Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker PS 7/07 RS 3/07 Skadefellingstillatelse av jerv i Hjerrttindområdet 2007/70 RS 4/07 Angående sammenslåing av vald 14 og 15 på Dyrøya 2007/334 RS 5/07 Referat fra møtet for grunneiere tilhørende vald /334 RS 6/07 Tillatelse til felling av oter som gjør skade i fiskeoppdrettsanlegg 2007/351 RS 7/07 Rapportskjema /16 RS 8/07 Rapportskjema /16 RS 9/07 Rapportskjema /16 RS 10/07 Rapportskjema /16 RS 11/07 Rapportskjema /16 RS 12/07 Rapportskjema 25. og /16 RS 13/07 Rapportskjema /16 RS 14/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema /16 RS 15/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema /16 RS 16/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema /16 RS 17/07 Dyrøy ettersøksring - rapportskjema /16 RS 18/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema /16 RS 19/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema /16 RS 20/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema /16 RS 21/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema /16 RS 22/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema /16 RS 23/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema 4. og /16 RS 24/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema 26. og /16 RS 25/07 Dyrøy ettersøksring - Rapportskjema /16 Saker til behandling PS 8/07 Godkjenning av elgvald Dyrøya Søndre 2007/449 PS 9/07 Godkjenning av valdet Dyrøya nordre 2007/333 PS 10/07 Ny oppmåling av tellende areal på elgvaldene i kommunen. 2007/513 PS 11/07 Reforhandling av bestandsplan/avskytingsavtale med 2007/111

3 PS 12/07 PS 13/07 Dyrøya søndre Søknad om godkjenning av bestandsplan for Dyrøya nordre Fellingstillatelser elg 2007 etter 15 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 2007/ /523 PS 14/07 Søknad om tilskudd til bestandsplanarbeid Dyrøya nordre 2007/333 PS 15/07 Søknad om tilskudd til inngjerding av rundballer 2007/433 PS 16/07 Dyrøy ettersøksring; reforhandling av avtale, investeringstilskudd og driftstilskudd 2007/16 Idar Ole Nordahl utvalgsleder

4 Saker til behandling PS 7/07 Referatsaker RS3/07

5

6

7

8 RS4/07

9

10 RS5/07 Referat fra møtet for grunneiere tilhørende Vald 15, Dyrøy Midtre den 28/4 07 på Trekløverhuset. Fremmøtt; Kåre Karlsen-Gøran Sandnes (møtte for sin søster)- Torbjørn Larsen- Dag Agnar Solbakk- Berit og Ole Leon Hansen-Vera Torsteinsen- Olaug Haugan- Steinar Strøm- Kristian Fr. Strøm og Bertran Holm. Valdansvarlig Kristian Fr. Strøm redegjorde for saksgangen vedrørende sammenslåing av vald 14 0g 15. Grunneier Gnr 33-Bnr 5 og 10, har meldt seg ut av vald 15. Da det ikke er kommet noen signaler på at eiendommen, som deler vald 15, ønsker å melde seg inn igjen, finner møtet å måtte ta hensyn til dette i den videre diskusjon om hva en kan gjøre videre for å få utøvet elgjakt for de grunneierne som er igjen. Brev fra grunneieren G nr 33-Bnr 5og 10, til valdansvarlig ble lest opp og møtet tok dette til informasjon og finner ikke å gi dette noe tilsvar. Møtet brukte en del tid på å diskutere de muligheter som nå foreligger. Etter en del sakelig debatt kom møtet fram til at alle grunneiere sør for Gnr 33 Bnr 5og10 søker medlemskap i Dyrøy Viltlag med de rettigheter å plikter som til en hver tid fremkommer av Dyrøy Viltlags vedtekter. Dag Agnar Solbakk og Bertran Holm ble bedt om å forestå det praktiske med innmelding i Dyrøy Viltlag. Grunneierne nord for Gnr 33-Bnr 5og10, søker å innlede samarbeid/bli innlemmet i vald 14, Dyrøy Nordre. Kristian Fr. Strøm tar kontakt med valdansvarlig vald 14, og bistår med praktisk tilretteleggig. Det ble under møtet gitt utrykk for at dette ikke ville være noe problem. Valdansvarlig Kristian Fr. Strøm takket for ett godt og sakelig møte. Møtet slutt.

11 RS6/07

12

13

14

15 RS7/07

16 RS8/07

17 RS9/07

18 RS10/07

19 RS11/07

20 RS12/07

21 RS13/07

22 RS14/07

23 RS15/07

24 RS16/07

25 RS17/07

26 RS18/07

27 RS19/07

28 RS 20/07

29 RS21/07

30 RS22/07

31 RS 23/07

32 RS 24/07

33 RS 25/07

34 Saker til behandling Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/449 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Godkjenning av elgvald Dyrøya Søndre Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 8/ Saksopplysninger Lovgrunnlag: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 8, 9 og 11: «8. Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. Et vald må ha tellende areal eller tellende vannlengde som minst svarer til gjeldende minsteareal eller gjeldende minste vannlengde i vedkommende område. Innen det enkelte vald skal kommunen eller villreinnemnda godkjenne tellende areal eller vannlengde slik: a) For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. b) For villrein skal villreinnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne som tellende areal skogområder som brukes regelmessig av villrein. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes som tellende areal. Villreinnemnda kan trekke ut av tellende areal områder som villreinen ikke lenger nytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein.for bever skal kommunen regne som tellende vannlengde antall kilometer strandlinje langs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i eller bruker fast. Som tellende areal, der dette er tildelingsgrunnlag, jf. 5 tredje ledd, skal kommunen regne samlet areal i landskap sterkt oppbrutt av mindre vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i. Jaktrettshaverne kan dele inn et vald i flere jaktfelt.

35 9. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald skal sendes kommunen eller villreinnemnda innen 15. mai. Kommunen eller villreinnemnda kan til enhver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal/vannlengde er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknad bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oppgave over tellende areal/tellende vannlengde som ønskes godkjent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere innen valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den person som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 10. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. g) Dersom søknaden gjelder beverjakt, skal det merkes på kart hvor beveren har fast tilhold og opplyses om antall kilometer tellende vannlengde innen valdet der dette er tildelingsgrunnlag. 11. Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort, rådyr og bever. Villreinnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Godkjenning av nye vald skal skje innen 15. juni og gjelder inntil det skjer endringer av valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal/vannlengde som er lagt til grunn for godkjenningen. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle del av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart» Elgvald nr 18 Dyrøya søndre er tidligere godkjent med et tellende areal på dekar. Etter oppløsningen av det tidligere vald nr 15 Dyrøya midtre har følgende eiendommer gitt underskrift til Dyrøy viltlag/dyrøya søndre: 32/5, 31/6,10, 31/2, 32/2, 32/6, 32/11, 32/8, 31/1, 32/14, 31/3,4,13, 32/9, 31/14, 31/7, 32/7, 32/1, 32/4,10,15 og 32/5. Administrasjonen er ferdig med det digitale kartet over elgvaldene og arealberegningen vil bli basert på dette. Arealet for valdet med de nye underskriftene er beregnet til dekar.

36 Administrasjonens vurdering Valdet er sammenhengende og har etter administrasjonens skjønn en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på elg. I 2006 var kommunen i kontakt med etterkommer etter hjemmelshaver på gnr 40 bnr 4. De har gitt signaler om at de ikke ønsker at eiendommen skal være en del av Dyrøya ytre, og ønsker at eiendommen skal være en del av Dyrøya søndre. Problemet ligger i at det ikke eksisterer grenser mellom gårdsnummer 40 og bruksnumrene 1, 2, 3 og 4 på kartene kommunen disponerer. Saken får derfor foreløpig ikke betydning for godkjenning av dette valdet, men kan få betydning for kommunens godkjenning av Dyrøya ytre. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune godkjenner elgvald nr 18 Dyrøya søndre som omsøkt, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 11. Godkjenningen gjelder fra og med elgjakta Tellende areal er dekar. Ole Jørgen Hagen er valdansvarlig representant. Vald nr 15. Dyrøya midtre opphører å eksistere.

37 Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

38 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/333 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Godkjenning av elgvald Dyrøya nordre Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 9/ Saksopplysninger Lovgrunnlag: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 8, 9 og 11: «8. Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. Et vald må ha tellende areal eller tellende vannlengde som minst svarer til gjeldende minsteareal eller gjeldende minste vannlengde i vedkommende område. Innen det enkelte vald skal kommunen eller villreinnemnda godkjenne tellende areal eller vannlengde slik: d) For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. e) For villrein skal villreinnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne som tellende areal skogområder som brukes regelmessig av villrein. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes som tellende areal. Villreinnemnda kan trekke ut av tellende areal områder som villreinen ikke lenger nytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein.for bever skal kommunen regne som tellende vannlengde antall kilometer strandlinje langs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i eller bruker fast. Som tellende areal, der dette er tildelingsgrunnlag, jf. 5 tredje ledd, skal kommunen regne samlet areal i landskap sterkt oppbrutt av mindre vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i. Jaktrettshaverne kan dele inn et vald i flere jaktfelt.

