Resultater fra undersøkelsen «Kunst Kultur Arena»

Transkript

1 Arena, kunst og sted Resultater fra undersøkelsen «Kunst Kultur Arena» Gry Brandser, Ole Andreas Brekke og Anne Homme

2 GRY BRAND SER, OLE AN DRE AS BREK KE OG ANNE HOMME Arena, kunst og sted Resultater fra undersøkelsen «Kunst Kultur Arena»

3 Co py right 2015 by Norsk kul tur råd / Arts Council Norway All Rights Reserved Utgitt av Kulturrådet i kommisjon hos Fagbokforlaget ISBN: Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Ann Kristin Aas, Det er bare stille et øyeblikk, 2014 Ann Kristin Aas / BONO 2015 Foto: Oddleiv Apneseth Spørs mål om den ne bo ken kan ret tes til: Fagbokforlaget Kanalveien Bergen Tlf.: Faks: E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare til latt når det er hjem let i lov el ler av ta le med Ko pi nor. For mer informasjon om Kulturrådet og Kulturrådets utgivelser: Kulturrådet Post boks 8052 Dep 0031 Oslo Tlf.: E-post: post@kulturrad.no Kulturrådets utgivelser omfatter forsknings- og utredningsarbeider med relevans for Kulturrådet, for norsk kulturliv og for forskere på kulturfeltet. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i utgivelsene, står for den enkelte forfatters regning og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger.

4 Forord Denne rapporten er basert på spørreundersøkelsen i forskningsprosjektet Arena, kunst og sted nors ke kul tur are na er i møte med kuns tens nye krav, finansiert av Norsk kulturråd. Prosjektet er utført av forskere ved Uni Research Rokkansenteret og Høg sko len i Ber gen. Pro sjek tet be står av en dybde studie og en breddestudie, og det ut gis to separate rapporter. I denne rapporten er hovedvekten lagt på å presentere resultatene fra breddeundersøkelsen, og mange ulike temaer berøres. Hovedrapporten, som utgis sammen med denne rapporten, er tematisk organisert rundt triaden are na kunst sted, og re le van te funn fra breddeundersøkelsen drøf tes i lys av rap por tens pro blem stilling. Pro sjekt grup pen har be stått av Gry Brand ser, Ole Brek ke, Anne Homme og As laug Nyr nes. Det har vært en viss ar beids de ling mel lom de in vol ver te par te ne. Uni Re search Rok kansen te ret har hatt ho ved an sva ret for spør re un- der sø kel sen som ble sendt til et ut valg nors ke kunst- og kul tur are na er vå ren Ut for mingen av spør re skje ma et og rap por ten er gjort i fel les skap, men Anne Homme har hatt et sær lig an svar for da ta inn sam lin gen og sam men stil ling av re sul ta te ne. I til legg har Kul tur rå dets re feransegrup pe vært vik ti ge bi drags yte re i ut for min gen av spør re skje ma et og kom met med nyt ti ge inn spill og kon struk ti ve kom men ta rer un der veis i proses sen. Re fe ran se grup pen har be stått av El len As lak sen, Georg Ar ne stad, Pre ben von der Lip pe og Øy vind Prytz. Spørreskjemaet ble sendt til 200 are na er. Vi vil tak ke de an svar li ge ved alle de 119 re spon de ren de kunst- og kul tur are na ene som har lagt ned mye ar beid i å be sva re spør re skjema et. Vi vil også ret te en takk til fors ker Kris tin Ru beck sen ved Uni Re search Rok kan sen te ret for tek nisk as si stan se i for bin del se med ut for min gen av det sta tis tis ke ma te ria let i rap por ten. Ber gen, juni 2015 Gry Brand ser, Ole Brek ke, Anne Homme 3

5

6 Innhold 3 FOR ORD KA PIT TEL 1 11 INN LED NING KA PIT TEL 2 15 TIL BLI VEL SES HIS TO RIE: SEN TRA LE AK TØ RER OG FOR MEN DE IDE A LER KA PIT TEL 3 20 OR GA NI SE RING KA PIT TEL 4 24 FI NAN SI E RING KA PIT TEL 5 32 ARE NA ENES UT FOR MING KA PIT TEL 6 42 PRO FI LE RING, PRO GRAM OG SAM AR BEIDS RE LA SJO NER KA PIT TEL 7 53 SAM AR BEID KA PIT TEL 8 59 OPP SUM ME RING AV HO VED FUNN FRA SURVEYEN 61 LIT TE RA TUR 62 AP PEN DIKS: KOPI AV ELEK TRO NISK SPØR RE SKJE MA 5

7

8 Liste over tabeller 13 Tabell 1.1 Samlet status svar 13 Tabell 1.2 Kunst- og kulturarenaer 14 Tabell 1.3 Arenaens hovedinnretning 14 Tabell 1.4 Oversikt over spesialiserte arenaer 15 Tabell 2.1 Etableringsperiode 15 Tabell 2.2 Initiativtaker til opprettelsen av arenaen 16 Tabell 2.3 Initiativtaker til opprettelsen av allmenne arenaer, fordelt på kommunal/ikke-kommunal eier 16 Tabell 2.4 Arenaens opprinnelige formål 17 Tabell 2.5 Arenaens opprinnelige formål, allmenne arenaer, fordelt på kommunal og ikke-kommunalt eierskap 17 Tabell 2.6 Endring av arenaens formål/virksomhetsprofil 19 Tabell 2.7 Arenaen og kulturpolitiske forventninger 20 Tabell 3.1 Arenaens organisasjonsform 20 Tabell 3.2 Arenaens viktigste styringsdokument 21 Tabell 3.3 Arenaens viktigste styringsdokument, allmenne arenaer fordelt på kommunalt og ikke-kommunalt eierskap 21 Tabell 3.4 Arenaens viktigste styringsdokument, fordelt på type spesialisert arena 21 Tabell 3.5 Årsverk utført ved kulturarenaen 22 Tabell 3.6 Antall ansatte ved arenaen 22 Ta bell 3.7 An del an sat te med kunst fag lig/kulturadministrativ ut dan ning og i tek nis ke stil lin ger 22 Tabell 3.8 Daglig leders bakgrunn 24 Tabell 4.1 Anslåtte inntekter 2012 fordelt på allmenne og spesialiserte arenaer 25 Tabell 4.2 Anslåtte inntekter 2012 fordelt etter type spesialisert arena 26 Ta bell 4.3 Egen ka pi tal og gjeld per Tabell 4.4 Driftsinntekter og -utgifter Tabell 4.5 Driftsinntekter og -utgifter 2012, allmenne arenaer etter kommunalt/ikke-kommunalt eierskap 27 Tabell 4.6 Driftsinntekter og -utgifter 2012, etter type spesialisert arena 27 Tabell 4.7 Antatte utgifter til drift og vedlikehold av bygg i Tabell 4.8 Antatte utgifter til drift og vedlikehold av bygg i Allmenne arenaer etter kommunalt/ikke-kommunalt eierskap 27 Tabell 4.9 Antatte utgifter til drift og vedlikehold av bygg i Tabell 4.10 Utviklingen av driftsresultatet den siste femårsperioden 28 Tabell 4.11 Utviklingen av driftsresultatet den siste femårsperioden. Allmenne arenaer etter kommunalt/ikke-kommunalt eierskap 29 Tabell 4.12 Utviklingen i inntekter siste fem år 7

