PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID

Transkript

1 Fagskolen i Troms Studieplan for fagskoleutdanning i PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID Revisjon 3.september 2013 Studieplanen bygger på Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid, utgitt av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag 2013.

2 Innhold side 1.0 Innledning Generelt om fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Generelt om studiet Yrkesfunksjon og yrkeskompetanse Læringsutbytte for utdanningen Opptakskrav Organisering av studiet med arbeids- og vurderingsformer Læringsaktiviteter Arbeidsmetoder 6 - Studieverksted 6 - Gruppearbeid 7 - Veiledning 7 - Ansvar for egen læring 7 - Bruk av e-læringsplattformen Fronter 7 - Fordypningsoppgaven 7 - Oppgaveseminar Vurdering Krav til studiedeltakelse Obligatoriske oppgaver Praksisstudier Eksamen Karakterskala Innhold i utdanningen psykisk helsearbeid og rusarbeid Emne 1: Felles innholdsdel Emne 2: Helsefremmende og forebyggende arbeid Emne 3: Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene Emne 4: Behandling, oppfølging og koordinering Emne 5: Fordypning/Hovedprosjekt Praksis Litteratur 17 Vedlegg: Vedlegg 1 Obligatorisk litteratur 18 Vedlegg 2 Anbefalt litteratur 20 Vedlegg 3 Retningslinjer for arbeid med fordypningsoppgave 21 Vedlegg 4 Praksisveileder 22 Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 2

3 1.0 INNLEDNING Studieplan for fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid, er utviklet med sikte på å gi helse- og sosialpersonell med videregående opplæring, mulighet til en videreutdanning. Det kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helsevesenet og sosialsektoren. Studieplanen bygger på Nasjonal plan for psykisk helsearbeid og rusarbeid, godkjent av NUFHO (nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag) 8. oktober GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNINGEN I HELSE- OG SOSIALFAG Fagskoleutdanning er et selvstendig utdanningsnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen skal være yrkesrettet i den forstand at den skal gi grunnlag for å gå direkte ut i arbeid (St.meld. nr. 13 ( )). Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag er: - Utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer, både i samfunnet generelt og innen helse- og sosialsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning innen utdanningene. Fagskoleutdanningene er derfor tverrfaglige, og har et klart brukerperspektiv. Studieplanene gir ramme og innhold i fagskoleutdanningene. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre de enkelte fagskoleutdanningene innen hvert fagområde likeverdige i hele landet. 1.2 GENERELT OM STUDIET Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om faget. Det er viktig for oss å skape en praksisnær utdanning og være praksisrelatert i innhold og arbeidsmetoder. Utdanningen deles inn i 3 ulike kompetanseområder: Kunnskap: Om felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, verdier og lovverk Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. Generell kompetanse: Har høy yrkesetisk forståelse for pasient/bruker og fagfeltet innen rusog psykiatri. Kompetansetrekanten brukes som modell for å tydeliggjøre de kompetanseområdene YRKESFUNKSJON OG YRKESKOMPETANSE Sykdomsbildet har over tid endret seg, blant annet møter helsepersonell oftere personer med sammensatte lidelser, f.eks. innenfor rus- og psykiatri. Både nåtidens og fremtidens helsetilbud står overfor store utfordringer. Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47) medfører at arbeidsoppgaver flyttes mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Som følge av reformen kom ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011), og nye nasjonale retningslinjer for behandling og oppfølging av personer som har psykiske lidelser i kombinasjon med rusproblemer (Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse-rop-lidelser» 03/2012). Det er ofte de mest sårbare og vanskeligstilte pasient/brukerne som har størst behov for å bli møtt av en helhetlig helsetjeneste. Fellesnevneren for dem som har et særskilt behov for samhandling og koordinering, er at de har et behandlings- og omsorgsbehov ingen av tjenesteyterne kan løse alene. Tverrfaglig samarbeid og samhandling innad i kommunal sektor og med spesialisthelsetjenesten er derfor viktig. Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 3

4 Kunnskap Fagskolen i Troms, avd. Breivang Fagskoleutdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid gir studentene kunnskap og forståelse i en felles referanseramme der samhandlingsreformens intensjoner legger sentrale føringer. Dette innebærer blant annet å forstå viktigheten av å forebygge fremfor å reparere, få ulike ledd i helse- og omsorgstjenesten til å jobbe sammen og styrke brukermedvirkningen. Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid kvalifiserer blant annet for arbeid innen: Kommunal helse- og omsorgstjeneste som f.eks. bo- og omsorgssentre, rehabiliteringssentre og aktivitetssentre Kultur- og oppvekstsektoren som f.eks. ungdomsklubber, barnehager, skoler og skolefritidsordninger Arbeids- og velferdsforvaltningen med f.eks. oppfølging av arbeidstrening- og attføringstiltak Spesialisthelsetjenesten i f.eks. tverrfaglig team og i behandlingsinstitusjoner som miljøarbeidere 2.0 LÆRINGSUTBYTTE FOR UTDANNINGEN Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne helse- og sosialpersonell, med videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, innen forebygging, behandling og rehabilitering av mennesker med rus- og/eller psykiske problem og lidelser. Etter fullført fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Kandidaten har god kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, verdier og relevante helse- og sosiallover. Kandidaten har kunnskap om- og innsikt i psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv Kandidaten har grunnleggende kunnskap om forebyggende metoder og tiltak, og kan iverksette relevante tiltak ut i fra disse Kandidaten har systemforståelse og kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene er organisert Kandidaten har kunnskap om hva det innebærer å ha og å leve med en psykisk lidelse og/ eller ruslidelse Kandidaten har kunnskap om kartlegging av behov, planlegging, organisering og iverksetting av kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging Kandidaten har kunnskap om tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon og brukermedvirkning Kandidaten har oppdatert kunnskap om sentrale lover og forskrifter som regulerer pasienters/ brukeres, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 4

