STUDENTMAGASIN GRATIS. Har Siv blitt bløt?

Transkript

1 STUDENTMAGASIN GRATIS Har Siv blitt bløt? Hva er galt med kirken? Slik blir du høstvarm og trendy Malgorzata (24) sitter på millionbeløp i UD Farge-TV i Hviterussland Blodgørr i Paris Kunstnersnakk i New York

2

3

4 EKSTRA studentrabatt på alle Mac er hos StudentTorget Apple Store Education * Dette tilbudet gjelder bare for StudentTorgets medlemmer. Det er GRATIS å registrere seg, og du gjør det enkelt på * MacBook Pro Nye Macbook Pro Nok ,- Du sparer 1 649,- Fullpris ,- MacBook Nye Macbook Aluminium Nok 9891,- Du sparer 1 099,- Fullpris 8 690,- HANDLE 1 Registrer deg hos 2 Logg deg inn og besøk StudentTorget A Les mer om disse og mange flere produkter fra Apple

5 Nå er det enklere enn noensinne å være student. Alle Mac er leveres med Mac OS X Leopard! Ingenting slår de kraftige og brukervennlige Macintosh-maskinene når det gjelder å organisere oppgaver, forelesningsnotater, bilder, filmer, musikk og blogger. Lag podcaster. Kjør Office. Hold videosamtaler. Her er fem grunner til å velge Mac: 1. Det bare virker. Hvis du bruker Mac, er operativsystemet, programmene og datamaskinen lagd av de samme folkene, så alt fungerer perfekt sammen. Koble til maskinen. Slå den på. Da er du klar til å sette i gang. MacBook Air Nye Macbook Air Nok ,- Du sparer 1 529,- Fullpris ,- 2. Bruk Microsoft Office. Uten problemer. Du kan bruke Microsoft Office med Word, PowerPoint og Excel på Mac. Programmene inneholder funksjonene og snarveiene du kjenner fra før. Det er enkelt å dele dokumenter med PC-brukere. 3. Verktøy til å lage fantastiske ting. Med ilife, Apples prisbelønte programvarepakke som leveres sammen med alle Macintosh-maskiner, får du brukt kreativiteten din. Lag lysbildeserier, filmer, DVDer, websteder, podcaster og blogger som imponerer både kjente og ukjente. 4. Du kan til og med bruke Windows. La oss si du vil bruke et spill eller program som kun finnes til PC. Har du ingen PC? Ingen problemer. Med Parallels Desktop for Mac kan du bruke Windows-programvare på Mac. 5. Bruk skrivere og kameraer du har fra før. Macintosh-maskinen inneholder flere tusen drivere til eksterne enheter. Hvis du har skriver, digitalkamera, tastatur og mus med USB-, FireWire- eller Bluetooth-tilkobling, kan du bruke dem sammen med Macintosh-maskinen. GUIDE pple Store Education 3 Her kan du handle din nye mac med EKSTRA studentrabatt på - God handel!

