MØTEINNKALLING. Kommunestyre. Møtedato: Rådhuset, Weidemannsalen. Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyre Møtedato: Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 12/14 Innhold Distriktsmedisinsk senter Inn-Trøndelag - ny vertskommuneavtale - ny behandling Unntatt off. PS 12/15 Bosetting av enslig mindreårige flyktninger - budsjett 2012 PS 12/25 PS 12/28 PS 12/29 PS 12/30 PS 12/31 PS 12/32 PS 12/33 PS 12/34 PS 12/35 PS 12/38 Skatteregnskapet for Steinkjer kommune - endring av marginavsetningen Årsbudsjett spesifisering av tiltak som oppfølging av vedtak i sak 12/7 Spillemiddelsøknader kulturbygg Kommunal prioritering Forslag til vedtekter for samarbeidsutvalg i kommunale barnehager Endring av vedtekter i kommunale barnehager Samarbeidsavtale mellom Steinkjer kommune og rusbehandling Midt- Norge HF Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune - beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale Valg av medlemmer til Steinkjer Invandrerråd m.m. Elisabeth Helmersen - søknad om fritak fra politiske verv Reguleringsplan (detaljregulering) for fv. 762 Mæhlakorsen Røysing, gang- og sykkelveg PS 12/43 Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 PS 12/44 Skatteoppkreverfunksjonen i 2011 PS 12/45 Forslag på representanter til heieide aksjeselskaper m.m. Ettersendes. Bjørn Arild Gram ordfører

4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /2 Formannskapet /14 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/27 Klassering: H11/&01 Saksbehandler: Øystein Larsen DISTRIKTSMEDISINSK SENTER INN-TRØNDELAG - NY VERTSKOMMUNEAVTALE - NY BEHANDLING Trykte vedlegg: 1. Vertskommuneavtale mellom Inderøy kommune, Snåsa kommune, Verran kommune og Steinkjer kommune om DMS Inn-Trøndelag 2. Brev fra Inderøy kommune datert om endring av vertskommuneavtalen DMS Inn- Trøndelag. Rådmannens forslag til innstilling: Ny vertskommuneavtale for DMS Inn-Trøndelag av vedtas med de foreslåtte endringer og trer i kraft fra Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Rådmannens forslag til innstilling: Ny vertskommuneavtale for DMS Inn-Trøndelag av vedtas med de foreslåtte endringer og trer i kraft fra Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Ny vertskommuneavtale for DMS Inn-Trøndelag av vedtas med de foreslåtte endringer og trer i kraft fra

6 Behandling i Formannskapet : Enstemmig innstilling som hovedutvalget for helse og omsorgs forslag. Innstilling Formannskapet : Ny vertskommuneavtale for DMS Inn-Trøndelag av vedtas med de foreslåtte endringer og trer i kraft fra Torunn Austheim rådmann

7 Saksopplysninger: Fra 1. januar 2012 ble kommunene Inderøy og Mosvik slått sammen. Det er derfor behov for å endre vertskommuneavtalen mellom vertskommunen og samarbeidskommunene om Distriktsmedisinsk senter (DMS) Inn-Trøndelag. Det er også gjort organisasjonsmessige konkretiseringer i det interkommunale kommunehelsesamarbeidet som gjør det nødvendig å endre formuleringer i vertskommuneavtalen. Gjeldende vertskommuneavtale må revideres på følgende punkter: pkt 1. Bakgrunn og formål pkt 2. Organisering pkt 10. Finansiering pkt 12. Klageinstans pkt 13. Evaluering herunder vurdering om utvidelse av samarbeidet og forholdet til samhandlingsreformen. Endringene i vertskommuneavtalen har vært sak på møter i både Kontaktutvalget for DMS og Folkevalgt nemnd for DMS. Saken er tidligere fremmet både for hovedutvalg for helse og omsorg og formannskapet. Saken ble utsatt i begge møtene i påvente av en endelig avklaring rundt finansieringsmodellen i forbindelse med sammenslåing av Inderøy og Mosvik kommuner. Det er tidligere laget en skisse til saksfremlegg som er sendt alle kommunene. I den forbindelse har Inderøy kommune kommet med et ønske om at endringer i det tidligere avtaleforslaget ved at gjennomgang av finansieringsmodellen skjer allerede i løpet av 2012 med virkning fra Dette for å tydeliggjøre status til "Nye Inderøy" som en kommune. Sakvurderinger: Endringer i vertskommuneavtalen på grunn av sammenslåing av Inderøy kommune og Mosvik kommune. Folkevalgt nemnd. Det interkommunale samarbeidet om DMS Inn-Trøndelag er basert på kommunelovens 28c, "Vertskommune med folkevalgt nemnd". Kommunesammenslåingen av Inderøy og Mosvik fører til endring i sammensetningen av folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag. I den nåværende vertskommuneavtalen har kommunene følgende representasjon i folkevalgt nemnd: Inderøy kommune 3 representanter Verran kommune 2 representanter Snåsa kommune 2 representanter Mosvik kommune 2 representanter Steinkjer kommune 4 representanter Kommunenes representasjon i nemnda er basert på folketall og minst to representanter fra hver kommune. Ved oppnevning av ny folkevalgt nemnd brukes samme representasjonsmodell som tidligere. Ettersom Inderøy allerede har 3 representanter i nemnda vil ikke sammenslåingen med Mosvik gi en økning i folketall som gjør det naturlig at Inderøy gis 4 representanter i folkevalgt nemnd. Den folkevalgte nemnda vil dermed bli redusert fra 13 til 11 representanter etter følgende fordeling:

8 Inderøy kommune 3 representanter Verran kommune 2 representanter Snåsa kommune 2 representanter Steinkjer kommune 4 representanter Klageinstans I henhold til kommunelovens 28g skal kommunestyret i deltakerkommunene oppnevne representant og vararepresentant til en egen klageinstans for DMS Inn-Trøndelag. Ny klageinstans vil bestå av en representant med personlig vararepresentant, fra hver av de fire samarbeidskommunene. Finansiering Vertskommunens driftsutgifter ved DMS Inn-Trøndelag fordeles ved at foretakene Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge betaler 2/3 og deltakerkommunene betaler 1/3 til sammen. Kommunenes kostnader har vært fordelt slik at hver kommune betaler en fast andel, 10 % av kostnadene, mens 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene etter folketall. I det nye forslaget til avtale har en tatt hensyn til Inderøy kommunes ønske om å evaluere finansieringsmodellen allerede i 2012 med virkning fra 2013, jfr. saksopplysningene. Når kommunene Inderøy og Mosvik slår seg sammen fra 1. januar 2012, endres kostnadsfordelingen mellom kommunene. I forslaget til ny kommune opprettholdes fordelingsmodellen med 10 % fast andel og 90 % etter folketall. Dette gjør at en får en liten vridning av kostnadene etter som en fastandel da vil falle bort, og en større del av kostnadene vil fordeles etter folketall. I forståelse med samarbeidskommunene har en imidlertid lagt inn et forslag om en overgangsordning i 2012 som innebærer at utgiftene i 2012 fordeles slik at 1756 Inderøy kommune pådrar samme finansieringsandel som 1723 Mosvik og 1729 Inderøy i sum oppebærer i 2011, korrigert for endringer i befolkning og evt endring i beløp til fordeling. Evaluering og vurdering av ny finansieringsmodell I det forrige forslaget til avtale punkt 13, "Evaluering herunder vurdering om utvidelse av samarbeidet og forholdet til samhandlingsreformen", var det lagt opp til en gjennomgang og drøfting av avtalen innen Det var også lagt føringer for at finansieringsmodellen skal evalueres og vurderes på nytt i løpet av DMS Inn-Trøndelag hadde oppstart i slutten av januar 2011, og det kan derfor virke noe hastig å gjennomføre en evaluering av finansieringsmodellen allerede i løpet av En vil likevel tilrå at finansieringsmodellen evalueres i 2012 ut fra Inderøy kommune sitt argument rundt en tydeliggjøring av "nye Inderøy kommune" som en kommune. I tillegg vil det bli foreslått å gjennomgå finansieringsmodellene i alle samarbeidstiltak i INVEST i løpet av våren 2012 og det vil i den sammenheng være naturlig å også inkludere vertskommunesamarbeidet. Endring i vertskommuneavtalen - organisering av kommunehelsesamarbeidet. I vertskommuneavtalen punkt 1. Bakgrunn og formål, står det i 4. avsnitt pkt c: "Fastsette en fremdrift og prosess for å vurdere om det er grunnlag for å legge andre helsetjenester inn under samarbeidet". I forarbeidene til etableringen av DMS Inn-Trøndelag ble det gjort en grundig vurdering av organisasjonsmodell. Begrunnelsen for å etablere en modell etter kommunelovens 28c, vertskommune med folkevalgt nemnd, var hensynet til myndighetsutøvelse og adgangen til å delegere oppgaver sett opp mot de ulike særlovene innen helselovgivningen.

9 I en videre utvidelse av kommunehelsesamarbeidet er det ikke funnet grunnlag for å ha den samme myndighetsutøvelse i henhold til helselovgivningen. Igangsatt kommunehelseprosjekt er, etter diskusjoner både i politisk og administrativ styringsgruppe Invest, inkl Snåsa, derfor vurdert å kunne fungere best og mest effektivt dersom det organiseres på linje med INVEST-samarbeidet for øvrig. Ordfører og rådmann i Snåsa kommune tiltrer samarbeidet på de fagområder hvor Snåsa kommune deltar. Samarbeidet styres av en politisk styringsgruppe bestående av ordførerne fra de samarbeidende kommunene. Videre ledes det administrative arbeidet av en administrativ styringsgruppe med rådmennene fra hver av kommunene. Sekretariatet består av en prosjektleder tilsatt i Steinkjer kommune i 100 % stilling, og som rapporterer til administrativ styringsgruppe. Helse og omsorgslederne i de deltagende kommunene sitter i referansegruppen, og gir faglig og administrativ rådgiving innenfor de aktuelle utviklingsprosjektene i kommunehelsesamarbeidet. I tillegg har de et ansvar for å videreføre informasjon og engasjement tilbake og ut i sine respektive tjenesteområder. Etter hvert som kommunehelseprosjektet resulterer i ulike felles tiltak vil organisasjonsform kunne bli et tema for diskusjon, men det foreslås å fjerne punktet i vertskommuneavtalen, slik at denne kun omhandler samarbeidet omkring DMS. I tillegg er første avsnitt tilpasset de lovmessige endringer som har skjedd med ny Folkehelselov og ny helse- og omsorgslov". Rådmannen foreslår med bakgrunn i ovenstående informasjon, følgende endringer i Vertskommuneavtalen: 1. Folkevalgt nemnd for DMS Inn-Trøndelag reduseres med to representanter fra 13 til 11. Fordelingen av representantene blir som følgende: Inderøy kommune 3 representanter Verran kommune 2 representanter Snåsa kommune 2 representanter Steinkjer kommune 4 representanter 2. Til klageinstans for DMS Inn-Trøndelag oppnevner hver av de fire kommunene en representant med personlig vararepresentant. 3. Vertkommunens utgifter fordeles i 2012 mellom fire kommuner, dog med en overgangsordning i 2012 som gjør at Inderøy kommune pådrar seg samme finansieringsandel som 1723 Mosvik og 1729 Inderøy oppebærer i 2011 med korrigering for endring i folketall og evt beløp til fordeling. 4. Vertskommuneavtalen og finansieringsmodellen evalueres i løpet av Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag organiseres ikke etter kommunelovens 28c. Vertskommuneavtalen vil derfor kun omtale samarbeidet om DMS Inn-Trøndelag.

10 Inderøy kommune Mosvik kommune Distriktsmedisinsk senter Inn-Trøndelag Postboks STEINKJER Vår dato Sa ksbe handler Arnfinn Tangstad, Vå r referanse 2011/342-9 Deres referanse MOTTATT 5 MAI Inderøy - endring av vertskommuneavtale DMS Inn-Trøndelag Kommunene Mosvik og Inderøy slås sammen til en kommune fra 1.januar Inderøy blir navnet på den nye kommunen, og den nye kommunen har fått tildelt kommunenummer Både Mosvik og Inderøy har i dag vertskommuneavtaler med Steinkjer kommune om DMS Inn- Trøndelag. Fra 1.januar 2012 vil 1756 Inderøy inngå som avtalepart. Vi ber om at gjeldende vertskommuneavtale revideres i tråd med dette. Av hensyn til gjennomføringen av kommunesammenslåingsprosessen er det behov for en rimelig snarlig avklaring. Med hilsen/ ' 1 ;;( / ( Jb rrve Mektm prosjektleder Kopi til: Bente Molde Finn Madsen Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Vennalivegen 37, 7670 Inderøy Vennalivegen E-post Telefa ks Org.nr postmottak@inderoy.kommune.no NO

11 1 Vertskommuneavtale (avtalen) Mellom Inderøy kommune Snåsa kommune Verran kommune (kommunene/deltakerkommunene) og Steinkjer kommune (kommune/vertskommune) Om DMS Inn-Trøndelag Bakgrunn og formål Kommunene er etter ny lov om folkehelsearbeid av , pålagt ansvar for å fremme helse, og forebygge sykdom og tidlig død. Helse- og omsorgstjenesteloven av pålegger kommunene å sørge for at personer som bor og oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås avtale om vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 c for drift av intermediær sengepost. Driften av den intermediære sengeposten omtales også som DMS (Distriktsmedisinsk senter) Inn- Trøndelag. Driften av DMS Inn-Trøndelag skjer i et samarbeid med Helse Nord-Trøndelag (foretaket). Det inngås en separat to-parts avtale med foretaket som samtidig avklarer Helse Midt-Norges rolle i finansieringen. Formålet med avtalen er å: a) Legge forholdene til rette for en kostnadseffektivt og nyskapende interkommunalt drevet intermediær sengepost i skjæringspunktet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. b) Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Formålet med å etablere DMS Inn-Trøndelag gjennom inngåelse av denne avtalen og eventuelt senere utvidelser av samarbeidet er: Deltagerkommunenes initialer: Vertskommunens initialer:

12 2 a) DMS Inn-Trøndelag skal bidra til at kommunen har høy faglig kompetanse, kostnadseffektiv utførelse av lovpålagte oppgaver, en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne, rask saksbehandling, habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen, og et godt samarbeid med andre offentlige instanser. b) Utforme en helhetlig tiltakskjede til pasientenes beste. c) Skape en faglig god samhandlingsarena for bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. d) Oppnå en bedre kostnadseffektivitet for spesialisthelsetjenesten, kommunene og samfunnet for øvrig. 2. Organisering Steinkjer kommune er vertskommunen. Det opprettes en felles folkevalgt nemnd (nemnda) i vertskommunen. Nemnda opprettes med følgende sammensetning: Medlemmene velges for fire år med en funksjonstid som følge av valgperioden. Nemnda velger selv leder og nestleder. Ledervervet skal gå på omgang mellom deltakerne. Vertskommunens rådmann er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. En representant fra brukergruppene har møte- og talerett i nemnda. Lokalene som skal benyttes til intermediær sengepost er markert på vedlagt tegning (vedlegg 1). Det opprettes 16 intermediære sengeplasser. Det skal ansettes en leder for den intermediære sengeposten. Vertskommunen organiserer selv for øvrig arbeidet ut fra de oppgaver den etter avtalen skal løse. 3. Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer til nemnda følgende myndigheter og oppgaver: I. Myndighet til å treffe beslutninger om innleggelse og utskrivning av pasienter fra den intermediære sengeposten og fastsette retningslinjer for dette, herunder både for innskrivning av pasienter og utskrivning av pasienter til hjemkommunene. Il. Drift av intermediær sengepost. Deltagerkommunenes initialer: Vertskommunens initialer:

13 3 Ill. IV. Utarbeide forslag til driftsbudsjett og økonomiplan for driften av intermediær sengepost. Fremforhandle og godkjenne finansierings- og samarbeidsavtalen med foretakene, og eventuelle senere tilleggsavtaler. Det kreves enstemmighet i nemnda for at avtaler med foretakene skal være gyldig. Det ligger herunder til nemnda å treffe beslutninger i prinsipielle saker. Nemnda skal godkjenne ansettelse av leder for intermediær sengepost, samt fastsette instruks for stillingen. Nemnda delegerer myndighet og oppgaver, herunder den løpende driften av sengeposten til vertskommunens administrasjon. Beslutningskompetanse til å skrive ut pasienter og legge inn pasienter delegeres til vertskommunens rådmann, som skal videredelegere kompetansen til leder for den intermediære sengeposten. 4. Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor nemndas kompetanse å beslutte og varig endre antall sengeplasser. Det ligger tilsvarende utenfor nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksrett knyttet til arbeidsgiverrollen. Det er videre vertskommunen som eier og treffer beslutninger knyttet til den alminnelige løpende forvaltningen av bygningsmassen og utstyr. 5. Nærmere om innskrivning og utskrivning av pasienter Beslutning om innskrivning og utskrivning av pasienter, samt fastsettelse av retningslinjer for dette skal skje etter samråd med foretakene. Den nærmere prosessen for å løse eventuell uenighet mellom foretakene og vertskommunen beskrives i avtalen med foretakene. Ved utskriving av pasienter, skal leder for den intermediære sengeposten varsle hjemkommunen og drøfte utskrivning med hjemkommunen i god tid før utskrivning. Hjemkommunen plikter å rette seg etter beslutning av vertskommunen. Det skal ved beslutning om innskrivning og utskrivning av pasienter ikke legges vekt på hvilke antall plasser en kommune eventuelt disponerer fra før. Inn- og utskrivning av pasienter i henhold til reglene i pasientrettighetsloven. Deltagerkommunenes initialer: Vertskommunens initialer:

14 4 6. Vertskommunens ansvar Vertskommunen skal: I. Være arbeidsgiver for ansatte ved intermediær sengepost, herunder ansette personell og Il. Ill. IV. utøve arbeidsgiverfunksjoner også for leder av intermediær sengepost. Stille til disposisjon bygg og alt utstyr, herunder eie og forvalte bygg og utstyr. Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av intermediær sengepost, herunder IKT-tjenester. Drifte intermediær sengepost V. Utarbeide regnskap for drift av intermediær sengepost. Regnskapet føres som et eget VI. VII. regnskap i kommunens driftsregnskap. Et utkast til regnskapet forelegges nemnda til uttalelse. Være partsrepresentant ved inngåelse av avtaler, herunder med foretaket Helse Nord-Trøndelag. Være partsrepresentant ved eventuelle rettssaker og tvister som knytter seg til oppgaver som ligger til nemnda og hvor Steinkjer kommune er rett saksøker/saksøkt. 7. Etablering av kontaktutvalg Det etableres et kontaktutvalg hvor administrasjonen i hver kommune er representert med to representanter fra henholdsvis rådmannsnivå og helseleder i kommunen. Helse Nord-Trøndelag er representert med en deltaker. Helse Midt-Norge får referat fra møtene i kontaktutvalget. Ledelsen av kontaktutvalget skal gå på omgang mellom deltakerne. Kontaktutvalget har ikke beslutningskompetanse, men uttalerett i spørsmål som berører driften av intermediær sengepost, herunder fastsettelse av budsjett. Kontaktutvalget organiserer for øvrig selv sitt arbeid. 8. Underretning og rapportering Vertskommunen skal underrette representanter i nemnda, samt deltakerkommunene om vedtak som treffes i vertskommunen. Vertskommunen utarbeider nærmere rutiner for slik underretning. Vertskommunen oversender årsrapporter og regnskap til deltakerkommunene. En kopi av innkalling til møter, saksdokumenter og referater sendes til deltakernes postmottak. 9. Budsj ett og kostnader Nemnda fremmer forslag til driftsbudsjett og økonomiplan og oversender disse til kommunene innen utgangen av oktober. Nemnda skal på forhånd ha sendt et utkast til driftsbudsjett og økonomiplan til Deltagerkommunenes initialer: Vertskommunens initialer:

15 5 foretakene med frist for eventuell godkjennelse. Budsjettet og økonomiplan er gyldig når samtlige kommuner har vedtatt disse. Budsjettet skal være basert på at vertskommunens drift av den intermediære sengeposten går i økonomisk balanse, det vil si at vertskommunen skal ha dekket alle sine utgifter til driften (med fradrag av egen andel), herunder andel av generelle kostnader til støttetjenester for kommunen som knytter seg til samarbeidet, uten at driften skal gi fortjeneste. Budsjettet fastsettes ut fra ordinære og påregnelige driftsutgifter, og inntekter. Eventuelle utgifter eller reduksjon i inntekter i løpet av året som ikke er budsjettert, fordeles mellom deltakerkommunene gjennom neste års budsjett. Dette gjelder selv om kostnader er pådratt som følge av at vertskommunen/vertskommunens ansatte har opptrådt uaktsomt/grovt uaktsomt/forsettlig, for eksempel hvor en innbygger fremmer erstatningskrav mot vertskommunen som følge av feilbehandling, mv. Avtalepartene er pro rata ansvarlig for å dekke de budsjetterte utgifter og eventuelle senere utgifter som vertskommunen pådras under utføring av arbeidet, herunder også kostnader for eksempel i forbindelse med rettstvister som knytter seg til driften av sengeposten. 10. Finansiering Vertskommunens utgifter finansieres gjennom innbetaling fra deltakerkommunene, samt innbetaling fra foretakene Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Deltakerkommunene betaler1/3av kostnadene, mens Helse Nord-Trøndelag betaler 2/3, hvorav Helse Midt-Norge finansierer 1/3 av de totale kostnadene. Kommunens kostnader fordeles slik at hver av kommunene betaler en fast andel 10 % av kostnadene, mens 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene etter folketallet. Kostnadsfordelingsnøkkelen vurderes på ny i løpet av Som en overgangsordning fordeles utgiftene i 2012 slik at 1756 Inderøy pådrar samme finansieringsandel som 1723 Mosvik og 1729 Inderøy i sum oppebærer i 2011 (korrigert for endringer i befolkning og ev endring i beløp til fordeling). Vertskommunen skal avregne regnskapsresultatet (overskudd/underskudd). Eventuelle øvrig underskudd/overskudd på øvrige sider av virksomheten overføres tilsvarende til neste års budsjett. Godtgjøring til folkevalgt nemnd utbetales i henhold til reglement for Møtegodtgjørelse Folkevalgt nemnd DMS Inn-Trøndelag. 11. Forfall Foretakene og de enkelte kommuners andel av fastsatte utgifter forfaller til betaling henholdsvis 1. mars, 1. juli og 1. november. Vertskommunen utsteder faktura. Deltagerkommunenes initialer: Vertskommunens initialer:

16 6 12. Klageinstans Det opprettes en egen klageinstans oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene, jfr kommunelovens 28 g. Nemnda er underinstans ved klagebehandling. 13. Evaluering - herunder vurdering om utvidelse av samarbeidet og forholdet til samhandlingsreformen Det legges opp til en evaluering og vurdering av avtalen inklusive finansieringsmodellen i løpet av Dette sees i sammenheng med statens finansiering av samhandlingsreformen som planlegges gjennomført fra Dersom innføring av samhandlingsreformen for øvrig påvirker rammebetingelsene eller balansen mellom partene, eller på annen måte forrykker forutsetningene for inngåelsen av avtalen, kan hver av deltakerne kreve reforhandling av avtalen. Evalueringen legges opp som en prosess som involverer kontaktutvalget, nemnda, vertskommunen og samarbeidskommunene. Det skal utarbeides en skriftlig rapport. Det kreves enighet for å endre avtalen, herunder for å legge nye oppgaver til vertskommunen. 14. Avtalens varighet Avtalen er tidsubegrenset, men med rett til oppsigelse for den enkelte deltaker i samsvar med avtalen punkt Oppsigelse Avtalepartene kan ved skriftlig varsel til vertskommunen si opp avtalen med to års varsel, regnet fra tidspunktet vertskommunen mottar oppsigelsen. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelse til å betale innskudd regnet fra påfølgende år etter at uttredelse har skjedd. Ved uttreden av samarbeidet refunderes ikke utlegg eller øvrige kostnader som kommunen har hatt gjennom samarbeidet. 16. Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter vertskommuneavtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. Deltagerkommunenes initialer: Vertskommunens initialer:

17 7 Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning. 17. Tvister Eventuelle uenigheter mellom partene skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være Inderøy tingrett. 18. Kontaktperson Underretning om vedtak, informasjon, forespørsler, mv skal sendes til en kontaktperson i deltaker kommunene. Rådmannen, og eller den rådmannen utpeker, er kontaktperson i kommunene. 19. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft fra undertegnelse. 20. Forbehold om kommunestyrets godkjennelse Avtalens gyldighet forutsetter etter kommuneloven 28 c godkjennelse i den enkelte kommune. Avtalen er ikke gyldig før kommunene har akseptert avtalen. Vedlegg 1: Tegning av lokalet Deltagerkommunenes initialer: Vertskommunens initialer:

18 8 Denne avtalen er utstedt og underskrevet i 4 fire-eksemplarer, hvorav partene beholder 1-etteksemplar hver. Inderøy kommune Dato, sted Steinkjer kommune Dato, sted Ordfører Verran kommune Ordfører Dato, sted Ordfører Snåsa kommune Dato, sted Ordfører Deltagerkommunenes initialer: Vertskommunens initialer:

19 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /2 Hovedutvalg for helse og omsorg /5 Formannskapet /15 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/921 Klassering: F31/&73 Saksbehandler: Ellen Samuelsen BOSETTING AV ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER - BUDSJETT 2012 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Flyktningetjenesten er tillagt hovedansvaret for koordinering og oppfølging av enslig mindreårige flyktninger i Som følge av dette foretas følgende omfordeling av ressurser: 80% stilling i barnevernet endres til 20 %, flyktningetjenesten får en økning på 60%. 2. Øvrige ekstra tilskuddsmidler holdes av som buffer for uforutsette utgifter, og settes av på Rådmannens disposisjonskonto øremerket flyktningarbeid. 3. I kommunens budsjett for 2012 gjøres disse endringene: Merutgift Mindre utgift Konto Kontotekst Ansvar Funksjon Prosj. Mindre inntekt Merinntekt Integreringstilskudd Integreringstilskudd SUM SKATTER, RAMMETILSKUDD MV Rådmannen Diverse utgifter Tjenesteenhet Steinkjer voksenopplæring Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Tjenestenhet PPT Fast lønn

20 10900 Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift SUM AVDELING FOR OPPVEKST Tjenesteenhet barnevern Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Egenandel fosterheimer SUM AVDELING FOR HELSE Tjenesteenhet flyktninge- og akt.tjenesten Fast lønn Fast lønn Pensjonsutgift KLP Pensjonsutgift Arbeidsgiveravg Arbeidsgiveravgift Kveldstillegg Ekstrahjelp Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Andre utgifter Andre utgifter Overføring til andre kommuner Bostøtte til elever i vg skole SUM AVDELING FOR UTVIKLING Torunn Austheim Rådmann

21 Saksopplysninger: Det vises til sak om bosetting av flyktninger og beslutningsgrunnlaget for samarbeidsavtale med IMDi om bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger For 2012 er vi forespurt om å bosette 35 flyktninger, hvorav 4 enslig mindreårige. Det er nå tredje året vi bosetter enslig mindreårige. Vi bosatte 10 i 2010, 8 i 2011 og er nå forespurt om fire. Redusert forespørsel skyldes mindre innvandring av enslig mindreårige ( Em ) til landet. Når det gjelder evaluering av bosettingen og oppfølgingen av ungdommene vises til Beslutningsgrunnlaget og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og Integrerings- og mangfolds-direktoratet, som behandles parallelt med denne saken. Av de 18 som vi har bosatt er det en som har flyttet fra kommunen, så vi vil få ekstratilskudd for 17 personer for hele 2012 samt for de fire som vi bosette fra det tidspunkt de kommer. Ekstratilskuddet er på kr pr. Em pr. år til det året de fyller 20. Forutsatt at vi bosetter de fire ungdommene i april - 12, vil kommunen motta kr i ekstra tilskudd ( i tillegg til integreringstilskuddet ). Ved evt flytting fra kommunen må vi refundere deler av tilskuddet til den nye kommunen. Fra oppstarten av bosetting av Em har barneverntjenesten hatt hovedansvaret for oppfølgingen, men det har vært i tett samarbeid med flyktningetjenesten, voksenopplæringen, helsesøster og ungdomstjenesten. Mange av de vi bosatte både i 2010 og 2011 var 17 og 18 år ved bosetting, slik at de ble da etter hvert overført til Introduksjonsprogram og til mer oppfølging fra flyktningetjenesten. Det har vært en krevende modell for oppfølging med så mange involverte og ansvarlige. Administrasjonen har derfor nå konkludert med at flyktningetjenesten skal overta hovedansvaret for bosetting og oppfølging, og at barneverntjenesten skal bidra med barneverntiltak der det er behov for det, og bidra faglig for de som er under 18 år. Dette vil medføre en omdisponering av ressursene for 2012 i forhold til I tillegg ønsker vi å utvide stillingsressursene for å kunne følge opp de enslig mindreårige tettere. Budsjett for enslig mindreårige er ikke lagt inn i kommunens årsbudsjett, men har fulgt med som ekstra budsjettsak i de årene vi har bosatt Em. Det samme gjelder også for Det framlagte budsjett gjelder hele ekstratilskuddet for enslig mindreårige og de utgifter vi har til ekstra oppfølging og utgifter til enslig mindreårige flyktninger. Utdrag fra grunnlagsdokumentet: Forslag til ny fordeling av ressurser til oppfølging av enslig mindreårige med unntak av lærerressurser som dekkes av eget tilskudd til norskopplæring. Flyktningetjenesten: 60 % hovedansvarlig ( % ) 80 % miljøterapeut ( ) Ungdomstjenesten: 80 % ( % ) Barneverntjenesten: 20 % ( % ) PPT: 20 % ( % ) Helsesøster: 20 % ( ) Voksenopplæringen: 20 % miljøterapeut ( % ass. ) Sum: 3,0 stilling mot 1,8 stilling i 2011 Saksvurderinger: Det ekstraordinære tilskuddet har vært brukt til dekking av personalressursene for bosetting og oppfølging av Em. Ettersom vi nå mottar mere tilskudd for vi har ansvar for flere og ser at det er behov for tettere oppfølging, foreslås en utvidelse av antall stillinger. Vi ser at det er oppfølgingen i heimen og oppfølging i forhold til psykisk helse / takling av hverdagens utfordringer det har skortet på. Vi ønsker å ha tettere oppfølging også i helger, for å kunne bidra til at de får en meningsfull fritid. Styrking av ressursen på ungdomstjenesten dekker opp en del av dette behovet. I tillegg ser vi behovet for en miljøterapeut som skal jobbe kveld og helg, samt kombinere stilingen sin med arbeid med ungdommene på voksenopplæringen. Dette er vurdert i den tverrfaglige gruppen som jobber med de enslig mindreårige, og etter vår vurdering kommet til en nøktern utvidelse av stillingsressursen.

22 Rådmannen legger vekt på disse vurderingene, men vil avvente oppretting av stillinger til personene er bosatte og vi ser konkret behovet. Midler til eventuelle nye stillinger settes av som reserve på rådmannens budsjettpost. Det er ikke disponert hele beløpet som kommunen mottar for bosetting enslig mindreårige. Det gir kommunen en buffer ved evt mindre bosetting. Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag til innstilling. Innstilling Hovedutvalg oppvekst og kultur : 4. Flyktningetjenesten er tillagt hovedansvaret for koordinering og oppfølging av enslig mindreårige flyktninger i Som følge av dette foretas følgende omfordeling av ressurser: 80% stilling i barnevernet endres til 20 %, flyktningetjenesten får en økning på 60%. 5. Øvrige ekstra tilskuddsmidler holdes av som buffer for uforutsette utgifter, og settes av på Rådmannens disposisjonskonto øremerket flyktningarbeid. 6. I kommunens budsjett for 2012 gjøres disse endringene: Merutgift Mindre utgift Konto Kontotekst Ansvar Funksjon Prosj. Mindre inntekt Merinntekt Integreringstilskudd Integreringstilskudd SUM SKATTER, RAMMETILSKUDD MV Rådmannen Diverse utgifter Tjenesteenhet Steinkjer voksenopplæring Tjenestenhet PPT Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift SUM AVDELING FOR OPPVEKST Tjenesteenhet barnevern Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Egenandel fosterheimer

23 SUM AVDELING FOR HELSE Tjenesteenhet flyktninge- og akt.tjenesten Fast lønn Fast lønn Pensjonsutgift KLP Pensjonsutgift Arbeidsgiveravg Arbeidsgiveravgift Kveldstillegg Ekstrahjelp Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Andre utgifter Andre utgifter Overføring til andre kommuner Bostøtte til elever i vg skole SUM AVDELING FOR UTVIKLING Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Rådmannens forslag til innstilling: 7. Flyktningetjenesten er tillagt hovedansvaret for koordinering og oppfølging av enslig mindreårige flyktninger i Som følge av dette foretas følgende omfordeling av ressurser: 80% stilling i barnevernet endres til 20 %, flyktningetjenesten får en økning på 60%. 8. Øvrige ekstra tilskuddsmidler holdes av som buffer for uforutsette utgifter, og settes av på Rådmannens disposisjonskonto øremerket flyktningarbeid. 9. I kommunens budsjett for 2012 gjøres disse endringene: Merutgift Mindre utgift Konto Kontotekst Ansvar Funksjon Prosj. Mindre inntekt Merinntekt Integreringstilskudd Integreringstilskudd SUM SKATTER, RAMMETILSKUDD MV Rådmannen Diverse utgifter Tjenesteenhet Steinkjer voksenopplæring Fast lønn Pensjonsutg. KLP

24 10990 Arbeidsgiveravgift Tjenestenhet PPT Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift SUM AVDELING FOR OPPVEKST Tjenesteenhet barnevern Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Egenandel fosterheimer SUM AVDELING FOR HELSE Tjenesteenhet flyktninge- og akt.tjenesten Fast lønn Fast lønn Pensjonsutgift KLP Pensjonsutgift Arbeidsgiveravg Arbeidsgiveravgift Kveldstillegg Ekstrahjelp Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Andre utgifter Andre utgifter Overføring til andre kommuner Bostøtte til elever i vg skole SUM AVDELING FOR UTVIKLING Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg for helse og omsorg : 1. Flyktningetjenesten er tillagt hovedansvaret for koordinering og oppfølging av enslig mindreårige flyktninger i Som følge av dette foretas følgende omfordeling av ressurser: 80% stilling i barnevernet endres til 20 %, flyktningetjenesten får en økning på 60%. 2. Øvrige ekstra tilskuddsmidler holdes av som buffer for uforutsette utgifter, og settes av på Rådmannens disposisjonskonto øremerket flyktningarbeid. 3. I kommunens budsjett for 2012 gjøres disse endringene: Merutgift Mindre utgift Konto Kontotekst Ansvar Funksjon Prosj. Mindre inntekt Merinntekt

25 Integreringstilskudd Integreringstilskudd SUM SKATTER, RAMMETILSKUDD MV Rådmannen Diverse utgifter Tjenesteenhet Steinkjer voksenopplæring Tjenestenhet PPT Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift SUM AVDELING FOR OPPVEKST Tjenesteenhet barnevern Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Egenandel fosterheimer SUM AVDELING FOR HELSE Tjenesteenhet flyktninge- og akt.tjenesten Fast lønn Fast lønn Pensjonsutgift KLP Pensjonsutgift Arbeidsgiveravg Arbeidsgiveravgift Kveldstillegg Ekstrahjelp Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Andre utgifter Andre utgifter Overføring til andre kommuner Bostøtte til elever i vg skole SUM AVDELING FOR UTVIKLING

26 Behandling i Formannskapet : Enstemmig innstilling som rådmannens forslag. Innstilling Formannskapet : 1. Flyktningetjenesten er tillagt hovedansvaret for koordinering og oppfølging av enslig mindreårige flyktninger i Som følge av dette foretas følgende omfordeling av ressurser: 80% stilling i barnevernet endres til 20 %, flyktningetjenesten får en økning på 60%. 2. Øvrige ekstra tilskuddsmidler holdes av som buffer for uforutsette utgifter, og settes av på Rådmannens disposisjonskonto øremerket flyktningarbeid. 3. I kommunens budsjett for 2012 gjøres disse endringene: Merutgift Mindre utgift Konto Kontotekst Ansvar Funksjon Prosj. Mindre inntekt Merinntekt Integreringstilskudd Integreringstilskudd SUM SKATTER, RAMMETILSKUDD MV Rådmannen Diverse utgifter Tjenesteenhet Steinkjer voksenopplæring Tjenestenhet PPT Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift SUM AVDELING FOR OPPVEKST Tjenesteenhet barnevern Fast lønn Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Egenandel fosterheimer SUM AVDELING FOR HELSE Tjenesteenhet flyktninge- og akt.tjenesten Fast lønn Fast lønn Pensjonsutgift KLP

27 Pensjonsutgift Arbeidsgiveravg Arbeidsgiveravgift Kveldstillegg Ekstrahjelp Pensjonsutg. KLP Arbeidsgiveravgift Andre utgifter Andre utgifter Overføring til andre kommuner Bostøtte til elever i vg skole SUM AVDELING FOR UTVIKLING

28 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /25 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/620 Klassering: 106 Saksbehandler: Trond Waldal SKATTEREGNSKAPET FOR STEINKJER KOMMUNE - ENDRING AV MARGINAVSETNINGEN Trykte vedlegg: Brev fra Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor datert Rådmannens forslag til innstilling: Marginprosenten for Steinkjer kommune fastsettes til 10 prosent fra og med inntektsåret Behandling i Formannskapet : Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Innstilling Formannskapet : Marginprosenten for Steinkjer kommune fastsettes til 10 prosent fra og med inntektsåret Torunn Austheim rådmann

29

30 Saksopplysninger: Som saksopplysninger til saken vises til brevet fra Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor datert

31 INN-TRØNDELAG Deres dato Deres referanse SKATTEOPPKREVERKONTOR Arkiv Vår dato februar 201 Vår referanse Saksbehandler 2011/2345 Hilde Sveås MOTTATT 3 FEB 2012 Steinkjer kommune Postboks STEINKJER Forslag om endring av marginprosent Det vises til lov av 17. juni 2005 nr 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav der det i 8-1 (1) går frem at innbetalt formues- og inntektsskatt og trygdeavgift fra personlige skattytere for et inntektsår skal fordeles mellom staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden. Nærmere regler om gjennomføringen av 8-1 i skattebetalingsloven er gitt av Skattedirektoratet i forskrift av 18. desember 2008 nr 1432 om gjennomføring av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. I følge forskriftens 12 nr 1 skal det ved hvert månedsoppgjør i inntektsåret og de fem første månedene i året etter inntektsåret holdes tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Marginen skal helt eller delvis benyttes til oppgjør med skattytere som får til gode skatt ved avregningen. Videre fremgår det i forskriftens 13 at dersom innestående margin er for lav, belastes skattekreditorene forholdsmessig for det manglende beløpet så snart det er bragt på det rene. Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever, jf forskriftens 12 nr 2. Prosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Skatteregnskapet for Steinkjer viser at marginavsetningen på 9 prosent de siste årene ikke har vært tilstrekkelig. Dette har medført krav om tilbakebetaling av betydelig beløp ved månedsoppgjørene for oktober. Skatteoppkreverens beregninger viser at marginavsetningen bør økes til 10 prosent. Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag ber om at følgende forslag fremmes for kommunestyret i Steinkjer: Marginprosenten for Steinkjer fastsettes til 10 prosent fra og med inntektsåret Med hilsen INN-TRØNDELAG SKATTEOPPKREVERKONTOR Hilde ås Skatt oppkrever Postadresse: Liaveien 1, 7790 MALM Telefon Konto for skatt: Besøksadresse: Kirkevegen 2, 7790 MALM Verran Telefaks Inderøy skatteoppkrever@verran.kommune.no Steinkjer

