- VOLD I NÆRE RELASJONER

Transkript

1 Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks Kleppe Tlf Org.nr.: Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/ /12 F74 HSO/HSO/FK - VOLD I NÆRE RELASJONER PLAN FOR HANDLING Godkjent i kommunestyret Planen rulleres innen 2015 e-post: postmottak@klepp.kommune.no -

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Kap 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Nasjonale føringer 1.2 Lokale føringer Kap 2 Vold i nære relasjoner begrep og forekomst 2.1 Begrepsavklaring 2.2 Forekomst Kap 3 Mål og tiltak 3.1 Vold i nære relasjoner skal synliggjøres som lokalt folkehelseproblem 3.2 Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom kunnskap og holdningsendring 3.3 Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse 3.4 Voldsutøvere skal få nødvendig hjelp og behandling Kap 4 Oversikt over tiltak og ansvar

3 Sammendrag Planen er bygd opp over fire kapitler. Det innledes med bakgrunn for planarbeidet, begrepsavklaring og forekomst. I kapittel 3 er det formulert fire hovedmål: Vold i nære relasjoner skal synliggjøres som lokalt folkehelseproblem Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom kunnskap og holdningsendring Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse Voldsutøvere skal få nødvendig hjelp og behandling Det kommer forslag om 14 tiltak for å nå disse målene. De fleste av disse tiltakene kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske ramme. I kapittel 4 er det en skjematisk oversikt over tiltak, tid, kostnad og ansvar. Kap 1 Innledning og bakgrunn I 2007 ble det etter oppfordring fra kommunestyret og med utgangspunkt i NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold, lagt fram en sak om vold i nære relasjoner (kommunestyre sak 38/07). Med utgangspunkt i bl.a. en kartlegging i kommunen, ble det vedtatt en handlingsplan med kortsiktige tiltak. Denne planen er i liten grad blitt fulgt opp. Justis og politidepartementet har i samarbeid med helse- og omsorgsdepartementet, arbeidsog inkluderingdepartementet, barne- og likestillingsdepartementet og kunnskapsdepartement utarbeidet Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt. I forordet legges det vekt på at vold er en kriminell handling som ikke kan aksepteres, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge vold, hindre vold, reagere raskere og rehabilitere bedre. Det kan da bli et tryggere og mer rettferdig samfunn for alle grupper av befolkningen. Vold i nære relasjoner rammer hardt og har alvorlige følger for de som opplever det. Volden kan deles opp i minst en tredelt krenkelse. Den fysiske og psykiske volden kan være rå og brutal. Det er et tillitsbrudd, for den utøves av et menneske som en i utgangspunktet har et nært forhold til. I tillegg foregår det ofte på det stedet der en skal føle seg trygg i eget hjem. Desto større blir derfor overgrepet mot den som blir utsatt. Omfanget av volden kan variere fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling, med døden som følge i ytterste konsekvens. Etter hvert har en fått mye kunnskap om skadevirkningene barn får av å oppleve vold i hjemmet. Norge har sluttet seg til FNs barnekonvensjon og forpliktet seg til å beskytte barn mot alle former for vold og dette arbeidet skal ha høy prioritet.

4 Som samfunn og som medmennesker, har alle ansvar for å handle. Vi må erkjenne at vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Gjennom ovenfornevnte og siterte handlingsplan Vendepunkt, har regjeringen fremmet flere tiltak som er gjennomført i perioden Kommunene er i brev av , undertegnet av 5 statsråder oppfordret til å lage lokale handlingsplaner for å forebygge vold i nære relasjoner. Rådmannen har bedt en arbeidsgruppe om å lage en handlingsplan innen dagens ressurser. Ved behov for ekstra ressurser skulle det presiseres særskilt. Sammensetning plangruppe: Janne Hove Bjørnøy, avdelingsleder helse- og sosialavdeling/leder Ester Vestly Pettersen, saksbehandler barnevern og leder konsultasjonsteamet Ulf Ludvigsen, fritidssjef, SLT koordinator Bjørg Torill Gusevik, rådgiver PPT Frøydis Kristiansen, rådgiver HSO/sekretær Planprosess. Plangruppa startet arbeidet i slutten av september Det ble søkt råd hos Inge Nordhaug fra RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Han deltok også på tverrfaglig og tverretatlig midtsamling i januar I tillegg til god representasjon fra kommununale etater, var rådmannen, NAV, politiet og Den Norske Kirke representert på samlingen. Samlingen ble avholdt for å forankre planen i etatene og for å få innspill til handlingsplanen. Samlingen var også et tiltak for å bygge opp kompetanse om vold og overgrep. Forslag til handlingsplan leveres til rådmannens ledergruppe som vurderer høring og videre saksgang. Handlingsplanen bygger på kartlagt situasjon i Klepp gjennomført ifbm planarbeidet i 2007 og nye innspill på den tverrfaglige samlingen i januar Nasjonale føringer Staten har gjennom flere dokumenter satt fokus på vold i nære relasjoner og lagt føringer for forebygging og håndtering av dette. Vendepunkt Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ) Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Opptrappingsplan for psykisk helse ( )

5 All bruk av vold strider mot norsk lov. Norge har gjennom internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å arbeide for kvinner og barns rett til et liv uten frykt for vold. 1.2 Lokale føringer I Kommuneplan er blant annet folkehelse og samfunnstrygghet grunnleggende elementer. Kommunen sin visjon: Barna vår framtid Kommunen sitt verdigrunnlag Romslig og robust Aktiv og trygg Bruk og bærekraft Klepp kommune har godkjenning som Trygt lokalsamfunn. Et Trygt lokalsamfunn satser målrettet for bl.a. å redusere kriminalitet og skape gode oppvekstvilkår for barn og unge. Eit trygt lokalsamfunn har nulltoleranse for vald. Vald i nære relasjonar er meir utbreidd enn vi liker å tru, også i vår kommune. Kvinner og barn blir oftest ramma. Det er all grunn til å vera sæleg merksame på familier kor det føregår vald. Dei som er utsette for vald, må oppdagast tidleg og få rett og rask hjelp (Kommuneplan s. 13). I kommunen er det flere planer og arbeidsmetoder som har betydning for holdninger og handlinger i ulike forhold som er aktulle i forbindelse med vold i nære relasjoner. En må vurdere om tema vold i nære relasjoner skal ha et større fokus i rullering av disse planene. Kap 2 Vold i nære relasjoner begrep og forekomst I NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold, er det gjort en større utredning om menns vold mot kvinner i nære relasjoner samt barn som offer både for direkte vold, og som tilskuer til vold. Kvinner kan også være voldsutøvere. Fokus har vært rettet mot tilfeller hvor voldshandlingene inngår i et mønster som preger parforhold. Når det gjelder barn, er det primært rettet fokus på de lidelser barn opplever som følge av å eksponeres for den volden mor utsettes for. Det blir antatt at langtidsskadevirkningene på barn er minst like store når de er tilskuere, som når de selv er direkte voldsoffer. Barn, funksjonshemmede barn, gravide, unge kvinner, innvandrerkvinner, funksjonshemmede kvinner, eldre kvinner og kvinner med erfaringer med rus og prostitusjon er av ulike årsaker særlig sårbare grupper.

6 Omfanget av vold og omsorgssvikt i nære relasjoner er i dag så omfattande at WHO definerer dette som et folkehelseproblem. Å vokse opp med vold, som vitne til vold eller å leve med vold som voksen, gir alvorlige helsemessige konsekvenser for den enkelte. Det er i senere år påvist en direkte sammenheng mellom voldseksponering og hukommelsesog konsentrasjonsferdigheter som er nødvendig for læring. Forskning viser også sammenheng mellom vold i oppvekstmiljø, psykiske sykdommer og fysiske symptomer / sykdommer. 2.1 Begrepsavklaring Bruk av ord og begreper er viktig for holdninger til vold som tema og ansvarliggjøring av voldsutøver. I forbindelse med statlig innsats mot vold i hjemmet og i familien ble begrepet Vold i nære relasjoner tatt i bruk. En fant at begrep som Familievold eller Vold i hjemmet var for avgrenset og dermed kunne ekskludere deler av målgruppa. Vold i nære relasjoner er derfor blitt et standardisert begrep der overgriper og offer er knyttet til hverandre gjennom nære familiebånd eller på annen måte betyr mye for hverandre. Vold defineres forskjellig innen ulike profesjoner og fagtradisjoner. Dette kan gjøre det vanskelig å sammenligne resultater av ulike undersøkelser om forekomst. Eksempler på definisjon: Ethvert tilfelle av truende oppførsel, vold eller mishandling (psykologisk, fysisk, seksuell, finansiell eller følelsmessig) mellom voksne mennesker som er eller har vært i nære relasjoner eller familie, uavhengig av kjønn eller seksuell legning. (Abrahams 2007) Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer, eller krenke, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller avslutte å gjøre noe den vil (Grøndahl 2007) Ulike typer vold (Per Isdal): fysisk vold (eks. slag, spark, bitt, kvelertak, holding, vri armen, ørefik) psykisk vold (eks. trusler, trakassering, kontrollerende atferd eller sjalusi) materiell vold (eks. knuse eller kaste ting, slå i vegg/dør) seksuell vold (seksuell trakassering, voldtekt, incest) latent vold (eks. få noen til å gå på nåler, være på vakt, vente på volden) 2.2 Forekomst Det er i Norge ikke gjort undersøkelser som kan gi et eksakt bilde av forekomst og registreringer som er gjort, har mange usikkerhetsmomenter. Det er likevel opplysninger som gir grunn til å tro at i alle fall norske kvinner årlig blir utsatt for vold eller trusler (NOU 2003:31 s. 42). I tillegg vil det da være barn som utsettes for direkte og indirekte vold.

7 Etter en grov omregning etter folketallet, vil det si mellom 60 og 70 kvinner i Klepp. Ikke alle menn som utøver vold mot sin partner utøver direkte vold mot barn, men mange gjør det. I noen tilfeller er voldsdutøveren en kvinne. Det vi vet om dette til nå, er at omfanget er noe mindre og volden ikke så grov. Den eneste landsomfattende undersøkelsen gjort om vold i parforhold, viser at etter fylte 15 år har hver fjerde kvinne og hver femte mann opplevd at partner minst en gang har anvendt fysisk makt i parforholdet. For de alvorlige formene for maktbruk som å ta kvelertak på, bruke våpen, og banke hodet mot gjenstand, vegg eller gulv ; så har 10 % av kvinnene og litt over 2 % av mennene opplevd at partner har brukt minst en av disse formene for makt (Haaland et al., 2005). I Norge regner en med at ca barn opplever og lever med vold i nære relasjoner. (Marianne Wellen, Røde Kors publikasjon nr 3/2006) I en norsk undersøkelse svarte 4 % av kvinnene at de hadde opplevd vold og trusler i forbindelse med svangerskap (NIBR 2005). NOVA gjennomførte i 2007 en undersøkelse blant 7033 avgangselever i videregående skole med resultat: 2% hadde opplevd høyfrekvent vold fra begge foreldrene 8% hadde opplevd høyfrekvent vold fra en av foreldrene. 7% hadde opplevd fysisk vold fra begge foreldrene 25% hadde opplevd fysisk vold fra en av foreldrene 10% hadde sett eller hørt minst en av foreldrene bli utsett for fysisk vold gjennom oppveksten 6% hadde sett eller hørt minst en av foreldrene bli utsett for grov fysisk vold gjennom oppveksten 2% hadde opplevd å være vitne til grov partnervold mot mor. Det er ingen grunn til å tro at disse tallene skiller seg vesentleg fra sistuasjonen i vår kommune. I Klepp bor det i dag nærarer 6000 personer mellom 0 og 19 år. Tallene frå NOVA undersøkelsen indikerer at tall på barn og unge i Klepp som er vitne til, eller blir utsatt for vold i nære relasjonar er langt høyere enn det hjelpeapparatet greier å fange opp. Det samme gjelder tallet på voksne som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Når det gjelder Jæren, viser politistatistikken at 30 % av totalt 202 voldssaker på Jæren i 2010 gjaldt vold i nære relasjoner. Familievold blir prioritert av politiet, men en må regne med store mørketall (Jærbladet ). Av nye saker som ble meldt til barnevernet i Klepp i 2010, var det 29 saker som konkret var knyttet til vold. I Ungdomsundersøkelsen i 2010 ble det blant annet stilt spørsmål om generell opplevd vold. Utdrag av resultat: Har du de siste 12 måneder blitt utsatt for noe av dette?

8 SVARALTERNATIVER: 2-5 GANGER OG 6 GANGER ELLER MER ROGALAND (15 kommuner) KLEPP Jeg har blitt utsatt for trusler om vold 5,7 % 8 % Jeg har blitt slått uten å få synlige merker 12 % 15 % Jeg har fått sår eller skader på grunn av vold uten at jeg trengte legebehandling Jeg har blitt skadet så sterkt at det krevde legebehandling 6,1 % 6,6 % 5,1 % 2,5 % Skal en nå mål om å skape trygge oppvekstkår for barn og unge, må det innebære at kommunen øker fokus og innsats på dette området for å bryte mønstre som kan bli kopiert til nye generasjoner. Kap 3 Mål og tiltak Hovedmål Vold i nære relasjoner skal synliggjøres som lokalt folkehelseproblem Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom kunnskap og holdningsendring Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse Voldsutøvere skal få nødvendig hjelp og behandling 3.1 Vold i nære relasjoner skal synliggjøres som lokalt folkehelseproblem Tiltak 1 Bruk av media Bruke for eksempel Jærbladet og Klepp kommune sin internettside. Kampanje Bruke Trygge lokalsamfunn som arena for å ta vold i nære relasjoner som tema. Tid: Årlig Ansvar: Rådmannen Kostnad: Ingen

9 Tiltak 2 Vold i nære relasjoner skal være med i den årlige rapportering om Trygge lokalsamfunn. Tid: Årlig Ansvar: Folkehelsekoordinator Kostnad: Ingen Tiltak 3 Årsrapporten for Klepp kommune skal inneholde emnet om status for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Tid: Årlig Ansvar: Kommunalsjefene Kostnad: Ingen Tiltak 4 Vold i nære relasjoner skal være med som tema i aktuelle kommunale planer. Tid: Ved rullering av planer og evt. nye planer Ansvar: Kommunalsjefene Konstnad: Ingen 3.2 Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom kunnskap og holdningsendring Tiltak 5 Vold i nære relasjoner skal være tatt opp som tema ii skolene og barnehagene årlig. Stikkord: kjennskap til forebygging (primærforebygging, grensesetting) kjennskap til hva som gir grunnlag for bekymring kjennskap til varsling og hvem som kan hjelpe samtalekompetanse kjennskap til anerkjente metoder som brukes i Klepp kommune samhandlingsarena avklart forhold til taushetsplikt kjennskap til andre kulturer sikre at tema blir tatt opp for flyktningene på språkstasjonen

10 Ansvar: Kommunalsjef skole og barnehage og følgende Styrer i den enkelte barnehage Rektor på den enkelte skole Leder PPT Kommunalsjef helse, sosial og omsorg og følgende: Seksjonsleder helsestasjon Seksjonsleder barnevern Seksjonsleder sosiale tjenester Seksjonsleder legevakt og kommuneoverlege Seksjonsleder rehabilitering Seksjonsleder psykisk helsetjeneste Seksjonsledere i omsorgstjenstene Kommunalsjef LU og Fritidssjef/SLT koordinator Kostnad: Prioritering innen eksisterende opplæringsbudsjett. Bruke familievernkontoret, RVTS og kommunalt ansatte med relevant kompetanse. Vikarutgifter der det er nødvendig å leie inn vikar. Tiltak 6 Vold i nære relasjoner skal årlig være tema i foreldresamarbeidet Tid: Årlig Ansvar: Rektor og barnehagestyrer Kostnad: Ingen 3.3 Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse Tiltak 7 Innbyggere og ansatte skal ha tilgjengelig oversikt over hjelpetilbud og behandling. Samlet skriftlig oversikt over eksterne og interne tilbud. Lage oversikt over informasjonsmateriell. Søkeord og lenker på internett. Distribusjon til aktuelle tjensteytere Utarbeide brosjyre om emnet med konseptoversettelse til de mest aktuelle språkene Tid:

11 Ansvar: Konsultasjonsteamet. Kostnad: Kostnader ca. kr Tiltak 8 Utarbeide skriftlig prosedyre eller rutine for å melde saker til konsultasjonsteam, bekymringsmelding til barnevern og for melderutiner til politiet. Tid: 2012/2013 Ansvar: Kommunalsjefene i egne etater. Kostnad: Ingen Tiltak 9 Barn og unge skal ha god kunnskap om vold og overgrep og hvor de eventuelt kan søke hjelp eller melde fra dersom de opplever eller får kjennskap til vold og overgrep. Barnehager og skoler finner selv ut hvordan dette skal ivaretas i sine årsplaner. Tid: Årlig Ansvar: Styrer i den enkelte barnehage Rektor på den enkelte skole Kostnad: Gjennomføres innenfor den økonomiske rammen. Tiltak 10 Barn og ungdom som har vært utsatt for vold i nære relasjoner skal få rett hjelp til rett tid. Sikre at ansatte: har kjennskap til varslingsplikt og nulltoleranse for vold har prosedyre eller rutine for melding til konsultasjonsteam, bekymringsmelding til barnevern og for melderutiner til politiet kjenner til tiltak mot kjønnslemlestelse og tvangsgifte (jf nasjonale retningslinjer) har fokus på informasjonsoverføring ifbm overganger fra barnehage skole osv. Tid: 2012 og kontinuerlig Ansvar: Kommunalsjef skole og barnehage og følgende Styrer i den enkelte barnehage Rektor på den enkelte skole Leder PPT Kommunalsjef helse, sosial og omsorg og følgende:

12 Seksjonsleder helsestasjon Seksjonsleder barnevern Seksjonsleder sosiale tjenester Seksjonsleder legevakt og kommuneoverlege Seksjonsleder psykisk helsetjeneste Seksjonsledere i omsorgstjenstene Kommunalsjef LU og Fritidssjef/SLT koordinator Kostnad: Gjennomføres innenfor den økonomiske rammen. Tiltak 11 Voldsutsatte voksne skal få rett hjelp til rett tid. Bruk av akutt tilbud internt og eksternt. Bruk av aktuelle oppfølgingstilbud internt og eksternt (for eksempel veiledning, bolig, arbeid) Ansvar: Ansatte som kommer i kontakt med voldsoffer. Tid: Kontinuerelig Kostnad: Innenfor økonomisk ramme. Tiltak 12 Etablere en ressursgruppe med hovedansvar i omsorgstjenestene som ivaretar eldre og omsorgstrengende sine behov ifht vold og overgrep. Ansvar: Avdelingsleder omsorg Tid: 2012 Kostnad: Innenfor økonomisk ramme Tiltak 13 Behandling av voldsutøvere. Vurdere kjøp av sinnemestringskurs i forbindelse med handlingsplan- og budsjettarbeid. Ansvar: Rådmannen Tid: 2012 Kostnad: ca. kr

13 Tiltak 14 Gjennomføre evaluering av planen. Ansvar: Trygge lokalsamfunn koordinator /Folkehelsekoordinator, koordinator ungdom, koordinator barn og leder konsultasjonsteam Tid: Årlig Kostnad: Innenfor økonomisk ramme Kap 4 Oversikt over tiltak og ansvar Tiltak Tid Kostnad Ansvar 1. Bruk av media Jærbladet - Årlig - Rådmannen Kampanje Trygge lokalsamfunn. 2. Vold i nære relasjoner skal være Årlig - Folkehelsekoordinator med i den årlige rapportering Trygge lokalsamfunn. 3. Årsrapporten for Klepp Årlig - Kommunalsjefene kommune skal inneholde emne om status for arbeidet mot vold i nære relasjoner. 4. Vold i nære relasjoner skal være med som tema i aktuelle kommunale planer. Rullering Nye - Kommunalsjefene 5. Vold i nære relasjoner skal være tema i etatene/arbeidsplassene sine opplæringsplaner og skolebarnehage sine årshjul. 6. Vold i nære relasjoner tas opp som tema i forbindelse med foreldremøte. 7. Innbyggere og ansatte skal ha tilgjenglig oversikt over hjelpetilbud og behandling. Årlig - Vikarutgifter Kommunalsjefene og leder for ulike arena: Barnehagestyrer Rektor Leder PPT Seksjonsleder: * helsestasjon * barnevern * psyk. helsetj. * legevakt * rehabilitering * sosiale tjenester * omsorgstjenester Kommuneoverlege Fritidssjef/SLT- Koordinator Årlig - Rektor Barnehagestyrer 2012 / 2015 Kostnader Ca. kr Konsultasjonsteamet

14 8. Utarbeide skriftlig prosedyre eller rutine for å melde saker til konsultasjonsteam, bekymringsmelding til barnevern og for melderutiner til politiet. 9. Barn og unge skal ha god kunnskap om vold og overgrep og hvor de eventuelt kan søke hjelp eller melde fra dersom de opplever eller får kjennskap til vold og overgrep 10. Barn og ungdom som er utsatt for vold i nære relasjoner skal få rett hjelp til rett tid 11. Voldsutsatte voksne skal få rett hjelp til rett tid 12. Etablere ressursgruppe med hovedansvar i omsorgstjenestene som ivaretar eldre og omsorgstrengende sine behov ifht vold og overgrep. 13. Behandling av voldsutøvere 2012 / Kommunalsjefene i egne etater Årlig - Barnehagestyrer Rektor 2012 og kontinuerlig 2012 og kontinuerlig - Barnehagestyrer Rektor Leder PPT Fritidssjef/SLTkoordinator Seksjonesleder: * helsestasjon * barnevern * psyk. helsetjenester * legevakt * sosiale tjenester - Ansatte som kommer i kontakt med voldsoffer Avdelingsleder omsorg 2013 Vurdere kjøp av sinnemestringskurs 14. Gjennomføre evaluering av oppfølging av planen For 2012 og årlig Rådmannen kr Trygge lokalsamfunnskoordinator /Folkehelse -kooordinator, koordinator barn, koordinator ungdom og leder konsultasjonsteam