Hydrogen som energibærer i transportsektoren. Etablering prosjekt.

Transkript

1 Næring og etablering Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /15228 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Plan, næring og miljø Bystyret Hydrogen som energibærer i transportsektoren. Etablering prosjekt. Rådmannens forslag til innstilling Bodø kommune etablerer prosjekt for bruk av hydrogen i transportsektoren. Målet med prosjektet er å få etablert hydrogenfyllestasjon samt å avklare hvilke tilrettelegginger som vil være viktig for at hydrogen skal bli tatt i bruk i transportsektoren i Bodø. Det utarbeides egen prosjektbeskrivelse, med finansieringsplan. Gjennomføringen/prosjektledelsen skjer ved bruk av egne ansatte samt at det søkes eksterne utviklingsmidler i tråd med saksframlegget. Tidsbruken for prosjektledelsen kalkuleres til 20 % i seks måneder. I tillegg kommer intern arbeidsinnsats gjennom administrativ arbeids-/ressursgruppe. Meløy kommune og Nordland fylkeskommune inviteres inn som deltakere i prosjektet mens transportnæringene, bilbransjen, BRUS, Glomfjord hydrogen, o.a. inviteres til å delta i referansegruppe. Etablering og drift av hydrogenfyllestasjon forutsettes finansiert uten midler fra Bodø kommune. Sammendrag Internasjonale og nasjonale mål om lavere utslipp av klimagasser gjør at det nødvendig med utvikling innen energiproduksjon, energidistribusjon og energibruk. Kommuneplanens samfunnsdel for Bodø kommune beskriver at utslippsreduksjon av klimagasser skal være lik nasjonale og regionale mål. I handlingsdelen til Bodø kommunes klima- og energiplanen heter det at for å få ned klimagassutslipp må det settes inn målrettede tiltak som omhandler transportnæringen, privatbilisme, landbruk og sildoljefabrikken. Videre er tilrettelegging for nullutslippssamfunnet sentralt i Smart Bodø prosjektet med fokus på bærekraftige klima og miljøløsninger noe som vil omfatte samferdselsløsninger, teknisk infrastruktur, avfalls og renovasjonsløsninger. Hydrogen som energibærer er også tatt med som aktuell satsing i strategisk næringsplan og er en energibærer som ikke gir utslipp av klimagasser ved forbrenning og hvis produksjonen foregår med elektrolyse basert på fornybar energi er det heller ikke utslipp av klimagasser ved produksjon av hydrogen. Dette gir hydrogen en viktig plass i framtidens lavutslippssamfunn. Ulike innfallsvinkler for bruk av hydrogen i transportsektoren er drøftet med Glomfjord Hydrogen A/S, BRUS, Nordland Fylkeskommune, Bilbransjen, Saltens Bilruter, Enova, og kommunal arbeidsgruppe.

