grensa ga? Side 10 KOMMUNESAMMENSLÅING: Nr < For medlemmer i Fagforbundet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "grensa ga? Side 10 KOMMUNESAMMENSLÅING: www.fagbladet.no Nr. 5-2014 < For medlemmer i Fagforbundet"

Transkript

1 Forsidefoto: Ole Morten Melgård < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK Nr < For medlemmer i Fagforbundet KOMMUNESAMMENSLÅING: Hvor skal grensa ga? Side 10

2 INNHOLD Tar tak i giftfarene Norsk Brannmannsforum og Fagforbundet har tatt tak i kreftfarlige arbeidsforhold for ansatte i brann- og redningsvesen. De har utarbeidet en folder med rutiner for arbeid i giftig røyk. Satset grønt, driver lønnsomt Frisørsalongen Balanzera i Oslo er klassifi sert som Kvalitetssalong og en av landets 15 grønne salonger. Nå er den også kåret til Gasellebedrift for spesielt ryddig økonomi, jevn vekst og trygge arbeidsplasser Foto: Ola Tømmerås 8 Tusenlapper som motiverer 10 TEMA: Kommunesammenslåing 16 Velferdsstatens siste hull 20 PORTRETTET: Sissel M. Skoghaug SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Vi har noe å si 46 Samarbeid om å redusere vold 58 Glad og forbannet for millionerstatning FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Ukultur på kulturhus 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 Gjesteskribent: Hannah Wozene Kvam 54 Oss 56 Kryssord 57 Gullfeber og Petit 62 ETTER JOBB: Fra Barbie til håndverk 64 EN AV OSS: Svømmernes trygge vakt Tema 20 Smittende energisk Full av pågangsmot har hun utfordret egne grenser fra hun var ung. I langrennssporet, i studier og jobb, og sin egen skrekkopplevelse. Møt Fagforbundets lille nestleder med det store smilet. Foto: Werner Juvik 10 Foto: Ole Morten Melgård Må forberedes på ny risiko Renholdere trenger økt kunnskap om smittevern. Med samhandlingsreformen utskrives sykehuspasienter tidligere til sine hjemkommuner, til pleie- og omsorgssentre, sykehjem eller til private boliger. Er kommunene forberedt? 32 KAMPEN om grensene Ørland fikk Norges kampflybase og mange nye arbeidsplasser. Likevel ville ikke nabokommunen Bjugn være med på en sammenslåing. Ordførerne Hallgeir Grøntvedt (Ørland) og Arnfinn Astad (Bjugn) sto steilt mot hverandre. På kanten av arbeidsmiljøloven Teknisk personale på kulturhus må ofte jobbe lange dager og til ubekvemme tider. I Harstad har de laget forutsigbare turnusordninger, skriver fokusforfatter Hanna Kvamsås. 36 ISSN Skyhøye regninger Patrick Austvik (25) må betale ei halv årslønn for å få ordnet tennene sine. Tannbehandling må dekkes av det offentlige på lik linje med andre helsetjenester, mener Fagforbundet. 16 Foto: Monica Larsen 2 < Fagbladet 5/2014

3 Lykkelig som stor? «Får vi bedre lokalsamfunn og velferdstjenester dersom avstanden mellom dem som mottar og dem som yter tjenestene blir større?» Det er få saker som setter sterkere følelser i sving i lokalsamfunnet som kommunesammenslåing. Det dreier seg ikke bare om lengre avstand til kommunesenteret, men om identitet og tilhørighet. Nylig foreslo regjeringens ekspertutvalg nye kriterier for kommunestrukturen. Konsekvensen er at antallet kommuner blir redusert fra 428 til rundt 100. Utvalget mener dette vil gi bedre lokalt demokrati og større fagmiljøer og høyere kompetanse i kommunene. En utredning fra Telemarksforskning om sammenslåing av trøndelagskommunene Bjugn og Ørland, konkluderer også med at dette ville vært en fordel for både de kommunale tjenestene og samfunnsutviklingen. På den andre siden viser Fafo-rapporten Kompetanse i kommunene at små kommuner ikke har større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn store. Det er andre forhold som er avgjørende, spesielt den lokale konkurransesituasjonen i arbeidsmarkedet, og at arbeidskraften er mer stabil i de små kommunene. Hvis ekspertutvalgets innstilling blir tatt til følge, vil det gi Norge de største kommunene i Europa målt etter både folketall og areal. Er dette er til det beste for innbyggerne? Blir det bedre og mer demokrati dersom vi får færre lokalpolitikere og større avstand mellom de folkevalgte og velgerne? Får vi bedre lokalsamfunn og velferdstjenester dersom avstanden mellom dem som mottar og dem som yter tjenestene blir større? Eller vil det skape mer byråkrati og gi mindre oversikt over folks reelle behov? I 1995 vedtok Stortinget at kommunene selv skulle bestemme i spørsmål om kommunestruktur. Det er et viktig prinsipp som fortsatt bør gjelde. Over tjue år etter at min hjemkommune Tune ble slått sammen med bykommunen Sarpsborg, er det ennå sambygdinger som hisser seg opp over dette spesielt fordi sammenslåingen ble gjennomført på tvers av folkemeningen. Derfor blir det nå avgjørende at sentrale politikere lytter til lokalsamfunnets synspunkter og tar hensyn til dem i sine avgjørelser. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: Redaksjonen avsluttet 13. mai Fagbladet 5/2014 < 3