39 9. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald skal sendes kommunen eller villreinnemnda innen 15. mai. Kommunen eller villreinnemnda kan til enhver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal/vannlengde er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknad bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: h) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. i) Kart som tydelig viser grensene for valdet. j) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. k) Oppgave over tellende areal/tellende vannlengde som ønskes godkjent for den enkelte viltart. l) Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere innen valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. m) Navn og nøyaktig postadresse for den person som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 10. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. n) Dersom søknaden gjelder beverjakt, skal det merkes på kart hvor beveren har fast tilhold og opplyses om antall kilometer tellende vannlengde innen valdet der dette er tildelingsgrunnlag. 11. Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort, rådyr og bever. Villreinnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Godkjenning av nye vald skal skje innen 15. juni og gjelder inntil det skjer endringer av valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal/vannlengde som er lagt til grunn for godkjenningen. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle del av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart» Elgvald nr 14 Dyrøya nordre er tidligere godkjent med et tellende areal på dekar. Etter oppløsningen av det tidligere vald nr 15 Dyrøya midtre har følgende eiendommer gitt underskrift til Dyrøy nordre ved valdansvarlig Ivar Bjørgve: 34/15, 34/4, 33/1, 34/5,6, 33/7, 33/3, 33/8, 33/4, 37/10, 33/2 og 33/9. Administrasjonen er ferdig med det digitale kartet over elgvaldene og arealberegningen vil bli basert på dette. Arealet for valdet med de nye underskriftene er beregnet til dekar.

40 Administrasjonens vurdering Valdet er sammenhengende og har etter administrasjonens skjønn en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på elg. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune godkjenner elgvald nr 4 Dyrøya nordre som omsøkt, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 11. Godkjenningen gjelder fra og med elgjakta Tellende areal er dekar. Ivar Bjørgve er valdansvarlig representant. Vald nr 15. Dyrøya midtre opphører å eksistere. Ordførers/utvalgsleders innstilling:

41 ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

42 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/513 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Ny oppmåling av tellende areal på elgvaldene i kommunen. Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 10/ Saksopplysninger Lovgrunnlag: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 8, 9 og 11: «8. Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. Et vald må ha tellende areal eller tellende vannlengde som minst svarer til gjeldende minsteareal eller gjeldende minste vannlengde i vedkommende område. Innen det enkelte vald skal kommunen eller villreinnemnda godkjenne tellende areal eller vannlengde slik: g) For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. h) For villrein skal villreinnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne som tellende areal skogområder som brukes regelmessig av villrein. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes som tellende areal. Villreinnemnda kan trekke ut av tellende areal områder som villreinen ikke lenger nytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein.for bever skal kommunen regne som tellende vannlengde antall kilometer strandlinje langs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i eller bruker fast. Som tellende areal, der dette er tildelingsgrunnlag, jf. 5 tredje ledd, skal kommunen regne samlet areal i landskap sterkt oppbrutt av mindre vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i. Jaktrettshaverne kan dele inn et vald i flere jaktfelt.

43 9. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald skal sendes kommunen eller villreinnemnda innen 15. mai. Kommunen eller villreinnemnda kan til enhver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal/vannlengde er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknad bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: o) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. p) Kart som tydelig viser grensene for valdet. q) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. r) Oppgave over tellende areal/tellende vannlengde som ønskes godkjent for den enkelte viltart. s) Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere innen valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. t) Navn og nøyaktig postadresse for den person som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 10. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. u) Dersom søknaden gjelder beverjakt, skal det merkes på kart hvor beveren har fast tilhold og opplyses om antall kilometer tellende vannlengde innen valdet der dette er tildelingsgrunnlag. 11. Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort, rådyr og bever. Villreinnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Godkjenning av nye vald skal skje innen 15. juni og gjelder inntil det skjer endringer av valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal/vannlengde som er lagt til grunn for godkjenningen. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle del av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart» I rundskriv om forvaltning av hjortevilt og bever står det følgende om 9 i forskriften: Opplysninger om tellende areal/vannlengde for behandling av søknaden. Søker er pliktig til å legge fram korrekte opplysninger om dette. Slike opplysninger om det enkelte bruk finnes som regel på kommunens landbrukskontor. Det er viktig at disse opplysningene oppdateres år om annet. Særlig er det viktig at areal som blir omdisponert til annet formål trekkes ut av tellende areal. Arealberegningen skal gjøres på kart, og det skal ikke korrigeres for hellende terreng. Administrasjonen er ferdig med det digitale kartet over elgvaldene og hvert vald får beregnet tellende areal basert på dette kartet.

44 Vald nr 1 Sandvik hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar.

45 Vald nr 2 Langbakken hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar.

46 Vald nr 3 Bjørkebakken øst hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar.

47 Vald nr 4 Brøstad hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar. Valdet er nesten avskåret ved Vardefjellet, men det er en smal passasje som skaper sammenhengende vald.

48 Vald nr 5 Hundstrand hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar. Valdet er nesten avskåret på Hundstrand, men det er en smal passasje nede ved sjøen som skaper sammenhengende vald.

49 Vald nr 6 Kastnes hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar. Valdet er nesten avskåret mellom Gjesenesodden og Rabben, men det er en smal passasje under Tomasfjellet som skaper sammenhengende vald.

50 Vald nr 7 Finnland har tidligere fått godkjent tellende areal ved hjelp av det nye kartet. Tellende areal er målt til dekar.

51 Vald nr 8 Espenes nordre hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar.

52 Vald nr 11 Bjørkebakken vest hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar.

53 Vald nr 12 Evertmoen hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar.

54 Vald nr 13 Brattli hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar.

55 Vald nr 17 Dyrøya ytre hadde tidligere et tellende areal på dekar. På det nye kartet er tellende areal målt til dekar. I 2006 var kommunen i kontakt med etterkommer etter hjemmelshaver på gnr 40 bnr 4. De har gitt signaler om at de ikke ønsker at eiendommen skal være en del av Dyrøya ytre, og ønsker at eiendommen skal være en del av Dyrøya søndre. Problemet ligger i at det ikke eksisterer grenser mellom gårdsnummer 40 og bruksnumrene 1, 2, 3 og 4 på kartene kommunen disponerer. Det kan få betydning for kommunens godkjenning av Dyrøya ytre. Saksbehandler skrev blant annet i et brev til berørte parter: Dersom gnr 40 bnr 4 fremdeles skal være en del av Dyrøya søndre, har ikke kommunen noe annet valg enn å nekte godkjenning av gnr 40 bnr 1, 2, 3 og 4 som en del av elgvald inntil rettighetsforholdene er avklart, jfr. Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Valdet Dyrøya søndre fikk tilbakemelding i same brevet om at saken ikke kunne behandles da det ikke lå ved kart som beskrev grensene for gnr 40 bnr 4. Kommunen har ikke mottatt svar på det siste brevet, og vet derfor ikke om de som disponerer 40/4 fremdeles mener de skal tilhøre Dyrøya søndre. Grunneier på de 3 andre bruksnumrene er i flertall både når det gjelder skyldøre. Dette indikerer også at hun disponerer størsteparten av arealet. Viltutvalget får ta stilling til om arealet skal tas ut av valdet eller ikke. Det brukes ordet kan i andre avsnitt av 11. Det åpner for skjønn. Dersom eiendommene 40/1,2,3 og 4 trekkes ut faller også deler av 29/1 og 29/3 ut. Det tellende arealet for Dyrøya ytre vil da eventuelt bli dekar. Valdet har bestandsplan med et uttak av 8 dyr i året. Denne trenger

56 nødvendigvis ikke å oppheves. Kommunen endrer godkjenningsvedtaket ved å gå ned 50 % på minstearealet på resterende dyr slik at valdet fortsatt har et uttak på 8 dyr. Vald nr 19 Trollvaldet har tidligere fått godkjent tellende areal ved hjelp av det nye kartet. Tellende areal er målt til dekar. Administrasjonens vurdering Alle valdene er sammenhengende og har etter administrasjonens skjønn en avgrensning og en form som gjør de egnet til jakt på elg. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1: Viltutvalget i Dyrøy kommune godkjenner valdene på nytt med nye tellende areal med hjemmel forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 11. Godkjenningen begrunnes i ny oppmåling på kart. Vald nr 1 Sandvik godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 2 Langbakken godkjennes med et tellende areal på dekar.

57 Vald nr 3 Bjørkebakken øst godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 4 Brøstad godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 5 Hundstrand godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 6 Kastnes godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 7 Finnland godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 8 Espenes nordre godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 11 Bjørkebakken vest godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 12 Evertmoen godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 13 Brattli godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 17 Dyrøya ytre godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 19 Sandvik godkjennes med et tellende areal på dekar. Alternativ 2: Viltutvalget i Dyrøy kommune godkjenner valdene på nytt med nye tellende areal med hjemmel forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 11. Godkjenningen begrunnes i ny oppmåling på kart. Vald nr 1 Sandvik godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 2 Langbakken godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 3 Bjørkebakken øst godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 4 Brøstad godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 5 Hundstrand godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 6 Kastnes godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 7 Finnland godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 8 Espenes nordre godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 11 Bjørkebakken vest godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 12 Evertmoen godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 13 Brattli godkjennes med et tellende areal på dekar. Vald nr 17 Dyrøya ytre godkjennes med et tellende areal på dekar. Eiendommene gnr 40 bnr 1,2,3 og 4 samt deler av gnr 29 og bnr 1 og 3 trekkes ut av valdet, og er ikke jaktbart. Vald nr 19 Sandvik godkjennes med et tellende areal på dekar. Viltutvalget i Dyrøy godkjenner bestandsplanen for Dyrøya ytre for resterende areal på nytt. Dette gjøres ved å gå ned på minstearealet med 50 %, jfr forskrift om hjortevilt og bever 6 og 14. Fraviket fra minstearealet begrunnes i en stor elgstamme, og behov for å bremse veksten. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

