Side 1 / 30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side 1 / 30"

Transkript

1 Miljøgifter Innholdsfortegnelse 1) Miljøgifter langs kysten 1.1) Imposex i purpursnegl 2) Miljøgifter i ferskvann 2.1) Organiske miljøgifter i innsjøer 2.2) Tungmetaller i innsjøer 3) Hormonforstyrrende stoffer 4) Miljøgifter i Arktis 5) Prioritetslisten 5.1) Triklosan 5.2) Benzotriazolbaserte UV-filter 5.3) Dodekylfenol og Tri-Tert-Butylfenol (TTB-fenol) 5.4) Fosfororganiske flammehemmere 5.5) Trikloreten (TRI) 5.6) Tungt nedbrytbare tensider 5.7) Triklorbenzen (TCB) 5.8) TBT og andre organiske tinnforbindelser 5.9) Siloksaner 5.1) PER (tetrakloreten, tetrakloretylen) 5.11) Pentaklorfenol (PCP) 5.12) Polyklorerte bifenyler (PCB) 5.13) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 5.14) Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater 5.15) Muskforbindelser (muskxylen) 5.16) Kvikksølv og kvikksølvforbindelser 5.17) Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er) 5.18) Krom 5.19) Klorerte parafiner (SCCP og MCCP) 5.2) Kadmium og kadmiumforbindelser 5.21) Klorerte alkylbenzener (KAB) 5.22) Heksaklorbenzen (HCB) 5.23) Ftalater 5.24) Dioksiner og furaner 5.25) Bromerte flammehemmere 5.26) Bly og blyforbindelser 5.27) Bisfenol A 5.28) Arsen 5.29) 1,2 dikloretan (EDC) 6) Slik får du i deg helse og miljøfarlige stoffer 7) Farlige stoffer i produkter 7.1) Farlige stoffer i batterier 7.2) Farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter 7.3) Farlige stoffer i maling, lakk og lim 7.4) Farlige stoffer i byggevarer 7.5) Farlige stoffer i klær og tekstiler 7.6) Farlige stoffer i vaskemidler 7.7) Farlige stoffer i leker 7.8) Merking av produkter 7.9) Netthandel og helse og miljø 8) Forurenset grunn 9) Miljøgifter i mose 1) Forurenset sjøbunn 11) Regulering av kjemikalier 11.1) Regelverk for biocider 12) Spredning av miljøgifter 12.1) Spredning av miljøgifter til Arktis Side 1 / 3

2 Miljøgifter Publisert av Miljødirektoratet Produkter vi bruker til daglig kan inneholde helse og miljøfarlige stoffer. Slike stoffer kan føre til irreversible skader, både på miljøet og helsa vår. Myndighetene jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet, og med å forby de farligste stoffene. Figuren viser at de farligste kjemikaliene bare utgjør én del av alle de kjemiske stoffene. Størrelsen på sirklene viser ikke det reelle størrelsesforholdet mellom kjemikaliegruppene. Livsstilen vår gir økt bruk av kjemikalier Kjemiske stoffer gir oss bedre produkter og bidrar til den levestandarden vi nyter godt av i dag. Vi er avhengige av kjemikalier, og de fleste er ufarlige. Noen kjemikalier utgjør imidlertid en så stor fare for helse og miljø at vi kaller dem miljøgifter. Miljøgifter kan gjøre stor skade i naturen og vi mennesker kan få i oss miljøgiftene via drikkevann og sjømat. Mennesker kan også utsettes for miljøgifter fra byluft, støv og inneluft. Færre gamle miljøgifter i miljøet, flere nye Mange miljøgifter er forbudt, både i Norge og andre land. Forskerne finner derfor lavere nivåer av de gamle miljøgiftene som PCB og DDT i for eksempel fisk og skalldyr, enn for 2 3 år siden. Forskerne finner imidlertid nye miljøgifter, som bromerte flammehemmere og fluorerte forbindelser (PFAS er) i norsk natur. Noe skyldes lokale utslipp, men en god del kommer også langveis fra, med luft og havstrømmer fra andre land. Utslipp fra industrien er redusert Strenge krav til utslipp av miljøgifter fra landbasert industri, petroleumsvirksomheten, akvakultur, avløp og andre sektorer har medført at punktutslipp av miljøgifter fra industri i Norge er redusert betydelig de siste 15 2 årene. Noen miljøgifter langtransporteres Miljøgifter som er sluppet ut i miljøet, kan i tillegg spres over svært store avstander gjennom luft og havstrømmer. Hvor mye de spres, avhenger både av egenskapene til miljøetstoffene og tilstanden i miljøet, for eksempel temperatur eller forsuring. Les mer om spredningen av miljøgifter Produkter er en stor kilde til utslipp Produkter kan gi utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier, enten når produktene blir laget, når vi bruker dem, eller når de havner i avfallet. Jo mer produkter vi bruker som inneholder farlige kjemikalier, jo større mengder kommer ut i miljøet. De senere årene har produkter blitt en av de viktigste kildene til utslipp av farlige stoffer i Norge. Les mer om kjemikalier i produkter Se animasjon som viser hvordan vi får i oss farlige kjemikalier Forurenset grunn og sedimenter Flere lokaliteter i Norge har høye nivåer av miljøgifter. Vi har imidlertid lite kunnskap om slike utslipp fra forurenset grunn og sedimenter. Akutte skader og langtidseffekter Høye enkeltdoser av kjemikalier kan gi akutte effekter, som enten kan være forbigående eller varig. Kjemikalier kan også gi langtidseffekter som kreft og reproduksjonsskader ved lave doser og eksponering over lang tid, eller hormonforstyrrende effekter i mennesker eller miljøet. Det er slik langvarig påvirkning fra lave doser av farlige kjemiske stoffer vi er mest bekymret for når det gjelder miljøgifter. Noen befolkningsgrupper, som barn og eldre, kan være mer følsomme for noen kjemiske stoffer enn gjennomsnittet av befolkningen. Cocktaileffekten Vi utsettes for påvirkning fra mange kjemiske stoffer gjennom maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster inn. Når kjemikalier risikovurderes og reguleres, har vi tradisjonelt vurdert stoffene hver for seg. Vi har mindre kunnskap om hvordan kjemikaliene virker sammen når vi eksponeres for mange stoffer samtidig og over tid den såkalte cocktaileffekten. Det pågår nå arbeid i internasjonale fora for å finne bedre måter å vurdere den samlede belastningen, og det er mer og mer vanlig å vurdere grupper av stoffer når myndighetene innfører forbud og andre reguleringer. Miljøgifter samles opp og lagres i organismer Organiske miljøgifter som PCB og dioksiner er fettløselige og lite nedbrytbare, og lagres derfor i organismers fettvev. Mange steder langs kysten inneholder fiskelever slike miljøgifter. Mattilsynet fraråder derfor de som fisker til eget bruk å spise fiskelever fra fisk tatt i skjærgården. Les mer om kostholdsråd for fisk Stoffer som ikke er fettløselige, lagres i annet vev eller i andre organer. Noen miljøgifter kan derfor finnes i fiskekjøtt, uavhengig av om fisken er fet eller ikke. Dyr på toppen av næringskjeden er mest utsatt Miljøgifter kan finnes i enda høyere konsentrasjoner i dyr på toppen av næringskjeden enn i dyr som er lavere i næringskjeden. En slik oppkonsentrering i næringskjeden kalles biomagnifisering. Ofte vil man ikke oppdage forurensningen før man ser skade på dyr helt på toppen av næringskjeden. Da har forurensningen som regel vart i lang tid og skadene er svært vanskelige å reparere. Miljøgifter kan overføres til neste generasjon I tillegg til at miljøgiftene kan oppkonsentreres i næringskjeden, kan de overføres fra generasjon til generasjon. Hos pattedyr kan miljøgifter overføres til fosteret via morkaken, eller til diende unger via morsmelk. Skader kan også overføres til senere generasjoner ved at arvematerialet i kjønnscellene skades (arvestoffskade). Miljøgifter Kalles også PBT eller vpvb stoffer, fordi de er lite nedbrytbare (Persistente), kan hope seg opp i levende organismer (Bioakkumulerende) og giftige (Toksiske), eller de kan være veldig lite nedbrytbare (vp) og veldig bioakkumulerende (vb) Begrepet giftig omfatter her langtidsvirkninger som kreft og reproduksjons og arvestoffskader, som er det vi er mest bekymret for når det gjelder miljøgifter Også stoffer som er svært lite nedbrytbare og som svært lett hoper seg opp i levende organismer regnes som miljøgifter, selv om de ikke har kjente giftvirkninger Noen tungmetaller, som bly, kadmium og kvikksølv regnes også som miljøgifter Persistente organiske miljøgifter (POPer) er miljøgifter som i tillegg har egenskaper som gjør at de kan transporteres over svært store avstander POPer Persistente organiske miljøgifter er en del av miljøgiftene som kjennetegnes ved at de er giftige, lite nedbrytbare og bioakkumuleres i organismer og i tillegg også kan transporteres over lang avstand slik at de gjenfinnes globalt PCB og dioksiner er eksempler på persistente organiske miljøgifter. PCB framstilles syntetisk, mens dioksiner kan dannes i industrielle prosesser eller ved forbrenning når klor og karbon er tilstede Noen PAHer, bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser er også viktige persistente organiske miljøgifter Tungmetaller Metaller med tetthet over 5 gram per cm3. Det vil si minst 5 ganger større tetthet enn vann De viktigste tungmetaller er bly, kadmium, krom, jern, kobber, mangan, nikkel, platina, kvikksølv, sølv, sink, tinn og wolfram Noen av tungmetallene fungerer som mikronæringsstoffer, men kan være giftige i høye konsentrasjoner Noen tungmetaller er miljøgifter og har negative effekter på både helse og miljø, for eksempel bly, kadmium, kvikksølv og krom På grunn av de uheldige effektene, reguleres bruken av slike metaller, for eksempel i emballasje Andre tungmetaller, som gull, regnes ikke som giftige ä ä Farlige kjemikalier kan ha alvorlige effekter Farlige kjemikalier kan påvirke organismer på mange måter: De kan svekke immunforsvaret til mennesker eller være kreftfremkallende, de kan forstyrre skalldannelsen hos fugler eller forstyrre hormonbalansen til bløtdyr. I tillegg kan de være lite nedbrytbare og hope seg opp i miljøet og organismer. Mengden av kjemikalier viktig Mennesker kan tåle kjemikalier, enten fordi vi skiller dem ut, bryter dem ned eller selv kan reparere skader som stoffene forårsaker. Noen kjemiske stoffer kan være livsnødvendige i lave doser, for eksempel grunnstoffene sink og kobber. I for høye konsentrasjoner blir stoffene skadelige (se faktaboks). Andre stoffer, som kadmium, er giftige og har ingen (kjent) nytte. Det er mengden kjemikalier vi utsettes for, hvordan vi eksponeres over tid og kombinasjonen av stoffer, som avgjør om kjemikaliene er skadelige. Enkelte farlige kjemikalier kan være skadelige selv ved svært små mengder. Det er også store forskjeller på hvor følsomme organismene er: Mens vannlevende organismer og bakterier kan være svært følsomme for sølv, har stoffet liten effekt på pattedyr som mennesker. Sølv brukes for eksempel i bandasjer på sykehus for å hindre infeksjoner. Måten kjemikalier brukes på, påvirker også hvor eksponert mennesker og miljø er for kjemikaliene. Bruken av et farlig kjemisk stoff i en helt lukket prosess i industrien innebærer for eksempel langt mindre risiko for folks helse enn om det samme stoffet inngår i et produkt som gir utslipp under bruk og etter at det har blitt til avfall. Både nasjonale og internasjonale tiltak må til Norske myndigheter jobber for at bruk og utslipp av stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal reduseres. Norske myndigheter har en liste som gjør det tydelig hvilke stoffer som de mener er verstingstoffer og bør prioriteres, prioritetslisten. Målet er at utslippene av disse stoffene skal stanse innen 22. For å oppnå 22 målet skal utslipp av prioriterte miljøgifter fra industri ikke forekomme uten at det foreligger tungtveiende grunner. Avfall kan inneholde miljøgifter. Slikt farlig avfall må samles inn og håndteres forsvarlig for å hindre spredning av miljøgiftene. Ved materialgjenvinning er det viktig at miljøgifter ikke inngår i nye produkter. Siden mange stoffer sprer seg over landegrensene med luft og havstrømmer, er det viktig å samarbeide på tvers av landegrensene. Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere kjemikalier. Miljøgiftovervåking og forskning gir oss mer kunnskap om miljøgiftenes egenskaper, dette er viktig for å få regulert bruken av de farlige kjemikaliene. Side 2 / 3

3 1. Miljøgifter langs kysten Publisert av Miljødirektoratet Nivåene av miljøgifter langs norskekysten går hovedsakelig nedover, men i enkelte fjorder og havner er miljøgifter fortsatt et stort problem. Overvåking av miljøgifter langs norskekysten har gitt god oversikt over innholdet av miljøgifter i fisk, skalldyr og sedimenter på sjøbunnen. Foto: Xesc Arbona, Flickr.com Bedre miljøtilstand i forurensede fjorder Miljøgifter som havner i norske kystområder, kan komme fra både industriutslipp her hjemme, og de kan være fraktet hit med hav og luftstrømmer. Miljøgiftene kan finnes igjen i dyr, løsmasser som havner på sjøbunnen (sedimenter), i lufta og i vann. I de åpne havområdene rundt Norge er det stort sett lave konsentrasjoner av miljøgifter. I noen områder er imidlertid nivåene av enkelte miljøgifter fortsatt høye. Det gjelder spesielt havner og fjorder som er påvirket av utslipp fra industri og husholdninger. Les mer om forurenset grunn Les mer om forurenset sjøbunn Gammel industri skaper fortsatt problemer Tungindustri som smelteverk, båtbyggerier og skipsverft ga tidligere store utslipp av tungmetaller og PAH til norske fjorder. Kobberutslipp fra gruver og kromgarverier har også forurenset mange områder. Områder rundt skipsverft og båtopplagsplasser er forurenset på grunn av bruk av miljøgifter som TBT. I dag er det gjennomført store utslippsreduksjoner mange steder i Norge, men tilførsler fra gamle avfallsdeponier og utlekking av miljøgifter fra sedimenter og forurenset grunn, er fortsatt et alvorlig problem. Industrien i grenlandsområdet har for eksempel sluppet ut miljøgifter, blant annet dioksiner, i flere tiår. Mange av fabrikkene er nå stengt. Overvåking viser at tiltakene i grenlandsområdet fungerer, og konsentrasjonene av miljøgifter har gått ned i flere marine organismer. For eksempel er nivåene av heksaklorbenzen nå ca. en tiendedel av hva de var for 25 år siden. Nivåene av flere andre miljøgifter har stabilisert seg, men er fortsatt på et uakseptabelt høyt nivå. Mindre tungmetaller i Sørfjorden Sørfjorden, som ligger ved Hardanger i Hordaland, og den gamle industrikommunen Odda, er et annet område som har vært spesielt forurenset på grunn av utslipp fra industrien. Nivåene av tungmetaller har vært overvåket siden 197 årene og flere tiltak for å redusere utslippene er gjennomført. Odda smelteverk er nedlagt, og den forurensede sjøbunnen ved Eitrheimsvågen er dekket til. Tiltakene har gjort at metallinnholdet i Sørfjorden i dag er redusert. Overvåkingen viser at nivåene av både bly og kadmium i blåskjell går ned. Tradisjonelle miljøgifter stabile eller går ned Overvåkning viser at nivåene av tradisjonelle miljøgifter som PCB, PAH og TBT langs kysten er stabile eller går ned. Nedgangen av PCB i blåskjell i Indre og ytre Oslofjord er et eksempel. TBT nivåene i blåskjell har også over lengre tid vært nedadgående langs norskekysten. PCB i blåskjell i Oslofjorden µg/kg tørrvekt Noen av tungmetallene, som for eksempel bly, er også på vei ned. Kvikksølv, kadmium og krom er fortsatt et problem enkelte steder. Kvikksølvnivåene i torskefilet fra Indre Oslofjord er for eksempel jevnt økende. De økte nivåene i Indre Oslofjord kan imidlertid også delvis forklares ved at fisken som er fanget, er større nå enn den var i tidligere overvåkning. Det er også funnet høyere nivåer av kadmium i krabbe fra Bodø til Lofoten. I dag er det avfallsdeponier nær sjøen og utlekking fra sedimenter som bidrar mest til metallforurensningen i norske fjorder. Finner nye stoffer i miljøet Arbeidet med å forby og redusere utslippene av mange av de tradisjonelle miljøgiftene har altså gjort at vi finner lavere nivåer av flere av disse stoffene i miljøet. Samtidig kommer det stadig nye til. Nyere undersøkelser viser at mange av de nye stoffene kan gjenfinnes i enkelte kystnære områder, blant annet høye nivåer av bromerte flammehemmere. De høyeste nivåene av de nye stoffene finnes igjen i områder som ligger i nærheten av lokale utslippskilder, men nivåene øker også andre steder. Dette er fordi stoffene brytes sakte ned i miljøet og kan transporteres over store avstander. I Borgundfjorden ved Ålesund er det funnet spesielt høye nivåer av flammehemmerne HBCD og PBDE i sedimentene. Det er også påvist høyere nivåer av stoffene i marine organismer. Lokale utslipp og forurensning fra kilder langt unna I tillegg til utslipp fra industrien, bidrar også utslipp fra mennesker og urbanisering til utslipp av miljøgifter. Jordbruk gir utslipp av kjemiske plantevernmidler, og tidligere bruk av plantevernmiddelet DDT skaper problemer i flere fjorder. Miljøgifter fraktes også over lange avstander til norske hav og kystområder med hav og luftstrømmer. En del miljøgifter fraktes også ut i havet via elver. Les mer om spredning av miljøgifter Miljøgifter samles opp i næringskjeden En del miljøgifter brytes svært langsomt ned i naturen, og kan hope seg opp i næringskjedene. De farligste stoffene, som PCB og dioksiner, kan gi skader selv i små konsentrasjoner. Miljøgifter som hoper seg opp i næringskjedene har ført til høye nivåer av miljøgifter hos noen rovdyr, som for eksempel isbjørn. Innholdet av kvikksølv og kadmium i enkelte sjøfugler og pattedyr er så høyt at det kan innebære helseeffekter, både for dyr og mennesker som spiser dem. Miljøgifter kan påvirke livet i havet på mange måter, og kan blant annet føre til misdannelser og endret reproduksjonsevne. Dette kan få betydning for artenes naturlige forekomst og utbredelse. Høye nivåer av TBT i purpursnegl fører til forstyrrelser av kjønnsutvikling og forplantningsevne (imposex). Dette er et eksempel på hvordan noen stoffer kan få alvorlige konsekvenser for hele bestander. Advarsler mot sjømat i noen fjorder og kystområder Selv om miljøgiftproblemet langs norskekysten har blitt bedre, er det fortsatt høye konsentrasjoner av miljøgifter i fisk og skalldyr i enkelte fjorder. Mattilsynet advarer derfor mot å spise en del sjømat. Rundt 3 fjorder har slike advarsler, og de fleste av advarslene er innført på grunn av PCB og PAH. I tillegg er det en generell advarsel om å ikke spise torskelever, som gjelder langs hele kysten. Mattilsynet har også gitt advarsler mot stor kveite fra norskekysten på grunn av høye kvikksølvnivåer. Les mer om advarsler for sjømat Utfasing, opprydding og forbud mot flere miljøgifter Tiltak for å få ned utslippene fra metallurgisk industri og smelteverk har virket positivt i mange områder. 29 områder med forurenset sjøbunn langs norskekysten har også fått egne tiltaksplaner for opprydding i miljøgifter. I første omgang er i alt 17 av de 29 områdene prioritert for videre undersøkelser. Flere steder pågår det fortsatt undersøkelser, mens opprydningen er i gang eller i ferd med å avsluttes i andre områder. Opprydningen i Tromsø, Oslo og Harstad er ferdig. I tillegg er opprydning i forurenset grunn, reduksjon eller utfasing av miljøgifter i produkter, industriutslipp og utslipp fra landbruk viktige tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter til vann. Internasjonalt samarbeid OSPAR-konvensjonen er en juridisk bindende avtale som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet. Overvåkingsresultatene fra Norge rapporteres hit. EU-regelverket (REACH), Langtransportkonvensjonen (LRTAP) og Stockholmkonvensjonen regulerer også arbeidet for å stanse bruk og utslipp av kjemikalier. Norge har jobbet aktivt for en global avtale om å redusere kvikksølvutslippene, og i januar 213 ble det enighet om en bindende global miljøavtale for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv (Minimatakonvensjonen) Imposex i purpursnegl Publisert av Miljødirektoratet Miljøgifter Kalles også PBT eller vpvb stoffer, fordi de er lite nedbrytbare (Persistente), kan hope seg opp i levende organismer (Bioakkumulerende) og giftige (Toksiske), eller de kan være veldig lite nedbrytbare (vp) og veldig bioakkumulerende (vb) Begrepet giftig omfatter her langtidsvirkninger som kreft og reproduksjons og arvestoffskader, som er det vi er mest bekymret for når det gjelder miljøgifter Også stoffer som er svært lite nedbrytbare og som svært lett hoper seg opp i levende organismer regnes som miljøgifter, selv om de ikke har kjente giftvirkninger Noen tungmetaller, som bly, kadmium og kvikksølv regnes også som miljøgifter Persistente organiske miljøgifter (POPer) er miljøgifter som i tillegg har egenskaper som gjør at de kan transporteres over svært store avstander Tungmetaller Metaller med tetthet over 5 gram per cm3. Det vil si minst 5 ganger større tetthet enn vann De viktigste tungmetaller er bly, kadmium, krom, jern, kobber, mangan, nikkel, platina, kvikksølv, sølv, sink, tinn og wolfram Noen av tungmetallene fungerer som mikronæringsstoffer, men kan være giftige i høye konsentrasjoner Noen tungmetaller er miljøgifter og har negative effekter på både helse og miljø, for eksempel bly, kadmium, kvikksølv og krom På grunn av de uheldige effektene, reguleres bruken av slike metaller, for eksempel i emballasje Andre tungmetaller, som gull, regnes ikke som giftige Indre Oslofjord Ytre Oslofjord ä Langtransporterte tungmetaller, som bly og kadmium, som tilføres norskekysten via elver, er redusert med 6 7 prosent siden begynnelsen av 199 årene. Dette skyldes hovedsakelig utslippsreduksjoner innenfor industrien. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har gjort at utslippene har gått ned. Utfasing av blyholdig bensin har i tillegg redusert utslippene av bly fra veitrafikk kraftig. For kvikksølv er det ingen klar trend, men i mange områder har nivåene gått ned. Stoffer som PCB, som kan fraktes langt med luftstrømmer, tilføres også langveisfra. Nye stoffer brukes i forbrukerprodukter Mange av de nye kjemiske stoffene, som bromerte flammehemmere og per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) brukes mye i forbrukerprodukter, som tekstiler og elektriske og elektroniske produkter - som kretskort, PCer, radio og TV. PFOS er en perfluorert forbindelse som ikke brytes ned i naturen og vil bli værende i miljøet i svært lang tid. Det kan binde seg til proteiner i blod og undersøkelser viser at stoffet hoper seg opp næringskjeden. I 27 ble brannskum med PFOS forbudt i Norge. I 21 kom det globale forbudet mot miljøgiften. I dag synker nivåene av PFOS langs kysten over hele landet. For å unngå at stoffer fra slike produkter havner i naturen, er det viktig at avfallet tas forsvarlig hånd om. Side 3 / 3

4 2. Miljøgifter i ferskvann Publisert av Miljødirektoratet Innsjøer tilføres miljøgifter både fra kilder langt borte og fra lokale, norske kilder. Det er målt høye nivåer av kvikksølv i fisk, og Mattilsynet har derfor innført en landsdekkende advarsel for ferskvannsfisk. Mjøsa er langt renere i dag enn for 1 15 år siden. Tilførsler av nye miljøgifter utgjør imidlertid fortsatt en trussel for miljøet. Foto: Sindre Wimberger, Flickr.com Organiske miljøgifter og tungmetaller i innsjøer Mange norske innsjøer er undersøkt for velkjente organiske miljøgifter som PCB, DDT og dioksiner. De siste årene er også nivåene av nyere organiske miljøgifter som bromerte flammehemmere, perfluorerte organiske forbindelser (PFAS), klorerte parafiner, bisfenol A og siloksaner undersøkt. Generelt sett har de fleste av de undersøkte norske innsjøene lave nivåer av organiske miljøgifter. I noen innsjøer er det påvist høye nivåer av organiske miljøgifter som PFOS og bromerte flammehemmere. Dette er i hovedsak innsjøer som er påvirket av lokale punktkilder. I mange undersøkte innsjøer er det tidligere målt noe forhøyede nivåer av tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv i bunnsedimentene. Generelt er nivåene høyest i sørlige deler av landet. Av metallene er det kvikksølv som er funnet i høyest nivåer i fisk. Kvikksølv i fisk gir kostholdsråd Til tross for at tilførslene av kvikksølv har gått noe ned, viser undersøkelser mer kvikksølv i abbor og ørret fra innsjøer i Sørøst Norge enn tidligere. Konsentrasjonen av kvikksølv i abbor økte i gjennomsnitt med 63 prosent fra 1991 til 28. Årsakene til denne økningen har ikke blitt helt klarlagt enda, men Miljødirektoratet gjennomførte nye undersøkelser av kvikksølv i ferskvannsfisk i 29 og 21 for å få mer informasjon om utviklingen. Nivåene hadde da gått noe ned igjen i 21. Kvikksølvnivåene i ørret fra Store innsjøer programmet har ligget stabilt i overkant av Mattilsynets grenseverdi for kostholdsråd siden 26. Miljøovervåking har vist at i noen innsjøer, som Mjøsa på Østlandet og Ellasjøen på Bjørnøya, opphopes mange av de organiske miljøgiftene i næringskjeden. Her finner vi høye nivåer av flere miljøgifter hos dyr øverst i næringskjeden. I Mjøsa er det tidligere funnet høye nivåer av bromerte flammehemmere, PCB og klorerte parafiner. De siste årene har imidlertid miljøovervåkingen vist en betydelig nedgang av de organiske miljøgiftene i innsjøen. Tungmetaller som bly og kadmium utgjør et mindre problem i denne sammenhengen, fordi de i liten grad overføres fra sedimentet til næringskjeden. Tilføres via nedbør, avrenning eller lokale utslipp Miljøgifter tilføres norske innsjøer enten via luftstrømmer langveis fra, avrenning fra land eller lokale utslipp. De nivåene av kvikksølv som har utløst kostholdsråd skyldes for det aller meste langtransporterte tilførsler. Så langt vi kjenner til er Mjøsa i en særstilling blant norske innsjøer når det gjelder lokale tilførsler av enkelte miljøgifter. De høye nivåene av miljøgifter i Ellasjøen på Bjørnøya skyldes hovedsakelig avføring fra sjøfugl som fanger fisk ute i havet. Til dels mye nedbør over Ellasjøen er annen sannsynlig forklaring til de høye nivåene av miljøgifter i innsjøen. Flere miljøgifter er forbudt Flere miljøgifter er forbudt eller strengt regulert. Dette gjelder for eksempel tungmetaller, PCB, DDT, lindan, PFOS, kortkjedete klorparafiner og flere bromerte flammehemmere. Når en miljøgift som er tungt nedbrytbar forbys, tar det ofte lang tid før nivåene i naturen synker. I noen tilfeller ser vi tydelig effekt av tiltak. Dette gjelder for eksempel for bly. Tiltak for å redusere bruken av bly i bensin både i Norge og i Europa har ført til en merkbar forbedring i tilstanden her til lands. De kjente tilførslene til Mjøsa av PCB, kvikksølv og bromerte flammehemmere fra lokale punktkilder er stanset, men på grunn av stoffenes egenskaper har det og vil det kunne ta tid før nivåene av disse miljøgiftene reduseres vesentlig i næringskjeden Organiske miljøgifter i innsjøer Publisert av Miljødirektoratet 2.2. Tungmetaller i innsjøer Publisert av Miljødirektoratet Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NINA) mg/kg Kvikksølv i abbor Breidtjern 1991 Breidtjern 28 Breidtjern 21 Gærdusjavrit 1991 Gærdusjavrit 21 Namsjøen 1991 Namsjøen 28 Namsjøen 21 Tollreien 1991 Tollreien 28 Tollreien 21 Vourasjavri Vourasjavri Side 4 / 3

5 3. Hormonforstyrrende stoffer Publisert av Miljødirektoratet Bisfenol A, ftalatet DEHP, PCB og tinnorganiske forbindelser (TBT og TFT) er stoffer med dokumenterte hormonforstyrrende effekter. Purpursneglen (Nucella lapillus) er spesielt følsom for påvirkning av TBT. Foto: Martin Talbot, Wikimedia Commons Kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr Det har lenge vært kjent at en del stoffer kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi hormonforstyrrende effekter. Hormoner styrer mange viktige funksjoner hos mennesker, dyr og planter og er særlig viktig for utvikling og vekst. Fostre og barn/avkom er derfor ofte mest følsomme for påvirkning fra hormonforstyrrende stoffer. Påvirkningen fra hormonforstyrrende stoffer kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av kroppens naturlige hormoner. Alle typer hormoner kan bli påvirket. Påvirkning på kjønnshormoner mest studert Den mulige innvirkningen hormonforstyrrende stoffer kan ha på kjønnshormonene, og da særlig det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, er mest studert. Østrogen er viktig for blant annet kjønnsutviklingen hos fostre og unge, både hos mennesker og dyr. Østrogenlignende stoffer kan føre til feminisering hos hanndyr, det vil si at hanndyr for eksempel kan bli født med forløpere til brystvorter (pattedyr) eller begynne å produsere stoff som brukes for å lage egg (fisk). Hormonforstyrrende stoffer kan gi nedsatt fruktbarhet Eksponering for hormonforstyrrende stoffer i kritiske stadier av utviklingen kan forstyrre kjønnsutviklingen både hos mennesker og dyr, eller gi andre skader. Hormonforstyrrende stoffer kan for eksempel gi nedsatt fruktbarhet. Det er mistanke om at fostre kan være spesielt sårbare for hormonforstyrrende stoffer i korte tidsperioder når hormonstyrte organer eller kjertler utvikles. Bruk av produkter kan gi utslipp til miljøet Hormonforstyrrende stoffer kan finnes i en rekke forbrukerprodukter, blant annet i tekstiler, maling, rengjøringsmidler, leketøy, kosmetikk, medisiner og plast. De kan også finnes som forurensning i mat, luft og vann. Utslipp av hormonforstyrrende stoffer skjer ved bruk av produkter både i industrien og i husholdninger. Utlekking av slike stoffer fra avfall kan også være en viktig årsak til at stoffene havner i naturen. Mange hormonforstyrrende stoffer strengt regulert Flere hormonforstyrrende stoffer er strengt regulert, eller det pågår prosesser for å regulere bruken av dem. Det forskes også mye på hormonforstyrrende stoffer. Regulering av hormonforstyrrende stoffer i Norge Flere av de stoffene som mistenkes for å ha hormonforstyrrende effekter har også andre helse og miljøeffekter. Flere av stoffene er strengt regulert i Norge og i mange andre land. Av stoffene som er oppført på den norske prioritetslisten er det godt dokumentert at følgende stoffer har hormonforstyrrende effekter som er ett av kriteriene for å havne på denne listen: bisfenol A ftalatet DEHP nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater PCB tinnorganiske forbindelser (TBT og TFT) Målet er å stanse utslippene av stoffene som er oppført på prioritetslisten (se faktaboks). Forbudt i produkter Nonylfenoler og deres etoksilater, PCB, TBT og TFT er forbudt eller strengt regulert. DEHP og flere andre ftalater er forbudt i leketøy, andre småbarnsartikler og i kosmetikk (i Norge har Mattilsynet ansvar for kosmetikkregelverket). Et forbud mot nonylfenoletoksilater i tekstiler trer i kraft i februar 221. Forbudet er innført fordi disse stoffene frigjøres fra tekstilene og havner i miljøet når tekstilene vaskes. Stoffevaluering under REACH pågår for flere stoffer som det mistenkes at har hormonforstyrrende effekt. Hensikten er å identifisere om det er nødvendig med mer dokumentasjon for å belyse risiko og å vurdere ytterligere tiltak. Oppført på kandidatlista i REACH Oktylfenol, oktylfenoletoksilat, nonylfenol, nonylfenoletoksilat, 4 heptylfenol (forgrenet og lineær), p(1,1 dimethylpropylfenol og ftalatet DEHP er oppført på listen over stoffer med svært betenkelige egenskaper (kandidatlista i REACH) på grunn av hormonforstyrrende egenskaper i miljøet. Det er også enighet i EU om at ftalatene DEHP, DBP, DIBP og BBP kan gi hormonforstyrrende effekt i mennesker og skal føres opp på kandidatlista. Nonylfenoletoksilat er i tillegg foreslått oppført på listen over stoffer som det må søkes om særskilt godkjenning for å bruke (REACH vedlegg XIV). Strategi for hormonforstyrrende stoffer EU tar sikte på å utarbeide kriterier for hormonforstyrrende effekter sommeren 217. Kriteriene vil i første omgang gjelde for regelverket for biocider og regelverket for plantevernmidler. Kriteriene vil også senere bli gjeldende for annet EU regelverk som REACH, leketøyregelverket og kosmetikkregelverket. EU skal også utarbeide en revidert strategi for hormonforstyrrende stoffer. Målet er å begrense menneskers og miljøets eksponering for disse stoffene. Forskning på virkninger og testmetoder for å øke kunnskapen Det forskes mye på hormonforstyrrende stoffer. Vi trenger mer kunnskap om stoffenes virkningsmekanismer og årsakssammenhenger mellom eksponering for stoffene og effekter. Et annet viktig forskningsområde er utvikling av testmetoder som gjør forskerne bedre i stand til å identifisere hormonforstyrrende stoffer. Hormonforstyrrende stoff Betegnelse på stoffer som kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr Etterlikner, øker eller hemmer virkningen av kroppens naturlige hormoner Kan gi reproduksjonsskader Prioritetslisten Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø Stoffer som omfattes av målet: 1. Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i organismer og har alvorlige langtidsvirkninger eller er svært giftige for miljøet 2. Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger) 3. Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring 4. Andre stoffer, som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring Hittil er over 3 stoffer og stoffgrupper oppført på listen For mange av stoffene er tiltak som krav til utslippsreduksjoner og forbud innført ä Forstyrrelser i hormonsystemet hos mennesker ikke fullstendig klarlagt Eventuelle sammenhenger mellom forstyrrelser i hormonsystemet og eksponering for kjemiske stoffer er ikke fullstendig klarlagt for mennesker. Det er imidlertid mistanke om at enkelte effekter kan ha sammenheng med eksponering for kjemiske stoffer: for eksempel redusert sædkvalitet, økt hyppighet av testikkelkreft og endret utvikling av kjønnsorganer, som ikke nedfaldne testikler. Det er også mistanke om at økt forekomst av allergi, fedme og diabetes 2 kan skyldes forstyrrelser i hormonbalansen. Hormonforstyrrende effekter observert hos dyr I forurensede områder er det funnet effekter på dyr som antas å skyldes forstyrrelser i hormonsystemet: deformerte kjønnsorganer hos alligatorer i USA nedsatt reproduksjon hos seler i Nordsjøen imposex hos purpursnegler i kystfarvann, blant annet i Norge Flere av disse effektene er også funnet ved laboratorieforsøk. Side 5 / 3

6 4. Miljøgifter i Arktis Publisert av Norsk Polarinstitutt Spor av miljøgifter finnes i hele det arktiske miljøet. Finner man en miljøgift her, er det et tegn på at stoffet er lite nedbrytbart, og at det kan fraktes langt med luft og havstrømmer. Effekter av miljøgifter er påvist i dyr høyt oppe i næringskjedene i Arktis. Sultne isbjørnunger. Foto: Jon Aars, Norsk Polarinstitutt Side 6 / 3

7 Ismåker spiser selspekk. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt Side 7 / 3

8 Prøvetaking av fisk. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt Side 8 / 3

9 Prøvetaking av isbjørn. Foto: Heli Routti, Norsk Polarinstitutt Side 9 / 3

10 Innsamling av dyreplankton. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt Side 1 / 3

11 Planktonhåv spyles for prøver. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt Side 11 / 3

12 Isbjørn vil ha maten for seg selv! Foto: Magnus Andersen, Norsk Polarinstitutt Side 12 / 3

13 Hvalross på stranda. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt Mange forskjellige miljøgifter i Arktis Kvikksølv, PCB, bromerte flammehemmere og perfluorerte organiske forbindelser (PFAS) er blant de miljøgiftene som regnes som mest problematiske i Arktis. Bekymring for kvikksølv Filmen under viser at det er stor bekymring knyttet til nivåene av kvikksølv i Arktis. Se også rapporten fra AMAP som gir en vurdering av kvikksølvsituasjonen i Arktis. I rapporten går det fram at kvikksølvnivåene i dyr og mennesker øker flere steder, men at det er store variasjoner. Det er funnet større økninger i Canada og på Grønland enn i Nord Europa. Mercury RIsing AMAP from Candofilm on Vimeo. Som det går fram av grafen under viser målinger i luft på Svalbard ganske stabile kvikksølvnivåer. Nedgang i blykonsentrasjoner Tungmetaller transporteres i hovedsak til Arktis fra lavere breddegrader med luft og havstrømmer. Ved Zeppelinstasjonen på Svalbard viser målinger at konsentrasjonen av bly har gått ned med 3 prosent siden målingene startet i Mindre bly har sammenheng med at utslippene er betydelig redusert i Europa og Nord Amerika, etter at bly i bensin ble forbudt i vestlige land. Utslippene har imidlertid økt sterkt i Asia. Konsentrasjoner av kvikksølv og bly i luft Målt ved Zeppelinstasjonen på Svalbard µg/1 m Lokal og regional forurensning Selv om mesteparten av tungmetallene fraktes til Arktis fra lavere breddegrader, finnes det også noen lokale forurensningskilder. I et område på 6 8 kilometer rundt kullkraftverkene på Svalbard er det noe lokal forurensning i innsjøsedimentene, men generelt sett er konsentrasjonene av tungmetaller i innsjøsedimenter lavere her enn i Fastlands Norge. Også jordsmonnet på Svalbard er påvirket av lokal menneskelig aktivitet. I jord fra den gamle russiske gruvebyen Pyramiden er det funnet betydelig blyforurensning fra gammel gruvevirksomhet. Utslipp fra gruve- og smelteverksdriften i Pechenga-Nikel i Russland bidrar til forurensning i Finnmark. Utslippene av tungmetaller fra Nikel har vedvart de siste årene, og overvåking av tungmetaller i mose har vist økte nikkelnivåer. Overvåking av vannforekomster har vist en generell økning i tungmetallnivåer. Når det gjelder kvikksølv har undersøkelser vist økende konsentrasjoner langs fastlandskysten mot Barentshavet. Kildene til dette er usikre. Synkende konsentrasjoner av PCB Konsentrasjonene av PCB i luft ved Zeppelinstasjonen er høyest av alle PCB målinger fra arktiske luftmålestasjoner. Som det går fram av figuren under, var det en nedgang i konsentrasjonene fra 1999 til 214. Fra 24 til 27 var det en økning, dette skyldtes PCB forurenset luft fra skogbranner i Øst Sibir og Alaska. PCB i luft på Svalbard Årlig middelkonsentrasjon av sum PCB i luft på Zeppelinobservatoriet ng/1 m Kilde: Norsk institutt for luftforskning (NILU) Kilde: Norsk institutt for luftforskning (NILU) Fra 25 til 28 ble det gjort en landsomfattende undersøkelse av miljøgifter i innsjøsedimenter som også omfattet innsjøer på Svalbard, inkludert Bjørnøya. Nivåene av PCB var høyere her enn på fastlandet. En antatt hovedårsak til de høye nivåene av miljøgifter i Ellasjøen på Bjørnøya er at fuglene vasker seg i innsjøene og at avføringen havner i vannet. Avføringen kan inneholde miljøgifter som blir tatt opp i næringskjeden i innsjøene. PCB er fettløselig og har en tendens til å hope seg opp i de fettrike marine næringskjedene i Arktis. Forskjellen i nivået av miljøgifter i dyreplankton og rovdyr (for eksempel isbjørn) på toppen av næringskjeden kan derfor bli enorm. Data fra 21 viser for eksempel at dyreplankton, lodde og polartorsk har 2 3 nanogram PCB per gram fett, mens polarmåke har 1 ganger mer i blodet. Nivåene av PCB og dioksinlignende PCB i røye fra Ellasjøen på Bjørnøya overskrider de grenseverdiene EU har satt for mat. PCB i egg fra polarlomvi fra kysten Svalbard ble målt i 1993, 23 og 27 og 214. Målingene har vist at nivåene av PCB er redusert til 1/3 av det de var i Stort sett lave nivåer av bromerte flammehemmere Flere typer bromerte flammehemmere er påvist i sedimenter og en rekke arktiske dyr, blant annet i isbjørn, reinsdyr, fisk, polarmåke og havhest. Bromerte flammehemmere er også funnet i fugleegg fra polarmåke, gråmåke, polarlomvi og krykkje. For polarlomviegg er nivåene av bromerte flammehemmere i 214 bare 14 % av det de var i 23, en betydelig nedgang. Mens en økning i konsentrasjonene vært dokumentert i den canadiske delen av Arktisk de siste 2 årene har forskerne sett en utflating i europeisk Arktis. Lave, men økende nivåer av stoffgruppen PFAS Konsentrasjonene av stoffgruppen PFAS i luft ved Zeppelinstasjonen på Svalbard varierer gjennom året. De høyeste konsentrasjonene er målt i sommerhalvåret. Forskerne finner ingen tydelige trender de siste fem årene. Beregninger har vist at noen luftmasser med svært høye konsentrasjoner av PFAS har kommet fra Alaska/Beringstredet og at noen kommer fra Nord Russland. PFAS er funnet i alle dyr som har blitt undersøkt. PFAS (PFOS og PFOA) har lenge vært produsert på grunn av deres spesielle fysisk kjemiske egenskaper, men det er kun relativt nylig at de har blitt fokus for vitenskapelig forskning. Etter at PFOS ble påvist i dyreliv ble det foretatt en frivillig utfasing av dets hovedprodusent i 21. PFOA er foreslått for inkludering i Stockholmkonvensjonen og er dermed en viktig miljøgift å sette fokus på. Overvåking viser en nedgang av både PFOS og PFOA i polarmåkeegg fra både Bjørnøya og Kongsfjorden på Svalbard. Det er en betydelig forskjell på mengden av PFOS i egg fra Bjørnøya og Kongsfjorden og den spesifikke årsaken til dette er foreløpig ukjent, men en påvirkende faktor er sannsynligvis at polarmåkene fra Bjørnøya har en diett som inneholder høyere konsentrasjoner av PFOS. Både dyr og mennesker påvirkes Dyr og mennesker i Arktis påvirkes av miljøgifter i ulik grad. De høyeste konsentrasjonene finner vi oftest på toppen av næringskjeden. Effektene er likevel ikke nødvendigvis størst her, og vil for eksempel avhenge av hvor godt rustet artene er til å omdanne miljøgifter og skille dem ut. En gunstig strategi for dyr som lever i Arktis er å bruke fett, både som isolasjon mot kulden og som opplagsnæring for perioder med lite mat. Denne strategien gjelder alle, fra de minste krepsdyrene som hoppekreps til isbjørn, sel og hval, samt mennesker. En fettrik diett bidrar til at konsentrasjonene av fettløselige miljøgifter blir ekstra høye i de arktiske næringskjedene. De høyeste konsentrasjonene finnes vanligvis hos arter høyt oppe i den marine næringskjeden. Når dyrene bruker av opplagsnæringen sin i perioder knyttet til for eksempel amming, eggproduksjon eller sultperioder, frigjøres miljøgiftene ut i blodet og kan da skape helseproblemer for dyrene. Isbjørn og andre pattedyr Isbjørn rundt Svalbard og den østlige delen av Barentshavet har høyere nivåer av miljøgifter enn isbjørn i resten av Arktis. Det er påvist at miljøgifter kan påvirke isbjørn gjennom: hormonforstyrrelse, blant annet med endringer i nivåer av kjønnshormoner og hormoner fra skjoldbruskkjertelen, som er viktige for vekst og varmeregulering svekkelse av immunsystemet, hvilket igjen fører til at dyrene kan være mer utsatt for sykdom nedsatt reproduksjonsevne økt ungedødelighet Det finnes mye data om effekter av miljøgifter i sel, men lite om hval fra Svalbardområdet. Studier har vist negative sammenhenger mellom nivåer av bromerte flammehemmere og hormoner. Sjøfugl Miljøovervåkning av sjøfugl har vist at polarmåke, storjo og ismåke er utsatt. Forskning har avdekket en rekke effekter hos polarmåke. Effektene er knyttet til endringer i leverenzymaktivitet, vitaminer, hormoner, immunsystem, stoffskifte og temperaturregulering, regulering av gener, eggstørrelsen, reproduksjon samt adferd og overlevelse. Samlet utgjør effektene en stor belastning for polarmåkene, særlig i hekketiden. Ismåken er enda mer utsatt enn polarmåken. Årsaken er at den spiser på flere nivåer også høyt oppe i næringskjeden. Dyreplankton, små fisk og åtsler av marine pattedyr inngår i menyen, og dermed får ismåken i seg fett fra pattedyr med høye konsentrasjoner av miljøgifter. Studier har vist at egg med mye miljøgifter har tynnere eggeskall enn normalt, og dermed går fortere i stykker. Nivået av miljøgifter i ismåkeegg er høyere enn de som er målt i polarmåkeegg. Det er derfor mulig at helseskadelige effekter også kan forekomme hos ismåker, men dette er ikke undersøkt. Fisk Til tross for at høye nivåer av miljøgifter er dokumentert i flere røyebestander på Svalbard, er det gjort lite for å undersøke hvilke effekter dette eventuelt har for fiskebestandene. Mennesker Urfolk i Arktis er spesielt utsatt for miljøgifter fordi de spiser spekk og fett fra hval og sel som kan inneholde miljøgifter. Når kvinner er gravide eller ammer overføres miljøgiftene til fosteret eller spedbarnet. Filmen under forteller mer om dette. AMAP: Inuit diet and hazardous substances from miljøstatus.no on Vimeo. For fastboende på Svalbard er situasjonen en annen. Det er relativt lave nivåer av miljøgifter i fisk og reker fra havområdene rundt øygruppen. Unntaket er torskelever, hvor det fortsatt er forhøyede verdier av organiske miljøgifter. Kvinner i fruktbar alder og barn frarådes derfor å spise torskelever. I stor blåkveite kan kvikksølvnivåene overskride grenseverdier EU har satt for mat. Man anbefaler gravide og ammende å unngå blåkveite som veier mer enn 3 kg. De høyeste miljøgiftnivåene i matråvarer rundt Svalbard finnes i spekk fra sjøpattedyr og egg fra polarmåke og ismåke. Men siden disse ikke brukes i det norske kostholdet, anses det ikke som et problem for fastboende på Svalbard. Internasjonalt samarbeid, miljøovervåking og forskning Miljøgiftene i Arktis kommer hovedsakelig langveis fra, og fra mange forskjellige kilder. Internasjonalt samarbeid er derfor nødvendig for å bedre situasjonen. Vi trenger også mer kunnskap om effektene av miljøgifter i Arktis. Både overvåking av miljøet og forskning vil kunne bidra med det. Internasjonalt samarbeid Når Norge og andre land undertegner konvensjoner og jobber aktivt for å oppfylle forpliktelsene sine i form av forbud og utfasing, fører dette til reduksjoner i bruk, utslipp og tilførsler av miljøgifter. Undersøkelser viser også at nivåene av stoffer det er innført forbud mot avtar. Dette gjelder for eksempel PCB og klorerte plantevernmidler. De landene som har undertegnet Stockholmkonvensjonen har forpliktet seg til å kutte utslipp eller fase ut enkelte persistente organiske miljøgifter fra industri eller andre aktiviteter. Norge har undertegnet konvensjonen og vi har per i dag forpliktet oss til å fase ut 22 miljøgifter, både "gamle" som PCB og dioksiner og "nye", blant annet noen bromerte flammehemmere og PFOS. Gjennom Baselkonvensjonen arbeider landene med ulike tiltak for å sikre håndteringen av farlig avfall. Konvensjonen krever at myndighetene har oversikt over, og kontroll med, eksport og import av farlig avfall. Arktisk råd er et politisk samarbeidsorgan som omfatter alle de arktiske landene. Her møtes landene og representanter for urfolkene blant annet for å samarbeide om overvåking av miljøgifter. Arbeidsgruppen AMAP har som oppgave å oppdatere rådet om utviklingen i klima, forurensning og effekter på helse og miljø. Rådets internasjonale innflytelse og betydning har blitt vesentlig styrket de senere årene, og i mange tilfeller har landene lyktes med å finne løsninger på felles problemer og å påvirke internasjonale avtaler og konvensjoner. For eksempel har data fra Arktis hatt betydning i utvikling av Stockholmskonvensjonen og forhandlingene om en kvikksølvkonvensjon som ble undertegnet høsten 213. I 217 vil AMAP gjennomføre en ny vurdering av de stabile organiske miljøgiftene (POPs) i Arktis. Der det er kjente lokale problemer er det i noen tilfeller etablert egne samarbeidsprosjekter. Pasvikprogrammet er et eksempel på et slikt prosjekt, som har undersøkt lokale og regionale miljøeffekter av gruve og smelteverksdriften i Pechenga Nikel i Russland. Miljøovervåking og forskning Overvåking av miljøgifter i luft, vann, dyr og planter er et nødvendig hjelpemiddel for å kunne si noe om tilstanden i dag og utviklingen framover. En rekke ulike institusjoner i Norge driver derfor regelmessig miljøovervåking i arktiske områder. Dette gjelder blant annet Norsk institutt for luftforskning, Akvaplan NIVA, Norsk institutt for sjømat og ernæring, Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt. Miljøgifter i luft måles blant annet på Zeppelinstasjonen i Ny Ålesund på Svalbard. Miljøgifter i innsjøsedimenter på Svalbard og i ulike dyregrupper på land, i innsjøer og i havet overvåkes også. I tillegg til den regelmessige overvåkingen, pågår en rekke ulike forskningsprosjekter. Et eksempel på et slikt forskningsprosjekt, COPOL, vises på videoen under fra Norsk Polarinstitutt. Råd til forvaltning og befolkning Forskning er viktig for å kunne si noe om hvordan vi påvirkes av miljøgifter. Med kunnskap om hvordan ulike dyr påvirkes av miljøgifter kan forskerne blant annet gi råd om mat vi bør holde oss unna. For eksempel har forskere i Tromsø funnet ut at det er mulig å forebygge mødres eksponering for miljøgifter gjennom kostholdsråd. Ved å fraråde urfolk i arktiske strøk å spise for eksempel grindhval og selspekk, så de at konsentrasjonene av giftstoffer i kroppen gikk ned. Les mer om miljøgifter, graviditet og amming på forskning.no Bly Kvikksølv Tett befolkede og industrialiserte deler av verden viktige kilder Det er få lokale kilder til utslipp av miljøgifter i Arktis. De miljøgiftene vi finner her, har som hovedregel egenskaper som gjør at de kan fraktes over lange avstander med luft og havstrømmer. Miljøgiftene kommer først og fremst fra tett befolkede og industrialiserte deler av verden. Sigevann fra avfallsfyllinger, avløp fra byer, forbrenning av avfall, bruk av plantevernmidler, lakk og maling, avløpssystemer fra industribedrifter og fabrikker av ulike slag alt dette kan gi utslipp av miljøgifter.i mange produkter vi bruker daglig er det små mengder av miljøgifter. Selv små mengder gjør utslag når mange mennesker bruker dem og rester havner i avløpsvannet. Miljøgiftene fraktes med luft og havstrømmer til Arktis. Enkelte steder i Arktis kan lokal aktivitet medføre forurensning. Gruvevirksomhet er vanlig flere steder i Arktis, som på Svalbard, på Kolahalvøya og i Sibir. Dette er lokale kilder til utslipp av miljøgifter som PAH, tungmetaller og PCB. Også avfall og kloakk fra bosetningene i Arktis er en kilde til utslipp av miljøgifter. En annen kilde er turisme, og den store økningen i cruisetrafikk. Et cruiseskip med flere tusen mennesker om bord er en liten by i Arktisk sammenheng. Utslippene fra skipene, for eksempel av eksos og gråvann, kan spores. Eksempelvis er det funnet siloksaner, en miljøgift fra kosmetikk, i ubebodde fjorder på Svalbard, der cruiseskip er en mulig kilde. Sysselmannen på Svalbard vurderer å forby utslipp av gråvann og kloakk nærmere enn 5 meter fra land for å unngå effekter lokalt i nasjonalparkene og fuglereservatene. Selv om "gamle" miljøgifter som PCB ikke lenger brukes aktivt i produksjonsprosesser eller i nye produkter, utgjør fortsatt utslipp som skjedde for mange år siden et miljøproblem, og vil gjøre det i lang tid framover. I en rapport fra 213 anslår UNEP at 6 prosent av de globale kvikksølvutslippene til luft er en slik remobilisering av gamle utslipp. Samtidig utvikler industrien stadig nye stoffer som skaper problemer. De nordiske landet er flinke til å kartlegge forekomst av nye miljøgifter i Arktis gjennom regelmessige screeninger. Dette er avgjørende for å kunne holde oversikten og få tidlig varsel om nye, farlige stoffer. Side 13 / 3

14 5. Prioritetslisten Publisert av Miljødirektoratet Kjemikalier som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, settes på den norske prioritetslisten. Stoffene blir dermed omfattet av et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av kjemikaliene skal kontinuerlig reduseres, med intensjon om å stanse utslippene innen 22. Prioritetslisten ble første gang presentert i Siden da er utslippene av flere av miljøgiftene på listen blitt betydelig redusert på grunn av streng regulering av produkter, tiltak for opprydding av forurensning og krav til industriutslipp og avfallshåndtering. For en del av miljøgiftene finnes det fortsatt bruksområder, utslippskilder og tilførsel til norsk miljø. En stor del av de nyere stoffene på prioritetslisten finnes først og fremst i importerte produkter, og vi trenger mer kunnskap om bruk og utslipp av stoffene fra disse. Noen av de prioriterte miljøgiftene transporteres også til Norge gjennom hav og luftstrømmer. Derfor er internasjonalt arbeid noe av det aller viktigste vi gjør for å nå det nasjonale målet. Norske miljømyndigheter samarbeider aktivt både i EU og i arbeidet med regionale og globale konvensjoner for strengere reguleringer av stadig flere stoffer. Stoffer som oppfyller ett eller flere av de fire følgende kriteriene er omfattet av målet om vesentlige reduksjoner: Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer og som a) har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller b) er svært giftige i miljøet. Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger). Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring. Andre stoffer, som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring. Miljødirektoratet vurderer kontinuerlig om nye stoffer skal foreslås på prioritetslisten. Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT kriteriene) tas inn på listen. Formelt skjer dette via stortingsproposisjon nr. 1 (statsbudsjettet) som legges fram av regjeringen om høsten. Kriteriesett for prioriterte miljøgifter Kriteriesettet som definerer hvilke stoffer som skal prioriteres er basert på internasjonalt arbeid i EU og OSPAR og er nedfelt i EUs kjemikalieforordning REACH (vedlegg XIII). 1 2 P+B+Th og/eller Tm Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet. For disse kriteriesettene er det gitt følgende definisjoner: Kriterie Lite nedbrytbart P Én av følgende: 1) Ferskvann: halveringstid 4 dager 2) Marint vann : halveringstid 6 dager 3) Sediment, ferskvann: halveringstid 12 dager 4) Sediment, marint: halveringstid 18 dager 5) Jord: halveringstid 12 dager Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Bioakkumulerende B BCF 2 Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Alvorlige langtidsvirkninger på helse Th En av følgende: 1) Kreftfremkallende (kategori 1A eller 1B), dvs. klassifisert med H35 eller H35i 2) Arvestoffskadelig (kategori 1A eller 1B), dvs. klassifisert med H34 3) Reproduksjonsskadelig (kategori 1A, 1B eller 2), dvs. klassifisert med H36 eller H361 4) Kronisk toksisitet: (STOT RE: kategori 1 eller 2), dvs. klassifisert med H372 eller H373 Svært giftige i miljøet Tm En av følgende: 1) Svært høy kronisk giftighet for akvatisk organismer: NOEC (akvatisk, kronisk) <,1 mg/l 2) Stoffer som er tilstrekkelig dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Svært lite nedbrytbart vp En av følgende: 1) Ferskvann og marint: halveringstid 6 dager 2) Sediment, ferskvann eller marint: halveringstid 18 dager 3) Jord: halveringstid 18 dager Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Svært bioakkumulerende vb BCF 5 Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.* Oppfangingskriterier En av følgende: 1) Metaller som kan gi alvorlige langtidsvirkninger. 2) Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden eller f.eks. i morsmelk i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring. 3) Stoffer som er tilstrekkelig dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser. * Testresultater som viser potensiale for henholdsvis lav nedbrytbarhet, giftighet og bioakkumulering kan benyttes dersom tester av høyere kvalitet mangler: a ) potensiell lav nedbrytbarhet: tilfredsstiller ikke kriteriene for "ready" eller "inherent" nedbrytbarhet (OECD 31,32 eller 36) og b) potensiell høy kronisk akvatisk giftighet: L(E)C5 i korttidstest <,1 mg/l. Se kriteriesettet i st.meld. nr. 14 (26 27) Sammen for et giftfrittt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid For flere detaljer se kriteriesettet i st.meld. nr. 25 (22 23) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Prioritetslisten Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø Stoffer som omfattes av målet: 1. Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i organismer og har alvorlige langtidsvirkninger eller er svært giftige for miljøet 2. Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger) 3. Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring 4. Andre stoffer, som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring Hittil er over 3 stoffer og stoffgrupper oppført på listen For mange av stoffene er tiltak som krav til utslippsreduksjoner og forbud innført 5.1. Triklosan Publisert av Miljødirektoratet Triklosan er en klorert organisk forbindelse som lenge har blitt brukt for å drepe bakterier eller hindre bakterievekst. Stoffet er mest kjent som tilsetningsstoff i tannkrem for å hindre dannelse av plakk og i deodoranter som middel mot ubehagelig kroppslukt. Triklosan brukes blant annet i noen desinfiserende håndsåper. Foto: Flickr Redusert bruk av triklosan Triklosan er effektivt mot bakterier og har derfor blitt mye brukt som antiseptisk stoff, til konservering og desinfeksjon. Stoffet brukes i forbrukerprodukter som kosmetikk, vaskemidler, plastmaterialer og leker. Triklosan brukes også i såper, på overflater av medisinsk utstyr og tekstiler for langvarig hemming av bakterievekst. Forbruket av triklosan ble i 26 anslått til 45 tonn i EU/EØS, men i 217 anslår registreringene under REACH at bruken ligger i området 1 1 tonn per år. Den største bruken av triklosan er innen personlig pleie, og den viktigste utslippskilden er gjennom kommunale renseanlegg, enten ved direkte utslipp gjennom avløpsvann eller ved at avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel. Triklosan gjenfinnes i miljøet Triklosan ble målt i miljøprøver fra Norge tidlig på 2 tallet og inngår i de løpende overvåkningsprogrammene MILKYS og Miljøgifter i en urban fjord. Programmene fokuserer på miljøgifter i organismer og har ikke funnet målbare mengder i de prøvene de har analysert. Norsk vann rapporterte i 213 funn av triklosan i alle målte prøver av avløpsslam. Triklosan er vist å kunne havne oppe i ulike næringskjeder, som i delfiner, rovfisk og fugler andre steder i verden. Flere forbud mot triklosan Triklosan ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i 28. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Regulert i biocidprodukter og kosmetikk Triklosan ble i 214 forbudt som aktivt stoff i noen biocidprodukter. Forbudet ble utvidet i 216. Bruken av trikolsan i kosmetikk er regulert i Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter, vedlegg V. Stoffet er fortsatt tillatt brukt som konserveringsmiddel i enkelte typer kosmetikk. Bruk og utslipp av triklosan Triklosan brukes hovedsaklig i kosmetikk og kroppspleieprodukter. Det er ikke lenger tillatt å selge biocidprodukter med triklosan i Norge og heller ikke produkter behandlet med triklosan så som i tekstiler og plastmateriale. Triklosan Den største bruken av triklosan er innen personlig pleie Triklosan er vist å kunne havne øverst i ulike næringskjeder, og gjenfinnes i delfiner, rovfisk og fugler Triklosan er svært giftig for vannlevende organismer, lite nedbrytbart og hoper seg opp i levende organismer Definert ved vp+vb Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger). Triklosan er svært giftig for vannlevende organismer Triklosan er vist å være svært giftig for organismer som og bakterier og alger, og er klassifisert som miljøskadelig. Mekanismen for giftvirkningen ser ut til å være sammensatt og avhengig av organismen som undersøkes. For bakterier er det kjent at triklosan hindrer produksjonen av enkelte fettsyrer og kan forstyrre cellemembranen, men i andre organismer er ikke effekten like godt beskrevet. Flere studier viser at triklosan kan ha effekter på hormonsystemet hos fisk, amfibier og pattedyr, blant annet på tyroid og østrogen/testosteron systemene. Det er bekymring for at unødig bruk av triklosan skal føre til at man får bakterier som er resistente, ikke bare mot triklosan, men også mot viktige typer antibiotika på grunn av kryssresistens. Triklosan brukes i medisinsk sammenheng, blant annet håndvask for kirurger og i plaster på vanskelige sår. Det er derfor uheldig dersom unødvendig ikke medisinsk bruk kan bidrar til det voksende globale problemet med antibiotika resistens. Stoffet er også klassifisert som irriterende for hud og øyne. Triklosan er tungt nedbrytbart og hoper seg opp i organismer. Triklosan er funnet i dyr høyt i næringskjeden, som delfiner, og laboratorieforsøk som viser at stoffet svært lett kan hope seg opp i levende organismer. Side 14 / 3

15 5.2. Benzotriazolbaserte UV-filter Publisert av Miljødirektoratet Benzotriazolbaserte UV filtre brukes blant annet i gjennomsiktig plast for å beskytte materialer mot UV stråling. Stoffene kan ha alvorlige konsekvenser for helse og miljø. Benzotriazolbaserte UV filtre brukes til å beskytte materialer mot sollys, blant annet i maling og lakk, gummi og gjennomsiktig plast. Foto: Erich Ferdinand, Flickr Benzotriazolbaserte UV-filter brukes mye i plast Benzotriazolbaserte UV filtre brukes som stabilisatorer i maling og lakk, gummi og gjennomsiktig plast for å beskytte materialer mot sollys. Ifølge data fra produktregisteret brukes stoffene hovedsakelig som tilsetning i maling og lakk i Norge, men mengdene er små og bruken ser ut til å være synkende. UV 328 ser ut til å være det stoffet med høyest omsetning både i Norge og EU. Stoffene kommer også til EU og Norge i importerte produkter. Bruk av benzotriazolbaserte UV-filter Benzotriazolbaserte UV filtre finnes i miljøet Benzotriazolbaserte UV-filtre er blant annet funnet i morsmelk, rottelever, kloakkrenseanlegg og sedimenter, torskelever og reker i Oslofjorden, i tillegg til sedimenter i Mjøsa. Stoffene er også påvist øverst i næringskjeden i andre deler av verden. Imidlertid ble ingen av de undersøkte benzotriazolbaserte UV filtrene funnet i en nylig publisert studie fra Arktis. Stoffene slippes ut til miljøet indirekte gjennom avløp og direkte ved slitasje av materialer eller vaskes av overflater. Generelt påvirkes forekomst av UV filter av vær og årstider, og har gjerne høyere forekomst i resipienter og avløpsvann ved varmt vær. Benzotriazolbaserte UV filtre har alvorlige miljøegenskaper Vi vet mest om stoffene som kalles UV 327 og UV 328, som begge har svært alvorlige miljøegenskaper. UV 32 og UV 35 har også betenkelige egenskaper, selv om de ikke er like godt beskrevet. Vi antar imidlertid at de fire stoffene vil oppføre som på samme måte når de havner i miljøet. UV 32, UV 327, UV 328 og UV 35 er svært lite nedbrytbare (vp), og hoper seg svært lett opp i organismer (vb) og i næringskjeder og regnes derfor som miljøgifter. I tillegg er UV-32 og UV-328 vist å være giftige; de gir skader i lever hos pattedyr ved langvarig eller gjentatt eksponering. UV 328 kan også gi skader på nyrer ved langvarig eller gjentatt eksponering. Flere andre benzotriasolbaserte UV filtre er mistenkt å være PBT eller vpvb stoffer. UV kjemikaliene oppført på kandidatlista i EU Stoffene UV 32, UV 327, UV 328 og UV 35 ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 217. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Benzotriazolbaserte UV filtre brukes hovedsakelig i maling i Norge. De registrerte mengdene er små og avtagende. Det antas av import til Norge av produkter med UV stoffer kan være en kilde til utslipp, men vi har ikke tall for dette Utslipp av fenoliske benzotrialzoler Benzotriazolbaserte UV-filtre Gruppe stoffer som blant annet brukes i gjennomsiktig plast for å beskytte materialer mot UV stråling Mange stoffer som har varierende egenskaper UV 32, UV 327, UV 328 og UV 35 er svært lite nedbrytbare (vp), hoper seg svært lett opp i organismer (vb) og i næringskjeder og regnes derfor som miljøgifter Flere andre er mistenkt å være PBT eller vpvb stoffer UV-32: UV-327: UV-328: UV-35: På kandidatlista De fire benzotriazolene UV-32, UV-327, UV-328 og UV-35 er identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i EUs kjemikalieregleverk REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Flere andre benzotriazolbaserte UV filtre er til vurdering for videre oppfølging under REACH ut fra mistanke om at stoffene kan være lite nedbrytbare, hoper seg lett opp i organismer og er giftige (PBT) eller svært lite nedbrytbare (vp), og hoper seg svært lett opp i organismer (vb). Dette gjelder UV-P, UV-234, UV-329, UV-928, UV-326 og 2-(2H-benzotriazol-2-yl)-6-dodecyl-4-phenol, branched and linear. Dette gjelder UV-P, UV-234, UV-329, UV-928, UV-326 og 2-(2H-benzotriazol-2-yl)-6-dodecyl-4-phenol, branched and linear. Side 15 / 3

16 5.3. Dodekylfenol og Tri-Tert-Butylfenol (TTB-fenol) Publisert av Miljødirektoratet Vi har relativt lite kunnskap om forekomst av dodekylfenol og TTB fenol i miljøet i Norge, men vi vet at stoffene kan spres til vann, jord og sedimenter. Disse stoffene finnes ofte som tilsetningsstoff i brensel og motoroljer. Motorolje. Foto: Flickr Motorolje er viktig utslippskilde av dodekylfenol Utslipp av dodekylfenol i Norge skyldes hovedsakelig uriktig avfallsbehandling av importerte motoroljer. Motorolje som ender opp i kommunalt avløp, fører til utslipp av dodekylfenol til vann og slam som igjen spres til jord. Import av motoroljer har økt de siste årene, og det gir økt risiko for utslipp. Utslippene av dodekylfenol har økt jevnt siden de ble beregnet første gang. Det er knyttet svært stor usikkerhet til tallene. Hvor havner utslippene av dodekylfenol? 1,3 tonn Mindre bruk av TTB-fenol Den registrerte bruken av TTB fenol i Norge har sunket jevnt de siste årene. Det er store usikkerheter knyttet til innhold av TTB fenol i importerte produkter og i hvilken grad det fører til utslipp. Forbruk av TTB-fenol Trenger mer kunnskap om dodekylfenol og TTB fenol i miljøet I dag har vi relativt lite kunnskap om forekomst av dodekylfenol og TTB fenol i miljøet i Norge. Men vi vet at dodekylfenol kan spres til vann, avløpsanlegg og sedimenter når de slippes ut fra kommunalt avløp. De kan også spres til jord når slam fra renseanlegg brukes til jordforbedring. Én studie fant dodekylfenol i alle ledd av næringskjeden i Mjøsa. Resultatene antyder at stoffet kan fraktes oppover i næringskjeden, selv om vi ikke kan anslå graden av opphoping. Dodekylfenol og TTB fenol er oppført på prioritetslisten Dodekylfenol og TTB fenol ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i 27. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Stoffevaluering under REACH pågår for TTB butylfenol, og i 219 skal dodekylfenol gjennomgås. Hensikten er å identifisere om det er nødvendig med ytterligere informasjon for å belyse risikoen ved stoffene og å vurdere om det er behov for tiltak. TTB fenol er også oppført på OSPARs liste over Chemicals for Priority Action. Luft Vann Jord Bruk og utslipp av Dodekylfenol og Tri-Tert-Butylfenol (TTB-fenol) Utslipp av dodekylfenol skyldes hovedsakelig uriktig avfallsbehandling av importerte motoroljer. Utslippene har økt jevnt. Den registrerte bruken av TTB fenol i Norge går ned, men vi har begrensede data om innholdet i importerte produkter. Dodekylfenol og Tri-Tert-Butylfenol (TTB-fenol) Finnes hovedsakelig som tilsetningsstoff i brensel og motoroljer, men kan også finnes i produkter som maling og lakk Dodekylfenol er lite nedbrytbart i miljøet, kan skade forplantningsevne hos pattedyr og er svært giftig for liv i vann 2,4,6, tri tert butylfenol er lite nedbrytbart i miljøet, hoper seg opp i levende organismer og kan skade lever ved gjentatt eksponering. Stoffet er giftig for liv i vann Dodekylfenol: , med flere 2,4,6, tri-tert-butylfenol: Mistenkt å være hormonforstyrrende Dodekylfenol er miljøskadelig og meget giftig og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Dodekylfenol kan i tillegg skade forplantningsevnen eller gi fosterskader. TTB fenol kan skade lever ved gjentatt eksponering, er skadelig ved svelging og kan utløse allergisk reaksjon i huden. Stoffet er giftig for liv i vann. Dodekylfenol og TTB fenol er brytes sakte ned i miljøet og giftige. TTB fenol er vist å hope seg opp i levende organismer, men for dodekylfenol er resultatene ikke like sikre. Dodekylfenol og TTB fenol tilhører gruppen alkylfenoler. Flere av medlemmene i denne gruppen, som nonyl og oktylfenol, er hormonforstyrrende i miljøet. Side 16 / 3

