Brobygging og samarbeid:

Transkript

1 varen 1994 organ for Norges nterne Revisorers Forening Brobygging og samarbeid: \

2 Ord fra presidenten Foreningen. Mot slutten av min presidentperiode, som etterhvert ble 3 ar, kan jeg si som Kaci; "Det er umulig a kombinere fremtredende ledervery med familieliv"! Pa grunn av at piitroppende president i 1993 (Trygve) matte ta hand om sine oppgaver som pappa, ble jeg sittende "i klisteret" ett ar til. N a er dette faktisk et hyggelig klister a sitte i, sa jeg kan ikke klage. Selv om dette innlegget vii b<ere preg av en viss oppbruddsstemning, er den likevel ikke prek<er. Min periode som president i NRF gar ut i mai maned (generalforsamlingen), og jeg har sammen med redakt0ren regnet ut at dette blir siste "ord fra presidenten" jeg fmer i pennen. Nar man star ved en korsvei, og er i ferd med a avslutte en periode i livet, er det naturlig a se seg tilbake. Mitt arbeid i foreningen har v<ert hektisk, morsomt og spennende, men ogsa slitsomt. Jeg er av den overbevisning at bade jeg og mitt styre, men ogsa foreningen for0vrig, kan se tilbake pa de siste 3 arene med en viss tilfredsstillelsec Foreningen har vokst og har fatt en st0rre bredde i medlemsmassen. Vi har utvidet aktivitetstilbudet betydelig og vi har nadd et tilfredsstillende momentum for de viktigste av yare satsingsomrader. det f01gende vii jeg kommentere noen hovedpunkter vedr utviklingen i denne perioden som det kan v<ere verd t il notere seg: Foreningen teller 250 medlemmer, og har i perioden hatt en netto til ~~~ vekst pa ca 25%. Dette har vi opp- } ';' t\ " i.~:;~.;0~ nadd pa tross av at krisesihtasjo- j' \; if/.it'i. 1 nen NRF i Norge for ca blant 50 medlemmer annet tappet i li.~1iil~1~tijiil~~~ bankn<eringen. Vi kan i denne sammenheng nevne at bredden i medlemsmassen har 0kt, bl.a. ved at sektorer som industri, olje og offentlig virksomhet na er godt representert. 0konomien er styrket betydelig, og er relativt solid, selv om inntektssiden b0r styrkes ytterligere. Egenkapitalen er saledes doblet i perioden, selv om vi overf0rte var stmste resultatyter (studiekurset) til B. Vi har opprettet et fast sekretariat med bl.a. bibliotek og amlen medlemservice. Som det fmste land i Norden endret vi orgarusasjonsmessig status innenfor A, slik at vi na er en selvstendig nasjonal forening (National nstitute). A Norway har ogsa markert seg internasjonalt med representasjon i komiteer og styrende organer. Utdanning. satsingsomrade. Utdanning har i flere 1992 ble ar v<ert studiekurset i foreningens regi, som et c~llrjl~~llllfj!l nevnt ovenfor, overfmt til B, og deres Master of Management-program. Dette har sikret bade kurset inngar na som en del av l;~~~ill~~~~~1 utdanningen og yrket en tyngde og profil som vi pa sikt vii v<ere godt tjent med. Det kan f.eks nevnes at B som det tredje universi-,~,j~~~~~~~! 1\'! '~8jl?il~~il(0~;.~id<?~.1 tet/h0yskole utenfor Nord Amerika, pa NRF's anbefaling, ble tilkjent "A Endorsed Programme", og som bl.a. resulterte i at B fikk et tilskudd pa USD ,- fra A. Ellers arbeider var utdanningskomite aktivt og tilbyr kurs og seminarer som hittil har forts. S. 11

3 Felles grunnfag for aile revisorer... side 4 EDB-revisjon - en del..? 'd 7 av revlsjonen... S e Fra intern revisjon tilbake tillinjen... side 9 Vedlikeholdspoeng for CA... side 11 Kvalitetsrevisjoner - eller mulighet..... side 14 P remiekryssord... side 17 ntern revisor - far han den oppmerksomheten han fortjener??... side 18 Nytt fra komiteene... side 21 Fagnytt..... side 22 NRF og NBRF: Konkurranse eller samarbeid?... side 26 Foreningsnytt..... side 28 P a tampen... side 31 Tiden gar - i forrige nummer avsluttet redaksjonens spalte med et 0nske om en god jul og et godt nytt ar. Et nytt ar ventet med nye muligheter! Na er flere maneder allerede lagt bak oss og vi er i full gang med paskeutgaven av lnternrevisoren. Det er bade spennende og utfordrende a voere med i en redaksjonskomite - men ogsa noe ensomt... Vi ma minne om at vi er avhengige av innspill fra dere. Bruk den muligheten dere har til a informere, inspirere og motivere via bladet. Det kan voere fristende a knytte det til et topp aktue!t begrep; nemlig KVALTET. Bladet vart b0r gjenspeile foreningens kvalitet og ambisjonsniva. Redaksjonen alene kan ikke boere dette ansvaret. Vi vet at foreningen har mange meget godt kvalifiserte og kreative lesere som kan voere med a bidra til at bladet holder en akseptabel standard. siste nummer fors0kte vi oss med kryssord og lokket med fine premier. Vi vet at mange "koste seg" med kryssordet, men spranget fra a 10se oppgaven til a legge den i postkassen ble for stort. De som sendte inn korrekt 10sning hadde 25% sjanse til a vinne. Sa kan du jo regne ut hvor mange 10sninger vi mottok (det var to premier). En av utfordringene denne gangen blir at ogsa du tar dette spranget. Apropos kvalitet, medlemsm0tet i februar hadde dette temaet: KVALTETSREVlSJON - TRUS SEL ELLER MULGHET? Vi lar oss vel ikke true? et tidligere nummer har vi presentert en prosjektoppgave om sammen tema. All erfaring sa langt tilsier at vi bm hilse kvalitetsb01gen velkommen. Rutiner og prosedyrer blir dokumentert og ledelsen besvisstgjmes sitt ansvar. Var utfordring blir a overbevise yare ledere om at dette ikke er noe nytt, men noe vi har ivaretatt i lengere tid, men i en annen drakt. Vi er godt kvalifisert til a utfme kvalitetsrevisjoner, og vi gir ogsa revisjonen en tilleggsverdi; nemlig evaluering. Vi ma tilnoerme oss kvalitetsrevisjon med respekt og samtidig voere bevisste pa hvem vi er, hva vi vil- og kan! Myndighetene har pr. i dag ingen krav til kvalitetsrevisorer, men mye tyder pa at dette vi komme. Det er derfor viktig at vi benytter denne tiden til a pavirke de rette instanser slik at Yare interesser blir ivaretatt pa en tilfredsstillende mate. disse OL-tider snakkes det mye om seier og nederlag. Det psykologiske aspektet vektlegges. lnnstilling og support er viktig. La oss legge oss dette pa minnet og satse pa seier! God paske til dere aile! Lykke til med paskekryssordet!