9 30 Tabell 4.13 Utviklingen i inntekter siste fem år for allmenne arenaer fordelt på kommunalt og ikke-kommunalt eierskap 31 Tabell 4.14 Utviklingen i inntekter siste fem år fordelt på spesialiserte arenaer 32 Tabell 5.1 Kunstformer representert ved arenaene 33 Tabell 5.2 Kunstformer representert ved spesialiserte arenaer 33 Tabell 5.3 Kumulativ indeks, positiv forekomst av ulike kunstformer 33 Tabell 5.4 Aktiviteter ved arenaen 34 Tabell 5.5 Aktiviteter ved allmenne arenaer fordelt etter kommunalt og ikkekommunalt eierskap 34 Tabell 5.6 Aktiviteter ved arenaen fordelt på kommunestørrelse 34 Tabell 5.7 Antall aktiviteter ved arenaen fordelt på allmenne og spesialiserte arenaer 35 Tabell 5.8 Geografisk utstrekning til arenaens publikum 35 Tabell 5.9 Publikumsgrunnlag 35 Tabell 5.10 Antall innbyggere i kommunen 36 Tabell 5.11 Arenaens lokaler 36 Tabell 5.12 Publikumskapasitet totalt 36 Tabell 5.13 Publikumskapasitet totalt, fordelt etter type spesialisert arena 37 Tabell 5.14 Publikumskapasitet største sal 37 Tabell 5.15 Publikumskapasitet største sal, fordelt på type spesialisert arena 37 Tabell 5.16 Publikumskapasitet nest største sal 37 Tabell 5.17 Publikumskapasitet nest største sal fordelt på type spesialisert arena 37 Tabell 5.18 Antall besøkende i Tabell 5.19 Antall besøkende i 2012 fordelt på type spesialisert arena 38 Tabell 5.20 Antall solgte billetter i Tabell 5.21 Formidlingslokalenes tilpasning til behovene i det visuelle kunstfeltet 39 Tabell 5.22 Formidlingslokalenes tilpasning til behovene i musikkunstfeltet 39 Tabell 5.23 Formidlingslokalenes tilpasning til behovene i scenekunstfeltet 40 Tabell 5.24 Formidlingslokalenes tilpasning til behovene i litteraturfeltet 40 Tabell 5.25 Arenaens tekniske utrustning 41 Tabell 5.26 Arenaens tekniske utrustning fordelt på type spesialisert arena 41 Tabell 5.27 Produksjonsfasilitetenes tilpasning til behovene i kunstfeltene som er representert ved arenaen 42 Tabell 6.1 Arenaens kjernepublikum 42 Tabell 6.2 Har det vært en endring i arenaens kjernepublikum de siste fem til ti år? 43 Ta bell 6.3 Er det noen al ders grup per dere øns ker å styr ke inn sat sen over for? 43 Tabell 6.4 Utformer arenaen programmet/plan for arrangementer selv? 43 Tabell 6.5 Betydningen av kunstnerisk kvalitet og kommersielle hensyn i programmeringsarbeidet 43 Tabell 6.6 Betydningen av kunstnerisk kvalitet og kommersielle hensyn i programmeringsarbeidet. Allmenne arenaer etter kommunalt og ikke-kommunalt eierskap 44 Tabell 6.7 Betydningen av kunstnerisk kvalitet og kommersielle hensyn i programmeringsarbeidet. Kommunestørrelse 44 Tabell 6.8 Endring i betydningen av kunstnerisk kvalitet og kommersielle hensyn sis te fem år 44 Tabell 6.9 Endring i betydningen av kunstnerisk kvalitet og kommersielle hensyn siste fem år. Allmenne arenaer etter kommunalt/ikke-kommunalt eierskap 44 Tabell 6.10 Planleggingshorisont 45 Tabell 6.11 Planleggingshorisont. Spesialiserte arenaer 45 Tabell 6.12 Planleggingshorisont kommunestørrelse 45 Ta bell 6.13 End ring i planleggingshorisont sis te fem år 8

10 45 Tabell 6.14 Endring i planleggingshorisont siste fem år. Spesialiserte arenaer 46 Tabell 6.15 Antall personer involvert i arbeidet med programmeringen 46 Tabell 6.16 Antall personer involvert i arbeidet med programmeringen. Spesialiserte arenaer 46 Tabell 6.17 Antall årsverk involvert i arbeidet med programmeringen 47 Tabell 6.18 Antall årsverk involvert i arbeidet med programmeringen. Spesialiserte arenaer 47 Tabell 6.19 Antall årsverk involvert i arbeidet med programmeringen. Kommunestørrelse 47 Tabell 6.20 Hvor stor prosentandel av programmet er? 48 Tabell 6.21 Hvor stor prosentandel av programmet er? Allmenne arenaer etter kommunestørrelse 48 Tabell 6.22 Hvor stor prosentandel av programmet er? Allmenne og spesialiserte arenaer 49 Tabell 6.23 Hva er den ønskede fordeling mellom egenproduserte arrangementer og arrangementer produsert av andre? 49 Tabell 6.24 Hva er den ønskede fordeling mellom egenproduserte arrangementer og arrangementer produsert av andre? Allmenne kulturhus etter kommunestørrelse 49 Tabell 6.25 Hva er den ønskede fordelingen mellom egenproduserte arrangementer og arrangementer produsert av andre? Alle spesialiserte arenaer 50 Tabell 6.26 Prosentfordelingen mellom lokale, nasjonale og internasjonale aktører i arenaenes program for Tabell 6.27 Hva er den ønskede fordeling mellom lokale, nasjonale og internasjonale aktører? 50 Tabell 6.28 Hva er den ønskede fordeling mellom lokale, nasjonale og internasjonale aktører? Allmenne kulturhus fordelt etter kommunestørrelse 51 Tabell 6.29 Hva er den ønskede fordeling mellom lokale, nasjonale og internasjonale aktører? Spesialiserte arenaer 51 Tabell 6.30 Totalt antall arrangementer i Tabell 6.31 Antall arrangement etter kunst- og kulturgenre 52 Tabell 6.32 Hva er den ønskede fordeling av arenaens program mellom følgen de kunst- og kulturgenre? 52 Tabell 6.33 Hva er den ønskede fordeling av arenaens program mellom følgende kunst- og kulturgenre? Allmenne arenaer etter kommunestørrelse 53 Tabell 7.1 Samarbeid med lokale/regionale aktører 54 Tabell 7.2 Samarbeid med lokale/regionale aktører. Arenaer etter kommunestørrelse 54 Tabell 7.3 Samarbeid med nasjonale aktører 55 Tabell 7.4 Samarbeid med nasjonale aktører. Kommunestørrelse 56 Tabell 7.5 Samarbeid med internasjonale aktører 56 Tabell 7.6 Samarbeid med internasjonale aktører. Kommunestørrelse 57 Tabell 7.7 Endring i samarbeidshyppighet med lokale/regionale, nasjonale og internasjonale aktører siste ti år 57 Tabell 7.8 Endring i samarbeidshyppighet med lokale/regionale, nasjonale og internasjonale aktører siste ti år. Kommunestørrelse 9

11 Liste over figurer 14 Figur 1.1 Kulturarenaer i utvalget 18 Figur 2.1 Stikkord som karakteriserer arenaen 23 Figur 3.1 Eiers viktigste kriterium for evaluering. Alle arenaer 23 Figur 3.2 Eiers viktigste kriterium for evaluering. Allmenne arenaer 23 Figur 3.3 Eiers viktigste kriterium for evaluering. Spesialiserte arenaer 29 Figur 4.1 Utviklingen i inntekter siste fem år 32 Figur 5.1 Hvilken kunstform er representert ved arenaen? 10

