Veiplaner truer rein og tog

Transkript

1 Nfl

2 Leder Veplaner truer ren og tog I Snart må de største cruseskpene Hardangerfjorden snu ved Bu. Det skal bygges bru. Og brua vl skape betyde lg trafkkvekst over Hardangervdda. Trafkken vl gå tvers gjennom hjertet av ett av Norges to plan lagte europeske v renområder. Forslaget om to slke områder er lagt frem av Norsk nst tutt for naturforsknng å synlggj øre Norges ansvar for å forvalte de sste bestander av den opprnnelge vlle fjell renen Europa. Få tng skaper mer effektve barn erer for den sky vllrenen enn bler og vnteråpne veer. Derfor vurderes nå byggng av tunnel på hele eller deler Få tng skaper mer effek tve barrerer for den sky vlrenen enn bler og vn teråpne veer. av streknngen over vdda. Det kan vse seg å være en helt nødvendg kon sekvens av traflckveksten 1-lardangerbrua vl skape. Derfor blr det merkelg når regjerng og Stortng kke vurderer dsse tunnelene samtdg med behandlngen av brua. Samferdselspoltsk er brua tl drøyt to ml larder kroner, pluss tun neler, et elendg prosjekt. Samfunnet har nvestert enorme summer Lær dalstunnelen og E6, v har fått Folgefonntun nelen, og planene for tunnel mellom Jondal og Mauranger lgger klare. Der med vl blster kunne velge mellom fem veer fra Bergen tl Oslo, hvorav fre er fergefre, mens den sste får en kort fergestreknng. l-lardangerbrua og den planlagte Arnatunnelen Bergen vl forkorte resetden med bl mellom Bergen og Oslo med nesten en tme. Det kan bl krtsk for toget på strek nngen, som tross utbyggnger og gode ntensjoner kke har fått forkortet ne setd de sste 20 årene. Det var først på 90-tallet at Bergen fkk et moderne venett retnng Oslo. Det ser ut som om poltkere og plan leggere har glemt at dsse veene er ferdgbygde. Fem stamveer samme retnng gr lten økt nytte, men store nngrep. Audun Garberg_ Natur & mljø Utgver: Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norge. Besøksadresse: Grensen 9b, Oslo. Tf: , E.post: redaksjonentnaturvern.no Telefaks: , Bankgro: aktor: Audun Garberg ugs naturvcrn.no Journalster: Pernlle Berg pbs naturvern.no Krstan 5. Aas kaasnaturvern.no Annonser: HS Meda, tlf Desgnhlay-out: dedbsgn, Ketll Berger Sats og trykk: GRØSETTM Abonnement Insttusjoner, kr 340,- Enkeltpersoner: kr. 225,- Best les hos Naturvernforbundets med Iemsse rvce, Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norge. TIf: Telefaks medlregnoturvern. no Naturvernforbundet nnestar kke for mljovennlgheten tl de bedrfter, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & mljø. Innhold Trllemarka thrller I løpet av året blr skje bnen tl Sør- Norges største naturskogområde avgjort. Brua Hardanger Kraftg trafkkvekst vl g vlrenen en ny utfordrng. 6 Lte kunnskap Forskerne vet lte om synergeffek tene av ulk påvrk nng Bare ntsha vet. Statsråd Bjornoy Skogvern, mljøgfter og klma på dagsorden hos ml jøvernmnsteren. 0 Fengsel uten murer V har besøkt Nor ges første mljøfengsel på Bastøy. 12 Ltt mndre Harry Harry-handlende nordmenn hamstrer økovarer Strøm stad. 14 Gude tl merke jungelen Natur & mljøs gude tl utallge mljømerker. 16 Havsklpadden vender tlbake År etter år dukker tusenvs av hav sklpadder opp på Escobllastranda. 20 Ternas år I år skal luftas lang dstanseekspert få ekstra oppmerk somhet. 24 Høy på sld Møt Erk Halvorsen, matelsker, restau ranteer og matskr bent. 28 Den som sparer har Skoleelever øst- Europa og Asa lærer nye energlos nnger. 38 Lesernes beste blder Vnnerne Natur & mljøs fotokonkur ranse. Farlgere enn rovdyr Dragen skal man kke undervur dere... 5 Faste sder I korthet 27, 31 Energtps 2 : Nytt fra Natur vernforbundet 32 Bøker 43 Debatt OL Forsdefoto: Tom Schandy/NN/Sam foto Natur & mljø er tlsluttet Fagpressens Redaktørplakat NATU 5 MILJO

3 Forskerne 8 - Jeg Naturvernerne Det Det de V Naturvernforbundet fkk mest omtale Da forsvnner også mesteparten av kjerne omradene omradene som er rkest pä bologsk mangfold, ser Kjærnet. Øysten Engen vser tl myndghetenes mål om å stanse tapet av bologsk mang fold nnen 2O o. rødlstearter fnnes området. I tllegg er det også et 3o-talls arter som er kanddater tl å bl med når rødlsta løpet av året skal revderes, ser Engen med hen vsnng tl den nasjonale overskten over truede arter. Blant de norske mljøorgansasjo nene fkk Norges Naturvernforbund mest medeomtale 2005, vser en overskt fra Norsk Samfunnsbarome ter som overvaker rks-, regonal- og nettavser. Blant de 15 organsasjo nene undersøkelsen havnet Natur vernforbundet med 4356 artkler pa en fjerdeplass etter Røde Kors, Ne tl EU og Redd Barna. WWF endte pa sjuendeplass (2878 artkler), tett fulgt av Natur og Ungdom pa attende (2750) og Bellona pa nende (2749). Framtden våre hender ble omtalt 1712 artkler og fkk dermed ellev teplass. om TrHemarka I arevs har naturvernere, kommuner og grunneere slåss om skjehnen tl de store skogområdene kommunene Nore og Uvdal, Sgdal og Rollag Buskerud. Nå nærmer strden om Trllemarka-Rollags fjell seg slutten, og sste slag vl sannsyn lgvs stålopet av året. Fre forslag lgger I I del: Skoge erne foreslår et murådt N ØS kvadrat klometer, hvorav ; kvadratklometer allerede er vernet. Mljøorga n sasjonene støtter seg dermot tl Norsk nsttutt for naturforsknng med stt forslag om vern av tl sammen 200 kvadratklometer. Fylkesmannen har pl sn sde lagt frem Etomellomløsnnger, en med vern av 169 kvadratklometer og en redusert varant med 147 kvadratklometer. Naturskog Dag Kjærnet og Øysten Engen Natur vernforbundet Buskerud mener vern av mndre enn 200 kvadratklometer er uakseptahelt. har slått fast at norsk skogvenn mangler store områder med gammel skog. Dem er det kke mange gjen av. I Sør-Norge er Trllemarka enestående med sa store omrader gammel naturskog, ser Kjærnet. Skogeere vl verne topper og et lte «mnskjørt» med gammel skog og naturskog. Halvparten av området de foreslår er allerede vernet. Deretter sper de på med masse fjell og ltt skog. De rkeste og lavestlggende områder holdes utenfor. Vllg tl noe vern Leder Gunnar Båsen Sgdal og Eggedal skogeerlag vl prmært kke ha ytterlgere vern området, men er vllg tl å aksep tere det mnste vernealternatvet. synes v på grunneersden har strukket oss langt. 1-Ivs v kke far gjen nomslag for dette nå, er det kke hap for grunneere om å få tl en konstruktv pro sess rundt vern fremtden, ser Båsen. mener mange verdfulle områder blr utelatt dersom det mnste alter natvet blr valgt? er vås. 1-Ivs det utenfor et eventu elt reservat vl fnnes kjerneområder med store bologske verder, skal de uansett kke hugges. Og dersom en grunneer verste fall tar motorsaga fatt så betyr det null den store sammenhengen. Vrent for fylkesmannen I mdten av januar utløp frsten for den lokale hørngen om vern av området. Om lag 150 nstanser har sendt sne synspunk ter pa verneforslagene tl Fylkesmannen Buskerud. Noen går for det største verneforslaget, mens flertallet går for skogeer nes forslag om vern av 98 kvadratklome ter, forteller drektør Bertl Anders on ved Fylkesmannens mljøvernavdelng. blr ganske vanskelg for Fylkesmannen a lage sn anhefalnng, nnrøm mer Anderson. Innen utgangen av mars regner Fyl kesmannen med å avg sn nnstllng tl Drektoratet for naturforvaltrng (DN). Deretter sender DN stt forslag ut på nasjonal hørng, og tl slutt havner saken på mljøvernmnster Helen l3jørnøys bord. Bjørnøy har flere ganger tatt tl orde for okt skogvern, noe hun også har støtte for Sora Mora-erklærngen. Samtdg slår erklærngen fast at vern «så langt som mulg» skal haseres på frvllghet. Audun Garberg Etkk er n 2006 blr aret det etske forbruket far stt gjennombrudd. Speselt øko logsk mat kommer tl a bl betrakte lg mer utbredt, spår Opnon. De har laget en trendanalyse som peker ut de t vktgste trendene Skandnava aret som kommer. snakker om etsk matera lsme, et annerledes og mer bevsst forbruk. Dette handler kke om å ga tlbake tl nullforbruk, ser Krstn Undhem, drektør Opnon. En spørreundersøkelse vser at hele 73 prosent av de norske forbrukerne synes at det er vktg eller ganske vktg å være etsk bevsste når de handler. Speselt er de opptatt av at produsenten kke benytter seg av barnearbed og at varen er mljøvennlg. Etkk har bltt en busnesstrend. Ogsa etablerte selskaper, for eksem pel Nke, lanserer produkter som er etsk produsert. Selv om folk er vllge tl å betale ltt ekstra for etske varer må prsene enda mer ned og varene må bl let tere tlgjengelge for å drastsk øke salget. økologsk mat vl bl det første som nar massene, spar Undhem. Avslo ulvefellng Mljøvernmnster Helen Bjørnøy avslo begynnelsen av februar søk naden om fellng av ulv Elverum kommune. Hun vser tl at bestands malet for ulv kke er nadd, skadene på sau kke av en slk karakter at de tlser fellng, og at tlbudet om fore byggende tltak kke er tlstrekkelg utnyttet. 4P NATUR & MILJØ 1.06 NATUR & MILJO

4 Statens IIren og ferds) HARDANGERBRUA KAN TRUE VILLREINEN Hardangerbrua vl bdra tl mer enn en doblng av trafkken over Hardangervdda. Kan vllrenen på vdda tåle belastnngen? Rksveg 7 går tvers over Hardangervdda. Nå utredes byggng av tunneler mllardklassen for å redusere belastnngen på vrenen. Hardangerhrua er nå vedtatt Stortnget. Brua skal erstatte dagens ferje mellom Brmnes og Bruravk over 1-lardangerfjorden, og gjør rksveg 7 over Hardan gervdda tl den raskeste veen mellom Bergen og Oslo. Vllrenstammen på 1-lardangervdda vl med dette oppleve mer enn en doblng av bltrafkken sne leveområder frem tl Flardanger vdda er dag hjem for den største vllren stammen Europa, og er kjerneområdet det sørlge, europeske vllrenområdet Norge. Takler den trafkken? Krever store arealer Vllrenen er den av våre hjortedyr som bruker størst areal. Den opererer store fokker, noe som gjør det nødvendg med store arealer for å brødfø flokken. I tllegg er vår-, sommer- og vnterbetene adsklte, noe som også gjør det nødvendg med store tlgjengelge arealer. En høyt trafkkert ve, som deler area lene to, vl gjøre trekket vanskelgere for renen. Det har vært vst flere ganger, 1ant annet en rapport om helårsveg er Hardangervdda som ble framlagt I-ler beskrves vnterstengng som det beste alternatvet for vllren, natur og mljø, mens byggng av Hardangerbrua fremholdes som verst. Vegen en stor barrere For å gjøre det mulg for vllrenen å trekke tl sne vnterbeter, og på grunn av det værharde klmaet, har rksveg 7 vært vnterstengt flere peroder. Vegen var per manent vn terstengt frem tl 1985, og sterke krefter arbedet for en vnterstengng etter at Lær dalstunnelen åpnet 2000, men nådde kke frem. Brøytekanter og trafkk utgjør en stor barrere for vlrenen. Na utredes det byg gng av tunneler på veen, som skal skre Maleret «Bruer og ferge Hardanger, frtt etter Tdemand og Gude» fra 1995, av Rolf Groven, er en klar kommentar tl Hardangerbrua. vnterferdselen både for ren og kjøretøy. vegvesen regon vest utarbe der na en rapport, der en lang rekke alter natver for tunneler på Hardangervdda drøftes. Alternatvene spenner fra noen korte tunneler, tl en lang tunnel under hele Hardangervdda pà underkant > 4., J %L.

