DETALJPLAN, PLANBESKRIVELSE PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 DETALJPLAN, PLANBESKRIVELSE PLANBESKRIVELSE Utsikt fra Snertvika hyttefelt Planens navn Reguleringsplan, detaljplan for Snertvika hyttefelt og småbåthavn Arkivsak Planid Vedtatt Forslag ved: X Offentlig ettersyn, dato: Sluttbehandling, dato: Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: Bankgiro: Ingvald Ystgaards veg 13A, Telefaks: Org.nr: N-7047 Trondheim E-post: firmapost@nord.skog.no Internett:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE PLANBESKRIVELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. BAKGRUNN Hensikten med planen Om forslagsstiller 3 2. Planområdet Oversiktskart Dagens bruk Planstatus 4 3. Planforslaget Planens dokumenter Planavgrensning Reguleringsformål 7 4. Planprosess og medvirkning Om planprosessen Oppsummering av innspillene 8 5. Konsekvenser av planforslaget Byggeskikk og estetikk Friluftsliv Landskap Naturmangfoldloven Lokalklima Teknisk infrastruktur Trafikkforhold Universell utforming Verneverdier 12 2

3 1. BAKGRUNN 1.1. Hensikten med planen Formålet med detaljplanen er å legge til rette for etablering av to hyttefelt, Snertvika sør (F 16, 6 tomter) og Snertvika nord (F17, 16 tomter). Det totale arealet på de to hyttefeltene er ca 74 daa. Det skal også reguleres en felles flytebrygge ved Verrastranda, liggende 2km lenger sør for hyttefeltene (F54, 15 båtpl) Om forslagsstiller Tiltakshaver: - Navn: Andre Nikolai Skjelstad og Eli Birgitte Skjelstad (grunneiere) Konsulent: Ellen Kristin Moe, utdannet arealplanlegger fra Landbrukshøgskolen på Ås (nå NMBU) 2. Planområdet 2.1. Oversiktskart Området ligger på vest og østsiden av fv 720 ved Verrafjorden med utsikt til Beitstadfjorden. Avstanden til Steinkjer er ca 60 km og til Trondheim er det ca 82km. Fig1. Planområdets beliggenhet 3

4 2.2. Dagens bruk Området er bevokst med blandet skog, i hovedsak furu og bjørk. Områdene er ikke egnet til skogsdrift da boniteten er for lav Planstatus Kommuneplanens arealdel ble vedtatt den og nevnte areal er avsatt til område for fritidsbebyggelse og område for flytebrygge. I bestemmelsene til F16 og F17 står det følgende: «Det tillates ikke større terrenginngrep som gir et skjemmende landskapsmessig inntrykk. Eventuelle anlegg i strandsonen forutsettes å være fellesanlegg for F 16 og F17, og skal være åpent for allmenheten». Dette skal tas hensyn til i det videre planarbeidet. 3. Planforslaget Detaljplanen er regulert til følgende: Arealformål Fritidsbeb. - frittliggende Kjøreveg Annen veggrunn, tekn. anl Parkeringsplasser 1588 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 5130 Friluftsformål Hensynssone Høyspent (H110) Frisiktsone 4

5 3.1. Planens dokumenter Planmaterialet består av følgende dokumenter: 1. Plankart m/tegnforklaring 2. Bestemmelser 3. Planbeskrivelse Vedlegg: 1. ROS-sjekkliste 2. Arkeologisk rapport 5

6 3.2. Planavgrensning Plangrensen for hyttefeltet er utvidet med til sammen 12 daa mot nord-øst i forhold til kommuneplanen. Dette for å inkludere eksisterende skogsbilveg inn mot H17 og gi rom for tre nye tomter i dette området. Antall hyttetomter som er regulert er likevel 1 tomt mindre enn det kommuneplanen gir rom for. Plangrense for flytebrygge inkluderer vegadkomst og eksisterende naust i tillegg til område for småbåthavn. 6