6 LEDER Røykehjørnementaliteten Ung, from og krøllhåret tusler den unge Torgeir seg mot en ungdomsskole på Nedre Romerike, iført allværsjakke, fotballsko og gigantiske briller tenk Jaleel White som Steve Urkel i «Family Matters». Før han kan tre inn på skoleområdet må han passere en krokrygget gjeng som luter seg mot det bortre hjørnet av skolebygget; det hjørnet sola ikke greier å smyge seg rundt, der himmelen er grå og gresset flasser sneipehvitt mellom Buffalo-skosålene. Røykehjørnet. Der avvikere stues sammen. Alle vet om det, ingen liker det, men ingen gjør noe med det. Fotballgjengen og nerdene ser vekk, mens røykerne flørter med andre røykere, møtes ved kiosken (etter å ha syklet dit uten hjelm) og drikker shit-ass-det-ersprit-for-faen Noen år har nå gått, og Torgeir har flyttet til Oslo, tatt laseroperasjon og kjøpt seg ny jakke (og sko uten skruknotter). På vei til jobb møter han fortsatt jaggu samme synet. Avvikere på et hjørne røykende, siklende, skulende. Bare med litt færre ledige blodårer, litt dårligere fremtidsutsikter og en noe sterkere hang til (stjålet) jordbær-litago og Risi- Frutti. De er ikke nødvendigvis de samme som i hine hårde ungdomsdager, men de står der like fullt. Stablet som staur på en bondegård; til spott og spe for sauene som vandrer forbi, trygt i flokk og med den siste ibjellen klingende rundt halsen. I Norge sier vi at vi ikke liker å putte folk i bås. Derfor stabler vi dem opp på gatehjørner i stedet. Sånt blir det (selv)respekt, toleranse og likeverd ut av, ser du. LP-formatet har for lengst måttet gi tapt for både CD og mp3, men hakket i Plata lar seg tydeligvis ikke reparere så lett. Campus ønsker i dette nummeret å yte sin skjerv i toleransens tjeneste. Kirken og Siv Jensen er antagelig to av temaene i det «sosialdemokratiske homoparadiset Norge», som Frida Skatvik kaller fedrelandet i Hviterussland-reportasjen på side 66, som skaper høyest temperatur i hus og hytte. Campus lar deg møte begge og selv om jeg nok dessverre ikke har sett lyset, kan jeg i hvert fall skrive under på at Siv faktisk er rett så trivelig. Hvorfor leser du på side 26. Torgeir P. Krokfjord Ansvarlig redaktør ANSVARLIG REDAKTØR Torgeir P. Krokfjord torgeir@studenttorget.no Karriereredaktør Torbjørn Haugen Kulturredaktør Tor Hernan Floor FOTOSJEF Henrik Lindal henrik@studenttorget.no D:<zignh Markus Ackermann Thomas Kjellberg JOURNALISTER Audun Mortensen Eirik P. Krokfjord Frida Skatvik Hanna Maria van Zijp Nilsen Joakim Møllersen Lara Line Madsen Simenstad Mari Hult Mari Natvig Sandene Nicolai Strøm-Olsen Sara Gabriella Rønneberg Sian Constance MacRae O Hara Åke Fagereng FORSIDEFOTO Per Olav Heimstad Fotografer Anette Karlsen Charlotte Sverdrup Christine Erlbeck Hanna Maria van Zijp Nilsen Henrik Fridén Julie Loen Matias Nordahl Carlsen Per Olav Heimstad Tor Kristian Orset Illustratører Adrian Storm Anders Emil Sommerfeldt Ida Ekroll Ingunn Dybendahl Daglig LedeR Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no salgs- og Markedssjef Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no Utgiver Studenttorget Ans Youngstorget Oslo Tlf: / Opplag Trykk Printall As Typografi ITC Officina, Soho Pro, Under Production Campus følger Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. 6

7 INNHOLD Bak opne dører 18 Kva er kyrkjas problem? Portrett 26 Siv Jensen. Kvikk dame. Stor kjeft. Mote 36 Gatelangs i høstkulden. Barnslig med aldersgrense Hobbitland Student-Norge rundt Den forbannede suksessen Hjem for en slikk & ingenting Bak opne dører Milde himmel Dronningen med snerten Den siste olje Gatelangs Lidenskapens Pris Ting som svir av skog New York ute av fokus Stang inn Med hånden på pengesekken Forsker med hjerte og hjerne Jobb innen finans? Organisering av tid og studier En katt som venn Rev, krev din rett! De nedsveivede lukers land I det hjemlige spiskammer Pass deg for sukkerbombene Mørkt øl når høsten faller på Bokanbefalinger Musikkanbefalinger Filmanbefalinger Foto

8 KOMMENTAR Barnslig med aldersgrense «Eighty per cent of Nazi ideology comes straight from Nietzsche» Audun Mortensen i london Det er kanskje en slags anakronistisk ærbødighet som får meg til å søke etter navn og titler på UIOs nettside. Obskure pensumlister og doktorgradsdisputaser får etterlengtede klikk idet jeg forsøker å orientere meg i UIOs 08-paradigme for å måle relevansen til en forfatter eller et verk i antall «treff». Dette genererer som regel ytterligere internettbasert «research». På slutten av sommerferien endte en av fridagenes fragmentariske og gradvis mer desillusjonerte navigering på en av bloggene til britiske The Guardian. I motsetning til en del andre nettavisers kommentarfelt ble Anthony McGowans artikkel «True X-certificate reading» raskt etterfulgt av 9711 velvalgte ord, fordelt på 81 saklig debatterende kommentarer. Unntaket som bekrefter regelen er kanskje DedParrots (sic) «You should be banned and this blog should be banned. Down with you!». Det skal imidlertid sies at de resterende for en stor del delte oppfatningen til den høylydte papegøyen. Parolen til artikkelforfatter McGowan 43 år gammel forfatter og journalist bosatt i London overbeviser nemlig ikke med oppfordringen om å forby alle tenåringer å lese den tyske filosofen Friedrich Nietzsche. Hvis du får øye på en tenåringsgutt som leser Nietzsche, skriver McGowan, burde du rive boka ut av hånda på ham og kaste den ut av vinduet. Det er ikke nødvendig å nevne at sensur av såkalt «farlig litteratur» har en lang tradisjon, men den angivelige risikoen ved åndelig inntak av «Harry Potter» og «Bambi» kan kanskje nevnes for underholdningens skyld. Nietzsche er selvfølgelig av et annet kaliber på mange måter og har blitt (mis)forstått på like mange måter. En del av æren for dette tilkjennes Nietzsches søster som hadde kontrollen over hans etterlatenskaper. Det er først og fremst ideene om slavemoral og overmennesket som bekymrer McGowan, og av en årsak ukjent for artikkelforfatteren velger han å være matematisk presis, eventuelt humoristisk, ved å hevde at «eighty per cent of Nazi ideology comes straight from Nietzsche». Prosentene er uansett ikke på McGowans side i målingen av Nietzsches popularitet blant britene. Da diskusjonsprogrammet «In Our Time» på BBC Radio 4 i 2005 inviterte lytterne sine til å kåre «the greatest philosopher in history» endte Nietzsche på en respektabel fjerdeplass, med 6,5 prosent av stemmene, foran både Platon og Kant. Hvis vi skal fortsette å la tallene snakke, passer det bra med en tur tilbake til UIOs nettsider. Her vil du oppdage at de 917 treffene på «Nietzsche» er nesten like mye som «Hobbes» og «Hume» får sammenlagt. Freud (1216 treff) og Foucault (1905 treff) er blant de mange innflytelsesrike tenkerne som ofte tilskrives nietzschianske tendenser, og i emnet «IDE Vår egen tids tenkning» utgjør trioen selve kjernen. Det må være et kraftig understatement å si at McGowan ville vært misfornøyd med forslaget om at Nietzsche er svært relevant i studier av vår egen tenkning. Ved å innlede artikkelen sin med å titulere seg selv som «the liberal Guardian type» har McGowan i det minste klart å skape om mulig enda mer usikkerhet omkring hva som menes med å være «liberal». Anthony McGowan har fått tilsendt et eksemplar av artikkelen 8 TEKST: AUDUN MORTENSEN ILLUSTRASJON: Anders Emil Sommerfeldt

9

10 reportasje Hva vet vi egentlig om New Zealand, bortsett fra at Peter Jackson liker å filme der? Og hva tar man seg til som student i landet? New Zealand er landet som ligger langt unna det aller meste, et sted i Stillehavet sør-øst for Australia. Det er også landet hvor strikkhopping ble oppfunnet, og landet som huser ni ganger så mange sauer som mennesker. Og, ja, så var det jo der «Ringenes Herre»-filmene ble spilt inn. Åke Fagereng (26) er en av de rundt 170 norske studentene som studerer på New Zealand. Han tar doktorgraden i geologi, og holder til ved University of Ontago i den lille byen Dunedin. - Jeg er veldig fornøyd med studiene! Alt er meget godt organisert, og ettersom de prøver å tiltrekke seg utenlandsstudenter er det også godt tilrettelagt, forteller Åke fornøyd. - Det jeg ser av bachelorundervisning virker også bra lagt opp, og det er mange gode forelesere. Når det gjelder studentmiljø er den lille byen Dunedin ypperlig å leve i som student, ettersom hele av de som bor i byen er studenter. - Det er alltid mye på gang i Dunedin; mange konserter, bra uteliv generelt og et veldig godt studentmiljø, skryter Åke. - Dessuten er det mye billigere å bo på New Zealand enn i Norge. Maten koster halvparten av det den gjør hjemme, det samme gjør transport, og jeg betaler mellom 300 og 400 kroner i uka for et rom i et hus som jeg deler med andre studenter. Natur og miljø Det er en grunn til at filmer som «Ringenes Herre»-trilogien, «King Kong» og «The Cronicles Of Narnia» har blitt filmet rundt omkring på New Zealand. Det du ser på film er nemlig det du får se hvis du reiser til landet. Bortsett fra at det regner mye mer enn det gjorde i filmene, så er naturen her ikke langt unna det du ser i Ringenes Herre, gliser Åke. Vestkysten av New Zealand har mer årlig nedbør enn Amazonas. Men overser man regnet er det utrolig mye å både se og gjøre. Jeg prøver å få med meg det jeg kan av New Zealand mens jeg er her, så jeg reiser mye rundt i landet. Da driver jeg med flere forskjellige utendørsaktiviteter, som klatring, sykling, padling og løping. New Zealand består av to store øyer, Nordøya og Sørøya, i tillegg til noen mindre øyer. - Sørøya har utrolig mye fin natur og veldig lite folk. Nordøya er litt annerledes. Der er det flere folk og mindre fjell, men på Nordøya er det mange vulkaner og varme kilder. Reiser du lengst nord er det tropeklima og strender! Slapper av Ifølge Åke er noe av det beste med New Zealand den avslappede holdningen blant folk. - Alt er veldig laid-back og lite stress. Det er utrolig deilig å være i en liten by uten trafikk, og så godt som ingen kriminalitet, sier han, og illustrerer den New Zealandske mentaliteten med en liten anekdote fra nyhetsbildet: - Det sier mye når en and som flyttet inn i hagen hos noen, og ble boende der i flere år, var en stor sak på den nasjonale nyhetssendingen. Og hvis du synes det er skummelt å reise omtrent halvveis rundt jorda for å studere i et fremmed land, så hjelper det kanskje å tenke på at New Zealand på mange måter likner Norge? - Norge og New Zealand er på mange måter veldig like når det kommer til både kultur, industri (landbruk og fiske) og natur. Men landet har altså større problemer med ender blant potteplantene enn bikkjer i bakken. «Norge og New Zealand er på mange måter veldig like» 10 TEKST: Mari Natvig Sandene FOTO: Henrik Fridén