5 Den Samtdg Det V Dette V Hvordan Beslutnngen såkalte Fsker Av Det Vlrenen opererer store flokker, og trenger dermed store, sammen hengende arealer for å brødfø seg. Veger og andre nngrep gjør at leveområdene fragmenteres. Det vl ta td å øke kunnskapen om de samvrkende effektene av ulk mljøpåvrknng Barentshavet, påpeker Bjørn Fossl Johansen ved Norsk Polarnsttutt ,... av tre ml, forteller Bjørn Juell Statens vegvesen Vegdrektoratet. Prsen for tunnelene varerer fra underkant av n mllard tl rundt 2,5 mllarder kroner for den lange, sammen hengende tunnelen. lange tunnelen er nok kke særlg realstsk. I tllegg vl det være krav om omkjørngsveger ved så lange tunneler. Skal man vareta hensynet tl vllrenen, er det ønskelg å bygge tunnelene slk at dagens rk sveg 7 kan fjernes eller nedgra deres tl turveg eller sykkelveg, ser Juell. Menneskesky I Norsk nsttutt for naturforsknng (NINA) har gjennomført prosjektet «Vllren og samfunn», på oppdrag fra Drektoratet for naturforvaltnng. I-ler drøftes konsekven sene som menneskelg pävrknng har på vlrenen, både ferdsel, teknske nngrep og andre mulgheter for påvrknng. Olav Strand er forsker hos Norsk nst tutt for naturforsknng, og har vært med på å utarbede flere rapporter om vllren og vegtrafkk på l{ardangervdda. 1-Jan mener trafkkveksten klart vl Øke beho vet for avbøtende tltak, som forelcsempel tunneler. må v spørre oss om den økte trafkken bare vl kjøre rett over vdda, eller om utfarten på vdda vl bl større. Vllrenen er veldg menneskesky, og holder seg unna områder der det ferdes mennesker, forteller Strand. Av samme grunn vl både Strand og Juell ha hegrensnger på annen ferdsel Vl skrnlegge brua I ooo kjørte sntt 850 bler over Hardan gervdda hver dag. Dette vl øke tl 1750 bler sntt hver dag 2020, med 1-lardangerhrua på plass. Brua skal fnanseres med hompenger, og selv om vntertrafk ken over vdda er langt lavere enn som mertrafkken, vl det være vanskelgere å få gjennomslag for vnterstengng når dette fører tl drekte nntektstap for bompengeselskapet. Det øker også pres set for å bygge tunneler pä vdda. Norges Naturvernforbund sendte et brev tl stortngspoltkerne forbndelse med behandlngen av brusaken, der de skrev at kostnaden for tunnelene burde ha vært regnet med prsen på brua, og at de to prosjektene burde ha vært behandlet sam tdg av Stortnget. På grunn av landskaps nngrepene ved Hardangerfjorden, presset for vnteråpnng av vegen, manglende konsekvensutrednnger og dårlg utredet ferjealternatv ba Naturvernforbundet om at Stortnget skrnla hele bruprosjektet. Blåmandag? ql. områdene der det eventuelt skal bygges tunneler. er kke vts å bruke mer enn en mllard kroner på å legge tl rette for vll renen, hvs det skal gå sconterløyper, tur løyper og andre ferdselsårer som holder vllrenen borte lkevel, samme område, ser Juell. Naturvernforbundet er også bekymret over at brua kan konkurrere med Bergens banen, og føre mer trafkk over fra jernbane tl veg. Brua vl forkorte resetden mellom Bergen og Oslo over 1--lardangervdda med 20 mnutter, mens resetden med tog på Bergensbanen har vært kon stant de sste årene, store utbyggnger tl tross. Den vrkelg tdsbesparende utbyg gngen, Rngerkshanen mellom Oslo og Hønefoss, er skjøvet ut det uvsse. frykter at økonomen prosjektet er så dårlg at det tvnges frem en hel årsveg over I lardangervdda, for å skré fnanserngen tl Hardangerbrua. Den beste løsnngen for vlrenen er vnter stengng av vdda. Nå fnnes det alterna tve veger både nord og sør for Hardangervdda, hvs man skal mellom øst- og Vestlandet. En byggng av tunneler fjerner noen harrereeffekter, men kan øke barn erene andre steder, på grunn av den store mengden stenmasser, ser leder I.ars Halt brekken Naturvernforbundet. 1-lan mener Stortnget kke har bltt forelagt alle økonomske og økologske konsekvenser av hrua. kan bl en økonomsk blåman dag av dmensjoner. l-lvs brua tvnger frem tunnelhyggng på Ilardangervdda, blr prsen fort over tre mllarder kroner, ser Halthrekken. Oldtdens renetere Norge har rundt 90 prosent av den euro peske renen, og de sste restene av vll- - ren. Hardangervdda er det største vll- ) renområdet Norge, og renen som er her nnvandret fra sørlgere deler av Europa etter sste std. I den verdensberømte Chauvet-hulen det sørøstlge Frankrke, som er full av hulemalerer daterte tl å være rundt 30 ooo år gamle, er det funnet blder av ren. vet også at detten tl cro-magnon mennesket besto av store mengder ren. Vllrenen v har på Hardangervdda, Setesdal og Nordfjella er restene av ren bestanden som levde lenger sør Europa på den tden. Renen kan faktsk ha vært grunnlaget for menneskets framvekst og etablerng Europa. Det er veldg fasc nerende og nsprerende å vte at v har ansvaret for å forvalte en slk art. Det gjør at du løfter blkket over de daglge dsku sjonene om jaktkvoter og besander, ser Olav Strand. Krstan 5. Aas z 5 5 Frykter samlet mljøeffekt Barentshavet er et av verdens rest produktve havområder, og mljotlstanden er relatvt god. Oljeborng, langtranspor tert forurensnng, klmaend rnger og ulovlg fske truer mdlertd dyllen. Og for skerne vet svært lte om den samlede effekten av truslene. I forberedelsene tl en helhetlg forvalt nngsplan for Barentshavet har det bltt gjennomført flere utrednnger av mljøkonsekvensene fra ytre påvrknng av havområdet. Selv om man dag vet en del om hvordan økt aktvtet og eventuelle ulykker vl påvrke Barentshavet, vet man lte om hvlken samlet effekt de ulke fak Lene vl ha synergeffekter. Dette er et av de store kunnskapshul lene for Barentshavet. Hva skjer hvs v for eksempel får en kombnasjon av over fske, langtransporterte mljøgfter og et oljesøl? Så har v selvsagt ogsä klmautfor drngen som er kanskje den aller sterkeste påvrknngen på det marne økosystemet, ser seksjonsleder Bjørn Fossl Johansen ved Norsk Polarnsttutt. Føre var Før påske skal regjerngen legge frem sn forvaltnngsplan for Barentshavet. Da skal hensynet tl fsk, havmljø og petroleums vrksomhet avvees. kan poltkerneforholde seg tl uskkerheten rundt synergeffekter når de nå utformerforvaltnngsplanenfor området? må tas under stor utsk kerhet. Et vanlg prnspp man følger da er å være føre var, for det vl ta td å øke kunnskapen om de samvrkende effek tene, påpeker Fossl Johansen. Fordel av klmaendrnger Forsknngsdrektør Ole Arve Msund ved Senter for marnt mljø ved Hav forsknngs nsttuttet trekker frem langtransportert forurensnng, klmaend rnger og fsker som de tre eksterne fak torene med størst påvrknng på Barents havet dag. utøver en betydelg nnfly telse, men de fleste bestandene Barents havet har v forvaltet på en bra måte. Torskehestanden er noenlunde bra for fatnng, det er en stor sehestand og hyse bestand og så vdere. klmaendrngene begynner man å se effekter som forandrng nnslaget av ulke bestander, man begynner å få kol mule nn, lodda trekker nordover og det har gtt veldg oppsvng sldefskerene. Fskerene har hatt fordel av de klmaendrngene som har vært så langt, fastslår Msund. Langtransporterte mljøgfter svekker reproduksjonsevnen tl noen av artene høyt oppe nærngskjeden, for eksempel sbjørn og fugl. skyldes mer en samlet effekt av flere, enn n enkelt mljøgft, påpeker Msund. Audun Garberg 8 NATUR & MILJØ 06 NATUR L MILJØ

6 Innen V hva Det Grunnen V V/det I Norske Det Ja, Det Det 1-Iva Det Vegtrafkken Hva Ja Så Ja, hvlke Blant Kan Å At Vl tredoble skogvernet Mljøvernmnster Helen Bjørnøy vl tredoble vernet av produktv skog Statsråden vl dessuten endre mljøavgftene og kutte bltrafkken. Norge. Ilelen Bjørnøy har hatt fre stre måneder statsrådstolen. Først dumpet utbyggn gen av Hatteherg-vassdraget statsrådens fang. Etter det har det gått slag slag med klmaforhandlnger, strandsonespørsmål, rovdyr og FN-konferanser om kjemkaler og energ Duha før et hemmelgstem plet utkast tl Barentshav-plan lakk ut februar. Bjørnøy er fast bestemt på å «gjenrese Norge som foregangsland ml jøpoltkken». når skal det skje? er full gang. De sste årene har man brukt store ord mljøspørsmål, men det har vært begrenset med handlng. For meg er det vlctg å omsette ordene tl handlng. For det andre har det vært en tydelg økonomsk nedprorterng av mljøvernet, noe man kan se på budsjettet tl Mljøverndepartementet. Så er det ogsä en endrng på proflen. Ett eksempel er at v nå lager en handlngsplan for forholdet mellom bstand og mljø. Frykter forls I begynnelsen av februar lakk et utkast tl forvaltnngsplanen for Barentshavet ut va Sametngets nettsde. Mljoorga nsasjonene raste og kalte utkastet en skandale ford verken «petroleumsfre områder» eller <vern» var nevnt. anser du som den største mljøtrus se/en Barentsha vet? kommer an på om man tenker på kort eller lang skt. Det er stor faglg I utgangspunktet tenker jeg at v har ganske lten td hvs v skal gjen rese Norge som mljønas jon. Da kan v kke være en snke på de tre hovedom rådene mljøgfter, klma og bologsk mangfold. enghet om at den største trusselen er at et skp fullt av olje skal forlse. På lang skt er det avhengg av hva slags aktvtet som skal fnne sted Barentshavet paral lelt med utvklngen v ser klmaet. Hvs kloden varmes opp med to grader, vl oppvarmngen Arkts være mellom 6 og 8 grader. Da vl det skje store endrnger der. På lang skt kan lclmatrusselen være alvorlg. Hva ervktgstfornorge,fsken Barentshavet eller oljen? tl at en satte gang forvalt nngspanarhedet var at man ønsket å se pä mulghetene for sameksstens mellom ulke aktvteter. Det arbedet er godt gang, og det er kke fattet noen poltske beslutnnger enda. økt skogvern R Forvaltnngsplanen for Barentsha vet er en kontroversell sak som mljømnsteren har måttet håndtere. Mljøvernorgansa sjonene har kke jublet over resultatet, så langt. I dag er 1,4 prosent av den produktve skogen Norge vernet. Hvor mye skal være vernetfør neste stortngsvalg? skal opp tl 4,5 4,6 prosent. Det er det nvået v faglg sett må ha. En del ble gjort høst, tllegg er vern av Trlle marka-rollagsfjell et av vårens store tema. Størrelsen pa verneområdet vl bl avgjort løpet av våren, regner jeg med. Hvor lang td vl det ta å komme opp tl forskernes anbefalngfor skogvernet? utgangspunktet tenker jeg at v har ganske lten td hvs v skal gjenrese Norge som mljønasjon. Da kan v kke være en snke på de tre hovedområdene mljogfter, klma og bologsk mangfoh Derfor kan v kke se dette 2o-årsper- V spektv. Nå tar v Trllemarka, v holder på med frvllg vern, v skal kartlegge ver neverdene prestegårdsskogene som ees av Opplysnngsvesenets fond, og v skal kartlegge forskjellge skogtyper. reneerejïkk 2OOj erstatnngfor 2000 dyr tatt av kongeørn. Fungerer erstat nngsordnngene som de skal? er en kontnuerlg dskusjon om dokumenterte og udokumenterte tap tl rovdyr. Rundt o prosent av tapene av sau og 5 prosent av rentapene er dokumen terte. På den andre sden er det lettere å dokumentere tap tl ulv og bjørn, enn gaupe, jerv og kongeorn. Det er ngen ndkasjoner som tyder på at erstatnngs helopene kke er rktge. Jeg tror v tross alt har en ganske god ordnng på det. Vl forby gfter 1 vrkelg komme etforbud mot mljø gfter forbruksvarer? jeg har bedt SFT om å utrede det, og det er mn klare målsetnng å få på plass et slkt forbud. Mattlsynet ønsker en grundgere kartleg gng av mljøgftcr norske havnl r ogjjorder. Vl det bl gjort? De sste årene har man brukt store ord mljosporsmål, men det har vært begrenset med handlng. For meg er det vktg å omsette ordene tl handlng. Foto: Audun Garbelg er satt av en større sum arets budsjett for ä arbede med kartleggng og overvåkngav mljogfter.. februar var de fylkesvse kartleggngene og tltakspla nene for slke områder klare, og v arbe der vdere med saken. Dette er et prortert arbed. I tllegg er oppryddngen av 91 av de aller mest forurensede grunnområdene tl lands ferdgstlt. Arbedet har pågått seks år, og er akkurat avsluttet. jqdrer avgftene Er det akseptabelt dersom de norske utslp pene av klmagasser øker også 2006? vl hvert fall kke være ønskelg. Jeg skal gjøre alt som er mulg for å få tl å redusere utslppene. Plen går fel ret nng, og det er kke bra. har du httl gjortfor å redusere utslppene? store løftet er å realsere CO2- fangst og deponerng. At v kan realsere det, er takket være et herdg arbed mange år fra mljoorgansasjonene. Så har v startet arbedet med sektorvse klma handlngsplaner. Der skal v også ha sek torvse mål, ser Bjørnøy og lover at dsse planene skal komme løpet av året. vl bl tatt opp de sektorvse handlngsplanene. V vl satse på utbyg gng av kollektvtrafkken, å bruke plan- og hygnngsloven som redskap for å mnske transporthehovet, og redusere utslppene med bler som forurenser mndre. er mest efftktvt: Å redusere blbru ken eller å satse på alternatve drvstoffog teknolog? takk, begge deler! I deler av landet er det kke mulg å satse kollektvt. Sam tdg er halvparten av alle blturer under en klometer lange, så v må også tenke på gang- og sykkeltrafkk for å nå våre mål. I forbndelse med budsjettet for 2007 skal v nâ mars ha vår første budsjettkon feranse, og v jobber tett med Fnansdepar tementet om skatte- og avgftspoltkken. V ønsker å snu den slk at den stmulerer mljøvennlg adferd. Prnsppet om at forurenser betaler er vktg, men det er også vktg å stmulere handlnger som gjør at v endrer vår adferd, ser Bjørnoy og nevner bodesel og hybrdbler. her kan vforvente oss noe statsbud sjettet? jeg kan kke forskuttere noe resul tat, men v jobber med det. Satser på bodrvstoff Statens forurensnngstlsyn (SFT) la høst frem en analyse av aktuelle tltak for å kutte utslppene av klmagasser. avforslagenefra SFT er mest nteressante? annet arbeder SFT og Vegdrek toratet for å få tl okt satsng på bodrv stoff. Det er områder som det er lettere å grpe fatt ganske fort, og gjøre konkrete tltak. vforvente at noen av tltakene vl bl satt verk løpet av året? Ja. Flere tltak? I utgangspunktet tenker jeg at alle tl tak det er mulg å f. tl, ønsker jeg å få tl. Så er det problemstllnger som dukker opp underves og gjør at v blr forsnket. I nybrottsarbed er det problemer man kke vet at man kommer bort, enten jus, tek nolog eller noe man må avvee opp mot nternasjonalt lovverk. Ideologsk beslutnng hva er du mestfornøyd med å ha fått tl etter at du ble mljøvernmnster? ha offentlggjort alle bakgrunnsrap portene forbndelse med utdelngen av 19. konsesjorsrunde pa norsk sokkel. Det er avgjørende et demokrat at alle har nnsyn faglge vurdernger. For meg var dette en deologsk vktg beslutnng. Sa kan det godt hende at noen av verneom rådene v har vedtatt vl være de som på lang skt får størst betydnng for mljøet, ser Bjørnøy og nevner tl slutt utrednn gen om forbud mot mljøgfter forbruks varer. dette spørsmålet blr utredet vrker ogsa forebyggende pa mportører og pro dusenter. Audur Garberg og Krstan 5. Aas 10 NATUR & MILJØ 106 NATUR R MILJØ 1 Ot 11