17 5.4. Fosfororganiske flammehemmere Publisert av Miljødirektoratet Fosfororganiske flammehemmere er påvist i norsk natur og i dyr i Arktis. De høyeste nivåene i Arktis er funnet i fjellrev på Svalbard. Undersøkelser viser at nivåene av fosfororganiske flammehemmere hos dyr i Arktis er like høye som i dyr fra urbane områder i fastlands Norge. I Arktis er de høyeste nivåene funnet i fjellrev på Svalbard. Foto: Wikimedia Commons Mindre bruk av TCEP de senere årene Fra 29 til 215 er bruken av TCEP redusert med 67 prosent. I perioden 213 til 215 har imidlertid omsatt mengde av TCEP økt, ifølge Produktregisteret. TCEP ble oppført på prioritetslisten høsten 212. Stoffet er strengt regulert i EU, noe som kan ha bidratt til nedgangen i Norge og vi forventer at bruken av TCEP går ytterligere ned. Forbruk av TCEP Vi kan forvente samme trend for noen av de andre fosfororganiske flammehemmerne. Stoffet TCPP er unntaket, hvor vi ser vi en sterkt økende import. Forsfororganiske flammehemmere brukes blant annet i plast og maling Fosfororganiske flammehemmere er mye brukt som flammehemmere og mykgjørere i plast. De brukes også som skumdempende midler og som tilsetning til smøremidler, hydrauliske oljer, gulvpoleringsmidler og lim. I 215 ble TCEP først og fremst brukt som brannhemmer i bunnfarge til skip/båter. Stoffet kan også brukes i tekstiler og plastmaterialer for å hindre antenning, og det er usikkert hvor store mengder som finnes i importerte produkter. I 216 ble TCEP funnet i lave konsentrasjoner i 4 av 52 produkter som Miljødirektoratet analyserte. TCEP ble funnet som flammehemmer i bilseter til barn og telt/lavvo til fritidsbruk. Det er vanskelig å estimere utslipp fra produkter som brukes, slik det også er med bromerte flammehemmere. Flammehemmeren TCEP kan forventes å lekke ut fra produkter under bruk og under vask. Flere studier viser at kun en liten andel TCEP adsorberer til avløpsslam og lite holdes igjen i avløps og renseanlegg. Avløpsvann anses derfor å være en viktig kilde til utslipp. Mye bruk av fosfororganiske flammehemmere I perioden 2 28 ble det importert ca. 4 tonn fosfororganiske flammehemmere hvert år til de skandinaviske landene. Den utstrakte bruken kan føre til at stoffene spres til miljøet gjennom utlekking, slitasje, avdamping og feil avfallsbehandling. Utslippene kan komme fra husholdninger, fabrikker, byggeplasser, trafikk og kommunale avløps og avfallsanlegg. Nivåene av utvalgte fosfororganiske flammehemmere i inneklimaet (luft og støv) samsvarer med nivåene av de samme stoffene i urinen fra norske mødre og barn, ifølge en studie fra Folkehelseinstituttet i 215. Mat var en mindre viktig kilde. Bekymret for funn i miljøet Fosfororganiske flammehemmere er påvist i norsk natur og i dyr i Arktis. De høyeste nivåene i Arktis er funnet i fjellrev på Svalbard. Årsaken er at fjellreven spiser mye forskjellig og påvirkes av næringskjedene både i vann og på land. Stoffene er også funnet i fugl, fisk og sel. Funnene viser at fosfororganiske flammehemmere kan bli et problem for landlevende dyr i Arktis. Nivåene av fosfororganiske flammehemmere er ofte lave, og målingene viser at utbredelsen av de fosfororganiske stoffene kan være ulik: Stoffer som finnes i én art gjenfinnes ikke nødvendigvis i en annen. Det er derfor vanskelig å beskrive hvordan de hoper seg opp i en næringskjede. TCEP er regulert TCEP ble oppført på prioritetslisten i 212. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Bruk av TCEP, TCPP eller TCDP i leker er forbudt gjennom leketøyforskriften. TCEP er forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post TCEP er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH fordi det skader forplantningsevnen. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. TCEP er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Stoffevaluering under REACH pågår for flere fosfororganiske flammehemmere. Hensikten er å identifisere om det er nødvendig med mer dokumentasjon for å belyse risiko og å vurdere ytterligere tiltak Trikloreten (TRI) Publisert av Miljødirektoratet 5.6. Tungt nedbrytbare tensider Publisert av Miljødirektoratet 5.7. Triklorbenzen (TCB) Publisert av Miljødirektoratet Forbruket av TCEP i Norge er redusert siden 29, og vi forventer samme trend for noen av de andre fosfororganiske flammehemmerne. TCEP er først og fremst brukt som brannhemmer i skipsmaling, men stoffet forekommer også importerte plastprodukter. Vi antar at importerte, faste produkter er den største kilden til utslipp. Mye brukt som flammehemmere og mykgjørere i plast En del av stoffene er vist å være lite nedbrytbare og noen kan ha alvorlige langtidsvirkninger for helse og miljø Brukes blant annet i plast, maling, lakk og lim for å hindre antenning Stoffet TCEP er oppført på prioritetslisten 5.8. TBT og andre organiske tinnforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Forbruk 5% reduksjon 9% reduksjon Bruk og utslipp av fosfororganiske flammehemmere Fosfororganiske flammehemmere Vi har lite informasjon om hvor mye trikloreten (TRI) som finnes i miljøet i Norge. Bruken av stoffet er kraftig redusert, men noe TRI brukes til industriell avfetting av metaller. Utslippene av TRI er kraftig redusert I dag er bruken av trikloreten (TRI) kraftig redusert. Fra til 215 ble utslippene redusert med nesten 1 prosent. Utslipp av TRI TRI brukes hovedsakelig til industriell avfetting av metaller. Dette bruksområdet utgjør 96 prosent av all registrert bruk. Stoffet brukes også til laboratoriekjemikalier. Forbruket av TRI til metallavfetting, lim og andre produkter ble redusert med nesten 1 prosent fra til 215, og utslippet er trolig redusert tilsvarende. Kilder til utslipp av TRI i 215 Totalt 5 tonn Noe utslipp ved forbrenning TRI kan dannes ved forbrenning av klorholdig materiale, for eksempel ved forbrenning av avfall. Stoffet kan derfor forekomme i utslipp både fra industriprosesser og fra avfallsforbrenningsanlegg. Utslippsmengdene herfra er ikke kjent, men antas å være små. Lite informasjon om forekomsten av TRI i miljøet i Norge TRI gir hovedsakelig problemer med luftforurensning. Lokale kilder har antakeligvis størst betydning for nivåene av TRI i Norge, men stoffet kan også transporteres hit med luftstrømmer. Vi har lite informasjon om forekomsten av TRI i miljøet i Norge. TRI har flere alvorlige effekter TRI er klassifisert som kreftfremkallende og mulig arvestoffskadelig. Stoffet kan påvirke det sentrale nervesystemet, gi døsighet og svimmelhet, og irritere huden og øynene. TRI er tungt nedbrytbart og skadelig for vannlevende organismer, og kan derfor forårsake langtidsvirkninger i miljøet. TRI er oppført på listen over utvalgte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen Utslipp 5% reduksjon 9% reduksjon Bruk og utslipp av trikloreten (TRI) Bruken av TRI er kraftig redusert. Fra til 215 ble utslippene redusert med nesten 1 prosent. Trikloreten (TRI) Klororganisk stoff En fargeløs, ikke brennbar væske med karakteristisk lukt Stoffet fordamper lett og er fettløselig, men er lite løselig i vann Kreftfremkallende, skadelig for vannlevende organismer og kan uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet I dag er tungt nedbrytbare tensider forbudt i vaske- og skyllemidler. Utslipp av tungt nedbrytbare tensider redusert Bruken av DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC er redusert med 96 prosent siden. I 215 var utslippene mindre enn,4 tonn. Tungt nedbrytbare tensider har tidligere vært brukt som myknere i tøyskyllemidler, hårbalsam, bilvoks, båtsparkel og gulvvoks. Tøymyknere var opprinnelig det største bruksområdet. I 1992 var forbruket av de tre tensidene DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC ca. 77 tonn. Forbruket har blitt sterkt redusert, og den største reduksjonen skjedde før. Årsaken er først og fremst en kraftig reduksjon i bruken i tøyskyllemidler i tillegg til streng regulering av bruk av stoffene i vaskemidler. Kilder til utslipp av tensider i 215 Totalt,4 tonn Hvor havner utslippene av tensider? Totalt,4 tonn Trenger mer kunnskap om tungt nedbrytbare tensider i norsk miljø Tensider spres til miljøet med avløpsvannet. Her havner de stort sett i sedimenter og slam i elver, ferskvann og havneområder, hvor de i stor grad bindes til partikler. Vi har lite informasjon om forekomst av tungt nedbrytbare tensider i miljøet i Norge i dag. Det antas at nivåene er lave da de brukes i svært liten grad. Nivåene var imidlertid høye mens stoffet var i utstrakt bruk, basert på beregninger gjort i forbindelse med en EU risikovurdering av stoffene (EU 22). En nordisk studie fant i 214 flere tensider i miljøet, og mest i sediment og avløpsslam. Dette viser at stoffene fortsatt er i bruk. Data for forbruk og omsetning av produkter er hentet fra produktregisteret. DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC har alvorlige effekter De tre tensidene DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC er tungt nedbrytbare i miljøet. Stoffene er meget giftige og har langtidsvirkning på vannlevende organismer og for sediment og bunnlevende organismer. De er også farlige å svelge, skadelige for øyne og irriterer hud. Må oppfylle krav til nedbrytbarhet DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC ble oppført på myndighetensprioritetsliste i 1997.Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. EUs vaskemiddelforordning innebærer at det er forbudt å bruke tensider som ikke oppfyller kravene til nedbrytbarhet i miljøet. I Norge er forordningen innarbeidet i Produktforskriften Bruk og utslipp av tungt nedbrytbare tensider Bruken av tensidene DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC er redusert med nesten 1 prosent siden. I 215 var utslippene under,4 tonn. Tungt nedbrytbare tensider Sammensatt gruppe kjemiske forbindelser som er mye brukt i skyllemidler De tre tensidene DTDMAC, DHTDMAC og DSDMAC (også kalt DODMAC) er mest kjent. DTDMAC er den mest brukte DTDMAC, DHTDMAC og DSDMAC er tungt nedbrytbare i miljøet. Stoffene er giftige for vannlevende organismer og for sediment og bunnlevende organismer DHTDMAC: DTDMAC: DSDMAC (også kjent som DODMAC): Triklorbenzen (TCB) er et helse og miljøskadelig løsemiddel. Ingen TCB utslipp av betydning er registrert i Norge. TCB ble tidligere brukt som løsemiddel for farger til blant annet tekstilfarging og for å hindre korrosjon. Ingen bruk av TCB i Norge TCB ble tidligere brukt som løsemiddel for farger til tekstilfarging, som middel for å hindre korrosjon og som tilsetningsstoff til PCB i transformatorer og store kondensatorer. Stoffet ble også brukt som laboratoriekjemikalie til forskningsformål. Siden er utslippene av TCB redusert med 8 prosent. I dag er det ingen registrert bruk av TCB i Norge. Figuren viser utslippene av TCB i Norge siden. Utslipp av TCB Kg Noe utslipp av TCB fra forbrenningsprosesser TCB kan dannes når klor og organisk materiale er tilstede ved forbrenning, på samme måte som dioksiner. TCB kan derfor forekomme i små mengder i utslipp til luft fra for eksempel forbrenningsanlegg, prosessovner og motorer. Utslipp av TCB forekommer sammen med utslipp av andre klororganiske miljøgifter, som dioksiner og heksaklorbenzen. Ingen utslippskilder med størrelse av betydning er registrert i Norge. Kilder til utslipp av TCB i 215 Totalt 5 kg Kg Lite informasjon om TCB i norsk miljø TCB spres både til luft, vann og jord og kan transporteres langt med luftstrømmer. Vi har lite data om TCB i luft, vann og jord i Norge. Lave konsentrasjoner av TCB er funnet i slam fra fire norske renseanlegg. TCB er også funnet i lave nivåer i sedimenter og fisk. TCB har flere alvorlige effekter TCB er tungt nedbrytbart. Stoffet er fettløselig og hoper seg opp i organismer. TCB er meget giftig for vannlevende organismer, og kan gi langtidsvirkninger på liv i vann. Marine arter er mer følsomme for stoffet enn ferskvannsarter. Stoffet er farlig ved svelging, irriterer huden og gir alvorlig øyeirritasjon. Forbud mot TCB TCB ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Det er forbudt å bruke TCB som et stoff eller i stoffblandinger i konsentrasjoner på,1 vektprosent eller mer gjennom REACH vedlegg XVII, post 49. Forbudet gjelder imidlertid bare en av de tre mulige variantene av triklorbenzen, 1,2,4-triklorbenzen. Noen prosesser der industrien har særlig god kontroll, er unntatt fra forbudet. TCB er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Overflateaktive produkter Lim og klister Annet Kommunale kilder Luft Vann Jord Utslipp Utslipp av TCB i Norge Triklorbenzen (TCB) er et helse og miljøskadelig løsemiddel. Ingen TCB utslipp av betydning er registrert i Norge. TCB ble tidligere brukt som løsemiddel for farger til blant annet tekstilfarging og for å hindre korrosjon. Triklorbenzen (TCB) Klororganisk stoff Akutt og kronisk giftig for vannlevende organismer Tungt nedbrytbart og bioakkumulerende 1,3,5-trichlorobenzene: ,2,3-trichlorobenzene: Trichlorobenzen: ,2,4-triklorbenzen: Mange organiske tinnforbindelser er generelt giftige, både for marine organismer og mennesker. Dette er nå forbudt. DBT og DOT brukes hovedsakelig i plast, maling og mørtel. TBT kan fortsatt lekke ut i miljøet TBT har hovedsakelig blitt brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler for å hindre begroing og råte. Dette er nå forbudt. TFT ble brukt som plantevernmiddel, men dette ble forbudt for mange år siden. Det er ikke registrert forbruk eller nye utslipp av TBT og TFT siden 23. Små mengder TBT registreres imidlertid fortsatt i sigevannet fra kommunale avfallsdeponier, og kan også fortsatt lekke ut fra sedimenter på sjøbunnen i noen havneområder. Omfanget av utslippene er ikke kjent og opprydningsarbeid pågår. Les mer om hvor mye TBT som er håndtert ved opprydding av forurenset sjøbunn Utslipp av TBT fra til DBT og DOT brukes i plast De viktigste bruksområdene for DBT og DOT i EU er som stabilisatorer i PVC plast. Ifølge produktregisteret er maling, lakk, lim og mørtel de viktigste bruksområdene for disubstituerte organiske tinnforbindelser i Norge. Mengdene gikk ned fra ca. 15,2 tonn i 25 til ca. 3 tonn i 214. Dibutyltinndilaurat utgjør mesteparten av mengdene som er registrert i produktregisteret. Disubstituerte organiske tinnforbindelser kan også forekomme i importerte ferdigprodukter, men inngår ikke i tallene fra produktregisteret. TBT og andre organiske tinnforbindelser ved skipsverft og havneområder Høye nivåer av TBT er funnet i sedimenter nær skipsverft, marinaer, trafikkerte havner og skipsleier. Forhøyede nivåer er også funnet i blåskjell og purpursnegl, og skader på forplantningsorganene hos purpursnegl er påvist. Utviklingen har vært positiv siden 23. Det har vært en nedgang i antall purpursneglhunner langs norskekysten som har utviklet maskuline karaktertrekk. Les mer om imposex hos purpursnegl Også de organiske tinnforbindelsene DBT og MBT er påvist i lave nivåer i sedimenter, blåskjell og purpursnegl. Organiske tinnforbindelser kan skade helse og miljø Mange reguleringer er innført TBT og TFT ble oppført på prioritetsliste i DBT og DOT ble oppført på prioritetslisten i 217. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Forbud mot bruk som bunnstoff på skip Fra 199 ble det forbudt å bruke organiske tinnforbindelser i bunnstoff for båter som er under 25 meter og i treimpregneringsmidler. Fra 1. januar 23 ble forbudet utvidet til å også omfatte påføring av organiske tinnforbindelser i bunnstoff på skip over 25 meter. Fra 28 ble tilstedeværelse av slike bunnstoffer som ytterlag på skip forbudt. Virksomheter som driver vedlikehold av skip følges opp Vedlikehold av skip kan føre til utslipp av TBT. Virksomheter som driver med slikt vedlikehold har leveringsplikt for farlig avfall, for eksempel sandblåseavfall med malingsflak med TBT. Opprydding i forurensede sedimenter og forurenset grunn Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Det er laget handlingsplaner for opprydding i særlig belastede områder. Oppryddingen er godt i gang i flere av de prioriterte områdene. Det arbeides også med å rydde opp i forurenset grunn. Regulering gjennom REACH Organiske tinnforbindelser er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 2. Forbudet gjelder som biocid i maling, i bunnstoff til skip og båter og i stoffblandinger til bruk på utstyr til fiske og skjelloppdrett eller annet utstyr som er helt eller delvis nedsenket i vann, samt til behandling av industrivann. Videre er trisubstituerte organiske tinnforbindelser som tributyltinnforbindelser (TBT), trifenyltinnforbindelser (TPT) og dibutyltinnhydrogenat forbudt i alle produkter, og dibutyltinnforbindelser (DBT) og dioktyltinnforbindelser (DOT) er forbudt i produkter til private forbrukere (for DOT er visse produkter listet i forbudet). TBTO (tributyltinnoksid) er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) fordi stoffet oppfyller kriteriene for et PBT stoff, og dibutyltinnklorid og DOTE (dioktyltinn bis(2 etylheksyl merkaptoacetat)) fordi de er reproduksjonsskadelige. Stoffene er med bakgrunn i dette ført opp på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Regulering gjennom Rotterdamkonvensjonen Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. Tributyltinnforbindelser er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Diffuse kilder Industri Olje- og gassvirksomhet Behandling av avfall og brenning av deponigass Bruk og utslipp av organiske tinnforbindelser Det er ikke registrert forbruk eller nye utslipp av TBT og TFT siden 23, men det er fortsatt behov for opprydning. TBT ble tidligere hovedsakelig brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler, men er nå forbudt. TFT ble brukt som plantevernmiddel, som også lenge har vært forbudt. Flere dibutyl og dioktyltinnforbindelser er nylig ført opp på prioritetslista, disse brukes i en lang rekke produkter. Organiske tinnforbindelser ä ä TCEP fraktes oppover i næringskjeden Stoffet TCEP er påvist i inneluft, sediment, slam, sigevann fra søppelfyllinger og i vannprøver fra kommunale kloakkanlegg, i tillegg til dyr i Arktis. Undersøkelser viser også at stoffet finnes i fugleblod (havørn) og egg (toppskarv, ærfugl og gråmåke). Det er også påvist i ferskvannsfisk, torskelever, strandkrabbe og blåskjell. Funnene tyder på at stoffet kan fraktes oppover i næringskjeden. Konsentrasjonene av TCEP i prøver fra miljøet er generelt lave. De høyeste nivåene finnes i nærheten av urbane områder og kommunale kloakkanlegg. At stoffet er funnet i dyr høyt oppe i næringskjeden og er utbredt i miljøet, er foruroligende. Bruk av produkter som inneholder TCEP i husholdningene antas å være kilden til funnene av TCEP i miljøet. Les mer om overvåkning av overvåkning av fosfororganiske flammehemmere: Miljødirektoratet: Compilation of Norwegian Screening Data for Selected Contaminants (22 212) Miljødirektoratet: Miljøgifter i kystområdene (MILKYS) Miljødirektoratet: Miljøgifter i en urban fjord (miljøovervåkingsprogram) Miljødirektoratet: Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø Trenger mer kunnskap om fosfororganiske flammehemmere For de fleste fosfororganiske flammehemmere har vi lite informasjon om giftighet, nedbryting i miljøet og deres evne til å hope seg opp i organismer. Vi har mest kunnskap om TCEP, som har flere alvorlige effekter for helse og miljø. TCEP kan skade forplantningsevnen og er farlig ved svelging. Stoffet er også giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Andre fosfororganiske flammehemmere brytes også langsomt ned i naturen, og noen kan også hope seg opp i levende organismer. Funn av stoffene i Arktis indikerer at de kan transporteres over store geografiske avstander. For flere av stoffene er det også nye publikasjoner som gi indikasjoner på at de kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi effekter som for eksempel reproduksjonsskader Avgift på omsetting av TRI TRI ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. I 2 ble det innført avgift på omsetting av TRI. Dette har ført til en betydelig reduksjon i forbruket. En refusjonsordning for TRI holdig avfall ble opphevet i 215, fordi forbruket av TRI er sterkt redusert og det har kommet inn svært lite TRI holdig avfall de siste årene. TRI-holdig avfall skal behandles som farlig avfall. TRI er klassifisert som kreftfremkallende, det er derfor forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post TRI er omfattet av den internasjonale avtalen om flyktige, organiske forbindelser, VOC-avtalen. TRI er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. TRI er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Både tri og disubstituerte organiske tinnforbindelser er giftige og de kan skade immunforsvaret hos mennesker og dyr. Eksponeres du for flere av stoffene samtidig, vil effektene trolig summeres. Stoffene har også hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter. De trisubstituerte organiske tinnforbindelsene TBT og TFT er hormonforstyrrende. Stoffene kan gi imposex hos snegler. Dette fører til dannelse av mannlig kjønnsorgan hos hunnsnegler, noe som sannsynligvis skyldes endrede nivåer av kjønnshormoner. Utviklingen skjer gradvis og kan til slutt medføre sterilitet. TBT og TFT er også svært tungt nedbrytbare og hoper seg opp i organismer og er i tillegg giftige for varmblodige dyr Tributyltinnforbindelser (TBT) er giftige ved svelging og irriterende for hud og øyne. De forårsaker organskade (immunsystemet) ved langvarig eller gjentatt påvirkning og de kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Tributyltinnforbindelser (TBT) er også meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. TBT kan brytes ned i naturen til di (DBT) og monobutylforbindelser (MBT). DBT (dibutyltinnforbindelser) og DOT (dioktyltinnforbindelser) er lite nedbrytbare. Flere av forbindelsene er giftige for vannlevende organismer og har langtidsvirkning for liv i vann. De antas å være hormonforstyrrende. Dibutyltinndiklorid (DBTC) er klassifisert som dødelig ved innånding og giftig ved svelging, og stoffet forårsaker skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning. Stoffet hudirriterende, det kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, og er mistenkt å være arvestoffskadelig. DBTC er også meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Dibutyltinndilaurat kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, videre forårsaker det skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning og det er mistenkt arvestoffskadelig. Dibutyltinndilaurat er også giftig, irriterende for hud og øyne og kan utløse en allergisk hudreaksjon. Det er meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Dioktyltinndiklorid er klassifisert som giftig ved innånding, det forårsaker skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning og er skadelig for miljøet, med langtidsvirkning for liv i vann. Stoffet er også mistenkt reproduksjonsskadelig. Flere andre dibutyltinnforbindelser er foreslått klassifisert blant annet som reproduksjonsskadelige og skadelige ved gjentatt eksponering (organskade). Organiske tinnforbindelser omfatter en stor gruppe stoffer, blant annet: Trisubstituerte organiske tinnforbindelser: tributyltinnforbindelser (TBT) og trifenyltinnforbindelser (TFT CAS-nummer med flere) Disubstituerte organiske tinnforbindelser: dibutyltinnforbindelser (DBT med flere) og dioktyltinnforbindelser (DOT med flere) I naturen kan TBT brytes ned til di- og monobutylforbindelser (MBT) TBT, TFT, DBT og DOT står på prioritetslisten TBT og TFT er forbudt i produkter og det er restriksjoner på DBT og DOT i forbrukerprodukter TBT: TFT: DOT: DBT: Side 17 / 3

18 Kilder til utslipp av TCB i 215 Kg Totalt 5 kg Diffuse kilder Industri Olje- og gassvirksomhet Behandling av avfall og brenning av deponigass Lite informasjon om TCB i norsk miljø TCB spres både til luft, vann og jord og kan transporteres langt med luftstrømmer. Vi har lite data om TCB i luft, vann og jord i Norge. Lave konsentrasjoner av TCB er funnet i slam fra fire norske renseanlegg. TCB er også funnet i lave nivåer i sedimenter og fisk. TCB har flere alvorlige effekter TCB er tungt nedbrytbart. Stoffet er fettløselig og hoper seg opp i organismer. TCB er meget giftig for vannlevende organismer, og kan gi langtidsvirkninger på liv i vann. Marine arter er mer følsomme for stoffet enn ferskvannsarter. Stoffet er farlig ved svelging, irriterer huden og gir alvorlig øyeirritasjon. Forbud mot TCB TCB ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Det er forbudt å bruke TCB som et stoff eller i stoffblandinger i konsentrasjoner på,1 vektprosent eller mer gjennom REACH vedlegg XVII, post 49. Forbudet gjelder imidlertid bare en av de tre mulige variantene av triklorbenzen, 1,2,4-triklorbenzen. Noen prosesser der industrien har særlig god kontroll, er unntatt fra forbudet. TCB er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Utslipp av TCB i Norge Triklorbenzen (TCB) er et helse og miljøskadelig løsemiddel. Ingen TCB utslipp av betydning er registrert i Norge. TCB ble tidligere brukt som løsemiddel for farger til blant annet tekstilfarging og for å hindre korrosjon. Triklorbenzen (TCB) Klororganisk stoff Akutt og kronisk giftig for vannlevende organismer Tungt nedbrytbart og bioakkumulerende 1,3,5-trichlorobenzene: ,2,3-trichlorobenzene: Trichlorobenzen: ,2,4-triklorbenzen: TBT og andre organiske tinnforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Mange organiske tinnforbindelser er generelt giftige, både for marine organismer og mennesker. Dette er nå forbudt. DBT og DOT brukes hovedsakelig i plast, maling og mørtel. TBT kan fortsatt lekke ut i miljøet TBT har hovedsakelig blitt brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler for å hindre begroing og råte. Dette er nå forbudt. TFT ble brukt som plantevernmiddel, men dette ble forbudt for mange år siden. Det er ikke registrert forbruk eller nye utslipp av TBT og TFT siden 23. Små mengder TBT registreres imidlertid fortsatt i sigevannet fra kommunale avfallsdeponier, og kan også fortsatt lekke ut fra sedimenter på sjøbunnen i noen havneområder. Omfanget av utslippene er ikke kjent og opprydningsarbeid pågår. Les mer om hvor mye TBT som er håndtert ved opprydding av forurenset sjøbunn Utslipp av TBT fra til DBT og DOT brukes i plast De viktigste bruksområdene for DBT og DOT i EU er som stabilisatorer i PVC plast. Ifølge produktregisteret er maling, lakk, lim og mørtel de viktigste bruksområdene for disubstituerte organiske tinnforbindelser i Norge. Mengdene gikk ned fra ca. 15,2 tonn i 25 til ca. 3 tonn i 214. Dibutyltinndilaurat utgjør mesteparten av mengdene som er registrert i produktregisteret. Disubstituerte organiske tinnforbindelser kan også forekomme i importerte ferdigprodukter, men inngår ikke i tallene fra produktregisteret. TBT og andre organiske tinnforbindelser ved skipsverft og havneområder Høye nivåer av TBT er funnet i sedimenter nær skipsverft, marinaer, trafikkerte havner og skipsleier. Forhøyede nivåer er også funnet i blåskjell og purpursnegl, og skader på forplantningsorganene hos purpursnegl er påvist. Utviklingen har vært positiv siden 23. Det har vært en nedgang i antall purpursneglhunner langs norskekysten som har utviklet maskuline karaktertrekk. Les mer om imposex hos purpursnegl Også de organiske tinnforbindelsene DBT og MBT er påvist i lave nivåer i sedimenter, blåskjell og purpursnegl. Organiske tinnforbindelser kan skade helse og miljø Både tri og disubstituerte organiske tinnforbindelser er giftige og de kan skade immunforsvaret hos mennesker og dyr. Eksponeres du for flere av stoffene samtidig, vil effektene trolig summeres. Stoffene har også hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter. De trisubstituerte organiske tinnforbindelsene TBT og TFT er hormonforstyrrende. Stoffene kan gi imposex hos snegler. Dette fører til dannelse av mannlig kjønnsorgan hos hunnsnegler, noe som sannsynligvis skyldes endrede nivåer av kjønnshormoner. Utviklingen skjer gradvis og kan til slutt medføre sterilitet. TBT og TFT er også svært tungt nedbrytbare og hoper seg opp i organismer og er i tillegg giftige for varmblodige dyr Tributyltinnforbindelser (TBT) er giftige ved svelging og irriterende for hud og øyne. De forårsaker organskade (immunsystemet) ved langvarig eller gjentatt påvirkning og de kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Tributyltinnforbindelser (TBT) er også meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. TBT kan brytes ned i naturen til di (DBT) og monobutylforbindelser (MBT). DBT (dibutyltinnforbindelser) og DOT (dioktyltinnforbindelser) er lite nedbrytbare. Flere av forbindelsene er giftige for vannlevende organismer og har langtidsvirkning for liv i vann. De antas å være hormonforstyrrende. Dibutyltinndiklorid (DBTC) er klassifisert som dødelig ved innånding og giftig ved svelging, og stoffet forårsaker skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning. Stoffet hudirriterende, det kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, og er mistenkt å være arvestoffskadelig. DBTC er også meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Dibutyltinndilaurat kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, videre forårsaker det skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning og det er mistenkt arvestoffskadelig. Dibutyltinndilaurat er også giftig, irriterende for hud og øyne og kan utløse en allergisk hudreaksjon. Det er meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Dioktyltinndiklorid er klassifisert som giftig ved innånding, det forårsaker skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning og er skadelig for miljøet, med langtidsvirkning for liv i vann. Stoffet er også mistenkt reproduksjonsskadelig. Flere andre dibutyltinnforbindelser er foreslått klassifisert blant annet som reproduksjonsskadelige og skadelige ved gjentatt eksponering (organskade). Mange reguleringer er innført TBT og TFT ble oppført på prioritetsliste i DBT og DOT ble oppført på prioritetslisten i 217. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Forbud mot bruk som bunnstoff på skip Fra 199 ble det forbudt å bruke organiske tinnforbindelser i bunnstoff for båter som er under 25 meter og i treimpregneringsmidler. Fra 1. januar 23 ble forbudet utvidet til å også omfatte påføring av organiske tinnforbindelser i bunnstoff på skip over 25 meter. Fra 28 ble tilstedeværelse av slike bunnstoffer som ytterlag på skip forbudt. Virksomheter som driver vedlikehold av skip følges opp Vedlikehold av skip kan føre til utslipp av TBT. Virksomheter som driver med slikt vedlikehold har leveringsplikt for farlig avfall, for eksempel sandblåseavfall med malingsflak med TBT. Opprydding i forurensede sedimenter og forurenset grunn Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Det er laget handlingsplaner for opprydding i særlig belastede områder. Oppryddingen er godt i gang i flere av de prioriterte områdene. Det arbeides også med å rydde opp i forurenset grunn. Regulering gjennom REACH Organiske tinnforbindelser er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 2. Forbudet gjelder som biocid i maling, i bunnstoff til skip og båter og i stoffblandinger til bruk på utstyr til fiske og skjelloppdrett eller annet utstyr som er helt eller delvis nedsenket i vann, samt til behandling av industrivann. Videre er trisubstituerte organiske tinnforbindelser som tributyltinnforbindelser (TBT), trifenyltinnforbindelser (TPT) og dibutyltinnhydrogenat forbudt i alle produkter, og dibutyltinnforbindelser (DBT) og dioktyltinnforbindelser (DOT) er forbudt i produkter til private forbrukere (for DOT er visse produkter listet i forbudet). TBTO (tributyltinnoksid) er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) fordi stoffet oppfyller kriteriene for et PBT stoff, og dibutyltinnklorid og DOTE (dioktyltinn bis(2 etylheksyl merkaptoacetat)) fordi de er reproduksjonsskadelige. Stoffene er med bakgrunn i dette ført opp på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Regulering gjennom Rotterdamkonvensjonen Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. Tributyltinnforbindelser er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Bruk og utslipp av organiske tinnforbindelser Det er ikke registrert forbruk eller nye utslipp av TBT og TFT siden 23, men det er fortsatt behov for opprydning. TBT ble tidligere hovedsakelig brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler, men er nå forbudt. TFT ble brukt som plantevernmiddel, som også lenge har vært forbudt. Flere dibutyl og dioktyltinnforbindelser er nylig ført opp på prioritetslista, disse brukes i en lang rekke produkter. ä Organiske tinnforbindelser Organiske tinnforbindelser omfatter en stor gruppe stoffer, blant annet: Trisubstituerte organiske tinnforbindelser: tributyltinnforbindelser (TBT) og trifenyltinnforbindelser (TFT CAS-nummer med flere) Disubstituerte organiske tinnforbindelser: dibutyltinnforbindelser (DBT med flere) og dioktyltinnforbindelser (DOT med flere) I naturen kan TBT brytes ned til di- og monobutylforbindelser (MBT) TBT, TFT, DBT og DOT står på prioritetslisten TBT og TFT er forbudt i produkter og det er restriksjoner på DBT og DOT i forbrukerprodukter TBT: TFT: DOT: DBT: Siloksaner Publisert av Miljødirektoratet Bruken av siloksaner er svært utbredt, i blant annet kosmetikk, og utslippene til miljøet er derfor store. Siloksanene finnes i høye konsentrasjoner i miljøet, blant annet i torsk fra indre Oslofjord og ørret fra Mjøsa og Randsfjorden. Siloksaner er målt i ørret og andre fiskearter i Mjøsa. Foto: Eirik Fjeld, NIVA. Utstrakt bruk av siloksaner i produkter Kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke antas å være den største kilden til utslipp av siloksaner i Norge. Importen av denne typen produkter har økt med mer enn 1 prosent siden 2. Det antas at utslippene av siloksaner har økt tilsvarende. Estimerte utslipp av siloksan D4 og D Utslipp I dag brukes siloksaner i industrien, tilsettes i drivstoff og finnes i en rekke produkter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler, maling, isolasjonsmaterialer og sement. Forbruket av siloksaner i importert kosmetikk ble i 215 anslått til 475 tonn. I all hovedsak var dette D5, som også er det vi finner mest av i innsjøene som overvåkes. Industrien i Europa er i ferd med å fase ut D4 og går over til D5 og D6. Kilder til utslipp av siloksan D4 og D5 i 215 Totalt 387 tonn Kosmetikk Annet Sement/betong/mørtel Slam Store utslipp til luft Siloksaner fordamper lett, og det forventes at over 7 prosent av siloksan innholdet i kosmetikk fordamper under bruk, mens ca. 1 prosent havner i avløpsvannet. I renseanlegget vil noe av siloksanene bindes til slam, og kan deretter spres til jord. Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammenliknet ulike siloksan nivåer med folketallet rundt Mjøsa og Randsfjorden, og har sett på konsentrasjoner av siloksaner i sedimenter rundt renseanleggene. Resultatene tyder på at det er lokale kilder og befolkningens egen bruk av siloksaner i produkter som er hovedårsaken til de høye nivåene av stoffene i Mjøsa og Randsfjorden. Hvor havner utslippene av siloksaner? Totalt 387 tonn Luft Vann Jord Siloksaner er funnet i miljøet Ringformede siloksaner spres både med luft og vann, og flere ulike typer er funnet i miljøet i Norge. Stoffene fordamper lett og kan derfor transporteres forholdsvis langt med luftstrømmer. I vann binder stoffene seg lett til partikler og sedimenter. De er forholdsvis lite vannløselige og bindes derfor til slam i renseanlegg. Det er funnet store mengder ringformede siloksaner i slam i Norge. Mengden D5 i slam til jordbruksformål ble beregnet til 5,7 tonn i 21, men nyere studier tyder på at nivåene kan ha sunket de siste årene. Dersom slam fra renseanlegg brukes til gjødsling, spres også stoffene til jorda. Siloksaner funnet i miljøet i Norden Nivåene av siloksaner er høyest i områder som ligger nær tett befolkede områder og mulige utslippskilder, ifølge en nordisk undersøkelse fra 25. Ringformede siloksaner er funnet i høyere konsentrasjoner enn kjedeformede. Konsentrasjonene av ringformede siloksaner i fisk fra Indre Oslofjord. Prøver fra 27 bekreftet de høye nivåene. Det ble også funnet betydelige konsentrasjoner ringformede siloksaner i mageinnholdet til torsk, særlig D5. Konsentrasjonene av siloksaner i miljøet i Norge er likevel generelt lave. Høye nivåer av D5 målt i fisk i Mjøsa Undersøkelser av Mjøsa, Ransfjorden og Femunden viser at D5 hoper seg opp i næringskjeden. Resultatene tyder også på at D6 kan hope seg opp i næringskjeden. Siloksanen D4 er tidligere funnet i relativt høye nivåer, men oppkonsentreres ikke i næringskjedene. Siloksaner også funnet i Arktis Både ring og kjedeformede siloksaner er påvist i Arktis. Ringformede siloksaner er tidligere funnet i polartorsk, polarmåke, krykkje og sel på Svalbard. Det er nylig påvist store mengder siloksaner i lufta over Svalbard. At silokaner finnes i luft på Svalbard, tyder på at stoffene kan spres over store avstander, langt fra utslippskildene. Nivåene av siloksaner i Arktisk luft er langt høyere enn nivåene av klassiske miljøgifter som PCB, DDT og HCB. De er likevel lavere enn nivåene av siloksaner man finner i områder med større menneskelig påvirkning, som byer eller nær renseanlegg og avfallsdeponier. Siloksaner har betenkelige miljøegenskaper Vi vet mest om de ringformede siloksanene oktametylsyklotetrasiloksan (D4) og dekametylsyklopentasiloksan (D5). Norske og nordiske overvåkningsdata har vært viktige bidrag til kunnskap om stoffene. D4 og D5 har betenkelige miljøegenskaper. Stoffene er svært lite nedbrytbare i vann og sediment, og hoper seg svært lett opp i organismer. D5 kan også oppkonsentreres i næringskjeden. D6 også tunfgt nedbrytbar, men evnen til å hope seg opp i levende vesener er ikke like tydelig. Studier fra Mjøsa og Randsfjorden tyder likevel på at også dette stoffet kan oppkonsentreres i næringskjeden. D4 er mistenkt for å kunne skade forplantningsevnen og kan ha uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Forslag om forbud mot D4 og D5 D5 og D4 ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 26 og 212. Det vurderes om også D6 bør føres opp på listen. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Under EUs kjemikalieregelverk REACH er det foreslått å forby D4 og D5 i personlige pleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk, som for eksempel sjampo, balsam og såpe. Forslaget er nå til behandling i EU kommisjonen. I tillegg planlegges også et forbud mot D4 og D5 i kosmetiske produkter til personlig pleie og som er ment å bli værende på huden (leave on cosmetic products), og i andre produkter til privat og profesjonell bruk (vokser og polisher, vaske og rengjøringsmidler). I EU vurderes det også om D6 er tungt nedbrytbart, hoper seg opp i levede organismer og giftig (PBT) eller er svært tungt nedbrytbar og svært lett hoper seg opp i levende organismer (vpvb). Utslipp av siloksaner i Norge Det antas at kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke er den største kilden til utslipp av siloksaner i Norge. Importen av slike produkter økte med nesten 1 prosent fra 2 til 215, og det antas at utslippene av siloksaner har økt tilsvarende. Siloksaner Stor gruppe stoffer som brukes i store mengder Vi vet mest om de ringformede siloksanene D4 og D5, som er lite nedbrytbare og kan hope seg opp i organismer. D5 kan også hope seg opp i næringskjeden D4 kan skade evnen til å få barn D4: D6: D5: PER (tetrakloreten, tetrakloretylen) Publisert av Miljødirektoratet Vi har lite informasjon om hvor mye tetrakloreten (PER) som finnes i norsk miljø. PER har tidligere vært brukt til tekstilrensing, men bruken er nå kraftig redusert. Sterk nedgang i bruken av PER PER er et løsemiddel som hovedsakelig har vært brukt til tekstilrensing, men bruken er nå kraftig redusert. Bare siden 21 har bruken av PER i vaskemidler blitt redusert med om lag 8 prosent. I dag er bruken av PER nesten faset ut og utslippene i 215 var på om lag to tonn, som er en reduksjon på 99 prosent siden. Utslipp av PER Utslipp 27 5% reduksjon % reduksjon Tekstilrens største kilde til utslipp Nedgangen i bruk og utslipp av PER skyldes at mange renserier har skiftet ut de gamle maskinene med nye lukkede tekstilrensemaskiner, eller de har begynt å bruke alternative rensemetoder. Den alminnelige oppfatningen i bransjen er at bruken av PER er på vei ut. Vi regner med at de gamle maskinene som er tilpasset PER vil bli faset ut rundt 22, og at bruken av PER til tekstilrens også da vil opphøre. PER kan også dannes ved forbrenning av klorholdig materiale. PER forekommer derfor trolig i utslipp til luft fra industriprosesser der klor inngår og i utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg. Utslippsmengdene er ikke kjent, men de antas å være små. Kilder til utslipp av PER i 215 Totalt 2 tonn Vaske og rengjøringsmidler Overvann Sigevann fra deponi Hvor havner utslippene av PER? Totalt 2 tonn Luft Vann Jord PER Lite informasjon om forekomsten av PER i miljøet i Norge Tetrakloreten (PER) gir hovedsakelig problemer med luftforurensning. Lokale kilder har antakeligvis størst betydning for nivåene av PER i Norge, men stoffet kan også fraktes hit med luftstrømmer. Vi har lite informasjon om forekomsten av PER i miljøet i Norge. PER har flere alvorlige effekter for helse og miljø PER mistenkes å kunne forårsake kreft. Stoffet kan også påvirke det sentrale nervesystemet og føre til døsighet og svimmelhet og kan irritere huden. PER er giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet, fordi stoffet brytes sakte ned. Avgift på omsetting av PER PER ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i 1997.Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. I 2 ble det innført avgift på omsetting av PER i Norge. Det førte til betydelig reduksjon i bruken av stoffet. PER-holdig avfall skal behandles som farlig avfall. PER er omfattet av den internasjonale avtalen om flyktige, organiske forbindelser, VOC-avtalen. PER er oppført på listen over utvalgte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Bruk og utslipp av PER Utslippene av PER har gått ned med 99 prosent siden. Bruken av PER er nesten faset ut, og utslippene i 215 var på ca. to tonn. ä PER (tetrakloreten, tetrakloretylen) Klororganisk stoff Fargeløs, ikke brennbar væske med karakteristisk lukt Stoffet fordamper forholdsvis lett og er fettløselig, men er lite løselig i vann Kreftfremkallende, giftig for vannlevende organismer og kan gi uønskede langtidsvirkinger i vannmiljøet Pentaklorfenol (PCP) Publisert av Miljødirektoratet PCP ble tidligere brukt i impregnert treverk og tekstiler, men er i dag strengt regulert, både i Norge og i EU. Svært små utslipp av PCP Det er ingen registrert bruk av PCP i Norge i dag, og utslippene er redusert med over 99 prosent siden. Tidligere ble stoffet brukt til behandling og impregnering av treverk og tekstiler, som beskyttelsesmiddel mot insekter og slimbekjempningsmiddel i papirindustrien. I dag kan stoffet finnes i importerte produkter som impregnert treverk (for eksempel tømmer, paller og gjerdematerialer), impregnert tau som er beregnet til utendørs bruk, og behandlede tre og fiberprodukter fra Sør Amerika, Afrika og Asia (for eksempel pyntegjenstander og manillamøbler). Det er ukjent hvor store mengdene fra importerte produkter er. I var de norske utslippene av PCP i størrelsesorden 1 tonn. De største utslippene skyldtes bleking av cellulose. Etter at celluloseblekingsprosessene i industrien ble lagt om i begynnelsen av 199 årene, ble PCP utslippene redusert. Kilder med utslipp av dioksiner antas å også ha små utslipp av PCP. Tiltak for å redusere utslipp av dioksiner vil derfor også redusere utslipp av PCP. Utslipp av pentaklorfenol (PCP) NB Logaritmisk skala 1 1 Kg PCP Totalt PCP 5% reduksjon PCP 9% reduksjon Stoffet spres, noe avsettes trolig i norsk miljø Pentaklorfenol (PCP) absorberes til partikler i jord, vann og luft og kan spres over store avstander. Stoffet fordamper lett og transporteres gjennom atmosfæren. I områder med kjølig klima vil stoffet kondensere og avsettes i miljøet trolig også i norsk miljø. I Arktis er pentaklorfenol funnet i luft, ferskvann, sjøvann, is og fisk. Lave nivåer er målt i sigevannet fra deponier i Norge. PCP har mange alvorlige effekter PCP mistenkes for å kunne forårsake kreft og er klassifisert som dødelig ved innånding, giftig ved hudkontakt og svelging og mulig kreftfremkallende. Stoffet er også klassifisert som irriterende for huden, øynene, luftveiene. Det er i tillegg vist å gi alvorlige skader på lever, nervesystem og immunsystem. PCP er tungt nedbrytbart i miljøet og hoper seg opp i organismer. Stoffet er klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Under visse forhold kan stoffet gi opphav til dannelse av dioksiner. Forbud mot PCP Pentaklorfenol ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Pentaklorfenol er regulert gjennom produktforskriften 2 1 og REACH vedlegg XVII, post 22. Produksjon, import, eksport og omsetning av tekstiler og lær som inneholder pentaklorfenol er forbudt. Bruk av pentaklorfenol eller kjemikalier med pentaklorfenol er forbudt. Internasjonalt samarbeid viktig Internasjonalt samarbeid for å hindre global bruk av pentaklorfenol er fortsatt viktig. Pentaklorfenol er anerkjent som et tungt nedbrytbart organisk miljøgift (POP) og omfattes av Stockholm-konvensjonen. Dette innebærer forpliktelser om at stoffet skal fases ut og forbyr bruk, produksjon, import og eksport av stoffet og de produkter som inneholder stoffet. Utilsiktede utslipp av stoffet skal også fases ut. Stoffet omfattes av Rotterdam-konvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. PCP er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Bruk og utslipp av pentaklorfenol Det er ingen registrert bruk av pentaklorfenol i Norge i dag, og utslippene er redusert med over 99 prosent siden. Pentaklorfenol (PCP) Klorert organisk forbindelse Alvorlige helse og miljøeffekter Giftig ved hudkontakt og svelging, meget giftig ved innånding Giftig for livet i vann Polyklorerte bifenyler (PCB) Publisert av Miljødirektoratet PCB er i dag forbudt å bruke, men stoffet kan fortsatt lekke ut fra gamle produkter og materialer, særlig når de ender som avfall. Utlekking kan også skje fra forurenset grunn og sedimenter. PCB fraktes også til Norge gjennom hav og luftstrømmer. Side 18 / 3