4 AKTUELT Audition for sommerjobb For sjette gang har Åfjord kommune hatt audition for åringer som ønsker sommerjobb. 16 ungdommer tilbys sommerjobb i vaktmestertjenesten eller i pleie- og omsorgsavdelingen, ifølge Fosnafolket. På audition fortalte ungdommene om seg selv og sine verdier, litt om hva de driver med og om motivasjonen for å søke sommerjobb. Arbeidsperiodene er delt opp i to puljer, på tre uker hver. Arbeidstida er seks timer per dag. Jordnær lykke ga resultater i Rissa Rissa kommune er kåret til en av landets beste kommuner på sosiale medier. Via Facebook og Instagram oppdateres innbyggerne om smått og stort, og inviteres til selv å medvirke og kommentere det som skjer i kommunen. Med utgangspunkt i kommunens visjon «Jordnær lykke», har ei prosjektgruppe jobbet med å forankre nysatsingen både blant politikere, i administrasjonen og blant folk flest. Tidlig involvering har vært helt avgjørende for det vellykkede resultatet, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Rissa, Kurt Rønning. Prosjektgruppa har tatt innbyggerne med gjennom folke- og bygdemøter. De har snakket med tillitsvalgte, ledere, politikere, lag og organisasjoner. Et fotoprosjekt der både en profesjonell fotograf og bygdefolket har bidratt, har foreløpig resultert i over 3500 bilder på Instagram med taggen #jordnærlykke. # jordnærlykke FACEBOOK-SUKSESS: Rissa kommune får nærkontakt med innbyggerne gjennom Facebook og Instagram. Foruten «vanlig» kommunal informasjon, får alle som «liker» kommunens Facebook-side for eksempel smakebiter av utstillinger som åpner i nær framtid og tips om fine utfluktsmål i vårværet. SH Lærlinger lønner seg Kommuner og sykehus kan skreddersy sine egne ansatte gjennom å ta inn lærlinger. Framtidas behov for personell er stort. Offentlig sektor må være offensive i rekrutteringsarbeidet. Det må tilrettelegges for lærlinger og sørge for at de får den kompetansen kommuner og sykehus har behov for. Dette gjelder flere av yrkesfagene, ambulanse, kontorfag, helsesekretærer, barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere for å nevne noen. Bare innenfor helsefag er det behov for 4500 per år. I 2012 ble 1400 utdannet. Det gir en manko på På nyhetssidene til NRK leser jeg at helsefaglærlinger ikke får lærekontrakter, og at frafallet i utdanninga derfor er stor. Det gjelder spesielt i sykehussektoren. Be regn inger viser at Norge vil trenge flere helsefagarbeidere innen Sykehusene må ta samfunnsansvar og å ta inn helsefaglærlinger i hele lærlingløpet. Gjennom to år i praksis kan de sikres skreddersydd kompetanse for sikker pasientbehandling. Ett av de to årene vil være ren verdiskapning, og i tillegg vil sykehusene motta tilskudd for hver lærling. Med det rekrutteringsbehovet som kommer, bør sykehusene og kommunene være på offensiven og gå aktivt ut etter arbeidskraft allerede mens ungdommen er under utdanning. Mette Nord, forbundsleder Det er paradoksalt når tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ikke utdannes nok personer med yrkesfag her i landet, samtidig som det står 6000 ungdommer uten lærlingplass. Da NHO la fram sin siste rapport om framtidas kompetansebehov, lå yrkesfagnivået helt på topp. Yrkesfagene er selvstendige, likeverdige alternativ til høyere utdanning, men statusen til yrkesfagutdanninga harmonerer dårlig med behovet som kommer i framtida. Det er mange gode grunner til å ta inn lærlinger. I krysningspunktet mellom arbeidsplassenes egeninteresse og følelsen av ansvar og forpliktelse overfor ungdom og samfunnet, oppstår læreplassene. Når det mangler læreplasser i det offentlige, har det mye med holdninger å gjøre. Det gjelder å få kommunepolitikerne til å se verdien av en solid lærlingordning. Lærlinger er det offentliges ansvar, og det ansvaret må vi ta. 4 < Fagbladet 5/2014

5 Ap-ordførere mot tvangssammenslåing To av tre Ap-ordførere har skrevet under på et opprop mot tvangssammenslåing av kommuner. De krever blant annet at Arbeiderpartiet står fast ved at frivillighet skal være hovedregelen i debatten om kommunestrukturen. Ordførerne forsvarer samarbeid mellom kommuner, såkalte interkommunale løsninger. Dette mener de er en viktig drivkraft for effektivitet og utvikling av kommunale tjenester. IKKE FORNØYD: LO Kommunes og Fagforbundets forhandlere var ikke fornøyd med tilbudet fra KS. Fra venstre Klemet Rønning-Aaby, forhandlingsleder Mette Nord og Jan Helge Gulbrandsen. Foto: Ingunn Eriksen Brudd i hele offentlig sektor Partene ble ikke enige om en forhandlingsløsning i noen av de store offentlige tariffoppgjørene. Det er brudd i både kommunene, i staten og i Oslo kommune. Det betyr at oppgjørene er gått til mekling. I stats- og kommuneoppgjørene er meklingsfristen ved midnatt natt til mandag 26. mai. Sannsynlig mekling i Oslo er i uke 21 med avslutning samme natt som de to andre oppgjørene. Dermed kan så godt som hele det offentlige arbeidslivet i Norge være i streik fra mandag morgen 26. mai hvis meklingen ikke fører fram. Tilbudet for lavt Avstanden var for stor til at vi ville klare å bli enige innen fristen, sier forhandlingsleder Mette Nord i LO Kommune. Den økonomiske rammen på tilbudet var 3,1 prosent. Vi har hatt en lavere lønnsutvikling for våre grupper, og når KS legger seg under resultatet på 3,3 prosent for frontfagene i industrien, ville lønnsforskjellen blitt enda større. Det kunne vi ikke akseptere, sier Mette Nord. Bruddet kom ikke helt uventet på forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes. Vi var forberedt på dette. Samtidig har partene hatt en god dialog, og vi har kommet mange steg videre. Men de økonomiske utfordringene viste seg å være så store at vi nok en gang må be Riksmekleren om hjelp, sier han. For mye lokalt I tillegg til de økonomiske utfordringene, er det også mange andre elementer som skal på plass i dette oppgjøret, blant annet et nytt lønnssystem. Da kan vi ikke godta at KS vil avsette så mye som halvannen prosent av den totale lønnsramma til lokale forhandlinger. Disse pengene bør i stedet brukes i det sentrale oppgjøret på det nye lønnssystemet, legger hun til. Også i Oslo kommune er forhandlingene brutt. Avstanden er for stor, både når det gjelder økonomi og våre andre krav til fellesbestemmelsene. Derfor var det ingen grunn til å forhandle videre, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin. Følg meklingsinnspurten mai på fagbladet.no Tekst og foto: PER FLAKSTAD Gaza-kunst i Fagforbundet Fagforbundet har kjøpt et av de 42 kunstverkene som Nils (bildet) og Ronny fra NRK-serien «Walkabout» smuglet fra Gaza til Oslo. Nils fikk ideen om å smugle bilder fra anerkjente kunstnere gjennom de illegale tunnelene siden kunstnerne ikke selv har mulighet til å reise fritt ut av Gaza for å vise fram kunsten sin. Bildene ble vist og auksjonert bort på Galleri Ramfjord i Oslo. Overskuddet av salget går tilbake til kunstnerne var medlemmer i Fagforbundet 6. mai. Det er 4174 flere enn på samme tid i fjor. Fagbladet 5/2014 < 5