12 KA PIT TEL 1 Innledning I forsk nings pro sjek tet Arena, kunst og sted har Uni Re search Rok kan sen te ret un der søkt kultur are na enes ut ford rin ger i møte med ste det og kuns tens nye krav. Kon kret un der sø ker vi hvordan for hol det mel lom sted kunst are na for mer hand lings rom som kuns ten vir ker in nen for og kuns ten selv ut ford rer. Pro sjek tet er gjen nom ført på opp drag fra Kul tur rå det og tar ut gangs punkt i ut vik lin gen av fy sisk in fra struk tur til kul tur formål det sis te ti å ret og end rin ger i må ten kunst pro du se res og for mid les på. End rin ge ne ut ford rer etab ler te fore stil lin ger om hva som kjen ne teg ner sam ti dens kunst- og kul tur are na er. En kul turare na kan løst de fi ne res som et fy sisk rom for pro duk sjon, for mid ling, opp le vel se og for tolk ning av kunst som er geo gra fisk lo ka li sert et sted. Det er ikke en kelt å de fi ne re og ka te go ri se re nors ke kul tur are na er en ty dig. Mang fol det av are na er er stort og med gli den de over gan ger mel lom dem. Un der veis i pro sjek tet har et skil le mel lom all men ne og spe sia li ser te are na er fram stått som mer og mer sen tralt, selv om hel ler ikke det te er et helt en ty dig skil le. Spe sia li ser te are na er, slik som kon sert are na er og kunst gal le ri er, in vol verer ofte også and re kunst for mer i virk som he ten. All men ne are na er, som kom mu na le kul tur hus og flerbruksarenaer, kan også ha en hovedinnretning mot en el ler noen få kunst for mer. Hen sik ten med pro sjek tet er å få mer kunnskap om re la sjo nen mel lom a) etab le ring og drift av uli ke ty per pro duk sjons- og formidlingsarenaer og b) formidlingsbehovene og am bi sjo ne ne som ek si ste rer i kunst fel te ne selv. Gjen nom en kva li tativ dyb de un der sø kel se av fire uli ke are na er og en kvan ti ta tiv breddeundersøkelse blant kul tur arena er i Norge be ly ser pro sjek tet en rek ke overord ne de spørs mål: Har sat sin gen på bygg gått på be kost ning av å bed re pro duk sjons vil kå re ne for kunst? Er kul tur hu se ne og sce ne ne som byg ges, eg net som vis nings- og kon sert are na er? Hvil ken re la sjon er det mel lom byggeambisjoner og økono mis ke rea li te ter for kul tur hu se ne med hen syn til res sur ser, drift, ak ti vi tet og pub li kums til strømning? Og hvor dan for val tes for bin del se ne mel lom in sti tu sjo ne ne og lo ka le, na sjo na le og in ter na sjona le ak tø rer og nett verk? Dyb de stu di en er gjen nom ført som case stu di er av et ut valg kunst- og kul tur are na er på Vest lan det: Ber gen kunst hall, USF Verf tet, Sand nes kul turhus og Odda bib lio tek / Lit te ra tur hu set i Odda. Gjen nom å for e ne sam funns vi ten ska pe li ge og kul tur ana ly tis ke til nær min ger er are na ene stu dert langs di men sjo ne ne sted are na, sted kunst og are na kunst: are na ens for hold til ste det, stedets for hold til kuns ten og are na ens re la sjon til kuns ten. Dis se di men sjo ne ne på vir ker hver and re gjen si dig og den ne til nær min gen er valgt for å få fram sær trekk, ut ford rin ger og di lem ma er knyt tet til for hol det mel lom etab le ring og drift av produk sjons- og formidlingsarenaer og kunst ne ris ke formidlingsbehov. Case stu di e ne er pre sen tert i pro sjek tets ho ved rap port Arena, kunst og sted. Norske kulturarenaer i møte med kunstens nye krav (Brand ser, Brek ke, Homme og Nyr nes 2015). Breddestudien er gjen nom ført som en elek tro nisk spør re un der sø kel se til et bredt ut valg kunst- og kul tur are na er i Norge. Spør re skje ma et er ut viklet på bak grunn av hy po te ser ge ne rert av casestu di e ne, og gir en over sikt over til stan den ved nors ke kunst- og kul tur are na er: Hvil ke vi sjo ner og driv kref ter lig ger til grunn for etab le rin gen, hva er de or ga ni sa to ris ke løs nin ge ne, ei er skaps- og fi nan sie rings for mer, ak ti vi tets ni vå og pub li kumsbe søk, samt stør rel se og kva li tet på sce ner og sa ler sett i for hold til kunst for me ne som er re pre sen tert ved are na ene. Vi de re byg ger spør re skje ma et på tid li ge re un der sø kel ser av kul tur are na er, først og fremst Kulturhusundersøkelsen 2011 (Norsk kulturhusnettverk 2012) og til en viss grad surveyen Lo kalt kul tur liv 2008 som tar for seg uli ke 11