19 5.12. Polyklorerte bifenyler (PCB) Publisert av Miljødirektoratet PCB er i dag forbudt å bruke, men stoffet kan fortsatt lekke ut fra gamle produkter og materialer, særlig når de ender som avfall. Utlekking kan også skje fra forurenset grunn og sedimenter. PCB fraktes også til Norge gjennom hav og luftstrømmer. I 217 ble en spekkhogger, kjent som Lulu, funnet død ved kysten av Skottland. Hun hadde svært høye nivåer av PCB i kroppen, og forskere tror at dette kan han medvirket til at spekkhoggeren døde. Foto: Giuseppe Milo, Flickr Over 9 prosent av PCB tatt ut av bruk Den totale mengden PCB som fortsatt var i bruk i Norge ble anslått til drøyt 13 tonn i 198. Det gjenstår anslagsvis ca. 1 tonn PCB i produkter og bygninger. Det betyr at over 9 prosent av den opprinnelige mengden nå er tatt ut av bruk. Fortsatt PCB i bygninger PCB ble brukt så tidlig som på 193 tallet, men den største bruken var på 196 og 7 tallet. PCB ble blant annet brukt i elektrisk utstyr og i bygningsmaterialer som mørteltilsetning, i isolerglasslim, fugemasse og maling. Avfallshåndtering av PCB Rundt 5 prosent av all PCB som er tatt ut av bruk, er håndtert forsvarlig. Resten kan ha havnet sammen med vanlig avfall på avfallsdeponier, eller de kan ha havnet i naturen. En del av mengdene har antakeligvis likevel fått en miljømessig riktig behandling. Andelen PCB holdig avfall som håndteres forsvarlig, har økt de senere årene. Vi kan derfor med stor sikkerhet si at utslippene av PCB reduseres betydelig. PCB i sedimenter PCB finnes også i forurenset sjøbunn, som kan lekke ut til omgivelsene. Les mer om hvor mye PCB som er håndtert fra forurenset sjøbunn Les mer om forurenset sjøbunn Nivået av PCB reduseres, fortsatt høyt noen steder PCB forbindelser spres til miljøet når produkter og materialer som inneholder PCB havner på avveier. Den viktigste spredningsveien for PCB globalt er luft og havstrømmer. I områder med kjølig klima vil PCB forbindelser deretter kondensere og havne i miljøet. PCB ble derfor tidlig funnet i polarområdene. Fordi PCB hoper seg opp i næringskjeden, er mennesker og rovdyr spesielt utsatt. I dag finnes miljøgiften i mennesker og dyr over hele verden. Mennesker får i seg PCB hovedsakelig gjennom mat. Nivåene av PCB i norsk miljø på vei ned De generelle PCB nivåene i norsk miljø på vei ned. For eksempel viser målinger at innholdet av PCB i avløpsvann fra renseanlegg er betydelig redusert de senere årene. Reduserte PCB nivåer i blåskjell i Indre og Ytre Oslofjord er et annet eksempel som illustrerer at nivåene er stabile og på vei ned. PCB i blåskjell i Oslofjorden µg/kg tørrvekt Fortsatt høye nivåer i flere fjorder Fortsatt er det høye nivåer av PCB i sedimentene i et tjuetalls norske fjorder og havnebassenger. Les mer om miljøgifter i innsjøer Les mer om miljøgifter langs kysten Forhøyede nivåer av dikosiner og dioksinlik PCB har ført til at Mattilsynet advarer mot å spise fiskelever fra selvfanget fisk. Mattilsynet advarer også mot å spise lever fra lake (en torskefisk som lever i ferskvann) som er fisket i Mjøsa og Hurdalssjøen. Les mer om advarsler mot fisk og sjømat Målinger av PCB i fisk fra Mjøsa viser at konsentrasjonene av PCB i mjøsfisken er langt lavere enn for 3 år siden og nivået har vært stabilt de siste 15 årene. Høye PCB nivåer i norsk Arktis I Arktis er høye PCB nivåer funnet i dyr på toppen av næringskjeden, som polarmåke, polarrev og isbjørn. Nyere data antyder at PCB nivåene i polarrev på Svalbard har hatt en nedadgående trend de siste ti årene. PCB er også målt i lufta på Svalbard, men disse målingene viser ingen tydelig trend de siste ti årene. Forbud og riktig avfallsbehandling PCB ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Forbud mot PCB Ny bruk av PCB ble forbudt i 198, og i var store kondensatorer og transformatorer med PCB tatt ut av bruk. Bruk av kondensatorer med PCB i lysrørarmaturer er forbudt. PCB holdige strømgjennomføringer ble tatt ut av bruk fra 1. januar 21. Forbudet mot produksjon, omsetning og bruk av PCB er innført i produktforskriften 2-1 og 4-1. Avfallsbehandling Fugemasser, isolerglass og annet avfall skal håndteres som farlig avfall, dersom innholdet av PCB er 5 mg/kg eller mer. Produsenter og importører av isolerglassruter plikter å delta i returordningen for PCB holdige isolerglassruter. Det er forseglingslimet i isolerglasset som inneholder PCB. Vinduene skal merkes med en klistrelapp som viser at de inneholder PCB, slik at man sikrer riktig håndtering når de skal kastes. Produksjonsnummeret i metallrammen i vinduene viser produksjonsåret. Er vinduene fra er sannsynligheten stor for at de inneholder PCB. Vinduer som ble importert fram til 198 kan inneholde PCB. Eierne ansvarlige for å sikre korrekt håndtering av avfallet Eiere av bygninger og anlegg har et særlig ansvar for å sikre korrekt håndtering av PCB holdig avfall. De må kartlegge hva som finnes av farlig avfall i bygget/anlegget før rive, ombyggings eller rehabiliteringsarbeider kan settes i gang. Eierne er også forpliktet til å følge opp og sikre at arbeidet blir utført av faglig kompetente personer. Andre aktører med et særlig ansvar for korrekt håndtering Glassmestere, entreprenører og snekkerfirmaer som deltar i rivning og rehabilitering og fjerner PCB holdige produkter og materialer har et særlig ansvar for å sikre korrekt håndtering og levering av avfallet. Avfallsbransjen har ansvar for å håndtere innsamlet PCB avfall forsvarlig. Tiltak for å sikre størst mulig innsamling av PCB holdig avfall Tiltak er igangsatt for å sikre størst mulig innsamling av PCB holdig avfall. Returordninger for PCB holdige isolerglassruter og EE avfall har medført økt innsamling. Miljødirektoratet vil ha en streng håndhevingspraksis ved funn av ulovlig avfallshåndtering eller bruk av ulovlige PCB holdige produkter. Tilsyn med bygge, anleggs og eiendomsnæringen og avfallsbransjen skal prioriteres Opprydding i sedimenter Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Etter en større kartlegging av forurensningssituasjonen i sjøbunnen langs norskekysten, har Miljødirektoratet prioritert 17 områder for ytterligere undersøkelser og tiltak. For hvert av disse områdene er det utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner for forurenset sjøbunn. Globalt arbeid mot PCB viktig Produksjon og ny bruk av PCB er forbudt internasjonalt gjennom POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP) og den globale Stockholmkonvensjonen (POP-konvensjonen). Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen, en global regulering som er et forpliktende meldings og informasjons system for eksport av særlig farlige kjemikalier. Bestemmelsene i Rotterdamkonvensjonen innebærer at visse kjemikalier ikke kan eksporteres uten samtykke fra mottakerlandet. Flere PCB forndelser (de dioksinlignende) er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Bruk og utslipp av PCB PCB Den totale mengden PCB i bruk ble anslått til drøyt 13 tonn i 198. Utslipp av PCB er redusert med mer enn 9 prosent siden 198. Ytterligere reduksjoner i utslippene er forventet på grunn av nye krav i byggforskriften. Gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og hoper seg opp i næringskjeden Kan fraktes langt med luftstrømmer Ny bruk av PCB ble forbudt i 198, men PCB finnes fortsatt i en del gamle produkter og materialer med flere Indre Oslofjord Ytre Oslofjord ä PCB har mange alvorlige effekter Det finnes over 2 forskjellige varianter av PCB. Miljøgiften er svært tungt nedbrytbart og har høy fettløselighet. Det gjør at PCB lagres i fettrike deler i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB kan overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster og via morsmelk. PCB kan gi svekket immunforsvar hos mennesker, noe som kan øke mottakeligheten for infeksjoner og sykdommer. Ulike PCB forbindelser kan skade nervesystemet, gi leverkreft og skade forplantningsevnen. Fostre og spedbarn er mest følsomme for påvirkningen. PCB har negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. PCB er eget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann, særlig for marine organismer. Den akutte giftigheten for pattedyr er relativt lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger, både for landlevende og vannlevende organismer. PCB settes for eksempel i sammenheng med reproduksjonsforstyrrelser hos sjøpattedyr. Side 19 / 3

20 I 217 ble en spekkhogger, kjent som Lulu, funnet død ved kysten av Skottland. Hun hadde svært høye nivåer av PCB i kroppen, og forskere tror at dette kan han medvirket til at spekkhoggeren døde. Foto: Giuseppe Milo, Flickr Over 9 prosent av PCB tatt ut av bruk Den totale mengden PCB som fortsatt var i bruk i Norge ble anslått til drøyt 13 tonn i 198. Det gjenstår anslagsvis ca. 1 tonn PCB i produkter og bygninger. Det betyr at over 9 prosent av den opprinnelige mengden nå er tatt ut av bruk. Fortsatt PCB i bygninger PCB ble brukt så tidlig som på 193 tallet, men den største bruken var på 196 og 7 tallet. PCB ble blant annet brukt i elektrisk utstyr og i bygningsmaterialer som mørteltilsetning, i isolerglasslim, fugemasse og maling. Avfallshåndtering av PCB Rundt 5 prosent av all PCB som er tatt ut av bruk, er håndtert forsvarlig. Resten kan ha havnet sammen med vanlig avfall på avfallsdeponier, eller de kan ha havnet i naturen. En del av mengdene har antakeligvis likevel fått en miljømessig riktig behandling. Andelen PCB holdig avfall som håndteres forsvarlig, har økt de senere årene. Vi kan derfor med stor sikkerhet si at utslippene av PCB reduseres betydelig. PCB i sedimenter PCB finnes også i forurenset sjøbunn, som kan lekke ut til omgivelsene. Les mer om hvor mye PCB som er håndtert fra forurenset sjøbunn Les mer om forurenset sjøbunn Nivået av PCB reduseres, fortsatt høyt noen steder PCB forbindelser spres til miljøet når produkter og materialer som inneholder PCB havner på avveier. Den viktigste spredningsveien for PCB globalt er luft og havstrømmer. I områder med kjølig klima vil PCB forbindelser deretter kondensere og havne i miljøet. PCB ble derfor tidlig funnet i polarområdene. Fordi PCB hoper seg opp i næringskjeden, er mennesker og rovdyr spesielt utsatt. I dag finnes miljøgiften i mennesker og dyr over hele verden. Mennesker får i seg PCB hovedsakelig gjennom mat. Nivåene av PCB i norsk miljø på vei ned De generelle PCB nivåene i norsk miljø på vei ned. For eksempel viser målinger at innholdet av PCB i avløpsvann fra renseanlegg er betydelig redusert de senere årene. Reduserte PCB nivåer i blåskjell i Indre og Ytre Oslofjord er et annet eksempel som illustrerer at nivåene er stabile og på vei ned. PCB i blåskjell i Oslofjorden µg/kg tørrvekt Indre Oslofjord Ytre Oslofjord Fortsatt høye nivåer i flere fjorder Fortsatt er det høye nivåer av PCB i sedimentene i et tjuetalls norske fjorder og havnebassenger. Les mer om miljøgifter i innsjøer Les mer om miljøgifter langs kysten Forhøyede nivåer av dikosiner og dioksinlik PCB har ført til at Mattilsynet advarer mot å spise fiskelever fra selvfanget fisk. Mattilsynet advarer også mot å spise lever fra lake (en torskefisk som lever i ferskvann) som er fisket i Mjøsa og Hurdalssjøen. Les mer om advarsler mot fisk og sjømat Målinger av PCB i fisk fra Mjøsa viser at konsentrasjonene av PCB i mjøsfisken er langt lavere enn for 3 år siden og nivået har vært stabilt de siste 15 årene. Høye PCB nivåer i norsk Arktis I Arktis er høye PCB nivåer funnet i dyr på toppen av næringskjeden, som polarmåke, polarrev og isbjørn. Nyere data antyder at PCB nivåene i polarrev på Svalbard har hatt en nedadgående trend de siste ti årene. PCB er også målt i lufta på Svalbard, men disse målingene viser ingen tydelig trend de siste ti årene. PCB har mange alvorlige effekter Det finnes over 2 forskjellige varianter av PCB. Miljøgiften er svært tungt nedbrytbart og har høy fettløselighet. Det gjør at PCB lagres i fettrike deler i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB kan overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster og via morsmelk. PCB kan gi svekket immunforsvar hos mennesker, noe som kan øke mottakeligheten for infeksjoner og sykdommer. Ulike PCB forbindelser kan skade nervesystemet, gi leverkreft og skade forplantningsevnen. Fostre og spedbarn er mest følsomme for påvirkningen. PCB har negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. PCB er eget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann, særlig for marine organismer. Den akutte giftigheten for pattedyr er relativt lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger, både for landlevende og vannlevende organismer. PCB settes for eksempel i sammenheng med reproduksjonsforstyrrelser hos sjøpattedyr. Forbud og riktig avfallsbehandling PCB ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Forbud mot PCB Ny bruk av PCB ble forbudt i 198, og i var store kondensatorer og transformatorer med PCB tatt ut av bruk. Bruk av kondensatorer med PCB i lysrørarmaturer er forbudt. PCB holdige strømgjennomføringer ble tatt ut av bruk fra 1. januar 21. Forbudet mot produksjon, omsetning og bruk av PCB er innført i produktforskriften 2-1 og 4-1. Avfallsbehandling Fugemasser, isolerglass og annet avfall skal håndteres som farlig avfall, dersom innholdet av PCB er 5 mg/kg eller mer. Produsenter og importører av isolerglassruter plikter å delta i returordningen for PCB holdige isolerglassruter. Det er forseglingslimet i isolerglasset som inneholder PCB. Vinduene skal merkes med en klistrelapp som viser at de inneholder PCB, slik at man sikrer riktig håndtering når de skal kastes. Produksjonsnummeret i metallrammen i vinduene viser produksjonsåret. Er vinduene fra er sannsynligheten stor for at de inneholder PCB. Vinduer som ble importert fram til 198 kan inneholde PCB. Eierne ansvarlige for å sikre korrekt håndtering av avfallet Eiere av bygninger og anlegg har et særlig ansvar for å sikre korrekt håndtering av PCB holdig avfall. De må kartlegge hva som finnes av farlig avfall i bygget/anlegget før rive, ombyggings eller rehabiliteringsarbeider kan settes i gang. Eierne er også forpliktet til å følge opp og sikre at arbeidet blir utført av faglig kompetente personer. Andre aktører med et særlig ansvar for korrekt håndtering Glassmestere, entreprenører og snekkerfirmaer som deltar i rivning og rehabilitering og fjerner PCB holdige produkter og materialer har et særlig ansvar for å sikre korrekt håndtering og levering av avfallet. Avfallsbransjen har ansvar for å håndtere innsamlet PCB avfall forsvarlig. Tiltak for å sikre størst mulig innsamling av PCB holdig avfall Tiltak er igangsatt for å sikre størst mulig innsamling av PCB holdig avfall. Returordninger for PCB holdige isolerglassruter og EE avfall har medført økt innsamling. Miljødirektoratet vil ha en streng håndhevingspraksis ved funn av ulovlig avfallshåndtering eller bruk av ulovlige PCB holdige produkter. Tilsyn med bygge, anleggs og eiendomsnæringen og avfallsbransjen skal prioriteres. Opprydding i sedimenter Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Etter en større kartlegging av forurensningssituasjonen i sjøbunnen langs norskekysten, har Miljødirektoratet prioritert 17 områder for ytterligere undersøkelser og tiltak. For hvert av disse områdene er det utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner for forurenset sjøbunn. Globalt arbeid mot PCB viktig Produksjon og ny bruk av PCB er forbudt internasjonalt gjennom POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP) og den globale Stockholmkonvensjonen (POP-konvensjonen). Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen, en global regulering som er et forpliktende meldings og informasjons system for eksport av særlig farlige kjemikalier. Bestemmelsene i Rotterdamkonvensjonen innebærer at visse kjemikalier ikke kan eksporteres uten samtykke fra mottakerlandet. Flere PCB forndelser (de dioksinlignende) er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Bruk og utslipp av PCB Den totale mengden PCB i bruk ble anslått til drøyt 13 tonn i 198. Utslipp av PCB er redusert med mer enn 9 prosent siden 198. Ytterligere reduksjoner i utslippene er forventet på grunn av nye krav i byggforskriften. ä PCB Gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og hoper seg opp i næringskjeden Kan fraktes langt med luftstrømmer Ny bruk av PCB ble forbudt i 198, men PCB finnes fortsatt i en del gamle produkter og materialer med flere Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Publisert av Miljødirektoratet Overgangen til ny teknologi i aluminiumsverkene har gjort at utslippene av PAH i Norge er kraftig redusert de siste tiårene. Men utslipp fra aluminiumsproduksjon er fortsatt en betydelig kilde til utslipp av PAH i tillegg til utslipp fra vedfyring, transport og utlekking fra forurenset grunn. Utslippene av PAH har gått ned Utslippene av PAH var relativt konstante fra til 25, men fra 25 til 27 var det en nedgang på nesten 5 prosent. Modernisering av produksjonsprosessene i aluminiumsindustrien var den viktigste årsaken til nedgangen. Senere har det vært ytterligere reduksjon i utslippene, og de siste årene har de vært relativt stabile. I 213 var de totale utslippene fra alle kilder på rundt 94 tonn. Fra 215 er rapportering av utslipp til luft lagt om. Det rapporteres nå kun utslipp av PAH 4, mens det tidligere ble rapportert om PAH total som inkluderer mange flere PAH forbindelser. Registrerte mengder fremstår derfor som mye lavere enn tidligere år, men det foreligger ikke informasjon om at har vært store reduksjoner i reelle utslipp av PAH. Utslipp av PAH Utslipp 27 5% reduksjon % reduksjon Vedfyring, veitrafikk og aluminiumsindustrien største utslippskilder av PAH til luft PAH finnes i steinkulltjære, kreosot og i oljeprodukter hvor hydrokarbonmolekyler har endret størrelse og form. PAH forbindelser dannes dessuten ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale og gir utslipp til luft. I 215 var aluminiumsindustrien, vedfyring i boliger, og veitrafikk de største utslippskildene. Kreosotimpregnert trevirke er også en viktig kilde til utlekking av PAH. Søderbergteknologien i aluminiumsindustrien har historisk sett vært den største kilden til utslipp av PAH i Norge. Søderberganleggene ved aluminiumsverkene på Karmøy og Årdal ble lagt mellom 22 og 27, og PAH utslippene fra aluminiumindustrien ble redusert betydelig. I dag er det først og fremst Alcoa Lista, som bruker en noe modifisert Søderbergteknologi, som fortsatt har store utslipp av PAH. I tillegg er det noe PAH utslipp fra de tre verkene som også har anodeproduksjon i tillegg til produksjon av aluminium. I 21 ble PAH forbudt i bildekk, og det forventes en nedgang i utslipp fra veitrafikken framover ettersom gamle dekk byttes ut. Kilder til utslipp av PAH i 215 Totalt 13 tonn Industri Vedfyring Veitrafikk Produkter Olje og gass Annet Kreosot impregnert trevirke Motorredskaper Båter Hvor havner utslippene av PAH? Totalt 13 tonn Luft Vann Jord PAH finnes i også forurenset sjøbunn og forurenset grunn, og kan lekke ut til omgivelsene. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 28 tonn PAH i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 23 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Les mer om beregninger av hvor mye PAH som er håndtert ved mudring/tildekking av forurenset sjøbunn Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet over. Høyest nivåer av PAH i Sør Norge Store mengder PAH blir tilført Norge med luftstrømmer fra andre land. PAH forbindelsene i luft havner i vann og på land gjennom nedbør. I vann kan de avsettes på bunnen og i sedimentene. Konsentrasjonene av PAH i sedimenter i innsjøer er høyest i sørlige og vestlige områder i Sør Norge. Det er fordi nedbørsmengdene, som vasker ut PAH fra atmosfæren, er størst langs kysten og i sør. Nivåene er lavest i indre deler av Nordland, Troms og Finnmark. I fisk er OH pyren en markør for om en om den har blitt eksponert for PAH. Verdiene ved de tre undersøkte stasjonene indre Oslofjord, Farsund området og indre Sørfjord overskred i 215 det som regnes som bakgrunnsverdier. Les mer om overvåkning av miljøgifter langs kysten PAH konsentrasjon nær aluminiumsindustrien Det er funnet til dels høye konsentrasjoner av PAH i blåskjell og oskjell i en del fjorder og havneområder nær aluminiumsindustri. Nye produksjonsmetoder gjør at PAH utslippene fra aluminiumsindustrien har gått ned, og PAH nivåene i disse fjordene er forventet å synke framover. Der det er funnet høye PAH nivåer advarer Mattilsynet mot å spise skjell. Kartet viser områder med advarsler mot å spise fisk og sjømat. Klikk i kartet for å lese mer eller se andre områder. Les mer om advarsler mot fisk og sjømat PAH i luft PAH finnes også i byluft og lufta omkring enkelte typer industribedrifter, for eksempel noen av aluminiumsverkene. Benzo[a]pyren en av de giftigste PAH-ene Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige organiske forbindelser som er bygget opp av to eller flere benzenringer. Giftigheten til de forskjellige PAH forbindelsene varierer. Benzo[a]pyren antas å være en av de mest helse og miljøskadelige PAH forbindelsene og har mange alvorlige effekter som at det kan gi allergisk hudreaksjon, forårsake genetiske skader og kreft og stoffet kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. PAH-forbindelser brytes ned i varierende grad og hoper seg opp i levende organismer. Flere PAH-forbindelser, blant annet benzo[a]pyren, er meget giftige for vannlevende organismer. Studier har også vist at PAH forbindelser kan påvirke forplantningsevnen hos fisk. Les mer om PAH hos Folkehelseinsitutttet Flere tiltak, blant annet krav til aluminiumsindustrien PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. BAT for å få mindre PAH PAH omfattes av ECE protokollen om persistente organiske forbindelser (POPs). ECE protokollen stiller krav både om utslippsreduksjoner i industrien, bruk av "beste tilgjengelige teknikk" (BAT) og utslippsgrenser for biler. Målsettingsverdier for benzo(a)pyren til luft PAH er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Her er det er gitt målsettingsverdier for konsentrasjoner av benzo(a)pyrene i utendørs luft. Overskridelser av verdiene kan medføre krav om gjennomføring av tiltak. Konsentrasjonene i norske byer er imidlertid en god del lavere enn kravene. Opprydding i forurenset sjøbunn PAH har forurenset sjøbunnen i flere områder langs kysten vår, og opprydding i forurenset sjøbunn har derfor vært viktig. PAH er strengt regulert gjennom REACH vedlegg XVII, post 31 og post 5 i treimpregneringsmidler, bildekk og en rekke forbrukerprodukter, inkludert leker og barneprodukter. Seks PAH forbindelser er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. PAH er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221 PAH-utslipp i Norge Utslippene har vært relativt stabile de siste årene. Vedfyring, transport og aluminiumsindustrien er blant de de største utslippskildene. PAH Stoffgruppe med forbindelser som er bygget opp av to eller flere benzenringer Noen stoffer som benzo[a]pyren er giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende Dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale og forekommer også naturlig i råolje og er en viktig bestanddel av kreosot, tjære og asfalt Kan spres over store avstander med luft og havstrømmer benzo[a]pyren: med flere Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Publisert av Miljødirektoratet Alkylfenoler er en gruppe stoffer som er mistenkt å være hormonforstyrrende i miljøet. Hovedkilden er importerte produkter, som tekstiler og plastprodukter, og her er det hovedsakelig etoksilatene som brukes. Utslippene kraftig redusert siden Utslippene av nonyl og oktylfenoler har blitt redusert med om lag 9 prosent siden. Nedgangen skyldes hovedsakelig mye mindre bruk av stoffene i vaske og rengjøringsmidler. I 215 var de totale utslippene ca. 2,4 tonn. Usikkerheten i tallene er stor. Utslipp av nonyfenol, oktylfenol og deres etoksilater Utslipp 5% reduksjon % reduksjon Brukes mye i produkter Nonyl og oktylfenoletoksilater er overflateaktive stoffer, og brukes derfor mye i produkter som for eksempel rengjøringsmidler og kosmetikk. Det er nå forbudt å bruke stoffene i flere produkter som gir utslipp til vann. Stoffene er fortsatt tillatt å bruke i blant annet maling og lakk, hvor det har vært en kraftig økning i bruk de siste årene. Dette antas ikke å føre til store utslipp. Nonyl og oktylfenoler i vann og avløp Størstedelen av de registrerte utslippene av nonyl og oktylfenoler i 215 kom fra olje og gassvirksomhet og kloakk, renovasjon og kommunalt slam, hvor utslippene går til vann. Kilder til utslipp av nonyl- og oktylfenol og deres etoksilater Totalt 2,4 tonn i 215 Kloakk og renovasjon Kommunalt slam Overvann Olje- og gassvirksomhet Annet Det er stor usikkerhet rundt hva som er kilden til konsentrasjonene i vann og avløp, og hvor store utslipp som kommer fra importerte produkter. Hvor havner nonyl- og oktylfenolutslippene? Totalt 2,4 tonn Luft Vann Jord Vi regner med at importerte produkter, som tekstiler og plastprodukter, er en stor kilde til utslipp av nonyl- og oktylfenoler. Flere undersøkelser bekrefter at slike produkter inneholder nonyl og oktylfenoler, og da spesielt nonylfenoletoksilater. Innhold av nonyl og oktylfenoler og deres etoksilater i importerte produkter inngår ikke i de beregnede utslippstallene for 215. Økt innsats på overvåkning av nonyl og oktylfenoler i Norge Nonyl og oktylfenoler og deres etoksilater kan spres til vann og sedimenter når de slippes ut fra kommunalt avløp. De kan også spres til jord når slam fra renseanlegg brukes til gjødsling. Oktylfenol, og i mindre grad nonylfenol, gjenfinnes i jordlevende organismer som meitemark og i fugleegg fra Oslo og nærliggende områder. Informasjon fra renseanlegg i 1996/97, 21/22, 26/27 og 212/13 antyder at konsentrasjonene av nonyl og oktylfenoler i slam går ned. I en nordisk undersøkelse fra 28 viste måleresultatene lave konsentrasjoner av nonyl og oktylfenoler i overflatevann og sedimenter. I fisk og blåskjell ble det generelt påvist lave konsentrasjoner av stoffene, noe som også rapporteres i nyere rapporter. Høyere konsentrasjoner kan imidlertid forekomme nærmere punktkilder som industri og gjenvinningsanlegg. Undersøkelser fra Barentshavet viser også at nonyl og oktylfenoler finnes i sedimenter på havbunnen. Nonyl og oktylfenoler kan være hormonforstyrrende Alkylfenoler er en gruppe stoffer som er mistenkt å være hormonforstyrrende i miljøet. I produkter er det hovedsakelig nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilater som brukes. Etoksilatene brytes forholdsvis lett ned til nonylfenoler og oktylfenoler som er lite nedbrytbare, hoper seg opp i organismer og meget giftige, med langtidsvirkning, for liv i vann. Nonyl og oktylfenoler har hormonforstyrrende effekter på fisk og er meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Nonylfenol mistenkes for å kunne skade foster og forplantningsevne hos pattedyr. Stoffet er også klassifisert som etsende og farlig ved svelging. Stoffene er forbudt i en rekke produkter Nonyl og oktylfenoler og deres etoksilater ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Forbud i produkter Fra 22 ble det forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke oktylfenoler og deres etoksilater i Norge. Bruk i maling og lakkprodukter, smøreoljer og faste bearbeidede produkter omfattes ikke av forbudet. Nonylfenol og nonylfenoletoksilater er forbudt å bruke i flere produkter, blant annet i rengjøringsmidler og kosmetiske produkter gjennom kjemikalieregelverket REACH vedlegg XVII, post 46. Det er også innført forbud mot nonylfenoletoksilater i tekstiler som er beregnet på å vaskes i vann (REACH vedlegg XVII, post 46a). Forbudet gjelder fra februar 221 og vil hindre import av tekstiler med disse stoffene til Europa. Nonyl og oktylfenoler på EUs kandidatliste Nonyl og oktylfenoler og deres etoksilater er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH fordi de hormonforstyrrende effekter i miljøet. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Både nonylfenoletoksilat og oktylfenoletoksilat vil i tillegg føres opp listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffene. Nonylfenol og oktylfenol forbindelser er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Bruk og utslipp av nonyl- og oktylfenoler i Norge Utslippene ble redusert med ca. 9 prosent fra til 215, hovedsakelig på grunn av mye mindre bruk av stoffene i vaske og rengjøringsmidler. I 215 var de totale utslippene ca 2 tonn, men usikkerheten i tallene er stor. Et forbud mot nonylfenoletoksilater i tekstiler som er beregnet på å vaskes i vann gjelder fra 221. Nonyl- og oktylfenoler Nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilater brukes mest i forbrukerprodukter. Disse omdannes forholdsvis lett til nonylfenoler og oktylfenoler, som kan finnes igjen i miljøet Tungt nedbrytbare og hoper seg opp i næringskjeden Meget giftig for livet i vann Nonyl og oktylfenoler er hormonforstyrrende i miljøet Muskforbindelser (muskxylen) Publisert av Miljødirektoratet Muskforbindelser brukes for å gi produkter lukt, for eksempel vaskemidler og såpe. Muskxylen er blant de farligste av muskforbindelsene og er oppført på myndighetens prioritetsliste og regulert i kjemikalieregelverk. Utslippene av muskxylen redusert de siste ti årene Mennesker blir i hovedsak eksponert for muskforbindelser gjennom vaskemidler. Stoffene havner i miljøet gjennom utslipp fra husholdninger. Muskforbindelser er lite vannløselige og en stor del bindes derfor til sedimenter og avløpsslam fra renseanlegg. Når slam brukes som gjødsel, kan stoffene spres til jorda. I 215 var utslippene av muskxylen svært lave i Norge, og siden er utslippene trolig redusert med nesten 1 prosent. Usikkerheten for tallene er svært stor, men er noe mindre for 215 tallene. Det er også usikkerhet knyttet til mengden muskxylen i importerte produkter. Trenden er likevel en klar nedgang i bruken. Utslipp av muskxylen 8 Kg Utslipp 5% reduksjon 9% reduksjon Tilstand Mest muskforbindelser i tett befolkede områder Nitromuskforbindelser, som muskxylen, er antatt å være blant de farligste muskforbindelsene. De er finnet i slam, sedimenter, fisk og muslinger, ifølge en europeisk undersøkelse. De høyeste konsentrasjonene er målt i elver og elvesedimenter. Nitromuskforbindelser er også påvist i fettvev og i morsmelk. I 1999 målte forskere lave nivåer av nitromuskforbindelser i fiskeprøver tatt i Oslo, Porsgrunn, Larvik, Trondheim og Tromsø. Konsentrasjonene var høyest i fisk fra Oslo. En nordisk undersøkelse fra 23 fant ikke nitromuskforbindelser i norske prøver av blåskjell, rev, regnvann og slam fra avløpsrenseanlegg. Det ble bare unntaksvis funnet i de andre nordiske landene. I Norsk vanns undersøkelse avløpsslam i 213/213 ble ikke muskxylen funnet og muskketon var bare målbar i en av prøvene. I 27 ble muskxylen påvist i enkelte sedimentprøver fra Barentshavet. Polysykliske muskforbindelser i miljøet Polysykliske muskforbindelser ble derimot funnet i alle slamprøvene fra norske renseanlegg i den nordiske undersøkelsen fra 23. Stoffene galaxolid og tonalid ble funnet i høyest konsentrasjoner. Tre andre polysykliske muskforbindelser ble også funnet. Tilsvarende funn ble gjort i de andre nordiske landene. Nivåene i Norge, Sverige og Danmark var generelt høyere enn i Finland og på Island. Polysykliske muskforbindelser ble også påvist i enkelte prøver fra rev og blåskjell. I Norsk vanns undersøkelse avløpsslam i 213 var det også mest av galaxolid og tonalid blant muskstoffene. Muskxylen miljøskadelig og muligens kreftfremkallende Muskxylen mistenkes å kunne forårsake kreft. Stoffet er meget giftig for liv i vann og kan gi langtidsvirkninger i vannmiljø, og det er også svært lite nedbrytbart og hoper seg svært lett opp i organismer. Polysykliske muskforbindelser mindre farlig EU har risikovurdert de polysykliske muskforbindelsene galaxolid og tonalid. Galaxolid er klassifisert som miljøskadelig, meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Tonalid er også foreslått klassifisert som miljøskadelig. Dokumentasjonen vi har om galaxolid og tonalid tilsier imidlertid at de er mindre farlige for helse og miljø enn nitromuskforbindelsene. Muskxylen faset ut i Europa Muskxylen ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Muskforbindelser forbudt i kosmetikk Tre nitromuskforbindelser er forbudt i kosmetikk (ambrette, tibetene, moskene) og det er innført konsentrasjonsgrenser for muskxylen og muskketon. Muskxylen er i liten grad brukt i kosmetikk de senere årene. Muskxylen er identifisert som med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH fordi stoffet er svært tungt nedbrytbart og svært lett hopet seg opp i organismer (vpvb). Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Muskxylen er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Ingen slike søknader er mottatt for muskxylen. Muskxylen er ikke registrert under REACH og det er ingen produksjon av stoffet i Europa. Det er ingen informasjon om at stoffet finnes i faste produkter på det europeiske markedet. Bruk og utslipp av muskxylen i Norge I perioden -215 ble utslippet av muskxylen i Norge redusert med nesten 1 prosent. I 215 var utslippet ca. seks kilo. Muskxylen Hoper seg opp i næringskjeden og brytes sakte ned i miljøet Mistenkes for å kunne forårsake kreft Nitromuskforbindelser (muskxylen, muskketon) ser ut til å ha mer alvorlige effekter enn f.eks. polysykliske muskforbindelser (galaxolide, tonalide) Muskxylen: Muskketon: Galaxolid: Tonalid: Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Tidligere ble kvikksølv brukt i febertermometre og amalgamfyllinger. Mye av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning fra andre land. I flere norske innsjøer er det funnet høye nivåer av kvikksølv i abbor. Foto: Wikimedia Commons Utslippene av kvikksølv kraftig redusert Gammel industri er hovedsakelig årsaken til kvikksølvforurensning i grunnen og på sjøbunnen i norske fjorder og havneområder. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 2 tonn kvikksølv i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 2 kg. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding og kan bidra til at spredningen av kvikksølv reduseres. Les mer om forurenset grunn Les mer om beregninger av hvor mye kvikksølv som er håndtert ved mudring/tildekking av forurenset sjøbunn Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet nedenfor. Kvikksølvutslippene i Norge har blitt sterkt redusert de siste 2 3 årene. Mens de samlede utslippene til luft, vann og jord var ca. seks tonn i 1985, var de ca,6 tonn i 215. Utslippene har ligget på omtrent samme nivå i over ti år, men viser nå en nedadgående trend. Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra olje og gassvirksomhet og metallurgisk industri, i tillegg til regulering av kvikksølv i produkter. Amalgam fra tannlegekontorer blir for eksempel samlet opp i avskillere før avløpsvannet går ut i det kommunale avløpet. Utslipp av kvikksølv Kvikksølv Totalt 27 5% reduksjon 28 9% reduksjon Kilder til utslipp av kvikksølv i 215 Totalt,6 tonn Industri Batterier Kommunale avløp m.m. Diffuse kilder Amalgam Utslipp fra sedimenter Olje- og gassvirksomhet Lyskilder Annet Branner og krematorier Hvor havner utslippene av kvikksølv? Totalt,6 tonn Luft Vann Jord Fortsatt bekymret for kvikksølv Kvikksølv tilføres miljøet i Norge gjennom lokale utslipp og transportert langveisfra. Kvikksølvet stammer fra både menneskeskapte utslipp og utslipp fra naturlige kilder. I 215 var nedfallet av langtransportert kvikksølv fra menneskapte kilder omtrent like stort som kvikksølvutslippene fra norsk industri og olje og gassvirksomhet til sammen. Nivåene av kvikksølv i mose er i all hovedsak redusert siden midten av 198 tallet og frem til i dag, særlig tydelig er dette på Sørlandet og i området Indre Oslofjord. Nivåene av kvikksølv i luft og nedbør var betydelig lavere i 215 enn da målingene startet tidlig på 199 tallet, og det vises en nedadgående trend også i siste runde med luftmålinger for målestasjoner på Birkenes og Svalbard. Mer kvikksølv i abbor og ørret usikker på årsaken Kvikksølvnivåene i ørret i Mjøsa har vært stabile siden tidlig på 198 tallet. En undersøkelse av kvikksølv i abbor fra flere innsjøer i 28 viste derimot en betydelig økning i siden Senere undersøkelser har også vist at nivåene kan variere mye fra år til år og mellom innsjøer, selv innenfor et begrenset geografisk område. De siste årene er det påvist høye kvikksølvnivåer i abbor og ørret i flere innsjøer i Sør Norge. Mange av innsjøene har ingen kjente utslippskilder i nærheten. Av 45 analyserte prøver av ørret og røye fra overvåkningsprogrammet Miljøgifter i store norske innsjøer hadde nær halvparten konsentrasjoner som oversteg Mattilsynets omsetningsgrense for konsum (,5 mg/kg) i 215. Nivåene har ligget stabilt rundt,5,6 mg/kg i perioden for ørret og røye i Mjøsa. Torskefilet fra indre Oslofjord er også vist å være forurenset av kvikksølv og det er en økende trend for perioden Årsakene til de høye kvikksølvnivåene er fortsatt uklare, men utlekking og sirkulasjon av forurensning fra gamle kilder er trolig en viktig forklaring. Klimaendringer kan bidra til å forsterke denne utviklingen: Mer og kraftigere nedbør kan bidra til økt avrenning og økt tilførsel av organisk materiale noe som kan gi høyere kvikksølvnivåer i fisk. Advarer mot å spise fisk og sjømat Kvikksølv er en av årsakene til at Mattilsynet advarer mot enkelte typer fisk og skalldyr i noen innsjøer, havneområder og fjorder. Mattilsynet har også innført landsdekkende advarsler for ferskvannsfisk. Advarslene gjelder gjedde, abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over ett kilo). Gravide, ammende og små barn advares mot all ferskvannsfisk fra selvfangst. På kartet ser du områder der Mattilsynet har innført advarsler for sjømat. Klikk i kartet for å lese mer eller zoom inn på enkeltområder. Utenfor Fedje i Hordaland ligger et ubåtvrak som inneholder opp mot 65 tonn metallisk, eller flytende, kvikksølv.nivåene av kvikksølv i fisk og krabbe rundt vraket er lave, ifølge Kystverket. Mattilsynets advarsel mot å spise sjømat fra dette området ble opphevet sommeren 215. Kvikksølvnivået spesielt høyt i Arktis Kvikksølv føres med luft og havstrømmer nordover til Arktis, og kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her. Flere arktiske urbefolkningsgrupper, har mye fet fisk, sel og hval i sitt kosthold, har et høyere daglig inntak av metylkvikksølv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Kvikksølv har mange alvorlige effekter Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. De organiske kvikksølvforbindelsene, som metylkvikksølv, er særlig giftige. Når kvikksølv frigjøres eller slippes ut i miljøet, kan det omgjøres til metylkvikksølv. Deretter kan metylkvikksølvet tas opp i næringskjeden, hvor det hoper seg opp i levende organismer og når høyere konsentrasjoner jo høyere opp i næringskjeden det kommer. Metylkvikksølv er meget giftig og kan forårsake langtidsvirkninger i miljøet. Får i oss kvikksølv gjennom fisk Mennesker eksponeres hovedsakelig for metylkvikksølv gjennom å spise forurenset fisk og skalldyr. I en del utviklingsland kan inhalering av kvikksølvdamp (uorganisk, elementært kvikksølv) i arbeidsmiljøet, for eksempel i tannhelsetjenesten eller i småskala gullutvinning, være en mer vanlig form for eksponering. Kvikksølv og ulike kvikksølvforbindelser kan gi skade på mennesker og dyr. Dimetylkvikksølv er dødelig ved hudkontakt, inhalasjon eller svelging, kan skade organer ved langvarig eller gjentatt eksponering. Inntak av og kontakt med kvikksølvforbindelser kan gi alvorlig skade på nerve, fordøyelses og immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne. Kvikksølv kan skade foster og barn Eksponering for selv lave konsentrasjoner kan forårsake alvorlige helseproblemer, og utgjør en trussel for foster og barns utvikling. Metylkvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Studier har vist at barn av mødre som har vært utsatt for høy kvikksølveksponering har større risiko for forstyrret utvikling av sentralnervesystemet enn andre barn. Se AMAPs rapport fra 211 om kvikksølv i Arktis Norge tidlig ute med regulering Kvikksølv ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. En nasjonal handlingsplan for å redusere utslipp av kvikksølv ble lagt fram av miljømyndighetene i 25 og senere oppdatert i 21. Strenge krav til kvikksølvutslipp fra industri Forurensningsforskriften stiller strenge krav til rensetiltak for å redusere utslipp av kvikksølv fra industrien. Forskriften stiller krav om installering av amalgamavskillere med minst 95 prosent rensegrad på alle tannlegekontorer. Krematorier har krav til å rense sine kvikksølvutslipp. Rensetiltakene har ført til reduserte utslipp. Kvikksølv er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Kvikksølv forbudt i Norge Norge innførte i 28 et generelt forbud mot kvikksølv og kvikksølvforbindelser. Allerede i 1998 ble kvikksølv forbudt i termometre. Gjennom ulike EU regelverk er kvikksølv regulert i termometere og måleinstrumenter som selges både til forbrukere og til profesjonell bruk (REACH vedlegg XVII, post 18 og 18a), emballasje, batterier, EE produkter og komponenter i kjøretøy. Høsten 217 trer det i kraft et forbud gjennom REACH vedlegg XVII, post 62 mot produksjon, import, omsetning og bruk av fem fenylkvikksølvforbindelser i EU etter forslag fra Norge. Stoffene kan for eksempel finnes i polyuretanplast. Det er forbudt å gjenvinne kvikksølv fra kasserte produkter. Eksport av produkter som inneholder kvikksølv er heller ikke tillatt. Eksport til sikker sluttdisponering er derimot tillatt, dersom det gis tilstrekkelige garantier for at kvikksølvet blir tatt ut av omløp. Globalt kvikksølvforbud En bindende global kvikksølvavtale, Minamatakonvensjonen, ble ferdig framforhandlet januar 213 og undertegnet samme høst. Norge og EU ratifiserte avtalen våren 217, og ettersom flere enn 5 land nå har ratifisert, trår konvensjonen i kraft 16. august 217. Konvensjonen skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet, og omfatter hele livssyklusen fra uttak av kvikksølv i gruver, industriproduksjon og utslipp, bruk i produkter og prosesser, avfallsbehandling, lagring og forurenset grunn. Tungmetallprotokoll mot kvikksølv Tungmetallprotokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP), er viktig for å redusere langtransporterte lufttilførsler av kvikksølv til Norge. Tungmetallprotokollen omfatter krav om utslippsreduksjoner, bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT) i industrien, i tillegg til grenser for innhold av kvikksølv i noen batterier. Tungmetallprotokollen ble revidert i 212, og det er innført nye krav til utslipp av støvpartikler fra store industrikilder. Den reviderte protokollen har ennå ikke trådt i kraft da det ikke er nok parter som har ratifisert. Forslag om å utvide protokollen til å inkludere forbud mot bruk av kvikksølv for flere produktgrupper skal vurderes etter at den reviderte protokollen har trådt i kraft. Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. EU strategi mot kvikksølv EU la frem en helhetlig strategi for kvikksølv i januar 25, denne ble revidert i 21. Utslipp av kvikksølv i Norge I perioden 215 ble utslippene av kvikksølv i Norge redusert med 74 prosent. Utslippene er fortsatt relativt store. ä Kvikksølv Grunnstoff (flytende metall ved romtemperatur) Sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale i naturen Kan omdannes til giftig metylkvikksølv Hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden Eksponering kan gi alvorlig skade på nerve, fordøyelses og immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne Metallisk kvikksølv: Dimetylkvikksølv: Fenylkvikksølv forbindelser: , , med flere Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er) Publisert av Miljødirektoratet Det finnes flere hundre forskjellige perfluorerte stoffer (PFAS er) på markedet. Stoffene brukes blant annet i impregneringsmidler og brannskum. PFOS og PFOA er de mest kjente, og er begge strengt regulert. Side 2 / 3

