TREFF-konferansen Tre for fremtiden
|
|
- Severin Antonsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TREFF-konferansen Tre for fremtiden Mat- og landbruksminister Terje Riis-Johansens innlegg på Gardermoen Regjeringens satsing på skog og tre Innledning Takk for invitasjonen. Tre for fremtiden - det er en bra tittel på en konferanse! Jeg har gledet meg til dette arrangementet. Det gir meg muligheten til å presentere regjeringas satsing på skog, tre og bioenergi og - ikke minst - sette satsingen inn i en helhetstenking ift næringsutvikling i bygdene og miljøsatsing. Jeg vil legge til rette for vekst og utvikling i distriktene. I posten som landbruks- og matminister - og skogminister/treminister - har jeg et spesielt ansvar for å bidra til at de ressursene som ligger i jord- og skogressursene brukes aktivt til å realisere potensialet for verdiskaping, bosetting og velferd - i alle kriker og kroker i landet. Vi vil ta hele landet i bruk. Landbrukets ressurser er en inngang til å realisere det. Gjennom landbruket kan vi ta vare på det tradisjonelle - og samtidig utvikle nye produkter og tjenester tilpasset nye behov, nye generasjoner og nye markeder. Skogpolitikken er helt sentralt i dette. Når jeg ser hvilket verdiskapingspotensial og de ulike bruksområder skog og treprodukter har, er jeg helt sikker på at vi kan få utnyttet mer av ressursene på en lønnsom måte. Den forrige Regjeringen bygget ned skogpolitikken. Jeg har som utgangspunkt at skogbruk er ei viktig næring i distriktene og jeg vil legge til rette for betydelig verdiskaping i skogbruket framover. Skogressursene er viktige fordi: Økt avvirkning av skog bidrar til økt verdiskaping, mer aktivitet og bedre lønnsomhet på eiendommene i distriktene. Avvirkningen skaper mange distriktsarbeidsplasser. Skogressurser er et viktig grunnlag for skogindustrien. Skogbruk kan bidra til å redusere gjengroinga av kulturlandskapet. Trevirke er en fornybar ressurs. Den kan gi store bidrag til energiomlegging, og dermed være viktig i klimasammenheng Skogen gir et potensial for å utvide tradisjonell landbruksvirksomhet til utmarksprodukter som jakt, fiske og reiseliv og kanskje blir skog også sentralt for oss i arbeidet med å forbedre folkehelsa. Det er nå dobbelt så mye tømmer i skogene som for hundre år siden allikevel hogges mindre enn halvparten av tilveksten: Vi har en tilvekst på over 25 mill kbm, og vi hogger 8-11 mill kbm. Mye tyder på at vi kan øke til 15 mill kbm innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Netto tilvekst i skogen er på 1000 eneboliger om dagen! Og dette skjer i det landet som har lange tradisjoner på bygging og bruk av tre. Her er det muligheter! En offensiv skogpolitikk Generelt I statsbudsjettet for 2007 har vi lagt opp til offensive skogtiltak. Vi følger opp Soria Moria - og viser i praksis at vi ønsker en ny kurs på dette området. Jeg merker meg at det er bra tilbakemeldinger fra næringa.
