opptatt av som også andre understreker at skyldplassering er en destruktiv aktivitet. FOTBALLtreneren - nr

18 Ingen fasit men mye å tenke over I det fysiologiske dybdeløpet under Cupfinaleseminaret søkte vi å få svar på om det er spesialitet eller spesifisitet som g jør oss best trente i forhold til de kravene fotballspillet stiller til oss rent fysisk. Noe eksakt svar fikk vi heldigvis ikke, men vi fikk derimot en god del å tenke på. Av Pål Arne Johansen Fredag handlet det om løpskraft i fotball med Erlend Slokvik, Svein Arne Pettersen og Jonathan Bloomfield (Nord-Irland) som innledere, mens det under overskriften styrke og eksplosivitet i fotball var Pella Refsnes, Bloomfield og Julio Tous Fajardo (Barcelona) som presenterte og diskuterte. Ulike idretter Gode innledere g jorde sitt til at det ble seks interessante og spennende timer om trening på og utenfor feltet, og sammenhengen mellom dem og alle tankene bak. Både innenfor løpskraft, styrke og eksplosivitet i fotball kom det frem at det handler om å bygge en god base, både for å kunne bygge videre og for å forebygge skader, og så g jelder det å spisse denne basen så mye som mulig med spesifikk trening ut fra en kravsanalyse av både lag, spillestil, spiller og rolle. Vi må huske at backer, spisser og sentrale midtbanespillere driver forskjellige idretter, sa Svein Arne Pettersen, og det betyr også at de må trene ulikt. Bevegelseskompetanse Hva disse ulike idrettene består av, ga Jonathan Bloomfield oss et lite innblikk av da han viste hvordan hans bevegelsesanalyser av spillere i Premier League la grunnlaget for hvordan han mente de burde trene. Samtidig var Bloomfield svært opptatt av begrepet bevegelseskompetanse, og snakket om at vi måtte lære spillerne våre fra veldig ung alder å beherske kroppen sin og alle de ulike typene bevegelsene fotballspillet innebærer og krever. Julio Tous Fajardo fikk til slutt forsamlingen til både å måpe og notere flittig da han viste videoklipp om hvordan han jobbet i Barcelona med spesifikk styrke- og bevegelsestrening for fotballspillere, der ettlemsøvelser med ustabilt underlag, motstander og ball utg jøre en ressurstrening som ikke lignet så veldig på mye av det som g jøres i Norge. Det vi norske fotballtrenere kan lære av det som kom frem i løpet av disse dagene, er at bevegelseskompetansen bør utvikles fra tidlig alder, og at vi bør komplementere den gode måten vi bygger base på med en enda råere tilnærming til den spesifikke ressurstreningen på, som både kan g jøres mye mer spesifikk og enda mer differensiert. Reidun Seth ny i NFT-styret NFT avholdt sitt 22. årsmøte fredag 7. november på Norges Idrettshøgskole. Det vil være en overdrivelse å antyde at svært mange medlemmer møtte opp, men de som kom ga klart uttrykk for at man oppfatter at foreningen drives etter sunne prinsipper og er i god forfatning. Foreningens styre kunne på ny vise til et svært aktivt år med rekordtilgang av nye medlemmer og stor aktivitet. Det ble også i fjor et overskudd i regnskapet og egenkapitalen i NFT er nå rett i underkant av en halv million kroner. Det var en viktig milepæl for NFT å få på plass Teddy Moen som historiens første daglige leder i løpet av året som er gått. Styret ga klart uttrykk for at man anså dette som begynnelsen på noe som etter hvert vil bety en ytterligere profesjonalisering av NFT. Et offensivt styre valgte å legge frem et progressivt budsjett for det kommende året, som viser at man ønsker å satse ytterligere ressurser på medlemsrekruttering og tilgang av nye medlemmer til foreningen. Gjennom å bli flere, blir også NFT mer synlig og vil ha større innflytelse i saker som angår trenere og arbeidsforhold blant trenere, ga styreleder Steinar Høgtun uttrykk for i argumentasjonen for denne djerve satsingen. Reidun Seth (bildet) kommer inn i NFT-styret og erstatter Hege Riise. De øvrige i styret fortsetter også i FOTBALLtreneren - nr