21 I flere norske innsjøer er det funnet høye nivåer av kvikksølv i abbor. Foto: Wikimedia Commons Utslippene av kvikksølv kraftig redusert Gammel industri er hovedsakelig årsaken til kvikksølvforurensning i grunnen og på sjøbunnen i norske fjorder og havneområder. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 2 tonn kvikksølv i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 2 kg. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding og kan bidra til at spredningen av kvikksølv reduseres. Les mer om forurenset grunn Les mer om beregninger av hvor mye kvikksølv som er håndtert ved mudring/tildekking av forurenset sjøbunn Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet nedenfor. Kvikksølvutslippene i Norge har blitt sterkt redusert de siste 2 3 årene. Mens de samlede utslippene til luft, vann og jord var ca. seks tonn i 1985, var de ca,6 tonn i 215. Utslippene har ligget på omtrent samme nivå i over ti år, men viser nå en nedadgående trend. Reduksjonene skyldes først og fremst mindre utslipp fra olje og gassvirksomhet og metallurgisk industri, i tillegg til regulering av kvikksølv i produkter. Amalgam fra tannlegekontorer blir for eksempel samlet opp i avskillere før avløpsvannet går ut i det kommunale avløpet. Utslipp av kvikksølv Kvikksølv Totalt 27 5% reduksjon % reduksjon Kilder til utslipp av kvikksølv i 215 Totalt,6 tonn Industri Batterier Kommunale avløp m.m. Diffuse kilder Amalgam Utslipp fra sedimenter Olje- og gassvirksomhet Lyskilder Annet Branner og krematorier Hvor havner utslippene av kvikksølv? Totalt,6 tonn Luft Vann Jord Fortsatt bekymret for kvikksølv Kvikksølv tilføres miljøet i Norge gjennom lokale utslipp og transportert langveisfra. Kvikksølvet stammer fra både menneskeskapte utslipp og utslipp fra naturlige kilder. I 215 var nedfallet av langtransportert kvikksølv fra menneskapte kilder omtrent like stort som kvikksølvutslippene fra norsk industri og olje og gassvirksomhet til sammen. Nivåene av kvikksølv i mose er i all hovedsak redusert siden midten av 198 tallet og frem til i dag, særlig tydelig er dette på Sørlandet og i området Indre Oslofjord. Nivåene av kvikksølv i luft og nedbør var betydelig lavere i 215 enn da målingene startet tidlig på 199 tallet, og det vises en nedadgående trend også i siste runde med luftmålinger for målestasjoner på Birkenes og Svalbard. Mer kvikksølv i abbor og ørret usikker på årsaken Kvikksølvnivåene i ørret i Mjøsa har vært stabile siden tidlig på 198 tallet. En undersøkelse av kvikksølv i abbor fra flere innsjøer i 28 viste derimot en betydelig økning i siden Senere undersøkelser har også vist at nivåene kan variere mye fra år til år og mellom innsjøer, selv innenfor et begrenset geografisk område. De siste årene er det påvist høye kvikksølvnivåer i abbor og ørret i flere innsjøer i Sør Norge. Mange av innsjøene har ingen kjente utslippskilder i nærheten. Av 45 analyserte prøver av ørret og røye fra overvåkningsprogrammet Miljøgifter i store norske innsjøer hadde nær halvparten konsentrasjoner som oversteg Mattilsynets omsetningsgrense for konsum (,5 mg/kg) i 215. Nivåene har ligget stabilt rundt,5,6 mg/kg i perioden for ørret og røye i Mjøsa. Torskefilet fra indre Oslofjord er også vist å være forurenset av kvikksølv og det er en økende trend for perioden Årsakene til de høye kvikksølvnivåene er fortsatt uklare, men utlekking og sirkulasjon av forurensning fra gamle kilder er trolig en viktig forklaring. Klimaendringer kan bidra til å forsterke denne utviklingen: Mer og kraftigere nedbør kan bidra til økt avrenning og økt tilførsel av organisk materiale noe som kan gi høyere kvikksølvnivåer i fisk. Advarer mot å spise fisk og sjømat Kvikksølv er en av årsakene til at Mattilsynet advarer mot enkelte typer fisk og skalldyr i noen innsjøer, havneområder og fjorder. Mattilsynet har også innført landsdekkende advarsler for ferskvannsfisk. Advarslene gjelder gjedde, abbor over 25 cm, og stor ørret og røye (over ett kilo). Gravide, ammende og små barn advares mot all ferskvannsfisk fra selvfangst. På kartet ser du områder der Mattilsynet har innført advarsler for sjømat. Klikk i kartet for å lese mer eller zoom inn på enkeltområder. Utenfor Fedje i Hordaland ligger et ubåtvrak som inneholder opp mot 65 tonn metallisk, eller flytende, kvikksølv.nivåene av kvikksølv i fisk og krabbe rundt vraket er lave, ifølge Kystverket. Mattilsynets advarsel mot å spise sjømat fra dette området ble opphevet sommeren 215. Kvikksølvnivået spesielt høyt i Arktis Kvikksølv føres med luft og havstrømmer nordover til Arktis, og kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her. Flere arktiske urbefolkningsgrupper, har mye fet fisk, sel og hval i sitt kosthold, har et høyere daglig inntak av metylkvikksølv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Kvikksølv har mange alvorlige effekter Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. De organiske kvikksølvforbindelsene, som metylkvikksølv, er særlig giftige. Når kvikksølv frigjøres eller slippes ut i miljøet, kan det omgjøres til metylkvikksølv. Deretter kan metylkvikksølvet tas opp i næringskjeden, hvor det hoper seg opp i levende organismer og når høyere konsentrasjoner jo høyere opp i næringskjeden det kommer. Metylkvikksølv er meget giftig og kan forårsake langtidsvirkninger i miljøet. Får i oss kvikksølv gjennom fisk Mennesker eksponeres hovedsakelig for metylkvikksølv gjennom å spise forurenset fisk og skalldyr. I en del utviklingsland kan inhalering av kvikksølvdamp (uorganisk, elementært kvikksølv) i arbeidsmiljøet, for eksempel i tannhelsetjenesten eller i småskala gullutvinning, være en mer vanlig form for eksponering. Kvikksølv og ulike kvikksølvforbindelser kan gi skade på mennesker og dyr. Dimetylkvikksølv er dødelig ved hudkontakt, inhalasjon eller svelging, kan skade organer ved langvarig eller gjentatt eksponering. Inntak av og kontakt med kvikksølvforbindelser kan gi alvorlig skade på nerve, fordøyelses og immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne. Kvikksølv kan skade foster og barn Eksponering for selv lave konsentrasjoner kan forårsake alvorlige helseproblemer, og utgjør en trussel for foster og barns utvikling. Metylkvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Studier har vist at barn av mødre som har vært utsatt for høy kvikksølveksponering har større risiko for forstyrret utvikling av sentralnervesystemet enn andre barn. Se AMAPs rapport fra 211 om kvikksølv i Arktis Norge tidlig ute med regulering Kvikksølv ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. En nasjonal handlingsplan for å redusere utslipp av kvikksølv ble lagt fram av miljømyndighetene i 25 og senere oppdatert i 21. Strenge krav til kvikksølvutslipp fra industri Forurensningsforskriften stiller strenge krav til rensetiltak for å redusere utslipp av kvikksølv fra industrien. Forskriften stiller krav om installering av amalgamavskillere med minst 95 prosent rensegrad på alle tannlegekontorer. Krematorier har krav til å rense sine kvikksølvutslipp. Rensetiltakene har ført til reduserte utslipp. Kvikksølv er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Kvikksølv forbudt i Norge Norge innførte i 28 et generelt forbud mot kvikksølv og kvikksølvforbindelser. Allerede i 1998 ble kvikksølv forbudt i termometre. Gjennom ulike EU regelverk er kvikksølv regulert i termometere og måleinstrumenter som selges både til forbrukere og til profesjonell bruk (REACH vedlegg XVII, post 18 og 18a), emballasje, batterier, EE produkter og komponenter i kjøretøy. Høsten 217 trer det i kraft et forbud gjennom REACH vedlegg XVII, post 62 mot produksjon, import, omsetning og bruk av fem fenylkvikksølvforbindelser i EU etter forslag fra Norge. Stoffene kan for eksempel finnes i polyuretanplast. Det er forbudt å gjenvinne kvikksølv fra kasserte produkter. Eksport av produkter som inneholder kvikksølv er heller ikke tillatt. Eksport til sikker sluttdisponering er derimot tillatt, dersom det gis tilstrekkelige garantier for at kvikksølvet blir tatt ut av omløp. Globalt kvikksølvforbud En bindende global kvikksølvavtale, Minamatakonvensjonen, ble ferdig framforhandlet januar 213 og undertegnet samme høst. Norge og EU ratifiserte avtalen våren 217, og ettersom flere enn 5 land nå har ratifisert, trår konvensjonen i kraft 16. august 217. Konvensjonen skal begrense bruk og utslipp av kvikksølv til miljøet, og omfatter hele livssyklusen fra uttak av kvikksølv i gruver, industriproduksjon og utslipp, bruk i produkter og prosesser, avfallsbehandling, lagring og forurenset grunn. Tungmetallprotokoll mot kvikksølv Tungmetallprotokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP), er viktig for å redusere langtransporterte lufttilførsler av kvikksølv til Norge. Tungmetallprotokollen omfatter krav om utslippsreduksjoner, bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT) i industrien, i tillegg til grenser for innhold av kvikksølv i noen batterier. Tungmetallprotokollen ble revidert i 212, og det er innført nye krav til utslipp av støvpartikler fra store industrikilder. Den reviderte protokollen har ennå ikke trådt i kraft da det ikke er nok parter som har ratifisert. Forslag om å utvide protokollen til å inkludere forbud mot bruk av kvikksølv for flere produktgrupper skal vurderes etter at den reviderte protokollen har trådt i kraft. Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. EU strategi mot kvikksølv EU la frem en helhetlig strategi for kvikksølv i januar 25, denne ble revidert i 21. Utslipp av kvikksølv i Norge I perioden 215 ble utslippene av kvikksølv i Norge redusert med 74 prosent. Utslippene er fortsatt relativt store. ä Kvikksølv Grunnstoff (flytende metall ved romtemperatur) Sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale i naturen Kan omdannes til giftig metylkvikksølv Hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden Eksponering kan gi alvorlig skade på nerve, fordøyelses og immunsystemet, i tillegg til lunger, nyrer, hud og øyne Metallisk kvikksølv: Dimetylkvikksølv: Fenylkvikksølv forbindelser: , , med flere Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er) Publisert av Miljødirektoratet Det finnes flere hundre forskjellige perfluorerte stoffer (PFAS er) på markedet. Stoffene brukes blant annet i impregneringsmidler og brannskum. PFOS og PFOA er de mest kjente, og er begge strengt regulert. PFAS er har vært mye brukt i brannskum. Foto: Magne Nesse, Miljødirektoratet Brukt i industri og forbrukerprodukter PFAS er har vært brukt både i industrielle prosesser og forbrukerprodukter siden 195 tallet. PFAS er, inkludert PFOS og PFOA, kan for eksempel brukes for å gi produkter vann og smussavstøtende egenskaper. De brukes derfor blant annet ved impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp belegg i stekepanner og kokekar og i skismøring. PFOA kan finnes som forurensning i små mengder i produkter hvor andre perfluorerte stoffer har blitt brukt. Det finnes lite data som beskriver mengdene perfluorerte stoffer som brukes i produkter og hva det fører til av utslipp. PFAS er påvist i store deler av verden PFAS-er er syntetiske stoffer og produseres mange steder i verden, men det er ingen produksjon av dem i Norge. Flere av de perfluorerte forbindelsene kan fraktes over lange avstander med luft og havstrømmer. De er derfor påvist over store deler av verden også i arktiske områder. PFAS er finnes blant annet igjen i fisk, fugl og isbjørn. Undersøkelser har også vist at det er høyere konsentrasjoner av PFAS er i rovdyr på toppen av næringskjeden. Flere PFAS-er omdannes til PFOA PFOA blir mest funnet igjen i dyr, planter og andre miljøprøver. Det er fordi flere PFAS er omdannes til PFOA etter PFAS ene er ute i miljøet i tillegg til at stoffet er mye brukt i produkter og prosesser. Undersøkelser i Norge viser at de samlede nivåene av PFAS er i meitemark, mose, isbjørn og menneskeblod, tilsvarer eller er høyere enn nivåene av andre kjente miljøgifter, som PCB. I en studie av PFAS er i husstøv fra seks norske husholdninger ble mange PFAS er påvist i de aller fleste rommene, og det var en tendens til høyere konsentrasjoner i soverom og stue sammenlignet med bad, kjøkken og gang. Perfluorerte forbindelser finnes i store deler av verden Amerikanske og europeiske undersøkelser har påvist høye nivåer av PFAS er i blodet hos arbeidstakere som jobber med forbindelsene, og hos befolkningen som bor i områder rundt fabrikker som produserer PFAS er. I befolkningen ellers, og i en del europeiske land, er det funnet lavere konsentrasjoner. Vi finner også stoffene i mange dyr, inkludert i Arktis (i polartorsk, polarmåke og ringsel). Forurensning etter bruk av brannskum Noen av PFAS ene har egenskaper som hindrer spredningen av brann og avdamping av flyktige forbindelser. De er derfor godt egnet for bruk i brannskum, som tidligere var den største kilden til utslipp av PFOS i Norge. Brannskum med PFOS ble forbudt i 27. Grunnen ved mange norske brannøvingsfelt er i dag fortsatt forurenset av PFOS og andre PFAS er. Stoffene kan fortsatt lekke ut til omgivelsene, blant annet ved at de siger ned og ut fra grunnen. I enkelte områder finnes stoffene i høye konsentrasjoner i grunnvann, overflatevann og for eksempel fisk. Flere flyplasser undersøkt for PFAS er Mange flyplasser har også tidligere brukt brannskum som inneholder PFOS, og har i nyere tid brukt brannskum med andre PFAS er som PFOA og 6:2 FTS. Av 44 undersøkte flyplasser har Avinor funnet PFOS forurensning ved de fleste. Forsvaret har kartlagt PFOS og andre PFAS forurensninger ved åtte flyplasser, og det er påvist forurensning ved sju av dem med forskjellig alvorlighetsgrad. PFAS forurensning er også påvist ved andre virksomheter som har brukt samme type brannskum. Overvåkning av perfluorerte stoffer Perflurerte stoff er med i alle Miljødiraktoratets faste overvåkningsprogram for miljøgifter: Langtransporterte atmosfæriske miljøgifter Miljøgifter i innsjøer Elvetilførselsprogrammet Miljøgifter i kystområdene (MILKYS) Miljøgifter i en urban fjord Miljøgifter i terrestrisk bynært miljø Perfluorerte forbindelser har flere alvorlige effekter Perfluorerte forbindelser er svært stabile. Dette gjør at de i liten grad brytes helt ned. Dermed hoper de seg opp i mennesker og miljøet og spres globalt. Når helse og miljøfarlige kjemikalier hoper seg opp i miljøet, vil det gi økt risiko for skade på mennesker og dyr. Det er i dag anerkjent at langkjedete perfluorerte forbindelser hoper seg opp i levende organismer, og kan være giftige. Vi regner blant annet perfluorheksansulfonsyre (PFHxS), PFOS, PFOA og C9 C2 PFCA til de langkjedete perfluorerte stoffene. Store deler av industrien går derfor nå over til å produsere forbindelser med kortkjedete perfluorerte forbindelser, slik som perfluorbutansulfonsyre (PFBS). Vi har mindre kunnskap om effektene til de kortkjedete perfluorerte forbindelsene ut over at disse også er svært tungt nedbrytbare og dermed vil forbli i miljøet i lang tid. Flere PFAS-er er identifiserte som farlige PFOS, PFOA og PFNA (C9 PFCA) er fareklassifisert. Dyrestudier har vist at disse stoffene forårsaker organskade (lever) ved langvarig eller gjentatt eksponering og kan gi fosterskader hos pattedyr. Det finnes også indikasjoner på at stoffene kan være kreftfremkallende. PFOS er klassifisert som giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9 C14 PFCA) er identifiserte som lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse eller miljø (PBT). Nyere undersøkelser konkluderer med at PFOA medfører nedsatt fødselsvekt hos dyr (Koustas et al. 214) og mennesker (Johnson et al. 214). Det er også vist en sannsynlig sammenheng mellom PFOA i blod og økt kolesterol, ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer (C8 Science Panel). Det finnes også forskning som viser at PFOS og PFOA påvirker immunforsvaret og effekten av vaksiner (NTP, 216). Reguleringer og opprydding PFOS ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 22. PFOA i 27, andre langkjedete perfluorerte syrer (C9 PFCA C14 PFCA) i 214 og PFHxS i 217. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. PFAS ene transporteres over lange avstander og internasjonale reguleringer er derfor viktige. PFOS, PFOA og langkjedete perfluorerte syrer er foreløpig regulert internasjonalt. Globale reguleringer av PFOS PFOS og stoffer som kan omdannes til PFOS er strengt regulert i store deler av verden gjennom EUs POP-forordning (se EUs nettsider), den globale Stockholm-konvensjonen og protokollen for langtransport av organiske stoffer (UN-ECE-LRTAP). I Norge er det også forbudt å oppbevare PFOS holdig brannskum. Opprydning av PFAS forurenset grunn Tidligere bruk av PFOS og andre PFAS er i brannskum har forurenset grunnen på brannøvingssteder. Miljødirektoratet følger opp at de ansvarlige kartlegger grunnen i områder som er forurenset av PFAS. Flere av Avinors og Forsvarets flyplasser har satt i gang arbeid med utredning av risiko og tiltak, i tillegg til opprydding. Norge foreslo forbud mot PFOA i EU Miljødirektoratet har i samarbeid med tyske myndigheter fått gjennomslag for et EU-forbud mot PFOA og stoffer som brytes ned til PFOA under kjemikalieregelverket REACH. Forbudet gjelder fra 22. Norge innførte en streng regulering av PFOA i forbrukerprodukter allerede i 214. EU kommisjonen nominerte PFOA til global regulering under Stockholm konvensjonen i 215. Nå jobber kommisjonen med utredningene som kreves for å få innført en global regulering av stoffet. Andre reguleringer av PFOS, PFOA og andre PFAS-er PFOS, PFOA og PFNA (C9 PFCA) er fareklassifisert for helse og miljøeffekter. PFHxS, PFOA og C9 C14 PFCA er identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Svenske og tyske myndigheter har varslet at de vil legge frem et forslag om EU-forbud mot langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9 - C14 PFCA) under REACH i 217, og det er prosesser i EU for regulering av andre PFAS-er. Et forslag om at PFDA (C1 PFCA) skal helsefareklassifiseres blant annet på grunn av fosterskadelige effekter er til behandling i EU nå. PFOS står også på OSPAR list of Chemicals of Priority Action. PFOS er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Utslipp av perfluorerte forbindelser i Norge Det er vanskelig å anslå den totale utviklingen i utslipp av PFAS er fordi det er så mange forskjellige stoffer og kilder til utslipp. Vi antar at bruken av PFOS er stoppet etter at brannskum ble forbudt i 27. Men PFOS fra forurenset grunn vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Vi har nylig innført streng regulering av PFOA og forventer derfor en nedgang i utslippene av denne PFAS en. Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) Stor gruppe organiske, fluorholdige forbindelser Kan være svært miljø og helseskadelige Svært tungt nedbrytbare og kan hope seg opp i næringskjeden PFOS: PFOA: :2 FTS (telomer): PFHxS: Krom Publisert av Miljødirektoratet Siden 195 årene har treverk i Norge blitt impregnert med til dels store mengder giftige tungmetaller, som kobber, krom og arsen. I dag er det forbudt å bruke slikt treverk, og forbruket av krom er betydelig redusert. Impregnert treverk er største utslippskilde Siden 195 årene har krom blitt brukt i såkalt CCA impregnering av treverk, hvor tungmetallene kobber, krom og arsen ble sprøytet inn i treverket for å forhindre råte. Gammelt CCA impregnert treverk er fortsatt den største kilden til utslipp av krom i Norge. Fra 22 ble det forbudt å produsere og omsette CCA impregnert treverk i Norge. I perioden 215 ble utslippene av krom i Norge redusert med ca. 46 prosent. Det er likevel fortsatt store utslipp av krom i Norge, fordi det fortsatt finnes store mengder impregnert treverk i blant annet bryggeanlegg, terassegulv og lekeapparater. Sanering vurderes som lite hensiktsmessig, fordi kostnadene ikke vil stå i forhold til miljønytten. Utslippene av krom fra treverk er derfor forventet å fortsette i mange år framover. Lekker ut fra forurenset grunn Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 28 tonn krom i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 22 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Utlekking fra forurenset grunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet nedenfor. Utslipp av krom Utslipp 5% reduksjon % reduksjon Utslipp fra blåsesand og maling og lakk Det største bruksområdet for krom i Norge i dag er kromlegert stål. Forurensning av ytre miljø fra denne bruken antas å være liten. Kromforbindelser brukes i industrien til å behandle overflater av metallprodukter slik at produktene får bedre holdbarhet og finere utseende. I 215 sto utslipp av krom fra blåsesand for litt over fire tonn. Krom brukes også som fargestoff i maling og lakk. Utslippet fra maling og lakk var på ca. 4 tonn. Rundt sju tonn ble sluppet ut fra kommunalt avløp og kloakkslam. Kilder til utslipp av krom i 215 Totalt 48,7 tonn Impregnert trevirke Kommunalt avløp og slam Blåsesand Industri Maling, lakk mv. Olje og gass Utslipp fra deponier og sedimenter Overvann Annet Hvor havner utslippene av krom? Totalt 48,7 tonn Luft Vann Jord Generelt lave nivåer av krom i norsk miljø Krom er et metallisk grunnstoff som finnes i flere former i stein, jord, støv og gasser fra vulkansk aktivitet. Undersøkelse av tungmetaller i mose viser at det er lave nivåer av krom i norsk natur, bortsett fra industristedene Mo i Rana og til dels Odda. Side 21 / 3 Noen former av krom har alvorlige helse og miljøeffekter Krom kan hope seg opp i organismer og grunnstoffet brytes ikke ned. Helse og miljøeffektene avhenger imidlertid av hvilken form krom foreligger i. Treverdig krom er en form som er viktig i pattedyr. Den er involvert i prosessene der karbohydrater omdannes til energi, og er blant annet viktig for insulin- og sukkerbalansen for mennesker. Seksverdig krom har imidlertid flere negative skadeeffekter i menneskekroppen, selv i små mengder. Flere kromforbindelser kan gi kreft, arvestoffskader, reproduksjonsskader og/eller allergi Forbindelser med seksverdig krom er klassifisert som kreftfremkallende og allergifremkallende. Enkelte er også klassifisert som arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelige. Løselige forbindelser kan forårsake etseskader. Nyre og leverskader kan oppstå som følge av opptak via tarmen. Kromforbindelser kan være giftig for vannmiljøet Seksverdige kromforbindelser er meget giftige og har langtidsvirkninger for liv i vann. Treverdige kromforbindelser er generelt mindre giftige, men enkelte arter kan være følsomme også for treverdige kromforbindelser. Forbud mot CCA-impregnert tre Krom ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Utslippene av krom fra impregnert treverk er klart størst. Brukt CCA impregnert treverk regnes som farlig avfall og skal ikke blandes med annet avfall. Treverket må ikke brennes, fordi materialene utvikler svært giftig røyk, støv og aske. Det er gjennom REACH vedlegg XVII, post 19 forbudt å importere, eksportere og omsette trevirke og produkter av treverk som er behandlet med forbindelser av krom (unntatt for enkelte bruksområder innenfor næringsvirksomhet). Det er også gjennom REACH vedlegg XVII, post 47 forbudt å omsette lærvarer som inneholder seksverdig krom og som kommer i kontakt med huden. Hensikten med reguleringen er å redusere risiko for å utvikle allergi ved hudkontakt med krombehandlet lær. Den samme oppføringen har også forbud om å omsette sement og sementholdige stoffblandinger med mer enn 2 mg/kg seksverdig krom. Brukt CCA-impregnert treverk regnes som farlig avfall og skal ikke brennes av private forbrukere eller blandes med annet avfall, men leveres til godkjente avfallsanlegg (Avfallsforskriften). Ved forbrenning avgis giftige gasser. Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge, rivnings og rehabiliteringssaker fra 28 skal også bidra til en bedre håndtering av CCA impregnert treverk. Både tre og seksverdig krom er regulert i leketøyregelverket. Krom ble forbudt i EE-produkter i 26. Mange kromforbindelser er forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post Kromforbindelser på kandidatlista 14 kromforbindelser er identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Alle de 14 kromforbindelsene er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Bruk og utslipp av krom I perioden 215 ble utslippene av krom i Norge redusert med ca. 46 prosent. Det er likevel fortsatt store utslipp av krom i Norge, spesielt fra gammelt impregnert treverk. Vi forventer at utlekkingen vil fortsette i mange år framover. Krom Metallisk grunnstoff som finnes i flere former ute i naturen Den seksverdige formen regnes som mest problematisk for helse og miljø Grunnstoff krom: Forbindelser med seksverdig krom: Kromtrioksid ( ) med flere Forbindelser med treverdig krom: Kromkromat ( ) med flere Klorerte parafiner (SCCP og MCCP) Publisert av Miljødirektoratet Kortkjedete klorparafiner (SCCP) er forbudt å bruke, men stoffene kan likevel finnes i flere importerte plastprodukter. Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) finnes i importerte produkter som bl.a. kabler og gulvbelegg.

