Nytt fra vestfronten SIDE 34

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 04. MAI - 09.AUGUST Nytt fra vestfronten SIDE 34 Verves for penger SIDE 4 Dragvoll til byen SIDE 23 Posepilten refses SIDE 40

2 LEDER Et gjenforent utdanningseuropa Sist lørdag hendte det som Europa har ventet på i mange år. Den europeiske unionen åpnet seg mot øst, og 74 millioner borgere i ti land har tatt fatt på det europeiske prosjektet. Under helgens feiringer i aksen fra Latvia til Kypros gikk det i sannhet et historisk sus over det gamle kontinentet. En av europaunionens friheter er friheten til uhindret å kunne bevege seg over landegrensene. Av tynt fundert frykt for at nasjonale arbeidskår og velferdsordninger skal undergraves av skarpe hoder, flittige hender og beskjedne lønnskrav østfra, har vesteuropeiske fagforeninger presset igjennom overgangsordninger som tar sikte på å holde de «nye» europeerne på en armlengdes avstand. For studenter ligger kontinentet derimot mer åpent enn noen gang. I Bologna, Italia i 1998 vedtok EUs utdanningsministre å gjøre unionen til ett utdanningsområde innen De konkrete følgene av dette har vi allerede merket her til lands i form av nye grader og karakterer les «kvalitetsreformen». Dette for å sikre at skarpe hjerner fritt kan krysse grensene og utvide sine horisonter. EUs utvekslingsprogrammer hjelper alt i dag unge europeere å studere i andre land hvert år. Nå vil millioner av nye studenter nyte godt av denne muligheten, og kontinentet vil nyte godt av at ideer, kultur og kompetanse beveger seg friere enn før. Flere har uttrykt bekymring for hjerneflukt fra øst, idet unge østeuropeere angivelig vil bruke utdanningen sin i Vest-Europa. Dette kan gi gjenforeningen en emmen bismak. Heldigvis tyder meningsmålinger Europakommisjonen har utført på at bare en brøkdel av de innbyggerne i øst kan tenke seg å flytte vestover to prosent av polakkene, så lite som én prosent i de øvrige landene. At vesteuropeisk og norsk næringsliv kommer til å bevege seg østover, er det imidlertid liten tvil om. En akademisk satsning på øst- og sentraleuropeiske språk- og kulturstudier kan vise seg å være en lønnsom investering såvel som en kulturell berikelse. I det viktorianske England var det sedvanlige overgangsritet for borgerskapets unge menn The Grand Tour en reise gjennom Europas kulturhovedsteder, der dannelse sto like sentralt som utdanning. Ideen bak en slik dannelsesreise kan være vel verdt å gjennopplive. Kvalitetsreformen garanterer deg et år utenlands under studietiden din det året bør enhver benytte seg av. INNHOLD 16 NYHET REPORTASJE Europa vokser 1. mai ble ytterlige 74 millioner medlem av EU-familien. Hittil har få valgt å reise til studier i Øst-Europa. Men nå åpnes nye dører for studenter som vil på utveksling. Australia kjøper seg studenter Nye planer for fengselstomta Storebrand savner dragvollere Legen krever kontanter Småtterigodt til eksamen 23 Samlokalisering Kan drømmen om et samlet universitet i byen bli til virkelighet? Vakre mennesker Kong fotball Domkirkens hemmeligheter Årets best i test Drømmen om Amerika God sommer! Sommeren er rett rundt hjørnet. For døren står eksamen den kan du lese mer om på side 14 i dette nummeret. Kristin Clemets økonomiske piskesveip over studentmassen ser ut til å føre til mindre stryk, likevel overrekker vi våre lykkeønskninger. Skulle du finne lesesalen for trang og for varm, har vi funnet fram de perfekte vannhullene til deg. De finner du på side 36. Og skribler du ferieplaner i margen, få med deg festivalene på side 42. Dette er siste nummer før også Under Dusken tar sommerferie. Vi lover å være tilbake i august: solbrune, årvåkne og nidkjære. Inntil da ønsker vi alle en riktig god sommer. 42 Sommerens festivaler med deg fra sommerens koldtbord KULTUR En spenstig festivalsesong er under oppseiling. Få med deg hvilke band du må få Posepilten får refs Kjendisledd blir kunst Kulturintervjuet: Tore Renberg Prospekt: Råtten mat Bølgeblikk: Språkrådet i ny drakt 2