19 TEMA cupfinaleseminaret Underskogen må g jødsles Årets trener JAN JÖNSSON, Stabæk ble kåret til årets trener av Norsk Fotball-Trenerforening under Cupfinaleseminaret. Han fikk prisen av NFTs nestleder Karl Johan Haavaag. Foto: IVAR THORESEN Årets trener kvinner IVRIG: En engasjert Stig Winsnes serverte gode momenter for underskogens betydning for utviklingen av norsk fotball. Foto: IVAR THORESEN Toppklubbene må g jødsle de mindre klubbene rundt seg i mye større grad, sa Stig Winsnes da han avsluttet et langt dybdeløp under Cupfinaleseminaret med en hel volley rett i nettaket. GEIR NORDBY, Røa ble kåret til årets trener kvinner av Norsk Fotball-Trenerforening under Cupfinaleseminaret. Han fikk prisen av NFTs styremedlem Hege Riise. Foto: IVAR THORESEN Årets unge trener Av Ivar Thoresen Temaet var underskogen og Winsnes sitt treff var klokkerent fordi han som sentral rundt aldersbestemte landslag i en årrekke har sett og hørt mye, som han sjøl sa. Norge ligger langt framme når det g jelder barnefotball, men vi g jør en del ulogiske grep på veien g jennom ungdomsfotballen fram til voksenfotballen, sa Winsnes. Finne egenart Det er ingen tvil om at det gir oss flere gode spillere om vi beholder flest mulig lengst mulig. For å få det til må vi finne vår egenart, og tørre å gå nye veier. Hittil har vi vært best til å ape etter andre, men det andre g jør passer ikke her, fortsatte han og pekte på at toppklubbenes utviklingskostnad for en spiller i alderen år er minst kroner i året. Mer for pengene Det er veldig mye penger om det er mange nok spillere i stallen, og en mulig og naturlig konsekvens kan være økt satsing på ekstern spillerutvikling fra toppklubbenes side. De kan får mer for pengene og et større spillerutvalg ved å bruke mer midler nedover i utviklingsklubbene og på den måten g jødsle underskogen, sa Winsnes. Han presenterte også viktig dokumentasjon fra undersøkelser han har i g jort i landslagsmiljøet blant annet rundt spillernes oppfatning av den gode treneren, der godt humør, engasjement, artige øvelser og mye spill ble framhevet som viktig. Ung og viktig Allerede dagen før berørte topptrenerne temaet i seansen om spillerutviklingen. Først g jennom ny og alarmerende dokumentasjon fra Nils Johan Semb om det høye antallet utenlandsk stallfyll og det lave tallet med unge norske støttespillere i toppfotballen. Videre med Trond Nordsteien, Kjell Inge Olsen og Øystein Gåre som som stilte spørsmålet om vi tør slippe de unge til og hvordan endre unge norske spilleres situasjon fra å være stallfyll til å bli unge og viktige i toppklubbene. Les mer om dybdeløpene på MONICA KNUDSEN, Team Strømmen ble kåret til årets unge trener av Norsk Fotball-Trenerforening under Cupfinaleseminaret. Han fikk prisen av NFTs styremedlem Frode Thomassen. Foto: IVAR THORESEN Årets trenerildsjel JOHAN OLAV FOSSLI, Lillesand IL ble kåret til årets trenerildsjel av Norsk Fotball-Trenerforening under Cupfinaleseminaret. Han fikk prisen av NFTs Tore Grønning. Foto: IVAR THORESEN FOTBALLtreneren - nr