22 5.18. Krom Publisert av Miljødirektoratet Siden 195 årene har treverk i Norge blitt impregnert med til dels store mengder giftige tungmetaller, som kobber, krom og arsen. I dag er det forbudt å bruke slikt treverk, og forbruket av krom er betydelig redusert. Impregnert treverk er største utslippskilde Siden 195 årene har krom blitt brukt i såkalt CCA impregnering av treverk, hvor tungmetallene kobber, krom og arsen ble sprøytet inn i treverket for å forhindre råte. Gammelt CCA impregnert treverk er fortsatt den største kilden til utslipp av krom i Norge. Fra 22 ble det forbudt å produsere og omsette CCA impregnert treverk i Norge. I perioden 215 ble utslippene av krom i Norge redusert med ca. 46 prosent. Det er likevel fortsatt store utslipp av krom i Norge, fordi det fortsatt finnes store mengder impregnert treverk i blant annet bryggeanlegg, terassegulv og lekeapparater. Sanering vurderes som lite hensiktsmessig, fordi kostnadene ikke vil stå i forhold til miljønytten. Utslippene av krom fra treverk er derfor forventet å fortsette i mange år framover. Lekker ut fra forurenset grunn Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 28 tonn krom i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 22 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Utlekking fra forurenset grunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet nedenfor. Utslipp av krom Utslipp fra blåsesand og maling og lakk Det største bruksområdet for krom i Norge i dag er kromlegert stål. Forurensning av ytre miljø fra denne bruken antas å være liten. Kromforbindelser brukes i industrien til å behandle overflater av metallprodukter slik at produktene får bedre holdbarhet og finere utseende. I 215 sto utslipp av krom fra blåsesand for litt over fire tonn. Krom brukes også som fargestoff i maling og lakk. Utslippet fra maling og lakk var på ca. 4 tonn. Rundt sju tonn ble sluppet ut fra kommunalt avløp og kloakkslam. Kilder til utslipp av krom i 215 Totalt 48,7 tonn Hvor havner utslippene av krom? Totalt 48,7 tonn Generelt lave nivåer av krom i norsk miljø Krom er et metallisk grunnstoff som finnes i flere former i stein, jord, støv og gasser fra vulkansk aktivitet. Undersøkelse av tungmetaller i mose viser at det er lave nivåer av krom i norsk natur, bortsett fra industristedene Mo i Rana og til dels Odda. Noen former av krom har alvorlige helse og miljøeffekter Krom kan hope seg opp i organismer og grunnstoffet brytes ikke ned. Helse og miljøeffektene avhenger imidlertid av hvilken form krom foreligger i. Treverdig krom er en form som er viktig i pattedyr. Den er involvert i prosessene der karbohydrater omdannes til energi, og er blant annet viktig for insulin- og sukkerbalansen for mennesker. Seksverdig krom har imidlertid flere negative skadeeffekter i menneskekroppen, selv i små mengder. Flere kromforbindelser kan gi kreft, arvestoffskader, reproduksjonsskader og/eller allergi Forbindelser med seksverdig krom er klassifisert som kreftfremkallende og allergifremkallende. Enkelte er også klassifisert som arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelige. Løselige forbindelser kan forårsake etseskader. Nyre og leverskader kan oppstå som følge av opptak via tarmen. Kromforbindelser kan være giftig for vannmiljøet Seksverdige kromforbindelser er meget giftige og har langtidsvirkninger for liv i vann. Treverdige kromforbindelser er generelt mindre giftige, men enkelte arter kan være følsomme også for treverdige kromforbindelser. Forbud mot CCA-impregnert tre Krom ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Utslippene av krom fra impregnert treverk er klart størst. Brukt CCA impregnert treverk regnes som farlig avfall og skal ikke blandes med annet avfall. Treverket må ikke brennes, fordi materialene utvikler svært giftig røyk, støv og aske. Kromforbindelser på kandidatlista 14 kromforbindelser er identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Alle de 14 kromforbindelsene er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet Klorerte parafiner (SCCP og MCCP) Publisert av Miljødirektoratet 5.2. Kadmium og kadmiumforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Klorerte alkylbenzener (KAB) Publisert av Miljødirektoratet Heksaklorbenzen (HCB) Publisert av Miljødirektoratet Utslipp 5% reduksjon 9% reduksjon Bruk og utslipp av krom I perioden 215 ble utslippene av krom i Norge redusert med ca. 46 prosent. Det er likevel fortsatt store utslipp av krom i Norge, spesielt fra gammelt impregnert treverk. Vi forventer at utlekkingen vil fortsette i mange år framover. Krom Metallisk grunnstoff som finnes i flere former ute i naturen Den seksverdige formen regnes som mest problematisk for helse og miljø Grunnstoff krom: Forbindelser med seksverdig krom: Kromtrioksid ( ) med flere Forbindelser med treverdig krom: Kromkromat ( ) med flere Kortkjedete klorparafiner (SCCP) er forbudt å bruke, men stoffene kan likevel finnes i flere importerte plastprodukter. Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) finnes i importerte produkter som bl.a. kabler og gulvbelegg. Forbudte kortkjedete klorparafiner kan fremdeles finnes i produkter Det finnes ingen registrert bruk av de forbudte kortkjedete kloraparafinene i Norge etter 24. Utslipp fra gamle produkter som fortsatt er i bruk og utlekking fra forurensede områder, kan derimot fortsatt forurense miljøet. Enkelte importerte produkter kan også inneholde kortkjedede klorparafiner i lave konsentrasjoner. Det betyr at også nye produkter kan være en kilde til små utslipp av stoffene til tross for at stoffet er forbudt. Utslipp av kortkjedete klorparafiner Beregninger basert på målinger i kloakkslam viser at det ble sluppet ut over 3 kilo kortkjedete klorparafiner i 213. Beregningene er ikke gjort lenger tilbake enn til 29, men sannsynligvis er utslippene fra produkter omtrent det samme som de siste 1 15 årene. Det kan derfor antas at utslipp i 215 var på omtrent samme nivå som tidligere år. Figuren viser utslipp av kortkjedete parafiner. Tallene fra 29 er beregninger av utslipp fra produkter. Utslipp av kortkjedete klorparafiner Utslipp av mellomkjedete parafiner Mellomkjedete klorparafiner kan finnes i isolasjon og lim Mellomkjedete klorparafiner brukes lite i norsk produksjon, men finnes i importerte produkter. Hvor store mengder som finnes i importerte produkter, er imidlertid usikkert. Stoffene brukes først og fremst som myknere og brannhemmere. De kan finnes i gummi og PVC som brukes til produksjon av kabler, gulvbelegg, i tillegg til diverse forbrukerprodukter. Totalt sett har utslippene av mellomkjedete klorparafiner blitt redusert med 29 prosent fra til 215. Utslipp av mellomkjedete klorparafiner Kartlegginger av mellomkjedete klorparafiner i importerte produkter viser at omsetning og utslipp fra produkter har økt siden 21. Dette skyldes hovedsakelig at bruken av mellomkjedete klorparafiner i isolasjon, tetningsmaterialer og lim har økt med mer enn 3 prosent siden 21. Kilder til utslipp av mellomkjedete klorparafiner i 215 Totalt 18 tonn Klorparafiner målt i Arktis Kort og mellomkjedete klorparafiner er funnet på sjøbunnen i Barentshavet, langt fra utslippskildene. De er også målt i luft på Svalbard, nivåene her er høyere enn for mange av de klassiske miljøgiftene. Luftstrømmer som frakter klorparafiner nordover antas å være en viktig årsak til at vi finner stoffene der. Undersøkelser viser at kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner tas opp av dyr som lever i Arktis, og hoper seg opp i organismene. De målte nivåene av kortkjedete klorparafiner er høyere enn nivåene av mellomkjedete klorparafiner i isbjørn, sel, krykkjeegg, torskelever og polartorsk. For polarmåke og ærfuglegg er det motsatt, med mest mellomkjedete klorparafiner. Klorparafiner har alvorlige helse og miljøeffekter Klorparafiner bioakkumulerer (hoper seg opp) i organismer og brytes sakte ned i naturen. Klorparafiner med kort kjedelengde og høy kloreringsgrad har størst tendens til å bioakkumulere i dyr. Nivåene av stoffene er derfor høyere hos dyr langt oppe i næringskjeden. Kortkjedete klorparafiner er mistenkt kreftfremkallende Kortkjedete klorparafiner er hoper seg svært lett opp i levende organismer og er veldig tungt nedbrytbare (persistente) stoffer. Stoffene oppkonsentreres via næringskjeden og transporteres over store geografiske avstander med luft og havstrømmer. Kortkjedete klorparafiner er meget giftige og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. De er også mistenkt å være kreftfremkallende. Mellomkjedete klorparafiner kan skade barn som ammes Mellomkjedete klorparafiner hoper seg svært lett opp i levende organismer og tungt nedbrytbare. Stoffene er meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidseffekter i miljøet. Mellomkjedete klorparafiner kan skade barn som ammes og er fareklassifisert for dette. Forbud mot kortkjedete klorparafiner Kortkjedete ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 1997, og mellomkjedete klorparafiner kom inn på prioritetslisten fra 22. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Kortkjedete klorparafiner ble forbudt i Norge i 22, og er nå regulert i EUs POPs forordning og gjennomført i Norge i kapittel 4 i produktforskriften. Forbudet omfatter produksjon, omsetning og bruk av stoffer eller stoffblandinger. Også omsetning og bruk av produkter som inneholder kortkjedete klorparafiner er forbudt. Kortkjedete klorparafiner er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH fordi de er veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vpvb) og i tillegg giftige for miljøet (PBT). Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Det pågår en vurdering av om også mellomkjedete klorparafiner oppfyller kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige (PBT) stoffer under REACH. EU har risikovurdert mellomkjedete klorparafiner, og har identifisert risiko på visse områder. Utslippsreduserende tiltak anbefales. Engelske myndigheter har også risikovurdert langkjedete klorparafiner (LCCP). Konklusjonen er at stoffet ikke ser ut til å oppfylle kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer (PBT), men at det kan være en miljørisiko forbundet med visse bruksområder. Samarbeid i FN Norge deltar i samarbeid i FN for å redusere utslippene og tilførslene av klorerte parafiner gjennom langtransport. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i flere land, fordi de er listet som persistente organiske miljøgifter (POP er) i POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP). Kortkjedete klorparafiner er i tillegg nettopp vedtatt for listing i den globale POP-konvensjonen (Stockholmkonvensjonen), og vil da bli regulert globalt innen utgang av november 218. Kortkjedete klorparafiner er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Impregnert trevirke Kommunalt avløp og slam Blåsesand Industri Maling, lakk mv. Olje og gass Utslipp fra deponier og sedimenter Overvann Annet Luft Vann Jord Utslipp Totalt 5% reduksjon 9% reduksjon Hvor havner utslippene av mellomkjedete klorparafiner? Totalt 18 tonn Mykner/flammehemmer i plast Gummi/polymer (ikke PVC) Isolasjons-/tetningsmaterialer og lim Kommunalt slam Andre produkter Overvann Luft Vann Jord Bruk og utslipp av kortkjedete klorparafiner Utslippene er svært små. Siden 24 har ikke stoffene vært registrert brukt i Norge. Noe finnes likevel i slam, som tyder på utslipp fra ukjente kilder. Vi finner kortkjedete klorparafiner ved stikkprøver av importerte produkter. Bruk og utslipp av mellomkjedete klorparafiner Utslippene av mellomkjedete klorparafiner er relativt store. Fra til 215 ble utslippene redusert med 29 prosent, og de siste årene har utslippene økt. Årsaken er økte utslipp fra importerte produkter. Klorparafiner Stoffgruppe som deles i grupper basert på antall karbonatomer i kjeden: kort mellom og langkjedete klorparafiner Kort og mellomkjedete klorparafiner brytes sakte ned i naturen, oppkonsentreres i organismer og er utbredt i norsk miljø Kan transporteres langt med luft og havstrømmer Cas-nummer SCCP: Cas-nummer MCCP: Mengdene kadmium som transporteres langveisfra og faller ned over Norge er omtrent like store som utslippene fra norsk industri. Utslipp skyldes i liten grad direkte bruk av kadmium, men kommer fra metall og gruveindustrien og fra offeranoder på båter. Stabile kadmiumutslipp de siste ti årene De norske utslippene av kadmium er betydelig redusert i forhold til hva de var for 2 3 år siden. I 1985 var de totale nasjonale utslippene ca. 43 tonn. I dag ligger utslippene på litt over ett tonn. De siste 12 årene har det derimot vært små endringer i utslippene av kadmium. Utslipp av kadmium Fra til 215 ble utslippene av kadmium redusert med rundt 77 prosent. Dette skyldes i hovedsak at utslippene fra olje- og gassvirksomhet og industri har blitt kraftig redusert i perioden. Flere steder i Norge har forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i jorda, ofte på grunn av gamle utslepp fra industri og gamle avfallsfyllinger. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 1 tonn kadmium i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt,4 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Les mer om beregninger av hvor mye kadmium som er håndtert ved mudring/tildekking av forurenset sjøbunn Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet over. Diagrammet inkluderer heller ikke utslipp av kadmium fra fiskefôr. Industrien var den største utslippskilden i 215 Industrien var den største norske utslippskilden til kadmium i 215 og sto for rundt 4 prosent av utslippene. De største industriutslippene kommer fra metall og gruveindustrien og skjer til luft og vann. Utslipp fra produkter bidro med ca. 22 prosent, mesteparten av dette kom fra offeranoder på skip og fra offshoreinstallasjoner og havner i vann. Kilder til utslipp av kadmium i 215 Totalt 1 tonn Hvor havner utslippene av kadmium? Totalt 1 tonn Fortsatt forhøyede nivåer av kadmium i naturen Kadmium havner i norsk natur på grunn av utslipp fra lokale kilder og forurensninger fra andre land. Tungmetallet kommer både fra menneskeskapte utslipp og skyldes de naturlige nivåene som finnes i naturen. I 215 var nedfall av atmosfærisk langtransport av kadmium fra menneskeskapte kilder omtrent like stort som utslippene fra norsk industri. Mengdene har ikke endret seg vesentlig de siste 8 1 årene (kilde: NILU/EMEP). Undersøkelser av moser og innsjøsedimenter viser at langtransportert forurensning har blitt redusert siden 197 og 8 årene. De senere årene har situasjonen vært relativt stabil. Kadmium i mose Prosent av arealet som overstiger bakgrunnsnivå Prosent Utslipp 5% reduksjon 9% reduksjon Gamle industriutslipp gir fortsatt forhøyede nivåer I flere fjorder i områder som har og har hatt industri kan vi finne forhøyede nivåer av kadmium. Sørfjorden i Hardanger og Årdalsfjorden i Rogaland er to eksempler. Mattilsynet har advarsler mot en del sjømat fra begge fjordene, delvis på grunn av kadmium. Avrenning fra nedlagte gruver gir også noe forhøyede kadmiumnivåer i enkelte vassdrag. Kadmium har alvorlige effekter for helse og miljø Kadmium og de fleste kadmiumforbindelser er klassifisert som kreftfremkallende og er meget giftig å puste inn for mennesker. Kadmium mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen og for å kunne gi fosterskader. I pattedyr hopes kadmium opp i nyrene og gir kroniske nyreskader. Kadmium konkurrerer med kalsium i skjelettet og høyt nivå av kadmium kan føre til deformasjoner. Stoffet tas også opp gjennom lungene og kan gi akutt skade i lungene. Kadmium hoper seg opp i fisk og pattedyr og når kadmium først er tatt opp i kroppen, tar det svært lang tid før kroppen skiller det ut. De fleste kadmiumforbindelser er akutt giftige med langtidsvirkning for vannlevende organismer, særlig i ferskvann. Ved lav ph og lite kalsium og magnesium i vannet, som kan skje i Norge, vil miljøet være spesielt sårbart for kadmium. Opprydding i gammel forurensning Kadmium ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Kadmium er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Industri Offeranoder (skip/offshore) Husholdninger og transport Kloakk og renovasjon Olje og gass Mineralgjødsel Annet Sedimenter og fyllinger Luft Vann Jord Bruk og utslipp av kadmium I perioden 215 ble utslippene av kadmium i Norge redusert med ca. 77 prosent. Industrien var den største utslippskilden i 215. Det er fortsatt utfordringer med forurenset sjøbunn, vassdrag og jord. Kadmium, Cd Tungmetall som er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr De fleste kadmiumforbindelser er også kreftfremkallende Kan finnes i forbrukerprodukter som batterier, smykker, plastprodukter, maling og farget glass CAS-nummer kadmium: (grunnstoff) Utslippene av KAB fra industrien er svært små. Utslippene fra industri i Norge er kraftig redusert siden 199 tallet. Lave utslipp av KAB Utslippene av KAB fra industrien har blitt vesentlig redusert siden, og har vært svært lave de siste årene. I 215 var utslippet fra nikkelfabrikken i Kristiansand ca. 8 kg (målt som EOCI). Usikkerheten i utslippsmengdene er forholdsvis stor. Utslipp av KAB NB: Skalaen er logaritmisk Figuren viser kilder til utslipp av KAB i 215. Kilder til utslipp av KAB i 215 Totalt 8 tonn Utslippene av KAB havner i vann, hvor det er meget giftig for vannlevende organismer. Hvor havner utslippene av KAB? Totalt 8 tonn Utslipp 5% reduksjon 5% reduksjon KAB har vært et lokalt miljøproblem Nikkelfabrikken i Kristiansand er den eneste kjente kilden til industriutslipp av klorerte alkylbenzener (KAB) i Norge. Konsentrasjonen av KAB er bare målt i Kristiansandsfjorden, hvor det i 198 årene ble funnet i sediment, fisk, blåskjell og krabber. Målinger i et slamdeponi utført i den perioden viste at utslippet var sammensatt av mange typer klorerte alkylbenzener. Andre klorerte forbindelser var også tilstede i blandingen. På grunn av store reduksjoner i utslippet fra fabrikken i 199 årene, har forekomsten av KAB i miljøet blitt sterkt redusert. KAB ansees ikke lenger som noe stort miljøproblem i Kristiansandsfjorden. KAB har alvorlige effekter for miljø KAB er en sammensatt gruppe av forbindelser. Stoffene er tungt nedbrytbare, mange av dem hoper seg opp i levende organismer og de er meget giftige i vann. Industriutslippene reguleres gjennom utslippstillatelse KAB ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Utslippet av KAB fra industrien er regulert gjennom utslippstillatelse. Den aktuelle bedriften har drevet kontinuerlig oppfølging og utvikling av produksjonsprosessen med sikte på å minimalisere utslippet. Spesialrengjøringsmidler Luft Vann Jord Industri Bruk og utslipp av klorerte alkylbenzener (KAB) Utslippene av KAB er redusert med nesten 1 prosent. Klorerte alkylbenzener (KAB) Oppstår i industriprosesser der klor og organiske forbindelser er tilstede Tungt nedbrytbart, hoper seg opp i organismer og er meget giftig for vannlevende organismer Blanding av stoffer med varierende struktur HCB er et giftig stoff. I dag er utslippene svært små, men konsentrasjonen av heksaklorbenzen i lufta over Svalbard har økt. Svært små utslipp av HCB Utslippene til luft av HCB i Norge er i dag svært små. I perioden 215 ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med 9 prosent. HCB ble tidligere brukt som plantevernmiddel, i produksjonen av fyrverkeri, ammunisjon og syntetisk gummi. Stoffet dannes i mange tilfeller som biprodukt i forbindelse med industriell produksjon av andre klorerte forbindelser, men også til en viss grad ved forbrenning og termiske prosesser innenfor energiproduksjon, industriprosesser, oppvarming, transport og avfallshåndtering. Stoffet ble listet i Stockholmkonvensjonen i 24 og i dag er produksjon og bruk av HCB forbudt i de fleste land. Det kan likevel fortsatt være begrenset bruk av stoffet i noen land. I Norge var magnesiumfabrikken Norsk Hydro Porsgrunn den største kjente kilden til utslipp av HCB, men fabrikken ble lagt ned i 22. HCB i blåskjell fra Bjørkøya µg/kg våtvekt HCB kan dannes i forbrenningsprosesser I 215 ble de totale utslippene av HCB anslått å være ca. 9 kilo. I tillegg avsettes det mindre mengder HCB som er fraktet langveisfra i miljøet i Norge. Utslipp av heksaklorbenzen (HCB) Kg HCB dannes også utilsiktet i forbrenningsprosesser når klor og karbon er tilstede. Små utslipp kommer fra blant annet forbrenningsanlegg, prosessovner og motorer. Beregninger av utslipp av HCB i overvann viser at utslippene er på ca. åtte kilo. Overvann utgjør i dag den største kilden til utslipp av HCB til vann. Veitransport (dieselforbrenning) er den største utslippskilden til luft. Kilder til utslipp av HCB i 215 Totalt ca. 9 kg Kg Hvor havner utslippene av HCB? Totalt ca. 9 kg Kg Nivåene av HCB i miljøet reduseres Heksaklorbenzen (HCB) er tidligere funnet i fisk og sedimenter i områder i nærheten av industri. Grenlandsfjordene, som tidligere har hatt store problemer med forurensning, har i dag lave nivåer av HCB. Årsaken er reduserte utslipp. Et par steder er torsk og blåskjell likevel fortsatt moderat til markert forurenset med HCB. Figuren viser konsentrasjonen av HCB i blåskjell ved Bjørkøya i Eidangerfjorden i Telemark, som har avtatt siden Til tross for at HCB har vært forbudt globalt siden 24, ser det ut som konsentrasjonen av HCB i lufta på Svalbard har økt de siste ti årene. Dette kan ha sammenheng med klimaendringer. Det kan også skyldes bruk av plantevernmidler som er forurenset med HCB, i andre deler av verden. På Sørlandet er det målt mindre HCB i nedbøren siden 199, hvis man kombinerer dataene fra målestasjoner på Lista og Birkenes. HCB kan gi alvorlige skader på helse og miljø HCB kan forårsake kreft og Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering. HCB er svært tungt nedbrytbart i vann, jord og luft. Det kan transporteres over store geografiske avstander med luft og havstrømmer. Stoffet hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. HCB er en såkalt persistent organisk miljøgift (POP) som er meget giftig og har langtidsvirkning på vannlevende organismer Bruk av HCB er forbudt HCB ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Både i EU og i Norge er bruk av HCB forbudt. I Norge er det forbudt gjennom kapittel 4 i produktforskriften Utslipp 5% reduksjon 9% reduksjon Internasjonale avtaler for å redusere utslipp Flere internasjonale avtaler forplikter til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp av heksaklorbenzen: HCB er forbudt globalt gjennom Stockholmkonvensjonen, en konvensjon som skal beskytte mennesker og miljø mot persistente organiske miljøgifter (POP er) HCB omfattes også av POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen (LRTAP), en regional konvensjon som i likhet med Stockholmkonvensjonen regulerer POP-er Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. HCB er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Overvann Kjemisk industri Utslipp fra deponi-sigevann Luft Vann Jord Bruk og utslipp av HCB i Norge Utslippene av HCB i Norge er i dag svært små. I perioden 215 ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med 9 prosent. Heksaklorbenzen (HCB) Giftig stoff, som kan spres over store avstander med hav og luftstrømmer Kan forårsake kreft og gi alvorlig helseskade ved lengre tids påvirkning Kronisk eksponering kan føre til skader på sentralnervesystemet, lever, lunger og milt Stoffet hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden Regulert globalt gjennom Stockholmkonvensjonen ä Det er gjennom REACH vedlegg XVII, post 19 forbudt å importere, eksportere og omsette trevirke og produkter av treverk som er behandlet med forbindelser av krom (unntatt for enkelte bruksområder innenfor næringsvirksomhet). Det er også gjennom REACH vedlegg XVII, post 47 forbudt å omsette lærvarer som inneholder seksverdig krom og som kommer i kontakt med huden. Hensikten med reguleringen er å redusere risiko for å utvikle allergi ved hudkontakt med krombehandlet lær. Den samme oppføringen har også forbud om å omsette sement og sementholdige stoffblandinger med mer enn 2 mg/kg seksverdig krom. Brukt CCA-impregnert treverk regnes som farlig avfall og skal ikke brennes av private forbrukere eller blandes med annet avfall, men leveres til godkjente avfallsanlegg (Avfallsforskriften). Ved forbrenning avgis giftige gasser. Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge, rivnings og rehabiliteringssaker fra 28 skal også bidra til en bedre håndtering av CCA impregnert treverk. Både tre og seksverdig krom er regulert i leketøyregelverket. Krom ble forbudt i EE-produkter i 26. Mange kromforbindelser er forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post Klorparafiner funnet i luft, vann, fisk og morsmelk Kortkjedete klorparafiner (SCCP) og mellomkjedete klorparafiner (MCCP) er funnet flere steder både i fastlands Norge og på Svalbard. Stoffene er funnet i morsmelk, inneluft og støv, ferskvannsfisk, blåskjell og i torskelever langs norskekysten, i tillegg til i sjøfugl og flere andre dyr. De er også funnet i sedimenter både i ferskvann og langs kysten. Til dels høye konsentrasjoner av kortkjedete klorparafiner er også nylig funnet i egg fra spurvehauk og gråtrost fra Oslo og nærliggende områder. Sedimentene i Drammensfjorden og indre Oslofjord (Oslo havn) har de høyeste nivåene av kort og mellomkjedete klorparafiner i Norge. De mellomkjedete klorparafinene dominerer i sedimentene, mens fisk og blåskjell har høyere nivåer av kortkjedete klorparafiner. En lignende situasjon finnes i jordmiljøet, der jord har høyest nivå av de mellomkjedete, mens de kortkjedete dominerer i organismer, som meitemark og trost. Kortkjedete klorparafiner er funnet også i avrenning fra avfallsdeponier og i slam og vann ut fra renseanlegg. Forbud i produkter og andre reguleringer Kadmium er regulert i leketøyforskriften. Kadmium er forbudt i mange typer plastmaterialer, i maling, i smykker og liknende produkter, og i loddemidler (REACH vedlegg XVII, post 23). Produkter som er framstilt av gjenbrukt PVC er også regulert. I 26 ble kadmium forbudt i EE-produkter. Bærbare kadmiumbatterier, unntatt elektroverktøy, ble forbudt i 29. Innsamlingsordninger pålegger forhandlere å ta imot EE avfall og oppladbare batterier. Mange kadmiumforbindelser er forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post Flere kadmiumforbindelser er identifisert som et stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Kadmium omfattes av protokollen for tungmetaller under ECE langtransportkonvensjonen. ECE protokollen medfører både krav om utslippsreduksjoner og bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT). Side 22 / 3

23 Industriutslippene reguleres gjennom utslippstillatelse KAB ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Utslippet av KAB fra industrien er regulert gjennom utslippstillatelse. Den aktuelle bedriften har drevet kontinuerlig oppfølging og utvikling av produksjonsprosessen med sikte på å minimalisere utslippet. Bruk og utslipp av klorerte alkylbenzener (KAB) Utslippene av KAB er redusert med nesten 1 prosent. Klorerte alkylbenzener (KAB) Oppstår i industriprosesser der klor og organiske forbindelser er tilstede Tungt nedbrytbart, hoper seg opp i organismer og er meget giftig for vannlevende organismer Blanding av stoffer med varierende struktur Heksaklorbenzen (HCB) Publisert av Miljødirektoratet HCB er et giftig stoff. I dag er utslippene svært små, men konsentrasjonen av heksaklorbenzen i lufta over Svalbard har økt. Svært små utslipp av HCB Utslippene til luft av HCB i Norge er i dag svært små. I perioden 215 ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med 9 prosent. HCB ble tidligere brukt som plantevernmiddel, i produksjonen av fyrverkeri, ammunisjon og syntetisk gummi. Stoffet dannes i mange tilfeller som biprodukt i forbindelse med industriell produksjon av andre klorerte forbindelser, men også til en viss grad ved forbrenning og termiske prosesser innenfor energiproduksjon, industriprosesser, oppvarming, transport og avfallshåndtering. Stoffet ble listet i Stockholmkonvensjonen i 24 og i dag er produksjon og bruk av HCB forbudt i de fleste land. Det kan likevel fortsatt være begrenset bruk av stoffet i noen land. I Norge var magnesiumfabrikken Norsk Hydro Porsgrunn den største kjente kilden til utslipp av HCB, men fabrikken ble lagt ned i 22. HCB i blåskjell fra Bjørkøya 4 µg/kg våtvekt HCB kan dannes i forbrenningsprosesser I 215 ble de totale utslippene av HCB anslått å være ca. 9 kilo. I tillegg avsettes det mindre mengder HCB som er fraktet langveisfra i miljøet i Norge. Utslipp av heksaklorbenzen (HCB) 1 Kg Utslipp 27 5% reduksjon % reduksjon HCB dannes også utilsiktet i forbrenningsprosesser når klor og karbon er tilstede. Små utslipp kommer fra blant annet forbrenningsanlegg, prosessovner og motorer. Beregninger av utslipp av HCB i overvann viser at utslippene er på ca. åtte kilo. Overvann utgjør i dag den største kilden til utslipp av HCB til vann. Veitransport (dieselforbrenning) er den største utslippskilden til luft. Kilder til utslipp av HCB i 215 Kg Totalt ca. 9 kg Overvann Kjemisk industri Utslipp fra deponi-sigevann Hvor havner utslippene av HCB? Kg Totalt ca. 9 kg Luft Vann Jord Nivåene av HCB i miljøet reduseres Heksaklorbenzen (HCB) er tidligere funnet i fisk og sedimenter i områder i nærheten av industri. Grenlandsfjordene, som tidligere har hatt store problemer med forurensning, har i dag lave nivåer av HCB. Årsaken er reduserte utslipp. Et par steder er torsk og blåskjell likevel fortsatt moderat til markert forurenset med HCB. Figuren viser konsentrasjonen av HCB i blåskjell ved Bjørkøya i Eidangerfjorden i Telemark, som har avtatt siden Til tross for at HCB har vært forbudt globalt siden 24, ser det ut som konsentrasjonen av HCB i lufta på Svalbard har økt de siste ti årene. Dette kan ha sammenheng med klimaendringer. Det kan også skyldes bruk av plantevernmidler som er forurenset med HCB, i andre deler av verden. På Sørlandet er det målt mindre HCB i nedbøren siden 199, hvis man kombinerer dataene fra målestasjoner på Lista og Birkenes. HCB kan gi alvorlige skader på helse og miljø HCB kan forårsake kreft og Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering. HCB er svært tungt nedbrytbart i vann, jord og luft. Det kan transporteres over store geografiske avstander med luft og havstrømmer. Stoffet hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. HCB er en såkalt persistent organisk miljøgift (POP) som er meget giftig og har langtidsvirkning på vannlevende organismer Bruk av HCB er forbudt HCB ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Både i EU og i Norge er bruk av HCB forbudt. I Norge er det forbudt gjennom kapittel 4 i produktforskriften. Internasjonale avtaler for å redusere utslipp Flere internasjonale avtaler forplikter til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp av heksaklorbenzen: HCB er forbudt globalt gjennom Stockholmkonvensjonen, en konvensjon som skal beskytte mennesker og miljø mot persistente organiske miljøgifter (POP er) HCB omfattes også av POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen (LRTAP), en regional konvensjon som i likhet med Stockholmkonvensjonen regulerer POP-er Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. HCB er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Bruk og utslipp av HCB i Norge Utslippene av HCB i Norge er i dag svært små. I perioden 215 ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med 9 prosent. Heksaklorbenzen (HCB) Giftig stoff, som kan spres over store avstander med hav og luftstrømmer Kan forårsake kreft og gi alvorlig helseskade ved lengre tids påvirkning Kronisk eksponering kan føre til skader på sentralnervesystemet, lever, lunger og milt Stoffet hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden Regulert globalt gjennom Stockholmkonvensjonen Ftalater Publisert av Miljødirektoratet Ftalater slippes i hovedsak ut til miljøet gjennom avløpet. For mennesker, spesielt voksne, er trolig mat den viktigste kilden. Mange ftalater er forbudt i leketøy og småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på. Foto: istockphoto.com Reduserte utslipp av DEHP Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plastprodukter, særlig i PVC. Myk PVC brukes i en rekke produkter, for eksempel gulvbelegg, kabler og bygningsmaterialer. PVC plast brukes også i vesker/bager, klær, skosåler, regntøy, leketøy, innpakningsmateriale og medisinsk utstyr. Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Ftalater i importerte produkter I Norge finnes ftalater først og fremst i importerte produkter. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Det gjør at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Bruk av DEHP i Europa har gått ned Tidligere var DEHP den mest brukte ftalaten i Europa. Streng regulering har ført til at produksjon og forbruk i Europa er blitt vesentlig redusert siden 1997, og nå er DINP og DIDP de mest brukte ftalatene. DEHP brukes fortsatt i land utenfor Europa. Importen av produkter som kan inneholde DEHP fra disse landene har økt siden 21. Dermed kan det også antas at utslippene av DEHP har økt i takt med økt import. Utslipp av DEHP Utslipp 5% reduksjon % reduksjon Importerte produkter av PVC er største utslippskilde Vi har ikke mye informasjon om norsk forbruk og utslipp av ftalater. Forbruket av DEHP er anslått å være ca. 475 tonn i og rundt 29 tonn i 215. Utslippet av stoffet DEHP er anslått å være ca. 135 tonn i 215. Dette er en reduksjon på rundt 5 prosent siden. Tallene er meget grove anslag. DEHP i importerte ferdigprodukter antas å være den største kilden til utslipp. Utslippene fra produktene skjer trolig via kommunale avløp og kloakkslam. Utslipp av DEHP i 215 Totalt 135 tonn Kabler Plater, duk, folier ol av PVC Annet Gulv-,vegg- og takplater Elektrisk og elektronisk utstyr Dekke under biler Tekstiler med PVC belegg Rør og slanger Sko av plast Ftalater havner trolig i vann og jord. Hvor havner utslippene av ftalater? Totalt 135 tonn Luft Vann Jord Ftalater påvist i miljøet Ftalater slippes i hovedsak ut til miljøet gjennom avløpet. Flere steder er det funnet ftalater i sedimenter og slam fra renseanlegg. Når slammet brukes til gjødsling, vil ftalatene havne i jorda, og kan spres videre derfra. Ftalater kan også slippes ut direkte til miljøet fra produkter som brukes utendørs. Ftalater er påvist mange steder, blant annet i sedimenter fra ferskvann og saltvann og i organismer som blåskjell, fisk og fugl. Små mengder ftalater kan også finnes i inneluft og i husstøv. Dette skyldes slitasje og avdamping fra ftalatholdige produkter, for eksempel gulvbelegg. Mennesker kan utsettes for ftalater når vi bruker produkter og gjennom mat. Mat antas å være den viktigste kilden til eksponering, spesielt for voksne. Ftalaten DEHP er påvist i morsmelk og morsmelkerstatning. Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan også bidra til at barn eksponeres. Ftalater har flere helse og miljøskadelige effekter Ftalater brytes forholdsvis lett ned i vann, men brytes saktere ned i sedimenter og jord. Ftalater hoper seg i varierende grad opp i organismer, noe som påvirkes av organismenes evne til å bryte ned stoffene. Det er mange år siden EU begynte arbeidet med å klassifisere ftalater for helse og miljøfare. Noen av de første som ble klassifisert var DEHP, BBP og DBP. DEHP, BBP, DBP, DIBP og en rekke andre ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. De kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Flere ftalater, blant annet DBP og BBP, er også klassifisert som miljøskadelige, fordi de er meget giftige for liv i vann. DBP i gassform er også giftig for planter. BBP er meget giftig og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Mange forbud og andre reguleringer DEHP ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 22. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Noen ftalater forbudt i leketøy og kosmetikk Leketøy og småbarnsprodukter som inneholder DEHP, DBP eller BBP er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 51. I tillegg er det gjennom REACH vedlegg XVII, post 52 forbud mot ftalatene DINP, DIDP og DNOP i leketøy og småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på. Noen ftalater, blant annet DEHP, DBP og BBP, er forbudt i kosmetikk. DEHP, DBP, BBP og DIBP blir forbudt i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) fra 219. Det er også under behandling et forslag om forbud under REACH regelverket mot produkter som inneholder DEHP, DBP, DIBP eller BBP, enten regnet for hvert enkelt av stoffene eller for summen av stoffene når produktene kommer i langvarig kontakt med hud eller slimhinner. DEHP, DBP, BBP, DIBP og flere andre ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. Stoffene er derfor forbudt i kjemikalier som selges til private, REACH vedlegg XVII post I EU er det utarbeidet risikovurderinger for DBP, DEHP, BBP, DINP, DIDP og DIBP. Norge har vært ansvarlig for risikovurderingen av BBP. Ftalater oppført på kandidatlista Flere ftalater, blant annet DEHP, DBP og BBP, er identifisert som stoffer med svært uønskede egenskaper (SVHC) fordi de er reproduksjonsskadelige, og står på kandidatlista i REACH. DEHP er i tillegg ført opp på kandidatlista med begrunnelsen at stoffet er hormonforstyrrende i miljøet og det er enighet om å liste DEHP, DBP, DIBP og BBP fordi stoffene kan påvirke hormonsystemet hos mennesker. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Ftalater som krever godkjenning for bruk Stoffene BBP, DEHP, DIBP og DBP er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Dihexyl ftalat (DnHP) er også foreslått oppført på denne listen. DEHP er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann i Norge skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Bruk og utslipp av DEHP DEHP er den eneste ftalaten som står på prioritetslisten. Utslippene av DEHP i Norge er redusert med ca. 5 prosent siden. DEHP er nå strengt regulert i Europa, men import av produkter med DEHP fra land utenfor Europa er fortsatt betydelig. Dermed kan det antas at det fremdeles er betydelige utslipp av DEHP. Ftalater Stoffgruppe, som hovedsakelig brukes som mykgjørere i plast Finnes i mange produkter vi bruker daglig Noen ftalater er forbudt i leker og småbarnsprodukter Mange har reproduksjonsskadelige og/eller miljøskadelige effekter Kan lekke ut til omgivelsene mens de er i bruk eller etter at de er kastet DEHP: Dioksiner og furaner Publisert av Miljødirektoratet Klorerte dioksiner og furaner er farlige miljøgifter. Stoffene dannes under forbrenning, og finnes derfor i lave konsentrasjoner i store deler av miljøet. Slippes i dag lite dioksiner ut til miljøet Utslippene av dioksiner og furaner i Norge ble redusert med rundt 75 prosent fra til 215. I var industrien den absolutt største utslippskilden. Industriutslippene har gått kraftig ned, blant annet på grunn av bedriftsnedleggelser. Utslipp av dioksiner 8 g TEQ Utslipp 27 5% reduksjon % reduksjon I dag er diffuse kilder, som fyring i boliger og fra skips og båttrafikk, de største utslippskildene. Utslippene fra disse kildene er redusert med ca 3 prosent siden. Usikkerheten i dataene er forholdsvis stor, men utslippsnivåene vurderes å være noenlunde riktige. Kilder til utslipp av dioksiner i 215 g TEQ Totalt 18 gram TEQ Fyring i boliger Industri Skips og båttrafikk Stasjonær forbrenning Olje og gass Andre kilder Kloakk og renovasjon Hvor havner utslippene av dioksiner? g TEQ Totalt 18 gram TEQ Luft Vann Jord Høyest konsentrasjoner av dioksiner ved industristeder Dioksiner og furaner finnes generelt i lave konsentrasjoner i miljøet i Norge. De høyeste konsentrasjonene av dioksiner i Norge finnes i Grenlandsfjordene. Årsaken er at industrien på Herøya tidligere hadde utslipp av dioksiner til sjøen. Dioksiner er svært tungt nedbrytbare i naturen, og stoffene kan gjenfinnes i miljøet selv mange år etter at utslippene er stanset. Overvåkingen av Grenlandsfjordene viser at dioksinkonsentrasjonene i fisk og skalldyr ble kraftig redusert etter at industriutslippene stanset, og har flatet ut etter. Nivåene, særlig i Grenlandsfjordene, er langt lavere i dag enn for 2 år siden. Utlekking av dioksiner fra forurenset sjøbunn kan være en av årsakene til at nivåene ikke har blitt ytterligere redusert. Dioksiner gjør at Mattilsynet fortsatt advarer mot sjømat fra Grenlandsfjordene. Kartet viser kostholdsråd for flere av Grenlandsfjordene, i tillegg til industrianlegg i området og områder med forurenset grunn. Klikk i kartet for å lese mer eller se andre områder. Dioksiner i fet fisk Dioksiner og furaner oppkonsentreres i organismer og løser seg i fett. Vi kan derfor finne stoffene i animalske næringsmidler som meieriprodukter og fet fisk. I tillegg til funn av dioksiner i sjømat i Grenlandsfjordene så er det også påvist dioksiner i fisk i Mjøsa. Se oversikt over dioksiner i matvarer hos Folkehelseinstituttet Dioksiner er i tillegg påvist i morsmelk, men nivåene er synkende fordi utslippene har blitt redusert. Se faktaark om morsmelk og miljøgifter hos Folkehelseinstituttet Dioksiner er blant de farligste miljøgiftene Når vi snakker om dioksiner og furaner, deler vi de inn i bromerte og klorerte. Klorerte dioksiner og furaner hører til de farligste miljøgiftene. 2,3,7,8 tetraklordibenzo p dioksin regnes som den giftigste dioksinforbindelsen. Den er dødelig ved svelging, gir alvorlig øyeirritasjon. Den er også meget giftig og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. Vi har mer begrenset kunnskap om bromerte dioksiner og furaner. Sammenlignet med mange andre miljøgifter, har vi relativt mye kunnskap om klorerte dioksiners effekter på helse og miljø. Undersøkelser viser at de er lite biologisk nedbrytbare, at de hoper seg opp i fettvev i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. De kan til en viss grad brytes ned av sollys. Helseeffekter av dioksiner Effekter på immunsystemet, hudutslett og hudsykdommen klorakne er observert hos mennesker. Dioksiner kan også være kreftfremkallende. Stoffene kan gi mulige effekter på forplantningsevnen, skade foster, hormonsystemet og nervesystem under utvikling. Slike skader ansees som lite sannsynlige ved de nivåene mennesker i Norge er utsatt for. Miljøeffekter av dioksiner Den akutte giftigheten varierer mye mellom ulike dyrearter, og for ulike dioksinforbindelser. Dioksiner er akutt giftige for mange pattedyr og fugler. Kroniske giftvirkninger er påvist for fisk, også ved svært lave konsentrasjoner. Strengere utslippskrav og nye reguleringer Dioksiner ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Utslipp til luft Utslippene av dioksiner fra nye boliger er trolig redusert på grunn av ny byggeforskrift med krav om typegodkjenning av lukkede ildsteder i hus, i tillegg til informasjon om bedre fyringsmåter. Regelverk for langtransporterte miljøgifter Klorerte dioksiner og furaner omfattes av POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP) og Stockholmkonvensjonen som Norge har ratifisert. Dioksiner er oppført listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Det gjennomføres tiltaksrettet overvåkning i Grenlandsfjordene i henhold til vannforskriften. Utslipp av dioksiner i Norge Utslippet av dioksiner i Norge har vært svært lavt i flere år. Rensing av utslipp og bruk av bedre teknologi og metoder i industrien og ved avfallsforbrenning gjør at det i dag er svært små mengder dioksiner som slippes ut i miljøet. I Norge har utslippene av klorerte dioksiner og furaner gått vesentlig ned siden. Utslipp fra fyring og skips og båttrafikk er i dag blant de største utslippskildene. ä Dioksiner Omtales ofte som polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDDs) og polyklorerte dibenzofuraner (PCDFs), eller bare dioksiner I tillegg har man bromerte dioksiner og furaner og blandede dioksiner som inneholder både brom og klor Stoffene er giftige, kan hope seg opp i levende organismer, har lang nedbrytningstid i naturen og kan fraktes langt med luft og havstrømmer Dioksin - TCDD: med flere Furan TCDF: med flere Bromerte flammehemmere Publisert av Miljødirektoratet Bromerte flammehemmere brukes i produkter for å gjøre dem mindre brannfarlige. I Norge finner vi først og fremst stoffene i elektriske og elektroniske produkter, tekstiler, biler og isolasjonsprodukter. Produkter er trolig den største kilden til bromerte flammehemmere Utslipp av bromerte flammehemmere kan skje ved produksjon og bruk av produkter og når produktene kastes eller gjenvinnes. Det er knyttet stor usikkerhet rundt hvor store mengder bromerte flammehemmere som inngår i produkter, og det er derfor vanskelig å si noe konkret om hvor store utslippene er. I Norge finner vi først og fremst bromerte flammehemmere i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter). Bromerte flammehemmere kan også finnes i biler, andre typer transportmidler som fly, i isolasjonsmaterialer av plast (polystyren) og i tekstiler til madrasser, sengetøy, møbler og arbeidstøy. Utslippene har trolig ikke økt i takt med forbruket Grafen under viser det registrerte forbruket av bromerte flammehemmere i Norge fram til 213. Det finnes ikke tall for 215, men det er liten grunn til å tro at forbruket har endret seg vesentlig siden 213. Selv om det er knyttet usikkerhet til hvor store mengder som finnes i produkter i Norge, er det rimelig å anta at utslippene ikke har økt i takt med bruken. En stor del av EE produktene som inneholder bromerte flammehemmere, samles inn gjennom innsamlingsordninger. Forbruk av bromerte flammehemmere Mindre bruk av de verste stoffene Den globale bruken av bromerte flammehemmere økte kraftig fra fram til Deretter har bruken av de farligste flammehemmerne gått ned, blant annet på grunn av internasjonalt forbud mot penta BDE, okta BDE og HBCD. Forbrukstall tyder også på at forbruket i EU går ned, noe som vil føre til lavere utslipp også i Norge. Erstatningsstoffer for bromerte flammehemmere Fordi bruken av flere av stoffene i dag er forbudt eller strengt regulert, er erstatningstoffer på vei inn på markedet. Disse kan være andre bromerte, fosfor eller klororganiske flammehemmere. Nye bromerte, klorerte og fosfororganiske flammehemmere, som f.eks., EBP (etan 1,2 bis(pentabromfenyl)) er mye brukt som erstatningsstoff for deka BDE. Et annet erstatningsstoff er dekabromdifenyl etan. TBPH (tetrabromftalater) antas å være en erstatning for penta BDE. Andre erstatningsstoffer er TCPP (tris(2 klor 1 metyletyl) fosfat) og PIN (phosphorous inorganic nitrogen). Per i dag har man ennå begrenset kunnskap om flere av disse erstatningsstoffene. Bromerte flammehemmere påvist i miljøet For 1 15 år siden ble høye nivåer av PBDE er påvist enkelte steder i Norge. De mest forurensede områdene var Mjøsa, Åsefjorden/Borgundfjorden i Møre og Romsdal og Drammenselva/Drammensfjorden. I nyere tid er det også gjort funn av forhøyede nivåer av dekabde i Ålesundsområdet. I noen tilfeller har man greid å finne kildene til de høye nivåene og flere tiltak er gjennomført. Arbeidet med å stanse tilførselen av bromerte flammehemmere til Mjøsa har gitt resultater, og nivåene av PBDE ene (samlebetegnelse for polybromerte difenyletere) i fisk har nå sunket til naturlige bakgrunnsnivåer. Bromerte flammehemmere i lågåsild og ørret fra Mjøsa 6 ng/g lipidvekt Lågåsild Ørret Morsmelkmålinger Målinger av bromerte flammehemmere i morsmelk viser at konsentrasjonen av PBDE er (polybromerte difenyletere) økte fram til rundt år 2, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Konsentrasjonen ser ut til å ha stabilisert seg eller være på vei til å synke. Tilsvarende tidstrender er observert i andre land i Europa. Norge har deltatt i WHOs undersøkelser. Bromerte flammehemmerne påvist i Arktis Bromerte flammehemmere finnes også i luft og sedimenter i Arktis, selv om nivåene her er langt lavere enn i områder med punktkilder og mer menneskelig aktivitet. Bromerte flammehemmere er påvist i flere dyrearter i Arktis, som for eksempel isbjørn, reinsdyr, fisk, polarmåke og havhest. Stoffene er også funnet i fugleegg fra polarmåke, gråmåke, lomvi og krykkje. Produksjon og bruk av flere bromerte flammehemmere er forbudt i de fleste land, og utslippene til miljøet er redusert. Bromerte flammehemmere kan ha alvorlige effekter Bromerte flammehemmere kan gi alvorlige helseskader som kreft, redusert fruktbarhet fosterskade, nerveskade eller miljøskade og er klassifisert for dette. De kan også ha hormonforstyrrende egenskaper. Penta-BDE, okta-bde, deka-bde og HBCD transporteres over store avstander med hav og luftstrømmer, blir værende i miljøet i lang tid, kan oppkonsentreres i næringskjeden og er giftige. Stoffer med slike egenskaper og er såkalte POP er, persistente organiske miljøgifter. Både i Norge og internasjonalt har det vært mest fokus på de bromerte flammehemmerne som blir produsert og brukt i store mengder og som er skadelige for helse og miljø: Penta-BDE kan skade barn som ammes og er helseskadelig ved lengre tids påvirkning. Stoffet er veldig tungt nedbrytbart og sammenlignes gjerne med PCB når det gjelder potensialet for å oppkonsentreres via næringskjeden. Penta BDE er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø Okta-BDE kan gi nedsatt fruktbarhet og fosterskader, veldig tungt nedbrytbart og veldig bioakkumulerende. Stoffet er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø og transporteres over store geografiske avstander HBCD mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen eller gi fosterskader og kan skade barn som ammes. Stoffet er svært giftig for vannlevende organismer og er veldig tungt nedbrytbart og veldig bioakkumulerende HBCD er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø Deka-BDE kan skade nervesystemet og gi effekter på hormonsystemet og redusert forplantningsevne. Deka BDE har lang levetid i miljøet, oppkonsentreres via næringskjeden, kan transporteres over store geografiske avstander og er påvist i Arktis og andre deler av norsk miljø. Deka BDE brytes også ned til mer giftige PBDE forbindelser som okta BDE, som lettere hoper seg opp i organismer TBBPA er svært giftig for vannlevende organismer. Dette er et erstatningsstoff for andre bromerte flammehemmere Flere forbud og andre reguleringer De bromerte flammehemmere Penta BDE, Okta BDE, HBCD, Deka BDE og TBBPA ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Norge har med utgangspunkt i dette fremmet forslag om reguleringer i EU og globalt: Penta BDE er i dag regulert globalt gjennom Stockholmkonvensjonen og regionalt gjennom POP protokollen i Langtransportkonvensjonen. Vedtaket om en global regulering av penta BDE er basert på et forslag fra Norge HBCD ble vedtatt forbudt globalt i Stockholmkonvensjonen i 213 etter forslag fra Norge. Den globale reguleringen av HBCD trådte i kraft i november 214 Norge nominerte deka BDE til Stockholmkonvensjonen i 213. Parallelt har Norge og det europeiske kjemikaliebyrået ECHA fremmet forslag om å forby deka BDE under EUs kjemikalieregelverk REACH. Dette ble vedtatt i 216 (REACH vedlegg XVII, post 67) og i Stockholmkonvensjonen ble det vedtatt forbud mot deka-bde i 217. Det nasjonale forbudet fra 28 vil derfor etter hvert bli erstattet av internasjonale forbud Regulering av produksjon og bruk PBDE-ene: PBDE-ene (penta-, okta-, og deka-bde) ble forbudt i EE-produkter allerede i 26. I Norge ble et generelt forbud mot penta, okta, og deka BDE innført i 28. Forbudet gjaldt produkter eller flammehemmende deler av produkter. Transportmidler var unntatt fra det nasjonale forbudet. Som følge av at penta og okta BDE i dag er regulert globalt gjennom Stockholmkonvensjonen og POP protokollen i Langtransportkonvensjonen, er det særnorske forbudet mot stoffene erstattet av en felles europeisk regulering gjennom POP forordningen (Forordning (EF) nr. 85/24). Denne reguleringen er i Norge implementert gjennom kapittel 4 i Produktforskriften. Okta-BDE er i tillegg til dette regulert gjennom REACH vedlegg XVII, post 45. Reguleringen av deka BDE er uendret siden 28 og stoffet er fortsatt regulert gjennom Produktforskriftens kapittel 2. Stockholmkonvensjonen vedtok imidlertid i mai 217 et globalt forbud mot deka BDE. Den eksisterende reguleringen av deka BDE vil derfor i løpet av 218 bli erstattet av en ny regulering gjennom POP forordningen. Deka BDE står også på kandidatlista i REACH fordi det er tungt nedbrytbart, bioakkumulerer og har alvorlige giftvirkninger (PBT/vPvB). Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. HBCD: Som følge av det globale forbudet mot HBCD i Stockholmkonvensjonen, ble et nasjonalt forbud mot HBCD innført i februar 215. Dette forbudet ble 9. juli 216 erstattet av et felles europeisk forbud gjennom EUs POP forordning og gjennomført i Norge i produktforskriftens kapittel 4. Fram til 26. november 219 er bruk av ekstrudert og ekspandert polystyren med HBCD i bygninger under visse betingelser unntatt fra forbudet. HBCD står også på kandidatlista i REACH fordi det er tungt nedbrytbart, bioakkumulerer og har alvorlige giftvirkninger (PBT). Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. HBCD er i tillegg ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. HBB: HBB (hexabrombifenyl) ble forbudt produsert og brukt under Stockholmkonvensjonen og POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen i 29. Stoffet er derfor regulert i EUs POP forordning, dette er gjennomført i Norge i produktforskriftens kapittel 4. PBB: PBB (polybromerte bifenyler) er forbudt i tekstilprodukter som er beregnet på å komme i kontakt med hud, f.eks. klær, undertøy og sengetøy gjennom REACH vedlegg XVII, post 8. PBB er omfattet av Rotterdamkonvensjonen (global regulering) som er et forpliktende meldings og informasjons system for eksport av særlig farlige kjemikalier. Bestemmelsene i Rotterdamkonvensjonen innebærer at visse kjemikalier ikke kan eksporteres uten samtykke fra mottakerlandet. Det er også forbudt å bruke PBB i EE produkter. DBBT: DBBT (Monometyldibromdifenylmetan brombenzylbromtoluen) er forbudt produsert og brukt gjennom REACH vedlegg XVII, post 26. TBBPA er klassifisert i EU som miljøskadelig, men den er ikke regulert hverken i EU eller globalt. Avfallshåndtering Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med HBCD, penta og/eller okta BDE, skal disponeres eller nyttiggjøres på en slik måte at innholdet av persistente organiske forurensende stoffer destrueres eller omdannes irreversibelt, slik at resterende avfall og utslipp ikke lenger har egenskapene til persistente organiske forurensende stoffer. Grenseverdier og retningslinjer for håndtering av slikt avfall er nærmere omtalt i POP forordningen og Baselkonvensjonens veiledninger. Avfall som inneholder,25 vektprosent eller mer av deka BDE og HBCD er definert som farlig avfall. For penta BDE, okta BDE og TBBPA er grenseverdiene for når dette er farlig avfall avhengig av klassifiseringen av stoffene. Bromerte difenyletere er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Bruk og utslipp av bromerte flammehemmere i Norge Forbruket av bromerte flammehemmere i Norge er redusert siden 25, men har vært relativt stabilt de siste årene. Vi antar at importerte, faste produkter er den største kilden til utslipp. Bromerte flammehemmere Betegnelse på en gruppe organiske stoffer med ca. 75 ulike strukturer Inneholder brom, som bidrar til å hindre utviklingen av brann Kan ha alvorlige effekter både for helse og miljø Flere av stoffene er såkalte persistente organiske miljøgifter (POP er), som kjennetegnes ved at de er giftige og tungt nedbrytbare stoffer som oppkonsentreres i dyr og kan fraktes over store geografiske avstander med luft og havstrømmer Årlig produseres mer enn 2 tonn globalt. Ca. 56 prosent brukes i Asia Flere typer bromerte flammehemmere De bromerte flammehemmerne man i dag har mest kunnskap om er: Pentabromdifenyleter (kommersiell penta-bde) , Oktabromdifenyleter (kommersiell okta-bde) , , , , Dekabromdifenyleter (deka-bde) Heksabromsyklododekan (HBCD) , , , , Tetrabrombisfenol A (TBBPA) PBDE er en samlebetegnelse for polybromerte difenyletere og omfatter stoffene penta-, okta- og deka-bde Bly og blyforbindelser Publisert av Miljødirektoratet Overgangen til blyfri bensin har gjort at utslippene av bly i Norge er kraftig redusert de siste tiårene. I dag kommer de største utslippene av bly fra ammunisjon og blåsesand i tillegg til utlekking fra forurenset grunn. Bly utslippene sterkt redusert siden 198 årene Dagens utslipp av bly i Norge er små sammenlignet med utslipp i 198 årene. Utslippene av bly fra trafikk er sterkt redusert siden 198 årene, hovedsakelig på grunn av overgangen til blyfattig og etter hvert helt blyfri bensin. Andre tiltak har også gitt store reduksjoner i utslippene fra produkter, som blyholdig ammunisjon, maling, lakk og fiskeredskaper. Utslippene fra industrien har også gått ned. I perioden -215 ble utslippene av bly redusert med nesten 9 prosent. Utslipp av bly Utslipp 5% reduksjon % reduksjon Bly finnes i forurenset sjøbunn og forurenset grunn og kan lekke ut til omgivelsene. Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 26 tonn bly i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt 1 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Les mer om det nasjonale målet om grunnforurensning Utlekking fra forurenset grunn og sjøbunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet over. Ammunisjon største utslippskilde til bly i prosent av de totalt utslippene av bly i 215 kom fra produkter som ammunisjon, maling og blåsesand. I 215 ble det importert nesten 4 tonn blyhagl til Norge. Utslipp av bly fra blyholdig ammunisjon utgjorde ca. 55 prosent av de totale utslippene av bly. Blyhagl ble forbudt i Norge fra 25, og utslippene fra blyhagl har vært lave over flere år. I februar 215 opphevet Stortinget det generelle forbudet, og det er nå tillatt å bruke blyhagl til jakt på angitte arter som ikke hovedsakelig hører hjemme i våtmarksområder. Blyhagl til jakt på gjess i innmark er også tillatt. Bruk av blyhagl på skytebaner er derimot forbudt. Utslipp av bly fra industrien redusert Utslipp fra industrien er vesentlig redusert siden, halvert siden 21 og utgjorde ca. 5 prosent av det totale utslippet i 215. De største utslippsreduksjonene er i mineralindustri og kjemisk industri. Blåsesand var den nest største utslippskilden til bly i 215 og utgjorde ca. 2 prosent av det totale utslippet. Figuren viser at de største utslippene kommer fra produkter hvor blyholdig ammunisjon og blåsesand utgjør hoveddelen. Kilder til utslipp av bly i 215 Totalt 71 tonn Ammunisjon Blåsesand Avløp, slam og sig fra fyllinger Olje og gass Industri Andre kilder Overvann Veistøv, dekkslitasje Maling og lakk Luftfart Rundt 8 prosent av blyutslippet havner i jordsmonnet. Dette henger sammen med at de største utslippene fortsatt kommer fra blyammunisjon og blåsesand som blir liggende i jorda etter bruk. Hvor havner utslippene av bly? Luft Vann Jord Konsentrasjonene av bly i miljøet reduseres Bly havner også i norsk natur på grunn av langtransportert forurensning, hvor både menneskeskapte utslipp og utslipp fra naturlige kilder bidrar. I 215 var nedfallet av langtransport bly fra menneskeskapte kilder omtrent fem ganger større enn de samlede utslippene fra industrivirksomhet i Norge. Mengdene er vesentlig mindre enn for 3 år siden (kilde: NILU/EMEP). Måler bly i mose Landsomfattende undersøkelser av bly i mose viser at nedfallet av bly ble redusert med 9 prosent fra 1977 til 215. Bly i mose Prosent av arealet som overstiger bakgrunnsnivå 1 Prosent De største blymengdene i produkter finner vi i blybatterier og blyakkumulatorer. Dette skal behandles som farlig avfall, og produktene fører derfor ikke til vesentlige utslipp til miljøet. Metalliske produkter, kabler og seilbåtkjøler kan også inneholde bly. Tungmetallet kan i tillegg finnes i andre typer importerte produkter. Bly i sedimenter Når bly havner i innsjøer, synker det til bunns og legger seg lagvis over sedimentene. Lag som er avsatt etter starten på den industrielle revolusjon viser høye nivåer av bly. Nivåene i overflatesedimentene fra årene er lavere og kommer fra tilførsler fra andre land og lokale kilder. Forhøyede nivåer av bly er også registrert i sedimentene i flere fjorder. Både i Sørfjorden, Høyanger og Harstad advarer Mattilsynet mot å spise en del sjømat, blant annet på grunn av høye blynivåer. De høye blynivåene i fjordene skyldes tidligere tiders lokale industriutslipp. Bly i jord Det ble målt relativt høye konsentrasjoner av bly i jord hentet fra Maridalen og Voksenkollen i 215. Kartet viser forurenset grunn og Mattilsynets advarsler mot sjømat. Klikk i kartet for å zoome eller se andre områder. Bly har mange alvorlige effekter Bly er et giftig tungmetall, som er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Kronisk blyforgiftning kan skade nervesystemet, nyrer og det bloddannende systemet hos varmblodige dyr. Bly og blyforbindelser kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, og kan skade barn som ammes. Vi mistenker at bly kan påvirke barns intellektuelle utvikling. Bly hoper seg opp i fisk og pattedyr. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig kronisk eksponering. Utskillelse av bly fra organismer skjer langsomt. Fugler kan forgiftes av rester av blyhagl, fordi de får i seg bly sammen med småstein og grus når de spiser. Rovdyr eller åtseletere kan få i seg blyhagl hvis de spiser dyr som er skadeskutt eller drept med blyammunisjon. Bly fra ammunisjon kan også spre seg i kjøtt og overføres til mennesker når vi spiser det. Mange tiltak er gjennomført Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Flere tiltak gjør at utslippene av har blitt kraftig redusert siden : Utfasing av blyholdig bensin har gjort at utslippene fra transport nå nesten er borte Utslipp fra industrien er redusert gjennom strengere krav til innføring av rensetiltak eller andre prosessforbedringer Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid Mange forbud og andre reguleringer Produktforskriften forbyr bruk av blyhagl på skytebaner i Norge. Bruk av blyhagl til jakt er regulert i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Det er tillatt å bruke blyhagl til jakt på arter som er angitt i forskriften og som er vurdert å ikke hovedsakelig oppholde seg i våtmarksområder. Det er også tillatt å bruke blyhagl til jakt på gjess som oppholder seg på innmark. Utover dette er bruk av blyhagl til jakt forbudt. Bly ble forbudt i EE-produkter i 26. Det er vedtatt å skjerpe eksisterende grenser for utlekking av bly fra leker. Det er forbudt å bruke blyholdig maling gjennom REACH vedlegg XVII, post 16 og 17. Bly og blyforbindelser er forbudt i smykker og liknende produkter og i forbrukerprodukter som barn kan putte i munnen gjennom REACH vedlegg XVII, post 63. Det vurderes å innføre forbud i REACH regelverket mot blyforbindelser brukt som stabilisatorer i PVC og forbud mot blyhagl, annen blyammunisjon og blysøkker til fisking. Mange blyforbindelser er CMR klassifisert (kreftfremkallende, arvestoffskadelig eller reproduksjonsskadelig) og er således forbudt å omsette som stoff og i stoffblandinger beregnet på forbrukere. Mange blyforbindelser er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. En del blyforbindelser (for eksempel blykromater) er også ført opp på listen over stoffer med krav til godkjenning (REACH vedlegg XIV). Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU kommisjonen, etter omfattende søknad fra virksomhetene, har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. Det er foreslått å føre opp enda flere blyforbindelser på listen over stoffer som omfattes av krav til godkjenning. Bly er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Andre tiltak Gjennom krav i avfallsforskriften har også utslipp fra blybatterier blitt redusert som resultat av en velfungerende innsamlingsordning. Tilsyn og kontroll av de utslippskravene og reguleringene som gjelder er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Tiltak internasjonalt er viktig for å redusere den langtransporterte blytilførselen til Norge. Bly omfattes av protokollen for tungmetaller under ECE langtransportkonvensjonen. ECE protokollen medfører både krav om utslippsreduksjoner og bruk av best tilgjengelig teknikk (BAT). Utslipp av bly i Norge Bruken av bly har blitt redusert med ca. 9 prosent siden. I 215 var utslippene ca. 71 tonn og blyholdig ammunisjon var den største utslippskilden. Bly Bly og blyforbindelser kan gi mange alvorlige effekter i mennesker og dyr, selv i lave konsentrasjoner Hoper seg opp i fisk og pattedyr. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig kronisk eksponering. Utskillelse av bly fra organismer skjer langsomt Mennesker eksponeres først og fremst gjennom forurenset luft og maten vi spiser CAS nummer: Bisfenol A Publisert av Miljødirektoratet Bisfenol A produseres ikke i Norge, men brukes blant annet som råstoff til plastmaterialer og maling. Beregninger viser at utslippene fra deponi og i slam er betydelige, og at plastprodukter er den største utslippskilden. Plastprodukter største kilde til utslipp av bisfenol A Bisfenol A produseres ikke i Norge, men brukes blant annet som råstoff til plastmaterialer og maling og finnes i importerte plastprodukter. Vi har svært begrensede data for utslipp av bisfenol A i Norge. Beregninger basert på målinger i sigevann fra deponi og i slam viser at utslippene er betydelige, og at plastprodukter er den største utslippskilden. Den registrerte mengden av bisfenol A i det norske produktregisteret var ca. 11 tonn i 215. Det er en stor reduksjon siden 21. Det skyldes hovedsakelig en nedgang i bruken av stoffet i herdere. Samtidig har mengden bisfenol A i maling og lakk nesten blitt firedoblet i samme periode. Tallene i produktregisteret omfatter bare bisfenol A i kjemiske produkter, og ikke i faste produkter. Det reelle innholdet av bisfenol A i produkter som omsettes i Norge er derfor vesentlig større enn 11 tonn. Forbruk av bisfenol A i kjemiske produkter i Norge Forbruk Figuren under viser at maling, lakk og lim og herdere er de største kildene til de registrerte mengdene av bisfenol A i Norge. Registrert mengde bisfenol A i Norge i 215 Totalt 11 tonn Maling, lakk, lim Herdere (ikke plast) Thermopapir Herdere (plast) Fugefrie gulv Andre kilder Stabilisatorer Bisfenol A i sigevann og slam i Norge Beregninger av utslipp av bisfenol A i Norge viser at en relativt stor mengde spres til miljøet via sigevann fra avfallsdeponier, slam til jordbruksformål og overvann. I 215 var utslippet via disse spredningsveiene beregnet til ca 1,2 tonn. Figuren viser at det meste av utslippene av bisfenol A havner i vann. Hvor havner utslippene av bisfenol A? 11 tonn h p www m os a us no ema k em ka er Luft Forbruket av bisfenol A har økt i Europa Bisfenol A produsert i Europa brukes hovedsakelig til fremstilling av polykarbonatplast, som blant annet brukes i plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler. Stoffet brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg. Bisfenol A finnes i tillegg i i visse typer varmefølsomt papir, f.eks kassakvitteringer. Som råmateriale brukes stoffet til framstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer. Forbruket av bisfenol A i Europa har økt fra i underkant av,7 millioner tonn i 1996/19991 til 1,2 millioner tonn i 212. Bisfenol A påvist i sedimenter og fugleegg I Norge er bisfenol A påvist i slam fra renseanlegg og sedimenter fra Mjøsa og Drammensområdet og i sedimenter langs kysten. Stoffet er påvist i fisk i de samme områdene, og i blåskjell og torskelever langs kysten. I marine områder uten lokale utslippskilder er nivåene generelt lave. Dette gjelder både for sedimenter, fisk og blåskjell. Bisfenol A er funnet så langt nord som i sedimenter i Barentshavet og i polarmåke på Svalbard. I områder med lokale utslippskilder, som i nærheten av Drammen og Mjøsa, er det målt nivåer av bisfenol A i sediment som kan føre til negative effekter på organismer. Bisfenol A er også funnet i egg fra gråmåke. Eggene var samlet inn i ved Nesodden og hadde nivå av bisfenol A som gir grunn til bekymring. Hormonforstyrrende og mulige reproduksjonsskadelige effekter Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og hoper seg ikke opp i særlig grad i organismer. Stoffet har hormonforstyrrende effekter på fisk. Enkelte resultater tyder på at bisfenol A også kan ha hormonforstyrrende effekter på snegler ved svært lave konsentrasjoner. Det er også mistanke om at stoffet påvirker hormonsystemet i mennesker. Ifølge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling. Dette inkluderer for eksempel utviklingen av brystvev og reproduksjonssystem hos hunner, og utvikling av læringsevne, fedme og immunsystem hos begge kjønn Bisfenol A kan skade forplantningsevnen. Stoffet er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene og allergifremkallende ved hudkontakt. Forbud mot bisfenol A i varmebehandlet papir Bisfenol A ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 27. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Bruk av bisfenol A i tåteflasker ble forbudt i Norge i 211. Forbud mot bruk av bisfenol A i varmefølsomt papir, for eksempel i kassakvitteringer, gjelder fra januar 22 (REACH vedlegg XVII, post 66). Pågående prosesser med bisfenol A under REACH regelverket Bisfenol A er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH, basert på klassifiseringen som reproduksjonsskadelig da stoffet kan skade forplantningsevnen. Slike stoffer er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Franske myndigheter har utarbeidet et forslag om å endre oppføringen for bisfenol A på kandidatlisten basert på at stoffet kan påvirke hormonsystemet hos mennesker. Tilsvarende jobbes det med å stadfeste at stoffet er hormonforstyrrende i miljøet. Stoffevaluering under REACH pågår for bisfenol A. Hensikten er å identifisere om det er nødvendig med mer dokumentasjon for å belyse risiko og å vurdere ytterligere tiltak. Risikovurdering av bisfenol A fra mat og andre kilder European Food Safety Authority (EFSA) konkluderte i 215 at eksponering for bisfenol A gjennom mat og andre kilder ikke utgjør noen helserisiko for den generelle forbruker. Forbruket av bisfenol A i Norge er redusert siden 25, men stoffet forekommer også importerte plastprodukter. Vi antar at importerte, faste produkter er den største kilden til utslipp. Har hormonforstyrrende effekter i blant annet fisk og er mistenkt for å kunne skade fosterutvikling og reproduksjonsevnen Brytes forholdsvis lett ned i vann og er ikke særlig bioakkumulerende Brukes i mange forskjellige produkter som plast, maling og lim CAS-numme Vann Jord S de 23 3

