MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN innkalles til møte kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/16 16/1857 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 19. APRIL /16 16/1922 ØKONOMIRAPPORT FOR 1.TERTIAL HELSE- OG SOSIALETATEN 26/16 16/1866 KOMMUNEBAROMETERET /16 16/1269 BARNEVERNSVAKT FOR KOMMUNENE JEVNAKER, HOLE, MODUM, KRØDSHERAD, SIGDAL OG RINGERIKE 28/16 16/1905 ORGANISERING - HVERDAGSMESTRING I MODUM KOMMUNE 29/16 16/1785 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE Eventuelt forfall til møte meldes i god tid til politisk@modum.kommune.no Vararepresentantene møter etter nærmere innkalling. Vikersund, MODUM KOMMUNE

2 Modum kommune Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 16/ Gro Asbjørnhus Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 19. APRIL 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Protokoll for møte i hovedutvalget for helse- og sosialsektoren 19. april 2016 godkjennes. Vedlegg: Protokoll for møte i hovedutvalget for helse- og sosialsektoren 19. april 2016

3 Modum kommune Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 16/1922 Tove Halvorsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 ØKONOMIRAPPORT FOR 1.TERTIAL HELSE- OG SOSIALETATEN RÅDMANNENS INNSTILLING: Helse- og sosialetaten foreslås følgende budsjettendringer: Utgiftsøkning Utgiftsred. Konto Ansvar Funksjon Tekst Innteksred. Inntektsøk Livsopphold Tilskudd boutgifter Tilskudd klær, utstyr, helse Bidrag til etablering Tilskudd klær, utstyr, helse Bidrag til etablering xxxx Lønnsutgifter KLP Arbeidsgiveravgift Saksopplysninger: Rapport funksjon Januar-april (tall i 1000) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap * 100 Politisk styring * 120 Administrasjon * 121 Forvaltningsutg. i eiendom * 232 Forebygging, helsestasjon * 233 Annet forbyggende helsearbeid * 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmet * 241 Diagnose, behandling, rehabilitering * 242 Råd, veiledning og sosial * 243 Tilbud til personer med ru * 244 Barnevernstjeneste * 251 Barneverntiltak i familie * 252 Barneverntiltak utenfor familie

4 Sak 25/16 * 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon * 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet * 255 Medfinansiering samhandlings reformen * 275 Introduksjonsordningen * 276 Kvalifiseringsordningen * 281 Økonomisk sosialhjelp * 283 Bistand til etablering av * 285 Tjenester utenfor ordin Driftsresultat Ved utgangen av april har helse- og sosialetaten er merforbruk på kroner. Rapport pr artgruppe Januar - april (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Utgifter Lønn og sos.utg Varer og tjenester Tjenester erstatter egenprod Overføringer Inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Driftsresultat Utgifter: Varer og tjenester - viser et merforbruk på kroner er i hovedsak datalisender, strøm og forsikringer. Tjenester erstatter egenprod. - Viser et merforbuk på kroner. Dette skyldes kjøp av plasser i privat forpleining og opphold i barne-/ungdomshjem. Inntekter: Salgsinntekter skyldes mindre inntekter på sentralkjøkkenet. Lønn - sykelønn Januar - april (tall i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 10 Fast lønn med faste tillegg Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Lønn renhold Godgjørelse folkevalgte introduksjonordning/ kv. Stønd Pensjon/ gruppeliv

5 Sak 25/16 99 Arbeidsgiveravgift Sykelønnsrefusjon Lønn - refusjoner Ressurskrevende brukere Det er i budsjett 2016, budsjettert et tilskudd på 27,5 mill. kroner for ressurskrevende brukere. Ny beregning viser at tilskuddet blir på ca 24,2 mill. kroner, i dette ligger også tilskudd til nye ressurskrevende brukere. Det vil bli en inntektssvikt på 3,3 mill. kroner for Beregning av tilskudd: Det er antall timer i vedtak, lønnsutgifter og årsverk i avdelingen som ligger til grunn for utregning. Innslagspunktet er på for psykisk utviklingshemmede. Kommunen får dekket 80% av kostnadene over innslagspunktet. Dette skyldes i hovedsak: Frafall av tre svært ressurskrevende brukere på bo- og dagsenter og innen tun funksjonshemmede. Siden budsjettet for 2016 ble vedtatt er det er foretatt en revurdering av vedtak i forbindelse med innrapportering av ressurskrevende brukere for Timeantallet har vist seg å være for høyt når det gjelder direkte tid som blir utført i forhold til enkelt brukere. Bruker som har fått diagnosen psykisk utviklingshemming i 2015, som utløser en høyere egenandel før tilskudd påregnes. Vikersund bo- og dagsenter har hatt et frafall av to svært ressurskrevende brukere, og en stor reduksjon i antall timer grunnet feil i beregningen. Flere nye brukere har diagnosen psykisk utviklingshemmet som generer et høyere innslagspunkt før tilskudd utløses, og utløser dermed ikke tilskudd. Det ble i desember 2015 innført nye tiltaksplaner i fagsystemet Gerica. Dette gir et mer oversiktlig bilde av når tjenestene utføres og omfanget av tjenesten til den enkelte bruker. Dette er et viktig verktøy for tjenesten i utmåling av behov for ressurser hos den enkelte bruker. Kommunen rapporterer inn til Helsedirektoratet antall psykisk utviklingshemmede, som mottar pleie- og omsorgstjenester. Dette utløser et tilskudd på ca (2016) pr person, som tilfaller kommunen. Det har vært et stigende antall de tre siste årene, i pers, i pers og i pers. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) - omsorgslønn Helse- og sosialetaten har i dag 12 brukere som er innvilget BPA. Budsjett for 2016 er på 27,1 mill. kroner inkl. et årsverk hjemmehjelp. Kommunen får refundert ca. 10 mill. kroner som tilskudd til særlig ressurskrevende brukere. Tilskuddet opphører det året bruker fyller 67 år. Kommunens totale budsjett for 2016 er på ca. 326 mill. kroner. Det vil si at kostnadene til et