20 Kan verdens beste kee Dette spørsmålet trakk ca 30 nysg jerrige trenere til dybdeløpet om keepere på årets Cupfinaleseminar. Over to dager ble temaet belyst g jennom innledninger av Tom Albertsen, keepertrener i Tromsø og Kurt Hegre, keepertrener i Bryne og Norge G-16. Av Jan Erik Stinessen fagansvarlig keeperutvikling NFFF, keepertrener aldersbestemte landslag ENGASJERT: Jeg er bare så god som trener som mine keepere er, sa Kurt Hegre, engasjert som alltid, før han under Cupfinaleseminaret kjørte en praksisøkt på NIHs kunstgress. Foto: IVAR THORESEN Etter åpning av seminaret og en spennende seanse med Jorge Castelo i plenum, møtte keepertrenerne for å diskutere dette spørsmålet. Denne første dagen var lagt opp med undertittelen God keeperutvikling prinsipper, øvelser og tiltak i klubb. Tom Albertsen innledet her også, som på torsdagens seminar for topptrenerne, men hovedfokuset denne dagen var mer bredden og utviklingen. Tom startet med å presentere følgende: For å få, eller rettere sagt skape, gode keepere må 1. keeperne ville det selv 2. keeperne ha støtte i dette av treneren Det er tre spørsmål som er viktige her, nemlig 1. Hva innebærer keeperrollen? 2. Hva er keeperferdighet? 3. Hvilke tiltak bruker vi for å finne, utvikle og ta vare på keeperne? Videre er det vesentlig, sier Tom videre, at vi tar inn over oss spørsmålet om hvordan vi skal få talentene, atletene til å ville stå i mål. For å gi noen rammer for innlegget og diskusjonen, viste han en del klipp med Sead Ramovic opptreden i mål g jennom noen sesonger. Salen ble så utfordret på hva vi syntes om hans keeperspill. Her ble det kommentert at hans spillestil var uortodoks, at han jobbet knallhardt for å hindre mål, hadde mange blokkeringer og sjelden fanget ball i fast grep. Hele spillestilen hans er preget av et voldsomt engasjement og en ærg jerrighet om ikke å slippe inn mål. Keeperrollen Deltakerne ramset videre opp følgende for å beskrive Sead Ramovic opptreden som keeper: Jobber hardt for å være i balanse etter hurtige forflytninger Har det artig! Hurtige forflytninger for å være på rett sted Viser hvor viktig han er Framstår som type Er sjef! Konsekvent spillestil Flere dobbelt- og trippelredninger! Flink til å korrigere dårlig balanse Tøffhet Gruppa var imponert over kvaliteten på keeperprestasjonene hans, og var enige om at det ikke var rart at Tromsø ikke slapp inn så mange mål med en slik keeper. Dernest ramset gruppa opp noen andre karakteristika ved keeperrollen. Dette var noen av stikkordene som kom fram: allsidig gøy utfordrende krevende preget av helt eller syndebukk-stempel viktigste spilleren annerledes egne regler lagspiller og individualist kontrollert gal typete store krav mentalitet Keeperferdighet Tom Albertsen summerte så opp dette og sa at alt dette til sammen er det som utg jør keeperferdighet. Han poengterte viktigheten av valget. Når du velger å g jøre noe, hvordan velger du å løse oppgaven? Sagt med en annen terminologi, fritt etter Tom: Keeperferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å hindre mål og/eller skape og utnytte gunstige spillsituasjoner for laget. Som man ser avviker ikke denne noe særlig fra ferdighetsbegrepet i fotball, selv om det her er noe mer spesialisert inn mot keeperrollen. Tom gikk så videre med å redeg jøre for at handlingsvalget og handlingene bestemmes av 1. Omgivelsene (ytre forhold, med/ motspillere, tid/rom, spillets dynamikk) 2. Oppgavene (offensive, vinne ball/ taktiske vurderinger, defensive oppgaver) 3. Individet ( individuell kapasitet, teknisk ABC, fysiske, sosiale og psykologiske egenskaper) Overordnet alt dette handler det ifølge Tom om å skape entusiasme! Tiltak/virkemidler Etter denne innledende redeg jørelsen om keeperrollen og keeperferdigheter, gikk han over til å ta for seg tiltak i forbund, krets, klubb og det enkelte lag. Som en hovedinndeling mente han at det følgende burde være de ulike enhetenes oppgaver: 1.Forbund og krets produsere og distribuere litteratur og kursmateriell informere arrangere trenersamlinger oppfølging keepere landslag påvirke g jennom kretsledd, bl.a. ved keeperutviklere i krets keepertrenere sone spillerutviklingsmodellen i krets kursutvikling/g jennomføring 2. Klubber ha fokus på keeperutvikling etablere keeperforum søke informasjon og impulser sende keepere, keepertrenere og lagstrenere på keeperkurs og skoler 3. Laget gi keeperen oppmerksomhet bevisst inkludere keeperne i øvelsesutvalg gi enkle og konstruktive tilbakemeldinger utnevne og/eller kåre ukas keeper vær kreative, se mulighetene Etter at Tom hadde lagt fram disse tankene rundt utvikling av keepere, var det tid for diskusjon før vi skulle ut på kunstgresset for å få praktiske ideer til hvordan vi kunne ta fatt i dette i klubben, på treningsfeltet. I diskusjonen framkom klare synspunkter på at det ville være umulig å skape framtidas keepere uten at det skjer mer og bedre keeperpåvirkning ute i klubbene. Det er der spilleren befinner seg, og der tiltakene må iverksettes. Det er selvsagt mulig å ta i bruk eksterne ressurser for å få til dette, men hovedpåvirkningen må skje på de ordinære treningene. Lagstreneren ble framhevet som en svært viktig person i keeperutviklingen. Om han eller hun tar tak i oppgaven og sørger for å tenke på keeperens involvering i treningsøkta, vil vi kunne få mye god utvikling. Videre mente man at klubbene burde organisere keeperdager eller organisere treningen i keepergrupper for spesialistoppfølgingen, men at treningen med laget var svært vesentlig for utviklingen. Til slutt ble viktigheten av utdanning, både g jennom de ordinære trenerkursene og de spesielle keeperkursene, tatt opp. Her ble det også kort g jort rede for innholdet på disse og planer videre når det g jelder keepertrenerkurs. Etter en god debatt rundt temaet inne, var det så tid for praksis. Denne økta ble g jennomført av Tom Albertsen og Pål Albertsen, brødrepar som begge er keepertrenere i Tippeligaen(TIL og Stabæk). Vi som observerte økta kunne med selvsyn se at det å jobbe med koordinasjon og fysiske momenter relatert til keeperjobben, kan g jøres både spennende og utfordrende. Hovedtema for lørdagens keeperprogram var fremdeles Kan verdens beste keeper komme fra Norge?. Kurt Hegre stod for mye av innholdet denne dagen, og hans undertittel var: Keeperferdigheter hvilke er viktigst, og hvordan skal vi trene dem? Kurt sitt utgangspunkt var dermed også bredden, rettere sagt ungdomsfotballen. Kurt innledet med å si at hovedtittelen på dybdeløpet godt kunne være en visjon og kanskje burde være det, men tydeligg jorde at først må den beste keeperen i Tippeligaen være norsk, så kan vi se videre! Verdens beste Han utfordret så deltakerne, også i dag ca 30 stykker, til å komme med innspill på hva som kjennetegner verdens beste keeper(e) i dag. Følgende liste kom da opp: posisjonering fotballferdigheter, pasningsferdigheter g jør sjelden eller aldri feil taktiske ferdigheter på høyt nivå. god kommunikasjon offensivt og defensivt 20 FOTBALLtreneren - nr

