NOTAT - Oppsummering fra møte på Røros

Transkript

1 NOTAT - Oppsummering fra møte på Røros Hvordan få til beste praksis for en samordnet natur- og kulturminneforvaltning i verneområder og verdensarv? 1. Bakgrunn Rørosregionen og Forollhogna-området er etterhvert berørt av mange offisielle statuser og kvalitetsstempel. Disse statusene stiller igjen krav til utarbeiding og revidering av ulike planer og strategier med tilhørende handlings- og tiltaksprogram. Arbeidene krever oppretting av politiske styringsgrupper, administrative kontaktgrupper og aktiv medvirkning fra lokalsamfunnene. Dette gjør seg nå særlig synlig i Forollhogna-området der 4 kommuner i Sør-Trøndelag (Midtre Gauldal, Holtålen, Rennebu og Røros) og 3 kommuner i Hedmark (Os, Tolga og Tynset) er berørt. I dette området er man berørt av følgende kvalitetsstempel, planer og strategier (se vedlegg 1): 1. Verdensarven Røros bergstad og circumferensen (buffersona) 2. Forollhogna nasjonalpark med tilliggende verneområder med lokal forvaltning. 10 områder og totalt 1500 km 2. Store deler av området inngår i verdensarven Røros - buffersona (1) 3. Utvalgte kulturlandskap (2 av 22 i landet i Forollhogna, en på hver side av fylkesgrensen) Områdene er også berørt av verdensarv, vern og nasjonalt villreinområde (1,2,4) 4. Nasjonalt villreinområde i Forollhogna (regional plan for villrein). Berører både 1,2 og 3. Innenfor Verdensarven Røros bergstad og circumferensen er det i tillegg flere større og mindre verneområder som inngår i buffersonen eks. 5. Femundsmarka nasjonalpark. Skardsfjella Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater I verdensarven har vi både områder med villrein (vest for Røros) og områder med tamrein, Sørsamisk reinbeitedistrikt (øst for Røros). I tillegg er det helt nødvendig at planene, strategiene og tiltakene knyttet til disse statusene ses i sammenheng med kommunale og fylkeskommunale planer, strategier og virkemidler, samt planer og virkemidler hos fylkesmennene (landbruk og miljø). Kart som viser verneområder som berøres av verdensarven. 1

2 2. Lokale utfordringer i forvaltningen av områdene: Mange planer og mange aktører i området gir utfordringer i forhold til samordning av planer, prosesser og tiltak. Fylkesgrensa oppleves som en barriere i forvaltningen av naturlige geografiske områder/regioner. Byråkratiet oppleves tungt og krevende både for politikere, administrasjon og lokalsamfunn. Det brukes for mye tid og ressurser til planer og prosesser og for lite ressurser til konkret handling/tiltak. Planene og byråkratiet rundt behandling av saker etter ulike planer og lovverk «kveler» tiltakslyst, istedenfor å bidra til engasjement og interesse for å ivareta natur- og kulturarvsverdiene. Det er vanskelig å få oversikt over alt som foregår, og forvaltningen oppleves som fragmentert (alle har ansvar for «sin plan og sitt prosjekt»). Det er behov for å se sammenhengene mellom forvaltning av naturverdier og kulturarvsverdier og sammenhengen mellom de ulike statuser og planer (særlig på overordna nivå) Vi bruker ressursene i «feile ender». Istedenfor nye forskrifter og planer som begrenser aktivitet, og gjør hverdagen vanskelig for de det gjelder, trenger vi mer ressurser til informasjon, kunnskapsformidling, veiledning og positive tiltak («hjelp til selvhjelp») Forvaltningen er lagt opp på en slik måte at det gis liten mulighet for lokalpolitikerne i å drive «politikk» - utøve reell innflytelse på de avgjørelser som er viktige for området. Det økonomiske grunnlaget for å drive et godt arbeid er lite, og det er uklare linjer på hva som er kommunenes, fylkeskommunenes og statens ansvar. Tilskuddsmidlene er fragmentert, og blir veldig smale ut fra hvem som lyser det ut. Det er nødvendig å kunne se dette i sammenheng for å få mer ressurser tilgjengelig, slik at gode resultater kan skapes. Med bakgrunn i dette ble det fra leder i verdensarvråd, verdensarvkoordinator og nasjonalparkforvalter tatt initiativ til et felles møte den mellom ulike aktører i området for å synliggjøre utfordringene og se på mulighetene for samordning av planer, ressurser, tiltak og virkemidler for felles mål, redusert byråkrati og økt verdiskaping. Se vedlegg 2 (program for dagen) og vedlegg 3 (deltagerliste). I møtet ble det fremlagt en «ønskeliste» fra verdensarvkoordinator og nasjonalparkforvalter som grunnlag for videre diskusjoner om samarbeid, samordning, forenkling og som grunnlag for en mulig «pilot». Denne ønskelisten er i etterkant av møtet bearbeidet til 7 punkter for videre diskusjon se kapittel 3. Vi ønsker å diskutere både innholdet i disse fem punktene, men også hvordan vi konkret bør følge opp disse «ønskene». 2

3 Ragnhild Aashaug (leder i verdensarvrådet og ordfører i Tolga kommune) innledet møtet den med følgende mål for arbeidet: Mål om «skreddersøm» Hvordan skal vi få utført «skreddersøm»? Hvordan koordinere arbeidet, samle tråder, samordne ressurser for å få til en felles drivkraft? Det er viktig at vi ser naturverdier og kulturarvsverdier i sammenheng, da det er mange faktorer som griper inn i hverandre. Hele historien viser hvordan samfunnet i vår region er vevd sammen. 3. Mål - ønskeliste: Samordning av innsats til felles beste 1. Vi ønsker oss mer ressurser til kunnskapsinnhenting, formidling, informasjon og veiledning og istandsetting/sikring fremfor økt bruk av ressurser til saksbehandling, kontroll og rapportering. Natur- og kulturarven må kunne ses i sammenheng, og tiltak må kunne finansieres på tvers av ulike planer og sektorer. 2. Vi ønsker en forenkling av byråkratiet både i forhold til utarbeiding, revidering og oppfølging av planer. Regionale planer bør i større grad utarbeides og forankres lokalt med administrativ og økonomisk støtte fra fylkeskommunene. 3. Det må skilles klarere mellom ressursbruk/krav til behandling av 1) prinsipielt viktige saker og 2) kurante saker med liten eller ingen betydning for verneverdiene/verneinteressene. 4. Byråkratiet rundt søknader om tilskudd og tildeling av tilskudd (søknadsbehandling, rapportering etc.) må kunne forenkles. Der det foreligger handlingsplaner/tiltaksplaner må midler til tiltak kunne tildeles som ei økonomisk ramme som forvaltes lokalt for å følge opp planer og prioriterte tiltak. Dette betyr også at eksempelvis regionalt/statlig nivå også har et ansvar for å samordne egen menneskelig ressursbruk på tvers av sektorene, slik at det overordnede målet om helhet blir ivaretatt. 5. Involverte institusjoner/organisasjoner må prioritere intern opplæring om relevante konvensjoner, chartre og statuser, for å kunne se sammenhengene og bidra til samhandling og koordinert virkemiddelbruk. Breddekunnskap og helhet må bli forankret i organisasjonene og hos de personene som er valgt til å sitte i ulike utvalg. 6. Ansvar for og statusen til kulturarvsverdiene i verneområdene i verdensarven (buffersona) og i utvalgte kulturlandskap eks. kulturminner, verneverdige bygninger og bygningsmiljø og den immaterielle kulturarven må avklares. Det er naturlig at disse verdiene får en høy prioritet i forhold til tildeling og bruk av ressurser til kunnskapsinnhenting, formidling og ivaretagelse av verdiene. Kulturarv og naturarv må ses i sammenheng. 3

4 4. Verdensarv Verneområder (skisse til fire hovedområder der det er klare sammenhenger linker mellom verdensarv og verneområder) Forpliktende samarbeid partnerskap forum verdensarv/vern Se på mulighetene for et forpliktende samarbeid/partnerskap mellom de ulike aktørene politisk og administrativt i områdene berørt av verdensarv vern utvalgte kulturlandskap regional plan villrein - reinbeitedistrikt. Det må være vilje til mer samordning av forvaltningen. Må se på andre måter å jobbe på også mellom kommunene. Ønsker at verdiene skal bidra med noe for å utvikle lokalsamfunnene! Konkret: - Løfte viktige politiske spørsmål for ivaretagelse av verneverdiene der natur- og kulturarven ses i sammenheng med lokal verdiskaping - 1 årlig politisk møte lokalt for styrene, der «politikken løftes», og man politisk og administrativt forpliktes til samarbeid. Forpliktende deltagelse fra kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, miljødirektorat, riksantikvar, statens landbruksforvaltning mv. - Samordning av tiltaksmidler og tiltaksplaner, mer direkte linjer, enklere byråkrati. Eks direkte tildeling av midler fra fylkeskommunene, Miljødirektorat, Riksantikvar mv. til lokale styrer ftil tiltak i henhold til vedtatt tiltaksplan. - Avklaring av status, roller og ansvar for de ulike verneverdiene kulturarven i naturvernområdene og naturarven i verdensarven (gi et reelt og avklart innhold til buffer-sonen i verdensarven og ansvar for kulturminneverdier i naturområder og kulturlandskap). - Forenkle planhierarkiet, planutforming og saksbehandlingen (byråkratiet). Vedta viktige politiske prinsipper og strategier. - Økte muligheter til delegering av myndighet (både fra styrer til underutvalg el. administrasjon, og fra fylkesmenn og fylkeskommuner til lokale regionale råd) - Forplikte til gjennomgående representasjon og/eller krav til intern samordning i kommuner, hos fylkesmenn og fylkeskommuner for deltagelse i styrer, råd og utvalg både på administrativt og politisk nivå. - Forpliktende samarbeid med lokale aktører som kan ha regionale funksjoner eller forpliktende samarbeid i regionale nettverk (eks. innenfor informasjon, veiledning, kompetanseheving) - Bidra til økt verdiskaping gjennom næringsutvikling og reiselivsutvikling med utgangspunkt i Fjellteksten og St.melding 35 «Framtid for fotfeste» der økt verdiskaping vektlegges. Det må også jobbes med hvilke bevisstheter som må legges til grunn. 4