2 Det er synliggjort at mobil fyllestasjon kan etableres relativt raskt. Det kan også være aktuelt å starte en mindre produksjon i Bodø. Noen (antall ikke kjent) biler vil også settes i bestilling hvis det er lagt til rette for det. Både i Norge og internasjonalt forgår et utviklingsarbeid parallelt med innfasing av nullutslippsløsninger. Dette er prosesser hvor Bodø og regionen bør være aktive deltakere. Det betyr at det i kommunen og regionen må være villighet til å bruke ressurser både på å prøve ut løsninger, legge til rette infrastruktur for nye løsninger og for øvrig delta aktivt i utviklingsarbeid. Helt konkret så bør det arbeides med å få etablert en fyllestasjon for hydrogen. Det kan ikke forventes at denne stasjonen i de første år vil driftes med økonomisk overskudd. Det anbefales at Bodø kommune etablerer et prosjekt for bruk av hydrogen i transportsektoren. I dette inngår tilrettelegging for etablering av fyllestasjon. Målet for prosjektet er å avklare hvordan det kan legges til rette for at hydrogen blir tatt i bruk i transportsektoren i Bodø. Meløy kommune og Nordland fylkeskommune inviteres inn som deltakere i prosjektet mens transportnæringene, bilbransjen, BRUS, Glomfjord hydrogen, o.a. inviteres til å delta i referansegruppe. Det utarbeides egen prosjektbeskrivelse, med finansiering, som håndteres administrativt. Iverksetting av tiltak må ha sin egen finansiering. Det anbefales at Bodø kommune etablerer et prosjekt for bruk av hydrogen i transportsektoren. Målet med prosjektet er å få etablert hydrogenfyllestasjon samt å avklare hvilke tilrettelegginger som vil være viktig for at hydrogen skal bli tatt i bruk i transportsektoren i Bodø. Det utarbeides egen prosjektbeskrivelse. Etablering/drift av fyllestasjon forutsettes finansiert uten midler fra Bodø kommune. Meløy kommune og Nordland fylkeskommune inviteres inn som deltakere i prosjektet mens transportnæringene, bilbransjen, BRUS, Glomfjord hydrogen, o.a. inviteres til å delta i referansegruppe. Saksopplysninger Bakgrunn Internasjonale og nasjonale mål om lavere utslipp av klimagasser gjør at det nødvendig med utvikling innen energiproduksjon, energidistribusjon og energibruk. Hydrogen er en energibærer som ikke gir utslipp av klimagasser ved forbrenning og hvis produksjonen foregår med elektrolyse basert på fornybar energi er det heller ikke utslipp av klimagasser ved produksjon av hydrogen. Dette gir hydrogen en viktig plass i framtidens lavutslippssamfunn. Hydrogen har lenge vært rutinemessig brukt i industrien til forskjellige formål. Tidligere var f.eks. hydrogen brukt i forbindelse med gjødselproduksjon og på den tiden forgikk verdens største hydrogenproduksjon i Glomfjorden, basert på fornybar energi. Potensialet for å etablere en større hydrogenverdikjede, og dermed skape grunnlag for en ny produksjon f.eks. i Glomfjord, avhenger av pris, produksjons- og transportkostnader, potensielle bruksområder og hvilke mengder det er behov for. I dag drives etterspørselen av hydrogen av anvendelse innen industrielle prosesser og som energibærer.

3 Framstilling av hydrogen ved hjelp av elektrolyse vil være et lokalt/regionalt produkt basert på lokal/regional fornybar energi. Hydrogen i transportsektoren Forbruket av hydrogen i transportsektoren i Norge er svært begrenset. Kollektivoperatøren Ruter i Oslo/Akershus har fem hydrogenbusser i drift. Dette er første generasjonsbusser og har hatt sine utfordringer. Det har pågått et utviklingsarbeid og det er nå lansert 3. generasjons busser som tas i bruk rundt om i Europa, blant annet med støtte fra et EU-prosjekt, hvor det blant annet har vært en dialog om det er mulig at Bodø/Meløy-kommuner og Nordland fylkeskommune kan slutte seg til. Japan og Tyskland er store transportmarkeder som bruker store ressurser på å utvikle hydrogenteknologi slik at den kan bli et reelt kommersielt alternativ til fossile drivstoff. I Tyskland er det planer om 100 hydrogenstasjoner i 2018 og 400 innen utgangen av Store tyske bilmerker, som Mercedes, BMW og Audi bruker ressurser på å utvikle hydrogenteknologi. I Japan har Kawasaki Heavy industri anslått en import på tonn hydrogen årlig, nok til å forsyne 3 millioner biler. Hydrogendrevne personbiler er tilgjengelig også på det norske markedet. Salget av disse er først og fremst avhengig av at det finnes fyllestasjoner. Prosjekter, spesielt på Østlandet og Vestlandet, er etablert og under utvikling blant annet ved støtte fra Enova. Franske Alstom har utviklet et elektrisk tog som kan gå på linjer som ikke er elektrifiserte. Selskapet har bygget to prototyper som har installert hydrogentank, brenselcelle og elektromotor. Det er planer om at dette toget skal være i kommersiell drift i Det pågår et utviklingsarbeid, støttet blant annet av Enova, for ferger drevet med hydrogen, brenselcelle og elektromotor. Dette sees i sammenheng med batteriferger som allerede er i drift. Bodø kommunes styringsdokumenter Gjennom kommuneplanens samfunnsdel har Bodø kommune gjort vedtak om at «utslippsreduksjon av klimagasser skal være lik nasjonale og regionale mål». I handlingsdelen til Bodø kommunes klima- og energiplanen heter det at for å få ned klimagassutslipp må det settes inn målrettede tiltak som omhandler transportnæringen, privatbilisme, landbruk og sildoljefabrikken. Videre er tilrettelegging for nullutslippssamfunnet sentralt i Smart Bodø prosjektet med fokus på bærekraftige klima og miljøløsninger noe som vil omfatte samferdselsløsninger, teknisk infrastruktur, avfalls og rennovasjonsløsninger. Hydrogen som energibærer er også tatt med som aktuell satsing i strategisk næringsplan. Nasjonal politikk Regjeringen legger til grunn at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025 og nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. Varedistribusjonen i de største bysentra skal være tilnærmet nullutslipp innen Forbedret teknologi i kjøretøysegmentene, slik at nullutslippskjøretøy blir konkurransedyktige med konvensjonelle løsninger, ligger til grunn for måltallene. Enova Enova SF er et statsforetak som eies av olje- og energidepartementet. Enova støtter utvikling av energi- og klimateknologi, energieffektive løsninger, og energitiltak som bidrar til økt forsyningssikkerhet. Nullutslipp i transportsektoren Nullutslipp, redusert utslipp av CO 2 /andre klimagasser i transportsektoren, oppnås i dag gjennom hydrogen, el-batterier, biodrivstoff og det er også en reduksjon(ikke nullutslipp) gjennom forbedrede tekniske løsninger på fossilt drevne kjøretøy.

4 Energiproduksjon i Nordland Kraftproduksjonen (vannkraft) i Nordland var i ,5 TWh, mens forbruket i samme år var 5,4 TWh til kraftintensiv energi og 4,3 TWh til øvrig forbruk (samlet 9,7 TWh). Kraftproduksjonen dette året var høyere enn i normal år, men som en «tommelfingerregel» eksporteres en tredjedel av den produserte krafta fra Nordland. Arbeidet så langt Ulike innfallsvinkler for bruk av hydrogen i transportsektoren er drøftet med Glomfjord Hydrogen A/S, BRUS, Nordland Fylkeskommune, Bilbransjen, Saltens Bilruter, Enova, og kommunal administrativ arbeidsgruppe. Det er synliggjort at mobil fyllestasjon kan etableres relativt raskt. Det kan også være aktuelt å starte en mindre produksjon i Bodø. Noen (antall ikke kjent) biler vil også settes i bestilling hvis det er lagt til rette for bruk. Dette gjelder privatbiler, kommunale biler, drosjer, varetransport etc. Det er også gjennomført møte mellom hydrogenbussleverandør (van Hool) og Saltens Bilruter samt andre fra «storbilbransjen» inkl. IRIS (miljøselskap). Nordland fylkeskommune og Bodø kommune deltok også i dette møtet. Det samme gjorde Glomfjord hydrogen, NEL og Greenstat. En del av bakgrunnen for dette møtet var at det var tatt et initiativ for deltakelse i