58 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/111 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Reforhandling av bestandsplan/avskytingsavtale med Dyrøya søndre Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 11/ Vedlegg 1 Forslag til reforhandling av bestandsplan for elg på Dyrøy Søndre 2 Orientering fra Viltlaget ang. reforhandling av bestandsplan 3 Rapportering ang. elgstammen på vald 18 4 Svar på mailen fra Jørgen Bjørkli Saksopplysninger Viltutvalget og vald nr 18 ble i 2006 enig om en avskytningsavtale basert på bestandsplan for Dyrøya søndre. I årene skulle det årlig tas ut 12 dyr. Valdet søker nå reforhandling og ønsker å ta ut 19 dyr i 2007 og 19 dyr i 2008, se vedlegg 1 om forslag til ny plan. Hele Dyrøya har et minsteareal på 2500 daa. Dyrøya søndre har et godkjent tellende areal på daa etter utvidelse med eiendommer fra det gamle Dyrøya midtre.. I kommunal målsetning for elgforvaltningen står følgende: «2. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I DYRØY Uttaket skal ligge på et slikt nivå at beitegrunnlaget ikke blir vesentlig redusert, og slik at det biologiske mangfoldet ikke forringes på grunn av for stor elgbestand. For å kunne i vareta dette må kommunen i samarbeid med rettighetshaverne, forsøke å sette i gang konkrete tiltak for å innhente data om beitegrunnlagets beskaffenhet nå og i fremtiden. Dette gjøres gjennom beitetaksering i de ulike lokale områder, ved hjelp av konkrete metoder for taksering av vegetasjon. Disse data skal statistikkføres i kommunen over en periode på min. 3 5 år. Resultatet skal kunne gi svar på om elgbestanden i Dyrøy er i balanse med beitegrunnlaget.

59 Totalt sett innebærer dette en liten reduksjon fra dagens elgbestand. Dette for å utvikle en elgstamme med bedre kondisjon, samtidig som beitetrykket i vår kommune og nabokommuner reduseres. Det er et klart mål at vinterbestanden, i størst mulig grad, forbeholdes produktive dyr. For å kunne holde en høy produktivitet med god kjønns- og aldersammensetning, legges følgende virkemidler til grunn: Uttaket av kalv og ungdyr(1,5 år) skal ligge på %, herav minst 50 % kalv. Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares, og bare taes ut når dette er nødvendig for å regulere bestanden. Uttaket av eldre okse skal ikke overstige 20 %. Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom %. Ku/okse forholdet (baseres på sett elg skjema) bør ikke overstige 1,5. Kalv sett per kalveku bør normalt være minst 1,3. Teoretisk sett er det mulig å ha en større elgbestand i Dyrøy kommune. Men kommunen ønsker ikke økt press og beiteskader på skogen og dyrket mark, spesielt i vinterbeiteområdene. En økning i elgbestanden vil trolig også medføre en økning i antall elgpåkjørsler, og problemene i forhold til elg i sentrumsområder og boligfelt vil trolig øke. Tabell 2: sett elg og antall skutte dyr (kilde: hjorteviltportalen) Sette dyr i antall Skutte dyr i antall År Sum Sum Antall skjema Sum 6 år KRAV TIL VALDET/BESTANDSOMRÅDET Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende: Målsettinger for bestandsutviklingen. Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn. Andelen av kalv bestemmes av grunneiere/jaktsrettshavere i bestandsplanområde, men det forutsettes at kalv utgjør en vesentlig del av ungdyrandelen. Bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte elgstammen på en faglig forsvarlig måte, og innarbeide dette i sine planer. Planens målsetting skal samsvare med Dyrøy kommune sin overordnede målsetting for å bli godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer med det kommunen har vedtatt. Kommunen skal motivere og gi råd basert på faglige vurderinger til grunneiere/jaktrettshavere, andre brukere av utmarka og innbyggerne for øvrig, slik at det på frivillig grunnlag utarbeiders bestandsplanområder.

60 Kommunens uttalte mål er at det på sikt etableres to bestandsplanområder på fastlandet, og et bestandsplanområde på Dyrøya. I denne planperioden bør kommunen kunne godkjenne at ikke alle kravene i pkt. 3 er oppfylt for å godkjenne bestandsplaner i de ulike områdene, da dette kan bidra til at grunneierne/jaktrettshavere lettere kan komme i gang med arbeidet i perioden, og slik få erfaringer med denne type forvaltning.» Lovhenvisning: Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst 13, 14 og 6: «13. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelse for elg, hjort, rådyr og bever til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant. Fellingstillatelse skal være sendt ut innen 15. juni. Fellingstillatelsen gjelder innen godkjent vald. For villreinjakt kan fellingstillatelse gitt til et vald benyttes på ett eller flere andre vald i villreinområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle vald som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 14. Bestandsplan og fellingstillatelse Kommunene og villreinnemndene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for villreinområdet dersom hele villreinområdet er organisert som ett vald. Når godkjent bestandsplan foreligger skal villreinnemnda gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. 6. Fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50%. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i viltartens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Kommunen kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulik minste vannlengde/minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser for bever mellom vald innen kommunen. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulikt minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser mellom vald innen villreinområdet.»

61 Administrasjonens vurdering Bestandsplanens målsetning strider etter administrasjonenes skjønn ikke mot kommunens målsetning for elgforvaltning. Valdet har satt opp følgende avskytingsplan: År Antall dyr Kalver 1 ½ år Voksen okse Voksen ku Sum 38 Valdet ønsker å få tildelt totalt 38 dyr, fordelt på 19 dyr årlig i perioden Avskytingsplanen tar sikte på å ta ut 21 % eldre okse, 13 % eldre kyr, 29 % ungdyr 1,5 år og 37 % kalv. Dette er også noenlunde i tråd med kommunens målsetning, det er høyere enn rammene i kommunal målsetning for eldre okse. Valdet har som målsetning å redusere elgstammen noe, en slik forvalting som foreslås vil sannsynligvis ta ned elgstammen på Dyrøya noe. Ved å tildele 38 valgfrie dyr over en toårsperiode går viltutvalget ned 48 % på minstearealet. 19 dyr årlig er en økning i forhold til tidligere tildelinger fra kommunen, men litt av hensikten med grunneierbasert forvaltning gjennom bestandsplaner er at grunneierne selv skal ha frihet til å bestemme hvilken elgbestand de skal ha innefor kommunale rammer. Ved behandling av planen i viltutvalget i 2006 ble det signalisert at valdet burde få med de andre valdene, før avskytingen økes. Viltutvalget drøftet videre behandling av bestandsplaner på forrige viltutvalgsmøte uten saksframlegg, og uten at det ble fattet vedtak. Viltutvalget ønsket at kommunen skulle gi signal til Dyrøya søndre og Dyrøya nordre om at tildelingen burde skje med omtrent tilsvarende areal per dyr som det Dyrøya ytre fikk i Administrasjonen sendte en epost med følgende tekst til de to valdansvarlige: I går på viltutvalgsmøtet begynte møtedeltakerne å diskutere behandlingene av bestandsplaner, og de ønsket at jeg skulle signalisere til dere at de ikke ønsker å forskjellsbehandle valdene på Dyrøya med hensyn på tildeling per areal. Dere bør derfor justere deres planer slik at dere får omtrent samme tildeling per areal som Dyrøya ytre. Når hele øya er samlet til et rike vil viltutvalget kunne gå for en kraftig økning i avskytingen fordi det kommer alle organiserte jaktrettshavere like mye til gode. Dyrøy ytres plan ligger på nett. Valdet har gitt sitt svar på denne henvendelsen i vedlegg 4. Godkjennelsen av Dyrøya ytre får innvirkning på denne saken dersom viltutvalget ønsker å behandle alle valdene på Dyrøya likt med hensyn til areal per dyr. Administrasjonen har laget to tabeller som viser beregninger hvor Dyrøya ytre har henholdsvis dekar (den første tabellen), og dekar (den andre tabellen)

62 Frie Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr restareal Antall dyr 17 Dyrøya ytre Dyrøya søndre Dyrøya nordre Sum % 100,0 Frie Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr restareal Antall dyr 17 Dyrøya ytre Dyrøya søndre Dyrøya nordre Sum % 100,0 Ut fra dette lages det to forslag til vedtak. Hvor alternativ 1 gjelder dersom Dyrøya ytre blir redusert til dekar, og alternativ 2 gjelder dersom Dyrøya ytre fremdeles har dekar. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1: Viltutvalget i Dyrøy godkjenner reforhandling av bestandsplanen slik den foreligger. Valdet tildeles totalt 38 valgfrie dyr for årene 2007 og 2008 jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14. Dyrene tildeles ved å gå ned 48 % på minstearealet, og det begrunnes i at valdet mener stammen er for stor og ønsker å redusere den noe for å få ned beitetrykket. Den forrige avtalen som ble inngått i 2006 oppheves herved. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Det forutsettes at valdet jobber videre med å oppfylle kommunens målsetning om at det skal være ett bestandsplanområde på Dyrøya. Alternativ 2: Viltutvalget i Dyrøy avslår søknaden om godkjenning av bestandsplanen slik den foreligger. Valdet må sende inn justert plan til ny godkjenning, eller be om å få tildelt kvote etter forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15. Dersom avskytingsplanen justeres slik at årlig avskyting reduseres til 14 dyr, og at avskytingen av dyr fordelt på alder og kjønn holdes innenfor rammene i den kommunale målsetningen, vil kommunen fatte administrativt vedtak om å godkjenne bestandsplanen fra vald nr 18 Dyrøya søndre og tildele 28 valgfrie dyr i perioden 2007 til 2008, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Det forutsettes at valdet jobber videre med å oppfylle kommunens målsetning om at det skal være ett bestandsplanområde på Dyrøya.

63 Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

64 Bestandsplan for elg Dyrøy søndre Utarbeidet for Dyrøy Søndre Vald nr. Avtaleparter Dyrøy kommune og Dyrøy Viltlag Bestandsplanperiode Bestandsplanen er utarbeidet for perioden fra og med 2007 til og med 2008 Bestandsplanområde Området dekker pr det som høsten 2006 omtaltes som vald nr.18 med tillegg av eiendommer fra 33/5-10 og sørover, som er innmelt i valdet våren Se vedlagte kart. Områdebeskrivelse Området består av blandingsskog og ubetydelig høyfjell. En del dyrket mark og tre-fire små ferskvann. Valdet strekker seg fra Uteng og omfatter søndre del av Dyrøya. Valdet er på daa, dette er ca 47% av arealet på hele Dyrøya. På planområdet finnes det vinter- og sommerbeiteområder, parrings- og kalvingsområder. Minstearealet er på 2500daa. MÅL

65 Hovedmål 1. Elgbestanden skal stabeliseres innenfor et nivå som til en hver tid vurderes som biologisk bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og vinterbeite. Det skal også taes hensyn til andre aktiviteter i samfunnet. 2. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. 3. Elgbestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. 4. Elgbestanden skal gi en mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. 5. Forvaltning av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre elgens krav til kvalitet på beite og leveområde i et langsiktig perspektiv. 6. Elgens helsetilstand skal søkes opprettholt på et høyt nivå 7. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene mellom brukerne av jaktområdene. 8. Arbeide for en enhetlig forvaltning av elgstammen på Dyrøya. Dette ved at alle fire vald (jaktfelt) på Dyrøya kommer inn under et planområde. 9. Det er organisert en ny underskriftsrunde med alle grunneierne i vald Dyrøy Søndre. Det gjøres oppmerksom på at valdet kan bli utvidet og at de grunneierne som har skrevet under pr. april 2006 ikke trenger å skrive under på nytt, selv om valdet utvides og får nytt navn. Nye grunneiere som kommer inn i valdet må skrive under på at de aksepterer et utvidet vald med flere jaktfelt. Et storvald med fire jaktfelt endrer ikke på noe i forhold til slik som det jaktes pr.dato. Hvert jaktfelt organiserer selv sin jakt. 10. Vi går inn for at grensene mellom jaktfeltene ikke i første omgang åpnes, etter hvert som jaktlagene fyller kvotene. Vi erkjenner at til det er motsetningene mellom jaktrettshaverne for store. Men på sikt bør dette kunne prøves ut i begrenset omfang og under full åpenhet. Delmål 1. Redusere bestanden noe inntil det foreligger statistikk fra beitetakseringen 2. Søke og øke tilveksten av ROS-vekster, ved hogst og eller andre tilltak, som øker tilveksten av nevnte vekster. Innformerne om dette gjennom informasjonsskriv. 3. Skaffe oss oversikt over beitegrunnlaget ved en omfattende beitetaksering, som starter våren Søke å tilpasse elgstammens størrelse til beitegrunnlaget

66 Rapportering Følgende rapportering er pålagt valdet: 1. Jaktleder eller den han bemyndiger skal, hvis dyret ikke er funnet og avlivet inne utgangen av den dagen dyret ble påskutt, orientere kommunen ved viltnevndas formann. 2. Valdanvarlig plikter innen 1.april hvert år å melde til kommunen alle endringer som har skjedd med valdets grenser, eiendomsforhold og tellende areal i løpet av siste jaktår 3. Gi kommunen oppgave over det enkelte jaktlag med dets tildeling før elgjakta starter. 4. Ved utøvelse av jakt som medfører skadeskyting / feilskyting skal kommunen kontaktes. 5. Fellingsrapport fra jaktlaget til kommunen innen 10dager etter jakttids slutt. 6. Innlevering av kjever og kjønnsorganer som foreskrevet fra kommunen. Senest 10 dager etter jakttidas avslutning 7. Innlevering av sett elgskjema innen 10 dager etter jakttids slutt. 8. Innen 1. juni skal valdansvarlig gi en kort skriftlig vurdering av stammens størrelse, sammensetning og utvikling, vinterbeitetillgang og eventuelle beiteskader, til kommunen. Bestandsdata 1. Fellingsstatistikk for vald Dyrøy Søndre Kukalv Oksekalv Ku 1 ½ år Okse 1 ½ år Eldre ku Eldre Okse Felt sum Tildelt Fellings % Sett elgskjema for vald Dyrøy Søndre Sett elg pr. dagsverk ,98 1,10 0,76 1,05 Kalv pr. kalveku 1,21 1,60 1,29 1,23 1,14 1,07 Kalv pr. ku 0,79 0,89 0,63 0,70 0,69 0,78 Kalveku i % av alle kyr 65,52 55,56 49,12 55,00 58,33 72,50 Ku pr. okse ,2 2,48 1,11 1,38 1,21

67 Sett elg i Troms fylke Dyrøy Kommune Vald Dyrøy Søndre Vald Dyrøy Søndre Dyrøy Kommune Troms Fylke Elg pr. j.d.verk ku/okse Elg pr. j.d.verk ku/okse Elg pr. j.d.verk ku/okse ,03 2,07 1,06 1,48 0,50 2, ,06 1,20 1,09 1,95 0,57 2, ,98 2,48 0,95 2,04 0,58 1, ,10 1,11 0,90 1,73 0,51 1, ,76 1,38 0,93 2,43 0,51 1, ,05 1,21 0,96 1,68 0,55 1,80 3. Slaktevekter i kg. for vald Dyrøy Søndre Kukalv Oksekalv Ku 1 ½ år Okse 1 ½ år Eldre ku Eldre Okse

68 Avskytningplan Årlig avskytning i planperioden År Antall dyr Kalver 1 ½ år Voksen okse Voksen ku Sum 38 Rammer for årlig avskytning 1. Avskytningen av kalver og 1-1/2 åringer legges opp til totalt å bli 60-70% av totalt felte elger. Kalv bør utgjøre minst 50% 2. Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares. 3. Uttaket av eldre okse bør ikke overstige 20%, hvis ikke gode grunner taler for dette. 4. Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom 12-15%. Dette kan overstiges hvis man er sikre på at det er gamle kyr eller returkyr som bør taes ut av stammen. 5. Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen, kan kommunen eller jaktrettshaverne bestemme at avtalen skal revideres. 6. En eventuell feilskyting skal reguleres på neste års uttak (tildeling) Anbefalinger for avskytningen 1. Små dyr prioriteres i avskytningen (små kalver, små 11/2 åringer, små okser og små kyr) 2. Første del av jakta prioriteres uttak av kalv og ungdyr (11/2 åringer) 3. Returkyr bør taes ut under hele jakta. 4. Eldre okser felles fortrinnsvis i jaktas siste del. 5. Ved felling av eldre okser vurderes det fortløpende hvilke årsklasse som skal felles. Her bør det legges vekt på størrelse og kroppsbygging like mye som antall spir. Flotte avelsokser bør spares.

69 Tiltak i planperioden 1. Vi skal bli mer målrettet når det gjelder beitetaksering. Det taes sikte på å komme i gang våren 2006 med i alt 5 felt fordelt over hele planområdet. Vi mener det er viktig for å få så sikre data som mulig. Dette for å planlegge hvor stor vinterbestanden kan være. Vi ser at beitetrykket er stort i vårt område. Det anbefales fra faglig hold at det ikke beites mer enn 40-50% av tilveksten. Pr.idag mener vi at vi overstiger dette og er betenkt over utviklingen. 2. Vi tar sikte på å få grunneierne til å avvirke skogen med tanke på beiteplantene for elgen. (Her tilskrives grunneierne om hvordan vi tenker oss dette gjort) 3. Viltlaget bør organisere en del hogst, som i sin tid følges opp for å se hvordan tilveksten blir når store trær hogges. Stor ROS, som er ringbarket av beiting, bør fortrinnsvis hogges i Februar / Mars for å gi tilskuddsbeite i vårknipa. Trærne kvites ikke da elgen ikke kan nyttiggjøre seg løs kvist. 4. Viltlaget planlegger å få til en studiering angående elgforvaltning, der grunneiere og jegere kan møtes for å øke bevistheten rundt elgforvaltning. 5. Vald nr. 18 startet fra høsten 2005 en registrering av oksene sett under jakta. Vi foretok en skjønnsmessig horntelling på sette okser. Dette vil vi fortsette med for å få en bedre oversikt over aldersammensetningen vi har på oksebestanden. 6. Viltlaget skal arbeide for å bedre hygienen på slakteplassen og øke bevistheten hos jegerne rundt hygiene og slakt. 7. Vi vil også prøve å få til en godkjenning av slakt eller deler av slakt for videresalg til kommersiell utnyttelse. 8. Det taes sikte på å skaffe en bedre oversikt over antallet vinterbeitende dyr på Dyrøya. Dette kan gjøres ved flytelling og / eller sporing. Årskalender for lokal forvaltning av elg 1. april Melding til kommunen om eventuelle endringer i valdet ( 10) 1. april Forslag om endring av minsteareal fremmes overfor kommunen ( 5) 1. mai Forskrift om minsteareal fastsettes av kommunen ( 5) 15. mai Søknad om godkjenning av vald sendes til kommunen av valdansvarlig ( 9) 15. juni Godkjenning av vald for jakt på elg, gjøres av kommunen ( 11) 15. juni Fellingstillatelsene sendes til valdansvarlig representant ( 13)

