Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb"

Transkript

1 Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR Agnar Kvalbein Divisjon Miljø og naturressurser - Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

2 TITTEL/TITLE Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Agnar Kvalbein DATO/DATE: RAPPORT NR./ REPORT NO.: TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKT NR./PROJECT NO.: /76/2016 Åpen Arkivnr SAKSNR./ARCHIVE NO.: ISBN-NR./ISBN-NO: ISSN-NR./ISSN-NO: ANTALL SIDER/ NO. OF PAGES: ANTALL VEDLEGG/ NO. OF APPENDICES: OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: Oppegård golfklubb KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Pelle Dahl STIKKORD/KEYWORDS: Drenering, golfbane FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Agrohydrologi, hydroteknikk SAMMENDRAG/SUMMARY: Rapporten gir forslag til ny drenering ved Oppegård golfklubb. Dreneringen skal hindre at overflatevann reduserer spillemuligheter, holde banen kjørbar for klippere, gi tilstrekkelig luft til gressrøttene, sørge for vinteroverlevelse og tidlig start om våren. Dreneringen må legges dypt for å skape et sug som trekker vann ned til avløp. Det er lagt mange dreneringsrør som ikke drenerer fordi de ligger for grunt. Det har vært vanskelig å finne tilstrekkelig høydeforskjell til å etablere effektive grøfter. For å skape tilstrekkelig fall er det foreslått å lede dreneringsvannet fra deler av hull 9 og 18 til kum der vannet pumpes videre opp i bekken. Noen hull er på myrjord (hull 4, 6, 5 og 14), og her er foreslått tilførsel av mineraljord over myrjorda. Golfanlegget ligger i et kupert område med mye fjell i dagen og grunt jordsmonn. Planen må avvikes dersom det avdekkes fjell i grunnen. Ved hull 4 og 6 må det sprenges et utløp. Det er ikke tegnet inn tidligere drenering i planen, men det er viktig at gamle grøfter kobles sammen med nye. Dreneringsgrøfter er tegnet inn på ortofoto. På plantegningene er det oppgitt minste fall. For hvert hull er det en beskrivende tekst. Materialforbruk, slik det er tegnet i planen er oppført i tabell. Detaljutforminger og generelle beskrivelser av utførelse finnes i vedlegg. LAND/COUNTRY: FYLKE/COUNTY: KOMMUNE/MUNICIPALITY: STED/LOKALITET: Norge Akershus Oppegård Oppegård golfklubb GODKJENT /APPROVED PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER HÅKON BORCH AGNAR KVALBEIN

3 Forord Denne planen er laget etter bestilling fra greenkeeper Pelle Dahl i epost 28.januar Befaring av banen ble gjennomført sammen med Arne april og opplysninger om problemområder og dreneringstilstand er gitt av ham. Første utkast til plan ble diskutert med banemannskapet 25.april. Da ble det også gjort noen tilleggsmålinger av høyder på flate områder hull 9, 12 og 18. Planen er kvalitetssikret i henhold til NIBIOs rutiner av Atle Hauge og Håkon Borch. Stokke, Agnar Kvalbein Forsker /konsulent Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi E-post: Telefon: NIBIO RAPPORT 2 (76)

4 Innhold 1 Innledning Hva er drenering? Tilstrekkelig dybde og fall Myr kan ikke dreneres Fjell kan hindre gjennomføring av planen Hensyn til tidligere drenering Hvordan planen er utformet Gjennomføring av planen Beskrivelse hull for hull Hull Hull Hull Hull 4 og Hull Hull Hull Hull Hull Hull Hull Hull Hull Hull Hull Hull Hull 18 og Materialbruk Vedlegg Vedlegg 1 Anvisning på legging av lukkede grøfter Vedlegg 2 Beskrivelse av halvåpen grøft Vedlegg 3 Samlekum Vedlegg 4 Slamkum Vedlegg 5 Sluk for overflatevann Vedlegg 6 Utløp til bekk Vedlegg 7 Inntakskum fra bekk til lukket dreneringssystem Vedlegg 8 Plastmembran i USGA-greener Vedlegg 9 Filtermateriale Sagflis Filtergrus Fiberduker NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

5 Andre organiske materialer Vedlegg 10 Skisser på ortofoto og kart fra Kilden NIBIO RAPPORT 2 (76)

6 1 Innledning 1.1 Hva er drenering? En dreneringsplan for en golfbane skal peke på løsninger for to helt forskjellige utfordringer. Den skal for det første hindre at overflatevann reduserer spillemulighetene. For det andre skal vanninnholdet i jorda reduseres slik at den bli kjørbar med klippere og at jorda kan inneholde tilstrekkelig luft til at gressrøttene kan utvikle seg og skape sterke gressmatter. Mange golfere fokuserer naturlig nok på spillbarhet og at det blir klippet. Greenkeepere ser også hvor viktig det er å få luft til gressrøttene og opplever hvor viktig dette er for vinteroverlevelse og tidlig start om våren. Overflatevann kan kontrolleres ved å profilere overflaten og å sørge for sluk på lavpunkter eller avrenning til bekker. Drenering av jord krever at det skapes et sug som trekker vann ned til lukkede (eller åpne) avløp. En forutsetning for å skape dette suget er at dreneringsrørene legges dypt. Dessverre er det lagt mange meter dreneringsrør på Oppegård og på andre golfbaner som ikke drenerer bare fordi de ligger for grunt. 1.2 Tilstrekkelig dybde og fall For å oppnå tilstrekkelig dybde på sugegrøftene, gjerne omkring en meters dybde, må det være fall til et utløp. Vassdraget gjennom banen er også reservoar for vanning, og kan derfor ikke senkes. Det har vært vanskelig å finne tilstrekkelig høydeforskjell til å etablere effektive grøfter. For å skape tilstrekkelig fall er det foreslått å lede dreneringsvannet fra deler av hull 9 og 18 til kum der vannet pumpes videre opp i bekken. 1.3 Myr kan ikke dreneres Noen hull nord på banen er bygget på myrjord, som er gammelt organisk materiale (torv). Dette gir store utfordringer av flere grunner. 1. Gammel, omdannet myrjord er tett og holder svært godt på vann, slik at tradisjonelle grøfter virker dårlig. 2. Jorda har veldig dårlig bæreevne og er plastisk slik at trykk på et sted kan føre til at jorda tyter opp et annet sted. 3. Når det legges dreneringsgrøfter i myr vil oksygen bidra til at det organiske materialet omdannes til karbondioksid og vann, og etter noen år blir det tydelige søkk i overflaten over grøftene. Se bilde fra hull Drenering av myr ødelegger naturmiljøet først og fremst fordi omdanning av torv bidrar med betydelige utslipp av klimagassen CO2. Derfor er det på hull 4 og 6, og delvis på hull 5 og 14 foreslått at områdene gjøres spillbare ved tilførsel av mineraljord som legges over myrjorda. Det er viktig at dette gjøres i samråd med miljømyndighet i kommunen. 6 NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