6 AKTUELT Vil ha eiendomsskatt LO i Oslo vil innføre eiendomsskatt i Oslo med sosial profil, det vil si med et bunnfradrag på fem millioner kroner. Et forsvarlig tilbud til Oslos befolkning kan ikke sikres uten å øke kommunens inntekter, mener LO. Læring på arbeidsplassen Hånd i hånd med det økende behovet for arbeidskraft, tar mange kommuner og arbeidsplasser læringsbehovet på alvor. I temaheftet «Læring på jobben» skriver vi om en rekke eksempler som kan være til inspirasjon og læring for andre. Heftet kan bestilles gratis på fagforbundet.no kroner i mobbebot Høyanger kommune har fått en bot på kroner for ikke å ha grepet inn i alvorlig mobbing på en skole. Kommunen ble politianmeldt av foreldrene til to elever. De mente elevene ikke fikk tilstrekkelig oppfølging, og at kommunen visste at det foregikk langvarig psykisk og fysisk mobbing, skriver Kommunal Rapport. Meld deg på velferdskonferansen For velferdsstatens årlige konferanse går av stabelen 7. oktober i Oslo Kongressenter. Hovedtemaet er sentralisering, markedsretting, individualisering hvordan møter vi utfordringene? Påmelding og program på velferdsstaten.no Illustrasjonsfoto. Trynefaktor i barnehageopptak Opptaksreglene i private og offentlige barnehager fungerer ikke likt. Uoffisielle ventelister og trynefaktor fører til forskjellsbehandling av barn. Det skal være felles opptak og like muligheter for alle barn å få den ønskede barnehageplassen. Det er likebehandling av barnehager økonomisk, og da skal ikke private barnehager velge bort barn med spesielle rettigheter, påpeker Mette Henriksen Aas i Fagforbundets ledelse. SITATER FRA NETT Tiden er inne for en styrt overgang til republikk. Bergens Tidende på lederplass Vi trenger ikke mer likhet i Norge. For mye homogenitet og mangel på friksjon virker bedøvende. Leopold A. Løvenskiold, arving Ulik praktisering Private barnehager kan i stor grad selv bestemme hvilke barn som skal få plass. Det kan føre til at de kommunale barnehagene får en uforholdsmessig stor del av barna som har særskilte behov og prioritert rett til plass. Det vil blant annet Oslo kommune ha en slutt på. De private barnehagene har egne vedtekter og kan derfor velge sine barn på en annen måte enn de kommunale, sa utdanningsbyråd Anniken Hauglie til NRK. NRK har snakket med flere kommuner som sitter igjen med de barna som de private velger bort. Velger «greie» barn I Oslo er det 785 barnehager med om lag barn. Nærmere 60 prosent er private 425 mot 360 kommunale. Oslo har dessuten vedtatt at alle nye barnehager skal være i privat regi. Da sier det seg selv at det er enda viktigere at de private barnehagene også er åpne for alle, sier Hauglie. Hun får støtte av Lena Jensen som leder Foreldreutvalget for barnehage (FUB). I en kronikk skrev hun at de har eksempler på foreldre som viser fram CV, anbefaling fra arbeidsgiver eller andre for å sikre seg plass. Foreldre som har ressurser til å vise fram ungen sin, og som kjenner noen i barnehagen eller andre foreldre med barn der, blir prioritert foran andre. Slik kan vi ikke ha det, sier Jensen til NRK. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen medgir at det er en svakhet at det ikke fins en oversikt over hvordan opptakskravene praktiseres. Tekst: TITTI BRUN Skattekutt til de med høye inntekter, sykelønnskutt til folk flest. Høyre og Frp begynner å vise kortene. Eksil Pedersen, leder av AUF 6 < Fagbladet 5/2014

7 Foto: Per Flakstad Flyselskapet Norwegian varslet at de ville leie inn utenlandsk arbeidskraft for å erstatte streikende kabinansatte. Hva syns du om det? KOMMER IKKE AN PÅ STØRRELSEN: Professor Bjarne Jensen har ikke funnet noe som viser at færre og større sykehus blir både billigere og bedre. Utfordrer politikerne om lokalsykehus Nesten halvparten av landets lokalsykehus kan bli nedlagt eller sterkt nedbygget. Nå utfordrer Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL) politikerne til å ta ansvar for sykehuspolitikken. I begynnelsen av mai la foreningen fram rapporten «Helsereformer på feil premisser». En av konklusjonene i rapporten er at det ikke er forskjell på kostnader og kvalitet ved små og store sykehus. Vi har ikke funnet noen holdepunkter for at en sykehusstruktur med færre og større enheter gir billigere og bedre medisinske tjenester, sa professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark som har ledet arbeidet med rapporten. Vi mener ikke at alle små lokalsykehus skal ha alt av avanserte medisinske tjenester. Rundt 30 prosent av spesialisthelsetjenesten må gjøres på store sykehus. Men resten kan godt utføres på små lokalsykehus, og vi tror det utgjør et viktig tilbud til befolkningen der, sa Bjørn Sverre Birkeland, leder i KIL. Jeg utfordrer med dette våre helsemyndigheter, både helseminister Bent Høie og helsepolitikere sentralt og lokalt, til å lese rapporten nøye og ikke konkludere før de har fått den kunnskapen som står der, sa Birkeland. Tekst: Per Flakstad Høring om konkursen i Oslo Vei Like før jul i 2011 gikk det kommunalt eide Oslo Vei konkurs, 11 år etter at politikerne valgte å legge ned sitt eget veivesen og opprette aksjeselskap. Nå er granskningsrapporten offentliggjort, og til høsten blir det høring. SV-politiker Marianne Borgen (bildet), leder av samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo, varsler et skikkelig politisk fokus på hvordan konkursen kunne skje, inkludert hvem som har det politiske ansvaret. OT Per Kristian Nyhus, kokk og medlem av Fagforbundet Nittedal Slike arbeidsgivere bør vi ikke ha her i landet. Det er ikke slik man oppfører seg som seriøs arbeidsgiver. Det blir lenge til neste gang jeg flyr Norwegian. Steinar Alexander Miland, sekretariatsleder og sekretær i Fagforbundet Tinn Oppfatter det som en form for streikebryteri. Derfor kommer jeg til å boikotte Norwegian så langt det er mulig, og jeg oppfordrer alle andre fagorganiserte til å gjøre det samme. Aud Morken, fagarbeider i skolen, Fagforbundet Radøy Det er helt forkastelig. De angriper spillereglene i arbeidslivet, og streikeretten blir ikke verdt noen ting. Kan en leie inn andre til å gjøre jobben, har ikke streiken noen effekt. Fagbladet 5/2014 < 7