32 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /8 Hovedutvalg oppvekst og kultur /9 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /11 Formannskapet /28 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2299 Klassering: 151 Saksbehandler: Trond Waldal ÅRSBUDSJETT SPESIFISERING AV TILTAK SOM OPPFØLGING AV VEDTAK I SAK 12/7 Trykte vedlegg: 1. Utskrift av sak 12/7 behandlet i møte i formannskapet Uttalelser til sak om endring av årsbudsjett Rådmannens forslag til innstilling: I kommunens årsbudsjett for 2012 gjøres disse endringer: Vedtatt Merutgift Mindre utg. Endret Konto Kontotekst Ansvar Funksjon budsjett Mindre innt. Merinntekt budsjett AVDELING OPPVEKST Budsjettiltak: Økning i kommunalt driftstilskudd til private barnehager Oppvekst felles Kommunalt driftstilskudd Budsjettiltak: Nedbemanning kommunale barnehager Barnehagene Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn

33 10900 Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Budsjettiltak: Redusert undervisningsmateriell skolene Oppvekst felles Undervisningsmateriell Budsjettiltak: Redusert komp.utv. skolene Oppvekst felles Møter/kurs Budsjettiltak: Reduksjon drift/service ikt Oppvekst felles Drift/service it/data SUM OPPVEKST AVDELING FOR HELSE Budsjettiltak: Vakanser / ref. sykepenger Ansvar 3300 Administrasjon avdeling helse Fast lønn Pensjonsavgift KLP Arbeidsgiveravg lønn Refusjon sykepenger SUM HELSE

34 AVDELING OMSORG Budsjettiltak: Merinntekter ress.krevende tjen. Ansvar 5100: Omsorg felles Statstilskudd SUM OMSORG AVDELING FOR SAMFUNNSUTVIKLING - Budsjettiltak: Red. tilskudd private veger / utg. estetikk i bygdesentre / utf. arbeid innenfor renovasjon Enhet veg, trafikk og park (VTP) Kommunale driftstilskudd Overføringer til andre Annet avgiftspliktig salg,varer/tje Budsjettiltak: Kjøp av tjenester VTP og utbygging Enhet renovasjon Internkjøp (Interne overføringer) Avsetning til bundet driftsfond Budsjettiltak: Utf. arbeid innenfor renovasjon Enhet Utbygging Internsalg (interne overføringer) Enhet Byggesak og oppmåling Annet salg/gebyrinntekter Budsjettiltak: Red. driftsmidler Ansvar 4500: Felles Avd. for samfutvikling, administrasjon Inventar og utstyr PC, utstyr til PC og programvare Konsulent-tjenester Konsulent-tjenester Enhet Sentralkjøkken Overtidslønn Enhet Bibliotek Inventar PC, utstyr Enhet kino/kulturarrangement Annonser, informasjon Annonser, informasjon

35 Enhet landbruk Møte/kurs-utgifter, eksterne Møte/kurs-utgifter, interne Kjøregodtgjørelse (u. ref.) Ikke oppgavepliktige reiseutgifter Inventar og utstyr Budsjetttiltak: Bortfall asfaltering / mindre driftsmidler Enhet Eiendom Asfaltering / brannv.tiltak Budsjettiltak: Stillingsreduksjon / mindre intr.stønad Enhet Flyktinge- og aktivitørtjenesten Fast lønn Pensjonsutgfter KLP Arb.g.avg Trekkpliktig, ikke arb.g.avg. lønn SUM SAMFUNNSUTVIKLING RÅDMANNEN Budsjettiltak: Innsparing forsikring Ansvar 1110: Personaltjenesten Andre personforsikringer Yrkesskadeforikring SUM RÅDMANNEN FELLES Budsjettiltak: Økt integreringstilskudd flyktninger Ansvar 8100: Skatter rammetilskudd Integreringstilskudd Budsjettiltak: Mindre avsetning til disposisjonsfondet Ansvar 8190: Interne fin.transaksjoner Avsetn. disposisjonsfond SUM FELLES TOTALER Torunn Austheim rådmann Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg :

36 Rådmannens forslag til innstilling: I kommunens årsbudsjett for 2012 gjøres disse endringer: Vedtatt Merutgift Mindre utg. Endret Konto Kontotekst Ansvar Funksjon budsjett Mindre innt. Merinntekt budsjett AVDELING FOR HELSE Budsjettiltak: Vakanser / ref. sykepenger Ansvar 3300 Administrasjon avdeling helse Fast lønn Pensjonsavgift KLP Arbeidsgiveravg lønn Refusjon sykepenger SUM HELSE AVDELING OMSORG Budsjettiltak: Merinntekter ress.krevende tjen. Ansvar 5100: Omsorg felles Statstilskudd SUM OMSORG Siril Hafstad fremmet tilleggsforslag fra Sp, Ap og SV: Vi må opplyse om at disponeringen av statlige refusjoner for ressurskrevende brukere, må sees i sammenheng med kommunestyrets budsjettvedtak pkt. T som forutsetter at saken skal utredes og sendes først til formannskapet. Hovedutvalget mener at det har fullmakt etter delegasjonsreglementet til å fatte vedtak om fordeling av rammer gitt av kommunestyret, men konstaterer at denne saken skal til kommunestyret til sluttbehandling. Rådmannens forslag til vedtak med fremlagte tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for helse og omsorg : I kommunens årsbudsjett for 2012 gjøres disse endringer: Vedtatt Merutgift Mindre utg. Endret Konto Kontotekst Ansvar Funksjon budsjett Mindre innt. Merinntekt budsjett AVDELING FOR HELSE Budsjettiltak: Vakanser / ref. sykepenger Ansvar 3300 Administrasjon avdeling helse Fast lønn Pensjonsavgift KLP Arbeidsgiveravg lønn Refusjon sykepenger SUM HELSE AVDELING OMSORG Budsjettiltak: Merinntekter ress.krevende tjen.

37 Ansvar 5100: Omsorg felles Statstilskudd SUM OMSORG Vi må opplyse om at disponeringen av statlige refusjoner for ressurskrevende brukere, må sees i sammenheng med kommunestyrets budsjettvedtak pkt. T som forutsetter at saken skal utredes og sendes først til formannskapet. Hovedutvalget mener at det har fullmakt etter delegasjonsreglementet til å fatte vedtak om fordeling av rammer gitt av kommunestyret, men konstaterer at denne saken skal til kommunestyret til sluttbehandling. Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : AP v/arnulf Vengstad fremmet følgende tilleggsforslag spesifisering av tiltak som oppfølging av vedtak i sak 12/7: Hovedutvalg for oppvekst og kultur ser med bekymring på at det i endringene av årsbudsjettet 2012 er foreslått en ytterligere reduksjon på kroner i undervisningsmateriell i skolene. Videre at det for flyktninge- og aktivitørtjenesten er foreslått en reduksjon fra 60% til 40% på stillingen knytta til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Hovedutvalget ønsker at Formannskapet ser på mulighetene til å finne midler i f.m. avslutningen av årsregnskapet for 2011 for å unngå nevnte reduksjoner. Solvor Lillemark (Frp) fremmet et nytt forslag: Inndekning ved bruk av disposisjonsfondet med 2,2 mill. Kommunale barnehager 0,3 mill. Private barnehager 1,7 mill. Skolemateriell kroner. Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra AP stemte 6 (4AP, 1V og 1H) for og ble vedtatt, 5(4 SP og 1 Frp) stemte mot. Forslaget fra Solvor Lillemark (Frp) til innstilling fikk en stemme(frp) og falt. Innstilling Hovedutvalg oppvekst og kultur : I kommunens årsbudsjett for 2012 gjøres disse endringer: Vedtatt Merutgift Mindre utg. Endret Konto Kontotekst Ansvar Funksjon budsjett Mindre innt. Merinntekt budsjett AVDELING OPPVEKST Budsjettiltak: Økning i kommunalt driftstilskudd til private barnehager Oppvekst felles Kommunalt driftstilskudd Budsjettiltak: Nedbemanning kommunale barnehager Barnehagene Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift

38 10100 Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Budsjettiltak: Redusert undervisningsmateriell skolene Oppvekst felles Undervisningsmateriell Budsjettiltak: Redusert komp.utv. skolene Oppvekst felles Møter/kurs Budsjettiltak: Reduksjon drift/service ikt Oppvekst felles Drift/service it/data SUM OPPVEKST AVDELING FOR HELSE Budsjettiltak: Vakanser / ref. sykepenger Ansvar 3300 Administrasjon avdeling helse Fast lønn Pensjonsavgift KLP Arbeidsgiveravg lønn Refusjon sykepenger SUM HELSE

39 AVDELING OMSORG Budsjettiltak: Merinntekter ress.krevende tjen. Ansvar 5100: Omsorg felles Statstilskudd SUM OMSORG AVDELING FOR SAMFUNNSUTVIKLING - Budsjettiltak: Red. tilskudd private veger / utg. estetikk i bygdesentre / utf. arbeid innenfor renovasjon Enhet veg, trafikk og park (VTP) Kommunale driftstilskudd Overføringer til andre Annet avgiftspliktig salg,varer/tje Budsjettiltak: Kjøp av tjenester VTP og utbygging Enhet renovasjon Internkjøp (Interne overføringer) Avsetning til bundet driftsfond Budsjettiltak: Utf. arbeid innenfor renovasjon Enhet Utbygging Internsalg (interne overføringer) Enhet Byggesak og oppmåling Annet salg/gebyrinntekter Budsjettiltak: Red. driftsmidler Ansvar 4500: Felles Avd. for samfutvikling, administrasjon Inventar og utstyr PC, utstyr til PC og programvare Konsulent-tjenester Konsulent-tjenester Enhet Sentralkjøkken Overtidslønn Enhet Bibliotek Inventar PC, utstyr Enhet kino/kulturarrangement Annonser, informasjon Annonser, informasjon

40 Enhet landbruk Møte/kurs-utgifter, eksterne Møte/kurs-utgifter, interne Kjøregodtgjørelse (u. ref.) Ikke oppgavepliktige reiseutgifter Inventar og utstyr Budsjetttiltak: Bortfall asfaltering / mindre driftsmidler Enhet Eiendom Asfaltering / brannv.tiltak Budsjettiltak: Stillingsreduksjon / mindre intr.stønad Enhet Flyktinge- og aktivitørtjenesten Fast lønn Pensjonsutgfter KLP Arb.g.avg Trekkpliktig, ikke arb.g.avg. lønn SUM SAMFUNNSUTVIKLING RÅDMANNEN Budsjettiltak: Innsparing forsikring Ansvar 1110: Personaltjenesten Andre personforsikringer Yrkesskadeforikring SUM RÅDMANNEN FELLES Budsjettiltak: Økt integreringstilskudd flyktninger Ansvar 8100: Skatter rammetilskudd Integreringstilskudd Budsjettiltak: Mindre avsetning til disposisjonsfondet Ansvar 8190: Interne fin.transaksjoner Avsetn. disposisjonsfond SUM FELLES TOTALER Hovedutvalg for oppvekst og kultur ser med bekymring på at det i endringene av årsbudsjettet 2012 er foreslått en ytterligere reduksjon på kroner i undervisningsmateriell i skolene. Videre at det for flyktninge- og aktivitørtjenesten er foreslått en reduksjon fra 60% til 40% på stillingen knytta til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Hovedutvalget ønsker at Formannskapet ser på mulighetene til å finne midler i f.m. avslutningen av årsregnskapet for 2011 for å unngå nevnte reduksjoner.

41 Behandling i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning : Bjørn Ludvig Bergsmo (Sp) foreslo: Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning slutter seg til rådmannens forslag til innstilling jfr tabell med følgende endringer: Midler avsatt til estetikk i bygdesentra foreslås redusert fra kr til kr For øvrig reduseres budsjettet for funksjon parkdrifta, med kr Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og forslaget fremmet av Bjørn Ludvig Bergsmo (Sp) ble Bergsmos forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning : Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning slutter seg til rådmannens forslag til innstilling jfr tabell i saksfremstillingen med følgende endringer: Midler avsatt til estetikk i bygdesentra foreslås redusert fra kr til kr For øvrig reduseres budsjettet for funksjon parkdrifta, med kr Behandling i Formannskapet : Anne Berit Lein foreslo følgende tilleggsforslag på vegne av Ap, Sp, SV og V: Kommunestyret viser til Hovedutvalg for helse og omsorg sin behandling av saken og ber rådmannen i løpet av mai å legge fram sak vedr. refusjon i tilknytning til ressurskrevende tjenester jf. kommunestyrets vedtak i sak 11/153 10t). Kommunestyret tar hovedutvalgenes innspill med i det videre arbeidet med kommunens økonomiske utfordringer. Mia Silkoset foreslo følgende endringsforslag: Kutter: 0,3 mill kommunale barnehager 0,2 mill skolemateriell 1,7 mill private barnehager 2,2 mill Inndekning: Disposisjonsfondet. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag til innstilling og Mia Silkosets alternative forslag ble rådmannens innstilling vedtatt med 10 mot 1 stemme. Anne Berit Leins tillegg kulepunkt 1: Enstemmig vedtatt Anne Berit Leins tillegg kulepunkt 2: Enstemmig vedtatt Innstilling Formannskapet : I kommunens årsbudsjett for 2012 gjøres disse endringer: Vedtatt Merutgift Mindre utg. Endret Konto Kontotekst Ansvar Funksjon budsjett Mindre innt. Merinntekt budsjett AVDELING OPPVEKST

42 Budsjettiltak: Økning i kommunalt driftstilskudd til private barnehager Oppvekst felles Kommunalt driftstilskudd Budsjettiltak: Nedbemanning kommunale barnehager Barnehagene Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Budsjettiltak: Redusert undervisningsmateriell skolene Oppvekst felles Undervisningsmateriell Budsjettiltak: Redusert komp.utv. skolene Oppvekst felles Møter/kurs Budsjettiltak: Reduksjon drift/service ikt Oppvekst felles Drift/service it/data SUM OPPVEKST AVDELING FOR HELSE Budsjettiltak: Vakanser / ref. sykepenger

43 Ansvar 3300 Administrasjon avdeling helse Fast lønn Pensjonsavgift KLP Arbeidsgiveravg lønn Refusjon sykepenger SUM HELSE AVDELING OMSORG Budsjettiltak: Merinntekter ress.krevende tjen. Ansvar 5100: Omsorg felles Statstilskudd SUM OMSORG AVDELING FOR SAMFUNNSUTVIKLING - Budsjettiltak: Red. tilskudd private veger / utg. estetikk i bygdesentre / utf. arbeid innenfor renovasjon Enhet veg, trafikk og park (VTP) Kommunale driftstilskudd Overføringer til andre Annet avgiftspliktig salg,varer/tje Budsjettiltak: Kjøp av tjenester VTP og utbygging Enhet renovasjon Internkjøp (Interne overføringer) Avsetning til bundet driftsfond Budsjettiltak: Utf. arbeid innenfor renovasjon Enhet Utbygging Internsalg (interne overføringer) Enhet Byggesak og oppmåling Annet salg/gebyrinntekter Budsjettiltak: Red. driftsmidler Ansvar 4500: Felles Avd. for samfutvikling, administrasjon Inventar og utstyr PC, utstyr til PC og programvare Konsulent-tjenester Konsulent-tjenester Enhet Sentralkjøkken Overtidslønn Enhet Bibliotek

44 12000 Inventar PC, utstyr Enhet kino/kulturarrangement Annonser, informasjon Annonser, informasjon Enhet landbruk Møte/kurs-utgifter, eksterne Møte/kurs-utgifter, interne Kjøregodtgjørelse (u. ref.) Ikke oppgavepliktige reiseutgifter Inventar og utstyr Budsjetttiltak: Bortfall asfaltering / mindre driftsmidler Enhet Eiendom Asfaltering / brannv.tiltak Budsjettiltak: Stillingsreduksjon / mindre intr.stønad Enhet Flyktinge- og aktivitørtjenesten Fast lønn Pensjonsutgfter KLP Arb.g.avg Trekkpliktig, ikke arb.g.avg. lønn SUM SAMFUNNSUTVIKLING RÅDMANNEN Budsjettiltak: Innsparing forsikring Ansvar 1110: Personaltjenesten Andre personforsikringer Yrkesskadeforikring SUM RÅDMANNEN FELLES Budsjettiltak: Økt integreringstilskudd flyktninger Ansvar 8100: Skatter rammetilskudd Integreringstilskudd Budsjettiltak: Mindre avsetning til disposisjonsfondet Ansvar 8190: Interne fin.transaksjoner Avsetn. disposisjonsfond SUM FELLES TOTALER

45 Kommunestyret viser til Hovedutvalg for helse og omsorg sin behandling av saken og ber rådmannen i løpet av mai å legge fram sak vedr. refusjon i tilknytning til ressurskrevende tjenester jf. kommunestyrets vedtak i sak 11/153 10t). Kommunestyret tar hovedutvalgenes innspill med i det videre arbeidet med kommunens økonomiske utfordringer.

46 Saksopplysninger: Innledning Formannskapet fattet i møte under sak 12/7 vedtak om endring av kommunens årsbudsjett 2012 som følge av økt tilskudd til private barnehager for Økningen i tilskuddet skyldes i all hovedsak flere barn i private barnehager i 2012 enn tatt høyde for i kommunens vedtatte budsjett for Formannskapet fattet følgende vedtak: 1) I kommunens budsjett for 2012 gjøres disse endringer: Vedtatt netto Merutgift Mindre utg. Rev. netto Avdeling budsj.ramme Mindre innt. Merinntekt budsj.ramme Rådmannen inkl. stab Avdeling oppvekst Avdeling samf.utvikling Avdeling helse Avdeling omsorg Fellesområde ) Avdelingen skal fremme alle forslag til tiltak til politisk behandling før innsparingstiltakene iverksettes. 3) Vedtaket fattes i henhold til kommunelovens 13. Utskrift av saken følger vedlagt. Spesifisering av tiltak Formannskapets vedtak er fattet på rammenivå. I.h.t. kommunens økonomireglement skal hovedutvalgene fatte vedtak om de endelige detaljeringer. Når saken nå bringes fram for formannskap og kommunestyre i tillegg til hovedutvalgene skyldes dette at flere av de foreslåtte tiltak berører det som kommunestyret tok stilling til i sitt budsjettvedtak for 2012 i desember Saken fremmes som en felles sak for å ivareta hensynet til en helhetlig balansert budsjettendringssak. De enkelte hovedutvalg må ta stilling innenfor sine områder mens formannskap/kommunestyre har et samlet ansvar. a. Formannskapets vedtak var konkret på noen områder som: - Økningen i kommunens tilskudd til de private barnehager kr ,- - Mindre utgifter innenfor de kommunale barnehager gjennom færre ansatte kr ,- - Reduserte tilskuddsrammer til private barnehager kr ,- - Merinntekter integreringstilskudd flyktninger kr ,- - Bruk av disposisjonsfondet kr ,-

47 b. Når det gjelder restbeløpet har formannskapet vedtatt slik fordeling på rådmannen / avdelingene: - Rådmannens budsjettområde kr ,- - Oppvekst kr ,- - Helse kr ,- - Omsorg kr ,- - Samfunnsutvikling kr ,- SUM kr ,- kr ,- Budsjettdetaljeringen og vedtaket må omfatte begge punktene a. og b. Det som de politiske organer må ta stilling til denne gangen (utover det som er vedtatt i pkt. a) er de budsjettiltak som foreslås for hver avdeling og som samlet dekker inn restbeløpet under pkt. b. Rådmannen foreslår følgende: Rådmannen Tiltak: Kommunens forsikringsordning når det gjelder gruppelivs-/ulykkesforsikring for ansatte har vært på anbud. Ny avtale innebærer kr ,- innspart i forhold til tidligere avtale. Beløpet foreslås benyttet i sin helhet til å dekke inn innsparingskravet pålagt rådmannen inkl. stabsfunksjonene. Oppvekst Tiltak: a) Økning i kommunalt driftstilskudd til private barnehager kr (differansen mellom brutto økning på 11,5 mill. kroner og mindre tilskudd på 3,47 mill. kroner). Tilskudd i forhold til økt antall barn og beregnede satser. b) Innsparing kommunale barnehager kr Beløpet er fordelt mellom barnehagene etter antall årsverk. Konkret betyr dette nedbemanning med 30 % stilling for barnehagene Fagerheim, Sørlia og Søndre Egge. For Tufbakken og Vårtun utgjør nedbemanningen 35 %, for Nordre Kvam 40 % og for Barnas Hus og Sannan 50 %. Reduksjonen gir barnehagene utfordringer i forhold til tilstrekkelig bemanning i hele åpningstida. c) Undervisningsmateriell skolene reduksjon kr Beløpet til undervisningsmateriell er redusert med 1.5 mill kroner i opprinnelig budsjett. Med reduksjon på ytterligere kr kan ca 1 mill kroner deles ut til skolene. Skolene må om nødvendig omprioritere innenfor eget lønns- og driftsbudsjett for å skaffe nødvendige læremidler. d) Kompetanseutvikling skolene reduksjon kr Tas av potten til felles kvalitetsutvikling knyttet i tiltaksplanen for skole Dette innebærer at det må legges opp til færre felles kvalitetstiltak i regi av avdelingen i løpet av året. e) Driftsmidler IKT reduksjon kr Tas av midler på fellesområdet beregnet på utvikling på IKT-området. Det kan innebære forskyving av tiltak, for eksempel nytt felles elevnett til neste budsjettår.. Helse Tiltak: Vakanse i stillinger innenfor samfunnsmedisin og folkehelse: I budsjettet for 2012 ble stillingen som kommuneoverlege økt opp fra 60 % til 100 % stilling. Kommunen er i en ansettelsesprosess, og det er ikke forventet å ha kommuneoverlege i 100 % på plass før 1. august Fram til da, er det konstituert lege i ca. 40 % stilling. Resten av stillingen er vakant fram til ny ansettelse. Den vakante delstillingen utgjør kr ,-.

48 Langtids sykemelding uten bruk av vikar gjør at avdeling for helse, fellesområdet sparer kr gjennom refusjon av sykepenger. Innsparing i lønnsmidler fører til at oppgaver innenfor fagområdene samfunnsmedisin og folkehelse ikke blir utført som planlagt. Omsorg Tiltak: Etterberegning av statlig refusjon når det gjelder ressurskrevende tjenester vil gi økte inntekter innenfor avdelingen i Etterberegningen skal godkjennes av revisor og sendes Helsedirektoratet til endelig behandling. Kommunens beregninger viser et etterslep i 2011 på kr ,- som foreslås inntektsført i forbindelse med foreliggende sak. Samfunnsutvikling Tiltak: a. Veg, trafikk og park (VTP) o Kommunalt tilskudd til private veger foreslås redusert fra kr ,- til kr ,-. o Midler avsatt til estetikk i bygdesentre foreslås redusert fra kr ,- til kr ,-. o Utføring av grunnlagsarbeid i.f.m. investeringsprosjekt innenfor renovasjon forutsettes gjennomført delvis ved bruk av arbeidsstyrken fra VTP utgjør kr ,-. b. Utbygging Enheten får økte inntekter på kr ,- som følge av gjennomføring av investeringsprosjekter innenfor renovasjon. c. Renovasjon Ovennevnte to punkter øker utgiftene innenfor renovasjon med kr ,-, beløpet dekkes med bruk av bundne fondsmidler. d. Eiendom I budsjettet for eiendom er det innarbeidet kr ,- til asfaltering utenfor kommunale bygg. Bevilgningen foreslås tatt bort. e. Flyktninge- og aktivitørtjenesten Det er lagt inn 60 % stilling knytta til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Stillingsandelen foreslås redusert til 40 %. f. Bibliotek / kino / kulturhus Det foreslås reduserte driftsmidler innenfor blibliotek / kino / kulturhus på til sammen kr ,-.

49 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /7 Arkivsaksnr: 2011/2299 Klassering: 151 Saksbehandler: Trond Waldal ÅRSBUDSJETT ØKNING I ANTALL BARN I PRIVATE BARNEHAGER - ØKONOMISKE KONSEKVENSER Rådmannens forslag til vedtak: 1) I kommunens budsjett for 2012 gjøres disse endringer: Vedtatt netto Merutgift Mindre utg. Rev. netto Avdeling budsj.ramme Mindre innt. Merinntekt budsj.ramme Rådmannen inkl. stab Avdeling oppvekst Avdeling samf.utvikling Avdeling helse Avdeling omsorg Fellesområde ) Vedtaket fattes i henhold til kommunelovens 13. Behandling i Formannskapet : May Britt Lagesen foreslo følgende tillegg på vegne av Ap, Sp, SV og Krf: Avdelingen skal fremme alle forslag til tiltak til politisk behandling før innsparingstiltakene iverksettes. Votering: - Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. - Tilleggsforslaget fra Lagesen ble enstemmig vedtatt

50 Vedtak Formannskapet : 1)I kommunens budsjett for 2012 gjøres disse endringer: Vedtatt netto Merutgift Mindre utg. Rev. netto Avdeling budsj.ramme Mindre innt. Merinntekt budsj.ramme Rådmannen inkl. stab Avdeling oppvekst Avdeling samf.utvikling Avdeling helse Avdeling omsorg Fellesområde ) Avdelingen skal fremme alle forslag til tiltak til politisk behandling før innsparingstiltakene iverksettes. 3) Vedtaket fattes i henhold til kommunelovens 13.

51 Saksopplysninger: 1. INNLEDNING Nylige innmeldte barnetall fra barnehagene til KOSTRA-rapportering viser en betydelig økning av antall barn i barnehagene. I de private barnehagene er det nærmere 80 flere barn på nyåret 2012 enn året før. Det er særlig andelen 1- og 2- åringer som er sterkt økende. I tillegg er andelen som har fullplass sterkt økende. Til sammen utgjør dette en økning på omtrent 100 korrigerte heldagsplasser (1 plass for barn under 3 år teller 2). Dette er tilskuddsberettigede barnehageplasser. I budsjettet for 2012 er det bare tatt høyde for ca. 25 nye plasser. Rådmannen kan vanskelig se at den kraftige økningen kunne vært fullt ut avdekt tidligere. Også andre forutsetninger knyttet til tilskudd til private barnehager som var lagt til grunn i budsjettarbeidet har endret seg. Utgiftene i 2011 ble større enn budsjettert, og helårsvirkningene var ikke regnet inn i budsjettet for Dette skyldes blant annet nye krav om at påslaget for administrasjonskostnader skal beregnes ut fra bruttoutgifter og ikke nettoutgifter. I tillegg viser nye beregninger at helårsvirkningen av lønnsoppgjør blir dyrere enn beregnet. Også nye beregninger knyttet til helårseffekten av merinntak av barn i kommunale barnehager, samt økning i minimumsandelen av tilskudd til private barnehager, slår dårligere ut enn først antatt. Slik ordningen er i dag blir kommunen "satt på sidelinja" ettersom: - private barnehager styrer seg sjøl og kan fortløpende øke barnehagetilbudet innenfor de godkjente arealrammer samtidig som - kommunalt tilskudd til private barnehager har vært utløst automatisk ved merinntak fram til ("stykkprisfinansiering") Den direkte koblingen mellom merinntak av barn i private barnehager og utløsing av kommunale tilskudd uten at kommunen kan gripe inn, fratar kommunen styringsmulighetene over egen økonomi. Situasjonen som er skapt er meget krevende og krever ny gjennomgang av avdelingens budsjett for 2012 samtidig som de kommunale retningslinjer til private barnehager ses på pånytt. Legges foreløpige satser for tilskudd til private barnehager for 2012 til grunn, anslås dette å medføre en merutgift for kommunen i 2012 på 11,5 mill. kroner hvor av hoveddelen skyldes den kraftige økningen av barn i private barnehager. En samlet barnehagesektor (kommunale og private) må i all hovedsak løse de økonomiske utfordringene innenfor egne budsjettrammer. Satsene til de private barnehagene for 2012 skal foreligge innen Ettersom satsene beregnes ut fra utgiftsnivået i de kommunale barnehagene i 2012, må de politiske organer fastsette endelig budsjett for de kommunale barnehager innen ovennevnte dato. Det legges opp til en gjennomgang av situasjonen i hovedutvalgets møte og formannskapet 26.01, samtidig som formannskapet som hastesak (bruk av kommunelovens 13) må ta stilling til revidert netto budsjettramme for 2012 for de kommunale barnehager.

52 2. RAMMEFINANSIERING Rammefinansiering er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Rammetilskudd og utjevning av skatteinntekter fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet, som Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for. Kommunene fordeler selv midlene mellom de ulike tjenesteområdene i kommunen. Rammefinansiering av barnehagesektoren har vært et politisk mål i flere år. Barnehagesektoren skal ses i sammenheng med de andre kommunale tjenesteområdene, og finansieres på samme måte. Rammefinansiering innebærer at de tilskuddene som i dagens finansieringsmodell er øremerket barnehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et sett med kriterier som reflekterer utgiftsbehovet knyttet til barnehager i den enkelte kommune. Regjeringen har fra 2011 innlemmet øremerkede statstilskudd til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene skal finansiere driften både av kommunale og private barnehager gjennom kommunens rammeoverføringer. Stortingen har vedtatt lovendringer og ny forskrift med bestemmelser om hvordan kommunen skal utmåle tilskudd til private barnehager. Endringen innebærer at kommunene får et helhetlig finansieringsansvar for kommunale og ikkekommunale barnehager. Kommunene vil i all hovedsak få tildelt midler til barnehageformål gjennom inntektssystemet i stedet for øremerkede statlig tilskudd. Staten vil ikke ha direkte innflytelse på nivået på ressursbruken i barnehagene i den enkelte kommune. Etter at rammefinansiering er innført vil statlig styring av barnehagesektoren i hovedsak skje gjennom lov om barnehager og forskrifter. Etter en overgangsperiode på fem år skal private barnehager være sikret 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i den aktuelle kommunen i gjennomsnitt koster. Overføring til rammefinansiering slår noe ulikt ut for kommunene. Dette skyldes blant annet fordelingskriteriene som er benyttet. Blant annet er andel med høyere utdanning i kommunen en faktor som gir større overføringer. I forhold til det reelle behovet og videreføring av de kommunale utgiftene på samme nivå som tidligere, er denne reformen klart underfinansiert for Steinkjer kommune. I utgangspunktet ville Steinkjer kommune mottatt over 8 mill. kroner mer dersom den statlige øremerkingen ble videreført, med bakgrunn i antall barn i barnehagene pr I tillegg ville utviklingen som har skjedd i løpet av 2011 i stor grad blitt dekt gjennom statlige tilskudd. KS har påpekt at reformen samlet sett er underfinansiert, og at det slår ulikt ut for kommunene. Det er vanskelig å se at utviklingen det siste året har blitt kompensert gjennom rammetilskuddet, og det kan tyde på at kommuner med mange private barnehageplasser kommer spesielt dårlig ut. Steinkjer kommune er i en slik situasjon. 3. BUDSJETT 2012 Tilskudd til private barnehager regnes ut i tråd med vedtatt forskrift og kommunale retningslinjer. De kommunale retningslinjene har liten betydning for det samlede tilskuddet. Det er kommunens kostnader i de kommunale barnehagene (ordinær barnehagedrift og drift av barnehagebygg) som danner grunnlaget for tilskuddssatsene til de private barnehagene. I tillegg er antall barn i barnehagene avgjørende for tilskuddet.

53 Oversikten nedenfor viser utviklingen av tilskudd og konsekvenser for de ulike faktorene som påvirker utgiftene (tall i mill. kroner): Oppr. budsjett 2011 Revidert budsjett 2011 Progn. mai 2011 Progn. Juni 2011 Regnsk (forel.) Rådm. detaljbudsjett 2012 Nye beregn Ordinært tilskudd 90,0 90,0 90,0 90,0 90,0 90,0 (2011-nivå) Merinntak barn i komm. -3,5-3,5-3,5-3,5-7,0-5,0 barnehager Merinntak hovedopptak 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 (barn med rett) Merinntak private bhg. i 0,5 1,0 1,5 2,0 0,7 0,5 løpet av året Mertilskudd priv. bhg. 0,5 0,5 0,6 0,3 0,3 med høye finanskostn. Opptrapping til 100 % 1,0 2,0 finansiering Lønnsøkning / 1,0 2,0 økte pensjonskostn. Økning antall barn 2,0 9,0 Adm.kostnader 0,7 0,7 nye retningslinjer SUM 82,7 87,5 88,5 89,0 90,3 88,5 100,0 Ad. ordinært tilskudd (2011-nivå) Dette er tilskudd til private barnehager i henhold til lov og forskrift ved innlemmingen i rammefinansiering. Dette var tilskudd beregnet ut fra budsjetterte kostander i 2011 ved første gangs beregning av tilskudd til private barnehager. For å vise sammenligninger og utviklingen det siste året er dette beløpet holdt konstant i oversikten ovenfor. Ad. merinntak av barn i kommunale barnehager Den økonomiske effekten av pålagt merinntak i kommunale barnehager er mindre enn antatt. Ut fra dette ser en at ytterligere pålegg om merinntak burde vært effektuert. Ad. merinntak hovedopptak (barn med rett) Kommunen må sørge for plasser til alle som har rett til plass i henhold til barnehageloven etter hovedopptaket. Dette er ressurser som er satt av til å utvide grupper dersom det er for lite plasser til barn med rett til plass. Dette skjer fortrinnsvis ved utvidelse av grupper i kommunale barnehager. Ad. merinntak i private barnehager i løpet av året I henhold til de kommunale retningslinjer har de private barnehagene rett til ekstra tilskudd dersom de foretar merinntak i løpet av året. De nye retningslinjene gjeldende fra sier at det gis rett til mertilskudd dersom de tar inn mer enn 7 % flere barn enn det som er innmeldt barnetall pr året før. I.h.t. retningslinjene som gjaldt fram til var dette uavhengig av hvilke barn som ble tatt inn. De reviderte retningslinjene gjeldende fra sier at det kun er rettighetsbarn (d.v.s. barn over ett år som søker plass ved hovedopptaket) som kan medregnes ved eventuelt mertilskudd. Dette betyr at det bare unntaksvis vil bli søknader om mertilskudd, og at dette bare vil gjelde dersom en privat barnehage «hjelper» kommunen med å opprette en gruppe/avdeling for å gi plass til rettighetsbarn i forbindelse med hovedopptaket. Utgiftene knyttet til merinntak vil derfor trolig ble redusert i 2012.

54 Ad. mertilskudd til private barnehager med høye finanskostnader I henhold til de kommunale retningslinjer benytter kommunen nasjonal sats ved tildeling av tilskudd til finanskostnader. Retningslinjene gir de private barnehagene rett til ekstra tilskudd dersom de har 20 % høyere finanskostnader enn det de får tildelt gjennom tilskuddet. De reviderte retningslinjene har strammet inn noe på hva som kan regnes som finanskostnader, og det er satt et «tak» for eventuelt mertilskudd. Dette betyr at utgiftene knyttet til mertilskudd til private barnehager med høye finanskostnader trolig blir redusert i Mertilskudd som følge av høye finanskostnader må vurderes på nytt. Ad. opptrapping til 100 % finansiering Fra statlig hold er det signalisert en opptrapping av minimumsandelen av tilskudd til de private barnehagene. Høsten 2011 ble denne økt fra 88 % til 91 %. Fra høsten 2012 blir minimumsandelen økt til 92 %. I budsjettgrunnlaget var det beregnet en økning med 1 prosentpoeng fra 2011 til Nye beregninger viser at økningen i gjennomsnitt vil bli i overkant av 2 prosentpoeng på helårsbasis. Ad. lønnsøkning og økte pensjonskostnader Nye beregninger tyder på at det er beregnet for liten lønnsøkning for 2012 i forhold til det som er reelt. I tillegg er det ikke hensyntatt helårsvirkning av lønnsoppgjøret for 2011, samt at kommunens pensjonsutgifter kommer til å øke i Ad. økning av antall barn Det har tidligere vært prognosert med at andelen barn i barnehagene har vært økende. Dette med bakgrunn i at antall barn i førskolealder i Steinkjer er økende, og i tillegg har tendensen vært at andelen av barna i førskolealder som søker barnehageplass er økende. Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 at kontantstøtten til 2 åringer faller bort fra høsten Det er all grunn til å anta at dette allerede har påvirket etterspørselen etter barnehageplass. I budsjettgrunnlaget for 2012 ble det prognosert med en moderat økning med barn i Nylige innmeldte barnetall fra barnehagene til KOSTRA-rapportering viser en betydelig økning av antall barn i barnehagene. I de private barnehagene er det nærmere 60 flere barn på nyåret 2012 enn året før, og det er særlig andelen av de minste barna som er økende. Andelen 1- åringer med barnehageplass øker fra 70 % til 76 %, men 2-åringer med barnehageplass øker fra 82 % til hele 96 %. I tillegg er andelen som har fullplass økende fra 75 % til 81 %. Til sammen utgjør dette en økning på omtrent 100 korrigerte heldagsplasser i de private barnehagene, og gir en betydelig merutgift for kommunen i form av økt driftstilskudd til de private barnehagene i forhold til vedtatt budsjett. Ad. administrasjonskostnader nye retningslinjer På slutten av 2011 kom det en presisering angående beregning av påslaget for administrasjonskostnader ved utregning av de kommunale tilskuddssatsene. Det ble påpekt at dette påslaget skal beregnes ut fra bruttokostnader og ikke nettokostnader. Kommunen måtte derfor beregne tilskuddssatsene på nytt, noe som medførte en økning av satsen på i overkant av kr pr. barn. Dette medførte en økt utgift på om lag 0,7 mill. kroner i 2011, og beløpet var ikke med i budsjettgrunnlaget for Oppsummert Flere av forutsetninger knyttet til tilskudd til private barnehager som er lagt til grunn i vedtatt budsjett har endret seg etter nye beregninger på nyåret. Dette gjelder: - Økning av antall barn i private barnehager - Lønnsoppgjør og økte pensjonskostnader - Effekten av merinntak av barn i kommunale barnehager - Opptrapping av minimumsandel av tilskudd - Nye retningslinjer for utregning av påslag for administrasjonskostnader

55 Rådmannen vil spesielt bemerke den kraftige økningen av antall barn i private barnehager gjennom 2011, en økning som er langt over det som ble ansett å være realistisk prognose. Det vil fortsatt være store utfordringer knyttet til budsjettering av barnehagesektoren i årene framover. Dette skyldes stor andel private barnehager i kommunen der kommunen i begrenset grad kan påvirke antall barn og plasser. Andelen barn som ikke har rett til barnehageplass, men som får tilbud i private barnehager, er økende. 4. TILTAK Barnehagesektoren er kommunens tredje største sektor, og er i stor utvikling. Isolert sett er det positivt med en betydelig økning av barnehageplasser i kommuner. Dette tyder på befolkningsvekst, tilflytting og tilgang til arbeidsplasser. En stor andel private barnehager har gjort at kommunen tidligere brukte betydelig mindre ressurser på barnehage enn landsgjennomsnittet. Innlemmingen i rammeoverføringene har medført at kommunen også får ansvaret for å finansiere utviklingen i private barnehager, noe som gir store økonomiske utfordringer. Det meste av kostnadene i barnehagene er knyttet til lønnsutgifter. KOSTRA tall for 2010 viser følgende bemanning i de kommunale barnehager i Steinkjer kommune sammenlignet med en del andre (målt i antall barn pr. årsverk): Steinkjer 6,2 Verdal 7,5 Levanger 6,0 Namsos 5,9 Stjørdal 6,4 Gj.snitt komm.gr. 13 6,3 Gj.snitt Nord-Tr. 6,3 Gj.snitt landet 6,3 Tallene varierer men større kommuner har noe mindre voksentetthet sammenlignet med Steinkjer. De kommunale barnehagene har i løpet av 2011 og 2012 fått krav om merinntak av barn tilvarende 3 %, uten å øke bemanningen. En eventuell ytterligere vurdering av bemanningen burde ideelt sett blitt gjort i sammenheng med vurdering av barnehagestruktur i forbindelse med opprustingsplan for barnehagebygg. Situasjonen som har oppstått er meget krevende for kommunen både økonomisk og organisasjonsmessig og vil utfordre kommunestyrets prioriteringer i budsjettet for I.h.t. kommuneloven ( 47) er kommunestyret pålagt å foreta endringer når kommunestyret er kjent med forhold som påvirker utgifts- eller inntektssida i budsjettet.

56 Rådmannen foreslår at følgende tiltak legges til grunn i foreliggende sak om revidering av budsjettet for 2012: Ubalanse a.) Red. budsjettramme kommunale barnehager inkl. FDV b.) Redusert tilskuddsramme private barnehager c.) Redusert avsetning til disposisjonsfondet d.) Red. utgifter rådmannen inkl. stab / merinntekter felles e) Red avdelingene (kr pr avdeling) Sum Ad. pkt. a.) og b.) En samlet barnehagesektor (kommunale og private) må i all hovedsak løse de økonomiske utfordringene innenfor egne budsjettrammer. Fordelingen av antall barn i barnehager i Steinkjer kommune fordeler seg slik på private og kommunale: 28 % i kommunale barnehager 72 % i private barnehager Ettersom enhetsprisen i kommunale barnehager er grunnlaget for driftstilskudd til private barnehager betyr dette at 1 krone spart i kommunal barnehage betyr 2,6 kroner i mindre driftstilskudd til private barnehager. Mindre utgifter i kommunale barnehager tilsvarende 1,335 mill. kroner gir 3,471 mill. kroner i mindre driftstilskudd til private barnehager i mill. kroner i utgiftsreduksjoner innenfor kommunale barnehager betyr færre årsverk. Med virkningstidspunkt er det lagt til grunn en reduksjon med 3 årsverk i de kommunale barnehager. Dette tilsvarer en mindre utgift i 2012 med kr ,-. Redusert antall årsverk relateres til høgere bemanningsnorm i kommunens barnehager sammenlignet med andre større kommuner. En slik reduksjon vil være krevende, men en har ut fra de økonomiske utfordringene likevel sett seg nødt til å tilrå en slik løsning. Videre er det lagt til grunn reduksjon i FDV kostnader i de kommunale barnehagene tilsvarende kr ,- (tilsvarer 1 årsverk med samme virkningstidspunkt som ovenfor). Reduksjon i antall stillinger søkes i den grad det er mulig løst gjennom naturlig avgang og interne rokkeringer og at dette skjer i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Ad. pkt. c.) Rådmannen foreslår som et engangstiltak i 2012 å avsette 2,6 mill. kroner mindre til disposisjonsfondet (kommunestyret har gjennom budsjettvedtaket i desember 2011 vedtatt 5,075 mill. kroner som avsetning til disposisjonsfondet i 2012). Ad. pkt. d.) Redusert utgift innenfor rådmannens budsjettområde gjelder 0,7 mill. kroner i mindre utgift til personforsikringer ovenfor ansatte. Dette er besparelse som nå er kjent etter at personforsikringene har vært på anbud. 1 mill. kroner i merinntekt innenfor fellesområdet er inntekter knyttet til mottak av enslige mindreårige i Det betyr at tiltak ovenfor denne gruppen må dekkes innenfor kommunens eksisterende virksomhet.

57 Ad pkt. e) Det er i tillegg til endringene ovenfor innarbeidet en generell reduksjon i rammene på alle fire avdelinger lik kr Totalt utgjør dette en innsparing lik kr Videre detaljering Saken legges fram som endring av avdelingenes netto budsjettrammer for 2012 gjennom bruk av kommunelovens 13 (hasteparagrafen). Spesifisering av tiltak innenfor rådmannen inkl. stab og avdelingene blir å legge fram for formannskapet (19.02 gjelder kun rådmannens område inkl. stab og fellesutgiftene) og de enkelte hovedutvalg (26.03).

58 Til politikeme i Steini4er kommune. MorrATT FEB /812 Vi som foreldre ønsker at kommunen tar opp saken om innsparinger på nytt. Vi føler oss oversett i denne stunmenhengen, og vi mener at dette er en ftoke dere har ordnet selv, og da bør dere fmne andre løsninger på problemet ennå la det gå utover barna våre. Vi kommer til å ståpå til vi har blitt hørt, og at barna vån, kan fitfortsetteå det gode bamehagetilbudet som de fortjener. Kommunen bør satsepå barna alle. Det er en visjon som må kunne nås. Ved å stemme FOR bamas sikkerhet, trygghetogolnsorgn våre - fnuntidenvår.en tryggoggod framtid for Steinkjer lommune skal vtere åpen, lys og glad. Det bør gjelde alle, også smi!!! Legger ved en und je gjort av foreldre i kommunale bamehager på Steinkjer. Dette viser angasjementetil foreldrene, og at vi vii kjempe barna våre. Hilsen foreldregruppa til barn i bamehagar i Steinkjer kommune.

59 fl sr F ebarnehager. Som silckert de fieste av dere har fått med dere, så har kommasen kennminale banaluwa 03 alc) blirlatiet. Dette blir ea 0.37 % på hver battehage. Dette tilevara igjen co timertidt~ utgjar dette arolig mye. Det * pil sikkethst~gbetogompx& Vi sem har reagert skadcelig på denne opp kampen. fl, Vi håper at dore ibrddre vil varemed å ekrive wider på vår henger påtavla i gangenpihver avdeling) Hvis alle foreldre på de kommenale bantehagene gjør detintut" flytte Dime underskriliene skalevaes på Det skjer ved en der ' iligibrbundet, barnehageoe, og vi foreldre med bantaddiar. Denne vil skje på dagtid, så vi oppforcker gik barna sine på dette. Deter vatig vi Repreeenterer våre bams rettigheter, og anakker deresak. Fom i9nr)218(-~, 1 LA 4«,tj 4k-~ tk. 'it< 1 4/ e S ' 6 +1.e&tCL L.L1 1<4 (kt ittajd ka>11 kihe 1 f ecq L ffkdhm h4a- A4Lika.

60 e wiartieries 1-owt<4~ Som sikkortde llosb,stv dere barlittiar4 de" giaor ' i bommomsle bamcbsger (8 otk) blir Dotto blir 037 % pik hvorbamsbage. Detto dlivemr Weasa13.1. M.V.H ut*ei detteatmlig mye. Dot glirialtsikkabet, trilløstt otomalrfr Vi som ber rasimuddkbalig pildonneir opp11~11. bikper ot dom lbsddre vil vetemod IffidgxpaVir bengsr pittssla iipsgess pik bvcr avdding) Hvis alle foroldre på alle clo kommonale bamdiagase gier det asmmg, 931t Dissa ondtssisilleoe skslimms Det sirjer ved dix beroobsw" foiddro medbamailikar. Dame oppfordretek bams abio pi detio. Det er vildigat Iteixeseaterer vire bams istesibster, og sultkor deresak. *1-61L3"1 tain.t.a"- 4«iti 4.WilerxiktidgiliAw" Ochitk4- Akf(.. (3Q4k *i< " W.A,AN dt, A14iivk Apin tlef«4:-d4m 1)(A4twi fimae" ettg /c: * witm TkvU. =ii"ark5 Zfikt

61 UNDERSKRIFTSKAMPANJE MOT INNSPARINGER I KOMMUNALE BARNEHAGER CSørax, t&( çqq " V Ir6,1 Ou S.Sefi CÅS"1 NALL t t/l01/4," edki. "f;ftib e!fidtrrt

62 UNDERSKRIFTSKAMPANJE MOT JNi KOMMUNALE BARNEHAGER r. -Tgret.ildk? ataff WeActrtit..-ranft 1\1? cr(, KoM'itt kvo2, 64-e)/464 c':)(2>fa W e.- kmx-54» 4,-- Q. timartr»t6-41n c 46. roz

63 FORELDRE VED NORDRE KVANI BARNEHAGER IMOT VEDTAK OM NEDBEMMANING I BARNENAGENE. C#7,1* A. ":!) IX.11 tkn4liik ttlemnietzszn 1:r, \JC.1 "( 1 1 t{v 1N, 4.44 s\ Pt'R Uictih \I. 51,'" (2: 444-frie 4 m4r4-1\ #"<lte' I Otwe " 1

64 FORELDRE VED NORDRE KVAM BARNEHAGER NOT VEDTAK OM NEDBEMMANING I BARNEHAGENE. Cfui1/4, 11. svtaa v e+ oviesknek souvr akukl44,4_ o dif& 11 likusry- ~11.111MB a() AnTv..~ cik

65 FORELDRE VED NORDRE KVAM BARNEHAG ER IMOT VEDTAX OM NEDBEMMANING I BARNEHAGENE. 4,614#11wt, JUNDERSKRIFT _ tx,iviinvmv C14 (_152,...;1 -

66 Sont aktett de ileste av. dere irttrned dere, så ber komnamen, vedtatt 3 * ilamifflookb~ro stk)blir kattet. Dette blirce 0.37 %påltver bamtbage. Dette tikvarer jaua 13441imer 1 tdca; mgjer dettentro4mye. Det by ge but Og en isør& er. bermagmt doltkelig pideoneaktjardeen. 431, Vi båper atiete bddre vo vae med å skrive nokt på vk lienserlavial gragen PA hverit~ Hvis alle feteldte på de knommnek barnebegene gjør 4et såkandet VtC I eeng ilytte flell Diese madenioiltene sbaleveree på - Det ved eat * der fegfetbn~ Penzwaktt og iteddle med barnadeltat. vil skje pådagad, opplbtdintglidendkom til å tamidberna sine på dette, Det vidig at vi Reptemetei a. våre bams rettigheter, og eneklatt deteselt. bl.v.11 3 k;n k ie3 kke, (-1 Ovx4:--fitei ZerIne,P4 h5dsa i AInvitt" 14-LZO~ ti-aiv`txtow edt,tike2f( LICimax b,4t v- (KrxtA4-3 4err. 'Zkr L st:".cr IV), J,Å.GC'T C-511(t ODN\ se

67 er Som dkkmt de fleateav derehar tarddere,alt har kommemeaståtadlaltat 3 i hememmale barachagyet atk) Idirkuttet. Dettetiirca 0.37 % påhver baradlege. Dette hisvarerjjea ea imerideaMIO. atgjardefte mralig mye., Det går på aiktediet, irygghet og amang. 7**,;,,- `; :' Vi aem har tesgmt akikkolig pådames opp koolpoo Vi Iker at dem fateddte vil vane med å akrive ander pt heager påtavia geageo på bear avdeliag) *, Hvis age faceddmpt kommaaale bmaeisogaae giar &t anielle,sti-koo Disse undendzilbeneakal laveres på fan. Det ved ca der fagfatbantict~ bamehiga" vi ihrddia malharnad&at Dentie Vil aije på dagtid. så vi appranberd~141~118 bamatime pådeite. Deter at vi Repamentarer vime bams rdtigiater, ograddrdtreleres mk. ht-vål gz,f Ttxt... nonick 5v5cy C Me. (LJ e e 4*.ing vaidv Ardtc) <4 /4tQ GE \friat4a61 Viuti C ivx.rbyt6c.*a04r1"'"-"dr 114,yr P\- 14)(kAkt, "NkT4:14/ (\r'\

68 Smita banse~ ti g7iinc. "elienfr tx,/ EVOke Octel j4w 3j ) &e:k.h lif;or*k, (1/14pr4 t/ti447 #eutay eva.

69 VÅRE BARN TRENGER: -SIKKERHET sz, -TRYGGHET -OMSORG - KVALI TET IKKE EN KALD RYGG II.

70 Innsparinger i kommunale bamehager. Som sikkett de fieste a dete har flitt med dere, så bar kommmenå vadtatter 3 kommunale barnebager (8 stk) blir larttet. Dette blir ca 037 % på bver barnetage. Dette tilsvater isjen oa timer ulst Ifl tittånr dette utrolig myo Det går på sikkerbets tryggbet og omsorg Vi som bareapprt skildtelig på denne avitiwelsen, og âer vslgt opp katlipett at dere foreldrefaue vil vsere med å skrive under på vår Rvis alle foreldre på afte de kommunale barnebagene gjør ckt samme, 4 kan det veie timligå flytte Vi båper Disse undetskriftene skaleveres på le4z Det skjer ved en demonsuasjon, der utdanningsfesbundet, ftigforbundet, penondet bamebagene, og vi foreldre med batm deltar. Denne demonstrasjonen vil skje pådagtid, så vi oppfordrer.foreldrene til å ta met seg barna sine på dette. Det er vtictig at vi Representerer våre bams rettigheter, og snakker deresttk. b#1 V.11 Ileoc 2rici$X (50,345 4-~T TvkA..14)..tud 44;' Mem,PA.Nakck. f'r 7-Q:(r1.e. Tme tptu, o cm,&am3o f?, 61 3Z(/)&4- WdIdavnd C(1-`1191/A4/blit-

71 hmsparinger i kommunale barnehager. Som sildcert defleste av dem bar litt me dere, alvettattat3 i kommunale barnehaspr (8 stk) blir kuttet.!' Dette ea 0,37 % på hver barnehage. Dette tilsvarer igjen ea 1344 tüneriula.jen utglor detteuttolig trlye Det går på sikkerhet, trygghet og omsorg. Vi som har reagat på derme avgjørelseo, og bar opp Vi håper at dere foreldrelalle å skrive under på vir Hvis alle foreldre på elle de kommunale barnehagene fjix det samme, flytto 4e11 MVH vilvan med såbar kommunat skkan4st Disse underskriftene skaleveres på Det skjer ved en demonstrasjon, der barnehagene, og j forddre rned barna deltar. Denne il skje på dagtid, så VI opptbrdrer gfigloreldrene til å ta medeog barna sine på dette. Det er vfirtig at vi Rqwesenterer våre barns rettigheta., ogfflakker deres eak Forel staforbundet, ',JZrPl e.# Rfei/,Arvyvz. LÅ LLL Ga5(k.' i'`kicte ikies hoti;e 1 -, J r). e 4' /t7z.

72 er i kommunale bamehager. Som aikkat de fieste av dere har fitt med dere, så har kommunen obedtatiat 3 = ' i komnamale bamehager (11 stk) blirkettet. Dette bfir ea 0.37 V. på hver barnehage. Dette tilivarer utgjar dette utrolig mye Det går på sildeerbet, ttygghet omscwg. Vi som har reagat skildeelig på deeme opp loimpou Vi håper at dere kreldreldie vil være med å shive under Hvis alie forddre på alle de kommande bernehagene ger det samme si kander~ flytte 4$11 igienca 1344~41411~ påvk avgintelseakas Disse underdedftene skal leveres på i fail - Det skjer ved ea * der fagforboodet, pattealibiti: bamehagene, og vi foreldre med baroa dettar. Denne demonstraajonen vil skje på dagtid, så vi oppfordrer dkihreldrene til åtamedusg barna sine på dette. Det er v'iktig at vi Representerer vire barns rettigheter, og snakker deres sak. M.V11 Fo 71\,91-e frkoricv-c,?-)fvst6 (~f_. (.4 (4And INItttt, 4(N,Q#Ck. VV/ r - ) CP4-3( /Q1 ) )kvgn.t( rd,34 1kk fv,avtits cikt-t.

73 J").. «Wl'f &(Årsu-e,: 41edl:ts3-to(51,-(LI ;..; V rim-rig rth,a , SoL.nd v+.1c. DesE41:4' bv-1., "r) d thiv. 4/' 1(4yNcL. is 3cLJfL /'WL/c1?1 A'r' P-We'et -tev blf)ir>" U/ ,149' (11, Wyr\,') k; Jckkril Al9tad tit.t. 61; k 14,2" H,3 C614, o, V C 12-6)7FL pe Maro Qc/ ktcott (1Qid

74 UriA(Strtj k-clvvt eckfiji<- AV&VS 4tA.& t(onaz.a, 71.0;q sj kk. )14 frkarekk k'nevit> 6.54Y\ ked".4,u92 aa'14 (5i4, )1-; Atk-41-", CCatkx1»y\t. I5 1)<V6,,fev", ".:Mr kkdf)a 1,14 rtc( ti- 144:fr-1":" A-r\v E- 4WS4. ffle

75 Unocy,sn.j.t,k..(kfrk pckifj.e. R Nntkv W"'"11131.)-d* st-ci;ekk.a amwk~ 141 L4.... ' Ch. Setncise_te.c Ålki;ic ek,yrkej ar&. E,f,åæ kt.er, L.\/~ Aibr n /1-5W1"41 QX`Y1 i v(p!, T:;-1 5anckrc, 1- rch 14),..frel

76 0 UTDANNINGS FORBUNDET etardy, Torsdag 9.februar VI statter aksjonen Underskriftskampanje JecActile- Ikk" Sitike ffitekk fr.511'1-6 ika, kjarlr9t4,lazs ig&tdi-kkaa K.amv44 VuxtvtA:cet.- TcneLa2.yam 3!fet s.e," r1/4kct&4vls4c).11z-6466ed, &hr oa.t.4,4 44)~9st.-4 kify«,(» (di.(4 d&ta- 3/71<'

77 Underskriftkampanje mot innsparinger i bamehagene i Steinkjer kommune. irct-t,t Rairtt,7rms Vcroni(a(r? bekkell, (ifiefcse K)dstxk3( Ifrdkr&a,(.E(~/ Nc44-e-e", Skjefte barnehage Ari'v1/ 141"' Ondtr.5å0- lv it,t0laz..)eh, 1V6i4v4

78 Som sadreet de Ileste av dere har fittt med dere, si her kommunen niw4dtattat 3 kommunale barnehager (8 stk) kuttet. Dette b1h. ea 0.37 % på hvor banzehage. Dette tilsvarer igien ca 1344 timeriakafen atgjør dette atrolig mye. Det 8år Pånlitånnhet try~tog 01/180Z1X. Vi SOM, bat reagert skikloelig på denne svgjøreisen, othar å ta ap- Vi hiper at dere foreldre vil vare med å skrive asder på vår benger pktavla I gangen på hver avdding) Ibteldm på alle de komnamale bamehagene gier det sanms, sktandet flyttelell Disse andaskultaw skid leveres på 121/2 Det skierved en demenennejon, der atdanningsforbundet, fagforbandet, personalet 1 bamehagene, og vti foreldre med banx deltar. Denne vil skje på dagtid, så vi oppfordrer miltforeldnme baraa sine på dette. Det er viktig at vi Representerer våre barns tettigheter, og maidcer deresak. M.V.11 Forel ger i kommtmale bamehager. 111itained seg

79 +eie\) K.e.r 4e4. vfl6. A-4-4.c. " s'kp, istes ;\\ (-ftzik Stt:theue (cv- Cfitr I ols g 't vek C kt.\\4',0) 4?byjNieS t*-t(ic ft,a7i6(4 o HoJH aik -1%.149. l'5e'ttka --ror JogS-D/li janrrc 5. 3ro4via 56ic"c4-rttort)

80 innsparinger i kommunale bamektager. Som sfickert de fieste av dere bar fkt med dae, så har kommunenå vedtatt atl i kommunale bamehager (8 stk) blir kuttet. Dette bfir 0.37 % på hver bamehage. Dette tfisvarer igien ea timai nka. I en tttgjør dette utrolig nrge. Det går på sikleuhet, ryggitet og omsom. Vi scat har reagert skildtelig på denne avgjørelsea, opp Irt båpers dete tbreldre vil vauerned å skric under på vk bengerpå ravia i gangeu på hver avdding) Hvis alle forelthe på alle dekommtmak bamdtagene gjor det å kan det IlYtte #en. Disse underskriftene skal leveres på f ItAt Det skjer ved en dementerasica, der kgforbuntkit,perammdet bamehagette, og vi foreldre med berna deltar. Denne demonstmajonen vfi skie på dagtid, så vi oppfordrer agf~ l.lta med, berna sine på dette. Det ervikligat vi Representerer vire barns rettigheter, og snakker deres sak. M.V.11 Fotel

81 Itik a tut,k vvitåt (iu 'ghta:a4 tie4) 1/(461J-64/ 6REP 344ct""L S-bl-OrYZ6,7 ' * -rok licmpusa 447d4/4til Ht

82 Beitstod bornekage Fjellvegen eitsted 11fi od Til fonnamskaptt 1 Steirdsler kommune Med de nedskjæringer som er vatslet SteinIgerbamehagene vil både private og bameha9er få ulfordringer med å holde en god nok baket på barnehagetlibudet wer kngre sikt. Nedskjæringene er varslet å ranøe bemarmingstettheten I bamehagene I de bamehagene, som I neste omgang VII ramme åpningstidene, både dacfig og I forhold UTferkevvg Samtkig som det får konsekvenser for tilskuddet for oss 1 prtvate barnehager, og vi får tilsvarende utfordringer i forhold tli innsparinger. Stenarbeidstevalget ved Beitstad barnehager beicymtet med tanke 1,11 framtidg kvaltat 1 Stein Konsekvensene av nedsktæringer i bhr etterhbett meget store både for bernehagen, og kommunen. Det m5 vme et mål å kunne tilby bamebageplass av god kvaittet to alle foreldrene som har behov for det, silk at foreldrene kommer seg tilbake i jobb når de ønsker det. Dette greter vi knapt nok1 dag, og med økonomiske nedsigaeinger vii det bli helt umulig å tilby en bamehageptass som er blpasset foreldrenes behov og sambdig av høy kvaktet. Samarbeldsutvalget ved Bettstad bamehage støtterden politiske markeringen mot de økonomiske nedskjæringer I aeln Ja4t -51pluel& Stsn/okl Foreldrerepresentanter Beitstad bamehagesamarbeidsutvalg, på vegne av alle 88 foreldreeparene ved Beltstad barnehage ile-tectzi u et, Anne Berlt Helgese r Ansattes rfaxesentant Bettstad bamehagesamarbeldsutvalg Trude Kaldahl Elerrepresentant I Beltstad bamehagesamatheldsutvalg

83 FIGGA BARNEHAGE LØSMARKA STEINKJER Ttf: TII formannskapet I Steinkjer kommune Med de nedskjæringer som er varslet i Stelnkjerbamehagene vil både private og kommunale barnehager få utfordringer med å holde en god nok kvalitet på barnehagetilbudet over lengre sikt. Nedskjæringene er varslet å ramme bemanningstettheten i de kommunale bamehagene, som i neste omgang vil ramme åpningstidene, både daglig og i forhold til ferieavvikling. Samtidig som det får konsekvenser for tilskuddet for oss I private barnehager, og vl får tilsvarende utfordringer i forhold til Innsparinger. Figga barnehager bekymret med tanke på framtidig kvalitet I Steinkjerbarnehagene. Konsekvensene av nedskjæringer i bamehagesektoren blir etterhvert meget store både for barnehagen, småbarnsforeldrene og kommunen. Det må være et mål å kunne tilby barnehageplass av god kvalitetil alle foreldrene som har behov for det, slik at foreldrene kommer seg tilbake i jobb når de ønsker det. Dette greler vi knapt nok I dag, og med økonomiske nedskjæringer vil det bli helt umulig å tilby en barnehageplass som er tlipasset foreldrenes behov og samtidig avhøykvalitet. Figga barnehage støtter den politiske markeringen mot de økonomiske nedskjæringer i Steinkjerbarnehagene. For Figga Bamehage irte A. Aarsand Styrer

84 STEINKJER KOMMUNES NEDSKJÆRINGER I BARNEHAGENE Haugtussa barnehage vil markere vår motstand til vedtaket og nedskjæringene i barnehagene 1 Steinkjer kommune. Steinkjer kommune har tidlig innsats som satsningsområde, og i kommunepian for Steinkjer står det: "Stelnkjer kommune skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp i og leve i. Kommunens innsats ovenfor barn og unge skalvære basert på helhetlig tenkning med sterk fokus på famillens situasjon og behov, og med koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. rorebygging skal være gjennomgående i tjenester rettet mot mennesker og fysisk miljø". Kvaliteten i barnehagene i Steinkjer er først og fremst avhengig av de voksne personene som er der for ungene hver dag hele året. Kvaliteten på det arbeidet hver enkelt av disse utfører er det essensielle i barnehagene i Steinkjer. Når da disse personene nå blir enda færre i forhold til antall barn, vil dette ha stor betydning for det tilbudet som vil bli gitt til det enkelte barnet og familien. Vi vet hvor viktig det er med tidlig innsats; hvordan blir det med dette nå, og hvilken virkning har dette på lengre sikt? Vi vil med dette markere vår motstand mot nedskjæringene i Steinkjer kommune, og mener vi må prioritere kvalitet i barnehagen1 Her er det ikke forskjell i eierform, det er barn og familier i Steinkjer dette gjelderl Haugtussa barnehage har 32 barn over 3 år og 18 barn under 3 år. Vi representerer dermed 50 barn i Steinkjer barnehagene For foreldregruppa i Haugtussa barnehage For personalgruppa i Haugtussa barnehage 5011/1ftVi Solg nn Viem Leder i Samarbeidsutvalget Gunn-Sofie B. Ystgaard Daglig leder

85 41*-11 Kvam Barnahage 7732 Stainkjer Org.nr Telefonnr Bankgironr Til i Steinkjer kommune I kommunedelplan for Steinkjer kommune ,er forebygging et tema i kommunedelplanen. Kornmunedelplan sier at :"Stebrker kommune skal vare et godt, tlygt og sude rerkiested å vokse opp tog leve L Kommunens innsats overfor barn og unge skat vare basert på helhetfig tenlodng med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med koordinerte tiltakskjeder og firebyggende tiltakfor de som trenger det. Forelming skal vare glemromgåends t #enester rettet mot mennesker ogfysisk miye". Nedskjetringene som rarnmersteinkjerbarnehageneer varslet å ranmie de kommunale bamehagene, dette vil også få konsckvenser for tilskudd til oss privatc bamehager, som igjen vil gå utover bemanning og åpningstrd. get ved Kvam bamehager bekymret for hvordan Stehakjer koenmnne skal nå målet som er referat fra kommunedelplan, når nedskjieringen som er varslet vil tre kratt. Hva med prosjektet innsats "Du ser det ikke før du nor der? * get ved Kvam bamehage støtter den politiske markeringen mot nedskj de kommunale bamehagene. Vh. Amhild Vesterdal i Kvi V Nakken Ansattes representant i Kvam bareehage -94-A Tmp krokiee",

86 MARISLETTA BARNEHAGE Binde 7717 STENKJER « / e-post ved Martdetta bemeltage stetter den pontielm mot de akenomirke er vfflslet å nonme bemanningstetibeten I bamehogene I de kommunale bamehagene, som I neste omgang vil rionme både dagng og I forhol dl 1erleavv1IdIng. aterhvett vil dette få konsekvenser for tåskuddet fur oss i private bamehager, som får tlisvarende utfordringer I ftwhold tillmsparinger. Vi er bekymret for kvallteten I Stelnkjem bamehager framover I tldi VI støtter aksjonen og håper den lum were med å sette sølceiys motfinandedng barnehager. illskuddsordningene må være så gode at kommunen hor rådt1141 tilby 111 de som ønsker det med en kvalltet vl kon were stolte avl For ved MarIsletla bamehage /46tW Werwhe-661aerw-l- Hege Nesje Moen Wenche Svenning

87 MNRE Rabben Nord 7710 gplobtx 11F-7, Cag-nr: ' efnall 7/ STØTTETIL AKSJON Samarbeidsutvalget i Matre Gårdsbarnehage støtter den politiske aksjonen. Vi deler den bekymring foreldre, ansaite, U orbundet og Fagforbundet i Steinkjer har for framtiden i Steinkjerbarnehagene. Spesielt er vi redde for at kvaliteten, på det tilbudet bamehagene Steinkjer vil kunne gi barn og foreldre, vil forringes kraftig pit grunn av de kutt som gjøres. Gunn 0. Skei forel tant Kari S. Holtan styrer

88 fommmitapå Sk.Uu konfnun4 Den frantidlige kvaliteten på barneltagetilbudet I Steinkierbarnehag Vi ønsker med dette å uttrykke vår bekymring for kvaliteten på Steinkjerbamehagene som konsekvens av de varslede nedskjteringer i de kommunale barnehagene Steinkjer kommune. Med konsdevenser som betydelig "on i en allerede Imajv er dette katastrofalt Dette vil i neste omgang føre til et betydelig fall i baliteten av det tilbudet, og for sikkerheten de delene av dagene hvor det kommer til å bli reduseat bemanning. Vi frykter også for at dette fører til mindre i forhold til famillenes behov til åpningstid. Disse nedal4teringene kan fare til kortere åpningstid i hverdagen, samtidig som det kan føre til feriestengte bamehager. Dette vil vaxe en stor utfonhing for enkelte farmliersbehov. I neste omgang vil dette også ramme de private bamehagene, og konsekvensene vil bli de samme der. I kommunedelplanen for Steinkjer kommune , har kommumn satt seg mål for bamehagene, der de blant annet har fokus på full bamehagedelmhi& tintkenilpatnet tfibud: (åpningstid), forsvarlig drift giennom forutsigbarhet osv skal vi ikke lenger forholde ossbl denne planen? Hva med prosjektet innsats" og "Du ser det ikke for du tror det"? Det er ikke mulig å forvente seg det samme faglige innholdet med de varslete kuttene I bemanning. Vennlig hilsen Use Marie Gullberg leder samarbeidsutvalget Studentbamehagen ~ cist\re.14.41a de Sivensen, styrer

89 Yormannekepamøte ang, sakunr: PS 12179ekonondike ironsekvenser kommanale barnebager MOTTATT., 2 5 Atj 2812, Steiner,23OL2O12 Vi har idag pit SU-møte p4vårtun bemeltage, der vi sitter som Der ble vi informert en ung, innsparingeri kommunale Vi ser nok e gang at det er b som rammes *onomisk, det er mekk om115. millioner, noesom vi skjønner kommer til å merkes. Den mest effektive måten ogsplueinn å redusere bemanningen i bamehagem. Detst kommer til utover det enkeite bam. fivor skal det bil av de gode samtatene meliwn barn og vokentt? Hvor skat det bunv kosen? Det blir mer fokus på kvantitet foran kvalitett Vi som foreldrer belrynnet for hvenlagene til ungene våre. Vi har vaigt Vårtun fordi det er en stabil og trygg personalgnwe, vi Saler at alle barna blir sett. Vi vet at delegger vekt pi de gode samtalene med barna, og tryggbeten ved atdetil enhvertid bar en voksen iutette seg Pit Bama er fremtidenvår, og vi synes at detmå legges til rette for en god start på den Det er mange barn som trenger tikettelegging i skolen, og barnehagen er den til åtataki dette lidlig. Tidlig forebygging i bamehagen fisrer også til at barna styrket ut av det etter endt skolegang. Dette ser vi kan bli vanakelig hvis nedbemannes. Vi skjønner at penger må spares, men vi mener at det mk.finnes andre posteregtenee dette ifra. Vi ansker at dere tenker langsfinig, og skjemer at hvis barn får tfiretteleggingm og omsorgen de trenger, for eksempel med god bemanning i bamebag (styrker selvfedelse og tygghet) vil dette fore til bedre frannidsutsikter. Vi håper og tror at dere tenker lenger enn det økonomiske aspektet, og tenker på det først, våre bam og vir fremtid. Mvh Monica Binde og Kristina Langli, f vi Vårtun barnebage

90 Til Steinkjer kommune, avdeling oppvekst samt formannskapet. Fra foreldrene ved Tufbakken barnehage. Vedtaket om at det skal kuttes tre hele assistentstillinger fordelt på kommunens 8 kommunale barnehage kommer som et stort sjokk for oss. Dette kommer til å berøre mange. Vi foreldre bekymrer oss selvfølgelig over hva det kommer til å bety for våre barn. Det betyr mindre voksentetthet i barnehagene. Det betyr mindre tid til hvert enkelt barn. Det gir oss foreldre en utrygghet. Vi frykter at det kommer til gå på bekostning av sikkerheten i bamehagen. Vi frykter at det kan bety at barnehageansatte til tider kan bli alene med et alt for stort antall barn. Vi frykter også at oppfølgingen av det enkelte barn vil bli forringet i en allerede presset hverdag. Vi skjønner ikke at Steinkjer kommune ønsker det slik. Steinkjer kommune har tidligere vist sin bevissthet på viktigheten av kvaliteten på barnehagetilbudet i kommunen. Dette gjennom forskningsprosjektet "Du ser det ikke før du tror det" som handler om tidlig innsats i barneårene. Men hvordan skal barnehagepersonalet kunne fange opp signaler på at noen trenger oppfølging hvis kvaliteten på det pedagogiske tilbudet forringes gjennom nedbemanning? Nedbemanning vil gi stressede ansatte og dermed stressede barn. Stress blant de ansatte vil på sikt kunne føre til økt sykefravær. Økt sykefravær vil på ingen måte være økonomieffektivt. I tillegg vil det være negativt for barna. Nedskjæring på personalsiden er et stort steg i en helt motsatt retning av det kommunen opprinnelig har signalisert og stikk i strid med hva forskningsresultater mener er det beste. Nyere forskning viser at kvaliteten i barnehagetilbudet er en viktig grunnpillar for de yngste i samfunnet. Vi er meget glade for hver enkelt som er ansatt i barnehagen. De gjør en god jobb med våre barn. Men med økende antall barn trenger vi heller flere ansatte enn færre. Mener Steinkjer kommune virkelig at nedbemanning er forsvarlig? Nedbemanning vil ramme både barn og ansatte hardt. Er dette virkelig den mest langsiktige løsningen man kunne fmne? Foreldrene ved Tufbakken barnehage.

91 Sanitetslaga i Steinkjer v/kari Storli.leg vil med dette brevet gjøre oppmerksom på konsekvensene ved at kommunen planlegger å redusere aktivitørstillingene innenfor helse og sosialsektoren. Vennlig hilsen Kari Storli Kippe 7717 Stein kjer

92 , Til Steinkjer kommunestyre. Vedrørende nedleggelse/innskrenkning av aktivitørstillingene ved alders og sykehjemmene i Steinkjer kommune. Vi mener nedprioriteringene av aktivitørstillingene ved alders- og sykehjemmene MÅ unngås. Dere må huske på at beboere og dagpasienter til aktivitetssentrene ikke har andre tilbud. De sitter mye alene og har kun dette som eneste lyspunkt i en ellers ensom hverdag. Aktivitetene som aktivitørene står for har STOR betydning for menneskeverdet. Dette betyr at de eldre/syke blir mindre ensomme, sykdommer dempes, de har noe (og kanskje det eneste) å prate om å glede seg til og mestringsfølelsen øker. Mange eldre og syke er ikke i stand til å utføre ting selv, og da er det veldig viktig at de blir aktivisert og sosialisert på sine premisser. Tas aktivitørstillingene bort blir mange flere syke og deprimerte. Dette igjen vil føre til større utgifter for samfunnet når de eldre og syke må tidligere/oftere på sykehus. Tenk langsiktig og hva som lønner seg, hjelp de eldre med å få en god hverdag! Steinkjer kommune tjener mye på å opprettholde de få aktivitørstillingene vi fortsatt har. Ikke ta dette fra de svakeste, de som ikke roper høyt når noe skal legges ned. Det er et tankekors at det skal være så stor forskjell på folk i vårt velferdssamfunn. Vi som er friske og raske kan velge og vrake i tilbud, men når man blir eldre og trenger hjelp, er ikke samfunnet villig til å prioritere disse. Tenk også på hva dere selv ønsker som eldre og syke! LA AKTIVITETSSTILLINGENE OG AKTIVITETSSENTRENE BESTÅ!! Med hilsen Sanitetslagene i Steinkjer kommune v/ Kari Storli.