7 . -zr Pløyng V V Frem V Det Her øya 1 w I 1\ ;& ; ;A ,- r Representanter fra øya har gjort seg bemerket NM pløyng med hest. Ingen murer mljofengslet Norges, og kanskje verdens, første mljofengsel utv kles på Bastøy Oslofjorden. øyperlen skjøttes og forvaltes av nnsatte og ansatte ved Bastøy fengsel, og okologsk flosof benyttes aktvt krmnalom sorgen. - r med hest er kultur!! Trond Rygh er engasjert. Som gårds fullmektg på Bastøy er han en av de ansvarlge for å forene krrnnalornsorg og okolog på øya med det rke kulturlands kapet. Han er ansvarlg for jordbruk, skog bruk og hagebruk her, og holder styr pa 40 nnsatte og fem ansatte. vl satse på a holde den gamle kunnskapen hevd. Mange av de nnsatte blr fascnert av samspllet naturen, som de far demonstrert tl fulle her. I (er lærer de hvordan gress og halm blr tl kompost ved hjelp av mkrober, kjøres ut på jor dene og blr tl korn og grønnsaker. Er det kke fantastsk? I ett gram jord er det mel lom oo og 300 mlloner hakterer, opp tl 20 mlloner sopper, hundretusenvs av alger... Dette fascnerer de nnsatte, og det fascnerer meg ogsâ, ser Rygh. De nnsatte på Bastøy har alle typer dommer, bakgrunn er og hstorer. Felles 4 er at de er dømt for relatvt alvorlge lov 1 udd, og soner den sste delen av straffen r. skal være en mellomve over tl samfunnet, og sluse folk ut tl skolegang eller jobb. Et vktg moment her er tllt og ansvar. De må lære at de kan lykkes med noe. Mange av de som stter her har en følelse av å aldr lykkes. V snakker tl dem som vanlge mennesker, håndterer dem med respekt og gr de nnsatte ans var. De får oppgaver som de trves med, lærer å lke og kan håndtere, forteller Rygh. V får se skoghogst pä gamlemåten. Trærne hogges rktgnok med motor sag, men deretter fraktes de med hest tl lagrngsplassen. Hestene vrker vanskel gere å styre enn en traktor, men bdrar nok med langt mer humor. Husdyra er sentrale det arbedet v r. V skal motvere og stmulere tl ans var. Overfor husdyr føler alle ansvar, ser Rygh. NM ployng Før 1900 var det syv gårdsbruk pä Bastøy. De drev jordbruk og fske, og solgte varene sne Florten. Ved forrge århun dreskfte kjøpte staten øya, og brukte den som barnehjem frem tl Deret ter ble øya nsttusjon for alkoholkere frem tl rundt 1980, før Bastøy fengsel ble opprettet tl 2000 drev v konvensjonelt jordbruk, med kunstgjødsel og maskner. Men da bestemte v oss for en gradvs omleggng tl økologsk landbruk, noe som har gått over all forventnng. Det er sandjord her, med lte humus og ntro genreserver jorda, så v var ltt skeptske. Men det har kke vært problemer med det. V planter mye kløver, som gr tlførsel av ntrogen tl jorda. Generelt forsøker v å gjødsle jordlvet, kke plantene. Det går veldg bra, forteller Rygh. I tllegg gjør drftsformene at de hevder seg relatvt eksotske dretter. ble nummer to NM pløyng med hest et år, og nummer fem nordsk mes terskap. V har også arrangert både NM og nordsk ployng her på øya, forteller Rygh engasjert. Lager maten selv Både grønnsaker og kjøtt produseres på øya. Kjøkkenet forsøker å benytte seg av økologske produkter, hvs de må kjøpe nn mat utenfra. Egen sjark har de også, tl fskng. I tllegg har de nnsatte bygd eget fjøs. ble bygd med egen arbedskraft. Det tok fem år, men jeg mener at det må være en av de beste måtene å bruke skat tepengene på: Det bdro tl god lærng! Tdlgere har v hatt ltt problemer med hærverk og sabotasje fjøset, men etter at dette sto ferdg er problemene borte. Alle vet at det er nnsatte som har bygd det, forteller Rygh. Lærng skjer også på mer konvens jonelle måter. kan de nnsatte ta grunnkurs naturbruk, frluftsfag, husdyrbruk, plant Hesten brukes fortsatt aktvt gårdsdrf ten på Bastøy. edyrkng og skogbruksfag. V har moduler som hver varer t uker, med eksamen på enden. Og vet du hvem som er mest nervøs når eksamen nærmer seg? Det er banksjefer og advokater og sånne. Gut ten gata er skald, fnnes kke nervøs, ler Rygh. Aktvtetsplkt Tl sammen er det nnsatte på Bastøy. De som kke deltar jordbruket, deltar andre drftsoppgaver. Det er aktvtetsp lkt for de nnsatte. I-ler er det kke noe snakk om å bl nnlåst 23 tmer døgnet. Ferjemannskap, renhold, byggtekrske oppgaver, mekankk, matlagng og ved lkehold er bare noen av oppgavene som løses av nnsatte og ansatte fellesskap. er et landskapsvernområde, og den skjøtselen av kulturlandskapet som v drver, er v pålagt av fylket. V bruker det alctvt overfor de nnsatte, noe som tydelg gr ny selvtllt. V prøver å følge humanøkologske prnspper, lære folk hva som er deres plass naturen. Dermed er de bedre rustet tl å lære mer. IvIye mer, ser Rygh. Krstan 5. Aas Trond Rygh er gårdsfullmek tg på Bastøy, og er fascnert av samspllet naturen. Han er en vrg forkjemper for økologsk fengsel. 12 NATUR & MILJO 106 NATUR & MLJ()

8 V - I Det Ikke så Res kollektvt tl Sverge harry Her er noen selskaper som kjører kollektvt over gren sen: lkevel? Svenskehandelen har fått et frskt pust av mljøorenterte forbrukere. Nå hamstrer kjøpelystne nordmenn mljøvennlge varer og smugler reseptbelagt naturmedsn. Men betyr det at de er mer opptatt av mljøet? 0 Säffle bussekspress tlbyr dagsturer tr tl 220 kroner fra Oslo tl Gøte borg. De har syv avreser daglg og turen tar 3 tmer og 45 mnutter. Tmeekspressen har ruter fra Oslo hver tme tl Strømstad og ørje. Turen fra Oslo tar rundt 2,5 3 tmer og koster kroner. Se også Eurolnes no og NOR-WAY bussekspress www. nor-way.no Og så er det såååå bllg! Shaun Jack kon staterer at utvalget av mljøvennlge varer er betraktelg bedre Sverge. änglamaric MILJÖANPASSAD allrent sommarvjnd lui*. rssth.,. lter En lørdag morgen da kjøleskapet var tomt bestemte jeg meg for å dra pa «research tur» tl Sverge. Bussen gkk fra Oslo klok ken t med to svensker og meg som passa sjer. Eventyret hadde begynt... Tradsjonelt sett er svenskehandelen forbundet med kjøp av bllg tobakk, mat og alkohol. Dette er en prakss som er vanskelg å forandre, men noe har lkevel endret seg. får daglge henvendelser fra nordmenn som vl kjøpe øko logske vner. Dette er et fenomen som har kommet de sste årene og det er stadg voksende, forteller Anta Elasson, butkksjef for et av Strømstads to Systembolag. To alko holutsalg et tettsted med rundt ooo nnbyggere er kke dår lg. Ironsk nok lgger begge Oslovägen. Systembolaget tlbyr et vdt utvalg av økologsk vn, øl og brennevn. Øko-varcne er _l I a clamark uo s honung 1 blandet nn sammen med de andre varene og rangert etter prs. Dette er gjort med henskt for å kke sgnalsere at øko-varer er annerledes eller dårlgere. For 185 sven ske kroner får man en trelterskartong med rød øko-vn fra Argentna. Eller hva med 6o svenske kroner for en flaske hvt øko-vn fra Frankrke? M atvarebut kk Inne daglgvarebutkken Kon sum er det mnst lke mange nordmenn som pa Systembola get. Det fnnes 140 mljømerkede daglgvarebutkker Sverge, dette er en av dem. Butkken er preget av den sterke norske representasjonen. Det opere res norske kroner, prsene er omregnet tl norsk valuta på de mest kjøpte varene og norske avser sel ges kassen. En uhøytdlg under søkelse utført av Natur f mljø bekrefter at utvalget av mljovennlge og øko N(.t logske varer er betydelg I bedre enn hjemme. Mel balsâm lom hyllene svrrer to vnagel vrge shoppere fra Horten på letng etter okologsk havregryn. dag kommer v ens æren for å kjope okolo gske varer, forteller Kan Egeberg og Jan de Vhe. ( Ekteparet Karl Egeberg og Jan de Vbe kommer ofte tl Strømstad for å kjøpe øko-varer. V kjøper mer og mer økologske pro dukter. I Sverge er vareutvalget veldg bra og prsene er omtrent de samme som på kke-økologske varer. Det gjør valget veldg enkelt, ser Kan. De spser økolo gsk mat ford de tror det er sunnere, det er mljøvennlg og det smaker bedre. En vnn-vnn-stuasjon med andre ord, fortel ler de før de toger vdere på letng etter økologsk honnng. Helsekost Sden det vrker som nordmenn er opptatt av sunn mat burde helsekostbutkken også nyte godt av strømmen fra nord. Men en app tur nnom Lfe får et overraskende resultat, v blr fortalt at nordmenn kke kommer ht for å kjøpe bønner eller te. de kjøper mest av er glukosamn. De er helt gale etter det og kjøper gjerne pakker om gangen. Jeg kan kke huske å ha solgt produktet tl én eneste svenske, forteller Dna Umbach, som arbeder Strømstads eneste hclsekostbu tkk, Lfe. Glukosamn regnes Norge som et legemddel. Foreløpg fnnes det ngen godkjente glukosamnpreparater på det norske markedet. ønsker en pasent å prøve det, må legen skrve en søknad og mddelet må mporteres av pasenten eller va et apotek. Stoffet kan blant annet bremse utvklngen av revmatsme eller leddgkt. I Sverge blr produktet sett på som et kosttlskudd og selges enhver hel sekostbutkk tl harry-nordmenns store glede. Fram og tlbake Et hvert eventyr må ta slutt, og samtdg som solen går ned var det også mn tur tl å sette nesen mot gamlelandet. Bus sen kom press. Etter å ha lesset om bord kvoten mn med øko-vn, øko-mat og kke fullt så økologsk godter, lente jeg meg fornøyd tlbake setet. Også denne veen var v bare tre passasjerer, de samme to svenskene og meg. Jeg var strålende fornøyd med dagens fangst og var på ve tl å endre syn på den berømte harry-handelen da v plutselg ble stående fast en enorm kø av person bler som skulle over grensen. Og akkurat da jeg trodde at nordmenn hadde begynt å tenke på mljøet og naturen, dukket et talende bevs på det motsatte opp. Så det er mulg at de to norske damene som stod å dskuterte høylydt Konsum-butkken om kyllngen på ICA rundt hjørnet var 2 kroner bllgere, er mer representatve en øko-havregrynentusastene fra 1-lorten. Pernlle Berg (tekst og foto) Det er ngen trengsel om plassene på bus sen tl Sverge. Tog NSB har flere avganger om dagen, fra Oslo retnng Gøteborg og fra Trond hem over Storlen. Hvs man er tdlg ute kan man kjøre så langt man vl for 199 kroner. Slk blr svenskehandelen ltt mer mljøvennhg: Kjør kollektvt. For å gjøre turen bllgere og mer mljøvennlg hvs man kjører bl, fyll den opp med både med passa sjerer og varer. Svenskene har mye bedre utvalg økologsk mat enn de fleste nord menn er vant tl. Du kan for eksem pel fnne økologsk skrem,juce og øl en del daglgvarebutkker. Kjøpe mljømerkede og økologske varer. Varene har konkurransedyk tge prser og er mnst lke gode. Svenskene merker sne produkter blant annet med Svanemerket v kjenner også fra Norge. Det andre heter Bra Mljöval og drves av Svenska Naturskyddsförenngen. EU5 blomst er også hyppg brukt. Det er mange flotte steder Sve rge. Dra med famlen eller venner og kombner en hyggelg tur med shoppng. NATUR & MILJU

9 Mange Det Jeg Svanemerket FSC Det KART TI MERKE JUNGEL Mljømerkene florerer. Hva betyr de ulke merkene? Hvlke kan garantere deg at pro duktet du kjøper er mljøvennlg, og hvlke er knapt verdt etket ten de er trykt på? Trendforskere spår et gjennombrudd for etsk og økologsk forbruk 2006, og maten går foran. Flere matvarekjeder melder om prosent øknng salget av økologsk mat fjor. Flere festvaler og trendsettende arrangementer satser på okologsk mat. Samtdg kommer det stadg flere mljø merkede og okologske produkter nnen klær, bygnngsmateraler, tursme, elek tronkk og andre vare- og tjenestegrupper. Mljøvennlg forbruk er trendy. Derfor er det vktg å få overskt over merkejungelen. Mer enn 20 forskjellge mljømerker er bruk. V har delt opp merkene fre forskjellge kategorer, etter hvlke krav som stlles tl bruk av merket, og hvor mye det forteller deg om produk tets mljovennlghet. Noen merker, som for eksempel den nordske Svanen, EUs blomst eller den tyske Blå Engel, går gjen nom hele produktets lvsløp for å skre seg at produktet er blant de beste av sn sort. Andre merker tar kun utgangspunkt en eller et par parametre, som for eksem pel det amerkanske Energy Star, eller Grønt Punkt: Du vet at Energy Star-mer kede varer er nnenfor USAs regelverk når det gjelder energforbrulc. Men du vet kke om det er mljøgfter produktet, hvor mye eller hvlken energ som er brukt tl å produsere det, eller om det har nnvrk nng på nneklma eller allerg. Tror logoer er mljømerker Så har du merkene som egentlg kke er mljømerker, men kan se slk ut. WWF gr bedrfter lov tl å bruke sn panda på produkter, hvs produsenten har en sam arbedsavtale med WWE Det stlles kke noen mljøkrav tl produktet. Merket «Spe saltet» på norske matvarer forteller at maten er en lokal spesaltet, men kke noe om mljøvennlgheten. Det samme gjelder andre merker, logoer og lgnende som bedrfter setter på sne varer, som kan g et nntrykk av at produktet er mljovennlg, men realteten kke betyr noen tng. tror for eksempel at logoen tl paprprodusenten Hppo er et mljømerke. Produktene deres er mljovenn lge, men logoen er bare en bedrftslogo. Llleborg har også et merke pa mange av sne rengjørngsprodukter, der det står «Mljønformasjon». Den kan tl forveks lng mnne om Svanemerket, men er abso lutt kke kontrollert av noen tredjepart, forteller Håkon Lndahl Grønn I Iverdag. Prosess og produkt I tllegg tl denne skogen med merker, har du sertfserngsordnngene EMAS, ISOl400 og Mljofyrtårn. De ser heller ngentng om produktet, men garanterer at bedrften har et system for mljøsty rng, kontnuerlg arbeder med å gjøre prosessene mer mljøvennlge, og åpner for ekstern kontroll av dette. De er altså kke produktmerker, men prosessmerker. tror merkejungelen kan være forvrrende for folk. Svanemerket er godt kjent, men de sste undersøkelsene vser at bare 15 prosent kjenner tl EU-blom sten, som er et akkurat lke serøst merke, ser Lndahl. Vser ve er vktg at forbrulcerne vet hva mer kene står for, men jeg tror forbrukerne vet hvlke merker de kan stole på, ser Alvhld Hedsten Stftelsen Mljømerkng. De admnstrerer bruken av Svanemerket og EU-blomsten Norge. skal være et merke for de beste produktene av sn type. Alle skal kke kunne få Svanen, da må kravene skjerpes. V skal vse ve tl de produktene som er aller mnst mljøskadelge nnen de bransjene v dekker, ser Hedsten. Hun er skeptsk tl bruk av en del andre merker, blant annet bruken av skogmer ket FSC på trykksaker. er en sertfserngsordnng for skog. Når det sprer seg tl trykksaker, betyr det kke annet enn at papret er laget av sertfsert trevrke. Det ser ngentng om kjemkalebruk, bruk av blekemdler, energ, trykksverte, avfallshåndterng eller noe sånt. Det kan fort bl msvsende, ser 1-ledsten. Mljøfyrtårn er en enkel sertfserngs ordnng for små vrksomheter, som Ml jomerkng samarbeder med. er en ordnng som gr hjelp tl vrksomheter som vl ta mljohensyn. Den er utformet slk at de fleste hør kunne klare kravene. Det er en postv ordnng, ser I ledsten. Tekst: Krstan Aas Illustrasjon: Ketll Berger Overskt over mljomerkene.-