8 Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND Helgevaktene er blitt mer populære på sykehuset i Arendal. Når timetilleggene øker fra 40 til 75 kroner for medlemmene i Fagforbundet, vil flere ta ei ekstra helg eller flere. som motiverer Ambulansearbeider Lars Vereide: Vi jobber hver tredje helg, og har nok ansatte til å fylle vaktene. Dermed behøver vi ikke ta ekstra helgevakter. Men vaktene er lange. Det som betyr mest for oss, er derfor at vi får ekstra tillegg for lange vakter. Lars Vereide fikk selv utbetalt kroner ekstra før jul, mens noen av kollegene hans fikk nærmere ekstra på grunn av Spekter-trappa (se faktaboks).. Sykepleier Solveig Håbetsås: Jeg fikk 6500 kroner etterbetalt før jul fordi jeg arbeidet to ekstra helger i fjor. En slik engangssum merkes, og det var jo hyggelig å få før jul. Jeg syns heller ikke to ekstrahelger i løpet av et år er så stor belastning når de bakes inn i turnusen. Hel stilling fikk Håbetsås da sykehuset i Arendal opprettet en bemanningsenhet. For å få jobb der, måtte jeg ta to ekstra helger i året. Det var ikke noe problem. Jeg er tvert imot glad for at jeg ikke lenger behøver å jakte på ekstravakter. For de var jo som regel i helgene. Sykehusvekter Jan K. Sørensen: Jeg fikk 1700 ekstra, men noen av kollegene mine fikk mellom og etterbetalt i fjor. Vekterne har et eget turnussystem hvor de ansatte til en viss grad kan velge hvor mange helger de skal arbeide. Fire av de ni i sikkerhetsseksjonen arbeider hver annen helg, de resterende har færre helgevakter. Siden kona mi arbeider tredje hver helg, har jeg valgt å arbeide bare hver femte, sier Sørensen. Sykepleier Christina Jørgensen: Vi er sju sykepleiere på medisinsk avdeling som har gitt beskjed til leder om at vi er villig til å legge flere helger inn i turnus. Selv har jeg tatt ekstra vakter i helgene, men de har ikke ligget i tunusplanene, så jeg har ikke fått noen ekstra tillegg. Det er ingen sykepleiere på avdelingen som arbeider mindre enn 17 helger i året, så jeg håper på positivt svar fra leder slik at vi får vaktene inn i turnus og endelig får noe igjen for det. Portør Lars Aslaksen: Det er klart blitt mer populært å jobbe i helgene nå som vi får ekstra tillegg. Halvparten av portørene på sykehuset i Arendal fikk en ekstra utbetaling på om lag 6000 kroner i fjor. Sykepleier Daniela Dominguez: Jeg har bare en 50 prosent stilling på sykehuset, og har derfor tatt en 50 prosent jobb i kommunen ved siden av. Begge stillingene innebærer jobb hver tredje helg, så Dominiguez har bare fri hver tredje helg. Hun kommer til å bruke sommeren til å sanke helger slik at hun kommer opp i nødvendig antall helger for å få det ekstra tillegget. Hvis de ekstra helgene blir lagt i turnus, blir denne ordningen positiv for meg. Vi jobber jo ekstra alle sammen, så hvorfor ikke få noe igjen for det? Men det viktigste for meg er å komme opp i full stilling på sykehuset. Det ville vært ideelt å bare ha én arbeidsgiver. Lars V 8 < Fagbladet 5/2014

9 Solveig Jan Lars A Et velfortjent julegratiale Merethe K. Hoel, tillitsvalgt ved Sørlandet sykehus helseforetak understreker at Fagforbundet framfor alt arbeider for hele stillinger. Vi framelsker ikke mer helgearbeid, men det er flott at ansatte får ekstra betalt for å arbeide helg. Når ekstratillegget utbetales en gang i året, blir det et pent julegratiale for mange, sier hun. Hoel nevner kjøkkenpersonalet som eksempel på ansatte som i alle år har tatt en ekstra helg om sommeren. Nå får de endelig noe igjen for det. Hoel mener hver tredje helg burde være nok for hver enkelt, og at arbeid HELTID: Avtalen gir flere store stillinger, sier Merethe K. Hoel og Daniela Dominiguez. utover det må være frivillig. Men sykehusene er heldøgnsvirksomheter hele uka. Når fordelingen av helgevakter er så ujevn, må noen ta ekstra helgevakter. Hvis ikke, må de som i dag bare arbeider dag eller bare noen få helger, ta større del av helgebelastningen. Christina Spekter trappa Ansatte i helseforetakene tjener opptil kroner ekstra i året på grunn av en avtale mellom Fagforbundet og Spekter fra Fagforbundets medlemmer nyter godt av avtalen som både Delta og Sykepleierforbundet ikke ville underskrive. Delta har i ettertid snudd. Fagforbundet og Spekter er enige om at medlemmer som arbeider mer enn 17 helger i løpet av et år, skal ha minst 25 kroner i ekstratillegg per time for all helgejobbing det året. De som arbeider mer enn 22 helger, får et ekstratillegg på minst 35 kroner per time. Partene er også enige om at medlemmer som arbeider gjennomsnittlig mer enn 16 timer i helgene, får et ekstra tillegg per time på minst 10 kroner. De som arbeider mer enn 17 timer i snitt i løpet av sine arbeidshelger, får et ekstra tillegg på minst 30 kroner. Ansatte som gjennomsnittlig er på jobb over 22 timer i løpet av arbeidshelgene, skal ha et ekstra tillegg på minst 40 kroner. Ordinært helgetillegg for arbeid fra lørdag klokka 00 til søndag klokka 24 er 40 kroner. Alle ekstra tillegg kommer på toppen av dette. Nesten 300 av Fagforbundets om lag 1300 medlemmer ved Sørlandet sykehus helseforetak fi kk i fjor utbetalt en differanse mellom de ordinære tilleggene og ekstratilleggene før jul. Også ved de øvrige helseforetakene fi kk Fagforbundets medlemmer utbetalt betydelige beløp i fjor. Fagbladet 5/2014 < 9

10 TEMA: Kommunesammenslåing Innbyggerne i Ørland kommune sa et rungende ja til å slå seg sammen med Bjugn, men fikk en kald skulder i retur fra naboene. Nabofeidene blir flere når kommunekartet nå skal endres innbyggere bor totalt i kommunene Bjugn og Ørland. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD og NINA MONSEN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD TØRRE TALL møter sterke følelser Følelsene er problemet, de går det ikke an å argumentere seg bort fra, sier ordfører Hallgeir Grøntvedt og ser ut av kontorvinduet på rådhuset i Ørland. Det er en drøy måned siden innbyggerne i nabokommunen Bjugn stemte nei til sammenslåing. Når ikke vi, som samarbeider om så mye, klarer å bli enige, skal regjeringen få det vanskelig. De har sagt de ikke skal tegne kommunekartet i Oslo, men det blir vanskelig å få mange nok til å slå seg sammen frivillig, fortsetter han. De to kommunene i Sør-Trøndelag, som begge har rundt 5000 innbyggere, er knyttet tett til hverandre. Det tar et drøyt kvarter å kjøre fra kommunesenteret Brekstad i Ørland til Botngård i Bjugn. Kommunene har interkommunalt samarbeid om de fleste tjenestene til og med felles personalsjef. For to år siden vant Ørland kampen om hvor landets kampflybase skal ligge, og fra da av har de to kommunene utredet muligheten for sammenslåing for å utnytte veksten best mulig. Det er ventet at flybasen vil føre til 2000 nye innbyggere i distriktet. Nå blir vi konkurrenter og må kjempe om innbyggerne, mener Grøntvedt. Strid om kommunesenter Grøntvedt klarer ikke å skjule skuffelsen. Mens seks av ti i Ørland ga klarsignal om å slå seg sammen med nabokommunen, sa like mange nei i Bjugn. Det må da være lov å være lykkelig som liten, sier Bjugn-ordfører Arnfinn Astad. Han rister oppgitt på hodet over ekspertutvalgets anbefalinger og Telemarksforsknings rapport om fordelene ved å slå sammen Bjugn og Ørland. Han er lei av at folk utenfra liksom skal vite bedre enn bjugningene selv hva de trenger. Det store stridsemnet var plasseringen av et nytt kommunesenter. Styringsgruppa som bestod av ordførerne og representanter fra begge kommuner, samt fylkesmann og fylkesrådmann, landet til slutt på at Brekstad skulle bli det administrative senteret. Da gikk det i svart for Bjugn, sier Grøntvedt og rister på hodet. Det kom mange usaklige argumenter, sier ordføreren, som ikke legger skjul på at det blir vanskeligere å samarbeide etter den bitre kommunestriden. Usaklig debatt Unni Steen Torp, hovedtillitsvalgt i Ørland kommune, har tatt turen til Borgen barnehage. Her < 10 < Fagbladet 5/2014

11 «Vi fikk et klart signal fra Bjugn om at de ikke vil ha noe med oss å gjøre.» Ordfører Hallgeir Grøntvedt i Ørland «Ekspertene tror vi ikke forstår vårt eget beste.» Arnfinn Astad, ordfører i Bjugn Kommunereformen Regjeringen vil kutte antall kommuner i Norge, og heller lage større og mer robuste kommuner. Regjeringens ekspertutvalg leverte 31. mars en rapport som fastslår at kommunene må ha minimum innbyggere, og ser for seg at Norge etter kommunereformen ender på rundt 100 kommuner. I kommuneproposisjonen som legges fram nå i mai, vil regjeringen gå gjennom hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen, en plan for gjennomføring av reformen og aktuelle virkemidler. 1. desember skal ekspertutvalget legge fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Kilde: regjeringen Fagbladet 5/2014 < 11

12 TEMA: Kommunesammenslåing VIL HA STØRRE FAGMILJØ: Line Minsaas Skanke i Ørland stemte ja til kommunesammenslåing, og mener det ville gitt et større fagmiljø. Bente Skjærseth (bak t.v.) og hovedtillitsvalgt Unni Steen Torp stemte også ja. ENGASJEMENT: Kommunereformen skaper debatt blant bjugningene Ståle Pedersen, Gunn Karin Olsen, Bjørn Rosø og Arnhild Berg Hellem. møter hun fagarbeider Line Minsaas Skanke og Bente Skjærseth fra oppfølgingstjenesten i kommunen. Alle tre stemte ja til sammenslåing. Jeg ble skuffet da bjugningene sa nei, men vi skjønte at det var den veien det kom til å gå da vi hørte argumentasjonen fra protestgruppa «Bjugn for framtida», sier Steen Torp. Halve formannskapet i kommunen var med i denne gruppa. Det ble blant annet sagt at det blåser for mye på Brekstad til at kommunesenteret kunne ligge her. Bjugn hadde en sterk leder som var veldig mot sammenslåing, mener Minsaas Skanke. Savner større fagmiljø Fagarbeideren mener en større kommune ville gitt et sterkere fagmiljø i barnehagesektoren. Vi er to små kommuner som allerede samarbeider mye, og vi kan like godt bli én kommune, mener Minsaas Skanke. En knapp måned etter at Bjugn stemte nei til å slå seg sammen med Ørland kommune, anbefalte regjeringens utnevnte eksperter at ingen kommuner bør ha færre enn innbyggere. I slutten av mai vil regjeringen legge fram kommuneproposisjonen som også omfatter forslag til ny kommunereform. Jeg tror mange i Ørland stemte ja til sammenslåing 12 < Fagbladet 5/2014

13 Kan ende opp med 100 kommuner Norske kommuner bør i framtida ha minst innbyggere for å klare å løse oppgavene på en god måte, fastslår et ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Utvalgets anbefalinger om kommunestørrelse innebærer at vi kan ende opp med rundt 100 kommuner, sa utvalgets leder og professor i statsvitenskap Signy Irene Vabo da hun la fram rapporten. Færre kommuner vil redusere bruken av interkommunalt samarbeid, som blir kritisert for å være udemokratisk. Kommunalminister Jan Tore Sanner vil på sin side ikke sette en minimumsgrense for antall innbyggere eller anslå hvor mange kommuner Norge ender opp med. Rapporten sier imidlertid noe om hvor store kommunene bør være for å få gode fagmiljøer, sa Sanner. Hva som vil skje med kommuner som ikke vil slå seg sammen frivillig, vil kommunalministeren ikke si noe om ennå. I mai legger regjeringen fram kommuneproposisjonen. Der vil Sanner lette på sløret om kommunereformen. Fagforbundet er bekymret for at avstanden mellom innbyggere og kommune vil bli lengre i store kommuner, ikke bare rent fysisk, men også avstanden mellom beslutningstakere og befolkning. Det kan godt tenkes at noen kommuner kan være tjent med å bli litt større, men det bør avgjøres lokalt, mener Mette Nord, Fagforbundets leder. Under innbyggere Mellom og innbyggere Over innbyggere Illustrasjon: Dagbladet fordi de tenkte at det er bedre å gjøre det frivillig nå enn å bli tvunget til det senere, sier Minsaas Skanke og får støtte av Bente Skjærseth. Nå kunne vi valgt å stå sammen og fått bestemt mer selv, sier Skjærseth. Hun er skeptisk til en storkommune på Fosen-halvøya, som i dag består av mange kommuner både i Nordog Sør-Trøndelag. Jeg vil ikke at det skal bli for stort og for lange avstander, sier hun. Men hva om kommunesenteret hadde blitt lagt til Bjugn? Hadde de tre ja-ørlendingene vært like positive? Ja, vi er to små kommuner som samarbeider om det meste, og det er ingen grunn til at vi ikke skal slå oss sammen, fastslår de tre. Ofrer ikke kommunen Et kvarters kjøretur unna, er holdningene stikk motsatt. Bjugn-ordfører Arnfinn Astad forstår ikke hvorfor to velfungerende forsvarskommuner skal slå seg sammen. Særlig ikke når de allerede samarbeider godt på flere områder. Jeg er valgt for å ivareta befolkningen RØDT: Under i Bjugn. innbyggere Da kan jeg ikke gi Bjugn GULT: bort til en Mellom annen kommune, og legger ordføreren bestemt til. innbyggere 75-åringen er inne i sitt 16. år som ordfører i den lille kommunen. GRØNT: Over innbyggere Heller storkommune På Cafe og litt te i Bjugn sentrum sitter tre nei-bjugninger. Ståle Pedersen jobber som omsorgsarbeider i bofellesskap, Arnhild Berg Hellem sitter på servicekontoret på rådhuset og Bjørn Rosø er driftsoperatør i avløpssektoren. Vi følte oss latterliggjort, sier Berg Hellem. Hun var åpen for sammenslåing i utgangspunktet, men uttalelser fra politikere i regionen og signalene fra den nye regjeringen fikk henne til å endre mening. < 747 kommuner var det i Norge på det meste i Fagbladet 5/2014 < 13