3 NETTUNIVERSITET NYHET STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 ansvarlig redaktør ERLEND ENGH BREKKE nyhetsredaktør KAROLINE HÆGSTAD FLÅM reportasjeredaktør SIMEN ROMMETVEIT HALVORSEN kulturredaktør BIRGER EMANUELSEN fotoansvarlig BIRGER JENSEN debattansvarlig CHRISTIAN SKARE STENDAL grafisk ansvarlig EINAR HALLGREN gjengsjef SOLVEIG KNUDSEN økonomiansvarlig PER ANDA annonseansvarlig MARTE RELLING URI maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA it-ansvarlig ANDREAS FREDHØI Nettuniversitet snart klart JOURNALISTER Alt for stor til å være en dverg, sí?, Tanja Hansen Stabell, Glir itte i bergsprekken, Camilla Kill Bill (veldig lav), Christian Sandra, Daniel Flatbanker, L1 den Vise, Achmed Aune i Marie Haugen, Ille fort svanger, Ung og vill, men lat, Anale Bamsen, Jo er ikke han Roald elleve år?, Jo Kim reiste kjerringa, Jostein ille kjekk, Leif is Leif, Hjerne! Bertheussen, Helge Jordal, Jevnt og ofte til knes, Spita Speilegg, (!txt!), Tone tar med hesten på flyet FOTOGRAFER Anbringe dverg, Kaiha Schawarma, Eivind dette fikser du, Få med deg Silje-konferansen, Hitler fistan Roscher-Nielsen, Christians første brød og Når byen skulle delta i den årlige eggekonkurransen ble alle glade da Eirin Cathrine Lade GRAFISKE MEDARBEIDERE Ninjaer i full feide, Youngguns Kristne Forrang, Are overvant bøygen, Gernot reiser sin kos og Erich Hva skjer da ellers? TEGNERE Feir ditt husdyr og Eg er en Stolpe æter ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Røkke og John tar mordi DATA Johannes Åpenbaring, Jan erobrer haugan, Annerledes cand.mag, Det er tomt for pils magnus, la oss gå, Rogn i nesa fingra Saltvik OMSLAG Birger, disse bøkene er for dyre, de tynger meg, Jensen (erotisk foto) BullEide (grafisk utforming) KORREKTUR utført, rett og slett. telefon telefaks e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Brusken er en selvstendig organisme i studenter, oppfunnet i Trondheim av AS Mediastud. Redaktøren blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Redaktøren kommer åtte ganger i semesteret. 10 cm. I Storsalen i Studentersamfundet svelger redaktøren. Redaktøren svelger også sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med de påskeliljer hvor man har skrevet ned instruksjonene. Kjære Mamma! Unnskyld at jeg glemte bursdagen din. Din sønn Erlend. FRAMTIDAS STUDIER: Om to-tre år kan folk i distriktet ta en universitetsutdannelse ved NTNU, uten å måtte flytte til byen. I nær framtid vil NTNU kunne tilby både bachelor- og mastergrad over internett. TEKST: CAMILLA KILNES kilnes@underdusken.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Model for a European Networked University (MENU) ble nylig avsluttet, og deltakerinstitusjonene leverte i mars en to kilo tung rapport til EU. Rapporten handler i all hovedsak om hvordan et europeisk nettuniversitet kan gjennomføres på best mulig måte. MENU er et samarbeidsprosjekt mellom universiteter og høyskoler fra sju ulike land, og hovedansvaret har ligget hos Norgesnettet med IT for Open Læring (NITOL), som består av NTNU, HiST, Høgskolen i Stord/Haugesund og Høgskolen i Agder. Europeiske undervisningsministre har lansert begrepet livslang læring. Nettuniversitetet er et siste resultat av disse visjonene. Ingen skal kunne bli nektet utdanning, uansett hvor du bor eller hvor gammel du er, forteller Arvid Staupe, som er NTNUkoordinator for prosjektet. Klart om to-tre år Ifølge Staupe kan utdanningsinstitusjonene samarbeide om kurstilbud og videreutvikle kurs sammen. Hvis NTNU vil tilby et kurs de mangler kompetanse i, kan de henvende seg til en av de andre samarbeidspartnerne, og dermed få overført kompetansen. Vi vil kunne tilby et rikere tilbud, samtidig som det ikke vil være begrensninger på hvor mange vi kan ta opp. Mangel på auditorier og sitteplasser vil ikke være til stede. Kriteriet er et godt pedagogisk og administrativt opplegg, forteller Staupe. Hva med tilbakemeldinger og oppfølging? Internettkursene vil være tilnærmet lik vanlig undervisning. Man får både en lærer og ei gruppe å forholde seg til. Man får selvsagt oppfølging og hjelp, og det skal i utgangspunktet bli et fysisk klassemiljø på nett. En faglig orakeltjeneste vil også være tilgjengelig, sier Staupe. Han regner med at nettuniversitetet er i virksomhet om to-tre år. Vi er allerede i gang med 5-10 forsøksgrupper som tester ut nettuniversitetet i praksis, avslutter Staupe. Kan styrke NTNUs posisjon Nettuniversitetet vil ta i bruk avansert teknologi for å kunne gi studentene et likeverdig tilbud. Videokonferanser, direktesendte forelesninger fra andre universitet og oppdaterte hjemmesider for faget skal sørge for god undervisning. Vi i NITOL har tilsammen hatt opp imot 5000 studenter i året som har tatt nettbaserte kurs, og vi har lang erfaring som strekker seg tilbake til Studenter har vært fra alle verdenshjørner, legger Staupe til. Hva kan et slikt nettuniversitet bety for NTNU? Vi har et godt rennome. Hvis NTNU spiller sine kort rett, kan dette styrke NTNUs posisjon og status.ud UNDER DUSKEN NR 8,

4 NYHET STUDENTVERVING Tjener fett på norske studenter Verv en student, og få penger av universitetet. Slik er praksis ved stadig flere utenlandske universitet. TEKST: INGVILL NATERSTAD FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER- NILSEN OG ADELAIDE UNIVERSITY Utdanning har definitivt blitt en vare, fastslår Hilde Skeie, studiedirektør og leder av internasjonal seksjon ved NTNU. NTNU er blitt kontaktet av mange useriøse agenter, forteller hun. Å være studentagent krever ingen formell utdannelse. Agentene videreformidler og rekrutterer studenter til utenlandske universiteter, for en viss prosentdel av studentens studieavgift det første året. Og norske studenter er særlig ettertraktede. For universiteter med skolepenger er studenter fra land utenfor EU mye mer populære enn studenter fra land innenfor, bekrefter Skeie. Dette fordi vi betaler mye mer i studieavgifter. Ved visse studieinstitusjoner i England betaler norske studenter seks ganger så mye i studieavgifter som engelske studenter betaler. Det er mye. Tidligere studenter er agenter Adelaine University i Australia godtar at enkeltpersoner, og ikke mer kjente bedrifter, opptrer som agenter. Vår agent i Tyskland er en tidligere student. Han trivdes her, og spurte etter oppholdet om å få representere oss, sier Jane Olsen ved Studenter fra land utenfor EU er mye mer populære enn studenter fra land innenfor Adelaine Universitys internasjonale avdeling. Studenten hadde ingen tidligere erfaring. Men han hadde god kunnskap om skolen, og vi tok en sjanse på ham, forteller hun. Heller ikke Charles Darwin University i Australia krever at det er et firma som representerer dem. Vi bruker gjerne enkeltpersoner, opplyser internasjonal avdeling der. Men vi vurderer hver søknad individuelt. Universitetet er også åpent for at utenlandske studenter som har hatt et opphold der, kan representere dem. Større universiteter krever bedrifter Blant de mest kjente universitetene er praksisen derimot en annen. Vi ønsker å forholde oss til kjente firma, sier Vanessa Hyde ved Universitetet i Sydney, et universitet som blir rangert blant Australias åtte beste. Hvordan vi fremstår overfor studentene er svært viktig. Agentene skal være profesjonelle, og de skal ha et høyt kunnskapsnivå. The University of Sydney betaler mindre enn fem prosent av studentens første årsavgift til agenten. Til sammenligning betaler Bonds universitetet så mye som opptil tyve prosent av det første årets studieavgifter til agenten, ifølge Belinda Teng ved Bonds internasjonale avdeling. Universitetet bruker ofte agenter til rekruttering, og en stor prosentandel av skolens studenter er fra utlandet. Det er ikke størrelsen på beløpet, men prinsippet vi må diskutere, mener Skeie. At økonomien står i fokus, er svært diskutabelt. De små skolene må betale godt for å komme inn på markedet. Større universiteter er allerede etablerte. Ute etter å tjene penger NTNU-studenter som skal reise ut bør bruke oss ved internasjonal seksjon, synes Skeie. Vi kvalitetssikrer oppholdet ute, noe IEC og andre studentagenter ikke gjør på samme måten. De er ute etter å tjene penger, ikke å kvalitetssikre oppholdet. Det er legitimt nok, men dersom en ønsker kvalitet bør en gå gjennom en utdanningsinstitusjon, understreker hun.ud 4