5 Bygninger og bygningsmiljø Vi må avklare statusen til og ansvaret for bygninger og bygningsmiljø i områder med mange vernestatuser. Hva er fylkeskommunenes rolle, kommunenes rolle, verneforvaltning, verdensarv? Hvem har hovedansvaret for at kunnskapsgrunnlaget er godt nok, er tilgjengelig, samordnet og at det oppdateres? For at verneverdige bygg og bygningsmiljø skal bli ivaretatt er det nødvendig med tilstrekkelig kompetanse og tilstrekkelig ressurser i forvaltningen for å drive informasjon og veiledning. Hvem har dette? (kommunene, fylkeskommunene, verneforvaltning, verdensarv?) Hvordan samordne ressursene? Konkret: - oppbygging av bygningsregister med tilgjengelig og oppdatert informasjon - kursing i istandsetting/restaurering i regi av bygningsvernsenteret, kurse lokale snekkere og firma som driver aktivt med istandsetting/restaureringsarbeid. Ivareta kunnskap og bidra til økt kompetanse lokalt - avklare roller, ansvar og ressurser i forvaltningen i forhold til informasjon, veiledning til enkeltbrukere og allmennheten (eks. åpne møter, direkte veiledning) - uthusprosjektet utvides (for å ivareta helt spesielt verneverdige bygg) - «hjelp til selvhjelp» - informasjon og hjelp til brukere i forbindelse med søknader og istandsetting. Tilstandsvurdering. - «Løfte geografiske områder el. type bygg, bygningsmiljø» for istandsettingsprosjekt med lokale snekkerlag el. selvstendige snekkere. Veiledning fra bygningsvernsenteret v/rørosmusèet - Kulturminneforvalter 2 for informasjon, veiledning, søknadshjelp og søknadsutforming etc. - Gratis arkitekthjelp i første fase (nybygg, tilbygg etc. i verneområder) - Forenkle søknadsbehandling både i forhold til tiltak (eks. verneforskrifter) og i forhold til søknad om midler til istandsetting, nybygg, tilbygg) 5

6 Kulturminner og kulturlandskap. Kunnskapsgrunnlaget, registrering, sikring og formidling av kunnskap om natur- og kulturarvsverdiene Hvordan skape engasjement, interesse, verdier. Kulturminnene og naturen eies av noen. Må skape engasjement som gjør at folk har lyst til å ta vare på noe kunnskap er det beste vern. Hvordan formidle verdier og gi lokalbefolkningen et eierforhold til natur- og kulturarven. Må gi et reelt innhold til buffersonen, og synliggjøre sammenhengene mellom kjerne og periferi. Hva betydde verket for utviklingen i regionen og hva betydde bygdene for utviklingen av Bergstaden Røros? Se sammenhengene og bruke dette til noe positivt. Naturmangfoldlovens 8 om kunnskapsgrunnlaget er viktig. Erfaringsbasert kunnskap/ lokalkunnskap skal også tillegges vekt. Innen verdensarv og verneområder er det naturlig å prioritere: - den immaterielle kulturarven (lokalhistorien, tradisjonsbruk, sammenhengene) - gruvedrift i hele regionen og kobling til gamle ferdselsveger (gruver rundt i hele Forollhogna). - bygninger/bygningsarv - kulturlandskapet sammenhengene mellom natur kultur bruk Hvem tar ansvar for hva? Hvor og hvordan tar vi vare på natur- og kulturarven? Hvem har ressurser til å gjennomføre hva. Konkret: - Prioritere den immaterielle kulturarven gjennom bla. utforming av et Digital skatoll pilot for formidling av tradisjonsbruk og kulturhistorie (se sammenhenger kulturarv naturarv). Hver bygd sitt skatoll, under felles overbygning. Synliggjøre sammenhenger verdensarv vern og gi et eierforhold til egen natur- og kulturarv. Ivareta og formidle kunnskap. Gir et konkret innhold til buffersonen i verdensarven. Økt fokus på skolene undervisningsopplegg og undervisningsområder for barn og unge (den naturlige skolesekken). Gode forvaltere skapes ved å gi tilhørighet til natur- og kulturverdiene. Undervisningsopplegg, natur- og kulturstier, nettbaserte løsninger, veiledere. Samarbeid og utnytting av ressurser på tvers. - Historiekurs? Sammenheng naturarv- og kulturarv i regionen som grunnlag for verdiskaping og aktivitet? 6

