Verdens ville dyr PATTEDYR

Transkript

1 Pattedyr

2 Verdens ville dyr PATTEDYR V i mennesker er bare én av rundt 5500 pattedyrarter. Pattedyr finnes i alle mulige former og sto/rrelser, og de lever nesten overalt i verden, fra kulden i Arktis til de varmeste o/rkener, tetteste skoger og sto/rste hav. Det finnes mange forskjellige slags pattedyr, og alle har sine egne levemåter. For eksempel jakter tigeren på bytter langt inne i skogen, mens delfiner svo/mmer gjennom vannet. Muldvarper graver seg dypt ned under bakken, flaggermus flyr gjennom luften, hester galopperer over bakken og aper svinger seg fra tre til tre.

3 Hva er et pattedyr? HVA ER ET PATTEDYR? P attedyr er en variert gruppe dyr, men de har visse fellestrekk. De er varmblodige, har lunger som puster luft og knokler som kalles et skjelett og PATTEDYRTYPER D e fleste pattedyr fo/ der levende unger. Hos meste parten av pattedyrene, som kalles livmordyr, vokser babyen inne i morens livmor. Der får de næring og oksygen av et spesielt organ som kalles morkaken, og ungene er godt utviklet når de fo/ des. Pungdyr er svært lite utviklet når de fo/ des og krabber inn i en egen pung, der de trygt kan vokse seg sterkere. Kloakk dyr er uvanlige de legger egg i stedet for å få levende unger. holder kroppene oppe og beskytter de indre organene. De fleste har dessuten relativt store hjerner, skarpe sanser og hår eller pels. PUNGDYR En wallabybaby dier i pungen Wallabyen henger på patten Stort hode Det lange ansiktet gir plass til store, flate tenner til å tygge planter med Ung wallaby Dårlig utviklede bein Lang, tykk hale gir balanse Sterke bein for å hoppe fort i vei Pelskledd pung Ringhale-wallaby Indisk elefant Pattedyr er varmblodige dyr de kan holde kroppstemperaturen konstant, uavhengig av hvor varmt eller kaldt det er rundt dem. Mange pattedyr svetter for å kjo/ le seg ned når de er for varme. Elefanter kan ikke svette, så de kjo/ ler seg ned ved å holde seg i skyggen, bade i vann og la varme fordampe fra de enorme o/ rene deres. SANSER Pattedyr har som regel godt utviklede syns-, ho/ rsels-, lukte-, smaks- og fo/ le sanser. Sansene hjelper dem med å finne mat, unngå rovdyr, finne maker og mye mer. Sanse organene ligger som regel i hodet, i nærheten av hjernen. Skarp ho/ rsel Godt syn Fo/ lsomme værhår Svært god luktesans

4 Verdens ville dyr MORSMELK Hunnpattedyr har melkekjertler (kalles også bryster eller jur) som lager melk, og ungene drikker melken fra morens patter. Dette kalles å die. Melken inneholder sukker, fett, proteiner og vitaminer, alt ungene trenger for å vokse og holde seg friske. Villsvinhunn med unger LIVMORPATTEDYR KLOAKKDYR Kortnebbet maurpinnsvin Hunnen bærer eggene i et hakk på magen Langhåret gibbon Lange armer til å svinge seg fra tre til tre med Fot med fem tær Fremadvendte o/yne for å kunne beregne avstander korrekt Maurpinnsvin har ikke patter mel ken siver ut av porer i huden Piggete pels gir beskyttelse Ryggvirvler Korte, sterke bein Skuldre Hodeskalle Kjeve Hofte Bryst kasse Gorillaskjelett Fot Armer Hender Blåhvalskjelett Kjeve Pels dekker huden Skuldre Ryggvirvler Hale Brystkasse Hode skalle Finner Hofter, men ingen bakbein PATTEDYRSKJELETTER Pattedyr er virveldyr, og det betyr at skjelettet deres har en ryggrad som består av mange knokler som heter ryggvirvler. Brystkassen, som består av ribbein, ligger rundt hjertet og lungene, og hodeskallen beskytter hjernen. Noen pattedyr har til passet deler av skjelettet så det passer til deres livsstil. For eksempel har havpattedyr finner i stedet for armer og bein. 9

5 Aper i Amerika APER I AMERIKA A pene som lever i Sentral- og So/ r-amerikas frodige regnskoger kalles Den nye verdens aper. De lange halene deres hjelper dem med å balansere når de er ho/yt over bakken. Mange som kapusineraper, bro/laper og edderkoppaper har haler de kan gripe med og vikle rundt greiner som om det var en ekstra arm. De har lange fingre og sterke fo/ tter som griper godt, og de er veldig flinke til å lo/pe og hoppe. I motsetning til slekt ningene i Afrika og Asia, har de brede nesebor som vender ut mot sidene, og ingen sitteputer på rumpeballene. p 61 cm ; hale omtrent 67 cm Utbredelse: sørøstlige Brasil Habitat: tropisk all tid grønn skog Edderkopp ape Ro/dbro/lape Brachyteles arachnoides Alouatta seniculus Ro/ dbro/ lapene lever sammen i grupper på opptil 30 stykker i regnskogen. Noen ganger går alle hannene i en flokk sammen i et morgenhylekor som kan ho/ res tre kilometer unna. Dermed gir de andre aper beskjed om å holde seg unna deres revir. Hannenes store hals har et eget kammer som forsterker ropene deres. p cm ; ha le cm Denne apen beveger seg rundt i regnskogen ved å bruke de lange armene og gripehalen til å svinge seg fra grein til grein. Det blir stadig færre edderkoppaper, siden hjemmet deres i regnskogen blir o/ delagt. Dermed har de ingen steder å skjule seg for jegere, som dreper dem for kjo/ ttet. Utbredels e: Sør-Amerika Habitat: trop isk al ltidgrønn skog Munkesaki Pithecia monachus Munkesakien har lang, raggete pels rundt ansiktet og på halsen, og en tykk, buskete hale. Denne sky og vare apen lever ho/ yt oppe i trærne og går aldri ned på bakken. Den beveger seg som regel på alle fire, men går noen ganger på to bein langs en stor grein. Den kan ta store sprang fra grein til grein. Disse apene holder sammen i par eller små familiegrupper. p cm ; ha Utbre le cm dels e: Sør-A Amazon merika: øvre del av aselven-område t Habitat: trop isk alltidgrønn skog 24 p cm ; hale cm del av r-amerika: øvre Utbredelse: Sø t de rå om nve sel na Amazo rønn skog t: tropisk alltidg Habita Hvitpannekapusiner Cebus albifrons Denne intelligente apen plukker stadig opp ting i håp om at de er spiselige. Den lever av skudd, frukt, insekter, fugleunger og fugle egg. Den dynker hendene og fo/ ttene sine i urin og bruker lukten til å markere revir på vei gjennom trærne.