6 Sak 25/16 lite antall brukere utgjør ca. 5,2 % av etatens budsjett. Noe som er en utfordring i forhold til å gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Det vises til K-sak 83/15 Brukerstyrt personlig assistanse. Sammenlignet med Vestregionens 14 kommuner skiller Modum seg ut med at hver ordning er dyrere enn de øvrige kommunene, og i tillegg har kommunen flere ordninger i forhold til folketallet. Når det gjelder omsorgslønn har etaten et budsjett i 2016, på 2,8 mill. kroner. Hittil i år er det et merforbruk på kroner. På grunn av den økonomiske situasjonen etaten står overfor vil en gjennomgang av ordningen og revurdering av vedtakene være helt nødvendig. Dette arbeidet prioriteres, og bør være ferdig innen 2016, som et ledd i dette økes kapasiteten på saksbehandling for å kunne revurdere vedtak. Kjøp av private plasser Viser et merforbruk på kroner. Kommunen hadde avtale med privat institusjon Borger, om kjøp av to plasser. En plass ble avsluttet fra , og forlengelse av avtale på en plass er gjort for ett år til, fram til mars Det er budsjettert i 2016 med kjøp av en plass. Det har vært noe kortvarige innleggelser på Guts, disse er nå avsluttet og brukere har fått tilbud som f.eks korttidsopphold i kommunen. Ved omgjøring av leiligheter til korttidsplasser blir etaten fakturert for husleie av boligforetaket når leiligheter blir brukt som korttidsplasser. Etatens inntekt vil være minimale da korttidsplasser er 150 kr døgnet mens avlastningsplass er gratis. Totalt sett sparer etaten på dette sammenlignet med innleggelser i private institusjoner. På Vikersund bo- og dagsenter er det 6 rom som brukes til korttidsplasser. Det ville være gunstig med to korttidsplasser på Geithus bo- og dagsenter for å få til en fleksibel drift. Sykefravær Helse- og sosialetaten har et samlet sykefravær første halvdel på 6,9 til sammenligning var sykefraværet i kvartal 2015 på 9,9%. Det er en formidabel nedgang 2,7 prosentpoeng i legemeldt fravær. Felles nattevakttjeneste Det har vært nedsatt en prosjektgruppe for å se på organisering av nattevakttjenesten. Dette arbeidet er ferdig, og prosjektgruppen har kommet frem til at en felles nattevakt tjeneste vil gi klare fordeler og forbedre kvaliteten på tjenesten. Organisering og opplæring på tvers av avdelinger og virksomheter skal være gjennomført innen Administrasjonen Det er ansatt to nye saksbehandlere innen pleie- og omsorgstjenesten, disse tiltrer i mai og juni. Etaten er tildelt tilskudd til en 50% fra til kreftkoordinator, stillingen vil være organisert i saksbehandlerenheten. Stillingen er lyst ledig. Når det gjelder datalisenser er det et merforbruk på , noe av dette skyldes konsulentbistand ved skifte av dataplattform på Gerica.