13 Arena, kunst og sted te ma er i lo kalt kul tur liv (Stor stad 2010). Breddestudien un der sø ker hvor dan uli ke ak tø rer sam virker og inn går i nett verk og kan der med be ly se uli ke fø rin ger på ut vik ling av or ga ni sa sjons form på den ene si den og kuns tens ut fol del ses mulighe ter på den and re. I pro sjek tets ho ved rap port Arena, kunst og sted. Norske kutur arenaer i møte med kunstens nye krav (Brand ser, Brek ke, Homme og Nyr nes 2015) dis ku te res funn fra breddeundersøkelsen opp mot tid li ge re un der sø kel ser og opp mot dyb de stu di en (ibid., ka pit tel 7). Det er ikke rom i ho ved rap por ten for å pre sen te re alle re sulta ter fra spør re skje ma un der sø kel sen, men den ne rap por ten pre sen te rer re sul ta te ne fra spør re under sø kel sen gjen nom ta bel ler og kor te kom men tarer. Rap por ten tje ner som en dokumentasjonsrapport fra spør re skje ma un der sø kel sen, og kan le ses for seg selv el ler som en re fe ran se til og ut dy ping av ana ly sen i ho ved rap por ten. 1.1 Utarbeidelse av spørreskjema Spør re skje ma un der sø kel sen er inn delt i 9 te ma er: 1. Kunst ne risk/kul tu rell inn ret ning og be lig gen het 2. His to rie 3. Fy sis ke fa si li te ter og ut for ming 4. Or ga ni se ring 5. Fi nan si e ring 6. Pro gram/ar ran ge men ter 7. Pub li kum 8. Sam ar beid 9. Are na ens le der Skje ma et ble de sig net i pro gram met Survey- Xact. Skje ma et in ne hol der to talt 49 spørs mål, hvor av fle re spørs måls bat te ri er og åpne spørs mål. Det har vært en van ske lig av vei ning hvor stort om fan get to talt og hvor de tal jer te åpne spørsmål, for eks em pel om fi nan si e ring og are na enes pri ori te rin ger i pro gram me rin gen, skul le være. Man ge de tal jer te spørs mål vil le gjø re un der søkel sen ar beids kre ven de for res pon den te ne, ved at de måt te inn hen te in for ma sjon for å sva re på spørs må le ne. Det vil le kun ne føre til stort fra fall un der veis, og der med mind re på li te li ge re sul ta ter. På den and re si den vil le la ve re detaljeringskrav kun ne let te be sva rel sen av un der sø kel sen, men sam ti dig gi mer usik re svar. Vi har prøvd å fin ne en gyl len mid del vei, slik at un der sø kel sen ikke blir for om fat tende to talt, og at de tal jer te åpne spørs mål om øko no mi osv. er mi ni mert. Den elek tro nis ke spør re un der sø kel sen ble sendt ut i feb ruar Definisjon av populasjon Det fin nes ikke noe re gis ter over den to ta le po pula sjo nen på om rå det kunst- og kul tur are na er i Norge. Men in ten sjo nen med breddeundersøkelsen har vært å nå ut til så man ge are na er som mu lig for å få et godt og bredt da ta ma te ria le og et grunn lag for å be skri ve til stan den for kunstog kul tur are na ene i Norge. Vi har fått lis ter med navn på are na er fra pro sjek tets opp drags gi ver, Kul tur rå det, som kjen ner fel tet godt. I til legg har vi sup plert med are na ene som er med lem mer av Norsk kulturhusnettverk (NKN). Are na ene som inn går i un der sø kel sen, iva re tar der med spredning med hen syn til funk sjon, stør rel se, geo gra fi, vek ting av pro duk sjon ver sus for mid ling, og genre. Her inn går are na er for sce ne kunst, vi suel le kunst are na er, mu sikk are na er, lit te ra tur hus, stu dent ste der og all men ne kul tur hus/flerbruksarenaer. Vi har imid ler tid av gren set po pu la sjonen ved å hol de uten for na sjo na le in sti tu sjo ner, som in sti tu sjons teat re ne, ope ra en, kon sert hus, mu se er og kunst sam lin ger, og are na er med ren kom mer si ell drift, som ute ste der som dri ver med kon ser ter, samt mind re are na er på det vi su el le kunstområdet. I til legg har vi ute latt, i den grad det var mu lig å skil le ut dis se, kom mu na le lokalkulturarenaer på by dels ni vå og are na er der vi ikke klar te å iden ti fi se re le der/kon takt per son. Kunstog kul tur are na er som har sta tus som na sjo na le in sti tu sjo ner og lands dels in sti tu sjo ner, er holdt uten for un der sø kel sen for di de dri ves un der andre be tin gel ser enn de øv ri ge kul tur are na ene, slik at spørs må le ne i un der sø kel sen er mind re re levan te for dis se. Un der sø kel sens po pu la sjon re flek te rer veksten i are na er de sis te åre ne. Den ne veks ten er blant an net re sul tat av en of fen siv kul tur po li tikk på fel tet. Spe si elt gjel der det te in nen for vi su ell kunst og all men ne kul tur hus. Ut byg gin gen av re gio na le kul tur hus skjøt fart på 1990-tal let og har fort satt på 2000-tal let. 1 Ut val get av are na er dek ker hele lan det: alle fyl ker fra nord til sør, og både små og sto re kom mu ner. 1.3 Innsamling av data Skje ma et ble sendt ut til 206 res pon den ter tid lig i feb ruar Et ter til ba ke mel ding fra mot ta ke re av skje ma et som men te de ikke var i mål grup pen, ble ut val get jus tert til 200. Det ble sendt ut to 1 Se for eks em pel NOU 2013: 4 Kulturutredningen og Cato Hernes Jensen (red.) (2013) Kul tur sta tis tikk 2012, Sta tis tisk sen tral by rå. 12

14 KA PIT TEL 1 TA BELL 1.1 SAM LET STA TUS SVAR. RES PON DEN TER på min nin ger, beg ge i feb ruar I alt 119 respon den ter be svar te spør re skje ma et, en svar prosent på 60. Det te må reg nes som svært bra, tatt i be trakt ning av at det på går svært man ge elek tronis ke spør re un der sø kel ser og at skje ma et in ne holder de tal jer te spørs mål det kan være tid kre ven de å fyl le ut. Når svar pro sen ten kan sies å være re lativt høy, skyl des det te tro lig at res pon den te ne har opp fat tet spørs må le ne som re le van te. Sam ti dig vi ser det seg at ikke alle res pon den te ne har fullført skje ma et. Det kan skyl des at en kel te spørsmål har blitt opp levd som kre ven de å be sva re, for eks em pel at res pon den te ne har måt tet kon fe re re med skrift lig ma te ria le for å be sva re spørs mål om are na ens øko no mi. For en over sikt over sam let sta tus for an tall svar og gjen nom fø ring av un dersø kel sen, se ta bell 1.1. Ta bell 1.2 vi ser hvor man ge are na er som fikk til sendt skje ma og hvor man ge som har svart, in nen for de uli ke are na ka te go ri ene: all men ne kul tur hus og flerbruksarenaer, spe sia li sert are na vi su ell kunst, spe sia li sert are na sce ne kunst, spesia li sert are na mu sikk, spe sia li sert are na lit te ra tur. Sva re ne er ba sert på res pon den te nes plas se ring in nen for ka te go ri ene. Allmenne kulturhus og flerbruksarenaer utgjør halvparten av populasjonen og vel halvparten av respondentene (62 av 119). Blant de spesialiserte arenaene er det flest visuelle kunstarenaer, deretter følger scenekunstarenaer, musikkarenaer og litteraturarenaer. Andelen svar varierer innenfor de ulike gruppene, men den relative fordelingen mellom de ulike kategoriene er tilnærmet lik populasjonen, hvis vi ser bort fra de min ste ka te go ri ene: spe sia liserte arenaer, musikk og litteratur. 1.4 Reliabilitet og validitet nøyaktighet og relevans PRO SENT Gjennomført % Noen svar % Ikke svar % I alt % Det kan være ut ford rin ger knyt tet til nøy ak tig het og re le vans i den ne ty pen un der sø kel ser. Denne un der sø kel sen er del av et forsk nings pro sjekt ini ti ert og fi nan si ert av Kul tur rå det. Det te kan ut gjø re en ut ford ring både for da ta inn sam ling TA BELL 1.2 KUNST- OG KUL TUR ARE NA ER. UTVALG OG SVAR. AN TALL. ARE NA KA TE GO RI AN TALL AN TALL SVAR Allmenne kulturhus og flerbruksarenaer Spesialisert arena visuell kunst Spesialisert arena scenekunst Spesialisert arena musikk 20 7 Spesialisert arena litteratur 3 1 Totalt og ana ly se. Fors ker ne kan opp fat tes som del av en virk som het som har til hen sikt å kon trol le re kunst- og kul tur are na ene. Det te kan føre til at res pon den te ne sva rer stra te gisk ved at skje ma et blir vur dert som en ka nal for å for mid le synspunk ter og er fa rin ger til na sjo na le myn dig he ter. På bak grunn av til ba ke mel din ger fra re fe ranse grup pa opp nevnt av Kul tur rå det og pi lot under sø kel sen som ble gjen nom ført blant sty re medlem me ne i NKN, valg te vi å om for mu le re en kel te spørs mål slik at de skul le være mer tref fen de. I til legg re du ser te vi kra ve ne til res pon den tenes svar på en kel te spørs mål an gå en de øko no mi (drifts inn tek ter for delt på opp git te inn tekts kilder, ut gif ter til drift og ved li ke hold), pro gram og pub li kums ar ran ge men ter. Vi vil le da mis te noe av treff sik ker he ten i sva re ne, men tro lig gjø re det mind re tid kre ven de å be sva re un der sø kel sen, noe som an tatt vil le øke svar pro sen ten. En an nen juste ring som ble gjen nom ført et ter råd fra del ta ke re i pi lot un der sø kel sen, var å ut set te un der sø kelsen fra no vem ber/de sem ber 2013 til et ter nytt år i Hen sik ten var også her po ten si elt å øke svar pro sen ten ved at un der sø kel sen ble sendt ut på en tid som var mind re tra vel for are na ene. Gjen nom fø ring av pi lot un der sø kel sen styr ker der med un der sø kel sens nøy ak tig het og re le vans. Når un der sø kel sen del vis byg ger på Kulturhusundersøkelsen (Norsk kulturhusnettverk 2012) Lo kalt kul tur liv 2008 (Stor stad 2010), gir det mu lig het til å sam men hol de re sul ta ter fra breddeundersøkelsen med tid li ge re un der sø kel ser og slik både tes te da ta enes re lia bi li tet og styr ke un der søkel sens re le vans. 1.5 Kjennetegn ved kunst- og kulturare na ene som har svart Kjennetegn ved respondentene (arenaene) er basert på spørsmålene under temaet kunstnerisk/ 13

15 Arena, kunst og sted TA BELL 1.3 ARE NA ENS HOVEDINNRETNING. 1 % Allment kulturhus/ flerbruksarena RES PON DEN TER PRO SENT % Spesialisert arena % I alt % 15 % 6 % 52 % TA BELL 1.4 OVER SIKT OVER SPE SIA LI SER TE ARE NA ER. RES PON- DEN TER PRO SENT SVAR PRO SENT EGEN KA TE GO RI 26 % Visuell kunst % 67 % Scenekunst % 58 % Musikk 7 12 % 35 % Litteratur 1 2 % 33 % Allmenne Scenekunst Litteratur I alt % Visuell kunst Musikk Figur 1.1 Kulturarenaer i utvalget: Fordeling etter type arena. Prosent. kulturell innretning og beliggenhet (se appendiks med spørreskjema). Tabell 1.3 viser hovedinnretningen til arenaene som har besvart undersøkelsen. Det første spørsmålet dreier seg om arenaens hovedinnretning som allment kulturhus/flerbruksarena eller spesialisert arena. På spørsmålet Vil du ka rak te ri se re are na en som et all ment kul tur hus el ler har det hovedinnretning mot en kunst form, har 51 % av respondentene krysset av for svaralternativet All ment kul tur hus/flerbruksarena, mens 49 % har krys set av for Spe sia li sert are na. Dette samsvarer for en stor del med ut val get, der 49 % er re gist rert som allmenne kulturhus/flerbruksarenaer, mens 51 % er registrert som spesialiserte arenaer. I ta bell 1.4 ser vi hvil ken kunst form de spesia li ser te are na ene som har be svart un der sø kelsen, først og fremst er ret tet mot. Av spe sia li ser te are na er ut gjør are na er for vi su ell kunst vel halv par ten, 54 %. Der et ter ut gjør are na er for sce ne kunst om lag en tredje del av de spe sia li ser te are na ene som er med i un der sø kel sen. Kun 7, det vil si 12 %, av de spe sia li ser te are na ene er mu sikk are na er. Her var også svar pro sen ten be ty de lig la ve re enn for vi suell kunst og sce ne kunst, se ta bell 1.4. Det kan mu li gens skyl des at man ge av de rene mu sikkare na ene er ute ste der med kon sert pro gram og ikke selv ka rak te ri se rer seg som kul tur are na er. For mid ling og pro duk sjon av mu sikk blir også i stor grad iva re tatt av all men ne kul tur hus og flerbruksarenaer. Kun ett lit te ra tur hus har be svart un der sø kel sen. Det te in ne bæ rer at vi ikke kan ge ne ra li se re for mu sikk- og lit te ra tur are na er ut fra kunst ne risk inn ret ning. Vi har hel ler ikke gjen nom ført egne ana ly ser for lit te ra tur are na en. For de lin gen av all men ne og spe sia li ser te are na er fram går av fi gur 1.1. Vi har fått tilbakemeldinger fra arenaer som er tilknyttet Kilden i Kristiansand, Plassen i Molde og Ha mar kul tur hus, som rom mer fle re og uli ke are na er, og som i seg selv ikke pro du se rer el ler presenterer (programmerer) kunst og kultur. Dette er nyere fenomener blant norske kulturhus som vi ikke klarer å fange med denne undersøkelsen. Imidlertid er arenaer som har tilholdssted i denne typen kulturbygg, representert i undersøkelsen. I den ne rap por ten med re sul ta te ne fra surveyen til kunst- og kul tur are na ene er det først og fremst fre kvens for de lin ger vi pre sen te rer. I flere av ta bel le ne bru ker vi uli ke inn de lin ger for å be ly se in ter es san te funn i ma te ria let. Eks emp ler på inn de lin ger er all men ne og spe sia li ser te arena er, uli ke spe sia li ser te are na er (vi su el le kunstare na er, scenekunstarenaer og mu sikk are na er), all men ne are na er et ter om de er i kom mu nal eie el ler ikke, og are na er for delt på kom mu ne størrel se (små, mel lom sto re og sto re kom mu ner). 14

16 KA PIT TEL 2 Tilblivelseshistorie: sentrale aktører og formende idealer 2.1 Etableringsår Are na enes etab le rings år va ri e rer fra 1836 til Etab le rings pe ri ode fram går av ta bell 2.1. Tabellen viser at arenaene som er representert i undersøkelsen, er etablert på ulike tidspunkt. Ikke uven tet har det vært en stor vekst i etab leringen av allmenne kulturhus de siste tiårene, og spe si elt et ter av 107 are na er har blitt etablert siden Veksten omfatter både allmenne og spesialiserte arenaer. En nærmere gjennomgang av datamaterialet viser at det fra 1990 er blitt etab lert 39 all men ne are na er. Det ut gjør 70 % av de all men ne are na ene som har opp gitt etab le rings år. Si den 1990 er det blitt etab lert TA BELL 2.1 ETAB LE RINGS PE RI ODE. AN TALL. ETAB LE- RINGS ÅR ALL MENT KUL TUR HUS/ FLERBRUKSARENA SPE SIA LI- SERT ARE NA TOTALT Etter Hele perioden spe sia li ser te are na er, det vil si 51 % av de spesialiserte arenaene som har svart på spørsmålet. Hva er det som dri ver veks ten i are na er? For det før s te sy nes det re le vant å kob le veks ten til de po li tis ke sat sin ge ne på kunst- og kulturfeltet de sis te åre ne som kan re flek te re veks ten både i allmen ne kul tur hus og spe sia li ser te are na er (Kul turløf tet 1 og 2, St.meld. 32 ( ), St.meld. 21 ( )). For det and re har det vokst fram en un der skog av små kunst ner drev ne are na er in nenfor spe sia li ser te kunst for mer (i.e. St.meld. 23 ( )). Det te kan også ha be tyd ning for veks ten in nen for de spe sia li ser te are na ene. 2.2 Initiativtakere Hvem har vært ini tia tiv ta ke re til are na ene? Forde lin gen fram går av ta bell 2.2. (Fle re svar var mu lig.) Ta bell 2.2 vi ser at ini tia tiv ta ker ne ved flest all men ne are na er er po li ti ke re, mens for de spesia li ser te are na ene har kunst ne re/kul tur ut øve re vært vik tig ste ini tia tiv ta ker. For de all men ne arena ene i kom mu nalt eie ser vi i ta bell 2.3 at po li tike re fram står som enda ty de li ge re ini tia tiv ta ke re. Der et ter føl ger lo ka le for en in ger og lag. For all men ne are na er som ikke er i kom mu nalt eie, er det en kelt per so ner og kunst ne re/kul tur ut øve re som har vært de mest sen tra le ini tia tiv ta ker ne. TA BELL 2.2 INI TIA TIV TA KER TIL OPP RET TEL SEN AV ARE NA EN. PRO SENT (FLE RE SVAR MU LIG). KUNST NE RE/ KUL TUR- UT ØVE RE PO LI TI KE RE LO KAL(E) FOR E NING(ER)/ LAG EN KELT- PER SON(ER) AND RE VET IKKE N 1) Allment kulturhus/ flerbruksarena ) Spesialisert arena

17 Arena, kunst og sted TA BELL 2.3 INI TIA TIV TA KER TIL OPP RET TEL SEN AV ALL MEN NE ARE NA ER, FOR DELT PÅ KOM MU NAL/IKKE-KOM MU NAL EIER. PRO SENT (FLE RE SVAR MU LIG). KUNST NE RE/ KUL TUR- UT ØVE RE PO LI TI KE RE LO KAL(E) FOR E NING(ER)/LAG EN KELT- PER SON(ER) AND RE VET IKKE N Kommunal Ikke-kommunal TA BELL 2.4 ARE NA ENS OPP RIN NE LI GE FOR MÅL. PRO SENT (FLE RE SVAR MU LIG). KUNSTFOR- MID LING KUNST- PRODUKSJON FOR VAL TE LO KAL KUL TUR ARV STYR KE LO KALT KUNST- OG KUL TUR LIV AN NET VET IKKE N 1) Allment kulturhus/ flerbruksarena ) Spesialisert arena Formål Hva har vært det opp rin ne li ge for må let med arena en? For de lin gen av svar fram går av ta bell 2.4. Ta bell 2.4 vi ser at for all men ne are na er pe ker det å styr ke lo kalt kunst- og kul tur liv seg ut som det vik tig ste for må let da are na en ble etab lert. Hele 84 % av dis se are na ene har krys set av for det te svar al ter na ti vet. Det opp rin ne li ge for må let er mer blan det blant spe sia li ser te are na er, selv om hele 63 % av res pon den te ne krys set av for at styr king av lo kalt kunst- og kul tur liv var blant are na ens opp rin ne li ge for mål. Av res pon dente ne fra spe sia li ser te are na er har imid ler tid flest krys set av for at kunst for mid ling var et opp rin nelig for mål. 7 % av de spe sia li ser te are na ene har krys set av for «an net» som opp rin ne lig for mål, mens an de len som krys set av for sam me svar alter na ti ver blant all men ne kul tur hus, var 18 %. Vi har også un der søkt svar for de lin gen for all men ne are na er et ter kom mu nal/ikke-kom mu nal eier. Det er få spe sia li ser te are na er med kom mu nal eier. Der for er spe sia li ser te are na er ute latt i ta bel len. For de lin ge ne fram går av ta bell 2.5. For både kom mu na le og ikke-kom mu na le all men ne are na er har det opp rin ne li ge for målet først og fremst vært å styr ke lo kalt kunst- og kul tur liv. Der et ter er det kunst for mid ling som fram står som opp rin ne lig for mål for 50 % av de ikke-kom mu na le og 42 % av de kom mu na le allmen ne are na ene. 15 are na er spe si fi ser te nær me re hva som var det opp rin ne li ge for må let. Her er styr king av kunst li vet, ut leie av lo ka ler, for eks em pel kon feran se lo ka li te ter, og stu dent sam funn nevnt som opp rin ne lig for mål. Ta bell 2.6 vi ser for de lin gen på spørs må let «Er for må let/virk som hets pro fi len ve sent lig end ret si den etab le rin gen?». Også ta bell 2.6 vi ser et skil le mel lom allmen ne kul tur hus og spe sia li ser te are na er. Mens 82 % av de all men ne are na ene har svart at formå let/virk som hets pro fi len ikke er end ret si den etab le rin gen, er an de len blant de spe sia li ser te are na ene som har krys set av for sam me svar alter na tiv, 62 %. Det ty der på at det er van li ge re med end ring av for mål ved spe sia li ser te are na er enn ved all men ne kul tur hus. Kan det te skyl des at spe sia li ser te are na er i stør re grad blir in spi rert av tren der i kunst fel tet, av at uli ke kon sep ter pre ger fel tet til uli ke ti der? De spe sia li ser te are na ene er mind re enn all men ne kul tur hus og kan der for også være enk le re å end re. 2.4 Forbilder og kjennetegn Vi har spurt om area en har for bil der el ler re fere rer seg til and re are na er. Her er et knip pe av sva re ne vi fikk: All men ne kul tur hus/flerbruksarenaer/mu sikk are na er: And re kul tur hus i fel les skap, Norsk kulturhusnettverk, Kul tur hu set i Stock holm, Ka belfa brik ken i Hel sin ki, Ba ro ni et i Ro sen dal, and re stu dent hus i Norge Sce ne kunst: Kaaitheater (Brus sel), Kunstenfestival des arts (Brus sel), BIT Tea ter ga ra sjen (Ber gen), 16

18 KA PIT TEL 2 TA BELL 2.5 ARE NA ENS OPP RIN NE LI GE FOR MÅL, ALL MEN NE ARE NA ER, FOR DELT PÅ KOM MU NAL OG IKKE-KOM MU NALT EI ER SKAP. PRO SENT (FLE RE SVAR MU LIG). KUNST FOR- MID LING KUNST- PRODUK SJON FOR VAL TE LO KAL KUL TUR ARV STYR KE LO KALT KUNST- OG KUL TUR LIV AN NET VET IKKE N Kommunal Ikke-kommunal TA BELL 2.6 END RING AV ARE NA ENS FOR MÅL/VIRK SOM HETS PRO FIL. ALL MEN NE OG SPE SIA LI SER TE ARE NA ER. PRO SENT. JA, ÉN GANG JA, FLE RE GAN GER NEI VET IKKE TOTALT (N=109) 1) Allment kulturhus/flerbruksarena (52) 2) Spesialisert arena (57) HAU (Hebbel-theater, Ber lin), and re re gion teat re i lan det, Beaivvas Sámi Na sjo naltea ter, Gren land Fri tea ter, fins ke re gio na le dan se sent re, Dan se kunst i Gren land, RAS (Sand nes) Lit te ra tur hus: Lit te ra tur hu set i Oslo, Lit te ra tur hu set i Bergen, Tys se dal kraft sta sjon, øv ri ge lit te ra tur hus i Norge og Eu ro pa Mu sikk: New Mor ning Pa ris, Club 7 Vi su ell kunst/lyd kunst: Index (Stock holm), Ber gen Kunsthall, Galleri Ga lu zin, Galleri Re kord (Oslo), BEK, Lydgal le ri et, Dimensions Va riab le (Mia mi US), vi, vii (Oslo), 657 (Oslo), LKV (Trondheim), Kris tian sand Kunsthall, Kunst hal ler ute i Eu ro pa og USA, Kunsthall Oslo, Trondheim Kunstmuseum, Hor da land Kunstsenter, andre kunst ner sent re i Norge, Ar tists Space, New York City, New Museum (New York City), OCA (Oslo) I til legg til å be res pon den te ne opp gi are na ens even tu el le for bil der el ler re fe ran ser ble de også bedt om å krys se av inn til fem stikk ord som kjenne teg ner are na en. Stikk or de ne var gitt i spør reskje ma et: «dy na misk», «in ter na sjo nal», «kon ser vativ», «in tel lek tu ell», «na sjo nal», «fol ke lig», «hy brid», «so lid», «lo kal», «spis set», «mo der ne», «åpen», «ny ska pen de», «bred», «pro fe sjo nell», «ut fordren de», «eks pe ri men tell», «flek si bel» og «krea tiv». Res pon den te ne fikk an led ning til å krys se av inntil fem stikk ord de men te ka rak te ri ser te are na en. For de lin gen av res pon den te ne fra hen holds vis all men ne og spe sia li ser te are na er in nen for hvert stikk ord fram går av fi gur 2.1. All men ne are na er er an gitt med sort far ge og spesialiserte arenaer med grå. Innenfor de allmen ne are na ene har flest krys set av for «pro fe sjonell» og «folkelig», deretter «lokal», «åpen», «fleksibel» og «dynamisk». De spesialiserte arenaene har også først og fremst krys set av for «pro fe sjo nell», der et ter «åpen», «internasjonal», «dynamisk», «nyskapende» og «krea tiv». Sam let er det de fem stikk or de ne «profesjonell», «åpen», «dynamisk», «lokal» og «kreativ» are na ene har svart at kjen ne teg ner dem best. Når det gjel der hvil ke ka rak te ris ti ka som skil ler are na ka te go ri ene i størst grad, fin ner vi at mens all men ne are na er ka rak te ri se rer seg som «bre de», «fol ke li ge», «lo ka le», «flek sib le» og «so li de», ka rak te ri se rer spe sia li ser te are na er seg som: «spissete», «in ter na sjo na le», «eks pe ri men tel le», «in tellek tu el le» og «ut ford ren de». Ka rak te ris ti ka som er fel les for beg ge are na ty pe ne, er «mo der ne», «profe sjo nell», «na sjo nal», «hy brid», «åpen» og «ny skapen de». Det er også like man ge fra hver are naka te go ri som har krys set av for «kon ser va tiv», men bare 4 av de 105 are na ene som har be svart spørs må let, har svart at det te er et kjen ne tegn ved are na en. 17