2 Budsjettet reflekterer den helhetlige verdikjedetenkninga, der vi satser både innenfor primærnæringa, men også i leddene nærmere markedssida. Alle ledd i verdikjeden må ha gunstige vilkår for å lykkes, og at det er en gjensidig avhengighet mellom alle ledd. Vi må ha øye for primærskogbruket, transport/logistikk, treindustrien, og ikke minst aktivt forsknings og utviklingsarbeid. Vi er neppe helt i mål - men årets budsjett er et løft. Økt avvirkning Som et grunnleggende tiltak for å øke de langsiktige investeringene og motivere til økt avvirkning har vi fått til en kraftig forbedring av skogfondsordningen. Ordningen utvides til å gjelde alle tiltak som skogfond kan brukes til dvs. skogkultur, nyanlegg, ombygging og vedlikehold av skogsveger, skogbruksplanlegging og skogforsikring. Skattefordelen blir 85 % for alle tiltak. Det betyr at 15 % av beløpet som tas ut fra skogfond inntektsføres. I tillegg åpnes det for at skogfondsmidler kan brukes til bioenergitiltak i tilknytning til eget bruk. Endringen i skattefordelsordningen gir en kraftig forbedring av lønnsomheten ved investeringer i skogbruk og bioenergi. Gjennom jordbruksavtalen økt vi tilskuddene til skogbruk og bioenergi fra 170 til 190 mill. kr. Dette innebærer: at vi vil motivere til et bærekraftig skogbruk, bedre stell av skog (tilskudd til planting åpnet vi for allerede i tilleggsprp en i fjor), mer kunnskap om skog- og miljøverdier, og høy aktivitet på bioenergiområdet. Transport Regjeringa vil åpne for inntil 56 t totalvekt for tømmertransport på deler av det offentlige vegnettet. Transportkostnader representerer en fjerdedel av skogindustriens kostnader ved kjøp av virke. Miljø Som grunnlag for den aktiviteten vi driver i skogbruket må vi ha en langsiktig tankegang som fremmer bærekraftig bruk og forvaltning - vi må ha som en grunnregel at naturressursene skal være til glede for framtidige generasjoner. Miljøaspektet må integreres i alle politikkområder og skogproduksjonen skal foregå innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Jeg mener at vi i dag har en skogpolitikk som legger opp til dette. Vi er helt avhengig av at skognæringa har troverdighet og oppfattes som en miljøvennlig næring. Dette er også viktig for hele næringens legitimitet. Jeg har stor tillit til det miljøarbeidet som skjer i regi av næringa, og det var gledelig å registrere enigheten i Levende skog-forhandlingene. På Skogtinget tidligere i år varslet jeg at miljøforskriften ville bli fastsatt og den ligger nå der som et uttrykk for det grunnleggende nivået alle skogeiere må opp på når det gjelder miljøtilpasninger. Det er et helt klart krav at norsk skogbruk skal drives på en slik måte at leveområder for truede og sårbare arter blir ivaretatt. For å kunne drive skogen miljøvennlig trenger vi gode miljø- og ressursoversikter og effektive planverktøy.
3 Vi må ha stedfestet informasjon om viktige miljøkvaliteter i skog, og regjeringa viderefører derfor satsinga på skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Hovedbudskapet mitt på dette området er at trevirke er et miljøvennlig materiale - vi må ikke la den realiteten bli ødelagt av at det sås tvil om vi produserer på en miljøvennlig måte. Energi spiller en nøkkelrolle i de store miljøproblemene som vi må løse framover - og da særlig klimaproblemet. Økt bruk av biomasse til energi vil være en svært viktig del av løsningen. Det er nærliggende å referere til Lavutslippsutvalget som la fram sin utredning den 4. oktober. Økt bruk av bioenergi enten i form av CO 2 -nøytralt drivstoff eller oppvarming, har en sentral rolle i utvalgets forslag til tiltak for å nå et mål om % reduksjon av klimagassutslippene inne Lavutslippsutvalget viser også til undersøkelser som konkluderer med at en middels økning i treforbruket i nye bygg, kan redusere klimabelastningene med %. Bioenergi Skogens ressurser vil få økt oppmerksomhet som råstoff til energiproduksjon. Det skyldes både behovet for å finne nye energikilder, og ønske om å legge til rette for mer miljøvennlig energiproduksjon. Økt produksjon av ny fornybar energi er et satsingsområde for regjeringen. Bioenergi er et stort vekstområde, og jeg synes å merke at det skjer en revolusjon på dette området nå - men vi er fortsatt i startgropa i forhold til våre naboland. Jeg har grunnleggende tro på at bioenergi må få en viktig plass i framtidas energiproduksjon (i tillegg til høy oljepris, mangel på kraft og klimautfordringene): Potensialet for økt avvirkning i skogbruket er betydelig og gir grunnlag for økt råvaretilgang til bioenergi Bioenergi kan bli en langt viktigere avsetningskanal for mindreverdig virke enn hva det er i dag. Bioenergiproduksjon kan bli en drivkraft i arbeidet med å skjøtte et stadig tilvoksende kulturlandskap. Lokalt gir bioenergi mulighet for kortreist varme basert på landbruket som energileverandør. Interessante næringsutviklingsprosjekter i bygdene og på gårdene. Regjeringa har satt et nytt og mer ambisiøst mål for økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering. Målet er pluss 30 TWh innen 2016 (målet definert av den forrige regjeringen var pluss 12 TWh innen Referanseår: 2001). Med utgangspunkt i de anslag som foreligger om potensialet for økt produksjon av bioenergi på 30 TWh - mener jeg vi bør ta mål av oss til å bidra betydelig til oppfylling av dette målet. I midten av oktober var jeg på en ukes studietur til Minnesota og Nord Dakota og ett av de viktigste temaene var bioenergi og biodrivstoff. Minnesota er en foregangsstat innen utviklingen av bioenergi. Her fikk jeg innblikk i både forskningsinnsatsen ved Universitetet i Minnesota - og etablert bioenergiproduksjon ved et varmeanlegg, produksjon av pelletsovner og pellets basert på ulike råvarer - samt produksjon av etanol og biodiesel. Ut fra det jeg så der er jeg overbevist om at vi må ta grep for å fremme og koordinere forskningsinnsatsen på biodrivstoff. I Norge er trevirke det mest aktuelle råstoffet. Jeg mener at vi må ta mål av oss til å være med i fremste rekke i utviklingen av 2. generasjons biodrivstoff basert på trevirke. Jeg ser at mange aktører melder seg på i dette, men uansett må vi her sørge for et løft og en innretning på forskningen som gjør at vi drar i lag.
4 Å få til den ønskede veksten i bruken av bioenergi innebærer mange utfordringer på forskningssiden. Vi må se nærmere på bruk av bioenergi til oppvarming i sammenheng med utforming av hus og bygninger og valg av materialer. Her har det offentlige et betydelig ansvar for å etablere infrastruktur. Vi trenger bedre metoder for å anslå det reelle potensialet for biomasse til bioenergi, og hvordan vi skal balansere bruken av skogressursene mellom energiformål, og tradisjonell bruk til sagbruk og treforedlingsindustri Vi har behov for bedre teknologi - ikke minst når det gjelder småskala bioenergiproduksjon. Vi må også ta grep innad i landbruket, og gå foran når det gjelder å utnytte tre til energiproduksjon. Når det gjelder veksthusnæringa spesielt, er det en stor forbruker av energi og her vil jeg ta et eget initiativ for å sette i gang et konstruktivt samarbeid mellom skogbruket og veksthusnæringa. Tre Gårsdagen avdekket vel at jeg er imponert over hva vi kan få til i tre - ikke minst er jeg forventningsfull i forhold til hva vi med økende kunnskap og bedre teknologi kan få til framover. Holmenkollen i tre får vi til om vi vil! - men det er selvsagt en betydelig utfordring til både arkitekter, entreprenører og trebearbeidende industri. Min intensjon med å støtte opp under tanken om et nytt Holmenkollen i tre er ikke motivert ut fra noe ønske om konflikt med betongbransjen. Tvert imot vil jeg oppfordre forskere og de byggtekniske ekspertene til å samarbeide mer: Lage høyhus sammen Skape morgensdagens forretningsbygg som både er miljøvennlige, brukervennlige og estetisk vakrere Både norske byggtradisjoner, ny teknologi og økt fokus på miljø, gjør at det ikke er noen grunn til at tre skal tape i kampen mot betong, stål og glass. Jeg tror det ligger til rette for en ny epoke når det gjelder bruk av tre - men statistikken viser at bedrifter som produserer trevarer og trelast fortsatt ligger lavt innen produktinnovasjon sammenlignet med annen industri. Forskningen har gitt mange spennende resultater de siste årene, men vi har mye mer å gå på fortsatt. Regjeringa har i år gitt omlag lag 21 mill til forskningsprogrammet Tre, dvs. til forskningsdelen av Fellessatsing Tre. Erfaringene viser at vridningen fra tidligere program har ført til økt samarbeid mellom næringen og FoUmiljøene, og til et økt FoU-engasjement i næringa, - næringa bruker både mer tid og penger på forskning! (Programmet videreføres på omtrent samme nivå i 2007.) Men det er også viktig å stimulere til å ta kunnskapsresultater i bruk i bedriftene. Veien fra FoU til innovasjon og produktutvikling må ikke bli for lang. Vi har derfor foreslått en bevilgning på 35 mill kr i 2007 til Trebasert Innovasjonsprogram. Dette er rett og slett for å få fram gode ideer i prosjekter som fremmer nyskapende bruk og viderefordeling av tre. Dette gir muligheter til å gjennomføre ideer og utvikle produkter som skog- og trenæringen trenger starthjelp til å komme i gang med. Vi ser nå at noen norske byer markedsfører seg som trebyer - dette er en spennende utvikling som kan fremme trebruk i større skala. Vi må derfor fortsatt ha fokus på å forbedre kunnskapsgrunnlaget for å utvikle bygg i tre. Vi vet at Ola Nordmann har et positivt forhold til bruk av tre som byggemateriale.
5 Tre er godt å bo i; - tre puster, er varmeisolerende og er aldri ordentlig kaldt. Trehus gir et behagelig inneklima; - de er stort sett sunne å bo i fordi de tre gir fra seg lite avgass og kjemikalier. Tall fra Norsk Monitor 2005 viser for eksempel at hele 94 % oppfatter tre som et ekte og naturlig bygningsmateriale. Dette er fortrinn vi må bygge videre på overfor forbrukerne! Et annet eksempel er nye måter å impregnere tre på. Jeg har selv besøkt et anlegg i Skien som bruker et sukkerråstoff til impregnering. Det er et godt eksempel på hvordan ny viten kan endre treforedlingsindustrien. Forbrukernes behov er noe vi jobber mye med på matsida. Dette er også viktig for skog- og trenæringen - vi må kjenne målgruppa som vi skal kommunisere med - hva er det de vil ha og hvordan kan vi tilby dem det? Skog- og trenæringa har mye å gå på når det gjelder å presentere seg overfor kundene enten det gjelder overfor sluttbruker eller det enkelte ledd i verdikjeden. Den som leverer et treprodukt må vise til dokumentasjon om kvalitetsegenskapene til produktet. For eksempel tekniske egenskaper, miljø osv. For forbrukerne er også design viktig. Jeg mener design vil være en viktig prioritering innenfor Trebasert innovasjonsprogram og forutsetter at en rimelig andel av de midlene som er avsatt til programmet går til å fremme tredesign - koordinert med regjeringens større satsing på næringsrettet design. Forskning og innovasjon Vi vet at det over tid har vært en nedgang i avvirkning og aktivitet i skognæringen. Forsknings- og utviklingsarbeid er viktig både når det går bra og når det går mindre bra. Jeg synes nå å spore en ny optimisme og iver etter å satse i skogsektoren, og dette gjelder også FoUområdet. Vi som er her i dag har en felles interesse i å utvikle satsinga på skog videre for å få økt verdiskaping i næringa. Skal næringa lykkes med å se mulighetene for å skape nye produkter, nye tjenester og nye måter å gjøre ting på - så er FoU et sentralt virkemiddel! Departementet lager en strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon. Det har kommet inn mange nyttige innspill fra skog- og trenæringa. Strategien skal gjelde fra og vil være et viktig redskap i Regjeringas satsing på forskning og forskningsbasert innovasjon for landbruks- og matsektoren i årene som kommer. Det er vanskelig for meg å komme inn på alle de ulike områdene, men noen tanker vil jeg gjerne dele med dere: Vi trenger en bred inngang til skogressursene i FoU-sammenheng. Trevirke og bioenergi utgjør en sentral del. Skogen gir grunnlag for flere verdikjeder - som utmarksressurser som jakt og fiske, og skogen som arena for folkehelse osv. Vi trenger kunnskap som kan bidra til økt lønnsomhet og effektivitet i verdikjeden fra skog til ulike skogbaserte produkter. Verdikjedeforskning som viktig, fra grunnforskning til anvendt forskning, innenfor næringer der vi i dag har fortrinn og muligheter. Forskning og utviklingsarbeid skal bygge videre på de kvalitetene og kunnskapene næringen har i dag, men også peke framover; hva slags muligheter kan skogressursene gi som vi ikke er klar over i dag?
6 Det er viktig å være offensiv og lete etter nye muligheter i skogressursene! For å få til innovasjon må vi ha mer og ny kompetanse inn i næringa. Det er en mannstung forsamling her i dag. Vi vet at variasjon i kompetanse og erfaring alltid er et bra grunnlag for utvikling - vi trenger generelt mer rekruttering - og flere kvinner inn i næringa! Det er grunn til å peke på at det ligger en stor utfordring i å sikre rekruttering til utdanningen i skogbruk. Det er nå kun 3 studenter som går første året på skogfagsutdanningen ved UMB. Jeg tror at en viktig faktor for å få rekruttering er at vi har en livskraftig og sterk næring i utvikling. Dette ønsker vi å jobbe for! Men det er også grunn til å spørre seg om hva som kan gjøres bedre for å markedsføre mulighetene i skogog tresektoren overfor ungdom. Her er det tydelig at næringa fenger for dårlig, og det er viktig at næringa og utdanningssystemene jobber sammen for å ta tak i dette. Internasjonalt samarbeid kan gi merverdi De to siste årene har skog- og trenæringene i Europa i samarbeid med FoU-miljøer arbeidet med å få fram en felles strategisk forskningsagenda (teknologiplattform). Dette skal lede fram mot en solid posisjon i forhold til EUs 7. rammeprogram for FoU. Hovedmålet er mer forskning i bedriftene, økt konkurransekraft overfor andre materialer, hvor miljø- og bærekraftsaspektet inngår som konkurransefortrinn for sektoren. Det har her vist seg som svært viktig for den norske skogsektor at den har klart definerte målsetninger for å kunne komme godt ut. Det er viktig at næringa er flink til å melde inn sine FoU-behov. Å klargjøre sine FoU-behov kan være et skritt i retning av økt samarbeid med kunnskaps- og forskningsmiljøene for slik å utvikle både egen bedrift og hele næringa. Skogeierforbundet har f. eks. i 2005 utarbeidet en FoU-strategi hvor prosessen har resultert i prosjektstøtte fra Forskningsrådet. Denne måten å arbeide på er hensiktsmessig i næringer som består av mange små bedrifter som alene ikke kan ta et ansvar innen FoU. Da er det naturlig at bedriftenes bransjeorganisasjoner tar et fellesansvar. Forsknings- og innovasjonsresultater må spres og gjøres tilgjengelig på en slik måte slik at skog- og trebedriftene rundt om i landet lett kan ta disse i bruk. I en næring som består av mange små bedrifter spredt over hele landet er dette en ekstra utfordring. Min oppfordring til dere er da å sørge for at forskningsresultatene blir popularisert og tatt i bruk på bred front. Dere skal bidra til å gi tre- og skogbedriftene rundt om i hele landet relevant faglig påfyll for økt verdiskaping! Avslutning Skogbruket har store muligheter - og en del utfordringer på veien framover. Skog er et område som mange har engasjement for på en eller annen måte, ikke minst er det av stor betydning for helse og rekreasjon for mange. Jeg er som sagt opptatt av å føre en politikk som gjør at det bor folk på bygdene. Skogbruk og bioenergi gir mange gevinster - vi må få mer ut av dette!! Vi må bruke FoU som et aktivt virkemiddel for å få dette til. Jeg er optimist når det gjelder mulighetene for økt trebruk i framtida - vi har bare så vidt begynt å nyttiggjøre oss det potensialet som ligger foran oss.
7 Vi må utvikle en kultur for å tenke stort - og ta offensive valg når det gjelder trebruk. Skog- og trenæringa kan være leverandør av en råvare i særklasse - da må vi gripe sjansene som byr seg. Vi trenger fortsatt modige aktører som satser på produktutvikling og design - og vi har virkemidler til rådighet som er drahjelp for å få dette til! Vår felles visjon får være at Norge skal være et forbilde i verdiskapende bruk og foredling av trevirke - vi vil at Norge skal være en sterk trenasjon!! Lykke til med konferansen - takk for oppmerksomheten!
Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs
ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum
DetaljerJostein Byhre Baardsen
Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe
DetaljerTittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:
1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09.06.2015 Sak: 55/15 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 15/7982 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering: Innstillingen
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.
Detaljer1. Troms fylkeskommune slutter seg til Melding om kystskogbruket 2015.
1 SAKSPROTOKOLL Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 16.06.2015 Utvalgssak: 40/15 Resultat: Arkivsak: 13/8898-20 Tittel: MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering (36 representanter til stede): Innstillingen
DetaljerSkogbaserte verdikjeder
Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus
Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet
DetaljerSkog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012
Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%
DetaljerTømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018
Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerKlyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping
Klyngeutvikling som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Skognæringskonferanse Namsos 14. april 2015 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa i Trøndelag
DetaljerØsterdalen stedet for nye grønne næringer?
Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling
DetaljerAdministrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013
Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerStrategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding
Fylkesmannen i Hedmark Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Bondelagets årsmøte, Elverum, 14. mars 2012 1 Større strategier landbruk
DetaljerProsjekt KlimaTre resultater så langt
Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerBiomasse til flytende drivstoff
Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en
DetaljerSkogstrategi i Buskerud
Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerNæringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet
Næringslivet tar utfordringen Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet 28.03.17 Næringslivet tar utfordringen Innlandet har: 28 % av landets totale skogressurser 40 % av landets avvirkning for salg 42
DetaljerBioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS
Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang
DetaljerKommunestyre Formannskap
Kommunestyre 8.11.2016 - Formannskap 25.10.16 Trysil kommune skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale ressurser. Hovedutfordring for Trysil Siden 2000 har
DetaljerGod forvaltning av landbruket
God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (
DetaljerStrategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016
Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og
DetaljerVINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"
Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerKystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.
Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa
DetaljerSkognæringens forskningsgruppe
Skognæringens forskningsgruppe Etablering og implementering av en nasjonal forskningsagenda for norsk skogbasert sektor Prosjektnr: 186609/I40 Philip André Reme Skognæringens forskningsgruppe Hovedmål:
DetaljerHandlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte satsingsområde i Skog-
DetaljerKystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes
Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur
DetaljerSKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG
SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning
DetaljerProsjekt «Økt bruk av tre i Nordland»
Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)
DetaljerFKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping
FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping Innlegg på Møteplass Marin 20. april ved Departementsråd Jørn Krog FKDs 1999-strategi Fra næringsreguleringer
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerHva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge
Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge 1 Bakteppe #1: PEFC-sertifisering - historisk perspektiv i Norge 2 Fokus fokus fokus på «skogsertifiseringen» 3 Og på sporbarhet i industrien.
DetaljerMandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien
Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og
DetaljerVåre virkemidler innen Bioøkonomisatsingen
Våre virkemidler innen Bioøkonomisatsingen Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi Oslo 6.juni 2013 Marit S. Valseth, Programkoordinator Bioraffineringsprogrammet Innovasjon Norge og bioøkonomien Hovedmål
DetaljerSKOG22 www.skog22.no
SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Fra Regjeringsplattformen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Stabil avvirkning, ressurstilgangen
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerHvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi
Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges
DetaljerProsjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge
Prosjektsøknad Klimasmarte bygg (2018 2020) - En del av Tredriversatsingen i Norge 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 Nasjonale mål og rammer... 3 Regionale mål og rammer... 3 Hvorfor en tredriver?... 3 Status
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerMEF temadag skog. Oslo, 10. november 2018
MEF temadag skog Oslo, 10. november 2018 1 Vårt utgangspunkt Skogressursen øker Ressursen bør brukes til nasjonal verdiskapning og sysselsetning. Markedet er mer komplekst Tømmerstrømmen blir mer internasjonal
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket -NMSK. Alminnelige bestemmelser Utfordringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken (Meld.
DetaljerChristina Qvam Heggertveit Stavanger Økt bruk av tre i offentlige bygg i Møre og Romsdal - Tredriveren
Christina Qvam Heggertveit Stavanger 22.8.2018 Økt bruk av tre i offentlige bygg i Møre og Romsdal - Tredriveren Prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal Næringsutvikling Klimatiltak Tredriver Trebasert
DetaljerKjente ressurser uante muligheter
Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene
DetaljerVirkemidler for omstilling av biobaserte næringer
Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø
DetaljerPolitisk samarbeid i Innlandet
Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder
DetaljerStrategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud
Strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud 2014-2017 Strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud 2014-2017 1 Innhold Forord.. 3 Sammendrag... 4 Bakgrunn for arbeidet. 5 Nasjonal skogpolitikk.
DetaljerEt innovasjonsprogram for landbruket
Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet
DetaljerEnergi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.
Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og
DetaljerSolør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?
Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerAksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015
Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt
DetaljerInnovasjon Norge. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet)
Innovasjon Norge Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) 21.11.2018 Trond Husan www.innovasjonnorge.no Vi har kontor i alle fylker, og er tett på
DetaljerRegional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030
Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON
DetaljerNæringsutvikling innen jordbruk og skogbruk på Agder
Næringsutvikling innen jordbruk og skogbruk på Agder v/anne Britt Bjørdal, IN Agder www.innovasjonnorge.no Om oss Én dør inn for næringslivet Viktigste målgruppe: Små og mellomstore bedrifter Nærings-
DetaljerRegionalt skog og klimaprogram
Regionalt skog og klimaprogram for Nordland 2013-2016 Landbruksavdelinga Rapportnr 1/2013 versjon 1 Foto: Gunnar Nygaard 1 Regionalt skog- og miljøprogram for Nordland Forord Regionalt skog- og klimaprogram
DetaljerHvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund
Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerUtfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012
Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL
DetaljerInnovasjon Norge.
Innovasjon Norge Solenergi Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) Kalnes 22.01.2019 Anders Fugleneb www.innovasjonnorge.no Samfunnsoppdrag Strategiske
DetaljerInnovasjon Norge.
Innovasjon Norge Solenergi Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket -VSP (tidligere Bioenergiprogrammet) NIBIO Apelsvoll 10.10.2018 Trond Husan www.innovasjonnorge.no Vi har kontor i alle
DetaljerNTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri
NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri Tom Johnstad, NTNU Østerdalskonferansen 2016 Knowledge for a better world NTNU et fantastisk mulighetsrom Norges største universitet 39.000 studenter,
DetaljerÅrsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer
Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler
DetaljerSkogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011
Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader
DetaljerRegional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte
Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:
DetaljerNæringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri
Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerNorsk skogpolitikk 21
Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har
DetaljerNæringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden
Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling Næringssamling, Ørland 17.03.2010 Kari Mette Elden Fylkesmannens oppdrag Opprettholde et levende og mangfoldig
DetaljerAVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling
AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerUtfordringer i verdikjedene for skogprodukter.
Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt
DetaljerNasjonal strategi for ferdigvareindustrien
Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerFOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket
Oppfølging av Melding om Kystskogbruket FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Det grønne skiftet - muligheter for vekst i skog og trenæringa av Kirsti Haagensli En verdiskapende
DetaljerSkognæringa i Trøndelag
Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB
DetaljerÅ SE SKOGEN FOR MER ENN BARE TRÆR
SKOGSELSKAPET OPPLAND Å SE SKOGEN FOR MER ENN BARE TRÆR www.skogselskapet.no SKOGSELSKAPET i Oppland Skogselskapet i Oppland er ett av 17 fylkesskogselskap tilknyttet Det norske Skogselskap. Som en ideell
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
Detaljerskogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven
GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i
DetaljerPolitikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007
Politikk og strategier for nye næringer Ligger foruten i budsjettproposisjonen i to strategier som begge ble ferdigstilt i 2007 1 Virkemidler med kobling til nye næringer Satsing 2008 Verdiskapingsprogram
DetaljerSkogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.
DetaljerSkogforum Honne 5.11.2014
SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. TRESENTRET Arkivsaksnr.: 04/ Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering.
Saksframlegg TRESENTRET Arkivsaksnr.: 04/33066 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 04/33066 1 Saksutredning: Innledning Kommunalråd Jens Inge Tronshart
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerKystskogbruket. Skognæringa kyst
Kystskogbruket POLITIKK NÆRING FORVALTNING Fylkeskommunalt oppfølgingsprogram (FOP) Skognæringa kyst Fylkesmannsgruppa Skog og klima Verdiskaping Infrastruktur Nettverk Helhetlig infrastruktur Nettverksutvikling
DetaljerMulighetene for å reise skogeierkapital
Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har
Detaljer