24 5.27. Bisfenol A Publisert av Miljødirektoratet Bisfenol A produseres ikke i Norge, men brukes blant annet som råstoff til plastmaterialer og maling. Beregninger viser at utslippene fra deponi og i slam er betydelige, og at plastprodukter er den største utslippskilden. Plastprodukter største kilde til utslipp av bisfenol A Bisfenol A produseres ikke i Norge, men brukes blant annet som råstoff til plastmaterialer og maling og finnes i importerte plastprodukter. Vi har svært begrensede data for utslipp av bisfenol A i Norge. Beregninger basert på målinger i sigevann fra deponi og i slam viser at utslippene er betydelige, og at plastprodukter er den største utslippskilden. Den registrerte mengden av bisfenol A i det norske produktregisteret var ca. 11 tonn i 215. Det er en stor reduksjon siden 21. Det skyldes hovedsakelig en nedgang i bruken av stoffet i herdere. Samtidig har mengden bisfenol A i maling og lakk nesten blitt firedoblet i samme periode. Tallene i produktregisteret omfatter bare bisfenol A i kjemiske produkter, og ikke i faste produkter. Det reelle innholdet av bisfenol A i produkter som omsettes i Norge er derfor vesentlig større enn 11 tonn. Forbruk av bisfenol A i kjemiske produkter i Norge Figuren under viser at maling, lakk og lim og herdere er de største kildene til de registrerte mengdene av bisfenol A i Norge. Registrert mengde bisfenol A i Norge i 215 Totalt 11 tonn Bisfenol A i sigevann og slam i Norge Beregninger av utslipp av bisfenol A i Norge viser at en relativt stor mengde spres til miljøet via sigevann fra avfallsdeponier, slam til jordbruksformål og overvann. I 215 var utslippet via disse spredningsveiene beregnet til ca 1,2 tonn. Figuren viser at det meste av utslippene av bisfenol A havner i vann. Hvor havner utslippene av bisfenol A? 11 tonn Forbruket av bisfenol A har økt i Europa Bisfenol A produsert i Europa brukes hovedsakelig til fremstilling av polykarbonatplast, som blant annet brukes i plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler. Stoffet brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg. Bisfenol A finnes i tillegg i i visse typer varmefølsomt papir, f.eks kassakvitteringer. Som råmateriale brukes stoffet til framstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer. Forbruket av bisfenol A i Europa har økt fra i underkant av,7 millioner tonn i 1996/19991 til 1,2 millioner tonn i 212. Bisfenol A påvist i sedimenter og fugleegg I Norge er bisfenol A påvist i slam fra renseanlegg og sedimenter fra Mjøsa og Drammensområdet og i sedimenter langs kysten. Stoffet er påvist i fisk i de samme områdene, og i blåskjell og torskelever langs kysten. I marine områder uten lokale utslippskilder er nivåene generelt lave. Dette gjelder både for sedimenter, fisk og blåskjell. Bisfenol A er funnet så langt nord som i sedimenter i Barentshavet og i polarmåke på Svalbard. I områder med lokale utslippskilder, som i nærheten av Drammen og Mjøsa, er det målt nivåer av bisfenol A i sediment som kan føre til negative effekter på organismer. Bisfenol A er også funnet i egg fra gråmåke. Eggene var samlet inn i ved Nesodden og hadde nivå av bisfenol A som gir grunn til bekymring. Forbud mot bisfenol A i varmebehandlet papir Bisfenol A ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 27. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Bruk av bisfenol A i tåteflasker ble forbudt i Norge i 211. Forbud mot bruk av bisfenol A i varmefølsomt papir, for eksempel i kassakvitteringer, gjelder fra januar 22 (REACH vedlegg XVII, post 66). Pågående prosesser med bisfenol A under REACH regelverket Bisfenol A er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH, basert på klassifiseringen som reproduksjonsskadelig da stoffet kan skade forplantningsevnen. Slike stoffer er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA. Franske myndigheter har utarbeidet et forslag om å endre oppføringen for bisfenol A på kandidatlisten basert på at stoffet kan påvirke hormonsystemet hos mennesker. Tilsvarende jobbes det med å stadfeste at stoffet er hormonforstyrrende i miljøet. Stoffevaluering under REACH pågår for bisfenol A. Hensikten er å identifisere om det er nødvendig med mer dokumentasjon for å belyse risiko og å vurdere ytterligere tiltak. Risikovurdering av bisfenol A fra mat og andre kilder European Food Safety Authority (EFSA) konkluderte i 215 at eksponering for bisfenol A gjennom mat og andre kilder ikke utgjør noen helserisiko for den generelle forbruker Arsen Publisert av Miljødirektoratet Forbruk Maling, lakk, lim Herdere (ikke plast) Thermopapir Herdere (plast) Fugefrie gulv Andre kilder Stabilisatorer Luft Vann Jord Bruk og utslipp av bisfenol A Forbruket av bisfenol A i Norge er redusert siden 25, men stoffet forekommer også importerte plastprodukter. Vi antar at importerte, faste produkter er den største kilden til utslipp. Bisfenol A Har hormonforstyrrende effekter i blant annet fisk og er mistenkt for å kunne skade fosterutvikling og reproduksjonsevnen Brytes forholdsvis lett ned i vann og er ikke særlig bioakkumulerende Brukes i mange forskjellige produkter som plast, maling og lim Siden 195 årene har treverk i Norge blitt impregnert med til dels store mengder giftige tungmetaller, som kobber, krom og arsen. I dag er det forbudt å bruke slikt treverk, og bruken av arsen er betydelig redusert. CCA impregnert trevirke som fortsatt er i bruk er den viktigste kilden til utslipp av arsen i dag. Slikt trevirke skal leveres til godkjent mottak av farlig avfall. Foto: Torbjørn Tandberg, RfD Utslippene av arsen er stabile Siden 195 årene har treverk i Norge blitt impregnert med midler som inneholder krom, kobber og arsen såkalte CCA salter. Fra 22 ble det forbudt å produsere og omsette CCA impregnert treverk i Norge, men fortsatt finnes det store mengder CCA impregnert treverk i eksisterende konstruksjoner. For rundt 3 år siden var utslippene av arsen i Norge store, og lå på rundt 35 tonn per år. Fra til 215 ble utslippene av arsen redusert med rundt 34 prosent. I 215 ble utslippet av arsen anslått til ca. 24 tonn. Forventer betydelig reduksjon i utslipp Fordi CCA impregnert treverk fortsetter å lekke ut arsen, var impregnert treverk fortsatt den største kilden til utslipp av arsen i 215. Trevirke sto for rundt 7 prosent av utslippene. En betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om 15 2 år. Utslipp av arsen Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 17 tonn arsen i forurenset grunn i Norge og at det hvert år lekker ut rundt ca.6 tonn. Ved flere lokaliteter pågår det opprydding. Les mer om forurenset grunn Utlekking fra forurenset grunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet over. Blyakkumulatorer som omdanner energi til strøm og messing er store bruksområder for arsen, men antas ikke å medføre utslipp av betydning. Brukte blyakkumulatorer samles inn og behandles som farlig avfall. Figuren viser kilder til utslipp av arsen, hvor CCA impregnert trevirke og industri er de største kildene. Kilder til utslipp av arsen i 215 Totalt 24 tonn Hvor havner utslippene av arsen? 24 tonn Lavere nivåer av arsen i norsk miljø Atmosfærisk langtransport av arsen har avtatt kraftig siden 197 årene, og nivåene som er funnet i mose i Norge har gått tilsvarende ned. Rundt industrier i Sauda, Årdal og Odda er det fortsatt svakt forhøyede nivåer av arsen. Det er også funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i Sør Varanger som følge av tilførsler fra Kolahalvøya. Målinger i de største elvene fra begynnelsen av 199 årene og fram til dag, viser lave nivåer av arsen uten at det er store endringer fra år til år. Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i sedimenter i Kristiansandsfjorden og Ballangfjorden. Forhøyede nivåer av arsen er også funnet i grunnen ved impregneringsverk. Undersøkelser i flere barnehager har vist at bruk av impregnert trevirke i lekeapparater har ført til forhøyede nivåer av arsen i sand og jord. Uorganiske arsenforbindelser mest giftige Det er stor variasjon i hvorvidt ulike arsenforbindelser tas opp og lagres i planter og dyr. Det finnes mange ulike arsenforbindelser, både organiske og uorganiske. Disse er blant annet klassifisert som giftige ved hudkontakt eller innånding, og meget giftige, med langtidsvirkning, for liv i vann, og de kan forårsake kreft. Noen organiske arsenforbindelser med opphav i det marine miljøet, som arsenobetain og arsensukker, er imidlertid langt mindre giftige. Mange tiltak iverksatt, flere vurderes Arsen ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 22. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Forbud og opprydning har redusert arsenforurensningen På kandidatlista og lista over stoffer som krever godkjenning i REACH Sju arsenforbindelser med egenskaper som regnes som svært betenkelige for folks helse er tatt inn på EUs kandidatliste i kjemikalieregelverket REACH. Dette skjerper informasjonsplikten for leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder disse forbindelsene. Tre av forbindelsene (arsensyre, diarsenpentoksid og diarsentrioksid) er oppført på REACH vedlegg XIV lista over stoffer som krever godkjenning, slik at risikoen reduseres og stoffene etter hvert erstattes av mindre skadelige stoffer eller alternative teknologier. Det er derfor ikke lenger tillatt å bruke diarsenpentoksid og diarsentrioksid, og det er ikke tillatt å bruke arsensyre etter august 217, hvis ikke EU kommisjonen etter særskilt søknad fra en virksomhet allerede har godkjent bruken ,2 dikloretan (EDC) Publisert av Miljødirektoratet Utslipp 5% reduksjon 9% reduksjon CCA-impregnert tre Blyhagl, ammunisjon Kommunalt avløp Andre kilder Utslipp fra sedimenter Olje og gass Mineralgjødsel Industri Overvann Luft Vann Jord Utslipp og bruk av arsen I perioden 215 ble utslippene redusert med 34 prosent. Gammelt impregnert treverk er den største kilden til utslipp og utslippene fortsetter så lenge treverket er i bruk. Arsen Arsenforbindelser kan være giftige, selv i små konsentrasjoner Kan forårsake kreft Grunnstoffet arsen (As): Arsenforbindelser eksempel: , 133--, med flere 1,2 dikloretan (EDC) er giftig og kan forårsake kreft. EDC er et mellomprodukt ved produksjon av PVC plast, men utslippene er redusert med over 9 prosent de siste årene. Små utslipp fra VCM produksjon Utslippet av EDC i Norge er relativt lite og skyldes utslipp fra PVC produksjon. I perioden 215 ble utslippene redusert med 92 prosent, men utslippene varierer kraftig fra år til år. EDC er et mellomprodukt ved produksjon av VCM (vinylklorid monomer). VCM er "byggesteinen" i PVC plast. Før ble stoffet også brukt til avfetting av metaller og som drivstofftilsetning, men denne bruken har opphørt i Norge. Utslippene har gått ned siden VCM produksjonen på Rafnes i Telemark er den eneste kjente kilden av betydning til utslipp av EDC i Norge. I 215 var utslippene svært lave sammenliknet med de siste årene. Utslippene, som i hovedsak er diffuse utslipp fra ventiler og flenser i fabrikkanlegget, måles to ganger i året. Usikkerheten ved målinger og målemetoder av denne typen er forholdsvis stor. Forbedrede arbeidsoperasjoner og tekniske forbedringer har ført til at utslippene har gått ned etter. EDC kan også dannes i forbrenningsprosesser sammen med andre klororganiske forbindelser, når klor er tilstede. Avfallsforbrenning kan derfor være kilde til utslipp av EDC. Miljødirektoratet anslår at utslipp fra denne typen kilder er av mindre betydning. Utslipp av 1,2 dikloretan (EDC) EDC har alvorlige helseeffekter EDC kan forårsake kreft. I tillegg er stoffet farlig ved svelging og gir irritasjon i øynene, luftveiene og huden. EDC er lite nedbrytbart i miljøet. Stoffet hoper seg ikke opp i organismer Utslipp 5% reduksjon 9% reduksjon Lite sannsynlighet for oppkonsentrering av EDC EDC er et flyktig stoff, og mesteparten av utslippet skjer derfor til luft. En liten del av utslippet går til vann. Sannsynligheten for oppkonsentrering av stoffet i organismer og næringskjeden er liten, men stoffet brytes svært sakte ned i miljøet. Tekniske forbedringer og bedre arbeidsoperasjoner EDC ble oppført på myndighetens prioritetsliste i Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 22. Forbud og andre reguleringer EDC har streng helsfareklassifisering. Ettersom stoffet er giftig og kreftfremkallende, er det forbudt å omsette stoffet til privatpersoner. I REACH regelverket er EDC identifisert som et stoff av stor bekymring (SVHC) og står på EUs kandidatliste. EDC er i tillegg ført opp på EUs liste over stoffer med krav til godkjenning. Det er ikke tillatt å bruke stoffene på denne lista hvis ikke EU har godkjent bruksområdet. EDC er regulert gjennom EU/EØS regelverk med hensyn til eksport og import av farlige kjemikalier og utslippskrav til industri. Stoffet omfattes av Nordsjødeklarasjonene og den internasjonale avtalen om flyktige, organiske forbindelser, VOC avtalen. EDC er oppført på EUs liste over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som gjennomføres i Norge av Vannforskriften. har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann i Norge skal ha god kjemisk tilstand innen 221. Utslipp og bruk av EDC Utslippet av EDC i Norge er relativt lite og skyldes utslipp fra PVC-produksjon. I perioden -215 ble utslippene redusert med 92 prosent. 1,2 dikloretan (EDC) ä Klororganisk stoff Kjemikaliet er en fargeløs, oljeaktig væske med en kloroformaktig lukt Lite løselig i vann, fordamper lett og er meget brannfarlig Lite nedbrytbart i miljøet, men oppkonsentreres ikke i organismer Giftig og klassifisert som kreftfremkallende Hormonforstyrrende og mulige reproduksjonsskadelige effekter Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og hoper seg ikke opp i særlig grad i organismer. Stoffet har hormonforstyrrende effekter på fisk. Enkelte resultater tyder på at bisfenol A også kan ha hormonforstyrrende effekter på snegler ved svært lave konsentrasjoner. Det er også mistanke om at stoffet påvirker hormonsystemet i mennesker. Ifølge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling. Dette inkluderer for eksempel utviklingen av brystvev og reproduksjonssystem hos hunner, og utvikling av læringsevne, fedme og immunsystem hos begge kjønn Bisfenol A kan skade forplantningsevnen. Stoffet er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene og allergifremkallende ved hudkontakt. Bruk av arsen og arsenforbindelser til treimpregnering er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 19. Brukt CCA-impregnert treverk regnes som farlig avfall og skal ikke brennes av private forbrukere eller blandes med annet avfall, men leveres til godkjente avfallsanlegg (Avfallsforskriften). Ved forbrenning avgis giftige gasser. Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge, rivnings og rehabiliteringssaker fra 28 skal også bidra til en bedre håndtering av CCA impregnert treverk. I dag ryddes det opp i forurenset grunn ved flere impregneringsverk. Opprydningsarbeidet er satt i gang der kartlegging har vist at forurensningen kan spres til verdifulle kystområder eller ha en helserisiko. Sanering av forurenset jord/sedimenter er regulert av Forurensningsforskriften kap. 2. Sanering av eksisterende trekonstruksjoner med CCA vurderes som lite hensiktsmessig, fordi kostnadene ikke vil stå i forhold til miljønytten. Miljømyndighetene samarbeider også med kommuner om å rydde opp i forurenset barnehagejord og arsen er regulert i leketøy med en grenseverdi for utlekking fra lekene (se Leketøysforskriften, (se grenseverdien i forskriftens vedlegg II, del III, punkt 11, tabell 3). Det er forbudt å bruke arsen og arsenforbindelser for å hindre begroing på skip og utstyr i vann, og til behandling av vann i industrien. Blyhagl, som også inneholder arsen, er regulert i produktforskriften og i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Arsen og arsenforbindelser reguleres også av krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger i og av krav til utslippsregulering gjennom Forurensningsforskriften, og det kreves utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven. Side 24 / 3

25 6. Slik får du i deg helse og miljøfarlige stoffer Publisert av Miljødirektoratet Animasjonen under illustrerer hvordan vi kan få i oss helse og miljøfarlige stoffer. Vi utsettes for helse og miljøfarlige stoffer når vi bruker produkter som inneholder stoffene. Eller vi kan utsettes for stoffene via miljøet. Noen hoper seg opp i næringskjeden, og dermed får vi i oss de farlige stoffene via maten vi spiser. Vi kan også få dem i oss via vannet vi drikker og lufta vi puster inn. Flash Required Flash is required to view this media. Download Here. Side 25 / 3

26 7. Farlige stoffer i produkter Publisert av Miljødirektoratet Mange av de produktene vi omgir oss med i dagliglivet bidrar til utslipp av helse og miljøfarlige stoffer. Dette kan skje når produktene blir laget, når vi bruker dem, eller når de havner i avfallet. Mange produkter inneholder farlige stoffer Produktene vi bruker til daglig kan inneholde farlige stoffer. Antallet importerte produkter fra land utenfor Europa øker, og vi har ikke nok kunnskap om alle helse og miljøfarlige stoffer i disse produktene. Ulike farlige stoffer kan finnes i helt vanlige forbrukerprodukter som plast, EE-produkter, tekstiler, maling og lakk, vaske og rengjøringsmidler og byggevarer. Utslipp fra produkter kan skade helse og miljø Noen stoffer slippes ut i naturen når produktene brukes. Dette gjelder for eksempel løsemidler som fordamper, tungmetaller som slippes ut ved forbrenning av olje, begroingsmidler som lekker ut fra bunnstoff på båter og ulike stoffer i vaske og rengjøringsmidler. I mange tilfeller er forurensningsproblemet størst etter at produktene blir kastet. Stoffene kan da bli sluppet ut i miljøet gjennom kloakksystemet, ved avfallsforbrenning eller gjennom sigevann og avdamping fra avfallsfyllinger. Da kan skadene oppstår en god stund etter at produktene er kastet. DRIVKREFTER Økt levestandard gir økt bruk av produkter Økt forbruk av produkter har sammenheng med økt levestandard, endringer i forbruksmønster og livsstil. Mer avansert teknologi, spesifiserte behov og nisjeprodukter gir økt antall produkter. Dette kan føre til økt miljøbelastning. Produktrettet miljøvern, regelverk og miljømerker Mange virkemidler har blitt tatt i bruk for å fremme omsetning og utvikling av mer miljøvennlige produkter. Noen er basert på frivillighet, andre på reguleringer i lover og forskrifter. Målet er at produkter skal utformes, produseres og brukes på en mest mulig miljøvennlig måte. Kjemikalier som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, settes på den norske prioritetslisten. Stoffene blir dermed omfattet av et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av kjemikaliene skal kontinuerlig reduseres, med intensjon om å stanse utslippene innen 22. Lover og regler Mange farlige stoffer er forbudt i produkter. Substitusjonsprinsippet innebærer en plikt til å erstatte helse og miljøfarlige stoffer med mindre farlige alternativer hvis dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Produktrettet miljøvern Miljøet kan påvirkes i alle stadier av et produkts livsløp fra råvareutvinning og produksjon til avfallshåndtering. Produktutviklingsfasen er viktig. Ved å ta hensyn til miljøet når blant annet materialer, produksjonsprosesser og innsatsstoffer skal velges, kan framtidige miljøproblemer forebygges. Gjøres de riktige valgene kan flere produkter bli gjenvunnet, få økt levetid og færre produkter vil inneholde farlige stoffer. Økt levetid, mulighet for reparasjon, ombruk og materialgjenvinning reduserer miljøbelastningen fra et produkt. Vi vil få lavere energi og materialforbruk, mindre utslipp av farlige kjemikalier til jord, luft og vann og mindre farlig avfall. Når produkter utformes slik at de gir minst mulig miljøbelastning unngår man å måtte rydde opp i miljøproblemer i etterkant, noe som er dyrt og vanskelig. Hjelp til å velge riktig Miljømerkene Svanen og Blomsten gjør det enklere å gjøre miljøvennlige valg. I tillegg gir produktkontrolloven deg rett til opplysninger om innholdet av helse og miljøfarlige stoffer i produktene du vil kjøpe. Denne retten bidrar til at forbrukere, virksomheter og offentlige instanser kan velge produkter som ikke er skadelige for helse og miljø Farlige stoffer i batterier Publisert av Miljødirektoratet Noen batterier inneholder miljøgifter, som for eksempel kvikksølv, bly og kadmium. Ingen batterier skal kastes i restavfallet. Fram til 1. november 215 var det tillatt med inntil 2 prosent kvikksølv i knappcellebatterier. Foto: IStockphoto Noen batterier inneholder miljøgifter I batterier blir kjemisk energi omdannet til elektrisk energi. Batterier kan brukes til mye, og vi har alt fra høreapparatbatterier som veier under ett gram, til nødstrømbatterier på over ett tonn. Batterier kan være oppladbare eller engangsbatterier. I dag blir batteriene stadig mer effektive med mindre miljøskadelige stoffer. Engangsbatterier Den mest vanlige batteritypen er de alkaliske engangsbatteriene du kan kjøpe i dagligvarebutikker, som blant annet brukes i lommelykter og radioapparater. De inneholder ikke miljøgifter. De alkaliske batteriene er imidlertid snart i ferd med å bli erstattet av sylinderformede litiumbatterier som kan levere flere ganger så mye strøm som et tilsvarende alkalisk batteri. Knappcellebatterier brukes i små elektroniske apparater som klokker, høreapparater, spill og leker. De er sølvfargede og ser ut som knapper. Knappcellebatterier er som regel ikke oppladbare. Gamle knappcellebatterier kan inneholde kvikksølv. Oppladbare batterier Nikkelkadmiumbatterier (NiCd) er en type oppladbare batterier som inneholder det svært giftige tungmetallet kadmium. Store nødstrømbatterier er oftest NiCd batterier. Andre typer oppladbare batterier, for eksempel metallhydridbatterier (NiMH) og litiumbatterier er mindre miljøbelastende. Å bruke oppladbare batterier i stedet for vanlige engangsbatterier krever mindre ressurser, genererer mindre avfall og er derfor et godt miljøvalg. Blybatterier er også oppladbare. De brukes for det meste som startbatterier i biler og til drift av trucker. Litiumbatterier Litiumbatterier er i sterk fremgang innen alle kategorier batterier, og kan være både engangsbatterier og oppladbare batterier. Litiumbatteriene er basert på en relativt miljøvennlig teknologi og kan levere store strømmengder. De kan inneholde mye energi og bør derfor behandles med varsomhet når de kasseres for å unngå kortslutning. Man kan gjerne teipe over begge polene på slike batteriene før de leveres til gjenvinning. Kan skade helse og miljø Noen batterityper kan inneholde tungmetallene kvikksølv, bly eller kadmium, som er blant de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Disse stoffene er både akutt og kronisk giftige. Kvikksølv utgjør en trussel både for miljøet og menneskers helse. Bly kan gi fosterskader og kadmium kan være kreftfremkallende. Tungmetallforbindelser er ikke nedbrytbare. Når de havner i naturen, vil de være skadelige i mange år. Planter og småorganismer i jord og vann tar dem opp, og de er giftige for planter og dyr også ved lave konsentrasjoner. Miljøgiftene går inn i næringskjeden, og på grunn av svært langsom utskillelse skjer en oppkonsentrering. Merking Alle batterier skal være merket med en overkrysset avfallsbeholder som viser at batteriene ikke skal kastes i restavfallet. Batterier med betydelige mengder av tungmetallene kvikksølv, kadmium eller bly skal også merkes med det kjemiske symbolet for det aktuelle metallet, henholdsvis Hg, Cd og Pb. Det er også krav til kapasitetsmerking av bærbare oppladbare batterier og bilbatterier. Du kan levere brukte batterier gratis De som selger batterier har plikt til å ta imot alle batterier av samme type som de selv selger. Dette gjelder både batterier med miljøgifter og helt vanlige batterier. Batterier kan også leveres til mottak for farlig avfall og kommunale miljøstasjoner. Ingen batterier skal kastes i restavfallet. Innsamling og behandling av brukte batterier Produsenter og importører har ansvar for å samle inn kasserte batterier. Det er etablert to returselskap, Batteriretur og Norsirk. Returselskapene sørger for at kasserte batterier som er levert inn blir sendt til godkjente behandlingsanlegg. Systemet finansieres gjennom gebyr på import av batterier. Håndtering av batterier Alle batterier skal leveres inn, slik at de blir sortert til riktig behandling Alle som selger batterier skal ta imot brukte batterier av samme type. Batterier kan også leveres til kommunale miljøstasjoner Å bruke oppladbare batterier krever mindre ressurser, genererer mindre avfall og er et bedre miljøvalg enn engangsbatterier Forbud, merking og innsamling av batterier Kjemikalier som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, settes på den norske prioritetslisten. Stoffene blir dermed omfattet av et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av kjemikaliene skal kontinuerlig reduseres, med intensjon om å stanse utslippene innen 22. Det er strenge grenser for hvor høyt innholdet av miljøgifter kan være i vanlige engangs og oppladbare batterier. Batterier er regulert i produktforskriften og avfallsforskriften. Noen typer batterier er forbudt. Dette gjelder for eksempel kvikksølvbatterier og kvikksølvholdige sinkbatterier. Det er også forbud mot batterier med betydelige mengder kadmium, med visse unntak. Knappcellebatterier lovlig bragt i omsetning før 1. oktober 215 kan inneholde inntil 2 prosent kvikksølv, men fra denne datoen gjelder samme strenge grenseverdi for kvikksølv i knappcellebatterier som i andre batterier. I bærbare batterier er det bare tillatt med svært lave nivåer av kadmium, med unntak av batterier til nødlys og alarmsystemer og medisinsk utstyr. Frem til 31. desember 216 var også bærbart elektroverktøy unntatt fra kadmiumbegrensningene. Dette unntaket er imidlertid faset ut ettersom andre typer oppladbare batterier nå kan brukes i slikt utstyr, for eksempel metallhydridbatterier (NiMH) og litiumbatterier. Side 26 / 3

Side 1 / 375 Miljøgifter Innholdsfortegnelse

Side 1 / 375 Miljøgifter Innholdsfortegnelse 1) Miljøgifter langs kysten 1.1) Imposex i purpursnegl 2) Miljøgifter i ferskvann 2.1) Organiske miljøgifter i innsjøer 2.2) Tungmetaller i innsjøer 3) Hormonforstyrrende stoffer 4) Miljøgifter i Arktis

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Prioritetslisten Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/prioritetslisten/ Side 1 / 8 Prioritetslisten Publisert 04.12.2015 av Miljødirektoratet ja Det er en nasjonal

Detaljer

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 12 Kjemikalielister Innholdsfortegnelse 1) C&L Inventory 2) Kjemikaliesøk 3) Prioritetslisten http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/ Side 1 / 12 Kjemikalielister Publisert 29.05.2015

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Nye miljøgifter - utfordringer

Nye miljøgifter - utfordringer Nye miljøgifter - utfordringer Anne Mari Opheim 21. November 2013 Miljøgifter Lister som er grunnleggende for arbeidet Nasjonal liste over prioriterte miljøgifter Målsetning om stans i bruk og utslipp

Detaljer

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2011.

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2011. Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2011. Denne konferansen er en viktig og sentral møteplass for industri og myndigheter som jobber med og er opptatt av kjemikalier

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)

Detaljer

Myndighetenes arbeid med miljøgifter

Myndighetenes arbeid med miljøgifter Vannforeningen 23. april 2008 Myndighetenes arbeid med miljøgifter Bård Nordbø, Vannseksjonen, SFT Oversikt: Generelt om arbeid med miljøgifter Norsk prioritetsliste (trender 1995-2005) Prioritetsliste

Detaljer

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Miljøgifter i produkter

Miljøgifter i produkter ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen

Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen Miljøgiftkonferansen 2018 Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen Foto: Øyvind Haug Hva er miljøgifter? Tungt nedbrytbare

Detaljer

Erfaringer med tilsyn

Erfaringer med tilsyn Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket

Detaljer

et Norge uten miljøgifter

et Norge uten miljøgifter et Norge uten miljøgifter (NOU 2010:9) Ketil Hylland leder, Miljøgiftsutvalget Biologisk institutt, Universitetet i Oslo Norsk institutt for vannforskning miljøgiftsutvalget Jeg ser Jeg ser paa den hvide

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord 09.06.2017 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Miljøgifter i innsjøer i nord Miljøgifter i innsjøer i nord Ulike typer tilførsel av miljøgifter Storvatn Hammerfest Grensenære innsjøer Øst- Finnmark Bjørnøya,

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Guro Kristine Milli, COWI AS 1 Foto: NGU Guro Kristine Milli, COWI AS 2 Aktuelle miljøgifter Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Detaljer

Miljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø

Miljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø Miljøgifter i Mjøsa Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø Hvorfor overvåker vi? Oppdage miljøproblemer ta tempen på naturen. Påvise uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt Argumenter for å gjennomføre

Detaljer

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord? Er det mest miljøgifter i sør eller i nord? Et blikk på data fra MILKYS (Miljøgifter i norske kystområder), et overvåkingsprogram finansiert av Miljødirektoratet, utført av NIVA «Hvordan står det til med

Detaljer

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Våre fagområder i hovedtrekk Vi iverksetter gjeldende miljøpolitikk innen: bevaring av natur og arter bevaring

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Utslippsreduksjoner for prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier (2020-målet)

Utslippsreduksjoner for prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier (2020-målet) M 210-2014 RAPPORT Utslippsreduksjoner for prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier (2020-målet) Statusrapport KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Cecilie

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015? Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi

Detaljer

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015 Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene

Detaljer

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Grønn Byggallianse 28.08.13 sjefingeniør Pia Sørensen, Miljødirektoratet Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt Hva innebærer

Detaljer

PFAS hvorfor og hvordan

PFAS hvorfor og hvordan PFAS hvorfor og hvordan Seminar for farlig avfallsanlegg med tillatelse fra Miljødirektoratet, 8. mai 2018. Presentasjon ved Kristoffer Gosli og Ingunn Correll Myhre Illustrasjon: Siste skrik kommunikasjon

Detaljer

Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk

Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk MILKYS program Litt om utvalg av stoffer Noen resultater frem til 2012, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Foto: Sigurd Øxnevad,

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg?

Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? Er vi på rett veg? 4.2 Utslepp av helse og miljøfarlege stoff skal stansast. Utsleppsmengder (og reduksjonar) av dei prioriterte kjemikala (prioritetslista) + Utsleppa betydeleg reduserte, men framleis gjenstår nokre utfordringar

Detaljer

Jeg vil takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2009, som er et sentralt møtested for industri og myndigheter som jobber med dette

Jeg vil takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2009, som er et sentralt møtested for industri og myndigheter som jobber med dette Jeg vil takke for invitasjonen til å komme på Kjemikaliedagene 2009, som er et sentralt møtested for industri og myndigheter som jobber med dette svært viktige området. 1 Det er titusener av kjemikalier

Detaljer

Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften

Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften VIRKE frokostseminar «Dokumentasjon i handel med byggevarer», 17. september 2013; Linda Reierson, seksjon for kjemikalieregulering, Miljødirektoratet

Detaljer

Myndighetenes arbeid med hormonforstyrrende stoffer

Myndighetenes arbeid med hormonforstyrrende stoffer Myndighetenes arbeid med hormonforstyrrende stoffer Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Bruk og forekomst av hormonforstyrrende stoffer... 3 3. Arbeid i EU med hormonforstyrrende stoffer... 6 4.

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn

Detaljer

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Sedimentopprydding i Trondheim havn Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer

Vedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen.

Vedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen. Vedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen. Sørfjorden. Foto: Boliden faktaark Miljøovervåking i Sørfjorden Rensetiltak har ført til at metallinnholdet

Detaljer

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard

Detaljer

Tiltak og oppfølging av PFAS i Tyrifjorden Kommunesamling Kongsberg 7. februar Gunlaug Kristin Engen Fylkesmannen i Buskerud

Tiltak og oppfølging av PFAS i Tyrifjorden Kommunesamling Kongsberg 7. februar Gunlaug Kristin Engen Fylkesmannen i Buskerud Tiltak og oppfølging av PFAS i Tyrifjorden Kommunesamling Kongsberg 7. februar 2017 Gunlaug Kristin Engen Fylkesmannen i Buskerud PFOS PFAS fri PFAS hva er det? Perfluorerte stoffer flere hundre ulike

Detaljer

Deponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI

Deponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI Deponiseminaret 2017 PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI PFAS i sigevann fra deponier Hva er PFAS og hvor brukes de? Global reguleringer av PFOS og andre PFAS Er det PFAS på deponier og hvorfor?

Detaljer

Miljøgifter i kroppen vår

Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter i kroppen vår Therese Haugdahl Nøst Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter og menneskers eksponering Mitt studie og tidstrender for

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 113

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 113 Prioritetslisten Innholdsfortegnelse 1) 1,2 dikloretan (EDC) 2) Alkylfenoler og deres etoksilater 3) Arsen og arsenforbindelser 4) Benzotriazolbaserte UV-filter 5) Bisfenoler (bisfenol A) 6) Bly og blyforbindelser

Detaljer

Tillatelse til mudring i Sætervågen fiskerihavn

Tillatelse til mudring i Sætervågen fiskerihavn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til mudring i Sætervågen fiskerihavn Tillatelsen er gitt i medhold

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Korleis førebyggje ureining i eit endra klima?

Korleis førebyggje ureining i eit endra klima? Korleis førebyggje ureining i eit endra klima? Erfaringar frå forskingsprosjektet TOKSKLIM Klimaomstilling 2017, Sogndal 30.august 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking Overordna mål TOKSKLIM: Auke kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse BLODPRØVER AVSLØRER HVILKE MILJØGIFTER VI HAR I KROPPEN MATERIALGJENVINNING ER BRA, MEN HVA MED MILJØGIFTENE?

Detaljer

Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya

Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya Katrine Borgå, Anita Evenset og Geir Wing Gabrielsen 46 Det er lange tradisjoner for fiske og fangst i Barentshavet. Naturlige svingninger, og til tider overbeskatning,

Detaljer

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Hva kjennetegner miljøgiftene i EE-produktene Svært gode egenskaper som leder isolator slukke lysbuer stabil

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for Trondheim havn IKS

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for Trondheim havn IKS Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Trondheim havn IKS Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Holmestrand Småbåthavn DA

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Holmestrand Småbåthavn DA Tillatelse til mudring etter forurensningsloven for Holmestrand Småbåthavn DA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Risavika Gas Centre DA

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. for. Risavika Gas Centre DA Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Risavika Gas Centre DA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er

Detaljer

Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet

Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet Førebygging av toksiske effektar av klimaendringar på Vestlandet Erfaringar frå forprosjektet TOKSKLIM Temadag for Vassregionutvalet og Regional referansegruppe 3.oktober 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Larvik kommune

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for. Larvik kommune Tillatelse til mudring etter forurensningsloven for Larvik kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing av

Detaljer

Denne tillatelsen gjelder fra 15. august 2016 til 1. november 2016.

Denne tillatelsen gjelder fra 15. august 2016 til 1. november 2016. TILLATELSE Tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven for LNS Spitsbergen AS - Mellomlagring av rivingsavfall, brakke 100 Nybyen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om miljøvern på Svalbard av

Detaljer

Kjemikaliekrav i leketøyforskriften

Kjemikaliekrav i leketøyforskriften Kjemikaliekrav i leketøyforskriften Trine Torgersen, Miljødirektoratet Seminar om ny forskrift for sikkerhet ved leketøy, 15. Oktober 2013 Leketøyforskriften EUs leketøydirektiv 2009/48/EF Ny forskrift

Detaljer

Tillatelse til deponering av asbest for Norsk Gjenvinning AS

Tillatelse til deponering av asbest for Norsk Gjenvinning AS Tillatelse til deponering av asbest for Norsk Gjenvinning AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag

Detaljer

Statens Vegvesen Region Midt. Dolmsundet. Fylkeshuset, 6404 Molde. Hitra kommune, Sør-Trøndelag

Statens Vegvesen Region Midt. Dolmsundet. Fylkeshuset, 6404 Molde. Hitra kommune, Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tillatelse til Statens Vegvesen Region Midt for igangsetting av tiltak på sjøbunnen

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for

Tillatelse til mudring etter forurensningsloven. for Tillatelse til mudring etter forurensningsloven for Skagerak Varme AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Erik Hanson

Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven. for. Erik Hanson Tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven for Erik Hanson Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om begrensing

Detaljer

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Olje og gass Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 226 Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)

Detaljer

Vilkår for tillatelse til utfylling i sjø etter forurensningsloven for Veidekke Entreprenør AS

Vilkår for tillatelse til utfylling i sjø etter forurensningsloven for Veidekke Entreprenør AS Vilkår for tillatelse til utfylling i sjø etter forurensningsloven for Veidekke Entreprenør AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16.

Detaljer

Tillatelse til vedlikeholdsmudring og dumping etter forurensningsloven. for. Hans Storm Magnussen

Tillatelse til vedlikeholdsmudring og dumping etter forurensningsloven. for. Hans Storm Magnussen Tillatelse til vedlikeholdsmudring og dumping etter forurensningsloven for Hans Storm Magnussen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16

Detaljer

Tillatelse til etablering av prøvefelt etter forurensningsloven. for. Biologge AS

Tillatelse til etablering av prøvefelt etter forurensningsloven. for. Biologge AS Tillatelse til etablering av prøvefelt etter forurensningsloven for Biologge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16 og forskrift om

Detaljer

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund ALS Laboratory Group Norway AS Irene Furulund Innhold Kort om ALS Miljøgifter i fugemasser Medlemsfordel tilbud fra ALS Prøvetaking av fugemasser Oppsummering Eies av Campell Brothers Ltd Australia Finnes

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Er det farlig? Miljøgifter i produkter Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Myndighetene har mange oppgaver Miljømyndighetene har en allsidig rolle REGULERE Forbud Prioritetslisten,

Detaljer

Kurs i kjemikalier og farlig avfall

Kurs i kjemikalier og farlig avfall Kurs i kjemikalier og farlig avfall 22. april 2015 Solvår Reiten Sysselmannens miljøvernavdeling Innhold i presentasjonen Myndigheter HMS helse, miljø og sikkerhet Regelverket - overordnet Kjemikalier:

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer