Voss Resort Fjellheisar AS Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voss Resort Fjellheisar AS Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss"

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss Utgåve: 1 Dato:

2 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss Utgåve/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsskildring: Oppdragsleiar: Fag: Tema Leveranse: Skriven av: Kvalitetskontroll: Reguleringsplan for gondol Detaljreguleringsplan med konsekvensutgreiing Guro Steine Plan og urbanisme Reguleringsplan Detaljplan (PBL) Kjersti Ingolvsdotter Vevatne Astrid Storøy

3 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 3 FØREORD Asplan Viak har vore engasjert av Voss Fjellheisar AS å utarbeide reguleringsplan for ny gondolbane i Voss sentrum. Den nye gondolbanen skal erstatte den gamle Hangursbanen frå 1963, som om få år vil krevje omfattande oppgradering dersom den skal oppfylle dagens tekniske krav. Ny bane er planlagt å gå direkte frå kollektivknutepunktet ved Voss jernbanestasjon til toppen av Hangursfjellet. Areal for nedre stasjon er sett av i Områdeplan for Voss knutepunkt som vart vedtatt i februar 2013, med krav om detaljregulering i plan for heile banen inklusive banestrekket og øvre stasjon. er forslagsstillar for planen. Guro Steine har vore oppdragsleiar for Asplan Viak. er engasjert som plankonsulent med ansvar for gjennomføring av planprosess og utarbeiding av reguleringsplanen med tilhøyrande plandokument, konsekvensutgreiing, og risiko- og sårbaranalyse. Planarbeidet er utført i samsvar med planprogrammet som vart vedteke av Formannskapet i møte Denne temarapporten omfattar kulturminne frå forhistorisk tid og nyare tid som er kjent i området. Kulturminnegrunnlaget er laga av arkeolog Kjersti Ingolvsdotter Vevatne, Asplan Viak AS. Kvalitetssikring av rapport er utført av arkitekt Astrid Storøy. Framsidebildet er eit eldre foto av Mølstertunet frå Bergen, Guro Steine Oppdragsleiar (sign.) Astrid Storøy Kvalitetssikrar

4 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 4 INNHALDSLISTE 1 Innleiing Planområde Gjeldande planar Mål og metode Mål og val av metode Definisjonar Vurderingar av verdi Kulturhistorie på Voss Eldre tider Moderne tid Jernbanen og Voss som reisemål Kulturminne og kulturmiljø i planområdet Overordna kulturmiljø Kulturmiljø 1 Voss stasjonsområde og Fleischers hotell Kulturmiljø 2 Mølstertunet med innmark Kulturmiljø 3 Hangursbanen Vurdering av omfang Potensial for nye funn Oppsummering og avbøtande tiltak Litteratur og kjelder...27

5 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 5 1 INNLEIING ønskjer å starte opp detaljreguleringsplan for gondolbane på Voss. Planområdet omfattar område for nedre gondolbanestasjon ved Voss stasjon (jf. områdeplan for Voss knutepunkt), øvre stasjon på toppen av fjellet Hanguren, og naudsynt trasé med master for luftspennet mellom stasjonane. I planprogrammet går det fram at fleire viktige kulturminne på Voss ligg i og nær planområdet. Eit av objekta er Mølstertunet, der delar av luftspennet vil krysse ca. 170 meter frå dei freda bygningane. Planprogrammet set krav om at planen sin verknad på kulturminne og kulturmiljø skal dokumenterast og vurderast. 2 PLANOMRÅDE Planområdet ligg på Vestre Vangen og strekker seg frå jernbanestasjonen og opp fjellsida til Hangursplatået. Ny nedre gondolbanestasjon er lagt til området mellom det gamle stasjonsbygget og areal sett av til nytt hotell i Områdeplan for Voss knutepunkt. På Hangurstoppen omfattar planområdet ein større del av Hangursplatået, med eksisterande toppstasjon for stolheisen frå Bavallen og arealet omkring. Mellom desse to nye gondolstasjonen omfattar planen bakkearealet og luftstrekket mellom dei to nye stasjonane. Med unntak av tre mastepunkt i øvre del av fjellsida er det ikkje planlagt nye tiltak på bakkenivå. Sjølve kabeltraseen er avgrensa til ei samla breidde på 25 m. Dette er 11 m breiare enn den totale driftsbreidda som er på 14 meter. 3 GJELDANDE PLANAR Gjeldande arealdel til kommuneplanen vart vedteken I plankartet er eksisterande Hangursbane vist med linje for "skitrekk" over hovudformåla bustadområde (nedre del) og LNF-område (øvre del). Kommuneplanen for Voss ( ) har som mål at kulturminne og kulturlandskap skal registrerast, sikrast og forvaltast på ein forsvarleg og framtidsretta måte. Voss kommune sin kommunedelplan for kulturminne følgjer opp dette med å gje retning gjennom ei prioritering av kommunen sine kulturminne. Ny øvre stasjonsbygg og det meste av traseen vil ligge i areal avsett som LNF-område. Nedre del av traseen vil som i dag, krysse over område avsett til bustadområde. Ny nedre stasjon lokalisert til Voss stasjon og forskuving av traseen mot aust gjer at traseen også vil krysse jernbanelinja og vestre del av området avsett kring Mølstertunet og Voss folkemuseum. I kommuneplanen er Mølstertunet avsett til areal for offentleg/privat tenesteyting og omfatta av omsynssone kulturminne. I reguleringsplan for område kring Møstertunet (vedteken ) er eit areal regulert til spesialområde-museumsområde (raud farge) og byggejområde-bustader (gul farge). Der er lagt inn trafikkområde i byggeområda.

6 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 6 Figur 1.Utsnitt av reguleringsplan for område rundt Mølstertunet. Planen sine føresegner seier at det kan drivast jordbruk etter tradisjonelle driftsmetodar, og at eksisterande bustadhus og driftsbygning skal haldast ved like og nyttast som før. Ombyggingar eller vesentlege fasadeendringar skal føreleggast antikvarisk mynde og godkjennast av bygningsrådet. Vidare går det fram at etter at saker er blitt førelagt antikvariske styresmakter kan bygningsrådet godkjenne bygningar for museumsformål, parkering i tilknytting til museumsdrift og tekniske inngrep som t.d. bygging av kraftliner. Reguleringsplan for gondolbane vil krysse spesialområdet i luftområdet over bakkenivå (reguleringsnivå 3). Det er ikkje behov for endringar på bakkenivå i gjeldande plan. Omtale av andre gjeldande reguleringsplanar er omtalt i planskildringa. 4 MÅL OG METODE 4.1 Mål og val av metode Hovudmålet med kulturminnegrunnlaget er å skaffe kunnskap om kulturhistoriske verdiar i plan- og influensområdet, slik at dette kan leggjast til grunn ved utforming av planen. Analysen er gjennomført etter retningslinjer i Riksantikvarens rettleiar (rapport nr ) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar, og dei merknader som regional kulturminnemynde har kome med i samband med høyring av planprogram (brev av ). Denne utgreiinga omfattar ei samanfatning av dei opplysningar det er offentlig tilgang på i høve til kjende kulturminne og kulturmiljø i planområdet. Kartlegginga av kulturminne er basert på registreringar i Askeladden (Riksantikvaren sitt register for kulturminne) og bygningsregisteret SEFRAK, samt synfaringar og dokumentasjon i samband reguleringsplanarbeid for Voss stasjon (knutepunkt).

