KAN PLANLOVEN FORBEDRES? INNSPILL TIL EVALUERING G R O S A N D K J Æ R H A N S S E N O G N I L S A A R S Æ T H E R,

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KAN PLANLOVEN FORBEDRES? INNSPILL TIL EVALUERING G R O S A N D K J Æ R H A N S S E N O G N I L S A A R S Æ T H E R, 9.2.2015"

Transkript

1 KAN PLANLOVEN FORBEDRES? INNSPILL TIL EVALUERING G R O S A N D K J Æ R H A N S S E N O G N I L S A A R S Æ T H E R,

2 VI STILLER SPØRSMÅLET: Hvorvidt, og eventuelt i hvilken utstrekning, plandelen fungerer etter intensjonene og fører til økt lokal og regional bærekraft, gjennom helhetlig samfunns og arealplanlegging? Finner vi spenninger mellom lovintensjonene og praksis? Prosjektet skal vurdere loven, og dagens praksis, ut fra et internasjonalt komparativt perspektiv og identifisere forbedringspunkter.

3 TVERRFAGLIGHET Dette kan ikke planleggeren, statsviteren, arkitekten eller juristen besvare alene En tverrfaglige tilnærming: Juridiske studier kan finne frem til og forklare lovgivers intensjon, hvordan lovbestemmelsene skal forstås og forholdet til sektorlovverk Samfunnsvitere, planleggere og arkitekter: Gjøre rede for hvordan lovbestemmelsene forstås, håndheves i praksis og hvilke implikasjoner dette får for resultat og legitimitet Prosjektet har som mål å bringe frem innsikter sammen, som det er vanskelig å få gjennom enkeltstudier

4 ET TVERRFAGLIG TEAM Norsk institutt for by- og regionforskning: Gro Sandkjær Hanssen, Hege Hofstad, Marte Winsvold (PhD, statsvitenskap) Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, NMBU: Nikolai K. Winge, Fredrik Holth (PhD, jus) Elin Børrud (PhD, arkitektur) Berit Nordahl (Dr.ing) Kristina Grange (tekn.dr. arkitektur). Marius Grønning (PhD, urbanisme) TØI: Arvid Strand (Dr.ing). Universitetet i Tromsø (UiT) Nils Aarsæther (Dr. philos.) Toril Nyseth (Dr.Polit) NORUT: Torill Ringholm, Jan Åge Riseth og Arild Buanes (alle forsker I, Dr. polit/scient).

5 INTERNASJONAL PROSJEKTGRUPPE Helle Tegner Anker, professor i juss, Københavns Universitet, Daniel Galland, adjunkt i planlegging, Aalborg Universitet, Thomas Kalbro, professor i planlegging, KTH, Stockholm, Camilla Sandström, dosent i statsvitenskap, Umeå Universitet Christian-W. Otto, professor i juss, Technische Universität Berlin

6 BRUKERPANEL Skal gjennom årlige møter med prosjektgruppen fungere som kritiske kommentatorer: OBOS, Daniel Siraj ROM eiendom, Anne Siiri Ørseter Rambøll, Andreas Westergaard Oslo kommune, PBE, Ellen de Vibe KS, sjef for plan Lasse Jalling Østfold fylkeskommune, folkehelseansvarlig Knut Johan Rognlien Fylkesmannen i Hordaland, Svein Kornerud Vellenes Fellesorganisasjon, Eivind Bødker Norges Naturvernforbund, generalsekretær Maren Esmark BOBY

7 HVORDAN EVALUERE EN LOV SOM SKAL IVARETA SÅ MANGE (MOTSTRIDENDE) HENSYN? Formål ( 1.1) Bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner (interesseavklaring i et fremtidsrettet perspektiv) Langsiktige løsninger Samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser Sikre åpenhet, forutsigbarhet, medvirkning for alle berørte En lang rekke hensyn skal ivaretas ( 3-1), blant annet: Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Sikre jordressurser, verne verdifulle landskap og kulturmiljøer.. Etc Fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng... Ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, bidra til å forebygge kriminalitet En lov med store ambisjoner, som skal ivareta en rekke til dels motstridende hensyn.

