Steintøft arbeid oppfylt på CCB

Transkript

1 NR 1 - ÅRGANG 25 JUNI 2017 Steintøft arbeid oppfylt på CCB CAT-J riggene til Statoil kommer til dekket bunn CAT-J kontraktene Geir Tungesvik, Statoil HMSSK samordnes Pål S. Samuelsson, CCB Sikrer økt aktivitet Øyvind A. Langedal, CCB Mongstad CCB koordinerer all forsyning til BRASSE-feltet - se side 9

2 Fra direktørens side Oppslag i media de siste par årene beskriver en fossilfri fremtid, og det argumenteres i noen sammenhenger for at petroleumssektoren må utfases så fort som overhodet mulig. Er det mulig? Ja det er fullt mulig, men tåler samfunnet konsekvensene, og kan det være andre veier til målet? Det er lett å sage av den grenen en sitter på, men som alle vet kan det få svært uheldige konsekvenser. Det er bred enighet i samfunnet om å dreie utviklingen i en miljøvennlig retning og redusere utslippene, og her kan de norske kompetansemiljøene bidra på flere måter i et samspill med resten av verden, der reduksjon av de totale globale utslippene - altså helheten - vil gi størst uttelling. Petroleumsindustrien i Hordaland har i likhet med petroleumsnæringen i andre regioner her i landet de siste årene vært stilt overfor betydelige utfordringer. En kraftig reduksjon i oljeprisen for få år siden førte til dramatiske tilpasningstiltak hos nær sagt samtlige aktører i bransjen enten det var hos de store energiselskapene eller hos de minste bedriftene ute i distriktene. På Ågotnes der et av de aller viktigste leverandørmiljøene i norsk petroleumsnæring holder til, har antall arbeidsplasser blitt redusert fra 4000 til 3000 på svært kort tid altså en nedgang på hele 25%. For CCB har nedgangen vært enda sterkere- på hele 60 %. Samme utvikling har alle våre viktige industristeder i Hordaland, som hovedsakelig har levd av leveranser til olje- og gassnæringen, opplevd. Jeg har nevnt før at samlet verdiskaping pr årsverk i oljevirksomheten var knapt 9 millioner kroner i 2015 og til sammenligning knapt 1 million kroner i industrien forøvrig. Det er derfor ingen lett oppgave å finne erstatninger som gir samfunnet rom for å opprettholde et nivå som vi i dag har blitt vant med. Hva kan vi så vente oss i valgkampen? Ser vi på utviklingen i andre land er jeg redd for at vi vil se en tøffere valgkamp med større innslag av personangrep og en polarisering av debatten der fakta taper. Alternative fakta (fake news) er allerede en problemstilling, og vi vil i tillegg se dominerende konfliktlinjer mellom eliten versus folk flest, sentrum versus periferi osv. Sosiale medier vil også spille en stor rolle fremover, så hvordan skape forståelse for nødvendigheten av verdiskapning mens vi jobber for alternative langsiktige løsninger som har økonomisk og miljømessig bærekraft? Vi som jobber med næringsutvikling må få frem betydningen av verdiskapning som forutsetter tilgang på riktig kompetanse til å gjøre jobben, både i dag og i morgen. Vi trenger infrastruktur som gir rask og effektiv transport av folk, varer og tjenester, og det må være attraktivt å drive virksomhet fra og i Norge, og vi trenger et seriøst og fleksibelt arbeidsliv. Alt ligger til rette for at vi skal få til et framtidig grønt industrisamfunn. Grunnlaget for å nå dette ligger i allerede eksisterende teknologimiljøer. Det bør ikke skje ved at vi faser ut petroleumsnæringen alt for tidlig, men tvert imot tar utgangspunkt i næringen og de høykompetente miljøene som finnes der. I denne utviklingen og i dette arbeidet skal og må Hordaland, og etter hvert det nye storfylket på Vestlandet, ta hovedrollen! God sommer! Kurt R. Andreassen Adm. direktør I N N H O L D Stein fylles i havnebassenget ved CCB til CAT-J riggene 4 Økt aktivitet på CCB Mongstad 7 Fokus på slangesikkerhet 8 Sikrer varer fra base til Brasse-feltet 9 COSL Promoter til ny klassing 10 Tre nye landstømsanlegg klar til bruk på CCB 11 Scan Tech i ny utvikling på CCB 12 BASENYTT Nyhetsmagasin for CCB Juni 2017 REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Kurt R. Andreassen Redaktør: Irene Lillehammer Redaksjonsmedlem:Tanja B. Svellingen PRODUKSJON Grafisk design: Basis Kommunikasjon Trykk: Bodoni 1200 eks. trykket på svanemerket papir UTGIVER Coast Center Base AS Boks 55, 5347 Ågotnes Tlf: MILJØMERKET Trykksak BASENYTT BASENYTT 3