70 Revisjon / oppsigelse av bestandsplanen Kommunen kan under hele planperioden vurdere om intensjonene i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskyting og rammer for avskyting. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden. Kan kommunen også vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Ved oppsigelse av avtalen, vil elgtildelingen for bestandsplanområdet bli gjort etter hjorteviltforskrifens 15, dvs. at kvoten tildeles etter følgende alternativ: 1. Kalv (1/2 år), voksne hanndyr/11/2 år og eldre) og frie dyr 2. Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (11/2 år og eldre) og voksne hanndyr (11/2 år og eldre) Eller godkjenne ny plan og tildele frie dyr etter hjorteviltforskriftene 14. Ved direkte misbruk av avtalen, vil bestandsplanområdet få tildelt kvoten slik at forutsetningene og intensjonene i bestandsplanen blir oppfylt Søknad om godkjenning av bestandsplanen Bestandsplanområde Dyrøy Søndre (vald nr..) søker med dette Dyrøy kommune om godkjenning av planen. Sted.. Dato.. Valdansvarlig Kommunens behandling av bestandsplanen Bestandsplan for Dyrøya Søndre vald nr. er godkjent av viltutvalget i Dyrøy Kommune i utvalgssaksnr.. Valdet tildeles....stk. valgfrie dyr i planperioden. Sted Dato Kommunens viltansvarlig

71 Til medlemmene i Dyrøy Viltlag Dyrøy Reforhandling av bestandsplan for elg på vald Dyrøy Søndre. Styret i Dyrøy Viltlag har arbeidet med og få frem tall som sier noe om elgbestanden på Dyrøya. Dette har vært en tidkrevende prosess utover høsten og vinteren. Arbeidet endte opp med et møte med Viltutvalget i Dyrøy Kommune, for å legge frem tall som vi mener viser at elgstammen har økt gradvis fra år 2000 og frem til i dag. Dette møtet ble avhold i Trekløverhuset 22 februar i år. Vi orienterte de øvrige valdene på Dyrøya og inviterte de til å være med på møtet med Viltutvalget. Fra Viltutvalget møtte form. Idar Ole Nordahl, Berit Hanssen Sivertsen og Jørgen Bjørkli som er sekretær og enhetsleder for hav og landbruk i kommunen. Fra de øvrige vald møtte, Ronald Kristiansen, Pål Kristiansen, Ivar Bjørgve, Tor Paulsen, Kr. Fredrik Strøm og Elin Bergum. Styret i Viltlaget hadde laget en presentasjon som ble vist på møtet. Denne presentasjonen vil være tilgjengelig for alle medlemmene i Viltlaget. Presentasjonen vil bli vist på årsmøtet i Viltlaget nærmere st.hans. Vår presentasjon bygger på sett elgskjema, som føres av alle jaktlag på Dyrøya. Vi har innhentet en del informasjon fra forskerhold og alle er entydige på at vi bør beskatte elgstammen hardere. Vi ligger i landstoppen når det gjelde skutt elg pr. km2. Selv om elgstammen ikke skulle ha økt de siste årene, noe våre tall viser, mener vi at elgstammen er for stor i forhold til vinterbeitet. Dette gir seg utslag i en kraftig nedbeiting av de viktigste beiteplantene på vinteren, nemlig rogn, osp og selje. Det har vist seg andre steder i landet, at elgen søker bort fra områder som overbeites over tid, og det tar mange år før beitet tar seg opp. Forskere vi har vært i kontakt med anbefaler at vi inntar en føre var holdning. Derfor søker vi nå om en reforhandling av vår bestandsplan. Antall dyr vi søker om vil være 16, en økning på 4 dyr i forhold til bestandsplanen vi har i dag. I 2006 søkte vi om 14 dyr, dette ble det en del støy rundt og vi ble oppfordret, av viltutvalget, til og redusere uttaket til 12 dyr. Dette godtok vi, da vi hadde et sterkt ønske om og få godkjent en bestandsplan som ga oss som grunneiere et litt større slingringsmonn i uttaket av elg. 16 dyr vil være et forsøk på å få elgstammen under kontroll. Dagens minsteareal setter en øvre grense på 16 dyr. I vår bestandsplan står det at vi skal tilpasse elgstammen til et biologisk forsvarlig nivå. Det er dette vi mener vi med dagens tilldeling ikke kan ivareta, derfor søker vi Viltforvaltningen i Dyrøy kommune om en noe større kvote. Har du spørsmål eller synspunkter, ta kontakt med noen i styret eller skriv ned dine tanker rundt elgforvaltning, og send det til Dyrøy Viltlag. En oppfordring fra viltlaget: Rogn, osp og selje som er så sterkt nedbeitet at planten kommet til å dø, bør sages ned og ligge til elgmat før man ut på forsommeren kvister planten og bruker den til brensel. Da har man gitt elgen et tilskudd i vårknipa og den gamle planten en mulighet til og skyte nye skudd fra rota. Hilsen Styret i Dyrøy Viltlag

72 Viltutvalget i Dyrøy v/ Jørgen Bjørkli 9311 Brøstadbotn Rapportering vedr. elgbestand på Dyrøy Søndre Viser til bestandsplanen under Rapportering punkt 8, der det skriftlig skal gies en vurdering av elgstammens størrelse, sammensetning og utvikling. Vinterbeite og eventuelle beiteskader. Situasjonen er som følger. Elgstammen har vært i kraftig vekst frem til ca. år Da fikk vi en økning i kvotene som gjorde at veksten stangnerte noe. Vi mener stammen har vært i en svak vekst også siden den gang. Elgstammen har di siste årene vært så produktiv at selv om valdet har fylt kvoten 100%, har vi etter jakta registrert flere kalver på valdet enn det som ble felt av voksendyr. Konklusjonen er at elgstammen har vært i vekst også de siste årene. Forskere mener elgstammen bør være så stor at en kan høste ¼ dyr pr. km2. Vi høster i dag det dobbelte og elgstammen er i vekst. Dette er sammens med beiteskadene tegn som uroer oss. Vi har også registrert flere og større okser de 4-5 siste årene. Derfor begynte planområdet med horntelling fra høsten Resultatet bekreftet det vi mente. Valdet har en stor andel store okser, fra 6-8 takker og oppover. Her foreligger det egne skjema som føres så nøye som råd, hver høst. Vi registrerer også at andelen ungdyr i høstbestanden er mindre enn kalver forrige høst skulle tilsi. Vi har ingen klar formening om hva dette skyldes. Det kan skyldes to ting. Enten forlater en del ungdyr øya eller så trekker til områder der det ikke jaktes like intens. Vinterbeite har de siste 6-7årene vert et hett tema innad i valdet. Beiteregistreringen kom i gang våren 2006 med tre felt som viste henholdsvis og 68% beiting på ROS. Vi ser en tiltakende rundbarking av ROS. Dette kan skyldes en større elgstamme eller at beitet er blitt dårligere og at elgen derved endrer beitemønster. Vinterbeitet er vi oppriktig engstelig for og tror at en streng vinter med mye snø kan være katastrofalt for en del dyr. Derfor prøver Dyrøy Viltlag og oppfylle forpliktelsene i bestandsplanen ved og søke om reforhandling. Hilsen Dyrøy Viltlag Ole J. Hagen

73 Viltutvalget i Dyrøy Kommune v/jørgen Bjørkli 9311 Brøstadbotn Vedr. Mail fra Jørgen Bjørkli ang. reforhandling av bestandsplan for Dyrøy Søndre Styret har diskutert den tilsendte mail og har følgende kommentar: Vi stiller oss undrende til fremgangsmåten på henvendelsen fra kommunen og tar den som en oppfordring. Det er innad i styret litt forskjellig mening til hvordan vår reaksjon skal være. Det ble besluttet mot en stemme å sende inn en revidert bestandsplan, som omfatter 19 dyr, til behandling. Styrets holdning er: Vi har i vår bestandsplan, Hovedmål og Delmål, som utvetydig sier at vi som grunneiere skal forvalte elgbestanden på bærekraftig måte i forhold til bestandens kvalitet og vinterbeite. Da kan vi ikke snu i synet på hva som må gjøres for å få dette til. Vi må legge prinsippet om en bærekraftig utvikling i bunnen for alt vi foretar oss. Så også i denne saken. Vi har i hele vinter arbeidet med planene om en reforhandling av vår bestandsplan og dette er kjent av Viltutvalget.. Grunneierne er underveis skriftlig informert, også de nye grunneierne, som har meldt seg inn i Dyrøy Viltlag uke Dyrøy Viltlag har helt siden våren 2005 gått inn for at det skulle legges opp til en økt avskytnig av elg på Dyrøya. Vi sendte, våren 2005, inn forslag om en økte kvoter på to dyr for alle vald, men fikk ikke gehør. Når vi så gjentatte ganger har tatt til ordet for et samarbeide mellom valdene, med negativt resultat, ser vi ikke annen utvei enn å prøve og få økte kvoter til vårt bestandsplanområde. I denne saken gjør vi ikke annet enn å ta våre beitetakseringer og kommunens utalte mål på alvår. Se skriv fra kommunen. 002/03 Bestandsutvikling elg kommunens målsetning En av de vanskelige sakene, som må bli en diskusjon mellom valdene på Dyrøya, er hvilket minsteareal vi skal legge oss på i det videre arbeidet med og forvalte elgstammen på en best mulig måte. Ser vi på bestandsplanen til Øvre Bardu, opereres det her med mange forskjellige minsteareal mellom de forskjellige jaktfelt. Hvis det da er slik, som enkelte hevder, at det er stor forskjell i elgtettheten på Dyrøya må vi kanskje også her operere med forskjellige minsteareal. Vi har lenge hevdet at elgbestanden er for stor på vårt vald og har en målsetning, i vår bestandsplan, om å redusere bestanden noe inntil vi vet nok om tilstanden til vinterbeitet. Beitetakseringen over to år har vist overbeite. Nå synes vi tiden er inne for å ta dette på alvår. Derfor sender vi inn vår bestandsplan til reforhandling. Hilsen Ole Jørgen Hagen (formann i Dyrøy Viltlag)