7 Sak 25/16 NAV Totalt har NAV et mindreforbruk på kroner, som skyldes i all hovedsak lavere utbetalinger på økonomisk sosialhjelp. NAV har et mindreforbruk på økonomisk sosialhjelp på ca en million, som fordeler seg på «overføringer til andre», livsopphold og boutgifter. Det er noe mindre i refusjoner enn forventet. Det er vanskelig å si noe sikkert om dette mindreforbruk vil holde seg/øke fremover i Et vanskeligere arbeidsmarked og en del nye brukere, gjør tiden fremover noe usikker. Det er fortsatt stort fokus på oppfølging av disse gruppene. En økende andel flyktninger har medført et lite merforbruk på posten «Økonomisk sosialhjelp flyktninger», og forventes å holde samme nivå. Kvalifiseringsprogrammet har et lite mindreforbruk, grunnet noe færre bruker pr. d.d Dette skyldes blant annet at noen har kommet seg i jobb, og at det ikke har kommet så mange nye søkere. Tiltak: Det omdisponeres 2 mill. kroner til andre virksomheter i etaten. Økonomisk sosialhjelp til flyktninger overføres fra NAV til flyktningetjenesten kroner. Barneverntjeneste MODUM KOMMUNE Per Antall meldinger Antall avsluttede undersøkelser Barn med hjelpetiltak Av disse; barn plassert frivillig utenfor hjemmet Barn under omsorg/ plassert utenfor hjemmet (inkl. akuttvedtak) Antall barn i tiltak totalt Prosentandel fristoversittelser i undersøkelsessak ,2% 13,6% 5,4% 2,5% 15,6% 10,3% (MB) 17,9% (MB) 16,9% (1 halvår 2015 MB) 0% Antall saker per besatte stilling ,2 28,6 31,9 32,3 (MB) 21,2 (MB) 23,9 (MB) (Buskerud 19,9) 1 halvår 2015 Ca 30 Barneverntjenesten har per ingen fristoversittelser ifht meldinger og undersøkelser. Det er per tiden innleid konsulentbistand for å overholde saksbehandlingsfrister da tjenesten har ubesatte stillinger. Det er også foretatt andre tiltak for å styrke bemanningssituasjonen jfr. tilsyn fra Fylkesmannen. Antall barn med hjelpetiltak øker og det samme gjelder barn som er frivillig eller med omsorgsovertakelse plassert utenfor hjemmet. Flere av barna bor i barneverninstitusjon som medfører økte kostnader da kommunal egenandel per måned er kr Til sammenlikning er kommunal egenandel for fosterhjem/ beredskapshjem kr per måned. Det er institusjonsplasseringene som står for hoveddelen av økt kostnad. Prognose

8 Sak 25/16 for økte kostnader for barn plassert utenfor hjemmet og økte utgifter til hjelpetiltak slik situasjonen er per vil beløpe seg til ca 2,5 mill kroner ut 2016 utover budsjett. Tun funksjonshemmede Kommunen fikk ny ressurskrevende bruker fra april Kommunen la ut på anbud kjøp av plass i privat forpleining. Ved fristens utløp hadde kommunen ikke mottatt noen tilbydere. Innen tun funksjonshemmede var det i mellomtiden opphør av tjenester til en ressurskrevende bruker. Kommunen så da en mulighet for å løse behovet for tjenester til ny bruker selv. Bemanningen på ny bruker utgjør 5,9 åv og har en kostnad på 3,9 mill. kroner på årsbasis, tilskuddet på brukeren utgjør 1,4 mill. kroner for Det er innen tunet foretatt en intern flytting av beboere, og ledige ressurser ca. 1,7 årsverk er overført til ny bruker. Ordningen er en egen enhet, men underlagt Stadionveien/ambulerende team. Kostnad ny ressurskrevende bruker innen tun funksjonshemmede: Kostnad i 2016 (9 mnd.) Overføring 1,7 åv (10 mnd.) Rest Tiltak: Tilføres 2 mill. kroner til ny ressurskrevende bruker. Konklusjon: Etaten har hatt en måleindikatorene som har gått på overholde krav til saksbehandlingstid og revurdering av vedtak, som et ledd i dette er styrking av saksbehandlerenheten et tiltak i denne forbindelsen. En revurdering av vedtak når det gjelder ressurskrevende brukere og omsorgslønn prioriteres ut året. Kommunen har et ansvar i forhold til brukere med et svært høyt antall innleggelser i andrelinje tjenesten. Tiltak i denne forbindelse er kostnadskrevende i sær ved oppstart av tiltak. Selv mindre endringer kan gi til dels stort utslag når det gjelder tilskudd til ressurskrevende brukere. I etaten er det mindre avvik i forhold til budsjett når det gjelder lønnsutgifter. Enkeltvirksomheter har fått styrket sitt budsjett, samt at reell nedgang i sykefravær gjør at det er mindre utfordrende å holde budsjett. Det er svært positivt at det er en besparelse på økonomisk sosialhjelp. Prognosen for medforbruk når det gjelder Barneverntjenesten og tilskudd for ressurskrevende brukere er 5,8 mill kroner, som det ikke budsjettdekning for i 2016.

9 Modum kommune Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 16/ Gro Asbjørnhus Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/16 Hovedutvalg for kultursektoren /16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 Hovedutvalg for teknisk sektor / Hovedutvalg for undervisningssektoren / Formannskapet 26/16 KOMMUNEBAROMETERET 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunebarometeret 2016 tas til orientering. Vedlegg: Kommunebarometeret 2016 Saksopplysninger: Vedlagt er Kommunebarometeret for Modum er i årets barometer på 253. plass. Dette er en betydelig framgang i forhold til tidligere år, men det viser også et forbedringspotensial. Kommunebarometeret 2016 er basert på foreløpige tall for Den endelige versjonen av Kommunebarometeret 2016 kommer når SSBs Kostra-tall er klare 15. juni.