7 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss Definisjonar Kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminnelova slik: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig verksemd i vårt fysiske miljø, her under lokaliteter det knyt seg historiske hendingar, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Forvaltninga skil mellom automatisk freda kulturminne (også kalla fornminner) og etterreformatoriske kulturminne. Fornminner er kulturminner eldre enn 1537, med unntak av ståande bygningar og myntar (1650), og samiske kulturminne og kulturminne i vatn og vassdrag (eldre enn 100 år). Automatisk freding gjeld sjølve kulturminnet og ei sikringssone på minst fem meter omkring det. Etterreformatoriske kulturminner kan fredast etter vedtak, eller vernast gjennom plan- og bygningslova. Mange eldre bygg er i SEFRAK-registeret. Dette er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminner (i hovudsak) frå før Det at ein bygning er registrert i SEFRAK gir ikkje ein automatisk vernestatus. Oppføring i registeret inneber heller ikkje i seg sjølv spesielle restriksjonar for kva som kan gjerast med eit hus. Likevel er ei oppføring eit varsko om at det bør gjerast ei vurdering av verneverdien før ein eventuelt gjev løyve til riving eller endring av objektet. For bygningar som er eldre enn 1850 (markert med raud trekant på kart), er det lovfesta at ei slik vurdering må gjerast før ein bygge- eller rivingssøknad blir avgjort (jf. 25 kulturminneloven). Eit fullstendig oversyn over automatisk freda kulturminne finst ikkje. Ein reknar med at berre om lag 10 % av kulturminna er kjent. Dei resterande er ikkje synlege eller vanskeleg synlege på markoverflata, eller ikkje registrert. En del av dei automatisk freda kulturminna som er registrert er innarbeida og kartfesta på økonomisk kartverk sine kartblad 1:5000. Symbolet som er nytta er ein rune (R). Så lenge kartfesting og registrering av automatisk freda kulturminne aldri vil kunne bli fullstendig, vil ein i offentleg forvaltning og arealplanlegging vere avhengig av den informasjonen og dei data kulturminnevernet til ei kvar tid kan få fram, dersom ein skal oppfylle intensjonane og dei lovpålagte oppgåvene og krav som ligg i kulturminnelova. Dersom ei planlagd utbygging kjem i konflikt med automatisk freda kulturminne, må planen justerast/endrast eller det må søkjast om dispensasjon frå kulturminnelova. Ved ein eventuell dispensasjon, stiller kulturminnelova vilkår, jf. 10, at tiltakshavar dekkjer utgiftene til naudsynte arkeologiske undersøkingar for å sikre kunnskapsverdien. I tiltaksområdet inngår alle områder som blir direkte påverka av arealbeslag ved den planlagde utbygginga. Område der ein ventar at kulturminne og kulturhistoriske verdiar kan bli påverka av tiltaka, er definert som influensområde. Influensområdet blir påverka mellom anna av lokaliseringa for tiltaket, visuelle samanhengar, vegetasjon og landskap. For å kunne sjå heilskapen i den kulturhistoriske utviklinga og i bevarte kulturmiljø er desse tilhøva omtalt. 4.3 Vurderingar av verdi Kulturminnelova gjev ein brei definisjon av kva som er kulturminne og kulturmiljø. Dette inneber ikkje at alle kulturminne og kulturmiljø skal vernast. I forvaltninga av kulturminne vert det lagt vekt på at mangfaldet av kulturmiljø og kulturminne skal takast vare på, og at eit

8 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 8 representativt utval skal prioriterast for vern. Det skal leggjast vekt på kulturhistoriske samanhengar, ikkje enkeltobjekt. Grunnlaget for å verna kulturminne og kulturmiljø er at dei har verdi som kjelde til kunnskap, som grunnlag for oppleving og som ressurs for bruk. Kjelde til kunnskapsformidling: Ved vurdering av eit kulturminne sin kunnskapsverdi skal representativitet, samanheng/ miljø, autentisitet og fysisk tilstand vurderast. Grunnlag for oppleving: Menneske opplever kulturminner og kulturmiljø på kvar sin måte. Opplevinga heng blant anna saman med kunnskap, haldningar, tilknyting til staden, og kva sosial eller etnisk gruppe ein høyrer til. Kulturminna er med på å vise kontinuitet og endring i det fysiske miljøet og gir staden karakter. Bruksressurs: Mange kulturminne og kulturmiljø er i dagleg bruk, og har på den måten verdi som bruksressurs i seg sjølv. I samanheng med friluftsliv og turisme inngår kulturminna som ein del av opplevinga, og kan dermed også ha ein pedagogisk verdi. Kulturminna er med andre ord ein indirekte ressurs som gjev grunnlag for næringsutvikling. 5 KULTURHISTORIE PÅ VOSS 5.1 Eldre tider Innlandskommunen Voss er den største kommunen i Hordaland fylke. Dei breie dalføra rundt Vangsvatnet har store moar som er danna av breelvar, og er avsett i hav eller i store breinnsjøar. Dette har gjeve gode føresetnader for jordbruk, og tradisjonelt har landbruket stått heilt sentralt i bygda. Ut frå stadnamna kan ein følgje gardane tilbake til jernalder. Dei mange vin-namna er døme på dette (grind.no). Menneske har halde til her lenger tilbake i tid enn dette. Bygda har fleire automatisk freda kulturminne, m.a. helleristningsfelt, gravhaugar og busettingsspor frå bronsealder og jernalder. Ei av dei større arkeologiske undersøkingane i bygda i er gjort på Nyre, aust for sentrum. Her vart det påvist busettings- og jordbruksspor frå siste del av steinalder, eldre bronsealder og jernalder. Det er elles kjent fleire gravhaugar, lausfunn og andre forhistoriske kulturminner på Voss kulturminner som vitnar om gardsbusetnad i eldre tider. I mellomalderen var Vossaveldet delt inn i åttungar og fjordungar. Vangen var eit knutepunkt i samferdsla og ein naturleg møtestad for åttungane ikring. Vangskyrkja på garden Vang vart bygd av vossingar i åra 1271 til 1277 som ei av dei fire fjordungskyrkjene i det gamle Hordafylket. Vangskyrkja er ei gotisk steinkyrkje med eit stort tårn i vest. Også den øvre delen av tårnet må opphavleg ha vore murd i stein, men denne vart skift ut med eit tømmertårn kring Setningar i grunnen under kyrkja har gjennom hundreåra ført til at murane har vorte forsterka med store skråpillarar utvendig. Det er desse, saman med vesttårnet, som gjev vossekyrkja den særmerkte utsjånaden. (grind.no). Tjodvegen, mellomalderens allfarveg, seinare kalla kongevegen mellom Bergen og Oslo, låg endelangs gjennom bygda, frå Bolstad til Gudvangen. Sambandet med Sogn, om Stalheim og Gudvangen, og sambandet til Hardanger, om Skjervet til Granvin og over fjellet til Folkedal, har vore i bruk frå forhistorisk tid (ibid).

9 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 9 Vangen var gjestgjevarstad alt i mellomalderen, og postvegen mellom Bergen og Christiania vart i 1647 lagd langs den gamle tjodvegen, frå Tysso ved Bolstadfjorden til Stalheim. Voss har vore prega av mellomaldertradisjonar heilt opp til vår tid. Dei gamle røykstovene fortel om tradisjonsstyrken i vossebygdene. Nokre av dei finaste mellomalderlofta i Noreg finn vi på Voss: Finnesloftet, Lydvaloftet og Ringheimsloftet (grind.no). Voss si strategiske rolle som knutepunkt for samferdsle mellom aust og vest har og vore med på å prege kulturmiljøet i kommunen, både i gamal og nyare tid. Heilt tilbake til 1300-talet kjenner ein skriftlege kjelder som omtalar dei gamle hovudvegane. På 1600-talet vart Postvegen, eller Kongevegen, oppretta. Det er kjent nokre eksisterande vegstrekk av mellomaldervegen (holvegen på Bjørke) og fleire av Postvegen. Langs vegane vart det, etter kongelege forordningar, oppført skysskiftestasjonar og gjestgjevarstader. Reisemønsteret endra seg noko då Vossebanen opna i Moderne tid Jernbanen og Voss som reisemål I Europa i andre halvdel av 1800-tallet auka interessa for naturopplevingar, fiske og jakt. Særleg britiske laksefiskerar, jegarar og fjellklatrarar søkte til norske område. Omkring 1890 starta ei rivande utvikling i hotellnæringa i Vest-Norge (Store Norske Leksikon). At Voss tidleg vart eit trafikknutepunkt ga grunnlaget for utvikling av bygda som ein turiststad. På midten av 1800-talet kom dei første turistane for å fiske laks, gå turar i fjella og drive med fjellklatring. I 1865 fekk bygda sitt første hotell: Fleischers hotell. I 1875 vart det ved kongeleg resolusjon bestemt at det skulle byggjast jernbane mellom Bergen og Voss den såkalla Vossebanen. Linja vart fullført i Stasjonsbygningen frå 1883 var i tre og oppført i sveitserstil. Utanfor stasjonen låg ein toghall, godshus, lokomotivstall og ei dreieskive (Fugelsøy 2010). Etter at jernbanen opna auka talet på reisande til Voss, og der var trong for meir overnattingsplasser. Arkitekt Peter Andreas Blix teikna eit nytt hotell for Fleischers, og det sto ferdig i I 1894 vart Bergensbanen vedteken, og det vart seinare bestemt at banen skulle vere breispora. Arbeidet med omlegginga av Vossebanen tok til i Den nye stasjonen på Voss vart teken i bruk då Bergensbanen opna i 1909, og var i pussa mur med hjørnekvader og overdekning av granittblokker over vindauge og dører (Fuglesøy 2010). Figur 2. Postkort av ukjent dato viser Voss stasjon tidleg på 1900-talet. Den nye stasjonsbygningen er bygningen til høgre. I midten står det nye ekspressgodshuset frå Kjelde: Fincher.no