Fotballspråk. Begrepene under er presentert i alfabetisk rekkefølge som:

Fotballspråk. Begrepene under er presentert i alfabetisk rekkefølge som: HSV Fotball - Språk Fotballspråk. Vi som trenere utvikler ulike fotballspråk gjennom våre påvirkninger. HSV ønsker å samle et fellesregister for å sørge for at vi trenere snakker samme språk, samtidig

Detaljer

Syverfotball LYN. Tips:

Syverfotball LYN. Tips: Syverfotball LYN Her er noen enkle spilleprinsipper som forklarer hvordan spillerne kan posisjonere- og bevege seg for å skape bedre flyt og samhandling i spillet. Gjennom noen små taktiske- og strategiske

Detaljer

Fotballkunnskap kort versjon

Fotballkunnskap kort versjon Fotballkunnskap kort versjon Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK 1.0 Ulike angrepstyper Tradisjonelt skilles det mellom tre angrepstyper. Dette er 1) dødballangrep, 2) lengre angrep eller angrep mot

Detaljer

Midtstopperen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for midtstopperen.

Midtstopperen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for midtstopperen. Midtstopperen Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for midtstopperen. Midtstopperen Den norske midtstopperen behersker soneforsvar og er spesielt god til å vurdere hvilke rom man skal beskytte

Detaljer

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP

LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP LØRENSKOG IDRETTSFORENING AKADEMIET - PRINSIPPER I TRENING OG KAMP TRENINGSMILJØ FOKUS Resultat - Prestasjon Fokus på å vinne Et miljø, hvor å vinne betyr å slå de andre Spillerne blir sammenlignet med

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Frisk Asker Oldboys' spillemodell

Frisk Asker Oldboys' spillemodell Frisk Asker Oldboys' spillemodell Versjon: august 2015 Bakgrunn Jo eldre vi blir, jo viktigere blir samspillet. Derfor har FAO utviklet en spillemodell, og når vi er kjent med denne, kan vi lettere forstå

Detaljer

Spillsentrerte øvelser

Spillsentrerte øvelser Øvelsesbank LYN FOTBALL Spillsentrerte øvelser Spillsentrerte øvelser defineres som øvelser med spill-motspill hvor spillerne møter deler av utfordringene de møter i kamp. Detter er øvelser som ofte blir

Detaljer

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690

TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 TRENINGSØKTA 2 Nils Henrik Valderhaug - September 2010 - Tlf 41647690 Pasningsspill Ballkontroll 1 Smålag-spill mot 2 el.4 mål. Diverse øvelser/spill. 1) Spillerne i den innerste 4-kanten rygger inn mot

Detaljer

Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00

Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00 Spillermøte G-16 4. desember 2012 kl 18:00 Agenda 1. Treningstider 2. Regler for treninga Fair Play regler 3. Hvilken formasjon skal vi benytte? 4. Viktige oppgaver for de ulike posisjonene på banen. 5.

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 5er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

READY BANDY SPORTSPLAN. 1e1d3b KONTAKT. Ready Bandy Stasjonsveien Oslo.

READY BANDY SPORTSPLAN. 1e1d3b KONTAKT. Ready Bandy Stasjonsveien Oslo. READY BANDY SPORTSPLAN 1e1d3b KONTAKT Ready Bandy Stasjonsveien 24 0773 Oslo patrik@ready.no malin@ready.no nicklas@ready.no www.ready.no/bandy HVA ER READY BANDY? Alle som er aktiv i Ready bandy som spiller,

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 10 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 7er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Scoringstrening - avslutninger på mål

Scoringstrening - avslutninger på mål Side 1 for Scoringstrening 07:41 2 mot 1 + keeper med løp bakfra (Aldersgruppe: 6-8 og oppover) Satt inn fra Side 2 for Scoringstrening

Detaljer

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Fjell er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at fotballopplæringen

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

Velkommen inn i 11-er fotballens verden!