5 STUDENTVERVING NYHET ADVARER: IEC & Studentagenter er ute etter å tjene penger, ikke kvalitetssikre oppholdet, advarer studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU. GIR VERVEPREMIE: Adelaide University (bildet) er et av flere australske universitet som betaler enkeltstudenter for rekruttering av nye studenter. KOMMENTAR Du er ettertraktet AMUND AUNE NILSEN Hva fikk deg til å begynne å studere i Trondheim? Kanskje var det ryktet om NTNU som et bra universitet og om Trondheim som en bra by å studere i. Kanskje var det mor og fars studier i trønderhovedstaden, og påfølgende varme anbefalinger om å velge deg hit. Én ting er cowboy-reklame på tv for å kapre studenter. Men hva om du hadde blitt overbevist av noen som fikk betaling i hånda for å ha sendt deg hit? I Norge en fjern tanke. Andre steder en realitet. Utdanning er god business i land hvor universitetene tar skolepenger. Tilbudet er større enn etterspørselen, og utdanning er eksportvare. Norske studenter er i denne sammenhengen god butikk. Vi er pengesterke og sikre betalere, takket være Lånekassens generøse ordninger for utenlandsstudier. Enkelte utenlandske universiteter betaler derfor godt for å kapre oss. De bruker rekrutteringsfirmaer til å gjøre jobben, noen til og med privatpersoner. Det vanker uansett prosenter av den nye studentens skolepenger som belønning. Læresteder hvor de håpefulle står i kø for å komme inn, trenger ikke å bruke så spenstige virkemidler. På tronen sitter universiteter som Harvard, Yale, Oxford og Cambridge. Merkevarer med så godt rennomé og så høy prestisje verden over at søkertallene står til himmels. Til tross for at få kommer inn, og skolepengene i mange tilfeller kan skremme vettet av de fleste. Lille Norge er foreløpig en annen verden. Få av oss betaler skolepenger. Selvsagt er det å ta utdanning en langsiktig investering, som innebærer år på år med tapte arbeidsinntekter og lån som blir til gjeld. Men vi betaler ikke flere tusen for selve skoleplassen. Den er stort sett gratis, og kampen om studentene er mindre. I hvert fall inntil videre. Men utenfor landets grenser er vi som studenter ettertraktede kjøpere på det globale utdanningsmarkedet. Vurder derfor alle tilbud mest mulig nøytralt. Se opp for glossy brosjyrer, overdreven skryt og betaling under bordet. Hør gjerne på anbefalinger, men vit hvem som gir deg råd og hvilke interesser rådgiveren har. UNDER DUSKEN NR 8,

6

7 FENGSELSTOMTA NYHET Nye planer for fengselstomta NYE PLANER: Både fengselstomta bak Samfundet (f.v), Kråkeslottet i Høgskoleparken og idrettsbygget på Gløshaugen blir gjenstand for endringer før UKA-05. Samskipnaden kjøper idrettsbygget på Gløshaugen og leier Kråkeslottet i 30 år av NTNU. Slik skal det nye idrettsbygget, rehabilitering av Kråkeslottet og nytt bygg på fengselstomta realiseres. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og NTNU har samarbeidet om en skisse som skal sikre at det sårt tiltrengte nybygget til Samfundet på fengselstomta står klart til UKA- 05. I tillegg skal SiT rehabilitere studentboliger i Kråkeslottet, samt utvide idrettsbygget på Gløshaugen. Nå venter man bare på at Samfundet støtter seg til planene. Leder for fengselstomtprosjektet ved Samfundet, Håvard Hamnaberg, ser positivt på forslaget. Det viktigste for oss er å få realisert et bygg, sier han. Vil ha med HiST Tidligere har kostnadene til fengselstomtbygget vært estimert til et sted mellom 15 og 20 millioner kroner. Disse er nå oppjustert. Det nye bygget vil koste et sted mellom 20 og 30 millioner, tror Hamnaberg. Hvis den nye skissen blir godtatt av alle parter vil NTNU alene bevilge 20 millioner kroner til utbyggingen av fengselstomta. Det betyr at selv om Samfundet selv kan spytte en del i potten, vil det være behov for ytterligere bevilgninger. Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) har tidligere vært positive til å bidra. Vi er veldig avhengige av at HiST kommer inn og bidrar. Vi har fått signaler på at de er interesserte i å komme med støtte, men med hvor mye vet vi ikke, sier Hamnaberg. Universitetsdirektør Per Ivar Maudal ved NTNU er noe mer lunken, selv om han presiserer at han er positiv til et samarbeid med HiST. HiST kan bidra på mange måter, men jeg tror det er en fordel at NTNU tar ansvaret hva utbyggingen gjelder. Skepsis fra NTNUI NTNUI har sett på skissen, men trenger en avklaring på hvordan idrettsbygget på Gløshaugen skal drives før de uttaler seg konkret om planene. Leder Kristin Herder Kaggerud uttrykker en viss skepsis. Ingenting er bedre enn at man klarer å realisere alle prosjektene, og vi er selvfølgelig positive til utbygging av fengselstomta. Men vi er usikre på om det er gunstig for NTNU-studentene at SiT overtar eierskapet av idrettsbygget på Gløshaugen. Ordningen vi har i dag fungerer veldig bra. Men fungerer det ikke bra med idrettsbygget på Dragvoll, der SiT allerede er eier? Jo, forsåvidt. Men det kan jo være at det finnes andre løsninger som er vel så bra, hevder hun.ud Tester din trivsel Denne uken kan du bli en av 3000 trondheimsstudenter som får et 16-siders spørreskjema om helse og trivsel i postkassen. Undersøkelsen tar sikte på å gi ny informasjon om studentenes fysiske og psykiske helse, fritidsaktiviteter, rusmiddelvaner, økonomi, generelle trivsel og i hvor stor grad de mestrer studiene. Vi håper samtlige tar seg tid til å svare, sier leder Sverre Midthjell i Velferdstinget, som slik ønsker en nøyaktig kartlegging av studentenes behov. Det er TNS Gallup som utfører undersøkelsen, på vegne av Velferdstinget, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), NTNU, HiST og Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH). UD UNDER DUSKEN NR 8,

8 NYHET KARRIERE Nyutdannede sliter Færre nyutdannede får seg jobb enn for et år siden. TEKST: ROALD ØYSTEIN LØKKE ELVEGÅRD Dette viser tall både fra Tekna (tidligere Norske sivilingeniørers forbund) og Aetat. Teknas undersøkelse av arbeidsmarkedet viser jobbstatus for 1. november 2003 og viser at i forhold til fjoråret er det ti prosent flere som ikke får jobb. Næringslivsdager uten dragvollere Få dragvollstudenter deltok på Næringslivsdagene i februar. Nå reagerer Storebrand på at de ikke fikk publikummet de betalte for. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN OG LENE MORDAL ud@underdusken.no ARKIVFOTO: EIVIND YGGESETH Fem måneder etter endt utdanning har 73 prosent av Teknas medlemmer fått seg jobb. I fjor var tallet 83 prosent, forteller utredningssekretær Karianne Johnson i Tekna. Tar litt tid Tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) viser samme tendens. 18 prosent av sivilingeniørene og realistene var arbeidsledige et halvt år etter endt utdanning. I 2001 var tallet åtte prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå og Aetat viser likevel at den generelle arbeidsledigheten har gått ned. Underdirektør ved analyseavdelingen i Aetat, Hans Kure, sier også at ledigheten er lavest for de med høy utdanning. De fleste med høy utdanning for seg jobb. Etter hvert. Kvinner søker annerledes Johnson ved Tekna anbefaler at studentene tar direkte kontakt med arbeidsgiverne allerede under studietiden. De som begynner å søke et halvt år før endt utdanning, har i større grad fått jobb enn de som har startet jobbsøkingen senere. Over halvparten i undersøkelsen fikk jobb gjennom direkte kontakt med arbeidsgiver, forteller Johnson. Undersøkelsen viser dessuten klare kjønnsforskjeller. Kvinner søker i større grad gjennom stillingsannonser, mens menn tar mer direkte kontakt. Vi anbefaler derfor spesielt kvinner å tenke utradisjonelt, avslutter Johnson.UD Under Næringslivsdagene på Gløshaugen betalte flere store bedrifter for å presentere seg overfor studentene. Flere av disse ønsket seg studenter både fra teknologiog samfunnsfag, men svært få dragvollstudenter var til stede. Traineekoordinator i Storebrand, Anne Røren Andreassen, er opprørt over dårlig samarbeid mellom de forskjellige studentorganisasjonene ved NTNU. Jeg ba spesifikt om at studenter med forskjellig faglig bakgrunn skulle informeres, men dette har ikke skjedd i den grad vi håpet. Storebrand bruker mye ressurser på å presentere seg ved høyskoler og universiteter, og vi ønsker da å treffe et så bredt utvalg av studenter som mulig, forklarer hun. Gikk glipp av drømmejobb Storebrand er blitt kåret til en av Norges mest attraktive arbeidsplasser, og traineestillingene er kåret til de beste innen finans. Samfunnsvitere BARE SIV.ING: Storebrand fikk ikke publikummet de betalte for under Næringslivsdagene. Jeg ba spesifikt om studenter med forskjellig faglig bakgrunn, sier Traineekoordinator i Storebrand, Anne Røren Andreassen. har dermed gått glipp av gode jobbmuligheter. I år tok vi kun inn studenter fra industriell økonomi fra NTNU til traineestillinger. Det var nesten ingen NTNU-søkere med annet enn siv.ing.-bakgrunn. Disse måtte vi ta fra andre universiteter, beklager Røren Andreassen. Men ikke bare Storebrand har rom for andre enn teknologistudentene. Store bedrifter som Statoil, Schibsted, Posten og flere andre deltakere på Næringslivsdagene tar inn sommervikarer og traineer med forskjellig faglig bakgrunn. Lover bedring Einar Meland, leder for IAESTE Trondheim, som er arrangør av Næringslivsdagene, er kjent med problemet. Men Næringslivsdagene arrangereres for og av teknologistudenter. Vi kan derfor ikke ta på oss ansvaret for dragvollstudentene på samme måte, forklarer han. Han forteller at det ble delt ut flyers og hengt opp plakater også på Dragvoll, men ikke like offensivt som på Gløshaugen. Vi må vel ta noe selvkritikk på at ikke alle studenter som kunne vært interesserte fikk vite om det. Neste år kommer vi sannsynligvis til å gjøre noe mer overfor Dragvoll.UD 8

9 HELSE NYHET Legevakta krever kontanter 750 kr for glemt tannlegetime Tannlegen kan med loven i hånd kreve 80 prosent av forventet regning dersom du ikke møter opp til time. TEKST: ELLEN S. VISETH viseth@underdusken.no BILDETEKST: KOSTER Å SVI: På grunn av manglende betaling av giroer, krever legevakta nå kontanter av sine pasienter. Jeg tror de færreste husker å ta ut penger når et akutt tilfelle oppstår, sier legevaktpasient Marianne Furu Høyem. Er uhellet ute og du trenger akutt legehjelp, gjelder det å ha orden i sakene: På kveldstid krever nemlig legevakta kontant betaling av sine pasienter. TEKST: MERETE SIRNES merete@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD Jeg tror de færreste husker å ta ut penger når et akutt tilfelle oppstår, sier statsvitenskapstudent Marianne Furu Høyem. Etter en voldsom allergisk reaksjon kunne hun ikke gjøre opp for seg, da legevakta kun tar kontanter på kvelds- og nattestid. Jeg hadde lagt igjen både kontanter og visakort hjemme. Heldigvis hadde jeg med meg en kompis som kunne legge ut for meg. Ellers vet jeg ærlig talt ikke hva jeg ville gjort, sier Høyem. Forskjell på natt og dag Ifølge seksjonsleder ved allmennlegevakta, Anna Aune, gjelder kontantkravet kun på kveldstid. I arbedstiden er det fortsatt mulig å betale med kort og kontanter, samt at man kan få tilsendt giro i ettertid. På dagtid er det nemlig de fast ansatte ved St. Olavs hospital som betjener legevakta. Da går pengene inn til en og samme konto. På kvelds- og nattestid drives derimot vaktordningen på turnus av cirka 110 forskjellige leger, da som privatleger. Pengene går da til den enkelte lege og ikke til den kommunale legevakta. Problemer med kort og giro At allmennlegevakta ikke tar kort på nattestid, har ifølge overlege Anders Askelund praktiske årsaker. En kortterminal kan kobles opp til rundt ti forskjellige kontoer. Ettersom pengene skal gå direkte til den aktuelle lege, måtte vi ha koblet opp seks, sju terminaler. Den tanken har vi slått fra oss, sier Askelund. Hvorfor vil ikke enkelte leger gi ut giro? Det hender at pengene aldri blir betalt inn. Dette har vært et problem. Legen hefter skatt på summen uansett om den kommer inn eller ikke. Er betalingsmulighet avgjørende for om pasienten får behandling? Det er klart studenter og andre som benytter legevakta skal ha mulighet til å få med seg giro og dermed kunne betale i ettertid. Ingen skal bli nektet behandling selv om de ikke kan gjøre opp for seg der og da. Gløshaugen legesenter kutter giroer Også Gløshaugen legesenter tar nå kun kort eller kontant betaling. Manglende innbetalinger er hovedårsaken til at de har kuttet ut muligheten til å betale i ettertid. Av legesenterets cirka ni tusen pasienter, er størsteparten studenter. Mange studenter flytter etter en viss tid, og det blir raskt mange utestående kroner, forklarer resepsjonist Kristin Grande. Men det er klart at dersom pasienten er dårlig og ikke kan betale for seg, sender vi med en giro. Det er det ingen som skal bekymre seg for, legger hun til. UD Anne Grete Heim fikk bakoversveis da regninga for den glemte tannlegetimen kom i postkassa; 750 kroner måtte studenten og alenemora ut med. Jeg trodde det var en feil og ringte Brundalen tannklinikk der jeg er pasient. De fortalte at det var vanlig praksis å ta 80 prosent av forventet regning. Jeg ante ikke at det var så dyrt, sier Heim forbauset. Ser mellom fingrene Hos private tannleger er timesatsen litt høyere, men de følger ikke alltid 80 prosent-regelen. Tannlegene på Solsiden har sine egne priser. Hos oss er 80 prosent bare en maksimumsgrense. De fleste «glemmerne» må ut med kroner, henholdsvis for halv og hel time. For faste pasienter som vanligvis møter presis til time, ser vi gjerne mellom fingrene, mens notoriske glemmere må betale for seg, sier daglig leder Bjørn K. Brevik. Trondheim tannhelsesenter gjør det på samme måte. Vi er ikke firkantet, heller. Det gjelder å bruke sunn fornuft og se an pasienten. For faste pasienter som er flinke til å møte opp, hender det også at vi ser bort fra det hele. Skal du være sikker på å unngå tannlegens vrede, må du avbestille timen minst ett døgn i forveien. Gjør du ikke det, kan en klekkelig glemmebot komme din vei.ud UNDER DUSKEN NR 8,

10 Årets sykler på plass i butikken! Kjøp kvalitet, det lønner seg! Åpent (15) Jonsvannsveien Moholt

11 IDRETT NYHET Håndballgutta klare for 1. divisjon Til høsten klatrer Gløshaugens håndballherrer opp i den nest gjeveste divisjonen i norsk håndball. TEKST: JOAKIM N. REIGSTAD joakimni@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD Dette gikk bedre enn forventet. Vi er selvsagt meget godt fornøyde med å kvalifisere oss, sier spiller Håvard Lauritsen på NTNUI Gløshaugen etter at det ble klart at trønderne slår følge med agderlaget Øyestad og bergenslaget Åsane opp i 1. divisjon. Den første kampen i kvalifiseringsspillet endte uavgjort mot Njård. Deretter ble tromsøstudentene utklasset 36-22, før det ble nok et uavgjortresultat, 30-30, mot Åsane. Den siste kampen mot Øyestad ble aldri avgjørende, da begge lagene allerede var klare for førstedivisjon. Trønderne måtte likevel innse at sørlendingene ble et par nummer for store, og tapte til slutt Nye tider Det er nok mange som vil være fristet til å tippe oss som åpenbare dumpekandidater, vedgår Lauritsen. Vi trenger nok noen kamper på å venne oss til en økning i tempoet. Men vi skal gjøre det vi er gode for, ler han. Hvorvidt NTNUI Gløshaugens håndballherrer klarer å tilpasse seg spillet i førstedivisjon vil man først få svar på når håndballsesongen starter opp igjen til høsten. De økonomiske vanskene klubben har hatt tidligere, ser også ut til å være et glemt kapittel, og det er klart for nye tider i studentidretten. Vi satser på å markedsføre oss selv og samle publikum til kampene. Det er tross alt bare Heimdal som er bedre enn oss i Trondheim nå, så her ligger det et stort potensial, avsutter Lauritsen.UD KVALIFISERT: Gløshaugens håndballherrer er klare for spill i den nest øverste divisjonen til høsten. Mer enn bare festing Orienteringsgruppa ved NTNUI er blitt kritisert for å «drepe» lovende talenter med festing og sosialt fokus. I april dro gruppa til Sverige for å reise kjerringa. TEKST: KAROLINE HÆGSTAD FLÅM karolif@underdusken.no For to år siden så Norges orienteringsforbund (NOF) seg nødt til å heve satsningen i NTNUI. Da var nivået nemlig veldig tamt. Mest tjo og hei. Det er jo typisk studentidretten, forteller toppidrettskonsulent Jon-Arild Johnsen i NOF. Forbundet tok derfor initiativ til et eget trondheimsprosjekt for å bedre på tilstandene. Mange ønsker jo å bli gode. Men dessverre kan festingen gå på bekostning av satsningen. Tilbakeviser kritikken Siden da har klubben fostret mange lovende løpere, og ble Norges andre og femte beste lag i verdens mest prestisjefylte orienteringsstafett: Tiomila, som årlig arrangeres i Sverige i slutten av april. Hanne Nøvik løp på damenes førstelag som ble nummer syv, og er svært fornøyd med innsatsen. Det er jo et stort arrangement som de fleste klubblag satser mye på også NTNUI. Vi stilte med flest lag, og hadde med oss godt over hundre deltakere. Slik utmerker vi oss veldig. Hun synes kritikken fra orienteringsforbundet er helt ubegrunnet. Vi er ikke bare en festegjeng, selv om vi vektlegger det sosiale. Dette fikk vi vist nå på Tiomila. NOF bør sette pris på at vi rekrutterer så mange. Leder Anders Øksenholt i orienteringsgruppa er enig. Enkelte har kanskje syntes vi har vektlagt det sosiale for mye. Men vi er jo en studentgruppe, og det er viktig at vi tar vare på det gode miljøet. Jentene i tet Johnsen i NOF er glad for at nivået har hevet seg. Joda, det har blitt bra etter hvert, særlig blant jentene. De viser mer trøkk og satsningsvilje enn før. Jeg er veldig imponert over hva de viste på Tiomila i år. NTNUI stilte med sju ti-manns herrelag. Herrelaget ble nummer 17 av nesten 400 lag og var tredje beste norske lag. Damenes førstelag ble nummer syv og nest beste norske lag. Andrelaget nummer 31 og nest beste andrelag. Også her deltok nesten 400 lag.ud UNDER DUSKEN NR 8,

12 NYHET EKSAMEN Eksamen selger TRE KJAPPE 1) Har du eksamensangst? 2) Hvordan er din tilstand to dager før eksamen? 3) Har du gjort noe dumt på eksamen? Ola Thorvaldsen, produktutvikling 1. Ja! Gruer meg skikkelig. 2. Etter en strukturert og forhåpentligvis effektiv leseperiode, er det først panikk og biting av negler. Deretter går jeg ut med min gode venn Nicolai og inntar pils og pizza. 3. På prøveeksamen glemte jeg å lese den siste oppgavesiden, syntes jeg var fryktelig flink. Så viste det seg at jeg ikke var så god likevel, da karakterene kom... BETALT I FIRE ÅR: Elektronikkstudent Lars Ødmark (23) er blitt vant med å betale for eksamenssettene. Med eksamen rett rundt hjørnet er det mange som tyr til gamle eksamensoppgaver for å føle seg forberedt. Om det er gratis eller ikke, avhenger av hvilket fag du tar. TEKST: LENE BERTHEUSSEN bertheus@underdusken.no FOTO: EIRIN CATHRINE LADE Astrid Molstad, marinteknikk 1. Jeg pleier å ha angst, men denne gangen har jeg vært flink og lest mye gjennom hele semesteret. 2. Av og til kan jeg ha litt problemer med nattesøvnen. Ellers leser jeg nok intensivt i en ti timers tid. 3. Jeg har strøket en gang, hvis det teller? På Dragvoll er hovedvekten av gamle eksamenssett å finne på nett. På Gløshaugen må imidlertid enkelte betale for eksamensforberedelsen. Omega er blant linjeforeningene som selger gamle eksamenssett. Pengene vi tjener går til arrangementer for medlemmene i linjeforeningen. På denne måten går pengene tilbake til studentene, forteller Roger Eivind Stenbro. Han er leder for Omega Staencil komite. Gratis for mange Andre linjeforeninger satser på alternative, gratis metoder. Vi håper på å få scannet inn eksamenssettene vi har i arkivet vårt og legge de tilgjengelig på nett, sier Espen Yoon Grubbmo, leder i Abakus linjeforening. Nabla linjeforening har tidligere solgt eksamenssett, men har for tiden ikke en slik ordning. Det meste blir lagt ut av faglærere. I tillegg selger også Tapir noen hefter med gamle eksamenssett, forklarer leder Kristian Etienne Einarsrud. Symbolsk sum Ved salgsstanden til Omega kjøper elektronikkstudentene Lars Ødmark (23) og Sven Erik Pytterud (22) gamle eksamenssett. De går begge fjerde året og har betalt for oppgavene hvert år. Men det dreier seg om en symbolsk sum. Maks femtilappen, forteller Ødmark.UD Arman Canovic, produktutvikling 1. All den gruingen er litt falsk, syns jeg. Eksamen kommer jo likevel, det er jo bare å ta den. 2. Eksamen er en eksamen, ikke selve livet. Så jeg tar det nok rimelig med ro. 3. Jeg har levert blankt. Og vurderer å ikke ta eksamen dette semesteret. TEKST: MERETE SIRNES merete@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD 12

13 EKSAMENSTIPS Lyst å bytte leseplass? EKSAMEN NYHET TEKST: TONE ELLEFSEN RYE FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD På Studenterhytta startet eksamenslesingen 26. april. Du betaler hundre kroner døgnet for fire måltider og overnatting og har lesesalen ti meter fra sengekanten. Trondheims største lesesal er «ute i det fri». Festningen kan anbefales med sine skjermende kriker og kroker. Gå på kafé og ta med bøker i stedet for venner. Anbefales for de mindre attraktive siden sjekking er svært ødeleggende for konsentrasjonen. Edgar er eksamenskafé fra 3. mai. Knaus og Klubben blir også mest sannsynlig lesesaler. På telttur blir du tvunget til å stå opp tidlig. Under telttduken nås kokepunktet i i ni-tiden, og det er ubehagelig allerede etter syv. Dra i en park hvis den intellektuelle selvtilliten trenger et løft. I forhold til ukebladlesende sløvere er du nok relativt flink. Spill inn pensum på minisdisc og utnytt all tid. Gå på tur med pensum i stedet for fuglekvitter i ørene. Eksamenslesing er hellig. Slå deg til ro i den mektige domen. Spill deg gjennom lesedagen. Få fag-kompisene med på å lage femti pensumrelaterte spørsmålskort hver og vips; «TP spesial». Arranger fagvorspiel, fagfest eller fagnachspiel. Sørg for at også foreleseren får innbydelse. Legg deg på rygg En gledelig opplysning til vårkåte studenter: God sex kan gjøre mer for intelligensen enn lesning av bøker. TEKST: IDA MARIE HAUGEN idaha@underdusken.no Ifølge nettsiden mozon.no har det blitt utført omfattende studier av hjernen til universitetsstudenter. Studiene viste at de som hadde sex jevnlig hadde mye høyere hjerneaktivitet enn dem som fremdeles lette etter Den Rette. Et knakende godt påskudd for å ligge til sengs hele eksamenstiden. UD Spis og bli vis Kan du spise deg til et bra eksamensresultat? TEKST: IDA MARIE HAUGEN idaha@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD Ernæringsfysiolog ved St. Olavs hospital, Sara Severinsson, har dessverre lite tro på sukkerbomber under eksamen. Man bør spise det man bør spise til vanlig sunn mat som har lang og god virkningstid, fire måltider om dagen, med frukt som mellommåltid. Noen revolusjonerende vidunderkur kan hun altså ikke vise til. Det er ikke anbefalt å spise masse sukker som oppkvikker under eksamen. Det har så kortvarig virkning. Blodsukkeret svinger fort oppover, men synker raskt lengre ned enn det i utgangspunktet var derfor blir man lett veldig trøtt etter stort sukkerinntak, forklarer fysiologen. Derimot kan det tenkes å ha en psykisk effekt ved at man selv tror at det hjelper. Men husk for all del å spise en god frokost før du går på eksamen! UD UNDER DUSKEN NR 8,

14 Du får studielånet raskere hvis du bruker nettsøknaden! Søk stipend og lån på fra slutten av mai.

15 Nye fjes på Samfundet SAMFUNDET-STYRET Mangler 100 faddere Mens gløshaugenstudenter står i kø for å være fadder, er bare halve behovet dekket på Dragvoll. NYHET LOVER FEST OG DEBATT: Den nye lederen av Samfundet, Gøril Forbord (foran), med sitt nye styre (f.v.): Einar Hallgren, Ola Lenes, Sverre Sundsdal, Anne Lise Aastad, Marit Schou Hauger, Ragnhild Ljosland. Studentersamfundet får nytt styre 17. mai. Tradisjonen tro lover de engasjerende debatter og klare meninger. TEKST: BIRGITTE BERGGREN breggre@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN På selveste nasjonaldagen skal Storsalen godkjenne det nye styret på Studentersamfundet. Den nye lederen av Samfundet, Gøril Forbord, har satt sammen et styre på til sammen åtte personer. Sterke meninger Vi vil engasjere og provosere trondheimsstudentene, lover gjengen. Vi vil skape debatt, ha klare meninger og ikke minst få andre folk til å mene noe, istemmer den nye Samfundet-lederen. Åttespannet beskriver seg selv som selvironiske, målbevisste og kreative. De har også et politisk dyr med god greie på organisasjon blant seg, nemlig bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, Ola Lenes. Samfundet er dritbra Visjonene er mange, og det hagler med lovord om studentenes runde røde hus. Særlig trekker de åtte studentene fram storsalsmøtene. Mange ser ikke hvor unik Storsalen er. Det er jo vanvittig kult å tilbringe lørdagskvelden med debatter og en øl i handa, ivrer temakoordinator Marit Schou Hauger. Hun får skryt av de andre for en egen unik evne til å tenke ut gode problemstillinger. Gjengen kaller talerstolen i Storsalen Norges frieste talerstol, og mener den må ufarliggjøres overfor studentene. Samfundet er rett og slett en helt unik møteplass mellom kultur og politikk, slår lederen fast. Noe for alle Det nye styret lover et storsalsprogram for enhver smak det neste året. Alle skal føle vi har tatt opp et tema i løpet av semesteret som de er interesserte i. Det kommende styret synes det er viktig å dra med seg studenter fra alle utdanningsinstitusjonene i Trondheim, og har en representant fra Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) med seg på skuta. Styret avslutter med en appell til studentene om å gi jernet og delta i debatten. Kom på samfundsmøtene og gå på talerstolen!ud TEKST: TONE ELLEFSEN LYE TONEELLE@underdusken.no På Gløshaugen er iveren stor for å lede ferskinger gjennom fest, moro og harde opptaksprøver til høsten. Vi må kanskje avvise studenter som vil være faddere, sier fadderansvarlig Ingvill Sivertsen i linjeforeningen Smørekoppen på Gløshaugen. Folk er stolte av å gå på marin og vil viderebringe den tankegangen, istemmer Kristian Fjeld som er formann i linjeforeningen Mannhullet. Vanskeligere på Dragvoll På Dragvoll er derimot Fadderutvalget 100 faddere i manko. Her pleier rekruttering og for få faddere å være et problem hvert år. Det kan bli kjedelig for fadderbarna å være på en gruppe med 40 stykker på, mener Håvard Hamnaberg som leder Fadderutvalget på Dragvoll. Utvalget ønsker faddergrupper på rundt 20 personer. Hamnaberg tror ikke det er spesielle grunner til dårlig rekruttering i år, men spekulerer i om et langt semester gjør at folk drøyer med å melde seg på. Dessuten er sommerferien blitt to uker kortere. Dårlig fadderrekruttering kan skyldes at flere ønsker en jobbeuke ekstra. Ingen bekymring på HiST Vi mangler 253 faddere av 589, oppsummerer Morten Graff som er leder for Fadderuka på høyskolen. Han er ikke bekymret siden de kom sent i gang med rekrutteringen. Dessuten «budsjetterer» de med fire studenter per fadder. Det er ingen krise hvis de må være seks på gruppene, mener Graff.UD UNDER DUSKEN NR 8,

