Nyhetsbrev. September 2014 NØDNETT ISSN ATEX-RADIOER (MTP850EX) OG RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKING PROSJEKTLEDERS HJØRNE

Transkript

1 Nyhetsbrev September 2014 NØDNETT ISSN PROSJEKTLEDERS HJØRNE ATEX-RADIOER (MTP850EX) OG RØYK- OG KJEMIKALIEDYKKING For å oppfylle kravene som ATEX-standarden definerer, har ATEX-radioene noen andre egenskaper enn vanlige håndholdte radioer. Eksempler på dette er redusert sendestyrke og uteffekt til garnityr sammenlignet med den nye 3000-serien. I fase 0 har det vært blandede erfaringer med bruk av ATEX-radioer til røykdykking. Der det ikke er behov for å bruke ATEX ved røykdykking/innsats kan man med fordel bruke radioer i MTP3200 / MTP3250-serien, sier Peter Due i DSB. Sommerferien er over for de fleste og prosjektet er godt i gang. En fantastisk spennende og ikke minst hektisk høst står for tur. Planene vi jobbet mye med før sommerferien har vist seg både robuste og som et godt verktøy for å vurdere konsekvenser og tiltak dersom det meldes om hendelser som kan påvirke planen. Prosjektet som helhet er fortsatt i rute i forhold planene sendt ut før sommerferien. DSB Nødnettprosjektet er nå styrket med to nye medarbeidere Torbjørn Almeland skal følge opp alle transisjonsløpene med fokus på kontrollrommene og Sindre Andreassen skal fokusere spesielt på utrulling av radioterminaler. I den relativt sett rolige sommerperioden, har det vært jobbet med å oppdatere det overordnete styrende dokumentet som regulerer samarbeidet mellom DSB og DNK. Det har vært et meget positivt samarbeid å få dette dokumentet ferdigstilt, stor takk til Dag-Erik Lauritzen i DNK. 14. til 15. august arrangerte vi en prosjektsamling for DSB (inkludert forvaltning) og DNK (inkludert BDO). Prosjektsamlingen var meget vellykket, der alle viste stort engasjement, vilje til samarbeid, til å hjelpe hverandre og til å g jøre det som må til for å lykkes med innføring av Nødnett i brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Dette lover bra for fullføringen av prosjektet. I fase 0 har det vært noe problemer med lyden ved bruk av ATEX-radioer og garnityr. Dette har medført at de som har røykdykket kun med ATEX og ordinært ATEX-garnityr har gått bort fra dette og over til bruk av den ordinære 3000-serien. Noen har beholdt ett sett med ATEX-radioer i tilfelle kjemikalieinnsats i eksplosive miljøer. Ett unntak er tre brannvesen i fase 0 som bruker røykdykkermasker med integrert kommunikasjon som forsterker lyden ut fra radioen. Disse erfarer at ATEX-radioene har et tilfredsstillende lydbilde og kommer til å fortsette med ATEX også til røykdykking. Det finnes med andre ord alternativer, men slike masker er mer kostbare enn det som er standard i leveransen og kostnadene må dekkes av hvert enkelt brannvesen. DSB vil i tiden framover ta kontakt med de brannvesen som har bestilt ATEX-radioer for å presisere dette ytterligere og få en oversikt over omfanget radioer som er bestilt. For de brannvesen som er avhengige av å ha EX-radio er det viktig å g jøre seg kjent med og øve med produktet. Velger man ordinært ATEX-garnityr må det tas høyde for noe redusert lydbilde. Som del av Nødnettleveransen foreligger det ikke per dags dato noe alternativ til MTP850EX-radioen. Dersom noen vurderer andre TETRA-radioer enn MTP850EX, må dette finansieres selv. Brannvesenene må også kontakte DNK for å avklare at produktet er godkjent for bruk i TETRA-nettet. Den nærmeste tiden er det mye godt arbeid som skjer for å forberede GoLilve i Telemark og Agder som kommer høsten Og ikke lenge etter følger Sør-Rogaland og Haugaland og Sunnhordland. I alle deler av sentralt, regionale og lokale prosjekt jobbes det godt med det som skal til for å kunne ta i bruk nytt Nødnett. Hilsen, og med ønsker om godt samarbeid videre utover høsten, Geir Jahrsengene 1

2 LEDERBYTTE I DNKS PROSJEKT BRANN Dag-Erik Lauritzen, ny leder for prosjekt Brann i DNK. Personsøkeren, som kan kjøpes fra Datamatik, varsler utal armering ved pipesignal/vibrering og skriftlig tekst i displayet. Ved å kvittere på personsøkerne får 110-sentralen dekket sitt behov for oversikt over antall mannskaper som rykker ut, men det er ingen mulighet for å kommunisere med 110-sentral eller andre mannskaper. Personsøkeren leverer heller ikke talemelding i utalarmeringen. Siden personsøkeren har innebygd antenne har den generelt litt dårligere dekning innendørs enn en vanlig håndhold radio. Så langt er det svært få som har bestilt personsøkere og fra fase 0 foreligger det ingen bestillinger. I fase 1 er ett unntak Midt-Gudbrandsdal brannvesen. Helen Knutsen takker for seg som leder for Prosjekt Brann i DNK. Knutsen har takket ja til nye oppgaver i et eget prosjekt i DNK som skal stå for innføring av Nødnett i kontrollrommet til Hovedredningssentralene. Dag-Erik Lauritzen tar over som leder av Prosjekt Brann i DNK. - Jeg gleder med til mange spennende aktiviteter framover og godt samarbeid med DSB og alle de andre samarbeids partnerne, sier Dag-Erik Lauritzen, som har jobbet som leveransekoordinator i Nødnettprosjektet i DNK i 2 år. Min bakgrunn i fra nødalarmeringssentral, oppgaver i DNK de siste to år og kunnskap om prosjektet tror jeg vil komme til nytte også som leder for Prosjekt Brann i DNK, sier Lauritzen. PERSONSØKERE I NØDNETT DSB og DNK har besluttet at de som har en håndholdt radioterminal også kan kjøpe en personsøker som knyttes til abonnementet på radioen. Det er derimot ikke mulig å knyte flere personsøkere til en og samme håndholdte radioterminal. Det anbefales å skaffe seg litt erfaring med de håndholdte radioene før det tas stilling til behovet for personsøker, sier Peter Due i DSB. - Vi har kjøpt personsøkere og radioer til alle våre deltidsmannskaper, sier brannsjef Per Martin. - De foreløpige tilbakemeldingene fra mannskapene etter forholdsvis kort tid med bruk er at kombinasjonen radioterminal i bilen og personsøker på hele tida, fungerer greit, sier brannsjefen. - Vi har vært tydelig på at det er en stor styrke at deltidsfolkene nå har radio. Dette er det også stor enighet om blant de ansatte. BAPS-gruppene og tilgang til tidskritisk informasjon er like viktig for deltidsmannskaper som for heltidsmannskaper, supplerer beredskapsleder Peer Kleiven. Han peker på at personsøker kombinert med en radio i bilen passer godt for de som har et arbeid som vanskeligg jør å bære radio. Radioen står da til ladning i bilen. Kleiven viser også til at personsøkeren enkelt muligg jør å se tapte alarmer. - Når det g jelder signaldekningen på personsøkerne er denne dårligere enn på radioene, så personsøkeren må være i tillegg til og ikke i istedenfor. De som mener at deltidsfolk ikke trenger radio mener jeg ikke har sett nytten av verktøyet, avslutter beredskapslederen. Brannsjef i Øvre Romerike, John Arne Karlsen, har foreløpig ikke gått til innkjøp av personsøkere. Alle deltidsmannskapene har her en egen håndholdt radioterminal. - Vi mener totalberedskapen har blitt bedret ved at deltidsfolk nå benytter radioterminal. Overgangen ble ikke så stor som vi på forhånd trodde, og mange av mannskapene opplever at de er en mye større del av beredskapen etter at de fikk en egen radio, sier Karlsen. Han peker blant annet på skogbrannene i distriktet i sommer. - Uten Nødnett hadde vi hatt store problemer med hånd teringen av skogbrannene. Her hadde vi nytte av at alle har en egen radioterminal. Skogbranner krever mange mannskaper og i ferier blir g jerne lederfunksjoner tildelt andre som ikke har denne funksjonen til daglig, forklarer Karlsen. Foto: Datamatik.no - Jeg ser at noen av deltidsmannskapene har et arbeid hvor det kan være tungvint å alltid bære en radio på seg. Vi har også registrert en liten nedgang i frammøte ved full alarmer, noe som antakelig skyldes at det er lett å legge ig jen en radio i bilen når man f.eks har et ærend i butikken. Men slik vi ser det tilbyr ikke markedet et godt nok alternativ til personsøker per dags dato, avslutter Karlsen. 2

3 NYE BRUKERE I NØDNETT Stortinget har forutsatt at organisasjoner med viktige funksjoner på samfunnssikkerhetsområdet skal gis adgang til Nødnett. Etter hvert som blålysetatene tar i bruk Nødnett, blir det i neste omgang viktig å orientere seg om andre relevante samarbeidsaktører som kommer på nett, for å avklare sambandsrutiner og sambandsreglement. DNK har lagt opp til at andre brukere enn nødetatene kan ta i bruk nettet tidligst 8 12 uker etter oppstart for politi, brann og helse. Dette for at nødetatene skal få tid til å etablere seg med det nye sambandet og bli komfortable med bruken før andre kommer inn. Andre brukere vil ikke få tilgang til talegruppene Brann, ambulanse og politi samvirke (BAPS-talegruppene), men vil få adgang til andre fellesgrupper samt egne arbeidsgrupper. ANDRE REDNINGSRESSURSER Sivilforsvaret har tatt i bruk Nødnett i fase 0. I fase 1, som omfatter Hedmark Sivilforsvarsdistrikt (SFD) og Oppland SFD, har Sivilforsvaret fått klarsignal for oppstart men noe slutt brukeropplæring g jenstår før Nødnett tas i bruk. Det samme g jelder Vestfold SFD i fase 2. Agder og Telemark SFD får ta i bruk Nødnett i slutten av oktober etter at nødetatene har begynt å bruke det. ANDRE BEREDSKAPSBRUKERE OG VIKTIGE SAMFUNNSMESSIGE TJENESTER I kategorien andre beredskapsbrukere ligger blant annet Statens vegvesen, tunnel og betong, som vil ta i bruk Nødnett rundt 1.sept Statens vegvesen opererer i hele landet og vil bruke Nødnett i DMO der det ennå ikke er dekning. I kategorien viktige samfunnsmessige tjenester kommer det også stadig nye brukere, blant annet innen elforsyning, trafikketater og kommunal beredskap som vann- og avløp. Radioer til skogbrannovervåkningsfly dekkes av staten Alle flyklubbene som benyttes i den kommunale ordningen for skogbrannovervåkning er også del av FORF. Dette betyr at leveranse av radioterminaler og abonnement vil bli dekket av staten. Når det g jelder Nødnett og skogbrannhelikoptre pågår det et arbeid med å avklare hvilke løsning som er best egnet for denne ordningen. For nærmere status om nye brukere i ditt distrikt, kontakt med DNK ved: Lars Otto Laukvik Mob: Tlf: E-post: Lars-Otto.Laukvik@dinkom.no Presentasjon om status for nye brukere i Nødnett fra Nødnettdagene 2014 (DNK) Reglement for sambandstjenesten i FORF organisasjoner Les mer om hvem som kan søke om å bli bruker av Nødnett på DNKs nettside Foto: Silvilforsvaret.no I paraplyorganisasjonen Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) er status følgende: Røde Kors har tatt i bruk Nødnett i Østfold, Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud. Vestfold, Telemark og Agder vil bli rullet ut etter at nødetatene har tatt nettet i bruk. Norsk Folkehjelp Sanitet har tatt i bruk Nødnett i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold. Telemark og Agder vil bli rullet ut etter at nødetatene har tatt nettet i bruk Norske redningshunder har tatt i bruk Nødnett i Østfold, Oslo, Romerike, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold. De vil også etter hvert komme på Nødnett i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder når nødetatene er på nett. SISTE INNSPURT FØR NØDNETT TAS I BRUK I TELEMARK I Telemark foregår i disse dager de siste forberedelsene for å ta i bruk Nødnett ved 110-sentralen og i tilknyttede brannvesen. Første trinn av leveransen (ICCS) tas i bruk 10. september, mens Nødnettutstyret i sin helhet tas i bruk 15. oktober. Nyhetsbrevsredaksjonen møtte regional prosjektleder Henrik Brokke og de til sammen ni lokale prosjektlederne i det siste prosjektmøtet før golive ICCS 10. september. Redningsselskapet har siden 2010 hatt Nødnett i sine fartøy i Oslofjorden, men det rulleres på lokasjonene, så det vil komme flere fartøy etter hvert. 3

4 Regional prosjektleder og lokale prosjektledere samlet til statusmøte ved 110-sentralen i Telemark. Hvilke aktiviteter g jenstår for brannvesen og 110-sentralen i Telemark nå? - I slutten av denne uka har samtlige 110-operatører i Telemark g jennomført ICCS-kurset. De siste bolkene med sluttbrukeropplæring i radioterminaler ute i brannvesenene pågår også nå. Vi er ferdige med dekningstestingen i Telemark og ICCSen tas i bruk på 110-sentralen 10. september. Deretter begynner en periode med call-out testing hvor vi sikrer at brannvesenene mottar utalarmering og at riktige radioer er på riktige kjøretøy mv. Vi skal også ha et repetisjonskurs på Vision Boss. Dette blir viktig siden vi er avhengig av at Vision Boss til enhver tid er oppdatert og korrekt for å få riktig utalarmering. Operatørene skal tilbake til Stavern i uke for å få opplæring i Vision. Etter dette begynner vi å nærme oss mål, sier regional prosjektleder Henrik Brokke. Hvordan har arbeidet med dekningstesting vært? - Først og fremst har dekningen i Telemark blitt veldig bra og klart bedre enn hva vi har hatt tidligere med analogt samband. Jeg skulle imidlertid g jerne sett at vi i forkant fikk enda bedre oversikt over områder med forventet dårlig dekning i dekningsmøtene slik at vi bedre kunne forberede innsats i slike områder, forklarer Henrik, og viser blant annet til områder hvor det vil være nødvendig med bruk av gateway/repeater og DMO. I dekningstestingen har vi hatt en arbeidsdeling mellom politi, brann og helse. Brannvesenene har fokusert på 5 km sonene omkring brannstasjonene i Telemark. Politi og helse som har Scout, et eget dekningsmålingsverktøy, har sjekket ut dekningsproblemer som Brann har avdekket i tettstedene. Politi har testet dekning langs hovedveiene og fylkesveiene og helse har sett på innendørsdekning i sentrale objekter som for eksempel sykehusene. Hvordan har operatørene opplevd ICCS-kurset? sentralen har til sammen hatt tre puljer i Stavern med 6-7 operatører i hver bolk. Kurset har vært bra og alle operatørene har så langt bestått den avsluttende testen. Kurset består av en generell introdel de første dagene og deretter praktisk bruk for operatørene, inkludert g jennomgang av sambandsreglement. Det var først når vi fikk prøve systemet selv at forståelsen begynte å komme, sier Henrik. Hvordan har arbeidet med å lage regionalt sambandsreglement for brann vært? - I Telemark iverksatte vi allerede i 2010 de delene som vi kunne starte med da, det vil si kallesignaler, ekspedisjonsforskrifter mv. Når prosjektperioden begynte etablerte vi på oppdrag fra styret i 110-Telemark en egen arbeidsgruppe med representanter fra alle nivåer i organisasjonen, herunder vakthavende brannsjef, utrykningsleder, røydykker og 110-sentralen. I denne prosessen hadde vi også koordineringsmøter med politi og helse i tillegg til at vi trakk på erfaring fra tidligere faser. Når ferdig utkast forelå ble sambandsreglementet lagt fram for årsmøtet til 110-Telemark slik at det ble forankret og godkjent der. De temaene det har vært mest diskusjon om har nok vært å kjøre flere brannvesen på samme talegruppe. Dette er litt uvant for mange i starten når de tidligere har hatt egne arbeidskanaler. Røykdykking og TMO/DMO har også vært diskutert mye. I Telemark har vi lagt til grunn at brannsjefen er eneste riktige person for å beslutte dette, sier Henrik. Mye nytt å forholde seg til De lokale prosjektlederne roser regional prosjektleder for god oppfølging og informasjon underveis i prosjektperioden og viser til at det er mye nytt å forholde seg til også i rollen som lokal prosjektleder. - Ikke alle spørsmål har noen fasit. En del valg må dermed treffes på tidspunkt hvor man ikke har helt oversikt over totalbildet. Etter hvert som vi har lært mer og fått mer informasjon har vi også vært nødt til å revurdere en del valg truffet tidligere, sier lokal prosjektleder fra Bamble brannvesen, Pål Årseth. I disse dager pågår det sluttbrukeropplæring i radioterminaler i flere av brannvesenene. Det er naturlig nok mange spørsmål i starten og mange er nok litt engstelig for at det er vanskeligere enn det er. Men etter sluttbrukerkurs og litt praktisk bruk tror 4

5 Fra ICCS-kurs i Stavern for operatørene ved 110-sentralen i Telemark. Stedfortreder for regional prosjektleder i Haugaland og Sunnhordland, Tor-André Johannesen. jeg de fleste har en opplevelse av at radioterminalen er veldig grei å bruke, sier lokal prosjektleder og superbruker Stig Selbo fra Notodden brannvesen. - For mannskapene ute er det en liten overgang å venne seg til at de må vente litt med å prate etter at de har trykket inn sendeknappen. I tillegg er det en overgang å være nøye på å identifisere seg nå som vi deler talegrupper med andre brannvesen, tilføyer han. Det overordnete inntrykket i forsamlingen er at de aller fleste mannskapene i brannvesenene mener Nødnett blir et løft og at de nå gleder seg til å komme i gang med å få bruke det. STATUS UTE I REGIONALE PROSJEKTER FASE 2: Telemark: er i disse dager i sluttinnspurten før Nødnett etter planen skal tas i bruk 15. oktober. For operatørene g jenstår kurs i Vision. Sluttbrukeropplæring i radioterminaler for brannmannskaper pågår også i disse dager. Agder: operatøropplæring i ICCS starter i uke 37. Sluttbrukeropplæring på radioterminaler ble sluttført før sommeren. For tiden pågår det dekningstester. Nødnett skal etter planen tas i bruk i løpet av høsten 2014 i Agder. FASE 3: Sør-Rogaland: installasjon av kontrollromsleveransen er i gang og avsluttende akseptansetest på kontrollrommet skal etter planen g jennomføres i 19.september. Alle radioterminaler til brannmannskaper er ferdigprogrammert. Distribusjon av radioterminaler skjer etter planen i uke 36. Installasjon av bil terminaler starter i uke 39 og superbrukeropplæring i radioterminaler starter i uke 43. Haugaland og Sunnhordland: Frequentis starter etter planen sin installasjon i kontrollrommet i midten av september. Program mering av radioterminaler pågår i Branns driftsorganisasjon (BDO). Bil terminalene skal hentes hos BDO i uke 40. De håndholdte radioterminalene skal hentes når bilinstallasjonene er ferdige i uke 44. Hordaland: installasjon av nytt utstyr i kontrollrommet er ferdig og avsluttende akseptansetest g jennomført. Nummerplan er sendt til BDO. Abonnementsavtaler fra brannvesenene skal sendes inn til DNK via regional prosjektleder i uke 37. Sogn og Fjordane: i regionalt prosjekt jobbes det for tiden med å ferdigstille nummerplan som må være klar før programmering av radioterminaler kan starte. Frequentis starter installasjon av nytt utstyr i kontrollrommet i midten av oktober. Abonnementsavtaler skal sendes til DNK i uke 40. FASE 4 Møre og Romsdal: Motorola har levert alt utstyret til 110-sentralen i Ålesund. Frequentis installasjon starter i uke 46. Nummerplanen er ferdigstilt og sendt til at BDO, og abonne ments - avtaler for radioterminaler er sendt til DNK. Møre og Romsdal følges nå opp av DNK, DSB, BDO og leverandør i faste telefonmøter. Sør-Trøndelag: leverandøren kommer med utstyret til 110-sentralen i uke 39. Sør-Trøndelag følges nå opp av DNK, DSB, BDO og leverandør i faste telefonmøter. Nummerplan skal leveres til DSB i uke 36 og abonnementsavtaler for radioterminaler skal sendes til DNK i uke 36. Nord-Trøndelag: leverandøren kommer med utstyret til 110-sentralen i uke 43. Abonnementsavtaler fra distriktet skal sendes til DNK i uke 41. Nord-Trøndelag følges nå opp av DNK, DSB, BDO og leverandør i faste telefonmøter. FASE 5 Bodø: følges opp i faste telefonmøter med DSB. Befaring på 110-sentralen av BDO, leverandør, DSB og DNK ble g jennomført i sommer og rapporten fra denne befaringen er godkjent fra Bodø. Troms: følges opp i faste telefonmøter med DSB. Befaring på 110-sentralen av BDO, leverandør, DSB og DNK ble g jennomført i sommer og rapporten fra denne befaringen er godkjent fra Tromsø. Finnmark: følges opp i faste telefonmøter med DSB. Befaring på 110-sentralen av BDO, leverandør, DSB og DNK ble g jennomført i sommer og rapporten fra denne befaringen er godkjent fra Finnmark. 5

6 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Besøksadresse: Rambergveien 9 Telefon Telefaks postmottak@dsb.no B Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg AKTUELT NYE ANSATTE I DSB NØDNETTDAGENE og 25. mars arrangeres Nødnettdagene 2015 i Trondheim. Sjekk ut DNKs nettsted for nærmere informasjon Sindre Andreassen koordinator for radioterminalutrullingen fase 3 5. NESTE NYHETSBREV OM NØDNETT OKTOBER 2014 I neste nyhetsbrev kan du blant annet lese mer om status for Functional Release Process (FRP), som er prosessen for endringer i nødnettleveransen til 110-sentralene. Sindre startet i Nødnettprosjektet 11. august og skal jobbe innen prosess innføring kontrollrom og radioterminaler. Oppgavene vil knytte seg til koordinering av aktiviteter i radioterminal utrullingen fra fase 3 til 5. Sindre vil ha mye kontakt med regionale prosjektledere fra nummerplanene er mottatt av BDO til radioterminaler er ferdig installert og håndsett distribuert. Torbjørn Almeland transisjonsansvarlig i DSB. Torbjørn Almeland begynte i DSB i juni og skal holde i transisjonsaktivitetene. Han vil være deltagende i alle transisjonsmøtene på vegne av DSB. 6