7 Informasjon, skilting, merkevarer, besøksstrategier (natur- og kulturarv sett i sammenheng), sti- og løypeplaner Behov for å se de ulike merkevarestrategier, logoer, besøksforvaltning og besøksstrategier i sammenheng. Skilting, informasjon, merking, tavler. Konkret: - Løses ved forpliktende samarbeid ikke nye planer, enes om enkle strategier. Bruke kompetanse og kunnskap på tvers i arbeidet med de ulike planene. - Natur- og kulturarv veiledere flere folk og aktivitet fremfor utstillinger - Prioritere områder for tilrettelegging og opplevelse uavhengig av fysiske grenser (plangrenser, kommunegrenser, fylkesgrenser) der natur- og kulturarv ses i sammenheng. Utvikle noen «hotspots» i regionen og prioritere noen ferdselsleder der natur- og kulturarven ses i sammenheng. Natur- og kulturarven gir igjen muligheter for næringsutvikling og verdiskaping. 7

8 5. Følgende bør drøftes som utgangspunkt for videre arbeid: Som grunnlag for utforming av søknad om midler må vi først: - avklare ansvar og roller mellom de ulike instanser (eks. i forhold til bygningsarven/bygningsvern, kulturlandskap) - god oversikt over hva de ulike aktørene holder på med (eks. i forhold til informasjon og tilrettelegging) - oversikt over kunnskapsgrunnlaget og samordning av innsats for å hente inn ny kunnskap og for å gjøre kunnskapen tilgjengelig (hva har vi hva trenger vi?) eks. i forhold til bygningsregistreringer - oversikt over kompetanse, ressurser og kapasitet (hva har vi - hva trenger vi)? Hvilke tema er viktigst å løfte fram der vi ser verdensarv og verneområder i sammenheng? Hva hører mer naturlig inn under den enkelte «vernestatus» sine prosjekter? Hvilke underpunkter er viktigst i de enkelte tema? Vi bør dele opp en pilot i flere delprosjekt, der ansvar for gjennomføring fordeles. Det må drøftes nærmere hva vi trenger å løfte inn i en pilot, og hva vi kan gjøre innenfor ordinære rammer og ressurser, og gjennom et forpliktende samarbeid. Hvordan oppnår vi best og raskest effekt/resultat av midlene/innsatsen? Innspill fra Ragnhild Aashaug til en pilot hva trenger vi grunnlag for diskusjon: - En koordinator til å koordinere de områdene og punktene som er omtalt. Det er mange aktører det må jobbes mot, og det vil kreve mye tid - En kulturminneforvalter og kulturlandskapsforvalter kombinert i en stilling. Dette er et nytt fagområde som må testes ut. Det er viktig for å kunne drive kulturminner og kulturlandskap i sammenheng i store naturvernområder. Vi kan da drive kulturlandskapsskjøtsel med en nyansert forståelse for de ulike kulturlandskapene. - Få en oversikt over hvilke rammebetingelser som skal til for at grunneiere kan holde kulturlandskapet i hevd i mye av naturvernområdene, samtidig som dette er viktige næringsområder for matproduksjon - Kurs- og kompetansemidler til nærings- og landbruksenhetene i kommunene for hvordan de skal kunne stimulere grundere på hvordan en kan utvikle helhetlige opplevelsestilbud i disse områdene - Et formidlingsprogram for området der følgende inngår: Sette inn punkter tidligere i tekst - Et verdiskapingsprogram for området der følgene inngår: Sette inn punkter tidligere i tekst 8

9 VEDLEGG 1: Status «kvalitetsstempel» Berørt av planer og strategier Styringsgruppe og arbeidsgruppe Verdensarven Røros bergstad og circumferensen, der store deler av Forollhognaområdet og Femundsmarka inngår i buffersonen til verdensarven I tillegg berøres flere av verneområdene i regionen av verdensarven (buffersonen) 2 av 22 Utvalgte kulturlandskap i landet er i Forollhogna; - Vangrøftdalen, Kjurrudalen og Sætersjøen (Os kommune, Hedmark fylke) - Budalen og Endalen (Midtre Gauldal kommune, Sør- Trøndelag) Overordna ansvar: Riksantikvaren, Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning Nasjonalt villreinområde i Forollhogna Overordna ansvar: Kommunal- og regionaldepartementet (planavdeling fra Miljøverdep.) Forvaltningsplan for Verdensarven Regional plan for Verdensarven Røros og circumferensen Handlingsplan/Tiltaksplan Arbeid med grafisk profil, skilting av verdensarv Områdeplan for det enkelte område (som også er landskapsvernområder, og et av dem er i tillegg verdensarv) Egen grafisk profil for utvalgte kulturlandskap Regional plan for villrein i Forollhogna med tilhørende handlingsprogram Styringsgruppe: Politikerne i de 5 berørte kommunene, samt en representant fra hver fylkeskommune og fra Sametinget. Administrativ gruppe: 1 fra hver kommune (5 kommuner) Lokale arbeidsgrupper arbeid styres av berørt fylkesmann, landbruksavdelingen i samarbeid med berørt kommune Ansvar: Fylkeskommunene Lokal styringsgruppe ved utarbeidelse av planen bestående av 1 politiker fra hver av de 7 kommunene i Forollhogna Administrativ gruppe en fra hver av de 7 kommunene Andre større verneområder i verdensarven: Femundsmarka nasjonalpark og Gutulia nasjonalpark Skarsfjell Hyllingsdalen landskapsvernområde 9

10 VEDLEGG 2: PROGRAM FOR FELLES ARBEIDSMØTE VERDENSARV VERN Tid og sted: Torsdag kl Plenumssalen, Røros Hotell Tidspunkt Tema Velkommen og innledning v/ragnhild Aashaug, leder i verdensarvråd og nestleder i nasjonalparkstyret for Forollhogna Utfordringer og muligheter sett fra verdensarvkoordinator og nasjonalparkforvalters ståsted v/erlend Gjelsvik, verdensarvkoordinator Ansvar for forvaltningen av kulturlandskap/seterlandskap. Forvaltningsplaner og bevaringsmål i forhold til dette v/øyvind Bonesrønning (Miljødirektoratet) Fylkeskommunenes planer, ressurser og prioriteringer i området (natur- og kulturarv, kunnskap, formidling og verdiskaping) 15. min hver Fylkesmennenes (landbruk og miljø) planer, roller og virkemidler (utvalgte kulturlandskap, regionalt miljøprogram, utvalgte naturtyper osv.) Virkeligheten sett fra en kommunes ståsted v/ingunn Holøymoen, Os kommune (kommunenes kompetanse, ressurser og utfordringer) Matpause Rørosverkets påvirkning på landskap og aktivitet i et stort omland noen hovedtrekk v/jon Holm Lillegjelten Bygninger i verdensarv, utvalgte kulturlandskap og vern Bygningsvernsenterets rolle og muligheter v/kolbjørn Vegar Os (15 min) Erfaringer fra Uthusprosjektet v/magnus Borgos (15 min) Diskusjon og spørsmål (15 min) Beinstrekk Sikring og formidling av kunnskap og kompetanse om natur- og kulturverdier som grunnlag for verdiskaping Rørosmuseets arbeid med formidling av kunnskap v/odd Sletten (15 min) Om prosjektet «Menneske og naturarven» i Dalsbygda v/astrid Alice Haug (15 min) Diskusjon og spørsmål (15 min) Beinstrekk Presentasjon av «Ønskeliste» fra verdensarvkoordinator og nasjonalparkforvalter. Diskusjon: Hva er realistisk og mulig innenfor eksisterende ressurser og tilskuddsordninger, hvordan kan vi samordne planer, ressurser og virkemiddelbruk til felles beste? Hvordan jobber vi videre? 10

11 VEDLEGG 3: DELTAGERLISTE/PÅMELDTE Deltagerliste , dagseminar Røros Aktør Representant e-post Verdensarvråd, leder Ragnhild Aashaug Hedmark fylkeskommune Tore Lahn, frafall Sør-Trøndelag fylkeskommune Kristin Prestvold Sør-Trøndelag fylkeskommune Hauke Haupts Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Jan Erik Andersen fmstjea@fylkesmannen.no miljø Fylkesmannen i Hedmark, Karoline Finstad Vold karoline-finstad.vold@fmhe.no landbruk Tynset og Alvdal kommuner Tale Nedberg tale.nedberg@alvdal.kommune.no Tynset og Alvdal kommuner Kurt Fossum kurt.fossum@tynset.kommune.no Tolga kommune Knut Sagbakken knut.sagbakken@tolga.kommune.no Tolga kommune Per Urseth per.urseth@tolga.kommune.no Tolga kommune Kjersti Ane Bredesen kjersti.ane.bredesen@tolga.kommune.no Os kommune Ingunn Holøymoen ingunn.holoymoen@os.kommune.no Os kommune Arnfinn Nergård arnfinn.nergard@os.kommune.no Rørosmusèet Odd Sletten odd.sletten@rorosmuseet.no Rørosmusèet, Berit Bakosgjelten berit.bakosgjelten@rorosmuseet.no bygningsvernsenteret Rørosmusèet, Kolbjørn Vegar Os kolbjorn.vegar.os@rorosmuseet.no bygningsvernsenteret Rørosmusèet Jon Holm Lillegjelten jon.holm.lillegjelten@rorosmuseet.no Røros kommune Magnus Borgos magnus.borgos@roros.kommune.no Røros kommune Jon Ola Kroken jon.ola.kroken@roros.kommune.no Miljødirektoratet Øyvind Bonesrønning oyvind.bonesronning@miljodir.no Statskog/fjellstyreforvaltning Terje Borgos alen@fjellstyrene.no Verdensarv, Erlend Gjelsvik erlend.gjelsvik@roros.kommune.no verdensarvkoordinator Verneforvalting i Forollhogna, adm. Astrid A. Haug fmstaah@fylkesmannen.no 11

12 VEDLEGG 4 Kort om de ulike statuser, planer og virkemidler - ulike aktørers roller oppsummering fra møte Se også foredrag. Verdensarven Røros bergstad og cirkumferensen 5 kommuner og 2 fylkeskommuner. Forvalter ikke lovverk, men en egen status. Verdensarvområde den ypperste internasjonale anerkjennelse et område kan få. Bergstaden innskrevet i utvidet til bergstad og cirkumferensen. Verdensarvverdiene knytter seg til kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Transportruter, ferdasgårder, grender el. tettsted som oppsto eller utviklet seg som følge av bergverket Privilegieområdet til Rørosverket tilgang til ressurser 333 år. Røros bergstad i sentrum for verdensarven/verdensarvområdet. Cirkumferensen buffersone, har ikke verdensarvverdier, men viktig attributter som støtter opp om det helhetlige kulturminnet. Skjønnsmiddelprosjekt Fylkesmenn bør delta i verdensarvråd Utfordringer: - Forvaltningsplan for verdensarvområdet med buffersone der 20 % av cirkumferensen er vernet etter naturmangfoldloven (eks. deler av Forollhogna og deler av Femundsmarka med egne forvaltningsplaner i regi av nasjonalparkstyrene) - Forklaringsproblem for de som bor og jobber i området. Det er viktig å få vernet til å bli noe positivt for lokalsamfunnet - Tiltak og aktivitet i buffersonen - Beste praksis for natur og kulturforvaltning - Fra sektorplan til et samlet grep. Se på regionen som en helhet - Mange merkeordninger og logoer innenfor cirkumferensen. Nasjonalparklandsby, utvalgte kulturlandskap, verdensarv osv. «Vi må begynne å se natur og kulturarv i sammenheng, også i forvaltninga.» Fra tung uværssky til stor sol. Miljødirektoratet og ansvar for forvaltning av kulturlandskap vernet etter naturmangfoldloven v/øyvind Bonesrønning 8 landskapsvernområder rundt Forollhogna nasjonalpark. Vern etter naturmangfoldloven. Hjemmel i naturmangfoldloven natur i fokus, anerkjenner kulturminner og bygninger, men er ikke en del av den vanlige linjen. Har ikke kompetanse eller midler knyttet til bygninger og bygningsvern. Fylkeskommunen er hovedansvarlig for verneverdige bygninger og bygningsmiljø. Verneforskrift: Bygningenes funksjon i landskapet. Skallet er det viktige ikke det innenfor. Spille på miljøer med bygningsfaglig kompetanse. Naturfaglige som står i fokus i verneforvaltningen etter naturmangfoldloven. Tilskuddsordninger til kulturlandskapet. Landskapsvern er vern av natur og kulturlandskap Kulturmiljøfredning kulturminner, kulturmiljø Samarbeid Riksantikvar og Miljødirektorat Virkemidler via Miljødirektoratet: 60,7 millioner for hele landet (5 millioner mindre enn i år) som skal fordeles på 2700 verneområder. Prioritering til natur (ikke bygninger) Kjernen av utfordringene fra Miljødirektoratets side 12

13 Vest-norsk fjordlandskap og Vega - innført som naturarv ikke kulturarv- midler ikke tilgjengelig til cirkumferensen. Vestnorsk fjordlandskap felles plan for verdensarv og naturvernområder Eks. Reinheimen (1 nasjonalpark og 6 landskapsvernområder). Se på planene her få alle krefter til å trekke i noenlunde samme retning. Ønsker mer fokus på kulturminner Byggeskikkveileder for seterbebyggelse Utarbeide felles tiltaksplan gå sammen alle forvaltningsområder. Hva er behovet totalt og fordeler ut fra hva man har mulighet for å følge opp. I sum kan man løse mange gode ting ved å tenke helhetlig. Bevaringsmål i kulturlandskap - Sammenfall mellom interesser i forvaltning av verdensarv og vern, trekke i samme retning uten konflikter - Hvordan overvåke lokale utfordringer i verneområdene? - Røstøya (Jan Erik se på gjengroing) - Hakkespettbok sette bevaringsmål - Eks. slåttemyr, setervoll etc. er trua av et eller annet vil ikke at denne skal gro igjen. - Databasesystem/fagsystem NiN-kartlagt område Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/jan Erik Andersen Regionalt miljøprogram for jordbruket i Sør-Trøndelag RMP Sør-Trøndelag: 26,8 mill. krav til produksjonstilskudd Enkeltseter ,- pr. enhet Skjøtsel av setervoller 350,- pr. dekar (maks 5 dekar pr. setervoll) Områdeplan for utvalgte kulturlandskap i seterdalene i Budalen Utvalgte kulturlandskap i Budalen og Endalen i 2012: ,-. Midlene brukes til: beiting, setring, skjøtsel, restaurering av bygninger, formidling og tilrettelegging, prosessmidler SMIL- spesielle miljøtiltak i jordbruket. Årlig strategi for bruken av midlene kommunenes egne strategier. Veileder for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer i verneområder. Forvaltning av kulturverdier i verneområder. Utvalgte naturtyper: slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog, hule eiker. Midler til skjøtsel kan ikke brukes i verneområder. 8 prioriterte arter: det utredes om svartkurle skal bli en prioritert art Landbruk og miljø: Masse kunnskapsinnhenting eks.dylan (naturbase el. artskart) Samvirke i større grad enn det vi gjør Fylkesmennenes planer, roller og virkemidler v/karoline Finstad Vold Utvalgte kulturlandskap i Os (Vangrøftdalen, Kjurrudalen, Sætersjøen): 170 grunneiere, 130 setrer, 35 i drift, 520 bygninger. Tilskudd fordeles: 1/3 til seterdrift, 1/3 til rydding og skjøtsel 1/3 til bygninger ( 1 mill. hvert år) Skiltprogram for utvalgte kulturlandskap Regionalt miljøprogram (RMP) ,- pr. seter i drift pr. år. Tilskudd til drift av beitelag, Tilskudd til tiltak i beiteområder, beitelag kan søke SMIL seterhus Utvalgte kulturlandskaps midler til fjøs, uthus, løer Utvalgte naturtyper Beskyttelse av immateriell kulturarv Kommunens ståsted: Detaljer ligger hos kommunen 13

14 Kulturminneforvaltning v/hauke Haupts og Kristin Prestvold, Sør-Trøndelag fylkeskommune Kulturvern til kommunen. Hovedansvar for bygningene ligger hos kommunene. Hvilke hensyn kan man ta etter naturmangfoldloven? Grensetrekking mellom naturvern og kulturminnevern hvor går den? Prioritert for tilskudd Eldre og nyere tid: Hvordan skape engasjement, interesse, verdier. Kulturminnene eies av noen. Må skape engasjement som gjør at folk har lyst til å ta vare på noe kunnskap er det beste vern. Hvordan formidle verdier ut til folk? Bygninger og bygningsvern: Bygninger etter 1537 (1650) Ikke så lett å samordne eieren må føle seg ivaretatt- det offentlige må støtte opp om det å ta vare på, må følge at noen er her å skaper noe Regional plan for kulturminner gir føringer for fylkeskommunens prioriteringer Næring og nyskaping Bygninger under 5m2 ikke med i systemet Etter 1900 ikke registrert ? Kulturhistorisk bevaringsverdi Bygninger eldre enn 1850 skal sendes fylkeskommunen Refsnes kulturmiljø ( Prioritere kulturmiljøer miljø over flere tusen år Alt ligger i å støtte opp om lokale ressurser? Terje Borgos: Statsalmenning eget seterregister der bygninger registreres Ta hensyn til i forvaltningsplaner Rørosverket påvirkning på landskap og aktivitet i et stort omland, Jon Holm Lillgjelten Rørosmuseet, bygningsvernsenteret Kobberverket avhengig av de som bodde rundt i cirkumferensen mann i arbeid. Transport av malm mm 1400 engasjert i arbeid. Mer enn 2000 mann hadde sitt utkomme av verket. «Små svarte hus mellom kirka og slagghaugan» Kølmiler/kølbotn 18 m i diameter (12 m er de fleste milene ) Kølbrennerkoje ( 4-6 m fra kølmilebotn) 1655 (10 år etter) 1,5 mil i alle retninger uthogd skog Smeltehytter, Tolga 1660, liten bebyggelse her før verket kom Eidet, Ålen 1834 (drift til 1887) Femundshytta, 1739 (kom i drift i års levetid) gardsbruk og egen skole når det var i drift 14

15 1764 åpnet tømmerrenne første tømmer gjennom kanalen Bomtall vred alle nestinger som ble brukt Storfjellsjøen vassrenne Narjordsgrenda eksempel på ny virksomhet 1660 Øversjødalen neste generasjon starta med kølbrenning Speilmonogram stiftsgården. Byen det va Trondhjem Galåvollen. Galåa tilhørte Os til seterlandskap for garder fra Os. Fraflytta fordi verket trengte seg inn og tok over vollene. Stolpehus. Mangegamle setervoller i Galåen cirkumferensen opphevet Norangsdalen fedrifter over til Røros (Rørosveien) Haugsetvollen (Femunden/Isteren)- forteller (Anna) om når hun var med å kjørte til Røros (flere veger til forskjellige tider) Storbekken østsida av Femunden (bygd opp for transport til verket) Fossgruva drevet 1734 (av kobberverk i starten) vannklosett i stigerbolig, tyskerne hadde en observasjonspost Bygningsvern i verdensarv og utvalgte kulturlandskap, Kolbjørn Vegard Os og Magnus Borgos Sjølstendig næringsdrivende håndverkere, private huseiere og statlig midler få dette til å fungere bra. Kurs, håndverksmøter (miljø for håndverkere) Håndverkeren/håndverkerstamme for eier, huseier med kunnskap og tips en god håndverker er verd ti antikvarer håndverkergjeng Takspon fra 1652 (350 år) Hva er det vi har her. Verdivurdering (bruksverdi, hvem brukte huset, hvordan er materialene valgt mer kunnskap gir en annen verdi til huset). Har ikke noe verdiforhold til de gamle materialene. Huseier blir preget av håndverker. «Suppa er komplett» - suppe av håndverker eier offentlig forvaltning. Må ha en interessert huseier Må ofte ned med en hel vegg for å reparere huset. Kombinasjon av steinmur og støpt plate (må på med maling, må inn med støp). En god håndverker må ta kontakt til riktig tid når må man samle huseier forvaltning og håndverker? Etablere møteplasser møtearenaer farte rundt håndverkere som blir interessert vil gjerne farte litt rundt Huseier kurs huseier må være interessert BNL (byggenæringens landsforbund) grunnkurs, ansvarlig håndverker skal være gjennom kurs for å jobbe med bygningsvern Småkurs og jobbe sammen med erfaren håndverker Uthusprosjektet Økende fokus på uthusene Selvstendige håndverkere Kurs og opplæring av håndverkere dekkes av Riksantikvaren. Istandsetting av hus - finansiering: Staten 65 %, kommune 15 %, huseier 20 % 6,5 mill til Røros, herav 4,5 mill. er arbeid på uthus. 15

16 18 handverkere de er ansavrlige for kvalitet (10 60 % av lønn fra uthusprosjketet) Viktig prinsipp: «Gjenta det en møter». Istandsetting ikke oppgradering. Analyse av: - tilstand - årsaksforhold - forslag til tiltak «Internasjonale charter», Kulturlandskap bygninger skal ses i sammenheng. Utvidelse av uthusprosjekt: - registrering av objekter : 400 sluttførte prosjekter ca. 20 prosjekter under arbeid Meningsfulle verdier sikring og formidling av kunnskap Husadopsjonsprosjektet Finne møteplasser Rørosmusèets arbeid med formidling v/odd Sletten 24 ansatte ved musèet (se sammenhenger i hele regionen) Digitalt museum felles nasjonal løsning Database natur og kultur i verdensarven formidlingsdatabase Kuvèrkoder: Storwartz og Malmplassen lagt ut små kuverkodeskilt. Verdier fokus på verdiene, snakke med brukerne Verdier uløselig knyttet til kunnskapen om dem. Må kjenne til historien Vi trenger midler til: - formidling - kunnskapsinnhenting Menneske og naturarven v/astrid A. Haug Arbeid initiert av Miljødirektoratet/SNO. Ansvar for lokalt prosjekt: Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Fokus på innhenting, sikring og formidling av tradisjonskunnskap bruk og høsting fra naturen. Prosjektet er like mye kulturarv som naturarv, og videreføringen via Miljødirektoratet er derfor usikker. Generelt er det vanskelig å få midler til å ta vare på den immaterielle kulturarven. Gjennom prosjektet er det samlet inn betydelig kunnskap om bruken av utmarka med utgangspunkt i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområder (som også er verdensarv buffersone, og utvalgte kulturlandskap), samtidig er områdene også utvalgte kulturlandskap. Historien om bruken av utmarka, utvikling av garder og bygda er tett sammenvevd med historien til Røros kobberverk. Ønske om å få til en «pilot» der kunnskap formidles gjennom en digitalt løsning digitalt skatholl der film, intervjuer, bilder og tekster settes i sammenheng for et geografisk område, som igjen kan linkes videre til andre bygder og regioner. Alt for mye kunnskap ligger i bokhyller og rapporter og er lite tilgjengelig for folk flest. 16

17 Diverse Fjellsatsinga: - satsing i 4 fylker. Kunnskapsformidling og dokumentasjon som grunnlag for verdiskaping. Intensjonserklæring Verdensarv departementenes verdensarvutvalg. 10 departement En pilot der en ser natur og kultur i sammenheng. Verdensarvstatus: har lite innhold for cirkumferensen: - hva kan verdensarvstatusen bidra med inn i verneområdene? - krever felles vilje - fylkeskommune og fylkesmenn må ville noe - jobbe videre Kulturminneforvalter II stilling. Kulturminnevern huseier kontrakt. Byggesaksbehandling landbruk. Nøkkelen ligger hos kommunene. Pilot Holtålen Røros Os Tolga igangsatt på landbruksområdet. - mulighet for å komme på kurs. Grunnleggende antikvarisk kompetanse. Trenger en veiledningsressurs noen folk kan ringe til ved behov Aktuelt med en regionkonservatorstilling (alà Malvik - Selbu Tydal) Veileder for seterbebyggelsen delvis finansiert via fylkeskommunen Koordinert virkemiddelbruk kan nå målene ved en samordnet virkemiddelbruk. Må ha kapasitet og kompetanse Løse opp byråkratiet er viktig Koordinasjon ovenfra fra MD og LMD og KRD? Røros som møtepunkt Huseier som viktig aktør Den som bruker utmarka, bonden - må lage en dialog og få til en forståelse Dra mere ressurser hit Verdensarvråd fremme en pilot for hvordan vi kan samhandle Kunnskap og formidling er viktig Verdiskapingsprogrammet grunnlag for verdiskaping 17