7 1.4 Fjell kan hindre gjennomføring av planen Golfanlegget ligger i et kupert område med mye fjell i dagen og grunt jordsmonn. Det er ikke foretatt graving for å identifisere fjellgrunn, men planen er forsøkt utformet slik at det er mulig å kommer fram med tilstrekkelig fall på dreneringsgrøftene. Planen må avvikes dersom det avdekkes fjell i grunnen. Myra på hull 4 og 6 er dannet fordi fjellet demmer opp vannet. Her må det sprenges et utløp for å få vann ut av området. 1.5 Hensyn til tidligere drenering Deler av anlegget ligger på tidligere dyrket jord der det finnes teglsteinsgrøfter som delvis fungerer. Opp gjennom golfbanens historie er det lagt ned mange dreneringsrør. Noen av disse fungerer bra slik at områdene er spillbare og gressveksten tilfredsstillende. Det er ikke gjort forsøk på å tegne inn tidligere drenering i denne planen. Det er viktig at gamle grøfter kobles ordentlig sammen med nye når disse legges for å unngå oppkommer og blauthøl på banen. NIBIO RAPPORT 2 (76)

8 2 Hvordan planen er utformet Dreneringsgrøfter er tegnet inn på vedlagte ortofoto fra 6.juli 2013 med høydekoter (ekvidistanse 1 m) med følgende fargekoder: Blå strek: Åpne grøfter (som bør merkes som vannhinder der de er i spill) Orange strek: Halvåpen grøft som er profilert slik at den kan klippes med maskin og være spillbar fra gress. Tegning finnes i vedlegg 2. Rød strek: Lukket samlegrøft som er påført minste fall dimensjonert for å tåle kraftig regnvær (10 l/sek/hektar), men ikke maksimal timebelastning under ekstremnedbør. Sort strek: Sugegrøfter av minste dimensjon (48/52 mm) som legges så dypt som fallet tillater, men ikke dypere enn en meter. Rød sirkel: Kum slik som beskrevet i denne teksten. På plantegningene er det oppgitt minste fall der dette er viktig. Ellers skal dreneringsgrøftene planlagt slik at de følger terrenget dersom grøftene legges på ca en meter dybde. Noen steder er det planlagt å grave seg gjennom mindre kuler i terrenget. For hvert hull er det en kort, beskrivende tekst. Materialforbruk, slik det er tegnet i planen, er anslått og oppført i tabell nederst i teksten. Detaljutforminger og generelle beskrivelser av utførelse finnes i vedlegg. For ytterligere veiledning anbefaler vi en presentasjon som er publisert av på nettadressen https://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmve/landbruk%20og%20mat/kompetansesamling er/drenering%20kurs,%20nlr%20viken.pdf 8 NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

9 3 Gjennomføring av planen Behovet for drenering varierer fra hull til hull, og planen vil trolig gjennomføres etter en lokal prioritering enten ved hjelp av egne mannskaper eller eksterne entreprenører. Samlegrøfter må legges før sugegrøfter. Disse er i størst mulig grad lagt utenfor fairway (fw) fordi det er mye arbeid å reparere gresset over grøfter som legges på en etablert golfbane. Der det prioriteres å legge sugegrøfter, er det en stor fordel at disse (sorte på kartet) legges samtidig med samlegrøftene. Da graves samlegrøftene så brede at man kan gå nede i dem for påkobling av sugegrøfter. NIBIO RAPPORT 2 (76)

10 4 Beskrivelse hull for hull 4.1 Hull 1 Det er gjort dreneringsarbeid her de siste åra som fungerer brukbart, og planen har tatt hensyn til at det ligger en samlegrøft fra greenbunkere helt ned til åpen bekk før fw. Dersom denne viser seg å være underdimensjonert fra samlekum til bekk, bør den byttes ut som anvist på tegningen. Det kan forventes store mengder vann inn fra øst. Inntakskummen (vedlegg 7) mot bekk i øst må ha plass til slam, utstyres med rist og vedlikeholdes. Slamkummen øst for fairwaybunker står der vannhastigheten endres dramatisk. Det kan derfor forventes slamavsetning, og kummen bør derfor være romslig nok til å kunne renses. Rør ut av kummen bør kuttes i kant av kumveggen for å øke kapasiteten. Bak green foreslås at dagens åpne grøft erstattes av en halvåpen grøft for å unngå tilfeldig straff. Halvåpen grøft vest for green ledes til eksisterende samlegrøft via et sluk (Vedlegg 5). Vann fra overliggende terreng til øst for fw samles i åpne og halvåpne grøfter. Den åpne grøfta bør graves så dyp som fjellet tillater og merkes ensidig med rødt. 4.2 Hull 2 Dreneringsproblemene på dette hullet knytter seg til innsig fra skråning øst for fw. Dette er foreslått løst med en lukket samlegrøft som graves dypt ned på østsiden av ny vei. Mellom green og greenbunkere ligger noen grunne dreneringsrør og en kum som fungerer relativt godt. Utløp for dette systemet bør graves helt ned til drenering øst for hovedvei. (Ikke tegnet inn på planen) Dersom det er behov, bør tilsvarende lukkede avskjæringsgrøft graves sørover på østsiden av fw og krysse fw ca 25 meter inn på denne. Dette er ikke tegnet inn på skissen. 4.3 Hull 3 Drenering gjøres til to utløp. Rough foran green dreneres ved avskjæring av vannsig fra kollen i sør. Vannet må føres helt ned til bekk. Det er mye sigevann fra sør inn mot green. Dette avskjæres med samlegrøft og viktig spilleflate til høyre for greenen dreneres inn i denne. Samlegrøfta føres ned til impediment og samles opp som overflatevann i ny bekk som foreslås gravd fra bakre tee på hull 8. Det er oppgitt å være grunt til fjell foran green. Dersom det er mye vannsig her, bør det settes en plastmembran vertikalt i forkant av greenene for å hindre at vann siger ut av vekstmassen greenen. Dette virker bare dersom greenen er bygget med sammehengende gruslag slik USGA anbefaler i sin beskrivelse. Se vedlegg Hull 4 og 6 Skissene er kalt hull 4, men de to hullene omtales under ett. Skisse 4A og 4B er i målestokk 1:1000. Det meste av spilleflatene ligger på myr. Årsaken til myrdannelsen er en terskel av fjell som hindrer utløp mot sørøst. Området var derfor et tjern etter istiden, som senere har grodd igjen. Det er ikke 10 NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