7 3.3. Reguleringsformål Byggeområder. Det reguleres 21 tomter for fritidsbebyggelse. Plassering av bebyggelse skal være innenfor sirkel angitt som areal for fritidsbebyggelse i plankartet. Det settes av et areal på 700 kvm pr tomt for F17 og 600kvm per tomt for F16. Arealet for fritidsbebyggelse er markert som sirkel på plankartet da dette vurderes som mest hensiktsmessig i forhold til senere oppmåling og detaljering av tomteavgrensingene. Dette gir bedre fleksibilitet i et terreng som delvis er bratt. Det tillates ei hytte og et uthus/eller anneks pr tomt i alt to bygg. Maks BRA er 120 på fritidsbolig og maks BRA uthus/anneks er 25. All bebyggelse skal tilpasses i terrenget. Terrenget er relativt krevende spesielt for tomtene T7-T13, hvor det er tidvis bratt. For å redusere eksponeringen av hyttene og redusere terrenginngrep må derimot høye murer, fyllinger, verandaer som «henger» i terrenget og bruk av høye pilarer unngås. Hyttene T7-T16 skal parkere på felles parkeringsplan SPP1 adkomst til hyttene skal skje via en enkel opparbeidet sti i nedkant av tomtene på nordsiden av fylkesveg. T19-T21 skal parkere på SPP2. T1-T6 har vegadkomst via SKV2. SPP1 vil fungere som vinterparkering for hele feltet ved behov Friluftsformål Arealet mellom hyttene og arealet langs sjøen avsettes til friluftsformål. Spesielt langs sjøen er dette viktig da det skal bevares en sone som sikrer allmenn ferdsel i strandsonen Fareområder Det går i dag en høyspentledning gjennom hele F17. Tidvis vil tomtene gå under dette arealet (sone på 16m avsatt som hensynssone fareområde). 4. Planprosess og medvirkning 4.1. Om planprosessen Det ble avholdt oppstartmøte/forhåndskonferanse med Verran kommune den og annonsert igangsetting av planarbeid i På bakgrunn av dette ble det utført arkeologiske registreringer innenfor F16 og F17. Planarbeidet har derimot vært stilt i bero siden. Verran kommune krevde ikke nytt oppstartmøte på bakgrunn av at arealene er avsatt i kommuneplanens arealdel og Allskog har hatt dialog med saksbehandler vedr det forestående planarbeidet. Siden berørte parter tidligere ikke har fått tilsendt oppstartbrev og det er engasjert et nytt firma for å utføre planjobben, ble det derimot krevd ny melding om oppstart av planarbeidet. Oppstart ble meldt igangsatt i Trønder-Avisa og annonse og informasjon om oppstart ble lagt ut på Verran kommune sin hjemmeside i ukene Statlige instanser, andre berørte, samt tilgrensede naboer blir tilskrevet med brev med frist til uttale på 4 uker. Medvirkning: Medvirkning er ivaretatt gjennom de formelle skritt i planprosessen. Det er ikke ytret ønske om befaring eller møter fra noen parter underveis i prosessen. 7