19 Arena, kunst og sted Allmenne (N=55) Spesialiserte (N=50) Dynamisk (n=64) Internasjonal (n=39) Konservativ (n=4) Intellektuell (n=25) Nasjonal (n=31) Folkelig (n=58) Hybrid (n=19) Solid (n=33) Lokal (n=62) Spisset (n=24) Moderne (n=36) Åpen (n=67) Nyskapende (n=48) Bred (n=41) Profesjonell (n=81) Utfordrende (n=28) Eksperimentell (n=29) Fleksibel (n=58) Kreativ (n=59) Figur 2.1 Stikkord som karakteriserer arenaen. Prosentfordeling. Allmenne arenaer. 2.5 Kulturpolitiske forventninger Res pon den te ne har blitt bedt om å ta stil ling til en rek ke kul tur po li tis ke for vent nin ger for mu lert som på stan der om hva are na en bør være/gjø re. Svar for de lin ge ne fram går av ta bell 2.7. Langt de fles te sier seg eni ge i de ver di ene som lig ger i den na sjo na le kul tur po li tik ken. Den enes te på stan den med fle re ueni ge enn eni ge er på stand nr. 7 om at are na en bør leg ge til ret te for kon kur ran se mel lom kunst- og kulturprodusen- ter. 74 % av de spe sia li ser te are na ene og 65 % av de all men ne har sagt seg uenig i på stan den. Størst enig het er det om på stand 2 om å iva re ta og frem me kunst ne ris ke ut trykk. Her har 100 % av de spe sia li ser te are na er og 98 % av de allmen ne sagt seg eni ge. Det er størst sprik mel lom all men ne og spe sia li ser te i sva re ne på på stand 4 om at are na en bør være en inn sats fak tor i øko nomi en, og på stand 10 om at are na en bør være en for val ter av na sjo nal kul tur arv og tra di sjon. 18

20 KA PIT TEL 2 TA BELL 2.7 ARE NA EN OG KUL TUR PO LI TIS KE FOR VENT NIN GER. VUR DE RIN GER ET TER ARE NA KA TE GO RI (ALL MEN NE KUL TUR HUS (AK), SPE SIA LI SER TE ARE NA ER (SA)). PRO SENT. PÅ STAND SVÆRT UENIG/ UENIG ENIG/ SVÆRT ENIG I ALT 1. Are na en bør være et vir ke mid del i de mo kra ti ut vik ling. (Stikkord: integrering, likestilling, ytringsfrihet o.a.) AK ,0 (N=55) SA ,0 (N=50) 2. Are na en bør iva re ta og frem me kunst ne ris ke ut trykk. AK ,0 (N=55) SA ,0 (N=50) 3. Are na en bør være en kil de til iden ti tets byg ging lo kalt og re gio nalt. (Stikkord: møteplass, stedstilhørighet, bevarer bosetting) AK ,0 (N=54) SA ,0 (N=50) 4. Are na en bør være en inn sats fak tor i øko no mi en. (Stikkord: turisme, fritidsog underholdningsindustri, image/merkevare) AK ,0 (N=55) SA ,0 (N=50) 5. Are na en bør leg ge til ret te for kul tur mø ter og ut veks ling mel lom kuns ten og pub li kum. AK ,0 (N=55) SA 6 94 (N=50) 6. Are na en bør være en res surs i om døm me for valt ning (lokalt og nasjonalt). AK ,0 (N=49) SA ,0 (N=50) 7. Are na en bør leg ge til ret te for kon kur ran se mel lom kunst- og kulturprodusenter. AK ,0 (N=55) SA ,0 (N=50) 8. Are na en bør være en kraft kil de til krea ti vi tet og in no va sjon. (Stikkord: stedsutvikling, økonomiske synergieffekter, kulturelt entreprenørskap) AK ,0 (N=54) SA ,0 (N=50) 9. Are na en bør leg ge til ret te for ak tiv del ta kel se, for tolk ning og sam spill med kuns ten. AK ,0 (N=55) SA ,0 (N=49) 10. Are na en bør være en for val ter av na sjo nal kul tur arv og tra di sjon. (Stikkord: kulturminnevern, allmenndannelse) AK ,0 (N=55) SA ,0 (N=49) 19

21 KA PIT TEL 3 Organisering 3.1 Arenaens organisasjonsform Arenaens organisasjonsform framgår av tabell 3.1. Nes ten halv par ten av de all men ne kul tur huse ne/flerbruksarenaene er kom mu na le re sul tat enhe ter (49 %). 16 % er kom mu na le fore tak el ler kom mu na le AS. Av spe sia li ser te are na er er 29 % med lems or ga ni sa sjo ner og 20 % stif tel ser. 33 % har opp gitt «an nen or ga ni sa sjons form». Her er en kelt manns fore tak, AS med én ak sjo nær og for e- ning blant or ga ni sa sjons for me ne som er opp gitt. 3.2 Styringsdokumenter Are na ens vik tig ste sty rings do ku ment fram går av ta bell 3.2. Ta bell 3.2 vi ser at for all men ne kul tur hus er egen virksomhetsplan og tildelt rammebudsjett de viktigste styringsdokumentene, mens det for spesialiserte arenaer er egne vedtekter som er viktigst. For all men ne are na er ser vi at 48 % av dem som er eid av kom mu nen, har til delt ram mebud sjett som vik tig ste sty rings do ku ment, mens TA BELL 3.1 ARE NA ENS OR GA NI SA SJONS FORM. ALL MEN NE OG SPE SIA LI SER TE ARE NA ER. PRO SENT. ALL MENN ARE NA (N=51) SPE SIA LI SERT ARE NA (N=45) SAMLET (N=96) Kommunalt foretak (KF) Kommunal resultatenhet Kommunalt AS AS med flere aksjonærer Stiftelse Medlemsorg Annen organisasjonsform (enkeltmannsforetak, forening m.m.)* Totalt * Aksjeselskap med én aksjonær (fylkeskommunen, stiftelse), fylkeskommunal enhet, kommunen og samvirkeforetak i samarbeid, interkommunalt selskap (IKS), forening, representantskapsform, enkeltmannsforetak, ingen formell organisasjonsform. TA BELL 3.2 ARE NA ENS VIK TIG STE STY RINGS DO KU MENT. ALL MEN NE OG SPE SIA LI SER TE ARE NA ER. PRO SENT. ALL MENN ARE NA (N=51) SPE SIA LI SERT ARE NA (N=45) SAMLET (N=96) Egen virksomhetsplan Egne vedtekter Stillingsinstruks for arenaens leder Kommunens kulturplan Tildelt rammebudsjett Annet Totalt

22 KA PIT TEL 3 TA BELL 3.3 ARE NA ENS VIK TIG STE STY RINGS DO KU MENT, ALL MEN NE ARE NA ER FOR DELT PÅ KOM MU NALT OG IKKE-KOM- MU NALT EI ER SKAP. PRO SENT. KOM MU NALT (N=33) IKKE-KOM MU NALT (N=18) SAMLET (N=51) Egen virksomhetsplan Egne vedtekter Stillingsinstruks for arenaens leder Kommunens kulturplan Tildelt rammebudsjett Annet Totalt TA BELL 3.4 ARE NA ENS VIK TIG STE STY RINGS DO KU MENT, FOR DELT PÅ TYPE SPE SIA LI SERT ARE NA. PRO SENT. VI SU ELL KUNST (N=26) SCE NE KUNST (N=13) MU SIKK (N=5) Egen virksomhetsplan Egne vedtekter Stillingsinstruks for arenaens leder Kommunens kulturplan Tildelt rammebudsjett Annet Totalt TA BELL 3.5 ÅRS VERK UT FØRT VED KUL TUR ARE NA EN. PRO SENT. FAST AN SAT TE INN LEID AR BEIDS KRAFT FRI VIL LI GE ALL MENN ARE NA (N=60) SPES. ARE NA (N=50) SAM LET (N=110) ALL MENN ARE NA (N=52) SPES. ARE NA (N=43) SAM LET (N=95) ALL MENN ARE NA (N=52) SPES. ARE NA (N=42) SAM LET (N=94) I alt det for are na er som ikke er i kom mu nalt eie, er egen virk som hets plan som er vik tig ste sty ringsdo ku ment. For de tre ka te go ri ene spe sia li ser te are na er vi su el le kunst are na er, scenekunstarenaer og mu sikk are na er er det en viss va ria sjon når det kom mer til vik tig ste sty rings in stru ment. For vi suel le kunst are na er er egen virk som hets plan el ler egne ved tek ter vik tigst, mens det for scenekunstarenaer er egne ved tek ter el ler ram me bud sjett som er vik tigst. Bare fem mu sikk are na er har be svart spørs må let, men også for de fles te av dis se er egne ved tek ter vik tig ste sty rings do ku ment. 3.3 Årsverk Ta bell 3.5 gir en over sikt over an tall års verk ut ført ved are na ene blant fast an sat te, inn leid ar beids kraft og fri vil li ge. An tal let års verk ut ført av fri vil li ge er ba sert på res pon den te nes an slag. Ta bel len vi ser at an delen som har seks el ler fle re års verk ut ført av fast an sat te, er langt høy ere blant all men ne kul tur hus enn spe sia li ser te are na er. Mens halv par ten av de all men ne kul tur hu se ne har seks el ler fle re an sat te, er det bare to av ti spe sia li ser te are na er som har det. Der imot har to tred je de ler av de spe sia liser te are na ene mel lom 1 og 5 års verk ut ført av 21

23 Arena, kunst og sted fast an sat te. Når det gjel der inn leid ar beids kraft, fram står are na ene som gan ske like. To av ti har ikke års verk ut ført av inn leid ar beids kraft. Allmen ne kul tur hus sy nes å få ut ført mest ar beid av fri vil li ge, sam men lig net med spe sia li ser te are na er. Det kan knyt tes til at det ge ne relt er fle re stør re ar ran ge men ter ved kul tur hu se ne enn ved de spesia li ser te are na ene. Sam ti dig er det mest sann synlig at det er ved de spe sia li ser te are na ene vi fin ner hel tids ar bei den de fri vil li ge. Her er det 12 % som ikke har fast an sat te. Ta bell 3.6 gir en over sikt over to talt og gjennom snitt lig an tall an sat te ved are na ene. Det er gjen nom gå en de fle re an sat te ved all men ne kul tur hus enn spe sia li ser te are na er, med et gjen nom snitt på hen holds vis 11,6 mot 6,5 an sat te. Når det gjel der an sat tes bak grunn (ta bell 3.7), vi ser tal le ne at det er en klart stør re an del an sat te med kunst fag lig bak grunn ved de spe sia li ser te are na ene enn ved de all men ne are naene. Den re la tivt lave an del an sat te med re le vant ut dan nings bak grunn ved de all men ne are na ene kan tyde på en noe mind re grad av pro fe sjo na lise ring ved de all men ne are na ene. 3.4 Daglig leder Ta bell 3.8 vi ser at blant de dag li ge le der ne er kunst-/kul tur fag lig ut dan ning og/el ler er fa ring mest ut bredt ved beg ge are na ka te go ri ene. Nær halv par ten av le der ne ved de spe sia li ser te are naene er ut øv en de kunst ne re, mens det bare gjel der for et mind re tall av de all men ne are na ene. Her er ad mi nist ra tiv ut dan ning/er fa ring mer van lig. TA BELL 3.6 AN TALL AN SAT TE VED ARE NA EN. AN SAT TE I ALT Allmenne arenaer 869,5 (56) Spesialiserte arenaer 306,5 (47) Totalt 1176 (104) GJEN NOM SNITT LIG AN TALL AN SAT TE 11,6 (58) 6,5 (47) 11,3 (104) 3.5 Evalueringskriterier Fi gur 3.1 vi ser de vik tig ste kri te ri er eier eva lu e- rer are na ene et ter. Res pon den te ne ble bedt om å krys se av for hvil ket av de føl gen de kri te ri e ne som var vik tigst, nest vik tigst, tred je vik tigst el ler ikke blant de tre vik tig ste: øko no misk kva li tet, ak ti vi tets ni vå, kva li tet, mang fold, pub li kums tall og kul tur po li tisk be tyd ning. Av fi gur 3.1 kan vi lese at kva li tet fram står som vik tig ste eva lu e rings kri te ri um på tvers av TA BELL 3.7 AN DEL AN SAT TE MED KUNST FAG LIG/KULTURADMINISTRATIV UT DAN NING OG I TEK NIS KE STIL LIN GER. PRO SENT. AN DEL KUNST FAG LIG UT DAN NING (PRO SENT) 8 % (54) 40 % (47) AN DEL KULTURADMINISTRATIV UT DAN NING (PRO SENT) 10 % (57) 14 % (42) AN DEL TEK NIS KE STIL LIN GER (PRO SENT) 17 % (56) 20 % (42) TA BELL 3.8 DAG LIG LE DERS BAK GRUNN (HER VAR DET MU LIG Å SET TE FLE RE KRYSS). HELE TALL. 1) ALL MENN ARE NA (N=37) 2) SPE SIA LI SERT ARE NA (N=39) SAM LET (PRO SENT) (N=76) Politiker % Kunst-/kulturfaglig utdanning % Kunst-/kulturfaglig erfaring % Administrativ utdanning % Administrativ yrkeserfaring % Utøvende kunstner % Annet % Totalt (n)