10 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 10 Mot slutten av 1800-talet vaks Vossevangen frå eit småsamfunn til ein tettstad med ei rekke nye funksjonar i høve til det gamle jordbrukssamfunnet, og folketalet vaks frå 178 personar i 1865 til 990 personar i 1890 og 1278 i Etter at Bergensbanen kom i drift vart Voss ein av dei største stasjonane langs linja, og ei mengd nye arbeidsplassar vart lagde til lokomotivstallen, stasjonane og området (Fugelsøy 2010). Den 23. og 24. april 1940 vart Vangen på Voss bomba av tyskarane. Dei militære leirane tett ved vart ikkje angripne, men eit område med butikkar, kontor og bustadhus vart øydelagde. Gjenreisinga av dei krigsramma områda er ein viktig del av norsk byplan- og arkitekturhistorie. Brente Steders Regulering (B.S.R) vart oppretta i 1940, og hadde som formål å lage reguleringsplanar for byar og tettstader i Norge som var ramma av krigsherjingar under 2. verdskrig. At Voss var ein av tettstadene som kom inn blant «brente steders gjenreisning» ga dei prioritert i køen for å få sement. Store delar av Vossevangen er inne i Riksantikvaren sitt NB-registeret der bl.a. gjenreisingsbyane er lagt inn. Vossabygda har naturopplevingar å by på, og den lette tilkomsten gjorde at Voss er ei av dei første alpine vintersportsstadene som vaks fram i Europa, og er av mange rekna for ei pionerbygd for moderne skisport. Det var utviklinga av moderne skiheisar, skitrekk og maskinar for løypepreparering etter andre verdskrig som gjorde ei slik utvikling mogeleg. Voss fekk tidleg industri knytt til produksjon av slikt utstyr, og skiheisen i Bavallen opna så tidleg som i I 1956 vart eit ski-pensjonat i Bavallen opna. Gondolbanen Hanguren vart bygd i 1963 av Hordaland Mekaniske Verkstad (HMV, frå 2004 del av HMR Voss AS) og sveitsiske medarbeidarar (kjelde: Wikipedia). I 1973 vart det opna ein stolheis for å auke kapasiteten i Bavallen (Voss resort, internet). Hangursbanen, som framleis er i drift, opna i 1963 og gjekk opp til restauranten oppe i lia (666 moh). Året etter kom ein heis som førte folk vidare opp mot Hangurstoppen. Same året kom også Tråstølheisen. I 2006 kom ekspressheisen opp til Hangurstoppen. Figur 3. Skiløyper og heisar i dag. Planlagt ny gondol er vist med raud linje frå Voss sentrum til Hanguren. Kjelde: Voss resort

11 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 11 Voss er i dag rekna som det største skisenteret på Vestlandet, og har fostra mange skiutøvarar i verdsklasse sidan krigen. Voss har halde World Cup i alpint og freestyle fleire gonger. 6 KULTURMINNE OG KULTURMILJØ I PLANOMRÅDET 6.1 Overordna kulturmiljø I det følgjande vert dei ulike kulturminneobjekta i planområdet presentert. Det langstrakte planområdet strekkjer seg frå Voss sentrum, over bustadområde og opp til fjelltoppen Hanguren. Den sørlege, og lågastliggande delen av planområdet er del av eit større bygningsmiljø som utgjer den eldste delen av Vossevangen. Tre kulturmiljø er definert i planområdet og influensområdet: Kulturmiljø 1 er Voss stasjonsområde som omfattar bygningar, jernbanelinje, dreieskive, perrongar og andre innretningar som kan knyttast til drift og betjening av jernbanen, samt Fleischers hotell. Planområdet går inn i større delar av dette kulturmiljøet, og bygningar som vert råka er presentert under. I kulturmiljøet finn ein fleire bygg og installasjonar som er frå før krigen. Kulturmiljø 2 er klyngetunet Mølstertunet med innmark, gravhaug, og museumsbygning. Kulturmiljø 3 er Hangursbanen som omfattar nedre og øvre stasjon, master, linje og gondolvogner. Kulturmiljø i Voss sentrum med m.a. etterkrigsarkitektur og mellomalderkyrkje, er ikkje teke med her, då dette vert vurdert å felle utanfor tiltaket sitt influensområde.

12 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 12 Figur 4.Temakart kulturminner

13 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss Kulturmiljø 1 Voss stasjonsområde og Fleischers hotell Kulturmiljø 1 er Voss stasjonsområde som omfattar bygningar, jernbanelinje, dreieskive, perrongar og andre innretningar som kan knyttast til drift og betjening av jernbanen, samt Fleischers hotell. I kulturmiljøet finn ein fleire bygg og installasjonar som er frå før krigen. Planområdet startar i dette kulturmiljøet. Stasjonsbygninga (SEFRAK id ) bygd i 1909 er ein murbygning i to etasjar i jugend-inspirert, monumental stil. I fasadane er det hoggen naturstein. Taket er valma. Arkitekten var Paul Due som var jernbanearkitekt i perioden ca Bygningen erstatta den første jernbanestasjonen. Truleg var det forventa trafikkauke som gjorde at ein bygde dette bygget. Fram til krigen vart truleg ikkje bygget endra. Under krigen starta ein opp arbeidet med eit tilbygg i vest, og noko av vestfløyen var då riven. Tilbygget sto ferdig i Tilbygget var eit stort murbygg i tre etasjar i ein enklare stil enn den opprinnelege bygningen. Etter dette er det gjort ein del endringar. I 1969 var fasadane moderniserte med nye dører og vindauge. I grunnetasjen er det venterom, billettkontor, andre kontor, kafé og kiosk. I etasjane over var det rom for stasjonsmeistar, restaurantstyrar, hyblar og kontor. Romma har vore nytta som garderobar og matrom i seinaste åra. Her er også overnattingsrom for tilsette ved jernbanen (Ringheim 1998). Interiøret i kafeen frå 50-talet er inntakt og foreslått verna av Jernbaneverket (Fuglesøy 2010). Figur 5. Voss stasjon, fasade mot aust. Foto: Asplan Viak Figur 6. Voss stasjon, fasade mot vest. Foto: Asplan Viak.

14 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 14 Figur 7. Ekspressgodshuset september Foto: Asplan Viak Figur 8. Fraktgodsen juli Fasade mot sør. Foto: Asplan Viak Figur 9. Lokstallen og dreieskive. Kjelde: Google maps Figur 10. Fleischers hotell til venstre, september Foto: Asplan Viak Ekspressgodshuset er ein trebygning i ein etasje med valmtak i jugendstil som vart bygd i Bygget hadde opphavleg rom for toalett og lager (ved, olje, torvstrø m.m.) Seinare vart det nytta til mottak og utlevering av reisegods og ekspressgods, og i samband med dette vart bygget noko endra, m.a. ved eit tilbygg. På 1980-talet vart vindauga skifta ut og mange av dei opphavlege detaljane på huset vart fjerna, men hovudforma framstår fortsatt intakt. I aust er det satt ein port, og kontordelen i vest er ominnreidd. På motsett side av jernbaneskinnene ligg Fraktgodsen eit trebygg i to etasjar som i dag m.a. vert nytta som konsertlokale. Minst to fasadar verkar nye, særleg fasaden mot vest. Det kan sjå ut til at bygget er utvida i bredda mot nord. Bygget har eit tilbygg i aust (mørkare grønt på bildet under). Vindauge på sørveggen, samt knektane under takutstikket tyder på at bygget vart reist på byrjinga av talet, dvs. samtidig med jernbanestasjonen og Ekspressgodshuset. Bygningen er mykje endra sidan han vart reist, og det kan sjå ut til at sørveggen er det einaste som er att av det opphavlege bygget. Lengst aust i kulturmiljøet ligg lokomotivstallen og dreieskiva som vart bygd i 1905, samtidig med omlegginga av jernbanen. Lokomotivstallen er bygd i teglstein, og framstår som unik og relativt intakt ut frå byggeår. Den skal ha blitt utvida ein eller fleire gonger etter oppføringa (Kindem 1981). Både bygning og dreieskive er framleis i bruk. Hotellet er bygd i 2-3 høgder i sveitserstil, teikna av arkitekt P. Blix. Hotellet er rekna som eit av dei flottaste sveitserstil-hotella på vestlandet. Hotellet er bygd i 1889, og erstatta eit heilt identisk bygg som vart reist året før og brann ned like etter opninga. Sameksistensen med jernbane like ved har styrkt grunnlaget for hotelldrifta. Bygningen har vore jamt

15 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 15 vedlikehalden og utbetra fram til i dag. Fram til 1959 var endringane i det ytre små, men det kom til eit større tilbygg på austsida i «funkis-stil». I 1977 førde ein til eit betongbygg på sørsida (fronten), som fekk hage på taket, i høgd med hotellet sin hovudetasje. (Ringheim 1998). Kulturminna som ligg att i området ligg framleis i sin opphavlege samanheng. Dei viser spor etter jernbaneutviklinga med tekniske installasjonar, stasjonsbygg med tidsmessig arkitektur, tenestebustader og driftsbygningar. Dei fleste av bygningane står fram som relativt autentiske og historieforteljande. Verdivurdering: Jernbanen har hatt ei viktig rolle for både utviklinga av Vossevangen som tettstad, og for samfunnsverknadene for regionen, først som endestasjon på Vossebanen frå 1880-talet, deretter som ein av dei største stasjonane på Bergensbanen etter Dei gamle jernbanekulturminna har samla sett store symbol- og identitetsverdiar på lokalt, regionalt og også til dels nasjonalt nivå. Mykje av verdien ligg i eit samla heilskapleg jernbanemiljø som det ligg i dag. Fleischers hotell har hatt ein viktig sameksistens med jernbanen og er knytt til framvoksteren av turistnæringa. Hotellet er difor eit viktig element i det heilskaplege jernbanemiljøet på Voss. Hotellet er ikkje freda, men har trass i fleire ombyggingar over tid stor arkitektonisk verdi. Kulturmiljø 1 ved Voss stasjon og Fleischers hotell har samla sett ein middels kunnskapsverdi (i kraft av si historie) og opplevingsverdi og varierande bruksverdi. 6.3 Kulturmiljø 2 Mølstertunet med innmark Det velkjente klyngetunet på Mølster er sett saman av bygningar frå to bruk. Tunet vart teke over av Voss Folkemuseum rundt 1920 og vert drive av stiftinga Hardanger og Voss museum. Mølstertunet ligg nord for Vossevangen, om lag ein halv km frå Vangskyrkja målt i luftlinje. Frå tunet er det godt utsyn. «Over den gamle Vossevangen ligger Mølster gamle ættegaard. Den ligger paa et høidedrag som en ættegaard skal ligge. Det er som tilfældet har villet gjøre noget ut av denne gaard med den herlige beliggenhet. For det maa vel sies at være et tilfælde, at netop denne gaard helt til vore dage har bevaret sit gamle præg. At komme op til Mølster er som at gaa ned i fortiden, at møte med forfædrene.» Skildring over er gjort av Harry Fett under opninga av museet i 1928.

16 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 16 Figur 11. Mølstertunet fotografert i Kjelde: Kulturhistorisk vegbok, Hordaland Tunet med 16 bygningar vart freda i Den gongen var her to bruk, der bygningane forma eit firkanttun. Stovehusa ligg i rekkje, samanhengjande for kvart bruk. Bygningane gjenspeglar fleire funksjonar; her er flor, loft, bu, kårstove, smie, vedhus, løe, eldhus m.m. Det eldste huset er årestova som truleg er frå 1500-talet. Dei yngste husa er frå 1880-åra. I 1928 opna Voss Folkemuseum, og ny museumsbygning vart reist i bakkant av tunet i Figur 12. Stovehus på Mølster, fotografert før det vart museum. Frå Kulturhistorisk vegbok, Hordaland. Figur 13. Loft og stabbur ytst i tunet ut mot Vangen. Kjelde: Kulturhistorisk vegbok, Hordaland Ein veit ikkje kva tid garden fyrst vart delt, men der var to bruk på Mølster i Husa var samla i eit rekkjetun ein vanleg måte å organisere bygningane på i Vossabygdene. Bruka hadde kvar sine stovehus, eldhus, loft, buer, fjøs, løer og vedhus. Det eine bruket hadde også ei kårstove. Familiane flytta ut i 1927 (Hardanger og Voss Museum, internett).

17 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 17 Figur 14. Mølstertunet. Bildet er tatt i innmarka sørvest for tunet. Kjelde: digitaltmuseum.no Det eine eldhuset er truleg frå 1500-talet; ei gammal årestova som er bygd saman med ei yngre stove frå 1800-talet. Inn mot eldhuset ligg ei bu. Dette er eit trekk ein finn mange stader ved gamle vossatun; eldhus, stove og bu på rekkje. Truleg er dette ein mellanaldertradisjon. Frå tunet på oppsida er det ein steinmurt geil som leidde buskapen på beite. Slike geilar er ikkje uvanlege å ha ei datering til forhistorisk tid. I kulturmiljøet inngår også eit gravminne frå førhistorisk tid (Askeladden id. 6118). Haugen er 11 meter i tverrmål og ca. 1 meter høg. Den ligg nedafor Mølstertunet, i bustadfeltet. Sjølv om haugen ikkje ligg i direkte samanheng med Mølstertunet i dag, må kulturminnet sjåast i samanheng med gardstunet høgare i terrenget. I nordleg kant er haugen skadd ved opparbeiding av veg. Den er elles sterkt prega av å ligge inne i eit bustadfelt og har missa mykje av dei visuelle kvalitetane ein ofte finn ved denne type kulturminne.

18 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 18 Mølstertunet Gravhaug Figur 15.Flyfoto over Mølstertunet og innmarka. Kjelde: Askeladden. Figur 16. Mølstertunet i dag. Dem store bygningen i bakkant er museet. Bildet er teke om lag like under planlagt gondol.

19 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 19 Mølstertunet har bygningar frå talet som står på opphavleg stad og med opphavleg samanheng inntakt. Tunet er omgjeve av innmark som er halden i hevd. Ein gravhaug inngår i miljøet, og viser at Mølster har vore ein gard i jernalderen. Verdivurdering: Mølstertunet er freda og vert ivareteke som museum. Tunet og marka har stor opplevingsverdi, pedagogisk verdi og bruksverdi, både i regional og nasjonal samanheng. Den høge verdien kjem av kulturmiljøet sin alder og homogene og autentiske bygningsmasse og tunform. Kulturhistorisk verdi er stor. 6.4 Kulturmiljø 3 Hangursbanen Hangursbanen er ein taubane for å transportere folk i lukka vogner (gondol). Banen fraktar folk frå nedre stasjon i Hangursvegen, ca 500 meter frå Voss stasjon, til fjelltoppen Hanguren (660 moh). I same bygg som endestasjonen på toppen er det kafé med utsyn ned til Vossevangen. Hanguren er utgangspunkt for turar i fjellet. Dei to vognene heiter Dinglo (raud) og Danglo (blå). Gondolane går på kvar si side, men på same vaier. Banen vart bygd i 1963 av Hordaland Mekaniske Verkstad (HMV, frå 2004 del av HMR Voss AS) i samarbeid med det sveitsiske heisselskapet Von Roll (kjelde: Wikipedia). Banen er i dag eigd av Voss Resort Fjellheiser. HMV / HMR på Voss har lang erfaring frå bygging av kabelbanar i Norge. Hangursbanen er eit landemerke på Voss og ein av dei største turistattraksjonane i bygda. Figur 17. Bilete som viser Hangursbanen i dag. Øvre stasjon nedst til høgre. Kjelde: Wikipedia free commons.

20 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 20 Figur 18. Hangursbanen i dag. Foto: Voss Resort Verdivurdering: Hangurbanen er ein av dei eldste skitrekka i landet, og har spela ei viktig rolle i Voss sin framvokster som skisportstad. Banen er ein viktig del av opplevinga og forståinga av Voss. «Dinglo og Danglo» er eit begrep på Voss. Bruksverdi vert vurdert til liten (nye krav til sikkerheit). Kunnskaps- og opplevingsverdi vert sett til stor, som eit viktig historieforteljande element som er del av utviklinga av vintersportstaden Voss. Banen er eit symbol for Voss, og dermed ein del av Voss sin identitet som vintersportstad. Samla kulturhistorisk verdi: middels. 7 VURDERING AV OMFANG Omfang kulturmiljø 1 Areal for ny nedre gondolstasjon er regulert inn i gjeldande områdereguleringsplan for Voss knutepunkt. Omfang og konsekvens for denne delen av tiltaket er gjort greie for i kulturminnegrunnlaget for reguleringsplan for Voss stasjon. Trapper og heis opp til perrongnivå kjem i konflikt med Ekspressgodshuset som må rivast. Gondolbygget vert eit høgreist bygg nokre få meter frå Voss jernbanestasjon og Fleischers hotell. Planen vart vedteken den Detaljreguleringsplanen for gondolplanen er i samsvar med den overordna områdeplanen både når det gjeld areal for stasjon, linjetrasé og byggjehøgder. Detaljreguleringa inneheld ikkje endringar i høve det som allereie er vedteke i overordna plan. Planen vil føre til at kabelen frå nedre stasjon kryssar over kulturmiljøet, dvs. toglinjene og forbi Fraktgodsen i ca. 60 meters avstand frå dette bygget.

21 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 21 Figur 19.Kartutsnittet viser kulturmiljø 1 som omfattar bl.a. Fleichers hotel, Fraktgodsen og dreieskiva. Tiltaket, nedre stasjon og gondolbane er vist med svart. Figur 20 Fotomontasjen viser ny gondolbanestasjon, kabeltrase og nytt hotell, sett frå Ullestadvegen. (fotomontasje: Nordic Office of architecture)

22 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 22 Figur 21. Visualisering av tiltaket ved kulturmiljø 1. Figur 22. isualisering av tiltaket ved kulturmiljø 1 og 3. Dreieskiva i venstre bildehalvdel, og Mølstertunet (kulturmiljø 2) oppe til høgre. Figur 23. Visualisering ved kulturmiljø 1. Ein ser Fleichers hotel sentralt i bildet, og ny nedre stasjon til høgre. Gondolbanen er synleg over taket på hotellet, og i framkant av Mølstertunet mot himmelranda. Dei største endringane i miljøet forbunde med planlagt ny nedre stasjon og riving av Ekspressgodshuset. Dette er endringar som som allereie er regulert inn i godkjent plan. Reguleringsplanen som her vert utgreidd inneber regulering av kabel over jernbanesporet. Dette tiltaket vert vurdert til å medføre mindre endringar for kulturmiljø 1. Ut frå dette reknar ein at planen har liten negativ konsekvens for kulturmiljø Omfang kulturmiljø 2 Den nye banen vil krysse kulturmiljøet (innmark), og ligge om lag 80 meter vest for gravhaugen, og 170 meter frå Mølstertunet. Tiltaket medfører ikkje fysiske inngrep i kulturmiljøet.

23 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 23 Figur 24. Kartutsnittet viser kulturmiljø 2 som bl.a omfattar Mølstertunet og ein gravhaug. Gondolbanen som går i luftlinje over er vist med svart. Mølstertunet Gravhaug Figur 25. Visualisering av tiltaket ved kulturmiljø 1 Mølstertunet. Her går det også fram korleis tiltaket ser ut frå jernbaneområdet.

24 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 24 Figur 26. Visualisering av tiltaket ved kulturmiljø 2. Mølstertunet ligg midt i bildet. Banen vert synleg vest for tunet. Figur 27. Visualisering av tiltaket ved kulturmiljø 2 sett i frå sentrum opp mot Hanguren. I høgre bildekant ligg kyrkja. Figur 28. Visualisering av tiltaket ved kulturmiljø 2, sett mot nordaust. Mølstertunet ligg i horisonten. Figur 29. Visualisering av tiltaket ved kulturmiljø 2, sett mot vest. Leidningar og vogner går i bak-kant og ein god del høgare enn bygningane. Det er i første rekke vognene og mastene som vil ha visuell innverknad på kulturmiljø 2. Leidningane vil vere mindre markante, særleg når ein står lågare i terrenget. Sett frå Voss sentrum og dei lågareliggande delane vil leidningane forsvinne mot vegetasjon og bygningar (sjå Figur 16). Tiltaket vil ha negativ visuell påverknad på kulturmiljøet, sjølv om området allereie i dag er påverka av tilgrensande bustadområde. Planlagt tiltak gjev ikkje fysiske inngrep, og hindrar ikkje utviding av museet eller drifta. Avstand mellom tiltaket (kabel, master og vogner) og bygningsmasse/gravhaug er relativt stor mellom 80 og 170 meter. Frå vegen like under linja er avstanden opp til planlagt kabel 63 meter. Vognene vil passere 55 meter over bakken (målt til underside av vogna). På grunn av den store høgdeforskjellen mellom terreng og tiltak, vil negativ visuell påverknad vere større ved tiltaket sin fjernverknad på Mølstertunet. Det er forventa at kabelen vil vere den minst synlege delen av tiltaket då denne vil vere noko skjult mot vegetasjon og bygningar. Master og vogner (som er i rørsle) er forventa å påverke miljøet mest. Når det gjeld gravhaugen er den i dag svært prega av å ligge inne i eit bustadområde med veg på fleire sider. I ein slik samanheng vil ein ny gondolbane 80 meter lenger vest ha mindre innverknad på opplevinga av dette kulturminnet. Med tanke på den pedagogiske verdien av Mølstertunet og Voss museum, kan det reknast som positivt at kulturmiljøet i større grad vert eksponert for reisande med gondolbane frå Voss sentrum til Hanguren. Turen opp mot toppen gjev eit godt oversyn over Mølstertunet, og er positivt med tanke på formidling og oppleving av Voss som ein historisk stad. Dette har likevel ikkje blitt lagt vekt på i vurdering av tiltaket sin grad av påverknad på kulturmiljøet.

25 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 25 Ut frå dette vert tiltaket rekna å ha middels til liten negativ innverknad på kulturmiljø 2. Miljøet har stor kulturhistorisk verdi, og samla konsekvens av tiltaket på kulturmiljøet vert middels negativt Omfang kulturmiljø 3 Eksisterande Hangursbane med stasjonsområde ligg i influensområdet til planlagt tiltak. Nye krav til tryggleik gjer at eksisterande Hangursbane vil bli tatt ned. Følgjene av dette er at heilt vesentlege delar av kulturmiljøet vil forsvinne, uavhengig av ny gondolbane til Hanguren. Øvre stasjon skal brukast vidare som del av Voss resort sitt tilbod. Dette vil inngå i ein eigen plan, og skjer uavhengig av områdeplan for ny Hangursbane. Den nye banen vil ligge meter aust for der banen ligg i dag. Figur Visualisering frå Skiset, nedanfor dagens øvre stasjon. Figur Kulturmiljø 3 ligg meter vest for tiltaket som er her vist med svart (ny gondolbane). I og med at heilt vesentlege delar av kulturmiljøet vil forsvinne, vil planlagt tiltak ikkje gje noko endring, og dermed ha ingen konsekvens. 8 POTENSIAL FOR NYE FUNN Sjølv om planen dekker over eit større område, er dei fysiske inngrepa små. Det er ikkje planlagt master i jordbrukslandskapet ned mot Voss sentrum, t.d. ved Mølstertunet, der potensialet for funn er høgt. Bakkane ved Mølstertunet ligg på noko over 100 moh. Mastene er planlagt ved ca (Mølsterberget), og moh. På toppen av Hanguren vil det bli bygd ny øvre stasjon.

26 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss 26 Figur 32. Snitt som viser banen og plassering av master. Direkte inngrep i bakken skjer høgt ovanfor gardsbusetnaden. Dette er område som har hatt ein bruk i forhistorisk tid, men ikkje like intensivt som i låglandet. I slike høgareliggande område kan det finnast utmarksminner, t.d. knytt til støling. I områda opp mot Hanguren er det ikkje kjent slike spor frå før. Terrenget er fleire stader svært bratt. Ut frå dette vert potensialet for arkeologiske funn ved mastefesta vurdert som lite. Det same gjeld sjølve Hangurstoppen. 9 OPPSUMMERING OG AVBØTANDE TILTAK Samla sett har områdeplanen liten til middels negativ konsekvens for kulturminne og kulturmiljø. Dette har årsak i at ny gondolbane vil krysse over to kulturmiljø. Negative konsekvensar er utelukkande knytt til visuell verknad av tiltaket. Negativ konsekvens er størst for Mølstertunet. Ein kan ikkje sjå at der er avbøtande tiltak som kan redusere den negative konsekvensen. Hovudårsaka ligg i at negativ konsekvens er knytt til kabel og vogner som vil sveve høgt over kulturmiljøa, og ei justering av linje vil ha liten avbøtande effekt ved slike høve. I tillegg kjem at nedre stasjon allereie er fastlagt i godkjent plan, og gjer at retninga på kabelen står relativt fast. Ein kan ikkje sjå at utforming, materialbruk og farge på vogner, mastefeste og kabel vil påverke graden av konsekvens som tiltaket vil ha på kulturminner og kulturmiljø. Anleggsarbeidet bør utførast i samråd med Voss museum.

27 Kulturminnedokumentasjon og konsekvensutgreiing for kulturminne, gondol Voss LITTERATUR OG KJELDER Askeladden. Nasjonal fornminnedatabase. Riksantikvaren. Fugelsøy, Magne «Jernbanens stasjoner og steder». Evalueringsrapport for stasjonane på Vossebanen. Upubl. notat til kulturhistorisk forvaltningsplan. Jernbaneverket. Fylkesdelplan for kulturminne Kulturminne Kultur viser veg. Hordaland fylkeskommune. Bergen Haukenæs Th. S Natur, Folkeliv og Folketro paa Voss og Vossestranden, belyst ved Natur- og Folkelivsskildringer, Eventyr, Sagn og Fortællinger o.s.v. frå ældre og nyere Tid, Hardanger, utgivers Forlag. Nytt opptrykk Kindem, Lars Vossaboki bind 1. Voss bygdeboknemnd. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Riksantikvaren. Oslo, Kutlurminnegrunnlag områdeplan for Voss knutepunkt. Voss kommune. Kulturminneplan for Voss Voss kommune Lov om Kulturminner. Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Liste over vernede og verneverdige objekter og miljøer per 1. jan 2006, 4 utgave ajourdført per 1. mars Norgeslexi. Norsk politisk dokumentasjon på internett. NorgesLexi / Bergen Museum Pedersen, Sverre Brente Steders Regulering BSR. Noen Meddelelser om reguleringsarbeidet i de krigsherjede byer og steder (Namsos). Ringheim, Gunnar Hemre Førkrigshus på Vangen. Voss kommune. Store Norske Leksikon.

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage Til: Aurland kommune Frå: Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: 2016-05-10 Oppdrag: 605659 Aurland barnehage AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE Alternativa for ny barnehage i Aurland ligg på matrikkelgardane

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Kulturminnearbeid i Asplan Viak. Eit fagfelt dekka av Asplan Viak

Kulturminnearbeid i Asplan Viak. Eit fagfelt dekka av Asplan Viak arbeid i Asplan Viak Eit fagfelt dekka av Asplan Viak 2 Nye kvalitetsplaner Fagfeltet kulturminnevern Eit eige forretningsområde i AV brei kulturminnefagleg kompetanse. Overordna analysar (t.d KVU) KU

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7 2 Innhald Forord.......... 4 1.0 Samandrag......... 5 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga..... 6 3.0 Området......... 7 4.0 Kulturhistorisk riss........ 8 4.1 Automatisk freda kulturminne...... 8 4.2

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Eikesdalen, gnr. 79 i Nesset kommune Kristoffer Dahle 4 Innhald Forord.......... 6 1.0 Samandrag......... 7 2.0 Bakgrunn og formål med

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Kulturhistorisk synfaring. Konsesjonssøknad- Gjerstadfossen kraftverk Osterøy kommune

Kulturhistorisk synfaring. Konsesjonssøknad- Gjerstadfossen kraftverk Osterøy kommune Kulturhistorisk synfaring Konsesjonssøknad- Gjerstadfossen kraftverk Osterøy kommune 2017 Rapporttittel 1 1.Innledning I samband med konsesjonssøknad for Gjerstadfossen kraftverk i Osterøy kommune, har

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Bykle kommune -Bykle ser langt. Planprogram for kulturminneplan

Bykle kommune -Bykle ser langt. Planprogram for kulturminneplan Bykle kommune -Bykle ser langt Planprogram for kulturminneplan 2016-2026 Høyringsutkast med frist for innspel 20.11.2015 1 Innhald: 1. Innleiing 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 3. Føringar, rammer og

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/1482-5834/12 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 30/12 Formannskap/ plan og økonomi 29.03.2012 Astrid Rongen PLAN soneinndeling SAMLA SAK - OPPSTART

Detaljer

PLANSKILDRING. REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51

PLANSKILDRING. REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51 1 PLANSKILDRING REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51 Illustrasjon/montasje av planlagd bustadfelt med tilkomst - Vombevika - Ulvik herad Arkivsaksnr: 08/360-2 572-008-01-Reg-planskildring

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminne 2015-2023

Kommunedelplan for kulturminne 2015-2023 Kommunedelplan for kulturminne 2015-2023 Omsynssonar for kulturminne Har eigne omsynssonar for A- og B-område. Òg omsynssonar for einskildobjekt Generelle føresegner og graderte retningsliner Kartfiler

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Mats Mastervik Kjersti I. Vevatne Dato: Oppdrag: Reguleringsplan m/ku for Raa/Grønnstølen v/fana Stadion

Mats Mastervik Kjersti I. Vevatne Dato: Oppdrag: Reguleringsplan m/ku for Raa/Grønnstølen v/fana Stadion Til: Mats Mastervik Frå: Kjersti I. Vevatne Dato: 2012-06-29 Oppdrag: 520517 Reguleringsplan m/ku for Raa/Grønnstølen v/fana Stadion KULTURMINNEGRUNNLAG FORORD Asplan Viak er engasjert av Helga Raa mfl.