11 Studier i New Zealand: New Zealand har 8 universiteter og 19 høgskoler. Studietilbudet er variert og godt. Studieåret i New Zealand er delt inn i to semestre. Første semester går fra februar/mars til juni/juli og andre semester fra juli til november. Du kan stort sett begynne studiene begge semestre, men det er lurt å dobbeltsjekke med skolen hvis du ønsker å begynne i juli. Du søker direkte til lærestedet i New Zealand og du kan søke elektronisk til de aller fleste universitetene. Skolepenger varierer mellom 10 og NZ$ årlig, avhengig av hvilken grad og type studie du velger. En New Zealand dollar tilsvarer ca 4kr. FAKTA: Hovedstad: Wellington Språk: Engelsk og maori Innbyggertall: ca. 4,2 mill. Styreform: Parlamentarisk demokrati New Zealand får 70 prosent av energien sin fra fornybare energikilder. Hovedidretten er rugby, og landets storvokste ballgutter serverer ofte den tradisjonelle dansen «haka» før fløyta går i landskamper. COMMIE-KÅK: Pittoresk natur tiltrekker filmselskaper. Noen kulisser, som fra «The Rescue», blir aldri fjernet. SAUER: På New Zealand kryr det av ålreite dyr. Laidback: Campus fotograf med følge i den New Zealandske solnedgangen. STRIE STRØMMER: New Zealandsk natur, her representert ved en elv. 11

12 MENINGER Student-Norge rundt Hvordan har studiestart vært for deg? Anders Leikanger Master i Regnskap og Revisjon Norges Handelshøyskole i Bergen Det er spennende å starte på master og få en ordentlig klasse igjen. Man blir bedre kjent med folk da og det blir litt flere aktiviteter. Skolestarten har vært relativt rolig til nå, men det tar seg vel helt sikkert opp etter hvert. Hilde Lavik Bachelor i Medier og Kommunikasjon Høgskolen i Oslo Studiestarten har gått brillefint! Det er mye å sette seg inn i for en som ikke har gått på skole på en god stund, men vi har blitt tatt godt imot av ivrige faddere og lærere. Det hele virker svært lovende. Kristin Walle Bachelor sosionom Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiestarten har vært kjempeartig! Jeg var på en super faddergruppe, som arrangerte både fester, rebusløp, temaparty og ball. Jeg har møtt masse folk og fått nye venner. Studiet er veldig interessant, Men selv om jeg har vært på en del forelesninger er det jo litt tungt å komme i gang med lesingen igjen etter sommeren. Kai Jonny Thue Venøy Media, IKT og design Høgskulen i Volda Studiestarten he gått stort sett bra. Einaste som he vært litt forvirrande ettersom det e to år sida ej gikk første året her i Volda, e ka emne ej kan ta. Ellers he det vært artig og sosialt. Fadderveko he vært veldig bra. Eg skulle gjerne vært på fleire konserta, men he enda ikkje fått studielån. Pengemangelen no i starten e litt kjip. Ellers e Volda en aller tiders plass å komme tilbake til og studere på. Katrine Stenshorne Berg MA i International Environmental Studies Universitetet på Ås Av alle de ulike studiestartprogrammene jeg har deltatt på, er UMB sitt et av de aller beste. Her har det vært full rulle siden første skoledag, med fadderprogram, knallbra konserter og aktiviteter. Det jeg liker så godt med UMB er følelsen av at man går på en liten og intim skole, mens virkeligheten er at det er veldig stort. Her blir man raskt kjent med andre, og det er ikke noe problem å finne riktig forelesningsrom. Solveig Elise Soleng Bachelor i psykologi Universitetet i Tromsø Studiestart har vært fin, men rolig. Æ har ikkje festa og herja i forbindelse med studiestart, men jobba ved siden av. Æ har ikkje lest så veldig mye enno, men æ har vært på en intercambio. Æ hadde tenkte å lære litt mer spansk, men det blei kinesisk i stedet for. Intercambio e et slags treff der man bytte språk. Æ lærte en kar litt norsk, og han lærte mæ litt kinesisk. De e vanlig i Spania, det e vel derfra ordet kommer. 12 TEKST: Mari Natvig Sandene FOTO: PRIVAT

13

14 «Det at folk går til psykolog kan altså være en god ting»

15 STUDENTLIV Den forbannede suksessen Kravene i næringslivet blir stadig høyere. Den stressede studenthverdagen lever i beste velgående. - Det kan nok være flere studenter i dag som forventer å kunne nøye seg med en 8 timers arbeidsdag. Ordene kommer fra Svend Davanger, førsteamanuensis ved medisinsk fakultet på Universitetet i Oslo og faglærer i anatomi. - Likevel vil jeg understreke at jeg sjelden har problemer med å motivere studentene mine, og at de fleste legger ned stor innsats i studiene. Hvor mye som kreves er selvsagt individuelt, men min erfaring er at det kan kreves mer enn disse 8 timene. Tall fra Studentsamskipnaden i Oslo, publisert i VG, viser at studenter har behov for psykologhjelp langt oftere enn resten av befolkningen. Bare i Oslo var over et tusentalls studenter i 2007 inne og søkte hjelp for psykiske plager, skriver avisen. - Det er mulig å snu på disse tallene, sier Davanger. - Det kan være at tallene viser at vi har et godt utbygget helsetilbud ved universitetet, og at studentene vet å benytte det. Det at folk går til psykolog kan altså være en god ting. Finnes et press Konkurransen om de beste jobbene er hard. Det medgir personal- og organisasjonssjef Kjetil Erikstad i Orkla. Han er samtidig snar med å understreke at selskapet i all hovedsak er fornøyd med sine nyansatte. - De aller fleste av disse er lærevillige og utviklingsbare. Det er det vi jakter etter. At næringslivets krav kan være en stressfaktor for studentene er likevel en kjensgjerning, tror Erikstad. - Jeg tror nok at vektlegging av enkelte firmaer som mer attraktive enn andre kan være med å legge et press på studentene. Slik blir det et press for å komme inn i de store og attraktive selskapene. Mer transparent Likevel mener ikke Erikstad at dette er noe næringslivet selv har ansvar for å gjøre noe med. Orkla oppgir å søke etter nyutdannede med «gode resultater fra minimum fire års høyere utdanning». - Vi er populære blant nyutdannede, understreker Erikstad. Det kan være at man i Norge har vært for beskyttende ovenfor studentene, tror han. Konsekvensene merkes i møtet med studenter annetstedsfra. Dette bildet vil bli mer transparent utover. Det kommer flere studenter fra utlandet, blant annet fra Sverige. Det vil ikke gjøre ting lettere for norske studenter. Tips fra Anette Lindi Karriererådgiver ved NTNU Hvordan mestre studietilværelsen Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg, og å holde seg til det som fungerer. Og husk du er ikke alene. Lag gode ukesplaner og månedsplaner. Skriv gjerne ned dine gjøremål og stryk de etter hvert som du blir ferdig. Bestem deg for når i løpet av uka du skal ha fri, når du skal studere og når du skal jobbe med andre ting. Hold deg til planen. Skaff deg tidlig gode studievaner. Fordel pensum gjennom semesteret og gå på forelesninger der du føler foreleser har noe å bidra med. Om du lærer best med andre, dann grupper for diskusjon og oppgaveløsning. Om du lærer best på egenhånd, finn omgivelser og lokaler du trives i. Ta deg ordentlig, fullstendig pensumfri av og til. Lag et budsjett over de økonomiske midlene dine, og prøv å holde det. Hvordan møte arbeidslivet Skaff deg arbeidserfaring relatert til det du tenker å jobbe med når du er ferdig. Har du gode vaner i studietiden, er det langt lettere å møte arbeidslivets krav. Start tidlig i studieforløpet med å finne ut hva som er dine sterke sider, hvilke verdier du legger vekt på og hva som interesserer deg. Dette kan danne grunnlaget for å finne ut hva du vil jobbe med. Skriv det gjerne ned i en bokog se hvordan du forandrer deg. Snakk med en karriereveileder på studiestedet. TEKST: TORGEIR P. KROKFJORD ILLUSTRASJON: istockphoto.com 15

16 studentliv Hjem for en slikk & ingenting La bøkene ligge for en stakket stund, og dra hjem til mamma uten at det koster skjorta. håvamål: «Eit lite bu er betre enn inkje, heime er kvar mann herre» Transfercar4u.no Når folk leier biler, trenger de som regel bilen bare fra A til B. For at bilen skal komme tilbake dit den hører hjemme, lar leiebilfirmaene folk kjøre bilen «hjem» gratis. Denne nettsiden gir deg oversikten over ledige biler. Tips: Vær oppmerksom på at du i enkelte tilfeller må dekke drivstoff, eventuelle bompenger og ferjekostnader. Haiketorget.no, eller Her kan du søke etter andre bilister og haike med dem hjem. Transportutgiftene deles som regel på de reisende. Tips: Du kan kommunisere med andre på haiketjenesten helt anonymt, før du selv bestemmer deg for å identifisere deg. Lavprisekspressen.no Busselskap som kjører strekningene Kristiansand Oslo Lillehammer Trondheim. Priseksempel Oslo - Kristiansand fra kroner 49, maks kroner 159. Oslo - Trondheim koster fra kroner 49, maks kroner 299. Tips: For bagasje som utgjør mer enn ett kolli eller veier over 20 kg, må det reserveres plass for og betales ved bestilling av billett. Norwegian.no Flyselskap som flyr blant annet Alta - Tromsø Bodø Trondheim - Oslo Kristiansand Stavanger Bergen. Her kan du slippe unna med å betale kroner 299 eller 399 pluss avgifter. Tips: Prisen inkluderer ett kolli som tilsvarer opp til 20 kilo. NSB.no Togselskapet kjører innom blant annet Bodø Trondheim Oslo Kristiansand Stavanger Bergen. Hver måned legges det ut tusenvis av miniprisbilletter til kroner 199, 299 og 399. Tips: Mot et tillegg på kroner 75 kan Minipris kombineres med NSB Komfort. RÅD OG VINK Vær tidlig ute med å bestille. Billigbillettene kan som regel ikke refunderes. Vær oppmerksom på eventuelle ekstra gebyrer. Les betingelsene nøye før du bestiller. 16 TEKST: Øystein Hagen ILLUSTRASJON: ida ekroll

17 Fra 49,- TRONDHEIM OSLO KRISTIANSAND Oslo - Trondheim Oslo Bussterminal Skedsmovollen Gardermoen Nebbenes Hamar Brumundal Mjøsbrua Lillehammer Øyer Fåvang Ringebu Vinstra Kvam Otta Dovre Dombås Oppdal Berkåk Støren Melhus Klett Heimdal/Tiller Trondheim Oslo - Kristiansand Oslo Bussterminal Lysaker Drammen Fokserød Rugtvedt Kragerø Risør Arendal Grimstad Lillesand Dyreparken Kristiansand Fast holdeplass fra Oslo Fast holdeplass fra Kristiansand Mulighet for kjøp av billetter på bussen på de faste holdeplassene med kort/kontant Gratis trådløst internett om bord God benplass og justerbare seter Alternative seteløsninger Automat for mat og drikke WC og 220 volt For bestilling og ruteinformasjon:

18 Kyrkja reformerer seg Alle døypte mellom 0 og 18 år skal få opplæring i tru. Etterkvart reforma utvidast til å gjelda alle. 72 prosent av befolkninga er døypte. Prøveperioden blir evaluert på kyrkjemøtet november. Ulike kyrkjelydar i landet prøver nå ut den nye, reformerte gudstenesta. Frist for høyring er 31. januar Reforma skal takast i bruk første søndag i advent Den nye reforma skal gjera gudstenestene meir open for lokal forankring og utforming. Reforma skal få eit endeleg vedtak på kyrkjemøtet i Ei ny salmebok er også under produksjon, med fleire musikksjangrar å velja mellom.