74 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/504 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Søknad om godkjenning av bestandsplan for Dyrøya nordre Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 12/ Vedlegg 1 Søknad om godkjenning av bestandsplan for vald nr 14 for perioden Bestandsplan for elgforvaltning på Dyrøya Nordre vald nr Saksopplysninger Vald nr 14 Dyrøya nordre søker godkjenning av bestandsplan, se vedlegg 2 med forslag til ny plan. Hele Dyrøya har et minsteareal på 2500 daa. Dyrøya nordre har fått målt opp tellende areal til daa etter utvidelse med eiendommer fra det gamle Dyrøya midtre. I kommunal målsetning for elgforvaltningen står følgende: «2. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I DYRØY Uttaket skal ligge på et slikt nivå at beitegrunnlaget ikke blir vesentlig redusert, og slik at det biologiske mangfoldet ikke forringes på grunn av for stor elgbestand. For å kunne i vareta dette må kommunen i samarbeid med rettighetshaverne, forsøke å sette i gang konkrete tiltak for å innhente data om beitegrunnlagets beskaffenhet nå og i fremtiden. Dette gjøres gjennom beitetaksering i de ulike lokale områder, ved hjelp av konkrete metoder for taksering av vegetasjon. Disse data skal statistikkføres i kommunen over en periode på min. 3 5 år. Resultatet skal kunne gi svar på om elgbestanden i Dyrøy er i balanse med beitegrunnlaget. Totalt sett innebærer dette en liten reduksjon fra dagens elgbestand. Dette for å utvikle en elgstamme med bedre kondisjon, samtidig som beitetrykket i vår kommune og nabokommuner reduseres. Det er et klart mål at vinterbestanden, i størst mulig grad, forbeholdes produktive dyr. For å kunne holde en høy produktivitet med god kjønns- og aldersammensetning, legges følgende virkemidler til grunn:

75 Uttaket av kalv og ungdyr(1,5 år) skal ligge på %, herav minst 50 % kalv. Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares, og bare taes ut når dette er nødvendig for å regulere bestanden. Uttaket av eldre okse skal ikke overstige 20 %. Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom %. Ku/okse forholdet (baseres på sett elg skjema) bør ikke overstige 1,5. Kalv sett per kalveku bør normalt være minst 1,3. Teoretisk sett er det mulig å ha en større elgbestand i Dyrøy kommune. Men kommunen ønsker ikke økt press og beiteskader på skogen og dyrket mark, spesielt i vinterbeiteområdene. En økning i elgbestanden vil trolig også medføre en økning i antall elgpåkjørsler, og problemene i forhold til elg i sentrumsområder og boligfelt vil trolig øke. Tabell 2: sett elg og antall skutte dyr (kilde: hjorteviltportalen) Sette dyr i antall Skutte dyr i antall År Sum Sum Antall skjema Sum 6 år KRAV TIL VALDET/BESTANDSOMRÅDET Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende: Målsettinger for bestandsutviklingen. Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn. Andelen av kalv bestemmes av grunneiere/jaktsrettshavere i bestandsplanområde, men det forutsettes at kalv utgjør en vesentlig del av ungdyrandelen. Bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte elgstammen på en faglig forsvarlig måte, og innarbeide dette i sine planer. Planens målsetting skal samsvare med Dyrøy kommune sin overordnede målsetting for å bli godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer med det kommunen har vedtatt. Kommunen skal motivere og gi råd basert på faglige vurderinger til grunneiere/jaktrettshavere, andre brukere av utmarka og innbyggerne for øvrig, slik at det på frivillig grunnlag utarbeiders bestandsplanområder. Kommunens uttalte mål er at det på sikt etableres to bestandsplanområder på fastlandet, og et bestandsplanområde på Dyrøya. I denne planperioden bør kommunen kunne godkjenne at ikke alle kravene i pkt. 3 er oppfylt for å godkjenne bestandsplaner i de ulike områdene, da dette kan bidra til at grunneierne/jaktrettshavere lettere kan komme i gang med arbeidet i perioden, og slik få erfaringer med denne type forvaltning.» Lovhenvisning: Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst 13, 14 og 6:

76 «13. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelse for elg, hjort, rådyr og bever til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant. Fellingstillatelse skal være sendt ut innen 15. juni. Fellingstillatelsen gjelder innen godkjent vald. For villreinjakt kan fellingstillatelse gitt til et vald benyttes på ett eller flere andre vald i villreinområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle vald som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 14. Bestandsplan og fellingstillatelse Kommunene og villreinnemndene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Villreinnemnda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for villreinområdet dersom hele villreinområdet er organisert som ett vald. Når godkjent bestandsplan foreligger skal villreinnemnda gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. 6. Fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50%. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i viltartens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Kommunen kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulik minste vannlengde/minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser for bever mellom vald innen kommunen. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulikt minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser mellom vald innen villreinområdet.» Administrasjonens vurdering Bestandsplanens målsetning strider etter administrasjonenes skjønn ikke mot kommunens målsetning for elgforvaltning. Valdet påpeker at de ønsker å øke belastningen på de voksne dyrene for å registrere reaksjon i stammen (øker eller minker den?)

77 Valdet har satt opp følgende avskytingsplan: År Antall dyr Kalv 1 ½ år Voksen okse Voksen ku 1. år år år totalt antall Kompensasjonskalv År 1. år 1 2. år 1 3 år 1 totalt antall 3 Kalv under 35 kg Valdet ønsker å få tildelt totalt 15+3 = 18 dyr. Av de 15 i den ordinære avskytingsplanen er fordelt på 5 dyr årlig i perioden Avskytingsplanen tar sikte på å ta ut 20 % eldre okse, 13 % eldre kyr, 40 % ungdyr 1,5 år og 27 % kalv. Dette er også noenlunde i tråd med kommunens målsetning, med unntak av at andel halvannetåringer er større enn andel kalv. Måten valdet har foreslått kompensasjonskalv er en mer juridisk riktig måte å gjøre det på enn som det er beskrevet i kommunens målsetning. Valdet ønsker imidlertid å kompensere med voksendyr. Dette er ikke veldig vanlig. Gitt at en normal kalv veier 75 kg. Ved skyting av en kalv på 30 kg så taper jegeren ca 45 kg kjøtt på å være en flink forvalter. Det virker da litt merkelig å belønne med voksendyr som kan veie rundt 150 kg, men valdet har valgt en slik løsning selv. Viltutvalget får vurdere om de skal be valdet omformulere dette før planen godkjennes. Ved å tildele 18 valgfrie dyr over en toårsperiode går viltutvalget ned 48 % på minstearealet. 6 dyr årlig er en økning i forhold til tidligere tildelinger fra kommunen, men litt av hensikten med grunneierbasert forvaltning gjennom bestandsplaner er at grunneierne selv skal ha frihet til å bestemme hvilken elgbestand de skal ha innefor kommunale rammer. Viltutvalget drøftet behandling av bestandsplaner på forrige viltutvalgsmøte uten saksframlegg, og uten at det ble fattet vedtak. Viltutvalget ønsket at kommunen skulle gi signal til Dyrøya søndre og Dyrøya nordre om at tildelingen burde skje med omtrent tilsvarende areal per dyr som det Dyrøya ytre fikk i Administrasjonen sendte en epost med følgende tekst til de to valdansvarlige: I går på viltutvalgsmøtet begynte møtedeltakerne å diskutere behandlingene av bestandsplaner, og de ønsket at jeg skulle signalisere til dere at de ikke ønsker å forskjellsbehandle valdene på Dyrøya med hensyn på tildeling per areal. Dere bør derfor

78 justere deres planer slik at dere får omtrent samme tildeling per areal som Dyrøya ytre. Når hele øya er samlet til et rike vil viltutvalget kunne gå for en kraftig økning i avskytingen fordi det kommer alle organiserte jaktrettshavere like mye til gode. Dyrøy ytres plan ligger på nett. Valdet har gitt sitt svar på denne henvendelsen i vedlegg 1. Godkjennelsen av Dyrøya ytre får innvirkning på denne saken dersom viltutvalget ønsker å behandle alle valdene på Dyrøya likt med hensyn til areal per dyr. Administrasjonen har laget to tabeller som viser beregninger hvor Dyrøya ytre har henholdsvis dekar (den første tabellen), og dekar (den andre tabellen) Frie Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr restareal Antall dyr 17 Dyrøya ytre Dyrøya søndre Dyrøya nordre Sum % 100,0 Frie Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr restareal Antall dyr 17 Dyrøya ytre Dyrøya søndre Dyrøya nordre Sum % 100,0 Ut fra dette lages det to forslag til vedtak. Hvor alternativ 1 gjelder dersom Dyrøya ytre blir redusert til dekar, og alternativ 2 gjelder dersom Dyrøya ytre fremdeles har dekar. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1: Viltutvalget i Dyrøy godkjenner bestandsplanen slik den foreligger. Valdet tildeles totalt 18 valgfrie dyr for årene jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14. Dyrene tildeles ved å gå ned 48 % på minstearealet, og det begrunnes i at valdet ønsker å redusere elgstammen noe. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Det forutsettes at valdet jobber videre med å oppfylle kommunens målsetning om at det skal være ett bestandsplanområde på Dyrøya. Alternativ 2: Viltutvalget i Dyrøy avslår søknaden om godkjenning av bestandsplanen slik den foreligger. Valdet må sende inn justert plan til ny godkjenning, eller be om å få tildelt kvote etter forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15. Dersom avskytingsplanen justeres slik at årlig avskyting reduseres til 5 dyr, og at avskytingen av dyr fordelt på alder og kjønn holdes innenfor rammene i den kommunale målsetningen, vil kommunen fatte administrativt vedtak om å godkjenne bestandsplanen fra vald nr 14 Dyrøya

79 søndre og tildele 15 valgfrie dyr i perioden , jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Det forutsettes at valdet jobber videre med å oppfylle kommunens målsetning om at det skal være ett bestandsplanområde på Dyrøya. Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/523 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Fellingstillatelser elg 2007 etter 15 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 13/ Saksopplysninger Lovhenvisning: Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst 13, 15 og 6: «13. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelse for elg, hjort, rådyr og bever til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant. Fellingstillatelse skal være sendt ut innen 15. juni. Fellingstillatelsen gjelder innen godkjent vald. For villreinjakt kan fellingstillatelse gitt til et vald benyttes på ett eller flere andre vald i villreinområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle vald som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 15. Målrettet avskytning Som alternativ til bestemmelsene i 14 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskytning ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall av definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter ett av følgende alternativer: For elg: a) Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). b) Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr. For hjort: a) Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). b) Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr.

93 For villrein: a) Kalv (1/2 år), simle (1 1/2 år og eldre), simle/ungdyr (simle 1 1/2 år og eldre eller bukk 1 1/2 år), frie dyr. For alle artene gjelder at kalv kan felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskytning av rådyr og bever ved å fordele fellingskvoten på definerte kjønns- og aldersgrupper. 6. Fravik fra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50%. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i viltartens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. Kommunen kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulik minste vannlengde/minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser for bever mellom vald innen kommunen. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å legge ulikt minsteareal til grunn for fordeling av fellingstillatelser mellom vald innen villreinområdet.» Administrasjonens vurdering I 2006 ble det tildelt totalt 81 elger i Dyrøy Kommune. Det ble felt 77 dyr som gir en fellingsprosent på 95. Utviklingen de siste fem årene har vært og 95 %. Etter en nedgang i fellingsprosenten i 2003, var det en økning igjen årene etter. Dette kan indikere en økning i bestanden. Fellingsprosenten i Dyrøy ligger siste år høyere enn gjennomsnittet for Troms (80 %). Utviklingen i fellingsprosent de siste fem årene er for fastlandet % og for Dyrøya %. I 2006 ble det skutt 19 % eldre okser, 13 % eldre kyr, 25 % halvannetåringer (17 % okse og 8 % ku) og 43 % kalv (27 % oksekalv og 16 % kukalv). Utvikling i sett elg: Forholdstallet mellom ku/okse var 1,68. Tallene for siste siste femårsperiode er 1,95, 2,04, 1,73, 2,43 og 1,68) Dette forholdstallet bør ligge rundt 1,5 2,0 og må sies å være bra. Sett elg per jegerdagsverk har vært minkende i siste femårsperiode (1,09, 0,95, 0,90, 0,93 og 0,96). Fra 2003 og utover har tallet vært stabilt rundt 0,9. Det kan indikere at bestandsstørrelsen i kommunen har stabilisert seg. Kalv per kalveku og kalv per ku er relativt stabil siste femårsperiode rundt 1,4 kalv per kalveku og rundt 0,7 0.8 kalv per ku. Det opereres med forskjellig minsteareal i kommunen: Hele Dyrøya, Brøstad, Hundstrand, Evertmoen, Espenes og Finnland har 2500 daa. Kastnes, Sandvik, Bjørkebakken øst og vest, Brattli og Langbakken har 3500 daa. Beiteskader er noe som vil få mer fokus i fremtidig elgforvaltning Det er minst to grunner til at beiteskader må vektlegges høyere i framtiden. For det første samles elgen om vinteren på vinterbeiteområdene. Det medfører at noen skogeiere vil belastes hardere, og må betale en høy pris for at kommunen har en stor elgstamme, i form av at skogen på eiendommen ikke vokser

94 opp/ får trevirke med skader og som er mindre verdt. Den andre grunnen er at kommunen ikke bare skal drive elgforvaltning men også forvaltning på resten av viltet i kommunen. Størrelsen på elgstammen må ikke stride mot viltlovens formålsparagraf: «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.» Dersom størrelsen på elgstammen er så stor at noen treslag ikke har mulighet å vokse opp og bli store trær, vil dette gå ut over det biologiske mangfoldet. Det er mange arter som er avhengige av artspesifikke trær for å kunne eksistere. Kommunen har i sin vedtatte målsetning for elgforvaltning uttalt: «Uttaket skal ligge på et slikt nivå at beitegrunnlaget ikke blir vesentlig redusert, og slik at det biologiske mangfoldet ikke forringes på grunn av for stor elgbestand.» Kommunen har foreløpig mottatt 7 overvåkningstakstskjemaer som er registrert i 2007: Beiteuttak i % av årsskudd Takstgjeng Område Bjørk Older Gran Vier Ros + vier Einer Dyrøya søndre Lille Vinje 62, ,9 37,7 Dyrøya søndre Lia 8, ,4 0 Dyrøya søndre Forsa 5,6 14,1 5,6-61,5 23,5 Dyrøya nordre v/henning Isaksen 20, ,2 34,9 Dyrøya nordre Dyrøya nord 5, ,8 66,7 38,1 Ettersøksringen Dyrøya ,9 3,8 0 Ettersøksringen Ved Statoil 29,2 8,1-61,9-0 Undersøkelser viser at et tre opprettholder produksjonen av nye skudd ved en årlig beitebelastning på ca 40 % av nye skudd. En høyere beitebelastning betyr at beitene er overbelastet og både kvalitet og kvantitet på årsskuddene vil avta år etter år inntil planten dør. I et slikt tilfelle vil elgen bli tvunget over på et treslag som har lavere næringsverdi, i tillegg til at det biologiske mangfoldet vil bli redusert. En ser av takstene at det er for høyt beitepress på rogn, osp, selje og vier for alle områdene. Dett bør overvåkes videre og blir det ikke en bedring vil administrasjonen anbefale en relativt stor økning i uttaket for å få elgstammen under beitets bæreevne.. Kommunen har vedtatt følgende om avskyting i kommunal målsetning for elgforvaltningen: Det er et klart mål at vinterbestanden, i størst mulig grad, forbeholdes produktive dyr. For å kunne holde en høy produktivitet med god kjønns- og aldersammensetning, legges følgende virkemidler til grunn: Uttaket av kalv og ungdyr(1,5 år) skal ligge på %, herav minst 50 % kalv. Kalveførende ku skal i utgangspunktet spares, og bare taes ut når dette er nødvendig for å regulere bestanden. Uttaket av eldre okse skal ikke overstige 20 %. Uttaket av eldre ku skal normalt ligge mellom %. Ku/okse forholdet (baseres på sett elg skjema) bør ikke overstige 1,5. Kalv sett per kalveku bør normalt være minst 1,3. Enkeltvald: Om tildeling har kommunen sagt følgende i målsetningen: Kommunen kan fravike minstearealet opp og ned med inntil 50 % jfr. 6 i forskrift for hjortevilt og bever. En slik praksis vil kunne motvirke målsettingen om å få til bestandsplan

95 samarbeid, og kommunen vil derfor i fremtiden være tilbakeholden med å bruke disse prosentene på mindre vald (1 4 dyrs vald). Dette for kunne få til større og bedre arronderte vald, som igjen gir grunnlag for en mer effektiv og bedre forvaltning av elg stammen. I 2006 valgte viltutvalget å se bort fra denne formuleringen og fravikte minstearealet for også de små valdene. I forslaget til vedtak legges det derfor til grunn en prosentvis nedgang på 20 % for alle valdene. Nytt av året er at alle valdene på Dyrøya søker å inngå i bestandsplan slik at tildelingene etter forskriftens 15 bare gjelder for valdene på fastlandet. Fastlandsdelen fikk totalt tildelt 55 dyr i fjor. Fylkesmannen har også anbefalt kommunen å endre måten å regne ut areal per dyr. Metoden vil dere finne i forslaget til vedtak. Vald nr 1 Sandvik har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 67, 100, 40 og 75. Tildelingen av kvote foreslås til 3 kalver, 1 okse og 3 valgfrie dyr. Vald nr 2 Langbakken har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 1 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 100, 100, 67 og 100. Tildelingen av kvote foreslås til 2 kalver og 3 valgfritt dyr. Vald nr 3 Bjørkebakken øst har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 2 kalv og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Vald nr 4 Brøstad har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 5 kalver, 1 okse og 4 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 4 kalver, 1 okse og 2 valgfrie dyr. Vald nr 5 Hundstrand har fått målt tellende areal til på daa. I 2006 fikk valdet tildelt 5 kalver, 1 okse og 4 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 4 kalver, 1 okse og 4 valgfrie dyr. Vald nr 6 Kastnes har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 3 kalver, 1 okse og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 71, 63, 71, 100 og 83. Tildelingen av kvote foreslås til 5 kalver, 1 okse og 4 valgfrie dyr. Vald nr 7 Finnland har fått målt tellende areal til 6882 daa. I 2006 fikk valdet tildelt 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 2 kalver og 1 valgfritt dyr. Vald nr 8 Espenes nordre har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 3 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100, 60, 60, 100 og 80. Tildelingen av kvote foreslås til 3 kalver, 1 okse og 2 valgfrie dyr. Vald nr 11 Bjørkebakken vest har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 2 kalver og 2 valgfrie dyr. Vald nr 12 Evertmoen har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 1 kalv og 1 valgfritt dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 100 % alle årene. Tildelingen av kvote foreslås til 1 kalv og 1 valgfritt dyr.

96 Vald nr 13 Brattli har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 1 valgfritt dyr. Fellingsprosenten siste 5 år ligger på 0, 0, 100, 0 og 100. Tildelingen av kvote foreslås til 3 kalver, 1 okse og 3 valgfrie dyr. Vald nr 19 Trollvaldet har fått målt tellende areal til daa. I 2006 fikk valdet tildelt 1 kalv og 1 valgfritt dyr. Fellingsprosent siste år var 100. Tildelingen av kvote foreslås til 1 valgfritt dyr. Rådmannens forslag til vedtak: For valdene på fastlandsdelen av Dyrøy kommune tildeler viltutvalget fellingstillatelser ved å gå ned 20 % på minstearealet, jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15 Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 15 tildeler viltutvalget i Dyrøy kommune fellingstillatelser på elg for 2007 som følger: Frie Voksne Nr Navn T areal m. areal % areal/dyr restareal Antall dyr hanndyr Kalv 1 Sandvik Langbakken Bjørkebakken øst Brøstad Hundstrand Kastnes Finnland Espenes nordre Bjørkebakken vest Evertmoen Brattli Trollvaldet Sum % 40,4 8,8 50,9 Det oppfordres til at valdene balanserer uttaket mellom kjønnene og viser måtehold i uttaket av store okser. Viltutvalget fastsetter fellingsavgift på elg i 2007 til kr 440,- for voksen elg og kr 255,- for kalv, jfr. forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 5. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

97 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2007/333 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Søknad om tilskudd til bestandsplanarbeid Dyrøya nordre Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 14/ Vedlegg 1 Søknad om dekning av påløpte utgifter vedr. etablering av bestandsplan vald nr. 14 og 15 på Dyrøya 2 Kvitteringer Saksopplysninger Lovgrunnlag: forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. 4. Disponering av fondet a. Fondet kan brukes til:- tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv.- å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen.-tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt.b. Fondet kan ikke brukes til:- kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.).-å erstatte skader voldt av vilt.-skuddpremier. Ivar Bjørgve søker om å få dekket utgifter i forbindelse medetablering av bestandsplan på vlad nr 14 og 15; og senere for bare et utvidet vald nr 14. Han dokumenterer porto på kr 432,- og skriver at han ikke har tatt med kostnader til konvolutter og andre påløpte kostnader. Administrasjonens vurdering Jaktorganisering er nevnt som et tiltak som kan støttes i forskriften. Viltfondet består per dags dato av ca kr ,-. Administrasjonen foreslår at søknaden støttes med kr 600,-, da det er ønskelig å få forvaltningen over på grunneiernivå.

98 Rådmannens forslag til vedtak: Viltutvalget i Dyrøy kommune støtter søknaden fra Ivar Bjørgve med kr 600,- fra det kommunale viltfondet. Tilskuddet går til å dekke utgiftene Bjørgve har hatt i forbindelse med arbeidet for å organisere jakta på den nordre delen av Dyrøya. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

99

100

101 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 2/1 Saksmappe: 2007/433 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Søknad om tilskudd til inngjerding av rundballer Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 15/ Vedlegg 1 Søknad vedr. inngjerding av rundballer 2 Oppsetting av utgifter for elgskader 3 Tilbud 4 Bilde nr 1 5 Bilde nr 2 6 Bilde nr 3 Saksopplysninger Lovgrunnlag: forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. 4. Disponering av fondet a. Fondet kan brukes til:- tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv.- å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen.-tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt.b. Fondet kan ikke brukes til:- kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.).-å erstatte skader voldt av vilt.-skuddpremier. Frode Torsteinsen har vært en del plaget med at elgen beiter på rundballer på storstykket nedenfor øvre Espenes. Han har prøvd flere strøm og netting i flere høyder, men elgen river bare ned og ødelegger fôret. Frode Torsteinsen søker om midler fra viltfondet til oppsetting av et gjerde bestående av armeringsmatter. Administrasjonens vurdering Torsteinsen har satt opp et regnestykke som viser at han har utgifter i forbindelse med elgens ødeleggelser på kr 72600,- eks mva. Erstatning er ikke hjemlet i forskriften, slik at dette er ikke søkbart fra viltfondet. Men det synliggjør problematikken. Torsteinsen blir skadelidende av en stor elgstamme i kommunen.

102 Torsteinsen har fått beregnet priser på stolper og armeringsmatter, samt oppsetting av disse. Dette kommer totalt på kr ,-. I tillegg kommer en port som kommunen ikke har mottatt pris på. Viltfondet består per dags dato av ca kr ,-. Det er ikke mulig å finansiere dette prosjektet fullt ut med midler fra viltfondet. Viltutvalget får gjøre en vurdering om prosjektet skal støttes og eventuelt støttenivå. På sikt vil en løsning være et større uttak av dyr slik at problematikken avtar av den grunn, eller uttak av definerte problemdyr. Rådmannens forslag til vedtak: Viltutvalget i Dyrøy kommune støtter søknaden fra Frode Torsteinsen med kr 5 000,- fra det kommunale viltfondet til oppsetting av et gjerde bestående av armeringsmatter. Tiltaket vil forebygge skader på landbruksnæringen voldt av elg. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

103

104

105

106

107

108

109 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: K48 Saksmappe: 2007/16 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Dyrøy ettersøksring; reforhandling av avtale, investeringstilskudd og driftstilskudd Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltutvalget 16/ Vedlegg 1 Årsmøtereferat Dyrøy ettersøksring 2 Gjeldende avtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøy ettersøksring 3 Forslag til ny avtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøy ettersøksring Saksopplysninger Dyrøy kommune har en avtale med Dyrøy ettersøksring som ivaretar ettersøksarbeidet på en god måte. Det er krav til kompetanse for at en skal kunne gå et offentlig ettersøk mot betaling. Etter at den forrige avtalen ble inngått har det oppstått behov for endringer. Ettersøksringen har også ytret ønske om endringer, blant annet på dette med reaksjonstid som nå er endret til innen rimelig tid, og til måten utbetaling av godtgjørelsen av arbeidet foregår. I forhold til gjeldende og forslag til ny avtale er avsnittene 2, 4, 9, 10, 11, 12 og 13 endret. Avsnitt 2 er endret fordi skilting langs vei er vegvesenets oppgave. Avsnitt 4 er av praktiske årsaker endret til innen rimelig tid. I avsnitt 9 er setningen Offentlig institusjoner skal prioriteres er tatt bort da det er en forholdsvis mye dyrere løsning da dette krever veterinærgodkjenning av slaktet. Dette er ikke nødvendig for salg av kjøtt til privatpersoner, maks 35 kg per person. Avsnitt 10 er endret jfr. viltutvalget vedtak i sak 004/05. Avsnitt 11 er endret for å ivareta kommunens interesser til ettersøksarbeid dersom ettersøksringen oppløses. Avsnittene 12 og 13 er slått sammen og er omskrevet en del i forhold til godtgjørelse. I avtalen foreslås det at ettersøksringen godtgjøres med kr 3 000,-årlig for vakttjeneste med telefon. Det foreslås også at godtgjørelse for arbeidet utbetales som et driftstilskudd som beregnes til gjennomsnittlige utgifter for kommunen i årene 2004 til Dette justeres med + 3 % hvert år fra 2007.

110 Lønn Kjøregodtgjørelse Annet Salg av elgkjøtt Overskudd (+) /underskudd (-) ,- 2880,- 193, , , ,- 4500,- 352, , , ,- 2158,- 536, , ,- gjennomsnitt , ,- 360, , Hittil , ,- 200, , Ut fra disse beregningene og forslag til ny avtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøy ettersøksring vil godtgjørelse for utført arbeid i 2007 bli ( ) X 1,03 = kr ,-. Medlemmene i ettersøksringen har levert regning for utført arbeid hittil i 2007 på til sammen kr ,-. Restgodtgjørelse for utføring av ettersøksarbeidet i 2007 vil derfor være kr 7 544,-. Ettersøksringen har hatt årsmøte og har sendt referat til kommunen i dette ligger det budsjett for Innkjøp av nødvendig utstyr er anslått kr ,-. Se vedlegg 1 for oppsett og vurdering av budsjett. Administrasjonens vurdering Dyrøy ettersøksring utfører oppdraget på vegne av Dyrøy kommune på en god måte. Det står ca ,- på viltfondet per dags dato. Rådmannens forslag til vedtak: Viltutvalget godkjenner forslaget til endring av avtale mellom Dyrøy kommune og Dyrøy ettersøksring. Så snart rådmannen og leder av ettersøksringen har underskrevet avtalen vil kommunen utbetale en samlet godtgjørelse for 2007 på kr ,- fra viltfondet minus det som allerede er utbetalt hittil i Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann

111

112