10 Modum kommune Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 16/1269 F47 Siv Rørvik Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren / Kommunestyret 27/16 BARNEVERNSVAKT FOR KOMMUNENE JEVNAKER, HOLE, MODUM, KRØDSHERAD, SIGDAL OG RINGERIKE RÅDMANNENS INNSTILLING: Jfr. vedlegg 1.) Saksfremlegg fra Ringerike kommune- Barnevernvakt for kommunene Jevnaker, Hole, Modum, Sigdal, Krødsherad og Ringerike, arkivsaksnr 16/ Punkt 1.) Felles barnevernvakt for Midt-Buskerud, Ringeriksregionen og Jevnaker kommune etableres fra sommeren 2016 i tråd med saksfremstilling. Punkt 2.) Barnevernvakten organiseres som et interkommunalt samarbeid hjemlet i kommunelovens 5A. Samarbeidet er et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b. Med følgende endring; Punkt 3.) Barnevernvakta etableres som et prosjekt. Prosjektet halvtids evalueres første gang etter ett års drift (sommer/ høst 2017) og evalueres neste gang årsskifte 2018/ Det foretas korrigeringer i prosjektet etter første evaluering og etter andre evaluering med sikte på driftskonsept fra 1. januar Punkt 4). Forslag til samarbeidsavtale godkjennes med følgende endringer; 1.3 Varighet jfr. punkt 3) ovenfor i forslag til vedtak. 1.4 Samarbeidsmøter avholdes første prosjektår minimum 4 ganger per år. 2.1 Arbeidsgiverforholdet. Vertskommunene og minimum 2 av deltakerkommunene deltar i ansettelse av leder for prosjektet. Bakgrunn for saken Det vises til vedlegg 1.) utarbeidet for de seks kommunene av Ringerike kommune som vertskommune for barnevernvakt. Det vises videre til vedlegg 2.) Avtale om vertskommunesamarbeid- barnevernvakt med forslag til endringer jfr. punkt 4. i forslag til vedtak ovenfor. Avslutningsvis vises det til vedlegg 3.) Utredning felles barnevernvakt for kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum, Sigdal og Krødsherad utarbeidet av T. Ingulfsen Consult AS. De

11 Sak 27/16 seks kommunene ved Modum kommune søkte Fylkesmannen i Buskerud om midler til utredning av barnevernvakt og fikk innvilget midler til dette i form av samhandlingstiltak i kommunene. Utredningsrapporten forelå høsten 2015 og det har vært avholdt en rekke samarbeidsmøter mellom de seks kommunene etter dette for å komme frem til et felles saksfremlegg og samarbeidsavtale. For kommunene tilhørende Midt-Buskerud var det fra april 2014 til april 2015 en egen vaktordning for barnevernvakt, basert på at de ansatte i barneverntjenesten frivillig inngikk i vaktordning. Det vises til politisk sak (0004/14). Våren 2015 ble vaktordningen stengt grunnet bemanningsutfordringer og den har ikke latt seg gjenåpne av samme årsak. Det vises til politisk sak (0019/15 og 0030/15) Det er videre utredet andre ordninger som å inngå i barnevernvakta i Drammen som har vist seg å ha en betydelig høyere kostnad enn den ordningen som nå foreslås. Det er også søkt samarbeid med Øvre Eiker og Kongsberg om felles vaktordning uten positivt resultat. Felles barnevernvakt med de kommunene som nå foreslås er det eneste reelle alternativet for å oppfylle kravet om vaktordning etter barneverntjenestens ordinære kontortid. Det har fra Barne, likestilling -og inkluderingsdepartementet i flere år vært krav om at kommunene må ha en vaktordning hvor barn og familier i krise kan komme i kontakt med barneverntjenesten utenom kontorets ordinære åpningstid. Offentlige instanser som politi, legevakt/ sykehus og krisesenter mfl. har også behov for barnevernets bistand i forbindelse med kveld/ helg eller høytider. Juni 2013 sendte departementet ut krav til alle kommuner om å ha akuttberedskap for barn og unge, i form av vaktordninger i det kommunale barnevernet. Barnevernvakta, heretter omtalt for Nordre Buskerud, for de 6 deltakerkommunene vil utgjøre 3,86 årsverk med: - Prosjektleder i 100% stilling - 2 aktive vakt hverdager fra kl: aktive vakt helger fra kl: (8 timer) - Det er i tillegg beregnet bakvakt fram til arbeidsdagens begynnelse frem til neste aktive vakt trer på. Det er barnevernvakta i Drammens regionen som har lang erfaring som er lagt til grunn ifht behov for åpningstid, bakvakt, lederstilling osv. Det er i tillegg til utredningsrapporten fra Ingulfsen Consult innhentet ytterligere opplysninger fra barnevernvakta i Drammen om behov ifht bemanning, åpningstid osv. Drammensvakta som har et betydelig større nedslagsfelt har 2 ledere på dagtid og går med to team (aktiv og passiv vakt) og en prislapp på om lag 6,7 mill. Vakta er i tillegg sosial vakttjeneste og kriseteam og dette bør i prosjektperioden også utredes for vakta i Nordre Buskerud. Vakta i Drammen er lokalisert til legevakta i Drammen, noe som også bør utredes for vakta i Nordre Buskerud, evnt. med lokalisering til politistasjonen i Hønefoss. Inntil dette er avklart vil vakta være lokalisert til barneverntjenestens lokaler på Ringerike. Drammensvakta utfører et betydelig antall tilsynsoppdrag i hjemmet og de erfarer at denne type oppdrag har økt etter at terskel for å plassere barn utenfor hjemmet har økt og som blir ytterligere økt som følge av endringer i barnevernloven av hvor hjelpetiltak i hjemmet kan pålegges. Det er tiltenkt at barnevernvakta i Nordre Buskerud skal ha arbeidsoppgaver for de seks deltakerkommunene med føring av tilsyn i hjemmet, tilrettelagte avhør av barn og annen type bistand på både dagtid og kveldstid. Det er av sikkerhetsmessige grunner ikke anledning til å arbeide mindre enn to i team i en barnevernvakt, slik

