Innkalling for Formannskapet i Radøy

Transkript

1 Radøy kommune Innkalling for Formannskapet i Radøy Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Saksliste: Saksnr Tittel 009/2017 Høyring - oppheving av vannscooter-forskrifta 010/2017 Høyring - framlegg til omklassifisering i samband med ny fv.565 Marås-Soltveit 011/2017 Kjøp av gravemaskin og lift til teknisk drift 012/2017 Prioritering av tiltak på samferdselssektoren 013/2017 Strategi for tilsyn og oppfølging av brot på plan- og bygningslova - drøftingssak 014/2017 Ny barnehage på Bø - alternative løysingar 015/2017 Meldingar og referatsaker Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 15. februar 2017 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 009/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 17/238 17/1953 Høyring - oppheving av vannscooter-forskrifta Saksopplysingar: Klima- og miljødepartementet sender no på høyring eit forslag om å oppheva vannscooterforskrifta. Endringa vil innebera at vannscooter blir likestilt med andre fartøy som blir brukt i sjø og vassdrag. Kommunane har heimel til å fastsetja lokale forskrifter om bruk av fartøy, herunder vannscooterar, i sjø og vassdrag. Regelverket for bruk av vannscooter vart evaluert av Vista analyse med flere i Rapporten viser at det gjeldande regelverket tar omsyn til natur- og friluftsinteresser, men at det ikkje godt nok tar omsyn til tryggleiken ved bruk av vannscooter. Regelverket er også utforma slik at det er vanskeleg å håndheva og kontrollera. Til slutt konkluderer rapporten med at mange opplever at regelverket er vanskeleg å bruka i praksis. Regjeringa meiner det ikkje er behov for å forskjellsbehandla vannscooter og andre fritidsfartøy. Derfor blir forslaget om å oppheva vannscooterforskrifta sendt på høyring. Dette skal gje eit meir einsarta og brukarvenleg regelverk. I høyringsnotatet blir det peika på at bruk av vannscooter kan medføra ulemper for mellom anna naturmangfald og friluftsliv. Om slike ulemper oppstår varierer mellom ulike område av landet, men også innan ulike område av en kommune. Dette talar for at kommunane sjølv regulerer bruken ut frå viktige omsyn som friluftsliv og naturmangfald, blir det påpeika i høyringsnotatet. Dersom vannscooterforskrifta blir oppheva, vil kjøring med vannscooter bli regulert av dei alminnelege reglane om fartøy. I høyringsnotatet vert det gjeve ei oversikt over slike bestemmelsar og kva mpglegheiter kommunane har til å fastsetja lokale forskrifter, mellom anna at: Kommunane har heimel i motorferdsellova til å fastsetja lokale forskrifter om bruk av vannscooterar i vassdrag og innsjøar der det ikkje allereie er forbodei medhald av lova. Kommunane har i den sentrale fartsforskrifta heimel til å gje lokale forskrifter med fartsgrenser. Den sentrale fartsforskrifta har også generelle krav om aktsemd, tryggleik og omsyn til badande. Kommunane har heimel i hamne- og farvannslova til å begrensa bruk av fartøy i deler av eller heile farvatnet av omsyn til friluftsliv, miljø, framkomst, trygg ferdsel og forsvarleg bruk, herunder av omsyn til friluftsliv og naturmangfald. Høyringsfristen er 23. mars Eventuelle endringar eller oppheving av vannscooterforskrifta vil etter planen tre i kraft 1. mai 2017.

3 Kommunar som veit at dei har særskilte utfordringar med bruk av vannscooter, kan derfor allereie no vurdera å førebu lokale bestemmelsar. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding til vedtak. Vedlegg: Brev til kommuner - Vannscooter FNF Hordaland Høring om oppheving av vannscooterforskriften(1) (L)(114977) Notat frå BOH vedkomande forslag om oppheving av vannsooterforskrifta

4 Til kommunen v/ordfører, rådmann, og ansvarlig for natur og friluftsliv. forum for natur og friluftsliv Bergen, Ja til trivsel, nei til frislipp av vannscooter hva mener din kommune? Regjeringen foreslår å likestille vannscooter med fritidsbåt. Dette vil føre til mer vannscooter i høy fart nær land. Det vil være opp til hver enkelt kommune å innføre restriksjoner. Målet er at regelverket skal bli enklere å håndheve for vannscooterkjører. Spørsmålet er om endringen gjør det enklere å overholde hvis kommuner i samme geografiske område har ulikt regelverk. Vi håper dere vil tenke nøye gjennom om den foreslåtte endringen vil være i din kommunes interesse, og vi ber dere om å skrive en høringsuttalelse innen fristen 23. mars 2017 til Klima- og miljødepartementet. Gjeldende regelverk Inntil 2013 var det forbudt å bruke vannscooter i Norge. I dag er det tillatt så lenge man holder seg minst 400 meter fra land på sjøen, og 500 meter fra land i ferskvann. Det er lov å passere denne vannscooterfrie sonen for å komme til et område for lovlig kjøring, men da bare i veldig lav fart; maks 5 knop. Prinsippet er at vannscooterne ikke skal ødelegge natur, andres naturopplevelser, sikkerhet eller trivsel langs kysten. Konsekvensene Mer vannscooterkjøring vil gå på bekostning av alle de som bruker kysten og innsjøene som rekreasjonsområde. Ved å fjerne dagens vannscooterfrie soner blir konsekvensene høyere fart nær land som genererer mer støy, flere konflikter og skape utrygghet i skjærgården og ved norske innsjøer. Økt trafikk spesielt nær land vil også gå hardt utover sårbare sjøfuglbestander. Frislipp av vannscootere er en korttenkt politikk som vil gagne få, og ødelegge for veldig mange. Her er 8 gode grunner for ikke å tillate mer vannscooterkjøring: 1. Fortrenger de myke trafikantene Det er allerede et høyt konfliktnivå på sjøen på grunn av høy fart og mye støy. Regjeringens forslag vil øke konfliktene ytterligere. Vi frykter at den økte motortrafikken som vannscooterne medfører nær land, vil fortrenge myke trafikanter som padlere, badende, roere, seilere og dykkere/fridykkere - og redusere rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg ved kysten vår, på innsjøer og ved vassdrag. 2. Trussel mot dyre- og fuglelivet Vår kyst har et rikt fugle- og dyreliv, med viktige hekke-, yngle-, myte- og rasteplasser. Forskning viser at vannscooterkjøring virker negativt på dyrelivet gjennom støy og bevegelse. Når vi vet at hver tredje fugleart står på rødlista, som betyr at de kan forsvinne fra Norge, representerer vannscooterne en ny belastning for sårbare og utsatte sjøfuglbestander. FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: Mobil: E-post: hordaland@fnf-nett.no

5 forum for natur og friluftsliv 3. Øker risikoen for ulykker Fjernes vannscooterregelverket, blir vannscooternes raske og ofte uforutsigbare kjøremønster en økende sikkerhetsrisiko for ikke-motoriserte aktiviteter i sjø og innsjøer. Aktiviteter som padling i kano og kajakk øker stadig i popularitet, og er et verdifullt tilskudd til helsefremmende aktiviteter. Økt risiko for ulykker burde derfor alene være grunn god nok til å beholde dagens regelverk. 4. På tvers av faglige anbefalinger En evaluering fra Vista Analyse i 2014 konkluderer med at vannscooterkjøring kan ha vesentlige negative innvirkninger på friluftsopplevelsen til andre grupper. Dagens vannscooterfrie sone langs land spiller derfor en viktig rolle for å minske konflikter og motsetninger mellom brukergrupper. Rapporten konkluderer med at dagens regelverk ivaretar hensynet til natur og friluftslivsinteresser. 5. Trenger håndheving av regelverket ikke fjerning Vannscootere har bare vært tillatt i Norge i tre år, og ulovlig kjøring har allerede blitt et stort problem. Derfor trenger vi en bedre håndheving av regelverket. Løsningen er ikke å fjerne regelverket - det bør heller settes i verk tiltak som begrenser de negative konsekvensene av vannscooterkjøring. Av hensyn til sikkerhet og håndheving må det også innføres registreringsplikt til sjøs (også for vannscooter), slik at det blir enklere å identifisere førere. 6. Norskekysten er uoversiktlig Den norske kystlinjen er uoversiktlig, full av trange sund, holmer og skjær. Store deler av vår kyst passer derfor dårlig for lek med vannscooter. Begrenset oversikt gir økt fare for påkjørsler ved vannscooterkjøring og faren øker dersom vannscootere får operere nært land, slik regjeringens forslag vil innebære. 7. Går på bekostning av reiselivet i Norge Norge opplever en sterk vekst innenfor naturbasert reiseliv og aktive opplevelser, i hovedsak ikke-motoriserte aktiviteter. Vi frykter at en økning i vannscooterkjøring vil gjøre det mindre attraktivt å oppsøke Norge for friluftslivsopplevelser langs kysten. Det vil bidra til å svekke den unike merkevaren Norge og det norske reiselivsproduktet. 8. Regjeringen går imot egne argumenter Dersom forslaget vedtas, går regjeringen på tvers av sin egen stortingsmelding om friluftsliv. Her påpeker regjeringen nettopp at motorisert ferdsel som vannscooterkjøring utgjør en sikkerhetsrisiko for de som padler, seiler, ror eller bader. Svaret på denne utviklingen kan ikke være å åpne flere områder for mer støy og høy hastighet nær land. Forum for natur og friluftsliv arbeider for å ivareta natur og friluftslivsinteressene. Norge har en unik kyst og vi håper din kommune vil bidra til å ta vare på trivselen og de gode opplevelsene i den norske skjærgården, så vi kan glede oss til sommeren 2017 og alle de som kommer etter det. Brevet er utarbeidet sammen med Norsk Friluftsliv. FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: Mobil: E-post: hordaland@fnf-nett.no

6 Med vennlig hilsen forum for natur og friluftsliv På vegne av organisasjonene Ørjan Sælensminde FNF koordinator Bergen lokallag og Hordaland fylkeslag FNF Hordaland er et samarbeidsforum for natur- og friluftsorganisasjoner i Hordaland, som arbeider for å ta vare på natur- og friluftsinteressene i fylket. Per i dag er det 10 organisasjoner tilsluttet FNF Hordaland: Bergen og Hordaland Turlag (DNT), Naturvernforbundet Hordaland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland, Bergen og Omland Friluftsråd, Norsk Ornitologisk Forening Bergen lokallag, Hordaland fylkeskystlag, Norsk Botanisk Forening Vestlandsavdelingen, Syklistenes Landsforening Bergen og omegn, Voss Utferdslag (DNT) og Voss Kajakklubb. Sammen representerer organisasjonene rundt medlemmer i fylket. ELEKTRONISK KOPI Fylkesmannen i Hordaland Hordaland Fylkeskommune FNF Hordaland, Tverrgaten 4-6, 5017 Bergen Tlf: Mobil: E-post: hordaland@fnf-nett.no

7 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. En oppheving av forskriften vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter, blant annet at: Kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt i medhold av loven. Kommunene har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle vannscootere. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet, sikkerhet og hensyn til badende. Kommunene har hjemmel i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av alle fartøy, herunder fritidsfartøy, i deler av eller hele farvannet av hensyn til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk, herunder av hensyn til friluftsliv og miljø. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Ernst Inge Espeland NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

8 Høringsfristen er 23. mars Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i stedet sendes til postmottak@kld.dep.no. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, jf. også miljøinformasjonsloven, og blir publisert på nettsidene under høringsuttalelser. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter eller samarbeidende organisasjoner. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser 1. Gjeldende rett og bakgrunn for forslaget I dag finnes det fartøy med tilnærmet lignende egenskaper som vannscooter, både når det gjelder fart og støy, som ikke omfattes av vannscooterregelverket, men som kun reguleres av de alminnelige regler for ferdsel til sjøs. Regjeringen ser ikke behovet for å forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy, og har derfor besluttet å sende på høring et forslag om å oppheve vannscooterforskriften. Dette vil sikre et mer ensartet regelverk som er mer brukervennlig, samt lettere å håndheve. De alminnelige ferdselsregler til sjøs, som gjelder for alle fartøy, inneholder tilstrekkelige regler og fullmaktsbestemmelser for å sikre en fornuftig og trygg bruk av farvannene. Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) har i 40 en særbestemmelse om bruk av vannscootere og liknende mindre fartøy. Paragraf 40 ble sist endret i 2013, se Prop. 82 L ( ). Bestemmelsen har ikke selv regler om bruk av vannscooter, men den gir hjemmel for departementet (delegert til Klima- og miljødepartementet) til å gi forskrift med nærmere regler om bruk av vannscooter. Dette er gjort i den gjeldende forskriften av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende (heretter kalt vannscooterforskriften). Reglene i forskriften er spesialregler for bruk av vannscooter som gjelder i tillegg til de generelle reglene om bruk av fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven med forskrifter. Vannscooterforskriften gjelder for bruk av vannscootere og lignende fartøy i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. Forskriften stiller i 3 først opp generelle regler om bruk av vannscooter med krav til CE-merking av vannscooter og krav til aktsom kjøring. Videre gir forskriften i 4 og 5 hovedreglene om bruk av vannscooter. Disse reglene går kort sagt ut på at de særskilte restriksjonene for vannscooter ikke gjelder utenfor forbudsbelter på 400 meter i sjø og 500 meter i ferskvann. I forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø kurs for å komme seg ut og forbi forbudsbeltene. Transportkjøringen skal i utgangspunktet skje i farled. All kjøring er uansett forbudt i verneområder, elvestrekninger og innenfor oppmerkede Side 2

9 badeområder. Med hjemmel i 6 kan vannscooterkjøring unntaksvis forbys eller begrenses i områder som ellers er åpne for kjøring. Denne myndigheten er delegert til kommunene. Uten hinder av forbudene i forskriften, er bruk av vannscooter tillatt i forbindelse med: a. politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b. forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, c. marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser, og d. organisert trenings- og konkurransekjøring i regi av motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og reguleringer som er fastsatt av Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på godkjente baner regulert etter planog bygningsloven eller i særlige tilfeller dersom departementet etter søknad gir tillatelse til det. Avslutningsvis gir forskriften i 8 regler om tilsyn og straff for brudd på forskriften. Dagens regelverk ble vedtatt i Før dette var det i Norge et totalforbud mot vannscooterkjøring hvor kommunene hadde en begrenset adgang lokalt til å åpne opp områder for vannscooterkjøring. Svært få områder ble åpnet. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, hadde innvendinger mot dette regelverket, og mente at de norske reglene var uforholdsmessig strenge sett i forhold til de interessene regelverket skulle beskytte. ESA har ikke hatt innvendinger mot det gjeldende regelverket fra En nærmere omtale av disse problemstillingene finnes i Prop. 82 L ( ). Som forutsatt ved lovendringen i 2013, gjennomførte Vista analyse mfl. en evaluering av vannscooterregelverket høsten 2014, se Rapport nr. 2014/49 fra Vista Analyse AS. Formålet med evalueringen har vært å vurdere om regelverket fungerer etter sin hensikt, og Vista Analyse har sett nærmere på tre temaer: miljø, sikkerhet og kontroll. Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser. Videre konkluderes det med at regelverket ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok, og at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Til slutt konkluderer rapporten med at brukere og publikum opplever at regelverket er vanskelig å anvende i praksis. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet ble invitert til å komme med synspunkter på evalueringen og evt. foreslå endringer, samt formidle erfaringer med regelverket. Våren 2015 ga Miljødirektoratet en faglig anbefaling til KLD om hvordan rapporten fra Vista Analyse bør følges opp. I sin tilråding til departementet 20. mars 2015 anbefaler Miljødirektoratet at hovedprinsippene i dagens regelverk videreføres, og at det foreløpig ikke gjøres endringer i reglene om forbudsområder. Direktoratet mener at det av sikkerhetsmessige grunner kan vurderes om fartsbegrensningen på 5 knop for transportkjøring i forbudsområdene kan oppheves og harmoniseres med hva som gjelder for småbåter generelt. Videre mener Miljødirektoratet det bør vurderes å innføre registreringsplikt for vannscootere. Miljødirektoratet foreslår også informasjons- og holdningskampanjer, og at berørte direktorater har jevnlige erfaringsutvekslinger. I brev av 5. mars 2015 mener Kystverket det kan hevdes at bestemmelsene om forbudssoner, isolert sett med hensyn til sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet, innebærer en forskjellsbehandling av vannscooter i forhold til andre fartøy. Side 3

10 Sjøfartsdirektoratet påpeker i sin tilrådning av 2. mars 2015 at når hovedbruken av vannscooter må skje minst 400 meter fra land, vil det flere steder bety at lovlig bruk bare kan skje i områder med bølgehøyde som overgår det fartøyet er konstruert for. Videre uttrykker Sjøfartsdirektoratet bekymring for fartsbegrensningen på 5 knop for vannscootere ved transportkjøring i forbudssonen. Direktoratet mener at det fort vil kunne oppstå farlige situasjoner for både vannscooterføreren og annen trafikk hvis en vannscooter må holde lavere fart i en farled enn det som gjelder øvrig trafikk. Sjøfartsdirektoratet mener at de øvrige begrensninger tilknyttet transportkjøringen, som forbudet om sikksakk-kjøring og hopping, ivaretar hensikten med regelen slik at en egen fartsbegrensning for vannscooter ikke er nødvendig. 2. Klima- og miljødepartementets forslag Klima- og miljødepartementet foreslår å oppheve forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Opphevingen medfører at den sentrale særreguleringen om bruk av vannscooter faller bort, mens de generelle reglene om fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven fremdeles vil gjelde for bruk av vannscooter. Klima- og miljødepartementet viser til at det i regjeringens politiske plattform (Sundvoldenplattformen) er uttrykt at regjeringen vil fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud, herunder forbud mot vannscooter. Ulempene som kan oppstå ved bruk av vannscootere, kan variere mye mellom ulike landsdeler, særlig når det gjelder ulemper for friluftsliv langs kysten. Landskapet er svært ulikt, det varierer hvor tett hus og hytter ligger og hvor mye sjø- og landområdene blir brukt til andre fritidsaktiviteter. Disse og andre faktorer gjør at bruk av vannscootere skaper få konflikter i noen områder, mens det i andre områder kan være klare konflikter mellom bruk av vannscootere og andre interesser. Disse ulikhetene mener departementet taler for at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Som det blir redegjort for nedenfor, gir havne- og farvannsloven og motorferdselloven kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. Grunnloven 112 pålegger myndighetene å iverksette tiltak for å ivareta miljøet. Første ledd anviser myndighetenes plikt til å sikre bærekraftig bruk og vern av natur. Departementet går ikke nærmere inn på dette, og viser til den nylig behandlede meldingen til Stortinget, Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 ( )). Annet ledd gir borgerne rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har til et miljø som sikrer helse og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Parallellen til dette er naturmangfoldloven 8, som pålegger myndighetene å ha kunnskap om både naturmangfold og effekten av planlagte tiltak som påvirker naturmangfoldet. En oppheving av vannscooterforskriften vil medføre at forbudssonene langs land hvor vannscootere hittil ikke har kunnet kjøre fritt, fjernes. Det er grunn til å tro at en slik liberalisering vil føre til økt vannscootertrafikk. Dette vil sannsynligvis øke potensialet for konflikter mellom vannscootere og andre interessegrupper slik som hyttefolk og fastboende, båtfolk og andre Side 4

11 utøvere av friluftsliv. Økt bruk av vannscooter antas også å kunne medføre visse negative effekter på natur, se Vista Analyse sin rapport om dette. Hvorvidt slike konflikter mellom ulike interesser eller uheldige følger for natur oppstår, vil i et langstrakt og variert land som Norge i stor grad bero på lokale forhold. Dette antar departementet at kommunen har bedre oversikt over enn sentrale myndigheter. Forslaget legger opp til at kommunene bruker noe ressurser på å kartlegge og avveie ulike hensyn, og at de kan vurdere å ta i bruk mulighetene som havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir til lokal regulering. Etter departementets vurdering er det på bakgrunn av rapporten fra Vista Analyse liten grunn til å anta at endringene vil medføre alvorlig eller irreversibel skade på arter, naturtyper eller økosystem, jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Det vil imidlertid påhvile kommunene plikt til å vurdere den samlede belastning lokalt, slik at det ikke oppstår risiko for slik skade, jf. naturmangfoldloven 10 (samlet belastning) og 12 (miljøforsvarlig lokalisering). Tilsvarende vil kommunene i tråd med Grunnloven 112 og med dette forslaget få plikt til å lokalt iverksette tiltak som ivaretar befolkningens rett til "et miljø som sikrer helsen". Dette kan innebære å finne et alternativt område for bruk av vannscooter, som i tråd med naturmangfoldloven 11 (miljøforringer betaler) kan medføre enkelte ulemper for brukere av vannscooter. Departementet legger til grunn at kommunene med sin kunnskap om lokale forhold og erfaring med arealforvaltning etter plan- og bygningsloven vil finne løsninger som i nødvendig grad avveier ulike behov, og som ivaretar de krav Grunnloven og naturmangfoldloven stiller. Klima- og miljødepartementet mener at rapporten fra Vista Analyse samt tilrådningene fra direktoratene viser at det er klare utfordringer med dagens regelverk. Disse utfordringene kan løses på ulike måter, og departementet har vurdert forskjellige alternativer. Når departementet nå foreslår å oppheve det sentrale regelverket om bruk av vannscooter, er det begrunnet i at reguleringen bør tilpasses de lokale forholdene, og departementet mener derfor at kommunene bør avgjøre hvilke begrensninger som eventuelt skal fastsettes. 3. Regler om bruk av vannscooter etter oppheving av vannscooterforskriften Dersom særreguleringen for bruk av vannscootere oppheves, vil kjøring med vannscooter reguleres av de alminnelige reglene om fartøy. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste reglene for fartøy. I tillegg kan ferdsel med fartøy være begrenset i konkrete områder slik som områder som er vernet etter naturmangfoldloven, områder i tilknytning til akvakulturanlegg m.m. Motorferdselloven Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag inneholder regler for motoriserte fartøy som ferdes i innsjøer, bekker og åpne og islagte elver. Motorferdsellovens begrep "motorfartøy" inkluderer motoriserte fritidsfartøy og vannscootere. Etter lovens 4 tredje ledd er ferdsel med motorfartøy som utgangspunkt tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan imidlertid bestemme at ferdsel helt eller delvis ikke skal være tillatt i disse områdene. Side 5

12 Kommunen kan begrense ferdselen til deler av en elvestrekning eller innsjø eller bare tillate ferdsel for visse båttyper, båter med begrenset hastighet eller motorstørrelse, til bestemte formål, til bestemt tid mv. Det kan f.eks. settes forbud mot bruk av vannscootere. Etter lovens 5 første ledd bokstav b kan kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Dette er en adgang som bare skal brukes i spesielle tilfeller, f.eks. for nødvendig transport til hoteller, turiststasjoner og hytter som ligger slik til at de er avhengig av båt for å komme frem til de ordinære kommunikasjonsmidler. I forskriften kan det inntas bestemmelser om begrensning av hastighet, motorstørrelse mv. I 8 i motorferdselloven sies det generelt at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Motorferdselloven har egne regler om kontroll og straff. Mer informasjon om reglene i motorferdselloven finnes på og Havne- og farvannsloven Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) gir det juridiske rammeverket for regulering av, og tilrettelegging for, sikker sjøverts ferdsel i farvannet. Havne- og farvannsloven 2 regulerer lovens geografiske virkeområde. Loven gjelder i utgangspunktet "her i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. For elver og innsjøer gjelder loven likevel bare så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan i forskrift gi loven en videre anvendelse for elver og innsjøer enn det som følger av annet punktum", se nærmere nedenfor. Havne- og farvannsloven 4 definerer fartøy som "enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art". Denne definisjonen omfatter således også vannscootere, slik at havne- og farvannslovens regler og forskrifter fastsatt med hjemmel i loven gjelder ferdsel med vannscooter på lik linje med andre fartøy. Havne- og farvannsloven kap. 2 angir fordelingen av forvaltningsansvar og myndighet mellom stat og kommune. Hovedregelen er at forvaltningsansvaret og myndigheten etter loven tilligger departementet, med mindre noe annet er bestemt, jf. 7. Kommunene har i hht. 9 ansvar innenfor det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven, dvs. til en nautisk mil utenfor grunnlinjen (kommunenes sjøområde). Derimot tilligger det departementet ansvar og myndighet for hovedleder og bileder, selv om disse ligger i kommunenes sjøområde. Flere av lovens bestemmelser som legger myndighet til departementet er delegert til Kystverket. Særlig om regulering av fart Kommunene har i dag hjemmel til å gi lokale fartsforskrifter med hjemmel i forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø (den sentrale Side 6

13 fartsforskriften). Denne forskriften er hjemlet i havne- og farvannsloven 13 og gjelder i utgangspunktet i havner, farvann, elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen. I denne sammenheng vises det også til forskrift av 15. desember 2009 nr om anvendelse av havne- og farvannsloven for elv og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Denne forskriften gir fartsforskrifter og forbud mot ferdsel innenfor oppmerkede badeområder som er fastsatt med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 anvendelse også i elver og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Med andre ord kan kommunene i dag gi lokale fartsforskrifter i havner og farvann, samt for elver og innsjøer uansett om de er farbare med fartøy fra sjøen eller ikke. Slike fartsbegrensninger kan gis både for deler av eller hele kommunens sjøområde. Både den sentrale fartsforskriften og lokale forskrifter om fartsbegrensning gjelder for alle typer fartøy, herunder vannscootere. Unntak fra forskrifter om fart er uttømmende angitt i den sentrale fartsforskriften 6. Dette medfører at det ikke er anledning til å gi forskrift om fartsbegrensning som bare gjelder for en fartøytype. Lokale fartsforskrifter som fastsettes av kommunene skal godkjennes av Kystverket før de gis virkning. Det er ikke fastsatt en felles nasjonal fartsgrense, men den sentrale fartsforskriften inneholder en generell aktsomhetsplikt om at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter forholdene, samt ta hensyn til bl.a. badende, andre fartøy, strandlinjer etc. Videre er det forbudt å gå i større fart enn 5 knop innenfor en radius av 50 meter fra steder hvor bading pågår. Dette regelverket gjelder også for vannscootere. Særlig om bruk av farvannet Legalitetsprinsippet innebærer at reguleringer som innskrenker den frie ferdselen til sjøs må ha hjemmel i lov. Havne- og farvannsloven kap. 3 om bruk av farvannet inneholder bestemmelser knyttet til reguleringer ved bruk av farvannet. Det vises her til lovens 14 som gir hjemmel til å regulere orden i og bruk av farvannet til både departement og kommune, jf. passusen "myndigheten etter loven", jf. lovens ansvars- og myndighetsfordeling fastsatt i kap. 2. Dette betyr at kommunene i dag har hjemmel til å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet når "hensynet til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det". Slike begrensninger kan, på samme måte som fartsbegrensninger, gis for avgrensete deler av kommunens sjøområde. Videre kan slike begrensninger gjelde for konkrete aktiviteter, som f.eks. dykking, landing med luftfartøy eller annet. Kommunene har således allerede i dag et rettslig grunnlag for å kunne regulere orden i og bruk av farvannet i kommunens sjøområde, elver og innsjøer, så lenge disse er "farbare med fartøy fra sjøen" I havne- og farvannsloven 42 har kommunen en tilsvarende hjemmel til å gi forskrift om orden i og bruk av havn når hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet krever det. I lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 75 ( )) fremgår på s. 158 følgende: "Det kan således gis regler om bruken av farvannet og om orden og oppførsel i farvannet. Som eksempel kan nevnes regler om plassering av bøyer og andre fortøyningsinnretninger, oppankring, dumpeplasser, isbryting mv, flytting eller sikring av fartøyer og andre gjenstander, arrangementer, varsel om skader, dykkerarbeid, Side 7

14 passering av broer og kanaler, bruk av eller forbud mot seilbrett, luftfartøyer eller visse typer motorisert ferdsel og regler om opplag.. Ordensforskriftene vil følgelig kunne sette forbud mot ulike aktiviteter som kan ha betydning for sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet... Det er nødvendig å avgrense kommunenes myndighet mot andre hjemler i loven, jf. reservasjonen "hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven". Adgangen til å gi ordensforskrifter i farvannet må avgrenses mot statens myndighet til å gi trafikkreguleringer i medhold av 13". Med hjemmel i havne- og farvannsloven 14 annet ledd har departementet gitt forskrift om adgangen til å fastsette forskrifter i medhold av bestemmelsens første ledd. Det vises her til forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner (ordensforskriften). Det er i dag valgfritt for kommunene om de ønsker å fastsette ordensforskrift, men dersom slik forskrift fastsettes må det benyttes en obligatorisk mal som følger som vedlegg til ordensforskriften. For kommuner som allerede har ordensforskrift, er det satt en overgangsperiode på tre år for å endre eksisterende ordensforskrifter i samsvar med den nye forskriften. Endringen må være foretatt innen 1. januar Det følger av 3 første ledd i ordensforskriften at en kommune som utgangspunkt selv kan fastsette sin lokale ordensforskrift uten godkjenning av Kystverket. Dersom en kommune ønsker å ta inn andre reguleringer enn de som er fastlagt i malen, skal imidlertid forskriften godkjennes av Kystverket før forskriften kan gis virkning. Ordensforskriften har i dag ikke egen bestemmelse for å regulere bruk av fritidsfartøy, slik som den f.eks har for start og landing med luftfartøy, dykking mv. For å tydeliggjøre at det kan fastsettes lokale bestemmelser om dette foreslås det at forskriftsmalen tilføyes en bestemmelse om slik bruk, jf. vedlagte endringsforslag. Dette vil også innebære at det ikke kreves sentral godkjenning fra Kystverket for denne type lokale reguleringer. Hensyn som kan vektlegges ved fastsetting av fartsforskrift og ordensforskrift Når det gjelder hvilke hensyn/momenter som kan vektlegges når det gis reguleringer knyttet til fart og orden i og bruk av farvannet med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 og 14, må dette, i tillegg til det som fremgår av hjemmelsbestemmelsene selv, vurderes i samsvar med lovens formålsbestemmelse i 1 første ledd som lyder som følger: "Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk av forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer". I Ot. prp. nr. 75 ( ) side 149 om merknader til de enkelte paragrafer sies følgende om 1: Side 8