11 gjort forsøk på å måle dybden av myra, men ut fra terrenget er det naturlig å tenke at den er dypest mellom de to hullene. Det er gjort forsøk på å drenere disse fw tidligere, og det har ikke vært vellykket og resultert i en småkupert overflate. Bilde fra green hull 4 viser hvordan dreneringsrør får overflaten til å synke sammen. Dersom denne metoden var fulgt på hele banen ville spilleflaten bli mer og mer ujevn og vanskelig både å spille og vedlikeholde. Myrer anses som en verdifull naturtype, og i dag ville golfklubben trolig ikke fått lov til å drenere og anlegge golfhull i dette området. Framfor å drenere dette området og oppnå et midlertidig akseptabelt resultat sett fra en golfers synspunkt, men en dårlig løsning med tanke på klima, foreslår vi å forbedre spilleflaten ved å «legge lokk på» arealet. Først må fw jevnes og profileres med fall fra midt i fw ut mot sidene. Dette gjøres med eksisterende supplert med myrmasser som graves ut av ny dam på fw 4. Størrelse, plassering og utforming av dam bør gjøres av en golfbanearkitekt. Denne bør også ha innflytelse på undulering av fws. Oppå ferdig profilert fw legges et lag å på cm sand med lite finmateriale (leir, silt og finsand. Grove porer er viktig for å skaffe luft til røtter. At sandlaget er tynt, vil gi gressrøttene tilgang til vann og næring fra torva under sandlaget. Det anbefales altså ikke «full sand-caping» som for eksempel på Oslo golfklubb, fordi myra ikke har bæreevne til så tunge masser. Det vil gitt stor risiko for at myra vil bli presses opp på et svakt punkt, for eksempel i den nye dammen. Fordi tyngden av sandlaget kan gi setninger, bør sandlaget være tynnest midt på fw og tykkere ut mot sidene. Det vil bidra til å opprettholde en profil som gir overflateavrenning ut mot sidene der grøfter vil lede vannet bort. Tidligere grøfter lagt i myra bør tettes for å unngå setninger der oksygen ledes inn i myra. Det må sprenges avløp for dreneringsvannet sør for kollen ved starten av fw 4. Dybde ca 1 meter i forhold til dagens fjellnivå. Øst for fw 4 foreslås en åpen bekk ut fra det nye vannet. Det er mulig å anlegge dette også som en halvåpen grøft med inntak fra vannet til dreneringsrør som holder et gitt nivå på vannet. Dette kan være å foretrekke dersom vannet skal fremstå som åpent vannspeil og tiltrekke seg vannlevende insekter og amfibier. Detaljutformingen bør gjøres i samarbeid med naturfaglig kompetanse, slik at dammen kan spille en viktig rolle for økt biologisk mangfold. Sikkerhet mot drukning, enten ved slak helling eller et grunt område nær land, må også vurderes når det anlegges nye, kunstige dammer. NIBIO RAPPORT 2 (76)

12 For øvrig framgår forslaget av skissen. Det er lite fall i området og arbeid på myr kan gi setninger. Det er derfor viktig at arbeidet utføres med stor nøyaktighet. Fallet bør øke noe inn mot de åpne eller halvåpne grøftene slik at det ikke blir motfall når klippere kjører og komprimerer fw. Arealene som skal dekkes med sand er: Hull 4, sør: 2500 m2 Hull 4, nord: 1300 m2 Hull 6: 3100 m2 Med en gjennomsnittlig tykkelse på 12 cm gir det et massebehov på 828 m 3 eller 1250 tonn. Gressareal som er bygget på sand må dresses regelmessig i all framtid. Det må derfor regnes med et årlig behov for toppdressing av disse fws (og mindre områder på hull 5 og 14) på ca 100 tonn sand. 4.5 Hull 5 Avløp mot sør går gjennom et verdifullt våtmarksområde som ikke bør røres for å skaffe bedre fall. Første del av fw er myr og bør derfor heller dekkes med sand på samme måte som hull 4 og 6. Arealet er 800 m2. Øvrige dreneringsgrøfter framgår av skissen. Øst for greenbunker er det i dag kum. Den er ikke nødvendig og kan fjernes. Utløpet i form av en åpne grøft må graves langt mot øst for å sikre fall ut av området. Hull 7 Dreneringsgrøfter fremgår av skissen. 4.6 Hull 8 Nedslagsfeltet ovenfor (østover fra) tee er stort, og mye overflatevann renner over veien mellom tee og fw. Vi foreslår å samle dette flomvannet i en åpen bekk som renner hele veien ned til våtmarksområdet nord for fw 8. Det betyr at vannet må legges i rør Ø 60 cm under veien, og at ny vei til tees anlegges på nordsiden av bekken. Åpen grøft langs veien fører ikke mye vann fordi samlegrøft fra hull 3 er forutsatt ført ned under veien og inn på halvåpen grøft på hull 8 (ikke tegnet inn på skissen hull 8A) Halvåpen grøft i øst har en inntakskum til samlegrøft til slamkum før utløpsrør til våtmarksområdet. Det anbefales tett, stivt rør ut av kummen og steinsatt utløp fordi det kan komme mye vann fra halvåpen grøft. Tett drenering i landingsområdet før greenen vil gjøre det mulig å klippe fw eller utvidet for-green. Ved behov kan det legges sugegrøfter parallelt med samlegrøft nord-sør til en samlegrøft øst-vest til slamkum. Det er et poeng å ha så få utløp direkte til våtmarksområdet som mulig fordi de er vanskelige å vedlikeholde. 4.7 Hull 9 Dette omtales sammen med hull NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

13 4.8 Hull 10 Avskjæring av grunnvannsig er det viktigste tiltaket på dette hullet. Steinfylling over lukket bekkeløp kan gjøre det nødvendig å flytte avløp i forhold til tegningen. Østre kum er en inntakskum for åpen avskjæring, og må ha godt sandfang. Denne åpne grøfta kan forlenges sørover ved behov. Markeringen vest på fw er et sluk som ikke behøver være samlekum. Se vedlegg 5. Den største utfordringen er overflatevann fra hovedvei som renner inn mot greenbunker ved kraftig regn. Vi tror dette kan løses ved å grave en smal åpen grøft langs hekken. Denne ledes i rør under driftsvei og videre sørover. Driftsveien må profileres med helling inn mot hovedveien slik at vannet renner mellom hovedvei og driftsvei. Det blir trangt, og trolig nødvendig å støpe eller sette en profil som leder vannet effektivt sørover til inntakskum og lukket grøft videre. Eksempler på slike løsninger kan finnes på hjemmesiden til flere leverandører. 4.9 Hull 11 Området foran tees inneholder mye sigevann og er delvis i ferd med å gli ut. Avskjæringer er nødvendig. Vest for green er også avskjæring viktig. Det kan vurderes om ytterligere avledning av vann i en åpen grøft på oversiden av driftsvei er mulig Hull 12 Sigevann fra vest avskjæres hele veien med åpne eller halvåpne grøfter. Dersom området foran rød tee ikke blir tilstrekkelig drenert kan det legges en sugegrøft øst for veien som kobles på halvåpen grøft foran fw (ikke tegnet) For å unngå mye vann langs driftsvei ved bekken (lite synlig på skissen), føres vann fra teeområdet ned i lukket grøft. Slamkum ved overgang fra bratt til slakt fall. 200 mm ledning til bekk bør legges med minst 3% fall. På østsida av fw samles alle sugegrøfter i en lukket samlegrøft. Samlegrøfta har en slamkum ved overgang fra bratt til slakt fall. En sentral kum (betong Ø 100cm, dybde 1.60 m) skal gi spylemuligheter i flere retninger og sikre et solid utløp til bekken. Dette utløpet skal utnytte dreneringshøyden maksimalt. Fra samlekum legges nordover lukket samlegrøft parallelt med lukket bekk (stor betongkulvert). Inntakskummer vest for fw har rist på toppen og ligger lavt i terrenget. Halvåpen grøft vest for green har fall i to retninger og legges med overvannsrør under gangvei til hull 13 og driftsvei opp fra fw Hull 13 Kum ved vei skal kunne ta inn overflatevann ved store nedbørsmengder. Lukket grøft videre til bekken må legges med godt fall. Kum ved green er et sluk som kobles direkte på lukket samlegrøft. Halvåpen grøft rundt hele fw skal kunne avlede overflatevann ved mye nedbør. NIBIO RAPPORT 2 (76)

14 4.12 Hull 14 Første del av fw bygges opp som hull 4 og 6. Arealet er 500 m 2. Fw dreneres mot sør og nord som vist på tegning. Kum øst for greenbunker ligger der i dag, men fyller bare et behov dersom bunkerdrenering er koblet til kummen for bedre spylemulighet. Punkt nord for green er et sluk i lavpunkt. Våtområdet på fw øst kan dreneres ut med ytterligere en sugegrøft øst for blauthølet dersom det ikke er fjell i grunnen (ikke tegnet) Hull 15 Vi tror at to gode samlegrøfter vil gi tilstrekkelig drenering av hull 15. Drenering fra greenområdet ender ut i halvåpen grøft på hull Hull 16 Halvåpen grøft vest for rough og fw tar med overflatevann fra vei fra sør og samlegrøft fra hull 15 i nord. Det vurderes som unødvendig å sette en kum i overgangen mellom bratt og slakt dreneringsrør dersom ikke greenbunker hull 15 er koblet inn på systemet. Vannet på fw 16 skal føres til utløp nedenfor terskel i bekken, og fallet nordover utnyttes maksimalt opp til kum nord på skisse 16 A. Her ligger en kum som kan fungere som reserve (overløp) for vann fra nordre del av fw. Ved greenen er et sluk. Samleleding øst for green følger kanten av veien, men legges så dypt som praktisk mulig i forhold til fjell Hull 17 Roughområdet skjermes mot sigevann med en halvåpen grøft. Sugeledninger samles i kum med utløp i samme høyde som vannspeilet i dammen Hull 18 og 9 Disse hull har ikke tilstrekkelig fall til vannet for å oppnå god drenering. Utløpet av samlegrøftene må legges i vannspeilet ved normal vannstand i begynnelsen av mai. (Dette er regulert med terskler i dammene). Manglende dreneringsdybde må kompenseres med å legge sugeledningene tettere enn ellers på banen, som antydet på skissen. Første del av fw dreneres mot naturlig vannspeil, mens den søndre delen foreslås drenert til og kummer der vannet pumpes ut til bekken. Legg merke til at ingen halvåpne grøfter skal dreneres til kummene. Halvåpen grøft fra øst går direkte ut i vannet. Dette reduserer behovet for pumpekapasitet til 1 l/sek i hver kum. Dette forutsetter at det ikke siger inn mye vann fra dammen til kummene. Samlegrøftene må derfor legges minst tre meter fra vannet. Pumpekummer av betong skal være 2.5 meter dype og pumpene skal starte når vannet stiger til utløpet av sugeledningen som ligger 1.5 meter under bakkenivå. Det anbefales detaljprosjektering som også vurderer riktig diameter i forhold til stopp og start av pumper og risiko for at kummene kan flyte opp ved flom. 14 NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

15 5 Materialbruk Tabell 1. Anslag over lengder rør av ulike dimensjoner, antall plastkoblinger og kummer. Forbruket filtergrus er kalkulert med et forbruk pr meter på 25 eller 50 i henholdsvis lukkede og halvåpne grøfter. Rørdimensjon er oppgitt i tommer for å spare plass og fordi eksakt dimensjon, for eksempel 160/139, varierer mellom leverandører. Hull Dreneringsrør, meter Koblinger Filtergrus tonn 2" 3" 4" 6" 8" Kum antall Annet inntakskummer, 1 slamkum 4 / Lett inspeksjonskum / Av 4" to tette lengder (6m) utløp To pumpekummer i tillegg til 1 inntakskum 12" stikkledninger a 3 m under veier " hel lengde utløp Putt 4.8 Sum NIBIO RAPPORT 2 (76)

16 Vedlegg 5.1 Vedlegg 1 Anvisning på legging av lukkede grøfter Lukkede grøfter kan graves med skuffegraver, kjedegraver eller gravehjul. I koblingspunkter må det uansett benyttes skuffegraver for å få plass til å gjøre et godt koblingsarbeid. Derfor er det ofte praktisk å grave hele samleledningen med skuffegraver. For å sikre riktig fall kan det da være praktisk å legge litt grus under røret. Ellers er det viktig å dekke hullene i røret med filtermateriale (Se vedlegg 9) Dreneringrør skal legges med jevnt fall for å unngå at partikler bunnfeller der vannhastigheten blir lavere. Legg alltid grøfter fra laveste punkt og oppover. Hold røret på plass når det helles grus over, ellers vil røret «flyte opp». Fest alltid røret og filter med litt jordmasse før du forlater arbeidet om kvelden, ellers kan det flyte opp i løpet av natta. Fyll tilbake tørr jord og komprimer denne. Jorda vil sige sammen med tida. Hvor mye er avhengig av jordtype, men fyll alltid jord med overhøyde. Der det brukes kjedegraver kan det være smart å skjære bort torva med en plenskjærer og legge denne tilbake etterpå. Dersom gamle grøfter kappes av må disse skjøtes inn på nye rør. Fyll grøfta med grus rundt slike punkter for å unngå at setningene river koblingene fra hverandre igjen. Der flere sugegrøfter legges parallelt, bør det velges lik avstand mellom grøftene. En slik regelmessighet gjør det enklere å finne igjen grøfter dersom det blir nødvendig med vedlikehold eller supplering med flere sugegrøfter seinere. 16 NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

17 5.2 Vedlegg 2 Beskrivelse av halvåpen grøft Denne grøftetypen har mange fordeler på golfbaner. Den er spillbar, klippbar med maskiner og fordi den leder bort store mengder flomvann, kan røret ha liten dimensjon. God dybde på røret (vanlig dreneringsdybde på ca 1 meter) sikrer at grunnvann-sig avskjæres effektivt. Kostnadene er særlig knyttet til profilering av overflaten og uttransport av overskuddsjord. Her kreves dyktighet, estetisk sans og forståelse for golfspillet. Det går også med mye dreneringsgrus i disse. Det er mulig å spare på denne grusen og bare fylle helt opp i lavpunkter og ved bevisst å lage noen lavpunkter. Ved å gjøre selve grøfta smal (kjedegraver) kan man også spare grus. Over grusen skal det legges sand slik at det vokser gress og spillerne ikke ser grus i dagen. I materiallista er det kalkulert med 50 kg grus pr meter. NIBIO RAPPORT 2 (76)

18 5.3 Vedlegg 3 Samlekum Samlekummer skal gjøre det enkelt å inspisere og eventuelt spyle dreneringsrør. Kummer kan bli utsatt for telehiv dersom jorda fryser fast utenpå kummen. Grus rundt kummen, gjerne innenfor en fiberduk, kan forhindre dette og dessuten redusere faren at setninger som påvirker hvordan grøfterøra kommer inn i kummen (oppstoppere). Rør inn i kummen kan stikke noen cm inn, mens utløp bør kuttes inn til kumveggen for å øke kapasiteten. Dersom utløpet går fullt kan det hjelpe mye å sørge for at luft trekkes inn sammen med vannet. 5.4 Vedlegg 4 Slamkum Spesielt der overflatevann ledes inn i et lukket rørsystem eller der bunkere er koblet på dreneringssystemet er det viktig med slamkummer der hastigheten på vannet reduseres. Det betyr i overgang fra bratt til slakt fall. Disse kummene må ha en diameter som gjør dem enkle å rense, og rørstubber må ikke stikke langt inn. 18 NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

19 5.5 Vedlegg 5 Sluk for overflatevann Det er ofte behov for å sette ned sluk på en golfbane fordi gressmatta kan bli så tett at overflatevann langsomt finner veien til dreneringssystemet. Mange leder vann mot et sluk, men glemmer at jorda ved sluket må dreneres. Dette kan gjøres ved at sluket er en meter dypt med dreneringsrør ut i bunnen. Men slike kan være vanskelige å holde reine. Derfor anbefaler vi enkle, grunne sluk som plasseres over dreneringrøret som vist på tegningen. Dersom rista er så grov at gressrusk og kvist kan falle i sluket, anbefales et T-stykke som vist på tegningen. NIBIO RAPPORT 2 (76)

20 5.6 Vedlegg 6 Utløp til bekk Fordi utløp krever vedlikehold og kan skades, bør det være få utløp til bekker. Det anbefales å bruke stive, tette rør minst de siste 3 meter til utløpet. Dersom bekken har kantvegetasjon av busker og trær bør det brukes tette rør gjennom hele dette området for å hindre gjengroing av røret. Utløpet bør stikke godt ut i bekken slik at det er lett å finne og at ikke små jordras tetter utløpet. Det er mange steder aktuelt å steinsette utløpet for å hindre erosjon. Utløp som bør vedlikeholdes bør merkes eller innmåles med GPS. 5.7 Vedlegg 7 Inntakskum fra bekk til lukket dreneringssystem Der overflatevann skal inn i et lukket dreneringssystem er det stor fare for at forurensninger følger med. Det må derfor være en kum som fanger opp stein og grus og en god rist som holder kvist og blader ute. På Oppegård golfklubb er det ikke snakk om store vannmengder som må inn i lukket system. De fleste steder kan flomvann renne videre i gressdekte, halvåpne grøfter. Derfor kan det lages enkle lokale løsninger de fleste steder. Mest utfordrende er inntak av flomvann veien mellom hull 10 og NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