12 Sak 27/16 at det vil alltid være to på vakt. Drammensvakta har erfart at det å tilkalle passiv vakt med påfølgende overtid vil bli en mer kostbar ordning, og har valgt å alltid ha to i team. Bemanning, arbeidsoppgaver, åpningstid o.l. må evalueres i prosjektperioden og det er av kommunene tilhørende Midt-Buskerud barneverntjeneste foreslått at dette skal gjøres etter 1 års drift. Hole kommune ønsker også en slik tidlig evaluering og dette må fremforhandles i en endelig samarbeidsavtale. Utredningsrapport om barnevernvakt fra Ingulfsen Consult AS har konkludert med at behovet tilsvarer 2 aktive vakt og leder i full stilling. Prosjektperioden vil vise om dette er rett anslag av behov for de seks kommunene i Nordre Buskerud. Ringerike kommune har i sitt saksfremlegg angitt ett tentativt budsjett. I dette budsjettet er lederstillingen uteglemt. Forslag til tentativ budsjett presenteres derfor i sin helhet i saksfremlegget her og med tentative kostnader for kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad. Kostnader mellom kommune fordeles etter innbyggertall 0-17 år. Tentativt budsjett for barnevernsvakt Jevnaker, Hole, Modum, Krødsherad, Sigdal og Ringerike Lønn: Ordinær lønn Faste tillegg (helg, kveld, helligdag) Honorar bakvakt Vikarutgifter (sykdom og ferie) Feriepenger SUM pensjonsgivende lønn Pensjonsutgifter Overtid inkl. feriepenger Arbeidsgiveravgift SUM lønnskostnader Drift og leasing av bil Husleie Telefonutgifter Kompetansetiltak Kjøregodtgjøring Diverse annet innkjøp SUM innkjøp Prosjektleder i 100 stilling Adm. «overheadkostnader» 0,7% SUM TOTALBUDSJETT Kostnader til barnevernvakt per kommune per år fordelt etter innbyggertall 0-17 den hvert år fra SSB vil utgjøre: Modum kommune kr: lederslønn ,- = ,- Krødsherad kommune kr: ,- + lederslønn ,- = ,- Sigdal kommune kr: ,- + lederslønn ,- = ,-

13 Sak 27/16 Midt- Buskerud barneverntjeneste har for 2016 avsatt i budsjett kr: ,- til barnevernvaktordning, og ekstra kostnadene for 2016 vil beløpe seg til ca ,- for de tre kommunene samlet med 1/4 års (september/ oktober- desember drift av barnevernvakt i Nordre Buskerud. Det vil bli søkt om prosjektmidler og samhandlingsmidler fra ulike ordninger, hvor dette vil redusere deltakerkommunenes driftskostnader betydelig om det innvilges. Eksempelvis mottok barnevernvakta i Nord-Trøndelag 1,4 millioner i tilskudd til å starte opp og drifte barnevernvakt. Vurderinger Behovet for barnevernsvakt, både for å møte lovverkets krav og det reelle behov som avspeiler seg, er uomtvistelig tilstede. Rådmannen registrerer med stor tilfredshet at det er enighet mellom barnevernlederne i aktuelle kommuner om hvordan dette kan løses, og anbefaler at ordningen prosjektorganiseres som et prosjekt fra 1.juli 2016, og som er operativt fra ca 1. september Prosjektet evalueres første gang etter ett års drift og neste gang ved årsskifte 2018/2019. Korrigert prosjektkonsept utføres etter ett års drift og et endelig driftskonsept implementeres fra 1. januar Ringerike kommune tar på seg rollen som vertskommune, og vil tilsette prosjektleder/- avdelingsleder snarest i samarbeid med minimum to av deltaker kommunene. Rådmannen i Ringerike etablerer en styringsgruppe for prosjektet. Denne vil bestå av kommunalsjef samt prosjektgruppen som vil bestå av samtlige barnevernsledere i de berørte kommuner. Det vil likeens bli opprettet en referansegruppe, med deltakere fra saksbehandlernivå og fagforening. Prosjektleder rapporterer direkte til styringsgruppen, men forholder seg faglig og administrativt til leder for barnevernet i Ringerike kommune. De tre kommunene i Midt-Buskerud har søkt å finne løsninger for barnevernvaktordning, samarbeid med andre kommuner m.v. uten at dette har klart å gi tilfredsstillende akuttberedskap for barn og deres familier. Den ettårige barnevernvaktordningen som var for Midt-Buskerud viste at behovet er reelt med 2-3 henvendelser per uke, og dette er også konklusjonen til utredningsrapporten for interkommunal barnevernvakt.