5 Generell kompetanse Ferdigheter Fagskolen i Troms, avd. Breivang Etter fullført fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Kandidaten arbeider helsefremmende og bidrar i samarbeid med pasientene/ brukerne, pårørende og fagpersoner til å forebygge problemutvikling, sykdom, og funksjonsnedsettelse Kandidaten benytter sin kunnskap og samhandlingskompetanse og veileder pasienten/brukeren for å oppnå mestring og aktiv problemløsning Kandidaten ivaretar individuelle behov hos pasienten/ brukeren og samarbeider med pårørende samt det sosiale og fysiske nærmiljø Kandidaten kartlegger behov, planlegger, organiserer og iverksetter kunnskapsbaserte tiltak, rehabilitering og oppfølging av pasienter/ brukere med psykisk lidelse og/ eller ruslidelse Kandidaten bidrar til å ta i bruk og vurdere relevante tiltak og metoder i arbeidet, holder seg faglig oppdatert innenfor eget arbeidsområde og deltar i faglig utvikling på arbeidsplassen Kandidaten kommuniserer profesjonelt med pasienter/ brukere, pårørende og fagpersoner og tar medansvar for tilbakemelding til fagansvarlig om hjelpebehov og virkning av tiltak Etter fullført fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid Kandidaten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk Kandidaten anvender sin kunnskap i samarbeidet med pasient/ bruker, pårørende fagpersoner, reflekterer over egne holdninger, ivaretar brukermedvirkning og behovet for meningsfull aktivitet Kandidaten deltar i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse og forståelse for pasienten/brukeren og fagfeltet. Kandidaten deltar i kartlegging og behandling av pasienter/ brukere med psykiske lidelser og/ eller ruslidelser, vurderer og ivaretar deres behov for oppfølging, omsorg og behandling Kandidaten er bevisst på egen og andres kompetanse, ivaretar brukermedvirkning og kan drøfte og formidle kunnskap innenfor fagfeltet. Kandidaten er bevisst på sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass 2.1 OPPTAKSKRAV Krav til opptak er fullført videregående opplæring i studieretning for helse- og sosialfag, aktivitørutdanning eller tilsvarende. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering, hvor omfang av yrkespraksis og relevans av utdanning vektlegges. Studiet er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emnene fra før. Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 5

6 3.0 ORGANISERING AV STUDIET MED ARBEIDS- OG VURDERINGSFORMER Fagskolen i Troms tilbyr fagskoleutdanningen i psykisk helsearbeid og rusarbeid som deltidsstudium over fire semestre. Fagskoleutdanningen har en samlet normert studietid på ett år, og har følgende fagog timefordeling: Fag- og timefordeling; EMNE NAVN UKER UNDV.TIMER VEILEDNING FP S VK Individuell Gruppe Emne 1 Felles innholdsdel 9 (18) min 2*45 min 14 Emne 2 Helsefremmende og 5 (10) min 2*45 min 8 forebyggende arbeid Emne 3 Fagspesifikk kunnskap om 9 (18) min 2*45 min 14 brukergruppene Emne 4 Behandlingstiltak, 6 (12) min 2*45 min 10 oppfølging og koordinering Emne 5 Fordypningsarbeid/ 9 (18) *45 min 4*45 min 14 Hovedprosjekt PRAKSIS 10(20) t. inkl. veiledning på arbeidskrav. S=samlinger, VK=videokonferanser, FP=fagskolepoeng Hvert gjennomført emne kan beskrives som et tredelt læringsutbytte ift. kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. For å kunne forstå og tilegne seg fagstoff i emne 4 forutsettes kompetanse fra emne 2 og 3. Praksis er en obligatorisk del av studietiden. Dette utgjør 38 uker til sammen, der 28 uker blir avsatt til teoretiske studier og 10 uker til praksisstudier, fordelt over 2 år (1500 timer). 3.1 LÆRINGSAKTIVITETER Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen. Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til helsearbeid generelt og til psykisk helsearbeid spesielt. Studiet i psykisk helsearbeid og rusarbeid krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes i hovedsak ved aktiv problemløsende virksomhet. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Gjennom veksling mellom teoretiske studier og praktiske øvelser vil det bli lagt vekt på å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom teori og praksis. Det vil derfor bli brukt ulike pedagogiske tilnærminger ARBEIDSMETODER Studieverksted: Studieverksted er en læringsmodell som passer godt for voksne. Den tar vare på praksis og realkompetanse, og kan tilpasses en livssituasjon med jobb og andre forpliktelser. Studieverksted som arbeidsform krever stor egeninnsats, samarbeidsevne og bevissthet om egne valg. Studieverksted brukes som base for utdanningen. Studieverkstedet vil være åpent og tilgjengelig alle virkedager i skoleåret mellom kl og Studieverksted er basert på veiledning og gruppearbeid som undervisningsform med utgangspunkt i problembasert læring (PBL). Studenten vil få et innføringskurs som setter han/henne i stand til å bruke IKT som arbeidsverktøy, og vil få opplæring i studieteknikk og problembasert læring som arbeidsmetode. I løpet av innføringskurset vil det bli etablert studiegrupper. Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 6

7 Gruppearbeid: Innføringskurset gir innføring i gruppeprosesser, og gjennom studiet legges det vekt på at studenten fokuserer på å videreutvikle evnen til samarbeid. Studiegruppene vil samtale rundt og diskutere ulike temaer. Alle gruppemedlemmene undertegner en forpliktende gruppekontrakt. Arbeidet i studiegruppene er obligatorisk. Forventet arbeidsmengde gruppearbeid: Emne Navn Uker Timer gruppearbeid Emne 1 Felles innholdsdel 9 (18) 1 dager*6 timer i 18 uker =108 timer Emne 2 Helsefremmende og forebyggende arbeid 5 (10) 1 dager*6 timer i 10 uker =60 timer Emne 3 Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene 9 (18) 1 dager*6 timer 18 uker =108 timer Emne 4 Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering 6 (12) 1 dager*6 timer i 12 uker =72 timer Emne 5 Fordypningsarbeid/ Hovedprosjekt 9 (18) Totalt 340 timer inkl. veiledning Veiledning: Studentene skal lære seg å gi og å motta veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte student og gruppens utvikling gjennom hele studiet. Ulike former for veiledning vil blant annet være; fagveiledning, studieveiledning og kollegaveiledning. Veiledning kan organiseres via Skype, blogg eller i skolens lyd-bilde studio. Ansvar for egen læring: Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolens rolle blir i større grad å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studenten i læringsprosessen. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne nyttiggjøre seg læringspotensialet. Dette stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Studentene bør sette av 2,5 dager à 6 timer i uken til studiet, inkludert samlinger, videokonferanser (1140 timer). I tillegg kommer veiledning og eksamensarbeid (70 timer). Totalt med praksis (300 timer) vil det utgjøre en arbeidstid på 1500 timer over 2 år. Forventet arbeidsmengde individuelle oppgaver og selvstudie: Emne Navn Uker Timer individuelt Emne 1 Felles innholdsdel 9 (18) 1,5 dager*6 timer i 18 uker=162 Emne 2 Helsefremmende og forebyggende arbeid 5 (10) 1,5 dager*6 timer i 10 uker=90 Emne 3 Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene 9 (18) 1,5 dager*6 timer i 18uker=162 Emne 4 Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering 6 (12) 1,5 dager*6 timer i 12 uker=108 Emne 5 Fordypningsarbeid/ Hovedprosjekt 9 (18) Totalt 340 timer inkl. veiledning/eksamensarbeid Bruk av e-læringsplattformen Fronter: Ved første samling gjennomføres et Fronter-Kurs på 6 timer. Faglærer og/eller studieveileder er ansvarlig for opplæringen. Studieveileder har 10% stilling som blant annet brukerstøtte i Fronter. Studentene samler alle sine skriftlige arbeider og besvarelser i mapper på e-læringsplattformen Fronter gjennom studietida. Mappene er et redskap for studenten for å vurdere egen læring- og studieprogresjon. Fordypningsoppgaven: Organisering: Arbeidet med fordypningsoppgaven starter i løpet av praksisperioden, og foregår parallelt med resten av studiet. Innen fastsatt tidspunkt må studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 7

8 - Foreløpig problemstilling med begrunnelse og forslag til selvvalgt litteratur - Framdriftsplan/ plan for veiledning Dette godkjennes av fagveileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet. Det oppnevnes fagveileder og det gis inntil 4 timers veiledning pr gruppe/ 3 timer på individuelle oppgaver. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningstidspunkt hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. Oppgaveseminar: I tillegg til eller som alternativ til individuell veiledning kan det arrangeres oppgaveseminarer etter nærmere avtale. På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og fagveileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere. Vurderingskriterier: Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: 1. Faglig relevans Besvarelsen skal gjenspeile problemområder innen arbeidsfeltet rus- og psykisk helsearbeid. Kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. 2. Metodisk redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vises evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. 3. Selvstendighet Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. 4. Oppgavelikhet Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. 5. Omfang Besvarelsen har et omfang på mellom sider (forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg teller ikke med). 6. Innlevering Besvarelsen leveres elektronisk innen fastsatt tid. 3.2 VURDERING Vurderingsformene har sammenheng med utdanningens læringsutbytte, innhold, undervisningsformer og arbeidsformer. Avsluttende vurdering består av - Godkjente oppgaver i hovedemnene - Godkjenning av praksis/praksisprosjekt - Fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen. Etter praksisperioden skal praksis vurderes som bestått/ikke bestått og egenrefleksjon fra praksis skal leveres. For fullført studium utstedes vitnemål. Hvis studenten har gjennomført enkelte emner, men ikke fullført hele utdanningen, utstedes det kompetansebevis KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Det skal utarbeides en utdanningskontrakt med hver av studentene ved oppstart av studiet. Krav om studiedeltakelse er begrunnet i at deler av studentenes kunnskapstilegnelse er avhengig av tilstedeværelse ved fellessamlinger, konferanser og i grupper. Et fravær på over 20% fra fellessamlingene og videoforelesningene, krever at faglærer og student i samarbeid utarbeider en plan for hvordan læringsutbyttet skal oppnås. Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 8

9 Fravær i praksisperioden: Studenten plikter å melde alt fravær til praksisstedet snarest, og- hvis mulig- før det finner sted. Fraværet registreres av studenten og praksisstedet. Et fravær over 10% fører til «ikke bestått» OBLIGATORISKE OPPGAVER Oppgavene gis i form av en situasjonsbeskrivelse eller annen tekst. Studenten skal i sin besvarelse gi en forståelse av de rus- og/eller psykisk helsefaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I besvarelsen skal studenten legge til grunn kunnskap fra delemner i det gjeldende emnet. Besvarelsen skal synliggjøre hvilke kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Studenten leverer besvarelsene elektronisk på Fronter. Besvarelsene vurderes med hel karakter etter skalaen A-F, hvor studenten må oppnå minimum karakter E for at emnet skal være godkjent PRAKSISSTUDIER Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, den skal vare i 10 uker à 30 timer. Praksis gjennomføres hovedsakelig i tredje semester parallelt med teoriundervisningen i emne 3-4. Tilbyder er ansvarlig for å skaffe og godkjenne praksisplasser, samt praksisveiledere. Det kan velges mellom to ulike former for praksis. 1. Praksisutplassering på arbeidsplasser som tilbyr helse- og omsorgstjenester til mennesker med rusog/eller psykiske lidelser. Denne praksisformen anbefales for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet og trenger praktisk erfaring fra slike arbeidsplasser. 2. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studentene må i praksisperioden gjøre et utviklingsarbeid knyttet til fagutvikling/miljøarbeid i praksisfeltet etter bestemte retningslinjer. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå læringsutbytte av praksis. Målet med veiledning og selvrefleksjon er å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med rusog psykiske lidelser. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende eller høyere utdanning enn studenten. Det er utarbeidet et praksishefte som beskriver innhold, varighet, læringsmåter, læringsutbytte, arbeidskrav og vurderingsform for praksis (Praksisveileder: vedlegg 4). Valg av praksisplasser: 1) Praksisutplassering: Arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til personer med rus- eller/og psykiske lidelser. Eks. spesialisthelsetjenesten, arbeidstrening- og attføringstiltak, aktivitetssentre, bo- og omsorgssentre, lærings- og mestringssenter, private organisasjoner som driver miljørettet arbeid, kriminalomsorg i frihet, rehabiliteringssenter eller kommunale forebyggende team. 2) Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass. Studenten skal formulere læringsutbytte av praksis. Læringsutbytte er sentralt for selvevalueringen studenten gjør og de vurderinger praksisplassen gjør av studenten. Studenten skal i tillegg utvikle et refleksjonsnotat/prosjektrapport fra praksis. Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 9

10 3.2.4 EKSAMEN For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fulgt obligatorisk, avtalt undervisning og gjennomført praksis med godkjent resultat, samt bestått kravene i teoriemnene. Eksamen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave) etterfulgt av en individuell muntlig høring. Den skriftlige delen av eksamen utarbeides fortrinnsvis i grupper, men kan også gjennomføres individuelt. Besvarelsene sensureres av en ekstern og en intern sensor. Fordypningsoppgaven vurderes med hel karakter, hvor studentene må oppnå minimumskarakteren E for at besvarelsen skal være godkjent og studenten skal få avlegge muntlig del av eksamen. Karakteren på fordypningsoppgaven danner utgangspunkt for fastsetting av endelig karakter etter muntlig individuell høring. Studenten må oppnå minimum karakter E for at eksamen skal være bestått KARAKTERSKALA Det brukes karakterskala A-F. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet, 6. august 2004 (revidert juni 2011). Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 4.0 INNHOLD I UTDANNINGEN PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID 4.1 EMNE 1: FELLES INNHOLDSDEL Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Dette emnet skal sette retning for studiet og danne en basis for felles holdninger og ferdigheter. Fag- og emneområder i emne 1 videreføres i det enkelte fagspesifikke emne. 9 uker (18 uker deltid) Arbeid i grupper, veiledning, rollespill, prosjektarbeid, intervju, PBL, IKT, forelesninger og selvstudium med nettstøtte. Kandidaten skal etter endt emne ha: Kunnskaper: Om etikk og moral, ulike verdier og normer i møte med pasient/bruker. Om utviklingsteorier og faktorer som påvirker livsløpet Om lovverk generelt for helse- og sosialfagene, spesielt innen rus- og psykiatri. Om etiske sider ved brukermedvirkning og taushetsplikt Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 10

11 Om rettssikkerhet, samtykke, makt, tvang og kontroll Om helse- og sosialfagenes historie og utvikling Ferdigheter: Evne til å bruke arbeidsformer og metoder som er introdusert i emne 1. Evne til kommunikasjon og samhandling med pasienter/brukere, pårørende og medarbeidere Evne til ivaretakelse av pasient/brukers og pårørendes rettssikkerhet og menneskeverd. Generell kompetanse: Kandidaten identifiserer etiske utfordringer og dilemmaer med pasient/bruker, pårørende og fagpersoner, reflekterer over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig, etisk og juridisk. Kandidaten skal være bevisst på egne holdninger og verdier Delemner Arbeidsformer og metoder i studiet Studieteknikk Prosjekt og utviklingsarbeid IKT PBL-metode Litteraturstudier Kompetansetrekanten Helse- og sosialfagene i samfunnet Helse- og sosialfagenes historie og utvikling i et samfunnsperspektiv Teoretiske perspektiver og teorier Etikk Livssyn, menneskesyn og menneskerettighetene Etikk, moral, yrkesetikk og etiske dilemmaer Taushetsplikt og meldeplikt Forholdet mellom frivillighet, tvang, makt og kontroll Brukermedvirkning (selvbestemmelsesrett og samtykke) Aktuelle verdier og normer i samfunnet og i helse- og sosialfagene Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning: Kommunikasjonsteori Flerkulturell forståelse i kommunikasjon og samhandling-bruk av tolk Samhandling og konfliktløsning Tverrkulturell kommunikasjon Oppøving av evne til samhandling på ulike nivåer Sosiologi og psykologi: Familien som sosial og kulturell institusjon Helse, sosial ulikhet og kulturelt mangfold Utviklingsteorier livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Roller, makt avmakt Forsvarsmekanismer og kriseteori Gruppepsykologi og nettverksteori Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt Aktuelle rus- og psykiatriplaner Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 11

12 Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Levekår og folkehelse Arbeidskrav Skrive en individuell egenrefleksjon der studenten viser sin egen forståelse av kompetansetrekanten og sitt eget utgangspunkt for studiet. Gjennomføre to gruppearbeid; 1)Utvikle en gruppeavtale 2)Ta i bruk PBL-metode med utgangspunkt i en situasjonsbeskrivelse. Vurderingsform Individuell egenrefleksjon vurderes med hel karakter Obligatorisk gruppeoppgave: Gruppeavtale. Godkjent/ikke godkjent. Obligatorisk gruppeoppgave: PBL-oppgave vurderes med hel karakter 4.2 EMNE 2: HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Delemner Emne belyser ulike forståelsesmodeller innen rus- og psykiske lidelser, og hvordan rus- og psykiske lidelser forstås i et samfunnsperspektiv. Forebyggende og helsefremmende arbeid i ulike livsfaser. Samt fokus på forutsetning for veiledning og på studentens egen rolle og evne i slike sammenhenger. 5 uker (10 uker deltid) Arbeid i grupper, veiledning, rollespill, prosjektarbeid, intervju, PBL, IKT, forelesninger og selvstudium med nettstøtte. Kandidaten skal etter endt emne ha: Kunnskaper: Generell kunnskap om rus- og psykiske lidelser på bakgrunn av ulike forståelsesmodeller sett i et samfunnsperspektiv Hva som fremmer og/eller hemmer god helse i ulike livsfaser Om veiledningsteori Ferdigheter: Identifisere ressurser og problemer, vurdere behov og foreslå tiltak for å fremme helse, forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse Anvende kunnskap om konflikt- og krisehåndtering Utarbeide en prosjektskisse Generell kompetanse: Reflekterer over egen rolle i forhold til å gi og motta veiledning Er bevisst på pasient/brukers rett til medvirkning i forhold som angår han selv Reflekterer over egne holdninger og formidling av disse i møte med pasient/bruker, pårørende og fagpersoner Generell kunnskap om rus- og/eller psykiske lidelser Normalitet og avvik Ulike forståelsesmodeller - helhetsperspektiv - biologisk perspektiv - sosiologisk perspektiv - psykologisk perspektiv - humanistisk perspektiv - systemteoretisk perspektiv - læringsteoretisk perspektiv Rus- og/eller psykiske lidelser i et samfunnsperspektiv Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 12

13 Helsefremmende og forebyggende arbeid Fysisk og psykisk helse Livskvalitet, livsstil og egenomsorg Tilnærminger til konfliktforebygging og krisehåndtering Sosialt nettverk, lærings- og oppvekstmiljø Opplysnings arbeid og tidlig intervensjon rettet mot barn og unge Brukermedvirkning og marginalisering. Empowerment som strategi Veiledning Veiledningsteori Veiledning overfor pasient/bruker, pårørende, familie, barn og ungdom. Innføring i kollegaveiledning Prosjektarbeid Innføring i prosjektarbeid Arbeidskrav Individuell egenrefleksjon knyttet til emnets innhold Obligatorisk PBL-gruppearbeid knyttet til emnets innhold. Vurderingsform Individuell egenrefleksjon vurderes med hel karakter (A-F) Obligatorisk gruppeoppgave vurderes med hel karakter (A-F) Gjennomsnittet av de to ovennevnte innleveringene danner grunnlaget for emnekarakteren 4.3 EMNE 3: FAGSPESIFIKK KUNNSKAP OM BRUKERGRUPPENE Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Delemner Emnet belyser særtrekk ved rus- og psykiske lidelser, hvordan de arter seg og oppleves av den enkelte og omverden. Kandidatene får også en innføring i legemiddelhåndtering. 9 uker (18 uker deltid) Arbeid i grupper, veiledning, rollespill, prosjektarbeid, intervju, PBL, IKT, forelesninger og selvstudium med nettstøtte. Kandidaten skal etter endt emne ha: Kunnskaper Om ulike rus- og/eller psykiske lidelser, årsaksforhold og særtrekk ved disse. Om legemiddelhåndtering innenfor rus- og psykiatri Ferdigheter Observere symptomer og evne til å sette seg inn opplevelser og konsekvenser av rus- og psykiske lidelser. Vurdere helsefremmende og forebyggende tiltak i samarbeid med pasient/bruker Kartlegge pasient/brukers behov, ønsker, mål og håp Motiverer og hjelper pasient/bruker til å styrke sin egenomsorg Generell kompetanse Evne til empati for mennesker i en vanskelig livssituasjon Forståelse for pasient/brukers rett til medvirkning til forhold som angår han selv Reflekterer over egne handlinger, følelser og reaksjoner og har evne til å bearbeide disse Tydeliggjør egne holdninger i møte med mennesker med særskilte behov Psykiske lidelser og ruslidelser, særtrekk og relaterte tilstander Ulike psykiske lidelser: Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 13

14 - psykotiske tilstander - stemningslidelser - nevrotiske og belastningsorienterte lidelser - spiseforstyrrelser - personlighetsforstyrrelser - affektive lidelser - schizofreni Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemning Opplevelser og reaksjoner knyttet til traumer/kriseteori Organiske lidelser Samtidig ruslidelse og psykiske lidelser Selvmord, selvmordsforsøk og selvskading Rusmidlenes virkning og skadevirkning Barne- og ungdomspsykiatri Utviklingsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder Problematferd, mobbing, vold, kriminalitet Barn som pårørende Alderspsykiatri Normal aldring og sårbarhet for psykiske lidelser Demens/ alkoholbetinget demens Psykiske lidelser Legemiddelhåndtering Generell farmakologi Legemiddelassistert rusbehandling (LAR) Psykofarmaka Arbeidskrav Individuell oppgave: Utvikle egne mål for praksisstudier. Obligatorisk PBL-gruppearbeid knyttet til innholdet i emne. Vurderingsform Individuell egenrefleksjon vurderes med hel karakter (A-F) Obligatorisk gruppeoppgave vurderes med hel karakter (A-F) Gjennomsnittet av de to ovennevnte innleveringene danner grunnlaget for emnekarakteren 4.4 EMNE 4: BEHANDLINGSTILTAK, OPFØLGING OG KOORDINERING Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Dette emnet omhandler arbeidsprosessen i rus- og psykiatri, grunnlagstenkning og behandlingsmodeller. I tillegg til utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse med fokus på kommunikasjon og samhandling innen rus- og/eller psykisk helsearbeid. Samt utvikle forståelse og innsikt i forhold til egen profesjonelle kompetanse. 6 uker (12 uker deltid) Arbeid i grupper, veiledning, rollespill, prosjektarbeid, intervju, PBL, IKT, forelesninger og selvstudium med nettstøtte. Kandidaten skal etter endt emne ha: Kunnskaper: Om ulike metoder/tiltak innenfor habilitering og rehabilitering. Om samhandling og koordinering av tjenestetilbudene, i privat og offentlig sektor. Ferdigheter: Identifiserer behov, tilrettelegge og iverksette tiltak i forhold til Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 14

15 Delemner pasient/bruker. Deltar i organisering av tverrfaglig samarbeid, og veileder pasient/bruker, pårørende og fagpersoner innenfor eget arbeidsområde. Møter mennesker med utagerende eller annen avvikende atferd Evne til å forholde seg profesjonelt i kommunikasjon og samarbeid med andre faggrupper, pasient/bruker og pårørende. Deltar i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle praksis på egen arbeidsplass. Generell kompetanse: Vise forståelse for hva som påvirker egen dømmekraft i møte med pasient/bruker og pårørende. Er bevisst på egen og andres kompetanse, og kan drøfte og formidle teoretisk- og erfaringsbasert kunnskap innenfor fagfeltet. Relasjonskompetanse og brukermedvirkning Kommunikasjon og samhandling i møte mennesker med rus- og/eller psykiske lidelser og pårørende Å etablere, opprettholde og avslutte en relasjon med pasient/bruker Konfliktforebygging og konflikthåndtering Etiske utfordringer i relasjonen når utgangspunktet er tvang Håndtering av ulike følelser og reaksjoner Behandling og oppfølging Fasespesifikk tilnærming tidlig intervensjon, krisehåndtering, rehabilitering, habilitering og utvikling av behandlingsnettverk Motiverende intervju og rehabilitering Medisinsk behandling/ Legemiddelassistert rehabilitering Oppsøkende virksomhet/ utekontaktarbeid Egostyrkende metoder Miljøterapi Behandlingsmodeller - medisinsk perspektiv - sosiologisk perspektiv - psykodynamisk perspektiv - humanistisk perspektiv - systemteoretisk perspektiv - læringsteoretisk perspektiv Miljøarbeid og Aktiv omsorg Boligsosialt arbeid, bistand og oppfølging i egen bolig Likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper Arbeidsrettede tiltak og aktiviteter Fysisk aktivitet Fritidstiltak og fritidsassistanse Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Yrkesidentitet og rollefunksjoner Metoder og verktøy for kvalitetsforbedring Samhandling og koordinering av tjenestetilbudene Samhandlingsreformen (St.mld 47) Tverrfaglig samarbeid Samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner Elektronisk samhandling og bruk av teknologi i helse og omsorgssektoren Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 15

16 Arbeidskrav Skrive en individuell egenrefleksjon. Obligatorisk gruppearbeid ut fra gitt PBL oppgave knyttet til innholdet i emnet. Vurderingsform Individuell egenrefleksjon vurderes med hel karakter (A-F) Obligatorisk gruppeoppgave vurderes med hel karakter (A-F) Gjennomsnittet av de to ovennevnte innleveringene danner grunnlaget for emnekarakteren. 4.5 EMNE 5: FORDYPNING/ HOVEDPROSJEKT Innhold Varighet Læringsmåter Læringsutbytte Delemner Arbeidskrav Kandidaten skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid. Det kan være et individuelt-, gruppe- eller prosjektarbeid som er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Gjennom refleksjon skal kandidaten vise til egen personlige og faglige utvikling i samspill med pasient/bruker, pårørende og fagfeltet for øvrig. Egne retningslinjer for fordypning skal følges (vedlegg 3). 9 uker (18 uker deltid) Arbeid med egen fordypningsoppgave/ prosjektarbeid Kandidaten skal etter endt emne ha: Kunnskap: Om å innhente, bearbeide og vurdere faglitteratur og anvende teorien på en presis og helhetlig måte i det skriftlige arbeidet Om å gjennomføre et prosjektarbeid Ferdigheter: Evne til å drøfte og vurdere sammenheng mellom praksis og teori Systematisere, utvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap Forvalte sin kompetanse og bidra til faglig utvikling på egen arbeidsplass Generell kompetanse: Vise evne til kritisk og etisk refleksjon innen arbeidsfeltet rus- og psykiatri Har utviklet og er bevisst på egne verdier og holdninger som en del av sin profesjonelle kompetanse Selvvalgt fordypningstema Fordypningsoppgaven skal være praksisrelatert og sette søkelys på egen klinisk atferd i møte med pasient/bruker. Utarbeide og levere inn en skriftlig fordypningsoppgave individuelt eller i gruppe. Utarbeide litteraturliste med selvvalgt pensum på 300 sider knyttet til fordypningsarbeidet Vurderingsform Fordypningsoppgaven inngår som en del av avsluttende eksamen og vurderes med hel karakter. Studenten må ha oppnådd karakteren E eller bedre for å avlegge muntlig eksamen. Litteratur 4.6 PRAKSIS Obligatorisk- og selvvalgt litteratur Innhold Varighet Praksisform Veiledning Læringsutbytte Fokus for praksis skal være å utvikle erfaringsbasert kunnskap innen praksisstedets arbeidsområde. Gjennom praksis skal kandidaten oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene. Praksisstudiet danner grunnlaget for fordypningsarbeidet. 10 (deltid 20) uker praksis med gjennomsnittlig 30 (deltid 15) timer pr uke 1) Praksisutplassering på en arbeidsplass 2) Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass Veiledning ivaretas av veileder på praksissted og faglærer (se vedlagt praksishefte) Før praksis skal studenten formulere ønsket læringsutbytte av praksis (kunnskapsmål, ferdighetsmål og personlige mål). Målene for praksis skal være Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 16

17 Arbeidskrav godkjent før praksisperioden starter. For de studentene som skal gjennomføre prosjekt må prosjektbeskrivelse også være godkjent. Etiske hensyn må ivaretas. Læringsutbytte-/prosjektbeskrivelse skal benyttes som et aktivt redskap gjennom praksis og være styrende for den kontinuerlige evalueringen. Hensikten med å beskrive læringsutbytte/prosjektbeskrivelse er å klargjøre hvordan praksisstudiene skal gjennomføres og evalueres, samt være et utgangspunkt for studentens selvevaluering. Selvevaluering av læringsutbytte gjennom praksis Individuelt refleksjonsnotat som grunnlag for fordypning Logg Prosjektrapport for de kandidatene som gjennomfører prosjekt på egen arbeidsplass Vurderingsform Kandidaten vurderes ut i fra egne mål for praksis. Målene må være mulig å oppnå i forhold til de midler og tid som står til rådighet. Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått 5.0 LITTERATUR Oversikt over obligatorisk litteratur følger som vedlegg. For studenter som ønsker å gå ut over obligatorisk litteratur, er det utarbeidet en liste med anbefalt litteratur. Vedlegg 1: Oversikt over obligatorisk litteratur Vedlegg 2: Liste med anbefalt litteratur Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 17

18 VEDLEGG 1 OBLIGATORISK LITTERATUR Forfatter Tittel Emne Skaug, Greta Marie Gode fagfolk vokser 1, 2, 3, 4 og 5 Cappelen Damm Akademiske, 2011 ISBN Bredland, Ebba L. Når mennesker møtes. Individuell brukermedvirkning i 1, 2,3 og 4 helsesektoren Kommuneforlaget 2004 ISBN Bollingmo, Høyum og Johnsen Det er mitt liv. Brukermedvirkning og nye hjelperroller i habilitering og rehabilitering Universitetsforlaget, , 2, 3 og 4 Hansen, Åse-Marion og Lingås, Lars Gunnar Hilde Eide og Tom Eide ISBN Etikk og kommunikasjon Damms forlag, 2005 ISBN Kommunikasjon i relasjoner - samhandling, konfliktløsning, etikk Gyldendal akademisk 2. utg ISBN , 2, 3 og 4 1, 2 3 og 4 Kristoffersen, Lillevi Berg og Solvik, Elisabeth Snoek, Jannike Engelstad og Engedal, Knut Herheim, Åste og Langholm, Kari Fekjær, H.O Evjen, Reidun, Kjelland, Knut B. og Øiern, Tone Trine Lise Bakken (red.), Mette Egelund Olsen (red.) Engedal, Knut Askland, Leif og Sataøen, Svein O. Hummelvoll, Jan Kåre Psykologi og samfunnsfag Damms forlag, 2005 ISBN Psykiatri kunnskap, forståelse, utfordringer Akribe forlag AS, utgave ISBN Psykisk helsearbeid teorier og arbeidsmåter Damms forlag, 2006 ISBN-13: ISBN-10: Rus: bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie Gyldendal akademisk 2009 ISBN Dobbelt opp - om psykiske lidelser og rusmisbruk Universitetsforlaget 2009 ISBN Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemningforståelse og behandling Universitetsforlaget 2012 ISBN Urunde hjul: alderspsykiatri i praksis Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, 2000 ISBN Utviklingspsykologiske perspektiver på barns oppvekst Gyldendal akademiske 2009 ISBN HELT ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse Gyldendal akademisk, 2008 ISBN og 2 1, 2, 3 og 4 1, 2, 3 og 4 2, 3 og 4 1, 2 og 3 1, 2, 3 og 4 1, 2, 3 og 4 1, 2, 3 og 4 3 og 4 Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 18

19 Strand, Liv Linde og Nordlund Askheim, O.P. Aagre, Willy Molven, Olav Tveiten, Sissel Buberg, Lisbeth Irene og Hessevaagbakke, Elisabeth Olav Dalland Fra kaos mot samling, mestring og helhet. Psykiatrisk sykepleie til psykotiske pasienter. Gyldendal Akademisk, utgave ISBN Innføring i profesjonelt miljøarbeid Universitetsforlaget 2008 ISBN Empowerment i teori og praksis Gyldendal akademisk 2007 ISBN Arbeid med ungdom Gyldendal 2007 ISBN Sykepleie og jus Gyldendal Juridisk, utgave ISBN Veiledning mer enn ord.. Fagbokforlaget 2010 ISBN Røde tråder i praktiske studier. Et pedagogisk verktøy for sykepleiestudenter Høyskoleforlaget, ISBN Metode og oppgaveskriving for studenter Gyldendal akademisk 4. utg ISBN Individuell plan. Veileder til forskrift om individuell plan. Type litteratur: Nettside NY_27349a.pdf 3 og 4 3 og 4 2, 3 og 4 3 og 4 1, 2 og 4 2, 3 og 4 3 og 4 1, 2, 3, 4 og 5 1 Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 19

20 VEDLEGG 2. ANBEFALT LITTERATUR Forfatter Cullberg, Johan Borg, Marit og Topor, Alain Håkonsen, Kjell Magne Almvik, Arve og Borge, Lisbet Joyce Travelbee Pål Abrahamsen og Lise Dahl Esben B-J Jaer Tone Marie Roren Tittel Dynamisk psykiatri Tano Aschehoug, 2003 ISBN Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser Kommuneforlaget, 2007 ISBN Innføring i psykologi Gyldendal 2010 ISBN Tusenkunstnere- muligheter og mangfold i psykisk helsearbeid Fagbokforlaget, 2000 ISBN Mellommenneskelige forhold i sykepleie Gyldendal akademiske utg. ISBN Psykosens verden - en schizofren kvinnes beretning Universitetsforlaget 2004 ISBN Englehierarkiet - et personlig dokument om schizofreni Hertervig forlag utg. ISBN: Halteren og den perfekte danser Hertervig forlag 2005 ISBN Thorgaard, Lars Relasjonsbehandling i psykiatrien bind 1, 2, 3 og 4 Hertevig forlag 2006 ISBN ISBN ISBN ISBN Sofia Åkerman Sofia Åkerman Hanne Dahl Hanne Dahl Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. Lauveng, Arnhild Hansen, Frid A. Sebrapiken Humanist forlag utg. ISBN: For å overleve en bok om selvskading Humanist forlag utg. ISBN: Vannliljen historien om et barn Pax utg. ISBN: Voldtatte følelser og rommet bak virkeligheten Genesis utg. ISBN: Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser Universitetsforlaget 2008 ISBN I morgen var jeg alltid en løve Cappelen Forlag, 2007 ISBN Barn som lever med foreldres rusmisbruk Ad Notam Gyldendal 1994 ISBN Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 20