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Freda bygningar og anlegg. Arlen Bidne rådgjevar

Freda bygningar og anlegg. Arlen Bidne rådgjevar Freda bygningar og anlegg Arlen Bidne rådgjevar Kvifor fredar me bygningar? Kjelde til kunnskap Identitetsskapande Opplevingsressurs Bruksressurs Stortingsmelding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Tiltak Vurdering Søknadssum/ totalkostnad 1 Loftesnes, hovudhuset Arbeidet med salen er i sluttfasen og fylkesdirektøren vurderer det som viktig at 450

Detaljer

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar i samband med oppstart av reguleringsplan for Ytrebygda, gnr 30 bnr 15 m.fl.,

Detaljer

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:

Detaljer

Søknad om oppstart av reguleringsplan

Søknad om oppstart av reguleringsplan Austevoll kommune Søknad om oppstart av reguleringsplan Gnr 26, bnr 8 mfl Hille Oppdragsnr.: 5161992 Dokumentnr.: 1 Versjon: dato 10.08.16 Tiltakshaver: Grunneigar: Planlegger: Oppdragsleiar: Nils Magne

Detaljer

Notat Kulturminne

Notat Kulturminne Notat 2-2012 Kulturminne Arlen Bidne Sogn og Fjordane fylkeskommune 1.1 Kulturminne på Ornes Ornes er rik på kulturminne frå eit stort tidsspenn. Det er gjort mange funn, undersøkingar, rapportar og forsking

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Kulturminneplan for verneverdige bygningar og bygningsmiljø i Nordherad - sluttbehandling og godkjenning

Kulturminneplan for verneverdige bygningar og bygningsmiljø i Nordherad - sluttbehandling og godkjenning Vågå kommune Arkivsak: 2013/663-23 Arkiv: C51 Saksbehandlar: Ingunn Moen Helland Utv.saksnr Utval Møtedato 49/18 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 31.08.2018 19/18 Hovudutval for oppvekst,

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Mongstad sør, Statoil industriområde

Mongstad sør, Statoil industriområde Mongstad sør, Statoil industriområde Gnr. 127 bnr. 123 m.fl. i Lindås kommune Gnr. 129, bnr. 19 m.fl. i Austrheim kommune KULTURHISTORISKE REGISTRERINGAR REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE RAPPORT 2011

Detaljer

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr. Sak til styremøtet Saksnr. 29/08 Høyringsuttale til forslag til landsverneplan Møtedato: 17. april 2008 Møtestad: Haugesund Saksbehandlar: Leif Terje Alvestad Dato, framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

PLANOMTALE. Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID Nordbohus Sogn as

PLANOMTALE. Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID Nordbohus Sogn as PLANOMTALE Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID 1421-2010003 1 Bakgrunn og føremål Nordbohus Sogn AS har utarbeida framlegg om endring for del av reguleringsplan for Smiebakken,

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Merethe Tvedt PlanID-125602018 0002, Plannavn-Endring Meland kyrkje, Komnr-1256, Gbnr-17/4, FA-L13 18/453 Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 10.06.2015 046/15 EDM Sakshandsamar: Ebbe Dam Meinild Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 14/160-17 Offentleg ettersyn - Reguleringsplan

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for kulturminne

Planprogram for kommunedelplan for kulturminne Planprogram for kommunedelplan for kulturminne 2015-2027 Vedteke: 18.10.2014 i F-sak 163/14 Saks nr: 14/1065 Dato: 17.10.2014 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn for planarbeidet... 2 3. Mål for planarbeidet...

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

Bergen kommune. Kulturminnedokumentasjon. Åsane sykehjem. Del av gnr 188 Myrdal. Utgave: 1 Dato:

Bergen kommune. Kulturminnedokumentasjon. Åsane sykehjem. Del av gnr 188 Myrdal. Utgave: 1 Dato: Kulturminnedokumentasjon. Åsane sykehjem. Del av gnr 188 Myrdal Utgave: 1 Dato:09.02.18 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kulturminnedokumentasjon. Åsane sykehjem Utgave/dato: 1/ 09.02.18

Detaljer

Kulturminne og kulturmiljø

Kulturminne og kulturmiljø Kulturminne og kulturmiljø TEMATISK KOMMUNEDELPLAN Foto: Steinar Bleken Planprogram MÅLSETJINGAR FOR PLANARBEIDET Hovudmål Betre forvaltning og bruk av kulturminna i kommunen. Delmål Auka kunnskap om og

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Cornelis Erstad Arkiv: MTR 81/53 Arkivsaksnr.: 16/320-10

Saksframlegg. Sakshandsamar: Cornelis Erstad Arkiv: MTR 81/53 Arkivsaksnr.: 16/320-10 Saksframlegg Sakshandsamar: Cornelis Erstad Arkiv: MTR 81/53 Arkivsaksnr.: 16/320-10 Søknad om dispensasjon - Oppføring av ny garasje gbnr 81/53 Arve Øvretun * Tilråding: Forvaltningsutvalet gjev ikkje

Detaljer

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Arkivsak: 05/00520 Arkivkode: PLAN soneinndeling Sakstittel: REGULERINGSENDRING - EVANGER Vedtak i planutvalet om utlegging til offentleg ettersyn

Detaljer

Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03

Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03 Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03 1 Godkjenning... 3 2 Generelt... 3 2.1 Formålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag... 3 2.3 Kulturminnestyresmakt... 3 3 Stord sjukehus

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Forvaltning 07.02.2013 019/13 FRH Kommunestyre 26.02.2013 005/13 OIV Sakshandsamar: Frida Halland Arkiv: N-504, gbn- 014/001 Arkivsaknr: 2013000206

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE

KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: L10 2012/722 Jørn Trygve Haug UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 13/22 Arbeidsutvalet i villreinnemnda 28.08.2013

Detaljer

FRÅSEGN TIL REGULERINGSPLAN - BERGENHUS GNR 166 555, 952 - M.FL. OMRÅDET ØST FOR BERGEN JERNBANESTASJON - PLANID 61120000 - MOTSEGN

FRÅSEGN TIL REGULERINGSPLAN - BERGENHUS GNR 166 555, 952 - M.FL. OMRÅDET ØST FOR BERGEN JERNBANESTASJON - PLANID 61120000 - MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 200911905-11 Arkivnr. 714 Saksh. Bjercke, Sigrid Næsheim, Per Morten Ekerhovd, Inger Lena Gåsemyr Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING

VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING Til berørte parter Bergen, 2017-09-13 Vår ref: 612519-01, 10042-904855482-134-1 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING Med heimel i 12-8 i plan- og bygningslova blir det med dette varsla oppstart

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 098/15 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Erik Andreas Kyvig FE /179

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 098/15 Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Erik Andreas Kyvig FE /179 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 098/15 Kommunestyre PS 08.09.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Erik Andreas Kyvig FE - 142 15/179 Oppstartsløyve til planarbeidet og planprogram Kommunestyre - 098/15

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komité for kultur, miljø og /15

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komité for kultur, miljø og /15 GISKE KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komité for kultur, miljø og 23.04.2015 036/15 tekniske saker Saksbehandler Arkiv Arkivsaknr Bjarte Friis Friisvold K2 - L12, PlanId - 13/217-56

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Fv. 7 Lussandberget aust Planprogram FORSLAG TIL PLANPROGRAM Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Dato: 2011-03-19 INNHALD 1 BAKGRUNN... 4 2 FØREMÅL MED PLANEN... 4 3 PLANOMRÅDE...

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog

Detaljer

Vurdering av verknader skal gjerast på grunnlag av løysingar vist i reguleringsplan for tiltaket.

Vurdering av verknader skal gjerast på grunnlag av løysingar vist i reguleringsplan for tiltaket. 4 Planprogram Planprogrammet legg til grunn at planarbeidet og KU vert gjennomført for alternativ IVa. Det skal like vel i planen gjerast greie for andre alternativ som er vurderte og på kva grunnlag dei

Detaljer

Saksutgreiing til folkevalde organ

Saksutgreiing til folkevalde organ Side 2 av 6 Saksutgreiing til folkevalde organ Dato: Arkivref: 03.10.2018 2018/318 24067/2018 / 504 Saksbehandlar: Linda Djuvik 53423156 linda.djuvik@bomlo.kommune.no Sak nr i møte Utval Møtedato 139/18

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON

KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON rev.19.05.2015 I tilknytning til detaljregulering av tomt til barnehage. Indre Arna Barnehage, Ådnavegen 42. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag. 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål og metoder.

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF Ørsta 6.9.2013 Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar Tiltak: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID I samsvar med 12-8

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for kulturminne Framlegg til offentleg ettersyn

Planprogram for kommunedelplan for kulturminne Framlegg til offentleg ettersyn Planprogram for kommunedelplan for kulturminne 2015-2027 Framlegg til offentleg ettersyn Vedteke: Saks nr: 14/1065 Dato: 10.06.2014 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn for planarbeidet... 2 3. Mål for

Detaljer

DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING

DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING Arkivref: 2011/3500-8915/2016 Saksh.: Merete Refstie Hageberg Saksnr Utval Møtedato 20/16 Forvaltningsstyret 12.05.2016 DETALJREGULERING GNR/BNR 57/555 M.FL., SNIKKERSVINGEN - 1. GONGSHANDSAMING Framlegg

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE.

ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. ROS-ANALYSE OG VURDERING NATURMANGFOLDLOVA. DETALJREGULERING DEL AV GNR. 12, BNR. 2 I KLÆBU KOMMUNE. Utarbeida 29.04.14 av Willy Wøllo, Solem Arkitektur AS Det er ønske om etablering av 6 bustadtomter

Detaljer

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk

Kapittel 5 - Fredete eiendommer i Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for Bioforsk Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BIOFORSK ØST, LØKEN Kommune: 544/Øystre Slidre Gnr/bnr: 53/1 34/1 AskeladdenID: 161013 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Områdefreding Stødleterrassen

Områdefreding Stødleterrassen Områdefreding Stødleterrassen Deler av gardane Stødle, Sørheim, Austrheim i Etne kommune, Hordaland fylke Kart med avgrensing Forslag til vedtekter 2 Grunnlag for forslag til fredning...3 Geografisk avgrensing

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Hegglandsgrend Haugen øvre GNR. 44, BNR. 1 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Fyresdal Gardsnamn: Haugen øvre Gardsnummer:

Detaljer

Varsel om planoppstart av detaljregulering for Lund steinbrot og næringsområde

Varsel om planoppstart av detaljregulering for Lund steinbrot og næringsområde Nordfjordeid Ålesund Førde Vågå Til: Naboar, heimelshavarar og aktuelle offentlege instansar. Dato: 12.06.2014 Vår ref: May-Britt Drage Bakke Varsel om planoppstart av detaljregulering for Lund steinbrot

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 94/2015 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 94/2015 Utval for drift og utvikling PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anne-Lise Næs Olsen FA - U43, TI - &18 15/1419 Saksnr Utvalg Type Dato 94/2015 Utval for drift og utvikling PS 17.12.2015 Høyring og offentleg ettersyn - Konsekvensutgreiing

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

FASADEENDRING. Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE

FASADEENDRING. Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE postmottak@skodje.kommune.no Kva for fasadeendringer er unntatt søknadsplikt og kva må du søkje om? Når du skal gjere noko som endrar fasaden

Detaljer

SAKSGANG. 2. gongs handsaming av reguleringsplan for Haugafossen kraftverk, gnr 30 bnr 76 mfl i Jondal.

SAKSGANG. 2. gongs handsaming av reguleringsplan for Haugafossen kraftverk, gnr 30 bnr 76 mfl i Jondal. Jondal kommune Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saksnr. i utval Hovudutval for Teknisk og Næring 11.03.2014 019/14 Kommunestyret 26.03.2014 012/14 Saksbeh: Sigbjørn Haugen Saka blir avgjort av: Kommunestyret

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

DETALJREGULERING I SJØ, LAUSANAKKEN JONDAL KOMMUNE PLANID:

DETALJREGULERING I SJØ, LAUSANAKKEN JONDAL KOMMUNE PLANID: DERES REF: VÅR REF: 10209459 Bergen, 06. februar 2019 DOKUMENTKODE: 10209459-PLAN-BREV-01 TILGJENGELIGHET: Åpen DETALJREGULERING I SJØ, LAUSANAKKEN JONDAL KOMMUNE PLANID: 12272018002 Med heimel i plan-

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/798-19840/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 72/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 Berit Marie Galaaen PLAN Soneinndeling SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Markus Mohn Werner Arkivsaksnr.: 12/3694-34. Mindre endring - Hodlekve-Fosskammen PlanID: 2013004.

Saksframlegg. Sakshandsamar: Markus Mohn Werner Arkivsaksnr.: 12/3694-34. Mindre endring - Hodlekve-Fosskammen PlanID: 2013004. Saksframlegg Sakshandsamar: Markus Mohn Werner Arkivsaksnr.: 12/3694-34 Arkiv: L12 Mindre endring - Hodlekve-Fosskammen PlanID: 2013004 * Tilråding: Forvaltningsutvalet legg framlegg til nye føresegner

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer

HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN 28

HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN 28 Arkivref: 2013/2896-18066/2013 Saksh.: Anne-Lise Næs Olsen Saksnr Utval Møtedato 43/13 Forvaltningsstyret 03.10.2013 HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN

Detaljer

OMRÅDEPLAN FOR VANGEN VEST - FLEISCHER HOTELL, VOSS KOMMUNE

OMRÅDEPLAN FOR VANGEN VEST - FLEISCHER HOTELL, VOSS KOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201203777-15 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Austrheim, Gunnbjørg; Rødseth, Marit; Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

Granvin herad. Planprogram. Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID

Granvin herad. Planprogram. Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID Granvin herad Planprogram Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID 12342014001 Granvin herad, teknisk etat 29.01.2014 Innhold Innleiing... 2 Bakgrunn... 2 Føremål... 2 Planområde... 2 Planprosess... 3 Organisering

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/3067-8 Hilde Kjelstrup Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen

Detaljer

Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner Førde Kommune Reguleringsføresegner Plan: INDRE HORNNESVIKA Utarbeidd av: Førde kommune, Arealforvaltning Vedtak/Stadfesting: Avskrift Sak 048/09-29.10.2009 Planid: Arkiv nr.: 20090002 L12.0902 Dato org.

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING. Føresegner til bebyggelsesplan for felt B3 - Kvernevatn Aust

BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING. Føresegner til bebyggelsesplan for felt B3 - Kvernevatn Aust Åseral kommune Arkiv: L13 Saksmappe: 06/00596-12 Sakshandsamar: Astrid Marie Engeli Dato: 08.05.2007 BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING Føresegner til bebyggelsesplan for felt

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/644-6867/14 Saksbeh.: Arkivkode: Magnhild Gjengedal PLAN sone Saksnr.: Utval Møtedato 27/14 Formannskap/ plan og økonomi 03.04.2014 SAMLA SAK - REGULERINGSENDRING

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Stordal kommune - oppføring av tilbygg til fritidsbustad - gbnr 158/1, Kvitlestølen - klage på vedtak om dispensasjon frå kommunedelplan

Stordal kommune - oppføring av tilbygg til fritidsbustad - gbnr 158/1, Kvitlestølen - klage på vedtak om dispensasjon frå kommunedelplan saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.02.2016 12198/2016 Anders Røynstrand Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 14.03.2016 Stordal kommune - oppføring av tilbygg til fritidsbustad - gbnr 158/1,

Detaljer

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)

Detaljer

Kulturminnekompetanse i Kommunane - Kulturminneplan

Kulturminnekompetanse i Kommunane - Kulturminneplan Kulturminnekompetanse i Kommunane - Kulturminneplan Ein del av KiK prosjektet i regi av Hordaland fylkeskommune Kulturminneplan som verkty for prioritering av tiltak knytt til verneverdige bygg Kulturminne

Detaljer

SAKSGANG. Framlegg til reguleringsplan for Stekka hyttefelt, 1 gongs handsaming, planid

SAKSGANG. Framlegg til reguleringsplan for Stekka hyttefelt, 1 gongs handsaming, planid Jondal kommune Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saksnr. i utval Hovudutval for Teknisk og Næring 20.12.2013 066/13 Saksbeh: Sigbjørn Haugen Saka blir avgjort av: Arkiv: N-504 Arkivsaknr. 13/78 Framlegg

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland. Innstilling frå rådmannen:

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland. Innstilling frå rådmannen: Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2016/1716-7 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland Innstilling

Detaljer

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 2: Kyrkjeteigen

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 2: Kyrkjeteigen Føresegner Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune Planid.: 1422-1971001 Område 2: Kyrkjeteigen Endring Nr Endring: Dato Sak Handsaming etter Dato Sak 1. gangs handsaming Formannskapet Offentleg

Detaljer