4 Knut Laken: nnfag f<)r aile rcvisorc Knut L0ken er et navn som er velkjent innenfor de aller f1este revisjonsmilj0er i Norge vii vi tro. Han vii v~re kjent for sine l~reb0ker innen revisjonsfaget, han har nedlagt et stort arbeid i revisorforeninger og er i dag ~resmedlem i savel NRF som i Norges Bankrevisorers Forening. - Etter mange ar i n<eringsliv og bankvesen; blant annet som revisjonssjef i DnC, er han i dag avdelingsdirekt0f for Avdeling for Regnskap og Revisjon i Kredi ttilsynet. fjor h0st holdt NRF et seminar om operasjonell revisjon pa Vikersund, og da luftet Knut L0ken noen tanker om en ny grunnutdanning eller basisutdanning som kunne v<ere felles for aile revisorer, og som man deretter kunne spesialisere seg ut fra. Nar slike nye tanker kornmer fra Knut L0ken, synes vi det er all mulig grunn til a fa utdypet dem n<ermere. Tidlig i januar oppnevnte regjeringen et tildels meget bredt sammensatt utvalg som skal se pa revisorlovgivingen, og man vil ogsa vurdere revisorutdanning. L0ken er leder av dette utvalget, men presiserer at de tankene han legger fram i dette intervjuet er hans h0yst personlige, og at de heller ikke skal inneb<ere noen f0ringer for utvalget. 4 lllcmrcvisorcll 1/94

5 - Hva er bakgrunnen for de tankene du presenterer? - utgangspunktet er det to forhold som ligger til grunn. For det farste har det i de senere ar kommet til en rekke nye spesialformer for revisjon. J eg tenker eksempelvis pa kvalitetsrevisjon, T-revisjon, HMSreVSJon osv. Dessuten har generell operasjone11 revisjon hatt en rivende utvikling de siste 10 arene. - For det andre star man na foran en gjennomgang av lovbestemmelsene om utdannelse av revisorer. Hittil har var revisorutdanning i stor grad veert kn yttet til finansiell revisjon. Na er anledningen her for a kunne starte vurderingen med helt blanke ark nar det gjelder norske studieopplegg. - Og hva er det du vil fylle arkene med? -Jeg kan tenke meg en modell hvor man forst gjennomgar sentrale grunnfag som i det vesentlige er felles for ale revisjonformer. Fag som kan gi hovedlinjene i - og en generell forstaelse for revisjonsmetodikk. Det er siiledes ikke en bestemt metodikk som skal beskrives, men studentene skal leere seg a se sammenhengen mellom revisjonsformiil og metoder. Som eksempler pa aktuelle grunnfag, nevner Knut Loken terminologi, sammejheng formlil( revisjonshandlinger, foretaksledelse, intern icontroll, revisoretilcjc, historikk, hovedprinsipper pel T-omreldet, og han kan tenke seg at dette bor omfatte ett ar av studiet. - Deretter kan man spesialisere seg i for eksempel finansiell revisjol1smetodiic7c, regnsicap, skatt og avgift, god revisor- og rev i sjonsskikic om det er dette omradet man senere onsker a arbeide pa. - For operasjone11 revisjon kan en tilsvarende fagkrets veere utvidede kunnskaper om foretaksledelse, intern con troll og T, misligheter, god revisor- og revisjonssiciic7c pa dette omradet osv. - Nar det gjelder mer spesialiserte revisjonsomrader, kan man ha fordypningsfag som i nodvendig grad dekker deres spesialbehov, og offentlige revisorer kan komponere sin fagkrets bedre enn i dag, sier Knut Loken og fortsetter: - Revisjon kan ha forskjellig innhold, men utdannelsen burde kunne fore fram til sammenlignbare eksamener pa ett eller flere nivaer. Hvilke revisorformer som skulle forutsette offentlig godkjennelse e11er autorisasjon kan sa vurderes uavhengig av skoler. den mode11en jeg beskriver, kan jeg tenke meg at det etableres en godkjenningsordning pa de omradene der man finner dette nodvendig, men der det selvfolgelig skal veere et sett av forutsetninger for a kunne oppna godkjenning. Ved siden av praksis, bor kravene omfatte nodvendige fag. Pa den maten kan man fa revisorgodkjenning pa ett e11er flere omrader der dette er onskelig, sier Knut Loken. - Et felles undervisningsopplegg vil gi en bedre forstaelse for omverdenen og for revisorfaget som helhet. sa mate er ikke mine tanker for revisorutdanningen sa spesielle. Tenk pa ingeniorer, leger og advokater som utdanner seg som spesialister. - Er dette i trad med en utvikling vi ogsa ser i internasjonalt revisjonsmiljo? - De skandinaviske land er mer regulerte enn de fleste andre land. Ute er det langt flere revisjonsformer og veier for utdanning av revisorer uten at dette er bundet opp i lover og autorisasjoner. - Vil ikke din modell ogsa kunne medvirke til at revisjonsmiljoet blir mer enhetlig, at man i storre grad samarbeider og snakker sammen? - Det vil bringe revsiorgruppene neermere sammen, og samtidig vil vi kunne sikre oss mot tendensene til at revisjonsformene glir inn i hverandre og overlapper hverandre. Forholdene vi bli mer ryddige. Revisorutvalget er i gang med sitt arbeide, og det skal legge fram sin inns tilling den 15. februar neste ar. Da slipper man a konkurrere med olympiske prestasjoner om oppmerksomheten. Det er all mulig grunn til a se fram den datoen. Knut Loken er sentral i mange sammenhenger; Leks. nar det gjelder forskriften for internkontroll i forretnings- og sparebanker. - Det stemmer, men det arbeidet har veert knyttet til min funksjon her i Kredittilsynet og Tilsynsloven. Loken tror at forskriften om ett ars tid vil bli gjort gjeldende for

6 forsikringsbransjen i en liknende form som for bankvesenet. Han er ogsa av den oppfatning at forskriften kan bli gjort gjeldende for andre "bransjer": - Det er ikke min sak a "padytte" forskriften institusjoner som ikke omfattes av Tilsynsloven, men jeg ser for meg at tilsvarende krav kan bli stillet for storre offentlige etater og andre institusjoner der det er vesentlig for samfunnet at virksomheten er godt organisert og veldrevet. - Og da tenker du pa intern kontroll i videste forstand? - Ja; jeg finner det merkelig at man hittil har noyd seg med a stille krav til forsvarlig intern kontroll pa regnskapsomradet og hese, miljo sikkerhet, mens det for andre typer intern kontroll stilles uklare krav savel i lovverket som internt i den enkelte type virksomhet. Om bakgrunn og hensikt med internkontrollforskriften sier Loken: - Bankforskriften forsoker a sikre en storre grad av systematikk i risikovurderingen og oversikten over virksomhetens generelle organisering og drift. - Hensikten er ogsa a gi styret og ledelsen et verktoy for a kunne ivareta ansvaret pa Komradet. For internrevisorer kan forskriften ha to vesentlige virkninger, sier Knut Loken: - Forskriften stiller krav om en funksjonen som tilsvarer formalet med operasjonell revisjon, og den vil Viere med pa a underbygge behovet for denne type revisjon. - For det andre vi forskriften gi internrevisorene ett vesentlig grunnlag for a effektivisere revisjonen ved at det fra adrninistrasjonens side skal foreligge dokumentert oversikt over organisering, rutiner og ledelsens risikovurderinger, avslutter Knut Loken. Skjerpet rettspraksis, lovendringer,nye forskrifter, erstatningss0ksmal Den sen ere tids utvikling krever at du ma ha svar po f01gende sp0rsmal: HVEM HAR ANSVARET FOR NTERN KONTROLL? SVAR: STYRET OG LEDELSEN HVORDAN SKAL DE HOLDE OVERSKT? SVAR: SATELLTT SATHUTT er et spesialutviklet EDB-verkt0y som er enkelt i bruk. gir ledelsen oversikt over kontrolltiltakene i foretaket. gj0r det mulig a foreta en systematisk risikovurdering. hjelper ledelsen a oppfylle kravene i lov og forskrift. avdekker mangler og svakheter i internkontrollsystemet. SATHUTT er utviklet for: STYRET LEDELSEN CONTROLlERE REVSORER SATELUTT er en meget rimelig og brukervennlig 10sning som kan benyttes av ledere pa aile nivaer i foretaket. Den er DOS-basert og krever minimal opplaering. For naermere informasjon, vennligst ta kontakt med Martin Stevens ved Grant Thornton Consulting d.a. Grant Thornton m Wesselsgate 8, 0165 Oslo Tlf Fax