10 krav nens u1rker Dette er merkeordnnger som forsøker a ta for seg store deler av eller hele produktets mljøpa vrknng. Det er satt krav tl hele produktets lvssyklus, fra ravarene, va produksjon og konsum tl avfall. Svanemerket Det offselle, OWF Stftelsen Mljømerkng. Tldeles etter bransjespesfkke krterer, som utarbedes med hensyn pa hele produktetv lvssyklus. Kra vene skjerpes med 3 5 arv mell ljøst omfatter hele eller store deler av produktets mljøpåvrknng omrom. Både forbrukerprodukter og tjenester kan bl svanemerket. Netts,de EU-blomsten Admnstreres Norge av Stftel sen Mljømerkng. ** * ** FU-blomsten er EUs * * svarpadetnordske * ** Svanemerket. Mer- % * keordnngene har et utstrakt samarbed, og tldeles etter bransjespesfkke krterer som vdere utvkles Nettsde: comm/envronmentlecolabel Debo, 0-merket Admnstreres av Debo. Angr økolo gsk produk sjon godkjent av Debo, som er utøvende kontrollnstans for økologsk produksjon av mat og fôr. Merket garanterer for at mnst 95 prosent av vegetablske og anmalske råva rer produktet er framstlt oko logsk. Brukes ofte sammen med Demeter-merket, som ogsa adm nstreres av Debro. Dette betyr at produktet oppfyller kravene tl bologsk-dynamsk produksjon, som er utvklet med utgangspunkt Rudolf Steners antroposof. Nettsde: Bra Mljöval Svenska Naturskydds förenngens mljømerke, som benyttes på forbruks varer og en Bra Mljöval del tjenester. Tldeles etter bransjespesfkke krav som utarbedes av Natur vernforbundets søsterorgansasjon Sverge. Nettsde: Der Blaue Engel Den tyske, statlge mljømer kngsordnngnn. Startet 1977, og har gjennom årene opparbe det et omfat- 5f tende Sett med mljøkrterer for de fleste bransjer. Kan fnnes på mporterte produkter Norge. Nettsde: httpl/www,blauer engel.de Mange land har sne egne syste mer for postv mljømerkng, tl svarende den nordske Svanen eller EU-blomsten. Se nettsden wwwgen.gr.jp for overskt. B 0 a Tørrstoffnnhold: 73%. Fn malt kalk flytende form - Kjenner du problemet med trasg husdyrgjødsel som trenger mye vann, og naboer som klager over sjenerende lukt? Kalknnhold: CaCO 3-ekv: 96 CaO-ekv: 53,8 - Prøv Bokalk 75, og du vl oppdage den genale måten å kalke på: Leveres ferdg nnpumpet fra bl Gjødslng og kalkng én operasjon Gr tyntflytende, homogen gjødsel Reduserer sjenerende lukt Optma! kalkvrknng hvert år Reduserer vanntlsettngsbehovet Reduserer ntrogentapet Reduserer ugressfrøenes levedyktghet Mndre flueplager Dsse merke- og sertfserngsord nngene ser ngentng om produk tets nnhold og mljovennlghet, men dermot om produksjonspro sess, styrngssystemer og rnljoar bed bedrftene. Det er bedrfter, kke produkter, som sertfseres. EMAS EUs mljøsersfserngsordnng for bedrfter. Gyldg Norge gjennom * EØS-avtalen. ** Setter krav tl mljostyrng og mljorevsjon, med kontnuer lge krav om EMAS forbedrnger. Flere nstanser Norge kan ttå for prosessen med sertfserng. Mljø verndepartementet er den ansvar lge myndgheten for ordnngen, og Brønnøysundregstrene står for regstrerngen av hvlke bedrfter som er sertfsert. Nettsde: nt/comm/ envronmentlemas Internasjonal mljøsertfserngs ordnng for bedrfter. Admnstre res av Den nternasjonale stan dardserngsorgansasjonen (ISO). 1 j-j Kravene er relatvt lk EMAS, med mljestyrng, mljorevsjon og kon tnuerlge krav tl forbedrnger. Nettsde: MILJ0FYRTÅRN M ljøfyrtårn Admnstreres av Stftelsen Mljø fyrtårn. Sertfserer vrksomheter ulke bransjer, og stller krav tl en rekke ulke mljøtltak, som går lengre enn lovens krav. Kravene er bransjespesfkke, og gjennomgås av en kontrollør før sertfserng og resertfserng. Må fornyet hvert tredje år. 868 bedrfter og 137 kommuner/bydeler er tertf sett per 1. januar Nettsde: 0 Hustadmarmor AS 6440 Enesvågen TIf: Merker som omfatter enkeltaspekter ved produktets mljøpåvrknng Dsse merkeordrrngene forteller deg noe om enkeltaspekter ved et produkts mljopavrknng, men ser ngentng om den totale pavrknn gen det har Retursymboler Admnstreres av Grønt Punkt Norge, tdlgere Materalretur AS. Merker som skal velede deg som forbruker om avfallsvorterngen av emballasje. Seks ulke symboler vser om ernballasjen skal sorteres som plast, glass, metall, papp, kar I \ tong eller drkkekartong. Nettsde: Grønt punkt sprøytng med kjemske mdler Energy Star. Admnstreres av Grønt Punkt Merket er under ulfasng. USAs offselle Norge, tdlgere Materalretur AS. Nettsde: energforbruks Merke som vser at ptodusenten merke. Vser er medlem av nærngslvets at produktet TCO eget system for nnsamlng og tlfredsstller USAs krav tl energforbruk. gjenvnnng av brukt emballasje, Et svensk mljø- rrp, Krever stromsparemodus og har betalt merke for kontor- pa dataskjermer og pcer. vederlag for b ) utstyr, utarbedet dette. Skrer av Tjånstemen- lt11111 gjenvnnng av. Centralorgansaton. Stller EUs energmerke emballasjen. tl lav stralng, automatsk Vser energforbruker tl hushold Nettsde. www. stramsparng, ergonomr og mljø- nngsapparater, gradert fra A*+ grontpunkt.no vennlghet for pcer. tl G. Gjelder ogsa Norge. og er Nettsde oblgatorsk på kjole- og fryseap parater, oppvaskmaskner, vaske- Godt Norsk Gs av Stftelsen Matmerk. Skal attrakgstapro dusere og kjøpe norske kvaltetsmatvarer. Setter ogsa noen mljøkrav, blant annet pà bruk av tlsetnngsstoffer. Bruk av ntrt/ntrat og genmodfserte ravarer er forbudt. Beset fro skal kke benyttes. Bologsk bekjem png av skadedyr skal utproves for FSC-merket Vser sertfsert tropsk, tempe rert og boreal skog. Krever at tømmeret skal F SC være lovlg felt, at hogsten kke truer bologsk mangfold og tar hensyn tl urbe folknnger Reglene utarbedes av Forest Stewardvhp Counc!. Nettsde. maskner, tørketromler, lysklder og stekeovner. In nekl mamerket Brukes pa enkelte byggevarepro dukter som har oppfylt krterer om avsg av gasser, partkler og lgnende. øko-tex Standard 100/1000 Europesk mljømerke for tekstler, som har tl henskt å beskytte forbrukeren mot helse- og mljøskadelge stoffer. Reutlngen sertfkat Tysk sertfkat som gs tl lær, der det stlles krav tl nnholdet av mljoskadelge stoffer produkt - og prosess. Levende SkogIPEFC Norsk ordnng for skogsertfse rng. Stller mange gode krav for ä opprettholde et naturvennlg skogbruk, krtseres nnmellom for kke å følge de opp. PEFC er en nternasjonal paraply for nasjo nale skogsertfserngsordnnger. Nettsde: nolforsde.asp M[jøana[yser Boforsk lab (tdlgere Jordforsk Lab og Pestcdlaboratoret) tlbyr mljørelaterte analyser for både prvat og offentlg sektor. Laboratoret er akkredtert for analyse av en rekke mljø para metere som; kjemske analyser av forurenset grunn, avløps- og drkkevann, slam, kompost mm. Boforsk Lab kan tlby en rekke analyse parametere og komplette analysepakker knyttet tl gjeldene forskrfter og drektver. For mer nformasjon ta kontakt. fl fl fl fl fl Merker som kke ser noe om produktets mljøpåvrknng: Bç%rsk Spesaltet Gs av Stftelsen Matmerk. Vser kun at produktet er et tradsjonelt, norsk spesalpro dukt produsert Norge. Ingen mljokrav. Netts,de: EEPDf Admnstreres [ Norge av Nærngslvets Stftelse for Mljodeklarasjoner, som lgger under Nærngslvets hovedorgan sasjon. Vser at det er utarbedet en verfsert mljødeklarasjon om produktet eller tjenesten, som er publsert. Nettsde WWF-pandaen wwf Vser at en del av omsetnngen går 5IWWF Andre merker Stort sett utarbedet av produ sentene selv, og mnner om ml jamerkvr. Har varerende krav og nnhold, vs sunn skepsvl Boforsk Lab, FrederkA. Dahlsve 12, 1432 Ås Tf E-post: lab boforsk.no fl fl fl fl fl fl r fl..., Klder: Forum for Mljøsertfserng og Mljomerkng, Grønn Hverdag, mljømerkenes nettsder. Grupperngen er gjort av Natur & mljø. 181 NATUR & MILJO 1.06

11 Sklpaddene Jeg N Med stbr møye kryper land for legge egg. Tusenvs av skl padder fn nér veen samtc og kornmer år etter år tlbake tl den samme hvor dè selv ble klekket hyppg besøkt av Olve Rdley-sklpadden. Selv om det bare er hunnene som gar land, observeres det mange hannsklpad der også. Olve Rdley-hunnene legger egg to tl tre ganger løpet av en sesong. En sesong som dette området av Stllehavet varer fra ma tl desember. De mange havsklpaddene gr et ekstra puff tl turstnærngen langs kysten. V går kke mange metrene langs stranda Puerto Esconddo, en gammel fske landsby sørøst Mexco som nå lvnærer seg av turster, for v blr tlbudt båtturer for ä se på havsklpadder. kan garantere at dere kommer tl å se en sklpadde, ser Francsco Prado. Nysgjerrge etter å se en av verdens eldste skapnnger stt naturlge ele ment, slar v tl. Kursen går rett ut åpent hav. Bølgene løfter båten opp og ned. V føler oss små her ute havsklpaddenes dornene. Etter t femten mnutter med høy has tghet, slar Francsco av pa farten. Han speder utover. V er området hvor sk] paddene lgger og dupper vannskorpen. Plutselg tar båten en krapp svng og far ten økes betraktelg. V ser snurten av en sklpadde som hurtg svømmer bort. V fortsetter å spede. Etter fem mnut ter dukker enda en sklpadde opp. Fran csco forsøker å få den opp båten, men sklpadden har kke tl henskt a forlate vannet. Den vfter med luffene, som om den hlser før den svommer sn ve. Batsnuta vendes mot land. Plutselg ser v en stor sklpadde som tlsynelatende lgger og sover. Francsco tar den opp baten. I lkhet med de to andre v så, er dette en Olve Rdlcy-havsklpadde. Skal let er olvengront med sjatternger. Den har kke evne tl å trekke hodet under skallet slk som land- og ferskvannskl paddene har, I Talen ndkerer at dette er en hann, og selv om han tlhører den mnste arten av havsklpadder, er han tung. Rundt o klo kalkulerer Francsco. Gjennomsnttsvekten for en Olve-Rdley sklpaddene er 45 klo. Det er umulg å s hvor gammel han er, men studer av døde dyr ndkerer at gjennomsnttlg levealder for denne arten er ått år. Kunnskap for å bevare På det mekskanske sklpaddesenteret Mazunte, en tmes kjøretur unna Puerto Esconddo, kan v betrakte alle de sju typene havsklpadder som fnnes meks kanske farvann. I et basseng som får tlfør sel av sjovannet som bruser nnover den nesten uberørte stranda nedenfor tumler de rundt. I akvaret nnendørs kan v også se dem ulke utvklngsstader. Totalt fnnes det åtte typer havsklpad der verden. Mange forskere opererer med sju arter. I dsse tlfellene klassfseres kke den sorte havsklpadden som en egen art. Sden alle typer havsklpadder utenom den australske flatback-sklpad den beveger seg mekskanske farvann og formerer seg på strendene her, er Mexco bltt kalt havsklpaddenes land. Totalforbudet mot fangst av havsklpad der ble nnført Mexco For a bdra tl ytterlgere a bekjempe utryddelsen av havsklpadder ble det mekskanske skl paddesenteret pnet 1994 Mazunte, ste det hvor tusenvs av sklpadder ble drept scohllastranda på Mexcos stl lehavskyst er en av strendene verden hvor flest Olve Rdley havsklpadder kommer land for å legge sne fruktbare egg. I 2005 regstrerte det mekskan ske sklpaddesenteret Mazunte staten Oaxaca over en mllon hunnsklpadder av denne arten som kom ht for å legge sprdne tl sn vdere overlevelse. Den samme sklpadden kan komme tlbake både to og tre ganger løpet av et år. Fremragende navgatører Med spssen mot bakken, som om den lukter seg fram, kryper den oppover stranda, forteller Everth Cervantes ved sklpaddesenteret. De tar mange pauser. Når de har funnet stedet hvor de legger fruktene sne, lager de først en grop på størrelse med sn egen kropp før de begynner å grave hullet hvor eggene legges. Omtrent hun dre egg legger hver sklpadde. Når eggleggnga er over, vugger sklpadden fram og tlbake for å tette hullet med eggene før hun vender snuta mot havet gjen. Hele prosessen tar rundt 45 mnutter. Avkommet er nå overlatt tl sn egen skjebne. Farene de må gjennom er mange. Som egg og når de etter dager tumler rundt på stranda med retnng mot havet, er de attraktve for rever, fugler, krabber og mennesker. Etter at de har tatt sne første svommetak, er fsker, haer, rekelner og fskekroker hndre på veen mot et langt lv. Bare mellom en og tre prosent av dem kommer tl å overleve tl voksen alder. Når de når kjønns moden alder etter atte tl t år, vender hunnene tlbake tl fødestranda for å legge egg. tkkene tl Olve Rdley-sklpaddene er at den kommer store flokker for å legge egg. År etter år kommer de tl bake tl den samme stranda, stedet hvor de selv ble klekket ut. En mener hav sklpaddene bruker lukter, havstrøm mer og jordens magneffelt for å fnne tlbake tl det nøyaktg samme stedet. Cervantes forteller at kke bare kom mer de tlbake tl den samme stranda, men de orenterer seg fram tl omtrent det samme stedet på stranda. memorerer stedet og karakterstkker som geografsk possjon, lukter og havstrømmer for a fnne tlbake, ser Manelk Olvera. Han er bolog og leder for det mekskanske sklpaddesente ret Mazunte. Andre teorer går ut på at havsklpad dene kan navgere meget spesfkt ford de bruker jordens magnetfelt tl a orentere seg etter. Turstattraksjon Når eggsesongen nærmer seg, blr farvan net utenfor Fscoblla og området rundt Olve Rdley.. havsklpad den er den havsklpad den det fnnes flest av. Den er også den mnste av havsklpad dene, med en gjennom snttsengde på 70cm og veer rundt 45 klo. 201 NATUR & MILJØ 1 06 NATUR & MILJØ

12 I VASSDRAGS DAGENE Postv nnvrknng Olve Rdley-sklpadden, lkhet med de tre andre artene havsklpadder som bru ker strendene Oaxaca tl å legge gjen eggene sne på, er på Den nternasjonale naturvernunonen IUCNs lste over utryd delsestruede dyr. Totalforhudet mot fangst av havsklpadder og eggene deres har hatt en postv nnvrknng på bestanden av Olve Rdley-sklpadder området. I 1990 ble det regstrert rundt 2oo 000 hunndyr som kom land for å legge egg, mens dette tallet fjor var over en mllon. Denne sklpaddearten vl mdlertd alltd være sårhar ford de bruker så få strender tl å reprodusere seg. V)netsssJ\...tI trvsel, nytte og besvr? Husk..Vassclragsdagene ma NORSK l OLARINSTITUTT PoIdrmIjosntrl, 92)6 Tromso T , lx Kamp på overtd Manelk Olvera er bolog og leder for Det mekskanske sklpaddesenteret. Senteret har ansvaret for Escoblla, en av de vktgste strendene verden når det gjelder reproduk sjon av Olve RdIey-havsklpadden. daglg før fangstforbudet satte en stopper. En gude tar oss med rundt på områ det. I tllegg tl havsklpaddene vser han oss de n ferskvannssklpaddene og to landsklpaddene som også fnnes her. Han gr tps om hvordan folk med sklpadder som kjæledyr bør ta vare på dem, og overbevser den mannlge delen av tlhørerne om at havsklpaddenes egg kke er så bra for potensen som ryktet tlser. Dessuten smaker de nesten ngentng, og de har 40 prosent mer kolesterol enn hønseegg, ser han. Senteret har som mål å påvrke hold nngene tl de 8o ooo som besøker dem hvert år slk at de kke bdrar tl å forverre sklpaddens stuasjon. «Kunnskap for å bevare», er mottoet. I tllegg tl å spre kunnskap om havsklpadden og å forske på sklpaddene som befnner seg sente ret, har senteret ansvar for tre strender på Oaxacas kyst hvor sklpaddene kommer land for å legge egg, derblant Escohlla. En vktg jobb er å sørge for at kke men nesker tar eggene. Mange av lokalsamfun nene er svært lte fornøyd med at sklpad desenteret og myndghetene kke lar dem høste eggene som de gjorde før. Lvsgrunnlaget forsvant Mazunte og flere andre samfunn langs Mexcos sørlge stllehavskyst levde av havsklpadden, forteller Everth Cervantes. Da fangstforbudet kom go, mstet de nntektene sne. Sklpaddekjøttet og eggene var dessuten en vktg del av deres daglge kost. En av grunnene tl at det mekskanske sklpaddesenteret ble lagt tl Mazunte var å øke tursmen området slk at beboerne fkk et alternatvt lvsgrunnlag. tllegg tl forsknng på havsklpad der og å spre kunnskap om dem, er det et vktg mål for senteret å fremme økotu rsmen området og å støtte programmer som gr nnbyggere noe annet å leve av, påpeker Manelk Olvera. I Mazunte og nærområdet rundt begyn ner folk å se økotursmen som en leveve. De organserer turer hvor nteresserte kan bl kjent med det rke dyre- og plantelvet her, de byr på lokal mat laget av organsk materale og en gruppe kvnner har slått seg sammen for å grunnlegge en kosme tkkfabrkk med kun naturlge produkter. I andre lokalsamfunn nærheten av strendene sklpaddesenteret har ansvaret for, lever mdlertd folk fortsatt av å selge sklpaddeegg. Msnøyen er derfor stor når myndghetene kke gr dem tlgang tl stranda, som de betrakter som en del av sn eendom. De har stjålet stranda vår, og v blr gjen uten mat, ser Joce Garca, en av nnbyggerne Rfo Seco, tl lokalavsen «El Imparcal». At folk settes fengsel for å ha noen sklpaddeegg sekken, synes de er meget urettferdg. Gganten blant havsklpaddene, havlær sklpadden, blr rundt to meter lang og k) vee opptl 900 klo. Beskyttelsen av denne er også høyt prortert av det mekskanske sklpaddesenteret. Tl Barra de la Cruz, en annen strand de har ansvaret for, kom det på begynnelsen av 90-tallet rundt 6oo hav lærsklpadder for å legge egg. I dag er tallet rundt femt. Pä verdensbass kalkulerer en med at det fnnes crka 34 OOO eggleggende hunner av denne arten. Noen av dsse er ny og ne nnom norske farvann. V er snart på overtd kampen for at skapnngene som levde samtdg som dnosaurene for mlloner år sden fortsatt skal befolke verdenshavene. Sandstrender som havsklpaddene årevs har brukt tl å legge sprene for sn vdere eksstens, er forvandlet tl hotellområder. Innsamlng av egg, nedslalctng av skl padder for å selge kjøttet, skallet og hud ), deres, plastlckposer som tetter sklpad denes fordøyelse ford de forvelcsles med maneter og rekelner er andre menneske lge faktorer som har bdratt tl at arten er ferd med å følge dnosaurenes skjebne. En skjebne som vl føre tl skjevheter havets økosystem og mndre bologsk mangfold. Havsklpaddene beveger seg over store avstander, og de transporterer nærngsstoffer fra nærngsrke tl mndre nærngsrke områder. En nærngsstoff transportør kan derfor gå tapt. På Escobllastranda gjør det mekskan ske sklpaddesenteret stt for at de mllo ner av egg Olve Rdley-havsklpadden leg ger gjen her utvkler seg tl små sklpad deunger som fnner sjoveen. Det første skrttet på veen for å skre dnosaurenes samtdge en vdere eksstens og for at de vender tlbake tl Escoblla store flokker, år etter år. Tone Agular V tar mot over m3 varer tl Oslo og omegn hver dag Sju! rakt er Lhelt ute jjksos en energe!tekt transportorm som gr mndre uhlpp enn de leste ndre transport I,rmer. l en vanlg dag handteres rundt 400 contl nere Oslo havn. Oete tlsvarer mer enn 200 tra lere p veen. Oslo has n er kke bare Norges strste og kteste mporhavn hr I orhrukss arer, V represenlerer ogsa en renere ve tl hovedstaden. Oslo Havn. En renere ve tl hovedstaden. I!.jrnvn_..#, p I utgr vtenskapelge og populærvtenskapelge tdsskrfter, bøker og kart fra polarområdene. Be om salgsbrosjyre. sales@npolar.no, NATUt & MILJØ 1.06 NALUR & MILJØ

13 Det I På Velkommen tl ternas år I år skal luftas langdstanseekspert få ekstra oppmerksomhet. Tema trekker nesten helt fra Sydpolen- tl Nordpolen, men kan vente seg ekstra god oppvartn ng Norge år. Den er nemlg Årets Fugl. Det fnnes flere ternearter, men Norsk Orntologsk Foren ng (NOF) vl fokusere på de to mest vanlge her tl lands, rødnebbterne og makrellterne. Begge artene har hatt tlba kegang Norge, og er blant fuglene som slter ltt, følge Morten Ree NOE mest alvorlge er den markante tlbakegangen som makrellterna har hatt sør lan det. I tllegg tl ternefuglene er det også flere av sjøfuglene våre som slter for tden. Ârsaken er kke helt klar, men lte småfsk og mye taretrålng er to av våre teorer, ser Ree. Rødnebb nord, makrell sør Artene lgner veldg på hver andre. Ser du e terne Sør- Norge er det mest sannsynlg e makrellterne, mens nordpå er rødnebbterna rådende. Rød nebbterna tlbrnger vnteren det sørlge Afrka og Antarkts, og kommer helt opp tl Nord- Norge på sommeren. Det gr en trekkdstanse på mer enn 6 ooo klometer! Makrellterna holder seg lenger nord Afrka på vnteren, og er klart mest tallrk sør Norge. all hovedsak er ternene kystfugler, men det er også gan ske mange av dem nnlandet, tlknytnng tl nnsjøer og vass drag, forklarer Morten Ree. Dramatsk tlbakegang Naturforkjemper, forfatter og kunstner Vggo Ree har deltatt et prosjekt med overvåkng av fuglelvet ved Tyrfjorden Buskerud sden I denne tden har makrellterna vst ei. dramatsk tlbakegang ved den fuglerke nnsjøen. 90-tallet var antallet fugler tresfret, mens fjor observerte v bare rundt 15 par. Jeg vet kke hva tlbakegangen skyldes, men antallet båter sjøen har økt mye, forteller Vggo Ree. Konflkten mellom fugler og båtfolk Tyrfjorden førte tl en opp hetet avsdeb att sommer. Lokalavsa Rngerkes Blad anklaget terner og hettemåker for <udelkat bombardement og aggressv adferd» på leder plass, under overskrften «Skyt måkene!». Borte på Vestlandet I Sogn og Fjordane erklærer fylkesmannen nærmest begge terneartene for utryddet fyl ket. Il lordaland ble det bare observert noen få hundre hek kende par fjor, mot mellom 3000 og Samtdg er det vanskelg å vte hva som er fel, når det dreer seg om en fugleart som trekker over så lange dstanser. V planlegger en nforma sjonskampanje for å synlggjøre problemene tema har. l)en er vrkelg en art som tren ger ekstra oppmerksomhet, ser Morten Ree NOE Krstan 5. Aas (tekst) og Ingvar Grastvet (foto) M akre lte rne (Sterna hrundo) Utbredt kyst- og nnlandsområder. Før nokså vanlg langs hele kysten av Sør-Norge, sterk tlbakegang de sste årene Trekkfugl, ankommer Norge aprl-ma Overvntrer Sør- og Vest-Afrka En anelse større enn rødnebbterne. Rød n e bbte rn e (Sterna paradsaea) Fnnes langs kysten, sjeldnere nnlandet enn makrellterna Fåtallg sør, mer og mer vanlg nordover, tlbakegang over lang td Ankommer Norge ma Overvntrer Sør-Afrka og Antarkts Oftest på holmer og skjær, nær strandkanten Klde: Norsk Fugleatlas 241 NATUR & MILJØ 1Ob

14 Jeg - Bryan Er Energtpset Huseer og artkkelforfatter Dag A. Høystad har satt seg som mål å redusere stt strømforbruk med 90 prosent. Gjenvnnng av varme fra avløpsvann er tema denne utgaven, mens det neste gang skal handle om flatskjermer og annet elektrsk utstyr. I korthet V bygger Norges første varmeveks ler for dusj. Håpet er å kunne dusje dobbelt så lenge på en kwh. Kan skje noe for deg med huset fullt av tenårnger? Ved å tvnne kaldtvann stlførselen rundt avløprøret kan halvparten av varmen gjenvnnes. Varmtvannet som går ut sluket nne holder fortsatt mye varmeenerg. Varme som kan brukes tl å forvarme det nye kalde vannet på ve nn. Vann er en god energbærer og varmen kan lett overføres. Lkevel er det lten erfarng med å utnytte varmen splvannet fra husholdnnger. Ideen tl hvordan spllvarmen kan utnyttes er hentet fra Nord-Amerka. Speselt Canada har dette fatt utbredelse og det gs tlskudd tl å nstallere varmegjenvn nng på dusjen. Avløp kobber Spllvannet fra dusjen ledes ned et vertkalt avløpsrør av kobber. Vannet vl «klstre» seg tl veggene og varmen overføres tl metallet. Utenpå avløprøret tvnnes et tynt kob berrør for tlførsel av frskt kaldt vann. Kaldvannet vl på denne måten kke komme kontakt med, men lkevel ta opp seg varme fra spllvan net. Kaldtvann nn huset hol der kanskje o C. Etter å ha fått med seg varmen fra spllvan Vannrøret tvnnes rundt avløpsrøret. Prnsppet er enkelt, men det hadde vært en fordel om utstyet kunne kjøpes ferdg, mener Dag Arne Høystad. net vl temperaturen ha økt med C. En behagelg dusj er gjerne på C mens vannet fra varrntvannsberederen normalt holder C. For å få passe behagelg temperatur blandes det varme med kaldt vann. Isteden for å bruke kaldtvann rett fra «gata», er nå «kaldtvannet» dusjens blandebatter kke lenger skaldt. Pa ve nn har det bltt forvarmet av splvannet pà ve ut. Det trengs dermed mndre varmtvann tlført fra berederen. Tester Canada vser at dette kan redusere energforbruket tl dusjng med 50 pro sent, eller man kan dusje dobbelt så lenge før varmtvannet tar slutt. Vaskemaskn og karbad vanskelgere Varmegjenvnnng er lett når vannet strømmer ut hele tden, som en dusj. Det er vanskelgere na man samler opp vannet et karbad eller vaskemaskn. Nar dette tl slutt slppes ut er det ngen som tapper nytt varmtvann samtdg og - dermed kan nyttegjøre seg J varmen spllevannet. Når det kke er samtdghet spl levann og varmtvannsbehov trengs det et lte energlager. Etter de seneste heregnngene av hvordan v bruker energ, går det nå med mer strøm tl vaskemaskner enn tl varmt vannsberedere. Om noen kjen ner tl en lten varmeveksler som passer tl en vaskemaskn sa er v glade for et tps. Varme pumpe Med en varmepumpe er det enkelt og effektvt å gjen vnne varmen spllevann. En vann-tl-vann varmepumpe er mdlertd kostbar og det trengs større vannmengder får å gjøre dette lønnsomt. Store varmepumper fns blant annet kloakken under Oslo. En var mepumpe er også godt egnet tl spllevannet blokker. Lavenergblokkene Huseby Amf samler alt gravannet fra 54 lelgheter og gjenvnner varmen. Varmepumpa bruker ltt strøm, men den gr fem ganger så mye varme per kwh sammenlgnet med en vanlg elektrsk varmvannsbereder Dag A. Høystad Presses av sne egne Ta vare på dusjvarmen Bryter menneske lo mer nformasjon se l 5 la I USA øker presset mot presdentens klmapo ltkk. Republkaneren Rchard Lugar, formann for utenrkskomteen Senatet, ser klmaendrngene er en vrkelg trussel. Sammen med to av sne part feller Senatet ber Lugar presdent George W. Bush endre kurs. har oppfordret Bush-admnstrasjonen og mne kolleger Kongressen om å gjenoppta sn lederrolle spørsmålet om klmaendrnger, sa Lugar tl de 15 medlemslandene FN5 skkerhetsråd, følge nyhetsbyraet Reuters. Flytrafkken tl hmmels Flytrafkken fra Norge tl utlandet økte med 10,6 prosent fjor, vser tall fra Transportøkonomsk nsttutt. Bllge blletter gjør at klmaforurensnn gen fra fly skyter været. Internasjonal flytrafkk betaler kke avgfter for stt klmagassutslpp. Franske myndgheter har mdlertd vedtatt en avgft på flytrafkk, som vl gjøre alle flyreser fra franske lufthavner mellom 8 og 320 kroner dyrere. Pengene skal ga tl a hjelpe utvklngsland. Den rød-grønne regjerngen sks serte også rett etter valget at en slk avgft vlle bl vurdert. Det er absolutt relevant å vurdere den franske modellen for flyavgft, ser stortngsrepresentant Hallger Langeland (SV) tl Mljøjournalen , %t rettghetene Etter flere års forberedelser har nuttenes organsas- - jon klaget USA nn for Den nter-amer kanske menneskeret tghetskommsjonen Klagen ble levert under klmaforhandlngene Montreal desember 2005 av Inut Crcumpolar Confer ence (ICC), som representerer nutter Alaska, Canada, Russland og på Grøn land. ICC mener USAs utslpp av klmagasser og resulterende global oppvarmng bryter nut tenes menneskerettgheter. Klmaendrnger blr forsterket Arkts. Det som skjer med oss nå, vl snart skje med resten av verden, ser ICC-leder Shela Watt-Clouter. Den 163 sder lange klagen ber me nneskerettghe tskommsjo nen holde hørnger Canada og Alaska for å kartlegge skadene som nut tene blr påført av global oppvarm ng. ICC ber kommsjonen erklære at USA bryter nuttenes ret tgheter,at landet må påta seg bndende utslppsmål og arbede sammen med nuttene slk at de kan tlpasse seg uunngåelge klmaendrnger. det aktuelt å kreve kornpensa sjonfra USA? V har kke tatt den nnfallsvn kelen enda, men presser regjern gene for å hjelpe oss med tlpasnng tl klmaendrngene. De fleste berørte har kke noe program for tlpasnng, og det vl koste mye, ser CIo uter tl Natur & mljø. Audun Garberg Er kosedyret dtt gftg. 7 øgler kan være lke gftge som slanger vser ny forsknng Man har. lenge vsst at øgler har mye bakterer munnen og at et btt kan utvkle seg» tl en fatal betennelse Men nå vser. ê, udentfserte kjemkaler Grunnen tl at dette kke er oppdaget - før er rett og slett at man kke har sett etter og ford man har vært tlfreds 4 -.,,.. med baktereteoren skrver forskeren Fry en artkkel New Scentst L 1t?: : 261 NA1U & MILJØ ].06 NATUR 6 MILJØ

15 Unnskyld, Velkommen Ja, Sld Det Høy på sld Når bergensfjordene er full av norsk, vår gytende sld, er det kke Erk Halvorsens stl å stte nne på kafé. Han er matelsker på sn hals, matskrbent Bergens Tdende og medeer en restaurant med økologsk profl. 1Jan har skrevet kokebok, og er en evg matmsjonær. Og er entusas tsk som få. Sa entusastsk at ntervjuav taler nnmellom kke passer. altsa, men jeg fkk en telefon morges fra en fsker som har fatt masse sld, rundt et halvt tonn. Jeg står ute øygarden med denne slda, men jeg kan være tlbake Bergen om en drøy halvtme, hvs det går bra for dere, ser en lett heskjemmet Flalvorsen på en sprakende mobl telefon, tjue mnutter etter at v skulle ha møtt ham på kaf Bergen. V bestemmer oss for å la ham jobbe vdere, og kaste oss med slde festen. Velkommen tl mn hverdag Pä kaa pa Rong øygar den står tre karer med tusenvs av sld. Erk Ilalvorsen holder et gru somt redskap handa, e tang som han bruker tl akutte strupen og ta ut sldas gjeller. «Ganng» heter det tydelgvs på fagspraket. Det skrer at saltet kommer bedre tl. Ingen kommerselle aktører gjør dette lengre, det blr for arhedskrevende og dyrt. Men for en ekte matentusast fnnes kke snarveer. tl mn hverdag, smler Erk fornøyd. Dette er norsk vargytende sld, som kommer nn nå januar februar. Det fn nes andre sorter sld, som fskes forskjel lge sesonger, men dette er den fneste tl tørkng. Dette skal bl slosld. Den er klar nar gjoken galer, forklarer 1-lalvorsen. Slosld? det er en gammel spesaltet. Slda skal saltes to dager, før den henges opp etter halen tl tørk. Det lgner på nub hesld, men p sloslda tar man kke ut nnvollene først. Det er forresten nesten kke nnvoller denne slda, bare rogn og melke. For de kke-vestlandske leserne: Nub besld er saltet og tørket, og er en utbredt vestlandsspesaltet. Spekkhogger et tdlgere lv? Matkultur og mljovern. Det er to sder av samme sak for den entusastske kokken. Slda er mljøvennlg mat, mener Halvor sen. og brslng er vegetaranerfsker, som lgger lavt nærngskjeden, og sma ker utrolg godt. Jeg m. ha vært en spekk hogger et tdlgere lv, så glad er jeg sld og brslng! Jeg er veldg opptatt av a spse lavt på nærngskjeden, på den maten får du deg mer nærng med mndre svnn. Det som er synd er at slke produkter kke er tlgjengelge for folk flest. Det er kln umulg å fa tak god sld. Na fanges slda langt tl sjøs. Fskerne og foredlerne bryr seg kke om sesonger, kvaltet, gamle for edlngsteknkker og sant. Økonomten kngen gjør at mye norsk tradsjonsmat er truet, ser Halvorsen. er derfor det er vktg at noen msjonerer. Jeg lager dette mest for meg selv, men skal også selge ltt, for å msjo nere. Jeg smakte slosld første gang for tre ar sden, og fkk hakoversves. Det er 28 NATUR & MILJØ.O6

16 Men V For En Folk På lammekjott er det 225 forskjellge klassfsernger når det tas nn tl slak tng. I tllegg kommer varasjoner etter sauerase, beteområde, fôr... Men butkken heter alt «lammekjott», og ngentng annet. I korthet et av de beste spekematproduktene du kan drømme om! Kanskje dette kan være starten på en stor handverkshedrft om noen år, ser han. Lever et lv luksus Halvorsen bodde nntl fjor Bergen sen trum. Na har han flyttet tl et gårdshruk på e øy Lndås, tl et lte, laftet hus som har stått uhebodd mellom 20 og o ar. Han brukte lang td på å fnne en vakker gård som samtdg kke var for dyr, slk at han kunne slppe å sette seg stor gjeld. Strøm og nnlagt vann fnnes kke. kke fremstll meg som en sånn tullete øko-freak for det. Dette er ngen forsakelse for meg. Jeg har tro på at du må begynne med deg selv for å oppnå forand rng samfunnet, og føler stor glede over å leve den forandrngen jeg ønsker å se. Jo mer jeg følger sesongene tl forskjellge ràvarer, bruker lokale ressurser og tar hen syn tl naturen og mljøet, jo mer glede opplever jeg. Jeg har små nntekter og utgfter, men foler jeg lever et lv uhem met luksus. Hvs kongen eller Røkke spser bedre mat enn meg tl mddag, har de det veldg bra! Men jeg tror kke de gjør det, smler I lalvorsen. E halv ku fra eller tl Som medeer av restauranten «På I [øyden» Bergen føler han også at han kan gjøre en forskjell. selger en god del kaffe latte og slkt. Da v la om tl okologsk lettmelk steden for konvensjonell Il-melk, tlsvarte det produksjonen tl e halv ku. E halv ku mer som produserer okologsk, bare på grunn av at v la om. Hadde alle tenkt sånn, vlle flere ha lagt om. Jeg tror små tng nytter, forteller han. han er opprørt over at maten Norge ensrettes. Halvfabrkata og ferdgmat er bannlyst hos I lalvorsen, både hjemme og pa restauranten. l lammekjott er det 225 forskjellge klassfsernger når det tas nn tl slak tng. I tllegg kommer varasjoner etter sauerase, heteomrade, fdr... Men butk ken heter alt «lammekjott», og ngentng annet. Selv om smaken ofte er helt for skjellg, kvalteten er ulk og bruksom rådene helt forskjellge. Det samme er Er/ks t/ps tl en mer smakfull og mljøvennlg mat-hverdag: Gjør store nnkjøp. Å gå sulten butkken og tenke «Hva skal jeg ha tl mddag dag?» fungerer kke. Da blr det fort usunn ferdgmat. Lær å lage mat med tørrvarer som lnser, bønner, rs, mel og pasta. Da trenger du bare saus og ett eller annet fra kjøleskapet, så er mddagen ordnet. Utvd repertoaret på kjøkkenet. Ha en målsetnng om å lage mnst en ny rett uka, eller måneden. Gå butkker med stort eller annerledes utvalg, og kjøp noe du kke har prøvd før. Utnytt ledg td på søndager eller når du rydder på kjøkkenet om kvelden. Sett på en suppe eller gryterett du kan spse senere uken. Fårkålen er tross alt bedre dagen etter. Smak på maten underves, mens du lager den. Ellers lærer du ngentng om krydrng eller om hvordan smaken utvkler seg. Involver flere handlng og mat lagng. Barn som får være med å plukke ut råvarer og lage mat, har lettere for å spse den. Å handle og lage mat skal være gøyl Gode rutner er en forutset nng for at det skal bl gøy. det med poteter. Mange gamle sorter får unke smakskvalteter hvs de dyrkes med naturgjødsel og rett jordsmonn. Dette får folk dag ngen mulghet tl å smake. På gården har jeg 13 forskjellge sorter pote ter: En som er god tl torsk, en som egner seg hest tl kald mat, et par som er hest tl ulke sorter kjott Jo da. I [an er en ekte entusast. Et lvsprosjekt Men matnteressen tar mye td. I lalvorsen nnrømmer at en så stor selvproduksjon hadde vært vanskelg med kone, barn og full jobb. meg er jo dette et lvsprosjekt, men det kommer an på hvordan du ordner det. Jeg tror mange som prøver å leve mljovennlg har dårlg samvttghet, og det kan vel kke være kjekt? Jeg har bodd by mesteparten av lvet, med lte penger. Skal du leve rmelg da, må du lage maten selv. Ferdgmat blr alltd dyrere, kjpere og mndre sunn. Men uten noen å servere maten tl, og spse den med, er det klart kjedelgere, ser I lalvorsen. Selv har han bodd kollektv det meste av tden. Det har dryppet mange måltder på de som har bodd sammen med ham. I og med Halvorsens engasjement på ) restauranten, er det mulg også for vanlge folk å smake på enkelte av spesaltetene. Flere av I [alvorsens ekspermenter fnner veen tl menyen. gang kjøpte v alle vllsauene tl en bonde, og laget alle mulge produkter selv. Det ble det mest optmale pnnekjat tet du kan tenke deg, men kostnadene ble jo langt høyere enn det v fkk nn. Men responsen da v serverte pnnekjottet var ofte: <O, så god kålrotstappe!» økologsk kålrot er langt bedre enn konvensjonell, det er en av grønnsakene der kvaltetsfor skjellen er størst, forteller l-lalvorsen. Må fnne gleden og roen 1-Ivs han kan, vl han gjerne gjenrese måltdets status. spser kke sammen lenger. Det )) har med tnglggjørngen samfunnet å gjøre: Alt fokuserer på resultatet. I matspalter ser du alltd bare et nærblde av en ferdg rett. I fotballsendnger vser de kun scorngen, kke hva som skjedde før. Det fnnes tl og med en pornoflmsjanger som kun vser mannlg utløsnng, men ngentng av gleden og elskovsakten. Alt reduseres tl et resultat, en bttelten tng. Da mster folk respekten for prosessen, for arbedet. Å handle blr et ork. Å tlberede blr et ork. Tl og med å spse blr et ork. V må fnne gleden og roen. Folk bor lage mat sammen, og spse mat sammen. Det eneste som trengs er nsprasjon og gode råvarer. Da blr maten bra. Oppskrfter fnnes det en mllon av, og er det noe man trenger en oppskrft tl, lgger den pa nternett. Det er nsprasjon og matgede folk trenger, ser Halvorsen. Tekst: Krstan S. Aas Foto: Skjalg Ekeland Fjordårets landtemperaturer var de varmeste som noen snne er målt, vser tall fra NASA. Særlg Arkts var tem peraturen høy. Fem av de varmeste arene sden NASA startet temperaturmålnger 1890-årene har vært løpet av det sste tåret: 2005, 998, 2002, 2003 Jg2004. I 1998 var en særlg sterk El Nno Rekordsalg av lavuts ppsb ler I Sverge ble det regstrert mljøbler fjor. 1januar år endte sal get på rekord høye bler. Det sven ske januarsalget tlsvarer en øknng pa 188 prosent fra fjor og utgjør 12,4 prosent av alle nyregstrerte person bler arets første måned, følge tall fra Bl Sweden. Dette gr blfabrkantene store forhapnnger for resten av aret. De mest populære blene gar pä bade ben sn og etanol. Hybrdblen Toyota Prus som kombnerer bensn med en elmo 4 or, kom på femteplass på lsten over de mest solgte mljøblene Sverge. I Norge har Toyota tl sammen solgt rundt 520 hybrdbler. Den typske mljøblkjøperen Sverge er en eldre mann de nordlge delene av landet. Unge kvnner er klart underrepresentert som mljøblkjøpere, melder Bl Sweden. en vktg arsak tl glohale tempe raturer godt over gjennomsnttet. Fjordåret ble enda ltt varmere, selv uten ekstraordnære værfe nomener, forteller Drew Shndell ved NASAs nsttutt New York tl nyhetsbyraet Reuters. I løpet av de sste 30årene har jordens temperatur steget med 0,6 grader celcus, mens den løpet av de sste oo årene har steget med o,8 grader. Mer metro København 90 prosent av det danske Folketnget har stlt seg bak en avtale om å bygge den såkalte Ctyrngen København. Den nye t-banen skal gå en rnglnje, med 17 stasjoner. Prsen er beregnet tl 16,2 mllarder norske kroner, eller om lag 12 ganger prsen for T-banerngen Oslo. Den første streknngen åpnet 2002, og neste

17 Analysene l)ette - - Nok I Byråd for opp vekst Bergen, Hans-Car Tvet, var også med på paprfabrkk prosjektet Bergen. Her på Chrst Krybbe skole. Nytt fra Naturvernforbundet Allvcersjakker kan nneholde høye konsentrasjoner av fluorerte mljøgfter. Mye gft allværsklær Irnpregner ngsmdlene som brukes tl allværsklær nneholder store mengder fluorerte mljogfter. Klær laget av fem forskjellge tekstltyper ble analysert av Norsk nsttutt for luftforsknng, pa oppdrag fra NNV og Svenska Naturskyddsförenngen (SNF), og resulta tene var nedslående. vser urovekkende mengder av mljøgfter plagg som bade barn og voksne har på seg hver eneste dag. Kjemkalene kan verste fall g alvorlge helse- og mljøskader. At det enna er lte kunnskap om dsse stoffene forsterker problemhldet, ser Lars Halt brekken og Mkael Karlsson, henholdsvs leder NNV og SNF, en felles uttalelse. De krever at fluorkjemka lene ma forbys. Konsentrasjonen av stoffene FTOH og PFCA enkelte av tekstlene er sa høye at de overskrder gren sen for «meget sterk forurensnng» jord og sedmen ter. l-løyest konsentrasjoner ble funnet tekstltypene GoreTex og HellyTech. Lager papr barneby Får kke penger tl ENØK Hordaland: Barn Bergen har fått sjansen tl a lage stt eget papr av drk kekartonger. Prosjektet, som Naturvernforbundet Hordaland har gjen nomført sammen med en rekke andre aktører, er en del av Grønn Barnehy kampanjen Bergen. Ungene far lage skr vepapr av gamle drk kekartonger. Samtdg prater v ltt om mljø, resrkulerng, emhallasje og avfall, og bruker også Loops mljøskole, som lg ger på nternett. Det er n kjempesuksess, og barna blr veldg engasjerte, forteller Dag Martn Borhaug, som er en av de som reser rundt pa skoler med paprfabrkken. 40 klasser fkk besøk fjor, mens 6o nye klasser skal hesøkes vår. Møre og Romsdal: Flere poltkere og nærngslvsfolk har uttalt at Møre og Romsdal beveger seg mot en kraft krse. Gasskraftverk og store vndmolleparker er under planleggng, men energeffektvserng er vanskelgere å få tl. Sula kommune på Sunnmøre har søkt Enova om støtte tl energokonomserende tltak kommunale og prvate bygg kommunen, men fkk avslag. En del av begrunnelsen er at en bevlgnng kan utløse søknader fra flere kommuner. V Naturvernforbundet kan kke se annet enn at flere mljøengasjerte kommuner Møre og Romsdal vl være en fordel, skrver fylkesleder Øysten Folden Naturvernforbundet Møre og Romsdal et brev tl oljeog energmnster Odd Roger Enoksen. Vl bevare marka Follo Akershus: Follo-regonen har høyt utbyggngspress, og er populær blant folk som arbeder Osloområdet, men vl bo mer landlg tl. Derfor mener Naturvernforbundet Ås det er vktg at markaområdene Follo blr bevart for ettertden, for å skre naturvercler og frluftsmulgheter. Rovdyrnemnd vl felle ulvefokk Hedmark: NNV reagerer på at rovvltnemnda Hed mark støttet Elverum kommunes søknad om ulvefellng. Elverum søkte om å få felle mnst en ulveflokk, etter at en tellng vste at hele 24 ulver har tlhold området rundt byen. Dette mente kommunen var et urmelg stort rovdyrpress på et lte område. Bestandsmålet for ulv er mdlertd kke nådd, og dermed mener NNV at nemnda kke har rett tl å gå nn for fellng. Rovvlt nemnda Oslo, Akershus og Østfold, som Hedmark har et felles ansvar for ulvebestanden sammen med, gkk mot søknaden fra Elverum kommune. 4 Natur og Ungdom (NU) holdt lands møte Fredrkstad januar. NNVs ungdomsorgansasjon samlet rundt 150 deltagere på møtet, som blant annet vedtok kamp mot utbyg ( ng av Golat-feltet Barentshavet, «krg» mot oljefyrng, støtte tl nedfskng av kongekrabbebestanden, støtte tl 1-laukelhanen og større satsng på utbyggng av vndkraft. Organsasjonen valgte ogsà ny leder. Bård Lahn (22) fra Hamar etterfølger Ane I lansdatter Ksmul (25) fra Mosjøen, som går av for /., / ; // 7.4 /,1 Det nye arbedsutvalget NU: Fra venstre lngeborg Gjcerum (2. nestleder), Gørl L. Andreassen (1. nestleder), og Bård Lahn (leder). Ny Iedertroka NU Stoppet skogsblveg I Rogaland: Det nyt ter å klage. Det har Naturvernforbundet Rogaland bevst, etter at en sko gshlveg I lå kommune ble stoppet av Landhruks- og matde partementet. Fylkeslard hruksstyret Rogaland ga opprnnelg tllatelse tl veghyggngcn, noe som Naturvernforbundet klaget nn. Statens land hruksforvaltnng opphe vet så vedtaket, noe som ble nnkaget av søkerne. Departementet mener mdlertd at vegen gr en dårlg helhetsløsnng for skogbruket, samtdg som mljønteressene taler mot en utbyggng. er en vktg seer en vktg enkeltsak. Samtdg kan v håpe at fylkcslandhruksstyret for ettertden veklegger reg leve rket og mljøet på en helt annen måte enn det har gjort tl nå, ser daglg leder Erk Thorng Natur vernforhundet Rogaland. organsasjonens aldersgrense. Med seg organsasjonens arbedsutvalg far han Gorl L. Andreassen (23) fra 1-lurum og Ingehorg Gjærum (20) fra 1-lamar. Spraymerket tømmer fra naturskog Akershus: Naturvernforbundet Oslo og Akershus (NOA) har gjennomført en spray merke-aksjon mot hogst av naturskog. Området ved Vnterbro har vært anbefalt vernet, men falt ut av verneplanen for harskog. Nå er området hogd, og Gjermund Andersen NOA raser mot hogsten. et sterkt verneverdg område er rasert og borte for alltd. Iløypro duktv kystna r skog med et enormt artsrnangfold. En av de store manglene norsk skogvern. Dette er bare tragsk, ser Ander sen tl Aftenposten. Skogeeren som er ansvarlg for hogsten fkk tlbud om frvllg vern, men avslo dette.,fl 32 NATUR & MILJØ 1.06 NATUI & MILJØ

18 Nå Naturvernforbundet Aktvtetskalender Få mer løpende nformasjon på: Vern e elv for hvert år! I forbndelse med at det er 25 år sden mljøaksjonene mot utbyggng av Altaelva, foreslår NNV at ett vassdrag skal ver nes for hvert av de 25 årene som har gått. har myndghetene en god mulghet for å rydde opp etter ml jøskandalen Alta og, med vern av gjenstående vassdragsnatur, bdra. tl at str dsøksene norsk vassdrags vern kan hegraves en gang for alle, skrver NNV-leder Lars I Ialtbrek ken og Natur og Ungdom-leder Bård Lahn et brev tl ml jovernmnster I lelen BjOrnoy. Samarbedsrådet for naturvernsaker har utarbedet e lste med forslag over vassdrag Som bør ver nes. Denne lsta ble også sendt tl mljøvernm nsteren. Verneverdge Ortnevkvassdraget, Grana, Gsna, Leksa og elver: Kvtnoelva/Byteselv, Elstadelva. Østlandet: Godfarfos- Velledalselva, elvene Nord-Norge: Storelva, sen, Fjelldokka, Vnda langs Lysefjorden, Sog- Vasjaelva, Stek og Tundra. nefjorden og Fjærlands- vasselva/speltfjellelva, Vestlandet: Gjen- fjorden, Myklebustelva, Lerelva, Forsanvass gedalsvassdraget, Gjesdalselva, Østerbø- draget, Kjerrngåga, Erdalselv, Sokndals- vassdraget, Fladalselva Smbelgvassdraget og elva, Dalelva, Bygda- og Sætreelva. Oldervkelva. elvaif røysadalselva, Trøndelag: Garberg- Klde: Somarbedsrctdet Storelva Skjerdalen, elva, Rotla, Storåselva for naturvernsoker Redd svensk elv! NYJ NORGES NATURVERNFORBUND Boks 342 Sentrum 0101 Oslo, Norge Besoksadr Grensen 9B, Oslo Bankgro Tf: Faks: E-post: naturvern(anaturvern.no lnternett: www,naturvern.no Med lemskont ngent: Hovedmedlem kr 350,- Pensjonster og studenter: kr 175,- Famlemedlem (evt. nkl, ett 8lekkulf-medlemskap): kr 420,- Student-/pensjonstfamle (evt. m/ Blekkulf): kr 200,- Lvsvarg medlemskap (nkl. Natur & mljø): kr 7000,- Medlemmer av Norges Naturvernforbund er automatsk medlem av det lokal- og fylkeslag vedkommende sokrrer tl. ØSTFOLD: Postodr.: Postboks 220, 1702 Sarpsborg. B soksadr.: Fylkeshuset Sarpsborg. TIf: , E-post: ostfoldrr naturvern. no, Web. no/ostfold. Leder: Pal Bugge, TIl OSLO OG AKERSHUS: Post oghesoksadr.: Mardalsvn. 120, 0461 Oslo. T1f , Faks: , E-post: noassnoa. no, Weh: Daglg /eder: Gjermund Andersen, E-post: gjermund.snoa.no. HEDMARK: Postadr: Postboks 139,2301 Hamar E-post. hedmark naturvern.no, Wcb no/hedmark. Konraktperson: Lars Mæhlum, T/C OPPLAND: Postadr Postboks 368, 2601 Lllehammer. E-post: opplandgnatursern.no, Wr b: www. naturvern.no/oppland. Leder Erk Wold, T/f (m), E.post: en k-wc.sonl ne.no BUSKERUD: Postadr.: 3322 Darbu. T/t OS 04, Faks: E-post: buskerud,s naturvern.no, Web: no/buskerud. Fy/kessc kr.: Per Øysten l(lunderucj VESTFOLD: Postadr,, øvre Langgt. 27, 3110 Tønsberg. E-post: vestfoldss naturvern.00, Web: no/vestfold. Korrtaktpr rson: Bvrnt Bakkevk, TIf: TELEMARK: Post- og besvksadr Vetle Mulesv. 16, 3944 Porsgrunn. T/t , E-post. telemarktr naturvern.no, Web: no/telemark. Fy/kessekr.: Krst Arvesen Neshem AUST-AGDER: Postadr.: Posthoks 327, 4803 Arendal. E-post: austagdersunaturvern.no, WeL,: I VEST-AGDER Postctdr.. Boks 718, 4666 Krstansand. TIf , Fax: , E-post: vestagder:5 naturvern.no, Web: wwe..naturvern. no/vest-agder Leder. Torbjorn Fredrksen, TIf ROGALAND: Postadr.: Postboks 441,4002 Stavanger, Besoksadr.: Lokkev. 45, Stavanger. TIF ,Faks: , E-post: rogalandtunaturvern.no, Web: Leder: Jorund Uboe Soma, TIf HORDALAND: Postadr.: Hoks 1201 Sentrum, 5811 Bergen, Besoksadr: Jacobsfjorden, Bryggen, Bergen. TIl , Faks , E-post: hordaland naturvern,no, Web: no/hordaland SOGN OG FJORDANE: Postadr: Boks 470,6853 Sogndal. E-post. sognfjordanetynaturvern.no, Web. www,naturvern,no/sognogfjordane. Fy/kessekretosr, Astrd Kalstvet, Tl: MØRE OG ROMSDAL: Postadr: v/øysten Folden Tngvoll. E-post: moreromsdal.unaturvern. no, W, b: www,naturvern. no)moreogromsdal. Ledet Øysten Folden, T/C , I SØR-TRØNDELAG: Postadr.: Boks 706,7407 Trondhem. Brsoksadr: Munkegt. 27, Trondhem. Tl , Faks , E-post. sortrondelagsunaturvern. no, Web: trondelag, Fylkessekretær Alette Sand vk l, HELE LANDET Årsmøtetd Mars og aprl er årsmøtetd for fylkeslagene. Årsmøtene kombreres ofte med nteressante foredrag eller andre arrangement. Følgende møter er nært forestående, hold deg oppdatert ved å se pa fylkeslagenes nettsder: Østfold 29mars Sogn og Fjordane aprl Oslo og Akershus 24.aprl Møre og Romsdal 20mars Oppland 25. mars Nord-Trøndelag 25. mars Buskerud 07mars Nordland 25. feb Hordaland 04mars Vassdrags- og energsemnar Samarbedsrådet for Naturvernsaker (SRN), hvor Norges Naturvernforbund deltar, ønsker velkommen tl nytt vass drags- og energsemnar 15. mars. I år tar v opp svært aktu elle tema som dskusjonen om utnyttng av vndkraft og presset for storstlt utbyggng av småkraftverk. Program og påmeldng: Mljotreff Norges Naturvernforbund arrangerer mljøtreff på Solsetra Nedre Eker, Buskerud. V samles tl lærerke semnarer, nsprerende samtaler og gode naturopplevelser. Informa sjon vl bl tlgjengelg etter hvert på arrangementer. OSLO OG AKERSHUS Informasjon: Oslo Mljøfestval Oslo Mljøfestva) arrangeres jun Det blr en rekke aktvteter hele byen, og Naturvernforbundet ønsker blant annet å )nvtere folk med tl natur- og kulturopplevel ser på Bygdøy. Lørdag 10. jun er det mljøtorg på Rådhus plassen Oslo med et mangfold av aktvteter. BUSKERUD Informasjon: TELEMARK Informasjon: Famleaktvteter Naturvernforbundet Buske rud arrangerer slåttekurs for 13. gang. Kursets hovednn hold er å lære om slått med Ijå, hesjng og engas økolog. Den årlge slåtten gr områ det en skjøtsel som opprett holder det rke plante- og nsektlvet. Slåttekurset er dessuten en fn møteplass for naturvernere fra hele landet. Pameldng t) Per Øysten Klunderud: , pedroklu@onlne.no 15. mars jun Første lørdag hver måned - Tur famleaktvteter hver første lørdag måneden kl 12, med unntak av ma og jul. Påmeldng tl kontoret eller e-post telemark naturvern.no 4mars: Akedag og verveaksjon på Svanstul Sken kommune 1aprl: Sykkelmekkedag med Mljødetektvene 3.jun: Grønn Famledag på Mule Varde. Aktvteter for små og store, bl.a. salamandersafar og barke båtrace Båttur Grenlandsskjcergården Flott famletur med MS Dkkon Grenlandsskjærgården. V ser på lvet havet og går land på Klokkerholmen, med teaternnslag og felles pknk. ROGALAND Informasjon: Turer med Rskafjord II Sste søndag måneden, fra aprl Naturvernforbundet Rogaland, sammen med andre naturog frluftsorgansasjoner Rogaland, nvterer tl en ny sesong med turer med veteranbåten Rskafjord Il. Første tur gjennomføres 30. aprl, da turen går tl Nådøy sør for Fnnøy hvor grunneere har begynt jobben med å restaurere det gjengrodde kulturlandskapet. HORDALAND Informasjon: Småkraftsemnar Tyssedal Det planlegges dag et utall mkro-, mm- og smakraftverk på Vestlandet. Naturvernforbundet Hordaland nvterer tl en engasjerende og lærerk helg Odda. I tlknytnng tl semnaret vl v arrangere en synfarng tl aktuelle utbyg gngsprosjekter kommunen. Det vl bl omvsnng Vass kraft- og Industrdstadmuseet og en tur nærområdet. SOGN OG FJORDANE Informasjon: ma langs Nausta 29. aprl I Nausta Sogn og Fjordane ble vernet Stortnget vnteren Asmund Berthelsen, leder for vernegruppa for Nausta, tar oss med på tur langs vassdraget. Åpnng, Verdensarvområdet Gerangerfjorden Gerangerfjorden og Næroyfjorden ble sommeren 2005 tatt opp på UNESCO5 lste over verdens naturarv. Tl sommeren blr det kongelg åpnng av verdensarvområdene. MØRE OG ROMSDAL Informasjon: wwwnaturvern.no/moreogromsdal Åpnng Lfedemarvområdet Gerangerfjorden Gerangerfjorden og Nærøyfjorden ble sommeren 2005 tatt opp på UNESCO5 lste over verdens naturarv. Tl sommeren blr det kongelg åpnng av verdensarvområdet. 13. ma 10. jun 12. jun I Telemark er det aktvteter for hele famlen. Naturvernforbundet og Blekkulfs Mljødetektver Grenland holder Arrangementer tl kalenderen? Send e-post tl jmh naturvern.no

19 k Verv en venn......eller kjøp noe tl deg selv! Bergans hoftesekk: 1tl,f- l 1Utt rll fn l3 rçtn-, ltl ntf n l-. 1 l: 5 ltt,, tlkl,flktl t r med. I l,fn, Ittmmjr gr 1l/tfl tl e,çe-, lt l\lt r.1. nær prs: 100. Medlensprs: 250,- Verveprs: I medlem Knv Il Iun k ultt t mtti tm Inm,çf l l lttl. )t mnt I, ( t lne tl 5 q /111, t,t tt, ut utttt ()rdn.er prs: 350. Medlcnsprs: 300. Verveprs: 2 medlemmer Bergans ryggsekk: Ltt, fumk pomtil, 30 ltt rs kt tltet s c kk. It /t tl tl tu t r,sln,lt,g,t ltt. Ordnær prs: 450, Mc dlemsprs: 375, Verveprs: 2 nedlemmer Stteunderlag ulkf ull tl \ lt(lt V(j uu/ttt.s))tutul l((,tlfø 7J 111,r 15.t\/tltl7,tuftl)luutl t) Rt II S I ttt. :,, fltft gtt! 45 45,,,. )d ner prs: 200. Medlt.msprs: 150. Verveprs: I medlem Termos ttllt,llt)- 0 U)IIIJIrÏ I, (ltt 1 smt f t ï førbntltts ln,n. Ord nær prs: 200. Mnllemsprs: I Verve prs: med le n Fug1ernate Desgnteppe tl tur og hjem: N/tltg ntkt ullttjs f? I )1)S -l S tt u 1tt j/suu f r Jnrçt rs rnf ubu ut. 135 ï 135 en 1zsn r stt Å ttt,? 111(11! knu t ï l lt Ordnær prs: I.I00. Mcdlemsprs: 300. Verveprs: 4 medlemmer håndaget tre ntt!tl, htuutlsnt k t t,., ml,t kt, fiugl luuntu. / lt/ter suutflt ut umt tl mnt t,st on du t str lt trt ot t/ltçt I. Ol fl æ r Prs: 260, Medlemsprs: Skbag tuç t)j Stld -ks e 1t slnfttr sk, untt ttuj,nrt nç l r nç. ltumu utr h, pur k og størst. Ordnær prs: 450. Kampanjeprs for medlemmer: 200,- Verveprs: medlem Fuglekasse, håndlaget tre, Ins er ttlt u for fnr,l ltsst r! \lsst!t [ds stort mt t S umu,u ( 3ltnlt - tt, tdt sunn fult r) og.2u (kjt,ttuut s.mu.). P : 2()0,- Medlemsprs: 150, Du kan regstrere nye medlemmer på: e-mal: naturvern@naturvern.no telefon )- Norge - Lys og landskap ttmfmttt t sommm 1.mmu SummtéSnm oç Idtt I ftgt rnu tt t I lnmtt t otrt jd l n/ og nttt. 750 stt,rsltttm Og st mulll,çsfn!) bultt r skldrer tut/shtp sunn k 1st,fjt ll, skoç, bujgt og mj. ( )ut l, rs: kr Medlemsprs: kr 500,- Verveprs: 3 medlemmer Leve som elver l utkfbole om moske ts slng, -5)111 z st r s f ïl [n eli tl kj.f. I Ir s d nne s n tf r t z r er f ï t u tl td pn,fmmu d kttsk Ut, sz tr / mmm bt,ku. Ordnær prs: 3(0.- Medlenmsprs: Verveprs: 2 medlemmer Soppknv I t de l fl ut t lt ust tl so/) 1)tuIt. I I /tok tn t, knoblud rustfrtt 4nl mn tl knmn ns t s,. O dnær prs: 120, Medlemsprs: 100,- Verveprs: medlem Aschehougs små naturhåndbøker «Ut,nustt,, «I sht, >1 ççl u», lne o,., buuskt r», Sum/kr,,,, Spor t,ç./ort gm Ordnær prs pr stk: 00, Medlemsprs pr stk: 80.- Verveprs: I medlem pr stk ; Fugleplakater rt j tt f I,s,, lt ltlulkot mm ti to t rtnlgvtr /ç l, tkt,t n ntmlt 4 SNu 5 Teleskopgaffel Gulgnffr tl fnubrnk. Utmnrkt t t tl/)1t15-5 n or t,mr ot nntnr bt tstts nr mmnngt gjt stt r. Utt,rt rnstfrtt sttl, mnt d Irt tmmdtnk. Utstjrt nt d ktun tmsr,tskt. Ordnær prs: 180,- Medlemsprs: 150,- Verveprs: I medlem l. Ordnær prs Medlemspm s 45. stt mmjt ui tl! fm t Itltftmtt O dn pms I 00, Medlemmsprs 40.- Verveprs: I medlem Dyreplakater <I ott tbr skt I,. )(, umumk», st,t ->t u8 x IS tum Lns t moz t tr, stt en/s S x $ t n. Ordnær prs: 70,- Medlemsprs: 55,- Verveprs: I medlem for begge plakater. I5kn I n.ie..4i F.: Fuglesang- CD )t l l CI) umt d P7 mmt,n/skt [ glm nrtt. Imuttltlsftrtt çumt lt som,! gjør t t kt lt t Jumt fm. Ordnær prs: 205,- Medlemsprs: 220,- Verveprs: medlem Kl, 11,,,t Vervekup ong Bestllngskupong eller bruk 5 >5 5 Nerver 511:1 Il l5155 0: \t Ig. s vt p stte tils spar poeng ADRESSt> 5 l Adressaten betal for sendng t Norge K)KNAVN AORIKSSE POSTNUMMER TElEFON E-F OST POSTSTED. FØDSELSDATO> ETIERNAVN: O II,v,-dedIenvk 350 kl,> J StvlcrrtJ 1rvvllcIL (75 kr) El I rienl>ilnlk.r 20 kt/u fl Suden/penjt nsifannlc 2(l)) k/t o Nttt v tvkn. utrel,(v kv 5(1, r lalur,rg rr>,i,u: NI c Sr jr>>,,, l) ungdornsorganrsasjon. ler rj,itrr,rjr tl 25 år Komngenten betale,, S I >rlcr,u KL> scrsepcrng. 1r > S \L\ISt > POSTSTED I> Nlt:DL,MSNR TLF: l, NtEDLEM 0 JA fl NEI ANTALL ARTIKKEL ANTALL ARTIKKEL 4 Dstrlbueresev Posten Nnrge FORNAVN 7 ADRESSE POSTNIMMER: poststfd: ETrERNAVN 0 Hovedrnedlcmskap (350 kr/år) 0 Student/pensjonsmcdlen (I 75 kr/ar) 0 Famlernedtemskap (4211 kr/ar) 0 Student/jnsjonstfamhe 12(5) kr/r ANTALL ANTALL ANTALL ARTIKKEL ARTIKKEL ARTIKKEL: TFLEI t)n F POST: I>ØDSE 0 Natur og Ungdom. nnmeldng kr..). Natur rg Ungdom )NU)erNatursemtortrundet,, ung unvorgatnsavjon. for ungdom opp n 25 år Konlngenlen betale,, NU. Dette gr kke versefmeng. Ved famemedlemskap. oppg f d,.esdato og navn forytmerlgen farnlemedlemnmr. m fanj emedemskapct kan også medlemskap Blekkuf > Nl,jodeleklver nngå Sel kr,,,,,, fonn navnet på barnet dette evt skal gjeke for FØDSELSDATOr FØDSELSDATO. KNOSELSDATO NAVN. NAVN Norges Naturvernforbund Svarsendng () Oslo Ved salg kommer porto tllegg Varer kan også bestlles på eller salg@naturvern.no Medlemsfordeler og -rettgheter Du får medlemsbladet Natur & mljø fre ganger året, hals prs på kundekort hos NSB og 30% rabatt på mogresene. I famlemedlemskapet får ett barn grats medlemskap Blekkult., Mljodetektver. og får tlsendt 4 aktvtetspakker året med nsprerende déer og mljeoppdrag. samt hursdagshlsen Gode grunner for medlemskap Som medlem/stottespller Norges Naturvernforbund er du med arbedet for å bevare naturen og forsvare lvsgrunnlaget for oss og våre etterkommere. Medlemmer og stettespllere over hele landet er Naturvernforbundets vktgste ressurs! Norges Naturvernforbund Svarsendng Oslo

20 Alle Elever V SPARE V V (V I I Den som SPAREr har Flere ttusen barn 13 ulke land lærer å SPARE på energ, gjen nom Naturvernforbundets nter nasjonale skoleprosjekt. RUSSLAND POLEN HVITERUSSLAND. V VJ UKRAINA KASAKHSTAN, MODOVA GEORGIA LJSBEKISTAN å. ASERBAJDSJAN ARME A TIJRKMENISTAN KIRGISIflN, TADSJIKêSTAN Yngvld Lorentzen forteller om land de fleste vl ha problemer med å uttale. Hun beskrver enorme sosale forskjeller, områder med kke-ekssterende energsys temer, falleferdge skoler, demokratbyg gende tltak og folk som lever skalde og solerte fjellområder. Hun snak ker om solfangere, kumøkk og energutnyttelse. Med ver stemmen beskr ver hun «drømmejobbenx. Jobben som har tatt det meste av tden hennes de sste seks årene. Yngvld er prosjektleder for Naturvernforbundets skoleprosjekt for anvendelse av ressurser og energ (SPARE). 13 land Fra Naturvernforbundets prosjektkontor Asker koordnerer tre mennesker et pro sjekt som gr flere ttusen barn Russland, Sentral-Asa, Kaukasus og Øst-Europa undervsnng praktske energtps, energsparng og bærekraftg utvklng. SPARE ble startet 1996 og har dag avtaler med 50 tl 200 skoler hvert av de 13 landene. landene som er med har svært lavt prvat energforbruk, men velstanden vl utvlsomt bedres årene som kommer. Ved å lage etterspørsel etter mljøvennlge energklder kan v bdra tl at utslpp av CO2 lkevel hol des nede. V snakker derfor kke bare om å spare energ, men om hvordan v kan hjelpe folk med å skaffe energ på en mljøvennlg måte, ser Lorentzen. alderen o tl år får energundervsnng et helt år. Målet er at barna skal formdle kunnskapen og holdnngene om energbruk tl foreldre, naboer og andre, noe som har gtt svært gode resultater, forteller hun. Grats og effektvt Skolene får grats undervsnngsmaterell på det nasjonale språket, og alle eksem pler og oppgaver er tlpasset energstua sjonen, kulturen og ressursene området. I hvert land er en lokal mljøorgansasjo ) ansvarlg for gjennomførng av prosjektet. bdrar ogsâ tl å bygge opp lokale mljøorgansasjoner, og sørger for at de blr dyktge pâ energ- og prosjektarbed. Utvklng av det svle samfunn er et vktg tltak for å hygge demokrat landene, ser Lorentzen. Lærevllge fattge Etter å ha pendlet mellom 13 land flere år konkluderer Yngvld med at det er enklere å lære fattge enn velstående hvor dan dc kan utnytte energen best mulg, ford fattge føler problemene på kroppen. SPARE er en blandng av utvklngs hjelp og mljøvern. Elevene lærer enkle knep som vl g effektve resultater. Noe som står på tmeplanene er hvordan man kan lage en solfangr. En solfanger kan varme opp både vann og hus, uten å belaste mljøet. En gruppeoppgave blr løst med ver av elevene på en skole Tadsjkstan. Energopplæ rng er et populært fag på skolene. Målet er at barna skal formdle kunnskapen og holdnngene om energbruk tl foreldre, naboer og andre. Et annet nyttg tps er solerng. På steder som fjellområdene Krgsstan og Tadsjkstan stenges skoler om vnte ren ford det er for kaldt nne tl å drve Bruk av solenerg tl vannoppvarmng har vst seg å være svært effektvt. Klmaet flere steder tlser at de med fordel kan ta nytte av den fornybare solenergen. undervsnng. Derfor handler aktvtetene tl SPARE og de lokale partnerne også om praktske energsparetltak som kan gjøre skolehverdagen lettere. Energ problem Energ er et glob alt problem. I hele verden øker bruken av kke-fornybar energ. Glo balt er energbruken svært ulkt fordelt. Ifølge tall fra Statstsk sentralbyrå (2001) er forbruket per person Nord-Amerka nesten fem ganger over verdensgjennom snttet, og nesten femten ganger så stort som Afrka sør for Sahara. Hver vesteuro peer bruker dobbelt så mye energ som en gjennomsnttlg verdensborger. Selv om prosjektet får betydelg økono msk støtte fra det norske Utenrksdepar tementet og Mljøverndepartementet har de lkevel kke klart å få mdler tl å lære norske barn om energutnyttelse. Norge har v et forvrdd syn på ener gbruk ford landet alltd har hatt nok energ. Det er generelt lte forståelse for at v må spare på de ressursene v har. Derfor skulle v også gjerne gtt norske barn et kurs hvordan man kan utnytte energen maksmalt, ser prosjekteder Lorentzen. Norge har v store mulgheter for å redusere energbruket uten å måtte g avkall på komfort og nytte, slår hun fast. Pernlle Berg Bruk av tre som brensel blr benyttet mye. SPARE prøver å lære folk alter natve måter å skape energ på. Både for å spare trærne, og for å utnytte energen bedre. 381 NATUR & MILJØ 1.06 NATUR & MILJØ