8 4.2. Oppsummering av innspillene Alle innspill fremkommer bakerst i dokumentet. Dette er kort oppsummert de viktigste problemstillingene som ble adressert: Fylkesmannen: Kommentar: Viser til ST.meld nr 26 ( ) og at «Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig igjen å oppfordre kommunen til en streng praksis ved behandling av plansaker og dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen» Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn og berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Grenseverdier for støy må overholdes. Må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området bla verdier for biologisk mangfold, landskap og friluftsliv og konsekvensene for naturmangfoldet skal fremgå i planbeskrivelsen og vurderingen og vektlegging av prinsippene skal fremgå av beslutningen. Skal gjennomføres en ROS-analyse hvor faren til snøskred og steinsprang vurderes og avbøtende tiltak foreslås. Området er i tråd med kommuneplanens arealdel. Hensynet til allmenhetens ferdsel i strandsonen ivaretas gjennom at det avsettes et belte regulert til friluftsformål langs sjøen. Da dette er et hyttefelt vil hensynet til spesiell tilrettelegging for barn være mindre aktuelt, men området vil tilby et aktivt friluftsliv spesielt med tanke på nærhet til sjøen og aktiviteter knyttet til dette. Deler av feltet vil ha vegadkomst og derfor være tilgjengelig for bevegelseshemmede. Det er ikke foretatt støyberegning for området. Det anses likevel at støy fra fylkesveg vil være et lite problem på grunn av liten trafikkmengde på denne strekningen av F720. Bebyggelse, både bolig og fritidsbebyggelse, er for øvrig i hovedsak lokalisert langs fylkesvegen i dette området (Malm- Verrabotn). Høydeforskjell i terrenget, spesielt for T1-T14 vil også bidra til redusert støy fra vegen fra disse tomtene. Naturbasen er konsultert og det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Friluftsinteresser langs sjøen skal ivaretas og landskapet skal ikke forringes av tiltaket da det er et krav at ny bebyggelse skal tilpasses landskapet. Inngrep knyttet til veganlegg reduseres til et minimum da SKV_2 fint kan tilpasses landskapet og SKV_3 vil følge gjengrodd traktorveg. I artskart er det lokalisert en overflyvende hønsehauk i 2011 og i artskart er det lokalisert Smaltimian (Thymus serpyllum ssp. Serpyllum), en blomst som er rødlistet, på nedsiden av FV lengst vest i planområdet. Funnet vil ligge innenfor område avsatt til friluftsformål. Det er vurdert som tilstrekkelig å fylle ut ROS-sjekkliste for tiltaket. Det er i bestemmelsene satt krav om geotekniske vurdering av området, i forhold til evt ras/skred, før utbygging. Fylkeskommunen: Stilte krav om arkeologisk registrering når planen først ble meldt igangsatt i Befaring gjennomført, ingen funn. Rapport er vedlagt planen. Statens vegvesen: Kommentar: Avkjørsler oppfyller krav til geometrisk utforming og siktkrav. Krav om trafikksikker adkomst og kanaliserte kryssinger over fylkesveg. Avkjørsler skal oppfylle krav til geometrisk utforming og sikt. Ivaretas i reguleringsbestemmelsene. 8

9 NVE: Det er god sikt i området da planområdet ligger ved en lang rettstrekning. Fremtidig sti for hyttene i F17 vil gå frem til SKV_3 hvor kryssing over til SPP_1 vil foregå. Området ovenfor (nord for) planområdene synes å inneha tildels svært bratt topografi og er i følge aktsomhetskartene for snøskred og steinsprang i skreddatabasen Skrednett skredutsatt. Det er derfor viktig at en i forbindelse med ROS-analysen til reguleringsplanforslaget vurderer disse forholdene mer detaljert slik at kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i TEK/PBL kan tilfredsstilles. Kommentar: Det er pr i dag godkjent bebyggelse langs store deler av Verrastranda med like grunnforhold og topografi. Det er ikke kjent i historisk og moderne tid at det har vært ras/skred i dette området. Ras/snøskred anses som en lite aktuell problemstilling i området og er derfor ikke kartlagt nærmere. Det settes derimot som krav i bestemmelsen at grunnforhold skal dokumenteres før utbygging. 5. Konsekvenser av planforslaget 5.1. Byggeskikk og estetikk Eksisterende forhold: Det er ikke bebyggelse innenfor planområder i dag. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Alle hyttene skal tilpasses terrenget, det skal ikke tillates høye grunnmurer og fyllinger i forkant av hytta. Feltet planlegges slik at tomtene etter oppmåling grenser til hverandre. Dette for å utnytte området best mulig og å unngå restareal mellom tomtene. En relativt tett men god utnytting reduserer også kostnadene ved infrastrukturutbyggingen i feltet. Det tas sikte på et moderne formspråk i feltet hvor hyttenes utforming ivaretar de kvaliteter som ligger i feltet spesielt med solgang og utsikt til Beitstadfjorden. Det er naturlig med store vindusflater mot sør-øst som er den naturlige hellingen i terrenget, gir best tilgang til sol (varme) og utsikt. Det er et mål at hyttene sammen skal skape en fin helhet i feltet. Dette gir kvaliteter både for brukerne av feltet (nye hytteeiere), for beboere og brukere av nærområdet og for andre som vil ha en visuell oppfatning av feltet. Både pult-tak og saltak vil fungere fint for feltet. Det samme gjelder flatt tak. I og med at de fleste tomtene er relativt bratte og terrenget heller mot sør-øst vil det være naturlig at hyttene er relativt lange og smale og at hovedmøneretning følger kotene. Hyttenes fargevalg er viktig for å gi en god tilpasning til terrenget og det omkringliggende miljø. Grå, sortog bruntoner vil gi en nedtonet eksponering av hyttene som igjen vil gi en redusert fjernvirkning av feltet. Taktekkingen holdes i mørke og matte farger for også å gi samme effekt. Verandaer skal tilpasses terrenget helst trappes ned, der dette er mulig, i nivåer slik at de blir liggende på bakkeplan. Fordelen med dette er at eksponeringen av verandaen reduseres og at det oppnås en flytende overgang mellom ute/inne i hytta. 9

10 5.2. Friluftsliv Eksisterende forhold: Selve planområdet benyttes ikke i dag som friluftsområde. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Hyttefeltet vil bidra til økt bruk av strandsonen til friluftsliv. I hovedsak vil nok brukerne være nye hyttefolk i Snertvika da det er andre steder langs sjøen i dette området som er mer attraktive for allmennheten å benytte. Dette da det periodevis er ganske bratt ned til sjøen og kun deler av områder har svaberg som kan benyttes til soling og fisking. Det skal likevel ikke bygges eller utføres tiltak i strandsonen som forhindrer eller vanskeliggjør allmenheten å benytte området Landskap Eksisterende forhold: - Grunnforhold: NGU`s kartdatabase for berggrunn har ikke dekning over området. - Topografi og vegetasjon: Terrenget skråner sør-øst fra sjøen og opp til plangrense på kote 105. Nedenfor riksvei 720 faller terrenget svært raskt ned mot sjøen, og består av steinur og berg. Ovenfor veien er det et slakere område, som i sammenheng med kraftlinje er hogd. Vegetasjon bærer preg av blandingsskog med til dels varmekjær vegetasjon samt furu og bjørk. - Naturtype: Området inngår ikke i Miljødirektoratet sin naturbase som område avsatt til viktig naturtype. - Eksponering/fjernvirkning: I dag inngår området som et sammenhengende ubebygd område mellom.og..området vurderes å ha liten betydning i forhold til eksponering og fjernvirkning fra Beistadfjorden. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: På grunn av til dels krevende topografi vil det være viktig med hyttemodeller som er tilpasset området. Det ansens som naturlig å benytte arkitekttegnede hytter for deler av områder. På grunn av hellende terreng vil kun et fåtall av hyttene bli synlige fra fylkesvegen. Hyttene vil derimot eksponeres mot sjøen. Går de fint inn i landskapet vil denne eksponeringen reduseres til et minimum og ikke forringe områdets visuelle karakter. Vegetasjon kan benyttes til å redusere eksponeringen, og trær som i dag kan fungere som tuntrær og skjerming bør derfor bevares Naturmangfoldloven Følgende skal vurderes i henhold til Naturmangfoldloven: 8.Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vurdering: Reguleringsområdet og tilstøtende områder er sjekket ut i henhold til krav i naturmangfoldloven 8. Naturbasen og Artskart er sjekket. Naturbasen er konsultert og det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. I artskart er det lokalisert en overflyvende hønsehauk i 2011 og i artskart er det 10

11 lokalisert Smaltimian (Thymus serpyllum ssp. Serpyllum), en blomst som er rødlistet, på nedsiden av FV lengst vest i planområdet. Funnet vil ligge innenfor område avsatt til friluftsformål. Funnene vurderes å ikke komme i konflikt med tiltaket. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vurdering: På bakgrunn av registreringer som er gjort i Naturbasen og Artskart vurderes det slik at planen med dens arealbruk ikke vil medføre risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vurdering: Det vurderes slik at hyttefeltet ikke vil påvirke den samlede belastningen i negativt omfang. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering: Ikke relevant 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Ikke relevant 5.5. Lokalklima Områder ligger i le for nord- og vestavind men er derimot eksponert for østavind. Området er solrikt fra morgen til ettermiddag tidlig kveld hele året Teknisk infrastruktur Eksisterende: - Vann: Det vil bli lagt vannledning frem til hytte ca 300m vest for planområdet. - Avløp: Det er ikke utbygd avløpsnett i området. - Energiløsninger: Det går en høyspent gjennom området men er ikke bygd trafo i nærheten av planområdet. - Renovasjon: Det er i dag hytterenovasjon på nærbutikken 1,5 km unna feltet. 11

12 Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Grunneier ønsker ikke bygge ut infrastruktur, vann og avløp for hyttefeltet. Det blir derfor opp til tomtekjøperne å vurdere hvilke løsninger som er ønskelige å benytte for hele eller deler av området. Det kan være aktuelt å forlenge vannledningen evt å bore etter vann i nærheten. Trolig vil det være aktuelt for de fleste å legge vann inn i hyttene. Hvilke avløpsløsninger som er ønskelig å benytte avgjøres gjennom separate eller felles søknader når dette lir aktuelt Trafikkforhold Eksisterende: Fylkesveg 720 med fartsgrense 80kmt går gjennom F16 og F17. Grunneier har i dag godkjent avkjørsel til traktorveg inn mot F17 og parkeringsplass ved F16 er godkjent som lunningsplass. Deler av denne parkeringsplassen vil fortsatt kunne benyttes som lunningsplass. Ved planlagt flytebrygge har grunneier i dag veirett over 68/12. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Avkjørsler skal oppfylle krav til geometrisk utforming og sikt. Dette skal enkelt la seg gjøre da det er god sikt i området og avkjørslene ligger ved en lang rettstrekning. For å kanalisere trafikk fra gående fra F17 vil fremtidig sti for disse hyttene gå mellom tomtene og Fv720 frem til SKV_3 hvor kryssing over til SPP_1 vil foregå. Det legges opp til enkel kjøreveg frem til tomtene T1-T6. For T19-T21 er det tenkt enkel kjøreveg etter gammel traktorveg frem til SPP_2. Om det er vanskelige kjøreforhold på vinteren skal alle disse tomtene ha mulighet til å parkere ved SPP_1. For adkomst til flytebrygge er det regulert inn en ny adkomstveg på 68/1. Denne vegen skal benyttes ved bruk av småbåthavna. Inntil denne er utbygd vil eksisterende veg benyttes Universell utforming For T1-T6 vil det være mulighet til å nå hyttene for bevegelseshemmede. Hvilken hyttetype som bygges om den evt har universell utforming, blir opp til utbygger å avgjøre Verneverdier Det ble i 2011 foretatt en arkeologisk registrering i området i forbindelse med første oppstart av reguleringsplanen for Snertvika. Det ble ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. 12

13 Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte VEDLEGG 13

14 Vedlegg 2: Innspill 2.1 Parter som er varslet De som har avgitt uttalelse merkes med rødt Verran kommune, Liaveien 1, 7790 MALM Statens vegvesen, region midt Fylkeshuset, 6404 Molde Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600, 7734 Steinkjer postmottak@fmnt.no Norges vassdrags- og energidirektorat, region Midt-Norge Vestre Rosten 81, 7075 Tiller rm@nve.no Naboer: Jostein Sand, 7796 Follafoss Nils Martin Skjelstad, Kapteinsvingen 4A, 3214 Sandefjord Erling Sjømark, 7796 Follafoss 2.2 Innspill 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse - sjekkliste 19

20 20