7 EDB-revisjon -- en del av revisjonen? Svein A. Skulstad er statsautorisert revisor, og har mange ars erfaring fra bade ekstern og intern revisjon. Han har va!rt revisjonssjef i Den norske Bank med blant annet ansvarsomriider som EDB-revisjon, annen operativ revisjon og finansiell revisjon. Han er ogsa utdannet som EDB-ingenior, og har flere ars erfaring innen systemutvikling m.v. Skulstad er i dag partner i revisjonsselskapet Sigma Revisjon AS i Bergen. Kritiske sp0rsmal? Vi har vel aile h0ft kommentarer knyttet til EDB-revisjon en eller annen gang. Noen av de jeg har h0ft har hatt innhold lignende: "Hva gjor de egentlig pa disse EDB-revisjonene?" eller "Det er vanskelig a fa noe ut av EDB-revisjonen som vi kan bygge pa i vart 0vrige revisjonsarbeid" og noen ganger "Vi har etablert egen EDBrevisjon, sa den siden kjenner jeg ikke sa2rlig til". Felles for aile disse kommentarene er at de tilkjennegir en kommunikasjonssvikt mellom EDBrevisjonen og de 0vrige deler av revisjonen, det Va2re seg intern eller ekstern revisjon. Den noe provoserende sp0rsmmsstillingen i tittelen er imidlertid ikke ment som ensidig kritikk mot EDB-revisjonen, men som utgangspunkt for noen synspunkter pa den milten denne spesielle delen av revisjonen drives pa, sett i forhold til de omgivelser den arbeider i. Artikkelen vii nok Va2re pavirket av erfaringer fra intern revisjon, men jeg tror synspunktene ogsa langt pa vei vil passe pa EDB-revisorer i eksterne revisjonsselska p. organisering forhold til vanlig revsjon er EDB-revisjon et relativt ungt fag. Hvordan man skal organisere og tilpasse faget til den eksisterende revisjon, vil det naturlig nok ta litt tid a Finne svar pa. Det er vel heller ikke 0nskelig at man bestreber seg pa a komme frem til en endelig 10sning pa dette sp0rsmiilet. Til det lever vi under a!tfor omskiftende pavirkningsfaktorer. Dagens 10sning hos de fleste som har EDB-revisjon er at denne er, organisert som en egen enhet. Faget er sa langt sterkt pavirket av utenlandsk teori og erfaring, og siuedes i Norge ikke sa SVa2rt ulik internasjonale 10sninger. Det beh0- ver ikke va2re et miil a bli forskjellig heller, men man b0r uansett vurdere bade organisering og ut0- velse av faget i forhold til de omgivelser vi arbeider i til en hver tid. Vi b0r ogsa ta hensyn til at man har ulike behov for organisering av EDB-revisjonen fra bransje til bransje, og fra virksomhet til virksomhet. EDB-revisjon ved de store Cbank)datasentralene, og etter wert i de st0rste bankene har Va2rt foregangsomrader for faget i Norge. Det er imidlertid ikke gitt at samme organisasjonsmodell passer like godt i andre virksomheter, for eksempel industri og handel. Omradeinndeling EDB-revisjonen har Va2rt omradeinnde!t noenlunde sammenfallende i de ulike milj0er. nndelingen er gjort med bakgrunn i de omn\der man skal revidere. En del er revisjon av selve datasenteret, of test inkludert den n0dvendige programvare som rna til for at maskinparken skal fungere Csystemsoftware pa fagspraket). En annen del er revisjon av systemene, ofte de!t mellom de som er i drift og de som er under utvikling. Pa dette siste omriidet synes jeg forresten at EDB-revisjonen er kommet langt i forhold til en del andre revisjonsgrupper. Det at de fleste st0fre oppgaver innen EDB 10ses ved hjelp av prosjekter, har gjort at EDB-revisorene har vist stor interesse for a revidere slike prosjekter. Man oppnar derigjennom a komme i kontakt med organisasjonen pa et tidspunkt hvor det enna i wert fall i teorien er mulighet for pavirkning. EDBrevisjonen har utviklet forskjellige metoder for a definere kriterier for utvelgelse av interessante prosjekter, og a prioritere mellom disse. Forventninger og krav som ma hensyntas Som i de fleste yrker har omverden ogsa forventninger til EDBrevisjonen. Disse er erfaringsmessig enna noe forskjellige, og dette stiller krav til at EDB-revisor er aktiv i a definere sin egen rolle. Som et ledd i a definere sin rollebeskrivelse tror jeg det er viktig at EDB-revisorer pa linje med andre revisorer bestreber seg pa a se hva de kan tilf0re den virksomheten de reviderer,utover den rene kontrolloppgaven. Forventningene til EDB-revisor stilles bade fra andre revisorer, fra virksomheten som revideres og fra omverden fof0vrig. Den siste gruppen har vel forventninger til revisjon generelt Cekstern som intern), uten a skille pa spesialgrupper. For a im0tekomme disse forventningene er det avgj0rende at EDB-revisjonen inngar som en

8 naturlig del av den totale revisjonen, slik at man utad opptrer som en samlet revisjon og kan uttale seg om revisjonsarbeidet samlet, inkludert EDB. Den reviderte virksomheten kan pa noen omrader ha helt spesielle forventninger til EDB-revisor. Dette kan Vfere de som ser pa EDB-revisor som en fagkompetanse de selv ikke har, og som derfor gjerne vi bruke denne (av og til misbruke) til oppgaver som ligger langt fra det revisjonen selv har definert som sitt virkefelt, som for eksempel a lose problemer pa det interne nettverket, 0.1. Andre vil gjerne ha uttalelser fra EDB-revisor som kan medvirke til at de far mer ressurser, spesiell software osv. Her star man som revisor overfor valget mellom a opprettholde god kontakt med virksomheten samtidig som man skal gjennomfore sine planer. Dette krever smidighet og ikke minst at EDB-revisjonen ses i sammenheng med den ovrige revisjonsutforelsen, slik at man opptrer koordinert. De vanskeligste forventningene tror jeg oftest kommer fra andre grupper innenfor revisjonsvirksomheten, kanskje sferlig innen intern revisjon. Her finner man delvis krav og onsker om at alt som har med EDB a gjore skal Vfere noksa detaljert gjennomgatt, mens man samtidig ikke skal benytte for store ressurser til oppgaven. Dette kan av og til fortone seg umulig, sett fra EDB-revisors synspunkt. Man rna imidlertid alltid ha for oye at innsatsen rna sta i forhold til bade den risiko som er avdekket pa det spesifikke EDBomradet og den totale risiko konsekvens av feilbehandling. Revisjonen rna ogsa ses i forhold til hva som er den mest hensiktsmessige metoden a utfore arbeidet pa, ved a ga inn i systemer 1 programmer, eller a foreta kontroller utenom systemet. Dette vi bl.a. avhenge av formiilet med revisjonsoppgaven. Noen utfordringer ved planlegginglgjennomf0ring Et forhold gjor EDB-revisjonsarbeidet vanskelig sett i ys av oppgavene til det ovrige revisjonsteam, nemlig det at EDBomriidet ofte gar noe pa tvers av de omradeinndelinger man ellers arbeider etter. At man skal gjennomga bade forretningsmessige rutiner, og de mer rene EDB-rutiner, medforer i mange tilfeller at man star overfor valget mellom 1 A planlegge og gjennomfore EDB-revisjonen separat, uavhengig av den ovrige revisjon, og 2 A samordne EDB-revisjonen som en del av den ovrige revisjon. Det finnes momenter som taler for begge losninger, og det har opp gjennom tiden vfert provd flere varianter av disse. Det forste alternativet er nok mye brukt, men er etter min mening noe av arsaken til at slike sporsmal som denne artikkelen innleder med har dukket opp. Jeg tror man da lett opplever at det oppstilr kommunikasjonssvikt mellom revisjonsgruppene, og EDB-revisjonen tar da ikke den effekt som den burde ha nar en samlet oppsummering skal gjores. Alternativ 2 er adskillig vanskeligere a gjennomfore i praksis, idet dette krever meget god planlegging, og ikke minst dyktighet og smidighet i gjennomforingen av planene, ikke bare fra EDBrevisorenes side. Likevel bor ikke dette Vfere tilstrekkelig hinder til at denne varianten forkastes. Etter mitt syn vi EDB-revisjon bare Vfere en av flere mer eller mindre spesielle deler av revisjon, og som sadan rna den samordnes med resten av revisjonen. Ved at EDB-revisjonen planlegges og utfores losrevett fra resten av revisjonsarbeidet, samtidig som den benytter kontrollbegreper og et sprak som ikke inngar i dagligtalen for de fleste, oppleves lett EDB-revisjonen som en stat i staten. Dette forer igjen til sporsmal om revisjonen som helhet far den tiltenkte effekt, noe som kanskje forst kommer til syne i ledelsen av revisjonsteametl avdelingen. Her viser gjerne problemet seg i form av usikkerhet med hensyn til bemanningsbehov, kompetansebehov, ressursstyring, etc. Resultatet av dette blir at man ikke oppnar den ressursforvaltning som er nodvendig for a utfore en rasjonell og effektiv samlet revisjon. Det ville Vfere synd hvis manglende samordning felles vurdering av risiko og revisjonsbehov skulle ende i feilaktige beslutninger. Kundebegrepet Det har en tid Vfert populfert a definere hvem som er var kunde. Dette kan kanskje virke noe forslitt, men jeg tror det er SYfert hensiktsmessig for a se wor man selv star i forhold til de oppgaver man skallose. Hvis man er usikker pa hvem som er kunde og oppdragsgiver, vi fort alt arbeid kunne bli bortkastet. Etter mitt syn er kunden for EDB-revisjonen forst og fremst det ovrige revisjonsmiljoet man tilhorer, enten det er en gruppe i ekstern revisjon, eller en intern revisjonsavdeling. Hva slags bal<grunn b0r en EDB-revisor ha? Det er nfermest en tradisjon for a ansette rene EDB-personer i stillinger som EDB-revisorer. Jeg skal ikke gjore forsok pa a definere en ideell EDB-revisor, men det ligger vel i selve navnet at vedkornrnende gjerne skulle hatt noe kunnskap og erfaring om bade EDB-og revisjon. Siden det vanligvis ikke er overflod av slike personer, blir ofte valget enten a lfere opp en EDB-person i revisjon, eller a lfere en revisor EDB. For noen lesere vil kanskje begge deler virke like hiiplost. forls. side 12

9 Fra intern revisjon tilbake tillinjen Eivind Stende (50) er nylig ansatt som regionssjef i Tr0ndelag postregion etter to ar som revisjonssjef i Postverket. Han kan se tilbake pa en lang karriere i Postverket. F0r han begynte som revisjonssjef var han distriktsdirekt0r pa S0rlandet. - Du har na gmt over til en lederstilling i din organisasjon. Hva er det viktigste du tar med deg fra din tid i internrevisjonen? - Jeg foler at jeg na er mer i stand til a fa en objektiv forstaelse av postens virksomhet. Utvilsomt ser jeg na klarere sammenhengen i arbeidsoppgavene, og jeg har en bedre forstaelse for behovet for klare retningslinjer og rutiner. Na gleder jeg meg faktisk til snart a fa et besok fra intern revisjon! Det er en trygghet for meg som leder a fa en tilbakemelding pa om L-_--'---'-::::. rutinene i mitt ansvarsomrade funksjonerer som forutsatt. - Selvfolgelig mener jeg at jeg som leder har ansvaret for a voere apen for a kunne fange opp signaler fra egen organisasjon, men man kan aldri fole seg helt sikker pa at alt fungerer som det skal. Na har jeg tross alt ansvar for omkring 2300 ansa tte. Her kan det nevnes at Eivind ikke er noen typisk telefon- og skrivebordsleder. Han er opptatt av a besoke de driftsstedene han har ansvaret for, og av a ha regel- Eivil1d Stende: Fra revisjojlssjef til regiol1ssjef. messige moter. kke bare med ledertteamet sitt, men ogsa med nivaet under. Etter noermere 33 ar i Postverket, og etter a ha besatt ulike stillinger som landpostbud, medarbeider bak skranken, innenfor markedsforing, avstemming, okonomi, administrasjon, ledelse og na revisjon, kunne man lett tro at han folte seg ferdig utleert, men nei. Eivind fortsetter med internrevisjonskurs pa B, ikke bare fordi han foler seg nodt til a avslutte noe han har begynt, men fordi han foler han leerer ting som kan bidra til at han vil kunne fungere bedre som leder. - Men nar du er ferdig med det, skal du da legge inn "studiarene"? - Nei, egentlig ikke, jeg lurte pa om jeg skulle f0lge et MBA kurs eller leere sprak eller... kommer svaret kontant. -Du kommer fra en liten fjellbygd, Gausdal, men jeg har inntrykk av at du ikke!ider av trangsyn, men tvertimot er apen for

10 impulser, nye situasjoner. Hva tror du det kan skyldes? - Vi hadde, og har, mer slekt i Amerika sa jeg f0ler at jeg helt siden fern ars alderen og de f0yste arene pa skolen, alltid har forstatt at det er en st0rre verden der ute som skal utforskes, og som jeg 0nsker a la2re a kjenne bedre. Geografi var yndlingsfaget. Men nar det er sagt, betyr hjemstedet mye for meg og jeg har hus og hytte der som jeg bes0ker sa ofte jeg kan. Det er faktisk ikke sa mange timer med tog fra Trondheim. Na far jeg yst til a stille det helt store Sp0rSmal, drevet av enten egen usikkerhet eller revisorens kritisk sans: Har internrevisjon noen misjon i Postverket? - V ar administrerende direkt0y har sagt at vart motto skal Va2re at "Posten skal frem hel og uskadd". Til dette kan tilf0yes at det er tre viktige elementer som mol. Va2re pol. plass. Vi ma ha motiverte medarbeidere, vi mol. ha forn0yde kunder og vi mol. drive 101U1somt. nternrevisjonens rolle mener jeg er a kunne va2re en ins tans som bistar organisasjonen i a sikre inntektene (unnga tap) og a sikre at kundene far den kvalitetstjenesten de vil ha; altsa en forebyggende instans. nternrevisjonens arbeid er dermed viktig for a kunne gi sikkerhet. kke bare til administrerende direkt0r, men til hele organisasjonen. Man er faktisk med pa a trygge arbeidsplassene til aile medarbeidere." Nar det gjelder a kontrollere kvaliteten ut til kunden og SO 9000 kvalitetsrevisjon er Eivind ganske klar i sitt budskap at her ma internrevisjon Va2re pol. banen. kke som detaljkontroll0rer, men som en liten ekspertgruppe som er inne pa aile omrader, finans, kvalitet og hese, milj0 og sikkerhet: - Postverket mener jeg for eksempel at det er viktig at internrevisjon reviderer selve postgangen og rutinene rundt. Kundens tilfredsstillelse er avhengig av at han skal kunne f01e seg sikker pol. at posten kommer fram hel og uskadd. - Fra en internrevisjonsavdeling pol medarbeidere til 2300 ansatte; skremmer ikke ansvaret deg? - J 0 litt, men jeg vi delegere myndighet og jeg har heldigvis dyktige medarbeidere som utf0rer sine arbeidsoppgaver samvittighetsfullt. Ansvaret er og forblir mitt, men jeg er glad for a ha en intern revisjon i Posten som kan bista ledelsen med rad og veiledning. Takk skal du ha Eivind Stende og ykke til med den nye stillingen - og med eksamenen, selvf0lgelig! r , : Svar pa leserbrev i nr : : 1A's studiekurs - godkjenning av vekttall ved B : : Det er ingen grunn til a stille sp0ysmal ved den avtalen NRF har inngatt med BL nnholdet i den er : : n0ye gjennomgatt og vurdert fra NRF's styrende organer, og jeg er av den oppfatning at NRF har all : : grunn til a Va2re forn0yd med den. : en forhandlingssituasjon vii det alltid Va2re et sp0rsmaj om a gi og tao Det er klart at for noen fa : punkter kunne vi isolert sett tenkt oss et bedre resultat, men det er helheten i avtalen som til slutt ma : Va2re avgj0yende. : Nar man sammenligner NRF's avtale med B med den avtalen som ble fremforhandlet av EDPAA vii : jeg kommentere f0lgende: : 1. EDPAA's avtale med B ble aldri effektuert. Forhandlingsresultatet og de 10 vekttallene har saledes : ikke hatt noen betydning. : 2. Utgangspunktet for forhandlingene, samt tidpunktet for disse, var forskjellig, noe som gj0y at avta- : lene er selvstendige i innhold og utforming. Det gir saledes ikke mening a ta ut ett punkt uten a se : pa helheten. : 3. Det er ikke for studiekurset B har gitt 10 vekttall, det er CSA-eksamenen. denne sammenheng er : det klart at CSA har en internasjonal status som ga EDPAA et bedre forhandlingskort, enn vi hadde : for Dipl.R. Det er ogsa klart at hvis vi i denne forhandlingsrunden hadde tatt utgangspunkt i god- : kjenning av CA matte forhandlingsresultatet ha blitt et annet. 1 Vennlig hilsen Anne Merethe H Bellamy L J

11 vedlikeholdspoeng for CA De som er CA forplikter seg til a holde seg faglig ved like, ved a samle sakalte vedlikehodspoeng. Disse poengene skal man i till egg gi en hlig egenerk~ring om. Det er etter initiativ fra Utdannelseskomih~en vedtatt folgende retningslinjer pa dette omradet: vedlikeholdspoeng for CA (CPO-points) (retningslinjer vedtatt av styret i NRF ) Utgangspunkt NRFs retningslinjer bygger i sin helhet pa Administrative Directives, og omhandler hvordan vedlikehold av CA kan gjennomfores i praksis for medlemmer av NRF. mer videreutdannelse som ledd i vedlikehold av CPD-poeng. Utdannelseskomiteen skal godkjenne antall poeng som gis ved deltakelse ved NRFs kurs/konferanser og moter og tilsvarende gjennomfort av andre arrangmer. Klagesaker tvister avgjmes av Diplomeringsnemden. Om beregning av antall CPO-poeng: Antall poeng regnes ut etter de retningslinjer som er listet i Administrative Directives. nformasjon til deltakere Utdannelseskomiteen og programkomiteen skal for hvert mote kursl seminar opplyse pa innkallingen hvor mange vedlikeholdspoeng deltakelse giro Vedlikehold av oversikt nnehaver av CA skal selv ha ansvar for a holde oversikt over og dokumentasjon for vedlikehold av CA. Oversikten skal inneholde: navn arrangm oppdragsgiver dato og sted tittel pa kurs/konferanse/mote og beskrivelse av innhold/tema foresliitt antall kreditterte timer fra arrangorens side kursbevis eller annen skriftlig dokumentasjon pa deltakelse eller fullfming av program dokumentasjon pa avholdt foredrag, artikkel eller pa andre aktiviteter. nternrevisoren planlegger a trykke Administrative Directive nr. 4 fra 1991 om Continuing Professional Devlopment Requirements i et senere nummer. Ansvar Utdannelseskomiteen er ansvarlig for at NRF tilbyr sine medlemforts. fra side 2 vist seg a v~re en suksess, bade faglig og okonomisk! Diplomering/sertifisering. NRF har som den eneste blant yare sosterforeninger i Norden viderefort den nordiske diplomeringen av interne revisorer i en norsk di plomering (Dip.R), foretatt av NRF's Diplomeringsnevnd. Det er hyggelig a bemerke at interessen for diplomering er stor. tillegg til den norske diplomeringen har vi fra 1992 ogsa arrangert den internasjonale CAeksamenen. Sa langt har dette ff'nt til 16 ferske CA-er i Norge. Ved siste sensur ble faktisk var redaktor (Martin Stevens) rangert blant de 25 beste kandidatene pa verdensbasis. Godt gjort! Arskonferansen. Arskonferansen er etablert som ett av yare viktigste fora, og vi star na foran var tredje. ar har den fatt en internasjonal profi, med Trender i internrevisjon som hoved tern a, som jeg ha per vil fenge Yare medlemmer. Bade i 1992 og 1993 ble konferansen "utsolgt", og vi har derfor mattet velge et storre hotell i ar. Jeg oppfordrer dere herved til a melde dere pal Aktiviteter forovrig. "nternrevisoren" er kanskje et av de mest synlige resultater av yare aktiviteter. Var medlemsavis sa dagens lys for fmste gang i 1991, og jeg tror aile er enig med meg i at bade utforming, kvalitet og innhold har gatt i riktig retning siden dengang. Hvis utviklingen gar like raskt de neste 3 ar, rna jeg si jeg gleder meg til resultatet! Ogsa programkomiteen, med dertil horende medlemsmoter, vil jeg ta av meg hatten for. God oppslutning vitner om fengende temaer og god kvalitet. Ellers arbeider PR-komiteen hardt med a profilere foreningen utad. Siden vi ikke har hatt godt nok materiale a pro-