3 CAT-J riggene til Statoil kommer til dekket bunn Steintøft arbeid er oppfylt på CCB Statoils nye superrigger følges også tett opp av eget personell. Her ser vi to ansatte som inspiserer arbeidet på basen midt i den mest hektiske perioden i vår. CAT-J kontraktene gir økt aktivitet på norsk sokkel, sikrer forutsigbarhet og flere arbeidsplasser, sier Geir Tungesvik, direktør for boring og brønn i Statoil. være et sentralt bidrag til en fortsatt utvikling av Gullfaks-feltet. Oseberg Cat-J vil bidra til en fortsatt utvikling av Oseberg-området. Riggen skal fra høsten 2017 bore brønner for Vestflanken 2-prosjektet. Senere kan riggen brukes til å utvikle området videre i kommende Oseberg Future Development fase 2 og fase 3. Utallige lass med stein er fylt ut i sjø ved CCB for å berede grunnen for de nye CAT.-J riggene som kommer fra Sør-Korea i sommer. Presisjonsdumping av stein fra Rockpiper i havnebassenget ved basen på CCB. Foto: Pål Bentdal Foto: Pål Bentdal Gullfaks-feltet har de siste fire årene vært gjenstand for store investeringer og oppgraderinger. I 2016 ble forlenget levetidssøknad innvilget til 2034, nesten 30 år etter opprinnelig PUD-estimat, som var Cat-J riggen vil Foto: Statoil Geir Tungesvik, direktør for boring og brønn i Statoil På CCB er nå grunnen beredt for å ta imot CAT-J riggene til Statoil. Både tett til land og et lite stykke ute i havnebassenget, har det i vår pågått hektisk aktivitet. Det er lagt ut hele m 3 med stein. Utskytning, steinknusing og transport av steinen til de to lokasjonene har skapt nytt liv på basen. Lastebiler har gått i skytteltrafikk hvert tredje minutt og resultatet er ferdige bunnfundament. - Vi går ned med ROV for å se, måle og dokumentere at alt ser ut som det skal, sier en svært fornøyd prosjektsjef for Yard Services på CCB, Sveinung Vethe. Riggene er fortsatt forventet i midten av juli avhengig av fremdriften ved verftet Samsung i Korea. - Alt har gått etter planen. Arbeidet har blitt effektivt utført og de involverte har vært tett på jobben. Det gjelder både egne ansatte og Foto: CCB Bunnen er dekket med m 3 stein. Blir det Askeladden eller Askepott som får æren av å stå på tre bein? innleide leverandører i prosjektet, sier Sveinung Vethe og legger raskt til: - Akkurat det er utrolig viktig. Hjelpen fra HMSSK-avdelingen på CCB har vært utmerket. De har lagt tilrette for god trafikkflyt og nødvendig sikkerhetsinformasjon. Prosjektet har vært hektisk med mye spregningsarbeid og tett kjøremønster av lastebiler. Da er det betryggende at HMS følges opp til fingerspissen, sier Vethe til Basenytt. Fundamentet ved kai 4 har blitt utfylt ved hjelp av lekter og staking i sjø mens fundamentet i havnebassenget har blitt utfylt med stein av fartøyet Rockpiper. Her har de gjennomført presisjonsdumping med bare 20 cm feilmargin, sier Vethe og er glad for et konstruktivt samarbeid med Statoil gjennom prosessen. Statoil, på sin side, viser til at Cat J-riggene er spesiallaget for å kunne utføre effektive boreoperasjoner på undervanns utbyggingsløsninger i tillegg til konvensjonell overflateboring fra faste plattformer. Begge riggene har boretårn som kan sette sammen rørlengder på 40 meter for å øke effektiviteten i operasjonene. De har automatisk rørhåndtering og mulighet til å gjennomføre parallelle operasjoner altså sammenkobling av rør mens boreoperasjoner pågår. De blir viktige bidragsytere for å sikre at lisensene får hentet ut alle lønnsomme reserver, og kan i tillegg brukes til leting sier selskapet. Nå kan CAT-J riggene bare komme. Prosjektleder Sveinung Vethe ved Yard Services på CCB er fornøyd med at all steinen er på plass i sjøen. Alt har gått etter planen, sier han til Basenytt. Sartor Maskin har sørget for sprengning, steinknusing, måling av stein og transport til kai for utfylling i sjø. 4 BASENYTT BASENYTT 5