Velkommen inn i 11-er fotballens verden! Velkommen inn i 11-er fotballens verden! Arnstein H. - 2011 Hva er 11-er fotball? 7.700 m 2 å boltre seg på (70 x 110 meter) Hver spiller øker sin plass til 350 m 2 (18,5 x 18,5 m!) Vi må tenke større,

Detaljer

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012.

Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Vikersund fotball G 99- treningsplan høsten 2012. Oppvarming kjøres noe forskjellig med fokus på en del basisøvelser, herunder pasning, kort/lang, heading, med og uten press, demping/ mottak/ touch. Dag

Detaljer

Sportslig innhold J Sportslig Ansvarlig, Arvid Moen Hansen, 2016

Sportslig innhold J Sportslig Ansvarlig, Arvid Moen Hansen, 2016 Sportslig innhold J8-9-10 Sportslig Ansvarlig, Arvid Moen Hansen, 2016 Treningsarbeidet Innhold Treningsøkter skal inneholde spill, øvelser og leker der man har handlingsvalg. Over halve tiden på økta

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER

SITUASJONSBESTEMTE ROLLER SITUASJONSBESTEMTE ROLLER 3. Førsteforsvarer (F1) 1. Puckfører (PF) 2. Angripere uten puck 4. Øvrige forsvarere - Andreforsvarer (F2) - Tredjeforsvarere (F3) 1 SPILLEFERDIGHETER I ISHOCKEY TEKNISKE FERDIGHETER

Detaljer

Treningsøkt 5/2017 G2006

Treningsøkt 5/2017 G2006 Treningsøkt 5/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball

Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslig Plan Fossum Fotball 11er fotball Sportslige mål Gi tilbud om om å spille og lære i et godt miljø Skape interesse for fotballspillet og la spillerne realisere sine mål Skape et miljø preget av

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Hvordan velge formasjon i nierfotball i Haugar

Hvordan velge formasjon i nierfotball i Haugar Hvordan velge formasjon i nierfotball i Haugar Når man velger formasjon å spille i nierfotball (og for så vidt generelt i barne- og ungdomsfotball) er det viktig å tenke på at det skal være overførbart

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR/ INNHOLD I TRENINGENE 9-10 ÅR SJEF OVER BALLEN/ LEIK 30 % SPILLE MED/MOT 20 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer

Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Banestørrelse, antall spillere og antall involveringer Kristian Holm Carlsen (2008). Oslo: FfK Innledning: Høsten 2008 gjennomførte jeg to enkle observasjonsundersøkelser vedrørende banestørrelse, antall

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR INNHOLD I TRENINGENE 7-8 år SJEF OVER BALLEN/ LEIK 40 % SPILLE MED/MOT 10 % SMÅLAGSSPILL 40 % AVSLUTNING 10 % VARIGHET PR.TRENING 1 time ANT.TRENINGER

Detaljer

Spissen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for spissen.

Spissen. Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for spissen. Spissen Fotballforbundets rollebeskrivelse og øvelsesforslag for spissen. Spissen Den norske spissen har fysisk spisskompetanse gjennom stor hurtighet og/eller duellstyrke. Den norske spissen er brutal

Detaljer

Hvordan gå fra kamp til øvelse?

Hvordan gå fra kamp til øvelse? Hvordan gå fra kamp til øvelse? Fotballkampen er den mest spesifikke trening en fotballspiller kan drive. Det er jo det å mestre kampsituasjoner spillerne trener for å oppnå. Utgangspunktet for ferdighetsutvikling

Detaljer

Treningsøkt 6/2017 G2006

Treningsøkt 6/2017 G2006 Treningsøkt 6/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT

TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT TEORIPRØVE 2008 - Oslo Fotballkrets FASIT 1. En utespiller bytter plass med keeper midt under kampen, uten å underrette dommeren. Like etter reddes et skudd av den spiller som nå har keeperdrakten på seg.

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Treningsøkt 4/2017 G2006

Treningsøkt 4/2017 G2006 Treningsøkt 4/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014

CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 CSK G02 Foreldremøte fotball Mandag 24. november 2014 Agenda Tilbakeblikk på 2014 Overordnet plan kommende sesong 2015 9-er fotball i 2015 BDO Cuper reisecup? Spillestil og rolleforståelse (kortversjon)

Detaljer

9èr-spillet (12-13 år)

9èr-spillet (12-13 år) Overordnet 9èr-spillet (12-13 år) - Laget spiller primært i systemet 1-3-2-3. - Spillere 13-14 år skal lære: - å angripe mellomrom via kant, indreløper og spiss - oppspill mot mellomrom, bakrom og korridor

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå! TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser

Detaljer

Hva har skjedd med norske bridgejournalister?