14 Modum kommune Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 16/1905 F00 Aase Kristin Andreassen Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren /16 ORGANISERING - HVERDAGSMESTRING I MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Organisering Hverdagsrehabilitering i Modum kommune tas til orientering. Vedlegg: Ulike gruppetilbud Saksopplysninger: I kommunestyret ble det fattet vedtak om å innføre hverdagsrehabilitering som modell og et tiltak for å bidra til bedre helse og en aktiv alderdom for innbyggerne. Det ble satt sammen en gruppe som skulle jobbe frem en plan for å få dette innført. Gruppen besto av virksomhetsledere fra helse og sosial, tillitsvalgte og brukerrepresentant(eldrerådet). Oppstart med nyansatt ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier(prosjektleder) iverksatte planen i oktober De første månedene var basen for arbeidet Frydenberg rehabiliteringssenter. Det skulle samhandles med hjemmetjenesten, og teamet så etter hvert at for å få best mulig kommunikasjon med denne tjenesten måtte de jobbe tettere sammen. Teamet ble da lokalisert hos hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering startet opp med pasienter med fysisk funksjonsfall som kom hjem rett fra sykehus, hjem etter opphold på Frydenberg eller hjemmeboende uten innleggelse. Hverdagsmestring er tankesettet man bruker i arbeidet med hverdagsrehabilitering. Dette er også naturlig å bruke innenfor andre type tjenester. Gjennom arbeidet med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering ble det flere ganger tatt kontakt fra spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helse. De ønsket å overføre pasienter til hverdagsrehabiliteringsteamet fordi de hadde behov for å trene på hverdagsaktiviteter. Det ble på grunn av dette, og organisatoriske endringer i helse og sosial bestemt at psykisk helseteam skulle organiseres sammen med hverdagsrehabiliteringsteamet. Fra januar 2015 ble disse to teamene sammenslått. Det ble ansatt to ny medarbeidere med utdanning innen psykisk helse og til sammen hadde da teamet 6,8 årsverk(tverrfaglig sammensatt). Det tas utgangspunkt i brukerens målsetting og det jobbes for å bidra til bedre helse og hverdagsaktivitet. Dette gjøres individuelt eller i gruppetilbud, i hjemmet eller nærmiljøet til brukeren.

15 Sak 28/16 Teamet kaller seg nå «mestringsteam» og jobber med hverdagsrehabilitering om det gjelder somatikk eller psykiatri. Det ble søkt midler utlyst av helsedirektoratet «Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov innen psykisk helse og rusfeltet». Kommunen fikk for å utvikle tjenestetilbud. Teamet har laget ulike gruppetilbud (se egne vedlegg), jobber individuelt og det arbeides med å forene to ulike «kulturer». Dette for å ha en felles forståelse for hva rehabilitering er og hvordan det kan jobbes best mulig tverrfaglig innad i teamet og i samhandling med hjemmetjenesten. Etter endring i driften på Geithusberga bofellesskap, hvor det gikk fra å være døgnbemannet til uten bemanning på natt, ble de ansatte også tatt inn i teamet. Denne endringen ble gjennomført i desember 2015, og implementeringen er i gang. Beboere i Geithusberga er blant annet med på gruppetilbud, og ansatte samhandler rundt enkeltbrukere. Tidligere Katfoss aktivitetssenter har i dag, mens det bygges nytt senter ved Geithusberga bofellesskap tilholdssted på Geithusberga. Fra 1.mai 2016 ble dette og en del av mestringsteamet. Rusteamet i Modum kommune har ikke vært organisert sammen med Psykisk helseteam, men på NAV. Det har vært en arbeidsgruppe som de siste månedene har jobbet med fremtidig organisering, og de har kommet frem til at det mest hensiktsmessige er at rusteamet også kommer inn under mestringsteamet. Vi har mange av de samme brukerne, og vi ser det er hensiktsmessig å dokumentere i samme pasient-journalsystem. Samarbeidet vil komme brukerne til gode og gi samlet et bedre tjenestetilbud til Modum kommunes innbyggere.

16 Sak 29/16 Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 16/1785 Hege Fåsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/16 Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren / Kommunestyret 29/16 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE RÅDMANNENS INNSTILLING: Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra Vedlegg: Evaluering av Rask psykisk helsehjelp i Modum og Sigdal, notat fra Folkehelseinstituttet, mai Saksopplysninger: Bakgrunn Modum kommune er en av 18 kommuner i Norge som har fått tilskudd fra Helsedirektoratet til etablering av et treårig pilotprosjekt Rask psykisk helsehjelp. ( ). Rask psykisk helsehjelp er et gratis lavterskeltilbud som gir hjelp ved angst og depresjon og som ikke krever henvisning fra lege eller annen behandler. Tilleggsvansker er ofte søvnproblemer og for noen rusmiddelmisbruk. Målgruppen er innbyggere i Modum og Sigdal som er over 16 år. Tilskuddsordningen ble utvidet til også å omfatte 2016, men ordningen avsluttes ved utgangen av Prosjektet i Modum startet inntak av pasienter 2. mai Sigdal kommune ble med i prosjektet fra 1. januar Tilbudet er lokalisert til en egen bygning ved Modum Bad, og inngår i et organisert samarbeid mellom Modum kommune, Sigdal kommune, Modum Bad og Buskerud Fylkeskommune. Modum kommune er prosjektets ansvarskommune og arbeidsgiver for ansatte. Alle ansatte er tilsatt i midlertidige prosjektstillinger, foreløpig ut For å kunne beholde stabilitet og nåværende kompetanse i teamet er det viktig med en avklaring i forhold til fortsatt drift. En avklaring før sommerferien vil sikre denne stabiliteten. De fleste som henvender seg til Rask psykisk helsehjelp ringer direkte etter å ha hørt om eller lest om tilbudet. Andre henvender seg fordi fastlegen har gitt informasjon, og anbefalt å ta kontakt.