4 Sikrer økt aktivitet på CCB Mongstad Etter et travelt år i 2016, der volumet var rekordhøyt var nok forventningene relativt store også til Inngangen til året derimot, var preget av at aktiviteten falt med 15-20% ift snittet for fjoråret. Analysene viser at det først og fremst er boreaktiviteten som er redusert, mens de store produksjonsinstallasjonene går som normalt. Situasjonen har vedvart utover våren, og preger både fokus og tiltak når lønnsomhet ikke lenger kommer av seg selv. Mange har nok hevdet, med rette, at Mongstad egentlig har vært forskånet for nedturen i oljeindustrien men kanskje er det noe av dette vi har opplevd i vår! Først nå i mai måned opplevde vi en økning i aktivitet i basisdriften, og håpet er naturligvis at dette vedvarer utover sommeren og høsten. Når det er sagt, har vi inngått flere kontrakter som vil føre til økt aktivitet fremover. Illustrasjonen viser størrelsen på fundamentene som nå er klare til å motta CAT-J riggene ved CCB. Ute i havnebassenget er dybden på meter mens fundamentet nær land vil ligge på 17 meters dyp. Illustrasjonen nederst viser hvordan riggen vil komme til å stå på selve fundamentet som ligger utenfor kaien. Med virkning fra 1. mai tegnet vi kontrakt med Tendeka knyttet til håndtering og koordinering av røraktiviteten deres på Mongstad og faktisk også langs de andre basene langs kysten, Swire vil etablere seg på anlegget vårt, vi har inngått avtaler med både Bring og Schlumberger på interntransport/terminalaktivitet, avtale om handling av fuel og LNG er etablert og ikke minst har vi inngått en viktig avtale med Songa som gjør at vi får tilbakeført aktivitet knyttet til lagring og håndtering av kjetting og anker for deres nye flyterigger. Alle disse kontraktene er i sum uvurderlig for å opprettholde aktivitet og bemanning. Ellers har CCB Mongstad påtatt seg en leieforpliktelse for å sikre etablering av en ro-ro terminal på Mongstad. Denne blir ferdigstilt nå i juni, og gjør at Mongstad kan anløpes av ro-ro fartøyer med gods til både Statoil og andre aktører. Dette er en viktig etablering, spesielt i et lengre perspektiv. Av Øyvind A. Langedal Adm.direktør CCB Mongstad er å ta innover oss at ting endres fort og dersom vi ikke endrer oss like fort, kommer vi raskt bakpå. På Mongstad legger vi altså nå bak oss et litt «tregt» første halvår av 2017, men vi ser positivt på fortsettelsen. De fundamentale forholdene er på plass på Mongstad, der forsyningsaktiviteten naturligvis er selve kjerneaktiviteten. Vi har masse flinke folk, godt utstyr og ikke minst god dialog og samhandling med våre kunder. Med dette bakteppet er det all grunn til å være optimistisk de nærmeste årene. Samtidig iverksatte vi et Lean-program, med god hjelp fra NorSea Group og ikke minst fra EY som ble valgt som leverandør til å støtte oss med igangkjøringen. Vi har definert 46 ulike tiltak som på sikt vil effektivisere driften vår. Arbeidet nå går ut på å implementere tiltakene, og det jobbes strukturert basert på Lean-teorien. Vi har utpekt egen forbedringsansvarlig og flere koordinatorer som har særansvar for enkelttiltak. Det som er viktig er at arbeidet ikke blir sett på som et prosjekt med en begrenset varighet, og deretter tilbake til ordinær drift. En vesentlig del av arbeidet er å få etablert en kultur som gjør at vi hele tiden ser etter forbedringsmuligheter, og at bedriften legger til rette at for at disse kan gjennomføres. Det som blir viktig for oss, som for resten av næringslivet, Foto: CCB Mongstad CCB Mongstad i stadig utvikling. Nå har de også sikret etablering av en ro-ro terminal som ferdigstilles i sommer til glede for mange kunder på Mongstad. 6 BASENYTT BASENYTT 7

5 Fokus på slangesikkerhet på CCB Helt siden starten på 90-tallet har CCB tatt imot lasteslanger fra dypet Gullfaks og Statfjord. De kobles fra plattformene og slepes til havne- i Nordsjøen. De slepes til land for vedlikehold og reparasjon etter å bassenget ved CCB. ha transportert utallige fat olje opp til rigger og skip. Basen fikk nylig inn lasteslanger på 170 meter fra Gullfaks og Statfjord og vil utføre forskjellig type arbeid som inspeksjon og utskiftninger, mekanisk arbeid og en god del rengjøringsarbeid. Prosjektet vil pågå fremover mot august. - Når vi mottar lasteslangene i havnebassenget blir første oppgave å få dem opp på lekter hvor de demonteres og overhales, sier Skoge. Det er et møysommelig arbeid og det krever god plass. Når vi avslutter arbeidet og gjør slangene klar for retur i Nordsjøen skal vi være sikre på at de er tette og kan utføre sikker transport av olje og gass. Erfaringen vi har fra tidligere prosjekt kommer derfor godt med, sier Skoge til Basenytt. Og det er ingen tvil om at arbeidet bør ha høy prioritet i olje-og gassnæringen. Det finnes rundt to millioner slanger på norsk sokkel. Det skulle tilsi at fokus på slangesikkerhet er viktig. Svein Kanstad laster av varer fra kunde inne i den nye sikkerhetssonen NOG 091 på basen. Veteran på CCB Erling Skoge har ledet mange lasteslangeprosjekt siden starten på 90-tallet, også dette. Lasteslangene denne gang kommer fra Sikrer varer fra base til felt CCB koordinerer all forsyning til BRASSE-feltet Sammen med Svein Kanstad og Lene Skoge sørger han for at det er god logistikkflyt i arbeidet. Lasteslangeprosjektet er i full gang i havnebassenget utenfor CCB 97 kilometer rett ut fra CCB på Ågotnes og 13 kilometer sør for Brage-feltet, ligger Brasse-feltet hvor færøyske Faroe Petroleum er operatør. I 2016 fant de det største funnet av olje og gass i den norske delen av Nordsjøen. Leteboringen ble forsynt fra CCB på Ågotnes. Nå starter boringen av nye avgrens- ningsbrønner. Odfjells lager på CCB forsyner boreriggen Deep Sea Bergen sitt behov for driftsmateriell som brukes på Brasse. CCB sitt logistikk-team på Ågotnes representerer selve limet i hele forsyningsjobben gjennom sin koordinering av arbeidet fra base til felt. Når forsyningsfartøyet Viking Queen ankommer CCB står et koordineringsteam fra CCB klar til å serve alle behov riggen har for å kunne gjøre jobben ute i Nordsjøen. Dette innbærer lasting og lossing av bulk, toll, fuel og varer. Teamet består foreløpig av Herman Wettergreen, Lene Skoge og Svein Kanstad, alle med lang erfaring innen baseforsyning. - Alle varer som skal ut til Brasse-feltet sluses gjennom en nyopprettet sikkerhetssone på 1265 m 2 kalt NOG 091. Varer som kommer fra flere kunder i landet blir her kvalitetssikret, tollbehandlet og klargjort for å gå ut i Nordsjøen. Dette er en sikkerhetsordning som kommer i tillegg til ISPS ordningen. Kunder skal vite at de kan sende varene trygt ut til feltet når de går med båt fra land. Det samme gjelder for returen, sier Wettergreen til Basenytt. - I 2016 servet vi forsyningen ifm den første brønnen som ble boret på Brasse. I år fortsetter vi det gode arbeidet og gleder oss over å kunne levere varene til punkt og prikke, sier Wettergreen, som påpeker at kunder blir tilbudt vaktordning 24/7. - Dette prosjektet legger grunnlag for nye muligheter innen logistikk og forsyning igjen, noe CCB har over 40 års erfaring fra. Selv om dimensjonene er mindre enn tidligere handler det om å bygge opp et godt grunnlag for videre arbeid og nye prosjekter, sier Wettergreen til Basenytt. - Vi får dette til å fungere utmerket, ikke minst fordi vi har en god kommunikasjon oss i mellom og stor trivsel i arbeidshverdagen avslutter Wettergreen, og blir bekreftet med humørfylt latter av gode kollegaer. Full kontroll på oppgavene i koordineringsteamet. Fra venstre ser vi Lene Skoge, Svein Kanstad og Herman Wettergreen. 8 BASENYTT BASENYTT 9

6 Ny entrance og exit i HMSSK - avdelingen Tre nye landstrømsanlegg ved CCB klar til bruk CCB er stadig i endring og utvikling. Denne gang er det HMSSKavdelingen som står for tur. CCB på Ågotnes etablerer tettere samarbeid med CCB Mongstad og tror på at et felles engasjement omkring HMSSK vil styrke begge bedriftene. Samtidig ser de på denne endringen som positivt for utviklingen av CCB som konsern fremover. HMSSK-leder Pål Stian Samulesson vil lede HMSSK-avdelingene for begge bedriftene. Tidligere HMSSK Jan Yngve Kvamme på CCB Mongstad går av med pensjon ila året. - For bedriften betyr denne endringen at vi tilnærmer oss en konserntankegang der vi ser på samordning og deling av prosesser, samtidig som vi ser på ressursene i en helhet. Vi skal bl.a. implementere nytt styringssystem for kvalitet og HMS, med sterk involvering fra begge lokasjoner. Systemet bygger på systemverktøy som er relativt godt kjent fra basene, og er en ypperlig anledning til å se også driften i en helhet, sier Samulesson som legger til at det for ham personlig betyr noe pendling og en mulighet til å bli kjent med nye dyktige kolleger. Jan Yngve Kvamme startet i Mongstadbase i 2009 og har ledet HMSSK-arbeidet på CCB Mongstad de siste årene. Om litt går han inn i pensjonistenes rekker. - Som leder for HMSSK- avdelingen på CCB Mongstad har ingen dager vært like, og det har vært mange spennende utfordringer. Det er et stort oppgavefelt hvor forbedring og gode løsninger er sentrale for en god og trygg arbeidsplass. I dette arbeidet har det vært viktig for meg å kunne snakke med alle, informere og gi råd samt oppfordre medarbeidere til engasjement og medvirkning, Pål Stian Samulesson blir leder for HMSSK-området i hele CCB-konsernet. Jan-Yngve Kvamme takker for seg etter fine år på Mongstad og går om litt inn i pensjonisttilværelsen. alt til den enkelte og bedriftens beste, sier han til Basenytt. Har han et råd til sin yngre kollega Pål når han nå gir stafettpinnen videre? - Pål har lang erfaring og god kunnskap innen HMSSK, så jeg tror han vil gå godt inn i rollen her på Mongstad. Skal jeg gi et råd måtte det være det å kunne lytte til og kunne kommunisere på en god måte med alle, og å være tydelig i sak, sier Jan Yngve Kvamme. Da vi spør Pål om hva som er det mest givende med å være sjef for hele HMSSK-området i CCB kommer svaret raskt. - Det er uten tvil alle menneskene. Flinke folk som vil og kan. Vi har hatt tøffe år. Nå ser vi fremover, og jeg gleder meg til å ta fatt på nye oppgaver sammen med gamle kolleger på Ågotnes og nye kolleger på Mongstad, sier Pål S. Samuelsson til Basenytt. I 2016 tildelte Enova 82 millioner kroner i støtte til landstrømsanlegg i 13 norske havner. CCB fikk den største tildelingen på nærmere 16 millioner kroner, og nå er tre komplette landstrømsanlegg klar på basen til stor fordel for rigger og båter som legger til kai. Hele kostnadsrammen er på kr, der CCB bidrar med en egenkapital på 20 prosent av søknadssummen. Driftsleder for vedlikehold på Eiendomsavdelingen, Rune Samsonsen, er svært tilfreds med situasjonen. Han har vært ansvarlig for søknadsprosessen, samt gjennomføring og implementering av hele landstrømsprosjektet på basen. - CCB ønsker å være en fremtidsrettet og miljøvennlig base. I løpet av de siste 20 årene er det gjennomført store riggprosjekter på basen. Når riggene har ligget ved kai har driften blitt opprettholdt ved bruk av eget maskineri som betyr diesel. En slik løsning er verken økonomisk eller miljøvennlig, og CCB har således et klart mål med å satse på landstrøm som et effektivt tiltak for å bidra til å redusere både lokale og globale utslipp. Med disse anleggene har vi en årlig besparelse av CO² utslipp på rundt tonn, samt et potensiale på kwh forbruk pr/ år som totalt ligger på kWh, sier Samsonsen til Basenytt. Den tekniske løsningen er basert på landstrømsforsyning til rigger og skip som ankommer CCB fordelt på 3 ulike lokasjoner Foto: CCB ved basen. Løsningen er utarbeidet for å gi størst mulig fleksibilitet med tanke på effektbehov, plassering og fremtidig bruk. Anleggene er tilpasset for bruk mot skip og rigg med standardisert tilkobling om bord. Drivstoffbesparelsen vil være på hele 15 millioner kroner dersom de får levere full effekt. Cosl Promoter til ny klassing på CCB Cosl Promoter er kommet til kai ved CCB og skal sørge for at minst 100 personer vil ha arbeid å gjøre. Jobben er en 5-års klassing og en rekke oppgraderinger står for tur på riggen. Prosjektleder ved Yard Services på CCB, Heine Bakke, er glad for å ta imot nok et klasse-prosjekt, noe han har gjort en del ganger etterhvert. Likevel sier han til Basenytt at hvert prosjekt er unikt og må dermed behandles deretter. BOP og borepakke skal også skiftes. I tillegg skal interiørdelen oppgraderes. Her skal blant annet lugarer fornyes. Riggen returnerer til operasjoner i Nordsjøen ila av sommeren. COSL Promoter er på kontrakt med Statoil til midten av Vi har et prosjektteam med lang og god erfaring, men vi vil alltid møte nye erfaringer i nye prosjekter. En viktig faktor da er å ha et godt definert scope fra kunden. Vi kommer ikke utenom at det handler om kostnader i dagens pressede marked. Da er god planlegging og tett kommunikasjon med kunden avgjørende for å få prosjektet i mål med best mulig resultat på kvalitet og tid. Det klarer vi, sier Bakke. Klassingen skal ta hånd om mye vedlikehold både på skrog og tanker, elektriske anlegg samt på rør- og ventilasjon. Foto: CCB COSL Promoter er kommet til CCB for 5-års klassing i sommer, og mye skal oppgraderes på riggen. 10 BASENYTT BASENYTT 11

7 RETURADRESSE: Coast Center Base AS PB N ÅGOTNES CCBs leietakere Juni 2017 AGA AS Aker Solutions AS Atlantic Offshore Management AS Basis Kommunikasjon BKK Fiber AS Cabot Specialty Fluids North Sea Chemco AS ESS Support Services AS Expro Group Norway Ferguson Norge AS Fuchs Lubricants Norway AS TechnipFMC Franzefoss Gjenvinning Gasnor AS GCE Subsea Drift AS Kystverket MultiTech Quality & Service AS Norcem AS Oceaneering Asset Integrity AS Odfjell Drilling AS Posten Norge BA QuipBrokers International AS Ramirent AS Sar AS Salutis HMS AS Scan TechAS Schlumberger Norge AS Siemens AS Sotra Brannvern www. multitechqs.no Sponsor Insight AS Statoil ASA Statoil Fuel & Retail Norge AS Swire Oilfield Services AS Telenor Eiendom Holding AS Telenor Mobil AS Toma AS Tuboscope Norge AS Vitek Miljø AS Wilberg Catering Praxair AS Yes Sport og profil AS Scan Tech er ny leietaker på CCB Siden Scan Tech ble etablert i 1995, har de rukket å bli en av Norges ledende produsent-og leverandør av ATEXprodukter og støttetjenester til olje- og gassektoren. Med 65 ansatte tilbyr Scan Tech upstream-selskapene produkter og tjenester innenfor prøveboring og produksjon, fra design og engineering av spesialutstyr til plattform vedlikehold og modifikasjon, fra brønntestingsstøtte til subsea operasjoner som rørutgravning og reparasjoner. I dag har Scan Tech 2 avdelingskontorer i Norge. Allerede i 1985 ble selskapet etablert på Ågotnes utenfor baseområdet som Felleskjøpet Trykkluft. I 2000 ble det oppkjøpt av Scan Tech, og nå ved årsskiftet flyttet avdelingen ned til V-7 på CCB. Der stortrives de i lyse fine lokaler ifølge Prosject Supervisor Dag Lien. - Vi er tre ansatte ved utleieavdelingen her på CCB. Her lagerfører vi et stort utvalg av maskiner og utstyr innenfor produktområdene kompressor, høytrykksvasker, varmevifte, avfukter, løfteutstyr og mye mer, sier en fornøyd Lien til Basenytt. Foto: Scan Tech Prosject Supervisor Dag Lien i Scan Tech stortrives med sine kollegaer og ser frem til videre utvikling på Ågotnes. Foto: Scan Tech 12 BASENYTT