14 TEMA: Kommunesammenslåing frivillige sammenslåinger er gjennom - 7ført siden bodde i Norges minste kommune, Utsira, ved årsskiftet. Valgprosessen var skitten. Jeg følte at maktpersoner forsøkte å true oss til å stemme ja, tilføyer Rosø. Driftsoperatøren er for en storkommune på Fosen. Hans nei handlet også om at Ørland ikke skal bli hovedsete i et eventuelt Stor-Fosen. Signalene fra den blåblå regjeringen om at de ønsker færre og større kommuner kom lenge før ekspertutvalgets rapport ble lagt fram i april. Selv om Bjugn og Ørland slår seg sammen, ligger de fortsatt langt under det foreslåtte befolkningstallet på minimum Jeg vil ikke starte en kostbar prosess med sammenslåing, nytt kommunenavn, nye stillinger, ny logo, bare for å starte på nytt igjen hvis regjeringen bestemmer at vi fortsatt er for små, sier Berg Hellem. Pedersen flyttet fra Verdal for to år siden, en kommune med nesten innbyggere. Alt virket så smått her, og selv om Ørland og Bjugn slår seg sammen, blir det fortsatt smått, sier han. Bestemmelsen om at kommunesenteret skulle ligge på Ørland skapte uro hos alle tre. Kapital og folk trekkes til sentrum. Mange var redd utviklingen i Bjugn sentrum ville stoppet opp, sier Rosø. De tre presiserer at de to kommunene allerede samarbeider godt på flere områder. Vanskelig balanse Midt i kaffeslabberaset kommer hovedtillitsvalgt Gunn Karin Olsen i Fagforbundet. Hun representerte de ansatte i styringsgruppa for utredning av kommunesammenslåing, og hun var med på å bestille rapporten fra Telemarksforskning, som konkluderte med at fordelene ved kommunesammenslåing var flere enn ulempene. Gunn Karin Olsen forsøker å gjøre debatten rundt kafébordet litt mer balansert. Hadde det ikke vært enklere med en stor administrasjon? spør hun medlemmene sine, og lister opp flere fordeler ved sammenslåing: større fagmiljø, robust tjenestetilbud, større skatteinngang og statlige overføringer for å gå med på å slå seg sammen. Det de alle er enige i, er at valgkampen var skitten fra begge sider. Fornuft eller følelser? Bent Aslak Brandtzæg ved Telemarksforskning var prosjektleder for utredningsarbeidet i Bjugn og Ørland. Hovedkonklusjonen i hans rapport er at det ville vært en fordel for både de kommunale tjenestene og samfunnsutviklingen å slå sammen kommunene. Han mener det er mye følelser knyttet til kommunestruktur. 14 < Fagbladet 5/2014

15 Det er snakk om identitet og tilhørighet. Nettopp derfor er det viktig med gode og åpne prosesser der befolkningen blir bevisstgjort på utfordringer, hva de ønsker framover, og hvordan målene kan nås på en best mulig måte, sier Brandtzæg, som mener at Bjugn og Ørland ikke lyktes i dette. Ifølge forskeren må en stor kommunereform ha tydelig statlig styring med klare rammer for hvordan prosessen skal foregå, og klare mål for hva man ønsker å oppnå med reformen. Tvang kan føre til så store konflikter at fordelene ved å slå seg sammen blir mye mindre. Uansett hva regjeringen går inn for i kommunereformen, er det viktig å bevare det lokale folkestyret og la lokalpolitikere og innbyggerne være med på å bestemme, mener Bent Aslak Brandtzæg. GÅR I TAKT: Gunn Karin Olsen (t.v.) og Unni Steen Torp er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i hver sin kommune. Tross stor uenighet i kommunene, er de to samstemte. Fagbladet 5/2014 < 15

16 Velferdsstatens Slår du hull i hodet, blir du lappet sammen på helsevesenets regning. Har du hull i tennene, må du betale selv. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MONICA LARSEN 16 < Fagbladet 5/2014

17 Nordmenn bruker i dag 14,5 milliarder kroner årlig i tannlegetjenester. Anslagsvis en firedel av dette dekkes via offentlige budsjetter. år Patrick Austvik (25) åpner munnen, har han ingen perlerad å vise fram. Her er hele, halve og manglende tenner i uskjønn forening, og slik har det vært så lenge han kan huske. Jeg prøver å late som om jeg ikke bryr meg om det. Men jeg merker jo hvordan folk reagerer. Alle som møter meg tror jeg er dum, sier Patrick. Å ha dårlige tenner er langt på vei et tabu i dagens samfunn. Systemsvikt Patrick har hatt dårlige tenner så lenge han kan huske. Årsaken var en seig og sukkerholdig astmamedisin som klebet seg fast og spiste opp tennene. På femårsdagen ble han lagt i narkose og fikk operert ut samtlige tenner. siste hull Deretter gikk det fra ille til verre. De nye tennene som vokste ut, var også ødelagt, kommunens tannlegetjeneste fulgte ikke godt nok opp, og hjemme var det også problemer. Da Patrick var ti, flyttet familien til en annen kommune. Det var ny skole og ny tannlege. Jeg hadde dype hull og hakk i tennene. Det ble satt i gang et opplegg for å fylle noen hull og forebygge nye. Men så ble tannlegen gravid, og det kom ingen ny. Dermed var jeg uten oppfølging igjen. I tillegg var jeg nå traumatisert og redd for tannlegen etter alt jeg hadde gjennomgått. BELASTENDE: Patrick må betale en halv årslønn for å få orden på tennene sine. I mellomtida må han slite med betennelser og dårlig selvbilde. Skolen stoppet behandling Først da han gikk på videregående, prøvde Patrick seg på ny tannbehandling. Jeg fikk blant annet min første rotfylling, og det ble laget en plan for hva som skulle gjøres videre. Problemet var at jeg måtte være mye borte fra skolen på grunn av tannbehandlingen, og jeg fikk klar beskjed fra faglærer om at hvis jeg var mer borte, ville jeg ikke få bestått så dermed stoppet det opp igjen. Da skoleåret var slutt, hadde jeg fylt 18. Om jeg skulle fortsatt da, måtte jeg betale mye av behandlingen selv. Rammer sosialt skjevt Patrick er ikke alene om å leve med dårlige tenner. I den årlige levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir en av ti voksne at de har et udekket behov for tannlegetjenester, og den viktigste grunnen til det er økonomi. Ifølge en SSB-rapport om tannhelse til Helsedirektoratet (SSB 29/2010) er det en klar sammenheng mellom tannhelse og inntekt. Jo høyere inntekt du har, jo bedre er tannhelsa, og de som har høyere utdanning har gjennomgående bedre tannhelse enn dem med lav utdanning. Det er en sosial skjevhet i tannhelse og bruken av tannlegetjenester i den voksne befolkningen, fastslår Trond Ekornrud, en av forskerne bak rapporten. Tennene er en del av kroppen Mens andre velferdstjenester finansieres av det offentlige, er virkeligheten en helt annen når det gjelder tennene. Er du over 20 år, må de aller fleste betale tannlegeregninga selv. Tennene er en viktig del av helsa, og derfor må all nødvendig tannbehandling dekkes av det offentlige, med en egenandel på 2500 kroner, mener Fagforbundets pensjonister, som har dette som et viktig punkt i sin handlingsplan. De mener at det også bør innføres priskontroll på tannhelsetjenester. Fagforbundets pensjonister og Fagforbundet Ungdom har nå dannet felles front i spørsmålet om finansiering av tannhelse, og de jobber for at politikerne skal likestille utgifter til tannbehandling med andre helseutgifter. Det er på høy tid å gjøre tannhelse til en del av egenandelsordningen. Tennene er en del av kroppen, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom. En halv årslønn Hadde jeg fått skikkelig oppfølging, hadde ikke resultatet vært som det er, sier Patrick. Hvor mye det vil koste ham å få reparert tennene, har han ikke oversikt over. Sist han gjorde et seriøst forsøk på å få det gjort, anslo tannlegen det til rundt I dag vil det sannsynligvis koste atskillig mer. < Fagbladet 5/2014 < 17

18 Hvem betaler for tannbehandlingen? Barn 0 18 år har rett til gratis tannbehandling. Ungdom (19 20 år) får dekket 75 prosent av utgiftene. Voksne over 20 år må som hovedregel betale utgiftene selv, men det fins unntak for bestemte sykdommer eller skader. Eldre som bor i institusjon eller har hjemmesykepleie, får gratis behandling. Personer med dårlig økonomi kan søke Nav om støtte til tann behandling. Les mer på «Hadde jeg fått skikkelig oppfølging, hadde ikke resultatet vært som det er.» Tannhelse og inntekt Den gang utgjorde det omtrent en halv årslønn, og det er vel neppe mindre i dag, sier han. Med fast jobb og grei lønn, er ikke økonomi det største problemet i dag. Nå er det å få innpasset omfattende behandling i en jobb det er vanskelig å være borte fra. En dag er motivasjonen sterk nok, og jeg får ta en lang ferie og løse det på den måten. Men jeg må ha et helhetlig opplegg både psykisk og fysisk for å klare det. Konsekvenser for helsa En del undersøkelser har påvist sammenheng mellom dårlig tannhelse og økt risiko for hjerte- og karsykdom, men denne sammenhengen er ikke tilstrekkelig dokumentert i faglitteraturen, sier Nina J. Wang, professor i odontologi ved Universitetet i Oslo. Men at dårlige tenner er en belastning, kan tannlegeprofessoren skrive under på: Stygge tenner er ikke sosialt akseptert i Norge i dag. Psykiske problemer, mobbing og vansker med å få jobb er noen av konsekvensene, sier Wang. Under 2G ( ) 2G Over 1 million God/svært god tannhelse Dårlig/svært dårlig tannhelse Slik vurderer personer over 21 år i ulike inntektsgrupper sin egen tannhelse (%). Derfor går vi ikke til tannlegen Kilde: SSB Økonomi Har ikke tid Redd for tannlegen Vil vente og se Andre grunner De som har dårlig tannhelse God el svært god tannhelse Hovedgrunner til at personer over 21 år ikke har vært hos tannlege siste 12 mnd. til tross for behov (%) Tann i jakkelomma Patrick har også kjent stigmatiseringen og skammen over å ha dårlige tenner, men har trosset, og langt på vei beseiret motgangen. Han jobber i dag som banemontør i Jernbaneverket, har et aktivt sosialt liv med kompisgjengen og en remse tillitsverv både i fagbevegelsen og i partipolitikken. Å ha mye å gjøre er hans strategi for å holde ut: En gang mista jeg en fortann under en festmiddag i LO. Da tok jeg bare og snek den forsiktig ned i jakkelomma og fortsatte å spise. Jeg stapper timeplanen så full at jeg ikke får tid til å tenke. Når du ikke har jobb, politikk eller venner som tar oppmerksomheten hvordan har du det da? Noen dager kommer tankene sigende på. Da kjennes det som et endeløst mørke, og jeg føler meg totalt ubrukelig som ikke klarer å ta tak i problemene og gjøre noe med dem. Endeløst mørke At tannbehandling ikke vurderes som like «viktig» som andre helsetjenester, og dermed finansieres på samme måte, er uforståelig for Patrick. Jeg går konstant rundt med betennelser i kroppen på grunn av betennelser i tenner og kjeve. Det er mye som peker i retning av at jeg har økt sykdomsrisiko, blant annet for hjerte- og karsykdommer, og at jeg statistisk sett vil dø før tida. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor tennene ikke regnes som en del av kroppen når det gjelder behandling. Jeg tror regnestykket for hva det vil koste samfunnet å gi fri tannbehandling ikke er så ille som det blir framstilt. I dag er det et stort etterslep fordi folk unnlater å gå til tannlegen. Når etterslepet er tatt igjen, vil kostnadene gå ned, mener Patrick Austvik. 18 < Fagbladet 5/2014

19 ...gjør dagen din behagelig Bland som du vil og spar opp til 30% - På populære modeller til arbeid og fritid! Praxis fotttøy gir deg følelsen av velvære - uten å gå på kompromis med kvaliteten eller prisen. Modell Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn. Farge: Sort - Hvit Størrelse Ordinærpris 349,- 2 par kun 500,- Modell Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber. Farge: Sort - Hvit Størrelse: Ordinærpris 349,- Modell Lisboa Damesandal med tåstropp og borrelåslukning. Kvalitet: Ekte skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: Ordinærpris 399,- 2 par kun 700,- Modell Genova Dame sportssko med elastisk snøring med stopper Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: Ordinærpris 349,- Modell Rimini Ballerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hæl Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: Ordinærpris 349,- Modell Pisa Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort/grå - Grå/blå Størrelse: Ordinærpris 249,- 2 par kun 350,- Praxis topp modeller - med ekstra myke såler Modell Torino Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn. Farge: Hvit - Blå Størrelse Ordinærpris 549,- 2 par kun 800,- Modell Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Blå/grå - Hvit - Sort Størrelse: Ordinærpris pr. stk. 499,- Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker. Bland som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par. Tilbudet gjelder til og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden Bestill på eller Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark Fagbladet 5/2014 < Balestrand

20 Portrettet Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK Størrelsen er ingen hindring. Det bestemte Sissel seg for allerede som tre åring og klatret opp på bordet for å si sin mening. Humørfylt utfordrer Sissel M. Skoghaug Alder: 42 år Familie: Gift, to sønner på 11 og 22 år og to voksne bonusdøtre Utdanning/yrke: Hjelpepleier, sykepleier, studier i ledelse og økonomi, tillitsvalgt. Aktuell: Nestleder i Fagforbundet siden landsmøtet i november. Sissel Merete Skoghaug har fortsatt med å si sin mening og synge ut for folk. Først de senere årene er hun begynt å holde beina på bakken når hun snakker, i hvert fall i offisielle sammenhenger. På landsmøtet i fjor innstilte en enstemmig valgkomité henne som den ene av forbundets to nestledere. En skikkelig sårbehandling etter at hun noen måneder tidligere hadde tapt kampen om vervet som leder for helse- og sosialseksjonen. Noen hadde tydeligvis øye for et fagligpolitisk talent, selv om det fysisk ikke rager høyt. En meter og femti en og en halv centimeter, påpeker Sissel M. Skoghaug (42) og smiler bredt. Den nye nestlederen i Fagforbundet har stor sans for detaljer. Blant annet kjenner hun medlemsregisteret over forbundets nesten medlemmer ut og inn. Det har hun studert i sju år som leder for Sykepleiernettverket i Fagforbundet. Ved å analysere når folk meldte seg ut og inn, har hun lagt en strategi for å beholde gamle og verve nye medlemmer. Med bortimot 20 års medlemskap, alle slags tillitsverv og bakgrunn som hjelpepleier, sykepleier og diverse lederstillinger, har hun tatt fatt på vervet som nestleder i toppledelsen. For henne var og er Fagforbundet det naturlige valget. Jeg er glad for Fagforbundets store engasjement i politikk og samfunnsutvikling. Jeg ser ikke forskjell mellom arbeidslivet og resten av samfunnet. Livene våre er ikke sånn, det henger sammen, sier hun med stort alvor. Sissel er nysgjerrig, og hun undersøker til hun finner en forklaring på det hun undrer seg over. Samtidig er hun god på overblikk og strategi, forteller kolleger. Den energiske måten å gripe fatt i ting, kombinert med masse humor og et smittende varmt smil, gjør henne til et sosialt midtpunkt. Hun er overhodet ikke redd for utfordringer, og presser sine egne grenser. Men ikke på en uansvarlig måte, presiserer de som kjenner henne. Foreldrene er nok ikke helt enige. De var lite begeistret da hun kjøpte sin første motorsykkel. På tross av at hun fant en modell der beina akkurat rakk ned til asfalten. Ikke helt enkelt når sykkelen skal ha både trøkk og skikkelig akselerasjon. Hun vil raskt opp i marsjfart. Den siste i rekka, en Dragstar 1100 Yamaha, solgte hun i vår. Barndomshjemmet ligger i Oksfjord i Nord-Troms, omgitt av storslått natur og det mektige Kvænangsfjellet. En bygd der alle fjelltopper har tre stedsnavn; på kvensk, samisk og bokmål. Perfekt for langrennstrening og orienteringsløp. Der vokste hun opp sammen med sin busssjåfør-far, hjelpepleiermor og to eldre brødre. 20 < Fagbladet 5/2014

grensa ga? Side 10 KOMMUNESAMMENSLÅING: www.fagbladet.no Nr. 5-2014 < For medlemmer i Fagforbundet

grensa ga? Side 10 KOMMUNESAMMENSLÅING: www.fagbladet.no Nr. 5-2014 < For medlemmer i Fagforbundet Forsidefoto: Ole Morten Melgård < SEKSJON KIRKE, < SEKSJON KULTUR HELSE OG OG OPPVEKST SOSIAL www.fagbladet.no Nr. 5-2014 < For medlemmer i Fagforbundet KOMMUNESAMMENSLÅING: Hvor skal grensa ga? Side 10

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling Side 1 av 6 Publisert Dagbladet onsdag 10.10.2012 kl. 10:26 Tanntrøbbel: May Britt Dale tok tannlegebehandling i Tyrkia. Dette fikk alvorlige konsekvenser. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet - Har et tannlegehelvete

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Overhalla kommune 27. mars 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Mulighetsstudier for Salten Kommunikasjonsstrategi 2014 2016

Mulighetsstudier for Salten Kommunikasjonsstrategi 2014 2016 Mulighetsstudier for Kommunikasjonsstrategi 2014 2016 Regionråd ønsker gjennom kommunikasjonsstrategien å sikre forståelse av de kommunikasjonsutfordringene en kommunereform innebærer, opptre koordinert,

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

MEDLEMSMØTE. i Fagforbundet Øyene. Totalt 11 medlemmer møtte, derav 5 fra styret. Temaer var forsikring LO Favør og Tariff 2014

MEDLEMSMØTE. i Fagforbundet Øyene. Totalt 11 medlemmer møtte, derav 5 fra styret. Temaer var forsikring LO Favør og Tariff 2014 1 MEDLEMSMØTE i Fagforbundet Øyene Dato: 28.mai 2014 kl.18.00 Sted: Peisestua på Gipø, Nøtterøy Totalt 11 medlemmer møtte, derav 5 fra styret Temaer var forsikring LO Favør og Tariff 2014 Leder Anneliese

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune

Brukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Brukerrettet turnus Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Hva handler brukerrettet turnus om? Hensyn til brukerne Fremtidig rekruttering og hele stillinger Effektiv og kvalifisert bemanning gjennom

Detaljer

Gunne Morgan Knai, varaordfører Bjørn Brekke Paul Johan Moltzau Ove-Henning Morthen

Gunne Morgan Knai, varaordfører Bjørn Brekke Paul Johan Moltzau Ove-Henning Morthen K2 MØTEREFERAT Til: Forhandlingsutvalgene Saksnr. 2015/876-36 Dato: Mandag 4. april 2016 Tid: Kl. 09.00 12.00 Sted: Ullensaker rådhus Tilstede: Hurdal kommune Runar Bålsrud, ordfører Gunne Morgan Knai,

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1 Kommunikasjonsplan Kommunereformen i Grenland Fase 1 Innhold 1. Innledning s.2 2. Bakgrunn s.2 3. Kommunikasjonspolicy s.3 4. Kommunikasjonsplanen s.3 5. Mål s.4 6. Målgrupper s.4 7. Budskap s.5 8. Virkemidler

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN Intensjonsavtale utkast 3 / 11.06.15 Kommunereformen Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer