ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Siv Reithe ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG Emne/ tema Demokrati Gjennomføres i samarbeid med norsk. Tidsbruk UKE Dette sier lokal læreplan Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene - gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn - gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land - gje døme på kva samarbeid, medverknad Læringsmål Vite hva et samfunn er. Vite hva et samfunnspørsmål er. Lære forskjell på en diskusjon og krangel. Lære om hvorfor en diskusjon trenger en ordstyrer og en referent. Vite hvorfor et demokratisk samfunn trenger felles regler. Vite hvilke oppgaver en tillitselev kan ha. Kunne hente informasjon fra ulike kilder og bruke denne i en refleksjon over et gitt samfunnsfaglig spørsmål Være i stand til å forklare hva politikk er, og hva politikere gjør. Kunne vite hva de største politiske partiene heter, hva de står for og hvem de samarbeider med. Kunne peke på forskjellen på venstresiden, sentrum og høyresiden i norsk politikk Arbeidsmåter Lærestoff/ kilde Lokal forankring Ekskursjoner o.l. Lese: SAMFUNNSKUNNSKAP S og KAP. 1, 5, 6, 7. VALG AV ELEVRÅDS- REPRESENTANT Lese og tolke partiprogram Skrive: Lage plakat om et politisk parti. Muntlig: Drøfte innholdet i forskjellige partiprogram, sammenlikne. Presentere et parti og dets standpunkter. Politisk debatt. Regning: Beregne oppslutning, flertall, antall kandidater til storting. Digitalt: Vurderingsform Plakat, debatt og deltakelse i diskusjoner.

2 Samfunnskunnskap Barns rettigheter, rettferdighet og likeverd og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Gje døme på rettar barn har, på ulikeforventningar jenter og gutar møter i kvardagen, og samtale om korleis forventningane kan opplevast. Drøfte oppfatnigar av rettferd og likeverd. Kunne gjøre rede for forskjellen Besøke og lære å navigere på mellom lokal, nasjonal og f.eks. stortinget.no, bruke internasjonal politikk. valgomaten Kunne argumenter for egne synspunkt. Kunne gjøre greie for kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå i forvaltningen, samt kunne beskrive sametingets rolle Kunne forklare forskjellen mellom regjering og storting. Kjenne til rollene til statsråd og departement. Kunne sammenlikne de politiske institusjonene med de i minst et annet land. Kunne forklare hva demokrati er. Kunne forklare hva demokrati innebærer for elevråd, ungdomsråd, og andre organisasjoner, samt i politiske organer og institusjoner. Kan beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og ta i bruk dem i produksjon av egen sammensatt tekst (film) Planlegge, utforme og bearbeide manus, storyboard og film/video Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Reflektere over hvordan ikkeverbal kommunikasjon kan påvirke andre Vite at alle barn har rett til å trives på skolen. Reflektere over hvordan egne Tverrfaglig prosjekt med samfunnsfag Et prosjekt som vil kunne være positivt for klassemiljøet samtidig som det dekker flere kompetansemål Elevene lager en film og det å være utestengt/mobbing Den sammensatte teksten blir vurdert ut fra sluttproduktet. Eksempel: hvordan de ulike modalitetene samspiller med hverandre

3 Geografi Jordas egne krefter. Vær, klima og vegetasjon (kjøres tverrfaglig med økologi i naturfag) 41 Gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt handlinger kan påvirke andres skolehverdag. Vite hva en kontinentalplate er. Vite hva et jordskjelv er og hvorfor det skjer. Vite hva Richters skala brukes til. Hva en tsunami er, hva som kan utløse en og hvordan den oppfører seg. Litt om tsunamier i eget land. Hva en vulkan er, hvorfor de kalles jordas sikkerhetsventiler, hvordan de kan påvirke mennesker og klimaet vårt. Forskjellen mellom rik og fattig under naturkatastrofer. Kunne diskutere bruk og misbruk av ressurser og se på konsekvenser dette kan få. Lokalt: Oppdrett - kjenne til fordeler og ulemper ved oppdrett og hvilke konflikter som kan oppstå mellom ulike interessegrupper. Vannressurser i Balsfjord. Globalt: Vann kunne beskrive hvordan en parts bruk av vann kan oppfattes som misbruk av en annen part. Regnskog Kunne beskrive konflikten mellom det globale behovet for å bevare regnskog og det lokale behov for næringsvirksomhet. Lese: Geografi s , kapittel 2 og 3 Skrive: Løse oppgaver Muntlig: Presentere en vulkan. Øve på å diskutere saklig og bruke fagbegreper. Regning: Digitalt: Søke på nett etter informasjon. Lære å lage presentasjon. Presentasjon av en vulkan Deltakelse i muntlig aktivitet

4 Historie Kriger og revolusjoner Norge blir selvstendig 42 Vennskapsuke felles opplegg for hele skolen Gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg Finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis Gjøre rede for årsaker og konsekvenser av den amerikanske frigjøringskampen (koloniene, Sjuårskrigen, The Boston teaparty, uavhengighetserklæringen Finne likheter mellom denne og den franske revolusjonen (stendersamfunnet, angrepet på Bastillen, ny grunnlov, fra kongedømme til republikk) Den norske grunnloven Maktfordelingsprinsippet Allmenn stemmerett Norge og 1814: hvordan og hvorfor vi fikk vår egen grunnlov konsekvenser av grunnloven, som maktfordelingsprinsippet, ytringsfrihet og stemmerett. vår adskillelse fra Danmark Norge i union med Sverige Underveis Historie 8, kap. 1-4, 11 og 12. Lese: Lærebok Skrive: Skrive kort sammendrag av de viktigste hendelsene. Saktekst Muntlig: Korte framføringer (Den franske revolusjon på 3 minutter) diskutere hvordan det hadde vært dersom vi ikke hadde ytringsfrihet og allmenn stemmerett. Regning: Tidslinje. Digitalt: bruke lærebokas nettressurs. Besøke ulike nettsider, som Eidsvoll1814.no Industrien forandrer menneskenes liv 1-5 Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag Gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen Industrialisering Utvikling av arbeiderbevegelsen Kampen for stemmerett Utvandring til Amerika Urbanisering Industribygging Kunne beskrive og forklare hvilke teknologiske nyvinninger som ble skapt. Kunne peke på den industrielle revolusjonens årsak, opprinnelse og spredning. Dampmaskin Underveis Historie 8, kap Lese: Lærebok, Amerikabrev, historiske kilder Skrive: Skrive et Amerikabrev. Sammenligne og drøfte årsaker, virkninger og sammenhenger. Muntlig: Argumentere for kvinnelig stemmerett. kunne redegjøre for utviklingen av

5 Samene 6-8 Presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå midt på talet til i dag og konsekvensar av fornorskingspolitikken og samenes kamp for rettane sine Utbygging av jernbane Urbanisering Arbeiderklasse, rettighetskamp og kommunismens begynnelse Hva gikk fornorskingspolitikken ut på? Hvilke følger fikk den? Læstadianismen og Kautokeinoopprøret Sametinget Samisk kultur, særtrekk den industrielle revolusjonen Regning: Tidslinje. Utvikling av folketall i store byer. Digitalt: Lage tidslinje på pc. Utforske nettsteder for å tilegne seg fakta om historisk periode. Underveis Historie 8, side Lese: Lærebok, Ottar nr. 2, 2013, Tromsøområdet - Samisk Norsk møteplass, andre relevante tekster. Skrive: Lage skriftlige fremstillinger om ulike deler av temaet Muntlig: Presentere fagtekster, diskutere, fagsamtaler, se filmen Kautokeinoopprøret og samtale om dens innhold. Regning: Lage grafisk oversikt over utviklingen antallet som har samisk som førstespråk de siste 50 årene. Digitalt: Søke etter stoff på internett, utøve kildekritikk, skrive fagtekster, lage presentasjoner. Da Europa bestemte i verden 9-20 Drøfte ideal om menneske-verd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv Kunne forklare hvordan tanker om at en rase/et folk er bedre enn et annet har ført til utnyttelse av andre deler av verden. Underveis Historie, kap 9, 10, Lese: Lærebok, andre relevante tekster. Skrive: Gjøre oppgaver.

6 Å lese kartet (kjøre i samarbeid med KRØ) Norge land og landskap gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar Slaveri Kunne forklare hvilke forutsetninger som gjorde det mulig for et land å kolonisere et annet beskrive hvordan kolonimaktene utnyttet koloniene. Kunne forklare forskjellen mellom globus og kart. Kunne forklare hvor nullmeridianen er. Kunne forklare hva lengdegrad og breddegrad er. Vite hvor ekvator og polarsirkelen er. Kunne bruke atlas og forstå en del karttegn. Norge: Dets geografiske utstrekning og plassering på jordkloden. Arealfordeling Inndeling i landsdeler og fylker. Lage intervju av Gandhi, gjøre oppgaver Muntlig: Diskusjoner, Rollespill, intervju av Gandhi, diskusjoner, fagsamtaler, øve på å begrunne og argumentere for egne synspunkt. Regning: Lage tidslinje om utviklingen av kvinners rettigheter Digitalt: Filme intervju av Gandhi Underveis Geografi, kap. 1 Lese: Bruke atlas og lærebok. Skrive: Formulere enkle faktasetninger og spørsmål. Lage presentasjoner av land og kontinenter. Muntlig: Beskrive hva kartsymboler betyr. Regning: Beregne klokkeslett i ulike tidssoner. Bruke lengde og breddegradskoordinater til å finne steder, plassere steder i lengde-breddgradssystemet. Digitalt: Bruke digitale kart. Karttester på gruble.net Det legges opp til 2 timer med «alternativ læringsarena» på fredager. Tema her vil komme fra samfunnsfag, naturfag og matematikk. Besøk på museet og andre ekskursjoner legges til disse dagene. Kompetansemålene fra forskerspiren vil bli berørt under alle tema i undervisningen:

7 formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar