Saksframlegg. TILTAK OG FORUTSETNINGER FOR FULL BARNEHAGEDEKNING I TRONDHEIM I 2006 Arkivsaksnr.: 05/39013

Transkript

1 Saksframlegg TILTAK OG FORUTSETNINGER FOR FULL BARNEHAGEDEKNING I TRONDHEIM I 2006 Arkivsaksnr.: 05/39013 Forslag til vedtak: 1. Målet om full barnehagedekningen innen utgangen av 2006 opprettholdes. Følgende definisjon legges til grunn for forståelsen av denne målsettingen for de to kommende årene: A. Alle som søker om barnehageplass innen fristen 1. mars 2006, skal få tilbud om en plass innen utgangen av B.Alle som søker om barnehageplass innen fristen 1. mars 2007, skal få tilbud om plass innen 1. august Formannskapet tar til etterretning resultatene fra en undersøkelse om barnehagebehovet blant småbarnsforeldre som er gjennomført høsten 2005, samt de øvrige forutsetninger som er lagt til grunn for å oppnå full barnehagedekning. Dette gjelder forhold rundt saksbehandling og godkjenning av midlertidige barnehagetilbud, samt vurderinger av økonomiske usikkerhet og situasjonen i byggemarkedet. 3. Formannskapet tar til etterretning forslaget til ny tiltaksplan for økt barnehageutbygging i 2006, ut over de prosjekter som inngår i rådmannens forslag til økonomiplan for Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: 1. INNLEDNING Rådmannen har lagt fram sitt forslag til økonomiplan for perioden Her inngår investeringsprogrammet for barnehager med sikte på å nå full barnehagedekning innen utgangen av 2006, samt prosjekter også for resten av perioden. Gjennom behandlingen av Tiltaksplan for økt barnehageutbygging i Trondheim i sak 270/05 den 26. juni 2006, ba formannskapet om en avklaring av begrepet full behovsdekning, maksimal ventetid for foreldrene og begrensinger/valgmuligheter rundt dette. Formannskapet ba samtidig om en vurdering av økt barnehagebehov som følge av innføringen av ny redusert maksimalpris på foreldrebetalingen (makspris trinn 2). Dette saksframlegget er en oppfølging av dette vedtaket, og samtidig ønsker rådmannen å gi noen avklaringer rundt forutsetningene for å gjennomføre utbyggingsprogrammet. I saken ligger også resultatene fra en behovsundersøkelse som er gjennomført blant småbarnforeldre i oktober Som følge av disse resultatene er det lagt til grunn et nytt behovsanslag og det er utarbeidet en ny tiltaksplan med økt barnehageutbygging ut over nivået i rådmannens forslag til økonomiplan for DEFINISJON AV FULL BARNEHAGEDEKNING I 2006 OG 2007 Om begrepet barnehagedekning Med barnehagedekning menes antall barn i barnehage i prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Barnehagedekning sier noe om omfanget av barnehagesektoren, men sier ikke noe om hva som utgjør full behovsdekning. Etterspørselen etter barnehageplass vil først og fremst være avhengig av pris, tilgjengelighet og kvalitet på tilbudet. I St. meld. Nr. 24 ( ) heter det. Det er bred enighet om at det er foreldrenes ønsker og behov som skal danne grunnlaget for dimensjonering av sektoren. Målet om full behovsdekning innebærer dermed at alle familier som ønsker det skal få et tilbud om barnehageplass. Denne forståelsen legges til grunn for hvordan målsettingen om full barnehagedekning i 2006 skal oppfattes i Trondheim. Dagens situasjon i Trondheim kommune Trondheim kommune gjennomførte for første gang et samordnet opptak for kommunale og private barnehager i Det viste seg at antall søknader økte med ca 1000 fra året før. Etter at opptaket var gjennomført sto det fortsatt ca 900 barn på venteliste. Et av kriteriene for opptak til kommunal barnehageplass er søkeransiennitet. Dette medfører at mange foreldre søkte om barnehageplass selv om de ikke ønsket barnehageplass fra august Etter at hovedopptaket var gjennomført takket mange søkere nei takk til tilbud om barnehageplass. Disse plassene sammen med nye plasser som er etablert etter at hovedopptaket ble gjennomført, har ført til at 600 barn har fått tilbud om barnehageplass etter hovedopptaket. Samtidig har kommunen registrert 650 nye søknader om barnehageplass, slik at antall barn på venteliste fortsatt utgjør barn. Evaluering av årets opptak og rådmannens forslag til endringer Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 legges fram i en egen sak til bystyret. Erfaringer fra årets opptak viser at ved ledige plasser etter 15. august, svarer mange av foreldrene nei takk til tilbud om plass. Det kan ha sammenheng med at de på dette tidspunktet har ordnet seg med andre løsninger. Trondheimsbarnehagene er økonomisk avhengig av å få fylt opp ledige plasser raskt. Dette har ført til at mange barnehager ringer til foreldre for å tilby ledige plasser. En del foreldre som takker nei til tilbudet blir derfor ikke registrert i kommunens opptakssystem. De kan derfor fremdeles stå på venteliste til barnehageplass, selv om de har fått et muntlig tilbud som de har takket nei til. Disse forholdene representerer en usikkerhet om omfanget av ventelistene. At kontantstøtten blir noe redusert fra 2006 kan også virke inn. Alle som ønsker det skal få tilbud om en barnehageplass Trondheim kommune har drøftet med de andre storbyene hvilke kriterier som skal legges til grunn for at man kan hevde at man har full behovsdekning. Pr i dag er det bare Kristiansand som viser til at kommunen har full behovsdekning. Situasjonen er slik at kommunen fortsatt har søkere på venteliste til barnehageplass samtidig som enkelte barnehager har flere tomme barnehageplasser. Dette kan skyldes flere forhold, men først og fremst at barnehagenes beliggenhet, kvalitet eller tilbud ikke er i overensstemmelse med foreldrenes ønsker og behov. Rådmannen mener det derfor er viktig at det klargjøres hva det innebærer at kommunen skal ha full behovsdekning innen utgangen av Utbyggingsplanen som inngår i rådmannens forslag til økonomiplan tar sikte på at alle som søker barnehageplass ved hovedopptaket 2006 skal få tilbud om en plass innen utgangen av De fleste vil få plass fra august, men for noen vil dette bety at plassen tilbys for eksempel i november, men ikke kan disponeres før på nyåret i De som søker etter fristen, vil ikke være garantert tilbud om plass i løpet av For hovedopptaket 2007 vil alle som søker barnehageplass innen fristen kunne tilbys en barnehageplass innen 1. august Søkere som søker etter fristen vil forløpende få tilbud om plass ved ledighet og økt kapasitet. Utbyggingsplanen er så langt ikke dimensjonert for at kommunen kan garantere søkere en barnehageplass f. eks. i løpet av 3 måneder, eller i familiens nærområde, eller i en friluftsbarnehage hvis det er ønsket. Rådmannen vil i neste fase legge til rette for en diskusjon om en mulig opptrappingsplan som tar sikte på at full behovsdekning på sikt vil bety at alle som ønsker barnehageplass i nærmiljøet skal kunne tilbys dette innen en rimelig tid. Dette vil kunne kreve en overkapasitet i barnehagetilbudet som så langt ikke er beregnet. Forslag til definisjon Rådmannen foreslår følgende definisjon av hva full behovsdekning skal være for Trondheim i 2006 og 2007: A. Alle som søker om barnehageplass innen fristen 1. mars 2006, skal få tilbud om en plass innen utgangen av B. Alle som søker om barnehageplass innen fristen 1. mars 2007, skal få tilbud om en plass innen 1. august Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 3. RESULTATER FRA BEHOVSUNDERSØKELSE HØSTEN 2005 Tidligere vurderinger av barnehagebehovet Trondheim kommune gjennomførte en behovsundersøkelse i Resultatene fra denne har stemt med søknadsmassen og ligget til grunn for planleggingen av barnehageutbyggingen fram til samordnet opptak ble gjennomført i Undersøkelsen fra 1999 viste at 82 prosent av barna i alderen 1-5 år ønsket barnehageplass. Barnehageavtalen på Stortinget fra 2003 la også til grunn at full behovsdekning tilsvarer en dekning på 80 prosent for denne aldersgruppen. Som tidligere omtalt var det samordnet opptak våren 2005 som for første gang viste en økning i etterspørselen. I forslaget til økonomiplan er det dermed lagt til grunn et barnehagebehov på 88 prosent for 1-5 åringene. Ny behovsundersøkelse høsten 2005 Formannskapet ba i juni 2006 om en vurdering av økt barnehagebehov som følge av innføringen av ny redusert maksimalpris på foreldrebetalingen (makspris trinn 2). Rådmannen har lagt til en grunn at en klargjøring av nivået på maksimalprisen har vært en viktig forutsetning for å få gode og riktige resultater ved en kartlegging blant småbarnsforeldrene. Den nye regjeringen la fram sin erklæring torsdag 13. oktober og påfølgende tirsdag ble det igangsatt en telefonundersøkelse blant småbarnsforeldre i Trondheim. Her ble det tatt inn som forutsetning at prisen for en heldagsplass i barnehage ikke skal koste mer enn kroner pr måned fra 1. januar Dette er senere bekreftet i regjeringens forslag til statsbudsjett. Undersøkelsen ble gjennomført blant foreldrene til ca barn født i årene Dette er utført pr telefon i perioden oktober av Norfakta Markedsanalyse as i samarbeid med Asplan Viak as. Spørsmålene har vært om barnas bosted, hvilken tilsyns- og omsorgsordning som benyttes i dag, behovet for barnehageplass fra høsten 2006, hvilken barnehagetype som ønskes, samt om oppholdstid og lokalisering. Økt etterspørsel etter barnehageplass for de minste barna Hovedspørsmålet er knyttet til behovet for barnehageplass fra høsten Barna født 2004 og 2005 vil neste høst utgjøre småbarnsgruppen, det vil si 1-2-åringene. Barn født vil utgjøre storbarnsgruppen, altså 3-5 åringene. Resultatene viser en vesentlig økning i etterspørselen blant småbarnsgruppen. Mens det samordna opptaket våren 2005 viste et barnehagebehov på 75 prosent, så viser den nye undersøkelsen et behov for plass til 89 prosent blant småbarna. For storbarnsgruppen er barnehagebehovet på 97 prosent, som er om lag som tidligere anslått. Samlet sett viser undersøkelen et behov for plass til 94 prosent av barna i alderen 1-5 år. Tabellen under viser barnehagedekningen ved siste årsskifte, samt ulike vurderinger av barnehagebehovet inkludert den siste undersøkelsen fra høsten Barnehagedekning og anslag for barnehagebehov er regnet som prosent av total antall barn i de ulike aldersgruppene. Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Barnas alder Barnehagedekning pr Barnehagebehov ut fra undersøkelse i 1999 Barnehagebehov ut fra samordnet opptak i 2005 Barnehagebehov ut fra ny under-søkelse høst år 54% 70% 75% 89% 3-5 år 91% 90% 96% 97% 1-5 år 76% 82% 88% 94% Andre resultater fra undersøkelsen er: - Blant de få som ikke ønsker barnehageplass (hovedsakelig for barn i alderen 1-2 år), så oppgir de fleste at de vil være hjemme med barna. En svært liten andel oppgir at de vil benytte noen annen form for tilsyns-/omsorgsordning. - De aller fleste ønsker primært et tilbud i en ordinær barnehage. I gjennomsnitt er det 5 prosent som ønsker familiebarnehage, men denne andelen er noe høyere for de minste barna (8 prosent). - For 86 prosent av barna ønskes det heltidsplass, og denne andelen er noe høyere blant de største barna. - For 86 prosent av barna ønskes det primært et tilbud i eget nærområde, det vil si så nært bolig som mulig. For 7 prosent ønskes det plass i nærheten av mor eller fars arbeidsplass, og da er det i hovedsak i sentrum av byen eller i Strinda-området. Det er også her de fleste bedriftsbarnehagene ligger. Videre oppfølging av undersøkelsen Rapport fra behovsundersøkelsen følger som vedlegg til saksframlegget. Her er barnehagebehovet brutt ned til de ulike opptaksområdene til barnehagene. Rådmannen vil nå framover vurdere funnene i undersøkelsen opp mot dagens tilbud og utbyggingsplanene slik de ligger i forslaget til økonomiplan, slik at nye prosjekter på kort og lang sikt kan lokaliseres best mulig. Det at det ønskes plass til 9 av 10 i småbarnsgruppen har sannsynligvis klar sammenheng med avklaringene om ytterligere reduksjon i nivået på foreldrebetalingen. Heller ikke i noen av de andre storbyene er det tidligere avdekket et så stort barnehagebehov blant de minste barna. Blant storbyene er Trondheim den første kommunen som gjennomfører en kartlegging ut fra den nye maksimalprisen. Kommunens Sentralforbund har imidlertid nylig gjennomført en undersøkelse (ECON Analyse ) som bekrefter en vesentlig økning i barnehagebehovet for de minste barna, etter at ny makspris har blitt kunngjort. Rådmannen vil arbeide for at det gjennomføres flere nasjonale behovsundersøkelser, der det også gjøres mer forskningsbaserte vurderinger av eventuelle endringer i kontantstøtten. Hvis den økte etterspørselen som nå er avdekket er gjeldende, så må mange flere kommuner enn Trondheim revidere sine behovsanslag og dermed utbyggingsplaner. 3. NYE TILTAK FOR ØKT BARNEHAGEUTBYGGING I 2006 Vurderinger av økt utbyggingsbehov Den økte etterspørselen blant småbarnsgruppen representerer et økt utbyggingsbehov på nærmere 500 nye plasser. Dette kommer som et tillegg til de nesten 850 plassene som fra før er planlagt i Den registrerte økningen i etterspørselen etter heltidsplasser er det fra før tatt høyde for i utbyggingsplanen. Totalt må det altså etableres ca 1350 plasser i 2006 for å dekke den økte etterspørselen. Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Rådmannen mener at de nye behovstallene representerer et øvre tak i forhold til konkrete søknader til barnehageplass. Gjennom årets opptak er det avdekket at mange foreldre som søker om plass, likevel takker nei når de får et konkret tilbud. Rådmannen vil arbeide for å kartlegge årsakene til dette, men mener det først og fremst har sammenheng med opplegget med søkeransiennitet, dernest at søkerne ikke får tilbud i tråd med sine førstevalg eller at de ikke får tilbudet på rett tidspunkt. Rådmannen legger likevel de nye behovstallene til grunn for utbyggingsplanene på både kort og lang sikt. Følgende forhold vil bli lagt til grunn for å treffe så godt som mulig på omfanget i 2006: - Årsmeldinger pr fra alle eksisterende barnehager vil gi nye presise tall om faktisk dekningsgrad. - Nytt hovedopptak med søknadsfrist 1. mars 2006 vil gi reelle tall for hvor mange som ønsker barnehagetilbud fra neste høst. Strategier for å øke utbyggingstakten Strategiene for økt utbygging i 2006 må innrettes ut fra at det reelle utbyggingsbehovet først blir klart på vårparten. Dette betyr at alle tiltak og muligheter for flere barnehageplasser må avklares så raskt som mulig, men at startknappen for etablering av bufferplasser først trykkes på når det endelige behovet er klart. Følgende strategier legges til grunn: - Det økte utbyggingsbehovet må i størst mulig grad dekkes opp gjennom bruk av midlertidige tiltak. Dette gir rom for å bruke noe mer tid til å planlegge lokalisering og utforming av permanente barnehager, slik at barns og foreldres behov og ønsker tilfredsstilles så godt som mulig. - De midlertidige tiltakene skal så godt som mulig lokaliseres til områder der behovet er størst. Det blir likevel viktig å sikre god tilgjengelighet, slik at familier bosatt i andre bydeler kan benytte tilbudene. - De midlertidige tiltakene må først og fremst tilrettelegges i eksisterende lokaler, for å korte ned på utbyggingstiden. Dernest blir det økt bruk av innleide paviljonger. - Det er bestilt 5 såkalte modellbarnehager som leveres til oppsetting gjennom Antallet økes foreløpig ikke, men lokaliseringen av noen kan endres for å treffe behovet best mulig. - Det settes ned en egen hurtigarbeidende prosjektgruppe for å se på utradisjonelle tiltak, først og fremst der løsninger for transport av barn fra barnehagelokalene til uteområder vurderes, men kanskje også fra barnas oppmøtested til barnehagelokaler. Gjennom forslaget til økonomiplanen er det redegjort for at det nå i liten grad vil være mulig å legge til rette for og ferdigstille flere permanente barnehager innen utgangen av I den følgende tiltaksplanen er det likevel lagt inn noen slike tiltak. For å få ned utbyggingstiden for disse, gjenbrukes tidligere realiserte prosjekter der tegninger og anbudsmateriale allerede foreligger. Samtidig overføres et kommunalt prosjekt til privat utbygging. I de midlertidige prosjektene som inngår i økonomiplanen er det etablert en sammenheng med et påfølgende permanent prosjekt, slik at tilbudet kan overføres. For noen av de nye tiltakene så må dette fravikes. Den reviderte tiltaksplanen tar først og fremst sikte på å etablere et tilstrekkelig antall plasser. Rådmannen vurderer av den grunn at kommunen må ta utbyggings- og driftansvaret for de midlertidige og mer usikre prosjektene. Den viktigste oppgaven framover nå, blir dermed på kort sikt å øke antall midlertidige tiltak som kan opprettes i løpet av 2006, deretter å legge til rette for flere nye permanente barnehager som kan avløse Saksfremlegg - arkivsak 05/

8 disse tiltakene i de påfølgende årene. Ny tiltaksplan for 2006 Oversikten under viser prosjekter for 2006 som inngår i forslaget til økonomiplanen, samt nye tiltak for å øke utbyggingen med om lag 500 nye plasser. De nye tiltakene er basert på ideer og muligheter som har kommet opp etter at forslag til økonomiplan ble levert, og særlig i den siste perioden etter at resultatene fra behovsundersøkelsen framkom. Disse tiltakene er under utredning, og det må presiserer at noen kan bli byttet ut med andre tiltak. Rådmannen vil benytte kommunens nettsider til fortløpende informasjon om tiltaksplanen. Oversikten er presentert kronologisk etter antatt oppstartstidspunkt (år/måned). Under type bygg så betyr M at dette er modellbarnehage, se omtale i økonomiplanen (ØP). Varighet skiller mellom permanent (p) og midlertidig (m) tiltak. Barnehage/prosjekt Skolekrets Status Varig - het Type bygg Ei er Åpning Avd 1-2 år 3-5 år 1-5 år Akkumulert Ferista Nyborg Ny m M1 k feb Frostavegen Lilleby Ny m Leie k mar Ilsvika Torg Ila ØP06 m Leie k apr Festningen Bispeh. ØP06 m M2 k mai Blindes Hus Ch.lund ØP06 m Leie k aug Havstad klubbhus Nyborg ØP06 m Leie k aug Nedre Elvehavn Bispeh. ØP06 p Plassbygd k aug Gjørtlervegen Byåsen ØP06 p Plassbygd k aug Familiebarnehager Byen ØP06 p p aug Lundåsen Åsheim ØP06 p Plassbygd p aug Ranheim Folkets H Ranheim ØP06 p Plassbygd p aug Granåslia/Høiset Brundalen ØP06 p Plassbygd p aug Ranheim klubbhus Ranheim Ny m Leie k aug Romulslia skole Romulslia Ny m Leie k aug Okstad skole Okstad Ny m Leie k aug Lille Gråkallen Byen Ny m Leie k aug Lade alle 80 Lade ØP07 p Paviljong k aug Eberg Eberg ØP06 p M3 k aug Hallsetreina Hallset ØP06 p Plassbygd p okt Brøset Eberg Ny m Paviljong k okt Rye Byneset ØP06 p M4 k okt Porsmyra Tonstad? ØP06 p Plassbygd k des Tyholt Berg Ny m M5 k des Granåsen Stavset Ny m Paviljong k des Lillegårdsbakken Bispeh. ØP06 p Plassbygd k des Lade sirkustomtra Lade Ny m Paviljong k des Omlegging eks.bhg Byen ØP06 p k des Persaunet Leir Strindheim ØP06 p Plassbygd k des Brannhaugen Stavset ØP06 p Plassbygd p des Kongsvegen Stabburs m ØP06 p Plassbygd p des Saxenborg Strindheim ØP06 p Plassbygd p des Myra Byåsen Ny p Plassbygd p des Saksfremlegg - arkivsak 05/

9 SUM Saksfremlegg - arkivsak 05/

10 4. FORUTSETNINGER KNYTTET TIL MIDLERTIDIGE BARNEHAGER OG UTEOMRÅDENE Utfordringene gjelder uteområdene Arbeidet med å finne tak i midlertidige barnehagelokaler er godt i gang og det er tidligere orientert om de første prosjektene. Flere tiltak er under vurdering, og dette må selvsagt intensiveres for å kunne dekke den økte etterspørselen. Erfaringene med de første prosjektene er at det er mulig å finne gode lokaler som er egnet til formålet, og som på de aller fleste områder kan tilfredsstille gjeldende normer og krav til innelokalene. Utfordringen er knyttet til uteområdene, å finne områder som er gode og store nok i tilknytning til lokalene, og selvsagt det forholdet at områdene er regulert eller på en annen måte har en annen bruk fra før. I flere av tiltakene er det aktuelt å benytte eksisterende friområder til midlertidige uteområder for barnehagedriften. Rådmannen ønsker derfor å orientere spesielt om forutsetninger og de minimumskrav som legges til grunn for saksbehandling og administrative vedtak knyttet til uteområdene ved de midlertidige løsningene. For noen av disse tiltakene kan det være aktuelt å øke bemanningen. Dette kan være ekstra ressurser for å ivareta sikkerhetsmessige forhold, for eksempel knyttet til trafikk og transportering av barn til nærliggende friområder og utefartsområder, men det kan også være for å ha rom for en spesiell kompetanse rundt utepedagogikken. Prinsipper for friluftsbarnehager kan følges Uteområdene for midlertidige barnehager kan organiseres etter prinsippene som friluftslivsbarnehager. Dette innebærer at barnehagene bør ha et uteområde i tilknytning til barnehagen med en viss standard, men at faste besøksteder kan inngå i arealberegningen. Avstand fra barnehage til besøkstedene kan variere, men trafikksikkerheten må være ivaretatt. Bruk av buss kan være aktuelt. Det kan aksepteres at uteområder som ikke er del av hovedbasen ikke tilfredstiller kriterier om universell utforming og dermed ikke blir tilgjengelig for alle. Dette gjelder i tilfeller der faste besøksteder inngår i arealregnskapet. Kravet om universell utforming kan avvikes både ved adkomst og utforming av selve uteområdene. For uteområdene nær barnehagen ivaretas følgende forhold: - Tilrettelegging for de minste barna som ikke i samme grad kan transportes til andre uteområder - Trafikksikkerhet - Avgrensning av området - Støy- og luftforurensning - Sol- og lysforhold - Universell utforming tilstrebes på uteområder og adkomst - Stimulerende leke- og aktivitetsområder for ulike former for lek og opphold - Areal- og funksjonskrav Saksfremlegg - arkivsak 05/

11 Ved bruk av eksisterende friområder som fast besøkssted for de midlertidige barnehagenes legges følgende forutsetninger til grunn: - Allmenn tilgang til uteområdene utenom åpningstidene - Tilbakeføring ved avvikling av barnehagedriften - Eventuelle tiltak i friområdet skal tilpasses kulturlandskapet - Koordinering av bruk der flere daginstitusjoner benytter området som besøksted Følgende mulige avbøtende tiltak vurderes: - Inngjerding av området dersom ikke vegetasjon eller terreng danner naturlige skiller - Oppsett av enkelt sanitæranlegg - Oppgradering av grøntanlegget - Lekeutstyr, benker, beplantning og terrengbearbeiding Parkering og adkomst til barnehagens hovedbase bør være tilsvarende permanente barnehager Parkeringssituasjonen med arealer for henting og bringing, handicap- og sykkelparkering samt ansatteparkering i områder med dårlig kollektivdekning bør være tilsvarende permanente barnehager. Det samme gjelder adkomst for nød- og nyttekjøretøyer som for eksempel renovasjon. Saksbehandling Ved bruk av friområder eller felles grøntområder skal eventuelle avbøtende tiltak inngå som et rekkefølgekrav i godkjenningsvedtaket. Det forutsettes at bruk av friområder til barnehageformål ikke danner presedens for andre allmennyttige utbyggingsformål. Midlertidige barnehager som plasseres innenfor områder som er vist som grøntområder i kommuneplan eller reguleringsplan omfattes av vedtekt til plan og bygningslovens 85: Midlertidige konstruksjoner eller anlegg må ikke plasseres i de områder som er merket Marka, større sammenhengende natur og friluftsområder i Grønnplan for Trondheim kommune, datert mars 1986, eller i offentlige parker og grøntanlegg. Dette medfører at søknad om midlertidige barnehager betinger dispensasjon fra vedtekt. Plassering av midlertidig barnehager i regulert strøk (inntil 2 år) krever melding etter pbl. 85. Bruksendring til barnehager i eksisterende bygninger (ikke midlertidige) er søknadspliktige tiltak etter pbl. 93. Midlertidige barnehager innenfor marka krever også dispensasjon fra vedtekt til pbl 85 og vedtaket må fattes i bygningsrådet. Ved plan- og bygningsenheten er det gjort flere tiltak for få til raskere og mer effektiv saksbehandling av barnehagesakene. Dette innebærer blant annet at saksbehandlere har fått et utvidet pådriverrolle i forhold til prosjektene, nye rutiner for bedre sporing av avvik, samt tiltak for bedre koordinering av saksbehandlerne. Saksfremlegg - arkivsak 05/

12 5. VURDERINGER AV INVESTERINGSKOSTNADENE I forslaget til økonomiplan er det vist til usikkerhet rundt investeringskostnadene knyttet til enkeltprosjekter og dermed også totalrammen. Dette gjelder utgifter til erverv for tomtekjøp, infrastruktur og selve byggekostnadene. Den raske gjennomføringstakten og bruken av midlertidige tiltak er i seg selv kostnadsdrivende. Under følger en utdyping av disse forholdene. Kostnadsutviklingen i nyere barnehageprosjekter Erfaringstall fra de siste gjennomførte barnehageprosjektene er benyttet for å budsjettere de aller fleste av investeringsprosjektene i økonomiplanen. Tradisjonelt gir erfaringstall relativt gode estimater, spesielt når disse er ferske slik det er i dette tilfelle. Av de innkomne tilbudene på de to siste barnehageprosjektene ser man klart at det er en svært ugunstig prisutvikling i dagens marked. Det er nylig gjennomført anbudskonkurranse på bygging av ny barnehage i Gjørtlerveien og ombygning av en kaserne i Persaunet leir til barnehage. I Gjørtlerveien fikk Trondheim eiendom inn kun ett anbud. Selv etter en samspillfase med entreprenør, som resulterte i omfattende reduksjoner av tilbudet, er kostnadene ca 20 prosent høyere enn på Iladalen barnehage som ble ferdigstilt så sent som våren I Persaunet leir var det flere tilbydere. Summen av kjøp av kaserne og ombyggingskostnader ved billigste anbud er likevel hele 50 prosent høyere enn på Iladalen. Kjøpesummen representerer en relativt liten andel av dette, slik at det også her er byggekostnaden som er utslagsgivende. Mens regnskapene for byggekostnadene for de nybygde barnehagene Nyborg, Sjetne, Iladalen og Stabburet i gjennomsnitt ligger på kroner pr storbarnsekvivalent, så ligger anbudene for prosjektene i Gjørtlerveien og Persaunet leir på henholdsvis ca og kroner. Rådmannen har i egen sak til bystyret anbefalt gjennomføring av Gjørtlerveien. For prosjektet i Persaunet leir er det igangsatt et arbeid i samarbeid med laveste tilbyder for å se på muligheten for endringer av prosjektet. Dersom dette ikke medfører vesentlige reduksjoner, må det vurderes om prosjektet skal gjennomføres. Trondheim eiendom har også ved større vedlikeholdsarbeider erfart å få inn bare ett, eller sågar ingen tilbud. Utviklingen skyldes først og fremst at det er svært høy byggeaktivitet både i offentlig og privat sektor. Den ugunstige prisutviklingen henger helt klart sammen med dette. Kommunen stiller også store krav til gjennomføringshastighet i prosjektene. Hvorvidt dette påvirker antall tilbydere og pris er vanskelig å anslå. Det er betenkelig å inngå store kontrakter på byggeprosjekter der det kun har vært en tilbyder. Kommunen kan også komme i en situasjon der det ikke kommer inn tilbud fra entreprenører. Ved skoleeller sykehjemsutbygginger er den samme tendensen så langt ikke registrert, og det skyldes nok at dette er vesentlig større prosjekter enn barnehagene. Hvordan prisene utvikler seg framover er vanskelig å vite. Det er i investeringsrammene forutsatt en viss prisstigning også utover det ordinære. Hvis prisveksten fortsetter vil økonomiplanens forslag til kostnadsrammer ikke være tilstrekkelige. Forutsatt en prisøkning på 20 prosent på byggekostnadene i de plassbygde barnehagene som inngår i forslaget til økonomiplan, så vil dette alene utgjøre en kostnadsvekst på millioner kroner. Det er for tidlig å gjøre eksakte beregninger av hva ytterligere 500 nye plasser vil medføre av investeringer, siden dette avhenger av type prosjekter og fordelingen på kommunen og privat aktører. Ved å benytte gjennomsnittskostnader fra økonomiplanen, så kan det økte investeringsbehovet anslås til minst millioner kroner. Saksfremlegg - arkivsak 05/

13 Modellbarnehagene Det er inngått kontrakt om levering av fem barnehager bygget som moduler på fabrikk, med opsjon på levering av ytterligere fem. Usikkerheten rundt pris på disse er lavere enn for de øvrige prosjektene, men også for disse er det en del usikre faktorer. Dette er først og fremst knyttet til behov for tilpasning av modulbygg til tomt, grunnforhold, adkomstforhold, fundamenter, utomhusarealer med mer. For 4 av de 5 bestilte modellbarnehagene er lokalisering avklart, mens for den siste vurderes fortsatt to alternative tomter. Midlertidige barnehagelokaler For nå målet om full barnehagedekning er det forutsatt en omfattende bruk av midlertidige barnehagelokaler. Dette gjelder både lokaler og arealer som kommunen eier og innleide arealer. Lokalene skal tilfredstille krav og normer, men siden dette er midlertidige løsninger, gjøres ombyggingene så marginale som mulig. En viss tilrettelegging er nødvendig i de aller fleste prosjektene. For eksempel er tilrettelegging til barnehage på gamle Breidablikk skole kostnadsberegnet til omkring 2,5 mill. Årskostnaden knyttet til innvesteringen vil omtrent være som for en ny barnehage dersom en regner med en brukstid på 3-4 år. Kvaliteten på lokalene vil tilfredsstillende, men selvsagt ikke like god som i en nybygd barnehage. Trondheim eiendom driver forhandlinger om leiekontrakter for de innleide lokalene. De prisene som har framkommet så langt, tyder på at årskostnadene vil bli omtrent som for en ny barnehage. Bruk av eksterne konsulenter og egne personalkostnader Det har vært et mål å redusere kjøp av konsulenttjenester blant annet i forbindelse med byggeprosjekter. Rådmannen vil med dette signalisere at dette ikke vil være mulig med dagens investeringsnivå i eksisterende og nye bygninger. Dette gjelder både hos Plan- og bygningsenheten, Trondheim byteknikk og Trondheim eiendom. Fra Trondheim eiendom vises det til utfordringer både med å beholde arbeidskraft og med å rekruttere nye kvalifiserte medarbeidere. Dette henger sammen med et overopphetet byggemarked hvor det private næringslivet tilbyr bedre lønnsbetingelser. Uavhengig av muligheten for å rekruttere, vil det ikke være gunstig å fullt ut dimensjonere egen arbeidskraft ut fra et investeringsnivå som i en begrenset periode er så høyt som nå. I forhold til dagens fordeling av egenproduserte og kjøpte tjenester er det likevel ønskelig med noen flere egne ansatte. Det arbeides med å rekruttere, men prosessen tar tid pga det anstrengte arbeidsmarkedet. 6. AVSLUTNING Denne saken gir grunnlaget for forståelsen av hvordan full barnehagedekning skal defineres i de to neste årene, samt ulike forutsetninger og vurderinger som ligger til grunn for gjennomføringen av utbyggingsplanen for barnehagesektoren. Saken redegjør for hovedfunnene i ny behovsundersøkelse, der det framkommer en vesentlig økning i behovet for barnehageplasser til de minste barna. Dette representerer et behov for ca 500 flere plasser i 2006, ut over over ca 850 som allerede er lagt inn i rådmannens forslag til økonomiplan Rådmannen legger til grunn at målet om full barnehagedekning i Trondheim i løpet av 2006 fortsatt opprettholdes. Den økte utbyggingsbehovet representerer selvsagt en vesentlig utfordring i dette arbeidet. Den nye tiltaksplanen viser at det er nok prosjekter til å dekke det økte behovet, men utfordringen er knyttet til gjennomføringen. Mye vil stå på å få behandlet og fattet vedtak i enkeltsakene, og dernest at det finnes kapasitet i byggemarkedet til å gjennomføre byggearbeidet. Rådmannen vil sørge for at alle Saksfremlegg - arkivsak 05/

14 muligheter vurderes, og bruke nødvendige ressurser for å nå målsettingen. Hovedstrategien i den nye tiltaksplanen er å øke omfanget av midlertidige tiltak. Dette gir rom for å bruke noe mer tid til å planlegge lokalisering og utforming av permanente barnehager, slik at barns og foreldres behov og ønsker tilfredsstilles så godt som mulig. Det må også presiseres at tiltaksplanen er foreløpig og prosjekter vil kunne bli byttet ut. Oversikten er i første omgang utarbeidet for å vise hvordan det store utbyggingsbehovet kan realiseres. De midlertidige barnehagene skal godkjennes etter gjeldende lover og regler, og dermed overholde fastsatte normer for arealer, inneklima, arbeidsforhold, sikkerhet samt utforming og innredning ellers. For barn og voksne skal dette oppleves som gode lokaler for lek og arbeid. For noen prosjekter vil selvsagt ikke planløsningene bli like optimale som i spesialtegnede bygg. Der det benyttes innleide paviljonger, så vil heller ikke estetiske forhold og stedtilpasning bli optimalt. Som beskrevet i saken, så er utfordringene først og fremst knyttet til uteområdene. Dette går på å få arealene store og gode nok, og det å få løst sambruk med omgivelsene. Der er rådmannen innstilt på å gå inn med nødvendige tiltak for å få denne situasjonen så god som mulig, men selvsagt innenfor rammen av at dette tross alt er midlertidige tiltak. I rådmannens forslag til økonomiplan utgjør investeringsrammen for barnehager ca 500 millioner kroner. Det er pr dato vanskelig å anslå konsekvensene av den økte utbyggingen, men det kan anslås at investeringsrammen for perioden bør økes med minst millioner kroner. Den økte bruken av midlertidige lokaler innebærer ikke like mye investeringer som ved bygging av permanente barnehager, og det legges til grunn at statstilskudd og skjønnsmidler vil dekke driftsutgiftene. Rådmannen vil derfor forslå at økt investeringsbehov til de nye midlertidige prosjektene i 2006 foreløpig tas av rammebevilgningen for økonomiplanperioden, at det gis en fortløpende orientering om den økonomiske utviklingen, og at det endelige behovet for nye permanente prosjekter beregnes gjennom neste års økonomiplanarbeid. Rådmannen i Trondheim, 17. november 2005 Jorid Midtlyng kommunaldirektør Vidar Kvamstad rådgiver Vedlegg: Rapport fra undersøkelse om barnehagebehovet i Trondheim i oktober 2005 Saksfremlegg - arkivsak 05/