Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder... 6

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder... 6"

Transkript

1 1

2 2

3 3 INNHOLD Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder... 6 GENERELT FAGSTOFF Været i vekstsesongen Husdyrgjødsel Kalking Økologisk landbruk GROVFOR Fakta om grovfôrdyrking Flerårig raigras i nye område Grasarter for intensiv drift på sandjord Sprøyting mot landøyda Biokompost fra IRS Organisk handelsgjødsel Ugrasmidler til fôrerter Timoteisorter Grønnfôr som dekkvekst KORN OG FRØAVL Fakta om frøavl Fakta om kornsorter for Agder Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting Byggsorter for Sør-Vestlandet Behovsprøvd N-gjødsling til frøeng av Figgjo hybridraigras/flerårig raigras POTETER Fakta om potetsorter Ny formulering av Sencor i tidligpotet Nye potetsorter til chips Settepotetstørrelse og setteavstand i Solist Potetsorter til skrelling Sortsforsøk i sein potet Økologisk tidligpotet Økologiske potetsorter for skrelling GRØNNSAKER Plante/såtabell Sortsforsøk i økologisk gulrot Nytt middel (ZAP77) mot gulrotflue i gulrot FRUKT OG BÆR Fakta om bær... 84

4 Fakta om frukt Sorter og gjødsling til økologisk jordbær i tunnel og på friland Dyrkingssystem med remonterende økologiske jordbær i tunnel Gjødsling av 2. års økologisk Florence jordbær i plasttunnel Høst - og vårdekking med fiberduk i økologisk Florence jordbær Vårdekking med insektduk i økologiske jordbær Havre mot rotnematoder i jordbær Registrering og fangst av kirsebærflua Er det lønsamt å fjerne rotne søtkirsebærfrukter før hausting? ANNONSØROVERSIKT Andreas Mygland Boston Eik Senteret Lyngdal Felleskjøpet Rogaland Agder omslag Fiskå Mølle Flatland JDD Mskin Jens Eide AS... 2 Lillesand Sparebank Magne Gitmark Moi A/S og Felleskjøpet Norgro Nortura Pegasus Sigmund Nesvik Skolmar Jordlaboratorium omslag Sparebanken Sør Stoa Maskin... 3 Søgne videregående skole Sørlandschips Tine Yara omslag Aase Landbruk A/S DITT LOKALE ALTERNATIV Kortreist og lokal mat Kåret til Norges beste pølser i NM Lillesand, Tlf.;

5 5 Norsk Landbruksrådgiving Agder Adresser Rådgivere/epost Mobil/faks Norsk Landbruksrådgiving tlf Agder Adresse: Brandsvoll 4646 Finsland Boks Lyngdal Mydlandsvegen Gyland Reddalsveien Grimstad Wenche Rundsag Høgetveit, Jan Karstein Henriksen, Nina Ryen, Torleiv Roland, Sigbjørn Leidal, Kjell Gustad Sørli, Tore Tønnesen, Jon Marvik, Aina Øverland, Tønnes Hamar, Ana Solberg, Astrid Gissinger, Rolf Inge Pettersen, Inger Birkeland Slågedal, Vi forhandler såfrø, kunstgjødsel, kraftfôr og plantevernmiddler fra Norgesfôr. Vi er Cifi-forhandler for Aust-Agder. Se Deler til Hardi åkersprøyter på lager / skaffes til de fleste modeller. Forhandler / service for Husqvarna motorsager, ryddesager, plenklippere, plentraktorer og ridere. Vi selger Gaupen tilhengere, og er Aust-Agders største tilhengerforhandler. Se for øvrig Telefon: , fax:

6 6 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder Onsdag 10. mars kl På Brandsvoll, Finsland, (hvitt, stort hus, gamle heradshuset) A. ÅRSMØTE SAKLISTE. 1. Valg av møteleder. 2. Godkjenning av innkalling og saksliste. 3. Valg av 1 til å føre og 2 til å underskrive årsmøteprotokollen. 4. Årsmeldinger og regnskap for 2009, se vedlegg. Årsmelding og revidert regnskap for Landbruksrådgiving Agder (LR Agder) 2009 Styret foreslår at regnskapsoverskudd på kr ,- tillegges egenkapitalen Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne årsmelding og regnskap Avsatt disposisjonsfond på kr ,- skal brukes slik: ,- skal brukes til kjøp av nye arbeidsbiler ,- skal brukes til Tiltak for unge bønder. Fondet skal brukes både i Aust-Aagder og Vest-Agder. Det er styret som skal bestemme hva fondet skal brukes til videre. Disposisjonsfondet skal settes på egen konto; rentene hvert år skal tillegges fondet. Årsmelding og revidert regnskap for Aust-Agder Forsøksring 2009 Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne årsmelding og regnskap 5. Fastsetting av priser, medlems- og servicekontingenter 2010 (se vedlegg). 6. Budsjett (se vedlegg) og arbeidsplan Vedtekter (se vedlegg). 1. ordinære årsmøte etter fusjonen skal godkjenne vedtektene. 8. Instruks for valgkomiteen. Styret anbefaler at årsmøtet godkjenner vedlagte instruks for valgkomiteen. 9. Valg etter vedtektene 6a og 9b - Følgende innstilling er mottatt skriftlig fra valgkomiteen: a. Styreleder for 1 år. Innstilling: b. Styremedlemmer Innstilling: Kåre Dybesland, Songdalen Odd Harald Reve, Farsund Brit Mjåland, Marnardal Lars Johan Midstue, Grimstad Judith Kvelland Rogstad, Kvinesdal 1 fra AA (ikke klar enda) Jon Marvik ansattes representant valgt av de ansatte.

7 På grunn av fusjonen skal valgperiode for styremedlemmene velges på årsmøte etter loddtrekning (1 eller 2 år) c. Valg av varamedlemmer i nummerrekkefølge; velges for 1 år, innstilling; 1. vara: Jan Frode Studsrød, Arendal 2. vara: Sven Haughom, Sirdal 3. vara: Åse Ingebjørg Homme, Valle Vara, ansattes representant: Torleiv Roland valgt av de ansatte d. Valg av valgkomite med varamedlemmer; innstilling Valgt for 1 år: Tom Sigurd Dokkedal, Grimstad Pers vara: Tor Helge Arnevik, Grimstad Valgt for 2 år: Jarl Solås, Lyngdal Pers vara: Terje Kleveland, Songdalen Valgt for 3 år: Tor Eivind Tingstveit, Arendal Pers vara: Jens Johan Arnevik, Risør Valgt for 4 år: Søren Seland, Audnedal Pers vara: Per Erik Jensen, Farsund Siste året i valgkomiteen er medlemmet leder av valgkomiteen. 10. Fastsette honorar og møtegodtgjørelser til tillitsvalgte - forslag fra valgkomiteen. Valgkomiteen foreslår ingen endringer i godtgjørelse og honorar til tillitsvalgte (styret, fagråd, valgkomite osv) for Følgende satser gjelder nå: Styreleder i LR Agder: Fast sum kr /år + møtegodtgj. Møtegodtgjørelse hel dag: kr 1.500,- Møtegodtgjørelse halv dag/kveld (mindre enn 5 timer borte): kr 750,- Møtegodtgjørelse telefonmøter: Kr 300,-/møte. Reise- og kjøreutgifter: Dekkes etter statens regulativ. 11. Egenkapital i ny fusjonert ring (se også vedlegg). Interimstyret har følgende enstemmige innstilling til vedtak på årsmøtet: Egenkapitalen i ny enhet skal være på 20 % av omsetninga. Gamle LR Agder går inn med hele sin egenkapital på ,-. Aust-Agder Forsøksring skal gå inn med hele sin egenkapital på ,-. Nedskriving av kontingenten med 700,-/medlem i Aust-Agder Forsøksring i de 2 første åra bortfaller. Total egenkapital i fusjonert ring blir da , Strategiplan godkjenne strategiplan. Styret anbefaler at årsmøtet godkjenner vedlagte strategiplan. 7 B. MIDDAG Gryterett Velkommen til årsmøtet i Landbruksrådgiving Agder, og bruk din tale- og stemmerett. HUSK: Hvert bruk har 2 stemmer som kan nyttes ved personlig fremmøte.

8 8 ÅRSMELDING Landbruksrådgiving Agder 2009 Virksomheten i Støttemedlemmer i Landbruksrådgiving Agder Regnskap Landbruksrådgiving Agder Saldobalanse/status Landbruksrådgiving Agder Budsjett Norsk Landbruksrådgiving Agder Virksomheten i 2009 Hovedoversikt Landbruksrådgiving Agder Antall Antall Personell årsverk 9,37 Åkersprøytetester 8 Medlemmer 31/ Jordprøver/ant. medl. 1348/203 Støttemedlemmer Firma og org. Seniormedlemmer Egne arrangement Møter/kurs/ markdager/ turer, demonstrasjoner 52 Varselskriv FAg akt. Frukt/bær Åkerkulturer Grovfor Økologisk Fellestasjoner gulrot kål 12/ Foredrag holdt av ansatte på andre 23 Medlemsblad 8 møter Deltakelse på andre møter/kurs 63 Pressekontakter 5 Utviklingsprosjekter/ 26 Styremøter 8 Større registreringer Forsøk 21 Styrer og utvalg 7 Gjødselplaner 575 Personale og personalaktiviteter Ansatte som tilsamen utgjør 9,37 årsverk i 2009: Wenche Rundsag Høgetveit, 100 % stilling. Daglig leder og rådgiver. Jan Karstein Henriksen, 100 % stilling. Rådgiver. Nina Ryen, 100 % stilling. Kontor/IT-ansvarlig/regnskap. Torleiv Roland, 83 % stilling i gjennomsnitt for året.rådgiver. Jon Marvik, 100 % stilling. Rådgiver. Tønnes Hamar, 100 % stilling. Rådgiver. Ana Solberg, 100 % stilling. Rådgiver. Inger Birkeland Slågedal, 80 % stilling i gjennomsnitt for året. Rådgiver. Sigbjørn Leidal, 100 % stilling. Rådgiver. Aina Øverland, 54 % stilling i gjennomsnitt for året. Assistent. 8 sommerhjelper i til sammen ca 0,2 årsverk.

9 Personalmøter: 7 interne personalmøter er holdt i Personalverv: Jon Marvik er ansattes representant i styret, Nina Ryen er verneombud, og Sigbjørn Leidal er tillitsvalgt. Eksterne verv, styrer og utvalg de ansatte har vært med i 2009: Tønnes Hamar: Redaksjonskomiteen for samarbeidet forsøksringene og Bondevennen. Sekretær for næringspolitisk landbruksutvalg i Flekkefjord. Faggruppe hos FKRA for frø og grasarter for Sør-og Vestlandet. Jon Marvik: Med i faggruppe for korn for Sør- og Vestlandet. Sigbjørn Leidal: Fagutvalg potet i Norsk Landbruksrådgiving Torleiv Roland: Fagutvalg økonomi i Norsk Landbruksrådgiving Wenche Rundsag Høgetveit: Fagutvalg frukt og bær i Norsk Landbruksrådgiving Sykefravær i Landbruksrådgiving Agder 2009 Gjennomsnittlig sykefravær for alle ansatte var i 2009 på 9,6%. 2 kronisk syke har hatt i gjennomsnitt 40,9% sykefravær i For disse 2 har vi refusjon av sykepenger fra første fraværsdag. De øvrige ansatte har i 2009 hatt sykefravær på bare 1,1%. 16 eksternfinansierte registreringer og utviklingsprosjekter (Kort omtale nedenfor av prosjektene) Kontroll av risiko Prosjektet tar for seg utprøving av tiltak som kan forebygge frostskade midt- og seinvinters i bringebær og moreller. Det skal bl.a. prøves ut tiltak med Frostguard, en kraftig gassbrenner, som har gode resultater mot frost i blomstringa. Det skal også arbeides konkret med å få en vekst i produsentmiljøet i vårt område. Wenche Rundsag Høgetveit er prosjektleder. Prosjektet er finansiert via FMLA i Vest-Agder. Økologisk jordbærdyrking Etter forprosjekt vinteren og hovedprosjektet har vi nå prøvd ulike sorter, gjødsling og dyrkingsteknikk gjennom et helt bæromløp. Resultatene er svært gode både med vanlige jordbærsorter og langtidsbærende remonterende sorter. I skal vi gå videre med et nytt bæromløp der vi nå har fått nasjonalt ansvar for kunnskapssamling innen økologisk jordbærdyrking. Prosjektet støttes økonomisk av Innovasjon Nogre avd Agder, FMLA Vest-Agder og Statens Landbruksforvaltning via Bioforsk. Innsamling av jordbærplanter for registrering av funn av jordbærsnutebille Som del av et landsdekkende prosjekt koordinert av Bioforsk ble de samlet inn jordbærplanter for registrering av funn av jordbærsnutebille i felter med mye kantvegetasjon. Ana Solberg hadde ansvar for innsamlingen, innsending og formidling av resultater i Agder. Utreding og veivalgprosjekter for bruk i omstilling og ved investeringer Det er i 2009 hjulpet til med søknader til Innovasjon Norge om flere utredingsprosjekter for bruk i distriktet. Det er gitt 50 % tilskudd dersom søknadene er blitt innvilga. På bruk som dette gjelder har Landbruksrådgiving Agder vært innleid som rådgivere. Driftsplaner til lånesøknader. Landbruksrådgiving Agder tilbyr bruk som står foran store investeringer å lage fullstendige driftsplaner. Driftsplaner er et krav ved søknad om lån og tilskudd. Det er laga slike planer for alle husdyrproduksjoner og enkelte for hagebruksproduksjoner og potetproduksjon. Prosjekt: Økonomi og gardsutvikling Prosjektet hadde oppstart i 2007 og er avslutta i Hovedformålet var å styrke Landbruksrådgiving Agder for å kunne tilby økonomirådgiving. Gjennom prosjektperioden og etter avslutning av prosjektet har det vært stor etterspørsel etter denne tjenesten. Det er gitt prosjektmidler fra Fylkesmannen i Vest-Agder. 9 Prosjekt: Reduserte kostnader i grovforproduksjonen

10 Gjennom registreringer av mekanisering, timeforbruk og avlingsmengde på 8 melkeproduksjonsbruk i Vest- Agder er formålet å registrere de reelle grovforkostnader. Samtidig se på forskjeller og se på kostnadsreduksjoner. Det skal opprettes et samarbeid med Tine, Nortura og regnskapskontor. Prosjektet er støtta av Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder Landbruksselskap og Norsk Landbruksrådgiving. Prognose av fôrkvalitetsutviklingen I samarbeid med Dalane Landbruksrådgiving har vi tatt ut grasprøver hver uke før 1. slått på 7 steder i Agder og 2 i Dalane i Rogaland på vanlig eng. Før 2. slått ble det tatt ut grasprøver på 1 sted i V-A og 1 i Dalane. Ut fra disse prøvene er det laget prognose for utviklingen av graskvaliteten. TINE Meieriet Sør har dekket halve kostnadene med analyse av prøvene. Vi har også hatt en utprøving av fôrkvalitetsprognoseverktøy laget av Bioforsk. Grovfôrdyrking til gull for økonomi og miljø Hovedmålet er å samle kunnskap og utvikle ny kunnskap slik at vi kan få til billig og miljøvennlig kvalitetsproduksjon av grovfôr ved å utnytte organisk gjødsel og belgvekster optimalt i konvensjonell og økologisk grovfôrdyrking. I 2009 ble dette gjennomført som et forprosjekt. Det er gitt prosjektmidler fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Økt potetproduksjon i Vest-Agder Forsøksringen sluttførte i 2009 arbeidet med det treårige utviklingsprosjektet der det overordnede målet var å øke produksjonen av poteter i Vest-Agder. Det har vært gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter rettet mot både etablerte og nye produsenter. Kjennskap og kontakt med de mange markedsaktører har vært prioritert. Det har vært satset på flere former for avsetning av poteter, alt fra salg i gårdsbutikk til produksjon rettet mot foredlingsbedrifter lokalt og regionalt. Et eksempel på lokal foredling er bedriften Konsmo Agentur i Kvinesdal som skreller poteter for restauranter og storkjøkken. Med støtte fra Kvinesdal kommune har vi jobbet spesielt med å stimulere lokal potetproduksjon i Kvinesdal til den lokale bedriften. I prosjektperioden har potetarealet i Vest-Agder økt med ca 300 dekar, og det ligger an til videre vekst i potetdyrkingen i Det vil bli utarbeidet nye prosjekter med utgangspunkt i resultater som er oppnådd i dette prosjektet. Prosjektet har vært støttet av Fylkesmannens Landbruksavdeling i Vest-Agder. Bedre kvalitet på poteter til Sørlandschips Prosjektet eies av bedriften Sørlandships i Songdalen kommune. Forsøksringen er engasjert for å utvikle og bidra til gjennomføring av tiltak som bedrer kvaliteten på potetene som leveres fabrikken. Fabrikken har i 2009 hatt kontraktsproduksjon av 9500 tonn poteter hovedsakelig i Agder, Telemark og Vestfold, men på grunn av stor økning i salget de siste årene har det også blitt importert mye poteter. Det er et uttalt ønske fra fabrikken om å øke produksjonen lokalt for å bli mindre avhengig av poteter langveisfra. I regi av prosjektet jobbes det også med utprøving av nye sorter for chipsproduksjon, og det ligger inne flere spennende produktutviklinger. Økologisk veiledningsprosjekt Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har siden 1998 administrert landsomfattende prosjekt med veiledning i økologisk landbruk til gårdbrukere. Det startet som et enkeltprosjekt kalt Gratis Førsteråd for omlegging til økologisk landbruk (GFR). I 2003 satte LFR i gang et nytt prosjekt kalt Oppfølging med grundig og fullstendig rådgiving (OGFR), nå kalt Rådgivingsavtale. Året etter ble disse to prosjektene og et nytt prosjekt kalt Dyrkingsgrupper samkjørt i et storprosjekt kalt Økologisk veiledningsprosjekt (ØV). Gratis førsteråd Interesserte gårdbrukere kan få besøk av ringleder for å kartlegge gårdens ressurser og diskutere muligheten for økologisk drift. Det utarbeides dekningsbidragskalkyler for både konvensjonell drift, og for ulike alternativer med økologisk drift. Mange enheter innen NLR, deriblant Landbruksrådgiving Agder, deltar i prosjektet som er gratis for bonden. 6 gårdsbruk i på Agder fikk GFR i

11 Gratis Førsteråd melk Nytt i 2007 var et samarbeid med Tine som kalles GFR-melk, der produksjonsveilederen og ringlederen er sammen på gårdsbesøket og i tillegg kommer på et oppfølgingsbesøk. Tine-rådgiveren utarbeider en ØRTkalkyle. I 2009 fikk 4 melkeprodusenter besøk. Gratis førsteråd sau I 2006 startet Norsk Landbruksrådgiving en landsdekkende aksjon kalt ØkoSau. Denne er finansiert over jordbruksavtalen. I tillegg til informasjonsmøter i hvert fylke skal det også gis gratis førsteråd for muligheter for økologisk sauehold på egen gard. Det ble holdt 1 informasjonsmøter i 2009 i Aust-Agder. 14 fikk GFR-sau i Rådgivingsavtale Rådgivingsavtale er et tilbud til bønder som allerede driver økologisk, eller som er i ferd med å legge om drifta. De kan få 20 timer faglig rådgiving fra ringleder, eller andre fagpersoner. Rådgivinga kan fordeles på to år, og det er gårdbrukeren sjøl som bestemmer hva slags rådgiving han/ho ønsker. På Agder var det i bønder som hadde Rådgivingsavtale. Dyrkingsgrupper Dyrkingsgrupper er en del av det økologiske veiledningsprosjektet, og går ut på å opprette erfaringsgrupper innen ulike produksjoner med både økologiske og konvensjonelle gårdbrukere. Det skal være minst 5 deltakere i hver gruppe og de skal ha minst 3 møter i året. I 2009 ble det gjennomført ei slik gruppe i økologisk melkeproduksjon, og ei for grøntprodusenter. Gruppene har hatt tre møter/markdager hver. Økoprosjekter Landbruksmyndighetene har et mål om at 15 % av jordbruksarealet skal være omlagt til økologisk drift innen I den sammenheng skal alle fylker ha en egen handlingsplan med tiltak som kan bidra til å oppfylle dette målet. Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) har ansvar for handlingsplanen og for at det søkes penger til at tiltakene kan iverksettes. Landbruksrådgiving Agder har en representant i FMLA si "Arbeidsgruppe for økologisk landbruk på Agder". Vi søker også penger fra FMLA til forskjellige forsøk, utprøvinger, møter og markdager innen økologisk landbruk. I 2009 har vi gjennomført følgende tiltak: - Økologiske melkemøter - Fagtur til Østlandet, to dager - Grovfôr til gull, organisk gjødsel til beite og erter som dekkvekst Økogrønt på Agder SLF Landbruksrådgiving Agder har fått tilskudd fra SLF til et toårig prosjekt på dyrking og omsetting av økologiske poteter og gulrøtter. I 2009 hadde vi et forsøk i tidligpotet på Bioforsk Landvik og et med lagringspotet i Audnedal. Vi hadde også et forsøk med gulrotsorter på Landvik. Det blei arrangert markvandring i juli og et stort Økoseminar på Landvk i mars. Økoløft Arendal-Grimstad Landbruksrådgiving Agder er med i referansegruppa for et felles økologisk prosjekt for Arendal og Grimstad, kalt Økoløft. Vi samarbeider med prosjektet om ulike arrangement. Andre engasjement Sigbjørn Leidal har hatt oppdrag for Reddal Fellespakkeri og Aust-Agder Forsøksring på potet og for Felleskjøpet RA på vekstkontroll engfrø. Tønnes Hamar har hatt oppdrag for Aust-Agder Forsøksring på grovfor. Jan Karstein Henriksen har hatt nasjonalt oppdrag for Norsk Landbruksrådgiving med å forbedre og videreutvikle det databaserte rådgivingsprogrammet MEKØK- husdyrgjødsel 11

12 46 møter, markdager, turer m.m som LR-Agder har vært arrangør/medarrangør av Ansvar 22/1 Fagmøte erter og korn, Søgne vgs JM 19/2 Markdag beskjæring moreller og plomme, Spangereid WRH 25/2 Autorisasjonskurs plantevern oppdatering, Lyngdal JKH 26/2 Fagmøte og dyrkingsgruppe økologisk melk I på Evje IS 16+17/3 EB-kurs Autorisasjon plantevern teoridel nye brukere.lyngdal JKH 17/3 EB-kurs Produksjon av høy og høyensilasje til hest TH,SL 19/3 Fagmøte i bær, Sirdal JKH 23/3 Fagmøte i bær, Kristiansand JKH 23/3 Møte i jordbærprosjektet, Kristiansand IS, JKH 24/3 Maskindemonstrasjon husdyrgjødsel og jordarbeiding Lista TR,JKH JM 24/3 Møte om omsetning, lager-pakke-sorteringssystemer, moreller, Mandal WRH 31/3 Fagmøte potet, Kr.Sand SL 26/3 Økoløft seminar 2009, Bioforsk Landvik IS 27/3 Test av sentrifugalspredere i Finsland, Tor Breen medvirket TR,JM 22/4 Markdag tidligpotet med demo av steinstrenglegger Reddal SL 25/4 Kulturlandskapdag, Songdalen TR, IS 13/5 Markdag korn,lista JM 14/5 Markdag korn Søgne JM 18/5 Markdag tidligpotet, Grimstad SL 19/5 Markdag jordbær konvensjonelle og økologiske Lindesnes JKH 25/5 Markdag bringebær Tveit, Kr.sand JKH 25/5 Markdag grovfôr på Lista JM 27/5 Møte i Økogrønt Agder, Landvik IS, SL 28/5 Markdag korn og potet, Søgne JM, SL 28/5 Markdag moreller, Mandal WRH 2/6 Markdag grovfôr med enkel maskindemonstrasjon, Gyland TH 3/6 Markdag jordbær/grønnsaker maskindemo radrensere,radgjødsling Kr.sand JKH 4/6 Markdag grovfôr med økologisk, Lyngdal JM, IS 4/6 Markdag grovfôr med økologisk, Åseral SL, IS 8/6 Markdag grovfôr med økologisk, Sirdal TH, IS 9/6 Markdag økoeple/økoplomme + konv. Plomme, Evje WRH 13/6 EB-kurs 2. samling: Markdag Produksjon av høy og høyensilasje til hest TH,JKH 15/6 Markdag korn og potet, Lista JM, SL 1/7 Markdag tidligpotet/gulrot, samarb ØkoLøft, Landvik SL, IS 9/7 Markdag korn Lista JM 13/7 Markdag erter som dekkvekst, Øyslebø TR, IS 6/8 Markdag erter til modning, Søgne JM 12-13/8 Fagtur til Vestfold IS 14-16/8 Stand på Naturligvis, Landbrukets Dager, Evje Flere 20/8 Fagtur sprøyteteknikk potet, Larvik SL 3/9 Fagtur, sorteringsanlegg, moreller, Telemark WRH 22/9 Markdag potethøsting og fabrikkbesøk Sørlandschips, Songdalen SL 24/9 Kulturlandskapsdag på Lista IS,JM 7/10 Møte Økogrønt, Landvik IS, SL 22-24/10 EB-kurs Sauehold, Lindesnes TH 28/10 Miljøplankurs II på FK I Lyngdal IS,JM 2/11 Møte i jordærprosjektet, Kristiansand IS, JKH 5/11 Grovfôrmøte fagråd, Lyngdal IS,TH,JM,TR 9/11 Miljøplankurs II på Mjåland i Marnardal IS 12

13 16/11 Dyrkingsgruppe økogrønt, hos Oddbjørn Bakke i Grimstad IS 26-27/11 Kurs økonomi og tiltak i storfekjøttproduksjonen JKH,TR 10/12 Dyrkingsgruppe økomelk, Byglandsfjord IS 23 foredrag holdt avansatte på andre møter Ansvar 6/1 Foredrag på Bondekafe Øvrebø TR 14/1 Foredrag om gjødsling på Bondekafe Lista JM 19/1 Foredrag om tidligpotetdyrking, fagmøte Randaberg SL 2/2 Foredrag husdyrgjødselmøte Jæren JKH 4/2 Presentasjon dataprogram husdyrgjødsel for andre rådgivere Sandefjord JKH 9/2 Foredrag på møte med gårdbrukere på IRS, Flekkefjord TH 11/2 Foredrag om våronnstoff på Bondekafe Lista, sammen med FKRA JM 11/2 Foredrag på årsmøte i Grimstad saueavlslag IS 12/2 Foredrag på bondekaféen til Åseral Bondelag TH 16/2 Foredrag på grovfôrkurs på Helleand, Dalane forsøksring IS 11/3 Foredrag på kurs i Birkeland Bondelag IS 18/3 Foredrag på kurs i Birkeland Bondelag TR 23/3 Foredrag på årsmøte i Reddal Fellespakkeri, Grimstad SL 25/3 Foredrag på grovfôrkurs Birkenes Bondelag SL 27/3 Foredrag praksisdag plantevernkurs Søgne JKH 2/4 Foredrag hel fagdag bær i Stjørdal i Trøndelag JKH 3/4 Foredrag praksisdag plantevernkurs Søgne JKH 15/4 Foredrag om gjødsling m.m. på Bondekafe Hægebostad JM 19/11 Foredrag om husdyrgjødselmekanisering Agroteknikk Lillestrøm JKH 19/11 Presentasjon om økonomirådgiving i LR Agder, rådgiversamling Sandefjord-TR 25/11 Foredrag på årsmøtet til Lista Sau og Geit, Borhaug TH 2/12 Foredrag på potetmøte til NLR Rogaland, Særheim SL 7/12 Foredrag om fremtidsmuligheter for landbruket. Kristiansand Bondelag JKH 5 Mediakontakter Ansvar 24/3 Farsund Avis, maskindemonstrasjon på Lista JM,TR,JKH Aug Fædrelandsvennen og Setesdølen, Sørlandsm.skap i potetskrelling TR, WRH Aug NRK Sørlandet TV, innslag om morellproduksjon WRH Aug Avisen Setesdølen, oppslag om morellproduksjon WRH Aug NRK Sørlandet radio; om molter og frost WRH 63 Møter og kursdeltakelse 6/1 Møte Sørlandschips, potetprosjektet SL 12/1 Møte i Økoløft Arendal-Grinstad, Arendal IS 15/1 Møte i korngruppa FKRA, Stavanger JM 15/1 Møte om fusjon AAF og SF WRH 21/1 Kurs BHT WRH 21-22/1 Økonmikurs, Gardermoen IS 26/1 Kontaktmøte om plantevern i bær, Bergen JKH 28/1 Fagmøte potet NLR, Gardermoen SL 2/2 Møte FMLA byggteknisk WRH 4/2 Styringsgruppe prosjekt Øko-grønt SL 4-5/2 Bioforsk-konferansen i Sandefjord JM, JKH 6/2 Møte Chipsgruppa, Ilseng, for Sørlandschips SL 12/2 + 9/3 Kontaktmøter med Statens Landbruksforvaltning i Oslo JKH 17/2 Møte FMLA byggteknisk WRH 19/2 Årsmøte morelldyrkerlaget, Spangereid WRH 19/2 Møte i Arbeidsgruppa for økologisk landbruk på Agder, Arendal IS 13

14 4-5/3 Økonomikurs, Gardermoen IS 18/3 Planleggingsmøte markdag kulturlandskap Songdalen TR 18/3 Yara sitt regionmøte i Stavanger TH 26/3 Seminar om økologisk potet, grønnsaker etc. Grimstad SL 31/3 Møte FMVA, FMAA, Tine, Nortura i Kristiansand TR 1-2/4 Økonomikurs, Gardermoen IS 15/4 Fagmøte i Trøndelag om grasmekanisering og grashandtering JKH 20-21/4 GFR-møte, Gardermoen IS 6/5 Møte Sørlandschips, potetprosjektet SL 26/5 Møte Sørlandschips, potetprosjektet SL 27/5 Møte styringsgruppe Øko-grønt Grimstad SL 28/5 Møte i redaksjonskomiteen Landbruksådgiving og Bondevennen, Stavanger-TH 8/6 Møte med Mattilsynet ang PCN prøvetaking Vest Agder SL 18-19/6 Fagtur mineralgjødsel Yara Glomfjord SL 12/8 Kurs feltforsøk potet, Apelsvoll SL 13/8 Markdag potet, Apelsvoll SL 7/9 Møte Fmla/Tine Nortura, Arendal WRH 10/9 Kontaktmøte bærrådgivere i Norsk Landbruksrådgiving i Lier i Buskerud- JKH?/9 Møte i Arbeidsgruppa for økologisk landbruk på Agder, Arendal IS 17/9 Innlegg på demonstrasjon av flishoggere, Iveland IS 17/9 Møte Sørlandschips, potetprosjekt SL 7/10 Møte styringsgruppe ØkoGrønt Grimstad SL 27/10 Fabrikkbesøk Skals potetutstyr SL 2/11 Møte Sørlandschips, potetprosjektet SL 3/11 Gjødselseminar, FKRA Stavanger JM 4/11 Møte i komiteen for eng- og beitefrø, FKRA i Stavanger TH 6/11 Møte Kjøkkenservice Kr.sand ang skrelling av lokalprodusert potet SL 9-10/11 Kursuka NLR, Sarpsborg JM 9-10/11 Kursuka NLR, Sarpsborg TR 10-11/11 Nordisk kurs innen miljøvennlig jordbærdyrking i Malmø i Sverige JKH 16/11 Møte styringsgruppe Økogrønt Grimstad SL 17/11 Møte foreningen LD WRH 19/11 Møte Songdalen kommune, tema Songalselva TR 20/11 Kurs på Hamar, Web-administrasjon NR 24/11 Styremøte i ØkoLøft, Arendal IS 24/11 Møte med Tine og FMAA på Stoa,Arendal TR 25/11 Presentasjon av LR Agder for FMVA SL,JKH,TR 1/12 Møte FMVA og FMAA ang prioritering av BU-midler SL 3/12 Møte Sørnes Potetpakkeri og Coop ang tidligpotet SL 14/12 Møte Sørlandschips, potetprosjektet SL 14/12 Julemøte (fôrprøver, ensilering og gjødsel), FKRA i Sirevåg TH,AØ,JM 14/12 Møte redaksjonskomiteen Landbruksrådgiving og Bondevennen, Sirevåg TH 15/12 Møte Mattilsynet ang. forvaltningspraksis ved funn av PCN SL 16/12 Møte i korngruppa FKRA, Stavanger JM 2009 Møte til styringsgruppe landbrukssatsing Kvinesdal TR 2009 Høyskolen Bygden. og Landbr., student ved fag økonomi og ledelse TR 2009 Styringsgruppe, vinterhotell for sau i Lindesnes TR 14

15 21 forsøk/registreringer utenom prosjekt 2009 Grovfôr 9 Vert Ans Hykor raisvingel+kløver sammenlignet med Spire surfôr normal Gratil og MCPA mot frøugras i fôrerter Timoteisorter Sorter av flerårig raigras i nye dyrkingsområder Grasarter for intensiv bruk på sandjord, storskalafelt Frøblanding med rødkløversorter og luserne i tillegg Frøblanding med kvitkløversorter Nitrogengjødsling til rødkløvereng i intensiv drift Sprøyting mot landøyda i beite Korn 3 Byggsorter for Sør-Vestlandet Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting Potet 2 Seine sorter for Sør-Vestlandet, verdiprøving Bioforsk Ugrasmiddelforsøk fra Bioforsk Plantehelse Arne og R. Svaland Torleiv Roland Svein Otto Hærås Tønnes Oksefjell Jåbekk samdrift Hallvar Bjerland Mary Friestad Kjell Sigurd Sira Jan Petter Gjertsen Ernst Oseassen Stanley Nilsen Audun Stålesen Arvid Skeime Tom S. Dokkedal Grønnsaker og urter 1 Registrering av eggleggingstid for kålflue 05 Jon Eikås NR Bær/frukt 5 Havre som tiltak mot rotnematoder (Steinsland 04) Høstdekking av jordbærsorten Florence høgt over havet Nyttesopp mot rotsnutebillelarver i jordbær Mineralgjødsel og organisk gjødsel til bæråra i jordbær Innsamling av jordbærpl for å undersøke funn av jordbærsnutebille Kristen Steinsland Sirdal Høyfjellsbær Kaare Lee Lehne Karl Kristensen Alf Torbjørn Norum Skogbruk 1 Gjødsling av yngre granskog 86 Vidar Løvdal TR 26 forsøk/registreringer, prosjektfinansierte 2009 Grovfôr 6 Grasprognoser Utprøving av fôrkvalitetsprognoseverktøy av Bioforsk Biokompost fra IRS Flekkefjord, 4 felt Konvensjonelt felt med organiske gjødslingsmidler Økologisk felt med organiske gjødslingsmidler Storskalaforsøk med grønnfôrerter som dekkvekst Potet 7 Sorter, kalium og beising mot smellerlarver i skrellepotet Tidligpotetsorter / dekkemetoder / gjødsling (økologisk) Seine sorter / gjødsling (økologisk) Sortsforsøk i chipspotet Prøvedyrking av nye tidligkloner Graminor Setteavstander og settepotetstørrelse Solist Seine sorter for Sør-Østlandet, verdiprøving Bioforsk medlemmer Svein Berge Sira,Moen,NedlaJensen Ståle Haukelid Kjell Gilje, Grimstad Egil Nome, Øyslebø Harald Egeland Bioforsk Landvik Georg Smedsland Kåre Dybesland Lars Johan Midstue Knut Ove Seland (AAF) Tor H. Arnevik (AAF) Grønnsaker/urter 1 Økologisk gulrot 09 Bioforsk Landvik IS 15 TR,SL SL TH TH JM TH JM TH JM JM JM JM SL SL JKH JKH JKH JKH AS TH TH TH TH IS IS SL SL,IS SL,IS SL SL SL SL

16 Bær/frukt 12 Biologisk bekj av kirsebærbladlus søtkirsebær u tunnel, 4 felt Fjerning av rotesoppsmitte, moreller Varsling/kontroll med kirsebærflua, limfeller + nye luktfeller (VIPS) Middelprøving Pirimor, moreller under tunnel VIPS registrering, rognebærmøll Økologisk jordbær Vanlige sorter og dyrkingssystem Økologisk jordbær Remonterende sorter og dyrkingssystem Økologisk jordbær - Gjødsling til Florence i tunnel Økologisk jordbær - Høst- og vårdekking av jordbærsorten Florence Økologisk jordbær Med og uten insektduk Økologiske jordbær sortsforsøk med 2 remonterende + Sonata Trygsl, Høgetv Høgetveit Nodeland, Kristensen Høgetv Longerak, Bygland Alf Torbjørn Norum Alf Torbjørn Norum Alf Torbjørn Norum Alf Torbjørn Norum Alf Torbjørn Norum Alf Torbjørn Norum 16 WRH WRH WRH WRH WRH JKH JKH JKH JKH JKH JKH Styremøter/styreaktiviteter 2009 Det er holdt 6 styremøter, ett telefonstyremøte, samt 2 styremøter i interimstyret i den nye fusjonerte ringen. Styret har behandlet 34 ulike saker, mange har vært behandlet på flere styremøter. Det har vært fagråd innen grovfor, korn, potet/grønnsaker og økologisk. Fagrådene er underlagt styret og skal bistå med faglige prioriteringer. Fagråd består av 1 fra styret, 2 medlemmer, + de ansatte innen den fagsektoren. Styreleder Kåre Dybesland og styremedlem Odd Harald Reve var på årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving, Brit Mjåland var på årsmøte i bladet økologisk landbruk. Odd Harald Reve har vært med i arbeidsgruppe for hvordan en skal organisere byggteknisk planlegging videre. Styret har bestått av og vært med i/ engasjert i 2009: Kåre Dybesland, styreleder og fagråd potet/grønnsaker. Brit Mjåland, nestleder: Fagråd økologisk Odd Harald Reve: Fagråd grovfor Sissel Solaas: I styringsgruppa i prosjekt reduserte grovforkostnader Jon Marvik: Ansattes representant i styret. Fagråd grovfôr Medlemmer: Odd Harald Reve, Farsund; Arne Kolnes, Vanse; Vidar Løvdal, Øvrebø. Ansatte: Tønnes Hamar sekretær, Jon Marvik, Sigbjørn Leidal. Møter i Fagrådet 2009: 26/2 Planlegging for sesongen. 5/11 Evaluering. Fagråd korn Medlemmer: Per Try, Søgne og Stanley Nilsen, Farsund. Rådgiver Jon Marvik er sekretær og samtidig representant fra styret. Møter i Fagrådet 2009: 22/1 Planlegging av forsøk og markdager. 9/7 Samling på Lista med fagråde fra Rogaland og FKRA, som deltok på markdag om kvelden. Fagråd potet og grønnsaker Medlemmer: Thorstein Aamodt, Søgne og Kåre Dybesland, Songdalen. Ansatte: Nina Ryen, sekretær, og ringleder Sigbjørn Leidal. Det har også vært en representant fra styret. Det har ikke blitt avholdt noen møter i Fagrådet 2009.

17 Fagråd økologisk Medlemmer: Brit Mjåland, Marnardal, Per Erik Jensen, Vanse og Jan Sigvart Håland, Audnedal. Marit Jorda, Lyngdal er vara. Ringleder Inger Birkeland Slågedal er sekretær. Møter i Fagråd/medlemsmøte 2009: 26/2 med tema dyrking av et godt grovfôr v/knut Haga. Samarbeid med andre enheter i Norsk Landbruksrådgiving NLR i Agder og Rogaland har hatt et samarbeid med Bondevennen om å skrive fagartikler i 8 nr/år. Vi har samarbeidet/utvekslet direkte mellom aktuelle NLR-enheter fra sak til sak og fra prosjekt til prosjekt. Vi hadde samarbeid med Aust-Agder Forsøksring og NLR Dalane om omtale av hverandres arrangementer/kurs osv. i medlemsbladet. Annet aktuelt Varselskrivene Vekstnytt : I vekstsesongen fra april til september sender vi ut vekstnytt til medlemmene. Annenhver uke til korn, potet, grønnsaker, bær og frukt, og hver tredje uke til grovfordyrkere og økologiske medlemmer. Skrivene har inneholdt viktig tidsaktuell informasjon med anbefalinger om vanningsbehov, gjødsling, plantevern og andre tiltak. Skrivene har blitt tatt svært godt i mot. Medlemmene får dette gratis tilsendt på e-post. Dersom noen ønsker å motta dette i posten, må de betale for dette. Det er også sendt ut hastevarsel på SMS, ved spesielle viktige ting, samt at det er sendt ut høstetidsprognoser på gras på SMS og e-post. Service for medlemmer i andre NLR enheter. Vi har noen få medlemmer i Aust-Agder og i Rogaland som er med for rådgiving til frukt og bær. Funksjonstesting av åkersprøyter og kunstgjødselspredere Landbruksrådgiving Agder v/torleiv Roland er den eneste som er godkjent for funksjonstesting av åkersprøyter i Vest-Agder. I 2009 ble det utført 7 tester på åkersprøyter. I tilegg ble det testet 2 store sprøyter for jernbaneverket. Alle åkersprøyter må være funksjonstestet for at de er godkjent i bruk og for å oppfylle KSL standard, de skal så testes igjen hvert 5. år. Sammen med testen blir det utarbeidet en kjøre og sprøyteveiledning (kjøretabell) for mest mulig optimal og miljøvennlig sprøyting. Torleiv Roland var ansvarlig for testing av kunstgjødselspredere fram til april da Jon Marvik overtok. Det ble testet 8 spredere i Støttemedlemmer Lokale bondelag/småbrukerlag Eiken Bondelag Flekkefjord Bondelag Kristiansand Bondelag Lindesnes Bondelag Andre Agder Traktor og Maskin AT Skog Dryppvanning Finsland Landbruksservice Lista Bondelag Nes Bondelag Songdalen Bondelag Søgne Bondelag Fiskå Mølle FK Rogaland-Agder Fatland Jæren LOG 17 Vennesla Bondelag Åseral Bondelag Flekkefjord Bonde og småbrukerlag Norges Bondelag Norgro Yara Sørlandschips Kommuner som har gitt tilskudd til Landbruksrådgiving Agder 2009 Sirdal kommune Lyngdal kommune Hægebostad kommune Flekkefjord kommune Audnedal kommune Mandal kommune Kvinesdal kommune Marnardal kommune Songdalen kommune Farsund kommune Åseral kommune Søgne kommune Lindesnes kommune

18 Regnskap Landbruksrådgiving Agder Budsjett 2009 Regnskap 2009 Inntekt Utgift Inntekt Utgift Salgsinntekter Kurs, møter, markdager Rammetilskudd Landbruksdep. Særtilskudd/stipend LFR Kurstilskudd Kommunale tilskudd Prosjektstøtte/inntekter Andre tilskudd arrangement Leieinntekter - leiekjøring/utleie Servicekontingent medlemmer Støttekontingent Gj.plan/andre medl.tjenester Feltgodtgj./ekst.oppdrag Andre inntekter , , , , , , , ,- 0, , , , , , , , , , , , , ,- 0, , , , , ,- Innkjøp av materialer/varer Lønnskostnader ansatte Lønn andre Styrehonorar Arbeidsgiveravgift Avsp./off. ref. vedr. arbeidskraft Andre personalkostnader Avskrivinger og nedskrivinger Kostnader lokaler Leie av maskiner/inventar Vertøy,inventar,driftsmaterialer Reparasjon/vedlikehold Div fremmede tjen. og revisjon Kontorkostnader/trykksaker Telefon og porto Egne transportmidler - Varebiler Kostn.og godtgj.reiser,diett Salgs-, reklame/representasjon Kontingent LFR/AFR, gaver Forsikringspremier Andre kostnader Tap og lignende , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,- Rente- og finansinntekter , ,- Finanskostnader Ekstraord.kostn.avsetn.dispfond 0,- 0,- 214, ,- Overskudd , ,- Sum , , , ,- Alle regnskapstall er avrundet til hele kroner. Styret i Landbruksrådgiving Agder 3/ Revisorsenteret Mandal februar 2010

19 Saldobalanse/status Landbruksrådgiving Agder Eiendeler Egenkapital og gjeld Varebiler Skyldige feriepenger Kontor- og andre maskiner Skyldig verdi avsp overført ferie Konto pensj.forsikr.* Skyldig pens.fors 0 0 Lagerbeholdning Skyldig arbeidsgiveravgift Kortsiktige krav Leverandørgjeld Forskuddsbet. utg Forskuddsbet. innt Bankinnskudd drift Skyldig MVA Bank Plass.konto Korts. gjeld/avsetn Andre bankkonti 0 Disp.fond VA Bankkonto Egenkapital Økologisk fond Økologisk fond Skattetrekkskonto Skyldig skattetrekk Sum gjeld Egenkapital FAg Sum eiendeler Sum gjeld/egenkap * Merknad: Saldo på pensjonsforsikringskonto er tatt med i balansen fordi det er verdier vi kan bruke til å betale neste års pensjonsforsikringspremie med og fordi det ikke foreligger pensjonsforpliktelser for Landbruksrådgiving Agder utover den perioden folk er ansatt. Resultatberegning 2009 Egenkapital 31/12-09 = kr ,- - Egenkapital 01/01-09 = kr ,- = overskudd = kr ,- Overskuddet fremkommer slik etter at det i 2009 er avsatt ,- til disposisjonsfond. Utvikling i egenkapital: 31/ kr ,- 31/ kr ,- 31/ kr ,- 31/ kr ,- 31/ kr ,- 31/ kr ,- 31/ kr ,- 31/ kr ,- 19

20 20 ÅRSMELDING Aust-Agder Forsøksring driftsåret til ringen Hilsen fra lederen Når dette skrives er Aust - Agder Forsøksring historie. Vi har fusjonert med Norsk Landbruksrådgivning Agder. Det 51. og siste driftsåret for Aust- Agder Forsøksring ble et noe spesielt år. I desember 2008 ble Astrid Gissinger, som var vår eneste ansatte, og daglig leder, sykemeldt. Vi stod uten betjening av kontoret. Da vi kom til mars 2009 fikk vi ansatt Siv Lene Gangenes Skaar som vikar for Astrid Gissinger i 50% stilling ut året. Det var til stor hjelp for å holde telefonen og kontoret betjent. 1. juni 2010 begynte Rolf Inge Pettersen som ny ringleder i 100% stilling. Hovedoppgaven hans var å arbeide med grovfor, og med sin hagebruksutdanning var han fort involvert med grønnsaksveiledning og andre oppgaver. Innen potet og bærrådgivningen har vi hatt innleieavtaler med Forsøksringen Agder. Denne spesielle bemanningssituasjonen førte til store lønnskostnader og få muligheter til å skaffe prosjektinntekter. Til sammen førte dette til at vi har gått med et stort negativt driftsresultat, noe som har tæret på egenkapitalen. For å kunne stille med en egenkapitalprosent på 20 % av budsjettet til den nye fusjonerte ringen måtte vi gå inn med vår restkapital og kutte ut subsidieringen på kr 700 i 2 år som ble vedtatt på vårt årsmøte. Dette beklager jeg på det sterkeste og må ta min del av skylda for at driftsresultatet ble så negativt. Allikevel mener jeg det var nødvendig for å opprettholde vårt tilbud til våre medlemmer og at det vil komme den nye ringen og medlemmene til gode. Jeg mener hele landbruket på Agder vil komme styrket ut av denne fusjonen og ønsker lykke til videre både med det tradisjonelle landbruket og det som kommer av nye oppgaver. Til slutt takker jeg alle ansatte og medlemmer for samarbeidet. Med hilsen Jan Oddbjørn Bakke / Styreleder i Aust-Agder Forsøksring Medlemmer Pr. desember 2009 hadde Aust-Agder Forsøksring 261 medlemmer i alt. 189 står som hovedmedlemmer, 55 med redusert medlemskap og 17 som personlige støttemedlemmer. Dette er en reduksjon på 16 medlemmer. Støttemedlemmer Forsøksringen hadde i firma, lag og lignende som støttemedlemmer. Lag og organisasjoner: Aust-Agder Frøavlerlag, Grimstad Bondelag, Arendal Bondelag. Firma og samvirke: Aust-Agder Landbruksselskap, Findus, L.O.G, Norgro.

21 Styret Styret har etter årsmøtet i 2009 hatt denne sammensetningen: Jan Oddbjørn Bakke, Grimstad, leder, Geir Delin, Grimstad, nestleder, Harald Nygaard, Birkenes, Lars Erik Sveen, Risør, Torgrim Syrtveit, Åmli og Knut Ove Seland, Grimstad, 1. vara. Jan Oddbjørn Bakke tok gjenvalg på årsmøtet 9. mars. Det ble i 2009 avholdt 3 styremøter der 17 saker ble behandlet. Personell Siv Lene Gangenes Skar har vært innleid på timebasis til hun fikk kontrakt med 50 % stilling fra 1. mars til 31.desember. Hun arbeidet med alle arbeidsoppgaver i ringen, som oppdatering av medlemsregister, medlemsblad, skrive gjødselplaner etc. til Rolf-Inge Pettersen kom 1.juni. Hun fungerte som daglig leder og vikar for Astrid Gissinger, og hadde ansvaret for daglig drift i ringen. Rolf-Inge Pettersen er tilsatt i 100 % stilling etter Kjellfrid Straume, og har grovfôr, kulturlandskap, korn og frøavl som arbeidsfelt. Astrid Gissinger er ringleder og daglig leder. I 2009 var hun sykemeldt frem til 2. juni, da hun gikk ut i fødselspermisjon. Forsøksringen Agder ved Sigbjørn Leidal og Jan Karstein Henriksen, har vært innleid for rådgivning innen potet og bær. Diverse tjenester Kulturlandskapsplaner: I 2009 utarbeide Aust-Agder Forsøksring 3 tiltaksplaner for kulturlandskap. Gjødselplaner: Det ble utarbeidet gjødselplaner for 28 bruk i Ringen bruker dataprogrammet Skifteplan. Jordprøver: Forsøksringen har i 2009 tatt ut jordprøver på 17 bruk. Noen medlemmer tar jordprøvene sine selv. Prøvene blir sendt til analyse hos Skolmar Jordlaboratorium. Varsling Gulrotflue: Forsøksringen foretok kontroll av limfeller for varsling av angrep av gulrotflue. I 2009 var det gjort 64 registreringer på 7 fellestasjoner hos 1 produsent. Fellene ble kontrollert en gang i uka (12 besøk) av ringleder og en gang av dyrker etter uke 31. Kålflue: Forsøksringen har lagt ut sandfeller for varsling av kålfluer. Det ble lagt ut 10 stasjoner hos 1 produsent. 150 sandfeller ble kontrollert. Det ble gjort funn i 12 av 15 uker det ble registrert. Høstetidsprognoser for eng: Det ble tatt ut grasprøver fra 2 enger i hovedsak 2 og 1 uker før forventet slåttetid og ved slåttetid. Ut fra dette har det blitt laget kvalitetsprognoser som er lagt ut på nettet og sendt på SMS. Informasjon til medlemmene Ringen gav i 2009 ut 4 nummer av medlemsbladet. Disse inneholdt informasjon om arrangement og dagsaktuelle råd samt at det ble gitt fagtips. Det ble ikke gitt ut forsøksmelding i år grunnet liten bemanning. 21

22 22 Fra 2005 har forsøksringene på Agder og i Rogaland samarbeidet med Bondevennen for å få ut fagartikler til medlemmene. I 9 nummer av bladet har forsøksringene hatt 62 sider. Disse utgavene har gått ut til alle medlemmene i ringene uavhengig av om de abonnerer på Bondevennen. Forsøksringane på Agder har internettsider, adresse På sidene er det lagt ut åpne reportasjer og informasjon om ringene, i tillegg kan medlemmer registrere seg og få tilgang til fagstoff og medlemsblad. Opplysninger om arrangement er med på disse sidene. Forsøksringen bruker også masse-sms til påminninger om møter, høstetidsprognoser og ved akutte varslingsbehov. Fagmøter og markdager I 2009 var Aust-Agder Forsøksring medarrangør av tilsammen 9 fagmøter og markdager. Markdager, grønnsaker: I samarbeid med Findus Norge ble det invitert til markdager i kulturene frilandsagurk, rødbeter, hodekål og purre. Totalt ble det avholdt 8 markdager i perioden 15.juni til 1. august Markdag, frøavl: 30.juni ble det arrangert tur sammen med Aust-Agder frøavlerlag. Turen gikk til Vestfold hvor det ble besøk hos noen frødyrkere, før vi deltok på markdagen i regi av Vestfold forsøksring. Totalt deltok 4 stykker fra Aust-Agder. Annet Årsmøte: Årsmøtet ble holdt 9. mars på Bioforsk Landvik. Det ble innkalt til ekstraordinært årsmøte 30. mars på Bioforsk, Landvik, hvor det ble vedtatt at Aust-Agder Forsøkring fusjoneres med Landbruksrådgivning Agder. Forsøksvirksomhet Forsøksringen har i 2009 arbeid med 5 forsøksfelt. Feltvert Fredriksen, Øystein Solist-felt - potet Verdiprøving av potetsorter Stensohn, Ole Didrik Forsøk Nytt plantevernmiddel mot gulrotflue Knut Ove Seland Tor Helge Arnevik 2 x Nitrogengjødsling av raigras til frøavl

23 23 Regnskap Aust-Agder Forsøksring 1. RESULTATREGNSKAP Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Inntekter: Salgsinntekter Off. tilskudd over Jordbruksavtalen Kommunalde tilskudd Prosjekttilskudd m.m Medlemsinntekter, kontingenter og gaver Medlemsinntekter, tjenester og konsulentoppdrag Feltgodtgjørelse / eksterne oppdrag Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Innkjøp av materialer og varer Rådgiving Varekostnad Lønn til fast ansatte Lønn til andre ansatte Styret Arbeidsgiveravgift Off. ref. vedr. arbeidskraft Andre personalkostnader Lønnskostnader Av- og nedskrivninger Kostnader lokaler Verktøy, inventar og driftsmateriealer Reperasjoner og vedlikehold Fremmede tjenester Kontorkostnader, trykksaker og lignende Telefon og porto m.v Kostnader transportmidler Kostnader og godtgjøresler for reiser, diett, bil m.v Salgs-, reklame- og representasjonskostnader Kontingenter og gaver Forsikringer, garantikostnader Andre kostnader Tap og lignende Annen driftskostnad, av- og nedskriving SUM KOSTNADER Driftsresultat Finansinntekter/-kostnader Finansinntekter Finanskostnader Netto finansinntekter ÅRSRESULTAT

24 24 2. BALANSE EIENDELER Anleggsmidler Transportmidler, inventar og maskiner Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kortsiktige fordringer Forskuddsbetalte kostnader Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Avsetninger Leverandørgjeld Skattetrekk og andre trekk Skyldige off. avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Revisjonsberetning ligger på våre nettside:

25 25 Priser 2010 Norsk Landbruksrådgiving Agder Alle priser er eks mva. A. Medlemskontingent Kontingentsystemet er sammensatt av grunnkontingent + arealkontingent. Grunnkontingenten er lik for alle og dekker: utsending av medlemsblad tilgang til ringens hjemmeside møte- og stemmerett på årsmøtet Arealkontingenten varierer med størrelsen på arealene av de ulike vekstene på gården. Det brukes egne dekarsatser for grovfôr (eng + innmarksbeite), korn, potet, grønnsaker (inkl. urter), bær og frukt. Økologiske og konvensjonelle arealer har samme dekarsatser. Som arealgrunnlag brukes tall oppgitt i søknad om produksjonstilskudd i august året før. Ved store endringer i arealer i forhold til året før, kan medlemmet på forespørsel få utregnet ny arealkontingent. For å unngå for høg arealkontingent, settes en øvre grense (tak) for arealkontingenten i hver vekstgruppe. For grønnsaker, frukt og bær skal arealkontingenten være minst 550,-. Arealkontingenten dekker: ett gårdsbesøk per år (utenom vanlige betalingstjenester og med varighet inntil 1 time) telefonrådgiving i alle vekster utsending av Vekstnytt hver 2. uke som e-post (åkervekster, bær og frukt) utsending av Vekstnytt hver 3. uke som e-post (grovfôr og økologisk) utsending av annen faginformasjon Kontingentsatser 2010 (uendret fra i fjor) Grunnkontingent: kr 1.000,- (seniormedlemmer/personlige støttemedlemmer kr 500,-) Arealkontingent: Vekstgruppe Arealsats, kr/dekar Grovfôr 5, ,- Korn, frø, erter 5, ,- Potet 30, ,- Grønnsaker og urter 60, ,- Frukt 70, ,- Bær 70, ,- Maks. arealkontingent, kr Makskontingent totalt: kr 5.000,-. Ekstensiv/liten produksjon: Medlemmer med ekstensiv produksjon kan få redusert kontingent. Med ekstensiv produksjon menes grovfôrproduksjon med 5-årig plan eller fritak for plan. Medlemmer som kommer inn under dette og som ønsker redusert kontingent, må selv ta kontakt. Redusert kontingent er grunnkontingent uten tillegg for arealkontingent, og gir tjenester til medlemspris. Besøk og vekstnytt er ikke inkludert i medlemskapet.

26 26 Samdrifter: Samdrifter med ett organisasjonsnummer for søknad om produksjonstilskudd, betaler arealkontingent for samdriftas areal. Maks. arealkontingent er 2x som for enkeltmedlemmer. Samdrifta betaler en grunnkontingent og har plikter og rettigheter overfor forsøksringen som et enkeltmedlem. Samdrifter med flere organisasjonsnummer for søknad om produksjonstilskudd, betaler arealkontingent for samdriftas areal. Deltakere i samdrifta betaler grunnkontingent (personlig kontingent) og for eventuelt areal som ikke måtte være med i samdrifta. Plikter og rettigheter overfor forsøksringen er knyttet opp til det personlige medlemskapet. B. Tjenester for medlemmer Tjenester for medlemmer Pris kr Vekstnytt åkervekster, frukt og bær pr post 200 (gratis som e-post) Vekstnytt grovfôr og økologisk pr post 150 (gratis som e-post) Tidsskriftet Økologisk landbruk, abonnement 350 (gratis for medl. med Debio-godkjenning) Jordprøvetaking, tillegg til analysekostnaden 5 første jordprøver; 140,-. Over 5 prøver; 70 pr. prøve fakturert gjennom laboratoriet Gjødslingsplan etter tur hvert andre år pr. skifte Plan for året etter utarbeid samtidig/ajourføring pr. skifte Tillegg for innhenting av opplysninger ved besøk 550 Behandling/innsending av prøver (for eksempel 200,-/prøve bladprøver, virustest potet el.lign) Driftsplaner (inntil 8 t arbeid) 5000 Andre tjenester* 550 pr. time * Reiseutgifter og reisetid faktureres ikke. Registreringsnøyaktighet: 1 time (10 min ved faste oppdrag som sjekk av limfeller.) Eks. andre tjenester: Sprøytetest, test gjødselspreder, lassveiing, besøk i veksttida, uttak og behandling av diverse prøver, gassmåling, sjekk av limfeller, sandfeller og diverse lignende tjenester. C. Tjenester for ikke-medlemmer Tjenester for ikke-medlemmer Pris kr Tidsskriftet Økologisk Landbruk, abonnement 350 Jordprøvetaking, tillegg til analysekostnad 160 pr. prøve fakturert gjennom laboratoriet Gjødslingsplan pr. skifte Plan for året etter utarbeid samtidig/ajourføring pr. skifte Tillegg for innhenting av opplysninger ved besøk Timebetaling Andre tjenester ** 750 pr. time **For tjenester til ikke-medlemmer faktureres også reiseutgifter og reisetid.

27 27 Budsjett Salgs og annonseinntekter Kurs, møter, markdager, rådgivningsmateriell Rammetilskudd LD Særtilskudd/stipend Kurstilskudd Kommunale tilskudd Prosjektstøtte/Prosjektinntekter Andre tilskudd arrangement,sprøytetest o.l. Servicekontingent medlemmer Støttekontingent Gjødselplan/andre medlemstjenester Feltgodtgjørelse/eksterne oppdrag Andre inntekter Inntekter , , , , , , , , , , , , ,- Utgifter Innkjøp av materialer og varer/prosjektkostn. Lønnskostnader ansatte Lønn ikke fast ansatte Styrehonorar Arbeidsgiveravgift Avsp./offentlige refusjoner vedr. arbeidskraft Andre personalkostnader Avskriving og nedskrivinger Kostnader lokaler Leie/leasing av maskiner, inventar m.m. Verktøy, inventar og driftsmaterialer Reparasjon og vedlikehold Fremmede tjenester Kontorkostnader, trykksaker o.l. Telefon og porto Kostnader egne transportmidler varebiler Kostnader og godtgj. Reiser, diett, kurs m.m. Salgs-, reklame-/representasjonskostnader. Kontingenter Landbrukets Forsøksringer Forsikringspremier og garantikostnader Andre spesielle kostnader Tap og lignende Rente- og finansinntekter Rente- og finanskostnader , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,- 0,- Overskudd 0,- Sum , ,- Styret i Norsk Landbruksrådgiving Agder

28 28 VEDTEKTER (Godkjent av årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder 10. mars 2010) 1 Formål Norsk Landbruksrådgiving Agders formål er å utføre forsøk, prøvetaking, registrering, driftsøkonomisk gransking eller annet arbeid som er nødvendig for å kunne: - klarlegge praktiske spørsmål innen landbrukets produksjonsgrener - drive opplysnings- og rådgivingsarbeid blant medlemmene - bidra til å fremme det faglige miljø i distriktet. 2 Medlemskap a Norsk Landbruksrådgiving Agder er en organisasjon med vekslende medlemstall. Det enkelte medlem plikter å betale kontingent som fastsettes for det enkelte år. Utover dette kan det enkelte medlem ikke gjøres ansvarlig for Norsk Landbruksrådgiving Agders økonomiske forpliktelser. Næringsdrivende i landbruk kan bli medlemmer. Medlemmer tas opp ved innmelding til Norsk Landbruksrådgiving Agders styre. Ved innmelding gis det skriftlig erklæring om at en er innforstått med de rettigheter og plikter som følger medlemskapet. b c d Medlemskapet er løpende og følger kalenderåret. Utmelding må, for å gjelde fra nyttår, skje skriftlig innen utgangen av året før. Unntatt er de tilfeller hvor eiendommen overdras til ny eier eller bruker. Norsk Landbruksrådgiving Agder kan ha støttemedlemmer. Disse har ikke stemmerett og kan ikke velges inn i styret. Som støttemedlemmer regnes privatpersoner (som ikke driver landbruk), kommuner, institusjoner m.fl. som ønsker å støtte Norsk Landbruksrådgiving Agder økonomisk. Kommuner, institusjoner o.l. får med én representant adgang til Norsk Landbruksrådgiving Agders medlemsmøter. Medlemmer som ikke følger vedtektene, kan av styret strykes med 6 måneders skriftlig varsel. Vedkommende medlem har anledning til å anke saken inn for årsmøtet. 3 Medlemmenes rettigheter og plikter a Medlemmene har rett til å få råd og veiledning av forskjellige slag. (Se egen forskrift). b c Medlemmene kan fremme ønsker om forsøk i Norsk Landbruksrådgiving Agder og på eget bruk. Disse meldes til rådgiveren. Medlemmene plikter å betale utlignet kontingent innen fastsatt tid. 4 Arbeidsmåte a Arbeidet i Norsk Landbruksrådgiving Agder utføres ved hjelp av ansatt personell, tilfeldig leid hjelp eller på annen måte. Daglig leder tar seg av økonomistyring og daglig ledelse.

29 29 b c d Norsk Landbruksrådgiving Agder organiseres i regionkontorer som på en hensiktsmessig måte ivaretar medlemmenes interesser. Med region forstås det geografiske området som ble dekket av de gamle ringene før sammenslåingen. Medlemmer med økologisk produksjon danner også en region. Styret kan opprette fagråd som skal bistå de ansatte i faglige spørsmål innenfor rammer gitt av styret. Styret bestemmer sammensetningen av og utarbeider instruks for fagrådene. Det skal alltid være et fagråd for økologisk landbruk som velges direkte på medlemsmøte i økologisk region. Valgkomiteen innstiller kandidater til valg også fra økologisk region slik den gjør for andre regioner. Styret skal holde minst ett samrådingsmøte i året for alle ansatte. e Norsk Landbruksrådgiving Agder skal samarbeide med både den offentlige veiledningstjenesten og landbruksorganisasjonene. 5 Finansiering a Finansiering av Norsk Landbruksrådgiving Agders drift skjer ved medlemskontingent, feltgodtgjørelse, tilskuddsordninger, mulige tilskudd fra kommuner og andre støttemedlemmer, og inntekter ved salg av Norsk Landbruksrådgiving Agders tjenester. b c Medlemskontingent består av grunnkontingent og eventuelle tilleggskontingenter. Årsmøtet bestemmer størrelsen av og fastsetter regler for beregning og innkreving av de ulike former for kontingent. Kontingenten kreves inn forskuddsvis. Norsk Landbruksrådgiving Agder skal ikke drive forretningsmessig virksomhet. Unntatt fra dette er salg av avling fra forsøksfelt. 6 Styret a Norsk Landbruksrådgiving Agder ledes av et styre på 6 styremedlemmer, inkludert leder. 5 medlemmer velges på årsmøtet. Disse skal ha geografisk og produksjonsmessig spredning deriblant skal 1 ha økologisk produksjon og minst 1 ha produksjon av enten potet, grønnsaker, frukt eller bær, og minst 1 skal ha produksjon av grovfor. De ansatte velger 1 representant til styret. Daglig leder møter fast i styret med tale og forslagsrett. Leder velges for ett år, styremedlemmene velges for en toårs periode og varamedlemmene velges for ett år. På første årsmøte går halvparten av styremedlemmene ut etter loddtrekning. Valg av leder og styremedlemmer skal skje skriftlig. Styret velger selv nestleder blant styremedlemmene. Styret kan velge sekretær og kasserer blant de ansatte. b Styremøter holdes så ofte som styret finner det nødvendig. Styret sammenkalles vanligvis av lederen. Sakene avgjøres med absolutt flertall. Forhandlingene skal protokollføres. 7 Styrets oppgaver og plikter a Styret tilsetter, avtaler lønn og utarbeider instruks for daglig leder og andre fast ansatte. Avlønning av daglig leder og andre ansatte skjer i henhold til gjeldende lønns- og fellesbestemmelser. Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Daglig leder er de øvrige ansattes nærmeste overordnede. b c Styret leder virksomheten i Norsk Landbruksrådgiving Agder i samråd med daglig leder. Styret skal hvert år legge fram for årsmøtet melding om virksomheten og revidert regnskap for siste driftsår, samt budsjett og arbeidsprogram for inneværende år.

30 30 d e f Styret skal kalle sammen ordinært årsmøte som skal avholdes før 1. april, og ekstraordinært årsmøte som skal avholdes hvis styret mener det er nødvendig, eller hvis minst halvparten av medlemmene krever det. Norsk Landbruksrådgiving Agders styre har rett til å avgjøre om Norsk Landbruksrådgiving Agders medlemsoversikt skal frigis, og i så fall til hvem. Opplysninger som gjelder et enkelt medlem, kan ikke frigis av Norsk Landbruksrådgiving Agder uten medlemmets tillatelse. Styret skal utarbeide instruks for valgkomité. Instruksen skal godkjennes av årsmøtet. 8 Medlemsmøter Medlemsmøte arrangeres når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. På slike møter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen. Medlemsmøtene bør ledes av lederen. Medlemsmøte innkalles med 14 dagers varsel. 9 Årsmøtet a Innkalling til årsmøte skal skje minst 14 dager før årsmøtet. b Årsmøtet skal: 1. Velge møteleder og to personer til å underskrive protokollen. 2. Behandle årsmelding og revidert regnskap. 3. Fastsette kontingent for inneværende år. 4. Få seg forelagt styrets budsjett og arbeidsplan for inneværende år. 5. Avholde valg. a Valg av leder (i henhold til 6a) b Valg av styremedlemmer. (i henhold til 6a) c d Valg av 3 varamedlemmer etter nummerrekkefølge (i henhold til 6a). Velge valgkomité med varamedlemmer til neste års valg. Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer med geografisk spredning, og med personlig vara. Av disse 4 i valgkomiteen skal 1 ha økologisk produksjon. 6. Fastsette honorarer og møtegodtgjørelser etter forslag fra valgkomitéen 7. Behandle framsatte forslag. Disse må være sendt styret senest 1. januar. c Ved avstemminger har hvert medlemsbruk inntil to stemmer, som kan nyttes ved personlig frammøte. d Når ikke annet er bestemt, avgjøres sakene med absolutt flertall av de frammøtte. Saker som styret anser for spesielt viktige, kan bare avgjøres når minst halvparten av medlemmene er til stede og med minst 2/3 flertall av de frammøtte. Er møtet ikke beslutningsdyktig i viktige saker, kan nytt møte sammenkalles med 14 dagers varsel. Sakene kan da avgjøres med simpelt flertall av de frammøtte. 10 Tvister Alle tvister mellom Norsk Landbruksrådgiving Agder og medlemmene avgjøres av en voldgiftsrett bestående av en representant oppnevnt av hver part og formann oppnevnt av sorenskriveren. 11 Oppløsning eller fusjon

31 31 a b c Forslag til oppløsning eller fusjon av Norsk Landbruksrådgiving Agder må være sendt styret før utgangen av året. Saken tas opp på første årsmøte og må bekjentgjøres i innkallingen. Vedtak om oppløsning eller fusjon krever at minst halvparten av medlemmene er til stede og at det er minst 2/3 flertall blant disse. Møter ikke så mange medlemmer, kan forslaget vedtas på nytt årsmøte med simpelt flertall, jfr. 9d. Årsmøtet avgjør i tilfelle oppløsning eller fusjon hvordan Norsk Landbruksrådgiving Agders midler skal anvendes. Disponering av utstyr som det er gitt mekaniseringstilskudd til, drøftes med Landbruksdepartementet. Oppløsning eller fusjon meddeles NLR. 12 Vedtektsendring Disse vedtekter kan forandres av årsmøtet etter samme mønster som nevnt for oppløsning eller fusjon. (Jfr. 11). Forskrifter kan forandres av årsmøtet med simpelt flertall. Forskrift til 3a Det skal til økologisk region alltid knyttes minst en rådgiver. Overgangsbestemmelser De første 2 år etter fusjonen gjelder følgende overgangsbestemmelser: Norsk Landbruksrådgiving Agder ledes av et styre på 7 styremedlemmer, 6 av disse velges på årsmøtet (inkludert leder). Det skal være 4 medlemmer fra Vest-Agder og 2 fra Aust-Agder. Disse skal ha geografisk og produksjonsmessig spredning deriblant skal 1 ha økologisk produksjon, minst 1 ha produksjon av enten potet, grønnsaker, frukt eller bær, og minst 1 skal ha produksjon av grovfor. De ansatte velger 1 representant til styret. Det skal være valg også i 2011, halvparten av styret går da ut etter loddtrekning. Årsmøtene i de gamle ringene i 2009 velger følgende representanter med vararepresentanter til interimstyret i Norsk landbruksrådgiving Agder: 4 fra Vest-Agder, 3 fra Aust-Agder og 1 ansattes representant. Interimstyret velger selv leder og nestleder. Årsmøtene velger i tillegg valgkomite med personlig vararepresentant etter følgende fordeling: Forsøksringen Agder 2 stk, Aust-Agder forsøksring 2 stk. Denne valgkomiteen skal legge fram innstilling til første årsmøte etter fusjonen i Norsk landbruksrådgiving Agder våren 2010.

32 32 Instruks for valgkomiteen i Norsk Landbruksrådgiving Agder (Vedtatt på årsmøtet 10. mars 2010) 1 Formål Formålet med valgkomiteen er å finne dyktige kandidater til styret. Det skal legges vekt på geografisk og produksjonsfaglig spredning, men aller viktigst er å finne fram til kandidater som er motivert for å yte en innsats for å drive organisasjonen på en best mulig måte. Utvelgelse av tillitsvalgte er meget viktig på både kort og lang sikt. Det er derfor viktig at valgkomitéen vurderer situasjonen i et langsiktig perspektiv og arbeider med dette for øye når den årlige valginnstillingen settes opp.valgkomiteen skal bestrebe seg på å oppfylle en kvinneandel i styret på 40% jfr. vedtak i Norsk Landbrukssamvirke. 2 Valg av valgkomite Valgkomiteen velges av årsmøtet og skal bestå av 4 medlemmer med geografisk spredning, og med personlige vara til disse. Av disse 4 i valgkomiteen skal 1 ha økologisk produksjon. Representantene velges for en fireårs periode. Siste året i funksjonstida er vedkommende leder i valgkomiteen. Valgkomiteen til valget i 2010 trakk lodd om funksjonstida til representantene (1, 2, 3 og 4 år). 3 Arbeidsfelt Valgkomiteen skal legge fram for årsmøtet innstilling til: a) Styreleder med funksjonstid 1 år b) Styremedlemmer med funksjonstid 2 år c) 3 varamedlemmer i nummerrekkefølge med funksjonstid 1 år d) Honorar og møtegodtgjørelse for tillitsvalgte e) Nye medlemmer med vara til valgkomite. Det skal foreslås kun én kandidat til hvert enkelt verv. Styreverv skal fordeles geografisk og produksjonsmessig, jfr. vedtektene 6a. Innstillingen fra valgkomiteen bør være enstemmig. Eventuell uenighet skal begrunnes. 4 Arbeidsmåte Daglig leder gir valgkomiteens leder beskjed om tid for årsmøtet minst 2 måneder i forvegen. Daglig leder gir samtidig valgkomiteen oversikt over hvem som står på valg, samt lister over medlemmer fordelt på regioner eller kommuner. Administrasjonen sender innen 1.desember brev til de som er på valg og forespør om de stiller seg til disposisjon for valgkomiteen med svarfrist 15.desember. Valgkomiteen skal kontakte forslåtte kandidater på forhånd, og de skal ha sagt seg villig. Valgkomiteens leder har ansvar for å kalle inn til møter i valgkomiteen. Valgkomiteens innstilling skal foreligge skriftlig før årsmøteinnkallingen sendes ut. Valgkomiteens leder er ansvarlig for gjennomføringen av valgene på årsmøtet. Valgkomiteens medlemmer får reiseutgifter og honorar for møtene på lik linje med andre tillitsvalgte.

33 33 Egenkapital -anbefaling på størrelsen på egenkapitalen Bakgrunn Etter fusjonen i 2003 lå egenkapitalen på ca 15 %. De første åra etter fusjonen var det i perioden okt-des noe dårlig likviditet. I strategiplanlegging etter forrige fusjon ble det derfor satt et mål om at egenkapitalen skulle være 1,2-1,3 mill. i løpet av Det ble den gang pekt på 2 måter å beregne egenkapital på; enten 25 % av omsetninga, eller sikkerhet for lønn i 6 mnd for de ansatte; begge modellene gav et egenkapitalmål på 1,2-1,3 mill. Dette målet ble nådd i Etter dette ble omsetningen større, med flere ansatte og et høyere lønnsbudsjett. Styret gjorde derfor en vurdering av størrelsen på egenkapitalen i styremøte februar 2008, hvor de vedtok følgende: Landbruksrådgiving Agder skal arbeide mot at vi skal ha en egenkapital på 20 % av omsetninga. På grunn av prisvekst og lønnsvekst betyr det at en må ha en liten økning i egenkapitalen hvert år, forutsatt drift på samme nivå. Ved å gjøre det slik får en et forutsigbart mål for egenkapital, på en fast prosent av omsetninga. Erfaringer de siste årene vise at dette har vært riktig mål. Vi trenger en del likvid egenkapital pga normalt store utestående restprosjektmidler pr 31/12 hvert år. De siste prosjekttilskudd for året blir utbetalt etter at årsrapporter er godkjent i januar-februar året etter. Egenkapital til ny enhet I fusjonsforhandlingene var det disponering av egenkapitalen som skapte størst diskusjoner. For å ha sikkerhet for videre drift og lønnsutbetalinger til de ansatte var det viktig at ny fusjonert ring måtte ha en egenkapital på rundt 20 % av omsetninga. Pr hadde Aust-Agder Forsøksring en egenkapital på , mens LR Agder hadde en egenkapital på På bakgrunn av større egenkapital ift ringenes størrelse og medlemsmasse, ble det slik at medlemmer i Aust-Agder Forsøksring skulle få nedskriving av medlemskontingenten de 2 første åra. Dette var under følgende forutsetning; Ingen av ringene har i løpet av 2009 lov å foreta unødvendig høye økonomiske disponeringer utover normale driftsbudsjett, uten å orientere de andre ringene. Pr har Aust-Agder Fosøksring en egenkapital på ,-, LR Agder har en egenkapital på ,-. Aust-Agder Forsøksring hadde ikke hatt budsjett i 2009, på bakgrunn av en vanskelig bemanningssituasjon. Økonomisk er situasjonen omkring egenkapital betydelig endret i forhold til for et år siden. Det er derfor nødvendig å gjøre tiltak som sikrer likviditet og drift av organisasjonen videre. Egenkapitalen i den fusjonerte ringen må være på 20 % av omsetninga. Budsjettet i 2010 er på ca 10,35 millioner. Interimstyret har følgende enstemmige innstilling til vedtak på årsmøtet: Egenkapitalen i ny enhet skal være på 20 % av omsetninga. Gamle LR Agder går inn med hele sin egenkapital på ,-. Aust-Agder Forsøksring skal gå inn med hele sin egenkapital på ,- Nedskriving av kontingenten med 700,-/medlem i Aust-Agder Forsøksring i de 2 første åra bortfaller. Total egenkapital i fusjonert ring blir da ,-. I LR-Agder ble det satt av et disposisjonsfond på kr ,- i regnskapet for Styret har foreslått at det skal brukes slik: ,- skal brukes til kjøp av nye arbeidsbiler ,- skal brukes til Tiltak for unge bønder

34 Visjon:Bondens førstevalg på rådgiving Motto: Det gror i våre spor. Landbruksrådgiving Agder skal dekke bondens kunnskaps- og rådgivingsbehov med fokus på: Svakheter Fusjon: ikke en enhetlig bedriftskultur For dårlig markedsføring av alle tilbuda våre Samarbeid og omdømme Sterk organisasjon Godt omdømme Levere hver gang og gi et godt produkt tilbake Godt forhold til andre aktuelle aktører Stor fagkompetanse Kunnskap om andre fagorganisasjoner Samarbeidsvilje Delta på aktuelle fagarrangement Bevisst mediestrategi og synliggjøring Felles ansvar for prosjekter Evaluering av mål 34 Stategiplan Kurs i presentasjonsteknikk og Evaluering av mål Rammer og krav til hver enkelt Selge mer rådgiving, også mer individuell rådgiving - orientere om Bedre oppfølging bedre kommunikasjon med medlemmene, bedre For dårlige til å selge oss selv og vårt produkt Bedre kommunikasjon overfor medlemmene; skrive bedre vekstnytt og faginformasjon Fag og service Tilby helhetlig rådgiving Høy kvalitet på alle fagområder Aktiv spydspiss for utviklinga i landbruket Ansatte skal være lett tilgjengelig for rådgiving Skape etterspørsel etter våre rådgivingstjenester Kompetanseoppbygging Markedsføring Treffer våre kunder og oppsøke landbruksmiljøene Bidra på FMLA sin årlige samling for LK Ansatte skal kunne informere om andre fagområder Evaluering av mål Medarbeidere og kompetanse Attraktiv arbeidsplass Interesse og trivsel innenfor eget og andres fagområde Gode på fagformidling Skape teamkultur mellom de ansatte Klare ansvarsområder for de ansatte Kompetanseplan for organisasjonen og de ansatte Mest mulig informasjon skal være tilgjengelig for alle Faglig utvikling for hver enkelt - spisskompetanse forsøksmetodikk ansatt Styrke Kompetansen i bedriften, ansatte og organisasjonen God lokalkunnskap, kjenner forholdene på Agder Uavhengig organisasjon Godt nettverk - innad i organisasjonen og utad Muligheter for nye områder og oppdrag Muligheter Uante muligheter flere muligheter enn vi utnytter i dag Positive mediaoppslag om virksomheten Mer kontakt med landbrukskontorene Fusjon: markedsføring i nytt fylke med muligheter for nye medlemmer og oppdrag andre tilbud nettside Administrasjon og utvikling Effektiv administrasjon og organisering God struktur på ledelse Tilhørighet blant de ansatte Gode rutiner uten for mye skjemavelde Klare arbeidsmål for bedriften Årlig handlingsplan Rullere strategiplan Viktig informasjon skal ligge på server Medarbeidersamtale God rapportering til styret Evaluering av mål For dårlig på evaluering Trusler Politiske endringer, lavere rammetilskudd Færre bønder, nedgang i medlemsmassen Lavere betalingsvilje Konkurranse fra andre aktører Kan være vanskelig å få tak i nye rådgivere Økonomi Sikker og forutsigbar økonomi med handlefrihet. Egenkapital på 20 % av budsjettet Uavhengige kvalitetsråd til en akseptabel pris God økonomistyring gjennom året God prosjektorganisering og budsjettering Oversiktlige økonomiske infoverktøy Markedsføring; selge neste prosjekt og rådgiving i dag! Øke eksterne oppdrag heller enn å øke medlemsbetaling Hensiktsmessig sammensetning av type ansatte Evaluering av mål FORMÅL OG VIRKSOMHETSIDE (Vedtekter 1): Landbruksrådgiving Agders formål er å utføre forsøk, prøvetaking, registrering, driftsøkonomisk gransking eller annet arbeid som er nødvendig for å kunne: *klarlegge praktiske spørsmål innen landbrukets produksjonsgreiner *drive opplysnings-og rådgivingsarbeid blant medlemmene *bidra til å fremme det faglige miljø i distriktet MÅL STRATEGIER PREMISSER

35 35 GENERELT FAGSTOFF Været i vekstsesongen 2009 Norsk Landbruksrådgiving Agder v/tønnes Hamar Temperaturen var uvanlig høg i april, høgere enn normalt i mai til september, men kjøligere enn normalt i oktober. Sett under ett ble vekstsesongen 2009 varm. Nedbør i forhold til normalt: April tørrere. Juli svært mye våtere. September tørrere. Oktober tørrere unntatt på Landvik. Ellers varierte det mellom stasjonene. Temperatur og nedbør på Landvik i Grimstad, 6 m o.h. Temperatur, ºC Nedbør, mm Måned 2009 Normal 2009 Normal April 7,9 5, Mai 11,3 10, Juni 14,9 14, Juli 16,8 16, August 15,9 15, September 13,0 11, Oktober 6,1 7, April-oktober 12,3 11, Temperatur og nedbør på Nelaug i Åmli, 142 m o.h. Temperatur, ºC Nedbør, mm Måned 2009 Normal 2009 Normal April 7,0 3, Mai 10,8 9, Juni 14,4 14, Juli 16,1 15, August 15,3 14, September 12,1 10, Oktober 4,5 6, April-oktober 11,5 10, Temperatur og nedbør på Rosfjord i Lyngdal, 5 m o.h. Temperatur, ºC Nedbør, mm Måned 2009 Normal 2009 Normal April 8,6 5, Mai 10,6 10, Juni 14,3 14, Juli 16,2 15, August 15,5 15, September 12,7 11, Oktober 6,5 8, April-oktober 12,1 11,

36 36 Temperatur og nedbør på Lista fyr i Farsund, 14 m o.h. Temperatur, ºC Nedbør, mm Måned 2009 Normal 2009 Normal April 8,0 4, Mai 10,1 9, Juni 13,0 12, Juli 16,4 13, August 15,9 14, September 13,8 12, Oktober 7,9 9, April-oktober 12,2 10, Temperatur og nedbør på Konsmo (Høyland) i Audnedal, 263 m o.h. Temperatur, ºC Nedbør, mm Måned 2009 Normal 2009 Normal April 7,4 3, Mai 9,4 8, Juni 13,1 12, Juli 15,0 14, August 13,8 13, September 11,2 9, Oktober 4,8 6, April-oktober 10,7 9, Temperatur og nedbør på Tjørhom i Sirdal, 500 m o.h. Temperatur, ºC Nedbør, mm Måned 2009 Normal 2009 Normal April 5,5 1, Mai 7,9 6, Juni 11,1 11, Juli 13,7 12, August 12,4 11, September 9,3 8, Oktober 2,7 4, April-oktober 8,9 7, Temperaturen er målt som døgnmiddel i 2 m over bakken. Normalene er i 30-års perioden Til hjelp for vurdering av vekststart og -avslutning (omtrentlige datoer). Målestasjon H.o.h Snøbart i Middeltemp. over 6 ºC Middeltemp. under 6 ºC 2009 fra 2009 Normalt 2009 Normalt Landvik Nelaug Lista Konsmo Tjørhom Måles ikke 9.april 24.mars 1.april 20.april 8.april 12.april 6.april 9.april 17.april 22.april 26.april 25.april 30.april 11.mai 12.okt. 6.okt. 29.nov 6.okt. 27.sept. 27.okt. 22.okt. 10.nov. 20.okt. 7.okt.

37 37 Husdyrgjødsel Norsk Landbruksrådgiving v/tønnes Hamar Næringsinnhold og gjødselvirkning Gjødselvirkning av ett tonn husdyrgjødsel. Middels spredeforhold, nedmolding innen 12 timer i åker. NB! Det er stor variasjon i tørrstoffinnhold, og det betyr mye for virkningen. Type husdyrgjødsel Tørrstoff På åker På eng % N P K N Storfe Blautgjødsel 7,1 1,7 0,7 3,7 1,5 Gylle 1:1 3,5 0,9 0,35 1,9 1,0 Land 2 3, ,2 Halmtalle 30 1,2 0,9 4 0,9 Gris Blautgjødsel 8,5 3,3 1,7 2,7 2,6 Sau Spaltegolv 18 3,1 1,8 6,9 2,1 Talle 35 2,6 2,0 7,5 1,7 Fjørfe Høns, tørr 68 12, ,4 Kylling, m/flis 75 15, ,2 Pelsdyr Blårev 20 5,8 10 3,6 5,6 Silopressaft 4 0,9 0,5 4 1,0 Kilde: Gjødslingsplanleggingprogrammet Skifteplan, versjon Ammoniakktap fra husdyrgjødsel Tap av ammoniakk fra storfeblautgjødsel ved ulike spredeforhold, og ulik tid før nedmolding i åker og på overflate eng. Spredeforhold Umiddelbart Innen 2 t Innen 6 t Innen 12 t Innen 18 t Over 18 t Overflate eng Gode 0 % 10,5 % 17,5 % 28 % 35 % 45,5 % 40 % Medels 0 % 15 % 25 % 40 % 50 % 65 % 53,7 % Dårlege 0 % 19,5 % 32,5 % 52 % 65 % 84,5 % 66,7 % Gjødselmengder Maksimale tilrådde husdyrgjødselmengder til ulike kulturer, tonn gjødsel pr. dekar og år. Vekst Storfe Gris Sau Fjørfe Pelsdyr Vårgjenlegg Høstgjenlegg Ny eng Eldre eng Beite Raigras Rotvekster 6 2 (2+1,5) ,5+1,5 1, ,5+1,5 1,5 6 6 Korn 3 2 1,5 Potet 2 1, ,5 1,

38 38 Kalking Norsk Landbruksrådgiving v/tønnes Hamar Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke ph med 0,1. Jordart Innhold av organisk materiale 0-3% 4-6% 7-12% 13-20% Sand, siltig sand (<5% leire) Silt (<5% leire) Sand, siltig sand, silt (5-9%) Lettleire (10-25% leire) Mellomleire, stiv leire (25% leire) Mineralblandet moldjord (21-40% org. mat.) 60 Organisk jord (41-75% org. mat.) 75 Organisk jord (>75% org. mat.) 90 Torvjord, lite omdannet (>75% org. mat.) 40 Kilde: Skøien og Krogstad, Norsk Landbruk 5/97. Regneeksempel: Heving av ph fra 5,5 til 6,1 på skap sandjord, kalk med kalkverdi 50%: (25*6)/ 0,5 = 300 kg kalk pr. dekar Ikke overdriv kalkingen der myrsvinn er et problem (jorda mye brukt til åpen åker). Vær varsom med for store kalkmengder om gangen kombinert med kalking til høg ph. Dersom Mg-AL er under 5 bør det kalkes med dolomitt eller annen Mg-holdig kalk. Det bør kalkes så ofte at en ikke behøver overstige følgende mengder ved vedlikeholdskalking (kg/daa). Jordart CaO Kalkstensmel kalkverdi 54* Grovdolomitt kalkverdi 38* Skjellsand kalkverdi 32* Skarp sandjord Annen jord Overflate eng *Kalkverdi 1. år Passe ph for ulike vekster. Sand- og siltjord: Eng og beite generelt Bladfaks, kløver, luserne Timotei, rapp, frøblandinger Havre Hvete, bygg Potet Gulrot Purre Kålvekster, beter Leirjord: ph 5,7-6,2 6,3-6,6 6,0-6,3 5,7-6,1 6,1-6,5 5,4-5,8 5,8-6,0 6,1-6,7 6,2-6,9 Ingen kalking samme året. Ingen kalking samme året. Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk. Kalking til rundt høyeste ph-verdi Organisk jord: Ligg i underkant. Kalsiuminnhold:

39 39 Passe ph for ulike vekster. Sand- og siltjord: Eng og beite generelt Bladfaks, kløver, luserne Timotei, rapp, frøblandinger Havre Hvete, bygg Potet Gulrot Purre Kålvekster, beter Leirjord: ph 5,7-6,1 6,1-6,4 6,0-6,1 5,7-6,1 6,1-6,5 5,4-5,8 5,8-6,0 6,1-6,7 6,2-6,9 Ingen kalking samme året. Ingen kalking samme året. Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk. Kalking til rundt høyeste ph-verdi Organisk jord: Ligg i underkant. Kalsiuminnhold: Økologisk landbruk 2009 Norsk Landbruksrådgiving Agder v/inger Birkeland Slågedal Siden 1992 har økoarealet blitt 15-dobla, og ligger nå på dekar, det utgjør 5,6 % av den dyrka marka i Norge. I fjor økte arealet også på Agder, men for å nå målet om 15 % økologisk areal må omlegginga nesten tredobles innen Vest-Agder ligger over landsgjennomsnittet med 5,7 %, mens Aust-Agder ligger på 5,2 % økologisk jordbruksareal. Valle kommune ligger på topp i Agder med hele 22 % økologisk areal, Lyngdal har 13 %, Åseral 11 %, Iveland 10 %, Audnedal og Farsund 9 % og Sirdal 8 % økologisk areal. Med økologisk areal menes her også jord under omlegging. Antall gårdsbruk som driver økologisk er nå 2851 på landsplan, 47 i Vest-Agder og 37 i Aust-Agder. Totalt er det 84 økologiske gårdsbruk på Agder, en framgang på 2 fra året før Flere økohøns På to år har antall økologiske verpehøns i Norge økt fra til , det er mer enn ei dobling. På Agder er antallet verpehøns. Agder har også 400 melkekyr, 490 storfe, 70 ammekyr, 1150 sau, 16 geiter, 40 slaktegris og 130 bikuber som er økologiske. Det er til sammen ca daa økologisk/karènsjord på Agder. 128 daa korn, 50 daa grasfrø, 48 daa potet, 46 daa grønngjødsel, 18 daa grønnsaker, 13 daa bær, 6 daa urter og 5 daa frukt resten er grovfôr. Øko-grønt Agder Landbruksrådgiving Agder har et 2-årig prosjekt på økologiske poteter og gulrot. Målet er å utvikle dyrkingssystem for tidligpotet og gulrot, og prøve ut sorter og ulike gjødslinger til lagringspotet. Spesielt dette med kalium og skrellekvalitet. Omsetninga av økologiske produkter i Norge gikk raskt oppover til og med 2008, deretter har det stagnert, og gått tilbake for enkelte produkter. Fortsatt er det mange som svarer at de vil kjøpe økologiske varer, men den økonomiske situasjonen har ført til at ikke like mange gjør det i praksis.

40 40 Økoløft i kommuner Regjeringa støtter Økoløftkampanjen med 10 millioner i to år. Det er mulig at prosjektperioden kan forlenges. Arendal og Grimstad er de eneste kommunene på Agder som er i gang med Økoløftprosjekt. Georg Smedsland (tlf ) er prosjektleder i 50 % stilling med kontor i Arendal. Målene i prosjektet er: Vekst i bruk av økologisk mat i kommunens storkjøkken og kantiner Vekst i antall økologiske produsenter Vekst i omsetningen av økologisk mat i dagligvaremarkedet i kommunen Flere økologiske virksomheter Økologisk skolefrukt i kommunens skoler og barnehager Alle som driver økologisk kan registrere sine produkter i en database på nettstedet Her kan man gå inn å se hva slags produkter som tilbys i alle kommuner i Norge. Andre viktige nettsteder for økologisk informasjon er og Tlf: Pegasus helicopter as. vil etter påske utføre kalking av beiter i Rogaland. Pris for ferdig spreidd grovdolomitt er frå 1.900,- til 2.000,- pr. tonn eks. mva. avhengig av mengde kalk bestilt pr. landingsplass. Vanleg dosering er 350 kg. pr. daa. Ta kontakt med forsøksringen for bestilling/nærmare informasjon. Innmeldingsfrist:

41 41

42 42 GROVFOR Fakta om grovfôrdyrking Norsk Landbruksrådgiving v/tønnes Hamar Gjødslingsnormer Behov for nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) til gjenlegg, noen driftsopplegg for eng, beite og rot- og grønnfórvekster, kg pr. dekar. Gjødslingstider: TV = tidlig vår, V = om våren ved grønking, SV = sen vår, EB = etter beiting, S = sommer, H = ettersommer/høst Vekster, driftsopplegg Tid Ny eng, vanlig Ny eng, kløverrik God eldre eng Gj. N P K N P K N P K Vanlig eng, 1 slått V 13 1, , ,4 6 Vanlig eng, 1 slått og beiting av gjenveksten V S ,8 0, ,0 0, ,4 0,3 9 2 Vanlig eng, 2 slåtter V S ,0 0, ,2 1, ,7 0,7 8 5 Vanlig eng, 2 slåtter og beiting om høsten V S ,2 0, ,2 1, ,8 0,9 8 6 Vanlig eng, 3 slåtter Strandrøreng, 2 slåtter Hundegraseng, 3 slåtter H V S H V S V S H ,3 1,2 2,5 1,0 1,8 1,7 Eng, vårbeiting med sau og 1 slått TV EB ,8 1, ,8 1, ,8 1,1 2 8 Eng, vårbeiting med sau, 1 TV 6 0, , ,7 2 slått og høstbeiting med sau EB 11 1, , ,4 8 eller storfé S 6 0, , ,2 1 Beite 1 gjødsling SV 10 1, , ,9 6 Beite for storfé, V 9 1, , ,9 3 2 gjødslinger S 11 0, , ,8 5 Beite for flere dyreslag, TV 9 1, ,2 5 3 gjødslinger S 9 1, , H 6 0, ,2 2 Gjenlegg uten dekkvekst om V 10 1, ,8 11 våren S 7 5 Gjenlegg med korngrønnfór V 10 2, ,2 13 om våren S 8 5 Gjenlegg m/korn til mod. V 9 1, ,7 8 Eldre eng, 1 slått og gjenlegg V i august H Grønnfórblanding og gjenlegg V 14 2,4 13 i august H ,5 1, ,8 1,0 0,9 0,9 0, ,6 9

43 43 Kalkbehov På mineraljord bør ph være 5,7-6,1, og på mold- og myrjord bør kalsiuminnholdet være Bladfaks og kløver er svært kalk-krevende og setter pris på et noe høgere nivå (6,1-6,4). Det årlige kalkforbruket i eng og beite, som er vanlig gjødslet, er ca kg CaO pr. dekar. Vekster, driftsopplegg Tid N P K Gjenlegg med erter V S 4 4 2,4 8 2 Kålrot og formargkål, sådd V 15 3,6 25 (Må også tilføres bor) S 10 Grønnfórnepe, forraps sådd V om våren S 7 Eng, ompløying etter 1. slått og såing av grønnfórnepe, forraps V S H ,8 2, og 2.-årig raigras V S H , Såtabell Dess betre spireforholdene er (såbed, fuktighet, frøugras), dess mindre frø kan en bruke. Ved blanding av flere arter bruker en prosentvis såmengde i reinbestand etter det blandingsfor-holdet en ønsker. For de viktigste artene er det også økologisk frø på markedet merket Ø. Arter, Sorter Kg såfrø pr. dekar Kostnad (FK-10) pr. daa Blandinger Radsåing Breisåing Radsåing Breisåing Arter sådd i reinbestand: Timotei Ø, Grindstad, Vega, Noreng... Engsvingel, Norild, Fure, Stella... Raisvingel, Hykor, Lofa, Perun... Flerår.raigras Ø, Calibra,Maurice,Napoleon Toårig raigras Ø, Meroa,Mondora,Danergo Ettårig raigras Ø, Barspectra,Clipper,Labelle Hundegras, Frisk.... Bladfaks, Leif... Strandrør, Lara. Engrapp, Knut, Oxford, Monopoly.. 1,9 3,0 3,0 2,8 3,2 3,2 3,2 4,0 3,2 2,0 2,4 3,8 3,8 3,6 4,0 4,0 4,0 5,0 4,1 2, Rødsvingel, Leik, Pernille 2,5 3,1 Kløver til blanding med gras Ø.. + 0,3 + 0, Allsidige engfrøblandinger Ø. Beitefrøblandinger Ø.. Høyblanding... 3,2 3,6 2,0 4,0 4,5 2, Strandrør, Lara. 1,7 2,0 + timotei, Grindstad.. Bladfaks, Leif + timotei, Grindstad... + rødkløver, Lea, Nordi, Bjursele.. Lusern, Daisy, Lesina, Live... + bladfaks, Leif.. + rødkløver, Lea, Nordi, Bjursele.. Dekkvekst til grønnfór: Bygg Ø, Edel, Helium, Gustav... Havre Ø, Belinda, Biri, Ringsaker. Fórert Ø, Javlo, Pinociho ,9 2,7 + 0,8 + 0,3 1,5 + 2,0 + 0, , ,4 + 1,0 + 0, ,0 + 2,5 + 0,

44 44 Frøblandinger Grasarter i blanding gir som oftest større avling enn om en dyrker de i renbestand. Spire og Natura = Varemerker hos Felleskjøpet. (2010-pris). FM = Fiskå Mølle A/S (2009-pris). Samarbeider med Strand Unikorn. Økologike blandinger er merket Ø Frøblandinger til ulike formål For områder helt ute ved kysten: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 90 Spire Surfôr Pluss 100 FM: Frøblanding nr. 23 Flerårig raigras FM: Frøblanding nr. 19 Raigras/kløver Til beite: Spire Surfôr/Beite Pluss 90 Spire Beite Pluss 60 Sau/Ku FM: Frøblanding nr. 20 Beitefrøblanding raigras For områdene ute ved kysten og opp til ca. 150 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr og beite: Spire Surfôr Pluss 10 FM: Frøblanding nr.15 Silofrøblanding med raigras Spire Surfôr Raisvingel (mest Hykor) Natura Surfôr Pluss 10 Ø Til beite: Spire Surfôr/beite Pluss 10 FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding Natura Surfôr/Beite Pluss 10 Ø For områdene fra kysten og opp til ca. 300 m over havet på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras FM: Frøblanding nr.12 Silo-/høyblanding uten kløver Natura Surfôr FKRA Normal Ø FM: Frøblanding nr.30 - Ø Til beite: Spire Surfôr/Beite Normal FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrø-blanding FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding (med eng. raigras) Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (med eng. raigras) Ø Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø For de indre og høgereliggende områdene (over ca. 300 m) på godt drenert jord: Til surfôr, høy og beite: Spire Surfôr Normal Spire Surfôr/beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Natura Surfôr FKRA Normal Ø Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø Til beite: Spire Surfôr/beite Vintersterk Kostnad pr. daa radsådd

45 45 FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø Frøblandinger til ulike formål forts. Høyblanding Spire Høy FM: Frøblanding nr.17 Høyblanding For områder med dreneringsproblemer i hele distriktet For blanding med strandrør: Se såtabell foran. Aktuelle frøblandinger med engrapp: Spire Surfôr/Beite Normal Spire Surfôr/Beite Vintersterk FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding For tørkesvak jord uten vanningsmuligheter Bladfaks med noe timotei og kløver. Se såtabell forran. FM: 21 Silofrøblanding - tørkesterk (bland godt før såing) Flerårig raigras i nye område Bioforsk Vest, Fureneset /Landbruksrådgiving Agder v/tønnes Hamar Kostnad pr. daa radsådd Figgjo har gitt størst avling i 1. engår. Alle sortene har overvintret godt fra gjenleggsåret. Det er ikke store forskjeller mellom raigrassortene i kvalitet. Hykor raisvingel har generelt lavere kvalitet i 1. slått (tidlig utviklet), men hevder seg godt i 2. slått (bare blad). Avling, sum 3 slåtter, og kvalitet ved 1. og 2. slått i 1. engår. Kvinesdal, 130 m o.h. Hele landet, 12 felt Sort Sum FEm/kg ts. Sukker, % Sum FEm/kg ts. Sukker, % kg ts. 1.sl. 2.sl. 1.sl. 2.sl. kg ts. 1.sl. 2.sl. 1.sl. 2.sl. Fia 892 1,06 0,76 28,5 12, ,94 0,85 25,1 15,8 Figgjo ,07 0,76 31,8 13, ,94 0,84 26,0 15,9 Fjaler 953 1,06 0,73 31,5 13, ,96 0,86 25,4 17,4 Trygve 982 1,07 0,75 32,3 10, ,96 0,85 25,9 16,7 Ivar 947 1,07 0,73 35,3 9, ,97 0,85 26,1 16,2 Fagerlin 964 1,05 0,71 30,3 11, ,94 0,83 23,3 14,6 FuRa ,00 0,76 27,4 12, ,94 0,83 26,4 16,4 LøRa ,04 0,73 29,6 11, ,94 0,85 24,0 15,4 Napoleon 899 1,04 0,72 30,9 9, ,93 0,83 25,0 16,4 Hykor* 577 1,06 0,81 29,0 11, ,89 0,87 17,0 14,4 *Hykor raisvingel Formålet med denne serien er å prøve sortene på grensen av det en regner med at flerårig raigras kan klare med hensyn på overvintring / høyde over havet. Forsøksdata. Feltvert H.o.h. Jordart Sådd Gjødsling -09 Høsting -09 Tønnes Oksefjell, Kvinesdal 130 m Finsand, moldholdig 11/9-08 Fullgjødsel : kg per daa 4/6, 17/7, 18/9

46 46 Grasarter for intensiv drift på sandjord Norsk Landbruksrådgiving Agder/FKRA v/jon Marvik I sum for 4 høstinger ga raisvingelsortene Lofa og Hykor nesten lik FEm-avling og ca 13 % større enn Frisk hundegras. I 1.slått hadde Lofa høgest energiverdi og FEmavling. Hykor hadde overraskende bra energiverdi i middel for alle 4 slåttene, mens Frisk hundegras hadde dårligere kvalitet. Lofa hadde høgest og hundegras lågest sukkerinnhold. Hykor og Lofa er aktuelle sorter for intensiv drift, men det gjenstår å se hvordan overvintringa vil påvirke avlingene de neste åra. Formålet med forsøket er å undersøke noen aktuelle grasarter som egner seg til intensiv drift på tørkesvak sandjord. Både raisvingel Hykor og hundegras tåler mange høstinger og er kjent for å være tørkesterke, men kvaliteten er ikke den beste hos noen av dem. Lofa er en raisvingeltype med mye innslag av raigras og har derfor bedre kvalitet enn Hykor. Men det er litt usikkert hvordan Lofa klarer seg på sandjord. I forhold til Hykor og hundegras har Lofa seinere utvikling i 1.slått, og har i motsetning til de to andre også mye strå i gjenvekstene. I første slått 23/5 var Lofa i begynnende skyting, mens de andre var kommet ca en uke lenger i utvikling. Dette gjenspeiles i energiverdien som hos Lofa var 0,98 FEm/kg ts, mot 0,88 hos Hykor og 0,86 hos hundegras. Også avlinga i 1.slått var klart best hos Lofa. Etter 1.slått var det en lengre tørkeperiodesom førte til at Lofa tidlig satte mye strå og ga noe redusert avling og kvalitet i 2.slått sammenlignet med Hykor og Frisk. Seinere utover på sommeren var det rikelig med nedbør. Frisk hundegras fikk mye soppangrep i 3. og 4.slått og dårlig kvalitet. Ut fra avling og ikke minst kvalitet synes Lofa å være en interessant sort for intensiv drift, selv om den nok er mindre tørkesterk enn Hykor og hundegras. En ulempe med Lofa er dårligere overvintringsevne, og den holder neppe i mer enn i 2-3 engår, men dette gjenstår å se. FEm/dekar, energiverdi og % sukker i 1.slått og i sum eller veid middel for 4 slåtter FEm/dekar FEm/kg ts Sukker, % av ts Grasart 1.slått Sum 4 1.slått Middel 4 1.slått Middel 4 slåtter slåtter slåtter Raisvingel Lofa ,98 0,93 18,3 15,1 Raisvingel Hykor ,88 0,91 7,6 9,4 Hundegras Frisk ,86 0,85 6,6 5,8 Forsøket er et storskalafelt med ca 3 dekar av hver grasart på samme skifte. Samme dag som verten høster skiftet, blir 2 ruter på ca 10 m 2 fra hver grasart høstet med 2-hjulslåmaskin, avlinga veies og det tas ut prøver til analyse av tørrstoff og kvalitet. Kvalitetsanalysene er utført hos Bioforsk Løken. FKRA som har bidradd med frø til forsøket. Forsøksdata. Feltvert Jordart Sådd Høstetider 2009 Jaabekk Samdrift, Mandal Sand, tørkesvak Juli /5 + 27/6 + 4/8 + 17/9

47 47 Sprøyting mot landøyda Norsk Landbruksrådgiving Agder v/jon Marvik Etter sprøyting før blomstring 23.juni viste opptelling i oktober tilfredsstillende virkning av Optica Mekoprop, Optica Combi og blandingen Mekoprop + Starane, mens Starane alene hadde dårlig virkning selv i dobbel dose. Feltet ble lagt ut i et beite med ganske tett bestand av landøyda. Det ble sprøytet 1 rute à 12 m 2 av hvert ledd. Bestanden av landøyda var jamn over hele feltet og det var en blanding av små rosetter (spirt samme vår) og eldre planter i strekningsvekst like før blomstring. Det var gode forhold under sprøyting. Antall planter ble ikke registrert før sprøyting, men det var ganske likt og omkring 15 planter per rute. Ca 3 uker etter sprøyting ble feltet pusset av med beitepusser. Antall overlevende planter ble registrert 5/10. Feltet vil bli fulgt opp i Antall levende landøydaplanter ved registrering 5.oktober i sprøyteåret Preparat Dosering, ml/daa Planter 5/10 Starane Starane Starane Optica Mekoprop Optica Mekoprop Starane + Optica Mekoprop Optica Combi (Mekoprop + MCPA) Forsøksdata. Feltvert Dato sprøyting Værforhold Væskemengde Jan Petter Gjertsen, Farsund 23/6 kl ºC, lettskya 50 l/daa Biokompost fra IRS Interkommunalt Renovasjonsselskap(IRS), Flekkefjord/Landbruksrådgiving Agder v/tønnes Hamar Denne Biokomposten bør først og fremst betraktes som et jordforbedringsmiddel. Den tilfører organisk materiale, en rekke makro- og mikronæringsstoffer og hever ph. Det organiske materialet bedrer vannhusholdningen og reduserer utvaskingen av næringsstoffer. Innholdet av kobber og sink setter begrensninger for bruken, men kan også være en fordel på næringsfattig (nydyrka) jord.

48 48 Avling i tilførselsåret for biokomposten. Kg tørrstoff pr. dekar Felt Tilførsel pr.daa 1.høsting 2.høsting 3.høsting Sum Moen Normal gjødsling (N) N + 4,5 t biokompost Sira Normal gjødsling (N) N + 4,5 t biokompost Nedland Normal gjødsling (N) N + 9 t biokompost Det er brukt biokompost kl.1 fra Interkommunalt Renovasjonsselskap, Erikstemmen, Flekkefjord. Den er basert på matavfall og papir. Biokomposten har et tørrstoffinnhold (TS) på %, C/Nforhold 18-25, total-n er 1,5-2,0 % av TS, fosfor er 0,5-0,7 av TS og kalium er 0,3 av TS. Den har en ph på 7-8. Det er innholdet av kobber og sink som gjør at den kommer i kl.1 og ikke kl.0. Feltene er lagt ut som storskalafelt der et mindre område på skiftet ikke har fått kompost. Forsøksdata. Feltvert Jord Biokomp. Sådd Høstet Oddvar Moen, Gyland Sand, moldrik, tørkesvak 9/ ,5 tonn 9/ årig raigras 3/7, 4/8, 15/9 Kjell Sigurd Sira, Sira Sand (morene), svært moldrik, noe tørkesvak 13/ ,5 tonn 14/ årig raigras 3/7, 17/9 Tollak Nedland, Gyland Sand, moldholdig, relativt nydyrka, svært tørkesvak 11/ tonn 12/5-09. Surfôr normal+kvitkl. D.v: Erter 3/8 Organisk handelsgjødsel Landbruksrådgiving Agder v/inger Birkeland Slågedal og Tønnes Hamar Det er nå flere slike produkter på markedet, og når de kan konkurrere i virkning, brukerkvalitet og pris, så er disse interessante. Det er også positivt at en slik kan utnytte ressursene bedre. I økologisk dyrking der en ikke kan bruke vanlig mineralgjødsel, er disse av stor betydning. Økologisk forsøk I et økologisk forsøk i Grimstad ble det på eng våren 2009 tilført tilsvarende 7 kg total-n per daa ut fra deklarert innhold i gjødselslagene, og sammenlignet med ugjødslet. Ingen gjødsel senere på året. Jordprøver viste siltig mellomsand med ph 5,8, P-Al 8, K-Al 7, Mg-Al 11, Ca-Al 83 og KHNO3 28. Avling, kg tørrstoff per daa i slått 2.slått 3.slått 4.slått Sum Vårgjødsel tilført 25.mai 3.juli 11.aug. 21.sept. Ingen Biokompost Marihøne Marihøne Pluss Binadan Bina-grøn

49 49 Konvensjonelt forsøk I et konvensjonelt forsøk i Gyland ble det på eng våren 2009 tilført tilsvarende 7 kg total-n per daa ut fra deklarert innhold i gjødselslagene, sammenlignet med ugjødslet og Fullgjødsel Etter 2. slått fikk alle ruter 7 kg N i Fullgjødsel Avling, kg tørrstoff per daa i slått 2.slått 3.slått Sum Vårgjødsel tilført 22.mai 26.juni 17.sept. Ingen Helgjødsel Marihøne Marihøne Pluss Binadan Bina-grøn Fullgjødsel Vurdering I begge forsøkene er det Marihønegjødsel som kommer best ut av de organiske slagene, og særlig Marihøne Pluss De organiske slagene har en tregere virkning fra våren enn Fullgjødsel og egner seg derfor godt som gjødsel til storfébeite. Nitrogenet i biokomposten er tungt tilgjengelig, men virkningen kommer noe utover i sesongen. For de organiske gjødselslagene, og særlig biokomposten, kan det tenkes at de har en større ettervirkning enn fullgjødsel året/årene etter. For alle de organiske pelleterte slagene har støv og lukt vært et problem. En må forvente at pelleteringsteknikken blir bedre slik at dette reduseres. Prøvde gjødselslag Fra Norsk Naturgjødsel AS: Marihøne 4-1-2, pelletert gjødsel fra frittgående høns og kylling, økologisk godkjent. Marihøne Pluss 8-4-5, pelletert kjøttbeinmjøl og vinasse (rest etter gjæret melasse). Må søke Debio om lov til å bruke denne i økologisk dyrking. Helgjødsel , pelletert fjørfegjødsel tilsatt urea og kaliumklorid. Ikke økologisk godkjent. Fra Binadan AS: Binadan 5-2-4, pelletert gjødsel fra frittgående slaktekylling, økologisk godkjent. Bina-grøn , pelletert kyllinggjødsel med hårmel. Må søke Debio om lov til å bruke denne i økologisk dyrking. Fra Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen, RKR: Biokompost kl.0, kompostert matavfall, økologisk godkjent. Forsøksdata. Felt Feltvert Høyde o.h., m Eng Økologisk, Grimstad Kjell H. Gilje 10 Timoteirik med kløver Konvensjonelt, Gyland Ståle Haukelid 280 Timoteirik med kløver

50 50 Ugrasmidler til fôrerter Forsøksringen Agder, v/sigbjørn Leidal Gratil i kombinasjon med MCPA gir vesentlig bedre ugrasvirkning enn Basagran SG, men er mer aggressive i forhold til fôrertene. Basagran M75 kan også bli et godt alternativ siden ugrasvirkningen er like god som Gratil + MCPA, og samtidig er skånsomheten overfor ertene bedre. Forsøksplan og avlingsresultat fra forsøk hos Torleiv Roland, Finsland i Tørrstoffavling Middel Dose pr da Tørrstoff % % erter % gras % ugras Usprøyta , Basagran SG 80 g , Basagran M ml , Gratil + MCPA 750 1,5 g + 50 ml , Gratil + MCPA 750 2,0 g + 50 ml , Gratil + MCPA 750 3,0 g + 50 ml , Gratil + MCPA 750 2,0 g + 25 ml , Gratil + DP klebe 3,0 g + 10 ml , Forsøket ble sprøytet 17. juni når ertene var 8-13 cm og høstet 28. juli. Såmengde erter 16 kg/daa. Det var sådd engfrøblanding sammen med ertene. Dominerende ugras var gjetertaske, vassarve, meldestokk og hønsegras, og meldestokken var på 2-4 blad-stadium ved sprøyting Basagran SG er pr i dag eneste godkjente middel til bruk i fôrerter. Begrenset ugrasvirkning mot flere av våre vanligste ugras og høy pris gjør at mange vegrer seg for å bruke fôrerter som dekkvekst i gjenlegget. I forsøket bekrefte Basagran SG at det er skånsomt i forhold til ertene, og avlingen av tørrstoff er litt høyere enn der det ikke er sprøyta. Ugrasmengden er blitt halvert fra ca 40 % til 20 %. Både andel erter og andel gras har gått opp på bekostning av ugraset. Tørrstoffprosenten er omtrent uendra i forhold til usprøyta, og det forteller oss at Basagran SG ikke har påvirka utviklingen av ertene, ei heller forholdet erter / gras i nevneverdig grad. I praksis vil mange likevel føle at den ugrasmengden som står igjen er i meste laget. Basagran M75 viser i forsøket at den har klart bedre ugrasvirkning enn Basagran SG, og gir samtidig en høyere tørrstoffavling. Andel erter av avlingen er høyere enn der det er usprøyta eller brukt Basagran SG, og samtidig er grasandelen omtrent uendret. Det betyr at det er ertene som har overtatt den ledige plassen når ugraset har blitt fjernet. Vi ser også at tørrstoffprosenten er høyere enn for usprøyta og Basagran SG. Det må bemerkes at fjorårets forsøk viste klart mer skade på ertene ved bruk av Basagran M75 enn vi har fått i år. Riktignok gikk vi ned fra 275 til 250 ml pr daa, men det kan ikke forklare hele forskjellen. Vi har i forsøket prøvd en rekke kombinasjoner av Gratil + MCPA sammenlignet med Gratil + DP klebemidde. Som i fjor viser resultatene at 3 g Gratil + 10 ml DP klebemiddel er for aggressivt i forhold til ertene. Det blir kun 13 % erter igjen i avlingen, og avlingsmessig taper man ca 150 kg tørrstoff i forhold til usprøyta. Ved å erstatte DP klebemiddel med 50 ml MCPA blir blandingen mer skånsom. Dette så vi i fjor også, og avlingstapet i forhold til usprøyta blir halvert. Ugrasvirkningen er derimot bedre med denne kombinasjonen, og helt på høyde med det man oppnår med Basagran M75. Imidlertid er det først og fremst graset som tar den ledige plassen når ugraset forsvinner. Dette ser vi også på tørrstoffprosenten som er lav. Ertene er hemmet, og har lavere andel av avlingen enn der det er usprøyta.

