Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2008"

Transkript

1 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2008

2 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 5 Pasientsikkerhetskultur på norsk 5 Akutt hodepine en prospektiv studie av diagnoser og klinisk presentasjon 5 Datasplitting som tiltak mot hypotesefisking 6 Leses elektroniske røntgensvar? 7 Årets disputaser 8 Personell og finansiering 9 Forskning 12 Forskningsprosjekter forankret i HØKH 12 Andre forskningsprosjekter 16 Søknader om forskningsfinansiering 20 Søknader forankret i HØKH 20 Søknader i samarbeid med andre 21 Bistand til søknader 21 Kompetansesenterfunksjonen 22 Kurs og seminar 23 Rådgivning 23 Annen aktivitet 24 Veiledning og undervisning 24 Bedømmelsesarbeid 25 Formidling 25 Deltakelse på kurs og konferanse uten presentasjon 31 Verv 33 IT-utvikling og andre prosjekter 34 Forskernett 34 Uttrekk av data fra ulike databaser 34 Innsamling av data 34 Løpende drift og brukerstøtte 35 Informasjonsstrukturering 35 Publikasjoner 36 Vedlegg Litt om HØKHs historie HØKHs årshjul Disputassammendrag HØKH seminar i Forskning på egen virksomhet 44 2

3 Innledning Dette er HØKHs fjerde årsmelding. I 2004 bevilget Helse Øst midler til å bygge opp et regionalt helsetjenesteforskningsmiljø og et kompetansesenter for helsetjenesteforskning ved Ahus. Satsingen skjedde i nært samarbeid med Universitetet som bidro med tre stillinger. Det ble initialt gitt prosjektbevilgning for tre år, men som følge av fusjonen mellom Helse Sør og Helse Øst ble prosjektperioden forlenget ut Denne årsmeldingen dekker det siste året. Forskningsinnsatsen i tidligere Helse Øst er evaluert av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP). Evalueringen er konsentrert rundt de fire sentrale tildelingskategoriene for forskningsmidler i regionen hvorav regionale kompetansesentre deriblant HØKH, er en av kategoriene. Evalueringsrapporten forelå i oktober NIFU STEP konkluderer med at HØKH primært er et forskningsinstitutt med gitt vår dokumentasjon relativt høy produktivitet. Videre vektlegges det at HØKH genererer viktig forskning med høg samfunnsmessig relevans, og at det under alle omstendigheter er viktig å ivareta og videreutvikle den kompetansen som er bygget opp de siste årene. Men det vektlegges også at HØKH i liten grad er regionalt forankret og at HØKH har noe svak internasjonal orientering. En viktig strategi i oppbyggingen av HØKH har vært relativt raskt å få til god og høy forskningsaktivitet (se HØKHs Handlingsplan fra 2005). Ved å vise at HØKH er et miljø som faktisk er i stand til å gjennomføre store forskningsprosjekter og et miljø med betydelig publiseringserfaring ønsket vi å fremstå som et troverdig rådgivnings- og kompetansesenter. Noe som i neste runde ville gjøre det lettere å systematisk markedsføre kompetansesenterfunksjonen. Tilsvarende var vi opptatt av at det å knytte internasjonale kontakter bør gjøres i form av et aktivt forskningssamarbeid og ikke via formaliserte avtaler mellom institusjoner. Slik sett er de to siste punktene i evalueringen over ikke overraskende. Dette året har det å utvikle HØKH som rådgivings- og veiledningssenter hatt høy prioritet. Vi har aktivt markedsført oss både ved at vi har videreutviklet vår hjemmeside, utarbeidet en folder som beskriver virksomheten og hva vi kan tilby de ulike helseforetak (HF), og ved en invitasjon til alle forskningsansvarlige i HFene om at vi kan holde seminar i helsetjenesteforskning. Vi valgte å kalle dette et inspirasjonsseminar i Forskning på egen virksomhet. Det første seminaret ble avholdt på Sykehuset Telemark og ble svært godt mottatt. Seminaret ble arrangert sammen med Kjernekompetansemiljøet for helseøkonomiske evalueringer (HEHØ) på Aker. Dette viste seg å være en svært god miks, og HEHØ er med i planene for to nye kurs. Likeledes har vi dette året arbeidet aktivt med internasjonale kontakter. Vi har knyttet til oss Professor Russell Mannion i et gjesteprofessorat for femårsperioden Mannion er en internasjonal frontfigur i forskning på offentlig tjenesteyting/helsetjenesteforskning. Det internasjonale samarbeidet innen feltet klinisk kommunikasjon er også utviklet videre i I tillegg til at samarbeidet om "Four habits"-undervisningsmetoden nå er manifestert gjennom en felles publikasjon, har vi konkret forskningssamarbeid både med en gruppe i Danmark og en gruppe i Tyskland. Videre er det etablert regelmessige videokonferanser med en kommunikasjonsforskningsgruppe ved Duke University i USA med sikte på senere prosjektsamarbeid. Vi har også innledet et samarbeid med Professor Michael Kimmel som er blant de ledende forskerne innen manns- og maskulinitetsforskningen i verden i dag. Han underviser ved State University of New York, og kommer på sitt første besøk til HØKH våren Også dette året har vi hatt suksess i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Innenfor Helseog omsorgsprogrammet til Forskningsrådet ble vi tildelt to treårige prosjekt. Det samme fikk vi 3

4 innenfor Kvinnehelseprogrammet. Mens vi i tildelingen fra Helse Sør Øst vant frem med to prosjekt, hvorav et treårig doktorgradsstipend og et ettårig postdoktorstipend. I noen tilfeller har vi måttet takke nei til finansiering. Dette har vi gjort både av hensynet til faren for dobbeltfinansiering, men også fordi vi ønsker en gradvis oppbygging av HØKH miljøet slik at vi får ivaretatt nye stipendiater på en god måte. I løpet av året er det publisert 56 artikler med HØKHs adresse tilknyttet. Dette er omtrent på nivå med fjoråret, og vi tar sikte på en stabilisering av produksjonen. To doktorgradsstipendiater har disputert, en i januar og en i juni. Ved årets slutt var det 24 ansatte, av disse var ti doktorgradsstipendiater og én postdoktorstipendiat. Vissheten om at ytterligere tre stipendiater og to postdoktorstipendiater skulle rekrutteres i løpet av første halvår 2009 bidro sterkt til optimisme i miljøet. Mars 2009 Hilde Lurås avdelingssjef 4

5 Fire viktige resultater Pasientsikkerhetskultur på norsk Deilkas E, Hofoss D. Psychometric properties of the Norwegian version of the Safety Attitudes Questionnaire (SAQ), Generic version (Short Form 2006). BMC Health Serv Res 2008; 8: 191. Ellen T Deilkås I denne artikkelen viser doktorgradsstipendiat Ellen Deilkås og professor Dag Hofoss at den norske oversettelsen av spørreskjemaet Safety Attitudes Questionnaire har tilfredsstillende psykometriske egenskaper og kan brukes til å måle sikkerhetskulturen ved sengeposter, poliklinikker og andre behandlingsenheter. Studien ble utført blant helsepersonell ved 47 somatiske behandlingsenheter ved Akershus universitetssykehus. Spørreskjemaer ble distribuert til leger, sykepleiere, hjelpepleiere, sekretærer og fysioterapeuter ved sengeposter, poliklinikker, akuttmottak, intensivenhet osv helsearbeidere deltok (68 %). Konfirmerende faktoranalyse av de norske dataene viste tilfredsstillende tilpasning til spørreskjemaets opprinnelige faktorstruktur. Resultatene viste at det var størst variasjon mellom sengepost og poliklinikk, men også variasjon på avdelingsnivå. Vi foreslår at de regionale helseforetakene måler sikkerhetskulturen i sine behandlingsenheter og iverksetter validerte forbedringstiltak der den er svak. Akutt hodepine en prospektiv studie av diagnoser og klinisk presentasjon S.H.Bø, E. Davidsen, P. Gulbrandsen, E. Dietrichs. Acute headache: a prospective diagnostic work-up of patients admitted to a general hospital. European Journal of Neurology 2008, 15: Siri Bø I artikkelen beskriver forfatterne resultater av en observasjonell prospektiv studie av pasienter med akutt hodepine innlagt i Nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus, for å avklare om det forelå subaraknoidalblødning (SAB). SAB er en alvorlig tilstand med høy mortalitet og morbiditet, og det er svært viktig å ikke overse denne diagnosen hos pasienter med akutt hodepine. Vi brukte en ensartet utredning med skjemaer for sykehistorie, blodprøver, cerebral CT og spinalpunksjon 12 timer etter hodepinedebut med spektrofotometri og trykkmåling av spinalvæsken, dersom cerebral CT ikke ga diagnostisk avklaring. Pasientene ble diagnostisert av to nevrologer uavhengig, og slik dannet det seg diagnostiske grupper, som vi kunne sammenlikne i forhold til demografiske data og trekk ved klinisk presentasjon. Seksten prosent hadde SAB, for øvrig ble det ti diagnostiske hovedgrupper. Gruppene var overraskende like i demografi og også i klinisk presentasjon, både med hensyn til aktivitet før og tid til utvikling av maksimal hodepine, og i type og grad av ledsagende symptomer som kvalme, brekninger og lysskyhet. Studien bekrefter nytten av å gjøre en konsekvent utredning av pasienter med akutt hodepine der SAB mistenkes, fordi man vanskelig kan skille farlig fra ufarlig hodepine bare ved å vurdere den kliniske presentasjonen. 5

6 Datasplitting som tiltak mot hypotesefisking Dahl FA, Grotle M, Šaltytė Benth J, Natvig B. Data splitting as a counter measure against hypothesis fishing. European Journal of Epidemiology 2008;23: Fredrik A Dahl og Jurate Šaltytė Benth Innen epidemiologi studerer man helsen til en del av en befolkning. En typisk epidemiologisk studie går ut på at man stiller et stort antall personer en mengde spørsmål om kosthold, røykevaner, utdannelse, osv. Etter et antall år samler man inn data om helsetilstanden til de samme personene, for så å lete etter sammenhenger mellom hva de svarte på spørsmålene og hvilke sykdommer de fikk. Hvis man så finner en sammenheng - f eks mellom drikking av grønn te og bukspyttkjertelkreft hos kvinner - og denne sammenhengen hadde mindre enn 5% sjanse for å oppstå ved en tilfeldighet, kaller man det statistisk signifikant, og publiseres det som et vitenskapelig funn. Problemet er at regnestykket for statistisk signifikans forutsetter at hypotesen om te og kreft var fastlagt på forhånd. Hvis forskeren derimot lette i dataene etter mulige sammenhenger mellom livsstil og sykdom, har han testet mange hypoteser samtidig. Det er denne formen for vitenskapelig juks som kalles hypotesefisking. Hvis datasettet hadde 100 livsstilsvariabler, og like mange sykdomsvariabler, finnes det potensielle sammenhenger man kan teste. (Dette er ikke så ekstremt som det høres ut, for svarkategorier kan deles inn i undergrupper på forskjellige måter.) Selv om dataene skulle være helt tilfeldig fordelt, og det ikke er noen virkelig sammenheng mellom livsstil og sykdom, vil man i et slikt datasett normalt finne ca 500 sammenhenger som passerer testen for signifikans. På denne måten kan man masseprodusere vitenskapelige artikler og doktorgrader ved å endevende et datasett man har liggende. Dette er dessverre ganske utbredt. I denne artikkelen lanserer vi en svært enkel metode som effektivt kan forhindre hypotesefisking. Vi deler datasettet i to tilfeldige deler, og lar forskeren studere den ene delen. Den andre delen låser vi inn i en safe. Når forskeren har bestemt seg for hvilke(n) hypotese(r) han tror på, låser vi opp safen, og gjør hypotesetesten på den delen av dataene forskeren ikke har sett. Hvis han har valgt flere hypoteser, dividerer vi signifikansgrensen 5% med antallet hypoteser (Bonferronikorreksjon), slik at den totale sannsynligheten for et feilaktig funn stadig begrenses til 5%. På denne måten kan forskeren lete fram interessante sammenhenger i dataene, og likevel gjøre meningsfylte hypotesetester. Metoden har blitt brukt på analyser av datamaterialet fra Ullensakerstudien, hvor man lette etter sammenhenger mellom sosiodemografi og livsstil på den ene siden, og muskel- og skjelettlidelser på den andre. Dette har bidratt til å sile bort sammenhenger som ville passert som statistisk signifikante under hypotesefisking, og dermed styrket troverdigheten til funn som passerte vår strengere test. Vi mener datasplittingsmetoden bør innføres som generell standard innen medisinsk forskning, i alle tilfeller hvor hypotesen(e) ikke er entydig fastlagt på forhånd. Men dette kommer ikke til å bli enkelt å få til, for konsekvensen for den enkelte forsker blir at det blir mye vanskeligere å produsere vitenskapelige funn. Fordelen for alle ville bli at en større del av de publiserte forskningsresultatene faktisk ville bli korrekte, og ikke bare random noise of the day. 6

7 Leses elektroniske røntgensvar? Hurlen Petter, Ostbye Truls, Borthne Arne, Dahl Fredrik, Gulbrandsen Pål Do clinicians read our reports? Integrating the radiology information system with the electronic patient record: experiences from the first 2 years. Eur Radiol Jan;19(1):31-6. Petter Hurlen Røntgenavdelingene har nærmest gjennomgått en revolusjon. For få år siden var røntgenbildene på film, radiologene dikterte på bånd, og svarene ble skrevet på papir. Klinikere måtte gå til røntgenavdelingen for å se bildene, kontakte radiologene direkte eller vente på internposten for å få resultatet av undersøkelsene. I dag formidles bildene direkte både til radiologer og klinikere med en gang de er tatt, radiologene dikterer med talegjenkjenning, og svaret går rett inn i den elektroniske journal. Men leses de? Og hvor raskt leses de? For å si noe om det hentet vi aktivitetsdata både fra radiologenes informasjonssystemer og den elektroniske journal. Vi studerte de to første årene etter at den nye informasjonsteknologien ble innført ved Akershus universitetssykehus i Klinikerne tilpasset seg de nye rutinene raskt. Etter de første 8 månedene var det ingen vesentlig endring i bruken av røntgensvar. Radiologenes første og foreløpige svar ble lest raskt mediantiden fra de var tilgjengelige til de ble lest var under 1 time. De endelige og signerte svarene ble også lest ganske raskt mediantiden var under 4 timer. Imidlertid ble ikke alle røntgensvar lest. Fire uker etter at svarene ble lagt i journalen var det 12 % som ikke var lest. Dette kan ha flere årsaker. Noen ganger kommer svarene for sent, og klinikerne har måttet basere seg på sin egen vurdering av bildene. Noen ganger har klinikerne diskutert undersøkelsen direkte med radiologen spesielt i akuttsituasjoner - og trenger ikke lese det de alt vet. Men det er også sannsynlig at enkelte rutiner ikke er gode nok studien viste blant annet at funksjonen for å liste opp nye svar ikke alltid fungere slik det skulle. Denne forbedret seg i løpet av studieperioden. 7

8 Årets disputaser Den 18. januar 2008 disputerte Cand. med. Morten Lossius for PhD graden ved Det medisinske fakultet. Med dette ble den første disputasen for en stipendiat som har hatt HØKH som arbeidsplass avholdt. Studien er en randomisert, kontrollert undersøkelse av effekten av å seponere epilepsimedikasjon, og den ble startet i Mange epilepsipasienter fortsetter med medisiner i en årrekke selv om epilepsimedisinene kan gi bivirkninger. Dr. Morten Ingvar Lossius har i sin doktoravhandling Consequences of withdrawal of antiepileptic drugs on seizure-relapse, cognition, quality of life, heart rate variability, Morten I Lossius sex hormones, and aspects of behaviour undersøkt om en pasient kan slutte med medisiner hvis han eller hun ikke har hatt anfall på lenge. Arbeidet med doktoravhandlingen ble støttet av Norsk epilepsiforbund og Helse og rehabilitering. Avhandlingen viste at de som sluttet med medisiner fikk noe bedre oppmerksomhet og psykomotorisk tempo, mindre irritabilitet og depressive symptomer samt mer normale kjønnshormoner og hjerterytme. Pasienter har ingen garanti for at ikke anfallene kommer tilbake hvis man slutter med medisin selv om man har vært anfallsfri lenge. Lossius understreker derfor at avgjørelsen om å slutte med medisin må tas av pasienten og legen i samarbeid, og fordelene ved å slutte må alltid veies opp mot faren for nye anfall. Et populærvitenskapelig sammendrag av avhandlingen finnes i vedlegget. Ole Klungsøyr Cand. scient. Ole Klungsøyr disputerte 10. juni for PhD graden ved Det medisinske fakultet. Tittelen på avhandlingen er: On causal inference in psychiatric epidemiology. Methodological issues, illustrated by an association between cigarette smoking and depression in a Norwegian community sample. Avhandlingen er bygget over Os-Lof-materialet. Dette består av intervjuinformasjon fra en representativ andel av befolkningen i bydel Søndre Nordstrand i Oslo og Lofoten, innsamlet i 1990 og I intervjuene ble en lang rekke sosiale forhold kartlagt (bl.a. sosialt nettverk, viktige livsbegivenheter, bruk av trygdeytelser) i tillegg til at det ble gjort grundig kartlegging av psykiske og somatiske symptomer og diagnoser. Professor Inger Sandanger har ansvaret for materialet og har vært hovedveileder. Klungsøyr har sannsynliggjort en årsakssammenheng mellom røyking og senere utvikling av depresjon. Det vesentlige bidraget i avhandlingen er imidlertid av metodisk karakter. Klungsgøyr har utviklet og sammenliknet en formell kausal analyse med bruk av mer tradisjonell tilnærming. Et populærvitenskapelig sammendrag av avhandlingen finnes i vedlegget. 8

9 Personell og finansiering Pål Gulbrandsen tok ett års permisjon fra sin stilling som leder av HØKH 1. mai. Hilde Lurås ble da konstituert som leder for et år. Som følge av en intern omorganisering av Forskningssenteret ble Reidun Skårerhøgda organisatorisk plassert i Forskningsadministrativ stab. Hun har tilnærmet de samme arbeidsoppgavene som tidligere. På grunn av kostnadsføring av grunnbevilgning og prosjektbevilgning er det ikke trivielt å sette opp en økonomioversikt. Vi velger derfor som tidligere, å presentere budsjetterte/bevilgede midler, ikke regnskap. Når det er sagt, så er det slik at vi hele tiden har gått i tilnærmet balanse, dvs vi bruker de pengene vi har mottatt. Det som særlig er viktig for oss å fremheve er at vi i løpet av 2008 har kommet i en situasjon hvor vi har finansiert mer av vår aktivitet via konkurranseutsatte midler enn via rammefinansieringen fra Helse Sør-Øst og UiO. Kilde Helse Sør-Øst bevilgninger 4,5 4,67 5,37 5,586 (5,59) (5,59) Eget helseforetak* 0,665,8 0,84 Helse Sør-Øst prosjektmidler 0 1,2 3,169 3,591 3,588 3,590 UiO - fakultetsdivisjonen 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 Norges forskningsråd 1,921 2,839 1,674 5,030 6,117 Stiftelsen HELTEF** 1,8 1,5 1,5 1 Sosial- og helsedirektoratet 0,045 0,45 Den norske lægeforenings utdanningsfond 0,15 Stiftelsen Eva Zakariassens støtte 0,35 Sum 6,2 10,351 15,328 15,241 17,408 17,997 * Dette beløpet består i 2006 av to mindre prosjektbevilgninger (0,065) og en større kompensasjon for infrastrukturutgifter (innkjøp møbler og IT-utstyr) (0,6) som tidligere var betalt av Helse Øst-midlene. I 2007 er det stimuleringsmidler. Øvrig infrastrukturkostnad (kontorlokaler, oppvarming, annen bruk av infrastruktur) er ikke estimert her men er naturligvis betydelig. ** HELTEF gikk i 2004 over til å være en fondsstiftelse der pengene skal gå til helsetjenesteforskning knyttet til Akershus universitetssykehus. En stipendiat sluttet i januar etter at avhandlingen var levert. Stipendiaten disputerte i juni. To nye stipendiater, en 50% postdoktorstipendiat og en forsker begynte i januar, to stipendiater begynte i oktober og en i november. To av stipendiatene er ansatt på et samarbeidsprosjekt med Institutt for helseledelse og helseøkonomi (HELED). Ytterligere en stipendiat startet i september. Han er ansatt på Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin (IASAM), men har kontorplass på HØKH noen dager per uke. I tillegg til dette har vi knyttet til oss en forsker med kvalitativ metodekompetanse i 20% stilling. Kompetansen inkluderer ved utgangen av året informatikk og informasjonsteknologi, statistikk, epidemiologi, sosiologi, kjønnsteori, sosialantropologi, statsvitenskap, arbeids- og organisasjonsvitenskap, samfunnsøkonomi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, psykiatri, nevrologi, indremedisin og pediatri. 9

10 Fast ansatte Avdelingsleder/Seniorforsker, Dr. polit. (samfunnsøkonomi) og fysioterapeut Hilde Lurås Avdelingsleder/Seniorforsker, Dr. med. og 1. amanuensis (samfunnsmedisin) Pål Gulbrandsen Seniorforsker, Dr. philos. (sosiologi) Dag Hofoss Seniorforsker, Dr. scient. (informatikk/statistikk) Fredrik A. Dahl Forsker, Dr. med. (psykometri) Malin Eberhard-Gran (40%) Forsker, PhD (statistikk) Jūratė Šaltytė Benth, (UiO) Seniorrådgiver, Master (IT) Bjørg M. Rørvik Seniorrådgiver, cand. mag. (IT) Haldor Husby, (UiO) Professor, Dr. med. Inger Sandanger (permisjon hele 2008) (UiO) Prosjektkoordinator Reidun Skårerhøgda Engasjementer og stipendiater Seniorforsker, Dr. med. (lungemedisin) og professor Knut Stavem 1 (UiO) Seniorforsker, Dr. med. (nevrologi) Christofer Lundqvist (20%) Seniorforsker, Dr. med. (nevrologi) Ole Morten Rønning (20%) Seniorforsker, Dr. med. (allmennmedisin) Sissel Steihaug (20%) (fra ) Forsker, Dr. philos. (sosiologi/kjønnsteori) Anne Werner (Heltef fondet) Forsker, Dr. polit. (sosialantropologi) og sykepleier Ellen Kristvik (Heltef fondet) Post.doc, Dr. med. (lungemedisin) Torbjørn S. Haugen (50%) (Forskningsrådet) Stipendiat, cand. med. og cand.scient. (informatikk) Petter Hurlen (Helse Sør-Øst) Stipendiat, cand. med. (nevrologi) Siri M. Hylleraas Bø (Helse Sør-Øst) Stipendiat, cand. med. (indremedisin) Ellen C. Tveter Deilkås (Helse Sør-Øst) Stipendiat, cand. med. Liv A. Augestad (Helse Sør-Øst) Stipendiat, cand. med. Bård Fossli Jensen (Helse Sør-Øst) Stipendiat, cand. med. Ying Wang (Helse Sør-Øst) Stipendiat, cand. med. Espen Kristoffersen (UiO) Stipendiat, cand. pharm. Lene Berge Holm (Heltef fondet) Stipendiat, cand. oecon. Inger Cathrine Kann (Forskningsrådet) Stipendiat, cand. psychol. Kim Rand-Hendriksen (Forskningsrådet) Stipendiat, cand. scient. Ole Klungsøyr (Forskningsrådet) (sluttet ) HØKH tok i 2008 initiativ til at Universitetet i Oslo utnevnte direktør Russell Mannion, PhD, til gjesteprofessor for femårsperioden Dr Mannion er direktør for The Centre for Health and Public Services Management (CHPSM), The York Management School, University of York ( Professor Mannion er en internasjonal frontfigur i forskning på offentlig tjenesteyting/helsetjenesteforskning ( Når professor Mannion oppholder seg ved Universitetet i Oslo skal han ha arbeidsplass ved HØKH. Mannion er involvert i flere av forskningsprosjektene våre. 1 Vikar i Inger Sandangers professorat og 20% bistilling i HØKH. 10

11 Organisering av HØKH HØKH er organisatorisk plassert som en avdeling i Forskningssenteret på Ahus og rapporterer til sykehusets forskningsdirektør. I 2007 valgte vi å organisere HØKH i tre forskergrupper. Hensikten med dette var både å gi den enkelte medarbeider et tettere faglig nettverk, samt å gi leder av HØKH et mindre kontrollspenn. Vi har valgt å organisere gruppene tematisk og ikke ut fra den enkelte medarbeiders faglige bakgrunn, dette for å stimulere til flerfaglige og tverrfaglige diskusjoner. Vi har lagt opp til en fast møtestruktur ved at det annenhver uke avholdes ledermøter og avdelingsmøter, og annenhver uke gruppemøter. For å holde en høy faglig profil avholdes det Faglig Forum hver uke. Dette har vist seg å bli et vellykket møtepunkt hvor vi både diskuterer prosjektideer, statistiske problemstillinger og resultater fra prosjektene, samt inviterer eksterne forskere. Vi har ønsket å ha en strukturert ramme rundt virksomheten og et ledd i dette er at vi har utarbeidet en fast årsplan for virksomheten (HØKHs årshjul finnes i vedlegget). Foruten faste tidspunkt for medarbeidersamtaler og sosiale arrangement, har vi to årlige seminar. HØKH- seminaret arrangeres i april og er et to dagers seminar med tematisk program hvor vi reiser bort. Mens juleseminaret vårt arrangeres som halvdagsseminar hvor hensikten er at prosjektlederne gir en kort gjennomgang av alle HØKH prosjekt, og en summarisk gjennomgang av annen aktivitet i året som har gått presenters. Dette danner grunnlaget for årsrapporten. Organisering og ressursanvendelse Gruppeleder Hilde Lurås Hvordan helsevesenet er organisert og finansiert påvirker pasientbehandlingen og har betydning for den totale ressursbruken. Således vil endringer i denne typen rammevilkår innebære endringer i det enkelte møte mellom helsevesen og pasient. Aktuelle prosjekter i gruppen er blant annet knyttet til hvordan endrede rammer for kronikeromsorg og ny organisering av akuttbehandlingen påvirker medisinsk utfall og ressursbruk. Behandlingskvalitet Gruppeleder Dag Hofoss Kvalitet i pasientbehandling er ett av HØKHs fire hovedsatsningsområder. HØKH arbeider her både med kvalitative og kvantitative analyse. Aktuelle prosjekter var i 2008 klinisk kommunikasjonsforbedring, fødselshjelp, klinisk slagepidemiologi, pasientsikkerhetskultur, risikojustering som forutsetning for sammenlikning av behandlingsresultater, beslutningsprosesser i livets sluttfase, og kartlegging av årsaker til akutt hodepine. Metodeutvikling og analyse Gruppeleder Fredrik A. Dahl Gruppen støtter forskningsprosjekter i og utenfor HØKH med datainnsamling gjennom elektroniske og papirbaserte spørreskjemaer, uttrekk og kobling av data fra elektroniske pasientsystemer, sikker lagring og avidentifisering/anonymisering av data, såvel som statistiske styrkeberegninger og dataanalyser. I tillegg driver gruppen metoderettet og anvendt forskning innen statistikk, modellering og simulering. 11

12 Forskning Forskningsprosjekter forankret i HØKH Bedre klinisk kommunikasjon i sykehus Det finnes få gode studier av forbedring av legers kommunikasjon med pasienter i sykehus, og ingen der leger fra alle somatiske spesialister er inkludert og der resultatet vurderes ved innsamling av videoanalyser fra så vel polikliniske konsultasjoner som møter med innlagte pasienter. Vi har prøvet ut et amerikansk undervisningsopplegg (Four habits) i en randomisert, kontrollert studie. 80 leger fra alle somatiske avdelinger i Ahus ble inkludert, og det er innsamlet data fra over 500 lege-pasientmøter i perioden , før og etter at legene deltok på et 20- timers kurs. Før hovedstudien ble det gjennomført en pilotstudie med 16 leger, hvorav 11 fra Ahus, der vi evaluerte bruken av et spørreskjema til pasientene og de norske legenes vurdering av egnetheten til det amerikanske opplegget for norske forhold. Studien ble påbegynt i 2006 (pilotstudie). Doktorgradsstudie finansiert fra Helse Sør-Øst For øvrig internt finansiert. Prosjektleder er førsteamanuensis dr. med. Pål Gulbrandsen. Medarbeidere er professor Arnstein Finset, Universitetet i Oslo. Stipendiat cand. med. Bård Fossli Jensen. Dr. scient. og seniorforsker Fredrik A. Dahl. Dr. scient. og forsker Jūratė Šaltytė Benth. Dr. polit. og forsker Ellen Kristvik. Dr. philos. og forsker Anne Werner. Fire videokodere (master i psykologi Tonje Stensrud, stud. psychol Wenche Moastuen, Evelyn Andersson og Anneli Melblom) ved Universitetet i Oslo. Skrått blikk på kommunikasjonskurset Denne studien, som er et heller begrenset delprosjekt knyttet til det omfattende kommunikasjonsprosjektet om 4H, har som formål å tilføre hovedprosjektet et bidrag fra et kvalitativt forskningsperspektiv. Datamaterialet bygger på deltakende observasjon fra alle faser av kursforløpet, og får fram kunnskap som ikke blir synliggjort i den kvantitative hovedstudien. I likhet med hovedprosjektet har fokuset vært særlig rettet mot hendelser og utsagn som kan belyse spørsmålet om kursets potensiale for læring og adferdsendring. Gjennom dette eksemplet kan prosjektet gi et grunnlag for å belyse kjennetegn ved en kvalitativ metodisk tilnærming ikke bare i framgangsmåten for datainnsamlingen, men også i synet på dataenes status og gyldighet. Dr. polit. og forsker Ellen Kristvik er ansvarlig for delstudien. Sykehusorganisert hjemmebehandling av KOLS-exaserbasjon Hensikten med studien er å sammenlikne personellstøttet hjemmebehandling ved forverring av KOLS med tradisjonell innleggelse på sykehuset. Studien skal gi svar på om de to behandlingsmåtene gir forskjeller i sykdomsrelatert livskvalitet, forskjeller i psykisk helse og hvilken behandlingsmåte som gir best ressursutnyttelse. REK har gitt godkjenning. Rekruttering av pasienter påbegynt i mai Rekruttering har vært vanskelig, både pga innflytting i nytt sykehus, nye retningslinjer for innleggelse, og manglende forankring blant legene. Prosjektleder er seniorforsker, dr. polit. Hilde Lurås og øvrige medarbeidere er Ying Wang (stipendiat), Torbjørn Haugen (postdok), Karin Rønning (sykepleier), Fredrik A Dahl og Anne Werner. På Aker universitetssykehus deltar Sjur Humerfelt og Camilla Kjeldseth (sykepleier). Studien er finansiert av Helse Sør-Øst (100% stipendiat), Forskningsrådet (50 % post doc), HELTEFfondet, Stiftelsen Eva Zakariassens Støtte, Aker universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. 12