et EU-prosjekt, hvor van Hool er partner. Dette EU-prosjektet bidrar til at det blir tatt i bruk et visst antall hydrogenbusser. Det er nå klart at i utgangspunktet åpnes ikke for at busser som trafikker i Bodø blir en del av dette prosjektet i første omgang. Vurderinger Generelt Hydrogen som energibærer for transportsektoren er i økende grad aktuelt. Argumenter for hydrogen som energibærer er først og fremst at det ikke er behov for store (tunge) batteripakker som i seg selv krever energi for å transportere. Dette har størst betydning for større kjøretøy som f.eks. lastebiler og busser. En utfordring ved å ta i bruk hydrogen i transport/transportnæringen er tilgjengelighet, distribusjon og lagring. Hydrogenproduksjon i Glomfjord er i en oppstartsfase. Mengden hydrogen som da kan produseres er mange ganger så stort som dagens marked i regionen trenger, og det vil være viktig for Glomfjordmiljøet å finne marked for den øvrige hydrogenproduksjonen. Dette markedet vil være i industrien eller i transportsektoren i resten av landet eller internasjonalt. Det forutsettes at hydrogen produsert i Glomfjord skjer ved bruk av grønn energi (vannkraft). Det må også jobbes med å utvikle nullutslipp fra transport av hydrogen til markedene. I all hovedsak har hydrogendrevne personbiler større rekkevidde en biler på oppladbare batterier. For at dette skal være en tydelig fordel må det utbygges et nett av hydrogensstasjoner. Opplading av batterier til el-biler kan i prinsippet skje alle steder der elektrisk kraft er tilgjengelig, men installasjoner for hurtiglading er bare delvis utbygd. I tillegg vil kapasiteten i el-nettet være en utfordring for å sikre nok ladekapasitet. Hydrogen har den fordelen at tanken kan fylles raskt ved bruk av pumper som ligner dagens drivstoffpumper. Lokal produksjon Framstilling av hydrogen ved hjelp av elektrolyse i Glomfjorden eller ved mindre produksjonsenheter i regionen vil være et lokalt/regionalt produkt basert på lokal/regional fornybar energi. Dette kan være et moment i forhold til bruk av batterier som ikke produseres i regionen og som også etter endt bruk vil være et avfallsprodukt. Bilbransjen/persontransport/varetransport etc.

5 Det er i dag flere bilprodusenter som leverer personbiler som er basert på hydrogendrift. Det samme gjelder busser og større vare-/godsbiler. På Vestlandet (Hordaland/Bergen) og på Østlandet (Oslo/Akershus) er hydrogendrevne kjøretøy ved innsamling av avfall (renovasjon) i ferd med å bli tatt i bruk. Det kan virke som at det er innen for «storbilmarkedet» at hydrogen har sitt største fortrinn pga. at batteripakkene til denne typen biler veier relativt mye. I Bodø og Salten er det i dag ikke tilgjengelig hydrogen for transportnæringen/privatbiler. Dette må selvfølgelig på plass før det er aktuelt for noen å investere i denne typen kjøretøy. Flere har imidlertid signalisert at hvis hydrogen blir tilgjengelig så er det aktuelt å ta i bruk biler som baserer seg på hydrogen. Tog/Ferger/hurtigbåter Samarbeidet mellom Frankrike og Tyskland om utvikling av tog basert på hydrogen som energibærer bør vær interessant med tanke på erstatte dieseldrifta av togene på Nordlandsbanen med miljøvennlig alternativ. Det pågående utviklingsarbeidet innenfor ferger/båter, som støttes av Enova, bør også kunne skje i vår region. Det kan virke som om batteridrift av båter er kommet lengere i utvikling. En utfordring med batteridrift er rekkevidden på batteriene og at kapasitet på strømnettet kan være ei begrensning for å få tilgang på ladestrøm. Pris/tilgjengelighet. Flere faktorer spiller inn på sluttpris for hydrogen. I Oslo/Akershus, hvor hydrogen selges fra fyllestasjoner, er drivstoffkostnadene for biler omtrent tilsvarende som for bruk av diesel. Noe uklart om denne prisen er basert på hva markedet er villig til å betale eller fastsatt på annen måte. Tilgjengelighet er selvfølgelig viktig for at hydrogen skal være et alternativ i transportsektoren og som energibærer/energilager for øvrig. Pris og tilgjengelighet vil være viktig å avklare i det videre arbeidet. Energi-/miljøregnskap I forbindelse med målet om nullutslipp pågår det drøftinger rundt energi- og miljøregnskap. Blant annet at energitapet ved bruk av hydrogen er relativt stort. I drøftingene trekkes inn produksjon av batterier og avfallet som disse utgjør. Produksjonen av elektrisk kraft er tema, om denne f.eks. er produsert ved hjelp av olje/gass/kull/kjernekraft eller ved vann/sol/vind og de nye lavutslippsdieselmotorene er også tema. Arbeidet videre/etablering prosjekt Både i Norge og internasjonalt forgår et utviklingsarbeid parallelt med innfasing av nullutslippsløsninger. Dette er prosesser hvor Bodø og regionen bør være aktive deltakere. Det er viktig at det gjennomføres utviklingsarbeider med relevans for de utfordringer og løsninger som er aktuelle her. Det betyr at det i kommunen og regionen må være villighet til å bruke ressurser både på å prøve ut løsninger, legge til rette infrastruktur for nye løsninger og for øvrig delta aktivt i utviklingsarbeid. Helt konkret så bør det arbeides med å få etablert en fyllestasjon for hydrogen. Det kan ikke forventes at denne stasjonen i de første år vil driftes med økonomisk overskudd. Dette bør etableres et prosjekt som både avklarer bruken av hydrogen som energibærer i transportsektoren og som helt konkret arbeider med å få etablert hydrogenfyllestasjon for både storbiler (busser, godsbiler etc.) og personbiler samt annen tilrettelegging for bruk av hydrogen i

6 transportsektoren i Bodø. Prosjektet utvikles og gjennomføres i samarbeid med de ulike parter innenfor transportsektoren, bilbransjen, Nordland fylkeskommune (ansvar for kollektivtrafikk samt båter/ferger) og Meløy kommune (som har næringsaktivitet i tilknytning til produksjon). Gjennomføringen/prosjektledelsen skjer ved bruk av egne ansatte samt at det søkes eksterne utviklingsmidler (Enova, NFK, DA-pilar etc.). Tidsbruken for prosjektledelsen kalkuleres til 20 % i seks måneder. I tillegg kommer intern arbeidsinnsats gjennom administrativ arbeids-/ressursgruppe. Utviklingsmidler, som søkes dekket gjennom eksterne tilskudd, kalkuleres til kroner. Dette går til reiser (inkl. studietur), møter, kjøp av eksterne tjenester og annet uforutsett. Konklusjon og anbefaling Kravet om nullutslippsløsninger fra transportsektoren er tydelig og det er nødvendig å gjøre tilpasninger som legger til rette for dette. For Bodø kommune er flere innfallsvinkler. Først og fremst må kommunen selv ta i bruk nullutslippsløsninger når dette er mulig, videre så bør kommunen være med på tilretteleggersiden slik at nullutslippsløsninger kan velges innen transportsektoren. Hvilke løsninger som skal velges i de forskjellige tilfeller er ikke tydelig. Helt konkret så bør det arbeides med etablering av fyllestasjon for hydrogen. Det kan ikke forventes at denne stasjonen i de første år vil driftes med økonomisk overskudd. Det anbefales at Bodø kommune etablerer et prosjekt for bruk av hydrogen i transportsektoren. Målet med prosjektet er å få etablert hydrogenfyllestasjon samt å avklare hvilke tilrettelegginger som vil være viktig for at hydrogen skal bli tatt i bruk i transportsektoren i Bodø. Det utarbeides egen prosjektbeskrivelse, med finansiering, som håndteres administrativt. Etablering/drift av fyllestasjon forutsettes finansiert uten midler fra Bodø kommune. Meløy kommune og Nordland fylkeskommune inviteres inn som deltakere i prosjektet mens transportnæringene, bilbransjen, BRUS, Glomfjord hydrogen, o.a. inviteres til å delta i referansegruppe. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Næringssjef Heidi Thommesen Kyrre Didriksen Thor Arne Tobiassen Konst. utviklingsdirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>