51 51 Ved å redusere dosen Gratil til 2,0 eller helt ned til 1,5 gram blir blandingen enda mer skånsom, men vi har fortsatt en avlingsnedgang. Andel erter i avlingen øker noe, men fortsatt er det slik at det først og fremst er graset som tar den ledige plassen når ugraset forsvinner. Ved den aller laveste dosen Gratil ser vi dessuten at ugrasvirkningen begynner å bli noe svak. Vi prøvde også å halvere dosen MCPA fra 50 ml til 25 ml i kombinasjon med 2 gram Gratil, men det har ikke gitt bedre skånsomhet. Avlingstapet er tvert imot enda høyere. 50 ml MCPA gir helt klart det beste resultatet. Samlet sett ser vi det derfor som mest interessant å gå videre med 2 gram Gratil i kombinasjon med 50 ml MCPA. Dette ser riktig nok ut til å kunne gi en avlingsnedgang på ca 5-10 % i forhold til usprøyta og der det er brukt Basagran SG, men til gjengjeld får man en avling som er langt mindre ugrasholdig, samtidig som andel erter er omtrent like høy. Timoteisorter Bioforsk Øst, Løken / Landbruksrådgiving Agder v/tønnes Hamar Både i første og andre engår er det Grindstad og Lidar som gir størst avling både ved 2. og 3. slått. Men sett under ett er det fortsatt Grindstad som ligger et lite hakk foran. Grindstad og Lidar er også svært like når det gjeld legde, tidlighet og stråandel i gjenveksten. Formålet er å prøve ut nye timoteisorter ved 2. og 3. slåtter og registrere avling, kvalitet og varighet. Det skal bli interessant å se hvordan sortene kommer ut når vi får kvalitetsanalysene og ett og to engår til på feltene. Avling i kg tørrstoff per daa: Drift: Finsland, 1. engår 14 felt, 1. engår 8 felt, 2. engår Sort 1.sl. 2.sl. 3.sl. Sum 1.sl. 2.sl. 3.sl. Sum 1.sl. 2.sl. 3.sl. Sum Moderat: Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne Intensiv: Grindstad Noreng Ragnar Lidar Lynne Forsøksdata. Feltvert Jordart Sådd Gjødsling 2009 med F Slått dato 2009 Svein Otto Hærås, Sand, Våren Moderat: kg N per daa M: 16/6, 13/8 Finsland moldrik 2008 Intensiv: kg N per daa I: 5/6, 21/7, 16/9

52 52 Grønnfôr som dekkvekst Norsk Landbruksrådgiving Agder v/ Inger Birkeland Slågedal og Torleiv Roland Erter som dekkvekst trenger lite gjødsel og kan være et tiltak for å redusere gjødselkostnaden og hemme ugras. Javlo er en stråstiv ert som gir stor avling i gjenleggsåret. Blandinga ert/bygg/vikke hadde størst avling og mest protein med 13 %. Fôrenhetskonsentrasjonen var nokså lik for blandingene ert/havre og ert/bygg/vikke. Sammenliknet med tilsvarende felt i 2008, ligger avling og kvalitet en del lavere dette året. Tørrstoffet er mye høyere og skyldes antakelig at utviklingen var kommet lenger pga ei tørkeperiode med høye lufttemperaturer ukene før slått. Det kan også forklare at fôrenhetskonsentrasjonen er heller lav. Det må i tillegg nevnes at analysemetoden for proteinrike belgvekster er noe usikker. Resultater fra storskalafelt med ulike dekkvekster og gjenlegg uten dekkvekst 2009 Blandinger Ts % Kg ts/daa FEm/ kg ts FEm/ daa Råprotein % av ts NDF fiber 6 kg ert + 6 kg bygg + 3 kg 19, , ,0 58,0 vikke (Nitra) 14 kg ert + 2 kg bygg (Edel 19, , ,7 62,4 14 kg ert + 2 kg havre (Belinda) 18, , ,0 56,2 16 kg ert (Javlo) 17, , ,4 56,7 Feltet var 1,6 daa og lå på et nykalka, vårpløyd skifte sådd til med grønnfôr som dekkvekst og gjenlegg til eng. Jordanalysen viste ph 4, P-Al 4, K-Al 10, Mg-Al 18, Ca-Al 135 og KHNO3 10. Det ble brukt en 2,5 m brei Fiona kombisåmaskin til å så de ulike blandingene i feltet. Det var normalt tørt ved såing, det kom passelig med regn i mai, og feltet vokste jevnt og fint. I juni blei det tørt og svært varmt, før det kom mye regn ca ei uke før feltet blei slått. Etter 75 vekstdøgn sto feltet frodig og fint med litt legde i erter/bygg. Deler av feltet hadde kveke, men den blei tydelig hemma der det var ert/bygg/vikke. Kornet hadde skutt, halvdelen av ertene hadde belger og de fleste vikkene hadde skolmer. Gjenlegget sto friskt og tett med mye kløver. Avlingsprøver blei sendt til Bioforsk Løken til NIR-analyse. Forsøksdata: Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Egil Nome, Øyslebø Siltig mellomsand 4. års eng 2,5 tonn blautgjødsel 29.april 14.juli

53 53

54 54 KORN OG FRØAVL Fakta om frøavl Aust-Agder Forsøksring v/rolf Inge Pettersen Egenskaper og dyrkingsteknikk ved ulike frøavlskulturer. Timotei Engsvingel Tusenfrøvekt 0,4-0,6 gram Ca 2 gram Jordart Alle jordarter, unntatt tørkesvak sandjord Alle jordarter, unntatt myr og tørkesvak sandjord Såmengde i gjenlegg 0,4-0,5 kg/daa 0,5-1,0 kg/daa Dekkvekst Vårhvete eller 2-rads bygg Vårhvete eller 2-rads bygg Såmengde dekkvekst 80-90% av normal såmengde for art/sort Ca 75 % av normal såmengde for art/sort Gjødsling gjenlegg 80 % N av normalt for art/sort, gjerne delt 2/3 v/såing og 1/3 v/skyting 70 % N av normalt for art/sort, gjerne delt 2/3 v/såing og 1/3 v/skyting Høstgjødsling gjenleggsår Bare hvis svake timoteiplanter, 3-4 kg N 2-3 kg N like etter tresking av dekkvekst Siste såtid uten dekk- 15. august 25. juli vekst Vårgjødsling frøår Frøugrasbekjemping Vekstregulering 5-7,5 kg N i Fullgjødsel ved vekststart og 2-3 kg N ved beg. strekningsvekst Gjenlegg: ml Ariane S (alt ml Primus) Frøår: ml Ariane S el ml Primus (alt. 0,15-0,2 tabl. Express + klebemiddel). Kun v/behov før graset er 15 cm ml Cycocel-750 v/ beg. strekningsvekst (alt. 60 ml Moddus v/strekningsvekst) Høsting To treskinger: 1. g. v/35% vann, 2. g. 3-5 dager etter Innstilling tresker 1. g: Bro mm foran, mm bak. Slager maks 15 m/s. 2. g: Bro 8-12 mm foran, 4-6 mm bak. Slager m/s 7-9 kg N i Fullgjødsel, alt ved vekststart Gjenlegg: ml Ariane S, (alt ml Primus) Frøår: ml Ariane S, el ml Primus. Kun ved behov før graset er 15 cm 60 ml Moddus v/strekningsvekst Normalt kun 1 tresking ved % vann Bro 8-12 mm foran, 4-6 mm bak. Slager m/s Frøhalmen Fjernes eller kuttes/snittes Fjernes eller kuttes/snittes Høstgjødsling engår Kun aktuelt hvis eng er unormalt tynn og ved fôrslått 2-3 kg N like etter tresking. (5 kg N til forslått) Slått/pussing i engår Kun aktuelt hvis unormalt høy stubb og mye gjenvekst Best å brenne, ev. pusse om våren For flere detaljer og andre arter, se dyrkningsveiledninger fra Bioforsk.

55 55 Fakta om kornsorter for Agder Veksttid. Antall dager tidligere (-) eller seinere (+) enn Edel (bygg) eller Hurdal (havre). 3 Verditall 1-10 for ulike egenskaper, 1 = dårligst og 10 er beste karakter. ( ) = usikre verdier. Sort/type Habil 6r Heder 6r Ven 6r Edel 6r Marigold 2r Rekyl 2r Mitja 2r Helium 2r Gustav 2r Varberg 2r Sort Hurdal Ringsaker Belinda Gunhild Sort Bjarne B Y G G Veksttid Strålengde Stråstyrke Mjøldogg Byggbr.fl. Grå øyefl. 3 Hlvekt Treskbarhet Ny tidlig sort. Langt strå, yterik, men svak mot mjøldogg. Variabel sort. Kun hos Fiskå Ny tidlig sort. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel. Stabil. Begrenset såkorn Yterik og stabil. Noe svak mot sykdommer, men har klart seg bra uten sprøyting Svært yterik og stråstiv, men dårlig stråkvalitet. Bør stråforkortes og soppsprøytes Ny tidlig 2-radssort. Yterik og sterk mot sykdommer. Noe stråsvak. Kun hos Fiskå. +3 (7) (7) Tidlig svensk 2-radssort. Midtre og indre strøk og til gjenlegg. Rest fra import i (7) (7) (5) (7) Erstatter Rekyl, større avling, men svak mot mjøldogg. Import pga. såkornsituasjonen Hovedsort. Yterik og stabil. Kort strå, ikke i gjenlegg. Storkorna. Noe CCN-resistens Mye lik Helium, men kortere strå og svakere mot mjøldogg. Allsidig CCN-resistens Sein, avling som Gustav, men lengre strå. Svært storkorna. Toppsort i Danmark. H A V R E Vekst- Strå- Strå Skall- Spiretregh Hl- Fetttid 1 lengde 3 styrke 3 kornv 3 % 3 3 vekt 3 % Tidlig sort med god kvalitet. Bør stråforkortes Ny tidlig sort. Yterik og god stråstyrke. Aktuell til gjenlegg. Begrenset såkorntilgang Hovedsort. Sein, yterik og stabil. Kan bli for sein i indre strøk og ved sein såing. +7 (7) (7) 8 (6) (5) (5) (6) Lik Belinda i mange egenskaper. Resistent mot alle raser korncystenematode (CCN). V Å R K V E I T E Vekstdøgn Strålengde Stråstyrke Hlvekt Mjøldogg Septoria Protein % 3 Fall- Tall Halvsein, svært yterik og god kvalitet. Såmengder: Bygg: 6-radssorter (16-19 kg). 2-radssorter (20-23 kg). Havre: Hurdal, Ringsaker (18-20 kg). Belinda, Gunhild (20-23 kg).

56 56 Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting Bioforsk Øst Apelsvoll / Norsk Landbruksrådgiving Agder v/jon Marvik Det lokale feltet ble sådd seint og led sterkt under forsommertørken. Mye etterrenninger førte til utsatt høsting, og da hadde 6-radsortene drysset mye. I gjennomsnitt for 4 felt På Jæren og Lista ga Varberg, Heder og Helium størst avling på ubehandla ledd. Det var relativt små utslag for soppsprøyting (0-25 kg/daa). Som vanlig var det Edel som ga mest igjen for sopp + stråforkorting og lå da på topp, tett fulgt av Heder. I 2007 ble det startet en forsøksserie der aktuelle byggsorter blir prøvd i 3 ulike dyrkingssystemer: System Middel brukt i 2009 Dato 1. Uten soppsprøyting eller stråforkorting 2. Soppsprøyting før skyting Acanto Prima 100 g 29/6 3. Soppsprøyting + stråforkorting før skyting Som over + 30 ml Cerone 29/6 Feltet på Lista Sein såing etterfulgt av forsommertørke og våt ettersommer ga kort åker og mye grønnskudd, spesielt hos 2-radsortene med stråforkorting. Feltet ble stående altfor lenge før tresking og 6-radsortene hadde da drysset mye. Enkeltresultater fra dette feltet er derfor usikre og vises ikke her. Varberg og Gustav ga størst avling med i overkant av 500 kg per dekar. Gjennomsnitt for 4 felt Avlingsresultatene er vist i tabellen under. Det var generelt låge avlinger dette året. På ubehandla ledd ga Varberg og Heder størst avling med nær 400 kg per dekar. Utslagene for soppsprøyting var relativt små (0-25 kg) og var ikke lønnsomt i noen sorter. Som vanlig ga Edel mest igjen for kombinasjonen sopp + stråforkorting, og ga da størst avling av alle sorter, tett etterfulgt av Heder. Avlingsresultater med byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting. 4 felt Lista + Jæren Sort/ Ubehandla Soppsprøyting Soppsprøyting behandling + stråforkorting Kg Relativ Kg Relativ Utslag Kg Relativ Utslag korn avling korn avling 1) korn avling 1) Edel 6r Heder 6r Skaun 6r Helium 2r Gustav 2r Varberg 2r ) Utslag +/- kg korn i forhold til ubehandla Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Stanley Nilsen, Farsund Moldholdig sand Bygg 58 kg /5 11/9

57 57 Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting Bioforsk Øst Apelsvoll / Norsk Landbruksrådgiving Agder v/jon Marvik De nye sortene Nes og Odal ga ca 4 % større avling enn Belinda. Ringsaker skuffet noe i 2009, i feltet på Lista hadde den drysset mye før tresking. Soppsprøyting reduserte angrepene av mjøldogg og havrebrunflekk og økte avlingene med i gjennomsnitt 5 %. Utslagene var størst i Hurdal og Belinda og minst i Ringsaker. Stråforkorting reduserte stråknekk, men dette førte bare til økt drysstap i feltet på Lista, som ble tresket seint. Det var lite legde og derfor heller ikke positive avlingsutslag for stråforkorting. I 2009 ble det startet en forsøksserie der aktuelle havresorter blir prøvd i 3 ulike dyrkingssystemer: System Middel brukt i 2009 Dato 1. Uten soppsprøyting eller stråforkorting 2. Soppsprøyting før skyting Acanto Prima 70 g 19/6 3. Soppsprøyting + stråforkorting før skyting Som over + 15 ml Moddus 19/6 Feltet på Lista Tørke rundt busking førte til tynn åker. Feltet ble høstet seint, og særlig den nye tidligsorten Ringsaker hadde drysset mye. Soppsprøyting reduserte angrepene av havrebrunflekk og mjøldogg, men utslagene på avling var små og usikre. Stråforkorting reduserte tendensen til stråknekk, men dette førte til avlingstap pga. mer dryssing, særlig i Ringsaker. Ruter med en del stråknekk klarte seg bedre i dagene med kraftig vind før tresking. Belinda og Nes ga størst avling med ca 450 kg per daa. Gjennomsnitt for 4 felt Det var låge avlinger dette året. Størst avling uten sprøyting ga Nes og Odal med 431 og 428 kg, ca 4 % mer enn Belinda. Det var en god del mjøldogg og havrebrunflekk, og soppsprøyting med Acanto Prima reduserte angrepene betydelig. Soppsprøyting hadde størst effekt i Hurdal (+44 kg) og Belinda (+39 kg), mens Ringsaker ikke hadde avlingsøkning. Lite legde i tillegg til varmt og tørt vær rundt sprøyting er trolig årsak til at stråforkorting ikke hadde positive utslag på avlingene. Avlinger i kg korn per dekar og relative avlinger. Gjennomsnitt for 1 felt Lista + 3 Jæren Sort/ Ubehandla Soppsprøyting Soppsprøyting behandling + stråforkorting Kg Relativ Kg Relativ Utslag Kg Relativ Utslag korn avling korn avling 1) korn avling 1) Gere Hurdal Ringsaker Belinda Nes Odal ) Utslag +/- kg korn i forhold til ubehandla Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Audun Stålesen, Lista Moldholdig sand Havre 2,5 t storfegj /4 10/9

58 58 Byggsorter for Sør-Vestlandet Bioforsk Øst Apelsvoll / Norsk Landbruksrådgiving Agder v/jon Marvik Edel gjorde det svært bra i feltet på Lista og var på høyde med de beste 2-rads-sortene Tocada, Gustav, Marigold og Iron. Hovedsorten Helium skuffet noe og ga 9 % mindre avling enn Edel. Den nye 6-radsorten Heder ga 5 % mindre avling enn Edel, men var tidligere og hadde klart mindre stråknekk. I gjennomsnittet for alle 4 felt skuffet Edel og lå ca 20 % under de beste 2-radsortene, som var Tocada og Iron. Her var Heder den beste av 6-raderen blant markedssortene. I forhold til året hadde feltet på Lista høge avlinger, selv med moderat gjødsling. Jorda var noe tørkesvak og dette reduserte avlingen en del. Feltet ble høstet like før den lange regnperioden, og det var små tap pga. dryssing eller aksknekk. Dette er nok hovedårsak til at Edel med sine 529 kg gjorde det så bra i forhold til andre år og til gjennomsnittet. Av markedssortene var det bare Gustav med 537 kg som ga like stor avling som Edel, mens hovedsorten Helium skuffet dette året med 479 kg. Av de to nye 6-radsortene ga Heder med 503 kg klart større avling enn Habil med 438 kg og var mye sterkere mot mjøldogg. Av nyere 2-radsorter virker Marigold mest lovende. Også i sammendraget ga Gustav størst avling av markedssortene med 481 kg og her gjorde også Helium det bra med 469 kg per dekar. Avlinger i lokalt felt og avlinger + kvalitet i middel for 4 felt Sør-Vestlandet Sort (6-rads over strek) Ernst Oseassen Middel 1 felt Lista + 3 felt Jæren 2009 Kg korn /daa. Relativ avling Kg korn /daa. Relativ avling Vann % Strålengde Legde % Edel , Ven , Habil , Stråknekk Mjøldogg Heder , Skaun , Bor , Helium , Gustav , Annabell , Iver , Marigold , Tocada , Axelina , Iron , Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Ernst Oseassen, Vanse Sand Potet 45 kg /4 10/8

59 59 Behovsprøvd N-gjødsling til frøeng av Figgjo hybridraigras/flerårig raigras Bioforsk Øst, avd. Landvik v/ Lars T. Havstad / Aust-Agder Forsøksring v/rolf Inge Pettersen I gjenleggsåret ser det ut til å være gunstig å gjødsle med 2-3 kg N/daa om høsten, og med 9-12 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart) i første engår, avhengig av jordas næringstilstand. Ytterligere tilleggjødsling ved begynnende strekningsvekst (slutten av mai) kan ha en positiv effekt i næringssvake enger, men øker faren for legde og gjennomgroing av bunngras. Raigrasgjenlegget om høsten i etableringsåret var forholdsvis tynt (ca 240 skudd/m 2 ) og det var lite tilgjengelig nitrogen (0,9 kg/daa)i jorda. Dette har nok vært medvirkende til at høstgjødsling med 3 kg N/daa virket positivt både på skuddutviklingen om høsten og på frøavlingen året etter. I middel for ulik vårgjødsling var avlingsgevinsten ved å høstgjødsle om lag 5 %. Tidligere undersøkelser har vist at flerårig raigras kan utnytte store nitrogenmengder om våren. I feltet ble da også de største frøavlingene produsert på ruter hvor det ved vekststart var tilført 12 kg N/daa. I middel for de andre forsøksfaktorene førte stigende nitrogenmengder fra 6 til 12 kg/daa ved vekststart til at frøavlingen økte med 16 kg/daa (23%). I feltet var det dessuten sikre positive utslag for å tilleggsgjødsle med 3 kg N/daa i slutten av mai. I andre felt i serien har det vært litt varierende utslag for tilleggsgjødsling, avhengig av næringstilstanden til jorda. Tilleggjødsling fører også til mer kjøring i enga, og øker faren for legde og gjennomgroing av bunngras i fuktige vekstsesonger. Vi trenger av den grunn mer forsøk før eventuell anbefaling om tilleggjødsling kan gis. Hovedeffekt av ulike N-mengder om høsten og våren på legde ved blomstring, antall frøstengler pr m2 og frøavling (kg/daa) i frøeng av Figgjo flerårig raigras. Middel av et felt i Aust-Agder i Legde ved blomstring, % Antall Frøstengler/m² Frøavling (kg/daa) N-gjødsling om høsten 0 kg N/daa ,5 3 kg N/daa ,4 P% < N-gjødsling ved vekststart 3 kg N/daa ,8 6 kg N/daa ,6 9 kg N/daa ,5 P% < <0.01 LSD 5% 5. 11,6 N-gjødsling ved beg. strekking 0 kg N/daa ,9 3 kg N/daa ,1 P% Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Sådd Høstet Ole Didrik Stensohn Sandjord Gjenlegg i korn Vår

60 60

61 61 POTETER Fakta om potetsorter Kilde: Per Møllerhagen, Bioforsk Apelsvoll Potetsortenes resistensegenskaper. For potetkreft betyr R resistent, LM litt mottakelig og M mottakelig. For potetcystenematode (PCN) står Ro og Pa for resistens mot henholdsvis gul (rostochiensis) og hvit (palida) PCN. Tallet bak Ro og Pa står for aktuell patotype (rase). For de andre sykdommene er 9 best resistens og 1 dårligst. For alle betyr - ikke testet Potet- Cyste- Tørråte Tørråte Flat- Fusa- Potetvirus Rust p.g.a. kreft nematode ris knoller skurv Foma rium Y TRV PMTV Ostara R M Rutt R Ro Aksel R Ro Juno R Ro Berber R Ro Brage R Ro Grom R M Laila R M Hamlet R Ro Liva R Ro Berle R Ro Asterix R Ro Beate R M Santana R Ro Satu R Ro Innovator R Pa2, Kerrs Pink R M Mandel M M Oleva R Ro Sava R M Jupiter³ R Ro1, Ottar R M Peik R Ro Pimpernel R M Tivoli R Ro1, Lady Claire R Ro Dorado R Ro Secura R Ro Saturna R Ro Troll R M Rustique R M Folva R Ro Bruse R LM Gulløye M M Fakse³ R Ro1, Van Gogh³ R Ro1,4, Redstar³ R Ro Ikke godkj.sorter N89-3-5/Aslak R Ro N /Odin R Ro Mozart 3 R Ro1, Lady Jo 3 R Ro Ramos 3 R Ro NCT /Tore R M N /Biona R Ro N /Lumiera R Ro )Tobakk rattel virus, 2)Potet mop-top virus, 3) Få tester - usikre tall, 4) Utenlandske opplysninger

62 62 Aktuelle bruksområder for potetsortene, samt knollbeskrivelse. Sortsnavn som er uthevet, er sorter som er godkjente og i praktisk dyrking. Konsum Bruksområde 1) Pommes frites Chips Skrelling/ ferd. potet Knollform 2) Egenskaper Grohull- Farge 4,5) Tidlighet 6,7) dybde 3) Kjøtt Knoll Gruppe Modning Rutt x (x) O 6 Lg R T 5 Ostara x (x) O 7 Lg H T 6 Aksel x R 4 Lg R T 6 Juno x R 3 Lg R T 8 Berber x O 7 Lg H T 7 N x R 6 Hv R T 6 Laila x x Lo 7 Lg R HT 5 Brage x Ro 7 Hv R HT 7 Grom x (x) Ro 8 Hv R HT 7 Hamlet x x Ro 8 Lg H HT 8 Ottar x Ro 7 G R HT 6 Liva x O 8 Hv H HT 7 Berle (x) x O 8 Lg R HT 6 Beate x x x Lo 7 Hv R HS 5 Saturna x Ro 5 Lg H HS 6 Peik x x x Lo 8 Lg R HS 4 Mandel x (x) Ml 7 G H HS 5 Gulløye x Ro 4 Lg H HS 6 Oleva x x O 5 Lg R HS 8 Troll x (x) Ro 6 G R HS 7 Pimpernel x Lo 6 G R HS 3 Kerrs Pink x TvO 3 Hv R HS 4 Asterix x x x L 8 Lg R HS 5 Satu x x O 8 Lg H HS 7 Folva x x Ro 8 Lg H HS 8 Santana x L 8 Lg H HS 7 Bruse x R 5 Lg R HS 8 Jupiter x Lo 8 Lg H HS 5 Rustique x x Lo 8 Lg R HS 5 Sava x x Lo 9 G H HS 7 Innovator x L 8 Hv H HS 7 Tivoli x R 5 Lg H HS 7 Secura x x O 9 G H HS 8 Lady Claire x Ro 5 Lg H HS 7 Dorado x L 8 Lg H HS 7 Fakse x x O 8 Lg H HS 8 Van Gogh x x O 6 Lg H HS 6 Redstar x O 7 Lg R HS 5 Mozart x x O 6 G R HS 5 Lady Jo x R 5 G H HS 6 N x x Ro 8 Hv R HS 5 Ramos (x) x L 8 Lg H HS 6 NCT X Ro 5 Lg R HS 5 N x (x) O 6 Lg R HS 5 N x Ro/TvO 3 Lg R HS 6 1) X = viktig bruksområde for sorten (x) = noe aktuelt eller brukt bruksområde for sorten 2) Ml = meget lang, L=lang, Lo=lang oval, O=oval, Ro=rundoval, R=rund, TvO=tverroval 3) 1 er dypest grohull, 9 er grunnest 4) Hv=hvit, Lg=lysegul, G=gul 5) R=rød, H=hvit 6) T=Tidlig, HT=Halvtidlig, HS=Halvsein 7) 1 er seinest, 9 er tidligst. Tallene må bare sammenlignes innen hver tidlighetsgruppe