19 BAK OPNE DØRER Kjønnsnøytralt gudsomgrep på veg inn og kyrkjebenker på veg ut. Kva skjer i Den norske kyrkja?

20 KONTEKSTUALISERING: Målet for gudstenestereforma er blant anna å gi kvar kyrkjelyd større lokal styring. «Gudstenesta skal nå alle» Åge Haavik sit ved ei bokhylle som når heilt opp til taket. Han drar ut nokre bøker og peikar på den raude teksten. Dei heiter rubrikker, frå det latinske ordet ruber, som betyr raud. Og det er dette gudstenestereforma dreier seg om. Haavik er prest og rådgjevar i Kirkerådet, med gudstenesteliv som fagfelt. Han kan mykje. Kva er den viktigaste endringa som har funne stad i gudstenestene? Det er den nye måten å tenkja gudsteneste på. I samband med reforma blei det utarbeida eit visjonsdokument, fortel Haavik. Det inneheld ord som fleksibilitet, involvering, stadeigengjering. Gudstenesta skal nå alle, uansett kjønn, alder og geografi. Haavik trekkjer fram den liturgiske historia for å forklara kva han meiner. - På 1800-talet gjenoppdaga ein at gudstenesta betyr at Gud samlar sitt folk, og dermed at heile folket eig gudstenesta. Før hadde ein hatt eit gudstenestesyn som tydeleg blei uttrykt i den gotiske katedralen. Hovudalteret var klårt skilt frå skipet, og ga eit klårt skilje mellom folket og dei geistlege. Med involvering meiner me for eksempel å trekkja ulike grupper inn i ulike samanhengar i gudstenesta. Stadeigengjering, eller kontekstualisering, betyr at den lokale kyrkja blir i større grad myndiggjort til å gjera ting på sin måte, fortel Haavik. - Og det at mange ikkje forstår kvifor ting blir gjort slik dei blir, kan verka framandgjerande. Lang tid Delegatane på Ungdommens kyrkjemøte for seks år sidan slo fast at dei som ville setja preg på gudstenestene ikkje fekk lov. Komponentane som gudstenesta består av, er regulerte av tekst som forklarer nøyaktig korleis ting skal gjerast. Ungdommens kyrkjemøte utarbeidde dokumentet «UKM 05/03: Hva slags gudstjeneste vil vi ha?» til møtet i juni året etter. Dei snakka på vegne av heile kyrkja, forklarte dei unge, at det nå var på tide med ein 20

21 reportasje REFORM: Gudstenesta, som her i Gamle Aker kyrkje, skal reformerast. GAMMAL BODSKAP: Møre-biskop Ingeborg Midttømme utanfor ei utilgjengeleg og innpakka Oslo domkyrkje. ny gudstenestereform. Det var lang tid sidan sist. Dei opplevde dagens gudstenester som for einskapelege, og ønskte meir fleksibilitet. Ikkje fleire, fikserte alternativ, men ei rettleiing som var meir open for lokal forankring og utforming. Kyrkjerådet sa ja på sitt møte seinare i Fram til 31. januar skal den reformerte gudstenesta prøvast ut i ulike kyrkjelydar. Prosessen skal ikkje vera lang. Første søndag i advent 2010 har den nye gudstenesta sin debut. Ei ny salmebok skal utprøvast. Med salmar i mange musikkstilar; gospel, pop og kan hende eit snev av jazz? Ikkje kjønnskvotering Den norske kyrkja er i rask endring. Ord som kommunikasjon og gjenkjenning er i vinden. Norske gudstenester skal få ny drakt innan 2010, same deadline som Det norske bibelselskap har for sin nyomsetjing av Bibelen. Dei siste par åra har Den norske kyrkja arbeidd med å byggja opp eit systematisk tilbod om trusopplæring for alle døypte mellom 0 og 18 år. Tilbodet skal etter planen utvidast til å gjelda alle, og er pålagt av Stortinget. Mannlege salmediktarar har til nå dominert svært mykje. Men i salmebokutvalet skal kvinnelege komponistar ikkje kvoterast, men heile tida vera med i betraktninga, opplyser Åge Haavik. Me må det, fordi ubalansen er så stor, og elles blir det som det alltid har vore. Eg trur at statistikken vil «Me må finna nye måtar å kommunisera ein gammal bodskap på» retta seg betydeleg. Kyrkjeromma skal også kunne brukast på fleire måtar, fortel han. Ny liturgi krevjer annan bruk av kyrkjerommet. Nokre stader blir det derfor nødvendig å fjerna benker for å skapa større ope rom framme, om ein ønskjer det. Men dialogen med Riksantikvaren er open og god, presiserer Haavik. Mindre maskulint Som kyrkje må me møta så mange me kan, der folk er, mener Ingeborg Midttømme, biskop i Møre. Ei av utfordringane for kyrkja er å finna nye måtar å kommunisera ein gammal bodskap på. Ho stiller spørsmål om kva kyrkje som møter folk. Du har gitt oss ein heim på jorda i kyrkja, står det i Bibelen. Men er det verkeleg slik? Eg ønskjer at kyrkja skal vera ein stad der ein føler seg heime, der ein kan vera heilt avslappa. Men nokon føler seg alt anna enn heime i kyrkja. Dei har ikkje noko eigarforhold til kyrkja, resonnerer Midttømme. Gudstenesterådgjevar Haavik ønskjer å gjera språket meir kjønnsnøytralt. Gudstenestespråket er så sterkt maskulint prega. Bibelen har blitt til i ei maskulin verd. Men det er openbart at ein gud går over våre kjønnskategoriar. Når Gud skapar mennesket i sitt bilde, lagar han to kjønn. Derfor søkjer me å oppretta den misbalansen, seier Haavik. Der det går an, skal spørsmålet om kjønn komma ut av fokus. I andre samanhen- TEKST: Hanna Maria Van Zijp Nilsen FOTO: Per Olav Heimstad 21

22 reportasje «Mange oppfattar nok kyrkja som kverulerande» I DET FJERNE: Er kyrkja på line med folk flest? gar kan kvinnelege metaforar få meir fokus. Jesaja samanliknar for eksempel Gud med ei mor og hennar barn. Jesus blir i det nye testamente samanlikna med ei høne som beskyttar sine kyllingar. Jesus hadde fleire framståande kvinner i følgjet sitt. Meiner mykje Paul Erik Wirgenes, prest og prosjektleiar for trusopplæringsreforma, arbeider blant anna med korleis kyrkja ønskjer å framstå. Korleis framstår kyrkja i dag? På den eine sida svært direkte i møte med menneske sine liv. Wirgenes tar opp statistikken prosent av alle gravferder er kyrkjelege. 70 prosent av befolkninga er døypte, det vil seia at barn, foreldre og fadrar er innom kyrkja i løpet av eit år. Mange har gode erfaringar med kyrkja, seier han. Eg høyrer ofte at folk seier dei er litt usikre på kyrkja, og at der er mange rare prestar men at den presten dei kjenner, er flott. Men kyrkja som medieaktør opplever nok mange som at den meiner mykje, og at kyrkja stadig bekreftar sine karikaturar. Dei ser ein stor, kranglete institusjon på avstand. Kanskje til og med kverulerande? Mange oppfattar nok kyrkja som kverulerande. Eg ønskjer meg ei kyrkje som vågar å vera tydeleg med sin bodskap om tru, håp og kjærleik, der folk blir sett. Framandgjering Korleis har kyrkja klart seg i det offentlege rommet? Homofilidebatten har i media blitt det kyrkja er opptatt av. Men slik er det ikkje, insisterer Wirgenes. Dei få tekstane der det står om homofili er ikkje med i kyrkjeåret sine tekstar. Homofili blir svært sjeldan berørt i preiker, og er sjeldan på dagsorden elles. Det er ei utfordring for kyrkja å kommunisera trua på ein kjærleg guddom når nokon samstundes kjenner seg fordømd av kyrkja. For nokon er det ei etisk problemstilling, for andre handlar debatten om nære venner, barn eller andre familiemedlemmer. Debatten har kanskje underbygga folk sin oppfatning om at kyrkja er sexfiksert. Dei få som diskuterer, syns så godt. Likevel trur eg at me har blitt betre på kommunikasjon. Men sidan media søkjer det spissformulerte, er det lite rom for nyansar. Derfor treng me også grundig mediatrening for å få fram dei ulike meiningane og skapa dialog. Mange oppfattar kyrkja som konservativ. Men me er ganske radikale i verdispørsmål som miljø, rettferd og flyktningepolitikk. Det får ikkje like mykje merksemd. Likevel er ikkje omdømmet i seg sjølv viktig, men om folk opplever kyrkja meiningsfylt. Wirgenes trur at folk sitt møte med kyrkja er sårbart og personavhengig, og ser det som viktig at kyrkjelege medarbeidarar er bevisste på korleis dei framstår i samfunnet. Men det er allereie eit godt utvikla system for rettleiing og etterutdanning, fortel Wirgenes. Som han seier: Sjølv om ein var ein god prest for tjue år sidan, betyr ikkje det at det gjeld endå. Det er viktig at dei tilsette blir utfordra på korleis dei kommuniserer, og at dette blir klårare organisert. Ein prest kommuniserer mykje på ei veke. Å motverka at han eller ho blir repeterande, er ei utfordring. Det er intenst forpliktande å kommunisera godt med folk. Det gjer ein ganske audmjuk. Medieproblem Møre-biskop Midttømme ser fleire store utfordringar. Blant anna framandgjering versus det høgtidelege. Dei fleste i Noreg er døypte. Er du døypt, skal det jammen vera som å komma heim i når du kjem til kyrkja. Kva skapar framandkjensla? Er det fordi det er ein heilag stad, eller fordi ein kjenner at ein må oppføra seg slik folk forventar? Kyrkja har vanskeleg for å få fram gode nyhende. Me kunne hatt ei lokalavis si tilnærming til gode nyhende. At ingenting er for lite. Me kan heilt klart bli flinkare til å ta kontakt med media. Ein foredragshaldar spurte ein gong kvifor kyrkja var så lite entusiastisk. «Tenk på Knut Røed Ødegaard», sa han. «Han formidlar entusiastisk læra om stein og planetar, slik at folk høyrer. De som har ein levande bodskap, kvifor gneistrar det ikkje av dykk?» 22