17 Sak 29/16 Tilbudet gjelder ikke personer med akutte eller tunge psykiske lidelser. De som har behov for mer langvarig terapi, blir henvist videre til tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten av sin fastlege. Tverrfaglig team Rask psykisk helsehjelp drives av et tverrfaglig team som består av psykolog, klinisk spesialsykepleier, spesialvernepleier og familieterapeut, alle med videreutdanning i kognitiv terapi. Med i teamet er også sekretær. Virksomhetsleder for forebyggende tjenester i Modum kommune deltar aktivt i prosjektarbeidet. Det er av vesentlig betydning for tilbudet å ha et stort nok fagmiljø. Ressursmessig består teamet av 3,5 stillinger, derav 2,5 behandlerstillinger. Teamet får veiledning av professor Asle Hoffart ved Forskningsinstituttet ved Modum Bad en gang pr. uke. Dette inngår i det etablerte Ressurssenter-samarbeidet og medfører ikke egne kostnader. Pasienter Siden Rask psykisk helsehjelp startet opp i mai 2013 har teamet pr. 10. mai 2016 registrert 800 henvendelser. 56 av disse kommer fra Sigdal, de øvrige fra Modum. Ca 150 av disse har fått avslag fordi de har vært utenfor målgruppen. Svært mange av disse har likevel fått bistand til å finne riktig tilbud, blant annet via et nært samarbeid mellom teamet og pasientens fastlege. En del av dem som har fått avslag har bosted i andre kommuner enn Modum og Sigdal. Et fagetisk mål er at alle som henvender seg skal føle seg imøtekommet og informert, selv om henvendelsen ikke resulterer i direkte hjelp ved Rask psykisk helsehjelp. Kognitiv terapi - tre hjelpetrinn Prosjekt Rask psykisk helsehjelp har sin teoretiske forankring i kognitiv terapi, som i dag er en av de mest anerkjente metoder for hurtigvirkende hjelp til mennesker med mild til moderat form for depresjon og angstproblematikk. Arbeidet i de deltakende kommunene evalueres av Folkehelseinstituttet gjennom et etablert forskningsprogram som fortsetter ut Resultatene fra dette forskningsarbeidet (se vedlegg) viser meget god effekt av tilbudet, noe som samsvarer godt med enkeltpasienters tilbakemelding til teamet i Modum og Sigdal etter behandlingen er avsluttet. Gjennomsnittlig mottar hver pasient ca. 8 timer behandling. Noen få har færre timer, mens en del har flere timer. Maks antall timer i tilbudet er 15. Er det behov for mer langvarig terapi blir det av fastlege vurdert om pasienten har rett til hjelp i spesialisthelsetjeneste, og eventuell henvisning dit (oftest poliklinikken ved Modum Bad). Tre trinn Tilbudet Rask psykisk helsehjelp følger en trappetrinns-modell. Det blir i hvert tilfelle vurdert hva som er best egnet for den enkelte pasient. Første trinn omhandler veiledet selvhjelp. Det anbefales god selvhjelpslitteratur, blant annet artikler utarbeidet av Norsk forening for kognitiv terapi. Man kan også hente god informasjon ved å gå inn på I tillegg får man telefonveiledning av terapeut etter avtale.