Hva har skjedd med norske bridgejournalister? Hva har skjedd med norske bridgejournalister? Av Boye Brogeland Jeg har spilt en del internasjonale mesterskap for Norge. De fleste har gått bra, men det har vært et par svake EM, som i Malmö i 2004 og

Detaljer

Månedens tema: Pasninger og avslutninger

Månedens tema: Pasninger og avslutninger Månedens tema: Pasninger og avslutninger Vi skal denne måneden jobbe med pasninger og avslutninger- Vi skal denne måneden jobbe med en grunnleggende forståelse av hvordan en kan linke (kombinere) med en

Detaljer

Treningsøkt 2/2017 G2006

Treningsøkt 2/2017 G2006 Treningsøkt 2/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007

REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 REGELNYTT OG RETININGSLINJER NORSK FOTBALL SESONGEN 2007 Hensikt: Retningslinjene er ment å underbygge og forklare regelendringer og retningslinjer før en ny sesong. Alle regelendringer og fortolkninger

Detaljer

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen

MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR. Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen MED SPILLETS IDÉ I SPILL OG KAMPDIMENSJONEN MOT 8 ÅR Gard Holme, Igor Aase og Øyvind Larsen Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen? Alle kjenner igjen fortvilelsen over «klyngespill» og et

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Dette er et viktig virkemiddel for å skape og utnytte gjennombrudd (Makrorinsipp i Skeids spillmodell). Ved å coache på at spillerne skal true forskjellige rom (bakrom, mellomrom, korridor, fremrom) vil

Detaljer

1. og 2.angriper Forberedelsesfasen (2A) styrende for den påfølgende 1A involvering handling og valg. -Mot prioriterte rom

1. og 2.angriper Forberedelsesfasen (2A) styrende for den påfølgende 1A involvering handling og valg. -Mot prioriterte rom Individuelt - Hensikten med oversikten over 1A-2A og 1F-2F-3F listen er å gi en oversikt over ferdigheter spillere bør beherske. - På grunn av ulikhetene i typer fotballspillere, deres interesse og dere

Detaljer

Periodeplan nr 2 for LFH09 J14 sesongen 2016 / Gjelder perioden fra 1-31 august 16

Periodeplan nr 2 for LFH09 J14 sesongen 2016 / Gjelder perioden fra 1-31 august 16 Periodeplan nr 2 for LFH09 J14 sesongen 2016 / 2017 Gjelder perioden fra 1-31 august 16 Mål og hensikt Fokus for denne perioden er defensivt forsvar og angrep mot defensivt forsvar. Målet er å etablere

Detaljer

Periodeplan nr 5 for LFH09 J14 sesongen 2016 / Gjelder perioden fra 1-30 november 16. Vi kommer til å beskrive fokuset innenfor følgende temaer:

Periodeplan nr 5 for LFH09 J14 sesongen 2016 / Gjelder perioden fra 1-30 november 16. Vi kommer til å beskrive fokuset innenfor følgende temaer: Periodeplan nr 5 for LFH09 J14 sesongen 2016 / 2017 Gjelder perioden fra 1-30 november 16 Mål og hensikt Fokus for denne perioden er defensivt forsvar og angrep mot defensivt forsvar. I første periode

Detaljer

Startøvelser / Ballkontroll

Startøvelser / Ballkontroll Øvelsesbank LYN FOTBALL Startøvelser / Ballkontroll Startøvelser er øvelser som har til hensikt å øve enkeltspilleren individuelt med ballen. Her er målet flest mulig kvalitetstouch med ball med ulik vanskelighetsgrad,

Detaljer

Elverum Håndball Yngres

Elverum Håndball Yngres Elverum Håndball Yngres Trening J/G 12 år: 1) Adm.bestemmelser. - Elverum Håndball praktiserer Norges Idrettsforbunds regler for Barneidrett, hvor barn defineres som til og med 12 års alder. Disse finner

Detaljer

Sportsplan ungdom spillsituasjoner forsvar

Sportsplan ungdom spillsituasjoner forsvar Sportsplan ungdom spillsituasjoner forsvar Spillsituasjon 1: «Forsvaret i angrepet» Er vi i angrep ønsker vi å skape noe. Dvs. mål, målsjanse, avslutning, corner eller til og med innkast høyt på banen

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

3v3 Norge - Skjetten Fotball

3v3 Norge - Skjetten Fotball 3v3 Norge - Skjetten Fotball Skjetten Stadion 27 august 2011. Del laget ditt opp i 3 mannslag og spill samme teknisk hurtige fotball som akademier og profflag over hele verden! Masse action, høyere scoringsfrekvens

Detaljer

Stabæk Fotball organisering

Stabæk Fotball organisering Stabæk Fotball organisering Stabæk Fotball AS A stall G 19 e G 16 e G 15 e G 14 e G 13 e Talenttreninger 11 12 år (18 klubber ) Stabæk Fotball Stabæk Fotball Kvinner Stabæk Ungdom 13-19 år Stabæk Barn

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Håndballspillet, fascinerende og spennende

Håndballspillet, fascinerende og spennende Tips om trening Håndballspillet, fascinerende og spennende Håndball er et spill som setter store krav til utøverne. I høyt tempo må det hele tiden gjøres gode valg. Spillet skifter ofte karakter og utfordringene

Detaljer

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede!

Øvelsesbank. 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Øvelsesbank 7-19 år Hvordan utvikle gode fotballspillere?... og samtidig legge til rette for stor fotballglede! Gode spørsmål til treneren: Før økten: Hva skal spillerne bli bedre på i dag? Under økten:

Detaljer

INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOLE LØRDAG

INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOLE LØRDAG INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOLE 2016 - LØRDAG Øvelsene Øvelsene i dette heftet er et utgangspunkt for de ulike øktene. Det er viktig at man tilpasser øvelser til den gruppen man har ansvar for. Vær

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep.

I et godt angrepsspill på seniornivå vil vi se kombinasjoner av de tre spillformene i angrep. 3.0 Angrepsspill Angrepsspillet kan deles inn i tre såkalte øvingsrammer: Opprullingsspill Overgangsspill Krysningsspill I denne fremstillingen har vi konsentrert oss om opprullingsspill og overgangsspill.

Detaljer

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen

Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Del 3: Metodikk og pedagogikk i Landslagsskolen Trenerlederskap i Landslagsskolen Forberedelse Trenerteamet planlegger økta ut fra tema og øvelser som er definert i Landslagsskolen. Har god oversikt over

Detaljer

Treningsøkt 3/2017 G2006

Treningsøkt 3/2017 G2006 Treningsøkt 3/2017 G2006 Organisering Spillerne skal være klare til trening og vi skal ha foretatt opprop før treningstiden starter Trenere møter opp senest 15 minutter før økten for å rigge de første

Detaljer

Arrangørklubb BASKETBALL VERDENS MORSOMSTE IDRETT!

Arrangørklubb BASKETBALL VERDENS MORSOMSTE IDRETT! Arrangørklubb BASKETBALL VERDENS MORSOMSTE IDRETT! Gratulerer! Gratulerer! Dere har fått muligheten til å være en del av et fantastisk arrangement som på en unik og nyskapende måte er tilrettelagt barn

Detaljer

trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen

trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen trenerforum 01/12 tirsdag 24. januar 2012 ved Inge Lauritzen Hvorfor sportsplan? Et styringsverktøy for klubben. En verktøykasse og hjelp for trenere. Klubben bestemmer retningslinjene. Barnefotball Fotball

Detaljer

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball

Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 1 Spillerutvikling i Brumunddal Fotball 2 Innhold 1.0. Bakgrunn og hensikt... 3 2.0. Spillerens egenvurdering... 5 2.1. Spillerskjema... 5 2.2. Selvevaluering av fotballferdigheter... 6 3.0. Treners evaluering

Detaljer

Grovfjord favoritt? 4. divisjon. 3. serierunde. Lørdag 5. mai kl 1300 Medkila - Leknes, Medkila kunstgress

Grovfjord favoritt? 4. divisjon. 3. serierunde. Lørdag 5. mai kl 1300 Medkila - Leknes, Medkila kunstgress Grovfjord favoritt? Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 03.05.2012 Stian Eilertsen scoret i bortekampen mot Stokmarknes i fjor, men det var ikke nok til å ta med poeng hjem. Kan Grovfjord greie det i år?

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2006 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 temaer TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB

SKOLERINGSPLAN SKAUN BALLKLUBB SKOLERINGSPLAN FOR SKAUN BALLKLUBB 1 SKOLERINGSPLAN SKOLERINGSPLAN FOR DE ENKELTE ALDERSTRINN I skoleringsplanen går vi gjennom hva en SBK spiller skal lære på de forskjellige alderstrinnene fra 6 16 år.

Detaljer

Trening J/G år. 1.) Adm. Bestemmelser. 2.) Spill/trening.

Trening J/G år. 1.) Adm. Bestemmelser. 2.) Spill/trening. Trening J/G 15-16 år. 1.) Adm. Bestemmelser - Man trener 3-4 økter felles pr uke. - Spillerne driver aktivt med egentrening og/eller trening på skole. - Man deltar i regionserie, samt forsøker å kvalifisere

Detaljer

Spill i over- og undertall. Trener II

Spill i over- og undertall. Trener II Spill i over- og undertall Trener II Innledning Over- og undertall er viktige faser i spillet og ofte avgjørende for kamputfallet på høyt nivå. Spill i overtall er også prestisjefylt. Alle trenere med

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

CSK G95 Øvelsesbank. Øvelser til bruk for CSK G95. Av Svein Erik Hopen, trener G95

CSK G95 Øvelsesbank. Øvelser til bruk for CSK G95. Av Svein Erik Hopen, trener G95 Øvelser til bruk for CSK G95 Av Svein Erik Hopen, trener G95 Øvelse: To mot en Spille opp møtende spiller (feilvendt) Rettvende seg Bueløp Utnytte to mot en Vinkel på pasning Timing på pasning i forhold

Detaljer

UTVIKLINGSPLANER HAUGARØKTENE ÅR

UTVIKLINGSPLANER HAUGARØKTENE ÅR UTVIKLINGSPLANER HAUGARØKTENE 10-12 ÅR Tema 1: Førsteangriper (1A) Tema 2: Førsteforsvarer (1F) Tema 3: Scoringsferdighet Organisering med øktplan 1 som eksempel: Tema førsteforsvarer (1F). Dette er et

Detaljer

«GLASSVERKETMODELLEN»

«GLASSVERKETMODELLEN» «GLASSVERKETMODELLEN» Offensiv fotball i 4-3-3 systemet. «GLASSVERKETMODELLEN» tar for seg hvordan vi i Glassverket ønsker å fremstå spillemessig under kamp. Modellen er gjeldende for alle lag fra ungdomsfotballen

Detaljer

FIF trenerseminar 19.januar 2008 Keeperspill - teoretiske grunnlag og morsomme øvelser Jörg Ackermann - Fagerstrand IF Keeper n redda meisterleg Det å være toppscorer er bra, men hvem er de egentlige heltene?

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld.

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. Sterk prestasjon Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 10.06.2016 Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. 4.divisjon Hålogaland Kvæfjord - Grovfjord 1-5

Detaljer

KLUBB BDO U-13 KAMPDAG 2

KLUBB BDO U-13 KAMPDAG 2 KLUBB BDO U-13 KAMPDAG 2 Hei alle sammen! Da var vi kommet til Klubb BDO Kampdag 2. Håper det så langt har vært en spennende og læringsrik periode både for spillere og trenere. Trøndelag Fotballkrets håper

Detaljer

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter. Den gule tråd Skoleringsplan Heftet du nå holder i hånden beskriver Hundvåg Fotball sine minimumskrav til treningsmengde, læringsmomenter og holdninger for hvert enkelt årstrinn fra og med 7 år og til

Detaljer

Landslagsskolen. NFFs skoleringsløp og kartlegging inn mot våre yngste aldersbestemte landslag

Landslagsskolen. NFFs skoleringsløp og kartlegging inn mot våre yngste aldersbestemte landslag Landslagsskolen NFFs skoleringsløp og kartlegging inn mot våre yngste aldersbestemte landslag Del 4: Øvelser i Landslagsskolen Økt 1 Formiddag: Tema: 1A - Prinsipper for å utnytte tid og rom 3 Oppvarmingsøvelse:

Detaljer

TRENERENS LILLE JUKSELAPP

TRENERENS LILLE JUKSELAPP TRENERENS LILLE JUKSELAPP Rettledning i teknisk trening INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSPLAN 3 REGLEMENT FOR SMÅGUTT 89 4 PASNINGER 5 MOTTAK 7 SKUDD 9 NIKKE 11 FØRING AV BALL 12 FINTER 13 VENDINGER 15 FORSVARSARBEID

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser Faglig påfyllstime La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser 1 2 Misforstår lett (la oss se på et eksempel) 3 Vi skal spise bestemor. 4 Vi skal spise, bestemor. 5 Ulike veier inn

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

Pors Grenland Fotball

Pors Grenland Fotball Pors Grenland Fotball Sportsplan 2010 2013 spredt og i klynger der elven seg slynger ligger du porsblomstens by Side 1 av 12 1. Sportsplan 1. Innledning Pors har i det etterfølgende laget en sportsplan

Detaljer

Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016

Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016 Kvinesdal Tine Fotballskolen 2016 På hver stasjon så ligger det en øvelse for fredag og en for lørdag. På noen av stasjonene er det i tillegg er det lagt inn en ekstra øvelse. Det vil si at hvis det begynner

Detaljer

Angreps- forsvarsøvelser

Angreps- forsvarsøvelser 1 mot 1 i korridor - Sett opp en ca 15x7m (tilpasset nivå/alder og målsetting) bane en rekke på hver side av korridor ballene på den ene siden - Spiller ne utfordrer 1 mot 1 (2v2, over eller undertall)

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Øvelser for Juli-August

Øvelser for Juli-August Øvelser for Juli-August Det er lagt til rette for opptil 2 treninger + kamp i uken for årskullet: a) 1 individuell inne ved lokal skole b) Felles\åpen trening for årskull 06-05 ute på Sofiemyr Match Treningssammensetningen

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter SoneUtviklingsMiljø 3 år Økt 4 - Finter Tema: - Finter Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Alle spillere må trene/øve på finter.

Detaljer