15 "Etter første ledd er et av hovedformålene med loven å legge til rette for «god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer». Målsetningen om «trygg ferdsel» sikter først og fremst til at ferdsel i farvannet innenfor lovens geografiske virkeområde skal være sikker for fartøyer og andre som bruker eller oppholder seg i farvannet. Grunnstøtinger, kollisjoner og andre sjøulykker kan bl.a. medføre tap av menneskeliv eller akutt forurensning med skade på miljø og eiendom som følge. «God fremkommelighet» innebærer en målsetning om at det skal legges til rette for uhindret og trygg ferdsel. Utbedring av farledene for å sikre at disse har en tilstrekkelig bredde, dybde, seilingshøyde og oppmerking tilpasset trafikkomfang og - type er sentrale virkemidler for å nå dette målet. I loven vil særlig kapittel 4 om tillatelser til tiltak være viktig for å nå dette målet. Loven skal videre legge til rette for «forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet». Loven er dermed også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen. For eksempel er det i 29 gitt bestemmelser om at myndighetene etter loven kan tillate tiltak iverksatt selv om de kan føre til vesentlig ulempe for annen bruk og utnytting av farvann, mot at tiltakshaver pålegges visse kompensasjons- eller erstatningsordninger. God fremkommelighet og annen forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av vesentlig betydning for havnevirksomhet, for verdiskapingen i næringslivet ellers, og for mer generelle samfunnshensyn som for eksempel fritidsfiske og friluftsliv". Havne- og farvannslovens hovedformål er å sikre at farvannet er trygt og fremkommelig for fartøy og andre som bruker farvannet. Omtalen av friluftsliv i Ot. prp. nr. 75 ( ) ovenfor, er tolket som at friluftsliv på landsiden kan tillegges vekt ved fastsettelse av reguleringer etter loven. Lovens formålsbestemmelse omtaler også "allmenne hensyn" som et forhold som skal vektlegges. Av forarbeidene Ot. prp. nr. 75 ( ) s. 33 og 34 fremgår det at miljøhensyn er omfattet av begrepet "allmenne hensyn". Det kan imidlertid stilles spørsmål om også f.eks. støyforurensning fra aktivitet på sjøen som oppfattes som sjenerende for landsiden, kan sies å være miljøhensyn som skal hensyntas ved utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven. I forarbeidene fremgår det at "loven er.. også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen". "Kystsonen" må i denne sammenheng forstås som en sone som omfatter de sjø- og landområder som står i innbyrdes direkte samspill bruksmessig, slik at det vil kunne være forsvarlig å gi virkninger for landsiden vekt ved utøvelse av offentlig myndighet etter havne- og farvannsloven. Det må foretas en avveining av de ulike hensyn og interesser som skal ivaretas ved fastsettelse av eventuelle begrensninger i bruken av farvannet. Interessen knyttet til bruk av farvannet, må vektes mot de interesser som gjør seg gjeldende på landsiden som f.eks. interessen i å ivareta Side 9

16 et godt friluftstilbud eller hensynet til fastboende og hyttebeboere i kystsonen når det gjelder for eksempel sjenerende støy fra fartøy. I denne vurderingen vil det være avgjørende at en regulering av bruken av fartøy vil bidra til å redusere for eksempel støyulempene, og at en slik regulering står i et rimelig forhold til de byrdene brukergruppen i farvannet påføres. Dette må vurderes konkret knyttet til et aktuelt farvann i den enkelte kommune, og det er opp til den enkelte kommune å innføre en regulering av bruk av farvannet i tråd med rammene i havneog farvannsloven. Kommunene kan etter dette regulere bruk av vannscooter på flere måter innenfor de rettslige rammene som er angitt over. Det kan fastsettes lokal forskrift om fartsbegrensning bl.a. av hensyn til virkningene av sjøtrafikken for landsiden slik som det fremkommer ovenfor. Dette kan typisk være aktuelt i skjermede innaskjærsmiljøer med høy attraksjonsverdi for rekreasjon, opphold, fortøyning og friluftsliv o.l., men også generelt av hensyn til områder med hyttebebyggelse der hensynet til å unngå fare for liv og helse ved opphold i strandsonen eller for å unngå forstyrrende støy kan tilsi at farten må begrenses. Slike fartsforskrifter kan som nevnt ikke begrenses til bare å gjelde for vannscootere, men vil gjelde for alle fartøy. Kommunene kan videre fastsette forskrift om orden i og bruk av farvannet der det kan gis særlige regler om bruk av vannscooter og andre fritidsfartøy. Forskriftsmalen for slike lokale ordensforskrifter er som nevnt ovenfor foreslått endret slik at denne type bestemmelser ikke krever sentral godkjenning fra Kystverket. Eksempler på regulering av bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, kan være forbud mot bruk i bestemte områder, f.eks. i tett trafikkerte områder for å unngå fare for ulykker, av hensyn til støy i f.eks. trange sund, bukter og viker med hyttebebyggelse eller som er særlig attraktive for friluftsliv. Bruk av fritidsfartøy kan også begrenses til en nærmere fastsatt avstand fra land av hensyn til støy, fare for sammenstøt, konflikt med badende o.l. Prinsippene som er nedfelt i naturmangfoldloven kapittel II skal legges til grunn som retningslinjer ved fastsetting av slik regulering. Kommunens adgang til å fastsette både forskrift om fartsbegrensning og ordensforskrift gir tilsammen utstrakte muligheter for å regulere bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, etter havne- og farvannsloven. Småbåtloven Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) inneholder blant annet krav til småbåter og fritidsbåter. Krav til fritidsbåter og utrustningen av disse fremgår av kap. 3 i loven. Lovens krav til småbåter og fritidsbåter gjelder også for vannscootere. Videre gir loven krav til førere og til bruk av fritidsbåt. Lovens regler utfylles her av forskrift av 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt, og forskrift av 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene). Departementet har i samråd med Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vurdert at forskrift 24. februar 1983 nr. 624 om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder bør oppheves. Forskriftens bestemmelser er tatt inn i den sentrale fartsforskriften. Side 10

17 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Det brukes i dag få midler til administrasjon av vannscooterregelverket, og en oppheving vil således ikke frigi nevneverdig med ressurser. Kommunene har allerede i dag hjemmel i havne- og farvannsloven og motorferdselloven til å gi lokale reguleringer om bruk av farvann og fartøy. Kommuner som jobber for å begrense konflikter mellom vannscootere og andre brukergrupper, kan måtte øke ressursbruken. Departementet mener at disse kostnadene må dekkes av kommunen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Det gjeldende regelverket om bruk av vannscooter, gir klare begrensninger for vannscooterbruken. Det er derfor grunn til å mene at en oppheving av vannscooterforskriften vil føre til at flere vil bruke vannscooter. Dette kan kreve noe økte ressurser til kontroll og håndheving. Hvorvidt flere vannscootere vil føre til flere ulykker er noe usikkert. Det finnes ingen statistikk i Norge som viser når vannscootere har vært involvert i ulykker. Statistikk fra den amerikanske kystvakten kan tyde på at vannscootere er overrepresentert i ulykkesstatistikken, se 2015 Recreational Boating Statistics U.S. Coast Guard og U.S. Department of Homeland Security. Ved ulykker oppstår det kostnader for samfunnet. Slike ulykkeskostnader omfatter bl.a. medisinske, materielle og administrative kostnader og produksjonsbortfall. Kostnaden ved et dødsfall er av Transportøkonomisk institutt beregnet til kroner, og kostnaden for en hardt skadet er beregnet til kroner, se TØI rapport 1053/2010. Departementet legger til grunn at endringen i regelverket vil gi økt salg av vannscootere, og økt bruk av vannscootere. Dette vil trolig innebære at man får noe økt ulykkesforekomst, og således noe økte kostnader for samfunnet knyttet til disse. Det er imidlertid vanskelig å gi et presist anslag. Det er ikke forventet at opphevingen av vannscooterforskriften vil gi et vesentlige endringer i behovet for veiledning og kontroll. 5. Forslag Departementet foreslår forskrift om oppheving av forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, med ikrafttredelse 1. mai Departementet foreslår videre endring i forskrift 2. november 2012 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner, jf. vedlegg. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Ernst Inge Espeland seniorrådgiver Vedlegg: Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner Side 11

18 Vår dato: 31. januar 2017 Emnekode.: EHAV-6340 Vår ref.: Saksbeh.: Anne-Therese Korsmoe Telefon: E-post: Deres ref.: Byrådsavdeling for byutvikling, Bergen kommune v/unn Hovda Sandven Postboks BERGEN Notat vedrørende høringssak om Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften. Vi viser til deres mail av vedrørende ovennevnte. Bergen og Omland havnevesen (BOH) har fått delegert myndigheten som tilligger kommunen etter Lov om havner og farvann (hfl.) av 17. april 2009 nr. 19, jf. 10 fra Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden kommune. Hfl. har som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Vurdering av forslag om oppheving av vannscooterforskriften Ut i fra mottatt informasjon foreslår Klima- og miljødepartementet opphevelse av forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscootere og lignende. Opphevelse av forskriften innebærer at det ikke lengre finnes en nasjonal fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men at bruken reguleres av de alminnelige ferdselsregler til sjøs nedfelt i sjøveisreglene, småbåtloven, motorferdselloven og havne- og farvannsloven, på lik linje med andre fartøy. Bakgrunnen for forslaget er at Regjeringen ikke ser behovet for å opprettholde gjeldende særregulering av vannscooterbruk på nasjonalt nivå, men at den enkelte kommune med hjemmel i havne- og farvannsloven samt motorferdselloven, har tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for lokalt å regulere bruken av vannscootere og øvrig fartøy på bakgrunn av lokale vurderinger. BOH har ikke innvendinger til forslag om opphevelse av forskriften og støtter Klima- og miljødepartementets syn i at hjemmelsgrunnet i eksisterende bestemmelser i havne- og farvannsloven er tilstrekkelig for eventuelt å begrense bruken i lokalt utsatte områder. Vår erfaring er at nåværende regelverk er lite brukervennlig og at kontroll og påfølgende håndhevelse ved overtredelse har vært begrenset. BOH er positiv til et mer ensartet og brukervennlig regelverk. Postboks 6040 Telefon: Bankkonto: E-post: bergen.havn@bergen.kommune.no 5892 Bergen Telefax: Org.nr. : MVA Internett:

19 Ut i fra høringsforslaget vil man som følge av opphevelsen forvente både økt salg og økt bruk av vannscootere som igjen må forventes og potensielt skape flere konfliktsituasjoner mellom ulike brukere av sjøområdene. For å avbøte på eventuelle konsekvenser har BOH følgende bemerkninger: BOH mener at kommunen må ha fokus på å etablere badeplasser markert med gule badebøyer, for å ivareta hensynet til badene, som må antas å være en spesielt beskyttelsesverdig gruppe brukere av farvannet. Videre mener vi at det vil være hensiktsmessig å etablere flere godkjente baner etter plan- og bygningsloven, til bruk ved trening- og konkurransekjøring hvor det forventes at fartøyet holder høy hastighet. For å tydeliggjøre for publikum at det ved opphevelse av forskriften ikke er fritt frem for (uvettig)bruk av vannscootere, kan/bør det iverksettes en kampanje med fokus på sikkerhet og regelverk rundt bruken av vannscootere. Som det har fremgått i media den siste tiden er det et økende problem at det mangler småbåtregister med tilhørende registreringsplikt for små fartøy som faller utenfor registreringsplikten etter skipsregisteret. Det er problematisk både med hensyn til forsøpling ved at eierløse fartøy forlates i sjø, og ikke minst med tanke på sikkerhet ved funn av drivende fartøy uten fører hvor det er uklart om fører er forulykket eller om fartøyet har slitt seg. Økt salg og økt bruk av vannscootere gjør, etter vår mening, behovet for registreringsplikt enda mer prekært. Dersom vannscooterforskriften oppheves i tråd med forslaget, vil BOH på et senere tidspunkt når omfanget av vannscooterbruken har manifestert seg, måtte vurdere hvorvidt det foreligger lokale behov for særskilt regulering med hjemmel i havne- og farvannsloven. Som nevnt innledningsvis forvalter BOH havne- og farvannsloven på vegne av 10 andre kommuner i tillegg til Bergen kommune. Ut i fra vedlagt adresseliste er de ulike kommunene selvstendige høringsinstanser i saken. Til informasjon sendes kopi av dette notat til våre samarbeidskommuner. Med hilsen BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN Anne-Therese Korsmoe - juridisk rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk.

20 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 010/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Lisbeth Toppe Alvær 17/101 17/1949 Høyring - framlegg til omklassifisering i samband med ny fv.565 Marås-Soltveit Saksopplysingar: Bakgrunn Statens vegvesen har i brev datert vendt seg til Radøy kommune med framlegg om omklassifisering av om lag 11 km fylkeskommunal til kommunal veg. Bakgrunnen for dette er at arbeid med ny fv. 565 på strekninga Marås Soltveit har gjort det naudsynt å vurdere kva status eksisterande vegnett skal ha. Statens vegvesen viser i sitt brev til at etablering av ny fylkesveg vil føre til at eksisterande vegnett får endra funksjon og trafikkmengde, og det vert t.d. vist til at vegstrekninga sør for Sletta i all hovudsak vil verte nytta som tilkomstveg til hus og fritidsbustader. Statens vegvesen gjer også framlegg om at vegen frå Sletta til Valdersnes vert omklassifisert frå fylkeskommunal til kommunal veg, og viser til at vegen sin funksjon som tilkomstveg for om lag 90 innbyggarar ikkje gir grunnlag for status som fylkesveg. Statens vegvesen gjer framlegg om å omklassifisere følgjande vegstrekningar: 1. Eksisterande fv. 565 på Marås-Soltveit (om lag 8, 4 km) 2. Fv. 413 Sletta-Valdersnes (om lag 2,5 km) Etter veglova 7 2. ledd kan fylkeskommunen, etter at kommunen har uttalt seg, fatte vedtak om at ein fylkesveg skal leggjast ned eller omklassifiserast til kommunal veg. Kommunen har frist til med å kome med uttale til framlegget. Opprinneleg høyringsfrist var sett til , men kommunen har fått utsett høyringsfrist, slik at saka rekk handsaming i formannskapet Vurdering Radøy kommune har pr i dag ca 55 km kommunal veg som skal driftast og vedlikehaldast innanfor eit stramt budsjett. Ei utviding av det kommunale vegnettet med i overkant av 10 km vil få konsekvens for drifts- og vedlikehaldsbudsjettet for vegane i kommunen. Omklassifisering av veg fører ikkje med seg ekstra midlar, t.d. gjennom auka rammeoverføring frå staten. Dei kommunale vegane har allereie eit etterslep på vedlikehald, og ei utviding av det kommunale vegnettet utan at det følgjer med ressursar til drift og vedlikehald, gjer ikkje situasjonen betre. I så måte meiner rådmannen det er vanskeleg å sjå at omklassifisering av fylksveg til kommunal veg

21 byggjer opp under satsinga på å avgrense forfall på veg, slik det kjem til uttrykk i Regional transportplan Hordaland På den andre side ser rådmannen at det er rimeleg at endring i funksjon og trafikktettleik, som følgje av etablering av ny fylkesveg, utløyser spørsmål om omklassifisering. Rådmannen ser logikken i Statens vegvesen sitt framlegg om å overføre relativt lite trafikkerte vegar til kommunen, slik at den fylkeskommunale merksemda kan rettast mot vegstrekningar som skal ivareta større og meir regionale oppgåver og føremål. I den samanheng finn rådmannen det også rimeleg at Statens vegvesen ønskjer å vurdere omklassifisering av vegen frå Sletta til Valdersnes, som i hovudsak vert vurdert som lokal tilkomstveg til eit avgrensa tal innbyggjarar. Utfordringa er som alt nemnt den økonomiske konsekvensen for kommunen, og faren for at det kommunale vegnettet på sikt får dårlegare kår. Kommunen har ikkje hatt høve til å gjere ei systematisk vurdering av standarden på dei aktuelle vegstrekningane før saka vert lagt fram for politisk handsaming i kommunen. Før ei eventuell overtaking av veg meiner rådmannen derfor at det som eit minimum må gjennomførast synfaring på dei aktuelle vegstrekningane der representantar frå kommunen, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune tek del. Føremålet med synfaringa er å registrere avvik og bli enige om kva tiltak som skal gjennomførast før vedtak om omklassifisering vert gjort. Dette for å bringe standarden på dei aktuelle vegane opp på eit nivå som er i tråd med Vegdirektoratet sitt krav i NA-rundskriv nr 97/13 Retningslinjer for tekniske krav til veg som skal omklassifiseres ikrafttredelse av vegloven 7. (Kopi av retningslinjene er lagt ved). I denne samanheng bør relevante prosjekt i kommunen sin trafikksikringsplan også vurderast. Konklusjon Rådmannen er ikkje ueinig i den prinsipielle vurderinga som ligg til grunn for ønskje om omklassifisering av dei aktuelle vegstrekningane, dersom ein utelukkande vurderer med omsyn til funksjon. Rådmannen er derimot bekymra for at kommunen gjennom omklassifiseringa vert påført auka kostnader til drift og vedlikehald på eit allereie stramt budsjett, og at det på sikt kan føre til dårlegare standard på kommunale vegar. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Høyringsuttale frå Radøy kommune i samband med omklassifisering av fylkesveg: 1. Radøy kommune er ikkje ueinig i den prinsipielle vurderinga som ligg til grunn for ønskje om omklassifisering av veg frå fylkesveg til kommunal veg. Radøy kommune ønskjer likevel å peike på den økonomiske konsekvensen det medfører for kommunen å utvide omfanget av kommunal veg, dersom det ikkje følgjer økonomiske ressursar med overføringa av ansvar. 2. Det vert forutsett at vegene har tilfredsstillande standard, jf. NA-rundskriv nr 13/97, før omklassifiseringa evt. trer i kraft. For å sikre dette meiner Radøy kommune at det bør gjennomførast synfaring av den enkelte vegstrekning, der representantar frå Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Radøy kommune tek del. Utbetringstiltak skal vere gjennomført før overtaking finn stad.

22 Vedlegg: NA-rundskriv 1997_13 Retningslinjer for tekniske krav til veg som skal omklassifiserast Høyring - framlegg til omklassifisering i samband med ny fv.565 Marås-Soltveit 16_ Høyring av framlegg til omklassifisering av eksisterande vegnett i samband med bygging av ny fv. 565 Marås - Soltveit i Radøy kommune. Kriterier grensedraging mellom fylkeskommunale og kommunale vegar. Samferdselsdepartementet

23

24

25

26

27 Fra: Sendt: 9. januar :26 Til: Postmottak Radøy Emne: Dokument 16/ Høyring av framlegg til omklassifisering av eksisterande vegnett i samband med bygging av ny fv. 565 Marås - Soltveit i Radøy kommune. sendt fra Statens vegvesen Vedlegg: 16_ Høyring av framlegg til omklassifisering av eksisterande vegnett i samband med bygging av ny fv. 565 Marås - Soltveit i Radøy kommune..pdf Til Radøy kommune Vedlagt oversendes dokument 16/ Høyring av framlegg til omklassifisering av eksisterande vegnett i samband med bygging av ny fv. 565 Marås - Soltveit i Radøy kommune. i sak Omklassifisering - Fv Marås - Soltveit - Radøy kommune fra Statens vegvesen. Se vedlegget for innholdet i utsendelsen. Eventuelle henvendelser vedrørende behandlingen kan rettes til firmapost@vegvesen.no eller i vårt kontaktskjema. Dette er en systemgenerert e-post, og skal ikke besvares. Til Radøy kommune Vedlagt sender vi dokument 16/ Høyring av framlegg til omklassifisering av eksisterande vegnett i samband med bygging av ny fv. 565 Marås - Soltveit i Radøy kommune. i sak Omklassifisering - Fv Marås - Soltveit - Radøy kommune frå Statens vegvesen. Sjå vedlegget for innhaldet i utsendinga. Eventuelle førespurnader som gjeld behandlinga kan rettast til firmapost@vegvesen.no eller i kontaktskjemaet vårt. Dette er ein systemgenerert e-post du ikkje kan svare på. Attn. Radøy kommune Enclosed you will find the document 16/ Høyring av framlegg til omklassifisering av eksisterande vegnett i samband med bygging av ny fv. 565 Marås - Soltveit i Radøy kommune. from the Norwegian Public Roads Administration. If you have queries regarding this case, please contact firmapost@vegvesen.no. This is an automatically generated please do not reply.

28 Statens vegvesen Radøy kommune Radøyvegen MANGER Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Anne Marta Espelund / 16/ Høyring av framlegg til omklassifisering av eksisterande vegnett i samband med bygging av ny fv. 565 Marås - Soltveit i Radøy kommune. Det skal byggast ny fv. 565 på strekninga Marås Soltveit i Radøy kommune, med tidligaste oppstart vår I samband med dette vert det vurdert kva status det eksisterande vegnettet skal ha. Moment i saka Befolkningsdata og trafikkmengde (2015) Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Nygårdsgaten 112 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5008 BERGEN Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

29 2 Kommuneplan Gjeldande kommuneplan for området er synt under. Busstilbod 6-7 av bussrutene med rute 300 Mastrevik Knarvik (Bergen) går via fv 565 over Radøy på kvardagane, og 2-3 i helgene. Det går i tillegg skuleruter til/frå Valdersnes. Av trafikkplan Nordhordland - Busstilbodet i Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland og Radøy 2016 går det fram at tilbodet om Radøy bør dekkast av linjer som utgjer grunntilbodet i kommunen som vert knytt opp til linja mellom Manger og Knarvik i framtida. Vurdering Eksisterande fv. 565 sør for Sletta vil få hovudfunksjon som tilkomst til bustad- og hytteområder. Det er ikkje eit eige tilbod til mjuke trafikantar langs fylkesvegen. På strekninga mellom Marås og Kjeset vil likevel eksisterande fylkesveg vere tilbodet til mjuke trafikantar etter at ny veg er bygd. Frå Kjeset og nordover skal det byggast gang- og sykkelveg langs ny fv Hovudfunksjonen til fv. 413 til Valdersnes er, etter det vi kjenner til, tilkomst til bustadområde på om lag 90 personar. Vi kan ikkje sjå at det ligg føre grunnar til at vegen skal behalde status som fylkesveg.

30 3 Sletta er eit lokalt senter, med om lag 290 innbyggjarar. Vi vurderer at ein bør ha tilkomst via fylkesvegnettet til Sletta. Fv. 411 vil være kortaste veg mellom ny fv. 565 og Sletta, og vi vil difor rå til at fv. 411 beheld same status som i dag. Tilråding Statens vegvesen vil med bakgrunn i ovannemnde rå til at: - Eksisterande fv. 565 på Marås Soltveit blir omklassifisert til kommunal veg (FV 565 hp 3 km 2,400 hp 4 km 3,235). - Fv. 413 Sletta - Valdersnes blir omklassifisert til kommunal veg. I samsvar med veglova 7 første ledd er det Hordaland fylkeskommune som fattar endeleg vedtak om omklassifisering av fylkesveg. Vedtaket vil tre i kraft når veganlegget ny fv. 565 Marås Soltveit opnar. Før vi sender dette framlegget til omklassifisering av vegane til godkjenning i Hordaland fylkeskommune, ber vi om uttale frå dykk. Uttalefrist vert sett til 21. februar Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Med helsing Sindre Lillebø seksjonssjef Anne Marta Espelund overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar.

31 Fylkesveg Gjeldande kriterier for grensedraging mellom fylkeskommunale og kommunale vegar går fram av Samferdselsdepartementets brev til fylkeskommunane i brev av 26. mars 1985: a. Storbyer/byer (over 5000 innbyggarar) Grensen mellom fylkesvegar og kommunale vegar vert trekt mellom samlevegar og adkomstvegar slik disse er definert i vegnormalene b. Mindre tettstadar (opp til 5000 innbyggarar) Fylkesvegar i tettstader opprettheld si klassifisering i sjølve tettstaden fram til kryss med riksveg eller fylkesveg, eller kontakt med jernbanestasjon, flyplass, rutebilterminal, eller kai av regional betyding c. Spreidtbygde - / grisgrendte områder Ein fylkesveg skal ha et befolkningsunderlag på minst 50 personer. Fylkesvegen skal føres fram til kontakt med jernbanestasjon, flyplass, rutebilterminal, eller kai av regional betyding. For storbyar og byar siktes det her til de områder som vert avgrensa til tettbygd område. Andre deler av vegnettet i disse områda vert vurdert som i spreidtbygde område.

32 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 011/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Einar Færø 17/259 17/1571 Kjøp av gravemaskin og lift til teknisk drift Saksopplysingar: Bakgrunn I budsjettet for 2017 finn ein følgjande verbalpunkt: Formannskapet får snarleg førelagt ei sak om behovet for utstyr ved teknisk drift. I denne saka må det liggja føre ei god kost-nytte-vurdering. Kostnadane med innkjøp av utstyr inntil 1 mill. kroner vert dekka over posten "Mindre investeringar". Teknisk drift har i mange år hatt eit sterkt ynskje om kjøp av utstyr tilpassa dei aktivitetane dei møter i arbeidet sitt. Mellom anna har det lenge vore ynskje om kjøp av gravemaskin og lift. I dag vert alt arbeid der det er behov for slikt utstyr leigd inn. Alternativet er at arbeidet vert utsett eller ikkje utført. Arbeidsoppgåver fordelar med eiga gravemaskin Gravemaskin med krattknusar er eit førsteval på utstyrsida til teknisk etat. Med slikt utstyr vil ein i eigen regi vera i stand til å utføra ein stor mengde arbeid som i dag vert utført av eksterne aktørar. Me kan til dømes nemna: Grøftereinsk av vegar Krattknusing langs veg Drenering og fornying av av uteområde til dømes ved skular /barnehagar Mindre gravearbeid ved nybygg/tilbygg Opprydding etter trefall Lessing av grus/massar frå eige lager Gravearbeid ved brot på vass- og avløpsleidningar Skifte ut og fornye kummer og mindre strekk med leidningar Anna vedlikehaldsarbeid på veg, vass- og avløpsområdet. Ved å eige maskin sjølv kan ein utan å vera avhengige av andre utføre arbeid når det måtte passe for teknisk drift. Kvardagen til vaktmeistarane vert oftast oppstykka og det er vanskeleg å planlegge og legge til rette for arbeid fram i tid, slik ein ofte er avhengig av når ein må bruke ekstern arbeidskraft. Ei oversikt viser at kommunen i 2016 hadde utgifter på til saman kr ,- (inkl mva) for innleige av gravemaskin med mann.