63 Kvalitetsegenskaper ved ulike anvendelser. Verditallene gir uttrykk for kvaliteten ved de ulike bruksområdene. 9 er best kvalitet. 6 er nedre grense for akseptabel kvalitet. - = ikke aktuell/ikke testet. Koketype: A=fastkokende, B=middels melen, C=melen Konsum Pommes Chips Skrelling Sort vasket koketype frites ferdigpotet rå Tidlige Rutt 7 BC Aksel 4 B Hamlet 7 A Juno 6 B Ostara 7 A Berber 8 A N B Halvtidlige Laila 7 B Grom 7 C Brage 5 BC Ottar 6 C Berle 7 C Liva - C Halvseine, konsum Beate 6 B Peik 6 BC Folva 8 A Sava 8 A Asterix 8 AB Oleva 5 C Pimpernel 6 C Kerrs Pink 5 C Troll 5 C Mandel 6 C Gulløye 6 C Satu 7 C N BC Secura 8 A Fakse 8 A Van Gogh 8 B Redstar 7 BC Mozart 7 A NCT BC N B Chips og pommes frites Saturna - C Bruse - C Lady Claire - C Tivoli - C Rustique 5 C N BC Lady Jo - C Jupiter 6 BC Santana - B Dorado 7 B Innovator - B Ramos 6 AB 7 Denne tabellen kvaliteten for potetsorter til ulik bruk. Koketypen for potetsorter til konsum kan deles inn i tre kategorier, fastkokende (A), middels melne (B) og melne (C). Ved vurdering av den enkelte sortsegenskaper til forskjellige bruksområder er det gjort ei totalvurdering. Verditallene blir satt på grunnlag av flere delkriterier. De viktigste kravene til de ulike produksjoner er: 63

64 64 1. Konsumkvalitet Konsumkvalitet måles etter sundkoking, mørkfarging etter koking, smak og konsistens (koketype). Videre er det viktig hvordan knollene presenterer seg og holder seg pene etter vasking (glans/blankhet/glatthet, utseende og skjemmende flekker på knollene). Mest attraktive fraksjon er (65) mm. Sortens koketype kan variere etter jordsmonn, klima, gjødsling, høstetid og årgang. Den koketypen som er oppgitt i alle sortsbeskrivelsene nedenfor er den som er mest vanlig/beskrivende for sorten. 2. Pommes frites kvalitet Pommes frites kvalitet måles i frityrfarge, styrke og struktur på stavene, gråmisfarging etter forkoking, fettinnhold, knollenes tørrstoffinnhold, størrelse/lengde og smak. Den ønskede knollstørrelsen er knoller over 50 mm eller lange sorter med spesielt angitt knollvekt. 3. Chipskvalitet Chipskvaliteten er nært knyttet til fargen på ferdigproduktet, fettinnhold/tørrstoffinnhold, struktur/blærer i skivene, smak og holdbarhet på chipsen. Det er ønskelig at en sort skal kunne langtidslagres ved noe lavere temperatur enn 8 C og likefullt gi lys chips, Chipsfargen testes derfor på poteter som har vært lagret ved 6 C og 8 C. Ønsket knollstørrelse er 40-70mm. 4. Skrelle- og ferdigpotetkvalitet Kriteriene som vektlegges er mørkfarging/misfarging etter skrelling og forkoking, skrellesvinn, skrellerester, knollform, smak, kjøttfarge og struktur etter bearbeiding. Det undersøkes også tendens til hinnedannelse på ferdigproduktet. I tabell 8 er skrellekvaliteten delt i ferdigpotet og råskrelling. Utseende, og lite enzymatisk mørkfarging er viktig for begge produkter, mens kravet til mer kokefaste sorter er sterkere for ferdigpotet enn til råskrelling. Dersom potetene er for mye melne, vil de lett gå i stykker i ferdigpotetproduksjonen. Kravet til gulfarging i kjøttet er sterkere i ferdigpotetproduksjonen enn til råskrelling. Den mest attraktive knollstørrelsen er mm. Knollansetting og småpotetandel for sorter i verdiprøving Midlere settepotetstørrelse g. Resultat fra feltene på Østlandet. Antall knoller pr. plante > 25 mm Vekt % < 42 mm Sort Østlandet Midt-Norge Sør Vestlandet Beate 16, Saturna 13, Asterix 11, Folva 13, Fakse Pimpernel* 15, Kerrs Pink * 10, Van Gogh 9, Redstar Mozart 8, Lady Jo 12, Odin Ramos** 12,4 9 - NCT ** 15, N ** 11, N ** 13, LSD 5% 1,32 3,0 4,2 6,3 Antall felt *Estimert fra feltene i Trøndelag og på Jæren **Verdien er estimert på grunnlag av 09-resultetene

65 65 Lagringsevne hos halvseine potetsorter, Apelsvoll er størst fasthet og høyest spiretreghet Vektsvinn etter 6 mnd Groer etter 6 mnd Fasthet Spiretreghet på lagring (%) lagring (vekt%) (1-9) lager* (1-9) Rutt ,7 Aksel ,4 Ostara ,2 Hamlet ,6 Juno ,3 Berber ,5 N ,5 Laila ,2 Grom ,0 Brage ,9 Liva ,0 Berle ,0 Beate 7,6 10,4 0,1 8, ,4 Saturna 7,3 7,9 0 1, ,9 Asterix 6,0 9,1 0,1 5, ,4 Peik ,5 Folva 6,2 10,9 0,3 9, ,6 N ,0 Kerrs Pink ,6 Fakse 7,6 9,9 0 5, ,1 Van Gogh 7,6 8,5 0,2 5, ,6 Redstar 5,6 7,5 0 2, ,0 Pimpernel ,5 Rustique ,0 Mozart 6,7 8,3 0,1 1, ,7 Lady Jo 5,5 8,3 0,1 4, ,0 Ramos ,0** NCT ,5** N ,5** N ,0** Rel. luftfuktighet har vært så nær metning som mulig uten å få kondens. Materialet er dyrket på Apelsvoll * Undersøkelsene er utført ved Institutt for plante- og miljøfag, UMB, Graminor og Bioforsk Øst Apelsvoll. ** Kun 2009 resultat og få observasjoner, estimert middel for Kalkingsmiddel Skjellsand Siktet skjellsand garantert fri for stein, singel og store skjell. Kalkverdi 1-5 år 30-34, Mg ca. 0,8%. Pris: På kai Øye/Agnefest kr 280,- per tonn Levert inntil 50 km kr 320,- per tonn Ferdig spredd kr 350,- tonn per tonn v/helge Birkeland, Lyngdal, tlf , og Henning Kolnes, Lista, tlf Rimelig transport over lengre avstand kan ordnes, samt gratis leie av Bredal spredevogn. Andreas Mygland, Mygland, 4480 Kvinesdal, tlf ,

66 66 Ny formulering av Sencor i tidligpotet Bioforsk Plantehelse, Landbruksrådgiving Agder, v/sigbjørn Leidal Den nye flytende formuleringen Sencor SC 600 har samme ugrasvirkning og selektivitet som Sencor WG. Kombinasjoner av Sencor SC 600 og Fenix har gitt en bedring i ugrasvirkningen i forhold til Sencor alene. Forsøksplan fra forsøk hos Tom Sigurd Dokkedal, Reddal, Grimstad Virksomt stoff Handelsnavn G v.s./daa Preparat/daa Sprøytetid 2) Usprøyta metribuzin 1) Sencor WG 1) 10 1) 14 g 1) A metribuzin Sencor SC =N 17 ml A metribuzin Sencor SC ml A metribuzin + aklonifen Sencor SC Fenix ml ml A metribuzin + aklonifen Sencor SC Fenix ml ml A metribuzin + aklonifen Sencor SC Fenix ml ml A Forsøket ble satt, sprøytet og lagt plast på 21. april. Høstet 3.juli. Jordart: moldholdig sandjord. Kommentar fra forsker Kirsten Semb Tørresen, Bioforsk Plantehelse: I Agder var det flere ugrasarter tilstede: Då, hønsegras, linbendel og meldestokk. Også her var virkningen av Sencor på meldestokk dårlig og det var ingen sikker forskjell mellom gammel og ny formulering av Sencor. Ingen av formuleringene hadde heller noen virkning mot hønsegras ved plastavtak og før høsting, mens det var en viss virkning på då og linbendel ved plastavtak. Blanding med Fenix forbedret virkingen mot hønsegras og meldestokk, men før høsting var dekningen av hønsegras kommet opp i det halve av dekningen på usprøyta. Ingen skade ble observert på dette feltet. Det var 600 kg pr. dekar forskjell i avling mellom gammel og ny formulering i favør av ny formulering, men denne forskjellen var ikke sikker. Blanding med Fenix var gunstig også avlingmessig (sikker effekt i forhold til ledd 2 med Sencor WG). Foreløpige resultater viser ingen forskjell i ugrasvirkning, skade på kulturen eller avling mellom den gamle formuleringen Sencor WG og den nye Sencor SC 600. Begge formuleringene virket i disse forsøkene dårlig mot meldestokk og hønsegras, men hadde en viss virkning mot då og linbendel. Blanding med Fenix (uavhengig av dose) bedret effekten på hønsegras og meldestokk. Spesielt siden forholdene rundt sprøyting var omtrent like og siden det til sammen var få ugrasarter fra de to feltene i år, trenger en ett år til med forsøk før en kan si noe mer sikkert om ugrasvirkning, evt. skade, og effekt på avling av Sencor SC 600 i sammenliking med Sencor WG under plast/fiberduk.

67 67 Nye potetsorter til chips Bioforsk Apelsvoll, Landbruksrådgiving Agde, v/sigbjørn Leidal Polaris og Verdi er to nye chipssorter som gir god kvalitet på chipsen, selv ved relativt kjølig lagring. Begge sortene har dessverre sine svakheter også. Lady Jo har svært lite feil og mangler, men takler ikke så godt lagring ved lav temperatur. Resultat fra forsøk hos Kåre Dybesland, Brennåsen, Songdalen og gj.snitt for 3 felt på Østlandet 2009 Sort Avling > 42 mm Kg/daa og relativt Sortering Vekt % småpotet Tørrstoff % Kvalitetsfeil % Saturna Bruse Lady Claire Tivoli Lady Jo Rustikk Kåre 3 felt Kåre 3 felt Kåre 3 felt Kåre 3 felt 5400= ,9 25, ,4 27, ,5 23, ,1 23, ,4 26, ,3 25, = N ,6 24, Polaris ,2 26, Verdi ,4 26, Opal ,3 25, Pirol ,8 26,0 2 5 N ,7 23,8 1 8 Forsøket ble satt 29. april og svidd ned 22. august. Sandjord med middels moldinnhold. Det ble radgjødslet med 85 kg ved setting + 25 kg kalksalpeter før hypping 15. juni. Alle settepotetene ble beiset med Prestige ved setting. I tillegg til resultatene over er det vurdert stekefarge for de mest aktuelle sortene med hvitt skall på Sørlandschips sin fabrikk. De eneste to sortene som holdt mål var Polaris og Verdi. Lady Jo har nesten akseptabel farge i forhold til Saturna. Lagringen hadde vært relativt kjølig frem til prøvesteiking, ca 6-7ºC, for å stresse frem forskjeller mellom sortene. Både Polaris og Verdi har akseptabel avling og tørrstoff, men i to av de andre forsøkene i serien ble det registrert mye kolv i Polaris. I de samme feltene var det også mer vekstsprekk og mye høyere knollvekt for Polaris enn i vårt felt, og det kan tyde på at sorten har behov for tidlig og hyppig vanning. Når det gjelder Verdi ble det dessverre registrert indre defekter i vårt lokale felt. Dette kan være forårsaket av jordboende virus, men kan også være en fysiologisk svakhet. Uansett er det en betydelig ulempe for sorten. Lady Jo har derimot svært få feil og mangler, og samtidig akseptabel avling og tørrstoff. Sorten er absolutt interessant, men det rapporteres at den er svært svak for potetvirus Y.

68 68 Settepotetstørrelse og setteavstand i Solist Bioforsk Landvik/ Aust-Agder Forsøksring, v/sigbjørn Leidal Årets forsøk med den nye sorten Solist viser at høyest avlingsverdi oppnås med liten setteavstand, selv ved relativt store settepoteter. Resultat fra felt hos Knut Ove Seland, Reddal Knollvekt Setteavst. Avling, kg/dekar gram cm Total Salgbar <40mm % ts. g/knoll Knoll/pl Avl.verdi* , , , , , , , , , , , , , , , , , , p% <0,1 5,6 >20 >20 <0,1 6,1 >20 * Avlingsverdi er beregnet ut fra en salgspris på kr. 5,50 pr. kg, og en settepotetpris på kr. 7,00. Feltet hos Seland lå på sandjord. Gjødslet 120 kg pr daa. Satt 11.mai og svidd med Reglone 14. og 17. juli. Sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Statskontrollert Solist settepotet. Forsøket er sortert på 40 mm. sold. Bakgrunnen for at feltet ble satt så seint var forsinket tilsending av settepoteter. Utvikling og vekst kan ha blitt påvirket av dette og resultatet må derfor sees i lys av dette. Det er verdt å merke seg at det lokale feltet har svært høy avling, til tross for en veksttid på bare i overkant av 2 måneder. Solist er uten tvil en sort med svært rask utvikling. Størst totalavling ble ikke uventet oppnådd ved de største settepotetene (90 gram) satt på cm eller de mellomste (70 gram) settepotetene på 20 cm. De minste settepotetene (50 gram) når ikke helt opp i totalavling selv om de settes på 20 cm, men forskjellen er liten og usikker. Når avlingen sorteres på 40 mm ser vi at avlingsforholdet mellom de ulike kombinasjonene av settepotetstørrelse og setteavstand er det samme som for totalavling. Det er litt overraskende at de største settepotetene fortsatt gir høyest salgbar avling ved 20 cm setteavstand. Det samme kan vi si om avling av småpoteter. I dette forsøket er det ikke sikre forskjeller mellom de ulike ledd når det gjelder avling av poteter under 40 mm. Det er heller ingen sikre forskjeller når det gjelder tørrstoffprosent. Knollvekt er i dette forsøket er mer påvirket av setteavstand enn av settepotetstørrelse. Ved liten setteavstand er knollvekten klart lavere enn ved stor setteavstand, uansett hvilken størrelse settepotetene har. Når likevel liten setteavstand har gitt så god salgbar avling, spesielt med store settepoteter, må det skyldes at de fleste knollene likevel har vært store nok til å krype over soldet på 40 mm. Hadde vi hatt en mer nøyaktig oppdeling på for eksempel mm ville trolig forskjellene blitt større.

69 Når vi ser på antall knoller per plante er forskjellene mindre klare, men det er en rimelig god tendens til at større setteavstand gir flere knoller. Samtidig ser vi at store settepoteter jevnt over gir flere knoller enn mindre settepoteter, men her spriker resultatene litt. Ved beregning av avlingsverdi er det avgjørende hvilke forutsetninger som legges til grunn for regnestykket. Her er det lagt inn en oppgjørspris på kr 5,50 pr kg og en settepotetpris på kr 7,- pr kg. Generelt er det små og usikre utslag mellom de forskjellige kombinasjonene når det gjelder avlingsverdi. Det mest tydelige er at små settepoteter satt på stor avstand ikke hevder seg, til tross for lave kostnader til settepoteter. I dette forsøket er det tvert imot tendens til at store og middels store settepoteter som settes relativt tett gir best økonomi, men resultatene er litt for usikre til å peke ut klare konklusjoner. Dette går frem av figuren nedenfor. Forsøket vil bli videreført i EIK SENTERET LYNGDAL Kvavik, 4580 Lyngdal Tlf ,

70 70 Potetsorter til skrelling Landbruksrådgiving Agder, v/sigbjørn Leidal Asterix har høyest avling etter sortering på størrelse og kvalitet. Folva, Fakse og Van Gogh har omtrent lik nettoavling, mens Sava ikke holder mål. Ekstra gjødsling med Kali- Magnesia utover 25 kg pr daa har gitt liten effekt på avling og kvalitet. Beising med Monceren og Prestige har gitt en tendens til meravling i forhold til ubeisa settepoteter. Resultat fra forsøk med sorter, K-Mg gjødsling og beising Sorter Total - Under-str. Over-str. Salgbar str. Tørrbr. avling br. avling br. avling br. avling stoff kg/daa kg/daa kg/daa kg/daa % Asterix ,9 Fakse ,3 Folva ,2 Sava ,0 Van Gogh ,7 Gjødsling Normal ,3 Ekstra K-Mg ,5 Beising Ubehandlet ,2 Monceren ,6 Prestige ,4 Forsøket lå hos Harald Egeland i Kvinesdal. Settedato 12. mai. Grunngjødsling 100 kg fullgjødsel og 25 kg Kali-magnesia. Ekstra gjødsling med Kali- Magnesia ble gitt 29. juni. Beising ble utført ved å dyppe settepotetene like før setting. Forsøket er sortert på 45 mm og 65 mm. Avlingsresultater Det er også i år høyt avlingsnivå i forsøket. Hvis vi ser på sortsforskjeller er det Asterix som gir høyest bruttoavling, men forskjellen til Folva og Fakse er ikke stor. Van Gogh og spesielt Sava ligger klart lavere i avling. Når vi sorterer ifra poteter under 45 og over 65 mm, er det fortsatt Asterix som ligger øverst, men mellom Folva, Fakse og Van Gogh er det ikke sikre forskjeller siden Van Gogh har en stor andel av knollene i den rette størrelsen. Sava gir fortsatt minst utbytte. Tørrstoffinnholdet i sortene er vidt forskjellig. Høyest ligger Van Gogh og Asterix, i midten finner vi Folva og Sava, mens Fakse har lavest tørrstoffinnhold. Det er lavere verdier for alle sorter enn i fjor, det har trolig sammenheng med forskjeller i vær og vekstvilkår. Når vi får såpass lave tall som 16 % for Fakse kan vi stille spørsmål om dette vil gi en god nok matkvalitet. Tilbakemeldinger fra bransjen er imidlertid at Fakse smaker bedre enn tørrstoffinnholdet skulle tilsi. Vi velger derfor å ikke ekskludere Fakse på grunn av 16 % tørrstoff i dette forsøket. I fjor var innholdet for øvrig nesten 20 %.

71 Ekstra gjødsling med Kali - Magnesia har ikke påvirket avlingsmengde i dette forsøket. Tørrstoffinnhold viser heller ikke utslag på gjødsling. Vi må her huske på at hele arealet allerede i grunngjødslinga er blitt tilført 25 kg K-Mg i tillegg til fullgjødsel. Beising med Monceren eller Prestige har gitt tendens til høyere bruttoavling, og samtidig synes det som frasortert størrelse er noe mindre. For salgbar størrelse er det dermed rimelig klare utslag for både Monceren og Prestige, men det skjuler seg en del variasjon bak tallene som gjør resultatene litt usikre. Kvalitetssortering av poteter i salgbar størrelse og skrelleresultat Salgbar Frasortert avling svinn resultat etter Salgbar Skrelle Skrelle- Mørkfarging Sorter størrelse kg/daa kg/daa kg/daa % skrelling Asterix ,5 5,7 Fakse ,2 6,0 Folva ,3 4,0 Sava ,7 4,8 Van Gogh ,8 3,2 Gjødsling Normal ,3 4,5 Ekstra K-Mg ,3 5,0 Beising Ubehandlet ,6 4,6 Monceren ,1 4,8 Prestige ,2 4,8 Skrelleresultat er bedømt fra 1 til 9, der 1 er svært dårlig resultat med stort behov for manuell etterskrelling, mens 9 er perfekte knoller. Mørkfarging etter skrelling er bedømt fra 1 til 9, der 1 er svært stor grad av mørkfarging og 9 er perfekte knoller. Kvalitetssortering Ved å sortere fra grønne, makkspiste, sprekte, råtne og misforma poteter får vi et bilde på hvor stor salgbar avling de ulike behandlinger har gitt. Asterix og Sava har noe større frasortering enn de andre sortene, men det er ikke på langt nær avgjørende til å endre rekkefølgen mellom sortene. Det er verdt å kommentere at frasorteringen i årets forsøk er langt mindre enn i fjorårets forsøk. Først og fremst skyldes dette problem med vekstsprekk og misform i sesongen 2008, spesielt i sorten Folva. Ekstra Kali - Magnesia har ikke påvirket kvaliteten i dette forsøket. Det er derimot en tendens til at beising med Monceren og Prestige har gitt noe bedre kvalitet, slik at nettoavling er hhv. 9 % og 13 % høyere enn ubehandlet ledd. Resultatene er imidlertid noe usikre. Vi har også utført en prøveskrelling med industriskreller. Nøyaktig lik mengde poteter ble skrelt i 3 minutt, og skrellesvinnet beregnet i %. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom sortene, mens ingen forskjell mellom ulik gjødsling eller beising. Det er ikke foretatt noen manuell etterskrelling, derfor har vi også gjort en subjektiv vurdering av skrelleresultatet. Sorten Asterix har svært lavt skrellesvinn etter 3 min i skrelleren, men samtidig har knollene ikke blitt skrelt godt nok, slik at behovet for manuell etterskrelling vil bli stort. Dels skyldes dette selve knollformen på Asterix, men det synes også å være forskjeller i konsistens. Sava sitt store skrellesvinn må sees i sam- 71

72 72 menheng med at selve knollen er veldig løs. I praksis vil man derfor kunne jevne ut skrellesvinnet ved å justere skrelletiden. Sorter som kombinerer lavt skrellesvinn og samtidig har høy karakter for skrelleresultat vil imidlertid ha det beste utgangspunktet for god økonomi i skrellebedriften. I så måte synes Folva, Fakse og Van Gogh å være bedre valg enn Asterix og Sava. I tillegg har vi bedømt mørkfarging av knollene ca 1 time etter skrelling. Også her er det store forskjeller mellom sortene. Beising har ikke påvirket mørkfargingen. Når det gjelder gjødsling er det en tendens til at ekstra K-Mg har gitt noe mindre mørkfarging, men det er små og usikre utslag. Sortsforskjellene er mye større. Det er spesielt sorten van Gogh som peker seg ut med dårlig resultat. Folva gjør det heller ikke veldig bra, mens sortene Sava, Asterix og spesielt Fakse har mindre mørkfarging etter skrelling. Den sorten som er perfekt i alle ledd er enda ikke funnet, men ut fra disse resultatene ser Fakse ut til å være den av sortene som har den beste kombinasjonen av egenskaper. Sortsforsøk i sein potet Bioforsk Apelsvoll/Landbruksrådgiving Agder v/sigbjørn Leidal Årets forsøk viser at de nye norske sortene Tore, Biona og Lumiera har akseptabel avling og tørrstoffinnhold, men imponerer ikke i forhold til ferdigvarekvalitet. Mozart er derimot også i år svært pen og blir spennende å følge videre. Chipssorten Lady Jo kan bli et godt alternativ til Saturna. Ramos er en ny spesialsort til pommes frites. Resultat frå felt hos Tor Helge Arnevik, Grimstad og gj.snitt for 9 felt på Østlandet 2009 Feil! Bokmerke er ikke definert.sort Avling > 42 mm Kg/daa og relativt Sortering Vekt % småpotet Tørrstoff % Kvalitetsfeil % Arnevik 9 felt Arnevik 9 felt Arnevik 9 felt Arnevik 9 felt Beate 4548= = ,1 22, Saturna ,3 24, Asterix ,9 21, Folva ,9 20, Lady Jo ,8 25, Mozart ,8 18, Ramos ,2 20, Tore ,5 22, Biona ,7 22, Lumiera ,9-20 Feltet hos Arnevik lå på siltig leirjord. Gjødslet 95 kg pr daa. Satt 25. mai og svidd 2. september. Sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Det var god forsøkskvalitet i det lokale feltet, men pga mye regn etter nedsviing ble det en del grønne poteter.

73 73 Resultat frå felt hos Arvid Skeime, Farsund og gj.snitt for 3 felt på Sør-Vestlandet 2009 Feil! Bokmerke er ikke definert.sort Avling > 42 mm Kg/daa og relativt Sortering Vekt % småpotet Tørrstoff % Tørråte på ris % Skeime 3 felt Skeime 3 felt Skeime 3 felt Skeime 3 felt Beate 2483= = ,5 22, Kerrs Pink ,5 21, Asterix ,4 20, Folva ,5 19, Odin ,4-16 Tore ,1 21,7 4 2 Mozart ,4 18, Feltet hos Skeime lå på morenejord. Gjødslet xx kg pr daa. Satt xx. mai og høstet xx. september. Kraftig tørråteangrep i feltet i juli. Det ga lav avling og noe redusert forsøkskvalitet. Det var fire nye sorter i verdiprøvingen i Tore, Biona og Luminera er norske, mens Ramos er fra Holland. Mozart og Lady Jo har vært prøvd i tre år og kan nå søkes godkjent. De andre sortene er allerede godkjente, og omtales ikke nedenfor. Kommentarer er fra forsker Per Møllerhagen ved Bioforsk Apelsvoll. Mozart (NL) Dette er en konsumsort fra HZPC i Nederland. Mozart er testet i tre år etter 2009-sesongen, og skal vurderes for godkjenning på norsk sortsliste våren Avlinga lå % over Beate i avling i middel for på Østlandet og i Midt Norge, mens avlinga var 27 % høyere enn Beate på Sør- Vestlandet. Tørrstoffinnholdet lå 3,5-4 %-enheter under Beate. Mozart er storknollet, og hadde den laveste småpotetandelen av de prøvde sortene i (4-7 %). Knollvekta var omlag 40 gram høyere enn Beate på Østlandet. Antall knoller pr. plante var lavest av alle prøvde sortene, også lavere enn Van Gogh som var med i Nord Norge. Mozart spirte meget seint (seinest av alle prøvde sortene, og markant seinere enn Pimpernel i Midt-Norge). Andel friskt ris ved høsting tilsier at sorten modner omtrent likt med Beate. Mozart hadde lite kvalitetsfeil i forsøkene bortsett fra en del vekstsprekk (særlig på Østlandet), og videre var den meget sterk mot mørkfarging i rå tilstand, samt at den er sterk mot støtblått. Sorten har en middels resistens for tørråte, men meget bra rustresistens (både moptop og rattel). Flatskurvresistensen er meget bra, noe forsøka har bekreftet. Mozart har litt mindre lagersvinn enn Beate og mindre utsatt for groing, og dette syntes særlig godt ved 6 C lagringa. Dvaletida er lang, og sorten har meget gode lagringsegenskaper. Resistensverdiene for foma og fusarium er meget bra. Mozart har røde ovale knoller med middels dype til grunne grohull og navlefeste. Kjøttfargen er gul. Mozart er en konsumpotet som er fastkokende, koketype A. Sorten presenterer seg godt etter vask og opptørking. Den kan egne seg til skrelling, da den er sterk mot mørkfarging. Lady Jo (NL) Lady Jo er en nederlandsk spesialsort til chips fra Meijer. Derfor er det mer naturlig å sammenligne den med Saturna. Lady Jo har på lik linje med Mozart komplett prøving etter 2009-sesongen og skal vurderes for godkjenning på norsk sortslise våren Avlingene i lå ganske likt med Saturna både på Østlandet (gjennomsnitt for 26 felter) og i Midt Norge (13 felter). Tørrstoffinnholdet lå 1,1 %-enheter over Saturna på Østlandet. Middels knollvekt var lik med Saturna på Østlandet, mens småpotetandelen var 5 % lavere. Knollantallet var litt lavere enn hos Saturna. Lady Jo spirte

74 74 nesten like raskt som Saturna, og andel friskt ris ved høsting var ganske lik. Av kvalitetsfeil var det mye grønne knoller. Rust og indre defekter var det meget lite av. I Trøndelag var det ganske mye skurv på knollene, mens sorten hadde mindre skurv enn Saturna på Østlandet. Sorten er utsatt for svartskurv. Knollresistens mot tørråte er bra, mens risresistensen er middels. Rattelresistensen er relativt svak, mens moptop-resistensen er litt over middels. Svak Y-virus resistens kan verifiseres i sortsforsøka og i settepotetoppformering av sorten. Lady Jo har litt mer vektsvinn ved 6 C-lagring enn Saturna, og groingsmengden er høyere etter 6 mnd ved 6 C lagring (4,4 vekt-% tap). Fastheten på knollene er etter 6 mnd lagring er lik, men det er trolig å regne med at etter lengere tids lagring f.eks 9-10 mnd ville Lady Jo ha grodd mer og hatt mindre fasthet. Lady Jo har over middels resisten (verditall 7) både mot foma og fusarium. Lady Jo har middels lang spiredvale. Sorten er utsatt for støtblått. Lady Jo har hvite, runde knoller med middels dype grohull. Kjøttfargen er gul. Lady Jo er en spesialsort til chips, og har gitt bedre og mer stabil chipsfarge enn Saturna. Koketypen er C (melen). Ramos (NL) Ramos er en ny nederlandsk sort fra Van Rijn som prøves spesielt til pommes frites, men er også lansert som en konsumsort i Nederland. Ramos er testet på 9 felt Østlandet i Avlinga lå 26 % over Beate, mens tørrstoffinnholdet lå 2,1 %-enheter lavere. Ramos var blant sortene med høyest knollvekt, 14 gram høyere enn Asterix og 50 gram over Beate. Andel av poteter < 42 mm var 9 %. Knollantallet pr plante var vel 12 stk, dvs 4 knoller lavere enn for Beate. Ramos spirte like seint som Asterix, dvs middels raskt og litt seinere enn Beate. Friskt ris ved høsting indikerer at den er noe tidligere enn Beate. Sorten er utsatt for grønne knoller og flatskurv. Resistenstester viser at sorten er rel sterk mot rattel og mop top, samt tørråte på knollene. Ramos er betydelig mer utsatt for svartskurv på ris og knoller enn gjennomsnittet der smittepresset er sterkt. Ramos ser ut til å ha god lagringsevne, og har spiredvale som er betydelig lengre enn Beate, Laila, Innovator og Oleva. Skikkelige målinger på vektsvinnet får vi først våren Ramos har langovale konoller med lysegult kjøtt. Grohull og navlefeste er grunne. Ramos er først og fremst en spesialsort til pommes frites, og tester har vist meget bra kvalitet til dette formålet. Siden at sorten er sterk mot mørkfarging, kan en tenke seg anvendelse til skrelling for de mindre knollene. Koketypen er B (dvs relativ fastkokende), og sorten presenterer seg bra etter vask og opptørking. Ramos er i Norge forbeholdt Findus Norge. NCT (Tore) N NCT med navneforslaget Tore er en ny norsk sort i verdiprøvinga, og kommer fra foredlinga til Graminor. Avlinga lå 10 % over Beate, og tørrstoffinnholdet var likt. Middels knollvekt var også omtrent lik Breate, mens småpotetandelen var 6-8% mindre. Knollantallet og middels knollvekt var om lag som Beate. NCT spirer middels raskt som Beate, mens andel friskt ris ved høsting indikerer tidligere avmodning. Sorten var spesielt utsatt for skurv, spesielt i Midt Norge. Sterk mot rust og mørkfarging var positive egenskaper. NCT er mottakelig for PCN, og har ellers jevnt over bra til meget bra sykdomssresistens. Spiredvalen er litt lenger enn for Beate, Asterix og Folva, mens det ikke er noe offisielle tall på vektsvinn og andre lagringsegenskaper før våren Resistensverdiene for foma og fusarium er gode, med verditall på 6. NCT har røde rundovale knoller med lysegult kjøtt. Grohulldybde og navlefestet er noe dype, omtrent som for Saturna. Koketypen er BC (middels melen til melen), og sorten presenterer seg bare middels etter vasking og opptørking. Sorten vil kunne være aktuell som en tørråtesterk konsumsort. Men selv om den er sterk mot enzymatisk mørkfarging så er ikke overflata jevn nok til at den er aktuell som skrellepotet.

75 75 N (Biona) N N med navneforslaget Biona kom inn i verdiprøvinga fra Graminors egen foredling nå i Avlinga var 14 % høyere enn Beate og tørrstoffinnholdet var likt dette året. Knollvekta var høy (35 gram høyere enn Beate) på linje med Asterix, og andel knoller <42mm var 12 % lavere enn Beate. Sorten spirte litt raskere enn Beate, og andel friskt ris ved høsting viser at den er like tidlig som Asterix (dvs litt tidligere enn Beate). N var noe utsatt for rust og misform i Midt Norge, mens vekstsprekk var framtredende i begge regionene (tabell 11). Resistenstestinger har vist at sorten er noe svak for mop top og flatskurv. Tørråteresistensen er meget bra. N har vist lang dvaletid på lager, nesten som Saturna, og dette er en meget god egenskap tatt i betraktning at spiring i felt om våren er litt raskere enn Beate. Fusariumresistensen er meget bra mens fomamottakeligheten er middels. N har lyserøde, ovale knoller med relativt grunne grohull og navlefeste. Kjøttet er gult. Koketypen er som oftest B og presentasjon etter vasking og opptørking er over middels. Sorten vil kunne være aktuell som en tørråtesterk konsumpotet, og på jordtyper og under dyrkingsforhold som gir pene og glatte overflate kan den være aktuell til skrelling, fordi den er meget sterk mot enzymatisk mørkfarging. N (Lumiera) N N er den tredje nye norske sorten som ble testet for første gang i verdiprøvinga i Avlingsmessig er det naturlig å sammenligne den med Saturna da den er tenkt som spesialsort til chips. Linja er valgt ut av Graminor i samarbeid med chipssortsgruppa, ei bransjegruppa som jobber med å raskt få fram nye og gode chipssorter. Avlinga lå 9 % under Saturna på Østlandet og likt i Midt Norge. Tørrstoffinnholdet lå vel 1 %- enhet under Saturna. Knollvekta var likt med Saturna, mens småpotetandelen var på 18 % på Østlandet og 14 % i Midt Norge. Saturna hadde henholdsvis 16 og 23 vekt % av knollene <42mm i perioden Antall knoller pr plante var likt med Saturna. Sorten spirte noe seinere på Østlandet, mens det var lik spirehastighet i Midt Norge. Andelen friskt ris ved høsting var på linje med Saturna, og tidlighet synes å være relativ lik. På lik linje med Saturna var sorten svært utsatt for kolv, men sentralnekrose var det ikke i denne sorten i 2009 feltene. Flatskurvresistensen er bare middels, og feltene i Midt Norge viste at det var mye skurv på N I feltene på Østlandet var det en god del misform på knollene. Dette var særlig utpreget i navleenden på knollene. Tørråteresistensen på ris er noe over middels, og meget bra på knollene viser testingene så langt. Rust var et minimalt problem i forsøkene sammenlignet med i Saturna. Resistenstester viser videre at sorten er meget sterk mot rust som skyldes rattelvirus, mens resistensen mot mop top bare er middels. Heller ikke for N har vi noen tall for vektsvinn ennå, men dvaletida relativ lang, lik Lady Jo, men markert kortere enn for Saturna. Saturna har sammen med Pimpernel lengst dvaletid av målestokksortene. N har bra resistens mor både foma og fusarium (verditall 6 på begge sykdommer). N har røde rundovale og tverrovale knoller med dype grohull og navleender. Kjøttet er hvitt til lysegult. Koketypen er middels melen, og chipskvaliteten har vært gjennomgående bedre enn Saturna etter både kort (2 mnd) og lang tids lagring (5-6 mnd). Chipsfargen har også vær relativ lys ved 6 C lagring, men det ser ut som det er for lav temperatur ved langtidslagring. N vil først og fremst kunne bli en spesialsort til chips med gode agronomiske og prosesstekniske egenskaper.

76 76 Økologisk tidligpotet Norsk Landbruksrådgiving Agder v/inger Birkeland Slågeda log Sigbjørn Leidal Resultatene viser at det blei store avlinger, nesten 4 t/daa i gjennomsnitt der det var gjødsla med 12 kg N/daa. Dekking med plast i tillegg til fiberduk ga ingen avlingseffekt og mer skurv. Det blei gode avlinger for alle tre sortene, fra 3300 til nesten 3500 kg/daa totalavling. Juno hadde høyest totalavling, høyest salgbar avling, minst småpoteter, størst knollvekt og færrest knoller pr plante. Rutt og Berber har omtrent lik totalavling, men Rutt har større salgbar avling, mindre småpoteter, høyere knollvekt og færre knoller pr plante. Det var ikke sikre forskjeller mellom sortene mht tørrstoffinnhold. Når det gjelder skurv har Juno mest og Rutt minst, med Berber i en mellomstilling. Gjennomsnittsavlinga blei ca 700 kg høyere både totalt og salgbart ved å tilføre 12 kg N/daa i forhold til å tilføre 6 kg N/daa. Grensa for tilført ikke-økologisk N ved økologisk dyrking er 8 kg N/daa. Økt gjødsling har gitt høyere knollvekt og tendens til litt flere knoller pr plante. Tørrstoffinnhold og skurv er negativt påvirket av mer nitrogen. Dobbeldekking med plast over fiberduken fra setting hadde heller negativ effekt på avlinga. Det skyldes at feltet blei tatt opp seint, og virkninga av dobbel dekking var dermed opphørt. Dobbel dekking kan også ha sammenfalt med litt tørrere vekstmiljø ved knolldanning, slik at det blei færre knoller totalt og mer skurv. Avling og hovedeffekter av gjødsling og dekking. Sorter Kg/daa tot Kg/daa store Kg/daa små Knollvekt Knoller/pl TS% Skurv* Rutt ,0 22,5 7,3 Berber ,6 22,0 6,7 Juno ,5 22,1 6,3 Gjødsling 6 kg N ,8 22,6 5,7 12 kg N ,9 21,9 7,8 Dekking Fiberduk ,8 21,8 7,3 Plast + fiberduk ,9 22,6 6,2 *Skurv er bedømt slik: 1 = mye skurv, 9 = lite skurv Gjødsla er tilført i form av Marihøne 4-1-2, pelletert kyllinggjødsel med 4 % nitrogen. Den ene halvdelen fikk 6 kg N/daa og resten fikk 12 kg N/daa. Hele feltet fikk ekstra kaliumgjødsel i form av kalimagnesia (K-Mg) på grunn av svært lave K-verdier i jorda.. Riset blei fjerna 1. juli. Det ble ikke observert tørråte i feltet. Forsøksdata: Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Plast Fiber Opptak Bioforsk Siltig Potet Marihøne: 4-1-2, 20.april 20.april- 20.april- 2. juli Landvik finsand 150 og 300 kg/daa K-Mg: 30 kg/daa 11.mai 19.mai

77 77 Økologiske potetsorter for skrelling Norsk Landbruksrådgiving Agder v/inger Birkeland Slågedal og Sigbjørn Leidal Peik hadde best avling og Berber best skrelleresultat og minst mørkfarving. Det er ikke sikre forskjeller i avling eller kvalitet mellom Marihønegjødsel eller kjøttbeinmel. Ekstra kalium i form av kali- magnesia har ikke gitt sikker økning i totalavling i år, men tendens til noe høyere salgsavling, lavere tørrstoff og litt mindre mørkfarving av potetene etter skrelling. Når det gjelder effekten av kalium er årets resultat avvikende fra i fjor, da det har hele 500 kg/daa i meravling. Salgsavlinga er riktig nok ca 100 kg/daa høyere i år, men dette er usikre forskjeller. Det var en tendens til at mengde småpoteter minka når det blei tilført K-Mg, det er naturlig siden kalium fører til bedre vekst og større knoller. Peik ga størst avling med over 2,4 tonn/daa, og Oleva minst med 1,3 tonn/daa. Årsak til lave avlinger er kombinasjon av tidlig tørråteangrep og problem med jordstruktur. Til tross for at riset ble totalsmittet av tørråte kom det svært lite tørråte på knollene. Marihønegjødsel har gitt en svak og usikker tendens til litt høyere totalavling enn kjøttbeinmel, spesielt av mellomstore knoller. Beinmel inneholder lite kalium, og det kan være årsaken. Dette støttes av tendens til høyere tørrstoff ved bruk av beinmel. Avlinger og resultater av skrelling. Sort Totalavlin kg <42 mm mm >57 mm Netto salg kg Spesifikk vekt TS % Frasortert % Skrellesvinn % Skrelleresultat Mørkfarving Asterix ,09 23,0 21 2,3 6,5 Berber ,08 21,9 33 7,1 7,6 Folva ,09 22,7 25 4,3 4,1 Oleva ,10 25,3 33 6,5 2,1 Peik ,09 23,5 33 3,3 4,5 Troll ,10 25,4 31 6,4 2,5 Organisk gjødsel Marihø ,09 23,4 29 5,0 4,8 Beinmel ,09 23,8 30 4,9 4,3 Kalium gjødsel Ingen ,09 24,2 30 5,0 4,4 K-Mg ,09 23,1 29 4,9 4,7 Alle potetprøvene blei skrelt nøyaktig 3 minutter i en industriskrellemaskin. Skrelleresultatet blei vurdert rett etter skrelling (9 - ingen skallrester, 1 - mye rester). Vurdering av mørkfarving blei gjort etter ca en halv time (9 - ingen mørkfarving, 1 mye mørkfarving). Berber skiller seg klart ut som beste sort med lite skallrester og lite mørkfarving. Marihønegjødsel gir tendens til mindre mørkfarving enn kjøttbeinmel, antakelig pga K-innholdet. Tilførsel av K-Mg gir litt mindre mørkfarving, men forskjellene mellom sortene er mye større enn effekten av kalium. Feltet var 0,54 daa stort. Halve feltet blei gjødsla med Marihøne 4-1-2, pelletert kyllinggjødsel med 4 % nitrogen. Den andre halvdelen blei gjødsla med kjøttbeinmel, 8-9 % nitrogen. Halve feltet fikk

78 78 ekstra kaliumgjødsel i form av kalimagnesia (K-Mg). Feltet blei drilla opp med potetsetter og satt for hånd. Det blei hyppa samtidig som resten av potetåkeren rundt. Forsøksdata: Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Opptak Georg Smedsland, Audnedal Siltig finsand Eng Marihøne: 4-1-2, 200 kg/daa Kjøttbeinmel: 100 kg/daa K-Mg: 50 kg/daa 20.mai 28.sept

79 79 GRØNNSAKER Plante/såtabell Norsk Landbruksrådgiving Agder v/astrid Gissinger Antall planter/frø pr. dekar. 2 rader mellom traktorhjula Avstand Antall Sporvidde i meter (+ evt. tillegg) i pr m 1,25 1,30 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 1,70 1,80 cm 1,00 100, ,11 90, ,18 85, ,25 80, ,33 75, ,43 70, ,54 65, ,67 60, ,82 55, ,00 50, ,22 45, ,50 40, ,86 35, ,33 30, ,00 25, ,00 20, ,67 15, , , , , , , , , , , , ,

80 80 Sortsforsøk i økologisk gulrot Bioforsk Landvik v/erling Stubhaug og Norsk Landbruksrådgiving v/inger Birkeland Slågedal 8 kg N pr. dekar ga avlinger på kg pr. dekar. Sorten Nelson hadde størst og penest avling, men er utsatt for knekk og sprekk ved sent opptak. Den krever tidlig opptak og skånsom behandling. I en mekanisert driftsform er Natalja å foretrekke. Forsøket stod svært jevnt og fint, og ugraskontrollen var god gjennom hele vekstsesongen. Pilletert kyllinggjødsel i dobbelt mengde (16 kg N) kan virke forstyrrende på en normal etablering og rotdannelse ved oppspiring, og førte her til 10 % lågere plantetall og mer fingerrøtter. Plantetallet burde vært over planter pr. dekar, og andel fingerrøtter ble for høyt, ca. 10 %. Risvekst, friskhet og farge på riset ble bedre ved sterkest gjødsling, uten at det gikk ut over størrelsen på bladfestet. Totalavlingen er bare 4 % høyere ved sterkeste gjødsling, men salgbar avling er lågere på grunn av mer frasorterte røtter. Avlingsresultat, sorter og gjødslinger (friskhet, farge, bladmasse og bladfeste) Kg pr. daa % gram/ Røtter/ cm/ % % Friskh Farge Bladm Bladf. Sorter Totalt Kl.1 Kl.1 rot dekar rot finger sprekk Vurdering 1-9 (9=best) Nelson G ,1 1,8 8,0 7,6 7,6 7,6 Natalja G ,3 0,0 6,0 6,3 6,3 7,3 Miami G ,4 0,2 8,6 7,6 8,3 7,0 Vesta G ,2 0,3 6,6 6,6 7,0 6,6 Nelson G ,5 2,5 8,6 8,6 8,3 7,6 Natalja G ,0 0,0 8,0 7,6 7,6 7,6 Miami G ,3 0,1 9,0 8,6 8,6 6,3 Vesta G ,8 0,4 7,0 7,0 7,3 6,3 (Nelson)* G ,1 1,0 9,0 9,0 9,0 8,0 p% 3,6 0,1 0,4 <0,01 <0,01 >20 7,3 <0,01 0,0 0,1 1,0 17,4 *G3 er ref. fra kantrute med 16 kg N i kyllinggjødsel pr. dekar (12 kg + 4 kg N). Hovedeffekter sorter og gjødsling Kg pr. daa % gram/ Røtter/ Cm/ % % Friskh Farge Bladm Bladf. Sorter Totalt Kl. I Kl.1 rot dekar rot finger sprekk Vurdering 1-9 (9=best) Middel sorter Nelson ,7 8,3 2,2 8,3 8,1 8,0 7,6 Natalja ,1 13,7 0,0 7,0 7,0 7,0 7,5 Miami ,9 8,8 0,1 8,8 8,1 8,5 6,6 Vesta ,7 10,0 0,3 6,8 6,8 7,0 6,5 p% 9,4 <0,01 0,1 <0,01 <0,01 >20 >20 <0,01 0,2 1,6 1,9 5,4 Hovedeffekt gjødsling G ,6 7,3 0,6 7,3 7,0 7,3 7,1 G ,6 13,2 0,8 8,2 8,0 8,0 7,0 Nelson (Bejo) har et forholdsvis stort og kraftig ris med god farge. Bladfestet er fint, det minste blant disse sortene. Røttene er lange og sylindriske (ikke tatt med i tabellen her) og har en svært fin rotavslutning. De framstår som de peneste røttene sammen med Natalja. Sorten har minst fingerrøtter, men har klart mest sprekk av sortene. Dette var også forventet, siden sorten er tidlig og den er

81 sprø. Smaken er svært god og den innvendige fargen er også god. Sorten kan brukes både i tidligproduksjon under plast og til seint opptak. Hovedutfordringen med sorten er å unngå sprekking og knekk ved maskinelt opptak og eventuelt vasking. Avlingsmessig er Nelson på topp med høyest klasse 1 avling og de største røttene. Det er også den av sortene som har størst prosent av avlingen i klasse 1. Natalja (Bejo) er en Panter/Youkon-type men med lengre rot og betydelig mer blad enn enn Panter. Sorten er glatt, jevn og sylindrisk og blir oppgitt å gjøre det klart best på sand og mineraljord. I forsøket her er bladveksten, fargen og friskheten dårligere enn for Nelson. Bladfeste er fint, som Nelson. Sorten utmerker seg noe negativt med stor andel fingerrøtter, noe som tyder på at den er en mer ømfintlig sort. Røttene er noe kortere enn Nelson, men likevel svært fint utseende. Natalja har svært god smak, og på Toten anses den som smaksrot. Men her spiller nok både jordart og dyrkingsforhold inn. Miami (Bejo) er den sorten som Bejo sjøl framhever som sin økologiske sort. Den har vært fin i utenlandske forsøk, men blir oppgitt å være noe mer tvilsom ved dyrking her til lands. Sorten har kraftig og friskt ris, men røttene er klart kortere og grovere enn både Nelson og Natalja. Salgbar avling og rotstørrelsen ellers er som for Nelson, men en totalvurdering gjør den klart dårligere enn de to andre. Vesta (Clause) er en tidligsort. Den blir oppgitt å være ustabil fra ett år til neste. I dette forsøket har den vært helt elendig, og er uaktuell å se videre på. Plantetallet for Vesta ble for lågt, noe som ga seg utslag i noe større og grovere røtter enn den normalt ville fått. Forsøksdata: Feltet blei lagt på økologisk jord: ph 5,6, P-Al 24, K-Al 7 og Mg-Al 8. Hver forsøksrute (1,6 x 10 m) ble delt i to gjødslingsnivåer; 8 og 16 kg N pr. dekar med tilskudd av kaliumsulfat. Det ble gjødslet før såing, og feltet ble dekket med fiberduk fra såing til to uker før høsting. Det ble sådd med Storland enrad håndsåmaskin, fire rader per seng: naturfrø av sortene Nelson, Nalalja og Miami og pilletert frø av Vesta. Feltet ble luket (hand/hjulhakke) 12. juni, 30. juni og 9. juli. Det ble vannet første gang 1. juli, og deretter fire vanninger, ca. en gang i uka. Etter opptak ble 100 røtter fra hver rute lagt på kjøle og skal lagres fram til mai Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet Bioforsk Øst, Landvik Moldholdig Tidligpotet, 2 år + 2 kg P + 15 kg K Groplex: G1= 8 kg N 15.mai 12.sept mellomsand G2/G3=16 kg N + 4 kg P + 20 kg K

82 82 Nytt middel (ZAP77) mot gulrotflue i gulrot Bioforsk plantehelse / Aust-Agder Forsøksring v/rolf Inge Pettersen Gulrotflue er et stort problem i gulrot. Flere midler har fått bruksbegrensninger eller er trukket fra markedet. Et nytt middel (med kode navn ZAP77) er meldt inn for bekjempelse av gulrotflue i gulrot. I forsøksfeltet i Aust-Agder viser statistiske beregninger at alle leddene som ble behandlet hadde en signifikant høyere prosentvis andel uskadde gulrøtter enn kontrolleddet. Behandlingen med Karate 2,5 WG + ZAP77 (ledd 5) ga høyeste andel uskadde gulrøtter. I skadeklassen for gulrøtter med liten skade viste ingen av behandlingene signifikante forskjeller. I skadeklassen over gulrøtter med stor skade var alle behandlingene signifikant bedre enn kontrollen og behandlingen med Karate 2,5 WG + ZAP77 (ledd 5) gav lavest andel gulrøtter med stor skade. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene og kontrollen i forhold til gjennomsnittsvekt per rute Skaderegistreringene i forsøket anlagt i Østfold viste ingen signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene og kontrollen. Alle behandlingene inneholdende ZAP77 hadde 100% uskadde planter. Det var heller ingen signifikante forskjeller når det gjelder avlingsregistreringer av vekt, greinede røtter eller kg salgbar avling Resultat fra felt i Aust-Agder og felt i Østfold. Aust-Agder Østfold Behandling Uskadde Liten skade Stor skade Uskadde % Liten skade Stor skade % % % % % Kontroll 84,75 a 0,25 a 15,00 a 99,50 ab 0,50 ab 0,00 n.s. Karate 2,5 WG 96,50 b 0,50 b 3,00 b 99,00 b 1,00 b 0,00 n.s. ZAP77 94,25 b 1,26 b 4,50 b 100,00 a 0,00 a 0,00 n.s. ZAP77 95,25 b 1,50 b 3,25 b 100,00 a 0,00 a 0,00 n.s. Karate 2,5 WG 98,25 b 0,00 b 1,75 b 100,00 a 0,00 a 0,00 n.s. + ZAP77 A) Sprøyting ved begynnende angrep, dvs. fangst av 1,0 gulrotflue/limfelle B) Sprøyting 5-6 dager etter 1. behandling ved fortsatt funn av gulrotflue på feller C) Sprøyting 7 dager etter 1. behandling ved fortsatt funn av gulrotflue på feller D) Sprøyting 8 dager etter 2.behandling ved fortsatt funn av gulrotflue på feller E) Sprøyting 7 dager etter 3. behandling ved fortsatt funn av gulrotflue på feller Forsøksdata. Feltvert Jordart Forgrøde Sådd Høstet Øystein Fredriksen Sandjord Raigras 13/06 10/09

83 83 JDD MASKIN Entreprenør innen jordbruk og veivedlikehold! JDD MASKIN er klar for å ta unna det stadig økende behovet for profesjonelt utført entreprenørarbeid innen jordbruket på Agder. Vi startet med rund-balling i 1998, og vi har i dag et bredt tilbud av tjenester til jordbruk og vei-vedlikehold. Vi er kjent for kort ventetid, og at vi utfører jobben til avtalt tid. Gjødselhåndtering: JDD MASKIN har lang erfaring innen husdyrgjødsel. Vi kan tilby: stripespreder, nedfeller, samt tradisjonell bladspreder og kanon. Ved å bruke moderne spredemetoder kan det oppnås en økt utnyttelse av nitrogenet på 8 kr pr tonn. Jordarbeiding: Vi utfører: pløying, horisontalfresing, slodding, såing og tromling. Grashøsting: Vi tilbyr: slåing, rundballing, bortkjøring og raking. I fjor satset vi på breispredning, og fikk gode resultater på forkvalitet og FEm pr ball. Vi har god kapasitet på hele høstelinjen. Det er fullt mulig å bare leie utvalgte tjenester. JDD MASKIN har salg av ensileringsveske, grasfrø, rundballeplast og nett. JDD MASKIN JDD MASKIN, Usland, 4532 Øyslebø Johan Dag Drange tlf: / Ta kontakt for mer informasjon og priser. ; e-post:

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Innhold: Fusjon med Aust-Agder forsøksring fra nyttår Økologisk landbruk Faste tilbud Kontakt oss System og priser for gjødselplanlegging

Detaljer

Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder

Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder 1 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder Onsdag 9. mars kl..00 På Landvik, 2. etasje møtelokale Bioforsk Velkommen til årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Agder og bruk din tale- og stemmerett. HUSK: Hvert

Detaljer

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 2/2009 februar I dette nummer: Innkalling til årsmøte Årsmelding Regnskap 20 Budsjett/revisjon/priser 2009 Div årsmøtesaker

Detaljer

INNHOLD Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder ÅRSMELDING Landbruksrådgiving Agder ÅRSMELDING Aust-Agder Forsøksring

INNHOLD Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder ÅRSMELDING Landbruksrådgiving Agder ÅRSMELDING Aust-Agder Forsøksring 1 INNHOLD INNHOLD... 1 Årsmøte Norsk Landbruksrådgiving Agder... 2 ÅRSMELDING Landbruksrådgiving Agder 20... 4 ÅRSMELDING Aust-Agder Forsøksring 20... 17 Revisjonsberetning ligger på våre nettside:...

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

13 961 561,00 373 000,00

13 961 561,00 373 000,00 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Salgs- og driftsinntekt 30 Salgsinntekt, avgiftspliktig 3010 Medlemskontigent 2 835 000,00 3020 Konsulenttjenester 75 000,00 3021 Rådgivningstjenester 800 000,00 3030

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 2/2008 februar 2008 I dette nummer: Innkalling til årsmøte Årsmelding Regnskap/budsjett/revisjon/priser 2008 Fagmøte i bær/potetmøte/vårmøte

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( ) Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk (2-214) Oppdatert 2.11.215 Data er hentet fra Statens landbruksforvaltning og inneholder data fra jordbruksbedrifter (søkere) som søker produksjonstilskudd.

Detaljer

Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2

Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 1 9. januar 2013 Siste nytt innen grovfor møter i januar, se side 2 Årsmøte i NLR Agder holdes 6. mars i Lyngdal Innhold: Siste nytt innen grovfor

Detaljer

NLR Østafjells en oversikt. Magne Heddan Daglig leder

NLR Østafjells en oversikt. Magne Heddan Daglig leder NLR Østafjells en oversikt Magne Heddan Daglig leder Forening Vi er organisert som en forening, med ca 1400 medlemmer (hovedsakelig bønder, noen gartnere). Medlemmene styrer foreningen gjennom et årsmøte

Detaljer

Årsmøte 2011 Vest-Agder Sau og Geit , Vestheim, Lista Flypark

Årsmøte 2011 Vest-Agder Sau og Geit , Vestheim, Lista Flypark Årsmøte 2011 Vest-Agder Sau og Geit 26.02.2011, Vestheim, Lista Flypark Organiserende lokallag Lista Ordstyrer: Einar Grødem 1 Program og saksliste Kl. 10.00 Kl. 10.30 Kl. 11.00 Frammøte og kaffe Åpning

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Foto: NLR Agder Medlemsblad 4 30. april 2014 Foto: NLR-Agder Morelltrær i blomstring Innhold: Styreleder har ordet s. 2 Fagtur i Agderfylkene s. 5 Drensrør s.

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen!

Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving. Velkommen! Innkalling til: Årsmøte i Romerike Landbruksrådgiving Torsdag 5. mars kl. 19.00, Grønt Fagsenter Hvam - Din mulighet til å påvirke! Før selve årsmøtet blir det et foredrag om : Landskap i endring v/oskar

Detaljer

Årsmelding 2006 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Årsmelding 2006 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Årsmelding 2006 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Styret i NORSØK 2006 ved Stjernehuset. Fra venstre Kristin Sørheim, Erik L. Moen, Ole Syltebø, Anita Villa og Kirsty McKinnon Innhold Årsberetning

Detaljer

Å R S R E G N S K A P

Å R S R E G N S K A P Å R S R E G N S K A P 2 0 1 2 Oslo Cyklekrets Org. 980 649 008 Innhold Forside Side 2: Resultat Side 3: Balanse Side 4: Noter Side 6: Prosjektrapport Side 7: Resultatkonti 1 Resultat 2012 Noter 2012 2011

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

GENERELT FAGSTOFF... 21 Været i vekstsesongen 2011... 21 Kalking... 23 Husdyrgjødsel... 24 Økologisk landbruk status og utvikling...

GENERELT FAGSTOFF... 21 Været i vekstsesongen 2011... 21 Kalking... 23 Husdyrgjødsel... 24 Økologisk landbruk status og utvikling... 1 2 INNHOLD GENERELT FAGSTOFF... 21 Været i vekstsesongen 2011... 21 Kalking... 23 Husdyrgjødsel... 24 Økologisk landbruk status og utvikling... 25 GROVFÔR... 27 Fakta om grovfôrdyrking... 27 Hykor raisvingel

Detaljer

Medlemsblad 2 12. februar 2014

Medlemsblad 2 12. februar 2014 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad 2 12. februar 2014 Årsmøte 10. mars i Finsland Innhold: Foto: NLR Agder Landbrukets HMS s. 2 Fagmøte frukt s. 7 Økonomitips s. 3 Temamøte økologisk

Detaljer

REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra

REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere 23.04.13 Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra representantskapsmøte 23.04.13 Ref. 09/13 Agder Sekretariat,

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 1

Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 1 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 1 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 2 Norsk Landbruksrådgiving Agder - Forsøksresultater 2012 3 Innhold Årsmelding NLR Agder

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning ---- For bondens beste --- 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 1.september 2010. Jordprøver

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 1.september 2010. Jordprøver Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 6 1.september 2010 Jordprøver Vi starter snart høstens jordprøvetaking. Se utfyllende info i bladet. Her finner du også en avkrysning som viser

Detaljer

Forsøksringenes start

Forsøksringenes start Forsøksringenes start 1921 Tyskland, lokale forsøk 1937 Hedmark Forsøksring 1955 Toten Forsøksring 1956 1960: Mange ringer på Østlandet, Jæren og i Trøndelag 1960 1980: Resten av landet dekket Hedmark

Detaljer

BALANSE Tyrifjord Barnehage. 08.09.2014 SIDSEL.DAHL Side 1. Datofilter 31.08.2014 Budsjettfilter 2014 EIENDELER. Anleggsmidler 79.

BALANSE Tyrifjord Barnehage. 08.09.2014 SIDSEL.DAHL Side 1. Datofilter 31.08.2014 Budsjettfilter 2014 EIENDELER. Anleggsmidler 79. BALANSE Tyrifjord Barnehage Side 1 EIENDELER Anleggsmidler 79.523 Omløpsmidler: Fordringer: Kundefordringer, foreldre 9.116 Kundefordringer, offentlig -264.316 Interims konto -796 Opptjent offentlig tilskudd

Detaljer

Årsmøte 2012 Vest-Agder Sau og Geit

Årsmøte 2012 Vest-Agder Sau og Geit Årsmøte 2012 Vest-Agder Sau og Geit 25.02.2012, Organiserende lokallag Hægebostad Ordstyrer: Gunnar Eikeland 1 Program og saksliste Kl. 10.00 Kl. 10.30 Kl. 11.00 Frammøte og kaffe Åpning ved Hægebostad

Detaljer

VEST-AGDER SAU OG GEIT

VEST-AGDER SAU OG GEIT Referat årsmøte den 25. februar 2012 på Heddan Gard Åpning Kl. 10.00 ønsket Sven Haughom velkommen til årsmøte. Han ga all ære til Albert Hommen og resten av Hægebostad Sau og Geit for en trivelig kveld

Detaljer

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 1/2010 22.januar 2010 Innhold: Innkalling til årsmøte Jordbærkurs Penger i husdyrgjødsel møte Fagmøte tidligpotet Info om bygningsteknisk planlegging

Detaljer

Prosjektsøknad. Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust- Agder

Prosjektsøknad. Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust- Agder Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: 38 18 39 00 Bankgiro: 9365.11.75524 Org.nr.: NO 971 552 565 MVA E-post: agder@lr.no Web: http://agder.lr.no/ Prosjektsøknad Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon

Detaljer

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder

Årsmøte Landbruksrådgiving Agder Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 2/2010 11.februar 2010 Innhold: Fagmøte chipspotet Fagmøte i bringebær Autorisasjonskurs i plantevern EB-kurs: Rimeligere grovfôr av høg kvalitet

Detaljer

HUNDVÅG FOTBALLKLUBB STØTTEFORENING 4085 HUNDVÅG

HUNDVÅG FOTBALLKLUBB STØTTEFORENING 4085 HUNDVÅG Årsregnskap for 2015 4085 HUNDVÅG Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Resultatregnskap etter funksjon for 2015 Note 2015 2014 Salgsinntekt Kostnad solgte varer Brutto resultat Administrative kostnader

Detaljer

God Jul og et godt nytt år!

God Jul og et godt nytt år! Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 7 1.desember 2010 Innhold: Kurs i praktisk HMS arbeid Kurs i nye vekster Settepoteter Julemøte økologisk melkeprod Dyrkerkafè på Findus Fagtur

Detaljer

Haugesundregionens Nærings- Forening. Resultatregnskap

Haugesundregionens Nærings- Forening. Resultatregnskap Resultatregnskap NOTE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekt 6 096 917 4 571 105 1 Sum driftsinntekter 6 096 917 4 571 105 Varekostnader 464 553 89 578 3 Lønnskostnader m.m. 2 204 884 1 971 266

Detaljer

Økonomisk beretning Sesongen 2014-2015 Og året 2014

Økonomisk beretning Sesongen 2014-2015 Og året 2014 Stjernen Hockey Fredrikstad Elite Økonomisk beretning Sesongen 2014-2015 Og året 2014 Årsmøte torsdag 21. mai 2015 ØKONOMISK BERETNING SESONGEN 2014/15 Sesongregnskapet er avlagt separat for hver av de

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Forum Ku. Avholdes hos Kurt Hobberstad, Kvasselvbakken, Varhaug Onsdag, 23. mars 2011 kl. 19:00

Innkalling til årsmøte i Forum Ku. Avholdes hos Kurt Hobberstad, Kvasselvbakken, Varhaug Onsdag, 23. mars 2011 kl. 19:00 Innkalling til årsmøte i Forum Ku. Avholdes hos Kurt Hobberstad, Kvasselvbakken, Varhaug Onsdag, 23. mars 2011 kl. 19:00 Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Valg av to medlemmer til

Detaljer

Årsberetning 2008 for Tenvik båtforening

Årsberetning 2008 for Tenvik båtforening Årsberetning 2008 for Tenvik båtforening Styre og medlemsmasse Styret her bestått av: Rune Pettersen, leder (valgt i 2008 for to år) Tore Olsen, nestleder (valgt i 2007 for to år) Tor Ivar Kolpus, kasserer

Detaljer

Årsmelding NLR Agder 2013

Årsmelding NLR Agder 2013 Årsmelding NLR Agder 2013 Virksomheten i 2013 Hovedoversikt Antall Antall Personell årsverk 13,25 Gjødselplaner 874 Medlemmer 31/12 1045 Jordprøver/antall bruk 1060/152 Støttemedlemmer 4 Grøfteplaner/dyrkingsplaner

Detaljer

Oppdragsg iver. Feltkode Kultur Navn. Foredling av korn. 13H13A-17 Bygg Foredling av 2-radssorter Graminor. Verdiprøving og veiledningprøving av korn

Oppdragsg iver. Feltkode Kultur Navn. Foredling av korn. 13H13A-17 Bygg Foredling av 2-radssorter Graminor. Verdiprøving og veiledningprøving av korn 13 Feltkode Kultur Navn Oppdragsg iver Foredling av korn 13H13A-17 Bygg Foredling av 2-radssorter Graminor Verdiprøving og veiledningprøving av korn NAPE11031313-012 Bygg Verdiprøving byggsorter NAPE11041313-011

Detaljer

Årsmøte 2011. ERA Samdrift 01.04.2011

Årsmøte 2011. ERA Samdrift 01.04.2011 Årsmøte 2011 ERA Samdrift 01.04.2011 Sakliste 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg av møteleder 3. Valg av sekretær og to personer til å skrive under protokollen 4. Årsmelding 2010 5. Regnskap

Detaljer

1 Konstituering av møtet 2 Årsberetning og regnskap for 2014 3 Endring av Sarkomers vedtekter;

1 Konstituering av møtet 2 Årsberetning og regnskap for 2014 3 Endring av Sarkomers vedtekter; ÅRSMØTE 2015 1 Konstituering av møtet 2 Årsberetning og regnskap for 2014 3 Endring av Sarkomers vedtekter; - I 4c) foreslås tatt inn «har eller» slik at paragrafen vil lyde: «Rett til familemedlemskap

Detaljer

Medlemsblad nr 5 14.august 2013

Medlemsblad nr 5 14.august 2013 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 5 14.august 2013 Nå er det tid for jordprøver, s 10 Innhold: EU-kontroll av traktor s 2 Tilskudd, veivalg s 6 Fagråd i LR-Agder s 3 Jordbruksavtalen

Detaljer

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket

FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket FORSØKSRINGEN AGDER Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2008 04.06.2008 Markdager Økologisk Landbruk Faste tilbud i Fag Kontakt oss Møtekalenderen Vekstnytt - varselskriv. Minner

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

Pr.: Selbu-Trykk AS. Innhold: RESULTAT RESULTAT AVVIKSANALYSE BOKFØRT BALANSE DIVERSE RAPPORTER KOMMENTARER

Pr.: Selbu-Trykk AS. Innhold: RESULTAT RESULTAT AVVIKSANALYSE BOKFØRT BALANSE DIVERSE RAPPORTER KOMMENTARER Pr.: 30.06.2012 Innhold: RESULTAT RESULTAT AVVIKSANALYSE BOKFØRT BALANSE DIVERSE RAPPORTER KOMMENTARER Utarbeidetav Eli Kjersti KL RegnskapSelbuAS Dato 08.08.2012 kl. 09:21 Konfidensielt KLrapport RESULTAT

Detaljer

Innhold: Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Åtekalking for raskere snøsmelting! agder.lr.no. LandbruksFAg nr 3/2010 24.

Innhold: Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Åtekalking for raskere snøsmelting! agder.lr.no. LandbruksFAg nr 3/2010 24. Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 3/2010 24.mars 2010 Åtekalking for raskere snøsmelting! Les mer utfyllende artikkel på våre web-sider: agder.lr.no Innhold: Åtekalking Sesonginfo

Detaljer

Vefsna Forsøksring. Innhold: Fôr ønskes kjøpt Arrangementer i løpet av våren og sommeren

Vefsna Forsøksring. Innhold: Fôr ønskes kjøpt Arrangementer i løpet av våren og sommeren Vefsna Forsøksring Ring nytt Nr 2/2009 April ******************************************************** Innhold: Innkalling til stiftelsesmøte Helgeland Landbruksrådgivning 30.04.09 Referat fra ekstraordinært

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Myken Handel SA

Innkalling til årsmøte i Myken Handel SA Innkalling til årsmøte i Myken Handel SA Årsmøtet avholdes onsdag 27. juli 2016 kl 16.00 på butikken. Sakslisten for møtet er: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av møteleder, referent og

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011

Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Tilskudd 1 507 966 1 345 726 Kontingenter og gaver 84 882 68 285 Leirinntekter 217 155 326 957 Annen driftsinntekt 204 198 109 550 Sum

Detaljer

Medlemsblad nr 5 22.august 2012

Medlemsblad nr 5 22.august 2012 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 5 22.august 2012 Innhold: Samling for Unge Bønder s 2 Fagråd s 8 NUG Kurs Næringsutvikling s 3 Jordprøver s 9 NUG lokalmat s 5 Ansatte s 11 NUG

Detaljer

1. januar 2009 fusjon mellom LR Fosen Forsøksring Ytre Sør-Tr. forsøksring Orklaringen Tr.lag landbruksrådgivning

1. januar 2009 fusjon mellom LR Fosen Forsøksring Ytre Sør-Tr. forsøksring Orklaringen Tr.lag landbruksrådgivning 1. januar 2009 fusjon mellom LR Fosen Forsøksring Ytre Sør-Tr. forsøksring Orklaringen Tr.lag landbruksrådgivning Vår kunnskap din styrke Fra 1. januar 2010 17 ansatte på åtte faste kontor Ca 1 660 medlemmer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2013 FOR Agder Venstre Org. nr: 997 848 519

ÅRSREGNSKAP 2013 FOR Agder Venstre Org. nr: 997 848 519 ÅRSREGNSKAP 2013 FOR Org. nr: 997 848 519 STYRETS ÅRSBERETNING 2011 Virksomhetens art: drivet med... Selskapet holder til i. Fortsatt drift: Styret mener forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og

Detaljer

Årsregnskap 2016 for Kolsås Klatreklubb

Årsregnskap 2016 for Kolsås Klatreklubb Årsregnskap 2016 for Kolsås Klatreklubb Organisasjonsnr. 976131002 Utarbeidet av: Sparebank 1 Regnskapshuset Østlandet AS Autorisert regnskapsførerselskap Fredvang alle 10 2321 HAMAR Organisasjonsnummer:

Detaljer

Resultatregnskap. Asker Svømmeklubb. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Asker Svømmeklubb. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Medlemskontigent 270 000 263 476 Salgsinntekt 2 7 654 255 7 367 946 Annen driftsinntekt 357 535 553 193 Sum driftsinntekter 8 281 790 8 184 615

Detaljer

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Viken

Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Viken 1 Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Viken org. nr. 969 188 732 Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 30. november 2015 NLR Viken er en medlemsorganisasjon tilknyttet Norsk Landbruksrådgiving. 1 Virksomhet

Detaljer

Resultatregnskap Balanse Noter Styrets årsberetning Revisjonsberetning

Resultatregnskap Balanse Noter Styrets årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Styrets årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2016 LYSKULTUR Note 2016 2015 Salgsinntekt 7 120 581 6 962 127 Annen driftsinntekt 5 725 662 252 Sum driftsinntekter

Detaljer

Standard kontoplan - hovedinndeling

Standard kontoplan - hovedinndeling Standard kontoplan - hovedinndeling Balansen Kontokode klasse 1 Eiendeler og gjeld Kontokode klasse 2 Kontokode klasse: 4 Varekostnad 5 Lønnskostnad 6 og 7 Annen driftskostnad 8 Finanskostnad Resultatregnskap

Detaljer

Årsberetning for Tekna Vest-Agder avdeling

Årsberetning for Tekna Vest-Agder avdeling Årsberetning for Tekna Vest-Agder avdeling 2006 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening 2006 Et nytt år...3 Styrets beretning...4 Avdelingens ledelse...5 Styret...5 Valgkomite...6 Fagrådet i Agder...6

Detaljer

Resultatregnskap for 2016 HAMAR SKIKLUBB

Resultatregnskap for 2016 HAMAR SKIKLUBB Resultatregnskap for 2016 Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i Forum Gris Rogaland Torsdag 12.mars 2009 Kl. 19.00 på Orre samfunnshus.

Innkalling til Årsmøte i Forum Gris Rogaland Torsdag 12.mars 2009 Kl. 19.00 på Orre samfunnshus. Innkalling til Årsmøte i Forum Gris Rogaland Torsdag 12.mars 2009 Kl. 19.00 på Orre samfunnshus. Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg av møteleiar 3. Valg av to personer til å skrive

Detaljer

NORSK JOURNALISTSLAG DRIFTSREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR - 30. SEPTEMBER 2011

NORSK JOURNALISTSLAG DRIFTSREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR - 30. SEPTEMBER 2011 NORSK JOURNALISTSLAG DRIFTSREGNSKAP Note Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsinntekter Kontingent 32 074 904 32 025 000 49 904 0 % Opp og Utfond 1 1 152 947 1 239 792-86 846-7 % Adm andel vederlag

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2014 FOR BYGDØ TENNISKLUBB

ÅRSREGNSKAP 2014 FOR BYGDØ TENNISKLUBB ÅRSREGNSKAP 2014 FOR BYGDØ TENNISKLUBB INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering Resultatrapport forenklet Balanserapport Budsjett 2015 forenklet Resultatrapport detaljert 1 2 3 4 5 Resultatregnskap Beskrivelse

Detaljer

I K Gimletroll 876109972 4689 Kristiansand

I K Gimletroll 876109972 4689 Kristiansand Årsregnskap for 2008 4689 Kristiansand Innhold: Resultatregnskap Balanse Utarbeidet av: Agder Regnskapsservice AS Pb 1621 Lundsiden 4688 Kristiansand Org.nr. 884460522 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Hvordan kan vi sammen sørge for at NLR lykkes? Ivar Aae

Hvordan kan vi sammen sørge for at NLR lykkes? Ivar Aae Hvordan kan vi sammen sørge for at NLR lykkes? Ivar Aae 1 Organisasjon NLR består av: 11 regionale enheter 29 000 medlemmer 330 regionalt ansatte Sentralenhet med 20 medarbeidere 2 NLR 2017 Medlemstall

Detaljer

Rogaland Rideklubb Avslutningsdato 31-12-2010 Balanse 2010 2009 Endring i kr

Rogaland Rideklubb Avslutningsdato 31-12-2010 Balanse 2010 2009 Endring i kr Balanse 2010 2009 Endring i kr EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner ol 1240 Ridehus 41 760,00 46 400,00-4 640,00 1241 Nytt ridehus 1 682 613,50 1

Detaljer

Sunnfjord Landbrukstenester SA. Resultatregnskap

Sunnfjord Landbrukstenester SA. Resultatregnskap Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekt 17 742 050 15 430 204 Sum driftsinntekter 17 742 050 15 430 204 1 Lønnskostnad 17 494 345 15 159 320 6 Ordinær avskrivning 5 000

Detaljer

DRAMMENSBADET KF RAPPORT 2. TERTIAL 2015. Styrebehandlet 21.09.2015

DRAMMENSBADET KF RAPPORT 2. TERTIAL 2015. Styrebehandlet 21.09.2015 DRAMMENSBADET KF RAPPORT 2. TERTIAL 2015 Styrebehandlet 21.09.2015 DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 42/15 21.09.2015 RAPPORT 2. TERTIAL FOR DRAMMENSBADET 2015 Vedtak: Resultatet akkumulert etter 2. tertial

Detaljer

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Avvik 2014 mot budsjett Salgsinntekt 2 704 511 4 609 014 1 820 600 883 911 (medlemskontingent, treningsavgifter,

Detaljer

Medlemsblad nr 4 17.april 2013

Medlemsblad nr 4 17.april 2013 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 4 17.april 2013 Vinterskader i eng og beite Les mer på side 6 Innhold: Maskindemonstrasjon s 2 Styreleder s 8 Juletre s 3 Daglig leder s 9 Tilskudd

Detaljer

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017

Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Handlingsplan 2014-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2014 2017 Foregangsfylke: Jordkultur og jordstruktur «levende Matjord» Buskerud Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa: 05.12.13 Vedlegg

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Innkalling til generalforsamling i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Innkalling til generalforsamling i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Til aksjonærene i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Vår ref.: Deres ref.: Aslaug Rustad 13. april 2016 Innkalling til generalforsamling i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Sted: Scandic Hell, Stjørdal Tid: Fredag

Detaljer

OSLO JOURNALISTKLUBB

OSLO JOURNALISTKLUBB RESULTATREGNSKAP Note 2002/2003 2001/2002 DRIFTSINNTEKTER: Medlemskontingent kr 0 kr 374.760 Tilskudd NJ drift (inkl. vederlagsmidler 01/02) 1.011.342 598.907 Tilskudd fra NJ vederlagsmidler 134.036 0

Detaljer

ÅmliAvisa AS 4865 Åmli

ÅmliAvisa AS 4865 Åmli Årsregnskap for 2015 4865 Åmli Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Åmli Regnskap AS Engenes 9 4865 Åmli Org.nr. 987469846 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Resultat. SUM Driftsresultat. Finansinntekt og -kostnad

Resultat. SUM Driftsresultat. Finansinntekt og -kostnad Bønes idrettslag Avdeling Hovedlag Dato: 20.03.2007 Driftsresultat Driftsinntekter Salgsinntekter 3030 BIL-bladet annonser -14 60-14 60 3120 Sponsorinntekter avgiftsfrie -10 00-10 00 3210 Automatinntekter

Detaljer

Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 IVELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalgets medlemmer: Brynjulf Aagesen, leder Evelyn Molle Honnemyr, nestleder

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Driftsregnskap DRIFTSINNTEKTER Regnskap Budsjett Regnskap 2011 Andre salgs- og leieinntekter -136 962-100 000-225 971 Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2016 for Kongsberg Næringsforum SA. Org. nummer:

Årsregnskap 2016 for Kongsberg Næringsforum SA. Org. nummer: Årsregnskap 2016 for Kongsberg Næringsforum SA Org. nummer: 958893000 Resultatregnskap Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 6 575 297 7 354 316 Annen driftsinntekt

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I BRUNLANES JORDVANNING SA

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I BRUNLANES JORDVANNING SA INNKALLING TIL ÅRSMØTE I BRUNLANES JORDVANNING SA På Wassilioff Hotell Mandag 4. mars 2013 klokken 18.00 Innkallingen blir i år sendt ut i post. Styres årsberetning og regnskap, vil være å finne på www.brunlanesjordvanning.no.

Detaljer

Resultatregnskap. for STAUP NATUR- OG AKTIVITETSBARNEHAGE AS

Resultatregnskap. for STAUP NATUR- OG AKTIVITETSBARNEHAGE AS 29 Salgs- og driftsinntekt 31 Egenandel kost ansatte 24 75 cr 25 55 cr 24 75 cr 25 55 cr 312 Foreldrebetaling 1 31 873,75 cr 1 315 246, cr 1 31 873,75 cr 1 315 246, cr 3441 Statstilskudd 3 232 675, cr

Detaljer

Årsregnskap 2015 for ORKLADAL NÆRINGSFORENING. Organisasjonsnr

Årsregnskap 2015 for ORKLADAL NÆRINGSFORENING. Organisasjonsnr Årsregnskap 2015 for ORKLADAL NÆRINGSFORENING Organisasjonsnr. 984574568 Resultatregnskap Note 2015 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 268 204 1 367 329 Annen driftsinntekt

Detaljer

Innkalling til generalforsamling 2015

Innkalling til generalforsamling 2015 Innkalling til generalforsamling 2015 Ordinær generalforsamling i Manglerud Gymnastikkforening avholdes torsdag 26. mars kl 17.30 i gymsal 3 på Manglerud skole, Plogveien 22. Til behandling foreligger:

Detaljer

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland

Detaljer

Resultatregnskap. Sola Røde Kors. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekter 5 1 000 090 1 019 234 Sum driftsinntekter 1 000 090 1 019 234

Resultatregnskap. Sola Røde Kors. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekter 5 1 000 090 1 019 234 Sum driftsinntekter 1 000 090 1 019 234 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekter 5 1 000 090 1 019 234 Sum driftsinntekter 1 000 090 1 019 234 Lønnskostnad 2 95 558 95 472 Avskrivning på varige driftsmidler

Detaljer

Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET

Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET RESULTATREGNSKAP VAADAN VANN OG AVLØP SA DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2015 2014

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Rendalen Kommuneskoger KF 2485 RENDALEN. Utarbeidet av: Rendalen Regnskap SA 2485 RENDALEN

ÅRSREGNSKAP Rendalen Kommuneskoger KF 2485 RENDALEN. Utarbeidet av: Rendalen Regnskap SA 2485 RENDALEN ÅRSREGNSKAP 2012 Rendalen Kommuneskoger KF 2485 RENDALEN Utarbeidet av: Rendalen Regnskap SA 2485 RENDALEN Resultatregnskap Note Budsjett 2012 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter

Detaljer

Figur 1. Tur for dei tilsette

Figur 1. Tur for dei tilsette Figur 1. Tur for dei tilsette Produsentlaget for norske delikatessebær I gjekk Norske Delikatessebær og Norsk Jordbærdyrkarlagt saman og danna Norsk Bærdyrkerlag. Haugaland Landbruksrådgjeving hadde leiar

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag. Vegar Brenne - Rådgiver landbruksbygg

Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag. Vegar Brenne - Rådgiver landbruksbygg Norsk Landbruksrådgiving Nord Trøndelag Vegar Brenne - Rådgiver landbruksbygg 1 NLR NT - organisasjon Selvstendig juridisk enhet Medlemsorganisasjon Medlemstall; ca 1050 15 ansatte, 5 kontor Felles sekretariat

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 IVELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalgets medlemmer: Varamedlemmer: Lars Arnfinn Flatelid, leder Kristin Skaiaa,

Detaljer

NORSK JOURNALISTLAG DRIFTSREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR SEPTEMBER 2016

NORSK JOURNALISTLAG DRIFTSREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR SEPTEMBER 2016 DRIFTSREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR - 30. SEPTEMBER 2016 Driftsinntekter Noter Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % 2015 Avvik i kr Avvik i % Prognose Årsbudsjett Avvik i kr Kontingent 34 419 974 32

Detaljer

Tenvik båtforening Årsrapport 2016 Årsmøte

Tenvik båtforening Årsrapport 2016 Årsmøte Tenvik båtforening Årsrapport 2016 Årsmøte 30.03.2017 Tenvik båtforening 1 ÅRSRAPPORT 2016 FOR TENVIK BÅTFORENING Styre og medlemsmasse Styret her bestått av: Lars Aasberg, leder (valgt i 2016 for 1 år)

Detaljer

Styrets beretning 2007. Anne Solbjørg Tufteland. Tor Einar Tobiassen.

Styrets beretning 2007. Anne Solbjørg Tufteland. Tor Einar Tobiassen. DIS Vest-Agder Databehandling i slektsforskning Kontaktperson Telefon Dato Astrid Tvedten 38 09 32 60 / 905 22 411 05.02.2008 Styrets beretning 2007 1. Innledning Styrets beretning gjelder fra 1/1-2007

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FET OG OMEGN HUNDEKLUBB. DATO: 31 MARS 2016 TID: KL. 18.00 STED: Hovinhøgda barneskole.

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FET OG OMEGN HUNDEKLUBB. DATO: 31 MARS 2016 TID: KL. 18.00 STED: Hovinhøgda barneskole. INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FET OG OMEGN HUNDEKLUBB DATO: 31 MARS 2016 TID: KL. 18.00 STED: Hovinhøgda barneskole. 1 I henhold til vedtektenes 3-4 behandler årsmøtet følgende agenda: 1. ÅPNING Valg av møteleder.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.09.2015 kl. 10.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

2 Styrets innstilling til de saker som skal behandles på sameiets ordinære sameiermøte den Sak 1: Konstituering Innstilling til de respekti

2 Styrets innstilling til de saker som skal behandles på sameiets ordinære sameiermøte den Sak 1: Konstituering Innstilling til de respekti 1 Det innkalles til ordinært sameiermøte i Lindeberglia Boligsameie Tid og sted: Tirsdag 14.4.215 kl 17. vaskeriet i Furuset sameie. Saksliste 1. Konstituering 1.1. Valg av møteleder 1.2. Valg av sekretær

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer