Informasjon Årsmøte. Fitjar Kraftlag 12. mai 2015

Transkript

1 Informasjon Årsmøte Fitjar Kraftlag 12. mai 2015

2 Oversikt Framtidsutsikter for nettdrifta Innleiing Generelt om regulering - forskrifter frå NVE Inntektsramme Meir-/mindreinntekt «KILE» AMS - Avanserte Måle- og Styringssystemer Elhub NBS - Nordisk regulerkraftavregning Rammevilkår i endring Emisjon i SKL

3 Framtidsutsikter for nettdrift Innleiing Kundane våre, og Fitjar Kraftlag SA, står framføre store endringar i dei komande åra. Myndigheitene, regjering og storting har stort fokus på kraftbransjen. Det er sett i gong fleire store nasjonale prosjekt inn mot sluttbrukarmarknaden. Dei nasjonale prosjekta har som mål : Betra fokus på sluttbrukaren i straummarknaden. Auka konkurranse mellom kraftleverandørane Samt leggja til rette til rette for framtidas nett.

4 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer Inntektsramme frå NVE Kvart år fastset NVE inntektsrammer for nettselskapa i Noreg. Dette er den inntekta Kraftlaget kan henta inn på nett-tariffen. 2013: : (varsla inntekt frå NVE ) 2015: (varsla inntekt frå NVE, blir fastsett vår 2016)

5 Inntektsramme frå NVE 2015 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE

6 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE Inntektsramme frå NVE Andre kostnader (for kunden) som kjem i tillegg til inntektsramme frå NVE. Kostnader ved kjøp av nettjenester fra andre nettselskaper, tariff kostnad frå regionalnettet (inkl sentralnettet). Innbetalt eiendomsskatt.

7 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE - Inntektsramme/tariff 2015 Tariffen dekkjer då totalt: Inntektsramme til Fitjar Kraftlag. Andre tilleggskostnader; eigedomsskatt, reg- og sentralnett. Utjamningstilskot. Enova avgift. Forbruksavgift. MVA.

8 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE - Inntektsramme/tariff 2015 Fordeling av tariff 2015 ved kwh Nettleiga Offentlige avgifter 36 % 64 %

9 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE - Inntektsramme/tariff 2015 Fordeling av tariff 2015 ved kwh Utjamning Enova Forbruksavg MVA Nettleiga

10 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE Meir-/mindre inntekt Det er mykje som ikkje er avklart på det tidspunktet tariffane vert fastsett. Dermed vil det alltid vera avvik mellom dei inntektene Kraftlaget hentar inn på nett-tariffen og det som er gjeve i inntektsramma. Dette vert kalla meir-/mindreinntekt. Dersom Kraftlaget hentar inn for mykje vert det meirinntekt, og motsett ved for lite henta inn over tariffen, altså mindreinntekt.

11 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE Meir-/mindre inntekt 7-5.Tariffering og håndtering av mer- eller mindreinntekt Nettvirksomheten skal håndtere merinntekt og mindreinntekt slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene og mindreinntekt kan hentes inn fra kundene gjennom beregning av tariffene.

12 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE Meir-/mindre inntekt 7-5.Tariffering og håndtering av mer- eller mindreinntekt Mindreinntekt som nettselskapet ikke skal hente inn eller som overstiger 25 prosent av tillatt inntekt eksklusiv KILE-fradrag og korrigert KILE på hvert av nettnivåene, sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett, skal avskrives i rapporteringen til Norges vassdragsog energidirektorat. Dette tilsvara om lag 8-10 mill pt.; som vil ha resultatverknad i 2015.(driftsresultatet redusert tilsvarende avskrivning, dette reknas som tap på kundefordring)

13 Framtidsutsikter for nettdrift Forskrift frå NVE KILE «økonomisk straff» ved brot i forsyning til kunder 9-1.Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Årlig inntektsramme skal kvalitetsjusteres som følge av avbruddskostnader for tilknyttede sluttbrukere. Dette gjelder avbruddskostnader for avbrudd som skyldes feil eller planlagte utkoblinger i høyspenningsanlegg eller feil i fordelingstransformator, avbrudd hvor feil i lavspenningsanlegg medfører utkobling i høyspenningsanlegg samt avbrudd ved samtidig utkobling av alle lavspenningskurser på samme fordelingstransformator.

14 Framtidsutsikter for nettdrift AMS- Avanserte Måle- og Styringssystemer www:tu.no og www:nrk.no

15 Framtidsutsikter for nettdrift AMS- Avanserte Måle- og Styringssystemer Informasjon henta i frå: Alle strømkunder får nye og smarte strømmålere innen 1. januar De nye smarte målerne registrerer strømforbruket på timebasis og sender automatisk informasjon om forbruket til nettselskapet. Smarte strømmålere vil gi forbrukerne bedre informasjon om kraftforbruket sitt, en mer nøyaktig avregning og mulighet for automatisk styring av forbruket. Dette gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier og et bedre grunnlag for fakturaen som sendes til strømkundene.

16 Framtidsutsikter for nettdrift AMS- Avanserte Måle- og Styringssystemer Kraftlaget er med i SORIA eit fellesprosjekt for utrulling av AMS målarar. 29 selskap. Ca målepunkt. Kraftlaget har om lag målarar. For å drifta og vedlikeholda systemet er eit felles driftsselskap etablert. Valider Utrulling i perioden

17 Framtidsutsikter for nettdrift Elhub Informasjon henta i frå: NVE besluttet i 2013 at det skal etableres en datahub i Norge. Det overordnede formålet med Elhub er å etablere en samfunnsøkonomisk effektiv IKT-infrastruktur for sluttbrukermarkedet for kraft i Norge.

18 Framtidsutsikter for nettdrift Kvifor Elhub Innføring av Elhub skal bidra til å oppnå følgende målsetninger: Effektiv distribusjon av måleverdier med høy kvalitet Kostnadsbesparelser ved at Elhub utfører et sett av oppgaver som nettselskapene ellers ville måtte ha utført hver for seg Enklere forretningsprosesser, som f.eks. Leverandørbytte Tilrettelegging for leverandørsentrisk markedsmodell Utnytte det teknologiske potensialet som ligger i AMS i forhold til smarte løsninger og tjenester for både nettselskaper, leverandører og sluttkunder Nordisk harmonisering av sluttbrukermarkedene Markedsnøytralitet gjennom likebehandling av aktørene

19 Framtidsutsikter for nettdrift Elhub - sluttbrukar Elhub vil inkludere en løsning der sluttbrukere kan logge inn, se, kontrollere og gi tilgang til egne data lagret i Elhub. Løsningen er planlagt implementert i kraftleverandørenes eller 3. parts web-løsninger

20 Framtidsutsikter for nettdrift Elhub -Forberedelser til innføring Innføring av Elhub vil medføre store endringer for nett- og kraftselskaper i Norge. Alle selskaper må endre sine underliggende systemer og prosesser vedrørende måleverdier, kundeadministrasjon og avregning, slik at de er i henhold til gjeldende Markedsprosesser i Elhub. Alle markedsaktører som opererer i sluttbrukermarkedet er ansvarlige for at de er klare for å gå i drift på Elhub 20. februar 2017.

21 Framtidsutsikter for nettdrift NBS - Nordisk regulerkraftavregning Informasjon henta i frå: NVE har 10. mars 2015 vedtatt endringer i avregningsforskriften for å tilrettelegge for NBS; en felles avregningssentral for regulerkraftavregning i Finland, Norge og Sverige. Formålet er å legge til rette for et felles nordisk sluttbrukermarked gjennom at balanseansvarlige som ønsker å tilby tjenester i flere land bare må forholde seg til én avregningssentral. NBS planlegges å innføres våren 2016, og samtidig med NBS vil også nettavregningsområder bli innført.

22 Framtidsutsikter for nettdrift Investeringar Store investeringer i åra frametter tilknytt nettdrifta. AMS om lag 8-10 mill. Innkjøpskostnad og montasjekostnad vert klart hausten Kostnaden er også usikker grunna val av løysing rundt kommunikasjon/måleverdiinnhenting. Reinvestering og nyinvestering 4-6 mill pr. år dei neste 5 år. Nettet i Øyane, grunna alder. Hageberg Sandvikvåg i tilknytning til ny veg, grunna alder. Rutle Dåfjorden, grunna alder. Tilrettelegging for boligbygging og bedrifter i konsesjonsområdet. Anna vedlikehald.

23 Framtidsutsikter for nettdrift Investeringar Dette gjev behov for mykje kapital dei neste 5 åra spesielt. Men det er også eit betydelig kapitalbehov om ein ser vidare fram til 2025.

24 Tariffendring

25 Tariffendring Forbruksmønsteret vert endra over tid, og vil fortsetja å endra seg i framtida. Lading av el-bilar Induksjonstopp «Plusshus» Oppvarming av varmt vatn når du brukar det, og varmepumper er eksempel på dette. Dette er nokon av dei endringane i forbruksmønster som kan redusere energibehovet til sluttkundane, og auke effektbehovet. Dette gjev Kraftlaget auka utfordringar då det er effektbehovet til alle kundane som er avgjerande for dimensjonering i nettet vårt. NVE arbeider med utredning av nye tariffar som skal tre i kraft etter AMS er installert( høyring er motteke pt.).

26 Tariffendring Kraftlaget er avhengig av å henta inn inntekter på nettdrifta, og må tilpassa sine tariffar med tanke på dette. I 2015 startar Kraftlaget på ei endring av tariffane som vil vara fram til nye tariffar er innført med AMS. Vi har i 2015 lagt på fastleddet og redusert energileddet, og dette vi vil fortsetja med fram mot I 2020 er timesmåling gjennom innføring av AMS innført, og det vil bli innført effektledd. Effektleddet vil truleg redusera både fast- og energileddet. Det vert truleg differensiering av hovudsikringar.

27 Tariffendring Eksempel; tariff i 2020 Eksempel på tariff i 2020: Eit fastledd. Eit energiledd som i dag. Eit effektledd, slik som større næring allereie har i dag. Truleg vil fastleddet vera differensiert på effektstørrelse på inntakssikring. Eit døme på dette er at ein kunde med 63 A sikring kan ta ut mykje meir effekt og energi enn ein kunde med 32 A sikring.

28 Tariffendring Påverknad av tariffendring Ei endring av tariffane vil ikkje endra inntektsramma til Kraftlaget, og dermed ikkje endra inntektene til Kraftlaget. Totalt sett vil kundane ikkje betale meir enn i dag, men det vil bli endringar for enkeltkundar. Kraftlaget sin fordel er at vi får ei jamnare inntekt og ein mindre differanse på meir-/mindreinntekta.

29 Rammevilkår i endring

30 Rammevilkår i endring Regjeringa Sundvollærklæringa Legge til rette for en strukturendring i retning færre og mer robuste nettselskaper for å ivareta kundenes behov for en effektiv prissetting, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenestene.

31 Rammevilkår i endring OED- «Reiten-rapporten» Gruppens mandat: 1. Gruppen skal kort drøfte hvilke oppgaver overføringsnettet i Norge må ha på lang sikt 2. Gruppen skal vurdere hva som er en hensiktsmessig nettorganisering. Det skal legges fram en eller flere modeller for organiseringen. 3. Gruppen skal vurdere hvilke forutsetninger som må være oppfylt og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å få til en god nettorganisering. Det skal legges fram ett eller flere alternative forslag til virkemiddelbruk.

32 Rammevilkår i endring OED- «Reiten- rapporten» 4. Det er i dag store tarifforskjeller mellom nettselskapene. Det er et mål å få mer harmoniserte tariffer. 5. Gruppen skal vurdere om ønsket endring i nettorganiseringen lar seg gjennomføre innen 2020, og legge fram en strategi for eventuell gjennomføring. 6. Gruppen organiserer selv sitt arbeid og vurderer selv eventuelt behov for ekstern kontakt og/eller bistand.

33 Sentrale punkt i rapporten: Rammevilkår i endring OED- «Reiten- rapporten» Selskapsmessig og funksjonelt skilje for alle Nye regler for tjenestekjøp i konsern Øke kostnadsnormens andel til 70 % Fjerne regionalnettet som nettnivå - innlemmes i distribusjonsnettet Etablere av distribusjonssystemoperatører (DSOer) Utvide tilknytningsplikta Fjerne kompetanseforskrifta Åpne for pant i kraftledninger Midlertidig fritak av dokumentavgift

34 Rammevilkår i endring Selskapsmessig skilje Innebærer at nettverksemda og konkurranseutsatt verksemd må skiljast ut i separate juridiske einingar Nettverksemda skal ikkje sjølv eiga, eller eigast av einingar med verksemd innan produksjon eller omsetning av elektrisk energi Konsernorganisering med nett, og konkurranseutsatt verksemd i eigne datterselskap oppfyller kravet

35 Rammevilkår i endring Funksjonelt skilje Personer i leiinga i nettverksemda kan ikkje delta i leiinga i verksemd som forestår konkurranseutsatt verksemd, innanfor den vertikalt integrerte verksemd. Selskapa må ha ulike styre. Morselskap eller kontrollerande eigar kan ikkje gje instruksar til nettverksemda om den daglege drifta eller om avgjørelser vedrørande utbygging eller oppgradering av nettet.

36 Rammevilkår i endring OED høyring til ny eneriglov OED- høring kom 15 april 2015; innstilling til endring i energiloven. Forslag om å fjerna dagens grense på kundar for selskapsmessig og funksjonelt skilje.

37 Rammevilkår i endring Endring i energiloven 4-6 skal lyde: I et integrert foretak skal nettvirksomhet være organisert som egen selvstendig juridisk enhet, adskilt fra annen virksomhet. Nettforetak skal ikke ha kontroll over foretak som driver annen virksomhet. Foretak som driver konsesjonspliktig produksjon eller omsetning av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet skal ikke ha kontroll over nettforetak. Dette beskriv krav til selskapsmessig og funksjonelt skille

38 Rammevilkår i endring Endring i energiloven 4-7 skal lyde: Et integrert foretak må oppfylle krav om funksjonelt skille fastsatt i eller i medhold av denne bestemmelsen innen den frist departementet fastsetter. Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det integrerte foretaket. Ledelsen i nettselskapet kan ikkje delta i ledelsen i foretak som driver anna virksomheit

39 Rammevilkår i endring OED høyring til ny eneriglov Lovendringa blir mest truleg godkjent i løpet av året. Truleg vil lova vera gjeldande frå , med frist for gjennomføring av tilpassingane innan (vidare presentasjon legg til grunn at det blir ei lovendring) Det vil bli behov for vedtektsendring for å tilfredstilla loven.

40 Rammevilkår i endring Arbeid med tilpassing til krav i ny energilov Kva er gjort: Utfordringa er lik for fleire av selskapa i regionen, og ein har innleia samtalar med andre selskap som er relativt «like» (kundar, nettkapital, nett kostnader til dømes), og som har den same utfordringa. Selskapa er: Austevoll Kraftlag Fusa Kraftlag Tysnes Kraftlag Fitjar Kraftlag Det blei så sett i gang ei felles utgreiing for å sjå på konsekvensane, dersom forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skilje for alle selskap blir gjennomført.

41 Rammevilkår i endring Arbeid med tilpassing til krav i ny energilov 1. Tilpassing av eksisterande samvirkelag. Sånn at samvirkelaga vil tilfredstilla krav til selskapsmessigt og funksjonelt skilje, mellom monopol og marknadsbasert verksemd, slik det vert foreslått i OED-rapporten: «Et betre organisert strømnett». 2. Etablering av «Nytt Nettselskap AS», som tek opp i seg den monopolregulerte nettverksemda i dei enkelte selskapa. Slik at NNAS vil tilfredstilla krav til selskapsmessigt og funksjonelt skilje, mellom monopol og marknadsbasert verksemd, slik det vert foreslått i OED-rapporten: «Et betre organisert strømnett».

42 Rammevilkår i endring Arbeid med tilpassing til krav i ny energilov Arbeid i styret: Fleire alternativ for vidare selskapsmodell er diskutert i styret etter at felles-rapporten var lagt fram. Dette er alternativ utover dei 2 alternativa som er belyst i rapporten. Det er 2 alternativ styret ser som mulig å gjennomføra. Konserndanning av dagens samvirkelag; medfører store ekstrakostnader(antatt ekstra kostnader mill., noverdi 15 år frametter). Gå inn i eit felles nettselskap i lag med fleire selskap i regionen, dermed kan resterande verksemd føres vidare i samvirkelaget som i dag.

43 Rammevilkår i endring Arbeid med tilpassing til krav i ny energilov Vedtak i styret: Høyringsuttale på lovforslag blir sendt. Arbeid med alternativet; eit felles regionalt selskap. Styrevedtak om vidare arbeid med eit felles regionalt selskap er fatta av alle dei 4 nemde selskapa, for å vera i forkant for ei muleg lovendring. Det blir lagt opp til vedtektsendring 1. gang på årsmøte Vedtektene må justerast for å tilpassast loven, uavhengig kva alternativ ein vel. Vedtektsendring er lik ved desse 2 alternativa; etter det me er kjende med i dag. Lovendring er ein føresetnad for endring i vedtektene.

44 Rammevilkår i endring Arbeid med tilpassing til krav i ny energilov Kva er viktig i denne prosessen? Ta vare på dei verdiane som er bygd opp lokalt igjennom 80 år i Fitjar Kraftlag, samt leggja til rette for vidare utvikling på mest optimal måte. Ivareta kraftforsyninga til kundane, med tanke på leveringssikkerheit, service, kvalitet og kostnader med fordelingsnettet (nettleiga). Sikra lokale arbeidsplassar, å ta vare på dei tilsette.

45 Emisjon i SKL

46 Emisjon i SKL SKL sel nettverksemda og marknadsverksemda inkl. breiband til Haugaland Kraft. SKL kjøper produksjonsverksemda til Haugaland Kraft. SKL blir då ein rein kraftprodusent. Det blir samtidig gjennomført ein emisjon for å stilla kapital til framtidig satsing (ny produksjon og rehabilitering)

47 Emisjon i SKL Total tilført kapital er satt til 750 mill. Fitjar Kraftlag sin andel er 25,5 mill. for å oppretthalda sin eigarandel i SKL.

48 Emisjon i SKL Prosess Grunnlag for kjøp/sal (verdisetting) mellom SKL og HK blir klart 1. juni. Alternativ som styret vil behandla i den vidare prosessen, er: Ikkje væra med, bli utvatna med ein lågare eigar andel. Vera med, å oppretthalda sin posisjon. Vera med, å prøva og auka sin posisjon dersom nokon ikkje er med i emisjonen. Selja seg ut. 18. juni vert det ekstraordinært årsmøte ved FKIB (denne sal), kl 19:00. Konsernsjef i SKL, Magne Heimvik stiller på møtet.