21 VEDLEGG 3. RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED FORDYPNINGSOPPGAVE Fordypningsoppgaven skal være praksisrelatert og sette søkelys på egen klinisk adferd i møte med bruker/brukergruppe Læringsutbytte: Kunnskap Innhente, bearbeide og vurdere faglitteratur og anvende teorien på en presis og helhetlig måte i det skriftlige arbeidet Om gjennomføring av prosjektarbeid Ferdigheter Evne til å drøfte og vurdere sammenheng mellom praksis og teori Systematisere, utvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap Forvalte sin kompetanse og bidra til faglig utvikling på egen arbeidsplass Generell kompetanse Vise evne til kritisk og etisk refleksjon i arbeid med rus- og psykiatri Utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse Den skriftlige oppgaven skal bidra til at kandidaten: Fordyper seg i et tema/problemstilling innen rus- og/eller psykisk helsearbeid, viser faglig innsikt og personlig kompetanse gjennom refleksjon/diskusjon. Øker sin helhetlige forståelse i arbeidet med personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Viser forståelse for viktigheten av tverrfaglig samarbeid og samhandling på tvers av etater. Tydeliggjør viktigheten av brukermedvirkning og pårørendes rolle Trekker frem forebyggende og helsefremmende tiltak Øker sin forståelse av omsorgs-, habiliterings-, og rehabiliteringsarbeid med mennesker med rusog/eller psykiske lidelser. Veiledning: Kandidaten har selv ansvar for å avtale veiledning med skolens veiledere. Hver student har krav på veiledning. Det skal leveres plan for veiledning og veiledningsgrunnlag før hver veiledning. Valg av tema og metode Kandidaten velger selv tema og problemstilling. Mulighet for praktisk gjennomføring og etiske vurderinger må vektlegges. De studentene som velger prosjekt på egen arbeidsplass kan skrive en fordypningsoppgave på bakgrunn av dette. Prosjektbeskrivelsen vil da danne grunnlaget for problemstillingen. I fordypningsoppgaven skal aktuell teori knyttes til de ulike fasene og erfaringene fra prosjektet. I fordypningsoppgaven er følgende punkter sentrale: utforming av problemstilling refleksjon over sammenhengen mellom teori og praksis presentasjon og formidling Etiske hensyn Planen for fordypningsoppgaven skal forelegges fagveileder for godkjenning. Studenten har ansvar for at data anonymiseres. Dette omfatter også egne erfaringer som eventuelt benyttes i oppgaven. Etiske retningslinjer for studentoppgaver (utformet av Fagskolen i Troms avd. Breivang). Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 21

22 Vedlegg 4. Fagskolen i Troms, avd. Breivang FAGSKOLEN I TROMS, AVD. BREIVANG VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID INFORMASJON OM PRAKSIS FOR STUDENT PRAKSISVEILEDER FAGLÆRER Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 22

23 INFORMASJON OM UTDANNINGEN Studieplan for fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid, er utviklet med sikte på å gi helse- og sosialpersonell med videregående opplæring, mulighet til en videreutdanning. Det kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helsevesenet og sosialsektoren. Studieplanen bygger på Nasjonal plan for psykisk helsearbeid og rusarbeid, godkjent av NUFHO (nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag) 8. oktober Fagskoleutdanning er et selvstendig utdanningsnivå som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen skal være yrkesrettet i den forstand at den skal gi grunnlag for å gå direkte ut i arbeid (St.meld. nr. 13 ( )). Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag er: Utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer, både i samfunnet generelt og innen helse- og sosialsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning innen utdanningene. Fagskoleutdanningene er derfor tverrfaglige, med fokus på samhandling, forebyggende og helsefremmende arbeid i et brukerperspektiv. Hovedfokus i utdanningen: Psykisk helsearbeid omfatter forebyggende arbeid og helsefremmende, behandling og rehabilitering i forhold til alle aldersgrupper og alle grader av rus- og/eller psykiske problem og lidelser. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på en kombinasjon av praktiske erfaringer fra arbeid med mennesker og nyere relevant kunnskap om faget. Det er viktig for oss å skape en praksisnær utdanning og være praksisrelatert i innhold og arbeidsmetoder. Utdanningen deles inn i 3 ulike kompetanseområder: Kunnskap: Om felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, verdier og lovverk Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg. Generell kompetanse: Har høy yrkesetisk forståelse for pasient/bruker og fagfeltet innen rus- og psykiatri. Kompetansetrekanten brukes som modell for å tydeliggjøre de kompetanseområdene. Praksis: Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, den skal vare ti uker à 30 timer. Praksis gjennomføres i tredje semester parallelt med emne 3-4. Tilbyder er ansvarlig for å skaffe og godkjenne praksisplasser, samt praksisveiledere. Et fravær på over 10% i praksis fører til «ikke bestått». Det kan velges mellom to ulike former for praksis: 1. Praksisutplassering på arbeidsplasser som tilbyr helse- og omsorgstjenester til mennesker med rus- og/eller psykiske lidelser. Denne praksisformen anbefales for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet og trenger praktisk erfaring fra slike arbeidsplasser. Studieplan fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. 23