16 NYHET TRANSIT Det er foreløpig få som, reiser til studier i Øst-Europa Europa vokser 1. mai fikk EU ti nye medlemsland. Dermed åpnes 13 nye dører for NTNUstudenter som vil på utveksling i utlandet. TEKST: ELLEN S. VISETH viseth@underdusken.no FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD ILL.: EINAR HALLGREN Med EU-utvidelsen har Norge som EØS-land fått ti nye handelspartnere, og norske studenter kan utforske de nye medlemslandene med EU-midler i lomma. Utvidelsen gjør det enklere å reise til de nye medlemslandene, forteller Wolfgang Laschet ved internasjonal seksjon. Det er også blitt lettere for østeuropeere å dra på utveksling til Norge. Før var finansieringen veldig begrenset i Øst-Europa. Nå får de Sokrates- og Erasmusmidler som alle andre. Måtte omgå loven Tidligere måtte østeuropeiske studenter ha kroner på norsk konto for å bli utvekslingsstudent i Norge. Men norsk konto kunne ikke opprettes uten oppholdstillatelse. Dermed måtte vi finne en måte å omgå loven på. Dette gjorde vi ved at studenten skaffet seg et kredittkort som var godkjent for bruk i Norge, samt at den utenlandske banken bekreftet at det sto over kroner på denne kontoen, forklarer Laschet. Nå trenger ikke østeuropeerne lenger slik dokumentasjon. Nå er imidlertid problemet at folk fra øst fort kan undervurdere det norske kostnadsnivået kroner måneden er ikke mye penger. En student i Norge vil sulte ihjel med bare Sokrates-støtte, fastslår Laschet. Foreløpig få østfarere Til tross for lettere tilgang og større stipender, er det foreløpig få som reiser til studier i Øst-Europa. NTNU mottar flere studenter enn de sender ut. Barrieren for de utreisende er ofte språk. Få ser nytten i å lære seg språk som polsk og ungarsk. Sokrates oppretter derfor programmer på engelsk så studentene skal slippe å sette seg inn i et slavisk språk. Dette er dumt. Norge kan bestemme seg for å legge gassrør til Polen, og plutselig blir det attraktivt å kunne polsk, tror Laschet. Men problemet går også andre veien. Studenter fra utlandet tror ofte at engelsk er standardspråk her, og blir sjokkerte når forelesningene er på norsk. Mange kan heller ikke engelsk tilfredsstillende, og NTNU har ikke engelskkurs for dem som trenger basisopplæring. Forskjellig byråkrati Men egentlig er det veldig enkelt å komme seg til Trondheim, mener Laschet. Vi har velutviklede, web-baserte søkeformaliteter, og får skryt fordi vi er så lite byråkratiske. De som er vant til papirmølla i Tyskland eller Frankrike blir ofte overrasket, og vi har fått spørsmål som «er det ikke flere skjemaer enn dette?» ler Laschet, som erfarer at særlig Øst- Europa fremdeles har et tungt byråkrati. Ofte gjør disse landene mer enn nødvendig, og prosessen blir tyngre for de som skal reise ut. Dragvoll er dårligst Forespørslene fra Øst- og Sentral-Europa har imidlertid økt. For eksempel fra Romania, som vi aldri har hatt kontakt med før. Vi har også sendt våre første NTNU-studenter til Estland og Tyrkia som heller ikke har vært på vårt kart tidligere. 16

17 TRANSIT NYHET PIONER: Arkitektstudine Ingrid Orstad Teigen er blant foreløpig få som skal på utveksling til Estland. Med 1. mai-utvidelsen blir det lettere å velge seg studier i Øst-Europa. FAKTA Mulighetene er altså til stede, men ikke alle er like godt benyttet. Mange fag er underrepresentert når det gjelder utvekslingsavtaler. Generelt tror jeg fagmiljøene på Gløshaugen har brukt kontaktene sine mer enn Dragvoll. Ofte overlater fakultetene til studentene selv å finne seg plasser i utlandet, sier Laschet. Kursen mot Estland Arkitektstudine Ingrid Orstad Teigen er blant pionerene som skal på utveksling i Øst-Europa. Egentlig kunne jeg tenke meg å tilbringe august i den norske fjellheimen, men nå blir det altså estisk språkkurs i stedet, sier hun. Det var prodekan på fakultetet som snakket varmt om Finland og Baltikum og satte meg på ideen, forklarer EU-motstanderen. Hun synes det er sterkt av et land med 1,5 millioner innbyggere å rive seg løs fra Russland. Ettersom det er så kort tid siden, tror jeg at Estland, trass i EU, vet å sette pris på det å ha sitt eget land. Mye mer enn vi gjør i Norge, legger hun til.ud EU OG UTVEKSLING 1. mai fikk EU ti nye medlemsland: Estland, Latvia, Litauen, Den tsjekkiske republikk, Slovenia, Slovakia, Ungarn, Polen, Malta, og Kypros. Dermed lettes studentutvekslingen til og fra Øst-Europa. Norge har deltatt i EUs utdanningsprogram i over ti år. Årlig fordeles omkring 25 millioner kroner til norske søkere. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har det overordnede ansvaret for Norges deltagelse i utdanningsprogrammene. Sokrates er EUs samarbeidsprogram for hele utdanningssektoren, fra barnehage til universitet, inkludert voksen- og etterutdanning. Erasmusprogrammet har kun med høyere utdanning å gjøre. Det overordnede ansvaret for Sokrates og Erasmus ligger hos Europakommisjonen. The Erasmus Link to Norway er et program for student- og lærerutveksling mellom Norge og EU-kandidater. Fra 1. mai kan det søkes støtte til utveksling til de nye kandidatlandene Bulgaria, Tyrkia og Romania. Dette er første gang Norge får et utvekslingsprogram med Tyrkia. Leonardo da Vinci er et program for yrkesopplæring og profesjonsutdanning som administreres av Teknologisk institutt (TI). Eurydice-programmet er et informasjonsnettverk for utdanning. Nettverket produserer informasjon om utdanningssystemer og utdanningspolitikk i 30 europeiske land. UNDER DUSKEN NR 8,