18 Sak 29/16 Andre trinn er kurs i depresjonsmestring, eller angstmestringskurs. Her går man sammen med andre som vil lære om hvordan man kan forholde seg til egen depresjon og angst, og man kan dele erfaringer. Det er terapeuter fra Rask psykisk helsehjelp som er kursledere, og kurset går over seks ettermiddager eller kvelder. Tredje trinn består av samtaleterapi med relativt kort varighet. I og med at dette gjelder mennesker med begynnende utvikling av depresjon og angst, er det viktig at de får hjelp raskt. Målet er å gi et tilbud innen to uker. Kognitiv terapi betinger at den som trenger hjelp selv deltar aktivt i sin bedringsprosess, blant annet ved å arbeide med hjemmeoppgaver mellom timene. Mange klarer ved tidlig nok hjelp og effektive verktøy ganske raskt å se hva som må endres, og hvilke prioriteringer de må gjøre for å komme ut av en depressiv tilstand eller angstproblematikk. Hjelpen er derfor i sterk grad også med å forebygge senere og mer alvorlig sykdomsutvikling. På sikt vil derfor denne form for hjelp kunne ha en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Samarbeid med fastlege og andre instanser For de som er i jobb, blir det viktig å styrke arbeidsevnen og forhindre langtidsfravær. De fleste pasienter er svært positive til at det etableres et samarbeid med fastlege. Teamet har faste samarbeidsmøter med fastlegene i kommunen og poliklinikken ved Modum Bad, og samarbeider i enkeltsaker. Teamet samarbeider også med andre instanser der det er hensiktsmessig, som for eksempel øvrige kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, NAV og arbeidsgivere. Særlig er Frisklivssentralen i Modum en viktig samarbeidspartner. Behandlere i Rask psykisk helsehjelp kan etter avtale med pasienten skrive ut frisklivsresept, og pasienten vil deretter bli invitert til oppfølging ved Frisklivssentralen. I og med at graden av depresjon og angst ofte reduseres gjennom positiv aktivitet, er dette samarbeidet av stor betydning, og inngår i en helhetlig og koordinert behandling i en tidlig sykdomsutvikling. Resultater Folkehelseinstituttets forskning på tilbudet i Modum og Sigdal (jfr vedlegg) viser høy grad av bedrings effekt både på angst og depresjon. Ved starten av behandlingen hadde 78,4 % av pasientene klinisk signifikante nivåer av angst og depresjon. Ved slutten av behandlingen rapporterte 61,6 % av disse pasientene å være friske igjen. Dette er et meget tilfredsstillende behandlingsresultat. I tillegg viser forskningen bedring i livskvalitet. Erfaring viser også at deltakerne kommer raskere tilbake i jobb etter sykemelding. Veien videre etter 2016 Fra Helsedirektoratet avsluttes prosjektet i desember Direktoratets målsetting er at tilsvarende tilbud etableres permanent over hele landet. Tilbudet har vist at behovet for hjelp til psykiske vansker er stort i Modum, og samsvarer med folkehelseprofilen. Tilbudet kan fortsatt, og trolig også på permanent basis, tilbys fra eget bygg ved Modum Bad som inngår i en samarbeidsavtale. Det er i de tre årene prosjektet har vært i gang ikke registrert noen ulemper ved at tilbudet er etablert utenfor et

19 Sak 29/16 sentrumsnært område. Tvert imot oppleves den faglige og administrative nærhet til Modum Bad som fordelaktig, og inntrykket er at pasienter er godt fornøyd med at et kommunalt tilbud inngår i et samarbeid slik det nå er etablert. Rask psykisk helsehjelps budsjett for 2016 er på ca , av disse kostnadene er 1 mill. kr tilskudd fra Helsedirektoratet, er tilskudd fra Sigdal kommune og ca er tilskudd fra Buskerud fylkeskommune. Resterende beløp, ca 1,7 mill, dekkes av Modum kommune i inneværende år. For 2017 faller tilskuddet fra Helsedirektoratet bort, bidraget fra Buskerud fylkeskommune er også meget usikkert. Dette innebærer et økt finansieringsbehov på minimum 1 mill kr for 2017 for å opprettholde dagens drift. For å kunne drive et slikt tilbud på et forsvarlig faglig nivå la Helsedirektoratet inn en premiss på 4 stillinger. Direktoratet godkjente imidlertid en stillingsressurs i Modum på 3,5. Dette må anses som et minimum i forhold til folketall og behov for denne type hjelp. Alle de ansatte i Rask psykisk helsehjelp har gjennomført videreutdanning i kognitiv terapi. Kostnadene til Rask psykisk helsehjelp fremover vil primært være knyttet til lønnsutgifter. De årlige driftsutgiftene som betales til Modum Bad utgjør kr Dette dekker husleie, sekretær og div. merkantile utgifter. Alternativer for videreføring Helsedirektoratet forutsatte i sin prosjektbeskrivelse at tilbudet skulle være gratis. Etter prosjektperioden kan det vurderes å innføre egenandel. En eventuell egenandel kan imidlertid føre til at flere som har behov for hjelp, deriblant fattige familier, ikke ser seg i stand til å søke denne hjelpen. En invitasjon til flere kommuner om deltakelse i prosjektet vil føre til at teamet må utvides for å opprettholde dagens tilbud. Dette vil gi en økning i driftsutgiftene. Sigdal kommune er i dag i ferd med å ansette kommunepsykolog og er positive til å avgi noe av denne ressursen til klinisk arbeid ved Rask psykisk helsehjelp. Dette for å imøtekomme et stadig økende behov for hjelp. Da prosjektet åpnet for gruppen år økte pasientgrunnlaget betydelig. Med nåværende bemanning klarer man å imøtekomme etterspørselen fordi mange loses inn på kurs, men behovet for individualterapi er også økende. Et bidrag fra kommunepsykologen i Sigdal vil derfor ha stor betydning. Vedkommende vil få et større faglig miljø å samarbeide med, og flere vil kunne få individuell hjelp raskt. Vurdering: Det er viktig med en avklaring rundt videreføring av prosjektet. Dersom Modum kommune skal øke sin andel av finansieringen må dette innarbeides i budsjettet for Rask psykisk helsehjelp har gjennom de årene det har eksistert vist seg å være svært etterspurt. Forskningsresultatene bekrefter god effekt av tilbudet. Rådmannen anbefaler at tilbudet opprettholdes på dagens nivå.