Forfall må meldes til Administrasjonstjenesten på tlf

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BYSTYRET Møtested: BYSTYRESALEN Møtedato: Tid: Forfall må meldes til Administrasjonstjenesten på tlf Varamedlemmer får innkallingen til orientering, men møter først etter nærmere beskjed. Saksliste følger vedlagt. Sted: Dato: Sign.

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0016/02 02/ GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYSTYRETS MØTE 26. FEBRUAR /02 01/ IVERKSETTING AV NY POLITISK STYRINGSSTRUKTUR I DRAMMEN KOMMUNE 0018/02 01/ SKALSTADSKOGEN - FREMTIDIG SKOLEUTBYGGING PÅ KONNERUD 0019/02 02/ OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK - STATUSRAPPORTERING 0020/02 02/ LOVLIGHETSKONTROLL I MEDHOLD AV KOMMUNELOVEN

3 Sak 0016/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0016/02 Saksbeh. Anne Karin Galleberg Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0016/02 Bystyret GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYSTYRETS MØTE 26. FEBRUAR 2002 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Ordførers innstilling: Protokollen fra bystyrets møte 26. februar 2002 godkjennes. Lise Christoffersen ordfører Side 3 av 19

4 Sak 0016/02 Saksutredning: Protokollen fra bystyrets møte 26. februar 2002 legges fram for bystyret til godkjennelse Vedlegg: Bystyrets protokoll fra Side 4 av 19

5 Sak 0017/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0017/02 Saksbeh. Steinar Valset Arkivsaksnr. 01/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0017/02 Bystyret /02 Bystyret /02 Driftsstyret IVERKSETTING AV NY POLITISK STYRINGSSTRUKTUR I DRAMMEN KOMMUNE Det vises til innstilling og dokumenter i saken, fremmet i bystyrets møte som sak 11/02. Det vises til vedlagte møtebok for saken hvor det fremgår at den ble utsatt til bystyrets møte 19. mars 2002, grunnet tidsnød. Lise Christoffersen ordfører Side 5 av 19

6 Sak 0017/02 Saksutredning: Vedlegg: Side 6 av 19

7 Sak 0017/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0018/02 Saksbeh. Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr. 01/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0018/02 Bystyret / Bystyrekomite /01 Formannskapet /01 Konnerud bydelskomite SKALSTADSKOGEN - FREMTIDIG SKOLEUTBYGGING PÅ KONNERUD SAK TIL : BYSTYREKOMITÉ 4 / BYSTYRET Saksordfører : Anne Kristin Aabo (FrP) Nils Fr. Wisløff rådmann Hans-Gunnar Karlsson stabsleder Side 7 av 19