21 5.8 Vedlegg 8 Plastmembran i USGA-greener. USGA-greener bygges med sand på et sammenhengende gruslag. Under grusen skal dreneringsrør lede vann ut av greenen. Greener som heller kan føre betydelige mengder vann sidelengs og forårsake våte greenområder. Der det er vanskelig å drenere greenområder, for eksempel fordi det er grunt jordsmonn over fjell, kan det avhjelpe mye å sette ned en vertikal plast (grunnmursplast) som vist på illustrasjonene. Foto: Steinar Selle NIBIO RAPPORT 2 (76)

22 5.9 Vedlegg 9 Filtermateriale Filtermateriale er en svært viktig del av et grøftesystem. Filteret har tre viktige oppgaver 1. skal gjøre det lettere for vannet å finne vei inn gjennom hullene i dreneringsrøret 2. beskytte røret ved tilbakefylling av masser i grøfta 3. filtrere finstoffer (silt og finsand) som lett følger med vannstrømmen inn i røra der de kan danne bunnslam som i verste fall tetter røra. Mange materialer er testet. Her nevnes bare de mest aktuelle. Sagflis Dette biprodukt fra sagbruk var tidligere relativt rimelig og tilgjengelig over hele landet. Slik er det ikke lenger, men produktet har svært gode egenskaper som filter og er lett å håndtere (lite pakkeskader ved transport på våt jord). Filtergrus Mange bruker pukk over grøfter. Det beskytter, men filtrerer ikke. Filtergrus er derfor mer sand enn grus og har en kornfordeling der over 95% er i området fra mm. Filteregenskapene er spesielt viktige på jord med mye finsand og siltpartikler. Siltig lettleire er en svært vanlig jordart i lavlandet på Østlandet. Fiberduker Det selges dreneringsrør som er ferdig viklet i fiberduker av ulike materialer. Slike rør er praktiske, så lenge de ikke er gjennomtrukket av vann. Men noen filtermaterialer (glassfiber, polyacrylduker) har vist seg å filtrere så godt at de blir tette. Kokosfibre slipper lett gjennom, men filtrerer ikke veldig godt. Andre organiske materialer Halmkutt blir for tett og danner slim (spesielle bakterier) i rør. Barkkompost, lite omdannet torv er gode materialer, men dyre. Kutterflis filtrerer dårlig og kan danne slim i røra. På Oppegård golfklubb er det mest aktuelt å bruke filtergrus over samlegrøfter og kokosfiber rundt sugegrøfter. Overdekningen med filtergrus bør være ca liter pr meter eller ca 25 kg. Dersom sagflis kan skaffes bør dette vurderes som alternativ til grus i alle lukkede grøfter. Bruk i så fall 10 l pr meter grøft Vedlegg 10 Skisser på ortofoto og kart fra Kilden Se egen fil. 22 NIBIO RAPPORT 2 (76) 2016

23 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi. Gjennom forskning og kunnskapsproduksjon skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter og et avdelingskontor i Oslo. nibio.no

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012

Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012 Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012 Vi kan ikke dimensjonere avløp for alle forhold alle steder. Det må gjøres et

Detaljer

Drenering og greenkonstruksjon Innledning .

Drenering og greenkonstruksjon Innledning . Drenering og greenkonstruksjon En veiledning for dem som planlegger å bygge et golfanlegg Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Tekst og foto: Agnar Kvalbein, Bioforsk Turfgrass Research

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013 Revidert 11.02. Dette dokumentet inneholder retningslinjer for banen til Jæren GK på Grødem og vil danne grunnlaget for videre utvikling av banen og med de forandringer som kan/vil komme i fremtiden. Innholdsfortegnelse

Detaljer

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære

Detaljer

Forsøksringen Hordaland

Forsøksringen Hordaland Forsøksringen Hordaland GRØFTING Av Trygve Torsteinsen, 2008. Dimensjonering av sugegrøfter og samlegrøfter i lukket anlegg Dimensjonering av sugegrøfter Det er viktig at sugegrøftene legges mest mulig

Detaljer

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet

Detaljer

Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner

Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner Agnar Kvalbein Forsker/Konsulent agnar.kvalbein@bioforsk.no Disposisjon 1. Innledning 2. Fysiske lover

Detaljer

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter

Detaljer

GRØFTING. Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak. Trygve Torsteinsen Rådgiver

GRØFTING. Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak. Trygve Torsteinsen Rådgiver GRØFTING Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak Trygve Torsteinsen Rådgiver Grøfteplan forberedelser Det første en må gjøre er å skaffe seg en oversikt over problemet. «Da e blautt» er det enkle

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013

Detaljer

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann

Detaljer

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser

Detaljer

Drenering. Åpne grøfter. Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter. Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Drenering. Åpne grøfter. Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter. Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler

Detaljer

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter tiltaksplaner for å sikre god eller svært god økologisk tilstand

Detaljer

Drenering. Drammen 5. april 2013

Drenering. Drammen 5. april 2013 Drenering Drammen 5. april 2013 Program 14:30 Dimensjonering av åpne grøfter i forhold til nedslagsfelt, helning og jordart - Mannings formel - regneark (Torgeir Tajet) 15:00 Diskusjon rundt behov for

Detaljer

Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Nordland 2013

Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Nordland 2013 Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Nordland 2013 Atle Hauge Sivilagronom 1982, Jordfag hydroteknikk Bioforsk Jord og miljø: Vågønes 2000-2006 Ås 2006-2013 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Felleskjøpet

Detaljer

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...

Detaljer

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010 Drenering Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer

Fagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO

Fagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO Fagdag i grøfting 14.10.2015 Atle Hauge NIBIO Når skal en grøfte? Langsiktig økonomisk vurdering Bæreevne Driftsopplegg Maskinpark Pakkeskader Erosjon Plantenes behov, god rotutvikling surstoff til røttene

Detaljer

Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt

Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt Tiltakene som skal gjennomføres ved Giskås SØF er beskrevet i tabell 1-4 og i de etterfølgende skissene og figurene. De fleste av tiltakene gjennomføres i fase 1

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

FAGSAMLING DRENERING

FAGSAMLING DRENERING FAGSAMLING DRENERING Bodø 6. mai Kleiva 7. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Hva skal med i en dreneringsplan? Oversiktskart Plankart Søknadsskjema Miljøplan fase 2 KART: Søknadsskjema

Detaljer

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren

Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 122 2011 Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00

Detaljer

Tiltak i Skibekken. Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvannet. Atle Hauge. Divisjon Miljø og naturressurser

Tiltak i Skibekken. Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvannet. Atle Hauge. Divisjon Miljø og naturressurser Tiltak i Skibekken Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvannet NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 117 2017 Atle Hauge Divisjon Miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Tiltak i Skibekken -

Detaljer

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. (ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Nordland JORDKVALITET ER VIKTIG(ST) HVA ER GOD DRENERING Brun farge er en indikator på god naturlig drenering. Oppstår

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent

Detaljer

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike jordarter Grøfting Grøfteavstander Grøftedjup Dekkmaterialer Dimensjonering Diverse råd

Detaljer

GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth

GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth GRØFTING Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth Vatnet i jorda Fritt vatn 1. Overflatevatn 2. Sigevatn 3. Grunnvatn Når det blir stor mengde fritt vatn, må det grøftast Vatnet i jorda

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok

Detaljer

Sluttrapport prosjekt ny drenering Susendal skole.

Sluttrapport prosjekt ny drenering Susendal skole. Sluttrapport prosjekt ny drenering Susendal skole. Bakgrunn: Prosjektet ble vedtatt gjennomført av kommunestyret i k.sak 039/13 med bevilgning på kr. 700.000,-. Prosjektet var ment å gjennomføres sommer/høst

Detaljer

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på

Detaljer

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg

Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Vedlegg 4 Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: 03 246/92 49 63 10 Fax: 63 00 94 10 jord@bioforsk.no Beskrivelse av infiltrasjonsanlegg Grunt infiltrasjonsanlegg for gråvann fra

Detaljer

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse NOTAT Oppdrag Paviljonger ved Hegra barneskole Kunde Stjørdal kommune Notat nr. G-not-001 Dato 2015/02/19 Til Håvard Krislok Fra Per Arne Wangen/Helle Bråtteng Olsen, Rambøll Norge AS Kopi Dato 2015/02/19

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering

Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering Lange hellingslengder etter planering kan gi rilleerosjon

Detaljer

Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl.

Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl. Ard Arealplan AS Domkirkegaten 3 5017 BERGEN Deres ref. Vår ref. Dato Ann-Helen Nessen Erik Aschjem 24.01.2013 VA-RAMMEPLAN Plannavn: Snr. VA-etaten: Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl. 201207128-2

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. ORMHAUGEN. GNR. 35 BNR. 3 M. FL. REG. PLANID 6232 2320000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 2213-notat VA-rammeplan Bergen, 21.05 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet

Detaljer

Rapport etter vurdering av hull 5

Rapport etter vurdering av hull 5 Sunnmøre Golfklubb Rapport etter vurdering av hull 5 fra juryen i konkurransen Norges beste golfhull 2009 Forord Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av en grundig befaring av hull 5 og en rask presentasjon

Detaljer

Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)

Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer) Drenering Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer) Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna Overflatevann fra jordet trenger ikke ned Overflatevann/ sigevann renner inn på jordet

Detaljer

VADMYRA BARNEHAGE DOKUMENTASJON FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD DRENERING

VADMYRA BARNEHAGE DOKUMENTASJON FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD DRENERING DRENERING Komponenter i henhold til NS 3451 Bygningsdelstabell 712 Drenering 727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner 731 Utendørs VA 1 BESKRIVELSE Overvannssystem, med sluk, stakekummer og overvannsrør,

Detaljer

Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007).

Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007). Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007). 3 Plassering Bassenget må plasseres nedstrøms anleggsområdet. Bassenget bør også

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper

Detaljer

Miniblokk og Dekorativ blokk

Miniblokk og Dekorativ blokk og blokk og den enkle og sikre muren til alle prosjekter! Dette er en klassisk støttemur for private og offentlige rom. Muren har et komplett tilbehørsprogram som inkluderer kurver og hjørner. Det anbefales

Detaljer

Overvannshåndtering på terreng

Overvannshåndtering på terreng NOTAT 01 UTOMHUS/LANDSKAP Prosjektnr. 15056 Prosjekt: Lier hageby Dato 14.12.2016 Revidert Sign. HST Overvannshåndtering på terreng Utgangspunkt/bakgrunn for notatet Utomhusanleggets utforming er en viktig

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende

Detaljer

Bruk av jordsmonnkart

Bruk av jordsmonnkart Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,

Detaljer

ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE

ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE Tlf: 69 19 90 99 E-post: post@aramaskin.no www.aramaskin.no ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE PLM: Pre-wrapped Loose Material 1 Hvordan fungerer filtreringsmasse? Et drensfilter er en porøs masse som

Detaljer

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen

Detaljer

Kurs i drenering Aksdal 2013

Kurs i drenering Aksdal 2013 Kurs i drenering Aksdal 2013 Atle Hauge Agronom, Mo Jordbruksskole i Førde 1978 Sivilagronom, Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker,

Detaljer

Kongsberg Skisenter. Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg Skisenter.

Kongsberg Skisenter. Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg Skisenter. Kongsberg Skisenter Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg Skisenter. RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 143 982 Kunde: Kongsberg Skisenter AS Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg

Detaljer

Signar Dypaune AS 8960 HOMMELSTØ. Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre. Hongset, 11.12.2010. Michael Momyr 7170 Åfjord

Signar Dypaune AS 8960 HOMMELSTØ. Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre. Hongset, 11.12.2010. Michael Momyr 7170 Åfjord AS Hongset, 11.12.2010 Michael Momyr 7170 Åfjord Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre AS AS Denne dokumentasjonen støtter seg til oppmålingskart, og starter ved driftsbygningen og følger vegen inn mot hyttefelt,

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg konstruert våtmark Filterbedanlegg består av følgende anleggskomponenter: Slamavskiller Pumpekum, eventuelt

Detaljer

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016 GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KUNDE / PROSJEKT Bjørn Kristian Kjus Råkenåsen detaljreguleringsplan PROSJEKTNUMMER 21538001 PROSJEKTLEDER Håvard Bratland Karlsen OPPRETTET AV Gunhild Nersten DATO REV. DATO OVERVANNSPLAN RÅKENÅSEN Råkenåsen

Detaljer

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10. Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune

Detaljer

Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering

Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering Forsker Atle Hauge, Bioforsk Atle.hauge@bioforsk.no Åpne kanaler Det mest hensiktsmessige på store nedslagsfelt

Detaljer

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad

Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad 17-4-2013 Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad Finland Nederland Irland Belgia Storbritannia Sverige Norge Danmark Tyskland Estland Latvia Litauen Russland Sveits Frankrike

Detaljer

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Nytt dobbeltspor Oslo Ski Detaljplan Omlegging av Fv152 Langhusveien 00 For kommentar fra oppdragsgiver 03. 02. 2012 StE KSt StE Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Antall

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold

Detaljer

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 1 1 4 Stopper fukt Kapillær brytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n E n d e l a v S u n

Detaljer

Solør Renovasjon IKS

Solør Renovasjon IKS Grunnundersøkelser - dokumentasjon 105-6 I ÅSNES KOMMUNE Test ref.: 2012-043 Dato: 19.07.2012 Rev.: A Solør Renovasjon IKS Dokumentasjonen er utarbeidet med bakgrunn i befaring og grunnundersøkelser på

Detaljer

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan Røyken Næringspark Felt C Overvannsplan 2 Røyken Eiendomsutvikling AS Overvannsplan Felt C Røyken Næringspark COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr Versjonsnr

Detaljer

Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for teknikk og miljø Veigrøfter langs kommunale veier Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/01475-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 18.08.2016 Rådmannens innstilling: 1. Veigrøfter langs

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Norconsult AS v/raymond Tuv Fra: Norconsult AS v/gunvar Mjølhus Dato: 2012-04-24 Supplerende grunnundersøkelser (grunnvann) Innledning Stavanger kommune skal bygge ny svømmehall på Hundvåg ved Austbø.

Detaljer

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til

Detaljer

Vedlegg til søknad: bør være omtrent like store. Hvis sandkorna er for runde/glatte blir massen ustabil og det blir lett spor på greenene.

Vedlegg til søknad: bør være omtrent like store. Hvis sandkorna er for runde/glatte blir massen ustabil og det blir lett spor på greenene. Vedlegg til søknad: Styret har besluttet at tiden for å konvertere vår 6-hulls bane til en 9-hulls bane er kommet. Å bygge banen vår om til en 9-hulls bane krever blant annet flytting av 4 utslag, bygging

Detaljer

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Vann i jord - Fritt Vann - Overflatevann - Sigevann - Grunnvann - Bundet vann - Vann som holdes fast på jordpartiklene Når mengden fritt vann er

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.

Detaljer

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt

Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt ...fra avfall til verdi Gjør det enkelt og trivelig for deg og nærmiljøet ditt Avfallsbeholderne utenfor huset ditt setter preg på nærmiljøet. Med enkle løsninger kan du skjerme avfallsbeholderne dine

Detaljer

Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD15N GRP. minirenseanlegg for i. Revidert

Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD15N GRP. minirenseanlegg for i. Revidert Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD15N GRP minirenseanlegg for i Revidert 14.12.2017 1. Generelt Bestemte krav stilles til installasjon av glassfibertanker. Ved nedgraving kan uforsiktig nedlegging

Detaljer

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon:

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon: Løsningen er IiSi Green Rock Iisi S 6 og Iisi S 10 er avløpsrenseanlegg for hus med inntil 6 eller 10 beboere. Anleggene har innebygget septiktank og er som basis et biologisk renseanlegg. Kombinert med

Detaljer

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Diagnose av en green Av Agnar Kvalbein medlem av banekomiteen og Bioforsk Turfgrass Research Group Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Bakgrunn Vestfold golfklubb har

Detaljer

R.1548 USTÅSEN GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT

R.1548 USTÅSEN GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT R.1548 USTÅSEN GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT STAVSET STUBBAN TILLER HEIMDAL 27.09.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt Det skal legges nye VA-ledninger på Uståsen, bilag 1. I forbindelse med prosjektering

Detaljer

Overvannsnotat rammeplan

Overvannsnotat rammeplan Overvannsnotat rammeplan Prosjekt: Bliksrudåsen Kommune: Aurskog-Høland kommune Dato: 24.04.2017, rev 19.05.2017 1 Beskrivelse av området dagens situasjon 1.1 Grunnforhold og vegetasjon Området består

Detaljer

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i Vegteknologi Vann og drenering 7. nov. 2017 Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem

Detaljer

Området er vurdert i forhold til krav i TEK10 sikkerhetsklasse S2, med en nominell årlig risiko for skred <1:1000.

Området er vurdert i forhold til krav i TEK10 sikkerhetsklasse S2, med en nominell årlig risiko for skred <1:1000. NOTAT Oppdrag Søre Morken hyttefelt. Kunde Thøring utbyggingsselskap AS Notat nr. G-not-001 Dato 2015-09-25 Til Einar Thøring, Thøring utbyggingsselskap AS Fra Stein Heggstad Kontroll Stein Vegar Rødseth

Detaljer

FORSLAG - PÅKOBLING VA

FORSLAG - PÅKOBLING VA Oppdragsgiver: Oppdrag: 603680-01 Figgjo skole Bistand planprogram og KU Dato: 31.10.2016 Skrevet av: Bjørn Salte Kvalitetskontroll: Anna Mellgren Revisjon: Revisjon 1 etter innkomne merknader fra høring

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

UTVIDELSE AV EIDEBAKKEN OG LENANGSØYRA KIRKEGÅRD

UTVIDELSE AV EIDEBAKKEN OG LENANGSØYRA KIRKEGÅRD repo001.docx 2012-03-2914 509710 UTVIDELSE AV EIDEBAKKEN OG LENANGSØYRA KIRKEGÅRD Sweco Norge AS Sweco repo001.docx 2012-03-2914 Innholdsfortegnelse 1 Forord 2 2 Bakgrunnen for prosjektet 2 3 Generelt

Detaljer