33 Ein ser også at mange av arbeidsoppgåvene er av ein slik art at maskina vert ståande uverksam i mange timar når mykje av arbeidet likevel må gjerast for hand. Dette er typisk ved leidningsbrot og utskifting av kummer. Teknisk drift har også eit sterkt ynskje om å få redusert det store talet på lekkasjar Radøy kommune har på leidningsnettet. Nokre av lekkasjane vert i dag lokalisert ved å nytte eige lytteustyr. Men svært ofte er det tips frå abonnentane våre som fører til funn. I begge tilfeller krev ei endeleg konstantering om brot at ein fysisk grev seg ned på leidningen. Eit systematisk arbeid for å få ned lekkasjetalet har i andre kommunar vist seg å vera lønsamt. Men me ser at det i desse kommunane er sett av ressursar til føremålet og at nødvendig utstyr er lett tilgjengeleg. Ein tenkjer då i første omgang på gravemaskin og nødvendig lytteutstyr. Kommunedelplanane for vassforsyning og avløp viser ei storsatsing i åra frametter. Budsjettpostane for vedlikehald av vass- og avløpsnettet vårt er større enn nokon gong før. Dette tyder på at det vil vera eit sterkt behov for bruk av gravemaskin i arbeidet i tida som kjem. Om innleige av entreprenør med slikt ustyr, eller kjøp av eige maskin er det rette, meiner administrasjonen tidspunktet no er inne til å vurdere. Teknisk drift har henta inn prisar frå ulike leverandørar på gravemaskin med nødvendig utstyr som krattknusar. Det som er vurdert som best eigna til vårt føremål er ei 5 tonns maskin med gummibelte. Prisane på dei ulike merka er veldig like og ligg på om lag kr ,-(inkl mva). Maskina har då ein storleik som gjer at den kan transporterast med vår eigen lastebil. Kjøp av brukt maskin har også vore vurdert, men teknisk drift har kome fram til at kjøp av brukt innehar for stor risiko. Lift for utvendig bruk Vaktmeistarane våre melder stadig inn behov for lift for å kunne utføre nødvendig vedlikehald på kommunale bygg på ein effektiv og god måte. Typiske arbeidsoppgåver er: Reingjering og reparasjon av takrenner Diverse takreparasjoner/ knuste takstein etter storm Malerarbeid Skift av vindauger Reingjering som spyling av tak/kledning Kontroll av leikeapparat ( til dømes Hordabø) Skifting av lyspærer/ utelys Radøy kommune har mange høge bygg der kravet til stillas eller lift er aktuelt. Men mange av oppgåvene som skal utførast er små og oppføring av stillas verkar ofte urimeleg i høve til den reelle arbeidsoppgåva som skal utførast. Små oppgåver har ein tendens til å verta utsett og stundom gløymt. Men skal det vera aktuelt med innleige av lift må ein samle opp mange av dei små oppgåvene og få desse utført samla. Dette er ein lite hensiksmessig måte å arbeida på, samstundes som det fører til frustrasjon for dei som skal utføre arbeidet. Det fører også til svekking av omdøme fordi mange enkle oppgåver vert ståande på vent i altfor lang tid. Teknisk etat har gjort undersøkjingar i marknaden og finn at ein fin brukt lift kan kjøpast for om lag kr

34 ,- (inkl mva) Vurdering Auka arbeidsmengde i kommunen stiller krav til effektivitet frå dei som skal utføra arbeidet. For å vera effektiv er det eit absolutt at godt utstyr er tilgjengeleg. Noko av utstyret kan leigast inn, men når det gjeld ustyr som det hyppig er behov for må det vurderast om kjøp er det rette. Teknisk drift har sett nærare på, og vurdert at kjøp av gravemaskin og lift fullt ut vil vera forsvarleg, og effektivisere kvardagen. Dette mellom anna sett i høve til mengde arbeid og kontra det det vil kosta å leige desse tenestene. Ei oversikt viser at det i 2015 vart kjøpt gravemaskintenester som fell inn under den type arbeid me kan utføra sjølv med rett utstyr for kr ,-. Det er då ikkje tatt med kantklypping (krattknusing) då dette grunna manglande budsjett ikkje vart utført i Kantklypping langs veg er ei oppgåve som absolutt bør prioriterast. Ein føremon med å leiga tenestene er at det ikkje bind opp eiga arbeidskraft på same måte som når heile jobben må gjerast sjølv. Men like fullt må det vera folk frå teknisk drift til stades på arbeidsplassen eller arbeidet må fylgjast opp på annan måte. Konklusjon Teknisk drift si samla vurdering på bakgrunn av kost-nytte er at kjøp av gravemaskin og lift er ei forsvarleg og fornuftig investering. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Teknisk drift kjøper inn utstyr som skissert i saksframlegget. Det vert sett ei øvre ramme på kroner 1 mill. Kostnadane vert dekka over posten «Mindre investeringar».

35 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 012/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 16/ /2070 Prioritering av tiltak på samferdselssektoren Saksopplysingar: Formannskapet og kommunestyret har hatt gode og grundige drøftingar om kva som skal vera Radøy kommune sine strategi- og vegval på samferdselssektoren framover. Kommunestyret har gitt formannskapet i oppdrag å arbeida vidare med saka på bakgrunn av konklusjonar og tilrådingar. Kommunestyret gjorde 9. februar 2017 følgjande vedtak i sak 05/17: Formannskapet arbeidar vidare med saka og utarbeidar ei endeleg prioriteringsliste for tiltak på samferdselssektoren på bakgrunn av formannskapet si tilråding og med dei tillegg som vart sett fram i debatten i kommunestyret (KrF, H, SP). Kommunestyret ber om at denne prioriteringa vert sendt til Nordhordlandspakken AS og til nabokommunane Lindås og Meland. Kommunestyret gjev ordføraren fullmakt - saman med ordførarane i Meland og Lindås, til å senda søknad om ytterlegare planmidlar frå kommunereform-midlane i 2017 for vegprosjektet Radøy- Holsnøy. Formannskapet kom 24. januar 2017 med følgjande tilråding til kommunestyret i sak 07/17: Prioriterte samferdselsprosjekt - tilråding Prioritet 1: - Fv. 565 Marås - Tolleshaug inkl. arm til Manger - Fv utbetringstiltak Kolstad-Manger-Bø-Soltveit - Fv. 565 Alversundbrua Prioritet 2: - Sambandet Vest Planarbeid Radøy - tilråding - Reguleringsplan for Marås - Tolleshaug med ny arm Namtveit - Kolstad - Vegutgreiing for fv. 409 Kolstad - Manger - Bø - Soltveit med prioriteringsplan for utbetringspunkt/delstrekningar Reguleringsplanar etter behov. Finansiering - tilråding - Posisjonering av nye Radøy-prosjekt opp mot Nordhordlandspakken, fase 2: - Ny veg Marås - Tolleshaug med arm Namtveit-Kolstad - Utbetringstiltak Kolstad - Manger - Bø - Soltveit - Alversundbru; føreset fylkeskommunal finansiering - Sambandet Vest: langsiktig prosjekt. Evt deling: arbeida for statleg finansiering av regionalt samband Askøy - Meland og internt samband Meland - Radøy i Nordhordlandspakken - fase 3. Organisering - tilråding

36 - Eit aktivt pådrivarselskap for planlegging og gjennomføring av nye samferdselstiltak i Nordhordland (Nordhordlandspakken AS?) - Evt dela opp Sambandet Vest i i eit pådrivarselskap for ny bru Askøy - Meland inkl. utbetringstiltak på Askøy og eit pådrivarselskap for planlegging av tiltak i Nordhordland (Nordhordlandspakken AS?) - FInansering av reguleringsplanarbeid for Marås - Tolleshaug inkl. arm Namtveit - Kolstad, gjennom pådrivarselskapet i Nordhordland. Praktisk gjennomføring i tett organisatorisk samarbeid med Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. - Evt kommunal finansiering av utgreiing og planlegging av utbetringstiltak Kolstad - Manger - Bø - Soltveit. Saka vert lagt fram til handsaming i formannskapet, i samsvar med kommunestyrevedtaket. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen legg fram saka utan tilråding.

37 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 013/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 17/213 17/2058 Strategi for tilsyn og oppfølging av brot på plan- og bygningslova - drøftingssak Saksopplysingar: Bakgrunn Hovudutval for plan, landbruk og teknisk i Radøy kommune har bede rådmannen leggje fram strategi for tilsyn og oppfølging av brot på plan- og bygningslova. Kommunane har etter plan- og bygningslova kap. 25 plikt til å føre tilsyn i byggesaker i eit slik omfang at lovbrot vert avdekka. Samstundes har kommunane etter plan- og bygningslova kap. 32 plikt til å følgje opp lovbrot som vert avdekka. Kommunen sitt arbeid med tilsyn og oppfølging av lovbrot skal nedfellast i ein strategiplan, jf. Byggesaksforskrifta Strategiplanen skal gje oversyn over dei mål og prioriteringar som statlege og kommunale styresmaktar har gjeve innan tilsynsområdet, og gjere greie for kva tema, fagområde, sakstyper mv. kommunen vil prioritere å følgje opp. Historikk Tilsyn - plan- og bygningslova kap. 25 Radøy kommune var i perioden medlem i Nordhordland og Gulen interkommunale byggesakstilsyn (NGIT) der Lindås kommune var vertskommune. Det interkommunale tilsynet gjennomførte føretakstilsyn i samsvar med plan- og bygningslova kap. 25 på vegne av samarbeidskommunane. Ved revisjon av samarbeidsavtalen i 2012 godkjente ikkje alle kommunane den reviderte samarbeidsavtalen, og gjeldande samarbeidsavtale vart sagt opp av Lindås kommune. NGIT-samarbeidet opphøyrde Det har ikkje vore gjennomført føretakstilsyn i Radøy kommune etter at samarbeidet opphøyrde. Oppfølging av lovbrot - plan- og bygningslova kap. 32 Radøy kommune fekk i KS-sak 029/2010 av eit politisk prinsippvedtak om oppfølging av lovbrot etter plan- og bygningslova kap. 32. Vedtaket vart oppheva i KS-sak 066/2012 av Status

38 Statusrapport frå våren 2012 viser at kommunen på dette tidspunktet hadde registrert ca. 90 lovbrotssaker. Tal registrerte/kjente lovbrot har auka kraftig dei siste åra og ligg anslagsvis på rundt 300 saker. Tal lovbrotssaker som har vorte følgd opp etter 2012 er lågt. I tillegg til at kommunen ikkje har klar politisk forankring av arbeid med tilsyn og oppfølging av lovbrot har kommunen ikkje hatt naudsynte ressursar til arbeidet. Arbeid med tilsyn og oppfølging av lovbrot har ein annan karakter enn normal byggesakshandsaming. Arbeidet krev juridisk kompetanse i tillegg til fagkompetanse frå eit breidt spekter av kommunen sin forvaltningssektor. Konfliktnivået kan verte høgt når store verdiar står på spel for tiltakshavar. Arbeidet er også tidkrevjande. Fylkesmannen i Hordaland har estimert at normal sakshandsamingstid for ei lovbrotssak er 1-3 år. Byggesaksavdelinga i Radøy kommune har i 2016 hatt ca. 1,6 årsverk som har handsama 219 byggesaker. Kvar byggesak inneheld frå 2 til 5-6 ulike sakshandsamingssteg med vedtak. Kommunen har med denne ressurssituasjonen måtte prioritere å halde sakshandsamingsfristar i ordinære byggesaker, framfor å følgje opp lovbrotssaker og tilsyn. Finansiering Arbeid med tilsyn og oppfølging av lovbrot skal finansierast gjennom det ordinære byggesaksgebyret etter plan- og bygningslova Det har vore ein diskusjon om gebyrheimelen i plan- og bygningslova 33-1 opnar for å ilegga gebyr i den einskilde lovbrotssak eller om arbeidet skal dekkast inn som ein «overhead-kostnad» i det ordinære byggesaksgebyret. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i uttale av til Fylkesmannen i Rogaland vist til at lovforarbeida ikkje er eintydig, men konkluderer med at finansiering av arbeid med lovbrotssaker må skje gjennom det ordinære byggesaksgebyret: Ordlyden tilsier at det kan kreves gebyr for ulovlighetsoppfølging. Etter en samlet gjennomgang av forarbeidene og øvrige rettskilder mener departementet at ulovlighetsoppfølging kan gebyrlegges som overheadkostnader. I konkrete enkeltsaker er det imidlertid ikke adgang til å ilegge gebyr. I ein periode der kommunen har trong for auka aktivitet innan tilsyn og oppfølging av lovbrot vil det såleis vere naudsynt å auke ordinære sakshandsamingsgebyr. Vurdering Tilsyn og oppfølging av lovbrot er lovpålagte oppgåver som kommunen ikkje har høve til å velje bort. Rådmannen ser også at det av ålmennpreventive omsyn er uheldig at aktiviteten innan tilsyn og oppfølging av lovbrot er låg, og har vore låg over lang tid. Den markante auken i tal ulovlege tiltak skuldast truleg ei oppfatning blant innbyggjarane om at det er liten risiko for å verte oppdaga. For dei som vel å ta kostnaden med å byggje lovleg vert det oppfatta som urettvist at andre «slepp unna» med å byggje ulovleg. Det er rådmannen si vurdering at det er naudsynt å få på plass ein tilsynsstrategi og med det ei politisk forankring av arbeidet med tilsyn og oppfølging av lovbrot. Arbeid med tilsyn og oppfølging

39 av lovbrot krev også øyremerka ressursar. Konklusjon Rådmannen legg saka fram for formannskapet til drøfting. Drøftinga må ta stilling til omfang og prioritering innan tilsyn og oppfølging av lovbrot, samt ressurssituasjon og gebyrfinansiering. Med utgangspunkt i det som kjem fram i drøftinga vil rådmannen utarbeide tilsynsstrategi for Radøy kommune. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding. Vedlegg: Statusrapport vår 2012 Statusrapport 2011 KS sak 029_2010 KS sak 066_2012 KMD

40 Statusrapport vår Prosjekt ulovlege byggjetiltak Radøy kommune fekk i juni 2010 ei samrøystes politisk forankring av Prosjekt ulovlege byggetiltak i Radøy kommune. Kommunane har etter plan- og bygningslova 31-1 ei lovpålagt plikt til å følgje opp brot på plan- og bygningslova (ulovlige tiltak). Avdekking av brot på plan- og bygningslova er mellom tilsynsarbeid. Kommunane har etter plan- og Veg Birkeland bygningslova kap. 25 plikt til å føre tilsyn i byggjesaker. Kommunen skal utarbeide en strategi for arbeidet med tilsyn og ein årleg rapport. I tillegg skal kommunen føre tidsavgrensa tematilsyn fastlagd i forskrift, og med rapporteringsplikt til departementet. For perioden skal kommunane som tematilsyn føre tilsyn med sluttdokumentasjon og avfallshandsaming. Dette arbeidet skal rapporterast til departementet per I Radøy kommune skjer avdekking av ulovlege tilhøve i hovudsak etter tips frå publikum. Oppfølging av ulovlege tilhøve er ei lovpålagt oppgåve, kor ålmennpreventive omsyn og likskap for lova skal ha stor vekt. Prosjektet prioriterar oppfølging av saker etter kor alvorleg saka er. Med alvor ser ein både til type lovbrot og kor vidt det ulovlege tilhøve medførar ei særskilt fare for helse, miljø og tryggleik. I 2011 har kommunen hatt fokus på alvorlege tilhøve i strandsone, ulovleg innreiing av næringsbygg til bustadformål, sikring av farlege bygg og ulovleg utslepp. Det er i 2011 avdekka at eit stort tal bygg i kommunen er tatt i bruk utan mellombels bruksløyve eller ferdigattest. Det er i 2011 også avdekka at tjuvkopling på det kommunale vassverket er eit omfattande problem. Ulovlege, uregistrerte og til dels ikkje fagmessig utførte påkoplingar på vassverket sitt leidningsnett kan få konsekvensar både for kvalitet, kapasitet og leveringstryggleik for betalande abonnentar. I tillegg kjem sjølvsagt eit betydeleg tap av inntekt for vassverket, til skade for betalande abonnentar. Prosjekt ulovlege tiltak har avdekka og syta for registrering av ulovlege påkoplingar i Uregistrert påkopling på vatn vart difor lagt inn som prioritert område i prosjektet i Tilknytingsgebyr for 2011 vart kr mot budsjettert på kr Hausten 2011 vart det samstundes tatt avgjerd om at det våren 2012 skulle setjast fokus på campingplassar i Radøy kommune. Normal sakshandsamingstid for saker om ulovlege tiltak er i følgje Fylkesmannen i Hordaland 1 til 3 år. Prosjekt ulovlege tiltak hadde per ca 40 pågåande saker. 12 saker er ferdig handsama

41 sidan prosjektstart. I tillegg ligg det ca 50 kjente sakar på vent. Fyrste kvartal i 2012 har vore prega av ei markant auke i tal til dels alvorlege saker om ulovlege tiltak, noko som vil krevje store ressursar i Status: Radøy kommune har per ca 90 registrerte saker om ulovlige tiltak. I 2010 vart 18 saker tatt under handsaming og i sakar. 22 saker er ferdighandsama sidan prosjektstart. Av desse er 21 tiltak brakt inn i lovlege formar gjennom naudsynte godkjenningar, medan tiltakshavar i 1 sak har tilbakeført tiltaket. Tiltak Status Molo/utsprenging i strandsone Avventer omregulering Landbruksveg/sprening i strandsona Godkjent Ulovleg oppført lagerbygg Ikkje starta Landbruksveg Området er tilbakeført Ulovleg innreidd naust under arbeid Ulovleg ombygd hytte/utslepp Godkjent Utslepp Godkjent Sikring av laus takstein Utført Landbruksveg Godkjent Veg i strandsone Godkjent Naust Godkjent Veg/plassering hus Godkjent Resturering hytte/rivningsavfall Godkjent Tibygg under arbeid Anneks med våtrom og utslepp under arbeid delvis godkjent 4 mannsbustad med ulovleg utkøyrsle under arbeid 4 mannsbustad med manglande bodar Godkjent Sikring/riving av driftsbygning under arbeid Ulovleg utslepp under arbeid Sikring/riving av uthus under arbeid/ikkje følgd opp Utslepp/ulovleg innreidd kjellar under arbeid/delvis følgd opp Ulovleg oppført mur under arbeid igjen (starta opp igjen) Bruksendring Godkjent Ulovleg oppført naust under arbeid Bruksendring næringsbygg under arbeid/ikkje følgd opp Ulovleg utkøyrsle m.m under arbeid/ikkje følgd opp Utslepp/ulovleg innreidd kjellar under arbeid/ikkje følgd opp Bruksendring under arbeid/ikkje følgd opp Bruksendring under arbeid/ikkje følgd opp Ulovleg bruk/manglande bruksøyve Godkjent Uloveg riving/igangsetjing uten løyve/ulovleg tilkobling under arbeid Manglande vassavgift Godkjent Ulovleg tilkobling Godkjent Ulovleg tilkobling under arbeid/ikkje følgd opp Bruksendring Bedehus - utslepp under arbeid Mur/steinfylling under arbeid Ulovleg igangsetjing Godkjent ulovleg igangsetjing Godkjent ulovleg igangsetjing Godkjent utslepp/manglande bruksøyve under arbeid/ikkje følgd opp - delvis ok sikring av driftsbygning under arbeid/ikkje følgd opp mangande utslepp under arbeid ulovleg bruk/manglande bruksøyve Godkjent ulovleg bruk/manglande bruksøyve Godkjent Endra plassering ikkje starta Riving, uslepp, ulovleg veg, mur, fylling, terasse under arbeid Riving, utslepp, ulovleg veg, mur, fylling under arbeid Ulovleg bygd veg i strandsona under arbeid Steinuttak under arbeid Mur/steinfylling under arbeid Veg i strandsons under arbeid Sikring av driftsbygning under arbeid delvis ok Innreiing av driftsbygning under arbeid

42 Ulovleg oppført lagerbygg under arbeid Ulovleg utlagt flytebryggje under arbeid/ikkje følgd opp Bryggje ikkje starta Ulovleg innreidd loft garasje under arbeid/ikkje følgd opp Hyttefelt ikkje i tråd med plan under arbeid - reguleringsendring Restaurering løe under arbeid Vaskehall - manglande igangsetj.løyve under arbeid Tilknytning, vassavgift, ulovleg bruk Godkjent Manglande avfallshandtering under arbeid Ulovleg bruk/manglande bruksøyve Godkjent Sikring av driftsbygning under arbeid Ulovlegg innreidd underetasje Godkjent garasje under oppføring ikkje starta Bilvrak etc Under arbeid Bilvrak etc Under arbeid Tatt i bruk utan bruksløyve Under arbeid Ulovleg masseuttak Registrert Ulovleg masseuttak Registrert Ulovleg massedeponering Godkjent mellombels Ulovleg steinuttak Under arbeid Ulovleg bruk/manglande bruksløyve og ulovleg utslepp Under arbeid 600 bildekk Registrert Ulovleg veg/parkering i LNF Registrert Usikra/open septiktank Registrert Heilårscamping (2 stk) i LNF Registrert Tre campingplassar 151 saker Under arbeid Tilsyn med campingplassar i kommunen Havgård fjordferie Når kommunen i 2012 har vald å setje fokus på campingplassar er det grunna i at campingplassar er område kor eit stort tal menneske er samla på liten plass, og kor spesielt branntryggleiken erfaringsmessig ikkje har naudsynt fokus. Ei campingvogn brenn ikkje ved at brannen spreiar seg frå del til del. Den brenn med full overtenning i løpet av få minutt. Oppbevaring av propangass i vognene vil i tillegg kunne gje ein eksplosjonsarta brann. Når avstandskrava mellom campingeiningane ikkje er halde vil ein brann spreie seg raskt mellom campingeiningane, rømingsvegar vert blokkert og risikoen for personskade og dødsfall vil vere uakseptabel stor. Likeins er ei samling av eit stort tal menneske på eit lite område ei potensiell kjelde til forureining. Spesielt utslepp av gråvatn rett i terreng og ulovlege etablerte kloakkanlegg gjev ei betydeleg fare for skade på miljø og helse. Radøy kommune er tilsynsstyresmakt både etter plan- og bygningslova, forureiningslova og brannog eksplosjonsvernlova, og valde difor å halde tilsyn etter alle tre regelverk samla. Tilsynesarbeidet har som føremål å syta for at campingplassar i kommune er i lovlege formar, Vågenes camping

43 som tek i var helse, miljø og tryggleik. Tilsynsarbeidet vart starta opp 3. mai Radøy kommune og Nordhordland og Gulen interkommunale brannforebyggende avdeling var på synfaring på campingplassane Vågenes Camping, Havgård Fjordferie og Radøytunet camping 10. og 11. mai Etter brann- og eksplosjonsvernlova skal campingplassar ha årleg tilsyn, som mellom anna skal ha fokus på at campingplassen har tilgjenge på sløkkjeustyr og sløkkevasskapasitet, og at krav til avstand mellom campingeiningane vert følgd opp. Tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernlova vert gjennomført av Nordhordland og Gulen brannforebyggende avdeling. Etter forureiningslova skal kommunen halde tilsyn i den grad det er naudsynt og ved mistanke om forureining. Kommunane i Nordhordland har gjennom det interkommunale samarbeidet Nordhordland Digitalt fått til saman 1 million kroner frå Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til eit prosjekt kalla Metodar og hjelpemiddel for avdekking av og oppfølging av ulovlege tilhøve etter plan- og bygningslova i strandsona og elles i kommunane i Regionrådet Nordhordland IKS Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom kommunane i Nordhordland og Høgskulen i Bergen. Som eit ledd i dette prosjektet har det vore tatt skråfoto/flyfoto av heile strandsona i Nordhordland. Radøy kommune har nytta skråfoto frå det interkommunale prosjektet til å skaffe seg eit inntrykk av tilhøva på campingplassane. Tilhøve som vart avdekka gjennom skråfoto gav grunnlag for mistanke om brot på regelverket og grunnlag for å gjennomføre synfaring. Radøy kommune var den 10. og 11. mai 2012 på synfaring på campingplassane Vågenes camping, Havgård Fjordferie og Radøytunet camping. Tilsynet er gjennomført med heimel i plan- og bygningslova 25-1, 2. ledd, brann- og eksplosjonsvernlova 13 og forureiningslova 48, og retta seg såleis både mot branntryggleik, forureining frå kloakk og gråvatn og tilhøvet til plan og byggesak. Tilsynet er gjennomført i samarbeid med Nordhordland og Gulen brannforebyggende avdeling. Grunneigarane var varsla og var tilstades på synfaringa. Det er funnet avvik innafor alle tre lovverk. Spesielt når det gjeld krav til avstand mellom campingeiningane er avvika nokre stadar alvorlege. Det vil bli utarbeidd ein rapport som vert sendt partar i saka med tre vekers frist for uttale. Saka vil deretter, i samarbeid med grunneigarane, blir følgd opp med det mål å bringe tilhøva på campingplassane inn i lovlege og trygge formar. Både brann- og eksplosjonsvernlova, plan- og bygningslova og forureiningslova rettar seg både mot den som eig, og den som brukar eigedomen eller utførar eit tiltak. Den einskilde campingvogneigar er såleis part i sak som gjeld eiga campingeining. Identiteten til den einskilde campingvogneigar er ikkje kjent for Radøy kommune. Det følgjer av forvaltningslova 16 at ein part skal varslast og ha høve til å uttale seg før det vert treft vedtak i ei forvaltningssak. Radøy kommune legg til grunn at grunneigar orienterar den einskilde campingvogneigar om tilsynet og prosessen vidare på ein slik måte at desse kan ivareta sine partsrettar. I 2011 vart det godkjent private reguleringsplanar for Sletta kai og fritid med camping og småbåthamn. Kommunen vil følgje denne campingplassen tett ved etablering. Radøy kommune, Jarle Landås Rådmann Tonje Nepstad Epland Leiar plan, byggesak og oppmåling

44 Statusrapport haust Prosjekt ulovlege byggjetiltak Våren 2007 starta Fylkesmannen i Hordaland opp Prosjekt ulovlege byggjetiltak i Hordaland. Hovudmålet for prosjektet var å redusere den ulovlege byggjeaktiviteten i Hordaland, med særleg fokus på ulovlege byggjetiltak i strandsona. For å nå hovudmålet ville Fylkesmannen medverke til at ulovlege byggjetiltak vart avdekte og stansa i kommunane, og at kommunane fekk styrka kompetanse til å følgje opp ulovlege tiltak på korrekt og målretta vis. I følgje Fylkesmannen i Hordaland si årsmelding for 2010 er omfanget av ulovleg bygging urovekkande stort. Kommunar som har ført systematisk kontroll, finn svært mange brot på plan- og bygningslova. Det ser ut som om omfanget er størst i kommunar med befolkningstilvekst og lang kystline. Fylkesmannen har ei klar forventning om at kommunane i løpet av 2011 grip fatt i dei ulovlege byggjetiltaka dei har funne. Viser det seg at kommunen ikkje viser vilje eller evne til å følgje opp prinsipielle og alvorlege saker, vil Fylkesmannen kunne gripe inn for å sikre tilbakeføring til lovleg tilstand. Når kommunane grip fatt i ulovleg bygging, oppnår dei i følgje Fylkesmannen minst tre ting: Syte for at folk som byggjer ulovleg ikkje kjem betre ut av det enn dei som held seg til lova Sikre viktige verdiar i strandsona Sikre ein preventiv effekt slik at det vert mindre ulovleg bygging i framtida Radøy kommune fekk i juni 2010 ei samrøystes politisk forankring av Prosjekt ulovlege byggetiltak i Radøy kommune. Samstundes vart det vedtatt satsar for bruk av tvangsmulkt. Begge vedtak i samsvar med regional tilråding. Radøy kommune har sidan hausten 2010 hatt ei 50 % stilling med hovudansvar for prosjektet. Med tillegg av ressursar både frå leiar, jurist, sakshandsamar på plan, sakshandsamar på byggesak, kommuneingeniør, landbruk og miljøvern. Stillinga har i periodar med stor saksinngang vore disponert i alminneleg sakshandsaming på byggesak. Dette for å halde sakshandsamingstida på byggesak stabilt på tre veker. Oppfølging av ulovlege tiltak har i 2010/2011 vore på eit akseptabelt nivå, men det er naudsynt at ein i 2012 i større grad får disponer stillinga fullt ut i prosjektet. Når det gjeld avdekking av ulovlege tilhøve er hovudvekta tips frå publikum. Nokre sakar vert meld inn frå Hovudutval for plan, landbruk og teknisk, og nokre sakar vart avdekka i samband med eigedomsskatteprosjektet og adresseprosjektet. Oppstart av Prosjektet ulovelge tiltak i Radøy kommune og omtale i media førte til at nokre tiltakshavarar melde seg sjølve. Nokre tiltak vert avdekke i samband med overdraging av eigedom. Ei utfordring i samband med tips frå publikum er at den som meldar frå oppfattar å vere part i saka. Det er han ikkje. Han som tipsar har følgjeleg ikkje eit sjølvstendig krav på at bygningsmynda følg opp saka. Han har ikkje rett til uttale, rett til å vere halde orientert eller generell klagerett på vedtak. Det er bygningsmynda som vurderar når saka skal følgjast opp, korleis saka skal følgjast opp og val av sanksjonar. Dette er for mange vanskeleg å forstå. Spesielt gjeld dette saker kor det er eit element av privatrettslege tvistar i saka. Prosjekt ulovlege tiltak i Radøy kommune prioriterar oppfølging av saker etter kor alvorleg saka er. Med alvor ser ein både til kva type lovbrot det er snakk og kor vidt dei ulovlege tilhøva medførar ei særskilt fare for helse, miljø og tryggleik. I 2010/2011 har prosjektet hatt fokus på følgjande typar saker:

45 Alvorlege tilhøve i strandsone (prioritert område sentralt og regionalt) Ulovleg innreiing av næringsbygg til bustadformål (fare for helse, miljø og tryggleik) Sikring av farlege bygg (fare for helse, miljø og tryggleik) Ulovleg utslepp (fare for helse, miljø og tryggleik) I 2012 vil prosjektet i tillegg prioritere saker som gjeld campingplasser (fare for helse, miljø og tryggleik). Saker som gjeld ulovlege tiltak vert handsama i team som består av prosjektansvarleg, leiar og sakshandsamar på byggesak og plan. Det hentast inn ressursar frå teknisk, landbruk og miljø i den grad det er naudsynt. Dette sikrar at saker får ei grundig vurdering og at like saker handsamast likt. Sakshandsaminga av saker om ulovlege tiltak er omfattande og tidkrevjande. Prosessen er som følgjer: Eit ulovleg tilhøve vert avdekka/mistenkt Tiltakshavar får eit førehandsvarsel med tre veker frist til å gje uttale og underretting om moglegheita for å søkje om tiltaket Om tiltakshavar søkjer vert saka overført til ordinær byggjesak eller dispensasjonsak Om tiltakshavar søkjer og ikkje får løyve vert saka følgd opp med pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt Om tiltakshavar ikkje søkjer vert saka følgd opp med pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt Om tiltakshavar ikkje rettar i samsvar med pålegg kan bygningsmynda foreta retting for tiltakshavars rekning. Radøy kommune nyttar malar tilsvarande malar utarbeidd av Fylkesmannen i Hordaland, og gjev avslag, pålegg og tvangsmulkt i same vedtak. Radøy kommune sin prosess knytt til oppfølging av ulovlege tiltak er såleis i samsvar med dei regionale tilrådingar. Tiltakshavar har i alle sakar om ulovlege tiltak moglegheit for å få førehandskonferanse med sakshandsamar. Denne moglegheita vert i stor grad nytta. Det vert ytt omfattande veileding i saker om ulovlege tiltak. Det er eit grunnleggjande prinsipp at tiltakshavar skal få lov til å søkje om tiltaket, og få moglegheit til å få tiltaket godkjent, på like vilkår som om det ulovlege tilhøve ikkje hadde funne stad. Det skal såleis ikkje vere eit element av straff i sakshandsaminga. Det skal heller ikkje vere eit element av straff i gebyr for oppfølging av ulovlege tiltak, eller i fastsetting av tvangsmulkt. I alvorlege tilhøve kan kommunen anmelde tiltakshavar og/eller dei ansvarlege føretak, og nytte lovbrotsgebyr. Fraværet av eit straffelement er ofte vanskeleg å få forståing for hos den som har tipsa bygningsmynda. Det privatrettslege konfliktnivået er ofte høgt i saker om ulovlege tiltak. Dette er forstyrrande og tidkrevjande for bygningsmynda. I tillegg har både tiltakshavar og naboar/andre med rettsleg klageinteresse klagerett på alle vedtak. Det er heilt normalt at ei sak er til klagehandsaming hos Fylkesmannen både to og tre gongar før saka er endeleg avgjort. Fylkesmannen har anslått at normal sakshandsamingstid for ei sak om ulovlege tiltak, frå tips til saka er ferdig handsama, er 1 til 3 år. Dette samsvarar med den erfaring Radøy kommune har gjort seg gjennom prosjektet. Prosjekt ulovlege tiltak i Radøy kommune har per dato: 30 pågåande saker

46 12 saker som er heilt ferdig handsama sidan prosjektstart Det ligg ca 50 kjente saker på vent. Desse er i hovudsak knytt til eigedomsskatteprosjekt og adresseprosjekt. Av preventive omsyn og av omsyn til rettferdsoppfatninga hos publikum har saker med publikumstips vorte prioritet i den grad det har vore mogleg og teneleg. Av saker som er under handsaming nemnast ti sakar i Bressvika som gjeld naust, utfylling i strandsone, utsprenging av tomt, svømmebasseng, tilkobling til vassleidningsnett og bruk utan bruksløyve. Sakene har høgt privatrettsleg konfliktnivå. Av dei resterande 20 sakene er det tre med særs høgt privatrettsleg konfliktnivå. Desse gjeld mindre tiltak som støttemur, innreidd underetasje/utslepp og eit mindre tilbygg. Dei andre pågåande sakene om ulovleg tiltak gjeld: ulovleg vassklosset i restriksjonssonen rundt drikkevasskjelde ulovleg tilkopling til offentleg vassleidning ulovleg oppført uthus med innlagt vatn/avløp garasje med ulovleg innreidd loft til varig opphald med innlagt vatn/avløp ulovleg oppført naust til varig opphald med innlagt vatn/avløp ulovleg innreidd loft på fritidsbustad to ulovleg utlagde flytebrygger ulovleg oppført kai ulovleg oppført molo ulovleg bruksendring av bedehus tre sakar som gjeld sikring av eksisterande bygg fire saker som gjeld ulovleg bruk av industribygg til varig opphald (leigeheitar). Dette er eit område som har prioritet hausten 2011, så her vil fleire saker komme i nær framtid. I alle desse sakene er ein i ei prosess for å få tiltaka inn i lovlege formar. Bygningsmynda vil særskilt peike på oppfølging av fleire ulovlege tiltak i eit hyttefelt på Toska. Oppfølging av saker om ulovlege tiltak har her ført til at tiltakshavarane har gått saman om å få endra reguleringsplanen i samsvar med faktisk bruk. Dette er eit svært positivt utfall. Av dei sakene som er ferdig handsama vil bygningsmynda peike på to saker som gjaldt ulovleg tilbygg til hytte på Sæbø og eit ulovleg påbyrja naust i Snekkervika. Begge saker med særs høgt konfliktnivå, som no er løyst i minnelegheit, slik at tiltaka er komen i lovleg form. Ei sak på Rikstad om sprenging i strandsone, for tilrettelegging av universelt utforma gangveg, er også komen i lovleg form. På Haukeland har ei sak om ulovleg oppføring av einebustad ført til endring av plan, og tiltaket er komen i lovleg form. Nokre av tipsa som kjem inn visar seg å gjelde tiltak kor alt er i orden. Desse sakene vert avslutta etter gjennomgang av saksmappe eller etter at tiltakshavar har svart på førehandsvarsel. Desse sakene er ikkje tatt med i talla ovanfor. Radøy kommune er deltakar i Nordhordland og Gulen interkommunale byggetilsyn (NGIT), med Lindås kommune som vertskommune. NGIT har ikkje hatt tilsette sidan hausten 2010 og det har difor vore liten aktivitet i Nordhordlandskommunane knytt til føretakstilsyn. Tilsyn retta mot dei ansvarlege føretaka er eit viktig ledd i oppfølging av ulovlege tiltak. Føretakstilsyna har som formål å rette uheldige tilhøve i føretaka for å redusere risiko for gjentaking, og samstundes fjerne dei useriøse aktørane frå marknaden. Det er naudsynt for oppfølging av lovpålagte tilsynsoppgåver at tilsynet kommer i drift igjen tidleg i 2012.

47 Det nemnast vidare at Radøy kommune er deltakar i Nordhordland Digitalt, som er eit fagforum under Regionrådet i Nordhordland. Nordhordland Digitalt har i 2011 har mottatt 1 million kroner frå Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til eit prosjekt kalla Metodar og hjelpemiddel for avdekking av og oppfølging av ulovlege tilhøve etter plan- og bygningslova i strandsona og elles i kommunane i Regionrådet Nordhordland IKS. Prosjektet er tredelt. Første del av prosjektet har bestått i å få utført skråfotografering av nær heile strandsona i Nordhordland. Dette arbeidet er sluttført. Andre del av prosjektet er eit samarbeid med Høgskulen i Bergen (HIB) om gjennom studentprosjekt å få utvikla og skildra praktiske metodar for å avdekka ulovlege tiltak etter plan- og bygningslova ved hjelp av georefererte skråbilete og opplysingar i ortofoto, byggbase, tiltaksbase, skatteregister, kommunale avgiftsregister m.v. Tredje del av prosjektet vil vere å få prøva ut metodar for meir effektiv oppfølging av avdekka ulovlege tiløve etter plan- og bygningslova. I tillegg til å vere eit viktig hjelpemiddel i avdekking av ulovlege tiltak, vil skråfoto være eit viktig og tidsbesparande verktøy i handsaming av saker om ulovlege tiltak. Dette som eit fullgodt alternativ til synfaring både for administrasjon og politiske utval. Ny plan og bygningslov som tredde i kraft 1. juli 2009 sett strenge krav både til tilsyn og oppfølging av ulovlege tiltak. Det skal utarbeidast årleg rapport over tilsynsaktiviteten og det skal rapporterast til departementet anna kvart år. Radøy kommune, og dei andre nordhordlandskommunane må framleis økte aktiviteten både innafor tilsyn og når det gjeld oppfølging av ulovlege tiltak for å tilfredsstille lovskrava. Det interkommunale tilsynet har her ei viktig rolle, i saman med den lokale bygningsmynda i kommunane. Tilsynsoppgåvene har vorte for store til at kommunane kan ha korkje ressursar eller kompetanse til å stå for arbeidet på eigehand. Pbl Tilsynsplikt Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Pbl Plikt til å forfølge ulovligheter Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak. Fylkesmannen seiar i si årsmelding at han trur at all merksemda som har vore om ulovleg bygging, gradvis pressar frem ei auka satsing mot ulovleg bygging i dei fleste kommunane. Fylkesmannen trur også at all merksemda i media har verka førebyggjande, og at det vert mindre ulovleg bygging i framtida. Fylkesmannen voner det breier seg ei oppfatning blant folk flest om at det ikkje lengjer løner seg å byggje utan løyve. Fylkesmannen avsluttar årsmeldinga med å minne om at kommunen har plikt til å følgje opp ulovlege byggjetiltak etter plan- og bygningslova. Denne plikta kan ingen kommunar velje bort. Lova må vere lik for alle. Dei som byggjer utan løyve kan ikkje kome betre ut enn dei som følgjer lova og søkjer først. Sjølv om det finst ulike syn på kva og kor det bør vere lov å byggje, er det eit grunnleggjande prinsipp at ingen skal byggje utan løyve. Fylkesmannen opplever at det er forståing for dette i mange kommunar. Radøy, Tonje Nepstad Epland Leiar plan, næring og teknisk/ juridisk rådgjevar Hogne Askeland Prosjektkoordinator

48 RADØY KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /10 TNE Kommunestyret /10 TNE Avgjerslemynde: Kommunestyret Sakshandsamar: Tonje Nepstad Epland PROSJEKT ULOVLEGE TILTAK Arkiv: K2-L51 Objekt: Arkivsaknr 10/580 Saksutgreiing: Radøy kommune gjennomførte taksering for eigedomskatt i Det vart avdekka ein del utførte tiltak som det ikkje er søkt om, og tiltak som er utført i strid med godkjent byggeløyve. Samstundes vert det avdekka ein del ulovlege tiltak i samband med synfaringar. Det vert også meld inn tiltak frå publikum. Det er sett krav i plan og bygningslova (pbl) av 27. juni 2008, som trer i kraft 1. juli 2010, om at kommunane skal gjennomføre tilsyn og følgje opp ulovlege tiltak, jf. pbl 25-1 og Arbeidet med tilsyn og med å følgje opp ulovlege tiltak skal finansierast gjennom sjølvkostområde via byggesaksgebyret, jf. pbl Tilsynsoppgåva er ivaretatt ved at Radøy kommune er deltakar i Nordhordland og Gulen interkommunale tilsyn. Radøy kommune eig 11% av det interkommunale tilsynet og skal få gjennomført ca 11 tilsyn i året. Dette er i hovudsak dokumenttilsyn retta mot aktørane i byggesaka. Det interkommunale tilsynet er etter sin organisering ikkje egna til eller har kapasitet til å følgje opp ulovlege tiltak. Dette må løysast ved eige ressursar. Vurdering: I dei fleste tilhøve kan det opnast for søknad etter at eit ulovleg tiltak er ført opp. Saka skal handsamast som om tiltaket ikkje allereie er ført opp. Ei eventuell godkjenning av søknad i ettertid må gjerast etter grundig vurdering, slik at det ikkje vert opplevd at det er lettare å få godkjenning etter først å ha ført opp eit ulovleg tiltak. Heller ikkje skal tiltakshavar i vurderinga av byggesaken straffast for at tiltaket er utført ulovleg. Konsekvensen av eit avslag må vere at tiltaket skal førast attende til lovleg tilstand. Dersom det ikkje vert stilt krav om å føre attende tiltaket, vil dei som byggjer ulovleg kunne oppnå føremon i høve dei som søkjer på førehand. Når den nye plan- og bygningslova no strammar inn kommunen sin plikt til å følje opp ulovlege tiltak, har rådmannen funnet det rett å starte opp eit prosjektarbeid retta mot å følje opp ulovlege tiltak. Rådmannen har eit ønskje om å tilsetje ein prosjektkoordinator i mellombels stilling. Stillinga vert finansiert av lønsmidlar frå ei stilling på byggesak. Det er frå administrasjonen si side ynskjeleg at ein etter kvart oppnår sjølvkost i prosjektet og såleis kan oppretthalde ei stilling. Dette vert i så fall å koma attende til i budsjetthandsaminga for 2012.

49 Rådmannen tilrår å kunngjere prosjektet og oppfordre dei som har eit ulovleg tiltak til å sende søknad til kommunen på vanleg måte innan angitt frist. Dersom kommunen i staden lyt sende ut førehandsvarsel etter forvaltningslova 16, vert tiltakshavar belasta eit gebyr på inntil kr 9000, i tillegg til gebyr for sakshandsaming, jf. gebyrregulativet gjeldande frå 1. januar 2010 pkt. C.5.1 Påpeiking av ulovlege byggearbeid. Ved sjølv å melde frå meiner administrasjonen at gebyr for påpeiking av ulovlege byggearbeid fell bort. Ved avslag på søknad skal tiltaket førast attende til lovleg stand. Kravet vil verte fremja for tiltakshavar i form av eit pålegg om retting, med frist for oppfylling, jf. pbl Pålegg om retting kan tinglysast som hefte på eigedomen. Samstundes kan kommunen utferde tvangsmulkt som forfell til betaling om retting ikkje vert utført innan fristen, jf. pbl 32-3 og Tvangsmulkt kan fastsetjast som eit eingongsbeløp, ei løpande dagsmulkt eller ein kombinasjon av dei to. Rådmannen fremjar følgjande forslag til beløp som kan nyttast som tvangsmulkt dersom ulovleg tiltak ikkje er ført attende innan gitt frist: Tiltak som ikkje er omsøkt: 1. Mindre tiltak som er søknadspliktig (utan krav til ansvarsrett), jf. pbl 20-2: Kr Tiltak som er søknadspliktige (med krav til ansvarsrett), jf. pbl 20-1: Kr Ulovleg bygging i LNF områder, innafor 100-meters belte til sjø og verneverdige område: Kr Ulovleg bygging som utgjer ei fare for helse, miljø og tryggleik: Kr Tiltak som avviker frå godkjent løyve. 1. Tiltak bygget i strid med godkjent løyve (utan krav til ansvarsrett), jf. pbl 20-2: Kr Tiltak bygget i strid med godkjent løyve (med krav til ansvarsrett), jf. pbl 20-1: Kr Samstundes vert det fastsett dagsmulkt på mellom kr for kvar dag tiltaket ikkje er ført attende. Om retting ikkje vert utført kan kommunen utferde førelegg om retting, jf. pbl Førelegget får rettsverknad som rettskraftig dom og kan tvangsfullbyrdast, jf. pbl Det vil seie at kommunen kan få arbeidet utført for tiltakshavar si rekning, jf. pbl Ny plan- og bygningslov gjev kommunen ei ny mogleg sanksjon mot ulovlege tiltak. Sanksjonen er kalla lovbrottsgebyr (overtredingsgebyr) og har heimel i pbl Lovbrottsgebyr er ei straffeliknande reaksjon, men er av lovgjevar ikkje definert som straff og kan difor ileggjast administrativt. Lovbrottsgebyr kan mellom anna ileggjast den person eller det føretak som prosjekterer, utfører, lar utføre, brukar eller lar bruke tiltak i strid med lov, føresegn, plan eller løyve, den som ikkje utførar kontroll av tiltak, den som ikkje etterkommar pålegg og den som gjev villeiande eller urette opplysningar til bygningsmyndigheita. Endeleg vedtak om lovbrottsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Satsane for lovbrottsgebyr er gjeve i Forskrift om byggesak av 26. mars 2010 (byggesaksforskrifta) Føretak skal ileggjast lovbrottsgebyr i samsvar med føresegna. Privat-

50 personar skal ileggjast inntil halvparten. Samla lovbrottsgebyr for eit tiltak, for ein person eller eit føretak, kan ikkje vera høgare enn kr Lovbrottsgebyr kan ileggjast etter følgjande satsar, jf. byggesaksforskrifta 16-1: a) Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr: 1. inntil kr der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2. inntil kr der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 3. inntil kr der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. b) Den som bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse til bruksendring, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, eller er i strid med vilkårene i slike tillatelser, ilegges gebyr: 1. inntil kr der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2. inntil kr der tiltaket ikke i det vesentlige er i overensstemmelse med øvrige krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, eller bruken kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet 3. inntil kr der bruken har ført til, eller ved stor mulighet for at den kunne ført til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet. c) Den som prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 til 20-4 i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, ilegges gebyr: 1. inntil kr ved mindre avvik fra krav i byggteknisk forskrift, regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven inntil kr ved avvik fra krav i byggteknisk forskrift, plan og regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven 1-8 som ikke er mindre 3. inntil kr der overtredelsen har ført til, eller ved fare for at den kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet, samt ved vesentlige avvik fra plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven 1-8. d) Den som forestår søknad, prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1, uten at arbeidet blir utført av påkrevet godkjent ansvarlige foretak, ilegges gebyr: 1. inntil kr der tiltak eller deler av tiltak utføres uten godkjent foretak 2. inntil kr der tiltak eller deler av tiltak utføres uten godkjent foretak, og prosjektering mangler eller det er feil i prosjekteringen eller utførelsen. e) Den som ikke utfører uavhengig kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven og gitte tillatelser, ilegges gebyr: 1. inntil kr ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som kunne med føre at feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket 2. inntil kr ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som medførte eller kunne medføre at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket 3. inntil kr ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll, og unnlatelsen medførte at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket, og denne medførte personskade, avvik fra tillatelse, materiell skade eller skade for miljøet. f) Den som ikke etterkommer skriftlig pålegg i tilfellene som nevnt i plan- og bygningsloven 32-8 bokstav g til l, ilegges gebyr: 1. inntil kr der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr etter bokstav c, og kommunen ikke krever tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven inntil kr der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr etter bokstav c nr. 3. g) Den som gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene, ilegges gebyr: 1. inntil kr ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører mindre avvik eller ulempe

51 2. inntil kr ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører større avvik eller ulempe 3. inntil kr ved forfalskning av underskrift eller dokumentasjon. Ved utmåling av lovbrotsgebyr vert det etter byggesaksforskrifta 16-2 lagt vekt på følgjande: kor alvorleg overtredinga er om eventuelt pålegg er følgt om dei ansvarlege openbart kjente til at handlinga var i strid med krav gitt i eller med heimel i plan- og bygningsloven om dei ansvarlege gjentatt har vore ansvarleg for forhold som kan føre til lovbrottsgebyr om lovbrottet bidrar til økonomisk gevinst og/eller om lovbrottet medførar at tiltaket eller eigedomen får en markert høgare økonomisk verdi om lovbrotet er gjort i vinnings hensikt. Ved vurderinga leggjast det vekt på om lovbrotet er gjort av profesjonelle aktørar om gebyret er urimeleg ut frå lovbrytar sin økonomiske situasjon Grove lovbrott vil administrasjonen vurdere å melde til politiet. Straffenivået for grove lovbrott er i ny plan- og bygningslov auka til to år i fengsel, jf. pbl Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Administrasjonen skal følgja opp ulovlege tiltak i samsvar med plan- og bygningslova på følgjande måte: 1. Avdekka tiltak i strid med plan- og bygningslova skal førast attende i samsvar med godkjent byggeløyve. Om naudsynt ved å utføre arbeidet for tiltakshavars rekning. 2. Administrasjonen skal nytte tvangsmulkt med dei satsar som kjem fram av saksutgreiinga der kor tiltak ikkje er ført attende til lovleg tilstand innan angjeve frist. 3. Administrasjonen skal vurdere å utferde lovbrottsgebyr etter pbl 32-8, jf. byggesaksforskrifta 16-1 og 16-2, for brot på plan- og bygningslova med føresegne. 4. Administrasjonen skal vurdere å melde grove brot på plan- og bygningslova med føresegne til politiet for straffeforfølging. 5. Det vert tilsett ein prosjektkoordinator i mellombels stilling. Stillinga vert finansiert av lønsmidlar frå ei stilling på byggesak. Det skal i budsjetthandsaminga for 2012 vurderast om stillinga skal gjerast fast FORMANNSKAPET Ragnar Floen (Ap) gjorde framlegg om utsetjing av saka. Utsetjingsframlegget fekk 2 røyster og fall. (Floen og Bauge) Etter ein pause i drøftingane sette rådmannen fram følgjande framlegg: Radøy kommune vil syta for god og rettferdig byggesakshandsaming. Arbeidet med ulovlege tiltak er ein del av dette, jf. plan- og bygningslova. I høve ulovlege tiltak vil Radøy kommune nytta tvangsmulkt med dei satsar som kjem fram i saksutgreiinga, og det skal vurderast lovbrotsgebyr etter plan- og bygningslova.

52 Formannskapet rådde samrøystes kommunestyret til å vedta rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS-050/10 VEDTAK: Radøy kommune vil syta for god og rettferdig byggesakshandsaming. Arbeidet med ulovlege tiltak er ein del av dette, jf. plan- og bygningslova. I høve ulovlege tiltak vil Radøy kommune nytta tvangsmulkt med dei satsar som kjem fram i saksutgreiinga, og det skal vurderast lovbrotsgebyr etter plan- og bygningslova KOMMUNESTYRET Kommunestyret vedtok samrøystes formannskapstilrådinga. KS-029/10 VEDTAK: Radøy kommune vil syta for god og rettferdig byggesakshandsaming. Arbeidet med ulovlege tiltak er ein del av dette, jf. plan- og bygningslova. I høve ulovlege tiltak vil Radøy kommune nytta tvangsmulkt med dei satsar som kjem fram i saksutgreiinga, og det skal vurderast lovbrotsgebyr etter plan- og bygningslova.

53 RADØY KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet /12 TNE Kommunestyret /12 TNE Avgjerslemynde: Kommunestyret Sakshandsamar: Tonje Nepstad Epland Arkiv: K1-026 Objekt: Arkivsaknr 12/1321 REVISJON AV AVTALEN FOR NORDHORDLAND OG GULEN INTERKOMMUNALE BYGGETILSYN (NGIT) Dokumentliste: Nr T Dok. dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Gulen kommune Godkjenning av revidert avtale om Nordhordland og Gulen interkommunale byggetilsyn 2 I Harald J. Stanghelle Revidert avtale om vertskommunesamarbeid - NGIT Vedlegg i saka: Framlegg til revidert avtale for Nordhordland og Gulen interkommunale byggetilsyn, datert Saksutgreiing: Gjeldande avtale om interkommunalt byggetilsyn vart godkjent av Radøy kommunestyre i møte , sak 051/04, med verknad frå januar 2005, og med Lindås kommune som vertskommune. Avtalen blir automatisk forlenga med 3 år om gongen og gjeld no fram til Plan- og bygningslova (pbl) er endra etter På grunn av endringane, sett i verk , er kommunane sine tilsynsplikter sterkt utvida jf. pbl kap 25 og 32. Ein vesentleg bakgrunn for endringane er auka byggeskadekostnader. Som følgje av lovendringane var det nødvendig å revidere vertskommuneavtalen. Ved gjennomgang av avtalen viste det seg også å vere nødvendig å justere teksten i tråd med lovheimlane i kommunelova, dvs. i tillegg til endringane i høve til pbl. Samstundes er det fornuftig å tilpasse avtalen til formaliseringa av Nordhordland Digitalt samarbeidet. Fagstyret i Nordhordland Digitalt (ND) har i møte tilrådd å revidere gjeldande interkommunale avtale om tilsyn etter plan- og bygningslova i tråd med vedlegg, sist revidert Rådmannsutvalet i Region Nordhordland tok saka til orientering i møte Avtalen må behandlast av kvart kommunestyre. Samarbeidet blir utvida frå 9 til 10 kommunar dersom Vaksdal kommune ønskjer å vere med.

54 Vurdering: Tilsynsfunksjonen er endra frå å omfatte reine føretakstilsyn til også å omfatte tilsyn med konkrete byggeprosjekt og oppfølging av ulovlege tiltak. Det er vidare innført eit lovkrav om at kommunane skal fatte vedtak om ein tilsynsstrategi. I den reviderte avtalen er samarbeidet utvida i tråd med dei nye krava. Det omfattar m.a. at tilsynsstrategien er teken inn i avtalen, og at vertskommunen (Lindås) får fullmakt til å følgje opp tilsynet og eventuelle ulovlege tiltak på ein meir effektiv måte enn før, dvs. i staden for å sende saka tilbake til utgangskommunen. For å sikre at vertskommunen har kapasitet til å utføre oppgåva, er det lagt inn eit krav om at tilsynet skal bemannast med minimum ein tilsynsleiar + eit årsverk, og ha byggteknisk og juridisk kompetanse. Kommunane melder sjølv inn sakene som ein ønskjer tilsyn på, som før. Tilsynsfunksjonen skal finansierast gjennom gebyr, jf. pbl 33-1, som før. Dei fleste kommunane har allereie teke dette inn i gebyrregulativet sitt. Sidan avtalen no gjeld fram til , ser administrasjonen det som viktig at dei formelle sidene ved avtalen blir oppdatert. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommunestyre godkjenner den reviderte avtalen for Nordhordland og Gulen interkommunale byggetilsyn, revisjonsdato FORMANNSKAPET Ordføraren sette fram følgjande tilleggsframlegg: Då avtalen også gjeld ulovlege tiltak, opphevar ein med dette kommunestyrevedtak KS-029/10 frå møte Prosjekt ulovlege tiltak. Eit prosjekt er av natur tidsavgrensa og for å sikra lik praksis i kommunane, er det naturleg at Radøy tilpassar seg det interkommunale arbeidet på området, jf. pkt. 3 i avtalen. Formannskapet rådde samrøystes kommunestyret til å vedta rådmannen sitt framlegg til vedtak saman med ordføraren sitt tilleggsframlegg. FS-087/12 VEDTAK: Radøy kommunestyre godkjenner den reviderte avtalen for Nordhordland og Gulen interkommunale byggetilsyn, revisjonsdato Då avtalen også gjeld ulovlege tiltak, opphevar ein med dette kommunestyrevedtak KS-029/10 frå møte Prosjekt ulovlege tiltak. Eit prosjekt er av natur tidsavgrensa og for å sikra lik praksis i kommunane, er det naturleg at Radøy tilpassar seg det interkommunale arbeidet på området, jf. pkt. 3 i avtalen KOMMUNESTYRET Kommunestyret vedtok samrøystes formannskapstilrådinga.

55 KS-066/12 VEDTAK: Radøy kommunestyre godkjenner den reviderte avtalen for Nordhordland og Gulen interkommunale byggetilsyn, revisjonsdato Då avtalen også gjeld ulovlege tiltak, opphevar ein med dette kommunestyrevedtak KS-029/10 frå møte Prosjekt ulovlege tiltak. Eit prosjekt er av natur tidsavgrensa og for å sikra lik praksis i kommunane, er det naturleg at Radøy tilpassar seg det interkommunale arbeidet på området, jf. pkt. 3 i avtalen.