8 Sak 0017/02 Saksutredning: SAMMENDRAG Det skal bygges ny skole på Skalstadskogen, og det tas sikte på å få ferdigstilt skolen til skolestart Før arkitekten kan begynne å tegne skolen, må det avgjøres om det skal være en barneskole, ungdomsskole eller en kombinert skole som skal bygges. INNLEDNING OG HENSIKT Denne saken fremmes for at bystyrekomité 4 skal kunne gi en innstilling til bystyret om hva slags type skole som, ut fra kommunens behov, bør bygges på Skalstadskogen. BAKGRUNN Behovet for en ny skole på Konnerud har vært tilstede en tid, og Konnerud bydelskomité hadde saken opp første gang den , sak 0044/01, hvor de bl.a. fattet følgende vedtak: 1. Konnerud bydelskomité ønsker en strategisk vurdering av hva slags skole Skalstadskogen bør bli, og spesielt sett i forhold til: om ungdomsskole og barneskole bør samlokaliseres om det er hensiktsmessig å splitte ungdommene på Konnerud på to ungdomsskoler om en ny skole/skoleutbygging kan også gi rom for bydelsfunksjoner, evt. knyttet til sentrum På møte i Konnerud bydelskomité den , ble det derfor fra rådmannens side redegjort for den skolesituasjonen vi har på Konnerud i dag, samt de utfordringer bydelen står overfor på skolebehovssiden. Det ble også lagt fram tre alternativer vi har til ny skole. Bydelskomitéen ga i dette møtet ikke noe konkret innspill til hva slags type skole de ville anbefale. Saken legges fram til prinsippavgjørelse, slik at arkitekten kan sette i gang med å tegne skolen så fort som mulig. Da vil kommunen ha god tid til å vurdere alternative løsninger før byggestart høsten FAKTA I Konnerud inntaksområde er det i dag tre barneskoler og en ungdomsskole. Skolene er fulle, og selv om utbyggingen av Skalstadskogen boligfelt skulle bli utsatt, er det behov for en ny skole i området. Det er bl.a vedtatt at det skal tillates en fortetting på 25 hus i året, og da denne tillatelsen ikke er benyttet de tre siste årene, betyr det at vi kan få en økt boligmasse på inntil 75 enheter når som helst. Hallermoen barneskole ble bygget i 1974, og skulle huse klasse. I 1978 ble den utvidet til å romme 9 klasser. Nye påbygginger ga utvidelse til 12 klasserom i 1993 og til 14 klasserom i Nå framstår skolen som en toparallellers skole som er bygget for å huse 14 klasser og med maksimalt 392 elever. Dette er ut fra en forutsetning om at hver klasse skal ha eget klasserom og at undervisningen skal foregå i tidsrommet fra kl I dag har skolen 16 klasser og 420 elever. På 1. og 7. klassetrinn er det skoleåret 2001/02 tre paralleller. På de andre trinnene er det to klasser på hvert trinn, med et gjennomsnittlig elevtall på 27,8 elever i hver klasse på 3., 4., 5. og 6. klassetrinn. Side 8 av 19

9 Sak 0017/02 Skolen har derfor ikke kapasitet til å ta imot flere elever med mindre spesialrom gjøres om til klasserom eller at skoletiden utvides til Skolebehovsanalysen fra 2000, som gir prognoser for den enkelte skole i Drammen fram til 2015 har følgende konklusjon hvis det ikke bygges ut på Konnerud i perioden: Hallermoen skole vil etterhvert stabilisere seg rundt 375 elever og 14 klasser. Beregningene viser at det vil i gjennomsnitt bli 27 elever i hver klasse. Dette gir ingen kapasitet til å dekke en innflytting ut over hva som er lagt inn i beregningene. Det antas at skolen vil ha behov for en utbygging for å kunne dekke det elevtallet som er beregnet. Med boligutbygging på Skalstadskogen, vil hele skolen i perioden være en tre-parallellers skole. Deler av Hallermoen har i tillegg en bebyggelse hvor eldre flytter ut og unge med barn inn. Dette forholdet er ikke tatt med i beregningene og er med på å skape et ytterligere press. Kapasitetsmessig har skolen et stort problem. Konnerud barneskole har blitt bygget på flere ganger siden den var ny i Siste byggetrinn ble avsluttet i Skolen skal være en toparallellers barneskole med samme klasse- og elevtall som Hallermoen skole er bygget for, dvs. 14 klasser, men har i dag 422 elever fordelt på 16 klasser. For å få plass til alle klassene har skolen fått dispensasjon til å bruke paviljongen som klasserom også for skoleåret 2001/02. Skolen kommer til å søke om fortsatt bruk av paviljongen fram til ny skole på Skalstadskogen står ferdig, da dette gir dem de fire ekstra klasserommene de trenger. Uten paviljongen må de bruke spesialrom til klasserom, noe som vil gi dårligere kvalitet på undervisningen. Konnerud skole er nettopp ferdig med en utbyggingsperiode hvor de har drevet skole på en "anleggsplass". Det er i seg selv en belastning, og administrasjonen vil ikke tilrå at elever og personale utsettes for en slik påkjenning igjen så kort etter forrige byggeperiode. Skolebehovsanalysen viser at uten utbygging i perioden vil likevel Konnerud skole vokse til ca. 500 elever og med et varierende klassetall på 18 til 21 klasser. Elevtallet i klassene vil i gjennomsnitt være rundt 24, noe som gir en viss kapasitet til å dekke innflytting. Skolen blir imidlertid for liten til å kunne handtere denne veksten. Med boligutbygging i perioden vil Konnerud skole være stabil rundt 550 elever med behov for 23 klasserom stort sett hele tiden. Klassene vil i tillegg være forholdsvis store i gjennomsnitt, hvilket da betyr små kapasitetsreserver. Vestbygda barneskole ble bygget som en 4-delt skole i I 1987 ble den utvidet til en 1-6 skole med en klasse på hvert trinn. Neste byggetrinn ble avsluttet i 1995, og skolen er i dag en fullverdig 2- parallellers skole med 14 klasserom. Skoleåret 2001/02 har skolen 357 elever fordelt på 15 klasser. Etter beregningene i skolebehovsanalysen vil Vestbygda skole under forutsetning av at det ikke blir noen utbygging være stabilt rundt 350 elever og med et varierende klassetall på mellom 14 og 17. Elevtallet vil i gjennomsnitt være rundt 24 elever pr. klasse, hvilket gir en viss ledig kapasitet. Skolen har da et visst behov for noe utvidelse. Alle skolene på barnetrinnet har en skolefritidsordning (SFO) for elever fra klasse. Skolefritidsordningen er åpen fra kl til hver dag, og bruker de samme lokalene som klassene. Dette er ikke tatt med i skolebehovsanalysen, og gjør selvfølgelig sitt til at utnyttelsesgraden Side 9 av 19

10 Sak 0017/02 på skolene er høyere enn det klassetallet tilsier. Når elevtallet på barnetrinnet øker, øker også antallet elever i skolefritidsordningen. I prognosene i skolebehovsanalysen er det heller ikke tatt høyde for en eventuell elevøkning på grunn av at eldre selger sine hus og barnefamilier flytter inn i disse boligene. Svensedammen skole, med 17 klasserom, er Buskeruds største ungdomsskole med 514 elever og 18 klasser. Det er seks klasser på hvert trinn og gjennomsnittlig 28,5 elever i hver klasse. Skolen tar imot elever fra alle de tre barneskolene på Konnerud. Hvis det blir bygget en ny barneskole, eller en eller flere av barneskolene blir bygget ut, må det også bygges ut på Svensedammen. Med full utbygging kan skolen få opptil 800 elever og ha behov for minimum 2 og maximum 11 nye klasser. Når klassetallet ikke øker så mye sett i forhold til behovet for antall nye klasser på barnetrinnet, kommer dette av at når alle elevene går på samme skole så kan man fylle klassene helt opp på alle trinn. Kapasitetsbehovet ved skolen er regnet ut fra at det er 30 elever i hver klasse. Med sak 28/97, "Hva skal til for å bygge en god og trivelig skole for elever og ansatte?", vedtok Hovedutvalg for undervisning i møte noen overordnede prinsipper som skal legges til grunn når en ny skole skal bygges i Drammen kommune. Det er disse prinsippene som ligger til grunn for byggingen av Gulskogen skole, og de bør også ligge til grunn for den nye skolen på Skalstadskogen. LOKALE OVERORDNEDE PRINSIPPER SOM MÅ IVARETAS I NYE BYGGEPROSJEKTER: "Lokalitetene må kunne utnyttes fleksibelt. Dette innebærer bla at flere aktiviteter skal kunne foregå samtidig uten at disse hindrer hverandre. Aktiviteter må kunne foregå i en klasseenhet uten at andre forstyrrer. På samme måte må friminutt kunne legges til forskjellige tidspunkt for klassen/trinnet uten at dette skal hindre andres undervisning. Dette vil i praksis innebære at et skoleanlegg bør bestå av flere atskilte undervisningsenheter, gjerne med flere aktiviteter integrert i anlegget, dvs med muligheter for sambruk. De forskjellige klasserommodulene bør ha kort avstand til fellesanlegg som mediatek, formingsareal, musikksal, heimkunnskapsareal og naturfagsal. Det er ønskelig at kroppsøvingsanlegg har flerbruksmuligheter. Det tenkes her på scene, forsamlingsareal, tilgang til musikk- og lydanlegg. I fellesanlegget bør også skolens administrasjon og skolehelsetjenesten ligge. Den må være tydelig markert og lett tilgjengelig for publikum. I praksis innebærer dette at klassearealene bør ligge på bakkeplan med egne garderober og innganger direkte inn. Elevene skal skifte til innesko. Klassearealene bør være romslige (minst 70m2) slik at de innbyr til og muliggjør ulike aktiviteter samtidig for inntil 28/30 elever. Gruppeareal/-rom må integreres i klassearealet slik at elever med spesielle behov skal kunne få hjelp som en integrert del av klassevirksomheten og ikke fysisk atskilt fra klasseenheten. En type allromfunksjon i direkte tilknytning til klasseromsenhetene er egnet til å ivareta flere fellesfunksjoner, så som kantine, skolefritidsordning, lekselesing etter skoletid, matlaging, bydelshus på kveldstid, m.m. Foldevegger bør monteres mellom to og to klasserom slik at man kan etablere storklasserom. Dette vil øke skoleanleggets muligheter for fleksibel bruk. Videre må alle klasserom Side 10 av 19

11 Sak 0017/02 innredes fleksibelt med samme type elevarbeidsplasser i alle rom der stolene reguleres for den enkelte elev med enkle håndgrep utført av eleven selv og med en felles bordhøyde." SKALSTADSKOGEN SKOLE PROBLEMSTILLINGER: Alt. 1: Skalstadskogen barneskole Om den nye skolen på Skalstadskogen blir bygget som en ren barneskole, vil dette medføre at Svensedammen skole også må bygges ut, da den sliter med plassproblemer. Dagens læreplan legger opp til mye prosjektorganisering av arbeidet i klassene. Det innebærer at elevene ikke lenger sitter samlet i klassen hele tiden, men at de har behov for andre arealer i tillegg. Datautstyr som kommer inn i skolen krever også plass, og skolen er åpen lenger utover ettermiddagen enn det den var tidligere. Svensedammen skole er, som nevnt, i dag Buskeruds største ungdomsskole, og det er et spørsmål om hvor stor man skal tillate skolen å bli. Fordelen ved å bygge ut skolen er, fra noens synspunkt, at alle ungdomsskoleelevene fra Konnerud får gå på samme skole. Det kan være positivt, men samtidig kan skolen lett bli "uoversiktlig" slik at den enkelte elev ikke synes så godt. Det vil heller ikke være noe alternativ skole på Konnerud for elever som av ulike årsaker ikke vil finne seg til rette på Svensedammen. Med full utbygging vil det kunne bli ca. 800 elever ved Svensedammen, og skolen vil til tider ha 9 paralleller på hvert klassetrinn. Alt. 2: Skalstadskogen kombinerte skole Velger man å bygge skolen som en kombinert 1 10 skole med to paralleller på barnetrinnet og tre paralleller på ungdomstrinnet, vil dette medføre at vi kan få en skole med inntil 662 elever om klassene fylles helt opp. I praksis er gjennomsnittstallet pr. klasse på 23 elever, så skolen vil trolig komme til å ha ca elever, dvs. omtrent det antallet elever Fjell skole har i dag. Opplæringslovens 9-5 sier følgende: "Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar." Det er ikke et pålegg, men et råd. Denne løsningen kan derfor avlaste alle skolene på Konnerud for en periode, og man vil få et "pusterom" før det eventuelt blir aktuelt å bygge ytterligere en skole. I kommuneplanens araldel er områder som Vannverksdammen, Gomperud, Eskerud og Dalen også satt av til boligformål. En utbygging av disse områdene vil etter hvert kreve både en ny barneskole og en ny ungdomsskole i tillegg til de fire eksisterende skolene vi har i dag. Alle ungdomsskoleelevene på Konnerud går i dag på Svensedammen skole. Om Skalstadskogen skole også skal være en kombinert skole, vil det være naturlig for elevene fra Vestbygda å gå på ungdomsskolen på Skalstadskogen. Det igjen kan bety at ikke alle elevene fra Skalstadskogen kan få fortsette på Skalstadskolen når de kommer opp på ungdomstrinnet. Hvis det er to paralleller på barnetrinnet, må den ene klassen fra Skalstadskogen gå på ungdomsskolen på Svensedammen skole. Side 11 av 19

12 Sak 0017/02 Dette avhenger imidlertid av kapasiteten som legges inn i en ny skole. Gulskogen skole er eksempelvis en 1 10 skole med mønster 20 klasser, men har kapasitet til 26 klasser uten at spesialrom tas i bruk. Rådmannen vil i løpet av våren legge fram en prinsippsak om skoleplassering for alle elevene i hele Drammen. Det vil derfor være naturlig å komme tilbake til skoleplassering av elevene på Konnerud når prinsippene er vedtatt, men man kommer ikke til å fravike Opplæringslovens 8-1 som sier: "Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligger nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.". Alt. 3: Skalstadskogen ungdomsskole Skalstadskogen skole kan også bygges som en ren ungdomsskole. Det vil enten medføre at samtlige barneskoler må utbygges samtidig, eller at Svensedammen skole bygges om til en ren barneskole. Kostnadsmessig vil nok dette bli en svært dyr løsning. Uansett hvilken av de tre løsningene som velges for Skalstadskogen skole, vil de overordnede prinsippene for nye skolebygg ligge til grunn når arkitekten skal tegne sine forslag. Det vil si at fellesfunksjonene skal ivaretas, slik at skolen også kan brukes på ettermiddags-/ kveldstid til for eksempel klubbvirksomhet, bydelshus, osv. Foldevegger mellom klasserom vil øke skoleanleggets muligheter for fleksibel bruk. Vedlegg: 1. Kapasitets- og behovsoversikt for skolene på Konnerud 2. Skolebehovsanalyse for tidsrommet for Konnerud inntaksområde Side 12 av 19

13 Sak 0019/02 Vedlegg 1: Kapasitets- og behovsoversikt for skolene på Konnerud Skole Hallermoen Konnerud Vestbygda Sum barneskoler Svensedammen Max. Kapasitets- og behovsoversikt for skolene på Konnerud Kapasitet Dagens situasjon Prognose uten utbygging Prognose med utbygging Kapasitetsbehov uten utbygging Klasser Elever Klasser Elever Klasser Klasser Klasser Min Max Min Max Min Max Min Max Min K Tallene er hentet fra rapporten "Beregning av elevtalls- og klassetallsutviklingen innenfor skoleområdet i perioden fram til 2015", Skolebehovsanalysen fra Klassetallet på Svensedammen øker lite både med og uten utbygging i forhold til økningen i antall klasser på barneskolene. Det kommer av at man på ungdomstrinnet har alle elevene i årskullet på samme skole, og dermed kan fylle opp hver klasse med det maksimale elevtallet, 30 elever pr. klasse. Side 13 av 19

14 Sak 0019/02 Vedtak i Formannskapet Saksnr: 0161/01 Møtedato: Vedtak: 1. Konnerud bydelskomitès medvirkningsprosjekter "Sentrumsutvikling Konnerud" og "Skoleutbygging på Konnerud" fortsetter som to parallelle, men separate prosesser. 2. Videre arbeidsprosjekt for bygging av Skalstadskogen skole må ta utgangspunkt i skolebehovsanalysen, og innarbeides i økonomiplan / årsbudsjett Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 14 av 19

15 Sak 0019/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0019/02 Saksbeh. Brit Liss Ruud Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0019/02 Bystyret OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK - STATUSRAPPORTERING INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling: Statusrapport for vedtak fattet av bystyret 2. halvår 2001 tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann Erik Brun-Pedersen administrasjonsleder Side 15 av 19

16 Sak 0019/02 Saksutredning: Vedlagt oversendes statusrapport for vedtak fattet i bystyret 2. halvår 2001 (f.o.m. møte sak 61/01 - t.o.m. møte sak 140/01). Rapporten er pr Vedlegg: Rapporteringskjema Side 16 av 19

17 Sak 0020/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0020/02 Saksbeh. Rønnaug Aaberg Andresen Arkivsaksnr. 02/ Org.enhet Rådmannen Møtedato Utvalg Bystyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0020/02 Bystyret LOVLIGHETSKONTROLL I MEDHOLD AV KOMMUNELOVEN INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling: "1. Bystyrets vedtak i sak 138/01 opprettholdes. 2. Krav om lovlighetskontroll fra bystyrets medlemmer Tore Opdal Hansen, Johan Baumann og Lisbeth C. Mile oversendes fylkesmannen til behandling". Nils Fr. Wisløff rådmann R. Aaberg Andresen stabsleder jus og forvaltning Side 17 av 19

18 Sak 0020/02 Saksutredning: HENSIKT Hensikten med saken er å behandle lovlighetsklage over bystyrets vedtak i sak 138/01 Ny politisk organisering diverse valg. Anmodningen om lovlighetskontroll er i medhold av kommuneloven 59 framsatt av bystyrets medlemmer Tore Opdal Hansen (H), Johan Baumann (H) og Lisbeth S. Mile (H). BAKGRUNN Bystyret foretok i møte diverse valg som følge av innføring av ny politisk organisering i Drammen kommune. Herunder ble det valgt medlemmer av 4 bystyrekomitéer. Bystyrets vedtak framgår av vedlagte utskrift av møtebok i sak 138/01 (trykt vedlegg). Det ble under drøftelsen av saken reist spørsmål om medlemmene av driftsstyret (formannskapet) også kunne sitte i bystyrekomitéene. Det ble da opplyst fra møteleders side at i følge bystyrevedtak i sak om gjennomføring av ny politisk organisering i forrige bystyremøte, kunne ikke de samme personene sitte i driftsstyre og bystyrekomité. Valget av medlemmer til bystyrekomitéene ble deretter gjennomført i overensstemmelse med dette prinsippet. Tore Opdal Hansen varslet deretter at han og to andre medlemmer av Høyre ville forlange lovlighetskontroll på denne avgjørelsen. Kravet om lovlighetskontroll er bekreftet skriftlig i brev av , undertegnet av Tore Opdal Hansen, Johan Baumann og Lisbeth C. Mile. Alle tre er medlemmer av bystyret. I brevet er det bedt om fylkesmannens vurdering av om flertallsvedtaket i bystyret er i overensstemmelse med kommuneloven, da vedtaket bygger på en forutsetning om at driftsstyrets medlemmer ikke var valgbare til bystyrekomitéene. Brevet er trykt vedlegg. Det er ikke anmodet om utsatt iverksettelse av bystyrets vedtak. I medhold av kommuneloven 59 nr. 2 framsettes kravet om lovlighetskontroll for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse, dvs. bystyret i dette tilfellet. Regelen om nytt framlegg for samme organ, har sin bakgrunn i at det er ønskelig at det organ som har truffet avgjørelsen skal få anledning til å se på saken på nytt før den sendes fylkesmannen for kontroll. Dette er i samsvar med prinsippene for ordinær klagebehandling etter forvaltningsloven. Vedtaket i denne behandlingsrunden må vise at kommunen har tatt stilling til saken på nytt og opprettholder sin avgjørelse. Bystyret kan som sagt vedta å omgjøre sin tidligere avgjørelse. men dersom avgjørelsen opprettholdes, oversendes saken til fylkesmannen til behandling. KONKLUSJON Saken legges fram for bystyret. Rådmannen legger i sin innstilling til grunn at bystyret opprettholder sin avgjørelse, og at saken oversendes fylkesmannen. Side 18 av 19

19 Sak 0020/02 Vedlegg: 1. Utskrift av møteprotokoll i bystyresak 138/01 2. Brev av fra Tore Opdal Hansen, Johan Baumenn og Lisbeth C. Mile Side 19 av 19