12 forts. fra s. 11 filere oss med, har hovedinnsatsen fra PR-folkenes side wert brosjyrer og annet informasjonsmateriell. Andre aktiviteter som jeg haper vii utfolde seg videre, er Round Tables. Godt menster for dette dannes av gruppen i Bergen og gruppen pa offentlig sektor. Dette gir meg grunn til a takke aile som har v<ert involvert i NRF's styr og stell, for en enestaende innsats. Dette gjelder bade styremedlemmer, komiteformenn og komitemedlemmer. Foreningen er helt avhengig av frivillig arbeid og den innsatsvilje og -evne den enkelte kan oppvise. Nar jeg snart skal overlevere stafettpinnen til Rolf Terring, er det fortsatt mange uleste oppgaver som rna tas fatt pa og leses. NRF far na en president utenfor Oslo og det sentrale 0stlandsomradet, noe som kanskje vii bidra til at foreningen far en sterre dekning pa landsbasis. Rolf vi selvsagt sammen med sitt styre sette opp sine prioriteringer, men det er pa det rene at utvidet kontakt og samarbeid med myndigheter, n<eringslivet og andre foreninger fortsatt er en oppgave som ikke er fullfert. Jeg vii med dette enske Rolf og NRF ykke til videre. forls. fra s. 8 J eg tror man i alt for stor grad har ansatt personer med meget god EDB-kompetanse i stillinger som revisorer. forhold til mange av de oppgavene som skal leses viser det seg at de ikke far utnyttet sine EDB-kunnskaper. Dette tror jeg er med pa a skape et forventningsgap hos revisjonsledelsen mellom det man tror EDBrevisjonen skal gi, og det man i virkeligheten far. Dette har ikke noe med kompetansen hos EDBrevisor eller hans oppgaver direkte a gjere, men er mer et samordningsproblem, og en manglende beskrivelse av den rolle EDB-revisjonen skal ha i det enkelte tilfellet. J eg ensker ikke med dette a si at man bare unntaksvis trenger EDB-personer til revisorstillinger i EDB-revisjon, men jeg er ikke sikker pa at aile i denne gruppen rna ha ren EDB-bakgrunn, og det er helt sentralt at man vurderer behovet i forhold til den konkrete virksomheten som skal revideres. Jeg rna selvsagt legge til at det er oppgaver innen EDB-revisjon som virkelig krever hey EDBkompetanse. Jeg kan nevne deler av datasenterrevisjon som ville v<ere noksa meningslest a forseke seg pa uten den aktuelle EDBkunnskap. En samlet konklusjon n0dvendig Hovedhensikten med all type revisjon er at man skal danne seg en oppfatning om det man har revidert som gjer oss i stand til a trekke en palitelig konklusjon. Konklusjonen kan rette seg mot kvaliteten pa intern kontroll,riktigheten i regnskapet osv. tillegg skal vi i de fleste tilfeller kunne gi noe mer tilbake til den reviderte virksomheten i form av (gode) rad og underbygde meninger som revisorer. For a kunne gjere dette kreves gjennomgang av virksomhetens ulike deler, herunder det som matte ha med EDB a gjere (og hva har ikke det?) Vi skallikevel pa et eller annet tidspunkt i arbeidet kunne se det hele i et visst fugleperspektiv. dette perspektivet ligger ogsa EDB, og dermed rna EDB-omradet ses som en del av hele revisjonsomradet, ikke som et nytt revisjonsoppdrag. Dette betinger etter mitt syn at EDB-revisjonen integreres sv<ert tett med annet revisjonsarbeid, bade i planleggingen og i gjennomferingen. Ferst da kan vi trekke den enskede pihitelige konklusjon. Pa den maten vii kanskje kommentarene om EDBrevisjon bli: EDB-revisjon er en naturlig del av var samlede revisjon, og utferes intert sammen med denne OBS! OBS! OBS! Programkomiteen melder at medlemsm0tet den 17. mars er utsatt, og at det vii bli avholdt i slutten av april. M0teinnkallelse l<.ommer i posten.

13 Norske Bankrevisorforening Landskonferanse Kristiansund N mai 1994 Emner: Nye forskrifter fra og forskrifter under arbeid i Kredittilsynet Operasjonell revisjon av personalfunksjonen Forskrift om klargjoring av kontrollansvar, dokumentasjon og belueftelse av den interne kontroll 0konomistyring, resultat av en undersokelse foretatt i svenske banker Konferansen villegge vekt pa praktiske problemstillinger og losninger, emnene belyses ved foredrag og presentasjon av arbeidsrutiner, samt gjennom diskusjoner i grupper og plenum. Blant foredragsholderne nevnes: Direktor Knut Loken, Kredittilsynet Soussjef Eilert H.erland, Fana Sparebank Lederradgiver Paul Johnsen Partner Nigel Wilson, Arthur Andersen & Co. Konferansebrosjyrer fas ved henvendelse til: NBRF, Faglig utvalg, Postboks 320 Sentrum, 0107 Oslo Sporsmal rettes til Kjell Arne Nysveen th Vi gratulerer! NRF kan Viere meget stolte over at to av foreningens medlemmer, Ann Kristin Flaa og Martin Walter Stevens, har bestatt CA eksamen. Martin W. Stevens som tok eksamenen for forste gang ble ogsa tildelt "Honorable Mention" for et resultat som hi blant de 25 beste i verden. Pa verdensbasis var det kandidater som tok eksamen, og av disse ble 538 personer tildelt CAtittelen. Eksamenen bestiir av 4 deler. Norge gikk ni kandidater opp til 27 deleksamener, hvorav tolv ble bestatt bestatt, hvilket vi mener er et godt resultat! Nyc CAS; Martill Stevens og Ann Kristi1l Flaa pit vei oppovcr!

14 P0r-olympisk arsm0te om "hett" tema.: Kvalitetsrevisjoner -- trussel eller lllulighet7 Medlemmene stmrnmer til NRF's rn0ter som aldri f0r. Mer enn 50 var m0tt fram for a fa avklaring pa f01gende sp0rsmal: KVALTETSREVSJON - EN TRUSSEL ELLER MULGHET? og b0r kvalitetsrevisjoner integreres med operasjonell revisjon? B0r kvalitetsrevisjoner og operasjonelle revisjoner organiseres i en enhet eller hver for seg? hvilken grad de mer enn femti framm0tte fikk konkrete svar pa de de tre sp0rsmalene, kan diskuteres. Men de fikk en fin innf0ring hva kvalitetsrevisjon er, og likeledes god innsikt i hvordan Statens N 2erings- og Distriktsutbyggingsfond (SND) og BP Norge har organisert de respektive revisjonsfunksjonene. Haakon Rud hadde oppgaven med a besvare et av sp0rsmalene som ble stilt i m0teinvitasjonen: Hva er egentlig en kvalitetsrevisor? Svaret han ga var i og for seg greit nok: Dere ser pa en nih Haakon Rud er en meget erfaren sadann, og i dag er han leder for Norsk Forening for Kvalitets (NFK) faggruppe for revisjon. Og for all del; vi fikk langt mer utt0mmende svar. Rud gikk grundig gjennom definisjoner kompetansekrav og praksis, og inntrykket er at KVALTETS REVSJONER er nos som stadig befinner seg i st0peskjea. Saledes er det opp til bedriftene selva sette kompetansekravene, og retningslinjene for gjennomf0ring av kvalitetsrevisjoner (NS 10011) er "b0rstandarder". Nar det gjelder selve revisjonsprosessen ble det ogsa dokumentert at den i stor grad "overlapper" de prosessene som benyttes ved operasjonelle revisjoner. NFK hadde pro oktober i fjor sertifisert 220 kvalitetsrevisorer. Ytterligere 120 var sertifisert gjennom Det norske Veritas. m0teinnbydelsen ble det ogsa Fm vej1stre; Per va' Hansell, Alllle Meretlte Bellamy, Hans Martill Vikdal og Haakoll Rlld.

15 pekt pa at "Kvalitetsrevisjon utvider sitt arbeid ytterligere ved at det na utarbeides SO-standarder ogsa til ekonomi og rapporteringssystemer". Den opplysningen var ny for Rud, og som han sa avslutningsvis: am det er riktig, er jeg spent pol. reaksjonene fra ekonomisiden. Hans Martin Vikdal representeret bade NRFs pro- '--"- grammkomite og SND der han er revisjonssjef. SND er et resultat av at ndustrifondet, Distriktenes Utbyggingsf~tsfondet ble Satt sammen i f)or. ~onsavdelingen "tenker operasjonelt", som ~l uttrykte det, ut fra en hypotese om at det l er "best for oss ogsa ut fra faglige, kriterier". Fra 1. januar gjorde man en enhet ut av kvalitetsrevisjoner og operasjonelle revisjoner, og ~ dal understreket at man enna hadde liten erfaring, rimeligvis. Men han pekte pol. at A-standardene ogsa fa vner SO-standardene. Et viktig poeng er det imidlertid at kvalitetsrevisorene kan forholde seg til klare krav som er forankret i led elsen, mens det hele er mer "ullent" far "tradisjonell intern A's standarder (i likhet med hva revisjon": som er tilfellet hos NSD), og en - Kvalitetsrevisorene reviderer begrunnelse for det er at man far mot fastsatte krav; internrevisore-z en bedre planlegging av revisjone mot tilstrekkelighet, sa Hans - nene fordi man legger risikoana Martin Vikedal. lyser til grunn for hva man skal revidere. ~ Per var Hansen, BP Norge fortalte om bakgrunnen for at man i British Petroleum hadde valgt a si<i sammen revisjonsa vdeligene til en enhet. Blant annet begynte man pol. slutten av SO-tallet a fa en del reaksjoner fra de som ble revidert fordi begge avdelingene delvis arbeidet pol. de samme omradene og delvis stilte de samme spersmalene. Man forsto raskt at revisjonsarbeidet ikke var godt nok koordinert. slutten av 1991 oppdaterte man det overordnede styringsdokument, og man oppdaget at man hadde identiske formal og oppgaver. Avdelingene ble sammenkoplet i Etter sammenkoplingen laget man nye felles prosedyrer. Man utfordret hverandres prosedyrer og overferte erfaringer til hverandre. dag benytter hele enheten Foreningens syn Etter at de tre foredragsholderne hadde holdt sine innlegg, ga de to foreningene til beste sine syn. NRFs president, Anne Merethe Bellamy, tok for seg likheter og forskjeller mellom kvalitetsrevisorer og internrevisorer. Hun poengterte at hennes framstilling var generell og ikke noen vitenskapelig utredning. Hun mente at vi ikke er pol. kollisjonskurs, men a t vi tilmermer oss hverandre. Det er viktig at vi spar oss selv: Hvor star vi? Hvor vil vi? NRF ensker en dialog med NFK, sa hun. Haakon Rud (NFK) ga uttrykk for at kvali tetsrevisorer er "bevisstlese" i forhold til faget. De "vet liksom at de er kvalitetsrevisorer", og Ferdig med det. Fra hesten 1993 er kvalitetsrevisorer etablert som egen faggruppe innen NFK. tpr{yvtle ill ckm Sa [ r1 Y1J..! y.v ri~ t fim/ t licrllr('visown /!)4 5

16 e 1 alen: Kvalitetsrevisjon - trussel eller mulighet? Vi spurte tre av m0tedeltagerne am wilke inntrykk de satt tilbake med etter medlemsm0tet. KRST STUBBERUD (DR) - intern revisor hos Trioving a.s i Moss: - Jeg ser utelukkende muligheter for a fa til en slagkraftig totalrevisjon. Vi ma fa bort skepsissen og ordet "trussel". Den st0rste b0ygen er ikevel a fa til god kommunikasjon mellom tradisjonell intern revisjon og kvalitetsrevisjon, sier Kirsti Stubberud sam tror tiden vii vise at det er lite hensiktsmessig a ha to enheter. - Det er fa organisasjoner som vi ha riid til det. NGER ANN ELERTESEN (CA) - regnskapssjef i Redd Barna: - Jeg satt igjen med et inntrykk av at det er mulighetene som dominerer. M0tet var veldig fint lagt opp. Det bidro til a gi innsikt i en beslektet "bransje", og til en avmystifisering. Grunnlaget ble lagt for a utvikle videre kontakter. Man blir lett skeptisk og engstelig for det man ikke vet sa mye om, sier nger Ann Eilertsen som ogsa fikk et inntrykk av at kvalitetsrevisorer gar mindre grundig til verks enn "oss", MORTEN OPSAL - EDB-revisor i Postens sentralledeise: - Pa foreningsniva ser jeg fmst og fremst muligheter. Hvordan samarbeidet vii bli 10st rent praktisk i den enkelte bedrift gjenstar a se. Ellers er det iipenbart at funksjonene overlapper hverandre, men sam den ene av foredragsholderne sa: Blir det 110dvendig a prioritere, vii kvalitetsrevisjonen vinne. Ellers ga medlemsm0tet en grei oppdatering av kvalitetsrevisjonsfunksjonen.

17 Premiekryssord De to f0rst uttrukne korrekte 10sningene premieres med A's eksklusive pennesett VANNRETT: 1. Litteraturhistoriker 8. Problemer 14. By pa Jylland 15. Detektiv 16. Kjelke 18. Addere 20. Brent leire 21. Uheldig 22. Gammellaerebok 25. Oliver Olsen 26. Har 12 stjerner 30. Rutinerte 31. Fra Fredrikstad 32. Hersker 34. Rotvekst 35. For slankere 38. Alpinkommentator 39. Pikens 40. Artikkel 41. Avtale 42. OL-vinner i Squaw Valley 43. Talentfull LODDRETT: 1. Drikk 2. Fugl 3. Britisk by Fra Cremona 6. Mal 7. Tid L0sningen sendes: NRF, postboks 160 Sentrum, 0107 OSLO. (Ta fotokopi sa slipper du a klippe i bladet.) 8. Slutten 9. Vi 10. kke aerlig 11. Raid 12. Vulkan 13. Bilmerke (forkortelse) 17. Sulfider (gruppe) 19. Dyr 23. Bie 24. Produserte 27. Smabatmotor (forkortelse) 28. By i ndia 29. Arkipel Kl0kt 36. Rot (slang) 37. T0mme nnsender:..... Adresse :....

18 ntern revisor far han den oppmerksomhet som han fortjener7 Av Hans Martin Vikdal arbeidsmate eller var egen? Er vi flinke nok? Ligger problemet med organisasjonsmessig gjennomslag pa andre faktorer knyttet til den tradisjonelle revisjonstankegang (holdninger ut- 0velse/markedsf0ring etc.)? Er det egentlige problem var egen adferd, holdninger og praksis? Har vi lagt vekt pa a v<ere den strikte fagmann og ikke bedriftens servicemannl radgiver? forbindelse med innf0fingen av en kvalitets-tankegang og metodikk for den operasjonelle revisjon i Statens n<erings- og distriktsutviklingsfond (SND) valgte vi a innhente synspunkter fra andre bedriftsledere som hadde erfaring med internrevisjon og kvalitetsrevisjon. Disse bedriftslederne (anonymisert) arbeider innen hhv produksjon og tjenesteytende n<ering. De har (styretilknyttede) intern revisjonsordninger. Produksjonsbedriftene har ogsa kvalitetsrevisjon i separat enhet. De innspill vi mottok kan oppsummeres i folgende punkter: tilgjengelighet og kundeforstaelse Hans Martin Vikdal er leder av Controllerstab i Statens na!ringsog distriktsutviklingsfond (SND) med ansvar for virksomhetsoppfolging, administrativ kvalitetssikring og intern revisjon. Han er utdannet statsautorisert revisor og har 10 ars erfaring fra revisjonsfirmaet Arthur Andersen & Co. og to ar fra oppbyggingen av en sentral kredittcontroller avdeling i Sparebanken NOR. Han begynte i SND i mai Dette er den forste i en serie av tre artikler der Hans Martin Vikdal tar for seg temaer knyttet til kvalitet og kundeorientering i intern revisjon. ntern revisorer og kvalitetsrevisorer synes a oppleve ulik grad av respons og gjennomslag i samme organisasjon. Hvorfor det? Skyldes det kvalitetsrevisorenes "Revisjon og intern kontroll er et sva!rt spesialisert fagomrilde og et vanskelig tilgjengelig omrade. Jeg foler at jeg ikke far en strukturert metode/hjelp for a se helheten og hvordan dette kan hjelpe meg i mitt arbeid. Bedriftslederen har ansvaret, men han har ogsa retten til a se helheten i sitt ansvarsomrade. Jeg f0ler ofte at internrevisor ikke ser det pa samme mate som meg". na!rhet og bidragsyter "ntern revisjonen er styrets oppf0lgingsorgan og er jo egentlig en del av virksomheten. Selv om de ikke er en del av den 10pende intern kontroll sa er de en del av bedriftens totale kontroll opplegg. Dermed burde de v<ere fokusert mer pa hvordan de kunne bidra overfor oss som driver den daglige drift. Vi far ofte f0lelsen av at siden de er styrets oppf0lgingsorgan sa er det kun styrets behov som skal dekkes." "Revisor er opptatt av a fa fram den uavhengige rollen som han ma ha. Vi forstar at dette er n0dvendig ut fra behovet for objektivitet i forhold til de systemer man skal granske, men det er viktig at man ikke strekker dette for langt. Den operasjonelle revisjonen b0f ogsa v<ere en integrert del av, og

19 bidragsyter til ledelsens totale kontroll- og styringsvekt0y. Hele virksomheten sett under ett, sa er vel etableringen av en intern operasjonell revisjon nettopp basert pa at den skal vaore en informasjonskanal tilledelsen som kan gi tilbakespill og innspill pa om rutiner og prosedyrer fungerer som forutsatt." "Det arbeid som de utf0rer er gjerne "programmert" i forkant basert pa den kunnskap de besitter selv og arbeidet er rettet mot hvordan ting er og ikke hva vi pmver a oppna fremover." "nternrevisjonen er fokusert mot feil som er gjort og har en sterk trang til a rapportere aile slike svaort formelt. En slik arbeidsmetode medf0rer at vi benytter mye tid pa a forklare historiske forhold istedet for a kunne vise til resultater av forbedringer. ntern revlsjonens knytning til styret gj0r at denne rapporteringen blir enda mer alvorlig for administrasjonen og det nedlegges mye arbeid fra administrasjonens side. Nar da rapporteringen til styret skjer i ettertid (halvarlig!arlig) gir dette et feil inntrykk av organisasjonens utvikling. Vi ma jo allikevel ved styrets behandling gjennomga de forbedringstiltak som er iverksatt og oppnadd. Rapporteringen baorer preg av at internrevisjonen bruker rapportene til a forsvare sin eksistens. Den blir deres resultatmal. Men det kan da ikke vaore dette som gir uttrykk for intern revisjonens verdi, det ma da vaore forbedringene." "Bade denne samarbeidsformen og den organisasjonsmessige tilknytning gjm nok at vi blir h0flig reserverte overfor intern revisjonen og ikke f0ler nok naorhet til a 0nske et tettere samarbeid. Et godt samarbeid krever full apenhet for a finne gode 10sninger. Med denne samarbeidsform og tilknytning f0les det risikofyllt a vaore helt apen." kvalitetsrevisorene "Kvalitetsystemene innf0rte vi for a kunne overleve. De var avgj0- rende for at virksomheten skulle kunne utvikle seg videre og en forutsetning for at ledelsen skulle kunne lykkes. Bade kvalitetsystemene og kvalitetsrevisjonen var direkte n0dvendig og nyttig for ledelsen. K valitet ble et omrade for ledelsesmessig oppf0lging og fikk h0y prioritet. Kvalitetsrevisor var en fleksibel ressurs som vi kunne benytte etter eget behov med sikte pa a fa gjort en best mulig jobb. K valitetsrevisor er derfor et fullt ut akseptert ledelsesverkt0y pa lik linje med andre hjelpemidler." -va kan vi lcere? Dette fors0ket pa a "benchmarke" kundenes synspunkter pa vart arbeidsomrade inngikk som et av flere inputfaktorer til utviklingen av strategi og overordnede mal for intern revisjonens arbeidsomrade, holdninger og fokus. Vi valgte a trekke den konklusjon av denne spmrerunden at den interne revisor ma vaore villig til a bli en aktiv bidragsyter gjennom et fokus pa a identifisere forbedringsomrader (ikke fei!) og vaore en aktiv sam talepartner og padriver (ikke rapport0r) i forbedringsarbeidel. Dette kan, etter var vurdering, gj0res uten at revisors uavhengighet og objektivitet kompromitteres. Det vi medf0re at revisor far stmre gjennomslag i organisasjonen, men han vi i stmre grad blottlegge sitt arbeid for en kost! nytte betraktning. Revisor vi matte vaore mer malbevisst pa hva man 0nsker a oppna med sitt arbeid. For a bli akseptert som en aktiv st0ttespiller og bidragsyter ma revisor vaore seg bevisst i sin kommunikasjon med organisasjonen, spesielt rettet mot forhold som sin adferd, holdning og praksis. Dette innebaorer: a endre fokus og endre holdning a jobbe med organisasjonen stmre grad av naorhet til ledelsen pa aile nivaer reell uavhengighet fremfor hvorledes dette fremstar st0rre kunnskap om driften og hva som er suksesskriterier for ledelsen a endre fra a finne feil til a fin';'e forbedringsomnlder a endre fra a rapportere ("sladre") til a fokusere pa oppnadde forbedringer. Joda, intern revisor far nok den oppmerksomheten som han fortjener, pa godt og vondl.

20 Grant Thornton er et norsk revisjol1s- og kol1sulentselskap sam er medlem av Grant Thornton international, Grant Thornton hal' over ansattefordelt pa 500 kontorer i 70 land. Grant Thornton Consulting tilbyr bistand og radgivning knyttet tilkvalitet, styring og kontrollspfijrsmal, herunder operasjonell revisjon. forbindelse med at en av yare konsulenter gar over i ledende stilling i intern revisjon s0kes KONSULENTjSENORKONSULENT Vare klienter er st0rre foretak innen privat og offentlig sektor. Arbeidsomradet vil bla. va=re: radgivriing llu1en0konomiske og administrativestyringssp0rsmal,herunder kvalitetssikring llltern revisjon/operasjonell revisjon i.h.t. vart konsept utviklet etter lllternasjonale standarder. Relevant bakgrunn kan bla. va=re: "diplomert intern revisoreller CA registrert/ statsautorisert revisor eller ann.en relevant 0konomisk/ admlllish'ativ utdannelse personer med erfaring fra eller interesse for kvalitetssikring. Det legges vekt pa initiativ, samarbeidsevne, fleksibilitet og god kommunikasjonsevne. Noe reisevirksomhet rna paregnes. For na=rmere informasjon, ta kontakt med Paul Bellamy eller Martin Stevens, tlf S0knad for stillingen sendes innen 15. april Grant Thornton i nternal auditing Principles and techniques Overnevnte bok av Ratliff, Wallace, Loebbecke og MacFarland er en av de viktige la=reb0kene innenfor internrevisjon. Boken blir brukt av mange som forbereder seg til eksamen f.kes. CA, og den blir ogsa benyttet som oppslagsverk. Grunnet stort lager har NRF na muligheten til a tilby sine medlemmer denne boken billig! For kun kr.300,- far du boken direkte tilsendt. Vii du benytte deg av dette enestaende tilbudet, ta kontakt med foreningssekreta=ren pa telefon Tilbudet gjelder sa langt lageret rekker.