93 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /14 Formannskapet /29 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/995 Klassering: 243/D11 Saksbehandler: Anita Saugestad SPILLEMIDDELSØKNADER KULTURBYGG KOMMUNAL PRIORITERING Trykte vedlegg: Ingen Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer kommune vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknader kulturbygg 2012: 1. Gildevangen grendehus 2. L/L Stod samfunnshus BA Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Enstemmig vedtatt i tråd med rådmannens forslag til innstilling. Innstilling Hovedutvalg oppvekst og kultur : Steinkjer kommune vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknader kulturbygg 2012: 3. Gildevangen grendehus 4. L/L Stod samfunnshus BA Behandling i Formannskapet : Enstemmig tilrådning som hovedutvalgets innstilling

94 Innstilling Formannskapet : Steinkjer kommune vedtar følgende prioritering av spillemiddelsøknader kulturbygg 2012: 1. Gildevangen grendehus 2. L/L Stod samfunnshus BA Torunn Austheim rådmann Saksopplysninger: Formålet ved ordningen er at tilskuddene skal bidra til egnede lokaler og bygninger som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Bygningene skal fungere som kulturelle møtesteder for lokalmiljø og/eller region. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturhus, men ikke til ordinært vedlikehold og drift. Lokalene skal kunne brukes av alle universell utforming. Lokalene må være planlagt ut fra definerte behov, være fleksible og lokaliseres sentralt i lokalsamfunnet eller regionen. Det er også pekt på at det skal tas hensyn til estetisk utforming ved utbygging. Kulturbygg/hus som mottar tilskudd skal benyttes til kulturformål i minst 20 år etter at midlene er utbetalt (søkere forplikter seg til dette gjennom sin underskrift på søknadsskjemaet). Kulturhus som mottar tilskudd skal utføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser i plan- og bygningsloven. Etter at søknadene har blitt prioritert i kommunen blir de sendt til fylkeskommunen, som foretar fordeling av midlene. Det er kommet inn 2 søknader. Gildevangen grendehus Huset eies av Ogna Ungdomslag. Laget hadde siste år 76 medlemmer, herav 26 under 18 år. Laget ble stiftet i Det store antall voksne medlemmer skyldes oppslutning om lagets eget ungdomshus Gildevangen. Det legges ned svært mange dugnadstimer på dette huset, og det framstår i dag som et veldrevet forsamlingshus og oppfattes av svært mange som et samlingspunkt i bygda. Gildevangen grendehus er eneste forsamlingshus i bygda, huset ble bygd i 1919 og gjennomgikk en stor restaurering i I tillegg til flere egenaktiviteter leies det ut til selskaper og andre arrangement samt ordinære møter. Dette er en gjentatt søknad, dvs. en søknad som allerede har begynt å motta spillemidler. I 2011 søkte Ogna UL om spillemidler til utbygging og restaurering av grendehuset. De ble imøtekommet med kr i tilskudd av et godkjent stønadsbeløp på kr De søker i år om resterende beløp kr , som gjentatt søknad, for å få innvilget restbeløpet.

95 Stod Samfunnshus A/S Denne søknaden gjelder siste del av rehabiliteringen samfunnshuset, ombygging og utbedringer, og er en ny søknad. Arbeidet med å bygge ny flerbrukshall og ny barnehage i tilknytning til samfunnshuset er nå fullført i henhold til opprinnelige planer. Det som gjenstår er å få lagt nytt tak på samfunnshuset, etter-isolering/ny kledning av en vegg samt etter-isolering av loft over storsal. Etter-isolering/ny kledning av veggen som har tegelstein, er et ENØK-tiltak av stor betydning. Etterisolering av loft over storsal er også viktig i ENØK-sammenheng. Dette er en ny søknad. De søker om et tilskudd på kr , av en total kostnadsramme på kr Saksvurderinger: 1 søknad er gjentatt søknad (søkt før og fått utbetalt noe av søknadssummen) 1 søknad er ny. Tidligere føringer har vært at de som har søkt før, bør prioriteres før nye søknader. Begge søknadene viser at de legger forholdene til rette for universell utforming. Vurdering i forhold til prioritering er at søknaden fra Gildevangen grendehus, som har begynt å motta spillemidler, prioriteres som nr. 1, og Stod samfunnshus som nr. 2 Rådmannen foreslår følgende prioritering av spillemiddelsøknadene til kulturbygg 2012 : 1. Gildevangen grendehus 2. L/L Stod Samfunnshus BA

96 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /19 Formannskapet /30 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/893 Klassering: Saksbehandler: Trude Christensen FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR SAMARBEIDSUTVALG I KOMMUNALE BARNEHAGER Trykte vedlegg: - Forslag til vedtekter Rådmannens forslag til innstilling Vedtekter for samarbeidsutvalg ved de kommunale barnehagene vedtas med virkning fra Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Leif Røkke(H) fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt strekpunkt under 3 Valg av representanter til samarbeidsutvalget. - Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. Rådmannens forslag med tilleggsforslaget fra Leif Røkke(H) enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg oppvekst og kultur : Vedtekter for samarbeidsutvalg ved de kommunale barnehagene vedtas med virkning fra Nytt strekpunkt under 3 Valg av representanter til samarbeidsutvalget. - Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv.

97 Behandling i Formannskapet : Enstemmig tiltrådt som hovedutvalgets innstilling Innstilling Formannskapet : Vedtekter for samarbeidsutvalg ved de kommunale barnehagene vedtas med virkning fra Nytt strekpunkt under 3 Valg av representanter til samarbeidsutvalget. - Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. Torunn Austheim rådmann

98 Saksopplysninger: Hovedutvalg for oppvekst hadde i forrige periode fokus på vitalisering av samarbeidsutvalgene ved skolene og barnehagene. I den anledning ba hovedutvalget administrasjonen om å utarbeide forslag til vedtekter for samarbeidsutvalgene ved barnehagene etter modell av vedtekter vedtatt for skolene. Lov om barnehager 4 omhandler Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. I forskrift om barnehagens samarbeidsutvalg heter det 1. Oppgaver Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. 2. Valg av representanter Foreldrerådet og de ansatte velger hver det antallet representanter som skal sitte i barnehagens samarbeidsutvalg. Funksjonstid Representantene for foreldrene og de ansatte velges for ett år av gangen. Funksjonstiden for eventuelle eierrepresentanter fastsettes av eier. 5. Avstemning Dersom det må foretas avstemning i samarbeidsutvalget, har hver representant én stemme, og vanlig flertallsvedtak gjelder. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. 6. Rettigheter Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. Slike saker er blant annet forslag til budsjett, driftsendringer, utnyttelse av ute- og innearealer m.m. 7. Forholdet til eier og tilsynsmyndigheter Samarbeidsutvalget skal påpeke overfor eier, og kan melde fra til kommunen eller fylkesmannen som tilsynsmyndighet, dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammene som settes av gjeldende lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og barnehagens budsjett. 8. Styrers rettigheter Styrer har møte-, tale- og forslagsrett i samarbeidsutvalget. I merknadene til barnehagelovens bestemmelser om foreldreråd og samarbeidsutvalg heter det at det er eier som har ansvaret for at organene etableres. I merknadene er det videre særskilt framhevet at samarbeidsutvalget skal fastsette årsplanen for barnehagens pedagogiske virksomhet,

99 Forslag til vedtekter for samarbeidsutvalgene er sendt barnehagene til høring. I det utsendte forslaget står det ved en feil at foreldrerepresentantene og ansattes representanter skal velges for to år, ikke ett år slik bestemmelsene i forskriftenes 2 sier. Det har kommet inn 6 høringssvar fra samarbeidsutvalgene. Samtlige høringssvar uttaler seg om forslaget til 2 års valgperiode. Da dette ikke er aktuelt tas det ikke med i videre saksutredning. To samarbeidsutvalg tar forlaget om minimum 5 møter til etterretning. Ett samarbeidsutvalg har ikke kommentert antall møter, ett mener 5 er for mye, men uttaler seg ikke om hvor mange møter som er akseptabelt. Ett samarbeidsutvalg synes 4 møter er passe, og ett samarbeidsutvalg mener at et antall mellom 3-5 møter er akseptabelt. Saksvurderinger: Tidligere har det ikke vært tallfestet hvor mange møter samarbeidsutvalget i barnehagene skulle ha pr år, og det har vært til dels stor variasjon mellom antall møter fra barnehage til barnehage. Skolene er gjennom vedtekter for samarbeidsutvalg pålagt å ha 10 møter pr. år. Samarbeidsutvalget i barnehagene skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Intensjonen er at samarbeidsutvalget sammen med foreldrerådet skal ivareta foreldregruppens kontakt med barnehagen og sikre deres medvirkning. Saker av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet, og for forholdet til foreldre skal legges fram for samarbeidsutvalget til behandling. Eksempler på saker er drøfting av praktiseringen av barnehagenes formål, fastsette årsplan/virksomhetsplan, behandle barnehagens forslag til budsjett, eventuelle driftsendringer og barnehagens arealutnyttelse. I tillegg skal samarbeidsutvalget påpeke ovenfor eier dersom barnehagen ikke drives innenfor gjeldende lovverk og forskrifter. Dersom barnehagen ønsker å søke om dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning skal en uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg følge med søknaden. Samarbeidsutvalget kan også gi innspill til og bidra ved ulike arrangement som kan skape kontakt mellom barnehagen og hjemmene. Samarbeidsutvalgene ved barnehagene er forutsatt å være en viktig drivkraft i utvikling av gode barnehager. En forutsetning for at dette skal skje er at det avholdes regelmessige møter og at saker av betydning for driften legges fram. Det er videre viktig at sakene er godt forberedt og at medlemmene møter jevnlig på møtene. Ut fra høringssvarene ser en at flertallet mener at 5 møter pr barnehageår er for mye. Rådmannen innstiller derfor på at det tas inn en bestemmelse i vedtektene om minimum 4 møter pr barnehageår.

100 FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR SAMARBEIDSUTVALGENE VED KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKIER FRA Forslag 1. FORMÅL Formålet med barnehagens samarbeidsutvalg er å sikre et godt samarbeid mellom barnehagen, foreldrene og eier. Gjennom et forpliktende samarbeid i utvalget skal tilsatte, foreldre og representanter for eier være sikret reell medvirkning og styringsrett. 2. OM SAMARBEIDSUTVALGET Barnehagens samarbeidsutvalg er opprettet i henhold til Lov om barnehager 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg, første, tredje og fjerde ledd. Første ledd: For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Tredje ledd: Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Fjerde ledd: Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. 3 VALG AV REPRESENTANTER TIL SAMARBEIDSUTVALGET Foreldrerepresentanter velges blant medlemmene i barnehagens foreldreråd. Medlemmene velges for et år. Ansattes representanter velges blant barnehagens ansatte. Velges for et år. - Eiers representant i kommunale barnehager velges av Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Velges for 4 år. Barnehagens eier har ansvar for at samarbeidsutvalget etableres. 4 OM SAMARBEIDSUTVALGETS OPPGAVER(jfr. Merknader til Lov om barnehager, 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg.) a) Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulike måter har et ansvar for barnehagens innhold og drift. b) Representanter i samarbeidsutvalget kan komme med råd og innspill og arrangere dugnader, temakvelder og andre arrangementer som kan skape kontakt mellom hjemmene og barnehagen. c) Dersom det oppstår konflikter, skal samarbeidsutvalget arbeide for å finne fram til felles løsninger. d) Samarbeidsutvalget bør drøfte praktiseringen av barnehagens formål innenfor de rammer som er gitt av lovens formålsbestemmelse, rammeplanen og eiers tilpasning til lokale forhold. e) Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget fastsette en årsplan/virksomhetsplan for barnehagens pedagogiske virksomhet. f) Samarbeidsutvalget skal behandle barnehagens forslag til budsjett, aktuelle driftsendringer

101 og barnehagens arealutnyttelse. g) Samarbeidsutvalget skal påpeke overfor eier dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammene som gis av gjeldende lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og barnehagens budsjett. h) I tilfeller der barnehagen ønsker å søke om dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning, skal en uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg følge med søknaden. 5 SAMARBEIDSUTVALGETS ADMINISTRASJON a) Barnehagens styrer er barnehagens faglige, pedagogiske og administrative leder b) Styrer er sekretær for samarbeidsutvalget. Hun/han er i tillegg saksbehandler for samarbeidsutvalget i saker samarbeidsutvalget behandler og tar avgjørelser i. c) Barnehagens styrer har således møte og uttalerett i samarbeidsutvalget. d) Det etableres faste møterutiner for leder av samarbeidsutvalget og barnehagens styrer. e) Samarbeidsutvalget skal ha minimum 4 møter hvert barnehageår. 6 OM MØTEORDNINGA a) Lederen av samarbeidsutvalget leder møtene. b) Avgjørelser i alle saker, unntatt ved valg, avgjøres gjennom flertall av de avgitte stemmene. Hvis stemmelikhet, teller lederens stemme dobbelt. Ved valg er den valgt, som får minst halvparten av stemmene. c) For at styret skal være beslutningsdyktig må minst 3 medlemmer være til stede. d) Det føres møtebok, utskrift sendes Hovedutvalg for oppvekst og kultur v/ avdelingsleder for oppvekst. e) Medlemmer av samarbeidsutvalget og andre som blir involvert i det arbeidet samarbeidsutvalget er ansvarlig for, har taushetsplikt etter reglene i Forvaltningslovens 13 til 13 e. f) Barnehagens styrer er ansvarlig for at medlemmene underskriver taushetserklæring. Samarbeidsutvalget har ellers som oppgave å følge opp de retningslinjer og barnehagepolitiske målsettinger som gjelder i kommunen og på nasjonalt nivå.

102 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /22 Formannskapet /31 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/32 Klassering: Saksbehandler: Trude Christensen ENDRING AV VEDTEKTER I KOMMUNALE BARNEHAGER Trykte vedlegg: Høringsuttalelser Rådmannens forslag til innstilling: Vedtektene for de kommunale barnehagene endres slik: Åpningstid: Gjeldende åpningstider for Steinkjer kommunes barnehager skal være i tidsrommet Den enkelte barnehages styrer kan, etter kartlegging av behov blant foreldre og behandling i samarbeidsutvalget, vedta annen åpningstid. Ferier: De kommunale barnehagene er åpne 11,5 måneder i året. Alle kommunale barnehager er feriestengt de to siste ukene i juli, og holder stengt jul og nyttårsaften samt onsdag før skjærtorsdag. Vedtektsendringene gjøres gjeldene fra Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Enstemmig vedtatt i tråd med rådmannens forslag til innstilling. Innstilling Hovedutvalg oppvekst og kultur : Vedtektene for de kommunale barnehagene endres slik: Åpningstid: Gjeldende åpningstider for Steinkjer kommunes barnehager skal være i tidsrommet Den enkelte barnehages styrer kan, etter kartlegging av behov blant foreldre og behandling i samarbeidsutvalget, vedta annen åpningstid. Ferier:

103 De kommunale barnehagene er åpne 11,5 måneder i året. Alle kommunale barnehager er feriestengt de to siste ukene i juli, og holder stengt jul og nyttårsaften samt onsdag før skjærtorsdag. Vedtektsendringene gjøres gjeldene fra Behandling i Formannskapet : Enstemmig tiltrådt som hovedutvalgets innstilling Innstilling Formannskapet : Vedtektene for de kommunale barnehagene endres slik: Åpningstid: Gjeldende åpningstider for Steinkjer kommunes barnehager skal være i tidsrommet Den enkelte barnehages styrer kan, etter kartlegging av behov blant foreldre og behandling i samarbeidsutvalget, vedta annen åpningstid. Ferier: De kommunale barnehagene er åpne 11,5 måneder i året. Alle kommunale barnehager er feriestengt de to siste ukene i juli, og holder stengt jul og nyttårsaften samt onsdag før skjærtorsdag. Vedtektsendringene gjøres gjeldene fra Torunn Austheim rådmann Saksopplysninger: Med bakgrunn i vedtatt budsjett for Steinkjer kommune 2012, legges det fram sak hvor barnehagenes åpningstid og feriestengning vurderes. Kommunale barnehagers åpningstider og ferie er nedfelt i vedtekter for kommunale barnehager i Steinkjer gjeldende fra Gjeldende vedtekt lyder: 5. Åpningstid og ferie Åpningstid:

104 Gjeldende åpningstider for Steinkjer kommunes barnehager skal være innenfor tidsrommet Den enkelte barnehages styrer vurderer åpningstiden i samråd med barnas foresatte. Ferier: De kommunale barnehagene er åpen 12 måneder i året. Alle kommunale barnehager er stengt jule- og nyttårsaften og stenger kl onsdag før skjærtorsdag. Nytt forslag til 5. Åpningstid og ferie Åpningstid: Gjeldende åpningstider for Steinkjer kommunes barnehager skal være innenfor tidsrommet Den enkelte barnehages styrer kan, etter kartlegging av behov blant foreldre og behandling i samarbeidsutvalget, vedta annen åpningstid. Ferier: De kommunale barnehagene er åpne 11,5 måneder i året. Alle kommunale barnehager er feriestengt de to siste ukene i juli, og holder stengt jul og nyttårsaften samt onsdag før skjærtorsdag. Endringsforslagene er sendt ut på høring til de kommunale barnehagene, og alle har behandlet dette i samarbeidsutvalget. Oppsummering av innkomne høringsuttalelser vedrørende daglig åpningstid: Det har kommet svar på høring fra alle de 8 kommunale barnehagene, samt et høringssvar fra en forelder. Flertallet av høringene går inn for en redusert åpningstid fra Etter at vedtaket om nedbemanning i kommunale barnehager er blitt gjort kjent, har flertallet av styrere og ansatte gått inn for en ytterligere reduksjon i åpningstid, nemlig Samarbeidsutvalget ved Barnas Hus barnehage er tydelige i sin høringsuttalelse på at verken brukermedvirkning eller familiens reelle behov blir tatt hensyn til ved redusert åpningstid. Samtidig ser samarbeidsutvalget at nedsatt daglig åpningstid vil kunne ha positiv effekt med hensyn til voksentetthet gjennom dagen forutsatt at nåværende bemanning opprettholdes. I uttalelsen fra forelderen heter det at forslag til ny åpningstid er helt uaktuelt. Han ber administrasjonen tenke på en gruppe som må starte på jobb kl , og som derfor er helt avhengig av en barnehage som åpner litt før, det vil si som i dag. Oppsummering av innkomne høringsuttalelser vedrørende feriestengning: Det har kommet svar på høring fra alle de 8 kommunale barnehagene, samt et høringssvar fra en forelder. 6 av 8 samarbeidsutvalg i kommunale barnehager går inn for feriestengning de to siste ukene i juli. Flere har med merknader om at dette kan føre til utfordringer for noen foreldre, men erfaring fra tidligere år viser at det er et lite antall barn som benytter seg av tilbudet med ferieåpen barnehage. Samtidig påpekes det også at en eventuell feriestengning må varsles tidlig, slik at foreldre har muligheter til å legge sin egen ferie i samsvar med barnehagens stengning. 2 samarbeidsutvalg påpeker at å stenge barnehagene i to uker er ingen optimal løsning. De fleste foreldre har 5 uker ferie og hvis to uker er bundet opp på sommeren, pluss at foreldre ofte må bruke feriedager når barnehagene har planleggingsdager, har man brukt opp 3 uker allerede. I tillegg er det ønskelig at barn får tre ukers sammenhengende ferie, og da er 4 av 5 uker bundet opp. Forelderen undrer seg i sin høringsuttalelse over om hva som er formålet med barnehage, om det ikke er å ha tilsyn med barna mens foreldrene jobber? I tillegg peker han på at ikke alle arbeidsgivere lar ansatte velge ferie selv, og da blir det vanskelig å få familiekabalen til å gå opp.

105 Sakvurderinger: De yngste barna i barnehagen er de mest sårbare og de som tåler dårligst færre voksne til stede i hverdagen. Redusert åpningstid gjør at personalkabalen ikke må strekkes over like mange timer, og dette bedrer voksentettheten i det daglige. Feriestengning to uker i juli gjør at både ferie og avspasering for personalet er lettere å administrere for den enkelte barnehagestyrer. Dette sikrer at det til enhver tid er personale barna kjenner godt til stede i barnehagen, og kostnader til bruk av ferievikarer vil gå ned. Det foreslås også at barnehagene skal holde stengt onsdag før skjærtorsdag. Erfaringsmessig er det få barn til stede i barnehagen den dagen. Ved å holde stengt, kan personalet få avviklet opptjent avspasering som det kan være utfordrende å avvikle ellers i året. Tilbakemeldingene har vært tydelige i henhold til at de fleste ansatte og flertallet av foreldre synes det er uproblematisk med endrede åpningstider. Det er imidlertid viktig at foreldre fortsatt kan gjøre avtale med styrer i den enkelte barnehage når det gjelder reelt og individuelt behov for annen åpningstid. Etter det ble kjent at de kommunale barnehagene må foreta en reduksjon i bemanning, ønsker flere ansatte at den daglige åpningstiden reduseres ytterligere, fra Foreldre og foresatte som starter tidlig på jobb, vil få en ekstra utfordring. Det er spesielt tidspunkt på morgenen som er problematisk, ingen har levert merknader på stengning kl Samarbeidsutvalget ved Barnas Hus barnehage stiller spørsmålstegn hvor brukermedvirkningen blir av med redusert åpningstid. Dette gjelder spesielt gruppen av foreldre som enten starter tidlig på jobb, eller som har lang reisevei til jobb. Konklusjon: Med bakgrunn i budsjettet for 2012 pålegges barnehagene et merinntak av barn, noe som gjør at voksentettheten blir dårligere i barnehagene. For å redusere noen av virkningene dette får, tilrår rådmannen at daglig åpningstid i kommunale barnehager blir Selv om ansatte påpeker behovet for ytterligere reduksjon i åpningstiden, anser rådmannen at dette vil ramme flere familier uforholdsmessig. Det vil bli et unødvendig moment av stress i hverdagen som kommunen ønsker å skjerme foreldregruppen for. Rådmannen påpeker samtidig muligheten for at den enkelte barnehages styrer kan, etter kartlegging av behov blant foreldre og behandling i samarbeidsutvalget, vedta annen åpningstid.

106 Søndre E e barneha e SAMARBEIDSUTVALGET Møtedato: Følgende møtte: Fredrik Nerdal, Elisabeth Vang Olsen(foreldrerepresentanter), Iren Oppdal(eierrep.), Anne Saur, Grete Moe Gulling(ansatte representanter), Eva Bragstad (styrer) Følgende meldt forfall: Følgende varamedl. møtte: Orienteringssaker: Brukerundersøkelse feb./mars. Gjøre en innsats for å få flest mulig til å svare og gjerne skrive kommentarer slik at det blir mest mulig konkrete tilbakemeldinger. Pros'ekt "Du ser det ikke før du tror det", oppstart i februar. Der er det også skjemaer som skal fylles ut av foreldre, derfor er det ønskelig at det ikke blir samtidig med brukerundersøkelsen. Referater: Sak 1 / 12 : "Organisering av tilbudet til barn med spesielle behov" Begge modellene ble vurdert i forhold til fordeler og ulemper. Vedtak: Uttalelse i forhold til rapport blir sendt, legges ved som vedlegg. Sak 2/12 : Endring av vedtekter i kommunale barnehager. Dette taler i mot ferie sten ti 2uker. Foreldre skulle gjerne beholdt muligheten for å kunne velge ferie fritt og for noen kan det være store utfordringer i forhold til muligheter for å styre egen ferie i forhold til feriestenging i barnehagen. Dette taler for å akse tere sten in De fleste private har sommerstengt(minimum 2uker). Det har vært få barn de aktuelle ukene i de 4 årene vi har hatt åpent, fra 3 til 1/0. Det vil gå utover kvaliteten på tilbudet resten av barnehageåret, da barnehagen ikke tilføres ekstra midler, men heller stilles overfor stadig nye innsparingskrav. Da li å nin stid: Vi har i dag åpent fra 7.00, ca. anna hver uke, etter bestilling fra foreldre. Barnehagen har aldri hatt forespørsel om å ha åpent utover på ettermiddag. Vedtak: Forslag til endringer av vedtekter vedtas. Sak 3/12: Status i forhold til opprustningsplan for de kommunale barnehagene. Før saken skal behandles politisk, skal det gjøres grundigere vurderinger. Saken skal politisk behandles i Hovedutvalget 5.juni.

107 Vedtak: Saken følges opp av en komw som er opprettet, den består av Fredrik Nerdal, (leder i SU), Knut Wiggo Henriksen(leder i husstyret) og Torgrim Sund (leder i velforeninga) Sak 4/12 :Planlegge foreldremøte i mars. Vedtak: Første del av møte fokus å skolestarterene. Info fra barnehagen ved Grete. Foreldres egne erfaringer: Forespørre noen som nylig har hatt skolestarter. Ansvar Eva. Hoved-Tema: Innføring i Webster Stratton Aktuell innleder: Kenneth Artnzen, ny enhetsleder v/ PPT, Eva forespør. Siste delen av møte settes av til foreldrrådsmøte. Ansvar foreldrerep. Tid: mandag 5.mars eller mandag 12.mars (avhenger av innleder) Sted: storsal, grendehuset. Sak 5/12 : Vedtekter for samarbeidsutvalgene i kommunale barnehager. Når nå foreldre- og ansatterepresentantene skal velges for 2år, vil det være mulig med et system for overlapping slik at man sikrer kontinuitet i utvalget. Møteplan lages for forslag utarbeides av styrer som sendes ut til "høring" til leder. Styrer lager et utkast til årshjul for utvalget, sendes til alle SU medlemmene til "høring". Vedtak: Gjennomgikk vedtektene med følgende kommentar: Erfaringsvis er 4 møter pr.år som minimum tilstrekkelig, men at det ved behov godt kan være både 6 og7. Sak 6/12 : Eventuelt Kan vi *øre foreldrre resentantene mere s nli e. Vedtak: Sette opp en "postkasse" med kort info og bilde av foreldrerepresentantene på hver avdeling, der det oppfordres til å komme med innspill. Overskudd 'uletrefest arran ert av foreldre til 6årin ene kr Etter ønske vil det bli brukt spesielt opp mot skolestarterne ettersom de arrangerte festen, men pengene vil også være et tilskudd til skyss til skistadion for hele bamehagen for ski og akedag i mars/april. Rett utskrift: Eva Bragstad, styrer Kopi: Hovedutvalg for oppvekst & kultur

108 Høringsuttalelse, Vårtun barnehage: 1. Barn med spesielle behov: - Forslaget om primært å gi spes.ped tilbud i de ordinære barnehagene fremfor i familiebarnehager støttes. - SU ved Vårtun barnehage gir sin støtte til Modell 2, men ser at modellen med styrkingsbarnehager vil ha behov for en overgangsløsning med gradvis tilnærming til den nye ordningen. 2. Vedtektsendring i de kommunale barnehagene. - Tilbakemelding fra barnehagen viser at det er lite behov for å holde åpent i uke 29 og 30. Få barn har benyttet seg av tilbudet de siste årene, og det møter opp færre enn de som faktisk er "påmeldt". - Personalet ønsker at barnehagen stenger i uke 29 og 30, da dette skaper en forutsigelse i forhold til gjennomføring av egen ferie. - Ingen foreldre har gitt tilbakemelding til foreldrerepresentantene på forslaget om feriestengning og redusert oppholdstid. Dette tolkes dit hen at foreldrene ikke går i mot en evt stenging/reduksjon av åpningstiden, eller vil ha problemer med å forholde seg til evt nye åpningstider. - Det kan være nødvendig at en av de kommunale barnehagene har en utvidet åpningstid morgen/ettermiddag, slik at de av foreldrene som har et reelt behov for det kan benytte seg av et kommunalt barnehagetilbud. 3. Forslag til vedtekter for SU i de kommunale barnehagene. - Forslag fra oss om at medlemmene (foreldre og personalet) velges for 1 år av gangen, og ikke 2. Det oppleves av og til som vanskelig å få rekruttert nye medlemmer til SU, og det vil sannsynligvis være lettere å få noen til å sitte hvis de vet at det er for 1 år og ikke 2. Da kan de som har barn i barnehagene kun siste år før skolestart også få mulighet til å sitte i SU. Samtidig kan man få personer til å sitte i flere år gjennom å ta gjenvalg, og da er det motivasjon for vervet som lokker, og ikke "tvang"... Vårtun barnehage Ann Elisabeth Kjøraas

109 Høringsuttalelser fra samarbeidsutvalget ved Nordre Kvam barnehage FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER. Samarbeidsutvalget for Nordre Kvam barnehage går inn for at nye vedtekter vedtas, men det kommenteres at det burde stått at barnehagene er åpne 11, 5 mnd. i året, i og med at endringen bare gjelder 2 ferieuker. FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR SAMARBEIDSUTVALGENE VED KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER. Samarbeidsutvalget for Nordre Kvam barnehage går inn for at nye vedtekter vedtas. Når det gjelder valgperioden kommenteres det fra foreldrehold at det kan være vanskelig å få folk til å ta verv for to år. Styrer ser det som en stor fordel å ha de samme personene å forholde seg til over en lengre periode, og erfaringene tilsier at de valgte representantene tar flere år når de først er blitt valgt. ORGANISERING AV TILBUDET TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV. Samarbeidsutvalget ved Nordre Kvam barnehage ser nødvendigheten av å se på ny organisering av dette tilbudet. Vi synes det er vanskelig å se for seg hvordan dette kan bli med utgangspunkt i de to modellene, og kommenterer de slik: Modell 1: Vi frykter med valg av en slik modell at enda flere ressurser blir tatt vekk fra det direkte arbeidet med barna. I tillegg til at Spes.ped ressurser blir tatt bort, vil det kreve mye av det ordinære personalet dersom de skal stå for både det praktiske/pedagogiske arbeidet med barna, samt dokumentasjonen som det krever. Som vi ser det vil det da i mange tilfeller bli en for stor belastning på ped.leder på de barnehagene som da ikke vil få en fast spesialpedagog, og vil føre til at de også må bruke tid bort fra barna for å utføre de oppgavene. Tror ikke god veiledning vil kunne dekke opp de merbelastningene. Tror også at disse veiledningsstillingene fort kan bli veldig administrative eller veldig krevende, alt etter hvordan arbeidet blir løst. Vi går ikke inn for valg av denne modellen. Modell 2: Vi ser mange fordeler med å opprette styrkingsbarnehager/ressursbarnehager, da vi vil få samlet kompetansen, det ordinære personalet hele tiden er forberedt på at det til en hver tid vil være barn som krever ekstra tiltak, forutsigbarhet for foreldrene og spesialpedagogisk personale får en naturlig tilhørighet og alt dette vil komme barna til gode. Dette vil forutsette at dette ses i sammenheng med den pågående strukturdebatten ang barnehagene. Mange av de eksisterende barnehagene i dag har for stor barnegrupper på de enkelte

110 avdelingene til at det vil være hensiktsmessig i tillegg å samle flere barn med spesielle behov der. Både for de barna som trenger noe ekstra, for de andre barna og for arbeidsforholdene til de ansatte. Dette må ses på og må være en klar forutsetning hvis modell 2 skal bli valgt Når det gjelder begge modellene greier vi ikke ut i fra dokumentet å se hvordan tilbudet blir, hvis foreldrene ikke velger styrkingsbarnehagene. Det står at kommunen må ha et tilbud i de barnehagene foreldrene velger, men samtidig står det at kommunen kan bestemme hvor den spesialpedagogiske hjelpen skal gis. Hvordan løses dette? For samarbeidsutvalget ved Nordre Kvam barnehage Anne Stuevold

111 Horingssvar vedr. forslag til endring av vedtekter i kommunale barnehager. Høringsdokumentet ble behandlet i samarbeidsutvalget ved Sørlia barnehage Dokumentet ble sendt ut til alle foreldre og ansatte på forhånd. Vi ønsker å gi følgende kommentar til endringsforslagene: Åpningstid: Gjeldende åpningstid innenfor tidsrommet , der den enkelte barnehage kan vurdere åpningstiden, i samråd med foreldre. Det er forståelse for at pålegg om ytterligere merinntak av barn fører til redusert åpningstid for å utnytte bemanningen best mulig. Sørlia barnehage har allerede fra innskrenket åpningstiden til , med bakgrunn i argumentet om best mulig utnyttelse av bemanningen. Dette har skjedd i forståelse med foreldre, og de få familiene som har meldt behov om utvidet åpningstid. Nye søkere fra neste barnehageår vil måtte forholde segtil denne åpningstiden, jfr. de nye vedtektene. Ferier: Det stilles spm. ved at det er feil i forslagsdokumentet. Antall mnd. i året som er åpne må vel vcere 11,5, ettersom det kun er snakk om 2 uker stengt? Både ansatte og foreldre ser at muligheten til å styre egen ferie blir betydelig mindre. Samtidig er erfaringene at det er få barn som benytter bhg. tilbudet de 2 siste ukene i juli. 2 ukers stenging vil således gi en mer effektiv avvikling av ferie. Vi ønsker å understreke bet dnin en av en tidli avklarin i forhold til ev. stenging, slik at det blir forutsigbart for avklaring av egen ferie. Det må derfor vurderes å avvente feriestenging til neste år. Selv om enkelte foreldre synes at en stenging på 2 uker vil bli problematisk, ble det i samarbeidsutvalget presisert at stenging er noe en må forholde segtil både i SFO, og mange private bhg. Vi slutter oss til forslaget om stenging onsdag for skjærtorsdag. De foreldre som har behov for barnehage, vil uansett kunne ha behov for videre hjelp etter kl (jfr. nåværende ordning ). Samarbeidsutvalget ved Sørlia barnehage v / Inger Lise Vang Aalberg, enhetsleder.

112 Endrin er av vedtekter til kommunale barneha er 2012: Ferieluknin Noen foreldre må på sin arbeidsplass praktiserer tidlig og sein ferie. For disse brukerne blir feriestengte barnehager en utfordring. Personalet har 5 ukers ferie. For å oppnå tilstrekkelig personaltetthet, er det mest hensiktsmessig for barnehagen at personalet tar ut sin ferie fordelt over sommerukene. Dersom barnehagen er åpen hele sommeren, må personalet forlenge ferien utover høsten og personaltettheten blir dårlig, da vikarbudsjettet ikke dekker ferievikarer. Det erfares at i enkelte sommeruker benytter kun 2-3 barn plassen. Dersom barnehagen holdes åpen hele sommeren, risikerer foreldrene at barnehager slår seg sammen, og at deres barn må tilbringe dager på ukjent plass. Vedtak: Sommerstengning de 2 siste ukene i juli. Da li å nin stid: Enkelte foreldre har behov for utvidet åpningstid, og kan avtale med barnehagen når behovet er gjeldende (min. 3 dager i forveien p.g.a. personalets turnus). Det har ingen hensikt at personalet kommer k og opplever at ingen barn benytter tidspunktet. P.g.a. kvalitetssikringen for barna i løpet av dagen, er det mest hensiktsmessig at barnehagen har åpent fra 7.30 k (med mulighet fra k ) Vedtak: Daglig åpningstid: KI , med åpningstid fra k etter behov. På vegne av samarbeidsutvalget i Fagerheim bhg. Eli Saxegaard, refr.

113 Steinkjer kommune STIINZIER iprn, lys og glad Høringssvar fra Tufbakken barnehage vedr. vedtekter for kommunale barnehager. Samarbeidsutvalget ved Tufbakken barnehage har følgende kommentarer til vedtektene: Punkt5:Å nin stid o ferie Åpningstid: På møte i samarbeidsutvalget 19. januar ble vi enige om å ikke ha noen innvendinger mot at barnehagen i hovedsak skal være åpen fra Det er samme åpningstid som barnehagen praktiserer i dag. Etter møte 19. januar ble det kjent at barnehagen må redusere bemanningen. Vi har vanskelig for å se hvordan dette kan gjennomføres uten at det får ytterligere innvirkninger på åpningstiden. Ferie: Vi har ingen invendinger mot at barnehagen stenger onsdag før påske. Når det gjelder feriestengt i to uker i juli, kom det inn kun tre høringssvar fra foreldre, som ønsker sommeråpen barnehage. Samarbeidsutvalget tolker det slik at de fleste foreldre går inn for feriestenging to uker i juli mnd. Barnehagen er stengt på personalets planleggingsdager: Samarbeidsutvalget synes det er viktig at personalet får tid til å planlegge virksomheten og tid til faglig oppdatering. Personalets planleggingsdager bør derfor opprettholdes. Samarbeidsutvalget ved Tufbakken barnehage v/ Elin Britt Hansen enhetsleder

114 Trude Austheim Christensen Fra: Ann Elisabeth Kjørås Sendt: 30. januar :20 Til: Trude Austheim Christensen Emne: Vedtektsendring. Hei Trude! I lys av avgjørelsen om nedbemanning i kommunale barnehagene fra , ønsker jeg å gi en presisering på høringsuttalelsen på de kommunale vedtektene som jeg sendte Siden vi nå skal nedbemannes, ser ikke jeg at Vårtun barnehage kan gjennomføre et åpningstilbud ut over k Understreket at dette kommer fra meg som enhetsleder, da saken ikke er behandlet på nytt i Samarbeidsutvalget etter Mvh Betta

115 Trude Austheim Christensen Fra: Anders Bashev Sendt: 28. januar :01 Til: Trude Austheim Christensen Emne: Vedr. endring av vedtekter i kommunale barnehager Henviser til brav av Forslaget til endringer med tanke på åpningstider og feriestengning er etter min mening helt uaktuelt. Hva er formålet med barnehage? Er ikke det at noen kan se om barna, mens man er på jobb? Det er ikke mange arbeidsgivere som lar deg velge når du skal ha ferie, og er begge foreldrene til barnet/barnene sammen, skal det noe til for å få ferie samtidig. Med tanke på åpningstider, med vedkommende som har utarbeidet dette "forslaget" tenke på det, at ikke alle jobber på kontor. Mange jobber f.eks i handverkerfag, og begynner jobben kl Gjeldene vedtekter holder så vidt mål. Jeg går ikke med på forslaget til de ny vedtektene, og kommer til å gjøre alle nødvendig grep for å forhindre det. Kommunen kan heller se på administrasjon og ulønnsomme innkjøpsavtaler og samarbeidsavtaler om det skal spares! Mvh Anders Bashev i.

116 VEDTEKTSENDRINGER I KOMMUNALE BARNEHAGER UTTALELSE FRA SAMARBEIDSUTVALGET VED BARNAS HUS Samarbeidsutvalget ved Barnas Hus har i møte drøftet forslag til nye vedtekter. Brukermedvirkningen blir ikke ivaretatt dersom forslaget blir vedtatt. Daglig åpningstid samsvarer ikke med alle familiers reelle behov. Feriestengte barnehager er ikke ønskelig, familiene må selv få bestemme ferie. Hvis barnehagene skal være stengt de to siste, må familiene ta ut disse ukene som ferie. Når det i tillegg står at man må avvikle minimum 3 ukers sammenhengende ferie, vil dette si at man da enten må ta ut ei uke før eller etter de to stengte ukene. Regner man med planleggingsdagene, som også kan regnes som ferie, vil 4 uker av familiens ferie være bestemt og bundet opp dette er ikke brukermedvirkning Det bør legges fram en alternativ ferieordning, der barnehagene fortsatt kan ha helårsdrift. Forutsigbarhet og styring av personalets ferie kan ivaretas på annen måte enn å stenge barnehagene, eks fast sein- og tidligferie knyttet til de ukene som er foreslått stengt, da det er de ukene det så langt er færrest barn i barnehagen. Nedsatt daglig åpningstid vil ha positiv effekt med hensyn til voksentetthet gjennom hele dagen forutsatt at nåværende bemannin o rettholdes. Samarbeidsutvalget er av den mening at saken bør stilles i bero inntil alle berørte parter kan ha mulighet for å ta saken opp til drøfting og kunne uttale seg. Ved endringer må det settes av god tid mellom vedtak gjøres og settes i kraft slik at berørte parter kan ha mulighet for å innordne seg. Ferieordning bør således ikke endres for inneværende barnehageår. For samarbeidsutvalget, Sidsel Irene Sætermyhr Vedlegg: Alternativ ferieordning

117 Sak H rin endrin av vedtekter Enhetsleder informerte samarbeidsutvalget om de endringene som er aktuelle for barnehagen. Forslaget om at det er stengt de to siste ukene i juli og at åpningstiden blir redusert med 15 minutter i hver ende (fra og fra ) ble diskutert. Alle foreldrene i barnehagen ble informert om de mulige endringene ved skriv i hylla til ungene onsdag hvor de har muligheter for å komme med innspill. Tlf nr til styrer og foreldrerepresentantene sto påført. Saken er viktig å belyse slik at hele foreldregruppa kan få uttale seg. På møtet i Samarbeidsutvalget tirsdag var det enighet om at det er positivt for barnehagen å ha mulighet til å ha åpningstider slik det er i dag, og det kan brukes som et ledd i markedsføringen av barnehagen. Alle representantene var enige i dette. Fra personalet Etter at det ble fattet vedtak om at det skal kuttes tre stillinger i barnehagene er holdningen blant personalet helt klar på at åpningstiden må bli fra 7.30 til Med så mange små barn som vi i dag har i barnehagen er det fullstendig uforsvarlig og strekke åpningstiden. 1 og 2 åringer trenger et fang og de trenger hender til trøst og omsorg. De trenger og bli sett og ivaretatt. Tre helstillinger vil utgjøre ca 16.6 % pr avdelingpå kommunale barnehager, som igjen vil si over 1 time pr dag pr avdeling. Det er alvor. Ferie Ingen motforestillinger på at barnehagen stenger onsdag før Skjærtorsdag. Å stenge kommunens barnehager er ingen optimal løsning,- men for foreldrene betyr det mere at åpningstiden er som den er og at det finnes rom for fleksibilitet der. ( Det var før nedskjæringene ). For samarbeidsutvalget og personalet ved Sannan barnehage Sissel Øye enhetsleder

118 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /13 Formannskapet /32 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2337 Klassering: G00/&13 Saksbehandler: Torunn Austheim SAMARBEIDSAVTALE MELLOM STEINKJER KOMMUNE OG RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Trykte vedlegg: Samarbeidsavtale Tjenesteavtale 1 Tjenesteavtale 3 og 5 Tjenesteavtale 11 Andre dokumenter (ikke vedlagt): Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak - nasjonal veileder Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) Nasjonal helse- og omsorgsplan Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret vedtar Samarbeidsavtalen som er framforhandlet mellom kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF, som består av overordnet samarbeidsavtale og foreløpig 3 tjenesteavtaler. Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Rådmannens forslag til innstilling:

119 Kommunestyret vedtar Samarbeidsavtalen som er framforhandlet mellom kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF, som består av overordnet samarbeidsavtale og foreløpig 3 tjenesteavtaler. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Kommunestyret vedtar Samarbeidsavtalen som er framforhandlet mellom kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF, som består av overordnet samarbeidsavtale og foreløpig 3 tjenesteavtaler. Behandling i Formannskapet : Enstemmig tiltrådt som hovedutvalgets innstilling. Innstilling Formannskapet : Kommunestyret vedtar Samarbeidsavtalen som er framforhandlet mellom kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF, som består av overordnet samarbeidsavtale og foreløpig 3 tjenesteavtaler. Torunn Austheim rådmann

120 Saksopplysninger: Samhandlingsreformens trådte i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Stortinget vedtok 24. juni 2011: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) - i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) - i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester forplikter kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler og stiller minimumskrav til innholdet i avtalene, jf lovens kapittel 6. Samarbeidsavtalene skal bidra til å; Klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen på administrativt og tjenesteytende nivå ved utforming og iverksetting av samhandlingstiltak. Sikre behandling på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Utvikle tiltak som sikrer god koordinering og gode pasient- og brukerforløp, og som følger faglige retningslinjer og veiledere. Utvikle tiltak som sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet. Sikre likeverdighet mellom avtalepartene og utvikling av en god samhandlingskultur. Videreutvikle bruker- og pasientmedvirkning slik at deres erfaringer med hvordan samhandling fungerer, tas i bruk på en systematisk måte. Samarbeidsavtalen er et juridisk virkemiddel som pålegger kommuner og helseforetak å samarbeide om organisatoriske og faglige virkemidler i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Avtalene skal vedtas av kommunestyret i den enkelte kommune. Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har utsatt fristen for iverksettelsen av avtalene til 1. februar ble det inngått en overordnet intensjonsavtale mellom Helse Midt-Norge og KS i de tre fylkene i Midt-Norge, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Denne dannet et grunnlag for arbeidet med avtalene mellom kommunene og tilhørende helseforetak i hvert av de tre fylkene. Forhandlingene med Helse Nord-Trøndelag (HNT) startet den og ble sluttforhandlet i januar og deretter behandlet i alle kommunestyrene i fylket - i Steinkjer den Rusbehandling Midt-Norge ble etablert som eget foretak i Helse Midt-Norge i Rusbehandling Midt-Norge HF har et regionalt ansvar for å tilby pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utvikling fra Helseforetakene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal. Siden 2006 har 74 kommuner signert samhandlingsavtale med Rusbehandling Midt-Norge. Forhandlingene med Rusbehandling Midt-Norge har foregått slik at alle kommunene i NT har latt seg representere av 2 KS-utpekte kommunerepresentanter. I tillegg til disse 2 har forhandlingsutvalget bestått av en representant fra KS og fire representanter fra Rusbehandling Midt-Norge og Helse Midt- Norge, samt en brukerrepresentant. Fra Møre og Romsdal: Liv Trædal og Nils Morsund

121 Fra Sør-Trøndelag: Boel Helgesen og Siv Ekrem Fra Nord-Trøndelag: Marit Pedersen og Inge Falstad Fra KS: Ottar Vist Fra Helse Midt-Norge RHF: Kristin Tømmervik, Elise Solheim, Svanhild Jenssen og Torill Grøtte Brukerne: Erik Holm Partene har forhandlet frem en samarbeidsavtale som regulerer overordnede samarbeidsformer, tvisteløsning, mislighold, avvik og prosess for vedtakelse av tjenesteavtaler. I tillegg er det fremforhandlet tre tjenesteavtaler, jf. avtalene med Helse Nord-Trøndelag. Avtalen avviker i liten grad fra allerede inngåtte avtaler mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag. Saksvurderinger: Avtalene forplikter kommunen og Helse Nord-Trøndelag (HNT), og har som konsekvens at en av partene kan kreve at den andre parten oppfyller sine forpliktelser etter avtalen. De viktigste konsekvensene av at den ene parten ikke overholder sine avtalte plikter, er at den andre kan fastholde sine rettigheter etter avtalen og kreve den oppfylt, også ved dom. Selv om den ene parten unnlater å oppfylle sine forpliktelser, vil det ikke nødvendigvis føre til at den andre parten kan unnlate å oppfylle sin del av avtalen. Pasient- og brukerrettigheter legger her begrensninger på hvilke reaksjoner som kan tas i bruk overfor en part som misligholder sine avtaleforpliktelser. I tillegg kan konsekvensene av avtalepartenes mislighold av sine forpliktelser være regulert i forskrifter på området. Det er for eksempel vedtatt i forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 2 at kommunen skal betale det regionale helseforetaket for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstilbud i sin bostedskommune. Rustjenester er definert som spesialisthelsetjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a) pkt. 5. Helse Midt-Norge har valgt, som det eneste regionale helseforetaket i landet, å opprette et eget foretak for rusbehandling. Helse Nord-Trøndelag har egne rusbehandlingstilbud: Avdeling for rusrelatert psykiatri (ARP) som består av poliklinikk og døgnseksjon, og er i tillegg vurderingsinstans for henvisninger av pasienter til regionale rustiltak. I praksis betyr dette at behandling i ARP styres av avtalen kommunen har inngått med Helse Nord-Trøndelag, og behandling i tiltak Rusbehandling Midt-Norge eier eller har avtale med styres av avtalen som foreligger i denne saken. For de som har behov for helsetilbudet kan dette oppleves som fragmentert, og for ansatte i kommunen som skal praktisere to avtaleverk kan dette oppleves som krevende. Selv om det regionale helseforetaket har rett til å pålegge helseforetakene de eier å inngå avtale med kommunen, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1e)2.ledd, bør hensynet til helhetlige pasientforløp gå foran. Tilsvarende plikt er pålagt kommunene, jf. HOL 6-1, 1.ledd. I neste forhandlingsrunde har kommunene krevd at foretakene samordner seg i forhandlingene med oss, slik at pasient/bruker og praksisfeltet opplever større helhet og sammenheng i helsetilbudet for denne målgruppen, og det utformes en/lik avtale. De avtalene som nå er fremforhandlet er på samme måte som tidligere vedtatte avtaler juridisk bindende.

122 Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter pålegger kommunene betalingsplikt for pasienter innen somatikk. Dette gjelder ikke for pasienter med ruslidelser som får behandling i tiltak i regi av rusbehandling Midt-Norge. Rådmannen ser at avtalene som er fremforhandlet i stor grad samsvarer med dagens praksis på området og innfrir formålet de lovpålagte avtalene skal ivareta.

123 Samarbeidsavtale mellom Rusbehandling Midt-Norge HF og Steinkjer kommune Gjeldende fra signeringsdato 1

124 1. Parter Avtalen er inngått mellom Steinkjer kommune og Rusbehandling Midt Norge HF. Denne overordnede samarbeidsavtalen erstatter tidligere inngåtte samhandlingsavtale mellom kommunene i Midt-Norge (inngått av 74 av 84 kommuner) og Rusbehandling Midt-Norge HF. 2. Bakgrunn Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni 2011, 6-1 mfl., og spesialisthelsetjenesteloven av 2. juli 1999 nr er pålagt å inngå samarbeidsavtale. Øvrig helselovgivning ligger også til grunn for avtalene. Ved inngåelse av samarbeidsavtalen og tjenesteavtaler, oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale. 3. Formål Formålet er å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Steinkjer kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF, samt å etablere gode samarbeidsrutiner slik at pasienter/brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsavtalen skal angi overordnede bestemmelser om samarbeidsformer, generelle bestemmelser som gjelder uavhengig av tjenesteområder mv, samt fastsette en prosess for vedtakelse av tjenesteavtaler mellom partene. Partene skal i tjenesteavtalene gi mer detaljerte bestemmelser. Tjenesteavtalene skal inngå som vedlegg til samarbeidsavtalen, og er på samme måte som samarbeidsavtalen rettslig bindende mellom partene med mindre annet framgår. I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og tjenesteavtalene, skal denne avtalen ha forrang. Det er partenes intensjon at samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig. Det er partenes intensjon at pasientene/brukerne, som følge av partenes etterlevelse av avtalen, skal oppleve at tjenestene: a) er faglig gode b) er samordnet og helhetlige c) preges av kontinuitet d) blir utført på en god måte på tvers av kommunegrensene og forvaltningsnivåene e) ivaretar pasientenes/brukernes rett til medbestemmelse, informasjon og medvirkning f) er utformet slik at samiske pasienters/brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten jf. Helse- og omsorgstjenesteloven ledd Samarbeidet skal bygge på likeverdighet mellom partene, og dialog skal være et viktig fundament for samhandlingen. 2

125 4. Virkeområdet Kommunen og Rusbehandling Midt Norge HF er gjennom lovverket tillagt hver sine kompetanse- og ansvarsområder. Virkeområdet for samarbeidsavtalen er de områder hvor loven pålegger partene å inngå samarbeidsavtale, områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre, og hvor det er behov for samordning mellom partene. 5. Tjenesteavtaler og særavtaler 5.1 Minimumskrav til avtalen Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Det følger av lovens 1. ledd at avtalen som et minimum skal inneholde, sitat; 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Partene er enig om at ovennevnte punkter skal fastsettes i tjenesteavtaler. Tjenesteavtalene i punktene 1 11 ovenfor skal være vedtatt mellom partene innen det tidspunkt som er fastsatt av Helse- og Omsorgsdepartementet. Gjeldende avtale er første fase i utviklingen av samarbeidsavtalen med frist , og omfatter pkt 1, 3, 5 og 11 i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2. Andre fase med frist omfattes av de øvrige punktene i Helse- og omsorgstjenestelovens Særavtaler Dersom en av partene ønsker særavtaler skal det inngås forhandlinger. Særavtaler er avtaler mellom enkeltkommuner/kommunegrupper og spesialisthelsetjenesten, og som kommer i tillegg til tjenesteavtalene i minimumskravene. Det skal framkomme av særavtalene om de er juridisk forpliktende eller intensjonsavtaler. 3

126 6. Samarbeidsformer Partene er enige om at følgende samarbeidsformer skal etableres; 6.1. Administrativt samarbeidsutvalg Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) er et partssammensatt samarbeidsutvalg mellom Rusbehandling Midt Norge HF og de kommunene i Midt-Norge som har inngått denne samarbeidsavtalen. Mandat Administrativt samarbeidsutvalg har ansvar for å a) følge opp og vedlikeholde samarbeidsavtalen b) drøfte og gi anbefalinger i saker av prinsipiell administrativ, faglig og økonomisk karakter vedrørende samhandling om pasienter/ brukere c) opprette faglige samarbeidsutvalg for ulike områder d) drøfte og gi anbefalinger i uenighetssaker som ikke kan løses på annet nivå e) drøfte og gi anbefalinger om felles rutiner og prosedyrer vedrørende samhandling etter forslag fra faglige samarbeidsutvalg eller en av partene Det forutsettes konsekvensutredning fra partene vedrørende ressurser og økonomi som en del av saksbehandlingen f) arrangere samhandlingsforum i regionen; felles arena for samhandling innen rusfeltet i Midt-Norge g) fokusere på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplasser h) bidra til utvikling og spredning av gode modeller for samhandling i) ha en oppdatert oversikt over felles samhandlingsprosjekter i Midt-Norge på rusfeltet. j) en felles overordnet informasjons- og kommunikasjonsstrategi om avtalen Sammensetning Det opprettes 3 fylkesvise utvalg der alle kommunene har representasjon. Det enkelte ASU skal bestå av 1 representant fra hver kommuneregion/enkeltstående kommune i fylket. Rusbehandling Midt-Norge HF er representert med inntil samme antall representanter som kommunene i hvert ASU. Utvalgenes medlemmer oppnevnes av kommuneregionene og Rusbehandling Midt-Norge HF ved administrerende direktør. I tillegg har følgende representanter møte og talerett i hvert ASU: En brukerrepresentant oppnevnt fra Brukerutvalget, en representant fra KS og en representant fra Fylkesmennene. Kommuneregioner/kommuner i Midt-Norge: Sør-Trøndelag: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SIO), Fosen-regionen, Trondheimsområdet og Fjellregionen, Oppdal. 4

127 Nord-Trøndelag: Værnesregionen, Invest (Inn-Trøndelag), Innherred Samkommune, Indre Namdal, Midtre Namdal og Ytre Namdal. Møre og Romsdal: Romsdal regionråd (ROR), Orkide (kommunene på Nord-Møre), ÅRU (Ålesundregionen) og Ørsta og Volda. Partene erkjenner at det kan skje endringer med hensyn til kommuneregionenes sammensetning.. En skal finne fram til minnelige løsninger for representasjon ved evt. endringer uten at samarbeidsavtalen må reforhandles. Arbeidsform ASU ene konstituerer seg selv. Leder ivaretas av kommunene, og Rusbehandling Midt-Norge HF har sekretærfunksjon. Saker fremmes av partene gjennom representantene, som har et selvstendig ansvar for å bringe fram temaer/saker til saksutredning og drøfting. ASU ene kan innkalle andre representanter ved behov. ASU ene kan opprette faglige samarbeidsutvalg/arbeidsgrupper. ASU ene har halvårlige møter og ellers ved behov. Det skal i tillegg arrangeres et årlig fellesmøte for de 3 fylkesvise ASU ene. Partene bærer selv sine kostnader. 6.2 Faglige samarbeidsutvalg Administrativt samarbeidsutvalg kan opprette faglige samarbeidsutvalg for aktuelle faglige og/eller administrative oppgaver. Mandat og tidsramme for arbeidet fastsettes av ASU. Det forutsetter en enighet og koordinering mellom de 3 ASU ene. De faglige samarbeidsutvalgene rapporterer til administrativt samarbeidsutvalg. 7. Plikt til gjennomføring og forankring Partene forplikter seg til å gjøre avtalen kjent for egne ansatte og brukere. Partene skal også sette av nok ressurser knyttet til medvirkning i de avtalte former for samarbeid. Partene forplikter seg til å holde hverandre informert og sørge for gjensidig veiledning innenfor det enkelte ansvarsområdet. Prosedyre for dette skal beskrives nærmere i tjenesteavtaler innenfor det enkelte ansvarsområde. Partene forplikter seg til å: a) gjøre avtalen kjent og iverksatt innenfor eget ansvarsområde b) orientere hverandre om endringer i rutiner, organisering og lignende som kan ha innvirkning på de områdene avtalen omfatter. c) gjennomføre konsekvensutredninger ved planlegging av tiltak som berører den annen part d) involvere den annen part før det treffes vedtak om tiltak som berører den annen part e) opprette én klar adressat i egen virksomhet, som har et overordnet ansvar for å veilede og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tjenesteyterne. I Rusbehandling Midt-Norge HF er dette lagt til samhandlingsleder. For kommunene er dette lagt til den adressat som kommunene bestemmer. 5

128 8. Pasient- og brukermedvirkning Pasient- og brukermedvirkning er ivaretatt gjennom representasjon i fylkesvise administrative samarbeidsutvalg. Det forutsettes at de faglige samarbeidsutvalgene trekker med brukerrepresentanter i saker det vurderes som hensiktsmessig. 9. Avvik Det skal inngås egen tjenesteavtale nr. 12 vedrørende håndtering av avvik innen Inntil tjenesteavtalen er på plass skal avvik meldes til ASU for videre håndtering. 10. Håndtering av uenighet - tvisteløsning Partene er enige om følgende prinsipper for håndtering av uenighet knyttet til avtalen: a) Prinsipielle pasientrelaterte enkeltsaker og saker knyttet til retningslinjer, rutiner, tjenesteavtaler eller øvrig tolkning av avtalen. Partenes intensjon er å løse uenighet så nært pasient/bruker som mulig/lavest mulig tjenestenivå. For å oppnå enighet kan faglig samarbeidsutvalg og ASU involveres for å fremme gode løsninger. b) Dersom uenighet/tvist ikke blir løst gjennom forhandlinger innen 2 måneder, kan partene bringe tvist inn for Nasjonal Tvisteløsningsnemnd. c) Dersom partene ikke ønsker at avgjørelse av Nasjonal Tvisteløsningsnemnd skal være bindende mellom partene, kan tvist reises for de ordinære domstoler. 11. Mislighold Dersom en av partene misligholder sin del av avtalen, og dette påfører den annen part dokumenterte tap, kan tapet kreves dekket av den som misligholder avtalen. 12. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen desember 2013 og videre sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Dersom en av partene krever det kan avtalen revideres før desember

129 13. Innsending av avtaler til Helsedirektoratet Etter at samarbeidsavtalen er signert av begge parter, skal Helse Midt-Norge RHF sende kopi av samarbeidsavtalen, herunder også tjenesteavtaler jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-4 til Helsedirektoratet. Dette skal skje innen en måned etter at avtalen er inngått, og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel i 6-3. Dato; Dato; Steinkjer kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 7

130 Tjenesteavtale 1 er hjemlet i lov nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver kommunen og Rusbehandling Midt- Norge HF er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 1 Parter Avtalen er inngått mellom Steinkjer kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Heretter benevnt kommunen og RMN; i felleskap nevnt som partene. 2 Formål Kommunen og RMN har som mål å utvikle en effektiv samhandling for å bidra til at den enkelte pasient får et helhetlig tjenestetilbud. Diagnostikk, øvrig kartlegging, behandling, habilitering/ rehabilitering, pleie og omsorg bør skje slik at enkelttiltak forberedes og iverksettes i et samarbeid mellom pasient, nærmeste pårørende, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, i en sammenhengende tiltakskjede. Avtalen omfatter alle omsorgs- og tjenestenivå i kommunen relevant for rusmiddelproblematikk og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. 3 Generelt om lovgrunnlaget Ansvaret mellom tjenestenivåene må fortolkes på bakgrunn av de lovbestemmelser og tilhørende forskrifter som er gitt. Partene kan ikke ved denne eller andre avtaler, innskrenke ansvar eller plikter som partene er tillagt etter lov og forskrifter. 4 Oppgavefordeling og ansvar 4.1 Ansvar Kommunenes ansvar er beskrevet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) 3-1 til

131 Overordnet ansvar lyder: 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 02. juli 1999 nr. 61 kap. 2 og 3 beskriver spesialisthelsetjenesten sitt ansvarsområde. Vedrørende helseforetakenes ansvar hitsettes fra kapittel 2: 2-1a. De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder 1. sykehustjenester, 2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, 3. akuttmedisinsk beredskap, 4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt, 5. tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 til 10-4, 6. transport til undersøkelse eller behandling i helse- og omsorgstjenesten og 7. transport av behandlingspersonell Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner som de eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade. 2

132 De regionale helseforetakenes ansvar etter første ledd innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktens innhold. De regionale helseforetakene skal peke ut institusjoner i det enkelte helseforetak som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 til Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen. Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til tjenester som omfattes av denne loven. I følge spesialisthelsetjeneste loven 2.1 a punkt 5 har de regionale helseforetak ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 til Helse Midt-Norge har et eget helseforetak for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, Rusbehandling Midt-Norge HF. Kommunen og spesialisthelsetjenesten har definerte ansvarsområder og oppgaver i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10. Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige Ansvaret mellom partene må fortolkes på bakgrunn av de lovbestemmelser og tilhørende forskrifter som er gitt. 4.2 Prinsipper for ansvars- og oppgavefordeling Partene er enige om følgende prinsipper for ansvars- og oppgavefordelingen: a) LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) b) Ansvars- og oppgavefordeling skal ivaretas gjennom utvikling av helhetlige pasientforløp; herunder overganger og gråsoner. c) Rusbehandling Midt-Norge HF og kommunen kan ikke avtale en annen ansvarsfordeling enn den som framkommer av lovgivningen. Det kan for eksempel ikke avtales at en kommune skal ha ansvaret for oppgaver som spesialisthelsetjenesteloven legger til foretaket. Partene kan avtale å utføre tjenester for hverandre, men da uten at det overordnede ansvaret endres. Overganger/gråsoner: Ingen av partene kan alene definere hva som er kommunenes eller rusforetakets ansvar og oppgaver. 3

133 Overganger/gråsoner: Partene kan ikke endre egen praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavefordeling mellom partene uten at dette er avklart i ASU (administrativt samarbeidsutvalg). Partene forplikter seg til å fortsette arbeidet med å beskrive og avklare gråsoneområder i løpet av 2012; dette for å klargjøre samarbeidsområdet ytterligere. 5. Avvik Det skal inngås egen tjenesteavtale nr. 12 vedrørende håndtering av avvik innen Inntil tjenesteavtalen er på plass skal avvik meldes til ASU for videre håndtering. 6. Andre bestemmelser Avtalepunktene 10 Håndtering av uenighet tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i overordnet samarbeidsavtale mellom kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF, gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato; Dato; Steinkjer kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 4

134 Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus* og for samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon *) Med sykehus menes her klinikker innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) 1 Parter Avtalen er inngått mellom Steinkjer kommune og Rusbehandling Midt-Norge (RMN), heretter nevnt kommune og RMN. 2 Formål Avtalen skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kommunen og RMN skal tilrettelegge tjenestene slik at helsepersonell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og har tilstrekkelig opplæring i og er kjent med disse. 3 Samarbeid om pasientforløp ved innleggelse i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige 3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Spesialisthelsetjenestens ø-hjelpsplikt omfatter øyeblikkelig/akutt somatisk helsehjelp, øyeblikkelig/akutt psykiatrisk helsehjelp og øyeblikkelig/akutt rusbehandling. Ved behov for øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten er det pasientens tilstand som blir bestemmende for hvor pasienten eventuelt skal tas inn. Fra spesialisthelsetjenesteloven hitsettes: 3-1. Øyeblikkelig hjelp Sykehus og fødestuer skal straks motta pasienter som trenger somatisk helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp institusjonen eller avdelingen kan gi er påtrengende nødvendig. Institusjonen eller avdelingen skal motta pasientene for undersøkelse og om nødvendig behandling.

135 Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp, og pasienter som trenger tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. (vår utheving) Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter denne bestemmelsen inntrer ikke dersom institusjonen eller avdelingen vet at nødvendig hjelp vil bli ytet av andre som etter forholdene er nærmere til å yte den i tide. Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell ansatt i institusjoner nevnt i første og annet ledd, å rykke ut til person som trenger øyeblikkelig hjelp. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i plikten til å yte øyeblikkelig hjelp. Øyeblikkelig hjelp for pasienter med ruslidelser hvor det dominerende i tilstandbildet tilsier behov for somatisk eller psykiatrisk helsehjelp, ivaretas etter inngåtte tjenesteavtaler med aktuelle HF i regionen. Øyeblikkelig hjelp for pasienter som trenger akutt rusbehandling, ivaretas av utpekte institusjoner/avdelinger i regionen. Rusbehandling Midt-Norge HF har etablert rusakuttplasser som ivaretar ø-hjelps funksjonen der rusmiddelbruk er det dominerende i det akutte tilstandsbildet. Henvisere til Rusbehandling Midt-Norge HF v/ Rusakutt er instanser som har henvisningsrett til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet Kommunenes ansvar: a) Henvisning til Rusbehandling Midt-Norge ved Rusakutt skal skje med basis i vurderinger gjort av henvisende instans. Hovedregel er at det foretas en medisinsk avklaring av lege i kommunen. b) Kommunen skal vurdere om tilstanden kan ivaretas forsvarlig av kommunale krisetiltak samt om pasienten kan henvises til planlagt innleggelse. c) Henvisende instans sender henvisning til RMN ved Rusakutt, som inneholder alle relevante opplysninger som er nødvendig i den akutte situasjonen, for å kunne starte videre utredning/behandling så raskt som mulig. d) Dersom ikke henvisende instans får sendt med henvisning av særskilt årsak, gis det muntlig melding fra henviser. Henvisningsskriv skal ettersendes. e) Henvisende instans tar kontakt med akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og bestiller ambulansetransport når pasienten har behov for det. Henvisende instans vurderer også om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport til Rusakutt. f) Ved akutthendelser, der det står om liv til pasienten, skal pasienten kjøres direkte til somatisk sykehus for behandling. Det er vakthavende lege som vurderer innleggelse ved Rusakutt. g) Helsepersonell skal sikre at nødvendig informasjon blir gitt til pårørende. Barn som pårørende skal ivaretas og få relevant informasjon og oppfølging. h) Samhandle med Rusakutt under innleggelsen

136 3.1.2 Rusbehandling Midt-Norge HF s ansvar: a) Gi konsultasjon ved alle øyeblikkelig hjelp henvendelser. b) Vurdere om akutt innleggelse er nødvendig ved mottak, inklusive behov for annen type ø-hjelp. c) Pasienten er definert innlagt fra det tidspunkt avgjørelsen om innleggelse er journalført i pasientens journal. d) Innhente supplerende opplysninger fra pasient, pårørende og kommunal helse- og omsorgstjeneste, når dette ansees nødvendig e) Helsepersonell skal sikre at nødvendig informasjon blir gitt til pårørende, hvis dette ikke allerede er gjort av henvisende instans. Barn som pårørende skal ivaretas og få relevant informasjon og oppfølging. f) Primærleger skal ha anledning til å ringe spesialister for drøfting av kliniske problemstillinger i tilknytning til henvisninger eller håndtering av utredning/behandling. g) Dersom poliklinisk ø-hjelp kan erstatte innleggelse, sørger Rusakutt gjennomføring av poliklinisk krisekonsultasjon(er), og kommunen varsles. h) Om det vurderes av pasienten heller trenger omsorgstjeneste eller rask oppfølging i kommunen, tar Rusakutt kontakt med kommunen og det vurderes i fellesskap om det kan etableres et hensiktsmessig og forsvarlig tilbud til pasienten istedenfor innleggelse. i) Avklare om pasienten har helse og omsorgstjenester i egen kommune og varsle om innleggelsen så snart som mulig til angitt instans i kommunen, om dette ikke er dokumentert i henvisningspapirene. j) Samhandle med kommunen under innleggelsen 3.2 Henvisning til Rusbehandling Midt-Norge HF s klinikker ved planlagte innleggelser Kommunens ansvar: a) Henvisning til RMN skal skje med basis i vurderinger gjort av instanser med henvisningrett til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet.. Henvisningen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger slik at den kan vurderes ut fra gjeldende forskrifter og nasjonal vurderingsveileder (link til veileder IS 1505) Eget henvisningsskjema er utviklet av RMN og kan benyttes. (link) b) Henvisende instans sender henvisning med nødvendig informasjon til aktuell vurderingsinstans i Rusbehandling Midt-Norge ( link.) c) Status for Individuell plan avklares og følges opp så raskt som mulig i samarbeid med RMN d) Henvisende instans avgjør om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport Rusbehandling Midt-Norge HF s ansvar: a) Mottakende vurderingsinstans gjør en tverrfaglig vurdering basert på henvisningen og evt supplerende informasjon/vurderingssamtale. Vurderingsarbeidet foretas etter gjeldende forskrifter og prioritersveiledere (link til vurderingsveileder) b) Pasient og henvisende instans skal varsles om resultatet av vurderingen. c) Når pasienten får innleggelsesdato, bør kommunen kontaktes for videre samarbeid om pasientforløpet. d) RMN foretar utredning og behandling med utgangspunkt i henvisning og vurdering. e) Planlegging av utskriving starter så tidlig som mulig i pasientforløpet.

137 f) Begge parter kan ta initiativ til samarbeid gjennom dialog/ansvarsgrupper og deltar i ulike former for samarbeidsmøter etter avtale og ved behov. Ansvarlige representanter for kommune og RMN avklarer videre oppfølging i samarbeid med pasient og pårørende. Det skal tilrettelegges for dialog/samarbeid uavhengig av geografiske avstander. g) Ved behandling skal RMN ta initiativ til og være i dialog med den kommunale helse- og omsorgstjenesten når den er involvert i behandlingen. 4. Samarbeid om pasientforløp ved utskriving fra RMN Når en pasient legges inn i RMN s klinikker, skal spesialisthelsetjenesten i samarbeid med pasient og kommune gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp av den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskriving fra klinikken. Vurderingen påstartes så tidlig som mulig i forløpet. Gjennomført vurdering dokumenteres i pasientens journal. For å sikre faglig forsvarlige og helhetlige pasientforløp mellom RMN og kommunen, er det viktig med tidlig varsling om behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Forskrift av 18. november 2011 om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling av utskrivningsklare pasienter, gjelder ikke tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, herunder varslingsrutiner. Partene har som målsetting å videreutvikle rutiner med hensyn til varsling og håndtering/definisjon av utskrivningsklare pasienter med utgangspunkt i ovennevnte forskrift. Arbeidet forankres i ASU Gjeldende samhandlingsrutiner Rusbehandling Midt-Norge HF s ansvar: a) Utskriving av pasient med behov for kommunale tjenester skal planlegges sammen med kommunen, og pasienten skal til enhver tid være informert og kunne medvirke til planen for utskriving. b) RMN skal sikre en forsvarlig utskrivning i samarbeid med kommunen, der det er behov for kommunale helse- og omsorgstjenester c) RMN og/eller kommunen bistår pasienten ved søknad om kommunale tjenester. d) RMN skal ikke gi løfter eller tilsagn om tjenester på kommunens vegne. Hvilke kommunale tjenestetilbud pasienten skal ha, er kommunens ansvar. e) Dersom hjelpebehovet endrer seg i løpet av innleggelsen, varsles kommunen. f) Når pasienten skrives ut fra RMN, skal det følge med epikrise med nødvendig informasjon ved utskrivning fra RMN skal epikrise sendes henviser og aktuelt helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf. Forskrift om pasientjournal 9 g)ved dødsfall informeres kommunen umiddelbart når pasienten har institusjonsplass eller mottar kommunale tjenester

138 Kommunens ansvar a)kommunen skal rapportere til spesialisthelsetjenesten om hvem som er kommunens kontaktperson b) Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasienten skal overføres til kommunen til avtalt utskrivingstidspunkt. Kommunen skal medvirke til å skaffe bolig i henhold til pasientens behov. c) Kommunen beslutter hvilke helse- og omsorgstjenester tjenester pasienten skal ha 5. Avvik Det skal inngås egen tjenesteavtale nr. 12 vedrørende håndtering av avvik innen Inntil tjenesteavtalen er på plass skal avvik meldes til ASU for videre håndtering. 6. Andre bestemmelser Avtalepunktene 10 Håndtering av uenighet tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i overordnet samarbeidsavtale mellom kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF, gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Steinkjer kommune Dato, Rusbehandling Midt-Norge HF

139 Tjenesteavtale 11 er hjemlet i lov nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 11 og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e.(link) Samarbeid om omforente beredskapsplaner og om planer for den akuttmedisinske kjede 1. Parter Avtalen er inngått mellom Steinkjer kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN), heretter nevnt som kommunen og RMN, i fellesskap nevnt som partene. 2. Formål Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til nødvendig helsehjelp, helse og omsorgstjenesten og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og kriser og katastrofer i fredstid. (Lov om helsemessig og sosial beredskap, Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og Sivilbeskyttelsesloven) 3. Virkeområde Det vises til tjenesteavtale 11 for de øvrige helseforetakene (St.Olavs Hospital HF, Helse Nord- Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF) med kommunene i Midt-Norge. Rusbehandling Midt-Norge HF har ikke en primær funksjon i beredsskapsplaner, men kobles på etter behov. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt ansvaret for å legge til rette for samordning og koordinering. Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunalt helsepersonell i vakt, bil-, båt, og luftambulanser, nødmeldetjenesten, og mottak for øyeblikkelig hjelp innleggelser i kommuner og helseforetak. RMN kan innlemmes i den akuttmedisinske kjeden og utvikling av de akuttmedisinske tjenester. Når det gjelder samarbeid om akutthjelp til enkeltplasser vises det til tjenesteavtale 3 og Samarbeid mellom partene Det avklares nærmere i ASU samhandlingsbehov i videreutvikling av den akuttmedisinske kjede.

140 5. Avvik Det skal inngås egen tjenesteavtale nr. 12 vedrørende håndtering av avvik innen Inntil tjenesteavtalen er på plass skal avvik meldes til ASU for videre håndtering. 6. Andre bestemmelser Avtalepunktene 10 Håndtering av uenighet tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i overordnet samarbeidsavtale mellom kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF, gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato; Dato; Steinkjer kommune Rusbehandling Midt-Norge HF

141 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /3 Hovedutvalg for helse og omsorg /6 Formannskapet /16 Innvandrerråd /1 Formannskapet /33 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/921 Klassering: F31/&73 Saksbehandler: Ellen Samuelsen BOSETTING AV FLYKTNINGER I STEINKJER KOMMUNE - BESLUTNINGSGRUNNLAG OG HANDLINGSPROGRAM FOR 3-ÅRIG SAMARBEIDSAVTALE Trykte vedlegg: Utredning "Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune" Rådmannens forslag til innstilling: Rapporten "Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune" godkjennes som beslutningsprogram og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet for Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Hallgeir Brandtzæg (SP) fremmet et endringsforslag til pkt 3.1.1: Jevn kvartalsvis bosetting av 35 flyktninger pr år i perioden Dette tallet inkluderer familiegjenforening og fire enslige mindreårige flyktninger. Antallet flyktninger som bosettes hvert år framlegges som egen sak i kommunestyret. Roar Veiseth (AP) fremmet et alternativt forslag til SP`s endringsforslag på pkt 3.1.1: Jevn kvartalsvis bosetting med bosetting av flyktninger pr år i perioden I 2012 skal det bosettes 35, inklusive 4 enslige mindreårige. Familiegjenforening skal inkluderes i dette tallet. Votering:

142 Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom Hallgeir Brandtzæg`s tilleggsforslag til pkt og Roar Veiseth`s alternative forslag til samme punkt ble Roar Veiseth`s forslag vedtatt med 6(4 AP, 1FRP og 1H) mot 4 (SP)stemmer. Innstilling Hovedutvalg oppvekst og kultur : Rapporten "Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune" godkjennes som beslutningsprogram og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet for Pkt endres: Jevn kvartalsvis bosetting med bosetting av flyktninger pr år i perioden I 2012 skal det bosettes 35, inklusive 4 enslige mindreårige. Familiegjenforening skal inkluderes i dette tallet. Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Rådmannens forslag til innstilling: Rapporten "Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune" godkjennes som beslutningsprogram og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet for Tor Lånkan fremmet tilleggsforslag på vegne av SP, AP, SV: Punkt 3.1. underpunkt 1, endres til: 1. Jevn kvartalsvis bosetting av 35 flyktninger pr. år i perioden Dette tallet inkluderer familiegjenforening og 4 enslige mindreårige flyktninger. Antallet flyktninger som bosettes hvert år framlegges som egen sak i kommunestyret. Rådmannens forslag til innstilling og framlagt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt mot 1 stemme (H). Innstilling Hovedutvalg for helse og omsorg : Rapporten "Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune" godkjennes som beslutningsprogram og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet for Punkt 3.1. underpunkt 1, endres til: 1. Jevn kvartalsvis bosetting av 35 flyktninger pr. år i perioden Dette tallet inkluderer familiegjenforening og 4 enslige mindreårige flyktninger. Antallet flyktninger som bosettes hvert år framlegges som egen sak i kommunestyret. Behandling i Formannskapet : Espen Elnan Solheim foreslo følgende endring av pkt. 3.1 under 1 i rapporten: Jevn kvartalsvis bosetting av flykninger pr. år i perioden i 2012 skal det bosettes 35, inklusive 4 enslige mindreårige. Familiegjenforening skal inkluderes i dette tallet. Antall flykninger som bosettes hvert år fremlegges som egen sak i kommunestyret. Anne Berit Lein foreslo følgende tillegg på vegne av Sp, H og V:

143 Jevn kvartalsvis bosetting av 35 flykninger pr. år i perioden Dette tallet inkluderer familiegjenforening og fire enslige mindreårige flykninger. Antallet flykninger som bosettes hvert år fremlegges som egen sak i kommunestyret. Endre Skjervø foreslo at saken utsettes. Formannskapet ber om at det innhentes uttalelse fra politiet og Steinkjer Innvandrerråd. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapet - vedtak : Saken utsettes. Formannskapet ber om at det innhentes uttalelse fra politiet og Steinkjer Innvandrerråd. Behandling i Innvandrerrådet : Marit R. Tanem bemerker at skolenes behov for og bruk av ressurser til minoritetsspråklige barn må løftes opp på et høgre nivå i kommunen. Det er ressurskrevende både økonomisk og for de ansatte å gjennomføre opplæring for minoritetsspråklige barn - også kontakten opp mot barnas foresatte. Steinkjer skole - og Steinkjer ungdomsskole er mottaksskolene for flyktningebarn i kommunen. Heidi Grosch bemerker at hele flyktningefamilien hjelpes via den hjelp og oppfølging deres barna i skolen får. Leif Røkke mener Handlingsplanen beskriver skole-delen dårlig. Handlingsplanen viser at en er tilfreds med mye, men det må satses ennå mer, flere ressurser må settes inn tidligere, utover det loven krever. Å øke ressursene i skolen, har også stor betydning i forhold til følelsen av at det ellers blir mindre igjen til norskspråklige barn. Heidi Grosch uttrykker at norskfødte ungdommer noen ganger er redde for å gå ut, grunnet frykt for å møte grupper av ungdom fra andre kulturer. Noen ganger har innvandrer-ungdommer hatt problemer med norskfødte ungdommer påvirket av alkohol. Marit R. Tanem opplever ikke at frykten har økt ved Steinkjer skole etter knivstikk-episoden i byen i februar iår. Leif Røkke mener fremmedfrykten er alvorlig og er bekymret for den. Leder Espen E. Solheim fremmet forslag til vedtak: Innvandrerrådet mener at Rapporten gir en god oversikt og innføring i hva som gjøres i kommunen i dag og hva kommunen lykkes med i forhold til mottak av flyktninger. Rapporten sier også hvilke tiltak som må prioriteres i fremtiden for å lykkes bedre med bosetting av flyktninger. Innvandrerrådet savner imidlertid en sterkere involvering av grunnskolen i arbeidet med mottak og oppfølging av flyktninger. Innvandrerrådet vil i denne sammenheng peke på pkt. 2.3 i rapporten som sier at: Bosetting har skjedd i nært samarbeid mellom barnevernstjenesten, voksenopplæringen, helsetjenesten, ungdomstjenesten og flykningetjenesten Innvandrerrådet finner det naturlig at også grunnskolen tas med i dette samarbeidet. Videre er Innvandrerrådet bekymret for at Steinkjer skolen ikke blir gitt tilstrekkelige ressurser for å kunne gi et best mulig tilbud til minoritetsspråklige elever i kommunen. Innvandrerrådet anbefaler også at det ses på muligheten til å forankre skolens arbeid med flyktninger høyere opp i kommunens organisasjon, for derigjennom å få en mer helhetlig tilnærming til arbeidet med flyktninger og minoritetsspråklige elever.

144 Innvandrerrådet har mottatt enkelte signaler på at det er en økende fremmedfrykt både blant innvandrere, flyktninger og etnisk norske i Steinkjer. Dette er en bekymringsfull utvikling som Innvandrerrådet mener kommunen må ta på alvor og jobbe målrettet med for å få reversert. Espen E. Solheims forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Innvandrerråd : Innvandrerrådet mener at Rapporten gir en god oversikt og innføring i hva som gjøres i kommunen i dag og hva kommunen lykkes med i forhold til mottak av flyktninger. Rapporten sier også hvilke tiltak som må prioriteres i fremtiden for å lykkes bedre med bosetting av flyktninger. Innvandrerrådet savner imidlertid en sterkere involvering av grunnskolen i arbeidet med mottak og oppfølging av flyktninger. Innvandrerrådet vil i denne sammenheng peke på pkt. 2.3 i rapporten som sier at: Bosetting har skjedd i nært samarbeid mellom barnevernstjenesten, voksenopplæringen, helsetjenesten, ungdomstjenesten og flykningetjenesten Innvandrerrådet finner det naturlig at også grunnskolen tas med i dette samarbeidet. Videre er Innvandrerrådet bekymret for at Steinkjer skolen ikke blir gitt tilstrekkelige ressurser for å kunne gi et best mulig tilbud til minoritetsspråklige elever i kommunen. Innvandrerrådet anbefaler også at det ses på muligheten til å forankre skolens arbeid med flyktninger høyere opp i kommunens organisasjon, for derigjennom å få en mer helhetlig tilnærming til arbeidet med flyktninger og minoritetsspråklige elever. Innvandrerrådet har mottatt enkelte signaler på at det er en økende fremmedfrykt både blant innvandrere, flyktninger og etnisk norske i Steinkjer. Dette er en bekymringsfull utvikling som Innvandrerrådet mener kommunen må ta på alvor og jobbe målrettet med for å få reversert. Behandling i Formannskapet : Espen Elnan Solheim foreslo følgende endring av pkt. 3.1 under 1 i rapporten: Jevn kvartalsvis bosetting av flykninger pr. år i perioden i 2012 skal det bosettes 35, inklusive 4 enslige mindreårige. Familiegjenforening skal inkluderes i dette tallet. Antall flykninger som bosettes hvert år fremlegges som egen sak i kommunestyret. Lillian Hatling foreslo følgende endringsforslag på vegne av Sp, H, V og FrP: Jevn kvartalsvis bosetting av inntil 35 flykninger pr. år i perioden Dette tallet inkluderer familiegjenforening og fire enslige mindreårige flykninger. Antallet flykninger som bosettes hvert år fremlegges som egen sak i kommunestyret. Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom Espen Solheims endringsforslag og Lillian Hatlings endringsforslag ble Lillian Hatlings forslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Innstilling Formannskapet : Rapporten "Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune" godkjennes som beslutningsprogram og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet for med følgende endring av pkt. 3.1 under 1 i rapporten: Jevn kvartalsvis bosetting av inntil 35 flykninger pr. år i perioden Dette tallet inkluderer familiegjenforening og fire enslige mindreårige flykninger. Antallet flykninger som bosettes hvert år fremlegges som egen sak i kommunestyret.

145 Torunn Austheim rådmann Gunvor Aursjø utviklingssjef

146 Saksopplysninger: Forbindelse med kommunens vedtak om å bosette enslig mindreårige i 2010, ble det fra politisk hold etterlyst en bred gjennomgang av bosettingsarbeidet og mål og strategier for videre integreringsarbeid. Dette arbeidet ble påbegynt våren Samtidig mottok Steinkjer, som en av 11 kommuner, en henvendelse fra Integrasjons- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å få på plass en avtale som kunne gi begge parter større forutsigbarhet i mottaksarbeidet. Dette er et pilotarbeid som har fått arbeidstittelen "K11" 17. mars 2011 underskrev Steinkjer kommune og IMDi en slik intensjonsavtale om å samarbeide om bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. Formålet med avtalen var man innen skal inngå en flerårig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor rammen av dagens frivillige bosettingsmodell. I avtalen heter det blant annet at kommunen, i løpet av 2011, skal Utrede forutsetningene for og innholdet i en slik langsiktig samarbeidsavtale. Utredningen skal kunne tjeneste som kommunens handlingsprogram og beslutningsgrunnlag for videre bosetting og integrering. Utredningen skal anslysere nåsituasjonen, utfordringer, mål, stategier/tiltak og effektiv organisering. Den utredningen som nå legges fram for politisk behandling er både et svar på den politiske bestillingen om å få en oversikt over bosettings- og integreringsarbeidet, og det beslutningsgrunnlaget med handlingsprogram som skal legges til grunn for en treårig samarbeidsavtale mellom IMDi og Steinkjer kommune Formannskapet behandlet saken i møte hvor saken ble utsatt og det ble da bedt om at uttalelse skulle innhentes fra Steinkjer innvandrerråd og Politiet. Ved tjenesteenhet flyktning- og aktivitetstjenestens skriv av er bl.a. Politiet bedt om å avgi uttalelse innen Steinkjer innvandrerråd vil i møte behandle saken. Utskrift fra innvandrerrådets møte vil bli ettersendt. Saksvurderinger: Rapporten er utarbeidet av flyktningkonsulenten i samarbeid med en rekke berørte tjenesteenhetsledere. Den innledes med en kort historikk, gir en del bakgrunnsinformasjon og beskriver dagens situasjon og de utfordringer de gir på ulike områder. Under kapittel 1.3. omtales bl.a. de områder som integreringstilskuddet er forutsatt benyttet til. Enslig mindreårige er behandlet spesielt, og det ligger inne et forslag om å øke stillingsressursen innen for rammen av ufordelte tilskuddsmidler i budsjettet for I kapittel to beskrives de fagområder det bør jobbes videre med. Kapittel tre omhandler mål for arbeidet, satsingsområder og oppfølging. Kapittel fire omhandler organisering, og kapittel fem er en tiltaksdel som bør rulleres årlig. Når det gjelder integreringstilskuddet (som gis pr. person etter en fordelingsnøkkel over en femårsperiode) fordeles størstedelen til enhetenes direkte arbeid mot flyktningene, men noe går inn i ramma til generell fordeling. Rapporten gir en kortfattet, men presis beskrivelse av dagens situasjon, og peker på mål og tiltak som vil bedre flyktningers evne til å bli økonomisk selvstendige og integrerte i lokalsamfunnet i løpet av de første bosettingsårene.

147

148 Vedlegg BOSETTING AV FLYKTNINGER I STEINKJER KOMMUNE (Foto: Leif Arne Holme) Beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi),

149 Innhold: 1. Generell innledning side Befolkningsstatistikk side Deltakelse i arbeid side Økonomi side 6 2. Dagens situasjon side Jevnlig bosetting side 6 - Utfordringer 2.2. Introduksjonsprogrammet side 8 - Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - Spørreundersøkelse - Utfordringer 2.3. Enslig mindreårige side 11 - Hva har vi lyktes med - Utfordringer 2.4 Andre integreringsområder det bør jobbes med side Grunnskole side Barnehage side Barnevern side Nav side Frivillig sektor side Kompetanse og kunnskapsdeling side Mål for arbeidet i kommunen side 15 - Kommunedelplaner 3.1. Konkrete målsettinger i flyktningearbeidet i perioden side Jevnlig kvartalsvis bosetting side Forbedring av resultatene for introduksjonsordningen side Bosetting / oppfølging av enslig mindreårige side Organisering formell forankring side Tiltaksdel ( rulleres årlig ) side Driftstiltak side Jevnlig kvartalsvis Bosetting side Forbedring av resultatet i introduksjonsordningen side 19 - Målsetting Bosetting enslig mindreårige side Utviklingsprosjekt side Jevnlig kvartalsvis bosetting side Fornedring av resultatene i introduksjonsordningen side Bosetting/ oppfølging enslig mindreårige side 21

150 K11: IMDi inngikk en intensjonsavtale med 11 kommuner i Midt-Norge i 2011 med den hensikt å inngå en langsiktig / flerårig og forpliktende samarbeidsavtale med kommunene. Hovedtemaene for samarbeidsavtalen for Steinkjer kommune er: Jevnlig kvartalsvis bosetting ( obl. ) Utvikling av introduksjonsprogrammet og forbedring av resultater ( obl.) Bosetting av enslig mindreårige Som en del av K11 prosjektet er Steinkjer kommune med på to prosjekter for å forbedre resultatet innenfor de to obligatoriske temaene. Vi har fått midler sammen med Levanger og Namsos for å få til forpliktende avtaler med arbeidsgivere om språktreningsplasser og arbeidspraksisplasser. Kommunen har også fått midler fra Husbanken for å jobbe med at flyktninger skal få kjøpe egen bolig og dermed frigjøre kommunale boliger. 1. Generell innledning Steinkjer kommune har bosatt flyktninger siden I de første årene hadde en et eget flyktningekontor, med formannskapet som ansvarlige. Fra 1990 ble ansvaret lagt til rådmannen og bosettings- og integreringsarbeidet ble koordinert av flyktningekonsulenten. En fulgte sektorprinsippet i utførelsen av arbeidet, slik at det var sosialtjenesten som hadde det praktiske ansvar for bosetting og økonomiske ytelser og voksenopplæringen for opplæringen i norsk. For øvrig mottok flyktningene tjenester fra de andre tjenestene på linje med andre innbyggere. Fra 2002 innførte kommunen Introduksjonsordning for nyankomne flyktninger samtidig som det ble opprettet en flyktningetjeneste med ansvar for bosetting, introduksjonsordningen og integreringsarbeidet i kommunen. Flyktningetjenesten og Steinkjer voksenopplæring ble samlokalisert da norskopplæring er en viktig del av et helhetlig introduksjonsprogram. Det er utviklet et tett samarbeid mellom de to tjenesteområdene som er hovedansvarlig for kvalifisering av flyktningene til et godt liv i Norge ( sitat fra vår felles visjon ). Man ser imidlertid tydeligere etter hvert at en er avhengige av mange andre, både offentlige og private aktører for å lykkes med integreringen av nyankomne innvandrere. Integreringsarbeid har tradisjonelt og tidligere handlet om bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger, mens de senere år er det også mange andre grupper som innvandrer til Norge og som kommunen må ta hensyn til i sitt integreringsarbeid. Det er familiegjenforente med etnisk norske og deres barn, arbeidsinnvandrere og deres familier og andre innvandrergrupper. Disse utgjør også en del av kommunens befolkning som både skal ha opplæring i norsk og annen kvalifisering og ha andre tjenester fra kommunen. Det er etablert et asylmottak ( april 2009 ) med 150 plasser i kommunen, som også har betydning for det totale integreringsarbeidet i Steinkjer. Å jobbe med flyktninger er krevende, omfattende og komplekst. Det er derfor naturlig og nødvendig at ulike aktører deltar i arbeidet for at integreringsarbeidet for denne gruppen skal bli så godt som mulig. Det er av avgjørende betydning at de ulike tjenestene i kommunen har en felles forståelse for hva som er viktig i arbeidet med flyktningen og at tverrfaglighet er nødvendig. Ut fra opplysninger(data) vi har innhentet fra de ulike tjenestene er det noen aspekter som går igjen, blant annet behovet for økt flerkulturell kompetanse. Språk og kommunikasjon er utfordrende i forhold til denne gruppen og det er nødvendig å se på tilgangen til og behovet for tolk og tospråklige assistenter på de ulike arenaer. Til tross for gode samarbeidsrutiner er det enda mer å hente i forhold til tverrfaglig utveksling. Dette er punkter som det med tiden vil være aktuelt å se mer på.

151 Hva skal til for å skape et godt nok liv for flyktningen? Det er mye som skal være på plass og som er avgjørende for om flyktningen kan komme i aktivitet. Helse, familie- og bosituasjon, skole og barnehageplass, praksis og mulighet for deltagelse i jobb/samfunnsliv er noen viktige aspekt. Å være i aktivitet er ikke bare "lykkeformelen"(stefan Klei), men også suksesskriteriet i integreringsarbeidet og til at flyktningen kan ha livet i egne hender. Derfor er det så viktig at vi drar lasset sammen og har gode rutiner på den jobben vi gjør og ikke minst dokumenterer det som er gjort Befolkningsstatistikk Totalt er det bosatt 1018 personer med utenlandsk bakgrunn eller født av utenlandske foreldre i Steinkjer, 430 fra gruppe 1: EU / Efta, Nord-Amerika, Australia, New-Zealand og 588 fra Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Det utgjør henholdsvis 4,8 % ( alle innvandrere), 2,0% ( gruppe 1 ) og 2,8 % ( gruppe 2 ) av befolkningen. Til sammenligning med andre kommuner og for landet som helhet: Innvandring i % Gruppe1 i % Gruppe 2 i % Norge 12,2 4,9 7,4 Steinkjer 4,8 2,0 2,8 Trondheim 10,7 3,8 6,8 Molde 7,3 3,8 3,5 Ålesund 8,5 4,7 3,9 Kristiansund 8,4 3,9 4,5 Namsos 6,2 1,9 4,3 Verdal 4,4 1,4 3,0 Levanger 5,7 2,4 3,3 Stjørdal 4,8 1,5 3,3 Det er bosatt 466 flyktninger fra 2000, dvs gjennomsnittlig 39 personer pr år, inklusive familiegjenforente med flyktninger. De største nasjonalitetsgruppene har vært irakere ( 67), etiopiere ( 61), somaliere( 59), eritreere ( 54), afghanere (53), iranere ( 52) + mindre grupper fra flere afrikanske land. Mange av disse er fortsatt bosatt i Steinkjer. Med forbehold om at vi ikke har helt sikker statistikk bor det fortsatt 240 personer i Steinkjer. Av disse mottar vi integreringstilskudd ( 1-5 år ) for 190 personer Deltakelse i arbeid En viktig integreringsfaktor er deltakelse på arbeidsmarkedet. Generelt ligger innvandrergrupper fra Asia og Afrika høyt på arbeidsløshetsstatistikken, og de grupper som har kortest botid i landet ligger høyest. Registrerte arbeidsledige i alt august 2011, i prosent av arbeidsstyrken: I alt Menn Kvinner Arb.ledighet i Norge 2,7 2,8 2,6 Innvandrere i alt 7,0 6,6 10,1 Fra Asia 9,1 8,2 10,1 Fra Afrika 14,4 14,4 14,3 Statistikken viser også at at det er liten forskjell på barn av innvandrere under 25 år og majoritetsbefolkningen når det gjelder utdanning og sysselsetting, men forskjellen øker med økende alder. Det er laget en egen statistikk for introduksjonsordningen, en monitor der en måler hvor mange som er kommet i arbeid etter at det har gått noen år etter avsluttet program.

152 Vi har fylkesvise tall for de som gikk ut årene , mens vi har kommunale tall for de som gikk ut i 2008 og målt i Det er små tall da det var bare 11 personer som avsluttet i 2008 i Steinkjer. Av disse har vi følgende tall: 73 % sysselsatt, 67 % av mennene og 80 % av kvinnene. Tallene for de andre kommunene i Nord-Trøndelag er på samme nivå, men Steinkjer ligger noen prosentpoeng over de andre. Da det er små grunnlagstall, er det en del tilfeldigheter som spiller inn, men tallene er beskriver den aktuelle situasjonen. Tallene for sysselsatte i Nord-Trøndelag mål i 2008 og 2009 av dem som avsluttet program i 2005, 2006 og 2007 er som følger: Sysselsatt i Nord Trøndelag i % Sluttet i Menn Kvinner Menn Kvinner program % 58 % 71 % 67 % % 53 % 67 % 60 % % 53 % 76 % 70 % 2008( Steinkjer ) 67 % 80 % En ser at det er færre kvinner enn menn som er sysselsatte, med unntak av de som sluttet i 2008 i Steinkjer. På landsbasis oppnår kvinner langt dårligere resultater i forhold til menn. Hva skyldes det lavere sysselsetting etter endt program blant kvinner? Skyldes det kvinnenes muligheter eller skyldes det at vi tilrettelegger for dårlig for kvinner med forsørgeransvar og evt stiller for lite krav til dem ( forventninger )? Vi kan ikke gode svar på spørsmålene for Steinkjers vedkommende, men det kan være interessant å gå inn i denne problematikken Økonomi Som kjent mottar kommunen et integreringstilskudd samt noe ekstra tilskudd ( eks. for enslig mindreårige og funksjonshemmede ) for bosetting av flyktninger. Dette "tilskuddet sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksen innvandrere, skal finansiere kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til bl.a. innvandrer- og flyktningekontortjenester, bolig- og boligadministrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester, kultur og ungdomstiltak" ( sitat rundskriv 1/11 fra IMDi ). Samlet mottok kommunen kr 23 mill. i 2010 og hadde budsjettert med en inntekt på kr i 2011 er det budsjettert med en inntekt på kr , og der en anslagsvis vil få 26 mill. pga mange bosatte. Budsjetterte utgifter til flyktninger ( fl.tjenesten + andre enheter ) er til sammen på kr i Av dette beløpet er det budsjettert med 10,5 millioner til utbetaling av introduksjonsstønad til pr. dato 67 deltakere i introduksjonsprogrammet, men brukt ca 2 mill. mindre i år. Det overføres penger av integreringstilskuddet til nav til dekning av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad for de som har bodd mindre enn 5 år i kommunen. Det er overført 1,33 mill. de siste årene, og ved en gjennomgang for budsjett 2012 kom en fram til samme beløp. 2. Dagen situasjon 2.1 Jevnlig bosetting I 2011 hadde vi vedtak om bosetting av 35 personer inklusive 10 enslig mindreårige. I vedtaket står det at familiegjenforente kan komme i tillegg. IMDI vil at familiegjenforente skal komme i tillegg. De vil at vi bare skal telle de reelt bosatte. Vi har bosatt i alt 43 i år, hvorav 13 er

153 familiegjenforente ( 3 fam.) + 2 på alternativ mottaksplass. Det ble bare bosatt 8 enslig mindreårige i år bl.a. pga redusert tilstrømming av unge asylsøkere. I 2012 er vi forespurt om 35 inkl 4 enslig mindreårige. Jevn kvartalsvis bosetting vil da si 9 personer pr kvartal. Det kan bety 9 leiligheter/ hybelleiligheter / hybler eller en stor familiebolig. Det er vedtatt at nyankomne flyktninger skal være en prioritert målgruppe for tildeling av kommunal bolig. Boligbehov formidles fra flyktningetjenesten til boligkontoret som behandler "søknadene" i sin tildelingsnemnd. Kommunen har bare ett hus som er forbeholdt flyktninger ( seks leiligheter i Infanteriveien ). Ellers bosettes flyktninger i ordinære kommunale boliger. Kommunen har tilgang på 384 utleieboliger hvor flyktninger konkurrerer med andre vanskeligstilte på boligmarkedet. De siste årene er det etablert bofellesskap for flyktninger, dvs de bor på hybel og deler kjøkken og bad med 3-4 andre. Det er spesielt enslig mindreårige og unge enslige flyktninger som bor i bofellesskap. For noen er denne boformen bra pga fellesskapet og billigere husleie, for andre blir dette en nødløsning pga dårlig tilgang på små boenheter. Ofte prøver de å skaffe seg annen bolig etter en tid. De henvises da oftest til det private leiemarkedet. Utfordringer Den største utfordringen har vært å skaffe nok boliger til rett tid. For å få til et godt bosettingsarbeid, er det stort sett en fordel for alle involverte å bosette jevn ut over hele året. IMDi mener det går for lang tid fra en flyktning får oppholdstillatelse til vedkommende blir bosatt i en kommune. Dette er en problematisk ventetid, da livet på en måte er på vent. Det er en målsetting at ingen skal vente mer enn 6 mndr. etter oppholdsvedtak til bosetting, og for enslig mindreårige er målsettingen 3 mndr. Flyktningetjenesten er enig i denne vurderingen, og skulle medvirket til å nå IMDis målsettinger. Utfordringen har som nevnt vært å skaffe rett bolig til rett tid. I 2011 forsøkte kommunen å bosette jevnlig kvartalsvis etter intensjonsavtalen med IMDi, og det viste seg mulig å få til det uten store grep. En gjennomgikk aktuelle boliger ved starten av året, og kom fram til enighet mellom kommunen og Steinkjerbygg hvilke boliger som skulle brukes til flyktninger og når disse skulle ferdigstilles. Den nye avtalen med Steinkjerbygg der boligbehov skal framlegges en gang i året og deretter kvartalsvis, kan gi oss mulighet til jevnlig kvartalsvis bosetting. I praksis betyr det at 9 personer skal være bosatt innen utgangen av hvert kvartal. Kommunen har en særlig utfordring når det gjelder tilgang på store familieboliger. En del av familier som vi bosetter, og kanskje særlig de som kommer som familiegjenforente med flyktning, kan ha mange barn. I år har det kommet 3 familier, en med fem barn, en med fire og en familie med ett barn. Vi har også avtalt bosetting av en familie med fem barn fra mottak. Vi er også kjent med flere store familier har stått lenge på prioritert venteliste for å få ny større bolig. Vi har meldt vårt behov til boligkontoret og Steinkjerbygg, så vårt ønske er at det skaffes til veie flere store familieboliger. IMDi ønsker at kommunen skal holde familiegjenforeningene utenfor bosettingstallene, men hvis det kommer mange familiegjenforente til kommunen ett år, vil det bli en utfordring å finne egnet bolig. Tidligere år har vi tatt forbehold om at familiegjenforente skal kunne inkluderes i bosettingstallet, men vi har prøvd å holde bosettingstallene hvis det har vært mulig. Enten må kommunen ta et forbehold om redusert bosetting hvis det kommer mange familiegjenforeninger, at antallet inngår i bosettingstallet, ellers så må en ta høyde for å øke boligbehovet når en presenterer tallene for boligkontoret Introduksjonsordningen Det er 67 deltakere i introduksjonsordningen pr De fleste av disse går på Steinkjer voksenopplæring, enten fulltids skolegang - norskopplæring eller grunnskoleklasse, norskopplæring kombinert med praksis eller i basisopplæring i norsk, matematikk, engelsk kombinert med praksis. I tillegg til norsk med samfunnskunnskap som skolen tilbyr, skal deltakerne også ha opplæring i andre temaer for å fylle opp et heltidsprogram (prinsipielt 37, 5

154 timer pr. uke). Noen går på voksenopplæringskurs i vg skole kombinert med praksis. Det er ca. 200 elever på Steinkjer voksenopplæring til enhver tid, slik at introduksjonsdeltakerne utgjør ca 1/3-del av elevene. De som kommer inn på ordinær vg skole med fulltids opplæring, har nådd sitt mål og blir skrevet ut av programmet. Steinkjer voksenopplæring og flyktningetjenesten er samlokalisert og har derfor et tett samarbeid om introduksjonsdeltakerne. Introduksjonsloven krever bl.a. at deltakerne skal ha sin individuelle plan, hvor deltaker, lærer og programrådgiver i flyktningetjenesten er de som samarbeider om planen. Planen skal danne grunnlag for den kvalifisering som deltakeren skal få. Her er det viktig at en greier å tenke individuelt, da det er stor forskjell på skolebakgrunn til den enkelte flyktning, og der med også store forskjeller i individuelle opplæringsbehov. Av de 67 deltakerne i introduksjonsprogrammet er det 20 kvinner og 47 menn. Av kvinnene i programmet er det to som er ute i svangerskapspermisjon. Familiene har rett til 11 måneders permisjon ( hvorav 4 uker med stønad ) i forbindelse med fødsel, og etter nye regler fra i år skal far ha 10 uker av disse. Dette for å stimulere kvinnen til å fortsette sin opplæring, også etter barnefødsler. Dette synes å gå greit blant våre deltakere. I Nasjonalt Integreringsregister ( NIR ) kan en hente ut div informasjon om flyktningene som er bosatt i egen kommune. En kan også hente ut resultater fra Introduksjonsprogrammet, noe som statlig myndigheter bruker for å se hvordan det går ute i kommunene. For Steinkjer sitt vedkommende oppnådde de som avsluttet programmet samme resultat som gjennomsnitt for landet, det vil si 42 % måloppnåelse, i Viktige indikatorer for måloppnåelse er å få jobb eller begynne i ordinær utdanning etter fullført introduksjonsprogram ( inntil 2 år helt unntaksvis 3 år ). Resultat så langt i 2011 for Steinkjer kommune er på 69 % måloppnåelse. Det viser at resultatene kan variere år for år, men en har jo også lov til å tro at bedre resultater skyldes at vi har fått til bedre kvalifisering, bl.a. med grunnskoleopplæring for voksne i regi av voksenopplæringen. Bosetting av enslig mindreårige ungdommer som er motiverte for skolegang gir også bedre resultater Steinkjer har hatt som målsetting at 80 % skulle være økonomisk sjølhjulpne etter endt program. Vi hadde den formuleringen fordi vi hadde en innføringsklasse som mange begynte i etter 2 år, og da var de økonomisk sjølhjulpne ettersom skolegang er finansiert av staten med lån og stipend. Fra inneværende skoleår er denne innføringsklassen nedlagt, slik at det vil være lettest sammenlignbart å bruke samme målformulering som staten, altså komme i jobb eller ordinær utdanning etter endt introduksjonsprogram. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Norskopplæring foregår etter nivå og skolebakgrunn fra heimlandet. Det vil si at elevene blir plassert i to ulike spor, etter forventet progresjon på norskopplæringen. I inneværende skoleår er deltakeren i introduksjonsprogrammet fordelt på følgende måte med ca 30 på spor 1 (laveste nivå ), det samme på spor 2, 3 på spor 3, og 5 går i en eller annen form for voksenopplæringen kombinert med praksis. Elevens bakgrunn og plassering i spor kan si noe om forventede resultater ev introduksjonsordningen. Voksenopplæringen og flyktningetjenesten må rette inn innsatsen etter de behov deltakeren i introduksjonsprogrammet har, for å oppnå best mulig resultat, noe som vil ha betydning for integrering, økonomisk sjølhjulpenhet og kommunens økonomi. Samlokaliseringen gir oss også mulighet for å utvikle introduksjonsprogrammet sammen da kvalifiseringen til et liv i Norge skal være omfattende og allsidig. I de ni årene siden vi startet introduksjonsordning i Steinkjer, har det skjedd en utvikling der vi også har fått inn andre enheter i kommunen til å ha ansvar for helsegruppe, foreldregruppe og andre tema. Vi har nå på planleggingsstadiet å få Røde Kors som en fast bidragsyter med informasjon om og kobling til deltakelse i frivillige lag og organisasjoner. Spørreundersøkelse Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant deltakerne i introduksjonsprogrammet i juni 2011, om deres fornøydhet med forskjellige deler av introduksjonsprogrammet og om deres

155 kontakt med det norske samfunn. Det er ikke spurt om norskopplæringen da voksenopplæringen har hatt en egen fornøydhetsundersøkelse. Det var 33 av 41 som besvarte spørreundersøkelsen. Den ble foretatt på en skoledag, slik at en gikk grundig gjennom alle spørsmål. Svarene på de ulike spørsmålene er spredt over hele skalaen fra svært fornøyd til svært lite fornøyd ( 1-6 ), men de fleste svarene ligger på 4 og 5. Det vil si de at på de fleste områder har vi noe å jobbe videre med. Det som er mest framtredende i undersøkelsen er at mange er fornøyd med leksehjelp som en del av programmet. En må kanskje vurdere å gi et utvidet tilbud. Nå er det enslig mindreårige og kvinner i grunnskoleklassene som får leksehjelp. Det siste og svært generelle spørsmålet var i hvor stor grad introduksjonsordningen er en god start på livet i Norge. Da svarer 21 svært god, 4 krysser av på 2, 3 på 3, 7 på 4 og 3 stykker på ingen betydning. Det vil jo si at langt de fleste mener at introduksjonsordningen er viktig for dem. Sjøl om vi er overbevist om dette, så er det også betryggende å høre at de sjøl er av samme oppfatning. Ellers er det flere områder flyktningetjenesten og voksenopplæringen må gå inn på, vurdere og evt korrigere kursen på. Vi må også vurdere å foreta samme undersøkelse årlig som en del av evaluering og utvikling av introduksjonsordningen i kommunen. Utfordringer i introduksjonsprogrammet All undervisning i skole foregår i grupper på elever, så det er som ellers i skolen en generell utfordring å gi nok individuelt tilrettelagt opplæringstilbud. Voksenopplæringen kan dele inn elevene i norskklassene etter nivå på norsken, men likevel er det en utfordring å gi spesielt de elevene hvor progresjonen er dårlig, et godt nok tilrettelagt tilbud. Det er et økonomisk spørsmål, og det er spørsmål om finne gode læringsarenaer for alle. Man vet at opplæring på arbeidsplass kan være bra, men det krever både mye ressurser og interesserte arbeidsgivere. Språktrening på arbeidsplasser er en del av norskopplæringen. Dette gjelder både introduksjonsdeltakerne, men også andre innvandrerelever (ikke asylsøkerne). Vi har hatt en utfordring med å skaffe nok praksisplasser til alle som skal ut i språktrening og arbeidspraksis, særlig etter at skolen ble gradvis større. Vi skal f. eks ha ca. 20 Introdeltakere + ca. 10 innvandrerelever ut i praksis pr. november Fra februar skal vi ha ytterligere 10 elever ut i praksis. Som det framgår er praksis i arbeidslivet en viktig del av kvalifiseringen i norsk og i introduksjonsprogrammet. Gjennom K11- prosjektet har voksenopplæringen og flyktningetjenesten deltatt i et prosjekt sammen med personalkontoret, nav og Steinkjer næringsforum vedr. praksis. Steinkjer kommunes ønske og målsetting for prosjektet er å få til forpliktende avtaler med både kommunale og private arbeidsgivere om å ta i mot programdeltakere i praksis. Vi har møtt en positiv holdning og har fått avtale med næringsforumet om 7 plasser for neste år. Dette er et område som vi må arbeide videre med, blant annet er det ønskelig om en tilsvarende avtale om praksisplasser med kommunen. Et kvalifiseringsopplegg som introduksjonsordningen er alltid i utvikling. Ved at kommunen nå inviteres til å sette opp en felles målsetting for resultatoppnåelse, vil vi hele tiden måtte arbeide med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Et viktig kriterium for at deltakeren skal få mest mulig ut av opplæringen er hans/ hennes egeninnsats og den oppfølging lærer og programrådgiver kan gi. Flyktningetjenesten opplever å ha for liten kapasitet til god nok oppfølging, så det er et område som må vurderes, om vi må utvide kapasiteten på rådgivingen vår for å oppnå bedre resultater. Som en del av innføring av introduksjonsordningen, ble det vedtatt en forskrift om samarbeid mellom kommunen og den gang a-etat / nav, ved den erkjennelse av at nav er en viktig aktør for at flyktningen skal komme ut i arbeid etter introduksjonsprogrammet. Ved etablering av nav-kontor, ble det vurdert å ta inn flyktningetjenesten, men i Steinkjer kommune valgte en å satse på tett samarbeid i stedet for innlemming. En har derfor hatt samarbeidsavtale og

156 rutinebeskrivelser for samarbeid, men overføringen av deltaker fra introduksjonsordning til nav har likevel ikke alltid fungert like godt. Samarbeidet har vært omstrukturert i flere omganger, og en er nå høsten 2011 kommet fram til en ny modell, der avdelingslederne på nav, rektor for voksenopplæringen og leder for flyktningetjeneste møtes for å lage avtaler og sikre at rutinene brukes, mens representanter for de tre enhetene på saksbehandlernivå møtes oftere for å ta opp konkrete saker. Det ser ut som dette samarbeidet kan fungere bedre etter hvert, med mål om å få den enkelte deltakere ut i jobb eller en eller annen form for kvalifisering etter introduksjonsordningen. Det viser seg at det tar tid å etablere gode ordninger der enhetene er dårlig kjent med hverandres arbeidsområder og alle har et stort arbeidspress. Nav etterlyser bl.a. mer flerkulturell kompetanse Enslige mindreårige flyktninger Det ble fattet vedtak i Steinkjer kommune den om at kommunen i avtale med IMDI skulle ta imot og bosette 10 enslige mindreårige i 2010, i alderen år. Kommunen har i 2011 så langt tatt imot og bosatt 8 enslige mindreårige. Fra neste år er vi forespurt om å ta imot 4 enslige mindreårige. De EM som ble bosatt i 2010 gikk alle i grunnskoleklasse på Steinkjer voksenopplæring, noen i et 1-årig løp og andre i et 2-årig løp, avhengig av tidligere skolegang. 5 av disse går nå på videregående skole. 1 har flyttet fra Steinkjer og jobber i Oslo og resterende går fortsatt grunnskole. Av de 8 som har kommet i 2011, går 7 i 2-årig grunnskoleklasse, mens en valgte ett-årig løp. Bosettingen har skjedd i nært samarbeid mellom barnevernstjenesten, voksenopplæringen, helsetjenesten, ungdomstjenesten og flyktningetjenesten. Finansieringen av bosettingen og oppfølgingen skjer ved det ekstraordinære tilskuddet som gis ved bosetting av enslige i tillegg til at det er overført midler fra integreringstilskuddet til dekking av utgifter husleie, livsopphold osv. Det ekstraordinære tilskuddet dekker stillingshjemlene som ble opprettet. Det er en 20 % ressurs på flyktningetjenesten som er knyttet opp mot de EM. 40 % i ungdomstjenesten, 20 % i voksenopplæringen, 20% innenfor PPT og 80% i barnevern. Hva vi har lyktes med Det går bra med de EM som kom i 2010 i forhold til skolegang. 5 har kommet inn på det de ville på videregående skole. Selv om de opplever å møte store utfordringer der, faglig sett, så har de gitt uttrykk for at de trives. Opplever også at de har tillit til og føler seg trygg på oss som jobber med dem, og de som er ute av program stikker fortsatt innom for å slå av en prat, for råd og veiledning og hjelp til å løse praktiske problemer. De EM gjør det stort sett bra på skolen. Mange har ikke hatt noe skolegang fra hjemlandet. Flyktningetjenesten opplever at enslig mindreårige søker kontakt og informasjon fra flyktningetjenesten. Andre flyktninger søker ofte informasjon ute i miljøet. Det betyr at hjelpeapparatet har lettere for å veilede disse ungdommen til fornuftige skole- og yrkesvalg. De involverte tjenesteenheten har hatt ukentlige samarbeidsmøter, som fra høsten 2011 er redusert til hver 14.dag. Her blir hver enkelt EM drøftet, både det som er bra og utfordringer rundt den enkelte. Helsesøster har kontordag noen timer to dager i uka i Rønninggården, i voksenopplæringens og flyktningetjenestens lokaler. Det gjør henne mer tilgjengelig for de enslig midreårige, og hun kan ha tettere kontakt og oppfølging av EM. Samtidig er det positivt i forhold til samarbeid. Vi kan spille mer på hverandre og drøfte enkeltsaker/case. Enslig mindreårige har også tilbud om deltakelse i helsegruppe ledet av helsesøster. Huzets tilbud om leksehjelp og formidling til fritidsaktiviteter blir benyttet av de fleste enslig mindreårige. De oppsøker Huze når det oppstår utfordringer, slik at ungdomstjenesten er blitt en trygg base hvor de kan få hjelp. Utfordringer Utfordringene i arbeidet rundt de enslige mindreårige har vært å skaffe til veie boliger som er egnet til denne gruppa, og at disse skulle være innflyttingsklare og ferdig møblert til rett tid. Vi ser at det kreves mer oppfølging enn hva det pr i dag har vært mulighet til å få til. Dette på bakgrunn av tilbakemeldinger

157 fra enslig mindreårige. De ønsker mer kontakt. Spørsmålet er hvilken kontakt og er det andre vi kan spille på? Døgnbemannet bokollektiv er kanskje ikke det rette, men vi ser at behovet for kontakt er der. Hvordan bruker vi ressursene? Det har vært litt utfordringer i forhold til renhold, søppelhåndtering og samarbeid mellom de enslig mindreårige. Her blir det viktig med et tettere samarbeid mellom flyktningtjenesten, barnevernet og boveileder bl.a. gjennom "Lær å bo-prosjektet" Slik det er nå har flyktningetjenesten utstyrt boligen ut fra hva vi som tjeneste mener er nødvendig for at de EM skal kunne starte et liv her på Steinkjer. Vi opplever en del utfordringer i forhold til å få klargjort bolig til rett tid og til tross for at flyktningetjenesten til enhver tid har fortløpende kontakt med utleier (Steinkjerbygg AS), så opplever vi at ting ikke er på plass og i orden. Det har også vært utfordringer i å ha et så tett og forpliktende samarbeid mellom to enheter (barneverntjenesten og flyktningetjenesten) som har krevd en del tid for avklaringer / oppklaringer av misforståelse. Barnevern har hovedansvaret for de som er under 18 eller som er i barneverntiltak. Flyktningetjenesten har ansvar for de over 18 år som begynner i introduksjonsprogrammet. På flyktningetjenesten får EM hjelp til å søke stipend/lån i Lånekassen, veiledning, råd og oppfølging både når det gjelder økonomi, skole og introduksjonsprogram, IP samtaler, praktisk oppfølging i nært samarbeid med barnevern, økonomisk råd og veiledning. I et felles evalueringsmøte den mellom barneverntjenesten, helsesøster, voksenopplæringen, ungdomstjenesten, boligkontoret og flyktningetjenesten kom vi fram til følgende kriterier for å lykkes bedre med arbeidet med Enslig mindreårige flyktninger: Hva kan forventes når den enslig mindreårige kommer til Steinkjer? Avklare eventuelle behov. Realitetsorientering i første samtale/møte med den EM i forkant. Tilgang til nok ressurser og hvordan vi bruker ressursene, organisering Tettere oppfølging i bolig Dokumentasjon Gode rutinebeskrivelser over ansvarsoppgaver og hos hvem ansvaret ligger Arbeidsleder som koordinerer arbeidet mellom de ulike enhetene? Egnet bolig, klargjøring og ferdigstillelse til avtalt tid. Bofellesskap versus hybel med tilsyn? Felles forståelse i de ulike enheter for hva som er viktig for at vi skal lykkes. Sommerjobb og aktivitet Flyktningguide / kontakt med norsk miljø På samme møte ble en enig om a) en omfordeling av ressursene, dvs at flyktningetjenesten skal overta hovedansvaret for bosetting og oppfølging av enslig mindreårige, og b)at det er behov en øking av ressursbruken for å få til en tettere oppfølging i boligene til de unge samt økt tilgang på helsesøster.det viser seg at de har et bistandsbehov som kan dekkes av helsesøster ved at hun har fast tid på voksenopplæringen / flyktningetjenesten og dermed blir lett tilgjengelig for dem. Det legges da til grunn at vi skal bosette fire EM i 2012, altså til sammen 21 enslig mindreårige i alderen år. Forslag til ny fordeling av ressurser til oppfølging av enslig mindreårige med unntak av lærerressurser som dekkes av eget tilskudd til norskopplæring: Omfordeling 80 % stilling ved barnevernet endres til: 40 % stilling ved barnevernet, 40 % stilling ved flyktningtjenesten og 20 % stilling til helsesøster. Stillingsøkning: For tetter oppfølging av enslig mindreårige opprettes 80 % stilling som miljøterapeut og 40 % stilling som assistent ved ungdomstjenesten. Det vil si en ressursbruk 3årsverk i 2012 mot 1,8 årsverk i Det legges fram egen sak som viser hvordan dette skal finansieres Andre integreringsområder som det bør jobbes videre med Tjenester rettet mot barn Grunnskole Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole er mottaksskole for flyktningbarn. Dette på bakgrunn av bosettingsmønsteret og derfor faller mest naturlig. Steinkjer skole skal være oppstartsskole for alle flyktningbarn og er samtidig mottaksskole for alle asylbarn i skolepliktig alder.

158 Kompetansebehovet er stort. Behovet ligger på flerkulturell kompetanse generelt og kompetanse på språkutvikling og undervisning i grunnleggende norsk. Det er i alt 105 minoritetsspråklige barn i grunnskolealder i Steinkjer. Av disse er det ca 2/3 med flyktningebakgrunn. Det er 35 barn i grunnskolen som har bodd kortere en 5 år i kommunen, som følgelig har spesielle språklige utfordringer og som kommunen får et eget skoletilskudd for. Steinkjer skole gir uttrykk for at mottak av minoritetsspråklige elever er krevende. Tospråklig assistent i oppstarten er nødvendig, men ingen selvfølge. Selv om de får hjelp i noen uker fra flyktningtjenesten til innleie, er dette ikke godt nok. Tett samarbeid med foreldregruppa er nødvendig for å sikre god integrering av elever. Dette sees på bakgrunn av lang fartstid med arbeid rundt flyktningbarn/asylbarn. Behovet for foreldreveiledning blir bare større og behovet for tid til dette arbeidet øker. Området er så kompleks at det krever mye ekstra på alle plan både for administrasjon og kontaktlærere Barnehage Når flyktninger med barn i barnehagealder kommer til kommunen, er det ikke ledige plasser. Vi har sagt noe om at vi ønsker å bosette barnefamilier tidlige på året, før søknadsfrist for barnehage går ut. Da er familien sikret barnehageplass fra høsten. Ofte kan det ta lengre tid, noe som forsinker en av foreldrenes start i introduksjonsprogrammet. Dette uheldig, men en har ikke funnet noen god løsning på det. Administrasjonen har vurdert at det er uheldig og dyrt å ha barnehageplasser stående ledig til flyktninger. Bosettingen er altfor ustabil til det. Det som er ønskelig er å kunne opprette plasser i aktuelle barnehager. Kommunen får et barnehagetilskudd på kr ved bosetting av barnehagebarn som et bidrag til å opprette noe. Dette er gjort tidligere år når det er kommet flere barn i barnehagealder. Nå stiller imidlertid barnehagemyndigheten krav til opprettelse av hel førskolelærerstilling for å ta inn et barn ekstra i en gruppe. Dette gjør fleksibilitet ganske vanskelig Barnevern Barnevern er en sentral aktør i forhold til at kommunen tar imot enslige mindreårige. Ellers formidler de generell informasjon om tjenesten, har tidlig kartlegging av behov i nyankomne barnefamilier, bistand i akuttsaker på grunn av vold og omsorgssvikt, undersøkelse av bekymringsmeldinger, forebyggende tiltak i utsatte grupper, plassering utenfor hjemmet med samtykke og omsorgsplasseringer, oppfølging av barn som er plassert til fylte 18 år og ettervern fra 18 år og inntil ved behov, 23 år. Tjenesten har i dag medarbeidere med flerkulturell kompetanse generelt og kompetanse på flyktninger spesielt, basert på erfaringer fra arbeid med en lang rekke flyktningbarn/familier siden To medarbeidere har etterutdanning i arbeid med minoritetsspråklige barn/familier. Det kan hende at flere i barneverntjenesten bør få lignende tilbud. Barnevern etterspør bistand fra Buf-etat til plasseringsalternativ dersom barn ikke kan bo hos foreldrene. Tjenester rettet mot voksne Nav Nav tildelt er eget budsjett opp mot prioriterte grupper med avklart bistandsbehov og godkjent aktivitetsplan. Deler av tiltaksbudsjettet er "faste bindinger" i forhold til samarbeidsavtaler for kjøp av faste tiltaksplasser for de med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsrettet bistand er konjunkturstyrt. Politiske føringer og lokale satsninger i Steinkjer kommune må være i samsvar med Nav sin virksomhetsplan og tilgjengelige ressurser. Mengdeproblematikk i forhold til fagbredde og antall brukere pr. veileder kan føre til utfordringer med tanke på ønsket oppfølgingshyppighet, kvalitet og innfrielse av forventninger fra brukerne. Skifte av veileder som følge av intern omorganisering, sykefravær, nye arbeidsoppgaver eller avklaring av nytt bistandsbehov kan bidra til overføring til ny faggruppe/veileder.

159 3.4.5 Frivillig sektor Nord-Trøndelag Røde Kors har vært samarbeidspartner til kommunen siden 2002 ved at de har hatt ansvar for flyktningeguideordningen som har vært en av våre integreringstiltak. Dette var en god ordning de første årene, og mange kontakter mellom nordmenn og flyktninger ble knyttet. En har sett dette som en verdigfull del av integreringen og har derfor opprettholdt ordningen. De par siste årene har rekrutteringen av flyktningeguide nesten stoppet opp. Røde Kors har da valgt etter samråd med kommunen å bruke mer tid på leksehjelp, fellesarrangementer o.a. En arbeider nå med å inngå en fast samarbeidsavtale med Røde Kors om at de skal ta mer av samfunnsinformasjonen om frivillig sektor i sektor i kommunen, og bistå i å knytte kontakter med flyktningene og lag og organisasjoner, i stedet for individuelle kontakter. Flyktningetjenesten ser på dette som en videreutvikling av flyktningeguideordningen Kompetanse og kunnskapsdeling Et av spørsmålene som ble stilte tjenesteenhetene før vi skulle skrive dette dokumentet er deres kompetanse og evt behov for å styrke kompetansen. En del enheter peker behov for ytterligere flerkulturell kompetanse. Det er etablert et minoritetsspråklig nettverk som er et tverrfaglig nettverk for de som jobber med minoritetsspråklig inklusive flyktninger. Dette er fagnettverks om har arrangert kurs, og som jobber med å få avholde kurs der vi mener at alle som kommer i kontakt med innvandrerbefolkningen bør skoleres på flerkulturell kompetanse generelt, og innenfor sine fagområder spesielt. Vi ser det som vesentlig å avholde tverrfaglig kurs da arbeid med flyktninger ofte krever tverrfaglig samhandling. Flere ansatte i kommunen har over tjue års erfaring med flerkulturelt arbeid, og mange har skaffet seg formell og reell kompetanse innenfor feltet. Det er derfor mulig å formidle denne kompetanse også til andre. Det er vesentlig med kunnskapsdeling innenfor et fagfelt som krever stor samhandling. Dette bør det kunne jobbes videre med for å utvikle kommunens totale kompetanse. 3. Mål for arbeidet i kommunen KOMMUNEPLANEN Gjennomgående tema i planen er mangfold og toleranse. Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med mangfold og toleranse: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som po-sitivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommu-nens slagord Åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand og omfatter etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggerne skal gis like mu-ligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSMEDISIN Denne planen omtaler voksne og ungdommer med innvandrerbakgrunn med utfordringer i skole og arbeidsliv. Deltakelse i samfunnsliv, arbeidsliv og sosiale forhold påvirker helsen, slik at målet om deltakelse i samfunnet er viktig for helse og velferd. Kommunen må ha smittevernberedskapen ved innvandring fra flere kontinenter og bør ha spesiell kompetanse rettet mot nye sykdommer. Tuberkulose og andre overførbare sykdommer er utbredt i hjemlandene, og statistisk sett vet vi at dette er sykdommer som følger med. Det stilles derfor ekstra krav til helsetjenesten ( helsesøster og legetjeneste), både kompetanse og ressurstilgang.

160 KOMMUNEDELPLAN HABILITERING/REHABILITERING Også denne planen fokuserer på utfordringer i skolen, særlig overgangen til vg skole. Det omtales også at en del av problematikken er sammensatt og krever 2-3 ganger mer tid i tverrfaglig samhandling. KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE KOSTRA- tall for 2008 viser at andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagene er 2,7 %. Dette er noe lavere enn i Nord-Trøndelag for øvrig. Etter at det er opprettet asylmottak i Steinkjer har det kommet til noen flere minoritetsspråklige barn. For å få en best mulig organisering av tilbudet til barn med særlige behov må det foretas en utredning av tilbudet. Dette gjelder også organiseringen av tilbudet til minoritetsspråklige barn. KOMMUNEDELPLAN BOLIGSOSIAL Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i samfunnet. Boligen utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Å ha et sted og bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene der retten til bolig er nedfelt (jf. FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1996 (ØSK), art. 11). Målet med boligsosial handlingsplan er å finne de riktige tiltakene for enkeltpersoner og familier som av en eller annen grunn har vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. Gruppen vanskeligstilte er en bred og sammensatt gruppe og det betyr at kommunen må ha en plan som inneholder tiltak på flere nivå. Noen klarer seg med startlån fra kommunen for å komme seg inn på boligmarkedet, mens andre har behov for en tilpasset bolig med tett oppfølging. Førstegangs flyktninger samt de som får familiegjenforening tilhører brukergruppen som er omfattet av kommunens boligvirkemidler, det vil si vanskeligstilte på boligmarkedet som har behov for bistand for å etablere seg i egnet bolig. Boligtildeling til flyktninger behandles i tildelingsmøtet som en søknad. Det gis en leiekontrakt på tre år. Søknad om bytte av bolig innen tre år etter førstegangstildeling behandles av tildelingsnemnda. Boligkontoret er gitt en sentral rolle, med koordineringsansvar for det boligsosiale arbeidet i kommunen og for bruken av de boligsosiale virkemidlene som kommunen har til rådighet. I Steinkjer kommune er det Flyktningetjenesten som har ansvar for å bistå flyktninger med å etablere seg når de kommer til Steinkjer kommune. I Steinkjer benytter vi i hovedsak kommunale utleieboliger til bosetting av flyktninger og de fleste fortsetter å bo i kommunal bolig etter at tilskuddsperioden har utløpt. I løpet av de siste 5 år er det bosatt 170 flyktninger i Steinkjer. Ca. 135 av dem bor fortsatt i Steinkjer og de fleste bor i kommunal utleiebolig. Det er viktig for kommunen å utvikle en helhetlig oppfølging av flyktningene, spesielt med tanke på å øke gjennomstrømningen i den kommunale boligmassen. Den enkelte leietaker må få vurdert sin økonomiske situasjon, få den veiledning og informasjon som er nødvendig for å kunne skape sin egen boligkarriere. Steinkjer kommune har på bakgrunn av behovsanalyse foretatt i 2010, kommet frem til følgende boligbehov når det gjelder kommunal utleiebolig. Ordinær utleiebolig med livsløpsstandard (Flyktningetjenesten): 100 i 3-årsperioden Konkrete målsettinger i flyktningearbeidet i perioden Jevn kvartalsvis bosetting med bosetting av flyktninger pr. år i perioden I 2012 skal det bosettes 35 inklusive 4 enslig mindreårige. Ved familiegjenforening med store familier, kan dette tallet bli inkludert i bosettingstallet pga vansker med å skaffe nok boliger.

161 2. Introduksjonsordningen er et opplæringsprogram for nyankomne flyktninger som innbefatter flere kommunale enheter, men der flyktningetjenesten er hovedansvarlig og voksenopplæringen forestår mesteparten av undervisningen. Oppnådd resultat måles i hvor stor prosent av de som avslutter introduksjonsprogrammet kommer i jobb eller ordinær utdanning. Steinkjer kommune ønsker å være ambisiøs og setter sin målsetting på høyde med oppnådd resultat i % måloppnåelse. Dette forplikter hele kommunen, men i særdeleshet flyktningetjenesten og voksenopplæringen. 3. Steinkjer kommune ønsker fortsatt å bosette enslig mindreårige flyktninger. Vi ønsker fortrinnsvis å bosette åringer som kan bo i boliger hvor det er oppfølging, men ikke med heldøgns bemanning. Målsettingen for de enslig mindreårig er at 100 % fullfører grunnskolen og 100 % fortsetter i videregående opplæring. 4. Steinkjer kommune skal fortsatt satse på frivillig sektor med hensyn til integreringsarbeidet i kommunen. Det skal inngås forpliktende avtaler med enkelte frivillige organisasjoner. Satsingsområder Jevnlig kvartalsvis bosetting 1. For å oppnå jevn kvartalsvis bosetting, må samarbeidet mellom kommunen og Steinkjerbygg videreutvikles for at det rette antall boliger skal være tilgjengelig til rett tid. Steinkjerbygg må om nødvendig bistå ved inngåelse av private leieavtaler for å oppnå den kvartalsvis bosettingen. 2. Prosjektet sjølstendig boligkarriere videreføres for å oppnå at flere flyktninger får kjøpt egen bolig, både med hensyn til integreringsformål om med hensyn til frigjøring av kommunale boliger. 3. Kommunen må vurdere og ta stilling til om det skal tas større risiko ved tildeling av startlån for å gi vanskeligstilte på boligmarkedet mulighet for kjøp av bolig og for frigjøring av kommunale boliger, evt redusere behovet for kommunale boliger Forbedring av resultatene for introduksjonsordningen 4. Arbeide med forpliktende avtaler om praksisplasser i kommunale virksomheter og lokalt næringsliv. 5. Få til et tett samarbeid og gi oppfølging til arbeidsplassene som tar i mot innvandrere på praksisplass. 6. Utvikling av mer tilrettelagte kvalifiseringsopplegg for enkelte introduksjonsdeltakere som har vansker med å tilegne seg læring i klasserommet - opplæring på arbeidsplass 7. Tidlig identifisering av lærevansker for å sette i verk tiltak før det er gått 6 mndr. av programtiden. 8. Tettere oppfølging av introduksjonsdeltakerne med programrådgiving og samarbeid med lærerne. Vurdering av øking av stillingsressurs i flyktningetjenesten Bosetting / oppfølging av enslig mindreårige 9. Tettere oppfølging av endelig mindreårige i bolig oppsetting av fast turnus Øking av ressursene til oppfølging av enslig mindreårige. 10. Bosetting av enslig mindreårige når vi blir forespurt 4 i 2012 Forslag til endring av ansvarsforhold og ny fordeling av ressursene ved bosetting EM: Flyktningetjenesten: 60 % ( nå 20 % ) Hovedansvarlig / saksbehandler 80 % miljøterapeut ( nå 0 ) Ungdomstjenesten: 80 % ( nå 40 % ) ansvarlig for fritid + deltaker i boligoppfølging

162 Barneverntjenesten: 20 % ( nå 80 % ) ansvarlig for konkrete barnevernsaker PPT: 20 % ( nå 20 % ) utredninger av Em med lærevansker Helsesøster: 20 % ( nå 0 ) oppfølging av den enkelte Em ved behov Voksenopplæring: 20 % ( nå 20 % ) endring fra ass. til miljøterapeut / bistå lærer ved utfordringer med enkeltelever og mellom elever Totalt: 300 % ( nå 180 % ) Utgiftene til økt personell ressurs dekkes over de ekstra midler kommunen mottar for bosetting av enslig mindreårige som for 2011 er kr pro pers, til sammen kr For 2012 vil det utgjøre ca 2,5,mill. 4. Organisering formell forankring Rådmannen er den formelt ansvarlig for arbeidet, og saker blir tatt opp i ledergruppa der det er behov for at alle avdelinger involveres. Ansvarlig for introduksjonsordningen er lagt til Avdeling for samfunnsutvikling, Flyktninge- og aktivitetstjenesten, og ansvaret for den størst delen av introduksjonsprogrammet, norskopplæringen, er lagt til Avdeling for oppvekst, Steinkjer voksenopplæring. Flyktningetjenesten har i tillegg en koordineringsfunksjon overfor andre enheter i kommunen som forventes skal bidra med tjenester overfor flyktningene. Når flyktningene er ferdig i program og fortsatt er avhengig av bistand til kvalifisering for jobb, er det Avdeling for helse, nav Steinkjer som overtar ansvaret både for veiledning, tiltak og økonomiske ytelser. 5. Tiltaksdel ( rulleres årlig ) Driftstiltak: 5.1. Jevnlig kvartalsvis bosetting: 1. Godt samarbeid mellom aktørene i boligtildelingen, Boligkontoret, Steinkjerbygg AS og Flyktningetjenesten. Det skal avholdes faste møter i henhold til grensesnittavtalen mellom Steinkjerbygg As og kommunen: Et fast årlig møte der behov for boliger skisseres, deretter kvartalsvise møter der en korrigere behov og får lovnad på aktuelle boliger i neste kvartal. 2. Gjensidig oppfølging av vedtatt rutiner for tildeling, klargjøring og tilsyn med boligene samt oppfølging av beboere som har særskilte behov for oppfølging i bolig. 3. Budsjettere med økt depositum i kommunale boliger (økt fra 2x husleie til 4 x husleie) Forbedring av resultatet i introduksjonsordningen: 4. Flyktningetjenesten overtar ansvaret for samfunnsinformasjonen til deltakere i introduksjonsprogrammet er bestemt, for voksenopplæringen ønsker å bruke sine ressurser på andre områder i opplæringen. Vi skal bruke samfunnsinstitusjoner og frivillige i undervisningen, for at deltakeren skal komme tettere på samfunnet. 5. Viktig med tverrsektorielt samarbeid for å få best mulig innhold i introduksjonsprogrammet og dermed bedre resultat i introduksjonsordningen. I dette er det vesentlig at hele kommunen, dvs alle kommunale enheter tar et ansvar for utvikling av kommunen og sine tjenester i et flerkulturelt perspektiv. Vesentlig med kompetanseoverføring mellom kommunale enheter. Målsetting: a. Få flere samfunnsinstitusjoner til å delta i samfunnsinformasjonen minimum en gang pr. mnd. Gjennom hele året. b. 50% av introduksjonsdeltakeren skal delta i en aktivitet i regi av en frivillig organisasjon.

163 c. Alle introduksjonsdeltakere som går i grunnskoleklassene skal få sommerjobb. d. Etablere en tverretatlig gruppe med ansvar for utvikling av det flerkulturelle Steinkjer. e. Avholde et tverrfaglig kurs der alle aktuelle enheter deltar på bred basis, som en del av overføringen av flerkulturell kompetanse mellom enhetene Bosetting ensling mindreårige 6. Bosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige Målsetting: f. Alle enslig mindreårige skal lykkes med grunnskoleopplæring og videre skolegang/ yrkeskarriere 90 % skal fullføre videregående opplæring 5.2. Utviklingsprosjekt Jevnlig kvartalsvis bosetting: 7. Prosjekt om sjølstendig boligkarriere for flyktninger, " Trygge på fortsettelse" er igangsatt i Husbanken har tildelt Steinkjer kommune kr i kompetansemidler. Det er gått ut med informasjon til en gruppe flyktninger som bor i kommunal bolig, med den hensikt at de skal vurdere muligheten for å kjøpe egen bolig. 25 personer møtte opp på informasjonsmøte. Svært mange fylte ut et kartleggingsskjema på møtet for å melde sin interesse. De som nå har sagt seg interessert skal få vurdert sin økonomi med tanke på kjøp av bolig. Bruk av Husbankens virkemidler for å bidra til sjølstendig boligkarriere og frigjøring av kommunale boliger. Kommunen har øket sin låneramme for startlån for bl.a. å imøtekomme denne gruppens lånebehov. Målsetting: g. 10 flyktninger i kommunal bolig skal ha kjøpt egen bolig i Forbedring av resultatene i introduksjonsordningen 8. Systematisere mer arbeidsrettede opplæringsløp for deltakere i program som ikke kan ha teoretisk opplæring, evt opplæring i bedrift 9. Etablere forpliktende avtaler med praksisplasser for å forbedre opplæringen i praksis Målsetting: h. Etablere en gruppe med arbeidsrettet løp etter en periode i norskopplæring, i løpet av perioden i. Ha 10 forpliktende avtaler med ulike arbeidsgivere om 20 praksisplasser som kan brukes jevnlig innen 1. kvartal 2012 j. Forbedre oppfølgingen av praksisplassene med bl.a. et årlig møte mellom voksenopplæring/ flyktningetjenesten og arbeidsgiverne Bosetting / oppfølging enslig mindreårige 10. Utvikle en tverrfaglig og faglig forsvarlig oppfølging av enslig mindreårige flyktninger innenfor de ressursrammer vi har, med flyktningetjenesten som hovedansvarlig. Målsetting: k. Kunne hjelpe de unge til å utvikle seg som gangs mennesker som å delta i yrkes- og samfunnslivet og bli sjølstendige voksne

164 MOTTATT 1 MAR2012 POLITIET Steinkjer kommune avdeling for samfunnsutvikling tjenesteenhet flyktninge og aktivitettjenesten V/Turid Eian Rådhuset 7729 Steinkjer. Deres referanse Vår referanse Dato Uttalelse fra Steinkjer politistasjon angående Bosetting av flyktninger i Steinkjer kommune- beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for 3 årig samarbeidsavtale Steinkjer kommune sin rapport om Bosetting av flyktninger taes til etterretning og ifra Politiets side, ses rapporten ut til å være en realistisk og "ærlig" rapport. Steinkjer kommune har etter Politiets mening taklet de oppgaver og utfordringer som har dukket opp i forbindelse med at kommunen har tatt imot utlendinger, på en god måte. Dette har vært en medvirkende årsak til at Politiet har hatt svært få utfordringer med hendelser hvor utlendinger har vært involvert. Politiet har også hatt anledning til å påvirke og komme i kontakt med utlendingene gjennom godt samarbeide med voksenopplæringen og asylmottaket. Erfaringsvis oppstår det oftere situasjoner når bo forholdene blir dårlige eller at man får opphopninger av boenheter i et område. Det er også erfaringer på at unge enslige menn oftere er innblandet i straffbare forhold. Politiet mener at Steinkjer kommune fortsatt bør ha en forsiktig tilnærming til hvor mange som skal bosettes da man må ha kapasitet på boliger og ressurser til å følge opp. Jevn kvartalsvis bosetting av maks 35 flyktinger pr.år i perioden ,synes noe ambisiøst men kan være realsistisk hvis dette tallet inkluderer familiegjenforening og 4 enslige mindreårige flyktinger. Politiet mener at antallet flyktinger som bosettes hvert år skal legges frem som egen sak i kommunestyret. Med hilsen reyt Snorre Haugdahr Politistasjons.y.ef. Steinkjer Politistasjon Nord-Trøndelag politidistrikt

165 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Valgstyre Formannskapet /34 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/3978 Klassering: 033 Saksbehandler: Tor-Odd Elnan VALG AV MEDLEMMER TIL STEINKJER INVANDRERRÅD M.M. Trykte vedlegg: Valgnemndas forslag til vedtak: 1. Retningslinjenes punkt 5 endres til: 5. Innvandrerrådet består av tre representanter fra innvandrerne og tre politikere. Innvandrerrådet skal ha en leder og en nestleder som velges av og blant representantene. 2. Valg av medlemmer i Steinkjer Innvandrerråd for perioden til høsten Som representanter fra innvandrerne velges: Fra Afrika: Fast medlem: Christine Kaarembo Hanga (F) Første varamedlem: Fanuel Abraha (M) Andre varamedlem: Mohamad Beker (M) Fra Asia: Fast medlem: Daryoush Shahvand (M) Fra USA/Europa: Fast medlem: Kim Lyngstad (F) Følgende politikker velges: Faste medlemmer: Espen Solheim Marna Ramsøy Ida Derås Personlige varamedlemmer: Bjørn Andersen Kari Storli Bjørn Kempe

166 Behandling i Formannskapet : Enstemmig innstilling som valgnemndas forslag Innstilling Formannskapet : 1. Retningslinjenes punkt 5 endres til: 5. Innvandrerrådet består av tre representanter fra innvandrerne og tre politikere. Innvandrerrådet skal ha en leder og en nestleder som velges av og blant representantene. 2. Valg av medlemmer i Steinkjer Innvandrerråd for perioden til høsten Som representanter fra innvandrerne velges: Fra Afrika: Fast medlem: Christine Kaarembo Hanga (F) Første varamedlem: Fanuel Abraha (M) Andre varamedlem: Mohamad Beker (M) Fra Asia: Fast medlem: Daryoush Shahvand (M) Fra USA/Europa: Fast medlem: Kim Lyngstad (F) Følgende politikker velges: Faste medlemmer: Espen Solheim Marna Ramsøy Ida Derås Personlige varamedlemmer: Bjørn Andersen Kari Storli Bjørn Kempe Saksopplysninger: Valgnemndas forslag til vedtak: I kommunestyrets møte ble det vedtatt å opprette et innvandrerråd i Steinkjer kommune med følgende sammensetning: - 3 representanter fra innvandrere - 3 representanter fra de folkevalgte - 3 representanter fra administrasjonen ble det arrangert valg av representanter til innvandrerrådet fra innvandrerne i Steinkjer rådhus Følgende ble valgt: Fra Afrika: Fast medlem: Christine Kaarembo Hanga (F) Første varamedlem: Fanuel Abraha (M) Andre varamedlem: Mohamad Beker (M) Fra Asia: Fast medlem: Aida Al-Jobory (F) Varamedlem: Daryoush Shahvand (M) Fra USA/Europa: Fast medlem: Heidi Grosch I formannskapets møte ble følgende valgt som kommunens politiske representanter:

167 Faste medlemmer: Personlige varamedlemmer: Marna Ramsøy Olaug Fjellmo Fjørtoft Espen Elnan Solheim Torfinn Aas Leif Røkke Frode Skjervø Fra administrasjon er følgende oppnevnt: Marianne Vollen Ketil Lysheim Marit R. Tanem I henhold til de vedtatte retningslinjer for Steinkjer Innvandrerråd punkt 5 skal innvandrerrådet ha en leder som oppnevnes av kommunestyret og en nestleder som velges av og blant representantene. I kommunestyrets møte ble Espen Elnan Solheim valgt som leder for den daværende periode. Innvandrerådet hadde sitt første møte hvor bl.a. Heidi Grosch ble valgt som nestleder. Innvandrerrådet har hatt til sammen 4 møter på det knappe året de har vært i virksomhet Det er sendt e-post til de medlemmer av innvandrerrådet fra innvandrerne som ble oppnevnt hvor de ble forespurt om de hadde ønske om å fortsette i rådet ut i fra at rådet kun hadde vært i virksomhet i under ett år. Følgende har gitt tilbakemelding: - Christine Karembo Haga som har vært fast representant fra grupperingen Afrika har svart at hun gjerne vil fortsette. - Aida Al-Jubory som har vært fast representant fra grupperingen Asia har svart at hun ikke ønsker gjenvalg. - Daryoush Shahvand som har vært vararepresentant for grupperingen Asia har svart at han ønsker gjerne å stille til gjenvalg. - Heidi Grosch som har vært fast medlem for USA/Europa og nestleder har svar at hun ikke ønsker gjenvalg. 1. Endring av retningslinjer for Steinkjer Innvandrerråd I punkt 5, 6 og 7 heter det: 5. Innvandrerrådet består av tre representanter fra innvandrerne, 3 representanter fra administrasjon og tre politikere. Innvandrerrådet skal ha en leder som oppnevnes av kommunestyret og en nestleder som velges av og blant representantene. 6. Innvandrerrepresentantene skal velges av lokale innvandrerorganisasjoner 7. Rådmannen foreslår de tre representantene fra administrasjonen som bør representere ulike avdelinger/fagområder i kommunen. De politiske representantene foreslås av kommunens valgnemnd. Valgnemnda har i møte foreslått følgende: Retningslinjenes punkt 5 endres til: 5. Innvandrerrådet består av tre representanter fra innvandrerne og tre politikere. Innvandrerrådet skal ha en leder og nestleder som velges av og blant representantene. 2. Valg av medlemmer i Steinkjer Innvandrerråd for perioden til høsten 2015.

168 Valgnemnda har i møte foreslått følgende 3 politikere med varamedlemmer til Steinkjer Innvandrerråd: Faste medlemmer: Espen Solheim Marna Ramsøy Ida Derås Personlige varamedlemmer: Bjørn Andersen Kari Storli Bjørn Kempe Da representantene i Innvandrerrådet kun har virket i knapt ett år foreslås valgnemnda at de representanter fra innvandrerne som har sittet i rådet gjenvelges og at det oppnevnes nye for de som har ønske om å tre ut.

169 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /35 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/1126 Klassering: 033 Saksbehandler: Tor-Odd Elnan ELISABETH HELMERSEN - SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV Trykte vedlegg: E-post fra Elisabeth Helmersen Valgnemndas forslag til innstilling: Elisabeth Helmersen fritas fra følgende verv fra og så lenge hun er politisk rådgiver for Justisminister Grete Faremo: - Fast medlem av kommunestyre - Fast medlem av hovedutvalget for oppvekst og kultur - Fast medlem av Legat for undervisningsformål - Personlig varamedlem for Roar Veiseth i Stiftelsen Egge Museum Følgende suppleringsvalg foretas for den perioden som Elisabeth Helmersen fritas for: - Som fast medlem i kommunestyre blir Stine Alstad - Som fast medlem i hovedutvalget for oppvekst og kultur blir Arnulf Vengstad - Som fast medlem i Legat for undervisningsformål blir Arnulf Vengstad - Som personlig varamedlem for Roar Veiseth i Stiftelsen Egge Museum blir Arnulf Vengstad Behandling i Formannskapet : Enstemmig innstilling som valgnemndas forslag Innstilling Formannskapet : Elisabeth Helmersen fritas fra følgende verv fra og så lenge hun er politisk rådgiver for Justisminister Grete Faremo: - Fast medlem av kommunestyre - Fast medlem av hovedutvalget for oppvekst og kultur - Fast medlem av Legat for undervisningsformål - Personlig varamedlem for Roar Veiseth i Stiftelsen Egge Museum

170 Følgende suppleringsvalg foretas for den perioden som Elisabeth Helmersen fritas for: - Som fast medlem i kommunestyre blir Stine Alstad - Som fast medlem i hovedutvalget for oppvekst og kultur blir Arnulf Vengstad - Som fast medlem i Legat for undervisningsformål blir Arnulf Vengstad - Som personlig varamedlem for Roar Veiseth i Stiftelsen Egge Museum blir Arnulf Vengstad

171 Saksopplysninger: Elisabeth Helmersen har ves e-post av søkt om fritak fra sine politiske verv fra i forbindelse med at hun fra denne datoen skal begynne som politisk rådgiver for Justisminister Grete Faremo. Elisabeth Helmersen innehar følgende verv: - Fast medlem av kommunestyre - Fast medlem av hovedutvalget for oppvekst og kultur - Fast medlem av Legat for undervisningsformål - Personlig varamedlem for Roar Veiseth i Stiftelsen Egge Museum Elisabeth Helmersen har krav på fritak og må derfor fritas for den perioden hun vil være politisk rådgiver for Justisministeren. - Når det gjelder kommunestyre så er Stine Alstad første varamedlem og vil bli fast medlem. - Hovedutvalget for oppvekst og kultur har følgende faste- og varamedlemmer fra Ap: Faste medlemmer: Varamedlemmer Roar Veiseth 1. Arnulf Vengstad Elisabeth Helmersen 2. Lillian Larsen Anita Bråthen Suul 3. Ove Austmo Ole Jakob Sørensen 4. Ann Karin Mellingen 5. Stine Alstad 6. Arnstein Kolstad - Legat for undervisningsformål har følgende faste- og personlige varamedlemmer: Faste medlemmer: Personlige varamedlemmer: 1. Leif Røkke 1. Bjørn Ole Grodås 2. Elisabeth Helmersen 2. Anita Bråthen Suul 3. Iren Opdal 3. Marte S. Persgård - Kommunens representanter i Stiftelsen Egge Museum er: Fate medlemmer: Personlige varamedlemmer: 1. Roar Veiseth 1. Elisabeth Helmersen 2. Marthe Solnes Persgård 2. Pål-Krister V. Langli Valgnemnda har i møte foreslått følgende: - Som fast medlem i hovedutvalget for oppvekst og kultur blir Arnulf Vengstad - Som fast medlem i Legat for undervisningsformål blir Arnulf Vengstad - Som personlig varamedlem for Roar Veiseth i Stiftelsen Egge Museum blir Arnulf vengstad

172 Tor-Odd Elnan Fra: Elisabeth Helmersen Sendt: 27. februar :19 Til: Tor-Odd Elnan Emne: Søknad om fritak Hei! 1. mars begynner jeg som politisk rådgiver for Justisminsiter Grete Faremo. Jeg søker derfor om fritak fra alle politiske verv i perioden dette gjelder for (Sannsynligvis ut valgperioden) Fint med tilbakemelding på at søknaden er mottatt. Elisabeth Helmersen

173 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /38 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/1879 Klassering: L12 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR FV. 762 MÆHLAKORSEN RØYSING, GANG- OG SYKKELVEG. Trykte vedlegg: - Plankart, Statens vegvesen, datert Reguleringsbestemmelser, Statens vegvesen, datert Planbeskrivelse, Statens vegvesen, datert Ikke trykte vedlegg: - Innkomne høringsuttalelser - Formannskapsak 11/154 (utlegging til off. ettersyn) - Brev fra Statens vegvesen. Plassering av busslomme m/ situasjonsplan, datert Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet reguleringsplan for fv. 762 Mæhlakorsen Røysing, med følgende endring: - Busslomma ved Mæhlakorsen beregnet for sørgående trafikk i retning Steinkjer er i planen ikke plassert iht. vedtak i Steinkjer bygningsråd den 13. oktober I tråd med dette vedtaket flyttes busslomma ca. 30 meter østover. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes reguleringsplan for fv. 762 Mæhlakorsen Røysing. Vedtaket er i samsvar med formannskapet sitt vedtak i møte Torunn Austheim rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef

174 Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag til vedtak og innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet reguleringsplan for fv. 762 Mæhlakorsen Røysing, med følgende endring: - Busslomma ved Mæhlakorsen beregnet for sørgående trafikk i retning Steinkjer er i planen ikke plassert iht. vedtak i Steinkjer bygningsråd den 13. oktober I tråd med dette vedtaket flyttes busslomma ca. 30 meter østover. Innstilling Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes reguleringsplan for fv. 762 Mæhlakorsen Røysing. Vedtaket er i samsvar med formannskapet sitt vedtak i møte Saksopplysninger: Innledning Forslaget til reguleringsplan for fv. 762 Mæhlakorsen Røysing, gang- og sykkelveg, ble lagt ut til offentlig ettersyn , med høringsfrist Saksopplysninger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for fv. 762 Mæhlakorsen- Røysing, gang-/sykkelveg. Bygging av gang- og sykkelvegen er prioritert i handlingsprogram for fylkesveger med forventet oppstart i Gang- og sykkelvegen er kostnadsberegnet til 6,6 millioner kr (april 2011). Oppstart av planarbeid med varsla i april Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av gang- og sykkelveg fra Mæhlakorsen, langs fv. 762, fram til den møter eksisterende gang- og sykkelveg nedenfor Vestermarkvegen. Det skal anlegges gang- og sykkelveg slik at det oppnås en sikker og framtidsrettet løsning. Fylkesveg 762 har i dag ÅDT på 900 kjøretøy pr. døgn. Det er i dag gangveg fra Røysing skole og til boligfelt ved Vestermarkvegen. Gangveg går ikke helt ned til krysset opp til boligfeltet, men ender ved en gangsti som går opp til boligfeltet. Bygging av gang- og sykkelveg på strekningen Mæhlakorsen Røysing vil gi et bedre tilbud til skoleelevene som bor mellom Mæhlakorsen og Gildevangen samfunnshus, samt mellom det nevnte området og de andre boligfeltene i Røysing. Fv. 762 flyttes noe mot eiendommen 171/5 og Gildevangen samfunnshus for å gi bedre plass for gangog sykkelveg på innsiden. Ellers følger fv. 762 dagens trase. Planstatus Gjeldende kommunedelplan for Røysing ble vedtatt i kommunestyret På plankartet er gang- og sykkelvegen vist som framtidig gang- og sykkelveg. Gjeldende reguleringsplan er fra I planen er også gang- og sykkelveg vist. Grunnen til at det nå gjennomføres en ny regulering er at det er behov for oppgradering til dagens krav og standarder, og dette fraviker fra gjeldende regulering en god del.

175 Vegstandard og teknisk løsning Fylkesveg 762 er definert innenfor kategorien "andre hovedveger". Det benyttes dimensjoneringsklasse H1 med 6,5 m totalbredde for fylkesvegen. Gang- og sykkelvegen bygges med 3,5 m bredde. Denne bredden inkluderer asfaltbredde på 3,0 m, og skulder på 2 x 0,25 m. Mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg legges en grøft på 3 m. Utforming av gang- og sykkelveg er utført i henhold til håndbøkene, med unntak av en strekning på ca 100 m, der det er smalere rabatt (ca 1 m). Dette har blitt fraviksbehandlet av Statens vegvesen sin fraviksgruppe i regionen. Statens vegvesen anser det ikke som nødvendig med støyreduserende tiltak på grunn av lav trafikkmengde og hastighet, og at tiltaket ikke medfører økt trafikk. Kryss og avkjørsler Eksisterende kryss ved Mæhlakorsen beholdes slik det er. Det legges til rette for kryssing for gående like øst for krysset, mellom de to busslommene. Kryss med Vestermarkvegen strammes opp litt, slik at trafikken kommer mer vinkelrett inn på hovedvegen. Dette for å få ned farten det er kryssing av gang- og sykkelvegen. Avkjørsler beholdes stort sett som i dag, men avkjørsel til 171/5 flyttes litt vestover for å kunne ha ei akseptabel stigning. Kollektivtransport Innenfor planområdet er det i dag kun ei skilta busslomme, ved Mæhlakorsen, på østgående retning. Ellers er det små utkjøringer der bussen kan stoppe, bl.a. ved Gildevangen samfunnshus. I planen oppjusteres eksisterende busslomme med opphøyd venteareal med bredde 2,5 m. Det bygges i tillegg to nye busslommer på vestgående retning, ei ved krysset til Vestermarkvegen og ei like før Mæhlakorsen. Sistnevnte er med i gjeldende reguleringsplan også, men er ikke blitt bygd. Busslommene blir liggende før kryssene, men fordi de blir liggende i ytterkurve vil en få sikt inn mot krysset selv om bussen står i busslomma. Landskap Det vil bli nødvendig med justeringer av skråninger på enkelte boligtomter, i kombinasjon med bruk av mur. I tillegg vil det blir nødvendig med sikring i form av gjerder på noen tomter. Enkelte tomter som fra før har murer ned mot fylkesvegen vil få litt større inngrep på tomtene sine. Det største landskapsinngrepet vil være fjellskjæringa på motsatt side av vegen ift. Gildevangen. Der er det i dag fjellskjæring mot vegen og en må derfor sprenge ut nødvendig bredde for ny gang- og sykkelveg. Høyeste fjellskjæring vil her bli ca. 6 m høy. Dette vil bedre sikten betraktelig i innerkurven. Universell utforming Gang- og sykkelvegen er i størst mulig grad utformet etter prinsippene om universell utforming. Landbruk Planforslaget berører landbruksareal i forbindelse med anleggelse av ny avkjørsel for eiendommen 171/5. I tillegg blir noe skog berørt langs vegens midtparti forbi Gildevangen. Totalt vil det gå med ca 0,3 daa dyrkajord. Kommunalteknikk Langs vegen er det kabler for både el og tele, samt kommunale VA-ledninger. Noen stolper må flyttes og noen kabler i grunnen bør også justeres. De kommunale ledningene vil ligger så dypt at en ikke kommer i

176 berøring med dem. De vil imidlertid være aktuelt å justere toppen av kummene og evt. skifte ut kjegler og lokk. Eksisterende stikkrenner må kontrolleres, men i utgangspunktet brukes de eksisterende. Grunnforhold I følge grunnundersøkelser som Statens vegvesen har fått utført er det ikke påvist kvikkleire. Ved Mæhlakorsen er det imidlertid påvist fast leire øverst med bløtere leire under. Grunnerverv Det vil være nødvendig med grunnerverv fra enkelte eiendommer. Grensen for offentlig trafikkområde danner grunnlaget for hva som kan erverves til trafikkformål. Det tas sikte på frivillig avståelse av grunn til trafikkformål, men gjennom reguleringsplanen har en mulighet til ekspropriasjon (tvungen avståelse).

177 Saksvurderinger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Planforslaget Gang- og sykkelveg på strekningen vil gi et langt bedre tilbud for gående og syklende i Røysing. Beboere fra Mæhlakorsen fram til eksisterende gang- og sykkelveg nedenfor Vestermarkvegen vil ha spesielt stor nytte av tilbudet. Men hele Røysing tettsted og de omkringliggende nærområdene vil knyttes bedre sammen. Skoleelever vil få en bedre situasjon med tanke på skoleveg. Fra skolen til enden av dagens gang- og sykkelveg er det ca 0,6 km, og den nye gang- og sykkelvegen vil gi en forlengelse på ca 0,7 km, slik at total lengde vil bli ca 1,3 km. Planen tilfredsstiller kravene i Statens vegvesen sine håndbøker når det gjelder utforming av gang- og sykkelvegen, med unntak av en smalere rabatt over en strekning på 100 m, der rabatten er 1,0 m. En slutter seg til de vurderinger som Statens vegvesen har gjort for å unngå større inngrep på boligeiendommene. Statens vegvesen opplyser for øvrig at det vil bli vurdert å sette opp støttemurer inn mot boligeiendommer dersom det i byggeplanen viser at det er behov for det. Reguleringsplanen viser relativt små skråningsutslag inn mot boligeiendommer, men dersom det skulle vise seg at det trengs støttemurer, må det etableres det. Forholdet til konsekvensutredning Planen er vurdert til ikke å utløse krav om konsekvensutredning. Planen viderefører i hovedsak hovedprinsippene i gjeldende reguleringsplan, og i tillegg er det samsvar med overordnet plan. Sikkerhet og beredskap/ros-analyse Statens vegvesen har selv vurdert risiko og sårbarhet i planbeskrivelsen og kommet fram til at tiltaket/planen ikke berører viktige risiko- og sårbarhetsaspekter. Det uttales at ROS-analyse er ivaretatt gjennom støy-, trafikksikkerhets- og grunnforholdsvurderinger mm. Planmyndigheten har i tillegg gått gjennom egen sjekkliste for vurdering av sikkerhets- og sårbarhetsanalyse. En er ikke kommet fram til at planen berører andre ting enn det Statens vegvesen selv har gjort vurderinger av. Kulturminner Det er ikke kjent at det er kulturminner som er fredet etter kulturminneloven innenfor planområdet. Natur (naturmangfoldlovens 8-12) Planen er vurdert iht. naturmangfoldlovens 8-12, og en kan ikke se at den kommer i konflikt med de temaer som her skal vurderes. Det er ikke registrert at det er viktige vilt- eller botaniske verdier innenfor området. Andre instanser Planforslaget er drøftet med kommunalteknikk ved avdeling for samfunnsutvikling, tjenesteenhet landbruk, samt barnerepresentanten. Det er ingen merknader til planforslaget slik det foreligger.

178 Innkomne høringsuttalelser i høringsperioden: Maj-Britt Mæhla Olsen og Jan-Erik Olsen, : Ber om at busslomme på nordsiden av vegen blir plassert iht. vedtak i Steinkjer bygningsråd den 13. okt Vedtaket slo fast at busslomma skal flyttes 30 meter østover for å unngå støy og ulemper på deres eiendom. Nord-Trøndelag fylkeskommune, : Generelt: Gang- og sykkelvegen vil gi langt bedre forhold for gående og syklende i området. Kulturminner: Viser til uttalelse gitt ifm. oppstartsmeldingen der det ikke ble funnet at tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens 3. Viser ellers til aktsomhets- og meldeplikten etter lovens 8.2. Steinkjer kommunes trafikksikkerhetsutvalgs, : KTU forventer at trafikksikkerhet i forbindelse med kryssing av fylkesvegen blir tilstrekkelig ivaretatt med hensyn til fartsbegrensning, forvarsling og belysning. Videre forventes det at gangvegen vil bidra til bortfall av skoleskyss for de som kan benytte gangvegen. Steinkjer eldreråd, : Spesielt for skolebarna har strekningen mellom Mæhlakorsen og Vestermarkvegen vært utrygg. Denne nye gang- og sykkelvegen med gatelys, vil få stor betydning for beboerne i grenda, for alle aldersgruppene. Den vil avgjort få stor betydning for kontakten og det sosiale samværet i grenda. Planen inneholder også etablering av tre bussholdeplasser, to ved Mæhlakorsen, både for vestgående og østgående buss, men bare en ved krysset Vestermarkvegen, da det her ikke er planlagt holdeplass for østgående buss. Det er fornuftig å legge til rette for bruk av kollektivtransport, men for beboerne i Vestermarka blir det ikke tilfredsstillende med bussholdeplass kun for vestgående buss. Det er 400 meter til bussholdeplassen for østgående buss ved Mæhlakorsen. Eldres råd anbefaler sterkt at det i tillegg etableres en bussholdeplass på sørsiden av fv. 762, ca. vis-a-vis den planlagte holdeplassen ved krysset for Vestermarkvegen. Ikke minst eldre mennesker har behov for ordnede forhold omkring på- og avstigning ved busstransport. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, : Landbruksavdelingen og Miljøvernavdelingen har ingen merknader til reguleringsplanen. Barnerepresentanten Steinkjer kommune, : Ingen merknader til planen. Rådet for funksjonshemmede, : Det er positivt at det nå bygges gang- og sykkelveg på denne strekningen, med busslommer langs fylkesvegen. Det bør ses på muligheten for å sette opp rekkverk mellom kjøreveg og gangsykkelvegen på strekningen med smalere rabatt (ca. 1 m). Supplerende saksvurderinger: Vedrørende planlagt busslomme ved Mæhlakorsen beregnet for sørgående busstrafikk så tilrår rådmannen at denne busslomma flyttes iht. vedtak i Steinkjer bygningsråd den 13. oktober Brev fra Statens vegvesen datert hvor dette ble foreslått har blitt distribuert til berørte parter i området. En skissert kartløsning der busslomma er inntegnet ble vedlagt dette brevet. Ingen anmerkninger mht. løsningen har innkommet.

179 Angående foreslått bussholdeplass på sørsiden av fv. 762, vis-a-vis den planlagte holdeplassen ved avkjørselen til Vestermarkvegen, så svarer Statens vegvesen at det ikke er plass til en normert busslomme der, men at den eksisterende utvidelsen av vegen i området fortsatt kan brukes som bussstopp og skiltes. Rådmannen støtter Statens vegvesen i dette og tilrår nødvendig skilting av holdeplassen. Vedrørende foreslått rekkverk mellom kjøreveg og gang-sykkelveg på strekningen der smalere rabatt enn ca. 1 m forekommer, så svarer Statens vegvesen at rekkverk har blitt vurdert. Imidlertid skal avkjørslene opprettholdes, og med foreslåtte rekkverk blir det for trangt til at en kan bruke gangvegen som tilførselsveg. Bilene greier dermed ikke å svinge inn i avkjørslene hvis de kommer langs gangvegen. Det betraktes dessuten som uheldig med biltrafikk på gangvegen. I spørsmålet om bortfall av skoleskyss for de som kan benytte gangvegen, så tas dette til etterretning av rådmannen. Rådmannen vurderer ellers at nødvendig fartsbegrensning, forvarsling og belysning kan ivaretas av Statens vegvesen gjennom tiltak i tråd med foreslåtte reguleringsplan.

180

181

182

183

184

185

186

187

188

189

190

191 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/288 Klassering: 216 Saksbehandler: Trond Waldal KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2011 Trykte vedlegg: Sak 002/12 (vedlagt Årsrapport 2011) behandlet i møte i Kontrollutvalget Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til orientering.

192 STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget 115 Trøfidela -sel{retariat for ko9trollutualepe SAKSPROTOKOLL SAK 002/12 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2011 TIL KOMMUNESTYRET Saks an Kontrollutvalget Motedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Per Helge Genberg 002/ Kontrollutvalgets vedtak: 1. Det framlagte forslaget til Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 vedtas. 2. Årsrapporten oversendes kommunestyret. 3. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til orientering.

193 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG: Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Det framlagte forslaget til Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 vedtas. 2. Årsrapporten oversendes kommunestyret. 3. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til orientering. Behandling: Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Det framlagte forslaget til Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 vedtas. 2. Årsrapporten oversendes kommunestyret. 3. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til orientering. Saksopplysninger Vedlegg: Forslag til Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til Steinkjer kommunestyre Saksopplysninger: I kommunelovens 77 heter det: "Kommunestyret velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på sine vegne." Ettersom kontrollutvalget er kommunestyrets hjelpeorgan for kontroll og tilsyn, må kommunestyret bli informert om utvalgets arbeid, jfr. merknadene til 4 i Forskrift om kontrollutvalg: "Utvalget rapporterer til kommunestyret når det er viktig at dette blir holdt orientert og gitt mulighet til å drøfte eventuelle tiltak". Etter regelverket har ordføreren møte- og talerett i kontrollutvalget, og både ordføreren og rådmannen får tilsendt alle møteinnkallinger med fullstendige saksdokument. For å gi løpende orientering om sakene som er behandlet, sendes kontrollutvalgets møteprotokoller til ordføreren og rådmannen. Skriftlig rapport om kontrollutvalgets virksomhet blir avgitt til kommunestyret hvert år. I tillegg rapporteres enkeltsaker fortløpende. Årsrapporten følger en viss struktur som skal samsvare med årsplanen for utvalgets arbeid.

194 Steinkjer kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 til kommunestyret Vedtatt av kontrollutvalget i møte den I om5e Trf)delN) --seltetariat for Kor?trolkitvalepe iff Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon E- post: post@.komsek.no Web:

195 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 3 2 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET I MØTER BEHANDLING AV KOMMUNENS REGNSKAPER FORVALTN1NGSREVISJON SELSKAPSKONTROLL GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLER TILSYN MED REVISJONEN ORIENTERING FRA KOMMUNENS ADMINISTRASJON BEFARING/BESØK DELTAKELSE I KURS/KONFERANSER ANDRE SAKER 5 3 AVSLUTNING 5 VEDLEGG 6 OVERSIKT OVER KONTROLLUTVALGETS SAKER OPPFØLGING AV KONTROLLUTVALGETS SAKER I PERIODEN NOVEMBER JULI

196 1 INNLEDNING Kommunestyret i Steinkjer valgte i møte et kontrollutvalg på 3 faste medlemmer og 3 personlige varamedlemmer for perioden Faste medlemmer Varamedlemmer Leder Odd-Leiv Thun, Frp Magne Bjerkem, H Nestleder Mimmi Moe, Ap,(fra ) Ann Karin Mellingen, Ap (Vigdis Skjerve, Ap, til ) Medlem Trond Wæhre, Sp Synnøve Bjørnes, Sp Fra og med valgperioden er det lovfestet at minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer (Kommuneloven 77 nr. 1). Alle kontrollutvalgets faste medlemmer satt i kommunestyret. I kommunestyremøte ble det valgt nytt kontrollutvalg på 5 faste medlemmer og 5 personlige varamedlemmer for perioden Faste medlemmer Leder Stein Arve Torgnesøy, Frp Nestleder Torfinn Aas, Ap Medlem Ida Bruheim Derås, H Medlem Johan Chr Mørkved, Sp Medlem Olaug Fjellmo Fjørtoft, V Varamedlemmer Else Miki Fornes, Frp Bjørnar Lilleby, Ap Gunnar Vada, H Sigrun Austmo, Sp Sverre Finstad, V Torfinn Aas, Ida Bruheim Derås og Johan Chr Mørkved sitter i kommunestyret. 2 KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET I MØTER Kontrollutvalget har i 2011 holdt 8 møter og 1 besøk ved kommunal avdeling/ institusjon, og behandlet 31 saker, se vedlegg 1 og 2. Tilsvarende tall for 2010 var 6 møter, 1 besøk ved kommunal avdeling, og 29 saker. Møtene i utvalget har vært åpne fom. februar, etter vedtak i sak 04/11, Kommunens revisor deltar med møte- og talerett. Ordføreren har møte og talerett i kontrollutvalget, og både ordfører og rådmann får tilsendt møteinnkalling og protokoll. 2.2 BEHANDLING AV KOMMUNENS REGNSKAPER Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget uttale seg om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret. Uttalelsen går til kommunestyret, men kopi skal være formannskapet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir sin innstilling til kommunestyret, jfr. forskr. 7. I møte ga kontrollutvalget uttalelse til kommunestyret om kommunens årsregnskap med revisjonsberetning og kommunens årsmelding for 2010 (sak 14/11).

197 2.3 FORVALTNINGSREVISJON Det er ikke gjennomført ordinær forvaltningsrevisjon i 2011 (se pkt. 2.4 selskapskontroll). I sak 27/11 vedtok kontrollutvalget oppstart av arbeidet med ny plan for forvaltningsrevisjon , og planen vil bli lagt fram for kommunestyret i løpet av SELSKAPSKONTROLL Rapporten Steinkjerbygg AS selskapskontroll (selskapskontroll med forvaltningsrevisjon) ble behandlet av kontrollutvalget i møte , sak 18/11, og oversendt kommunestyret. Kontrollutvalget vedtok i sak 30/11 i møte å bestille selskapskontroll med forvaltningsrevisjon av Steinkjerhallen AS. I sak 28/11 vedtok kontrollutvalget oppstart av arbeidet med ny plan for selskapskontroll , og planen vil bli lagt fram for kommunestyret i løpet av GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLER Rapporter etter revisjonens gjennomgang av møteprotokoller fra kommunestyret og formannskapet blir lagt fram for kontrollutvalget to ganger i året. Hensikten med gjennomgangen av saksframlegg og vedtak er å kontrollere at de er i tråd med lov, forskrift, regelverk og overordnede planer. Saker av vesentlig økonomisk betydning er prioritert. 2.6 TILSYN MED REVISJONEN Gjennom behandling av revisjonsstrategier og statusrapporter fra revisjonen fører utvalget tilsyn med at revisjonsarbeidet er å jour og foregår i samsvar med god kommunal revisjonsskikk. I møte , sak 19/11, tok kontrollutvalget sekretariatets "Rapportering fra kontaktmøte med revisjonen" til orientering. Rapport fra Norges kommunerevisorforbund (NKRF) etter ekstern kvalitetskontroll av KomRev Trøndelag IKS ble lagt fram for kontrollutvalget til orientering i sak 12/11. Oppdragsansvarlig revisor skal årlig avgi erklæring om sin uavhengighet, jfr. forskrift om revisjon 15. Denne ble forelagt kontrollutvalget i møtet den , sak 22/ ORIENTERING FRA KOMMUNENS ADMINISTRASJON Disse har møtt og orientert kontrollutvalget i møte: Rådgiver Trond Waldal, avdelingsleder Øystein Larsen og leder for INVEST regnskap og lønn, Marit Følstad Iversen under sak 13/11 og 14/11. Rådmann Torunn Austheim under sak 21/11 Rådmann Torunn Austheim under sak 29/11 Kommunens administrasjon har orientert om aktuelle forhold ved driften av kommunen. 2.8 BEFARING/BESØK I sak 01/11 sendte kontrollutvalget en uttalelse til kommunestyret som oppfølging av utvalgets besøk/møter i avdeling for kommunaltekniske tjenester og enhet for veg, trafikk og park.

198 Kontrollutvalget besøkte Steinkjer ungdomsskole og hadde møter med ledelse, tillitsvalgte og brukerrepresentanter. 2.9 DELTAKELSE I KURS/KONFERANSER Mimmi Moe deltok på NKRFs kontrollutvalgskonferanse på Gardermoen deltok Stein Arve Torgnesøy, Torfinn Aas, Ida Bruheim Derås, Olaug Fjellmo Fjørtoft, Johan Chr. Mørkved, Else Miki Fornes, Bjørnar Lilleby og Sigrun Austmo på KomSek Trøndelag sitt kurs på Steinkjer for nyvalgte kontrollutvalg ANDRE SAKER Kontrollutvalget ba i møte , sak 21/11, administrasjonen orientere om hvordan kommunen har fulgt opp avvik i Helsetilsynets systemrevisjon (tilsyn) ved barnevernstjenesten. I siste møte i valgperioden evaluerte det avtroppende kontrollutvalget sin egen virksomhet. 3 AVSLUTNING Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret - som har det øverste ansvaret - for på dets vegne å føre tilsyn med øvrige folkevalgte organer og administrasjonen. I praksis blir forhold som kontrollinstansen avdekker, løst på lavest mulig nivå, og bare unntaksvis formelt rapportert til kommunestyret. Den årlige meldingen er derfor viktig informasjon om det tilsyn kontrollutvalget utøver på vegne av kommunestyret. Kontrollutvalget ser positivt på innspill fra kommunestyret i form av forslag på oppgaver det vil være ønskelig at kontrollutvalget ser nærmere på. Steinkjer, ei Arve o esøy leder 4,7 Torfinn Aas nestleder Ida Bruheim Derås medlem, Johan Chr. Mørkved medlem

199 VEDLEGG OVERSIKT OVER KONTROLLUTVALGETS SAKER Motedato Saksnr. Sakstittel Besøk ved kommunale avdelinger oppsummering og oppfølging utsatt sak 002 Referatsaker 003 Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 til kommunestyret 004 Åpne møter i kontrollutvalget 005 Plan for selskapskontroll rullering 006 Plan for forvaltningsrevisjon rullering Forvaltningsrevisjon med eierskapskontroll drøfting og godkjenning av prosjektplan Plan for selskapskontroll rullering utsatt sak 009 Skatteoppkreverfunksjonen Gjennomgang av møteprotokoller 2. halvår Orientering fra revisjonen 012 Rapport etter ekstern kvalitetskontroll av KomRev Trøndelag IKS Kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap 2010 for Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF 014 Kontrollutvalgets uttalelse Steinkjer kommunes årsregnskap og årsberetning Orientering fra revisor Forvaltningsrevisjon med eierskapskontroll endringer i prosjekt Referatsaker 018 Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Steinkjerbygg AS 019 Kontaktmøte med revisjonen - rapportering 020 Oppfølging av kontrollutvalgets saker 021 Gjennomgang av barnevernstjenesten oppfølging av forvaltningsrevisjon og tilsyn 022 Revisjon Forslag til driftsbudsjett for 2012 for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen 024 Evaluering av kontrollutvalgets virksomhet Referatsaker 026 Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon oppstart 028 Plan for selskapskontroll oppstart 029 Steinkjerhallen AS orientering fra administrasjonen 030 Plan for selskapskontroll rullering Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon - prosjektplan Besøk ved Steinkjer ungdomsskole

200 OPPFØLGING AV KONTROLLUTVALGETS SAKER I PERIODEN NOVEMBER JULI 2011 Dato Sak nr og tittel 2010: /10 Referatsaker 19/10 Forvaltningsrevisj onsrapport nr /2010 Økonomistyring Vedtak Til orientering Oppfølging Merknad /10 Gjennomgang av møteprotokoller 1.halvår /10 Antallet medlemmer i kontrollutvalget økning fra neste valgperiode /10 Oppfølging av kontrollutvalgets saker /10 Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for /10 Kommunens bevilgninger til Kirkelig fellesråd kontrollutvalgets rolle /10 Orientering fra revisj onen /10 Orientering fra administrasjonen administras'onen øl e o innholdet i ra ortens ka Til orientering 1. Kontrollutvalget tilrår en økning fra 3 til 5 medlemmer i utvalget fra neste valgperiode. 2. Kontrollutvalget oversender saken til ordføreren. Til orientering 1. Kontrollutvalget vedtar Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for 2011, med denne endringen: Møte 4. mai i stedet for 18. mai. 2. Kontrollutvalget ber om at utvalgets møteplan og sammensetningen av utvalget blir kunn 'ort å kommunens heimeside. 1. Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret ved framtidige bevilgninger til kirkelig fellesråd sikrer seg full innsynsrett i hvordan midlene forvaltes. 2. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret gjør dette vedtaket: Som del av kommunens bevilgningsvedtak gir kommunestyret kontrollutvalget adgang til å føre kontroll med hvordan den kommunale bevil ning til kirkelig fellesråd orvaltes. Til orientering Til orientering Oversendt Oversendt Kommunestyresak 10/200: Vedtak: Kommunestyret gir kontrollutvalget adgang til å føre kontroll med hvordan den kommunale bevilgning til Kirkelig fellesråd forvaltes.

201 Dato Sak nr og tittel /10 Oppfølging av tidligere kommunestyrevedtak /10 Besøk ved kommunale avdelinger /10 Besøk ved kommunale avdelinger oppsummering og oppfølging 2011: /11 Besøk ved kommunale avdelinger oppsummering og oppfølging utsatt sak /11 Referatsak 03/11 Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 til kommunestyret 04/11 Åpne møter i kontrollutvalget Vedtak Kontrollutvalget vil oppfordre administrasjonen til å legge fram en årlig rapport om status for oppfølging av kommunestyrevedtak. Kontrollutvalget ønsker å besøke Kommunaltekniske tjenester. Besøket legges til Kontrollutvalget utsetter saken til møtet , og vil da utarbeide en uttalelse til kommunestyret, basert på besøket ved Kommunaltekniske tjenester/enhet veg, trafikk og park. Utvalget ønsker også å ha tilgang til rådmannens eksterne ra ort, som vil forelig e Kontrollutvalget oversender følgende uttalelse til kommunestyret: Oversendt Orientering til kommunestyret etter kontrollutvalgets møter med Kommunaltekniske tjenester og Enhet for veg, trafikk og park, : Ut fra de opplysninger kontrollutvalget har fått gjennom møter med ledelse og representanter for ansatte, ønsker utvalget å bemerke: På administrativt nivå er det mangelfulle rutiner for å rapportere iverksetting og framdrift av tiltak på vegsektoren. Samtidig er faste forum for informasjonsutveksling mellom de ulike administrative ledd i funksjon (internmøter, ledermøter o.likn.). I visse tilfeller ser det ut til å ha oppstått en form for "lojalitetskonflikt" mellom kommunestyrets budsjettramme til avdelingen og de politiske prioriteringene på vegsektoren. Hovedutvalgets delegerte fullmakt til å fordele/endre innenfor rammen virker også inn her. Det synes uklart om den politisk vedtatte vegsatsingen har ført til nødvendige administrative initiativ for ev. å få økt rammen ved budsjettjustering. Økonomisystemet Agresso oppleves ikke som et tjenlig redskap for denne avdelingens behov, og det fører til at systemet blir lite brukt som hjelpemiddel. Rådmannen har nå planlagt tiltak for å bedre rapporteringen både på økonomi og drift, og å øke fokuset på økonomi i ledergruppen. Kontrollutvalget forventer at dette blir fulgt opp. I tillegg bør oppnåelse av politisk vedtatte mål rapporteres skriftlig til rett or an. Til orientering 1. Det framlagte forslaget til Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 vedtas. 2. Arsrapporten oversendes kommunestyret. 3. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret vedtar: Kommunes ret tar Kontrollutval ets årsra ort or 2010 til orienterin. 1. Kontrollutvalget innfører åpne møter fom. andre møte i Møtene vil fortsatt være lukket når det behandles saker eller orienteringer der lov- og regelverk tilsier taushetsplikt. Oppfolging Kommunisert til rådmannen i møtet. Besøket gjennomført Oversendt Oversendt Innført fom Merknad Lagt fram for k.styret Ikke behandl. av k.st ret

202 Dato Sak nr og tittel /11 Plan for selskapskontroll rullering /11 Plan for forvaltningsrevisjon rullering /11 Forvaltningsrevisjon med eierskapskontroll drøfting og godkjenning av prosjektplan /11 Plan for selskapskontroll rullering utsatt sak /11 Skatteoppkreverfunksjonen 2010 Vedtak Saken blir utsatt Kontrollutvalget prioriterer dette nye prosjektet i Plan for forvaltningsrevisjon : Forvaltningsrevisjon med eierskapskontroll i Steinkjerbygg AS. Kontrollutvalget slutter seg til prosjektplanen for forvaltningsrevisjon med eierskapskontroll i Steinkjerbygg AS, med de innspill kontrollutvalget har gitt i møtet. Kontrollutvalget prioriterer dette nye prosjektet som nr 1 i Plan for selskapskontroll : Forvaltningsrevisjon med eierskapskontroll i Steinkjerbygg AS. Oppfølging Merknad /11 Gjennomgang av møteprotokoller 2. halvår /11 Orientering fra revisjonen /11 Rapport etter ekstern kvalitetskontroll av KomRev Trøndelag IKS /11 Kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap 2010 for Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket 1) Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2010 til orientering. 2) Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2010 vedr. skatteo krever unks'onen i Steink.er kommune til orienterin Til orientering. Til orientering. Til orientering. 1. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til årsregnskapet for Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF for Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Oversendt

203 Dato Sak nr og tittel /11 Kontrollutvalgets uttalelse Steinkjer kommunes årsregnskap og årsberetning /11 Orientering fra revisor /11 Forvaltningsrevisjon med eierskapskontroll endringer i prosjekt Vedtak Det framlagte forslag til uttalelse vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til Steinkjer kommunes årsregnskap Kontrollutvalgets uttalelse sendes kommunestyret, med kopi til formannskapet, for å legges fram i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar kommunens årsberetning til orientering. Til orientering. Problemstilling 4 i prosjektplanen blir avgrenset som følge av kommunestyrevedtakene om salg av kommunalt eide boliger til Steinkjerbygg AS og grensesnittavtale mellom kommunen og Steinkjerbygg AS om boligforvaltning. Oppfølging Oversendt Merknad

204 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/478 Klassering: 212 Saksbehandler: Trond Waldal SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN I 2011 Trykte vedlegg: 1. Utskrift av sak 011/12 behandlet i møte i kontrollutvalget Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag - årsrapport for Skatteetatens kontrollrapport 2011 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Steinkjer kommune. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2011 til orientering. 2. Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2011 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Steinkjer kommune til orientering.

205 STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget lom5ek TrøpdelN) selretariat for koptrollutualepe SAKSPROTOKOLL SAK 011/12 SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN 2011 Saks an Kontrollutval et Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Per Helge Genberg. 011/ Kontrollutvalgets vedtak: 1. Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2011 til orientering. 2. Kontro11utvalget tar Skatteetatens kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Steinkjer kommune til orientering. 3. Saken oversendes kommunestyret. 4. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret gjør slikt vedtak: 1) Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2011 til orientering. 2) Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Steinkjer kommune til orientering.

206 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG: Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2011 til orientering. 2. Kontrollutvalget tar Skatteetatens kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Steinkjer kommune til orientering. 3. Saken oversendes kommunestyret. 4. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret gjør slikt vedtak: Behandling: Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig 1) Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2011 til orientering. 2) Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Steinkjer kommune til orientering. Endelig vedtak 1 Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2011 til orientering. 2. Kontrollutvalget tar Skatteetatens kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Steinkjer kommune til orientering. 3. Saken oversendes kommunestyret. 4. Kontrollutvalget innstiller på at kommunestyret gjør slikt vedtak: 1) Kommunestyret tar Skatteoppkreverens årsrapport for skatteregnskapet 2011 til orientering. 2) Kommunestyret tar Skatteetatens kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Steinkjer kommune til orientering. Saksopplysninger: Skatteo kreverens rede 'ørelse om Steink'er kommunes skattere nska for 2011 Den totale skatteinngangen for året 2011 utgjorde kr Tilsvarende tall for 2010 er kr Tallmaterialet er nærmere forklart i skatteoppkrevers redegjørelse. Skatteetatens kontrollra ort 2011 vedr. skatteo kreverfunks'onen i Steink'er kommune Skatteetaten gjennomfører jevnlig kontroll med skatteoppkreveren, og utarbeider hvert år en kontrollrapport som sendes til kommunestyret, med gjenpart til kontrollutvalget.

207 Grunnlaget er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av Rapporten skal avklare om skatteoppkreverfunksjonen blir utøvd tilfredsstillende i forhold til regelverket på disse områdene: Internkontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Kontrollrapporten for skatteoppkreverfunksjonen i 2011 finner regnskapsføringen og utførelsen av oppgavene "i det alt vesentlige" i samsvar med gjeldende regelverk, og arbeidsgiverkontrollen er gjennomført i det omfang som kreves. På ett punkt har kontrollen funnet forhold som bryter med regelverket. Dette gjelder "brudd på retningslinjene i lempningsmeldingene vedr. skatteoppkrevers saksbehandling og overholdelse av fullmaktsgrenser." "Lempning" er en betegnelse for betalingsutsettelse og ettergivelse av skyldig beløp, og skatteoppkreveren er delegert fullmakt til å "lempe", dvs. ettergi, opp til en viss belepsgrense og etter visse kriterier. Reglene går fram av Skattedirektoratets melding 13/08, (nylig erstattet av SKD-melding 3/12, ). Vurd ering Det er ingen krav til kommunens formelle behandling av kontrollrapporten. Kontrollutvalget har likevel plikt til å følge opp at kommunen ivaretar skatteoppkreverfunksjonen på en tilfredsstillende måte, og at den utøves i samsvar med regelverket og eventuelle pålegg fra skatteetaten. Kontrollutvalget kan ta rapporten til orientering.

208 Årsrapport for 2011 Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag Steinkjer kommune Årsrapport 2011/Steinkjer Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

209 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Skatteoppkreverkontoret Ressurser Organisering Ressurser og kompetanse lnternkontroll Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Skatteutvalg 4 2. Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Margin for inntektsåret Kommentarer til marginavsetningen 5 3. Innfordring av krav Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Konm-ientarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Omtale av spesielle forhold Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Særnamskompetanse 6 4. Arbeidsg iverkontrol I Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører 7 Årsrapport 2011/Steinkjer Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

210 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret Ressurser Organisering Arbeidet ved Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor er organisert med sikte på best mulig spesialisering. Det pågår en kontinuerlig effektivisering av arbeidet som fører til en dreining fra enklere saksbehandling og registreringsoppgaver til kompetansekrevende oppgaver som tyngre innfordring og arbeidsgiverkontroll. Det legges stor vekt på enhetlig opptreden utad og likebehandling av skattytere uavhengig av skattekommune Ressurser og kompetanse Pr har kontoret seks faste ansatte i 100 % stilling. Kompetansen innenfor skatteregnskap er øket ved nytilsetting i løpet av året. Kontoret har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å ivareta oppgavene på en tilfredsstillende måte. Det legges stor vekt på å beholde og videreutvikle eksisterende kompetanse. Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor har i 2011 solgt arbeidsgiverkontrolltjenester til skatteoppkreverne i Snåsa, Grong og Namsskogan. 1.2 Internkontroll Kontoret er av en sånn størrelse at det lar seg gjøre å etablere en viss funksjonsdeling og dermed sikre en tilstrekkelig intern kontroll. Arbeidet med å dokumentere den interne kontrollen pågår. Årsrapport 2011/Steinkjer Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

211 4 1.3 Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret 1.4 Skatteutvalg Det er i perioden ikke fremmet saker for det regionale skatteutvalget. 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag kommune bekrefter at skatteregnskapet 2011 for Steinkjer kommune er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Årsregnskapet for 2011 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin Margin for inntektsåret 2010 Beskrive Ise Innestående margin for inntektsår 2010, pr For mye avsatt margin for inntektsår 2010 For lite avsatt margin for inntektsår 2010 Beløp kr - kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 9 % Årsrapport 2011/Steinkjer Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

212 Kommentarer til marginavsetningen Det har vært avsatt for lite margin. Det er ikke fattet vedtak om endring i prosentsatsen for marginavsetning i løpet av året. Marginavsetning for inntektsåret 2011, pr kr Gjeldende prosentsats: 9 % Det vil i 2012 bli fremmet sak om endring av vedtatt marginprosent. 3. Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Restanse Skatteart Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter Inntekt avsummarisk fellesoppgjør Kildes katt Rests katt Restskatt person Sum restanse diverse krav Divers e krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav Herav berostilt restanse kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr - kr kr kr kr - kr kr kr kr kr - kr kr kr - kr kr Herav Endring i berostilt restanse Restanse restanse Reduksjon (-) økning (+) kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr - kr kr kr kr kr kr - kr 10 kr - kr Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser kr kr kr kr kr -10 kr kr kr kr kr kr kr Oversikten viser en nedgang i restansene for flere av skatteartene både når det gjelder personlige og upersonlige skattytere. Endring i berostilt restanse Reduksjon (-) økning (+) Årsrapport 2011/Steinkjer Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

213 Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse Herav skatteart (debet) "Restskatt - person" 2009 kr kr kr kr kr kr kr Kommentarer til restanser og restanseoppfolgingen for eldre år Kontoret har gjennomgått rapporten "Restanseliste forelda krav" dato t.o.m og sikret at krav ikke foreldes uten at det blir iverksatt fristavbrytende tiltak. For enkelte gamle krav er det ikke ansett som hensiktsmessig å iverksette nye fristavbrytende tiltak. Gi kommentarer til restanser for eldre år: Antall krav som var foreldet pr : 13 Samlet beløp på krav som var foreldet pr : kr Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag anser innfordringsresultatene pr som tilfredsstillende selv om resultatkravet vedrørende Restskatt, person ikke ble nådd Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Oppnådde innfordringsresultater kommer som følge av variert bruk av tilgjengelige virkemidler. Gjennomførte analyser av kravene og skattytermassen tyder på at en forholdsvis høy andel av kravene vedrørende Restskatt, person vil være tidkrevende å inndrive Omtale av spesielle forhold Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen 3.3 Særnamskompetanse Skatteoppkreverne kan i henhold til skattebetalingslovens 14-3 avholde forretning for utleggspant i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Inn- Trøndelag skatteoppkreverkontor benytter denne særnamskompetansen i stor grad. Dette anses som en viktig forutsetning for gode innfordringsresultater. Årsrapport 2011/Steinkjer Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

214 7 4. ArbeidsgiverkontroH 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Arbeidsgiverkontrollen inngår i kontorets ordinære virksomhet. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 2011: 50 Som utgjør: 5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2011: 50 Som utgjør: 5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2010: Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Det er avdekket mangler ved 36 av 65 kontroller. På grunnlag av kontrollene er det fremmet forslag om økning i grunnlag for arbeidsgiveravgift på til sammen kr og fastsatt ansvar for forskuddstrekk på kr I tillegg er det gitt formelle merknader på grunnlag av manglende skattetrekkskonti og manglende innmelding av arbeidstakere i Arbeidstakerregisteret. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreveren anser aktiviteten på kontrollområdet som tilfredsstillende. 4.4 Samarbeid med andre kontrollaktører En av kontrollene er gjennomført i samarbeid med kontrollør fra Skatt Midt-Norge. Sted/dato: Malm, fr- & Skatteoppkreyerens signatur Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren. Årsrapport 2011/Steinkjer Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag

215 Årsregnskap - kommune - sammendrag Dato: Arsregnskap - kommune - sammendrag Side 1