13 Sykehusorganisert hjemmebehandling ved KOLS-forverring - fra pårørendes, helsepersonells og kommunenes perspektiv Studien tar utgangspunkt i den pågående randomisert kontrollert studien hvor pasienter med KOLS-forverring tilbys sykehusorganisert hjemmebehandling. RCTen undersøker behandlingskvalitet og kostnader for sykehusene og det regionale helseforetaket. I denne studien utforskes det hvorvidt hjelp fra pårørende er en forutsetning for å kunne behandle pasienten hjemme og om kommunene er forberedt og har nødvendig kompetanse til en slik organisatorisk endring. I studien kombinerer vi ulike metoder (spørreskjemaer, intervjuer og gruppeintervjuer) og utvider de helseøkonomiske analysene i RCTen til også å inkludere ubetalt omsorgsarbeid. Studien har mottatt finansiering fra Forskningsrådet for en fireårsperiode 2. Det skal ansettes stipendiat i prosjektet denne våren. Prosjektleder er Hilde Lurås. Prosjektmedarbeidere er Anne Werner, Fredrik Dahl, Dag Hofoss, Ellen Kristvik, Sissel Steihaug og Heidi Gautun (FAFO). Ansattes erfaringer med behandlingstilbud, etablering og drift av en spesialisert korttidsenhet Økningen i antall eldre og personer med kroniske og sammensatte lidelser medfører behov for å organisere behandlingen på nye måter. Det siste halvåret er det etablert spesialisert korttidsenhet på Nordbyhagen som et samarbeid mellom Ahus og kommunen. Enheten tar imot eldre pasienter som er ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt har behov for helsetjenester. Med bruk av kvalitative forskningsmetoder (observasjon og intervju) vil vi gjøre en pilotstudie for å få informasjon om de ansattes erfaringer og opplevelser fra oppstart, drift og behandlingstilbud ved en korttidsenhet. Prosjektansvarlig er Anne-Kari Johannessen, som, vha strategiske midler fra sykehuset, er frikjøpet i 40 % stilling fra Divisjon for sykepleie/ahus, for å gjennomføre studien. Sissel Steihaug og Anne Werner er faglig ansvarlige og veiledere i pilotstudien. Akutt hodepine; etiologi, prediktorer, prognose og livskvalitet en prospektiv, sykehusbasert studie. Vi har undersøkt pasienter fortløpende innlagt i Nevrologisk avdeling på grunn av mistanke om subaraknoidalblødning (SAB) og stilt diagnoser også på pasienter der SAB ble utelukket. Slik kan vi sammenlikne diagnostiske grupper med henblikk på klinisk presentasjon, sykehistorie og funn på supplerende undersøkelser, og se om vi finner spesielle prediktorer for ulike diagnoser. Pasienter og kontrollgruppe er fulgt opp over ett år med spørreskjemaer om aktuelle hodepineplager og egenrapportert livskvalitet (SF-36). Prosjektleder er førsteamanuensis, dr.med. Pål Gulbrandsen. Stipendiat og cand.med. (nevrolog) Siri Hylleraas Bø er stipendiat og ansvarlig for studien. Studien finansieres av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst. Kort intervensjon for medikamentoverforbrukshodepine (KIMOH) Medikament overforbruks hodepine (MOH) er en viktig årsak til lidelse og kostnad relatert til hodepine. Resultater fra hodepinestudien (beskrevet senere) viser at flere MOH pasienter oppfyller kriterier for avhengighet av sin hodepinemedisinering. Kort intervensjon (eng: Brief Intervention) er en vel dokumentert behandlingsmåte for overforbruk av alkohol og begynner å bli brukt også for overforbruk av illegale stoffer. Vi har i vår tidligere studie sett at en relativt stor andel pasienter med MOH i et populasjonsbasert utvalg kan redusere sitt medikamentinntak etter enkel rådgivning. Foreliggende studie er en randomisert kontrollert studie av kort intervensjon for MOH sammenlignet med business as usual. Studien mottok i 2008 Universitetsstipend via Institutt for allmenn og samfunnsmedisin (IASAM) ved Jørund Straand. Cand. med. Espen Kristoffersen er rekruttert til stipendiatstillingen. Christofer Lundqvist er hovedveileder. 2 Prosjektet ble også innvilget finansiering fra Helse- og rehabilitering, men vi valgte å takke nei til disse midlene og i stedet bygge prosjektet mer gradvis opp. 13

14 Kjønn og brukermedvirkning i beslutningsprosesser knyttet til medisinsk behandling av kreftpasienter i en palliativ fase. Denne etnografiske studien vil beskrive og analysere pasienters og pårørendes rolle i beslutningsprosesser knyttet til livsforlengende behandlingstiltak i en palliativ fase. Dette vil omfatte vurderinger om å sette i gang, avslutte eller avstå fra tiltak som ellers blir brukt i kurativ hensikt, som cellegift, strålebehandling, og kirurgiske inngrep. Fokuset vil være rettet mot organiseringen og gjennomføringen av beslutningsprosesser knyttet til slik behandling, og den forståelsen som ligger til grunn for disse. Spørsmålet om hvordan pasienter og pårørende deltar i eller påvirker, (eller får sjanse til å påvirke) disse prosessene, står sentralt. Prosjektet er godkjent i REK. Forskningsrådet har bevilget midler i tre år til post. doc. stipendiat. Dr. polit. og forsker Ellen Kristvik er ansvarlig for studien. Feltarbeid på lunge- og gastrokirurgisk avdeling ved Ahusigangsettes våren Introduction of information technology in radiology: Impact on process and outcome Prosjektet forsøker å identifisere og studere kliniske nytteverdier ved innføring av IKT i radiologi. Prosjektleder er Pål Gulbrandsen. Cand. med. (radiolog) Petter Hurlen er stipendiat i prosjektet og ansvarlig for studien som finansieres av Helse Sør-Øst og Sosial og Helsedirektoratet. Pasientsikkerhetskultur En rekke utprøvde instrumenter for å måle pasientsikkerhetskultur finnes, men disse er ikke validert i Norge. Vi oversetter et utvalgt skjema (SAQ) til norsk, sjekker dets psykometriske egenskaper, og (fordi skjemaet viste seg OK) analyserer de innsamlede data (mhp nivåpartisjonering av varians, og forskjeller på yrkesgrupper og stillingsnivåer). Prosjektleder er seniorforsker Dag Hofoss. Cand. med. (indremedisin) Ellen Deilkås er stipendiat i prosjektet som mottar finansiering fra Helse Sør-Øst. Norske normsett for økonomisk evaluering innen helsevesenet Målsetning med prosjektet er å lage norske normer for flere standardiserte mål (EQ-5D og 15D) på helserelatert livskvalitet, målt i kvalitetsjusterte leveår (QALYs). Dette igjen skal brukes av beslutningstakere innen helsevesenet for evaluering og prioritering. Det dreier seg om normalbefolkning som skal sette seg inn i og vekte helsetilstander beskrevet i de nevnte instrumenter. Datainnsamling ved hjelp av postundersøkelse og intervjuundersøkelse. Metoder for vektningen: Visuell-analog skala (VAS) og time-trade-off (TTO). TTO er i følge helseøkonomene den foretrukne måten å få personer til å vekte helsetilstander. Vår hypotese er at TTO er for komplisert for respondentene, samt har sviktende teoretisk grunnlag for tilstander som vurderes å være verre enn døden. Prosjektleder er dr med, spesialist i indremedisin Knut Stavem. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Ivar Sønbø Kristiansen, Professor ved institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO. Cand. med. Liv Ariane Augestad og cand. psychol. Kim Rand-Henriksen er ansatt som stipendiater i prosjektet som er finansiert av Helse Sør-Øst og Forskningsrådet. Medisinforbruk hos eldre. Kvalitet, koordinering og fastlegens rolle Bruk av legemidler har økt dramatisk blant eldre. Det er dessuten observert en økning i bruk av mange medikamenter samtidig (polyfarmasi). Samtidig bruk av flere legemidler øker faren for helseskader og fordi eldre ofte har kroniske og ofte sammensatte lidelser er de i større grad enn yngre, utsatt for bivirkninger ved flerbruk av medisiner. Prosjektet benytter data fra reseptregisteret og fastlegedatabasen. Studien vil blant annet utforske: 1. Fastlegers forskrivningspraksis. Betydningen av konkurranse. 2. Medisinforskrivningen til listepasienter og eksterne pasienter, er den forskjellig? 3. Medisinforskrivning og koordinatorrollen, og 4. Om pasientene 14

15 vil velge bort strenge fastleger. Prosjektleder er seniorforsker, dr. polit. Hilde Lurås. Cand. oecon. Inger Cathrine Kann er ansatt som stipendiat i studien som er finansiert av Forskningsrådet. Risikojustering For å gjøre rettferdige resultatsammenlikninger (med seg selv over tid, med best practice eller med naboinstitusjoner) må en kunne justere for forskjeller i pasientsammensetning. Dårligere resultater må ikke tolkes som kvalitetsbrist hvis de avspeiler at en har måttet behandle vanskeligere tilfeller. Det finnes en lang rekke instrumenter for risikojustering. De færreste er validert og kalibrert på norske pasientmaterialer. Vi vil dokumentere de psykometriske egenskapene til to av de mest brukte risikojusteringsinstrumentene: SAPS II (Simplified Acute Physiology Score) og CCI (Charlson Comorbidity Index), og validere og kalibrere dem på norske pasientdata. Seniorforsker Dag Hofoss er prosjektleder og overlege Kristian Strand, Stavanger universitetssjukehus er medarbeider i prosjektet som finansieres av Helse Sør-Øst. Simulering av pasientflyt i det norske helsevesenet Målet med prosjektet er å utvikle problemorienterte simuleringsmodeller for helsesektoren. Problemene spenner fra intern pasientlogistikk i en seksjon i et sykehus til pasientflyt på regionalt og nasjonalt nivå. Dette kan gi beslutningsfattere på flere nivåer verdifull innsikt, som kan brukes til optimalisering og planlegging innen helsesektoren. Vi starter med å modellere pasientflyten på intensivavdelingen, og eventuelt akuttmottaket. På denne måten kan vi blant annet identifisere flaskehalser og beskrive køer, samt finne ut hvilken beleggingsgrad som er optimal i forhold til å få en god balansegang mellom behovet for å ha ledig kapasitet og spill av ressurser ved å ha ledige senger. Dette kan vi igjen sette kostnader på for å estimere en kostnadsmessig optimal beleggingsgrad. Videre ønsker vi å bygge modeller av helsevesenet i et litt større perspektiv der vi kan estimere kostnader og konsekvenser ved å gjennomføre større endringer i finansiering og organisering av helsevesenet på regionalt (eller nasjonalt) plan. Prosjektleder er seniorforsker Dr.scient. Fredrik A. Dahl. Cand. pharm. Lene Berge Holm er ansatt som stipendiat i prosjektet. Andre medarbeidere fra HØKH er Pål Gulbrandsen, Hilde Lurås og Bjørg M. Rørvik. Eldre i sykehus Behandlingen av pasienter med store og sammensatte behov krever sektorovergripende samordning mellom forvaltningsnivå, mens gjeldende organiserings- og finansieringsordninger er knyttet til de to forvaltningsnivåene. Så lenge de positive gevinstene av et tiltak ikke nødvendigvis tilfaller virksomheten som finansierer tjenesten, og at effekten oftest ikke er målbar innenfor gjeldende budsjettår innebærer at det er krevende å finne gode behandlingsforløp. Mye tyder derfor på at det både er finansielle og institusjonelle barrierer som motvirker gode organisatoriske løsninger. I denne studien vil vi undersøke effekter av organiserings- og finansieringsordninger på pasientbehandlingen. Studien består av tre delprosjekter: 1. Vil sykehusene systematisk dele opp sykehusopphold og øke antallet reinnleggelser for eldre? 2. Vil oppdelingen av sykehusopphold og kort liggetid påvirke behandlingskvaliteten? 3. Er behandling i spesialisert korttidsenhet kostnadseffektivt sammenlignet med tradisjonell sykehusbehandling? Studien har mottatt finansiering til doktorgrads stipendiat fra Helse Sør-Øst for en treårsperiode. Prosjektleder er Hilde Lurås. Samarbeidspartner er Terje P. Hagen, Institutt for helseledelse og helseøkonomi (HELED). En masterstudent (Yaroslava Sekala-Gudmundsson) fra HELED er tilknyttet prosjektet. 15

16 Angst for å føde Det ser ut til å være en epidemi av fødselsangst i den vestlige verden. På flere norske sykehus er det opprettet behandlingstiltak, som har som formål å bearbeide fødselsangsten. Rundt 5-10 % av fødende i Oslo-området har hatt kontakt med slike behandlingstilbud. Fødselsangst er en stadig hyppigere årsak til keisersnitt. Dette er uheldig dels fordi keisersnitt er forbundet med større risiko for den fødende kvinnen enn vaginal forløsning og dels fordi det opptar store ressurser på sykehusene. Til tross for at kvinners angst for å føde kan ha alvorlige konsekvenser, vet vi fortsatt svært lite om årsaksforholdene. Prosjektets målsetting er å studere 1) risikofaktorer for angst knyttet til fødsel 2) hvordan angst påvirker forløsningen og barnet. Studiepopulasjon er alle som føder på Akershus universitetssykehus i perioden (n 4000). Data innhentes via tre spørreskjemaer til kvinnen (uke 17, 34 samt 6 uker etter fødselen). Skjemaene innholder en mengde mentale helsemål samt standardiserte spørsmål om forventninger og følelser i forbindelse med forløsningen. Opplysninger om fødselen innhentes ved kopling til elektroniske fødejournaler ved sykehuset (Partus). Studien fikk i 2008 interne strategiske forskningsmidler på Ahus og har mottatt finansiering til doktorgrads stipendiat og post. doc. stipendiat fra Forskningsrådet. Stipendiater vil bli ansatt våren Prosjektleder er Malin Eberhard-Gran i nært samarbeid med Anne Eskildt på Kvinneklinikken, Ahus. Andre forskningsprosjekter Erfaringsstøtte Mens det er gjort betydelige anstrengelser for å legge til rette for beslutningsstøtte i helsetjenesten ved at gjeldende kunnskap er lagt til grunn i IT-systemer som skal støtte legen i å velge rett i det kliniske arbeid, er mindre gjort for å støtte legenes og teamenes egen erfaring. Målet er å bygge IT-applikasjoner som med utgangspunkt i hyppig forekommende kliniske beslutninger med stort innslag av skjønn, genererer og analyserer data og presenterer dem for klinikerne slik at de kan lære av hvordan det er gått med pasientene etter egne beslutninger. Forskningsspørsmålet er om denne typen erfaringsstøtte leder til bedre og likere beslutninger. Datainnsamling er gjennomført ved Barne- og ungdomsklinikken, Ahus (bruk av røntgen thorax ved bronkiolitt) i to virussesonger. Dataene fra første sesong er analysert og presentert for deltakende leger. Datainnsamling foregår også i ortopedisk avdeling (tema valg av operasjonsmetode ved lårhalsbrudd). Helse Øst bevilget midler for 2007 til videre utvikling av prosjektet, men siden disse ikke var tilstrekkelig til å ansette stipendiat, har vi gitt avkall på dem. Søknad ble også sendt Norges forskningsråd, men oppnådde ikke midler til tross for god bedømmelse. Foreløpig står vi overfor to større utfordringer: Det er vanskelig å få anledning til å integrere denne typen applikasjoner i DIPS. Data er derfor foreløpig samlet inn på papir, og det synes å være stor distanse mellom den store og gode viljen til å levere fullstendige data, og hva som faktisk skjer (for mange tilfeller blir ikke registrert). Ansvarlig for prosjektet er Fredrik A. Dahl og Pål Gulbrandsen. KOLS i norsk smelteverksindustri Ansatte i norsk smelteverkindustri har deltatt i en årlig helseovervåkning med registrering av luftveissymptomer og lungefunksjonen fra 1997 til Formålet med prosjektet er å kartlegge utbredelsen av KOLS i smelteverksindustrien, å finne ut om bestemte grupper av arbeidstakere er mer utsatt for å utvikle KOLS enn andre og hvilke type eksponering og hvilke eksponeringsnivåer som har betydning. Jūratė Šaltytė Benth bidrar fra HØKH. Studien ledes av Vidar Søyseth ved Ahus og Helle Laier Johnsen er stipendiat. Johnsen har sendt inn sin doktoravhandling. Tre artikler ble publisert i

17 Ullensakerundersøkelsen: Populasjonsbasert studie av muskel-skjelettplager I 1990, 1994 og 2004 er det gjennomført populasjonsbaserte spørreskjemaundersøkelser til befolkningen i Ullensaker, med vekt på omfang og konsekvenser av muskel-skjelettplager. HØKH er blitt involvert for å bistå med analyse av de omfattende dataene. Dag Hofoss, Fredrik A. Dahl, Jūratė Šaltytė Benth og Pål Gulbrandsen arbeider med dette. Fem artikler ble publisert i Optimalisering av legemiddelbehandlingen hos eldre innlagt for psykiske lidelser en studie av legemiddelrelaterte problemer Prosjektet gjennomføres av seksjonsoverlege Bernard Lorentzen og forsknings- og fagutviklingskoordinator Kari Midtbø Kristiansen ved Alderspsykiatrisk avdeling Søndre Borgen, Diakonhjemmet sykehus, under ledelse av avdelingssjef dr.med. Lars Tanum. Omfattende medisinske og psykologiske tester utføres på pasientene for å kartlegge medisinbruk og bivirkninger, samt måle effekten av behandlingen som utføres. Fredrik A. Dahl bistår med statistiske analyser. Kjønn og makt i lege-pasient samtaler om livsstil i sykehus Store samfunnsendringer har endret rammen for lege-pasient konsultasjonen de siste tiårene. Blant annet har sykdomspanoramaet endret seg fra infeksjonssykdommer til utfordringene knyttet til kronisk sykdom, livsstilssykdommer og problemer forbundet med økningen i en aldrende befolkning. Vi har liten kunnskap om hvordan sykehuslegene har tilpasset seg endringene. Prosjektet tar utgangspunkt i det videobasert observasjonsmateriale av lege-pasient konsultasjoner som er innsamlet i prosjektet "Bedre klinisk kommunikasjon på sykehus" (se tidligere). Hensikten med studien er å studere hvordan kjønn og makt - og skyld og skam - kommer til uttrykk i lege-pasient kommunikasjon om pasientens levevaner, sykdomsmestring og behov for livsstilsendringer knyttet til tobakk, alkohol og overvekt. Dr. philos. og forsker Anne Werner er ansvarlig for delstudien, som ennå mangler ekstern finansiering. Konsekvenser av AUR-vedtak I henhold til regelverket rundt såkalte AUR-vedtak (vedtak om å avstå fra livreddende behandling) skal vedtaket ikke føre til at annen behandling avsluttes eller ikke iverksettes. HØKH bistår legene Christer Mjåset, Ole Morten Rønning og Bente Thommessen ved nevrologisk avdeling, Ahus. Én artikkel ble publisert i Optikerpraksis og diabetes Vibeke Sundling ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høyskolen i Buskerud gjennomfører en doktorgradsstudie som tar sikte på å kartlegge norsk optikerpraksis, med særlig vekt på håndtering av pasienter med diabetes. Prosjektet skjer i samarbeid med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og øyespesialister ved Ullevål universitetssykehus og Haukeland sykehus. Prof. emeritus Jak Jervell og professor Jørund Straand ved IASAM er biveiledere. To artikler ble publisert i 2008, og doktoravhandlingen er på det nærmeste ferdig. Pål Gulbrandsen er hovedveileder. Bedre alderspsykiatri. Utvikling av instrument for innhenting av brukererfaringer i alderspsykiatrien Pasienters rett til brukermedvirkning er lovfestet i Norge. Innhenting av brukererfaringer er en viktig del av kvalitetsutviklingsarbeidet. Det er utviklet en rekke instrumenter for innhenting av pasient-/brukererfaringer, men det finnes i dag ikke et egnet instrument for dette i alderspsykiatri. På bakgrunn av en pilotstudie, hvor vi innhentet pasienterfaringer i alderspsykiatrisk avdeling på Ahus, har vi utviklet et nytt, tilpasset instrument for innhenting av brukererfaringer for denne 17

18 pasientgruppen. Prosjektet gjennomføres i Alderspsykiatrisk avdeling på Ahus. Prosjektansvarlig er Ingrid Fjellestad. Torleif Ruud, Anne Werner og Hilde Lurås er faglig ansvarlige og fungerer som veiledere i prosjektet. Prosjektet ble funnet støtteverdig til strategiske midler i sykehuset i Felles akuttmottak (FAM) ved Sykehuset Asker og Bærum (SABHF) Fra mars 2006 ble alle ikke elektive henvendelser til helsetjenesten sluset gjennom et felles akuttmottak for første- og andrelinjetjenesten i de to kommunene Asker og Bærum. Forskningsprosjektet har både et ansatt- og et pasientperspektiv. I pasientstudien er det fokusert på eldre og skadepasienter. To masterstudenter ved HELED (Kristian Thybo og Karin Rønning) er i gang med masteroppgave med utgangspunkt i ansattstudien. Anne Werner skal veilede det kvalitative arbeidet. Hilde Lurås er ansvarlig for den kvantitative delen, Fredrik A. Dahl og Jūratė Šaltytė Benth bidrar. En forløpstudie av trygdeforhold etter kreftbehandling Gjennom kobling av data fra Kreftregisteret og Forløpsdatabasen Trygd (FD-trygd) studeres trygdeforhold hos kreftpasienter. For en rekke vanlige kreftformer vil bl.a. sykmeldingstid per år etter primærbehandling, omfang av og tid til ulike pensjoner og stønader og endringer i familieinntekt bli studert. Prosjektet er et postdoktorprosjekt for Sævar Berg Gudbergsson og er forankret på Kreftklinikken, Radiumhospitalet-Rikshospitalet HF. Alv A Dahl, Hilde Lurås, Fredrik A Dahl og Jūratė Šaltytė Benth deltar i prosjektet. Evaluering av fastlegeordningen Hilde Lurås samarbeider med Tor Iversen og Geir Godager på HELED om studier av fastlegens adferd. Dette er fortsettelsen av arbeid som ble startet opp i forbindelse med implementeringen og evalueringen av fastlegeordningen. Artikkel om offentlig legearbeid er publisert, artikkel om legebytter revideres. Dette arbeidet videreføres i forbindelse med koblingen av fastlegedatabasen og reseptregisteret (se prosjektet Medisinforbruk hos eldre). Denne koblingen gir mulighet for å studere fastlegens portvaktrolle og samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten. Betalingsordning for utskrivingsklare pasienter Hilde Lurås deltok i arbeidet med evaluering av sykehusreformen. I etterkant av evalueringen ble det gjennomført en analyse av effekten av betalingsordning for utskrivingsklare pasienter (bøter). I analysen konkluderes det med at om ordningen med bøter skal bestå må de være større enn dagens sats, samt at ordningen må tre i kraft fra den dagen pasienten er utskrivningsklar og ikke som i dag, etter 10 (7) dager. Artikkelen er sendt inn til et økonomitidsskrift og er et samarbeid mellom Hilde Lurås, Tor Helge Holmås, Egil Kjærstad og Odd Rune Straume (alle ved SNF Bergen/Rokkansenteret/HEB). Duodopa treatment Comparative quality of life Nevrologisk avdeling Ahus har vært foreganger for innføring av behandling med intraduodenal levodopa for komplisert Parkinsons sykdom i Norge. Behandlingen er tidligere ikke direkte sammenlignet med andre alternative behandlinger for samme pasientkategori. Prosjektet sammenligner livskvalitet målt med validerte instrumenter ved pasienter behandlet med de forskjellige alternative behandlingsmåtene. Prosjektleder er Christofer Lundqvist. Samarbeidspartnere internt på Ahus er Antonie Beiske, Trond Nysted og Elen Cathrine Egebakken. Eksternt: Parkinson registeret i Oslo ved Overlege Steinar Vilming, Ullevål og nevrologisk avdeling Rikshospitalet ved prof Espen Dietrichs og Dr Mattias Toft. Delvis finansiert via Ahus-interne strategiske midler. Datainnsamlingen er avsluttet, analyse pågår. Beregnes avsluttet tidlig i

19 Helseøkonomisk studie av intraduodenal behandling med levodopa Behandlingen er under utprøving ved avansert Parkinsons sykdom, og er kostbar. Studien er en sammenligning av livskvalitet og kostnad (QALY) under et år av intraduodenal levodopabehandling mot kostnad siste tiden før behandlingen ble oppstartet. Prosjektleder er Christofer Lundqvist. Samarbeid med seksjonsoverlege Antonie Beiske, Overlege Trond Nysted og Overlege Elen Cathrine Egebakken ved nevrologisk avdeling, Ahus. Prosjektet er eksternfinansiert og løper over tre år. Inklusjon av pasienter er avsluttet, oppfølging av siste pasient avsluttes sommeren Ekstern samarbeidspartner er Ivar Sønby-Kristiansen. Hodepine hos barn Et arbeid bygget på barns symptom-dagbøker og samlet inn av Jocelyne Clench-Aas i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er tidligere blitt analysert og en artikkel publisert. Data har nå blitt innsamlet for validering av dagboken i samarbeid med Eyvind Rugland, barneavdelingen og nevrofysiologisk avdeling, Ahus. Datainnsamling er avsluttet i 2008 og analyse pågår. Christofer Lundqvist og Dag Hofoss bidrar. Kronisk tensjonshodepine Kronisk hodepine gir mye lidelse og kostnader. Tidligere er migrene relativt mye studert. Hva gjelder kronisk tensjonshodepine finns få studier og de fleste er selektert materiale fra hodepineklinikker og ikke relevant for populasjonen. Vi har undersøkt et utvalg av pers fra Akershus i alder år for kronisk tensjonshodepine. 633 av drøyt 900 identifiserte kronikere er blitt klinisk undersøkt og intervjuet. Mye data er blitt innsamlet vedr. hodepinekarakteristika, medikamentbruk, livskvalitet, bruk av helsetjenester, personlighet, andre sykdommer. En oppfølgingsdel og en randomisert placebokontrollert studie av kortisonassistert medikament-avvenning inngår. Prof. Michael Russell, Hodepinesenteret, Ahus, er prosjektleder i studien. Seniorforsker og post. doc. Christofer Lundqvist er hovedveileder for stipendiat. Ragnhild Berling-Grande og biveileder for Kjersti Aaseth. Prosjektet er finansiert av Helse Sør- Øst. Hva koster et fall? Hilde Lurås har vært veileder på en masteroppgave ved fysioterapeut Liv Hektoen ved Institutt for helsefag, UiO. Oppgaven beregnet hva det koster samfunnet at gamle faller, samt beregnet kostnader ved en forebyggende intervensjon bestående av styrke- og balansetrening. Med utgangspunkt i kostnadseffektanalyse konkluderte analysen med at det nesten er dobbelt så dyrt å behandle som å forebygge fall. Masteroppgaven er omarbeidet til en artikkel i samarbeid med Liv Hektoen og Eline Aas. Artikkelen er akseptert for publisering i Scandinavian. Journal of Public Health og er nå inne i siste revisjonsfase. 19

20 Søknader om forskningsfinansiering Vi har tidligere ikke rapportert søknadsaktivitet i årsrapporten. Men fordi arbeid med søknader om forskningsfinansiering i perioder utgjør en ikke ubetydelig del av vår virksomhet har vi valgt å inkludere dette som en viktig måleparameter i vår rapportering. Som det vil fremgå av rapportering er det sendt mange søknader under samme overskrift, noe som er en viktig del av vår strategi. Det innebærer at vi i noen tilfeller må takke nei til finansiering. Dette har vi gjort både av hensynet til faren for dobbeltfinansiering, men også fordi vi ønsker en gradvis oppbygging av HØKH miljøet slik at vi får ivaretatt stipendiater på en god måte. Dette året har vi hatt en meget høy innvilgelsesprosent, noe som har medført at vi i inngangen til 2009 har fått ekstern finansiering til seks hele stillinger (tre stipendiater og tre post. doc. stipendiater), samt flere bistillinger. Søknadsrapporteringen er tredelt: 1. Søknader hvor personer i HØKH er prosjektleder og prosjektet er forankret i HØKH. 2. Samarbeidsprosjekter forankret annet sted, men hvor personer i HØKH er aktive samarbeidspartner. 3. Søknader hvor enkeltpersoner i HØKH bidrar i søknader fra andre institusjoner. Søknader forankret i HØKH The effect of the Four good habits communication skills programme on how physicians meet cues and concerns. Søknad sendt til Helse Sør-Øst og Ahus (interne strategiske forskningsmidler). Prosjektleder: Pål Gulbrandsen. Aktive samarbeidspartnere: Avd. for atferdsfag, UiO v/ cand. psychol. Trond Arne Mjaaland og professor Arnstein Finset. Innvilget kroner (1 års postdoktorstipend) fra Helse Sør-Øst og kroner fra Ahus. Gender and user participation in decision making processes regarding medical treatment for cancer patients in a palliative stage 3. Søknad sendt til Kreftforeningen og Forskningsrådet (Helse og omsorg) i juni, Norske kvinners sanitetsforening (NKS) i august, Helse Sør-Øst og Strategiske midler ved Ahus i september og Forskningsrådet (Kreftsatsing) i oktober. Prosjektleder: Ellen Kristvik. Innvilget tre års postdoktorstipend, totalt kroner fra Forskningsrådet. I tillegg innvilget et tre års postdoktorstipend på kroner per år, har takket nei til disse. Hospital at home and integrated care. The perspectives of relatives and municipality workers. Søknad sendt til Forskningsrådet i april og juni, Helse og rehabilitering via LHL i juni, Helse Sør-Øst i september og Ahus (interne strategiske forskningsmidler) i september. Prosjektleder: Hilde Lurås i nært samarbeid med Anne Werner. Innvilget tre års doktorgradsstipendiat, totalt kroner, i Forskningsrådet. I tillegg innvilget midler til treårig doktorgradsstipend kroner per år, fra Helse- og rehabilitering, har takket nei til disse. Fear of childbirth: causes and consequences. Det er søkt om midler til doktorgradstipend og post. doc. fra Forskningsrådet, Helse Sør-Øst samt Helseog Rehabilitering. Prosjektleder er Malin Eberhard-Gran i nært samarbeid med Anne Eskild på Kvinneklinikken, Ahus. Innvilget finansiering fra Forskningsrådet, Kvinnehelseprogrammet, totalt Economic incentives and the care for elderly in acute hospitals. Søknad sendt Helse Sør-Øst og Ahus (interne strategiske forskningsmidler) i september. Prosjektleder: Hilde Lurås. Samarbeid 3 Tittelen variere litt i de ulike søknadene. 20

21 med HELED (Terje Hagen). Innvilget doktorgradsstipend i tre år, kroner per år, fra Helse Sør-Øst og kroner fra Ahus i Brief intervention for medication-overuse headache: an intervention in general practice. Søknad sendt til Universitetet. Prosjektleder: Christofer Lundqvist i samarbeid med Institutt for allmenn og samfunnsmedisin (IASAM) ved Jørund Straand. Søknad om universitetsstipendiat innvilget. Espen Kristoffersen ansatt. Samhandling til pasientenes beste? Ansattes erfaringer med behandlingstilbud, etablering og drift av Nordbyhagen korttidsenhet. Søknad sendt Ahus (interne strategiske forskningsmidler) i september. Prosjektleder: Sissel Steihaug i nært samarbeid med Anne Werner. I tillegg har Hilde Lurås bidratt i søknadsprosessen. Innvilget strategiske forskningsmidler på kroner i Pengene skal benyttes til frikjøp av sykepleier Anne-Kari Johannessen i divisjon for sykepleie. Does a safety culture intervention reduce the incidence of surgical site infections in orthopedic care giving units? Søknad sendt til Helse Sør-Øst. Prosjektleder: Dag Hofoss i samarbeid med Ellen Deilkås. Aktive samarbeidspartnere: Epi-Gen (Christine Tvedt), Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Geir Bukholm). Ikke innvilget. Gender and power in doctor-patient dialogues about lifestyle in a hospital setting. Søknad sendt Helse Sør-Øst og Ahus (interne strategiske forskningsmidler) i september. Prosjektleder: Anne Werner i samarbeid med Pål Gulbrandsen og Ellen Kristvik. I tillegg har Hilde Lurås og Fredrik Dahl bidratt. Ikke innvilget. Søknad til Helse Sør Øst om regional kjernefasilitet i form av Clinical communication laboratory. Prosjektleder: Pål Gulbrandsen (HØKH). Samarbeid med Avd. for atferdsfag, UiO v/professor Arnstein Finset. Ikke innvilget. Søknader i samarbeid med andre Samarbeidet med HELED (Tor Iversen) og Høgskolen på Gjøvik (TI Romøren) om søknad knyttet til Aldersforskning. Innvilget. Ansvarlig fra HØKH: Hilde Lurås. Samarbeid med HELED (Eline Aas) om søknad til Mammografiscreeningsprogrammet. Innvilget begrenset beløp. Ansvarlig fra HØKH: Hilde Lurås/Fredrik Dahl. Samarbeid med Nevroklinikken om interne strategiske forskningsmidler (Duodopa treatment comparative quality of life versus conventional and DBS treatment). Innvilget begrenset beløp. Ansvarlig fra HØKH: Christofer Lundqvist. Bistand til søknader M. Russell, Ahus: Utvidet hodepinestudie, søknad sendt Helse Sør-Øst. Bidrag: Hilde Lurås A. Dahl, Rikshospitalet: To søknader om trygdeforhold etter kreftbehandling, søknad sendt Helse Sør-Øst. Bidrag: Jūratė Šaltytė Benth, Fredrik Dahl og Hilde Lurås. L. Corwin og E.K. Kogstad, Ahus: Søknad om doktorgradsprosjekt til sykepleier med mastergrad fra UiB, søknad sendt Helse Sør-Øst. Bidrag: Anne Werner og Hilde Lurås. 21

22 Kompetansesenterfunksjonen HØKH er et tverrfaglig rådgivnings-, veilednings- og forskningssenter for helsetjenesteforskning i Helse Sør-Øst. Formålet vårt er å være et kompetansesenter for alle som driver med helsetjenesteforskning i regionen. Det innebærer at vi skal bistå med metodisk støtte og generell kunnskap om helsetjenesteforskning. I oppbyggingen av HØKH har vår grunntanke vært at vi må vise at vi kan forske før vi kan regne med at noen vil spørre oss om råd. Initialt har vi derfor valgt å prioritere egen forskningsaktivitet og egne søknader om forskningsfinansiering. Denne innsatsen har bidratt til at vi har fått finansiert nye prosjekt og dermed fått ansatt mange stipendiater. Vi har imidlertid hele tiden gitt råd med utgangspunkt i HØKHs tretrinnsmodell: 1. Første trinn: Alle som henvender seg til oss, tilbys en samtale med en eller flere av våre forskere for å drøfte hva som er et fornuftig ambisjonsnivå og en realistisk tilnærming. I noen tilfeller bygger vi på med en til to tilleggssamtaler. 2. Andre trinn: Hvis hensikten med prosjektet er å publisere en vitenskapelig artikkel, yter vi rådgivning, veiledning og støtte i form av samtaler, vurdering av prosjektbeskrivelse etc. Vi ønsker da å takkes i publikasjonen og at det i sammenhenger hvor prosjektet presenteres fremkommer at HØKH har bidratt. 3. Tredje trinn: Hvis prosjektet ligger innenfor HØKHs strategiske arbeidsfelt, vil vi diskutere muligheten for et mer omfattende, formalisert samarbeid. Dette innebærer normalt ingen økonomisk kostnad for samarbeidspartnerne, men vil medføre et engasjement som tilsier medforfatterskap fra aktuelle HØKH-medarbeidere. Avhengig av prosjektets størrelse og finansiering, vil det kunne være aktuelt å utarbeide samarbeidsavtaler som også omfatter økonomiske forhold. Våren 2008 igangsatte vi arbeidet med å holde kurs i helsetjenesteforskning på helseforetak i regionen. Grunntanken er at dette skal være et inspirasjonsseminar hvor vi med utgangspunkt i egne erfaringer bidrar til Forskning på egen virksomhet. Seminaret er godkjent med 6 timer som valgfritt kurs for alle kliniske hovedspesialiteter av Den norske legeforening. Vi ønsker ikke å avholde kurs i spesifikke forskningsmetoder, men vil gi råd om hvor denne typen kurs avholdes. I august 2008 sendte vi ut brev til alle helseforetak i regionen (se brev og adresseliste i vedlegget). Det første seminaret ble avholdt på Sykehuset Telemark i november 2008 (se program i vedlegget). Pål Gulbrandsen, Fredrik A. Dahl, Anne Werner og Hilde Lurås var foredragsholdere. Formatet på seminaret var vellykket og etter seminaret har vi gitt spesifikk tilbakemelding til personer som deltok. Våren 2009 skal vi gjennomføre tilsvarende seminar på Sykehuset Innlandet HF og Ahus HF. Eline Aas fra Kjernekompetansemiljøet i helseøkonomiske evalueringer (HEHØ) var med som foredragsholder til Skien og vil delta på de to seminarene som er under planlegging. Vi anser samarbeidet med HEHØ om denne kompetanseoppbyggingen som svært nyttig. 22

23 Kurs og seminar Anne Werner, Fredrik A. Dahl, Hilde Lurås og Pål Gulbrandsen avholdt seminar i Forskning på egen virksomhet på Sykehuset Telemark HF. Anne Werner og Hilde Lurås har arrangert halvdagsseminar med sykepleiere som på ulike måter er involvert i prosjektarbeid/prosjektsøknader på HØKH. Rådgivning Hilde Lurås, Anne Werner og Ellen Kristvik har vært ansvarlig for møter i regi av Forskningssenteret om utvikling av helsefaglig forskningskompetanse ved Ahus. Det er i samarbeid med Forskningsadministrativ stab, utarbeidet en kartleggingsrapport. Internt på Ahus har Anne Werner og Hilde Lurås jevnlig gitt råd til helsefaglig divisjon og divisjon for sykepleie. I tillegg har flere medarbeidere i HØKH regelmessig gitt råd vedrørende pasientsikkerhet, klinisk kommunikasjon, datainnhenting, statistikk og metode til forskjellige kliniske enheter i Ahus. Videre har medarbeidere i HØKH gitt råd og veiledning om forsknings- og studentprosjekter til en rekke personer i Helse Sør-Østs helseforetak. Dette er blant annet ansatte på Aker universitetssykehus, Sykehuset Østfold, Radiumhospitalet, Sørlandet sykehus, Sykehuset Innlandet og sykehuset Asker og Bærum. I tillegg har vi gitt råd til Oslo kommunale legevakt, Helsedirektoratet, Farmakologisk institutt (UiO) og Høyskolen i Oslo. 23

24 Annen aktivitet Veiledning og undervisning Pål Gulbrandsen er hovedveileder for doktorgradsstipendiat Vibeke Sundling (Høyskolen i Buskerud), Petter Hurlen (HØKH/UiO) og Bård Fossli Jensen (HØKH/UiO). Han er biveileder for Siri H. Bø (HØKH/UiO), Kjersti Aaseth (UiO), Ragnhild Berling Grande (UiO) og Nina Østerås (UiO). Han er også veileder for cand. med. Per-Henrik Randsborg, som ennå ikke har begynt på PhD-utdanning, men som har fått forskningsmidler for et mindre forskningsprosjekt. Innen feltet klinisk kommunikasjon har han gitt undervisning ved Ahus (ledd i forskningsprosjekt), Sykehuset Innlandet, Gjøvik (medisinsk avd.), Sykehuset Innlandet, Elverum (gynekologisk avd.), Sykehuset Asker og Bærum (medisinsk og geriatrisk avd.), masterkurset i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo, foruten ved et kurs i klinisk kommunikasjon i regi av Legeforeningen i Rosendal. Han har gitt personlig veiledning til ca. ti leger i Ahus basert på videoopptak av konsultasjoner. Som ledd i sin bistilling ved UiO har han holdt en originalforelesning om helse og politikk for 1.-semesterstudenter (høst), og han har ansvaret for semesterundervisningen knyttet til KLoK-faget (vår og høst). Han har undervist 7.-semesterstudenter i PBL hele året. Christofer Lundqvist er hovedveileder for to doktorgradsstipendiater, Ragnhild Berling Grande (UiO), beregnet disputas vår/sommer 2009 og doktorgradsstipendiat Espen Kristoffersen. I tillegg er han biveileder for Kjersti Aaseth (UiO). Han har hatt klinikk-forelesninger for medisinke kanditater i Nevrologi ved Ullevål universitetssykehus og vært veileder for prosjektarbeid i nevrologi for medisinstudenter. Videre har han vært veileder for forskningsprosjekt finansiert via strategiske midler fra Ahus, Duodopa treatment comparative quality of life. Han har også vært hjelpelærer i flere kurs i kommunikasjonsteknikk for leger ved Ahus (4-H metoden). Malin Eberhard-Gran har vært biveileder for doktorgradstipendiat Signe Dørheim i prosjekt om depresjon og søvn blant barselkvinner. Signe har levert doktorgrad og disputerer 17. april Hun er også hovedveileder for stipendiat Elisabeth Krefting Bjelland på et prosjekt om bekkenløsning og hormonelle risikofaktorer. Hilde Lurås er veileder for doktorgradstipendiat Inger Cathrine Kann og biveileder for doktorgradstipendiat Ying Wang (begge ved HØKH/UiO). Hun er også hovedveileder for masterstudentene Kristian Thybo og Karin Rønning ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO. Fredrik A. Dahl er hovedveileder for doktorgradsstipendiat Lene Berge Holm (HØKH/UiO). Jūratė Šaltytė Benth har vært biveileder for doktorgradsstipendiat Helle Laier Johnsen (Ahus/UiO). Avhandlingen er levert. Dag Hofoss er hovedveileder for Ellen Deilkås (HØKH/UiO) Anne Werner er biveileder for Kristian Thybo og Karin Rønning i mastergradsoppgave på Institutt for helseledelse og helseøkonomi (HELED)/UiO, biveileder for doktorgradsstipendiat Ying Wang, og biveileder for fag- og forskningssykepleier Anne-Kari Johannessen 24

25 Bedømmelsesarbeid Dag Hofoss har vært førsteopponent i en doktordisputas ved NTNU ijuni. Han har vurdert artikler for Tidsskrift for den norske legeforening, Patient Education and Counseling, Scandinavian Journal of Public Health og BMC Health Services Research. Hilde Lurås har vurdert artikler for Health Policy, Health Economics, Journal of International Health care and Finance, BioMedCentral, Scandinavian Journal of Public Health og Økonomisk Forum. Hun har vært sensor for kurs i helseøkonomi ved Økonomisk institutt, Universitetet i Bergen og for to masteroppgaver ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun har også vært sensor for fire masteroppgaver (deriblant gjennomføring av en muntlig eksamen) ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Bergen og har sittet i diverse klagekommisjoner ved UiB og UiO. Torbjørn Haugen har vurdert en artikkel i International Journal of COPD. Pål Gulbrandsen har vært ekstern vurderer i forbindelse med søknad om opprykk til Professional Fellow for en Principal Research Fellow ved Warwick Medical School, University of Warwick, UK. Han har vurdert artikler for Patient Education & Counseling, Scandinavian Journal of Public Health og Tidsskrift for Den norske legeforening. Han har vært sensor for semesters gruppeoppgave i KLoK-faget. Jūratė Šaltytė Benth har vurdert en artikkel for Journal of Applied Statistics. Christofer Lundqvist har vurdert manuskript for Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry og Acta Neurologica Scand. Malin Eberhard-Gran har vurdert artikler for Acta Psychiatrica Scandinavica, Acta Obstetrica et Gynecologica, Depression and Anxiety, Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, CNS Drugs, Exåert Opinion on Drug Safety, Archives of General Psychiatry, Archives of Women s Mental Health, Paediatric and Perinatal Epidemiology, Britisk Journal of Obstetics and Gynecology. Fredrik A. Dahl har vært sensor for en masteroppgave ved Institutt for informatikk ved UiO. Formidling Deltakelse i konferanse med abstract Deilkås ET, Hofoss D, Svaar H. Identifying unsafe care giving units with a safety culture survey. Accepted as poster. International Forum of Quality Improvement in Health Care, Paris april. Fossli Jensen B, Gulbrandsen P, Kristvik E, Finset A. Experiences with a randomised controlled trial of the effect of teaching clinical communication across specialties in one hospital. Accepted as oral presentation. European Association of Communication in Healthcare 4 th International Conference, Oslo, september. Gulbrandsen P, Frankel RM, Krupat E, Fossli Jensen B, Finset A. Experiences with the application of the Four Habits Model in Norway. Accepted as workshop. European Association of Communication in Healthcare 4 th International Conference, Oslo september. Eberhard-Gran M, Slinning K, Eskild A. Fear during labor: the impact of sexual abuse in adult life. XIV World Congress of Psychiatry, Praha, September

26 Dørheim S, Bondevik GT, Eberhard-Gran M, Bjorvatn B. Subjective And Objective Sleep Among Depressed And Non-Depressed Postnatal Mothers A Population Based Questionnaire Study Supplemented By Sleep Diary And Actigraphy. The 19 th Congress of the European Sleep Research Society, SECC Glasgow, September Dørheim S, Bondevik GT, Eberhard-Gran M, Bjorvatn B. Risk factors for poor sleep and depression among postnatal women, a population based questionnaire study supplemented by sleep diary and actigraphy. APA Annual Meeting in Washington, DC, May Dørheim S, Bondevik GT, Eberhard-Gran M, Bjorvatn B. Sleep and depression among postnatal women, a populationbased study stupplemented by sleep diary and actigraphy. The thematic conference Depression and Other Common Mental Disorders in Primary Care, Granada, June Kann IC, Lurås H. Competition for patients versus gatekeeping. The case of prescriptions. 7 th Euopean Conference on Health Economics, Roma, July Biørn E, Kann IC, Lurås H. Competition versus gatekeeping in a listpatient system. University of Aberdeen, UK, HESG Conference, September Biørn E, Kann IC, Lurås H. Competition for patients versus gatekeeping in a listpatient system. A study of general practitioners prescription pattern for patients aged 70 and older. Hero workshop på Lysebu, November Werner A. Kjønn og makt i lege-pasient samtaler om livsstil i sykehus. Innlegg på workshop i forbindelse med konferansen kjønnsforskning Nå 2008! i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), UiO, November Lundqvist C. Motorfluctuations and QoL. Invite oral presentation at 6 th Nordic meeting on advanced Parkinsosn disease with motor fluctuations. Sigtuna, Sweden, April Lundqvist C, Šaltytė Benth J, Berling Grande R, Aaseth K, Russell M B. Validation of a vertical VAS scale in a headache diary for the monitoring of headache intensity. Poster presentation at EFNS 2008, Madrid. Aaseth K, Berling Grande R, Kværner K, Lundqvist C, Russell M B. Headache attributed to chronic rhinosinusitis in a population based sample. The Akershus study of chronic headache. Poster presentation at EFNS 2008, Madrid. Aaseth K, Berling Grande R, Lundqvist C, Russell M B. Interrelation of chronic tension-type headache with and without medication overuse and migraine in the general population. The Akershus study of chronic headache. Poster presentation at EFNS 2008, Madrid. Berling Grande R, Aaseth K, Gulbrandsen P, Russell M B, Lundqvist C. Dependence characteristics in Medication-overuse headache in the general population. The Akershus study of chronic headache. Poster presentation at EFNS 2008, Madrid. Lundqvist C, Šaltytė Benth J, Berling Grande R, Aaseth K, Russell M B. Validation of a vertical VAS scale in a headache diary for the monitoring of headache intensity. Poster presentation at Migraine Trust 2008, London. Aaseth K, Berling Grande R, Lundqvist C, Russell M B. Interrelation of chronic tension-type headache with and without medication overuse and migraine in a population based sample. The Akershus study of chronic headache Poster presentation at Migraine Trust 2008, London. Aaseth K, Berling Grande R, Kværner K, Lundqvist C, Russell M B. Headache attributed to chronic rhinosinusitis in the general population. The Akershus study of chronic headache Poster presentation at Migraine Trust 2008, London. Berling Grande R, Aaseth K, Gulbrandsen P, Russell M B, Lundqvist C. Dependence-like characteristics and pattern of medication overuse in persons with chronic headache from the 26

27 general population. The Akershus study of chronic headache. Poster presentation at Migraine Trust 2008, London. Berling Grande R, Aaseth K, Gulbrandsen P, Lundqvist C, Russell M B. New daily persistent headache (NDPH) in the general population. The Akershus study of chronic headache. Poster presentation at Migraine Trust 2008, London. Aaseth K, Berling Grande R, Lundqvist C, Russell M B. 3-års oppfølgning av personer med sekundær kronisk hodepine. Akershus-undersøkelsen av kronisk hodepine Abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Aaseth K, Berling Grande R, Leiknes KA, Lundqvist C, Russell M B. Sykdomsangst hos personer med kronisk hodepine. Akershus-undersøkelsen av kronisk hodepine.abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Aaseth K, Berling Grande R, Kværner K, Lundqvist C, Russell M B. Kronisk rhinosinusitt hos personer med kronisk hodepine. Akershus-undersøkelsen av kronisk hodepine. Abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Berling Grande R, Aaseth K, Lundqvist C, Russell M B. Oppfølging av personer med kronisk spenningshodepine og medikament- overforbruk. Akershus-undersøkelsen av kronisk hodepine. Abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Berling Grande R, Aaseth K, Gulbrandsen P, Lundqvist C, Russell M B. New Daily Persistent Headache i den generelle befolkningen. Akershus-undersøkelsen av kronisk hodepine Abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Berling Grande R, Aaseth K, Lundqvist C, Russell M B. Kronisk migrene i den generelle befolkningen. Akershus-undersøkelsen av kronisk hodepine. Abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Lundqvist C, Šaltytė Benth J, Berling Grande R, Aaseth K, Russell M B. Validering av en modifisert vertikal visuell analog skala (VAS) for monitorering av hodepine intensitet. Abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Lundqvist C, Aaseth K, Šaltytė Benth J, Berling Grande R, Russell M B. En avhengighetsskala (Severity of dependence scale) avdekker medikament-overforbruk blant pasienter med sekundær kronisk hodepine. Abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Lundqvist C, Rugland Ø, Barlinn J, Zimmer, Hofoss D. Validation of a self-reported symptom diary for headache registration in primary school children. Abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Lundqvist C, Fure B, Rønning O-M, Dahl F, Thommessen B. Påvirker tidligere alkoholinntak outcome etter hjerneslag? Abstract submitted for presentation at XXI nevrodager, Oslo, november Inviterte foredrag Malin Eberhard-Gran: - Behandling av depressive lidelser under svangerskap, Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus, januar Opplæring i bruk av EPDS. Bruk av psykofarmaka før og etter fødselen. Barselomsorg- et tverrkulturelt og historisk perspektiv. Kommunehelsetjenesten i Lørenskog, mars Behandling av depresjon under svangerskap og barsel. Norsk Gynekologisk forenings vårmøte, april SSRI och graviditet. Svenska Serotoninsällskapets årsmöte, København, august

28 - Bruk av psykofarmaka når man er gravid og ammer. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Nord, det medisinske fakultet, Tromsø, september Anaemia as a risk factor for postpartum depression. Forskningsmøte for Renapharma, Gardermoen, september Treating depression during pregnancy and lactation. Lundbeck symposium, Praha, september Opplæring i bruk av EPDS. Bruk av psykofarmaka før og etter fødsel. Barselomsorg- et tverrkulturelt og historisk perspektiv. Førde Sentralsjukehus, Førde BUP, oktober Presentasjon av EPDS og forutsetninger for screening. R-BUP vest, Haugesund, november Bruk av psykofarmaka før og etter fødselen. R-BUP Vest., Haugesund, november Kvinners psykiske helse, barseltid og amming. Ammehjelpen, Trondheim, oktober Pål Gulbrandsen: - Ledet forskningsrådskonferansen Methods for research on complex mental health services intervention, april. - Sykmeldingsvarighet hvem er det som bestemmer? Norsk gynekologisk forenings vårmøte 10. april. - Kursledelse: Bruk av videokodingsmetoden Four Habits Coding Scheme april, oppfølgingskurs 23. juni, 19. september. - Moderator for paneldebatt, årsmøtet i Norges Optikerforbund, 20. april. - Teaching clinical communication in hospitals. Masterkurset i helseadministrasjon, UiO, 22. april. - Sosialmedisin: Møter med egen og andres utilstrekkelighet. Fallgruver og gleder. - Paramedicutdanningen, Ullevål universitetssykehus/høgskolen i Lillehammer, 5. mai. - Helsebegrepet. Innlegg, deltaker i paneldebatt, CIVITA/Minervas frokostmøte, 8. mai. - Kommunikasjon i helsetjenesten hvorfor går det galt, og hvordan kan det unngås? Faglig møte for organisasjonen av operasjons-, intensiv- og anestesisykepleiere i Norge, Drammen 26. mai. - Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon, Gjøvik 30. mai, Rosendal juni, Elverum 20. juni, Jevnaker 18. oktober, Odense 5. november. - Invitert som ekstern vurderer og veileder i forbindelse med et forskningsprosjekt om klinisk kommunikasjon ved Universitetet i Köln 11. desember. Ellen Deilkås: - Forbedring av pasientsikkerhet i praksis. Forelesning for medisinstudenter på 11. semester. Universitetet i Oslo. - Hvordan kan pasientsikkerhetskultur måles og forbedres? Resultater fra en undersøkelse på Akershus universitetssykehus og presentasjon av validert program for å forbedre pasientsikkerhetskultur. - Foredrag på regionalt kvalitetseminar for Helse Vest: Korleis kan vi gjere tjenestane tryggare for pasienten? Bergen 16. oktober. - Pasientsikkerhetskultur måling og forbedring. Foredrag Rehabiliteringspoliklinikken, Akershus universitetssykehus, 7. mai. 28

29 - Den norske legeforenings arbeid med pasientsikkerhet. Foredrag for Center for Kvalitetsutvikling, Århus 9. mai. - Måling av pasientsikkerhetskultur et hjelpemiddel for å øke pasientenes sikkerhet, Ahus forskerforum 19. mai. Opponent var Professor, avdelingssjef Tormod Fladby (UiO). Ellen Deilkås og Dag Hofoss: - Måling av pasientsikkerhetskultur et hjelpemiddel for å øke pasientens sikkerhet. Foredrag for HELED, Universitetet i Oslo, 4. mars. - Måling av pasientsikkerhetskultur identifiserer utrygge behandlingsenheter. Foredrag for nasjonalt forskningsnettverk for pasientsikkerhet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo 19. mai. - Pasientsikkerhetskultur. Foredrag på Nasjonalt konferanse om Pasientsikkerhet, Rikshospitalet, Oslo 10. september. Ying Wang: Har holdt foredraget Sykehusorganisert hjemmebehandling av KOLS-exacerbasjoner på: - Øst-Norsk lungeforum i februar - Fredagsmøte for AHUS i april - Norsk sykehus- og helsetjenesteforenings konferanse om Helsetjenester til eldre, Oslo i september - HEHØ-workshop i november. Hilde Lurås har holdt foredraget Samhandling, samarbeid og interaksjon om pasientene. Pasienter på vei inn og ut, godt smurt? på Kommunalpolitisk seminar, Fremskrittspartiet, Fredrikstad, 19. oktober. Fredrik A Dahl har holdt foredrag ved UiO, Matematisk/Statistikk om datasplitting som motmiddel mot hypotesefisking, 22. april. Inger Cathrine Kann har holdt foredraget Dr Streng og Dr Grei, hvem er de? Forskrivningspraksis blant leger på: - Helseøkonomikonferansen i Oslo - Pfeisser - Avdelingsseminar i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Anne Werner - Foredrag om sin doktoravhandling, "Kampen for (tro)verdighet", på Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse 17. september i regi av Norske kvinners sanitetsforening og Forskningsrådet. - Foredrag på fagdagen "Rus og avhengighet" den 5. november i regi av Avdeling rus og avhengighet (ARA) AHUS om en oppsummeringsrapport ("Tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere ). Helsetilsynets oppsummering og vurdering av funn og erfaringer fra tilsynsaktiviteter i ") utarbeidet da hun jobbet i Statens helsetilsyn. - Foredrag i Helsedirektoratet (avdeling rusmidler) den 7. februar om en oppsummeringsrapport ("Tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere ). Helsetilsynets oppsummering og vurdering av funn og erfaringer fra tilsynsaktiviteter i ") utarbeidet da hun jobbet i Statens helsetilsyn. 29

30 Christofer Lundqvist: - Session Chairman og foredragsholder ved 6th Nordic meeting on advanced Parkinsons disease with Motor fluctuations, Sigtuna, Sverige april. - Hovedansvarlig for vitenskapelig programkomité vedrørende faglig innhold i Solvay pharma sponset konferanse om Pasienter med komplisert Parkinson hvordan skal vi håndtere dem? Rosendahl, mai. Foreleser ved konferansen. Deltakelse i etermedier, omtale i pressen Deilkås E. Vil styrke pasientsikkerhetsarbeidet. Intervju i Tidsskrift for Den norske legeforening 28. august Gulbrandsen P. Kanal 24 intervju 3. februar om kvalitet på legearbeid. IT-helse intervju i mai-utgaven om utfordringer med elektronisk pasientjournal. Romerikes Blad intervju 15. november om kommunikasjonsstudien. Werner A. Intervjuet av medlemsbladet til Norske Kvinners Sanitetsforening, Fredrikke nr , s under overskriften Kjemper for å bli trodd om sin doktoravhandling Kampen for (tro)verdighet. Fossli Jensen B. Intervjuet i forbindelse med omtale av det kliniske kommunikasjonsprosjektet over tre sider i YLF-forum nr. 6/2008, s

31 Deltakelse på kurs og konferanse uten presentasjon Hilde Lurås har deltatt på: - Kurs i måling av livskvalitet, HEHØ ( april). - Den nasjonal helseøkonomikonferansen. - NFR seminar om omsorgsforskning. - QALY kurs (HELED). - Kurs i søknadskriving, EU i regi av NFR. - Nasjonal pasientsikkerhetskonferanse på RH. - Seminar om sykepleie i Gyldendal (M Kirkevold 50 år). - Workshop i helseøkonomisk evaluering på Voksenåsen (6. og 7. november). - Workshop om helseøkonomi på Lysebu (26. og 27. november). Fredrik A Dahl har deltatt på: - Workshop i helseøkonomisk evaluering på Voksenåsen (6. og 7. november). - Workshop om IKT og Biobank (21. august og 9. september). - Dialogkonferanse om tilgang til behandlingsrettede helseregistre på tvers av virksomhetsgrenser i regionen 4. desember. Ying Wang har deltatt på: - kurs i måling av livskvalitet, HEHØ april. Hun har videre deltatt på doktorgradskursene: - Introduksjonskurs for kvalitative forskningsmetoder (UiO). - Measuring QALYs: A theoretical and practical approach (HEHØ, HELED, UiO). - Medisinsk forskningsmetode, introduksjonskurs (UiO). - Postgraduate course under ERSs (European Respiratory Society) årlig kongress. Hun har også deltatt på ERSs årlige congress i Berlin, oktober Pål Gulbrandsen har deltatt på: - Handling concerns about the performance of doctors. I regi av Legeforeningens forskningsinstitutt, Oslo, Skyld og skam i medisinen. Medisinsk-filosofisk forum, Oslo, Healing in healthcare healing of health care. Filosofisk poliklinikk, Bergen, Etiske dilemmaer i moderne medisin, Lørenskog, Jurate Šaltytė Benth har deltatt på: - Logistic regression analysis, advanced course, Oslo januar. - Statistisk konferanse i Praha i juni. Anne Werner har deltatt på: - Seminar om utlysning av forskningsmidler på omsorgsprogrammet i regi av Forskningsrådets, 4. mars. - Helse Sør-Øst konferanse om utlysning av forskningsmidler, 31. mars. - Nordisk konferanse om menns sykdom og helse, Stockholm, april. - Konferanse om kvinnehelse og kjønnsforskning i regi av Norske kvinners sanitetsforening og Forskningsrådet, 17. september. 31

32 - Sykepleiefagets mandat og kunnskapsutvikling hvordan ivaretar vi vårt ansvar for de mest sårbare pasientene? Konferanse i regi av Gyldendal forlag i anledning professor Marit Kirkevolds 50 års dag. 16. oktober. - Den første nasjonale konferansen om omsorgsforskning, Senter for omsorgsforskning, Høgskolen i Gjøvik, 27. oktober. - Seminar om FoU-strategi i høgskolene, på Høgskolen i Ålesund i regi av Norges forskningsråd, november. - Skrivekurs ved Merete Morken Andersens, i regi av Aschehoug forlag, 27. november. - Helse i Utvikling 08. Konferanse om kvalitet og prioritering på Thon Hotel Arena på Lillestrøm, 3. og 4. desember. Ellen Deilkås har deltatt på rundebordskonferanse for Nasjonal enhet for Pasientsikkerhet i mai. Hun har besøkt samarbeidspartner Bryan Sexton ved Johns Hopkins sykehus og også besøkt Center for Kvalitetsudvikling i Århus. Ellen Kristvik har deltatt på: - Konferanse om kvinnehelse og kjønnsforskning i regi av Norske kvinners sanitetsforening og Forskningsrådet, 17.september. - Sykepleiefagets mandat og kunnskapsutvikling hvordan ivaretar vi vårt ansvar for de mest sårbare pasientene? Konferanse i regi av Gyldendal forlag i anledning professor Marit Kirkevolds 50 års dag. 16. oktober. - Den første nasjonale konferansen om omsorgsforskning, Senter for omsorgsforskning, Høgskolen i Gjøvik, 27.oktober. - Seminar i regi av Nasjonalt nettverk for forskning om rehabilitering og sykepleie, 3.november. - Seminaret New perspectives on trauma Integrating biological and cultural aspects in clinical practice, i regi av NAKMI, 4.november. - Seminar om FoU-strategi i høgskolene, på Høgskolen i Ålesund i regi av Norges forskningsråd, november. Inger Cathrine Kann har deltatt på kurset: - English for academics ved UiO. Hun har også deltatt på dr.grad kurs ved Samfunnsvitenskapelig og medisinsk fakultet: - ECON5115 Econometrics Microeconometrics. - Event History Analysis ved UiO. - Introduksjonskurs i medisinsk forskningsmetode ved Medisinsk fakultet. Lene Berge Holm har deltatt på Winter Simulation Conference i Miami, Florida 7-10 desember. Christofer Lundqvist: - Deltagelse i konferanse om Helse og rehabiliterings forskningskonferanse 31. mai i Oslo. - Deltagelse i kurs i søknadsskriving for EU-prosjekter 29. august i Oslo. 32

33 Verv Malin Eberhard-Gran er valgt inn i styret for The Perinatal Mental Health Section, World Psychiatric Association, hun er også valgt inn som medlem i The Swedish Serotonin Society og The Reproductive Psychiatry Group, American Psychiatric Association. Hilde Lurås er medlem av styringsgruppen for undervisningssykehjem i Akershus (Lørenskog sykehjem). Hun sitter i felles forskningsutvalg ved Ahus og leder forskningsutvalget i Forskningssenteret. Hun er også oppnevnt i en komité i Helse Sør-Øst som skal utarbeide strategier for flerfaglig og tverrfaglig forskning, samt komité for utarbeidelse av felles handlingsplan for likestilling initiert av samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og UiO. Pål Gulbrandsen har vært medlem av Advisory Committee for 4 th international conference of European Association of Communication in Healthcare. Medlem i Fagplanutvalget for KLoK-faget (Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring) ved Universitetet i Oslo og han er sekretær/saksbehandler for HELTEF. Ellen Deilkås er medlem av planleggingskomité for norsk konferanse om pasientsikkerhet i Hun er også medlem av planleggingskomiteen for kurs for klinikere i regi av Den norske legeforening og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesteforskning (Hvordan gjøre pasientsikkerhet mulig i en travel hverdag). Ellen Kristvik er medlem av Etnisk ressursteam ved Ahus, og representerer Ahus i Nettverket for innvandrervennlige sykehus. Christofer Lundqvist er ansatterepresentant i Forskningssenterets forskningsutvalg, Ahus. Dag Hofoss er medlem av programstyret for Masterstudiet i ledelse, Universitetet i Tromsø. 33

34 IT-utvikling og andre prosjekter Forskernett HØKH har ved Bjørg Rørvik, Haldor Husby og Fredrik A. Dahl tatt ansvar for den IT-messige framtiden til Forskningssenteret. Som en konsekvens av dette har Forskningsdirektøren gitt Fredrik ansvar som IT-koordinator i Forskningssenteret. Gjennom en arbeidsgruppe er behovene for den planlagte forskernettløsning beskrevet i dokumentet Forskerløsning ved Ahus (arkivref GB ), som er godkjent av ledergruppen ved Ahus. Løsningen er utviklet i samarbeid mellom Haldor og Bjørg fra HØKH, og medarbeidere fra Senter for e-helse, IKT og medisinsk teknisk utstyr (SEIM). Det vil opprettes to forskernett (VLAN) i henholdsvis sikker og intern sone, med tilsammen syv servere, som administreres av HØKH. Vi vil bistå med å trekke ut, koble sammen, anonymisere og avidentifisere pasientdata, slik at forskningen som foregår i internsone kan tilfredsstille personvernkrav. Det er brukt mye tid og krefter fra HØKHs side for å løse små og store praktiske og IT-messige problemer i en periode hvor SEIM har hatt mange utfordringer i forbindelse med flytting til nytt sykehus. Det er utarbeidet en Service Level Agreement (SLA) som vil regulere samarbeidet mellom SEIM og IT-funksjonen i Forskningssenteret. Det er for øvrig opprettet en ny IT-stilling i Forskningssenteret, plassert i HØKH, for å kompensere HØKH for de ekstra oppgavene IT-funksjonen medfører. I tillegg til utviklingen av forskernettløsningen har Bjørg og Haldor støttet en lang rekke prosjekter i sykehuset. Uttrekk av data fra ulike databaser Uttrekk av ventetider i Akuttmottaket Sykehuset er pålagt av myndighetene å rapportere gjennomsnittlige ventetider fra en pasient ankommer Akuttmottaket til første triage sykepleier snakker med pasienten. På oppdrag fra Ingvild Eggereide i Akuttmottaket har Bjørg Rørvik i samarbeid med Haldor Husby utviklet en applikasjon som henter slike data ut fra DIPS. Oppdatering av utskrivningsdata i Nafreg Nafreg er en database over intensivopphold, som vedlikeholdes av Rolf Haagensen. Bjørg Rørvik har i samarbeid med Haldor Husby oppdatert utskrivningsdata ved å sammenstille med data registrert i DIPS. Uttrekk av data om armbrudd Bjørg Rørvik har bistått Einar Andreas Sivertsens forskningsprosjekt ved å trekke ut data on pasienter med ICD-10 kode s52.5 (brudd i distal ende av radius) fra DIPS. Uttrekk av radiologisvar Petter Hurlens doktorgradsprosjekt om bruk av IT innen radiologi er beskrevet et annet sted i denne rapporten. Bjørg Rørvik og Haldor Husby har bistått med datauttrekk fra DIPS. Innsamling av data Registreringsløsning for kolorektal cancer Som en oppfølging fra det tidligere Datafangstprosjektet, har Haldor Husby og Bjørg Rørvik utviklet en registreringsapplikasjon for kolorektal cancer, basert på PHP-teknologi. Registreringsløsning IBD Haldor Husby har designet løsningen for datainnsamling i et internasjonalt forskningsprosjekt om IBD (irritabel tarm), som har ført til at Ahus blir senter for denne datainnsamlingen. 34

35 Administrasjon av spørreskjemaer Ved hjelp av verktøyet Snap Survey har Haldor Husby arbeidet med 11 spørreundersøkelser for forsknings- og kvalitetsforbedringsprosjekter, hvorav 8 er sluttført innen utgangen av året. Løpende drift og brukerstøtte Haldor Husby og Bjørg Rørvik har driftet HØKHs egne servere, og drevet en del lokal brukerstøtte. De har også stått for innkjøp og installasjon av ny forskerspesifikk programvare, samt innkjøp av hardware. Informasjonsstrukturering Rydding på fellesområdet Avdelingens fellesområde K var på et tidspunkt så uoversiktig at medarbeiderne sluttet å bruke det som plattform for deling av informasjon. Fredrik A. Dahl ledet en arbeidsgruppe som utredet alternative løsninger på dette. Bjørg Rørvik tok over dette arbeidet, og har i samarbeid med Fredrik Dahl, Hilde Lurås og Reidun Skårerhøgda gjennomført en omfattende omstrukturering av informasjonen på fellesområdet, slik at dette igjen er blitt et nyttig verktøy for avdelingen. Informasjonsfolder HØKH har også utarbeidet en informasjonsfolder for sin kompetansesenterfunksjon. Folderen er sendt ut til alle Helseforetak i regionen, samt til andre mulige samarbeidspartnere. Bjørg Rørvik, Reidun Skårerhøgda, Malin Eberhardt-Gran og Hilde Lurås har deltatt i dette arbeidet. Internettsider Pål Gulbrandsen har tatt seg av den løpende oppdateringen av avdelingens nettsider. Bjørg Rørvik har jobbet med strukturering av informasjonen. Hjemmesiden ( fikk i 2008 nærmere besøk, mot under året før. Toppen ble nådd i november med nesten inne på hjemmesiden. De mest populære oppslagene var om HØKHs første disputas, om årsrapporten, og om det eksterne seminaret Forskning på egen virksomhet, som alle ble lest av nesten 500. Publikasjonene blir sett på av i løpet av de første månedene. Figuren viser månedlig besøksstatistikk. 35

36 Publikasjoner Alle arbeider med HØKH-adresse publisert i Beiske AG, Svensson E, Sandanger I, Czujko B, Pedersen ED, Aarseth JH, Myhr KM. Depression and anxiety amongst multiple sclerosis patients. Eur J Neurol 2008;15: Beiske KK, Kjelsberg FN, Ruud EA, Stavem K. Reliability and validity of a Norwegian version of the Epworth sleepiness scale. Sleep Breath (2009) 13: doi: /s x. 3. Bjertnaes OA, Garratt A, Ruud T. Family physicians experiences with community mental health centers: A multilevel analysis. Psychiatr Serv 2008;59:8. 4. Bø SH,Davidsen EM, Gulbrandsen P, Dietrichs E. Acute headache: a prospective diagnostic work-up of patient admitted to a general hospital. Eur J Neurol 2008;15: Bø SH, Davidsen EM, Gulbrandsen P, Dietrichs E, Bovim G, Stovner LJ, White LR. Cerebrospinal fluid cytokine levels in migraine, tension-type headache, and cervicogenic headache. Cephalalgia, doi: /j x. 6. Dahl FA, Grotle M, Šaltytė Benth J, Natvig B. Data splitting as a countermeasure against hypothesis fishing: with a case study of predictors for low back pain. Eur J Epidemiol 2008;23: Dahl FA, Galteland T, Gjelsvik R. Statistical modelling of wildwood mushroom abundance. Scandinavian Journal of Forest Research 2008;23: Dahl FA, Rørvik B, Husby H, m.fl. Forskerløsning ved Ahus. Overordnet beskrivelse av ITløsning for forskning ved Akershus universitetssykehus. 9. Deilkas E, Hofoss D. Psychometric properties of the Norwegian version of the Safety Attitudes Questionnaire (SAQ), Generic version (Short Form 2006). BMC Health Serv Res 2008;8: Eberhard-Gran M, Eskild A. Diabetes mellitus and pelvic girdle syndrome in pregnancy Is there an association? Acta Obstet Gynecol Scand 2008;87: Eberhard-Gran M, Slinning K, Eskild A. Fear during labor: the impact of sexual abuse in adult life. J Psychosom Obstet Gyncol 2008;28: Eberhard-Gran M. Vi vet for lite om fødselsangst. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128: Eberhard-Gran M, Slinning K. Når morslykken uteblir. Tidsskrift for jordmødre Einarson A, Eberhard-Gran M. The safety of psychotropic drugs in pregnancy. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol doi: /j.ejogrb Gamperiene M, Nygård JF, Sandanger I, Lau B, Bruusgaard D. Self-reported work ability of Norwegian women in relation to physical and mental health, and to the work environment. J Occup Med Toxicol 2008;3: Godager G, Lurås H. Dual Job Holding GPs: The Effect of Patient Shortage. Health Economics DOI: 10:1002/hec Grande RB, Aaseth K, Gulbrandsen P, Lundqvist C, Russell MB. Prevalence of primary chronic headache in a population-based sample of year old persons. The Akershus study of chronic headache. Neuroepidemiology 2008:30: Grotle M, Hagen KB, Natvig B, Dahl FA, Kvien TK. Obesity and osteoarthritis in knee, hip and/or hand: An epidemiological study in the general population with 10 years follow-up. BMC Musculoskelet Disord 2008;9: Grotle M, Hagen KB, Narvig B, Dahl FA, Kvien TK. Prevalence and burden of osteoarthritis: Results from av population survey in Norway. J Rheumatol 2008;35:

37 20. Gulbrandsen P, Krupat E, Šaltytė Benth J, Garratt A, Safran DG, Finset A, Frankel R. Four habits goes abroad report from a pilot study in Norway. Patient Educ Couns 2008;72: Gulbrandsen P. Hva gjør sykmeldingsarbeidet med leger? Ramazzini 2008;15(3): Gulbrandsen P. God kommunikasjon, også for legens skyld! Tidsskr Nor Legeforen 2008;128: Hofoss D, Deilkås E. Roadmap for patient safety research: approaches and roadforks. Scand J Public Health, 2008;36: Hurlen P, Østbye T, Borthne A, Dahl FA, Gulbrandsen P. Do clinicians read our reports? Integrating the radiology information system with the electronic patient record: experiences from the first 2 years. Eur Radiol 2008; doi /s Hurlen P, Østbye T, Borthne A, Gulbrandsen P. Introducing PACS to the Late Majority. A longitudinal Study. J Digit Imaging; doi /s x. 26. Iversen T, Lurås H. Bytte av lege i fastlegeordningen. Samfunnsøkonomen 2008; Johnsen HL, Søyseth V, Hetland SM, Šaltytė Benth J, Kongerud J. Production of silicon alloys is associated with respiratory symptoms among employees in Norwegian smelters. Int Arch Occup Environ Health 2008;81: Johnsen HL, Kongerud J, Hetland SM, Šaltytė Benth J, Søyseth V. Quantitative and qualitative assessment of exposure among employees in Norwegian smelters. Ann Occup Hyg 2008;25: Johnsen HL, Kongerud J, Hetland SM, Šaltytė-Benth J, Søyseth V. Decreased lung function among employees in Norwegian smelters. Am J Industr Med 2008;51: Kamaleri Y., Natvig B., Ihlebaek C.M., Šaltytė Benth J., Bruusgaard D. Number of pain sites is associated with demographic, lifestyle, and health-related factors in the general population. Eur J Pain 2008;12: Kapstad H, Hanestad BR, Langeland N, Rustøen T, Stavem K. Cutpoints for mild, moderate and severe pain in patients with osteoarthritis of the hip of knee ready for joint replacement surgery. BMC Musculoskelet Disord 2008;9: Klungsøyr O, Sexton J, Sandanger I, Nygård JF. Sensitivity analysis for unmeasured confounding in a marginal structural Cox proportional hazards model. Lifetime Data Anal 2008; DOI /s x. 33. Lossius MI, Hessen E, Mowinckel P, Stavem K, Erikssen J, Gulbrandsen P, Gjerstad L. Consequences of antiepileptic drug withdrawal: A randomised, double-blind study (Akershus study). Epilepsia 2008;49: Mjåset C, Gulbrandsen P, Rønning OM, Thommessen B. Før og etter HLR minus-vedtak en deskriptiv studie fra en slagenhet. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128: Nyholm D, Lewander T, Johansson A, LeWitt P, Lundqvist C, Aquilonius S-M. Enteral levodopa/carbidopa infusion in advanced Parkinson disease: long-term exposure. Clin Neuropharmacol 2008;31: Pettersen KI, Reikvam A, Rollag A, Stavem K. Understanding sex differences in health-related quality of lofe following myocardial infarction. Int J Cardiol 2008;130: Pettersen KI, Kvan E, Rollag A, Stavem K, Reikvam A. Health-related quality of life after myocardial infarction is associated with level of left ventricular ejection fraction. BMC Cardiovasc Disord. 2008;8: Russel MB, Kristiansen HA, Šaltytė Benth J, Kværner K. A Cross-sectional population-based survey of migraine and headache in Norwegians: the Akershus sleep apnea project. J Headache Pain 2008;9:

38 39. Rønning OM, Stavem K. Determinants of change in quality of life from 1 to 6 months following acute stroke. Cerebrovasc Dis 2008;25(1-2): Rønning OM, Stavem K. Transdermal scopolamine to reduce salivation and possibly aspiration after stroke. J Stroke Cerebrovasc Dis 2008;17: Rønning OM, Stavem K. Reply to the Letter by Aprile et al: Determinants of change in Quality of Life from 1 to 6 months following acute stroke a comment. Cerebrovasc Dis 2008;26: Šaltytė Benth J, Mitic S. Letter: Response to Burton and Perera, and Henney. Clin Otolaryngol 2008;33: Šaltytė-Benth J, Hofoss D. Modelling and prediction of weekly incidence of influenza A specimens in England & Wales. Epidemiol Infect 2008;36: Šaltytė Benth J, Dahl F, Mitic S. Can linear regression model give reliable conclusions about the postoperative recovery? Bootstrap for case study in Mitic et al (2007). Clin Otolaryngol 2008;33: Stavem K, Bjørnæs H, Langmoen IA. Long-term seizures and quality of life following epilepsy surgery compared with matched controls. Neurosurgery 2008;62: Stavem K, Røgeberg OJ, Olsen JA, Boe J. Properties of the Cigarette Dependence Scale and the Fagerström Test of Nicotine Dependence in a representative sample of smokers in Norway. Addiction 2008;103: Stavem K, Røssberg E, Larsson PG. Health-related quality of life in a trial of acupuncture, sham acupuncture and conventional treatment for chronic sinusitis. BMC Research Notes 2008;1: Steihaug S. Mer trivsel og mindre arbeidsbelastning for hjemmehjelpere som leder eldretrening. Sykepleien Forskning 2008;4: Stenset V, Hofoss D, Johnsen L, Skinningsrud A, Berstad AE, Negaard A, Reinvang I, Gjerstad L, Fladby T. White matter lesion severty is associated with reduced cognitive performances in patients with normal CSF Aβ42 levels. Acta Neurol Scand: DOI: /j x. 50. Stenset V, Hofoss D, Negaard A, Berstad AE, Gjerstad L, Fladby T. White matter lesion subtypes and cognitive deficits in patients with memory impairment. Dement Geriatr Cogn Disord 2008;26: Sundling V, Gulbrandsen P, Bragadottir R, Bakketeig LS, Jervell J, Straand J. Suspected retinopathies in Norwegian optometric practice with emphasis on patients with diabetes: a crosssectional study. BMC Health Serv Res 2008;8: Sundling V, Gulbrandsen P, Jervell J, Straand J. Care of vision and ocular health in diabetic members of a national diabetes organization: a cross-section study. BMC Health Serv Res 2008;8: Verdal JE, Stavem K, Omland T, Hall C, Smith-Erichssen N. Prognostic merit of N-terminalproBNP and N-terminal-proANP in mechanically ventilated critically ill patients. Acta Anaesthesiol Scand. 2008;59: Østerås N, Gulbrandsen P, Garratt A, Šaltytė Benth J, Dahl F, Natvig B, Brage S. A randomised comparison of a four- and a five-point scale version of the Norwegian Function Assessment Scale. Health Qual Life Outcomes 2008;6: Aasebø W, Homb-Vesteraas NA, Hartmann A, Stavem K. Life situation and quality of life in young adult kidney transplant recipients. Nephrol Dial Transplant (2009);24: doi: /ndt/gfn Aaseth K, Grande RB, Kværner KJ, Gulbrandsen P, Lundqvist C, Russell MB. Prevalence of secondary chronic headaches in a population-based sample of people years. Cephalalgia 2008; 28:

39 Bokutgivelse 1. Benth FE, Šaltytė Benth J, Koekebakker S. Stochastic Modeling of Electricity and Related Markets. World Scientific Publishing, 2008, 350 p. 39

40 Vedlegg 1. Litt om HØKHs historie Bakgrunn Helse Øst RHF vedtok i styremøte 15. desember 2004 å opprette en helsetjenesteforskningsenhet med regionale funksjoner, lokalisert ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Enheten ble de tre første årene finansiert med 4,5 millioner kroner per år. Som følge av dette valgte Universitetet i Oslo (UiO) ved den lokale fakultetsdivisjonen å gå inn med lønnsmidler for å øke muligheten for å skape et forskningsmiljø. Enheten fikk navnet Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, med akronymet HØKH, og er organisatorisk plassert i sykehusets Forskningssenter.. HØKH har hatt betydelig suksess med søknad om forskningsmidler, og har også gitt råd til forskningsinteresserte i de fleste av Helse Østs helseforetak. Fra den beskjedne starten er virksomheten vokst til å omfatte over 20 årsverk, nærmere 30 hoder og en lang rekke prosjekter deriblant to større randomiserte, kontrollerte forsøk. Etter fusjonen til Helse Sør-Øst i juni 2007 har HØKH beholdt sitt akronym, men skiftet navn til Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Midlene er foreløpig videreført ut Virksomhetsidé (formulert i handlingsplanen fra 2005) HØKH skal være et tverrfaglig rådgivnings-, veilednings- og forskningsmiljø for helsetjenesteforskning i Helse Øst. Miljøet skal støtte og styrke helsetjenesteforskningen i Helse Øst og forskning ved Ahus og tilhørende fakultetsdivisjon. Dette skal primært skje gjennom råd og veiledning til forskere og klinikere i Helse Øst, vitenskapelig publisering, og samarbeid om vitenskapelige prosjekter initiert av HØKH eller andre miljøer i Helse Øst. HØKH må velge en avgrenset del av helsetjenesteforskningen. HØKHs forskningsperspektiv skal være praksisnært og pasientnært. Forskning som bringer resultater relevante for pasienter med sammensatte behov for helsetjenester og for problemstillinger som krever tverrfaglig innsats vil bli vektlagt. Såfremt temaet er forskbart, skal også områder der kunnskapen om resultater i praktisk virkelighet er beskjeden, være prioritert. Perspektivet gjør det nødvendig å utvikle forskningsmetoder som innebærer integrering av kvalitative og kvantitative tilnærminger. HØKH vil opprette tette samarbeidsrelasjoner til andre helsetjenesteforskningsmiljøer som dekker områder HØKH ikke primært tar mål av seg til å dekke, som for eksempel styring, ledelse, finansieringssystemer og internasjonal sammenlikning. Virksomheten er uten økonomisk profittmotiv. 40

41 2. HØKHs årshjul HØKHs årshjul Jan Feb Mars April (etter påske) Mai Juni Mai August August Oktober November Sept - Des Desember Leder-seminar (Losby). Overordnede strategiske valg. Årsrapport. Medarbeidersamtaler. HØKH-seminar. Tematisk program. 1 ½ dag. Seminaret arrangeres utenfor huset. Helse Sør-Øst rapportering. Sommerlunsj Søknadsforberedelser. NFR, Helse Sør-Øst, Helse og rehabilitering 4. Lønnssamtaler Årsfest. NFR rapportering. Stipendiat rapportering - UiO Budsjett Halvdagsseminar m/lunsj. Kort gjennomgang av alle prosjekt og summarisk gjennomgang av annen aktivitet i året som har gått. Grunnlagsarbeid for årsrapporten. Seminaret arrangeres internt på huset. HELTEF rapportering. 4 Det vil også være frister som er aktuelle for oss i november og mars, men vi anser junifristen i NFR og Helse og rehab, samt septemberfristen i Helse Sør-Øst som våre hovedfrister. Søknader som sendes til de andre fristene vil i hovedsak bygge på disse. 41

42 3. Disputassammendrag Morten I Lossius De fleste pasienter med epilepsi bruker epilepsimedisiner. Dette gjør at 2 av 3 pasienter slutter å ha anfall, prosent av mennesker med epilepsi oppnår ikke anfallsfrihet med medisiner. For disse finnes det muligheter i form av epilepsikirurgi og implantasjon av vagusnerve stimulator. Denne behandlingen er sentralisert til Epilepsisenteret (SSE) (tidligere statens senter for epilepsi, spesialsykehuset for epilepsi. ) Mange av de som blir kvitt anfallene fortsetter med medisiner i en årrekke, selv om epilepsimedisinene kan gi bivirkninger. Kan en pasient slutte med medisiner hvis han eller hun ikke har hatt anfall på lenge? Hva er fordelene og hva er faren med å slutte å bruke epilepsimedisiner? Dette har Morten Ingvar Lossius studert og presentert i sin doktoravhandling Consequences of withdrawal of antiepileptic drugs on seizure-relapse, cognition, quality of life, heart rate variability, sex hormones, and aspects of behaviour. Undersøkelsen har blitt støttet av Norsk epilepsiforbund (NEF) fra den spede start til avsluttningsfasen gjennom forskningsmidler direkte fra NEF og indirekte via helse og rehabilitering. Undersøkelsen var såkalt dobbelt blindet og med narrepiller så verken pasienten eller legen visste om pasienten hadde sluttet eller forsatte med medisinen. Pasientene var med i undersøkelsen i et år. Deltakerne gjennomførte en rekke undersøkelser før og etter at de hadde ev sluttet med medisin. Dette var svært tidkrevende for deltakerne og jeg vil benytte anledningen til å takke alle studiepasientene for svært god innsats. Undersøkelsen fant sted på Akershus universitetssykehus i samarbeid med HØKH og involverte flere avdelinger og mange forskjellige faggrupper. Helt avgjørende for gjennomføringen var epilepsisykepleierne Etter et år fikk 7 % anfall av de som fortsatte med medisin, mot 15 % av de som hadde sluttet med medisin. De som brukte en bestemt type medisin (karbamazepin) og hadde normal nevrologisk undersøkelse før nedtrappingen, hadde minst risiko for å få tilbake anfallene. Undersøkelser viste at de som sluttet med medisiner fikk noe bedre oppmerksomhet og psykomotorisk tempo, mindre irritabilitet og depressive symptomer samt mer normale kjønnshormoner og hjerterytme. Lossius understreker at det å slutte med medisin må være en avgjørelse som tas av pasienten og legen i samarbeid. Pasienter har ingen garanti for at ikke anfallene kommer tilbake hvis man slutter med medisin selv om man har vært anfallsfri lenge. Fordelene ved å slutte må derfor alltid veies opp mot faren for nye anfall. 42

43 Ole Klungsøyr POPULÆRVITENSKAPELIG SAMMENDRAG: On causal inference in psychiatric epidemiology. Methodological issues, illustrated by an association between cigarette smoking and depression in a Norwegian community sample. Hovedfokus i Ole Klungsøyrs avhandling er å belyse metodiske aspekter (statistiske og epidemiologiske) ved det å trekke kausale slutninger (årsak virkning) fra data som omhandler mental helse. Hans analyse av et datasett, bestående av to intervjuer med 11 års mellomrom (i 1990 og 2001) av et tilfeldig utvalg av 1190 nordmenn, viser en sterk sammenheng mellom røyking i 1990 og depresjon etter Avhandlingen diskuterer alternativer til en direkte kausal effekt av røyking på etterfølgende depresjon. En standard analyse er sammenlignet med en mer formell kausal analyse. Det viser seg at det kausale rammeverket gjør det lettere å undersøke hvor sensitive resultatene er for umålte faktorer. En metode for å gjøre dette er foreslått og prøvd ut. Den formelle kausalmodellen svekker også betydningen av noen former for frafallsskjevhet. Starttidspunktet for en psykisk lidelse er avgjørende for å kunne trekke slutninger om årsak og virkning, men er beheftet med stor usikkerhet, blant annet pga feil ved hukommelse. Derfor er det også viktig å vite hvor mye slik usikkerhet kan influere resultatene, noe som er drøftet. Sammen med andres funn, tolkes resultatene i avhandlingen som støtte til at røyking øker sannsynligheten for å bli deprimert. PRØVEFORELESNING: Concepts of causality in epidemiological studies. I epidemiologi har man brukt kriterier for å skille en såkalt kausal sammenheng fra en ikkekausal sammenheng, f.eks. Hill sine kriterier fra Fremstående epidemiologer som Kenneth Rothman og Sander Greenland er nokså kritiske til slike kriterier, siden nesten ingen av dem er nødvendige og ingen er tilstrekkelige. I sin prøveforelesning beskriver Ole Klungsøyr et alternativt konseptuelt rammeverk, basert på kontrafaktiske variabler og kausale grafer. Under et slikt rammeverk er forutsetningene for å kunne beregne en kausal effekt formalisert, og en mengde metoder er utviklet. Noen av disse metodene blir gjennomgått og spås å få større utbredelse. 43

44 4. HØKH seminar i Forskning på egen virksomhet Lørenskog, 5. august 2008 Til forskningsansvarlig i helseforetaket Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning (HØKH) er en del av Forskningssenteret ved Akershus universitetssykehus og har som oppgave å bidra til større aktivitet i helseforetakene når det gjelder studier av egne behandlingsresultater og arbeidsprosesser. Som en del av HØKHs regionale kompetansesenterfunksjon tilbyr vi fra høsten 2008 et fem timers metodeseminar i helsetjenesteforskning til alle helseforetak i Helse Sør-Øst. I vedlagte skisse har vi foreslått en ramme for seminaret. Men fordi de ulike helseforetakene i regionen vil ha ulikt fokus ønsker vi at det endelige programmet avgjøres i samspill med dere som deltagerne. Vi tenker oss følgende fremdriftsplan for seminaret: 1. Helseforetaket ved forskningsdirektør og HØKH har muntlig kontakt og avtaler eventuelle justeringer av overordnet programforslag 2. Det avtales dag for seminaret 3. Helseforetaket ved forskningsdirektør sørger for å akkumulere prosjektideer, skisser og konkrete spørsmål fra ansatte som er aktuelle for og vil komme på seminaret, og sender dem til HØKH senest fire uker før seminaret 4. Seminaret avholdes, og det knyttes ev. kontakter mellom enkeltpersoner i helseforetaket og HØKH der det er behov for videre rådgivning Ta kontakt med leder av HØKH, Hilde Lurås (telefon , hilde.luras@ahus.no) eller Reidun Skårerhøgda (telefon , reidun.skarerhogda@ahus.no) for nærmere avtale. Vennlig hilsen Hilde Lurås Leder av HØKH 44

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2009

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2009 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2009 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 6 Organisering og personell 8 Finansiering 11 Forskning 12 Forskningsprosjekter

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Årsmelding 2014 Mandat for Klinisk Etikk Komite Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt et nasjonalt mandat for kliniske etikk komiteer. Her er noen hovedpunkter:

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2010

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning. Årsrapport 2010 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2010 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Fire viktige resultater 5 Mer vanedannende og blåreseptmedikamenter skrives ut av fastleger som

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT

Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin 2001 2005 SLUTTRAPPORT 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Programmets mål s. 3 3. Budsjett s. 3 4. Prosjektportefølje s. 4 5. Øvrige

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram

Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy. Nasjonalt topplederprogram Endringsoppgave: Styrket legekompetanse og mobilisering av leger til lederrollen - Med de 7 legerollene som verktøy Nasjonalt topplederprogram Karianne Høstmark Tønsberg, april 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Kvalitetsbasert finansiering Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi 1) Bakgrunn Evalueringene av «kvalitetsbasert finansiering» (KBF) viser ikke entydige effekter på kvalitet Nordvest-England:

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Hvordan utnytte forskningskompetansen i klinikken?

Hvordan utnytte forskningskompetansen i klinikken? Hvordan utnytte forskningskompetansen i klinikken? Erfaringer med bruken av kombinerte stillinger Tove Aminda Hanssen, Forsknings- og fagsykepleier Ph.d, Postdoktorstipendat Hjerte- og lungeklinikken,

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og

Detaljer

Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden?

Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden? Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet Tid: Onsdag 10. mai 2017 kl. 10.00-14.00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 0201 Ordstyrer: Geir Bukholm, leder av fagrådet Tid Sak Ansvar

Detaljer

SENTER FOR ELDREMEDISIN

SENTER FOR ELDREMEDISIN SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL

Detaljer

Hvordan vi arbeider med søknader i HØKH

Hvordan vi arbeider med søknader i HØKH Hvordan vi arbeider med søknader i HØKH Norges forskningsråd 15. mars 2011 Pål Gulbrandsen Tre ting Vi leser utlysingen grundig Vi tenker og arbeider med søknader over måneder som team Vi jobber med å

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Er Pakkeforløpet svaret?

Er Pakkeforløpet svaret? Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient

Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2007 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Fire viktige resultater 3 Kan man slutte med epilepsimedisiner? 3 Er pasienter fornøyd med fastleger

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) PROMIS Mona Stedenfeldt Forsker/prosjektleder, RSHU, St. Olavs Førsteamanuensis II, ISB, NTNU Mona.stedenfeldt@stolav.no 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Pasientrapporterte data (PROM)

Detaljer

Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug

Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home Temadag Medisinsk avstandsoppfølging 06.02.2019 Nina Kongshaug Kreftoverlevelse og alderdomsstatistikk i Norge Befolkningen blir eldre:

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU

Sesjon 2: Klinisk forskning. Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU Sesjon 2: Klinisk forskning Björn Gustafsson Dekan Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU Kort innledning ved dekanene Innlegg ved professor/overlege Ole Solheim, NTNU/St. Olavs hospital Innlegg ved

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Bror Just Andersen, spesialrådgiver/prosjektleder ved klinikk for psykisk helse og rus Kritikerne var

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Hva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås

Hva jeg lærte på. 18 th Annual National Forum for Healthcare. Improvement, Orlando Ellen T Deilkås Hva jeg lærte på 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ellen T Deilkås 18 th Annual National Forum for Healthcare Improvement, Orlando Ca 5000 deltagere, hovedsakelig fra USA

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud Strategi dokument for forskning ved ortopedisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus 2011-2016 Introduksjon Klinikkens forskningstrategi skal vise kortsiktig og langsiktig mål for at forskning som drives

Detaljer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Hvordan organiseres og kvalitetssikres MS-behandling ved norske sykehus. Tori Smedal,

Hvordan organiseres og kvalitetssikres MS-behandling ved norske sykehus. Tori Smedal, Hvordan organiseres og kvalitetssikres MS-behandling ved norske sykehus Tori Smedal, 17.01.19 1 Nasjonale Kompetansetjenester Sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte

Detaljer

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding

Detaljer

Medisinsk avstandsoppfølging

Medisinsk avstandsoppfølging Medisinsk avstandsoppfølging Bakteppet for at Helse Møre og Romsdal, i samarbeid med St. Olav Hospital, har startet opp prosjektet "Virtuelle polikliniske konsultasjoner" er at en stor del av den tunge

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012

NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 AUDNY ANKE 1 1 Universitetssykehuset Nord Norge - Tromsø 7. november 2013 1 Innhold I Årsrapport 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål 2.1.1

Detaljer

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig Vestre Viken HF, Habiliteringssenteret og Bærum Kommune inviterer til Heldags seminar Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig 26. september 2013 Union scene, Drammen Kl. 08.30 15.30 Program Kl. 08.30

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Handlingsplan forskning

Handlingsplan forskning Handlingsplan forskning 2017-2020 Hjerte-, lunge-, og karklinikken 1 Om klinikkens handlingsplan for forskning: Hovedformålene med forskning i HLK er å skape ny innsikt i sykdomsmekanismer og å bidra til

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar?

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar? Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar? Gunnar Tschudi Bondevik Professor & fastlege Universitetet i Bergen & Uni Research Helse Læringsnettverkssamling Gardermoen 06.09.18 Tema

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Styresak. Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass. Styresak 030/04 B Styremøte

Styresak. Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass. Styresak 030/04 B Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 18.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass Styresak 030/04

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2011 Innholdsfortegnelse Innledning 5 Viktige resultater 8 Pasienter og friske på kollisjonskurs om hvilke helseproblemer som reduserer

Detaljer

Styresak PasOpp-rapport Resultater for Nordlandssykehuset sammenliknet med nasjonalt gjennomsnitt

Styresak PasOpp-rapport Resultater for Nordlandssykehuset sammenliknet med nasjonalt gjennomsnitt Direktøren Styresak 114-2014 PasOpp-rapport 3-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset sammenliknet med nasjonalt gjennomsnitt Saksbehandler: Jan Terje Henriksen, Hilde Normann Saksnr.: 2014/1954 Dato:

Detaljer