56 Fylkesmannen i Rogaland Øyvind Heimlund-Lahn Postboks STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/ Departementet besvarer spørsmål om forståelsen av plan- og bygningsloven 31-3 (sikring og istandsetting) og 33-1 (gebyr) Departementet viser til e-post av 24. februar I e-posten bes departementet om å besvare to spørsmål. Vi beklager at det har tatt lengre tid å besvare henvendelsen enn det som ble forespeilet. Spørsmål 1 Spørsmålet er om kommunen med hjemmel i pbl kan gebyrlegge arbeid med å gi pålegg om sikring og istandsetting, jf annet ledd. Bestemmelsens ordlyd Av ordlyden i 33-1 fremkommer det at følgende arbeid kan gebyrbelegges: 1) Behandling av søknad om tillatelse 2) Utferdigelse av kart og attester 3) Andre arbeid som det etter plan- og bygningsloven eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. I og med at kommunen har en plikt til å følge opp ulovligheter jf. pbl. kap. 32, er det nærliggende å si at ulovlighetsoppfølging ut fra ordlyden er en oppgave som påhviler kommunen etter plan- og bygningsloven og som dermed kan gebyrbelegges. Forarbeidene Ot. prp. nr. 45 ( ) s. 159 (om tilsyn) taler i samme retning. Det fremkommer her at kommunen kan: Postadresse Kontoradresse Telefon* Bolig- og Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg bygningsavdelingen Elisabeth Fredheim NO-0032 Oslo Org no. Faanes postmottak@kmd.dep.no

57 ta et direkte gebyr der det reageres på registrerte ulovliger, men gebyret er begrenset til kostnaden ved den saksbehandlingen ulovlighetsoppfølgingen medfører. I avsnitt på side 173 i Ot. prp. nr. 45 ( ) heter det: Utvalget foreslår at plikten til å forfølge ulovligheter skal rettes mot plan- og myndighetene. Etter departementets mening er det ikke hensiktsmessig å innføre en slik plikt for fylkesmennene eller departementet, og foreslår derfor at plikten kun skal gjelde kommunen. Dette har for det første sammenheng med at kommunen finansierer oppfølging av ulovligheter med gebyrer. Kommunen kan kreve gebyr for etterfølgende søknad eller endringssøknad der det bygges uten tillatelse. Videre kan og bør det kreves en overhead for oppfølging av ulovligheter i alminnelige byggesakesgebyrer etter departementets forslag til I Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 283 er det uttalt at: Gebyr skal kunne kreves for arbeid det etter plan- og bygningsloven påhviler kommunen å utføre etter loven, og som samtidig oppfattes som en tjenesteyting ovenfor den private parten (departementets understrekning). I Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 358 er kravet om tjenesteyting for å gebyrlegge gjentatt: «Avdekkes det ulovligheter, kan det være aktuelt å belegge ulovlighetsoppfølgingen med et eget gebyr basert på en vurdering av hvor mye merarbeid ulovlighetene medfører for kommunen. Det klargjøres nå at det er en forutsetning for å ilegge gebyr ved ulovlighetsoppfølging at det innkommer en søknad, ettersom det har vært ulike oppfatninger om dette etter tidligere rett. Dersom tilleggsgebyr gir uttrykk for det påviste ekstraarbeid kommunen påføres ved behandling av søknaden, må gebyret anses å ha hjemmel i gebyrbestemmelsen. En forutsetning er at gebyret ligger innenfor selvkost og er tatt inn som en del av gebyrregulativet. Merarbeidet må dessuten ligge innenfor det som er pålagt etter plan- og bygningsloven. Forarbeidene er ikke entydig. Departementet mener likevel at det er mest nærliggende å tolke forarbeidene dithen at arbeidet med ulovlighetsoppfølging kan gebyrlegges som overheadkostnader, men at det ikke kan gis saksbehandlingsgebyr i den enkelte ulovlighetssak. Andre rettskilder Departementet har gitt uttrykk for det samme synspunkt som fremkommer i sitatet fra side 358 i forrbeidene i pkt rundskriv H-1/10 (ikrafttredelsesrundskrivet). Frode Innjord m.fl. har i Plan- og bygningsloven med kommentarer på s. 898 tolket 33-1 dit hen at kommunen ikke kan kreve behandlingsgebyr etter 33-1 for å utferdige pålegg eller forelegg etter kapittel 32. Departementet legger til grunn at det her ikke er ment å avgrense mot pålegg gitt med hjemmel i andre bestemmelser enn den som er i kap. 32. Vi oppfatter Innjord dit hen at gebyr i enkeltsaker ikke kan ilegges. Side 2

58 Departementets vurdering og konklusjon Ordlyden tilsier at det kan kreves gebyr for ulovlighetsoppfølging. Etter en samlet gjennomgang av forarbeidene og øvrige rettskilder mener departementet at ulovlighetsoppfølging kan gebyrlegges som overheadkostnader. I konkrete enkeltsaker er det imidlertid ikke adgang til å ilegge gebyr. Vi konkluderer derfor med at arbeid med å gi pålegg etter 31-3 annet ledd ikke kan gebyrbelegges i en konkret sak, men at dette er arbeid som kan inngå som en overheadkostnad. Departementet vurderer om det på dette området er behov for klargjørende presiseringer i regelverket. For sammenhengens skyld, gjør departementet oppmerksom på 32-8 første ledd bokstav h. Det bemerkes her at overtredelsesgebyr bare kan gis dersom det gitte pålegget forsettlig eller uaktsomt ikke etterkommes. Spørsmål 2 Spørsmålet er om det kan vedtas tvangsmulkt etter pbl for å få gjennomført pålegg gitt etter pbl annet ledd åpner opp for at tvangsmulkt kan gis ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, altså ethvert forhold som anses ulovlig etter plan- og bygningslovgivningen. Formålet bak bestemmelsen er å gi tiltakshaver et økonomisk incentiv til å oppfylle pålegget. Departementet legger til grunn at det foreligger et ulovlig forhold når plikten etter 31-3 ikke overholdes. Dersom det gis pålegg etter 31-3 annet ledd, mener departementet derfor at det samtidig kan vedtas tvangsmulkt. Med hilsen Ole Molnes (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Fredheim Faanes rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 3

59 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 014/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tore Rikstad 16/659 17/500 Ny barnehage på Bø - alternative løysingar Saksopplysingar: I tråd med føringane i budsjettvedtak for 2016 vart det sett ned ei plangruppe som skulle planleggja ny barnehage på Bø, med administrativ og politisk deltaking med mandat og deltaking som m.a. skulle sikra både behovsanalyse og kravspesifikasjon. Med bakgrunn i mandatet vart det utarbeidd ein behovsanalyse og ein kravspesifikasjon som var grunnlagsmateriell for utlysing av arkitektkonkurransen, der Forum Arkitekter AS vart tildelt oppdraget og der det utarbeidde forslaget og stipulerte kostnader basert på erfaringstal vart presentert på møte i formannskapet På bakgrunn av dei politiske signala og budsjettvedtak for 2017 har plangruppa no vurdert andre ulike alternativ kor m.a. dagens barnehage skal bestå: Alt 1 Ark.teikna 6 avdelingar m/kontor fløy og stort allrom og tilpassa tomt Kost alt Alt Riva kom hus Riva eks barnehage med Rahab eks barnehage Tillegg eventuell ombygging/oppgr adering eks barnehage etter TEK 10 Ark. teikna nedjustert areal m/kontorfløy Riva kom hus med Riva eks barnehage med 0 Rehab eks barnehage 0 Tillegg eventuelt ombygging/oppgr adering eks barnehage etter TEK 10 Kost alt Alt 3 Kost alt 3 Alt 4 Kost alt Alt 5 Kost alt Ark-teikna 4 avdelingar m/personalkontorareal Riva kom hus med eks barnehage skal bestå 0 Rehab eks barnehage 0 Tillegg eventuelt ombygging/oppgr adering eks barnehage etter TEK 10 Elementbygg 6 avdelingar m/ personalkontorareal Riva kom hus Riva eks barnehage Rehab eks 0 barnehage ( ) Tillegg eventuelt ombygging/oppgr adering eks barnehage etter TEK 10 Elementbygg m/4 avdelingar m/personkontorareal Riva kom hus eks barnehage skal bestå 0 Rehab eks barnehage 0 Eventuelt tillegg ombygging/opp grader eks barnehage etter TEK ( ) Inv tar/utst Inv tar/utst Inv tar/ utstyr Invtar/utstyr Inv tar/utstyr Kontor-personal areal med 0 Kontor-personal areal med 0 Kontor personal rareal med 0 Kontor-personal areall med 0 Kontor-personal areal aukast til 6 0 avd Uteområde Ny veg/parkpl Uteområde Ny veg/parkpl Uteområde Ny veg/park pl Uteområde Ny veg/parkpl Uteområde Ny veg/parkpl Stipulert sum alt Stipulert sum alt Stipulert sum alt ( ) Stipulert sum alt Stipulert sum alt ( )

60 Nye alternativ løysingar: Etter at rådmannen la fram dei ulike alternativa og stipulerte kostnader i formannskapet i møte 24.januar konkluderte ordføraren med å be rådmannen om å få utarbeidd eit meir kompakt bygg utan utstikkarar til neste møte. I etterkant ba også ordføraren rådmannen om å sjå på ei anna plassering utanfor området enn det som tidlegare er bestemt: Alt 6 på barnehagetomt redusert areal 2 etasjer med 5 avd i 1. etg og 1 avd samt areal for personal, adm og teknisk rom i 2. etg Kost alt 6 Alt 7 på ny tomt mot skulen redusert areal lik alt etasjer med 5 avd i 1. etg og 1 avd samt areal for personal, adm og teknisk rom i 2.etg Kost alt 7A og 7B Riva kom hus Riva kom hus Riva eks barnehage Riva eks barnehage Riva aldersbustader Riva aldersbustader Inv tar/utstyr Inv tar/utstyr Uteområde P-plass(eksisterande veg vert nytta) Meirkostnad tilrettelegging/planering tomt Uteområde P-plass(eksisterande veg vert nytta) Meirkostnad tilrettelegging/planering tomt Det vert presisert at prisane på alt 1, 2, 3, 6 og 7 er basert på erfaringstal og indekstal frå fagbladet Byggfakta, og prisane på alt 4 og 5 er basert på oppgjevne prisar m/ atterhald frå leverandør. Nøyaktig pris vil ein ikkje få før gjennom ein tilbodsrunde. Til orientering held Austrheim kommune på med å planlegga ny barnehage på Kaland der kalkulert kostnad er ca. kr /m2 dyrare enn det Radøy kalkulerer med. Kommentarar til dei ulike alternativa: Det er i alle alternativa bortsett frå alt 1, større eller mindre avvik på kravspesifikasjonen. Det er i alle alternativa er tatt med riving av det gamle kommunehuset. I alternativa der eksisterande barnhage skal nyttast vidare er det tatt med kostnader for rehabiltering/oppgradering. Dersom barnehagen skal byggjast om, vert det stilt krav til at bygget må ombyggast etter krava til TEK 10. Alternativ 1 er basert på arkitekten sitt forslag med 6 avdelingar og tradisjonell byggjemetode tilpassa vår kravspesifikasjon og tilpassing på tomten. Alternativ 2 er basert på arkitekten sitt forslag med 6 avdelingar og tradisjonell byggjemetode der det aller meste er tilpassa vår kravspesifikasjon men med redusert areal og tilpassing på tomten.

61 Alternativ 3 er basert på arkitekten sitt forslag med 4 avdelingar med tradisjonell byggjemetode Alternativ 4 og 5 er basert på prefabrikerte seksjonar som er utarbeidd for andre barnehagar utan at tilpassing til tomt eller vår kravspesifikasjon er lagt til grunn. Ny tilførselsveg og ny parkeringsplass er tatt med i kostnadsoverslaget for alternativa 1, 2, 3, 4 og 5. For alternativ 6 og 7 har ein tatt utgangspunkt i å nytta eksisterande veg. For alternativa 6 og 7 er tatt med kostnad for riving av aldersbustadene, anten fordi tomten skal nyttast som parkeringsplass (alternativ 6) eller at del av nybygget vert plassert her (alternativ 7A og 7B). For alternativ 6 og 7 er planløysinga den same. Vurdering Alt 1 er den beste løysinga både med omsyn til behovsanalysen og kravspesifikasjonen plangruppa har utarbeidd og lagt til grunn. I dette ligg også tilpassing og plassering på tomten og planløysingane er tilpassa kravspesifikasjonen. Men det er også den dyraste løysinga. Alt 2 er ei mindre utgåve av alt 1, kor m.a. ein del fellesareal er fjerna og areal for administrasjon er redusert. Ei utbygging etter alt 4 og 5 er ei rimelegare løysing, men byggjemetoden med modulbygging gjer at kravspesifikasjonen må firast noko på og må i større grad tilpassast seksjonselementa - og ikkje omvendt. Vel ein å byggja ein ny barnehage med 6 avdelingar med ein delvis redusert kravspesifikasjon, framstår alt 6 og 7 som den beste løysinga. Alternativ 3 og 5 - der ein ønskjer å behalda eksisterande barnehage, er kanskje den dårlegaste løysinga. Vel ein å byggja etter alternativ 7 på ny tomt må aldersbustadene m/småbarnsavdeling rivast i anleggsperioden, men eksisterande barnehage og kommunehus kan nyttast i mest heile anleggsperioden. Alle alternativa vil nok gå utover vedtekne budsjettrammer. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til handsaming utan tilråding. Vedlegg: Ulike alternativ ny Bø barnehage Alt_4.3 Utomhus-3000_Alt_4.3A Utomhus-3000_Alt_4.3B Utomhus-3000_Alt_4.3C

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72 A LEK 11 m² LEK 15 m² STELLEROM 7.3 m² WC 1.9 m² LEK 15 m² WC 1.9 m² STELLEROM 7.3 m² LEK 11 m² LEK 11 m² STELLEROM 7.3 m² WC 1.9 m² WC 1.9 m² STELLEROM 7.3 m² LEK 11 m² HEIS WC 1.9 m² STELLEROM 7.3 m² LEK 11 m² A Lek Grovgarderobe LEK 38 m² WC 1.9 m² FINGARD 16.5 m² Lager 2,5 m² WC 1.9 m² TØRK TØRK 2.4 m² 2.4 m² FINGARD 16.5 m² Lager 2,5 m² LEK 38 m² LEK 38 m² WC 1.9 m² FINGARD 16.5 m² Lager 2,5 m² WC 1.9 m² TØRK TØRK 2.4 m² 2.4 m² FINGARD 16.5 m² Lager 2,5 m² LEK 38 m² WC 4.2 m² GANG 56.4 m² WC 1.9 m² TØRK 2.4 m² FINGARD 16.5 m² Lager 2,5 m² LEK 38 m² Fingarderobe Wc Stellerom/HC-wc B GROVGARD. 14 m² 1 2 GROVGARD. 14 m² GROVGARD. 14 m² 3 GROVGARD. 14 m² 4 GROVGARD. 14 m² 5 B Tørk Lager Kontor/Møterom Rekvisita Garderober Teknisk rom Gang A H-GARD 16.7 m² Dusj 2.3 m² WC 1.3 m² WC 1.3 m² Dusj 2.3 m² WC 1.3 m² WC 1.3 m² WC 2.1 m² D-GARD 22.1 m² Kontor landskap Møterom 24,9 m² 24.4 m² Kontor/møte 23 m² Rekvisita Kopi Kontor 18 m² Teknisk rom 63 m² HEIS GANG 56.4 m² 6 7 Lager 3 m² WC 1.9 m² WC 1.9 m² STELLEROM 7.3m² FINGARD 17.7 m² LEK 11 m² A 1. etg. BRA: 550m² 2. etg. BRA: 535m² Samlet BRA: 1 085m² Reduksjon i forhold til opprinnelig forslag: BRA: 383m² B VASK 8.8 m² Gang 25.8 m² HCWC 6.3 m² Kjøkken 47.7 m² Pause 10 m² Balkong 21.3 m² Gang 36.5 m² Kontor 10.4 m² Disp m² 6 GROVGARD TØRK 2.4 m² 10.4 m² LEK 38 m² B RADØY KOMMUNE BØ BARNEHAGE PLANER ALT. 4.3 SKISSE

73 38 m² m² m² Lager 7.3 m² 15 m² 38 m² 7.3 m² 11 m² 16.5 m² 7.3 m² m² 4.2 m² GROVGARD. 14 m² HEIS A 22 PARKERING PERSONALE VARELEVERING B A 11 m² LEK 1 15 m² LEK STELLEROM 2 LEK WC 1.9 m² LEK FINGARD WC 1.9 m² 1.9 m² WC STELLEROM 21 1 GROVGARD. 14 m² TØRK 2,5 m² 2.4 m² Lager FINGARD 16.5 m² 1.9 m² WC 3 TØRK 2,5 m² LEK 2 GROVGARD. 14 m² m² LEK 38 m² LEK STELLEROM 20 LEK LEK WC 1.9 m² FINGARD WC 1.9 m² 1.9 m² WC STELLEROM 3 GROVGARD. 14 m² TØRK 2.4 m² 2,5 m² Lager TØRK 2.4 m² 2,5 m² Lager 1.9 m² FINGARD 16.5 m² WC 11 m² LEK 4 GROVGARD. 14 m² 4 38 m² LEK WC GANG 56.4 m² m² WC 1.9 m² WC STELLEROM 7.3 m² 20 LEK m² TØRK 2,5 m² Lager FINGARD 16.5 m² m² LEK LEK B 38 m² LEK SKISSE NY BARNEHAGE - 6 BASER - PERSONALE / ADM / TEKNISK I 2.ETG. RADØY KOMMUNE BØ BARNEHAGE SITUASJONSPLAN ALT. 4.3A _4.3_A -

74 A WC WC WC WC LEK B m² LEK A GROVGARD. 14 m² 2.4 m² TØRK 11 m² LEK 3 GROVGARD. 14 m² 2.4 m² TØRK 2,5 m² Lager 16.5 m² FINGARD 1 2,5 m² Lager 1.9 m² WC 16.5 m² FINGARD 1.9 m² 1.9 m² WC STELLEROM 7.3 m² 1.9 m² 15 m² LEK 38 m² 22 PARKERING 21 PERSONALE PARKERING VARELEVERING 20 LEK GROVGARD. 14 m² 2.4 m² TØRK m² WC 56.4 m² GANG 14 m² 38 m² LEK 3 4 GROVGARD. GROVGARD. 14 m² 2.4 m² TØRK 2,5 m² 2.4 m² TØRK 2,5 m² Lager Lager 16.5 m² FINGARD 11 m² LEK 1.9 m² WC 16.5 m² FINGARD 1.9 m² 1.9 m² 1.9 m² WC WC WC STELLEROM 7.3 m² 38 m² LEK STELLEROM 7.3 m² 4 11 m² LEK 11 m² LEK STELLEROM 7.3 m² 3 15 m² LEK 2 2,5 m² Lager HEIS 16.5 m² FINGARD 1.9 m² m² 38 m² LEK B STELLEROM 7.3 m² m² LEK LEK LEK SKISSE NY BARNEHAGE - 6 BASER - PERSONALE / ADM / TEKNISK I 2.ETG. RADØY KOMMUNE BØ BARNEHAGE SITUASJONSPLAN ALT. 4.3B _4.3_B -

75 23 22 VARELEVERING PARKERING PERSONALE LEK 1 B 1 2 LEK 38 m² A GROVGARD. 14 m² 1 2 LEK 11 m² TØRK 2.4 m² FINGARD 16.5 m² Lager m² 1.9 m² 2,5 m² TØRK 2.4 m² GROVGARD. STELLEROM WC WC 15 m² Lager m² 14 m² 2,5 m² 7.3 m² LEK 1.9 m² 1.9 m² WC FINGARD 16.5 m² WC LEK 38 m² STELLEROM 7.3 m² 38 m² LEK GROVGARD. 14 m² 3 LEK LEK 11 m² 4 LEK 11 m² TØRK 2.4 m² 3 FINGARD 16.5 m² Lager 1.9 m² 1.9 m² 2,5 m² TØRK 2.4 m² GROVGARD. STELLEROM WC WC Lager 14 m² 2,5 m² 7.3 m² 1.9 m² 1.9 m² WC FINGARD 16.5 m² WC LEK 38 m² 4 STELLEROM 7.3 m² WC 4.2 m² LEK 11 m² GANG 56.4 m² HEIS m² 1.9 m² WC WC FINGARD 16.5 m² 6 STELLEROM 7.3 m² LEK 11 m² 7 Lager 2,5 m² TØRK 2.4 m² A 21 LEK 5 5 GROVGARD. 14 m² LEK 38 m² 6 7 B 22 PARKERING LEK LEK SKISSE NY BARNEHAGE - 6 BASER - PERSONALE / ADM / TEKNISK I 2.ETG. RADØY KOMMUNE BØ BARNEHAGE SITUASJONSPLAN ALT. 4.3C _4.3_C -

76 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 015/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 17/239 17/1464 Meldingar og referatsaker Saksopplysingar: Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker: a. Bergensalliansen referat frå møte 27. januar 2017 b. Orientering om vidare framdrift av brannsamarbeid i bergensregionen Bergensalliansen c. Endring i barnehagelova høyring d. Rett til barnehageplass for barn født i november høyringsnotat e. Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) skriv frå Helse- og omsorgsdepartementet f. Bruk av fyrverkeri brev frå NOAH g. Delegering av myndigheit etter hamne- og farvasslova 10 finansbyråd Bergen kommune h. Orientering rekneskap Radøy kommune 2016 v/økonomisjef Sveinung Kvamme (i møtet) i. Verbalpunkt i budsjett 2017 gjennomgang ved rådmannen og kommunalsjefane j. Orienteringar ordførar og rådmann Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering Vedlegg: Referat frå møte i Bergensalliansen Orientering om vidare framdrift brannsamarbeid Høring Rett til barnehageplass for barn født i november.pdf hoyringsnotat-om-rett-til-barnehageplass-for-barn-fodt-i-november Brev til landets ordførarar om BPA Brev til kommuner om fyrverkeri Delegering av myndigheit etter hamne- og farvannslova 10

77 Til medlemmene i Bergensalliansen Fredag 27. januar 2017 Referat fra møte i Bergensalliansen 27. januar 2017 Tilstede: Tom Kristian Thorsen, Jarle Skeidsvoll, Øyvind Oddekalv, Kari-Anne Landro, Jostein Ljones, Atle Kvåle, Stian Herøy, Terje Mathiassen, Per Lerøy, Marianne Bjorøy, Kåre Martin Kleppe, Karstein Totland, Knut Harald Frøland, Morten Storebø, Stian Herøy, Marie Bruarøy, Børge Haugetun, Nina Bognøy, Robert Rastad og Richard Taule. 1. Velkommen ved møteleder Kari-Anne Landro 2. Orienteringssaker fra sekretariatet 3. Brannsamarbeid i bergensregionen - Prinsippavklaringer og veien videre 4. Digitalisering av kommunal sektor - nasjonalt og regionalt 5. Ordførerrunden andre saker Sak 1 Møtet ble ledet av ordfører Kari-Anne Landro da byrådsleder ble innkalt til hastemøte med statsråd Terje Søviknes vedrørende lokalisering av investeringsfondet Fornybar AS. Møteleder ønsker ny ordfører i Os, Marie Bruarøy, velkommen til Bergensalliansen. Sak 2 Richard Taule orienterte kort fra sekretariatet: - Bergensalliansen er uten nestleder siden Terje Søviknes ble statsråd. Bergensalliansen må velge ny nesteleder og ba om at om at det sendes inn forslag til kandidat som velges på neste møte i Bergensalliansen. - Sekretariatet foreslo at styringsgruppen for brannsamarbeidet fortsetter med den sammensetningen den har nå, med ordfører Kari-Anne Landro som ny leder av styringsgruppen etter Terje Søviknes. - Sekretariatet vil sende ut forslag til dato og tema for lunsj-til-lunsj samling i mars/april. De forrige samlingene har vært i 2012 på Solstrand, i 2013 på Alver Hotell, i 2014 i

78 Myrkdalen, i 2015 i Bekkjarvik og i 2016 på Panorama. Forslag for 2017 er Kvam og Norheimsund. - Sekretariatet opplyste om at saldo for Bergensalliansen pr. pr er på kr ,55. Sekretariatet utarbeider ikke eget budsjett for Sekretariatet redegjorde for Bergensalliansen sitt engasjement rundt prosjektet «Veikart for industriutvikling i Hordaland» i regi av HOG energi på vegne av regionrådene. Møtedeltakerne ga sin tilslutning til orienteringen fra sekretariatet. Sak 3 Bergensalliansen fikk tilsendt i forkant av møte de skriftlige innspillene til rapporten og vedtektene for brannsamarbeid i bergensregionen, med sekretariatets kommentarer. Bergensalliansen ble enig om følgende: 1. Vedtektene for brannsamarbeidet endres slik: - For 7 Årsmøtet De to første setningene i siste avsnitt byttes ut med følgende: «Én representant fra hver arbeidstakerorganisasjon tilknyttet brann- og redningstjenesten har møte- og talerett uten forslagsrett på årsmøtene. Ved lukkede møter skal arbeidstakerorganisasjonenes møte- og talerett vurderes særskilt» - For 9 Styret Første setning i tredje avsnitt byttes ut med følgende: «Årsmøtet velger styremedlemmene og deres vararepresentanter blant rådmenn, kommunaldirektører, kommunalsjefer eller andre på tilsvarende nivå i deltakerkommunene.» - For 9 Styret styrets oppgaver, pkt. c. Ny tekst som erstatter pkt. c under styrets oppgaver «Påse at det til enhver tid foreligger et felles overordnet plandokument som bygger bro mellom brannordningene i kommunene, samt fordele spesialfunksjoner og oppgaver» - For 9 Styret De to første setningene i siste avsnitt byttes ut med følgende: Én representant fra hver arbeidstakerorganisasjon tilknyttet brann- og redningstjenesten har møte- og talerett uten forslagsrett på styremøtene. Ved lukkede møter skal arbeidstakerorganisasjonenes møte- og talerett vurderes særskilt» - For 13 Fagutvalg Nytt avsnitt lagt «Fagutvalgenes medlemmer skal velges blant brannsjefer og avdelingsledere fra brannog redningstjenestene i deltakerkommunene.» 2. Drøftingsmøter i kommunene Bergensalliansen vil oppfordre kommunene til å gjennomføre drøftingsmøter med de tillitsvalgte, i henhold til innspill fra Fagforbundet, når kommunene skal forberede sak til kommunestyret basert på invitasjon fra Bergensalliansen. 3. Frist for politiske vedtak om å delta i samarbeidet Frist for kommunestyrene å behandle deltakelse i samarbeidet settes til medio juni 2017, slik at det er tilstrekkelig tid til administrative og politiske diskusjoner i kommunene.

79 4. Arbeidsgruppe blant rådmenn Bergensalliansen er gjort kjent med at rådmenn blant de 32 deltakende kommunene har nedsatt en arbeidsgruppe etter innspillsmøte 11. januar Arbeidsgruppen ønsker å komme med innspill til vedtekter og felles saksfremlegg. Bergensalliansen ønsker at det legges opp til et møte med arbeidsgruppen, før invitasjon om deltakelse sendes ut til kommunene. 5. Mandat for styringsgruppen Styringsgruppen for brannsamarbeidet får et mandat til å gjøre eventuelle tilpasninger av felles saksfremlegg med felles vedtakspunkter og vedtekter, frem til invitasjonen om deltakelse sendes ut fra sekretariatet. Bergensalliansen ønsker at forslag til felles saksfremlegg med vedtekter og vedtakspunkt fra styringsgruppen, sendes ut på høring til alliansen før dette sendes ut til kommunene. 6. Sekretariatet utarbeider invitasjon Sekretariatet til Bergensalliansen får i oppdrag å utarbeide en endelig invitasjon om deltakelse med forslag til felles saksfremlegg, felles vedtakspunkt og vedtekter for samarbeidet. Invitasjonen skal sendes ut i løpet av februar Sak 4 Direktør for Digitalisering og innovasjon i Bergen kommune Kjetil Århus, holdt en presentasjon om digitalisering av kommunal sektor, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Bergensalliansen støtter retningen og arbeidet til Bergen kommune som ble presentert på møtet. Sak 5 Jarle Skeidsvoll ga uttrykk for at det var bra Bergensalliansen var representert gjennom byrådsleder på møte i dag med statsråd Terje Søviknes angående lokalisering av investeringsfondet Fornybar AS. Skeidsvoll ønsket også å foreslå at alliansen i større grad deltar i diskusjoner og prosjekter knyttet til digitalisering og det grønne skiftet. Sekretariatet vil til neste møte i Bergensalliansen legge til rette for diskusjon og konkretisering av hvordan alliansen kan jobbe med tematikken rundt klima og miljø og det grønne skifte. Flere ordførere ber Bergensalliansen ta et initiativ til å diskutere mørk fiber, digitalisering og manglende nettdekning. Det er muligheter for et datalagringssenter i vår region, og Bergensalliansen må engasjere seg i dette for å få datalagringskapasitet til Bergensregionen. Bergen kommune har vært i møte med Telenor og kunne melde tilbake at linjeledelsen ønsker å møte Bergensalliansen. Marie Bruarøy nevnte at utviklingen av Lyseparken med fokus på klima og miljø, matcher de mål vi skal nå gjennom blant annet Paris-avtalen. Robert Rastad orienterte kort om utfordringer knyttet til sykkel-vm Ordførerne ønsker mer informasjon om dette til kommunen og innbyggerne. Bergensalliansen Richard Taule daglig leder

80 Til ordfører, rådmann og arbeidstakerorganisasjonene Fredag 27. januar 2017 Orientering om videre fremdrift av etablering av et brannsamarbeid i bergensregionen Bergensalliansen fikk i sitt møte 20. oktober 2016 overlevert rapporten «Brannsamarbeid i bergensregionen en tryggere hverdag», som anbefaler 32 kommuner til å inngå i et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningsvesen. Bergensalliansen ga sin støtte og tilslutning til innstillingen og anbefalingen fra styringsgruppen, og besluttet å sende rapporten til politisk behandling til de deltakende kommunene. For å sikre god og åpen informasjon, få klargjort forventningene fra justis- og beredskapsdepartementet, direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Fylkesmannen i Hordaland til samarbeidet, inviterte alliansen til en konferanse den 22. november. Til konferansen ble administrativ og politisk ledelse fra kommunene, i tillegg til brannsjef og de tillitsvalgte, invitert til en gjennomgang av rapporten og anbefalingen. Med bakgrunn i spørsmål som ble stilt på konferansen, og tilbakemelding fra flere om behov for å komme med innspill til rapporten og vedtektene, valgte sekretariatet og styringsgruppen for brannsamarbeidet å sende ut en invitasjon om å komme med innspill og kommentarer før den sendes til kommunene for politisk behandling. Det ble også gjennomført et eget innspillsmøte med rådmenn og arbeidstakerorganisasjonene. Innspillene som Bergensalliansen har mottatt, ble behandlet og drøftet på møte i Bergensalliansen den 27. januar Følgende innspill ble mottatt, og er kommentert og vedlagt dette brevet: Mindretallsmerknad fra Fagforbundet, 16. september 2016 Innspill fra Fylkesmannen i Hordaland, 3. januar 2017 Innspill fra Regionrådet i Nordhordland til møtet 11. januar 2017 Innspill fra NITO, 17. januar 2017 Innspill fra Statens strålevern, 24. januar 2017

81 Innspill fra Fagforbundet, 20. januar 2017 Innspill fra Kystverket, 20, januar 2017 Innspill fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 26. januar 2017 Bergensalliansen ble enig om følgende i møte den 27. januar 2017, som vil danne grunnlag for det videre arbeid: 1. Vedtektene for brannsamarbeidet endres slik: - For 7 Årsmøtet De to første setningene i siste avsnitt byttes ut med følgende: «Én representant fra hver arbeidstakerorganisasjon tilknyttet brann- og redningstjenesten har møte- og talerett uten forslagsrett på årsmøtene. Ved lukkede møter skal arbeidstakerorganisasjonenes møte- og talerett vurderes særskilt» - For 9 Styret Første setning i tredje avsnitt byttes ut med følgende: «Årsmøtet velger styremedlemmene og deres vararepresentanter blant rådmenn, kommunaldirektører, kommunalsjefer eller andre på tilsvarende nivå i deltakerkommunene.» - For 9 Styret styrets oppgaver, pkt. c. Ny tekst som erstatter pkt. c under styrets oppgaver «Påse at det til enhver tid foreligger et felles overordnet plandokument som bygger bro mellom brannordningene i kommunene, samt fordele spesialfunksjoner og oppgaver» - For 9 Styret De to første setningene i siste avsnitt byttes ut med følgende: Én representant fra hver arbeidstakerorganisasjon tilknyttet brann- og redningstjenesten har møte- og talerett uten forslagsrett på styremøtene. Ved lukkede møter skal arbeidstakerorganisasjonenes møte- og talerett vurderes særskilt» - For 13 Fagutvalg Nytt avsnitt lagt til «Fagutvalgenes medlemmer skal velges blant brannsjefer og avdelingsledere fra brannog redningstjenestene i deltakerkommunene.» 2. Drøftingsmøter i kommunene Bergensalliansen mente det var viktig å oppfordre kommunene til å gjennomføre drøftingsmøter med de tillitsvalgte, i henhold til innspill fra Fagforbundet, når kommunene skal forberede sak til kommunestyret basert på invitasjon fra Bergensalliansen. 3. Frist for politiske vedtak om å delta i samarbeidet Frist for kommunestyrene å behandle deltakelse i samarbeidet settes til medio juni 2017, slik at det er tilstrekkelig tid til administrative og politiske diskusjoner i kommunene. 4. Arbeidsgruppe blant rådmenn Bergensalliansen er gjort kjent med at rådmenn blant de 32 deltakende kommunene har nedsatt en arbeidsgruppe etter innspillsmøte 11. januar Arbeidsgruppen ønsker å komme med innspill til vedtekter og felles saksfremlegg. Bergensalliansen ønsker at det

82 legges opp til et møte med arbeidsgruppen, før invitasjon om deltakelse sendes ut til kommunene. 5. Mandat for styringsgruppen Styringsgruppen for brannsamarbeidet får et mandat til å gjøre eventuelle tilpasninger av felles saksfremlegg med felles vedtakspunkter og vedtekter, frem til invitasjonen om deltakelse sendes ut fra sekretariatet. Bergensalliansen ønsker at forslag til felles saksfremlegg med vedtekter og vedtakspunkt fra styringsgruppen, sendes ut på høring til alliansen før dette sendes ut til kommunene. 6. Sekretariatet utarbeider invitasjon Sekretariatet til Bergensalliansen får i oppdrag å utarbeide en endelig invitasjon om deltakelse med forslag til felles saksfremlegg, felles vedtakspunkt og vedtekter for samarbeidet. Invitasjonen skal sendes ut i løpet av februar Med vennlig hilsen Bergensalliansen Richard Taule daglig leder VEDLEGG: 1. Sekretariatets oppsummering og kommentar til innspill som er mottatt 2. Skriftlige innspill som er mottatt 3. Forslag til nye vedtekter

83 Til møte i Bergensalliansen 27. januar oppsummerte og kommenterte sekretariatet følgende til innspillene som er mottatt. Mindretallsmerknad fra Fagforbundet, 16. september 2016 Mindretallsmerknaden innleder med at de er positive til å utvikle et samarbeid i området 110- sentralen i Hordaland dekker. Videre peker merknaden på noen forhold de mener vil gi noen utfordringer. Noen av hovedpoengene i merknaden kommenteres slik: Brann- og redningsberedskap Innen Brann- og redningsberedskap mener merknaden at det vil bli en forskjellsbehandling av kommuner som velger å delta i samarbeidet og dem som velger å stå utenfor. Videre at kun de største brannvesenene vil kunne bli tillagt spesialkompetanse og materiell i og med at samarbeidet ikke gir full økonomisk kompensasjon til brannvesener som påtar seg et spesielt ansvar. Det er også en frykt for nedbygging av lokal beredskap dersom kommunalt brannbudsjett ikke økes. Kommentar Det vil bli en reell forskjell for de kommuner som velger å ikke delta i samarbeidet. De vil ikke kunne ta del i samme kompetanse- og tjenesteutvikling, alternativt gjennomføre samme utvikling i egen regi til en helt annen kostnad. Spesielt gjelder dette etablering og utvikling av kompetansemiljøer innen det brannforebyggende arbeidet. Kompetansemiljøene vil også måtte bygges rundt de store og mellomstore brannvesenene. Det vil være uhensiktsmessig og økonomisk ugunstig å bygge ut spesialkompetanse i brannvesen som ikke har den nødvendige kapasitet eller kompetanse. Tildeling av spesialoppgaver må også reflektere det lokale risikobildet, slik at oppgaven blir en naturlig del av porteføljen. Brannsamarbeidet representerer en økning på totalt kr. 5 mill., hvorav kr. 4 mill. er øremerket til faglig utvikling som skal komme regionen og de lokale brannvesen til gode. Den lokale kontingenten vil derfor bli en investering i egen beredskap. Utviklingen av spesialstyrker og samarbeidet med det lokale brannvernet skal i sum representere en hevning av beredskapsnivået. Den enkelte kommune velger selv hvordan de skal finansiere både eget brannvern og et eventuelt regionalt samarbeid. Nødmeldingstjeneste Merknaden spør om det er lovlig å differensiere deltakerbetalingen i et lovpålagt samarbeid og lovligheten av å blande sammen 110-finansieringen og det planlagte ikke-lovpålagte samarbeidet. Kommentar Prosjektet utførte lovlighetskontroll av de foreslåtte vedtekter gjennom Kommuneadvokaten i Bergen og KS Advokatene, og de har foretatt slik kvalitetssikring av vedtektene. Materiell og anskaffelser Merknaden peler på at det er svært forskjellige behov i kommunene, at eksisterende samarbeidsavtaler om innkjøp bør heller kunne utvides og minimal operativ effekt i og med at det ytes kun 1 % bistand.

84 Kommentar Arbeidsgruppen som har jobbet med brann- og redningsberedskap påpeker at det er nødvendig å foreta en viss standardisering for å ta ut ønskete faglige synergier i et slikt samarbeid uavhengig omfang av bistand. Skal slik bistand være mest mulig effektiv, legger gruppen altså til grunn at materiellet er mest mulig likt og samkjørt. Både prosjektgruppen og styringsgruppen mener at det også bør være mulig å hente ut økonomiske synergier gjennom felles avtaler og samkjørte innkjøp. Arbeidsgruppen som har sett på materiell og anskaffelser påpeker at det er behov for å profesjonalisere innkjøpene, spesielt i de minste kommunene. Det er en rekke formalkrav som er krevende å etterleve uten å ha dedikerte ressurser i anskaffelsesprosesser. Innstillingen til styringsgruppen baseres på anbefalingen om å etablere innkjøpsfaglige nettverk for erfaringsutveksling og systemer for kravspesifikasjoner o.l. Utover dette anbefaler styringsgruppen å utrede muligheten for også økonomiske synergieffekter med et mer omfattende innkjøpssamarbeid. Kompetanseutvikling Merknaden peker på utfordringene med å frikjøpe mannskaper, og at de vil være like store også dersom et regionalt senter blir realisert. Merknaden er også skeptisk til at et regionalt senter er en del av prosjektet i og med at det er en stor kostnadsdriver. Kommentar Behovet for et regionalt senter er uavhengig av et dette samarbeid. Den nye brannfagsskolen som etableres fra og med 2019, legger opp til at mannskapene får mest mulig praktisk utdanning på regionale kompetansesenter. Dersom ikke bergensregionen har slike fasiliteter, må alle fremtidige brannkonstabler sendes til andre slike senter i landet. Kostandene forbundet med kurs og kompetanse vil i en slik situasjon økes betydelig for alle. Arbeidsgruppen som har vurdert dette fagområdet påpeker også behovet for mobile løsninger. Dette for å legge flest mulig kurs og øvelser lokalt med kvalifiserte instruktører, godkjent instruksjonsopplegg og tilfredsstillende mobile fasiliteter. Det regionale treningssenteret er ikke en del av anbefalingen, men innstilling anbefaler at dette utredes nærmere, også med tanke på økonomi. Økonomi Merknaden mener at tallene ikke er kvalitetssikret av en tredjepart, og frykter at økte kostnader for kommunene fører til nedbygging av annen aktivitet i kommunene, og dermed svekket kommunal beredskap. Merknaden er også usikker på lovligheten og effekten av sammenblanding av økonomien til 110 og IUA. Videre påpeker merknaden at prosjektet ikke legger opp til økt bemanning for å ivareta spesialoppgaver, noe som gir grunn til bekymring for at det kun er de største brannvesenene som har muligheten til å få økt sin kompetanse. Kommentar Tallene vedrørende 110 og IUA er revidert av revisjonsselskapet BDO, og dimensjoneringen av det nye sekretariatet er basert på erfarings- og regnskapstall fra IUA. Tilskuddsordningen er satt til en rund sum på kr 4 millioner.

85 Regnearket som beregner kostnadene til den enkelte kommune er gjennomgått og kvalitetssikret av økonomipersonell i henholdsvis Bergen og Voss kommune. Prosjektet har vært opptatt av å legge til rette for best mulige tjenester innenfor en økonomisk akseptabel ramme. Å utvikle spesialtjenester på steder som verken har kapasitet eller behov (i det daglige) for slike tjenester, er både økonomisk krevende og beredskapsfaglig ufornuftig. Målet er ikke å øke kompetansen til de større miljøene, men å utnytte den eksisterende kompetansen i et regionalt perspektiv. Noen miljøer må kanskje tilføres noe kompetanse (gjennom tilskuddsordningen) for å kunne ivareta slike oppgaver. Innspill fra Fylkesmannen i Hordaland, 3. januar 2017 Fylkesmannen er positiv til samarbeidet og påpeker at sterkere tilknytning til større kompetansemiljøer vil være et positivt bidrag for mange mindre brann- og redningsvesen. Samtidig beholder man med den foreslåtte samarbeidsmodellen den lokale tilstedeværelsen og lokalkunnskapen, noe som er viktig for innbyggernes både reelle og opplevde trygghet. Kommentar Fylkesmannen har støttet prosjektet med skjønnsmidler og vært positiv til å få til et samarbeid. Det er ingen ytterligere kommentarer til innspillet. Innspill fra Regionrådet i Nordhordland til møtet 11. januar 2017 Regionrådet i Nordhordland har samlet sett gitt et innspill til Bergensalliansen gjennom møte 11. januar Innspillet stiller noen konkrete spørsmål knyttet til styring, kontroll, økonomi og organisering. Kommentar Innledningsvis må det nevnes at styringsgruppen for prosjektet mente at en trinnvis utvikling av et såpass omfattende samarbeid er en nødvendighet for å lykkes. Det er mange prosesser som skal samkjøres og mange nettverk som skal etableres. En hensiktsmessig utvikling over de første tre til fem år vil etter styringsgruppens oppfatning derfor være: Trinn 1: Godkjenning av vedtekter og oppnevning av representanter til årsmøtet Oppnevning og konstituering av styre Etablering av sekretariat for ledelse og administrativ støtte Etablering av fagutvalg og oppnevning av utvalgsledere Trinn 2: Utarbeidelse av rutiner og kriterier for samvirket Fordeling av regionale oppgaver til ulike brannstasjoner og fagmiljøer Etablering av regional lederstøtte/els-stab og godkjenning av kriterier for denne Trinn 3: Godkjenning av prosjektmandat og prosjektorganisasjon for detaljutredning av et fremtidig kompetanse- og øvingssenter i regionen Vurdering av behovet for ytterligere utredning av mulige økonomiske gevinster gjennom et mer formelt innkjøpssamarbeid

86 Trinn 4: Evaluering av samarbeidet etter år 5 Etter en kvalitativ vurdering av kriteriene som lå til grunn for mulighetsstudiet til Bergensalliansen som ble gjennomført i 2015, anbefalte ordførerkollegiet i Bergensalliansen at det etableres et 27-samarbeid mellom eksisterende brann- og redningsvesen i regionen. Den aktuelle lovbestemmelsen begrenser kommunestyrets anledning til å overføre myndighet til styret til kun å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Arbeidsgruppen «vedtekter og styring» forholdt seg til mandatet fra styringsgruppen, og utarbeidet en skisse til et formelt 27-samarbeid, dog med noen modifikasjoner for å begrense usikkerhet og forhold som ikke reguleres i dagens lovgivning. Dersom NOU 2016:4 Ny kommunelov blir vedtatt i sin nåværende form, vil 27-samarbeid bli erstattet av en ny organisasjonsform som foreløpig omtales som «kommunalt oppgavefellesskap». Etablering av Vest brann- og redningsregion må imidlertid skje i samsvar med gjeldende rett. Derfor er 27-samarbeidet valgt. Arbeidsgruppen hadde god dialog med KS Advokatene i arbeidet med å utforme forslag til vedtekter for samarbeidet. KS Advokatene mener at vedtektene er i tråd med kravene til et kommunalt oppgavefellesskap slik det er skissert i forslaget til ny kommunelov. Det er stort sett bare lovhenvisningen og type samarbeid som må endres. Etablering av fagutvalg og faglige nettverk En effektiv drift av fagutvalgene og de faglige nettverkene krever tett oppfølging fra sekretariatets side. Erfaringene med dette fra IUA Bergen region og 110-sentralen i Hordaland er gode. Felles plattformer for kompetansedeling, herunder digitale løsninger, vil være et viktig suksesskriterium for å få gode arbeidsprosesser i regionen. Utarbeidelse av felles dokumentmaler og standarder for utførelsen av brannforebyggende aktiviteter, HMS-prosedyrer, øvelsesmanualer og innsatsprosedyrer er noen av tiltakene som vil være aktuelle. Fagutvalgene vil ha deltakere som både representerer fagkompetanse på de aktuelle fagområdene, samt geografisk spredning. Den geografiske spredning er viktig for kunnskapsformidling og koordinering mellom fagutvalg / sekretariat og det enkelte brannvesen. Sekretariatet vil ha øremerket personell som skal legge til rette for arbeidene i fagutvalgene, dokumentere og videreformidle. I tillegg vil sekretariatet, i samarbeid med fagutvalgene, etablere systemer og rutiner for systematisk kunnskapsdeling og erfaringsoverføring. Etablering av regional ELS-stab og lederstøtteordning Her er det viktig å understreke at det ikke er snakk om å overta ledelsen av en innsats i regionen. Det lovbestemte ansvaret ligger fortsatt på lokal brannsjef. Den regionale lederstøtten og ELS-staben er kun ment å skulle understøtte den lokale innsatsen i de hendelser og aksjoner som er spesielt kompliserte, tidkrevende eller ressurskrevende. Kompetanse til denne type innsatser vil være krevende å opparbeide i det enkelte brannvesen, slik at denne lederstøtten må sees som en styrke for den lokale innsatslederen. Eventuell

87 overtakelse av ansvaret for innsatsledelsen vil kun skje etter nærmere avtale mellom lokal brannsjef/brannbefal og leder av ELS-staben i det enkelte tilfelle. Det vil bli utarbeidet kompetansekrav og kriterier for deltakelse i lederstøtteordningen og ELS-staben. Det vil være naturlig at brannvesen som innehar en regional spesialstyrke eller et regionalt kompetanseansvar også inngår i lederstøtteordningen. Innføring av det nye digitale nødnettet, 110-sentralens rolle, nytt Vest politidistrikt og ny redningsledelse for det nye politidistriktet, utløser også et behov for et operativt overordnet regionalt koordineringsnivå. Etablering av en regional lederstøtte vil også kunne ivareta disse behovene. Brannsjefen i Bergen er utpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til å sitte i redningsledelsen for det nye Vest politidistrikt. Denne rollen blir mulig å ivareta dersom en ELS-stab etableres som et bindeledd mellom redningsledelsen og den lokale innstaslederen. Felles kvalitetsstandarder Hensikten med etablering av felles kvalitetsstandarder er å sikre et minimumsnivå på kompetanse og materiell i alle deltakerkommunene. Konsekvensene for de kommunene som allerede opererer i tråd med fastsatte nasjonale krav forventes å bli små. De kommunene som har avvik i forhold til nasjonale krav, vil måtte iverksette tiltak for å lukke disse uavhengig av etableringen av Vest brann- og redningsregion. Gjennom deltakelse i Vest brann- og redningsregion vil sistnevnte kommuner imidlertid kunne få drahjelp til å heve kvaliteten på sine brann- og redningstjenester for å møte de lovpålagte kravene. Kvalitetsstandardene skal utelukkende bygge på krav i medhold av lover og forskrifter og erfaringer fagmiljøene er i besittelse av. God forvaltning av brannvernlovgivningen, også i henhold offentlighetsloven og forvaltningsloven, er ett av flere områder hvor felles kvalitetsstandard kan være en styrke. Sekretariatet, i samarbeid med fagutvalgene, vil etablere systemer og rutiner for vedlikehold av standardene og sørge for digital tilgang til disse. Fordeling av økonomiske tilskudd I vedtektenes 15 h) heter det: «Økonomiske tilskudd til deltakerkommuner som ivaretar spesialoppgaver Ut fra kriterier fastsatt av styret og vedtatt budsjett, skal Vest brann- og redningsregion fordele økonomiske tilskudd til deltakerkommuner som ivaretar spesialoppgaver.» Prosjektet har vært opptatt av å legge til rette for best mulige tjenester innenfor en økonomisk akseptabel ramme. Å utvikle spesialtjenester på steder der det verken er kapasitet eller daglig behov for slike tjenester, er lite fornuftig både av beredskapsfaglige og økonomiske hensyn. Målet er ikke å øke kompetansen til de større miljøene, men å utnytte den eksisterende kompetansen i et regionalt perspektiv. Fagutvalgene er tiltenkt en sentral rolle i arbeidet med å utrede hvilke kommuner som har kapabilitet til å påta seg konkrete spesialoppgaver på vegne av samarbeidet. Fagutvalgene skal forelegge sine funn for styret som beslutter fordelingen av oppgavene.

88 Organisering Kommunenes viktigste oppgave her blir å oppnevne kompetente og reflekterte årsmøterepresentanter som har god forankring i egen kommune. Årsaken til at arbeidsgruppe «vedtekter og styring» foreslo å vedtektsfeste passusen «Innstille til kommunestyret/bystyret i saker som krever beslutning utover årsmøtets vedtakskompetanse», var at arbeidsgruppen forstod kommunestyrenes/bystyrets behov for selv å fatte vedtakene i tunge og prinsipielle saker som forplikter kommunene. Et eksempel på en slik sak er etablering av felles kompetanse og treningssenter i regionen og rammene for finansiering og drift av dette. Årsmøtet vil bli samarbeidets øverste organ og skal ivareta den strategiske utviklingen av brann- og redningstjenesten i et regionalt perspektiv. Det er derfor naturlig at kommunene oppnevner politisk valgte representanter med god kjennskap til egen kommunes beredskapsarbeid på et overordnet nivå. Styret bør sikre at sakene som fremlegges for årsmøtet samsvarer med hva som er akseptabelt og gjennomførbart. Det er derfor naturlig at styrets medlemmer velges blant rådmenn, kommunaldirektør, kommunalsjef e.l. Fagutvalgene skal sikre optimal faglig utvikling av samarbeidet og anbefale i saker av faglig karakter. Det er derfor naturlig at fagutvalgenes medlemmer velges blant brannsjefer og avdelingsledere i brann- og redningstjenesten. Økonomi Mye av den usikkerheten som har fremkommet i dialogen med deltakerkommunene er knyttet til kommunenes økonomiske forpliktelser ved samarbeidet. For å skape forutsigbarhet for deltakerkommunene samtidig som man får høstet erfaring med samarbeidet, foreslår Bergensalliansen at det årlige deltakertilskuddet for første driftsår videreføres på samme nivå, kun justert for normal pris- og lønnsvekst, de fire neste årene. Etter det femte driftsåret skal samarbeidet, herunder de økonomiske vilkårene, evalueres. I tillegg vil en presisering om sammensetning av styret bidra til at årsmøtet får forelagt forslag til budsjetter som er innenfor de rammene kommunen kan akseptere. Innspill fra NITO, 17. januar 2017 Innspillet fra NITO mener at det er mye som kan hentes i form av samarbeid, men er usikker på om dette bør skje i form av et 27 samarbeid slik mandatet til gruppen tilsier. De peker på at ny kommunelov foreslår nå at 27 ikke videreføres i den form den nå foreligger. I rapporten påpeker de også at det i vedtektene foreslås at de tillitsvalgte skal ha møterett uten tale- eller forslagsrett, noe NITO stiller seg undrende til, og i lukkede møter kan man kun møte i saker som direkte angår arbeidstakere med mindre styret tillater noe annet. NITO mener arbeidstakerorganisasjonene bør ha talerett i saker som berører arbeidstakerne. Kommentar Viser til kommentar på side 4 knyttet til regionråd Nordhordland sitt spørsmål om 27 samarbeid var det rette. Når det gjelder spørsmål knyttet til møterett henvises til anbefaling senere i dokumentet:

89 Innspill fra Statens strålevern, 24. januar 2017 Statens strålevern støtter forslag og innstilling fra styringsgruppen om å etablere et samarbeid mellom selvstendige brannvesen. Kommentar Ingen kommentarer fra sekretariatet. Innspill fra Fagforbundet, 20. januar 2017 Innspillet fra Fagforbundet viser til mindretallsmerknaden og innledningsvis tar opp spørsmål knyttet til usikkerhet rundt økonomi og eventuelle økte kostnader, og ønsker å få dette vurdert av en tredjepart. Videre peker innspillet på at samarbeide må vise romslighet og raushet for de som velger å stå utenfor. Innspillet mener også at forslag i vedtektene om at tillitsvalgte skal ha møterett uten tale- og forslagsrett, og at man i lukkede møter kun kan møte i saker som direkte angår arbeidstakere, med mindre styret tillater noe annet ikke er akseptabelt. Fagforbundet mener at tillitsvalgte må som minimum få møte med talerett på disse møtene. Når det gjelder dette med lukkede møter så bør man heller få inn at møtene aktivt må vedta at tillitsvalgte ikke skal være tilstede. På den måten slipper man diskusjoner rundt hva som direkte angår arbeidstakere. Fagforbundet mener også at i prosessene fram mot kommunestyrebehandlingene gjennomfører drøftingsmøter i henhold til Hovedavtalen i den enkelte kommune før kommunestyrene behandler sakene. Kommentar Mindretallsmerknaden innspillet henviser til er kommentert tidligere. Når det gjelder kommentaren til vedtektene og drøftingsmøter, vises det til anbefalingene fra sekretariatet på slutten av dokumentet. Innspill fra Kystverket, 20, januar 2017 Kystverket mener det er en styrke at den gode erfaring de ulike aktørene i den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning har med IUA-organisering, og at dette bringes videre i arbeidet med brannsamarbeid i bergensregionen. Kystverket vurderinger om den foreslåtte samling av de ulike aktører i en og samme organisasjon med foreslåtte endringer av vedtekter og formelle reguleringer er innenfor dagens lov og forskriftskrav er videresendt til Miljødirektoratet som kravstiller og tilsynsmyndighet for den kommunale og interkommunale beredskap mot akutt forurensning. Kommentar Ingen kommentar. Hvis Miljødirektoratet sender et innspill vil dette bli videreformidlet. Innspill fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener at rapport og forslag til vedtekter er i tråd med DSBs ønsker på regionnivå der det står beskrevet at samarbeidet vil ha

90 "en brann- og redningstjeneste som settes i stand til å håndtere regionens risikobilde, utfordringene vi står overfor i fremtiden, og en organisering som gir innbyggerne best mulig tjenester, uavhengig av kommunegrenser". DSB mener at hensikten med brannsamarbeidet fremkommer klart og tydelig, og hver enkelt kommune ikke trenger å ruste opp for å møte fremtidens utfordringer, men at dette kan best gjøres i fellesskap på regionnivå. DSBs oppfatning er at anbefalingene fra arbeidsgruppene er gode, og anerkjenner viktigheten av arbeidet som kommunene gjør for å heve kvaliteten på brann- og redningstjenesten i regionen. DSB har påbegynt oppdraget fra Justis- og beredskapsdepartementet om revisjon av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Det følger av oppdragsbrevet at forslag til ny forskrift skal være tilpasset større brannsamarbeid, bedre samvirke og ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell. Brannsamarbeid i bergensregionen mener DSB således er på vei i samme retning som fremtidig forskrift. DSB håper kommunestyrene viderefører det gode arbeidet som er utført så langt, og etablerer en brann- og redningstjeneste som settes i stand til å håndtere regionens risikobilde, fremtidens utfordringer og en organisering som gir innbyggerne best mulig tjenester, uavhengig av kommunegrenser. Kommentar Bergensalliansen tar kommentarer og innspill fra DSB med seg videre i arbeidet.

91

92

93

94

95

96 Saksbehandler, innvalgstelefon Arve Meidell, Vår dato Deres dato Vår referanse 2016/ Deres referanse Bergensalliansen Rapport - Brannsamarbeid i Bergensregionen Vi viser til Bergensalliansens brev av med forespørsel om tilbakemelding innen på ovennevnte rapport. Fylkesmannen i Hordaland har bidratt med skjønnsmidler til dette arbeidet og er glad for den rapporten som nå foreligger. Slik vi ser det, vil innbyggerne i Hordaland høste betydelige fordeler av et formalisert samarbeid innen brann- og redningstjenesten i fylket i form av større og mer slagkraftige enheter med mer spisskompetanse. Ikke minst vil sterkere tilknytning til større kompetansemiljøer kunne være et positivt bidrag for mange mindre brann- og redningsvesen. Samtidig beholder man med den foreslåtte samarbeidsmodellen den lokale tilstedeværelsen og lokalkunnskapen, noe som er viktig for innbyggernes både reelle og opplevde trygghet. Vi ser derfor frem til å følge det videre arbeidet og håper rapportens konklusjoner blir tatt til følge og fulgt opp gjennom nødvendige kommunale vedtak. Med hilsen Rune Fjeld assisterende fylkesmann Arve Meidell fylkesberedskapssjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

97 Innspill fra Regionrådet i Nordhordland til møte 11. januar 2017 fra rådmann Ørjan Raknes Forthun (Lindås kommune) Regionrådet i Nordhordland har satt ned en arbeidsgruppe som skal legge til rette for høringsinnspill. Organisering som 27 samarbeid. Vi forstår at dette var en rammebetingelse for utvalget som arbeidet med dette. Vi er ikke komfortabel med hvor denne beslutningen er tatt. Vi mener at valg av organisering burde vert utsatt til innholdet i samarbeidet var klart. 27 er etter min mening godt egnet for 110-sentralen, ok for IUA, men usikker på om det er riktig for dette samarbeidet. Etablering av fagutvalg og faglige nettverk Det er mange ulike nettverk i Nordhordland. Mange av disse er tunge å drive. Det viser seg at jo flere kommuner som er involvert jo tyngre blir det. Her må det være en klar plan for hvordan men skal få til spredning av faglig spisskompetanse fra brannvesenene med utvidet ansvar til alle de 31 andre. Etablering av regional ELS-stab og lederstøtteordning Det går ikke klart frem av utredningen hva som er tenkt myndighet for regional ELS-stab og hvordan arbeidsdeling ift lokale brannvesen blir. Utarbeidelse av overordnet plandokument basert på regionens risikobilde Dette virker i utgangspunktet fornuftig. Det er likevel et spørsmål om i hvilken grad er dette bindende for kommunene? Kan et slik overordnet dokument implisitt gi føringer for krav til økt beredskap i en kommune uten at kommunen styrer dette selv. Felles kvalitetsstandarder Dette virker i utgangspunktet fornuftig. Det er likevel et spørsmål om i hvilken grad er dette bindende for kommunene? Kan slike overordnede kvalitetsstandarder implisitt gi føringer for krav til økt bemanning/høyere krav til utstyr i en kommune uten at kommunen styrer dette selv. Fordeling av økonomiske tilskudd Det er lagt opp til at de kommunale brannvesenene i utgangspunktet ikke skal få økonomisk støtte for spesialoppgaver som blir tildelt. I noen spesielle tilfeller er det åpnet for mulighet for å gi tilskudd. Hvordan skal dette håndteres uten at det skaper store diskusjoner mellom det enkelte brannvesen, kommune og samarbeidet. Det enkelte kommune vil oppleve gjennom organiseringen at dette er utenfor kommunen sin egen kontroll. Organisering Hvert enkelt kommunestyret har liten direkte formell innflytelse på samarbeidet. (Innmelding, vedtekter og repr. til årsmøtet.) Om ikke alle kommunestyrene er bevisst på hva de gjør ifm valg kan en ende opp med representanter til årsmøte som ikke har en tett nok forankring i eget kommunestyre/formannskap. Brann- og redning har et mye større politisk element og kan derfor ikke sammenlignes med 110-sentral og IUA. Det står i utredningen at årsmøtet skal «Innstille til kommunestyret/bystyret i saker som krever beslutning utover årsmøtets vedtakskompetanse» uten at det går klart frem hvilke saker dette kan være.

98 Økonomi I vedtektene i 15 står der: a) Tilskudd fra deltakerkommunene 3. Budsjett for kommende driftsår fastsettes av årsmøtet under hensyn til den aktivitet som blir vedtatt for driftsåret. Om årsmøtet har større lojalitet til det brannfaglige enn til den enkelte kommune sin økonomi, kan kostnadsveksten bli stor. Hvordan kan man sikre at kostnadene til samarbeidet ikke vokser mer enn de totale rammene for kommunene?

99 Brannsamarbeid i Bergensregionen NITO sendte brev til Bergensalliansen 7. mars 2015 vedrørende trepartssamarbeid, der vi tok opp at tillitsvalgte bør tas med i prosessen når en skal vurdere sammenslåing/samarbeid for brannvesen i regionen. I etterkant av dette ble NITO sammen med andre organisasjoner invitert på et felles informasjonsmøte torsdag 27. august Det ble her gitt informasjon om hva som hadde skjedd, og den videre prosessen. Fagorganisasjonene ble etter dette invitert til å være med på den videre prosessen. NITO oppfordret tidlig Bergensalliansen om viktigheten av at også ordførerne i den enkelte kommune tok tillitsvalgte med på råd. Vi har inntrykk av at det er litt ulikt hvordan/om dette har foregått i de ulike kommuner. Det ble den 19.februar 2016 gjennomført et oppstartsmøte mellom de respektive kommuner, brannsjefer og tillitsvalgte, hvor det ble satt ned en del arbeidsgrupper. NITO ble i utgangspunktet forespeilet en plass i prosjektgruppen, noe vi ikke fikk. Vi ble derimot tildelt en plass i arbeidsgruppe for Brannforebyggende arbeid. NITO har dermed hatt muligheten til å se på arbeidstakers rettigheter og ivaretakelse i det arbeidet som har foregått i denne gruppen, men kan vanskelig uttale seg om de andre gruppene. I denne gruppen er arbeidstakerne ivaretatt. I august 2016 ble det igjen gjennomført fellessamling for alle gruppene- hvor arbeidet i de ulike gruppene ble gjennomgått. Rapporten ble ferdigskrevet og den ble sendt på uttale. NITO ser at det er mye som kan hentes i form av samarbeid, men er usikker på om dette bør skje i form av et 27 samarbeid slik mandatet til gruppen tilsier. Ny kommunelov foreslår nå at 27 ikke videreføres i den form den nå foreligger. I rapporten som foreligger vil tillitsvalgte ha møterett uten tale- eller forslagsrett, noe vi stiller oss undrende til, og i lukkede møter kan man kun møte i saker som direkte angår arbeidstakere med mindre styret tillater noe annet. NITO mener arbeidstakerorganisasjonene bør ha talerett i saker som berører arbeidstakerne. NITO har mottatt innspill fra brannsjefene i Hordaland om at de er positiv til samarbeid på regionsbasis, men at ikke all ser behovet for en så stor omlegging som fremgår i rapporten. Trude Bjørkaas NITO kommune Hordaland Einar Gunnarsen Ferré Leder NITO Kommune Hordaland Dokumentet er signert elekktronisk

100 Fra: Taule, Richard Sendt: 25. januar :45 Til: Postmottak byrådsleders avdeling Emne: VS: Innspill til mulig brannsamarbeid i bergensregionen Til føring på: Bergensalliansen Richard Fra: Morten Sickel [mailto:morten.sickel@nrpa.no] Sendt: 24. januar :45 Til: Taule, Richard Kopi: Arkiv; Monica Dobbertin Emne: Innspill til mulig brannsamarbeid i bergensregionen Vår ref: 17/00022 Jeg viser til brev av 3. januar 2017 «Innspill til mulig brannsamarbeid i bergensregionen» og beklager et litt sent svar. Statens strålevern mener at forslaget om å samle det regional brann- og redningsarbeidet, 110- sentralen og den akutte forurensningsberedskapen i en og samme organisasjon vil være konstruktivt sett på hendelser innen våre områder (R og N). Det vil sikre større fagmiljøer og gjøre det lettere for oss å bistå med opplæring og under eventuell håndtering. Dette forslaget er også i henhold til det som er foreslått i Felles rapport fra JBD, HOD og FD om Nasjonal strategi for CBRNE beredskap Med vennlig hilsen Morten Sickel Seniorrådgiver Seksjon beredskap

101 Bergen 19/ Innspill til mulig brannsamarbeid i bergensregionen Vi viser til e-post av 21. desember 2016 og informasjonsmøte den 18. januar Når det gjelder innspill til selve rapporten viser vi til Fagforbundet/mindretallets merknad datert 16. september 2016 som vedlegges. Spesielt ber vi at det sees på dette med økonomi og eventuelle usikkerheter rundt dette. Blir ikke økte kostnader med å tre inn i samarbeidet kompensert kan det i verste fall føre til redusert beredskapsnivå. Vårt forslag om å få tall og grunnlag for beregninger kvalitetssikret av en tredjepart bør vurderes, og den usikkerhet og de spørsmålene som vi vet diskuteres ute blant brannpersonell kan bli besvart før kommunestyrene fatter en avgjørelse. Når det gjelder våre merknader rundt kostnader for de kommuner som velger å stå utenfor et slikt samarbeid, så håper vi at man viser den romslighet og raushet som et regionalt samarbeid bygger på, ikke minst med tanke på fremtidige samarbeid. I tillegg har vi en merknad til de foreslåtte vedtektene. Når det gjelder årsmøte og styremøte så er det foreslått at tillitsvalgte skal ha møterett uten tale- og forslagsrett, og at man i lukkede møter kun kan møte i saker som direkte angår arbeidstakere, med mindre styret tillater noe annet. Fagforbundet mener at tillitsvalgte må som minimum få møte med talerett på disse møtene. Når det gjelder dette med lukkede møter så bør man heller få inn at møtene aktivt må vedta at tillitsvalgte ikke skal være tilstede. På den måten slipper man diskusjoner rundt hva som direkte angår arbeidstakere. Fagforbundet tar det som en selvfølge at man i prosessene fram mot kommunestyrebehandlingene gjennomfører drøftingsmøter i henhold til Hovedavtalen i den enkelte kommune før kommunestyrene behandler sakene. Prosessene i denne saken viser med tydelighet at Bergensalliansen bør åpne opp for at representanter fra arbeidstakerne blir invitert med på møtene i Bergensalliansen. I dette prosjektet ble vi involvert høsten 2015 etter en henvendelse fra NITO våren Vi har tidligere påpekt at dette etter vårt syn var et brudd på hovedavtalen. For å hindre dette i fremtiden så kan ansatterepresentasjon være en mulighet. Med hilsen Ørjan Myrmel Fylkesleder Fagforbundet Hordaland Bjørnsgt 1, PB Bergen -Telefon Telefax fk.hordaland@fagforbundet.no

102 Hovedkontoret Bergensalliansen, Bergen kommune Postboks BERGEN Deres ref.: Vår ref.: 2017/115-2 Arkiv nr.: Saksbehandler: Åsmund Berg Nilsen Dato: Innspill til mulig brannsamarbeid i bergensregionen - svar fra Kystverket Kystverket viser til mottatt brev fra Bergensalliansen, datert 3. januar Brevet gir en kort informasjon om de siste aktiviteter i regi av prosjekt Brannsamarbeid i bergensregionen og refererer videre til anbefaling og innstilling i nylig utarbeidet rapport, Brannsamarbeid i bergensregionen. For det videre arbeidet er Kystverket forespurt om å vurdere forslaget om å samle det regionale brann- og redningsarbeidet, 110-sentralen og den akutte forurensningsberedskapen (IUA) i én og samme organisasjon. Det er ønsket en tilbakemelding på både rapportens innhold og initiativet om et samarbeid. Tilgjengelig tid har ikke tillatt noe dypdykk i det omfattende arbeidet som det i henvendelsen vises til. Kystverket vil allikevel, på generelt grunnlag, berømme alt initiativ om økt samarbeid. Det er også en stor styrke der ulike beredskapsaktører harmoniserer sine administrative grenser. Det å samle beredskapsaktører i en felles organisasjon legger blant annet til rette for økt kompetansetilførsel, enhetlig organisering samt bedret mulighet for forsterkinger og økt kapasitet ved håndtering av uønskede hendelser som krever større øyeblikkskapasitet eller utholdenhet enn egen organisasjon/enhet innehar. Økt samarbeid legger ikke bare til rette for økt operativ evne når en uønsket hendelse inntreffer men legger også til rette for økt kunnskap og bedret grunnlag i det viktige forebyggende arbeidet. Økt kunnskap og kapasitet gir grunnlag for bedret risikoerkjennelse og gjennomføringsevne. Kystverket mener videre det er en styrke at den gode erfaring de ulike aktørene i den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning har med IUA-organisering bringes videre. Eksempelvis her i arbeidet med brannsamarbeid i bergensregionen. Kystverket forutsetter at de foreslåtte endringer ikke svekker kommunenes evne, via sitt IUA, til å ivareta sine plikter med å bistå Kystverket under statlige aksjoner, ref Kystverkets samordningsansvar, forurensningsloven 43, 3. ledd Vurderinger av hvorvidt den foreslåtte samling av de ulike aktører i en og samme organisasjon med foreslåtte endringer av vedtekter og formelle reguleringer er innenfor dagens lov og forskriftskrav er ikke innenfor kystverkets myndighetsområde. Beredskapsavdeling Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

103 Miljødirektoratet som kravstiller og tilsynsmyndighet for den kommunale og interkommunale beredskap mot akutt forurensning er rette myndighet for dette. Siden det i mottatt henvendelse ikke fremkommer om Miljødirektoratet har fått tilsendt rapporten for deres innspill og eventuelle avklaringer settes de av den grunn på som kopiadressat på dette svarbrevet. Med hilsen Johan Marius Ly beredskapsdirektør Åsmund Berg Nilsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Miljødirektoratet Vedlegg: Side 2

104 Dokument dato Vår referanse /4358/NOSU Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf av 2 Bergensalliansen Arkivkode 320 Tilbakemelding på rapport "Brannsamarbeid i bergensregionen - en tryggere hverdag" og initiativet om et samarbeid Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til tidligere korrespondanse, senest brev av fra Bergensalliansen der det ønskes en skriftlig tilbakemelding på rapporten og initiativet om et samarbeid. DSB mener rapporten "Brannsamarbeid i bergensregionen en tryggere hverdag" er et godt og oversiktlig dokument med en meget god oppbygning. Rapporten tar utgangspunkt i krav og føringer knyttet til den kommunale grunnberedskapen, tar inn over seg utviklingstrekk på brannområdet, læring fra store evalueringsrapporter og knytter dette til et regionalt perspektiv først overordnet og deretter på ulike områder innenfor brann- og redningstjenesten. Bergensalliansens ønsker er i tråd med DSBs ønsker på regionnivå der det står beskrevet at dere vil ha "en brann- og redningstjeneste som settes i stand til å håndtere regionens risikobilde, utfordringene vi står overfor i fremtiden, og en organisering som gir innbyggerne best mulig tjenester, uavhengig av kommunegrenser". Hensikten med brannsamarbeidet fremkommer klart og tydelig, og hver enkelt kommune trenger ikke å ruste opp for å møte fremtidens utfordringer, men dette kan best gjøres i fellesskap på regionnivå. Arbeidsgruppenes delrapporter har gitt styringsgruppen et godt grunnlag for å trekke konklusjoner og anbefaler syv konkrete tiltak. DSBs oppfatning er at anbefalingene er gode. Hver anbefaling har videre mange meget gode tiltak som er nærmere beskrevet i rapportens del 3. Alle kommunenes brann- og redningsvesen vil etter DSBs mening bli styrket gjennom et samarbeid som er beskrevet i rapporten. Brann- og redningsvesenet har svært stor tillit i befolkningen, og er en bærende ressurs i det lokale rednings- og beredskapsarbeidet. En Vest brann- og redningsregion i tråd med rapporten er absolutt store skritt i riktig retning. DSB anerkjenner viktigheten av arbeidet som kommunene gjør for å heve kvaliteten på brann- og redningstjenesten i regionen. Regjeringen ønsker færre og større brann- og redningsvesen. Oppdragsbrevet til DSB fra Justis- og beredskapsdepartementet om revisjon av dimensjoneringsforskriften omfatter blant annet ledelse på heltid for brannsjef og lederfunksjoner innen forebygging og beredskap, slagkraftige brann- og redningsvesen, fag- og kompetansemiljøer som gir bred erfaring og god kunnskapsutvikling innen forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre beredskapsaktører. DSB har påbegynt oppdraget fra Justis- og beredskapsdepartementet om revisjon av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Det følger av oppdragsbrevet at forslag til ny forskrift skal være tilpasset større brannsamarbeid, bedre samvirke og ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell. Brannsamarbeid i bergensregionen er således på vei i samme retning som fremtidig forskrift. Postadresse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hovedkontor Postboks Tønsberg Kontoradresse Rambergveien Tønsberg E-post postmottak@dsb.no Telefon Internett dsb.no Telefaks Org.nr Hovedkontoradresse Rambergveien Tønsberg

105 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 2 Dokument dato Vår referanse /4358/NOSU Evalueringsrapporten fra NTNU om pilotprosjektet Brannsamarbeid i bergensregionen har oppsummert at alle ønsker et bedre brannvesen, og de NTNU har snakket med er også entydig positive til å samarbeide med andre kommuner om brann- og redningstjenesten. Det vil alltid være uenigheter i et så stort prosjekt som dette har vært, men det overordnede inntrykket var at prosjektdeltakerne i stor grad var fornøyde med prosjektprosessen, jf. s. 19 i evalueringsrapporten. DSB håper kommunestyrene viderefører det gode arbeidet som er utført så langt, og etablerer en brannog redningstjeneste som settes i stand til å håndtere regionens risikobilde, fremtidens utfordringer og en organisering som gir innbyggerne best mulig tjenester, uavhengig av kommunegrenser. Med hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Cecilie Daae direktør Hans Kristian Madsen fung. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk.

106 1 Samarbeidets navn Samarbeidets navn er Vest brann- og redningsregion. 2 Hjemmel Vest brann- og redningsregion er opprettet i medhold av følgende lover: Lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 27 Lov av 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 15 og 16 Lov av 13. mars 1981 om forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 43 og 44 Vest brann- og redningsregion er ikke et eget rettssubjekt. 3 Delegasjon Deltakerkommunene har delegert den myndighet som er nødvendig etter brann- og eksplosjonsvernloven 15 og 16 og forurensningsloven 47 til Vest brann- og redningsregion. 4 Formål Formålet er å utvikle og ivareta et langsiktig faglig samarbeid mellom selvstendige brannvesen i Bergensregionen innen følgende fagområder: Brannforebyggende arbeid Brann- og redningsberedskap Beredskap mot akutt forurensning Nødmeldingstjeneste (110-sentral) Vest brann- og redningsregion skal ikke være arbeidsgiver, men skal basere den faglige utviklingen på personell tilknyttet det enkelte brannvesen. 5 Deltakerkommuner Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bømlo, Eidfjord, Fedje, Fitjar, Fjell, Fusa, Granvin, Gulen, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Stord, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden 6 Geografisk virkeområde Det geografiske virkeområdet er begrenset til deltakerkommunene. På land følger virkeområdet kommunegrensene. Virkeområdet på sjøen går ut til den norske grunnlinjen. 7 Årsmøtet Årsmøtet er utvalgets øverste organ, og tilsvarer styret slik det er definert i kommuneloven 27. Årsmøtet skal bestå av representanter og personlige vararepresentanter fra alle deltakerkommunene. Det enkelte kommune-/bystyre peker ut representanter for fire år av gangen. Funksjonstiden følger kommunevalgperioden. Kommunene har rett til å oppnevne følgende antall representanter basert på innbyggertallet: Færre enn innbyggere: Én representant innbyggere: To representanter Flere enn innbyggere: Tre representanter 1

107 Hver representant har én stemme på årsmøtet. For det tilfelle at bare én stemmeberettiget representant møter for en kommune som i følge vedtektene har krav på to eller flere stemmer, skal vedkommende representant kunne avgi stemme på vegne av samtlige stemmeberettigede representanter i kommunen. Årsmøtet er beslutningsdyktig dersom minst halvparten av kommunene er representert. Avgjørelser i årsmøtet treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet treffer møtelederen avgjørelsen. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av april måned. Møtedato blir fastsatt av styret med minst fire ukers skriftlig varsel til årsmøtet. Det konstituerende årsmøtet velger en fast møteleder for fireårsperioden. Ordinært årsmøte skal behandle følgende saker: a) Godkjenning av innkalling og dagsorden b) Valg av referent og to protokollvitner c) Godkjenning av talerett for andre enn årsmøterepresentantene d) Årsregnskap med revisjonsuttalelse e) Styrets årsrapport f) Budsjett for kommende år g) Innkomne saker, herunder forslag til vedtektsendringer h) Valg av styre Saker som deltakerkommunene ønsker å få behandlet, må være sekretariatet i hende senest to måneder før årsmøtet. Dagsorden og saksdokumenter skal sendes til årsmøterepresentantene senest to uker før årsmøtet, og gjøres også tilgjengelig på Vest brann- og redningsregion sine internettsider. Ekstraordinært årsmøte kan bli innkalt med minst tre ukers skriftlig varsel etter vedtak i styret eller når minst 20 årsmøterepresentanter krever det skriftlig. Dagsorden skal legges ved innkallingen. Én representant fra hver arbeidstakerorganisasjon tilknyttet brann- og redningstjenesten har møteog talerett uten forslagsrett på årsmøtene. Ved lukkede møter skal arbeidstakerorganisasjonenes møte- og talerett vurderes særskilt. Sekretariatet skal sørge for at arbeidstakerorganisasjonene som er tilknyttet brann- og redningstjenesten i regionen får tilsendt dagsorden og saksdokumenter. 8 Valgkomite Valgkomiteen består tre medlemmer. Årsmøtet velger valgkomiteens medlemmer og dens leder. Valgkomiteens funksjonstid er fire år, og følger kommunevalgperioden. 9 Styret Styret skal bestå av syv medlemmer med personlige varamedlemmer fra følgende kommunegrupper: 1 representant: Askøy, Austevoll, Fjell, Os, Sund og Øygarden 1 representant: Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy 2 representanter: Bergen 1 representant: Eidfjord, Granvin, Kvam, Osterøy, Samnanger, Vaksdal, Voss og Ulvik 1 representant: Bømlo, Fitjar, Fusa, Stord og Tysnes 1 representant: Jondal, Kvinnherad, Odda og Ullensvang 2

108 Årsmøtet velger styremedlemmene og deres vararepresentanter blant rådmenn, kommunaldirektører, kommunalsjefer eller andre på tilsvarende nivå i deltakerkommunene. Årsmøtet foretar direkte valg av styrets leder og styrets nestleder. Styrets funksjonstid er fire år, og følger kommunevalgperioden. Styremøter skal avholdes når styrets leder eller minst to av styrets medlemmer finner det nødvendig. Dagsorden og saksdokumenter skal sendes til styremedlemmene i rimelig tid før styremøtet, og gjøres også tilgjengelig på Vest brann- og redningsregion sine internettsider. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styremedlemmene er til stede. Avgjørelser i styret treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet treffer styrets leder avgjørelsen. Styrets oppgaver: a) Påse at Vest brann- og redningsregion er i stand til å løse sine oppgaver i henhold til formålet b) Overordnet ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering av aktiviteten i Vest brann- og redningsregion c) Påse at det til enhver tid foreligger et felles overordnet plandokument som bygger bro mellom brannordningene i kommunene, samt fordele spesialfunksjoner og -oppgaver d) Påse at det til enhver tid foreligger en oppdatert interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning e) Nedsette fagutvalg og/eller komitéer til å arbeide med generelle eller spesielle oppgaver av faglig karakter Én representant fra hver arbeidstakerorganisasjon tilknyttet brann- og redningstjenesten har møteog talerett uten forslagsrett på styremøtene. Ved lukkede møter skal arbeidstakerorganisasjonenes møte- og talerett vurderes særskilt. Sekretariatet skal sørge for at arbeidstakerorganisasjonene som er tilknyttet brann- og redningstjenesten i regionen får tilsendt dagsorden og saksdokumenter. 10 Administrasjonskommune Bergen kommune er administrasjonskommune for Vest brann- og redningsregion, og utøver dette ansvaret gjennom Bergen brannvesen. Administrasjonskommunen skal forestå daglig ledelse og drift av samarbeidet, og skal stille kontorfasiliteter til disposisjon for sekretariatet. 11 Leder Vest brann- og redningsregion Brannsjefen i administrasjonskommunen leder Vest brann- og redningsregion, og har følgende oppgaver: a) Lede sekretariatet og samarbeidet i tråd med lovverk, vedtekter og fastsatte rutiner b) Innstille i saker til styret c) Møte- og talerett i styret d) Budsjett- og resultatansvar 12 Sekretariatet Sekretariatet er tillagt Bergen brannvesen, ledes av leder Vest brann- og redningsregion og har følgende oppgaver: a) Sette opp årsregnskap b) Utarbeide årsrapport c) Forberede saker til styret og årsmøtet d) Sekretærtjenester for styret og årsmøtet 3

109 e) Administrativ støtte til leder Vest brann- og redningsregion og fagutvalgene f) Koordinere faglige nettverk og arenaer for kunnskapsdeling 13 Fagutvalg Fagutvalgene nedsettes av styret, og har følgende oppgaver: a) Faglige kontaktorgan for leder Vest brann- og redningsregion b) Bidra i koordineringen av det faglige arbeidet i regionen c) Bidra med utredning og forberedelse av saker som skal behandles av styret d) Andre oppgaver etter vedtak i styret Fagutvalgenes medlemmer skal velges blant brannsjefer og avdelingsledere fra brann- og redningstjenestene i deltakerkommunene. 14 Planverk Det skal til enhver tid foreligge et felles overordnet plandokument som skal bygge bro mellom brannordningene i den enkelte kommune. I tillegg skal det til enhver tid foreligge en oppdatert interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning. 15 Økonomi a) Tilskudd fra deltakerkommunene Samarbeidet finansieres av deltakerkommunene etter følgende fordelingsnøkkel: 1. Deltakerkommunene betaler et grunntilskudd som skal være 20 % av det samlede budsjett for kommende driftsår. 2. I tillegg til grunntilskuddet skal deltakerkommunene betale et tilskudd per innbygger som samlet skal utgjøre 80 % av det samlede budsjett for kommende driftsår. 3. Budsjett for kommende driftsår fastsettes av årsmøtet under hensyn til den aktivitet som blir vedtatt for driftsåret. b) Fond Det opprettes et bundet driftsfond. Dersom årsregnskapet viser et overskudd/underskudd, skal dette avsettes til/trekkes fra det bundne driftsfond. Fondet skal tillegges renter årlig. Rentesatsen som benyttes skal være gjennomsnittlig innskuddsrente i Bergen kommune sitt konsernkontosystem for det aktuelle året. Den enkelte deltakerkommunes andel av det bundne driftsfondet beregnes etter samme fordelingsnøkkel som siste innbetaling fra deltakerkommunene ble beregnet etter. Årsmøtet vedtar hvilke formål fondet kan brukes til. Dersom fondet har økt fem år på rad, skal fondet bygges ned til et forsvarlig nivå i løpet av de neste fem årene. Årsmøtet kan vedta å avvike fra dette. c) Låneopptak Vest brann- og redningsregion kan ikke ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerkommunene forpliktelser utover det som følger av vedtatte budsjettrammer. d) Anvisningsmyndighet Leder Vest brann- og redningsregion har anvisningsmyndighet innenfor vedtatte budsjettrammer. e) Regnskapsføring Regnskapet skal føres av Bergen brannvesen, inngå som en del av Bergen kommune sine regnskaper, følge de regnskapsregler som gjelder i Bergen kommune til enhver tid og føres slik at det er mulig å skille ut hvilken del av Bergen kommune sine regnskaper som gjelder Vest brannog redningsregion. 4

110 f) Revisjon Regnskapet skal revideres av det revisjonsselskap som administrasjonskommunen til enhver tid har avtale med. g) Beredskap i den enkelte kommune Den enkelte kommune må selv sørge for en beredskap bestående av kompetent personell og hensiktsmessig materiell som står i forhold til risikoen for brann, ulykker og mindre tilfeller av akutt forurensning i kommunen, jf. kommunens ROS-analyse og brannordning. h) Økonomiske tilskudd til deltakerkommuner som ivaretar spesialoppgaver Ut fra kriterier fastsatt av styret og vedtatt budsjett, skal Vest brann- og redningsregion fordele økonomiske tilskudd til deltakerkommuner som ivaretar spesialoppgaver på vegne av deltakerkommunene. i) Kompetanseutvikling Kostnader til generell kompetanseutvikling dekkes av den enkelte deltakerkommune, jf. 15 g). Kostnader til kompetanseutvikling for å ivareta en spesialoppgave på vegne av deltakerkommunene, jf. 15 h) dekkes av Vest brann- og redningsregion. j) Administrasjon Vest brann- og redningsregion skal dekke administrasjonskommunens kostnader til ledelse og administrasjon av samarbeidet, herunder kostnader knyttet til drift av sekretariatet, jf. 15 a). 16 Inntreden Årsmøtet avgjør søknader om inntreden i Vest brann- og redningsregion etter innstilling fra styret. Dersom Vest brann- og redningsregion har likvide midler på bundet driftsfond ved tidspunktet for inntreden, må inntredende kommune samtidig med innbetaling av tilskuddet for første år betale inn et beløp som tilsvarer kommunens forholdsmessige andel av fondet beregnet etter 15 b), annet ledd. Dersom Vest brann- og redningsregion har gjeldsforpliktelser eller andre økonomiske forpliktelser ved tidspunktet for inntreden, hefter den inntredende kommune for sin andel av disse forpliktelsene fra og med inntredelsesdatoen. 17 Uttreden Den enkelte kommune kan med minimum to års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Vest brann- og redningsregion. Kommunen må samtidig skriftlig orientere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Miljødirektoratet om sitt ønske om å tre ut av samarbeidet. Innbetalte midler vil ikke bli refundert. Dersom Vest brann- og redningsregion har gjeldsforpliktelser eller andre økonomiske forpliktelser, hefter den uttredende kommune for sin andel av forpliktelsene som er pådratt frem til og med uttredelsesdatoen. 18 Vedtektsendringer Vedtektsendringer kan bare besluttes av årsmøtet, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. 19 Oppløsning Oppløsning av Vest brann- og redningsregion kan bare besluttes av årsmøtet, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Beslutning om oppløsning skal umiddelbart meddeles skriftlig til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Miljødirektoratet. Når samarbeidet er besluttet oppløst, sørger styret for at det blir satt opp en balanse med henblikk på avvikling. Alt fellesmateriell skal takseres av to takstmenn som styret oppnevner. Fellesmateriellet skal selges til markedspris. Samarbeidets netto midler fordeles deretter til den enkelte kommune i 5

111 forhold til innbyggertall. 20 Voldgift Dersom det oppstår tvist mellom deltakerkommunene om forståelsen av disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift i henhold til voldgiftsloven kapittel 4. I den grad det er behov for å trekke inn domstol, skal kompetent tingrett være Bergen tingrett, jf. voldgiftsloven Ikrafttreden Vedtektene trer i kraft 1. januar 2018, og avløser tidligere avtaler mellom kommunene og Bergen brannvesen/110-sentralen i Hordaland om varsling av brann og ulykker mv., mandat for brukerutvalget for 110-sentralen i Hordaland og vedtekter for IUA Bergen region. 6

112 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 17/ Høring om endringer i barnehageloven - Rett til barnehageplass for barn født i november Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om å gi barn født i november rett til barnehageplass innen den måneden de fyller ett år. Høringsnotatet er tilgjengelig på ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Høringsfristen er 27. februar Departementet beklager svært kort høringsfrist. Den korte fristen er nødvendig for at lovendringen skal kunne tre i kraft våren 2017 i tråd med vedtaket gjort av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser, er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Kristian Olav Mørch 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

113 Med hilsen Trude Wessel Eide (e.f.) avdelingsdirektør Kristian Olav Mørch seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

114 Høringsnotat om rett til barnehageplass for barn født i november Forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) Side 1 av 10

115 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for lovforslaget Gjeldende rett Fremmed rett Svensk rett Dansk rett Finsk rett Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til lovtekst Forslag til merknader Side 2 av 10

116 1 Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven). Departementet foreslår at barn født i november skal gis rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år. 2 Bakgrunn for lovforslaget I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i barnehagelovens 12 a slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.», jf. Meld. St. 1 ( ), Innst. 2 S ( ) fra finanskomiteen og punkt 32 i forslag nr. 100 fra Stortingsrepresentant hans Olav Syversen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Stortingets vedtak betyr at barn som fyller ett år i november det året det søkes om plass, skal ha rett til plass i løpet av november. Vedtaket åpner i utgangspunktet ikke opp for løsninger hvor barnet gis rett til plass i for eksempel januar. Gjennom endring i barnehageloven 12 a våren 2016, ble barn født i september og oktober gitt rett til barnehageplass. Departementets forslag betyr at enda flere barn vil få rett til barnehageplass tidligere. 3 Gjeldende rett Den lovfestede retten til plass i barnehage trådte i kraft 1. januar Av barnehageloven 12 a fremgår det at: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Side 3 av 10

117 Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Barnet har rett til barnehageplass i den kommunen barnet er bosatt. Retten forutsetter at barnets foreldre eller foresatte har søkt om barnehageplass innen søknadsfristen. Dersom foreldrene ikke søker eller takker nei til plass på det tidspunktet barnet har rett til plass, vil barnet etter søknad ha rett til plass ved neste barnehageopptak. Det følger av barnehageloven 12a fjerde ledd at kommunen fastsetter søknadsfrist til opptaket. Gjennom lovendringen våren 2016, jf. Prop. 103 L ( ) ble bestemmelsen om at kommunen må ha et minimum et hovedopptak i året fjernet. Departementet viste til at mange kommuner praktiserer løpende opptak og at bestemmelsen kunne gi inntrykk av at opptak til barnehage kun kan skje gjennom hovedopptaket. Det følger av 12 a femte ledd at søknadsfristen fastsettes av kommunen. Barnehageloven 12 og forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage regulerer nærmere hvordan opptaket skal skje. 3.1 Fremmed rett Svensk rett Av den svenske skollagen fremgår det at retten til plass i barnehage, förskole, gjelder for barn som er bosatt i Sverige og som ikke har startet i førskoleklasse eller på skole. Barn skal fra og med de er ett år gamle tilbys plass i barnehage i det omfang som er nødvendig ut i fra foreldrenes arbeid eller studier, eller ut i fra barnets eget behov og familiesituasjonen generelt. 1 Dersom barnets foreldre er arbeidsledige eller har foreldrepermisjon for omsorg for et annet barn, skal barnet tilbys plass i barnehage i minst 3 timer om dagen eller 15 timer i uken fra barnet er fylt ett år. 2 Barn skal, uavhengig av om barnet er fylt ett år eller ikke, tilbys plass i førskole dersom de av fysiska, psykiska eller andra 1 Skollagen kapittel Skollagen kapittel 8 6 Side 4 av 10

118 skäl behöver särskilt stöd i sin utveckling i form av förskola.3 Fra og med høstsemesteret det året barnet fyller tre år, har alle barn krav på minst 525 timer årlig i førskolen. Frem til høstsemesteret barnet fyller tre år er dermed retten til barnehageplass behovsprøvd. I Sverige har barnets bostedskommune ansvaret for at alle barn i kommunen som har rett til plass i førskole, mottar plass dersom barnets foreldre ønsker dette. 4 Etter at foreldre har uttrykt ønske om barnehageplass overfor kommunen, har kommunen frist på fire måneder til tilby plass. 5 Lovens system er dermed løpende opptak til barnehagen med fastsatt tidsfrist for kommunen til oppfyllelse av retten Dansk rett I Danmark er barnehager, dagtilbud, regulert i dagtilbudsloven. I dagtilbudsloven pålegges kommunene å overholde en pasningsgaranti i dagtilbud. Pasningsgarantien betyr at kommunene er forpliktet til å tilby plass i barnehage for alle barn i kommunen fra barna er 26 uker gamle. 6 Dersom foreldre ønsker barnehageplass for sitt barn, har kommunen frist på fire uker til å tilby barnehageplass. Det er dermed løpende opptak til barnehagen i Danmark. Dersom kommunen ikke oppfyller pasningsgarantien skal kommunen dekke bruttoutgifter til barnehageplass i en annen kommune, dekke utgifter til en plass i privat institusjon eller privat pass, eller gi tilskudd til foreldrene eller foresatte for å passe egne barn Finsk rett Krav til finske barnehager er hjemlet i lag om barndagvård. Kommunen skal sørge for at barnets foreldre eller foresatte får barnehageplass til barnet etter utløpet av den perioden som fødselspermisjonspenger, foreldrepenger eller delvis foreldrepenger kan betales etter folketrygdloven, med enkelte unntak for perioder med rett til andre ytelser. 8 Det er dermed løpende opptak til barnehagene i Finland. Foreldre må søke om barnehageplass senest fire måneder før ønsket oppstartstidpunkt i barnehage. 9 Dersom behovet for barnehageplass beror på arbeid eller studier, og det ikke var 3 Skollagen kapittel Skollagen kapittel Skollagen kapittel Dagtilbudsloven 23 7 Dagtilbudsloven 24 og 25 8 Lag om barndagvård 11a 9 Förordning om barndagvård 2 Side 5 av 10

119 mulig å forutse når behovet for barnehageplass ville oppstå, skal det søkes om plass så raskt som mulig, senest innen to uker før ønsket oppstartsdato i barnehage Departementets vurderinger og forslag Å ha rett til barnehageplass er av avgjørende betydning for mange barnefamilier. En lovfestet rett til barnehageplass betyr har foreldre mulighet til å planlegge fremtiden og få større forutsigbarhet. Ved at barn født i november også får rett til plass, vil regjeringen sikre at ventetiden på barnehageplass blir kortere. Foreldre med barn født i november har tidligere risikert å måtte vente til barnet er 21 måneder før de har fått barnehageplass. Rapporteringen gjennom BASIL viser at mange barn får barnehageplass før loven gir de en slik rett. Ved utgangen av 2015 gikk ettåringer født etter 31. august og nullåringer i barnehage. I 2010 gikk barn uten lovfestet rett i barnehage, der var ettåringer født etter 31. august. Utviklingen viser altså at antallet barn som går i barnehage uten å ha lovfestet rett til barnehageplass, har gått nedover de siste årene. Fra 2014 til 2015 var det imidlertid en liten økning. Det er mange foreldre som opplever å ikke få barnehageplass selv om de ønsker plass. Per 15. desember 2015 var det barn som stod på venteliste for å få plass i barnehage. Av disse var nullåringer eller ettåringer født etter 31. august. Regjeringspartiene har gjennom statsbudsjettene for 2015 og 2016 lagt til rette for at kommunene kan tilby plasser også til barn som ikke er omfattet av retten til plass. Til sammen er det bevilget om lag 740 mill. kroner (i 2016-kroner) til flere småbarnsplasser i barnehagene. Disse plassene ble delvis benyttet til å utvide retten til plass fra høsten 2016 slik at barn født i september og oktober har rett til plass fra den måneden de fyller ett år. Som tidligere vil barn født innen utgangen av august ha rett til plass før 1. september. Det betyr at de fleste barn vil bli tatt opp gjennom hovedopptaket. Barn født i september og oktober fikk gjennom lovendringen i 2016 rett til plass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år. Departementet foreslår samme løsning når det gjelder barn født i november. Det betyr at kommunen vil være forpliktet til å tilby foreldre og barn plass i barnehage fra og med november, dersom barnet fyller ett år den måneden og det er søkt om plass innen fristen. Som for barna født i september og oktober, foreslår departementet at kommunen selv må velge hvordan opptaket organiseres. Etter det departementet kjenner til, så har de fleste kommunene valgt å tilby plass til barna født i september og oktober gjennom hovedopptaket. Det betyr at foreldre med barn født i september og oktober må forholde seg til samme frist som øvrige foreldre, og at tildelingen av plass typisk skjer i løpet av våren. Det er opp til kommunene å avgjøre om de ønsker å følge samme system for barn født i november, eller om de ønsker å ha et eget opptak og egen søknadsfrist for barn født i november, eventuelt også september og oktober. Hvorvidt foreldre med barn født i november får tilbud om plass 10 Förordning om barndagvård 2 Side 6 av 10

120 allerede i august, er opp til kommunen. Disse barna vil gjennom forslaget ikke ha en lovfestet rett til plass før utgangen av november, men kommunen kan velge å tilby plass tidligere. I overføringene til kommunerammen er det lagt til grunn at barn født i november kan starte opp i barnehagen i løpet av august. Kommunen står fritt til å tilby barn født i november plass i august. Dette betyr at barnet potensielt kan være ni måneder når han eller hun begynner i barnehagen. Foreldre og barnehagen må selv avgjøre når det er hensiktsmessig og forsvarlig at barnet begynner i barnehagen. Retten til plass for barn født i september og oktober, samt forslaget her, betyr at barnehagen vil ta inn små barn gjennom store deler av høsten. Dette kan være problematisk med tanke på å få til korte og gode innkjøringsperioder. Dette kunne vært avhjulpet gjennom for eksempel to hovedopptak. Stortingets vedtak åpner likevel ikke for en slik løsning. I de tilfellene hvor barn født i november får tilbud om plass i august, vil noen foreldre fortsatt være i permisjon. Departementene mener foreldrene selv og barnehagen vil finne gode løsninger med tanke på oppstart og tilvenning i disse tilfellene. Det vil være opp til foreldrene å velge om de ønsker oppstart i den måneden barnet fyller ett år. Kommunen og barnehagen kan kun kreve foreldrebetaling fra den måneden barnet starter opp i barnehagen eller fyller ett år. Dersom foreldre med barn født i september eller oktober takker ja til plass fra august, må de betale for plassen fra denne måneden. Dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget, betyr det at barn født i november 2016 vil ha rett på barnehageplass fra høsten Et vilkår for å få rett til barnehageplass er at foreldrene søker om plass innen den fristen som kommunen setter. Det betyr at foreldre til barn som fyller ett år i november 2016, må søke om plass våren 2017 (vanligvis 1. mars). Dersom kommunen ønsker at barn født i november 2016 skal være en del av hovedopptaket i august, må kommunen sørge for at de aktuelle foreldrene blir gjort kjent med søknadsfristen. For at kommunen skal kunne dimensjonere antall plasser, er det en fordel om kommunen sørger for at foreldrene i søknaden om barnehageplass, oppgir ønsket oppstartsmåned. Dersom kommunen avgjør at retten til barnehageplass for barn født i november, forutsetter søknad gjennom hovedopptaket med søknadsfrist i mars, er det viktig at kommunen på et tidlig tidspunkt kommuniseres dette. Mange av de foreldrene som har barn født i november, vil sannsynligvis ikke være klar over at de allerede i mars, når barnet bare er fire måneder, må søke om barnehageplass. Departementet vil peke på at søknadsfrist 1. mars, som er vanlig i mange kommuner, ikke er optimalt for foreldre som skal søke om plass for barn født i november. Det kan derfor være hensiktsmessig dersom kommunene har en senere frist eksempelvis for barn født september-november, men dette er opp til kommunene. Forslaget betyr at kommunene må gjøre grep knyttet til søknadsprosedyrene allerede i mars, og dermed før lovendringen er vedtatt av Stortinget. Departementet vil i den sammenheng vise til at Stortinget allerede har bestemt at regjeringen skal utvide retten til plass, og at regjeringens forslag dermed høyst sannsynlig vil bli vedtatt. Enkelte kommuner har søknadsfrist for barnehageplass 1. februar. Departementet ser at det vil være vanskelig for disse kommunene å endre opptaket i perioden fra dette forslaget er sendt på høring og 1. februar. Dersom kommunene ikke får endret sine opptaksprosedyrer før utløpet av Side 7 av 10

121 søknadsfristen 1. februar eller 1. mars, forutsetter departementet at kommunen gjennomfører en egen søknadsrunde med de foreldrene som har barn født i november Høsten 2016 har retten til plass blitt utvidet slik at barn født i september og oktober har rett til plass fra den måneden de fyller ett år. Med dette forslaget vil retten bli ytterligere utvidet fra høsten 2017 slik at barn født i november har rett til plass fra november det året de fyller ett år. Endringene har skjedd relativt raskt. Departementet vil gjøre en vurdering av endringene i retten til barnehageplass innen Det vil både være en evaluering av hvordan endringene i retten har fungert, og en vurdering av alternative måter å regulerer retten til barnehageplass på, da særlig med tanke på eventuelle ytterligere utvidelser. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Endringen av rettighetsbestemmelsen vil gi om lag flere ettåringer rett til barnehageplass det året de fyller ett år. Dersom det antas foreldre med barn født i november vil etterspørre barnehageplass tilsvarende som foreldre til ettåringer som allerede har lovfestet rett til plass, vil det være behov for barnehageplasser til barn født i november. Da sektoren ble rammefinansiert i 2011 ble det overført midler for eksisterende barnehageplasser for barn uten lovfestet rett til plass (ettåringer født etter 31. august og nullåringer). Gjennom statsbudsjettene for 2015 og 2016 ble det bevilget til sammen 740 mill. kroner (2016-kroner) til flere småbarnsplasser. Departementet mener at forslaget om rett til barnehageplass for barn født i november, er finansiert fra statens side gjennom midler gitt ved overgangen til rammefinansiering og plasser det ble bevilget midler til i 2015 og Per 15. desember 2014 var det ettåringer født etter 31. august som hadde barnehageplass. Det tilsvarer om lag heltidsplasser. Disse plassene anses som finansiert fra statens side siden midler for plasser til barn uten lovfestet rett også ble overført i kommunerammen da sektoren ble rammefinansiert i Videre ble det bevilget midler i 2015 og 2016 til småbarnsplasser. Departementet legger til grunn at det er om lag heltidsplasser som kan benyttes til å utvide retten til plass utover 31. august. Fra høsten 2016 ble retten til plass utvidet slik at barn født i september og oktober fikk lovfestet rett. Ved å anta at dekningsgraden for barn født i september og oktober vil være tilsvarende den for barn som allerede hadde lovfestet rett til plass, ble det antatt at om lag ettåringer født i september og oktober ville etterspørre plass. Ved å utvide retten til også å gjelde barn født i november, og legge til grunn den samme dekningsgraden, vil det etterspørres plass for ettåringer født i november. Det er da tatt hensyn til at kullene ikke er helt jevnt fordelt på ulike måneder. Dette betyr at departementet legger til grunn et totalt behov for i overkant av plasser for barn født i september, oktober og november. Departementet anser derfor at de plassene som er finansiert fra statens side er tilstrekkelig for å utvide retten til også å gjelde barn født i november. Dersom foreldre til barn født i november velger å benytte plassen først i november året etter, betyr det at kommunen og barnehagene ikke mottar foreldrebetaling fra august og frem til Side 8 av 10

122 oppstart i november. I praksis vil barnehagene ofte måtte ha en bemanning allerede i august som er tilstrekkelig ut i fra antallet barn som kommer inn i barnehagen i løpet av september, oktober og november. Det betyr at barnehagene vil ha utgifter til plasser som ennå ikke er tatt i bruk. Gjennom bevilgningene i statsbudsjettet er det indirekte tatt høyde for tapt foreldrebetaling i og med at kapasiteten som staten har finansiert, er noe større enn den som kreves for å gi barn født i september, oktober og november rett til plass fra fylte ett år. Dette betyr også at departementet mener at differansen på plasser for hvor mange plasser departementet legger til grunn at trengs for å utvide retten og hvor mange plasser som allerede er finansiert, ikke kan benyttes til å utvide retten ytterligere. Kommuner som ikke har brukt bevilgningene til etablering av flere plasser, vil kunne få utfordringer med å oppfylle den utvidede retten til barnehageplass. Departementet vil her vise til at det i statsbudsjettet for 2015 og 2016 er signalisert en forventning om at midlene skal brukes til etablering av flere plasser. Kommunene har hatt tid til å forberede seg på en utvidelse av retten til plass og sørge for at flere barn får barnehageplass. Kommuner som per nå ikke har tilstrekkelig med plasser til barn født november 2016, må raskt iverksette tiltak for å opprette nye plasser. De foreslåtte endringene vil påvirke både de kommunale og de private barnehagene. Siden tilskuddet til de private barnehagene beregnes på grunnlag av utgiftene i de kommunale barnehagene, vil det i tilskuddsberegningen på sikt bli tatt høyde for utgiftene knyttet til en eventuelt høyere tetthet av ansatte i de private barnehagene i august, september og oktober, da det også vil være en høyere tetthet av ansatte i de kommunale barnehagene disse månedene. Departementet vurderer derfor at det ikke er behov for å gjøre endringer i beregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Departementet viser her til tilsvarende vurdering gjort i tilknytning til utvidelsen av retten i 2016, jf. Prop. L. ( ). Forslaget kan bety at kommunene må endre sine opptaksprosedyrer og at foreldre med barn født i november vil kunne velge oppstart i november, på lik linje som foreldre med barn født i september og oktober kan velge oppstart i september eller oktober. Dette vil ytterligere komplisere opptaket noe sammenlignet med en ordning der de fleste barn bli tatt opp gjennom et hovedopptak i august. Departementet mener likevel endringen ikke vil ha vesentlig administrative konsekvenser for kommunene. De fleste kommunene er vant til å håndtere søknader og oppstart gjennom hele året og det bør være forholdsvis enkelt for kommunen å også håndtere søknader om opptak i november. Frist for søknad om plass i november kan være lik som opptaket i august, og søknadene kan håndteres sammen med de øvrige søknadene om plass fra august. Samtidig ser departementet at det kan være hensiktsmessig å ha en senere frist for foreldre med barn født i september til november. Dette kan i så tilfelle komplisere saksbehandlingen noe i kommunene. Side 9 av 10

123 6 Forslag til lovtekst Departementet foreslår følgende endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven): Endret 12 a andre ledd skal lyde: «Barn som fyller ett år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.» 7 Forslag til merknader Til 12 a andre ledd Bestemmelsen gir barn født september, oktober eller november rett til barnehageplass i løpet av den måneden barnet fyller ett år. Retten til plass forutsetter at det er søkt om plass innen den fristen som er fastsatt av kommunen. Foreldre plikter å betale foreldrebetaling fra den måneden barnet begynner i barnehagen. Foreldre med barn født i september, oktober eller november kan velge å la barnet begynne i barnehagen i august, dersom kommunen tilbyr plass fra denne måneden. Side 10 av 10

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137 Fyrverkeri og dyrene Kjære representanter for kommunene i Norge NOAH for dyrs rettigheter vil med dette brevet oppfordre landets kommuner til å innføre lokale vedtak mot oppskytning av fyrverkeri, av hensyn til dyr og andre som er redde for eller kan skades av fyrverkeri. For svært mange dyr - både familiedyr, husdyr og ville dyr gjør smellene fra fyrverkeri nyttårsaften til et mareritt. Hvert år ser vi tilfeller hvor dyr i panikktilstand stikker av, skader seg selv eller andre, og til og med omkommer grunnet deres reaksjon på fyrverkeriet. De psykiske belastningene mange dyr opplever kan vare i flere dager etter den traumatiske opplevelsen, noen får varige problemer. Det at mange skyter opp fyrverkeri tidligere på dagen, og noen også flere dager både før og etter nyttårsaften, er en ytterligere belastning. Vedlagt følger et notat med noen konkrete eksempler på at fyrverkeri har fått alvorlige konsekvenser for dyr. Dyrenes ubehag som følge av fyrverkeri gjør nyttårsaften til en lite hyggelig dag også for svært mange dyreeiere, inkludert bønder med husdyr, og andre som er glad i dyr og vet hvor stor påkjenning fyrverkeri er for mange dyr. I tillegg kan mennesker oppleve smellene som ubehagelige. Spesielt utsatt er mennesker som har utviklet posttraumatisk stresslidelse etter å ha opplevd krig. Hvert år meldes det også om personskader etter bruk av fyrverkeri på nyttårsaften. Under feiringen i årsskiftet 2015/2016 ble det for eksempel meldt om 17 øyeskader som følge av fyrverkeribruk, seks av disse var av så alvorlig grad at personene kunne forvente betydelig synsreduksjon eller blindhet. 1 I tillegg kom andre typer skader. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), ble det fra 2009 til 2015 registrert 315 personskader som følge av rakettoppskytning, samt 38 skader på bygninger. 2 Og i forkant av sist nyttårsaften gikk en ørelege ut og advarte mot at de høye smellene fra fyrverkeri kan skade hørselen, spesielt for barn. 3 Oppskytning av fyrverkeri kan også forårsake miljøproblemer: Lokal luftforurensning kan oppstå når mye fyrverkeri sendes opp samtidig, og forsøpling oppstår fordi mange ikke rydder opp etter seg. Miljødirektoratet opplyser at oppskyting av fyrverkeri kan gi høy lokal konsentrasjon av svevestøv og at kombinasjonen av svevestøv og enkelte metaller kan ha helsemessig betydning, og at personer med astma, alvorlige hjerte- eller lungelidelser og andre spesielt følsomme personer, burde unngå å oppholde seg utendørs i områder med mye oppskyting av fyrverkeri. 4 Det aller meste NOAH - for dyrs rettigheter Dronningensgate Oslo Kontakt: support@dyrsrettigheter.no Tlf:

138 av fyrverkeriet som selges på det norske markedet er importert fra Kina 5, så mindre import av fyrverkeri vil også bety mindre forurensning knyttet til transport. Disse eksemplene viser at i tillegg til dyrene som lider på grunn av fyrverkeri, er det mange flere interessegrupper som ville nyte godt av restriksjoner/forbud. Heldigvis blir stadig flere oppmerksomme på lidelsene forårsaket av fyrverkeri. Et ferskt eksempel er den svenske avdelingen av den store byggevarekjeden Bauhaus, som i desember 2016 meldte at de har sluttet å selge fyrverkeri av hensyn til dyrene. Markedssjef Johan Saxne uttalte at de vil tape mye penger på å slutte med salget, men at fordelene, som i tillegg til hensyn til dyrene inkluderer miljøhensyn og hensyn til personskader, veier tyngre. Flere varehus i Sverige, som Plantasjen og Coop, har allerede tatt standpunkt mot fyrverkeri, og Saxne håper enda flere vil følge etter. 6 NOAH vil i år jobbe for at også norske varehus vil slutte å selge fyrverkeri, eventuelt satse på lydløst fyrverkeri. Bl.a. har vi vært i kontakt med Bauhaus Norge som sier at saken er oppe til behandling. Det mest effektive tiltaket vil imidlertid være at kommuner vedtar lokale lovendringer i forbindelse med fyrverkerioppskyting, og vi håper derfor at så mange som mulig av landets kommuner vil innføre tiltak for å gjøre nyttårsaften til en hyggelig feiring for alle. NOAH ønsker å spørre kommunen om hva slags hensyn som tas til dyrene i forbindelse med fyrverkerioppskytning på nyttårsaften og ellers? Vil har også følgende konkrete spørsmål: Vil kommunen vurdere å innføre et lokalt vedtak mot oppskytning av privat fyrverkeri, eventuelt kun tillate lydløst fyrverkeri? Dette er noe flere kommuner rundt i verden har gjort. I Italia har Roma, Milano, Venezia og flere andre byer vedtatt forbud mot å sende opp fyrverkeri på nyttårsaften, både av hensyn til miljøet, dyrene og personskader. 7 8 Byen Collecchio har vedtatt at kun lydløst fyrverkeri får sendes opp, slik at feiringen ikke skal gå negativt ut over dyrene. 9 Forslag om forbud mot fyrverkeri med lyd er nå oppe til behandling i Edinburgh. 10 Ved å kun tillate lydløst fyrverkeri kan tradisjonen med oppskytning av fyrverkeri bestå, samtidig som at ingen lider som følge av høye smell. Lydløst fyrverkeri er allerede for salg på det norske markedet, og har vært omtalt i flere norske avisartikler de siste årene. Det er imidlertid verdt å merke seg at både dyr og mennesker også kan skremmes av lysblinkene, og at lydløst fyrverkeri innebærer samme risiko for personskader og miljøforurensning som tradisjonelt fyrverkeri N52632.html 10 NOAH - for dyrs rettigheter Dronningensgate Oslo Kontakt: support@dyrsrettigheter.no Tlf:

139 Ifølge DSB kan kommuner fastsette lokale forskrifter om begrensninger i bruk av fyrverkeri i spesifikt angitte områder der det erfaringsmessig vil oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. 11 NOAH mener at lidelsene, skadene og dødsfallene vi vet fyrverkeri forårsaker hvert år kvalifiserer til å vurdere strengere regelverk for oppskytning i kommunene. Forbud mot fyrverkeri med lyd vil være den bedre løsningen for dyrene, men forbud mot privat oppskytning, altså at kommunen står for oppskytning, er også en langt bedre løsning enn dagens situasjon. Da vil kommunens innbyggere kunne vite akkurat når oppskytningen foregår, og kan ta de forhåndsreglene som er mulige. Et varslingssystem på kommunens hjemmesider (til oppskytning gjennomført av eller godkjent av kommunen) vil sørge for at dyreeiere og andre som reagerer på fyrverkeri kan være forberedt og ta nødvendige forhåndsregler også ellers i året. En landsrepresentativ undersøkelse om fyrverkeri, gjennomført i desember 2016 av YouGov på vegne av If Skadeforsikring, viser at nordmenn er positive til fellesfyrverkeri på nyttårsaften: 78% mener at fellesfyrverkeri er et flott tiltak, og 55% dropper allerede å sende opp eget fyrverkeri for å heller se fellesfyrverkeri. Tallet vil trolig stige dersom flere kommuner tilbyr dette. Undersøkelsen viser også at fyrverkeri på nyttårsaften kanskje ikke er så viktig for mange som en skulle tro: Kun hver fjerde nordmann oppgir at nyttårsfeiring og fyrverkeri er en helt vanlig combo, og kun hver tredje nordmann under 35 år pleier å feire nyttårsaften med fyrverkeri. Det er også verdt å nevne at det i undersøkelsen kommer frem at annenhver nordmann har opplevd fyrverkeri ute av kontroll, og at denne erfaringen er uavhengig av hvor i landet de bor eller om de bor i by eller på landet. 12 NOAH håper på en positiv tilbakemelding, og at kommunen vil vurdere tiltakene som er foreslått. Dette brevet sendes til alle landets kommuner, og vi håper kommunenes sentralbord vil sende det videre til aktuelle personer/avdelinger i sin kommune slik at saken blir behandlet. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål, og gi også gjerne beskjed dersom dette er noe kommunen ønsker å innføre. Hvis vi holdes oppdatert på dette har vi mulighet til å bruke deres vedtak til å jobbe for at flere kommuner skal følge etter, og til å dele nyheten med våre medlemmer og følgere - NOAH ønsker å berømme kommuner som tar dyrevennlige valg! Med vennlig hilsen, NOAH for dyrs rettigheter v/ ledersekretær Hanne Johansen hanne@dyrsrettigheter.no NOAH - for dyrs rettigheter Dronningensgate Oslo Kontakt: support@dyrsrettigheter.no Tlf:

140 Delegering av myndighet etter havne- og farvannsioven 10 Det vises til stiftelsesmøtet for Bergen og Omland Havn AS (BOH AS) den 4. november I dette stiftelsesmøtet ba bi.a. aksjonærene Wikborg Rein (WR) tilskrive Samferdselsdepartementet for en nærmere avklaring på om selskapets eierkommuner kan delegere myndighet etter havne- og farvannsiovens 10 til et aksjeselskap, nærmere bestemt et datterselskap til BOH AS. Bergen kommune og de øvrige aksjonærene i BOH AS fikk medio januar d.å. brev fra WR om at slik delegasjon til et aksjeselskap ikke kan gjøres iht. gjeldende regelverk, og det ble der vist til brev fra Samferdselsdepartementet til WR, datert 20. desember I brevet fra WR til eierkommunene i BOH AS, anbefaler WR at problemet med slik myndighetsdelegasjon eksempelvis kan løses ved at eierkommunene delegerer myndigheten etter havne- og farvannsiovens 10 til et IKS isteden for til et aksjeselskap. Finansbyråden i Bergen deler WRs betraktninger rundt en IKS-etablering for de havneoppgaver som knytter seg til kommunenes myndighetsutøvelse iht. havne- og farvannslovens 10, og som for øvrig kommunene i dag har delegert til det interkommunale samarbeidsorganet Bergen og Omland Havnevesen (BOH). Finansbyråden mener således det er viktig at vi får etablert et klart skille mellom havnevirksomhetens kommersielle og offentligrettslige del i den fremtidige selskapsstrukturen, og det vil bi.a. da også være enklere å oppta nye kommuner som Ønsker tilknytning og samarbeid som følge av deres offentligrettslige ansvar. Et slikt IKS kan som WR skriver være uten økonomisk aktivitet utover det som følger av selve myndighetsutøvelsen, og virksomheten kan i det daglige eksempelvis drives av ansatte som innleies fra BOH AS. Denne virksomheten har i dag et begrenset omfang i BOH med en stipulert årsomsetning på MNOK 15. Den utøves videre til seivkost hvilket begrenser egenkapitalens størrelse til virksomhetens løpende likviditetsbehov. Finansbyråden ser for seg at vedtektene og eierfordelingen i et slikt IKS følger det som er etablert i BOH AS så langt dette lar seg tilpasse, bl.a. at Iandkommunene og Bergen kommune eier 50% hver i et slikt fremtidig IKS. Ettersom en IKS-etablering krever vedtak i kommunestyrene, vil finansbyråden ta initiativ til et eiermøte for aksjonærene i BDH AS der saken kan diskuteres nærmere, og der et utkast til en felles politisk sak om en slik IKS-etablering kan bli nærmere diskutert og gjennomgått. Dersom noen av eierkommunene i BOH AS eller BOH har innvendinger eller andre forslag til organisering av den offentligrettslige havnevirksomheten, bes undertegnede om å bli kontaktet. I motsatt fall vil finansbyråden ta initiativ til å avholde et slikt eiermøte straks en har kommet frem til en løsning med staten om fordelingen av midler mellom havne- og bykassen i Bergen, og derved også fått på plass finansieringen av BOH AS iht. den vedtatte intensjonsavtalen for selskapsetableringen. En invitasjon til et slikt eiermøte vil naturligvis bli tatt i god tid før en endelig oppløsning av BOH finner sted. Dersom det skulle være spørsmål i tilknytning til det ovennevnte, bes dere vennligst om å ta kontakt. Med vennlig hilsen byråd Kristin Ulvang kommunaldirektør ( )