8 HVORDAN EVALUERE EN LOV SOM SKAL IVARETA SÅ MANGE (MOTSTRIDENDE) HENSYN? Målene skal oppnås gjennom gode rutiner for saksbehandling. Ingen bestemmelser i plandelen som determinerer løsningen ved arealkonflikter Utfallet av planprosesser er politikk, jf. Rt s. 281 Barka: «Både valg av reguleringsformål og hvilke områder som omfattes av reguleringen, faller inn under forvaltningens frie skjønn, og er således i utgangspunktet ikke gjenstand for domstolsprøving.» Plandelen gir omfattende prosessregler Høring, medvirknings, samordning, KU mv. Prosessmål lar seg evaluere. Men evalueringen må også se på resultatet som plandokument (konsistens, avklaringer) som planers evne til å gi retning(styring, «framing») Som bygd resultat

9 FREMGANGSMÅTE Byutvikling Samordnet areal- og transport Regional og lokal utvikling - vern Folkehelse

10 STRUKTUR

11 Beskrivelse av metode Utvalg Modul Tidsrom Ansvarlig Kartlegginger 1. Survey til leder i planutvalg (el tilsvarende) i kommunestyret Alle kommuner 1 H 2017 NIBR 2. Survey til planansvarlige Alle kommuner 1 H 2017 NIBR 3. Survey til fylkespolitikere og adm ledelse Innsigelsesdata 4. Gjennomgang av 2.gen. regional planstrategi, og utvalg av kommunale planstrategier Kvalitative studier 5. Regionale fokusgruppeintervjuer: Østlandet, Sør/ Vestlandet, Trøndelag, Nord- Norge Alle fylker 1 V H 2017 NIBR NIBR Alle fylker 1,2 V-H2017 UiT a) Kommuneaktører (+FK) b) næringsaktører c) Sivilsamfunn d) regional stat Hvilke sektorlover er mest aktuelle? 1,2,3,4 H H Juridisk studie av forholdet mellom PBL og sektorlover 2 V2015- H Dybdestudier av 8 kommuner 8 dybdestudier 1,2,3,4 V2015- m/fylker (2 per temaområde);,5 H2017 NMBU studie av overordnede planer Komplan, (reg+kom), planprosesser, arealplan planresultat, gjennomføring 8. Evaluering av planprodukter Tilfeldig/repr.utvalg 1 V2015 H Litteraturstudie av tidl.forskning Sammenfatning av 5 V2015- forskning H2015 a) NIBR: 3, NORUT/UiT: 1 b) NMBU: 4 c) NIBR: 3, NORUT/UiT 1 d) NIBR: 2, NMBU/NORUT: 2 NMBU NORUT: Reg og lok utvikling/vern (2) NIBR(NORUT):Folkehelse NMBU: Byutvikling (2) TØI: infrastruktur (2) NMBU NIBR, UiT, NORUT

12 MODUL 1. BRUK I hvilken grad og på hvilken måte tas de nye planredskapene i bruk av kommunene, fylkene og av staten? Vurderes de som hensiktsmessige? Bidrar planredskapene til å sikre overordnet folkevalgt styring? (I hvilken grad er det konsistens på tvers av nivåer i planhierarkiet?) Bidrar planredskapene til å innrette samfunnsutviklingen mot større bærekraft?

13 MODUL 2. SAMORDNING RQ: Hvordan fungerer planleggingen i praksis mht. samordning, samhandling mellom sektorer og nivåer, og effektivitet og forutsigbarhet? Lovgivers intensjon: Planlegging skal være den felles arena for avveining og avklaring mellom sektorinteresser, mellom statlige, regionale og lokale hensyn og mellom offentlige og private hensyn. Gjennom samordning skal alle arealinteresser ivaretas på en likeverdig og balansert måte. Samordning er et prosessmål, ikke et resultatmål. Tre relevante perspektiver: Samordning mellom plannivåer Samordning mellom sektorer og planmyndigheter Samordning mellom sektorer

14 MODUL 3. MEDVIRKNING RQ: Hvordan sikres åpenhet, medvirkning og demokrati i planprosessene? Hvordan involveres sivilsamfunnet (tredjepartsaktører) i planleggingen for eksempel i utarbeidingen av private planforslag? Forsinker eller tilskynder medvirkning plangjennomføringen? Hva er betingelsene for at medvirkning bidrar til effektive planprosesser? Hvordan opplever berørte parter og sivilsamfunnet at deres interesser blir hørt og ivaretatt?

15 MODUL 4. GJENNOMFØRING RQ/ mål: I hvilken grad skaper loven forutsigbare rammer for private aktører i byutvikling? er de områderettede redskapene som PBL2008 innførte egnet til å bidra til realisering av ønsket utvikling? detaljerte forskningsspørsmål: 1) Er de redskap som PBL2008 åpner for med hensyn til gjennomføring tatt i bruk, virksomme og tilstrekkelige for å sikre gjennomføring i kompliserte transformasjonsområder? 2) Kan man identifisere regelendringsbehov gjennom sammenlikning med lovanvendelse i Sverige og Tyskland? I hvilken grad blir vedtatte planer gjennomført? 3) Er skillet mellom områdeplan og detaljregulering, slik det praktiseres i dag, hensiktsmessig? Hvor ligger flaskehalsene i plansystemet? hva er vilkårene for å bedre planprosessene slik at de i større grad fører til ønsket måloppnåelse (jf tidl.pkt) og økt gjennomføring?

16 MODUL 4. GJENNOMFØRING Sml. lover/juridiske virkemidler Casestudier planlagt områderegulering Behov for nye virkemidler? Forslag? detaljregulering gjennomført

17 MODUL 5. FORBEDRING Å sammenstille tidligere forskning og prosjektets resultater og gjennom en tverrfaglig analyse peke på forbedringspotensial Hvor ligger flaskehalsene i plansystemet? Hva er vilkårene for at planredskapene: Fremmer helhetlig og bærekraftig samfunns- og arealutvikling? Sikrer effektive og fleksible prosesser? Vurdere loven, og dagens praksis, ut fra et internasjonalt komparativt perspektiv (Sverige, Danmark, Tyskland) Hva må gjøres for at planprosessene i større grad fører til ønsket måloppnåelse (jf tidl.pkt) og økt gjennomføring?

18 HVA FORKLARER OM EN PLAN FUNGERER? ER DET EGENSKAPER VED: Planinstrumentet (PBL) (feks kommuneplan) Prosessregler Krav til kunnskapsgrunnlag Hvor juridisk bindende den er Intensjon, formål Den individuelle planen (feks kommuneplanen for Drammen) Prosess Hvor mange er med Eierskap Forankring adm/pol Innhold Substans Grad av prioriterin g og målavklaring Kunnskaps -grunnlag Vilje og evne til å ta planinstr/planen i bruk (til å gi retning) Politisk vilje Adm vilje og evne til å bruke planen Hvordan private forholder seg til planer Kobling av plan med andre virkemidler (sektorområder) Følger andre statlige aktører det opp (FK-planer)? Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)

19 HVA FORKLARER OM EN PLAN FUNGERER? ER DET EGENSKAPER VED: Strukturelle: Kom.størrelse Sentralitet Press/fraflytt Utb.mønstre og næring Infrastruktur Kjennetegn v/kommunene: Organisatoriske: Pol org Adm org Kompetanse Politikk og kultur: Politisk farge Plankultur Kultur for samarbeid mlm kom og priv, siv Planinstrumentet (PBL) (feks kommuneplan) Prosessregler Krav til kunnskapsgrunnlag Hvor juridisk bindende den er Intensjon, formål Den individuelle planen (feks kommuneplanen for Drammen) Prosess Hvor mange er med Eierskap Forankring adm/pol Innhold Substans Grad av prioriterin g og målavklaring Kunnskaps -grunnlag Vilje og evne til å ta planinstr/planen i bruk (til å gi retning) Politisk vilje Adm vilje og evne til å bruke planen Hvordan private forholder seg til planer Kobling av plan med andre virkemidler (sektorområder) Følger andre statlige aktører det opp (FK-planer)? Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)

20 HVA FORKLARER OM EN PLAN FUNGERER? ER DET EGENSKAPER VED: Strukturelle: Kom.størrelse Sentralitet Press/fraflytt Utb.mønstre og næring Infrastruktur Kjennetegn v/kommunene: Organisatoriske: Pol org Adm org Kompetanse Politikk og kultur: Politisk farge Plankultur Kultur for samarbeid mlm kom og priv, siv Planinstrumentet (PBL) (feks kommuneplan) Prosessregler Krav til kunnskapsgrunnlag Hvor juridisk bindende den er Intensjon, formål Den individuelle planen (feks kommuneplanen for Drammen) Prosess Hvor mange er med Eierskap Forankring adm/pol Innhold Substans Grad av prioriterin g og målavklaring kunnskaps -grunnlag Vilje og evne til å ta planinstr/planen i bruk (til å gi retning) Politisk vilje Adm vilje og evne til å bruke planen Hvordan private forholder seg til planer Kobling av plan med andre virkemidler (sektorområder) Følger andre statlige aktører det opp (FK-planer)? Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)

21 STATUS: Vi er nå i oppstartsfase: operasjonalisering, planlegging av studiene og oppsummering av tidligere forskning aspx

22 TIL DISKUSJON: Hvilke utfordringer kan dere peke på som evalueringen bør studere mer inngående? Hvilke aktører er viktig å snakke med?

Suksesskriterier for å fremme folkehelse på tvers av sektorer i Bærum kommune

Suksesskriterier for å fremme folkehelse på tvers av sektorer i Bærum kommune Suksesskriterier for å fremme folkehelse på tvers av sektorer i Bærum kommune Helse og omsorg i plan 2012/2013 Prosjektoppgave fra studiet ved Høgskolen i Vestfold - fakultet for helsevitenskap Tonje Vågårøy

Detaljer

Veileder IS-2110. God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Veileder IS-2110. God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Veileder IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Heftets tittel: God oversikt en forutsetning for god folkehelse.

Detaljer

RAPPORT x/2011. En beskrivelse av styringsmodellen i et departement

RAPPORT x/2011. En beskrivelse av styringsmodellen i et departement RAPPORT x/2011 En beskrivelse av styringsmodellen i et departement RAPPORT 2/2011 Innhold 1 Innledning... 3 2 God styring i et departement... 4 2.1 Definisjon av styring...4 2.2 Departementets oppgaver

Detaljer

Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess

Veien mot en ny kommune. Veileder for utredning og prosess Veien mot en ny kommune Veileder for utredning og prosess Innhold Forord... 2 Innledning... 3 Sentrale mål og føringer... 4 Status... 6 Et felles framtidig mulighetsbilde... 11 Tilråding, informasjon og

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåinger

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåinger Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåinger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Kommunesektoren står overfor nye og krevende lederutfordringer

Detaljer

Når én pluss én blir mer enn to En veileder for samarbeid mellom kommune og idrettsråd

Når én pluss én blir mer enn to En veileder for samarbeid mellom kommune og idrettsråd Når én pluss én blir mer enn to En veileder for samarbeid mellom kommune og idrettsråd «Et oppegående, entusiastisk idrettsråd som forstår sitt potensial innenfor sin spesialkompetanse: lokalmiljø og aktivitet,

Detaljer

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet ØF-rapport nr. 11/2001 Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet av Lene Nyhus og Trude Hella Eide 1 Østlandsforskning er et for skningsinstitutt

Detaljer

Lokal ulykkesforebygging

Lokal ulykkesforebygging Lokal ulykkesforebygging Systematisk og tverrfaglig arbeid APRIL 2014 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Innledning... 4 3. Aktører i det ulykkesforebyggende arbeidet... 6 4. Hvorfor samarbeid og hva skal til

Detaljer

Dette heftet er utarbeidet av en redaksjonsgruppe med sammensetning som angitt nedenfor. Heftets innhold er redaksjonsgruppens ansvar.

Dette heftet er utarbeidet av en redaksjonsgruppe med sammensetning som angitt nedenfor. Heftets innhold er redaksjonsgruppens ansvar. Dette heftet er utarbeidet av en redaksjonsgruppe med sammensetning som angitt nedenfor. Heftets innhold er redaksjonsgruppens ansvar. Utgiver: Norsk Eiendom Postboks 7185 Majorstuen 0307 Oslo Heftet er

Detaljer

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020)

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Forsidefoto: Johnny Syversen Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) INNHOLD FORORD

Detaljer

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Regionalplan for Jæren 2013-2040 Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 1 Forside: Smeaheia, Sandnes kommune foto: Jon G. Ingemundsen, Stavanger Aftenblad 2

Detaljer

TEMA. Veiledning for Fylkesmannens tilsyn med kommunal beredskapsplikt

TEMA. Veiledning for Fylkesmannens tilsyn med kommunal beredskapsplikt TEMA Veiledning for Fylkesmannens tilsyn med kommunal beredskapsplikt Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 Omslagsfoto: Colourbox ISBN: 978-82-7768-357-7 Grafisk produksjon:

Detaljer

Hjelp til utvikling av mal Byggeskikkveileder

Hjelp til utvikling av mal Byggeskikkveileder Oppdragsgiver Den norske stats Husbank Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7b Postboks 123 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22

Detaljer

Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur

Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur Rapport 42/2011 Utgitt november 2011 Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur Otto Andreassen, Roy Robertsen, Bjørn Hersoug og Petter Holm Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 20.02.2009 2009/527-3318/2009 / 026 Saksframlegg Saksbehandler: Arild Eielsen/Rita Johnsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget ETT ELLER TO AGDERFYLKER? 1. FORSLAG

Detaljer

Norges geologiske undersøkelse (NGU) Bruk av geologisk kompetanse i kommunene

Norges geologiske undersøkelse (NGU) Bruk av geologisk kompetanse i kommunene Norges geologiske undersøkelse () Bruk av geologisk kompetanse i kommunene Utgave: 2.0 Dato: 7. juli 2009 Bruk av geologisk kompetanse i kommunene II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Norges geologiske

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

Kommuneplan mot 2025

Kommuneplan mot 2025 RÆLINGEN KOMMUNE Kommuneplan mot 2025 Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2025 Vedtatt i kommunestyret 11.12.2013 Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Handlingsprogram 2014-2017 2 Innhold Forord...

Detaljer

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge 2 Forfatter: Lene Wold, Siv Maren Sandnæs, Lise Weltzien Finansiert av Norad/ RORG samarbeidet Design: Jenny Jordahl 2013 INNLEDNING

Detaljer

Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger. Bent Aslak Brandtzæg

Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger. Bent Aslak Brandtzæg Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger Bent Aslak Brandtzæg TF-notat nr. 35/2014 TF-notat Tittel: TF-notat nr: 35/2014 Forfatter(e): Hvordan gjennomføre

Detaljer

kommun Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger

kommun Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger kommun Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger Bent Aslak Brandtzæg TF-notat nr. 35/2014 TF-notat Tittel: TF-notat nr: 35/2014 Forfatter(e): Hvordan

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Sluttrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Desember 2014 Innholdsfortegnelse 1 Utvalgets mandat og arbeid... 4 1.1 Mandat og sammensetning av ekspertutvalget... 4 1.2 Utvalgets forståelse

Detaljer

Veileder. Om statens arbeid med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS

Veileder. Om statens arbeid med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS Veileder Om statens arbeid med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS Veileder Om statens arbeid med konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS Innhold Forord... 3 1. Om konsultasjonsordningen...

Detaljer

Sykehusreformen noen eierperspektiv

Sykehusreformen noen eierperspektiv Mer informasjon om sykehusreformen? www.dep.no/shd/sykehusreformen Rapport Norsk utgave Utgitt av: Sosial- og helsedepartementet Offentlig institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra Statens forvaltningstjeneste

Detaljer

Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer. Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583

Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer. Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583 Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583 Forord På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har Direktoratet for

Detaljer

Planlegging er også miljøvern

Planlegging er også miljøvern Planlegging er også miljøvern Kommuneplan, barne- og ungdomsplan, læreplan, strategisk plan, næringsplan, miljøplan, reguleringsplan, flerbruksplan, vassdragsplan osv. Det er ikke rart at denne overveldende

Detaljer

SAMMEN OM DET GODE LIV

SAMMEN OM DET GODE LIV SAMMEN OM DET GODE LIV - en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Frivillig sektor... 6 3 Betydning av frivilligheten for lokalsamfunnet... 6 4

Detaljer

Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv en forstudie

Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv en forstudie Ellen Brandt, Marianne Dæhlen, Anna Hagen, Dagfinn Hertzberg, Aris Kaloudis, Åsmund Arup Seip, Liv Anne Støren, Taran Thune, Agnete Vabø Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv en forstudie

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6

Detaljer

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER 4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER TORIL RINGHOLM Innovasjonsbegrepet kjenner vi først og fremst som en beskrivelse av industriell utvikling og nyskaping. Etter hvert ble det også tatt i bruk

Detaljer