18 NYHET BETENKNINGSTID Jens Kr. Steen Jacobsen er sosiolog og forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) i Oslo. Fordi du fortjener det Hvor kommer egentlig sommerferien fra? Vi spør sosiolog og forsker Jens Kr. Steen Jacobsen. TEKST: ROALD ØYSTEIN LØKKE ELVEGÅRD roaldoys@underdusken.no ILL.: VEGARD STOLPNESSÆTER Ungdom reiser ofte for å finne seg selv. Hva betyr ordet ferie, og hva er sommerferiens historiske opprinnelse? Selv om ferie i dag knyttes til frihet fra arbeid har ordet en noe annen opprinnelse. «Ferie» kommer fra det latinske feriae, som betydde «festdager da en ikke drev handel», og er beslektet med ord som feire og fetere. Ett av de engelske ordene for ferie, vacation, har forbindelse til reiser. Vacation kommer fra det latinske vacare, som betydde «å forlate (ens hus) tomt». Denne opprinnelsen antyder at man ikke kan ha skikkelig ferie hjemme. Feriereisen som fenomen er kjent fra Romerriket, romerne reiste blant annet til Napolibukta. Når kom den moderne ferien slik vi kjenner den i dag? Den moderne sommerferien kom på dagsorden fra siste del av 1800-tallet. Dette var en følge av lavinen av arbeid som fulgte med den industrielle revolusjonen. Det moderne ferieliv startet for alvor i 1871, da man i Storbritannia gjennom lovgivning skapte den første rent verdslige ferie uavhengig av religiøse høytider. Sommerferie på landet begynte å bli utbredt i flere europeiske land mot slutten av det 19. århundre, etter at det ble innført ferie for funksjonærer. Slik «landligge» var en slags forlengelse av borgerlige familiers dagsutflukter. Hvilke faktorer bidro til at sommerferien oppstod? Både ferie og fritid er knyttet til fremveksten av lønnsarbeid. For arbeiderne var økt fritid og ferie først og fremst resultat av arbeiderbevegelsens innsats, for ansatte funksjonærer sprang dette også ut fra en bredere politisk erkjennelse av at det er grenser for hvor mye et menneske bør arbeide. Når kom ferien til Norge? Enkelte norske industriarbeidere oppnådde rett til minst en ukes ferie i Statlige tjenestemenn i Norge hadde fra 1918 rett til minst to ukers ferie. En ny norsk ferielov i 1947 ga adgang til tre ukers ferie for rundt ansatte, av en total yrkesbefolkning på rundt 1,4 million mennesker. Den nye ferieloven innførte tvungen feriesparing, feriepenger, som ga et nytt økonomisk grunnlag for feriereiser. Hva gjorde folk i ferien? Man må ikke forveksle ferielengde med feriereiser. For eksempel viste en undersøkelse blant fagorganiserte arbeidere i Norge i 1951 at 41 prosent ferierte hjemme. Inntil 1960-årene var ferien mest sett på som en tid for avslapping og helsemessig restituering. Dette fremgår også av en fransk ferieundersøkelse fra Typiske svar var «ta det lett», «puste frisk luft», «spise og sove godt», «ta seg en lur», og «nyte utsikten». Når ble det vanlig å reise? Den første prisrevolusjonen i reisens historie sto dampskipene for, og de bidro dermed til reisens demokratisering, at også alminnelige mennesker fikk anledning til å reise på andre måter enn til fots. I slutten av 1950-årene ble det, samtidig med introduksjonen av jetfly i større skala, også innført «økonomiklasse» i luftfarten, noe som bidro til 18

19 BETENKNINGSTID NYHET demokratisering av flyreiser. Hvilken betydning har bilen hatt for sommerferien? Veksten i innenlands feriereiser i Norge var knyttet til at mange flere fikk egen bil i tiden etter 1960, da restriksjonene Vi ønsker å reise vekk, tilbake til det uoppnåelige. på bilimporten ble opphevet. Bilismens utbredelse og lørdagsfri var forutsetninger for økt helgeutfart og økende interesse for å skaffe seg fritidshus. Bilen bidro blant annet til å befeste kjernefamilien som enhet i ferielivet. Hva kjennetegner sommerferien i dag? Man kan dele sommerferielivet i tre hovedformer; besøk hos slekt/ venner, reiser til fritidshus og øvrige reiser. Øvrige turer inkluderer blant annet ferie i betydningen avslapping, samvær og lek, slik som reiser til Middelhavets strender. En god del drar på sightseeing, for å oppleve steder der man ikke har vært før. Fornøyelseskjøring med bil er særlig knyttet til opplevelse av spesielle landskaper. Ungdom reiser ofte for å finne seg selv, og da kan reisemålene variere. Hvordan har sommerferien forandret seg fra begynnelsen av og frem til i dag? En av de betydeligste endringene i sommerferiens innhold har vært overgangen fra hvile til opplevelse og lek. Disse endringene er blant annet knyttet til overgangen fra fysisk slitsomt til mentalt belastende arbeid, og til lekens demokratisering. Vekst i feriereiser som omfatter sightseeing og kulturell læring er særlig forbundet med en økende andel middelklassemennesker. Som paradismyte er feriereisen et frihetens rike der man bare er midlertidige gjester. Men erindringene om eventyrlige reiser blir våre varige besittelser, drømmeaktige parenteser som kan vekkes når hverdagen føles grå og kjedelig. For da ønsker vi igjen å reise vekk, tilbake til det uoppnåelige.ud UNDER DUSKEN NR 8,

20 Er du NTNU-student og har en master- eller hovedfagsoppgave klar til levering... snart? Ta til vettet, bruk nettet! STIFTELSEN DRIVHUSET OG KALLEKLEV PRESENTERER: ANGELIQUE KIDJO Unngå stress og køståing. Med vårt nye system kan du levere hjemme- fra - f.eks. om natta - og hente oppgaven i SiT Tapirs fagbokhandler i løpet av neste dag. Onsdag 12. mai kl Billetter kr 275 Billettluken Hverdager kl Lørdager kl samt 2 timer før forestilling Billettservice tlf: Du får også kjøpt billetter på Posten (hentegebyr kr. 20 pr. bill.) Kjøpmannsgt. 44, 7010 Trondheim Når du benytter deg av nett-bestilling får du spesialpris. Tjenesten vil være i drift fra 11. mai. tips@underdusken.no Priser, info og innlevering på: