Rapport fra pilotprosjektet Klimanøytral stat. Difi mai 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra pilotprosjektet Klimanøytral stat. Difi mai 2012"

Transkript

1 Difi mai 2012 Rapport fra pilotprosjektet Klimanøytral stat

2 Innholdsfortegnelse Rapport fra pilotprosjektet Sammendrag Pilotprosjektets mål Beskrivelse av prosjektets gjennomføring... 5 Mandat og organisering... 5 Rekruttering av pilotvirksomheter... 5 Fase 1: Klimaregnskap... 7 Utvikling av regnskapsmodellen... 7 Workshop Utvikling og innsamling av klimaregnskapene fra pilotvirksomhetene... 9 Sammenligning og erfaringsutveksling (workshop 2 del 1)...10 Konklusjoner og punkter til oppfølging...12 Fase 2: Utarbeidelse og kost-nytte-vurdering av tiltak...14 Utvikling av kost-nytte modellen...14 Workshop 2 (del 2) Utvikling og innsamling av kost-nytte-skjemaene fra pilotvirksomhetene...15 Workshop 3 Tiltakene, kost/nytte og erfaringsutveksling...16 Strukturering av tiltaksforslag...17 Konklusjoner og punkter til oppfølging...18 Fase 3: Gjennomføring av tiltak og klimakompensasjon Anbefalinger til Miljøverndepartementet Bør klimanøytral stat utvides til hele statsforvaltningen? Hvordan bør dette organiseres? Hvilke faglige spørsmål bør avklares? Vedlegg 1 Oppdragsbrev til Difi fra Miljøverndepartementet Vedlegg 2 Innleverte klimaregnskap fra pilotvirksomhetene Vedlegg 3 Innleverte kost/nytte analyser av tiltakene Vedlegg 4 Notater fra presentasjon av tiltak vurdert av pilotvirksomhetene...51 Vedlegg 5 Innrapportering av erfaring med tiltak Vedlegg 6 Difis notat om beregning av klimaeffekten for strøm Vedlegg 7 Klifs notat om beregning av klimaeffekten for strøm Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Telefon: Postadresse: Postboks 8115 Dep, 0032 Oslo. Besøksadresse i Oslo: Grev Wedels plass 9 Besøksadresse i Leikanger: Skrivarvegen 2 Fakturaadresse: Difi, Fakturamottak DFØ Postboks 4104, 2307 Hamar Org.nr.:

3 1. Sammendrag 2. Pilotprosjektets mål Klimameldingen understreker den viktige rollen som offentlig sektor har i reduksjonen av klimautslipp: «Det offentlige sitter i en nøkkelposisjon som samfunnets største arbeidsgiver, største forbruker og premissetter for andre. Offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel både som tilrettelegger, rolleskaper og som miljø- og klimabevisst sektor.» Som en del av en global klimaavtale skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det er et mål at Norge frem mot 2020 skal bidra til å redusere de internasjonale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990, og at om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt. For at man skal kunne nå disse målene, må alle bidra statlige virksomheter har et særansvar for å gå foran som eksempel og for å identifisere hindringer i rammebetingelser. Pilotprosjektet Klimanøytral stat, der ti typiske statlige virksomheter deltok, har demonstrert følgende: Søkelys på klima er positivt: Det var lett å rekruttere og motivere pilotvirksomhetene. Man kan nesten alltid finne tiltak som reduserer klimautslipp og kostnader dvs. spare penger og miljø samtidig. Det kan være lettere å mobilisere for tiltak hvis man tenker miljø enn hvis man bare tenker kostnadskutt. Klimaseminarene som Difi organiserte i kjølvannet av pilotprosjektet samlet overraskende mange deltagere, som ga positive tilbakemeldinger etterpå. Klimafokus kan skape nye samarbeidskonstellasjoner. F.eks. ble pilotprosjektet en nyttig kommunikasjonskanal for Enova (energisparingstiltak). Klimaregnskap er enkle å lage hvis premissene er klare avdekker at virksomhetenes «klimaprofiler» er veldig forskjellige, men at bygg/energi og transport er sentrale utslippskilder synliggjør aktivitetene som forårsaker mest utslipp i virksomheten gjør det lettere å sammenligne seg med andre og å identifisere de områdene der forbedringspotensialet sannsynligvis er størst tallfester nåsituasjonen som grunnlag for å estimere potensielle gevinster av aktuelle klimatiltak får frem besparelsesmuligheter som har ligget latent i virksomheten, men som ikke er blitt realisert fordi man ikke har vært opptatt av klimautslipp kan brukes til å følge opp tiltakene fremover avdekker at de økonomiske gevinstene oftest er mye større enn de miljømessige, men at miljø er en god innfallsvinkel Kost-nytte-analyser med nedbetalingstid gjør det lettere for ledelsen å vedta effektive handlingsplaner viser at de fleste virksomheter har mulighet til å redusere sine klimautslipp med tiltak med kort nedbetalingstid (dvs. fra 0 til 3 år) Sentral koordinering kan redusere administrative kostnader i virksomhetene ved at virksomhetene tilbys felles verktøy (f.eks. klimaregnskap, kost-nytte-skjema og standardiserte parametere for utslipp) gi bedre mulighet for benchmarking (sammenligning med de beste) gjennom felles metoder og valg av parametere, og offentliggjøring av sammenligningen Prosjektsekretariatet anbefaler derfor at oppfølging av Klimanøytral stat blir en del av oppfølging av miljøledelse i staten at klimaregnskapet bakes inn i rapporteringsskjemaet for miljøledelse på Altinn at et sentralt sekretariat (Difi) sørger for felles metoder, verktøy og utslippsparametere en katalog/idéliste med tiltak og erfaringer årlige statusrapporter med statistikk om miljømessige og finansielle effekter spredningstiltak som seminarer, workshoper og e-læringsmoduler informasjon om finansieringsmuligheter for investeringer, som f.eks. Enova Miljøverndepartementet tok derfor i 2011 initiativ til et pilotprosjekt for et lite utvalg av statlige virksomheter der målet var å få testet ut systemer for å måle klimautslipp, få vurdert hvilke tiltak som kunne iverksettes for å redusere klimautslippene, og beregne hvor mye det ville koste å kjøpe klimakvoter for det resterende utslippet. Erfaring fra virksomhetene skulle brukes i planlegging og budsjettering av tiltak for resten av staten. Pilotprosjektet skulle gå over en periode på åtte måneder, og en rapport skulle ligge klar 1. mai Beskrivelse av gjennomføringen av prosjektet Mandat og organisering Miljøverndepartementet ga i oppdragsbrev av 14. april 2011 (vedlegg 1) Difi i oppdrag å organisere og koordinere prosjektet. Det ble bevilget kr til administrasjon og koordinering av prosjektet. Det ble ikke bevilget midler til å igangsette tiltak i pilotvirksomhetene, slik at eventuelle tiltak som skulle igangsettes, måtte utføres innenfor virksomhetenes egne budsjettrammer. Prosjektet ble organisert i tre faser: 1. Kartlegging av klimautslipp som grunnlag for prioritering 2. Utvikling av ideer til reduksjonstiltak, inklusiv kost-nytte-analyser 3. Utprøving av noen av tiltakene og evaluering Til hver fase ble det organisert en workshop for å spre kompetanse og utveksle erfaringer. I tillegg til å organisere og gjennomføre tre workshoper har Difi også utarbeidet det forslaget til klimaregnskap som ble prøvd ut i prosjektet, og laget mal for kost-nytte-beregninger av tiltak. Difi har samlet inn regnskapene fra virksomhetene, analysert resultatene og foretatt sammenstillinger. Difi har også samlet inn opplysninger om tiltak med kost-nytte-beregninger og analysert og sammenstilt dem. Pilotvirksomhetenes erfaringer med bruk av verktøyene som Difi har utviklet, er spesielt vektlagt i rapporten. Rekruttering av pilotvirksomheter Målgruppen besto av virksomheter som hadde kommet langt i sitt arbeid med å integrere miljøhensyn i egen drift (virksomheter som hadde innført miljøledelsessystem, og som var opptatt av å redusere sine egne utslipp). I tillegg var det interessant med spredning i type virksomheter, og selvfølgelig motivasjon fra virksomhetenes side. Følgende ti virksomheter ble med som pilotvirksomheter: Husbanken Skatteetaten Sykehuset i Vestfold Fylkesmannen i Aust-Agder Klima- og forurensningsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet Statsbygg Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås Miljøverndepartementet Difi 4 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 5

4 Fase 1: Klimaregnskap Målet var å utvikle en modell for klimaregnskap som skulle være lik for alle virksomhetene, slik at det ville være mulig å sammenligne dem. I tillegg var målet å gjøre modellen så enkel at det ikke ville være nødvendig med konsulentassistanse, samtidig som modellen ikke skulle avgrense så mye at den mistet sin legitimitet. Utvikling av regnskapsmodellenlimaregnskap Den første fasen i pilotprosjektet gikk ut på å kartlegge pilotvirksomhetenes klimautslipp. Det finnes mange standarder for klimaregnskap, og Difi valgte å ta utgangspunkt i den internasjonalt mest kjente, nemlig the Greenhouse Gas Protocol 1 (GHG-protokollen). Standarden deler regnskapet opp i tre såkalte «scopes»: Scope 1) omfatter direkte utslipp, altså utslipp som virksomheten selv er direkte ansvarlig for. Eksempler på slike utslipp er utslipp fra egne kjøretøyer og utslipp som følge av forbrenning av olje og gass. Scope 2) omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi, hovedsakelig elektrisitet og fjernvarme. De utslippene som tas med her, er de som kan knyttes til produksjonen av energien. Scope 3) omfatter indirekte utslipp, for eksempel slike som kan tilskrives tjenestereiser (virksomheten kontrollerer ikke selv kjøretøyene), ansattes reiser til og fra jobb eller innkjøpte varer og tjenester. Scope 1 og 2 er obligatoriske i henhold til GHG-protokollen, mens scope 3 er frivillig. Selve den grafiske utformingen av klimaregnskapet tok utgangspunkt i Excel-arket utviklet av Klimaløftet 2. Difi utviklet også et veiledningsdokument 3, som forklarer bakgrunnen for modellen, avgrenser virksomheter og begrunner valget av indikatorer og CO2-faktorer. Veilederen viser også hvor og hvordan virksomhetene kan hente frem data til bruk i klimaregnskapet. I klimaregnskapet utviklet for dette prosjektet er disse indikatorene obligatoriske å rapportere: Scope 1: Liter drivstoff brukt i virksomhetens bilpark (eide, leasede og leide biler) Utbetalte kjøregodtgjørelser i km Mengde fyringsmidler (f.eks. olje, gass) brukt i egenkontrollerte fyringsinstanser Scope 2 eller 3: Elektrisitetsforbruk i kwt fordelt på elektrisitet kjøpt med opprinnelsesgarantier og elektrisitet kjøpt uten Fjernvarme i kwt Scope 3: Km flyreiser innenlands og utenlands Utslipp fra ansattes bilreiser til og fra jobb. I tillegg kunne virksomhetene velge å inkludere andre indikatorer i scope 3, som f.eks. papirforbruk. Difi ga virksomhetene muligheten til å velge om de skulle plassere elektrisitet og fjernvarme i scope 2 eller 3. Valget har ingenting å si for selve beregningen. Hvis virksomheten har kontroll på hvor mye energi som kjøpes, og også kan kontrollere temperatur, ventilasjon o.l., vil det være naturlig å plassere energi i scope 2. Om virksomheten verken har operasjonell kontroll eller kostnadskontroll, vil det være naturlig å plassere energi i scope 3. Om energi plasseres i scope 2 eller 3, sier altså noe om muligheten for påvirkning, og hvor enkelt det vil være å gjennomføre tiltak. I tillegg til å rapportere indikatorer skulle virksomhetene 1. redegjøre for hvor de hadde funnet data 2. angi hvor lang tid de brukte på å finne data 3. gi tilbakemelding om indikatoren 1) 2) 3) 6 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 7

5 Workshop august 2011 Utvikling og innsamling av klimaregnskapene fra pilotvirksomhetene Første Workshop ble holdt både som en oppstartseremoni og som veiledning i utfylling av klimaregnskap. Pilotene fikk frist for innlevering av klimaregnskapene til 10. november, så Difi skulle ha tid til å analysere og sammenstille resultatene før neste workshop, som skulle holdes 29. november. Flere av virksomhetene ga uttrykk for at det å finne data til klimaregnskapet var enklere enn de hadde trodd. Tidsbruken varierte fra 2 timer til 72 timer. Det folk brukte mest tid på, var ansattes reiser til og fra jobb, og elektrisitet. Årsaken til at det var tidkrevende å finne data om elektrisitet, var i ett tilfelle at virksomheten delte bygg og etasjer med mange, og at utleier ikke kunne gi noe isolert forbrukstall. I et annet tilfelle var grunnen at virksomheten hentet inn tall fra mange regionskontorer. Det var i mange tilfeller første gang virksomhetene samlet inn slike data. Erfaringen fra dette første året vil føre til betydelig mindre tidsbehov senere år. Virksomhetene som var miljøfyrtårnsertifisert, brukte i gjennomsnitt mindre tid enn dem som ikke var det, fordi de kunne hente en del tall fra miljøfyrtårnrapporten fra Det må nevnes at virksomhetene som samlet inn data, alle hadde erfaring med miljøledelse, og at datainnsamling derfor vil være mer tidkrevende for virksomheter med mindre erfaring. Virksomhetene fikk også støtte fra en interessert ledelse i dette arbeidet. Virksomhetene sendte klimarapportene, som besto av Excelskjemaer, inn til Difi på e-post. Siden det bare var snakk om ti virksomheter, førte det ikke til mye manuelt arbeid å lage statistikk. En videreføring av prosjektet der et stort antall virksomheter deltar, vil imidlertid kreve et elektronisk datainnsamlingssystem. Miljøminister Erik Solheim deltok i oppstartsseminaret til Klimanøytral stat, sammen med Nick Nuttall fra UNEP og Svein Tveitdal fra Arendal kommune. (Miljøverndepartementet) Pilotvirksomhetene fikk anledning til å presentere seg selv, før Difi ga en innføring i metoden for klimaregnskap. Deretter var det gruppearbeid, der pilotvirksomhetene begynte på arbeidet og kunne komme med spørsmål. Bente Øverli fra Forbrukerombudet avsluttet dagen med et innlegg om forsvarlig bruk av begrepet klimanøytralitet. Se pressemeldinger fra arrangementet i fotnotene 4-5. Alle pilotvirksomhetene leverte. Pilotvirksomhetenes skjemaer ligger vedlagt som vedlegg 2. Skjema for klimaregnskap Eksempel: Leie inn studenter til å jobbe med klimaregnskapet 4) Miljøverndepartementet: 5) Statsbygg: Statsbygg brukte sitt summer internship- program til å gi studenter muligheten til å jobbe med den interne miljøsatsingen. Studentene jobbet med klimakartleggingen og klimaregnskapet. Dette var en veldig positiv erfaring for Stasbygg, både fordi de sparte tid selv og fordi studentene bidro med nye innspill og ideer. Studentene utviklet målemetoder, kalkulerte klimautslipp og kom med forslag til reduserende tiltak. Tiltakene omfatter blant annet elbil, kildesortering, og redusert bruk av engangsbestikk. Et annet tiltak som studentene tok initiativ til var å arrangere en intern miljødag. Hensikten med denne dagen var å engasjere og bevisstgjøre de ansatte. På denne dagen ble ansatte invitert til et allmøte i kantinen i lunsjen. Det ble servert frukt og bærekraftig sushi. Tiltak ble presentert og vinneren av en miljøslagordkonkurranse ble annonsert. Fremtidige tiltak ble også lagt frem. Statsbygg fikk en rekke positive tilbakemeldinger fra de ansatte om opplegget. 8 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 9

6 Sammenligning og erfaringsutveksling (Workshop 2 del 1) For alle pilotvirksomhetene, bortsett fra Miljøverndepartementet, var det energibruk (elektrisitet, fjernvarme og fyring) som var den største kilden til klimautslipp (gjennomsnitt 77 %, variasjon fra 27 % til 92 %). Ansattes bilreiser til og fra jobb var den nest største kilden (gjennomsnitt 11 %, variasjon fra 0 % til 24 %). Deretter kom flyreiser (gjennomsnitt 9 %, variasjon fra 1 % til 69 %). Kjøregodtgjørelser sto for gjennomsnittlig 2 % og drivstoffbruk i bilpark for gjennomsnittlig 2 %. Utslippsmengden varierte kraftig mellom pilotvirksomhetene (fra 87 tonn CO2 (Fylkesmannen i Aust-Agder) til tonn CO2 (Skatteetaten)), men det kan delvis forklares med variasjon i antall ansatte. En parameter som egner seg bedre for sammenligning enn det totale utslippet, er utslipp per ansatt eller årsverk. Utslipp fra flyreiser varierer fra 20 kg CO2 per ansatt (Sykehuset i Vestfold) til 2230 kg per ansatt (Miljøverndepartementet). For Sykehuset i Vestfold og Universitetet for miljø- og biovitenskap kan utslipp per ansatt/årsverk imidlertid være misvisende, siden begge virksomhetene huser andre enn ansatte. Sykehuset huser pasienter, mens universitetet huser studenter. Derfor trenger de større arealer og mer oppvarming og strøm. Utslipp per ansatt illustrerer ansatterelaterte utslipp godt (flyreiser, kjøregodtgjørelser), mens utslipp per kvadratmeter illustrer energirelaterte utslipp godt. Utslipp fra energi (elektrisitet, fjernvarme, fyring) varierer fra 18 kg CO2 per kvadratmeter (Fylkesmannen i Aust-Agder) til 374 kg CO2 per kvadratmeter (Sykehuset i Vestfold). Utslipp per kvadratmeter bør bare brukes når man skal sammenligne virksomheter med lignende bruksmønstre. F.eks. har sykehuset i Vestfold døgndrift og behov for varme rom og bør dermed bare sammenlignes med andre sykehus. Det som det ble brukt mest forskjellige metoder for å finne data for, var ansattes reiser til og fra jobb. Difi hadde foreslått noen metoder (varianter av spørreundersøkelse) i veilederen, men det ble også prøvd andre. Man brukte for eksempel reiseundersøkelser fra tidligere år kombinert med adresselister og opplysninger om bompasseringer, man telte parkerte biler, og man henvendte seg direkte til ansatte. Eksempel: Forbedrede driftsrutiner kan gi redusert strømforbruk Relativ prosentfordeling av CO2-utslipp for hver virksomhet Difi Oslo leier kontorlokaler i et bygg sammen med andre virksomheter. Da Difi skulle finne ut hvor stor energibruken per kvadratmeter er i bygget, fikk de seg en overraskelse. Bygget er energiklassfisert til klasse D. Dette betyr at byggets energibruk, u ifra byggets fysikk (tykkelse på vegger og lignende), beregnes til å være 212 kwh/m2. I virkeligheten er derimot energibruken 327 kwh/m2. Klif derimot er leietaker i et bygg med energiklasse C, og i dette bygget tilsvarer den faktiske energibruken per kvadratmeter energiklassen. I bygget der Difi Oslo er leietaker finnes det altså store forbedringspotensialer. Noen av virksomhetene var bekymret for legitimiteten til klimaregnskapene, om Difis metode skulle bli en standard. For det første var de bekymret for at anskaffelser, som hører inn under scope 3 og kan utgjøre en stor del av klimaregnskapet, ikke var tatt med (annet enn flyreiser). Dessuten var de bekymret for bruken av opprinnelsesgarantier som en måte å redusere klimautslipp på, siden konseptet per i dag er kontroversielt. En annen tilbakemelding fra pilotvirksomhetene var at det valget Difi gir om hvorvidt man vil plassere elektrisitet og fjernvarme i scope 2 eller 3, er mer forvirrende enn behjelpelig. Eksempel: Arealeffektivisering Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har stor bygningsmasse og mange eldre bygninger med høyt energiforbruk og lav utnyttelsesgrad. I sammenligningen med de andre pilotvirksomhetene var det UMB som sammen med Sykehuset i Vestfold som klart brukte mest energi i bygg. Etter en gjennomgang av energibruken i byggene, kom UMB frem til at det ville lønne seg å satse på tiltak for arealeffektivisering. Det ble derfor besluttet at noen gamle bygninger som var utrangert og hadde lav arealutnyttelse skal rives. Dette vil spare UMB for kroner i fyringsutgifter og 30 tonn Co2-utslipp. Bygningene er nå revet og aktiviteten flyttet til andre steder. Eksempel: Lokalisering Da det ble besluttet å flytte Husbanken til Drammen, var lokalisering i nærheten av jernbanestasjonen en viktig miljø-satsing. Husbanken hadde mange ansatte som bodde i Oslo, og de jobbet bevisst med å stimulere til at medarbeiderne skal reise kollektivt. Husbanken innførte en Miljøavtale med delvis refusjon av utgifter til månedskort. Det har ført til en høy andel reiser kollektivt (vel 70 pst i følge en reisevaneundersøkelse i 2008). Det var derfor overraskende at Husbanken likevel ikke lå så godt an sammenlignet med andre piloter når det gjelder klimautslipp av ansattes bilreiser til og fra jobb. Årsaken er at de som kjører bil til og fra Drammen reiser relativt langt, slik at hver enkelt reise har relativt stor klimaeffekt. Dessuten viser det seg at når det etterhvert blir ansatt flere lokalt, er andelen som kjører bil økende. Husbanken har gratis parkeringsplasser og lokale transporttilbud fungerer ikke godt nok i forhold til henting og bringing i barnehager og skoler. 10 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 11

7 Konklusjoner og punkter til oppfølging Den generelle tilbakemeldingen fra pilotvirksomhetene var at gjennomføring av klimaregnskap var en nyttig øvelse for å få tallfestet klimautslippene. Det er en klar tendens til at tallfesting er viktig for å få ledelsen interessert i klimaspørsmålet. Alle virksomhetene opplevde at klimaregnskapet var et nyttig supplement til miljøledelsessystemet. Det var heller ikke særlig tids- eller ressurskrevende å gjennomføre det. Klimaregnskapet gir et godt bilde av hva som bidrar mest og minst til klimautslipp i virksomheten, og hva man derfor bør prioritere når man skal vurdere tiltak. Et eksempel som belyser dette, er fra Skatteetaten der man også hadde tatt med bruken av papir i klimaregnskapet, i den tro at den ville stå for betydelige utslipp ettersom etaten har en særlig omfattende produksjon og utsendelse av papir (skattekort, selvangivelse, skatteoppgjør med mer). Det viste seg likevel at utslippene knyttet til papirforbruket sto for under 5 % av Skatteetatens totale utslipp, og av dette var det meste knyttet til transport. Skatteetaten vil likevel arbeide med å redusere papirforbruket (blant annet av kostnadshensyn), men det er ikke her de vil sette inn hovedtiltakene for å redusere sine klimautslipp. Alle virksomhetene ga også uttrykk for at det var nyttig å sammenligne egne uslipp med andres. Flere fikk en ahaopplevelse og ikke minst en økt bevissthet på hva som er deres virksomhets særlige utfordringer når de sammenlignet seg med andre. Det oppstår imidlertid flere utfordringer når et komplisert område skal operasjonaliseres. Vi har identifisert følgende utfordringer som bør tas tak i før en eventuell videreføring av prosjektet: 1) Inkludere anskaffelser i klimaregnskapet I det forslaget til klimaregnskap som Difi har utviklet for dette prosjektet, og som baserer seg på GHG, er ikke virksomhetenes anskaffelser inkludert. En anskaffelse medfører råvareutvinning, energibruk i produksjon og bruk, og avfall. Hvis vi ser bort fra spørsmålet om hvorvidt ansvaret skal plasseres hos produsenten eller konsumenten, utgjør anskaffelser en stor andel av en virksomhets klimapåvirkning. MiSA antyder at anskaffelser utgjør så mye som tre fjerdedeler av kommunenes klimagassutslipp 6. Et klimaregnskap for Universitetet i Oslo utviklet av Sweco i 2011 antyder at anskaffelser kan stå for 60 % av virksomhetens totale utslipp av klimagasser 7. Å inkludere anskaffelser vil dermed kunne gi et mer reelt bilde av virksomhetenes totale klimapåvirkning, og det vil bidra til at virksomhetene selv retter søkelyset mot anskaffelser og blir ansporet til å stille miljøkrav. Det er imidlertid også ulemper med å inkludere anskaffelser i klimaregnskapet. Det kan for det første være vanskelig å fremskaffe korrekte data for anskaffelsene. Det finnes i dag ingen lovfestet standard kontoplan for staten. Kostnader posteres ulikt, og det brukes ulike betegnelser. I tillegg er det få eller ingen som registrerer miljøkrav i anskaffelser, og klimagevinsten av dem. Vanskeligheten med å beregne utslipp fra anskaffelser er også omtalt i Klimaregnskapet for Universitetet i Oslo ) Nasjonal standard for utslipp av CO2 for strøm med og uten opprinnelsesgarantier Det finnes i dag ingen omforent nasjonal standard for hvor mange gram CO2 per kwt elektrisitet som skal brukes i klimaregnskap. Faktorer som brukes, varierer mellom 0 og 500 gram, og valg av faktor vil dermed ha mye å si for sluttresultatet til et klimaregnskap. Det eneste fagfolkene enes om, er at det ikke finnes noe entydig, faglig holdbart fasitsvar. I dette prosjektet trengte vi en felles løsning slik at klimaregnskapene kunne sammenlignes og danne et grunnlag for kjøp av klimakvoter. Difi utviklet derfor én faktor for elektrisitet kjøpt med opprinnelsesgaranti og én faktor for elektrisitet kjøpt uten. Se nærmere begrunnelse i notatet 9. Faktorene var ment å være standarder for pilotprosjektet. Erfaringene fra bruk av faktoren som Difi la til grunn, viste at flere av pilotvirksomhetene kunne redusere mye av sitt klimautslipp ved å gå over til å kjøpe strøm med opprinnelsesgarantier, dvs. at de ikke trengte å iverksette energisparingstiltak. Ulempene med dette, mente flere, er at opprinnelsesgarantier kunne bli en sovepute, og at det ikke gir motivasjon for å iverksette enkle tiltak. 6) 7) https://www.uio.no/om/strategi/miljo/gront-uio/rapporter/klimagassregnskap-uio.pdf 8) 9) 12 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 13

8 Fase 2: Utarbeidelse av kost-nytte-vurdering av tiltak Workshop 2 (del 2) 29. november 2011 Klimaregnskapene ga pilotvirksomhetene en oversikt over egne utslipp. Neste fase i pilotprosjektet var at pilotvirksomhetene skulle foreslå tiltak. For hvert av disse tiltakene skulle virksomhetene regne ut kostnaden (i kroner) og nytten (i kroner og klimautslippsreduksjon). Utvikling av kost-nytte-modellen I andre del av workshop 2 ble kost-nytte-skjemaet presentert og gjennomgått, og deretter var det idédugnad om tiltak. Utvikling og innsamling av kost-nytte-skjemaene fra pilotvirksomhetene Pilotvirksomhetene fikk frist for innlevering av skjemaene 1. februar. De kunne fylle inn både allerede gjennomførte tiltak og nye ideer i skjemaet. I motsetning til da klimaregnskapene skulle leveres inn, var det få som overholdt innleveringsfristen for kost-nytte-skjemaene. Årsaken er todelt. Klimaregnskapet ga klare retningslinjer om hvilke tall som skulle hentes inn, mens kost-nytte-skjemaet overlot kreativiteten til pilotvirksomhetene. I tillegg er det å finne fram til tiltak, og å si noe om konsekvensene av tiltakene, vanskelig, siden det krever kunnskap om teknisk utstyr, byggkonstruksjoner og priser. Det var åtte virksomheter som leverte kost-nytte-skjemaer. Pilotvirksomhetenes skjemaer ligger vedlagt som vedlegg 3. De fleste tiltakene som ble foreslått, dreide seg om energi, men det var også noen som dreide seg om transport. For å spare tid for virksomhetene, og for å gjøre det lettere å sammenligne tiltakene, utviklet Difi en mal i Excel (se under). Eksempler på bruk av malen ligger i vedlegg 3. I skjemaet skulle pilotvirksomhetene nevne forskjellige tiltak. For tiltakene skulle gevinster og kostnader oppgis. Gevinster er delt inn i reduksjon i CO2-utslipp, reduksjon i strømforbruk, reduksjon i andre kostnader, og spart tid. Pilotvirksomheter kunne fylle inn tall for de typene gevinster som fulgte av tiltaket, og legge til andre typer gevinster hvis de ville det. Kostnader er delt inn i kjøp av utstyr, økning i eksterne kostnader, kjøp av konsulenttjenester, økt tidsbruk hos brukerne, og administrasjon av tiltaket. Som ved gevinster kunne pilotvirksomhetene fylle inn tall for den typen kostnader som fulgte av tiltaket, og legge til andre typer kostnader hvis de ville det. Gevinster og kostnader skulle oppgis både for året da tiltaket ble iverksatt, og for året etter. Skjemaet kalkulerer automatisk netto besparelser, og hvor lang nedbetalingstid tiltaket vil ha. Skjemaet skiller mellom besparelse og nedbetalingstid ved og uten kvotegevinst. Det er for å synliggjøre hva pilotvirksomheten vil spare på tiltaket isolert sett, og hva pilotvirksomheten vil spare om de regnet med besparelsen ved ikke å måtte betale klimakvoter for det reduserte utslippet. I skjemaet foreslår Difi nøkkeltall til bruk ved utregningene. Disse nøkkeltallene er pris på klimakvoter, strømpris per kwt, snittkostnad per årsverk, antall arbeidstimer i året, og kalkulert timepris. Når man bruker samme nøkkeltall, blir pilotvirksomhetenes tiltak lettere å sammenligne. Slike nøkkeltall må imidlertid justeres fra tid til annen, siden de ikke er statiske. For eksempel varierer klimakvoteprisen ofte og mye. 14 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 15

9 Workshop 3 - Tiltakene, kost-nytte-skjemaer og erfaringsutveksling Katalog over tiltak 1. mars ble tredje og siste workshop holdt. Her presenterte pilotvirksomhetene sine erfaringer med kost-nytte-skjemaene og kom med anbefalinger til en mulig videreføring av Klimanøytral stat-prosjektet. Korte notater fra disse presentasjonene ligger i vedlegg 4. Noen tiltak vil være enkle å gjennomføre, mens andre vil være mer tids- og ressurskrevende. I denne oppsummeringen har vi delt tiltakene inn etter antatt nedbetalingstid: kort, mellomlang og lang: Det var stor forskjell på antall tiltak pilotene hadde tatt med i skjemaene, fra 2 til 15. Eksempel fra Skatteetaten (se vedlegg 3 for de andre): For de store virksomhetene, Sykehuset i Vestfold, Skatteetaten og UMB, var det listet opp mange tiltak. De fleste av disse var allerede gjennomførte tiltak, og virksomhetene hadde dermed tilgang på en del informasjon om gevinster og kostnader. De andre virksomhetene hadde færre tiltak og flere nye ideer. Liten/ingen investering potensiell umiddelbar besparing/profileffekt Få en energiklassifisering av bygget og sammenligne virkelig energibruk med det som bygningen «bør» ha. Dette tiltaket gir en indikasjon på potensielle forbedringer. Difi Oslo fant for eksempel ut at vi hadde mye mer energibruk enn bygningen tilsa. Gå igjennom driftsrutiner for bygget (f.eks. driftstid for VVS-anlegget, utkopling av unødvendig oppvarming/ kjøling) Akseptere høyere temperatur i IKT-driftsrommet. Da trenger man mindre kjøling. Kjøpe grønn strøm Reparere energisparingssystemer som ikke fungerer (f.eks. utvendige persienner) Lenke til kollektiv trafikkinformasjon på virksomhetens kontaktside Motivere ansatte til å gå/sykle/busse til jobben (har også positive helseeffekter), f.eks. ved å regne trimtid til jobben som arbeidstid, ta betaling for parkeringsplassene eller støtte kollektivbillettene (vanligvis skattepliktig, dessverre) Inngå avtale om bysykler be om plassering av sykkelplass utenfor inngangen Be kommunen om å få elbil-p-plasser utenfor inngangen og markedsføre disse plassene Moderat investering nedbetaling < 3 år Foreta en ENØK-gjennomgang og gjennomføre de enkleste tiltakene Gå igjennom utskriftssystemet (skriverne), f.eks. innføre «Follow me»-utskrifttjenester Innføre e-samarbeidsløsninger (f.eks. Lync, Skype, Livestream) og rutiner for å redusere flyreiser (f.eks. be om forklaring i reiseregningen på hvorfor videokonferanse ikke ble brukt). Husk opplæring, støtte og gevinstrealisering (f.eks. måling) i bruk av e-samarbeidsløsningene. Gjennomgå kjølesystemet for IKT-rommet. bl.a. sikre at det går kald luft rett til serverne Bytte ut inngangsdør med svingdør for å redusere varme-/kuldetap Flytte ut av ubrukte lokaler slå av oppvarming hvis de ikke kan brukes av andre Rive ubrukte og ubrukbare bygninger Ved stor bygningsmasse: vurdere å ansette en energirådgiver det kan lønne seg. Større investering / lengre perspektiv (inntil 10 års nedbetaling) Lage en ny leiekontrakt der utleieren står for energikostnader og dermed blir motivert til å investere i ENØK-tiltak. Det blir høyere leiepris, men lavere felleskostnader for virksomheten. Kontakt Difi for mer info. Gjennomføre de tyngre tiltakene fra ENØKgjennomgangen, f.eks.: nytt sentral drift- (SD-) anlegg for bedre kontroll/ styring av varme og ventilasjonsanlegg arealspesifikk styring av varme/kjøling slik at f.eks. forskjellige etasjer kan ha forskjellige driftsmønstre og forbrukstall kan rapporteres til brukere sensorer for lys (ofte bare lønnsomt i forbindelse med rehabilitering) utvendig solavskjerming (10 30 år) nye dører og vinduer (dvs. høye krav til energieffektivitet ved rehabilitering tenk livssykluskostnader i anskaffelsen) behovsstyrt ventilasjon, variable hastighet på vifter nye varmevekslere Etablere infrastruktur for å streame («kringkaste») kurs/ større arrangementer på nettet Flytte til bygg med bedre energiklasse 16 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 17

10 Konklusjoner og punkter til oppfølging Sykehuset i Vestfold kom med en tilbakemelding om at kost-nytte-skjemaet hadde vært svært nyttig. Ved å kalkulere besparelser og nedbetalingstid kunne de vurdere allerede gjennomførte tiltak og fremtidige tiltak. Dette var også til stor hjelp når de skulle kommunisere miljøarbeidet til ledelsen og andre sykehus. Sykehuset foreslo at det skulle legges til en tredje kolonne i skjemaet, for år tre, så det blir enda enklere å vise besparelser. Som ved utfylling av klimarapportene spiller også her eie/leieproblematikken en rolle. De som eier eget bygg, og/eller har kontroll på driften av bygget, har mye større mulighet og motivasjon til å utarbeide og gjennomføre tiltak. For virksomheter som er en av flere leietakere i et bygg, kan det mest effektive tiltaket rett og slett være å flytte, og å sørge for en leiekontrakt som ivaretar miljøhensyn. Klif er leietaker i et bygg med energiklasse C. Ekstern revisor (fra Teknologisk institutt) sa ved revisjonen i november 2011 at energibruken i bygget er så bra som man kan få til i et bygg med denne klassifiseringen. Sammenlignet med andre statlige bygg (SSBs statistikk) ligger bygget bra an på total energibruk. Siden Klifs husleiekontrakt utløper om ca. tre år, er det ikke sannsynlig at etaten vil bruke penger på bygningsmessige endringer for å redusere energiforbruket når det gjenstår såpass kort tid av leieforholdet. Klif oppga et tiltak i kost-nytte-skjemaet som var å gå over til grønn strøm. Imidlertid eies bygget deres av Entra eiendom, og energikostnadene inngår i husleien. Med den nåværende leieavtalen er det derfor liten sannsynlig at Klif kan påvirke valg av strømleverandør og type strøm. En annen faktor som vanskeliggjorde det å utarbeide tiltak, var at det ikke alltid var enkelt å få data som kunne legitimere tiltaket. For å kunne sette i gang tiltak for å få ned flyreiser ønsker Difi mer detaljert informasjon om de ansattes flyreiseaktivitet. Ett tiltak kunne være å utarbeide en policy om at ikke flere enn én person skulle reise til arrangementer, men da trengs det data om at det faktisk er tilfelle at mange av flyreisene i virksomheten foretas på denne måten. Det viste seg vanskelig å få data, siden systemet ikke gjør det mulig å identifisere detaljer uten at man manuelt går inn på hver enkelt reiseregning levert av de ansatte. Det hadde ikke administrasjonsavdelingen kapasitet til å gjøre. Å utarbeide tiltak er en vanskelig og tidkrevende prosess, og to måneder for å fylle ut skjemaet var i overkant ambisiøst. Et større problem var nok at temaet er vanskelig, og lengre tid ville kanskje ikke hjulpet med mindre virksomhetene hadde fått flere retningslinjer og mer støtte. Det vil derfor være helt avgjørende at ledelsen er oppmerksom på det. Eksempel: Kost/nytte-analyser gir økt kostnadsbevissthet Ett av tiltakene som sykehuset i Vestfold har besluttet å iverksette er å ansette en egen energirådgiver som skal ha fokus på og følge med på energibruken. Sykehuset har regnet ut at de allerede første året kan spare 1,5 mill kroner i strømutgifter, mens en stilling som energirådgiver antas å koste ca kroner. Sammen med Universitet for miljø- og biovitenskap hadde Sykehuset de største Co2-utslippene relatert til energi i bygg. En gjennomgang av energibruken viste f.eks at det ble brukt samme energi på oppvarming/kjøling av arealer uavhengig av utetemperatur. En bevisst styring av en slik varmegate i 2011 resulterte i færre kwh. Energirådgiveren skal sørge for at driften av bygningsmassene er effektiv og at det igangsettes energisparetiltak som vil gi reduserte driftskostnader og klimagassutslipp over tid. Sykehuset har også som et resultat av prosjektet hatt fokus på forbruk av kopipapir. Papirforbruk utgjør en liten del av CO2 utslippet, men gjennom bruk av kost-nytte-skjemaet ble det synlig at skriverstrukturen ( med mange lokale skrivere ) medfører høyt energiforbruk og stort tonerforbruk. Ny skriverstruktur er nå under vurdering der målsetting er å redusere antallet lokale skrivere og erstatte med Multifunksjonskrivere og slik redusere både energiforbruk(co2-utslipp), papirforbruk ( 2-sidig som standardutskrfit), toneravfall og slik det ser ut på papiret : reduserte kostnader. 18 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 19

11 Fase 3: Gjennomføring av tiltak og klimakompensasjon 4. Anbefalinger til Miljøverndepartementet På grunn av prosjektets korte varighet og budsjettbegrensninger ble det forholdsvis lite tid til å gjennomføre tiltakene i praksis. Virksomhetene ble bedt om å rapportere relevante erfaringer (inklusiv prosjekter allerede igangsatt) på eget skjema. De rapportene som ble levert, ligger i vedlegg 5. Vi har tatt utgangspunkt i følgende tre spørsmål: Bør prosjektet Klimanøytral stat utvides til hele statsforvaltningen? Hvordan bør en utvidelse organiseres? Hvilke spørsmål bør avklares før prosjektet utvides? Følgende tabell oppsummerer tiltakene som ble rapportert på skjemaene, men flere av tiltakene nevnt i kost-nytte-skjemaene ble også gjennomført (f.eks. reparasjon av persiennene hos Difi og stenging av unødvendig oppvarming hos SiV): Etat Tiltak Besparelse kr/år Co2-red. tonn/år Kommentar Skatteetaten Skatteetaten Justere temp./lys/ventilasjon Schweigaards gt Øke isvannstemp. (datahallen) med tre grader kwt 280 Sjøfartsdirektoratet Gå over til grønn strøm Sjøfartsdirektoratet Redusere ant. flyreiser (kjøpe videokonferanseutstyr, installere Lync, bevisstgjøring, lokalisering av kurs/ konferanse) Hvis 5 %: reduksjon: Vanskelig å måle Antall reiser på veien ned, men vanskelig å måle I tillegg til skjemaene ble følgende tilbakemeldinger gitt: Sykehuset i Vestfold: Både kvantifisering (klimaregnskapet) og, spesielt, kost-nytte-skjemaene for tiltak har vært til stor nytte i kommunikasjonen med ledelsen om prioritering av tiltak. Sykehuset i Vestfold: Holdningsendring er et viktig mål, som er lettere å nå når man har konkrete tiltak å forholde seg til, spesielt når økonomiske interesser og miljøinteresser overlapper. Klif: Man har hovedsakelig sett på om man bør flytte, og hvilke krav som bør stilles til de nye kontorene. Prosjektets mandat omfattet ikke klimakompensasjon, men vi kom frem til at CO2-utslipp fra pilotvirksomhetene var på 3,5 tonn/årsverk (uten reduksjonstiltak). Hvis disse virksomhetene skulle betraktes som representative for staten som helhet, vil dette bety tonn/år for årsverk (dvs i statsforvaltningen 10 og i helsesektoren 11 ). Kvoteprisen er variabel og avhengig av prosjektet, men ligger på ca. 60 kr/ tonn, slik at staten vil kunne klimanøytraliseres for ca. 50 mill. kr/år. Det bør bemerkes at dette tallet vil inkludere utenlandsflyreiser, som det allerede kjøpes kvoter for. Prosjektet har ikke drøftet spørsmål om hvordan et slikt kjøp vil kunne foregå i detalj. 10) 11) 20 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 21

12 Bør prosjektet Klimanøytral stat utvides til hele statsforvaltningen? Hvordan bør en utvidelse organiseres? Anbefaling: Klimaregnskap kan avdekke ineffektivitet og motivere for kostnadsbesparende tiltak. Administrative kostnadene er beskjeden. Vi anbefaler at alle større virksomheter utarbeider klimaregnskap og gjennomføre klimareduserende tiltak med tilbakebetalingstid under 3 år. Anbefaling: Vi anbefaler at oppfølging integreres med oppfølging av miljøledelse i Staten for å unngå ensidig fokusering på klimautfordringene, samtidig som man utnytter drivkraften i klimaoppmerksomheten for miljøledelse. Utvikling av felles metoder, samling og spredning av erfaringer og resultater bør koordineres sentralt av effektivitetshensyn. Begrunnelse: Begrunnelse: Vi har tatt det som premiss fra Miljøverndepartementet at staten skal ha en ledende og synlig rolle i reduksjonen av CO2-utslippene. Pilotprosjektets fremste fordel har vært at det har gitt oss synlige tall for klimautslipp og kostnader og gevinster ved å innføre tiltak. På den måten bidrar klimaregnskaper til bevisstgjøring om hva som bidrar mest og minst til klimautslipp, og hvilke tiltak som bør prioriteres. Erfaringene fra prosjektet viser også at mange av klimatiltakene vil bidra til å spare penger. Statlige virksomheter bør uansett ha som målsetning å øke effektiviteten og bør derfor anstrenge seg for å gjennomføre disse tiltakene. Klimanøytralitet vil imidlertid sjelden i seg selv være et veldig sentralt tema hos statlige virksomheter. De virksomhetene som deltok i pilotprosjektet, er allerede opptatt av miljø fordi de enten jobber innenfor feltet (MD, Klif, Sjøfartsdirektoratet, Difi, UMB), fordi de har en ledelse som er opptatt av miljø (Skattedirektoratet og Husbanken), fordi man har vært opptatt av miljø lokalt (Fylkesmannen i Aust-Agder), fordi produksjonen deres i stor grad styres av internasjonal miljølovgivning (Statsbygg) eller fordi det har kommet direkte styringssignaler fra departementet om at miljø- og klimatiltak skal igangsettes (Sykehuset i Vestfold). Erfaringene fra prosjektet viser at det kan være tids- og ressurskrevende å finne ut hvilke tiltak som kan gjennomføres, og man er helt avhengig av at ledelsen er interessert og etterspør tiltak. Siden klimaregnskapene og kost-nytteskjemaene bidrar med kvantitativ informasjon, vil de være et godt grunnlag for å få ledelsen interessert, men best effekt oppnås når penger spart på klimareduserende tiltak kan omdisponeres til andre formål. Ved sykehuset i Vestfold, for eksempel, fant man ut at man ville spare så mye penger på å få bedre kontroll med strømbruken at man opprettet en egen stilling for energistyring. «Klima og økonomi hånd i hånd» må være et gjennomgående tema som konkretiseres i gode eksempler og tallfesting av gevinstene. Man bør i stor grad ta utgangspunkt i effektiviseringstiltak som også er bra mht. klimautslipp, og der miljøargumenter kan bidra til raskere gjennomføring. Et argument som taler imot å innføre klimaregnskap for statlige virksomheter, er at det kan føre til at man bare blir opptatt av klimaeffekter, på bekostning av andre miljøspørsmål, som kjemikalieutslipp eller lokal luftforurensning. Det ideelle ville vært om alle slike hensyn kunne bakes inn i ett miljøregnskap. På grunnlag av en samlet vurdering, og spesielt i lys av de økonomiske gevinstene som kan utløses av klimaregnskap, anbefaler vi fortsatt satsing på Klimanøytral stat med mål om å innføre prosjektet i alle statlige virksomheter. Vi anbefaler mye gjenbruk av erfaring, metoder og verktøy fra prosjektet: Klimaregnskapet bør integreres i MiljøRapp (skjema for miljørapportering på Altinn) ved at det sistnevnte skjemaet utvides til også å kalkulere CO2-utslippet. En slik tilnærming vil knytte klima- og miljøledelse tettere sammen og forhindre dobbeltarbeid i systemvedlikehold og utkjøring av statistikk og rapporter. Etter hvert som mer data kan hentes inn fra andre kilder (f.eks. om flyreiser) vil feltene i MiljøRapp kunne forhåndsutfylles. Et samarbeid med DfØ bør opprettes. Regjeringen har nylig bestemt at Altinn skal være en av fellesløsningene i digitaliseringsprogrammet 12. Integrasjon med MiljøRapp vil også muliggjøre oppfølging av andre indikatorer som arealeffektivitet, og redusere behovet for dobbelrapportering. Skjemaet for kost-nytte-analyser bør brukes inntil videre som frittstående ark som samles til et bibliotek. Dette krever et sentralt sekretariat med ansvar for vedlikehold av veiledningsmateriell spesielt oversikt over potensielle tiltak og erfaring fra dem gjennomføring av workshoper/samlinger for virksomheter. Det vil være enklest å organisere dem sektorvis, slik at virksomheter som ligner på hverandre, kan samles og utveksle erfaringer. Nettbaserte opplæringsmoduler bør vurderes. innsamling, strukturering og synliggjøring av innkommende rapporter Tiltakene må være så smidige og problemfrie som mulig for virksomhetene å gjennomføre f.eks. ved at det tilbys «lån» til tiltak med tilbakebetalingstid på mer enn budsjettåret. Det bør vurderes å be om råd/bistand fra Enova. Vi anbefaler at det utredes en sektorvis innføring av Klimanøytral stat for å maksimere gjensidig læring og utvikling av sektorspesifikke tiltak der det er mulig, etter utprøving i én eller to representative virksomheter i det foregående året. F.eks. kunne man ett år konsentrere seg om sykehusene på grunnlag av erfaringene fra sykehuset i Vestfold året før. 12) 22 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 23

13 Hvilke faglige spørsmål bør avklares? For å spare tid i organisasjon og øke verdien av tallene som samles inn foreslås at noen sentrale spørsmål avklares sentralt. Begrepet «klimanøytralt» høres i først omgang enkelt ut. Men det tolkes forskjellig. Forbrukerombudet har laget retningslinjer. Staten har et særansvar for å være varsom. Følgende tema må være avklart for å sikre effektiv innføring av Klimanøytral stat: Hva skal inkluderes som utslipp fra virksomheten («systemgrensene»)? Prosjektet tok utgangspunkt i Greenhouse Gas Protocols scope 1 og 2 med noen få scope 3-utslipp, men følgende områder skapte utfordringer: arbeidsreiser (dvs. ansattes reiser til/fra jobben) og energibruk i leide lokaler. Vi anbefaler at scope 1 og 2 tas med, men med bedre veiledning. Utslipp fra produksjon av innkjøpte varer og tjenester ble drøftet flere ganger. Vi anbefaler at det utredes videre om og hvordan disse utslippene vil kunne inkluderes senere. Hvordan skal man beregne utslipp fra kjøp av strøm? Difi utarbeidet et forslag til tall som ble brukt i forprosjektet, i eget notat 13 (vedlegg 6). Der brukte man tallene fra NVEs varedeklarasjon for «grå» strøm (uten opprinnelsesgaranti) og et egenutviklet tall for grønn strøm (strøm med opprinnelsesgaranti) (100 g/kwt). Tallene har stort sett fungert bra, men Klif foreslår en annen tilnærming som de mener er bedre (se eget vedlegg 7 fra Klif til rapporten). Andre har syntes at det var for «billig» å kjøpe seg fri med overgang til grønn strøm. Inntil videre foreslår vi å fortsette med de samme tallene, men reduserer grønn strøm til 50 g/kwt fordi kvote - prisen for CO2 har falt. Metoden og tallene må bestemmes sentralt for å oppnå troverdighet og sam menligningsgrunnlag. Revisjonskrav til klimaregnskapet? Av ressurshensyn anbefaler vi at virksomhetene står for tallene selv. Etter hvert vil mange av tallene kunne hentes ut sentralt (som man gjør for flyreisene nå). Vedlegg Vedlegg 1 Oppdragsbrev til Difi fra Miljøverndepartementet Vedlegg 2 Innleverte klimaregnskap fra pilotvirksomhetene Vedlegg 3 Innleverte kost/nytte analyser av tiltakene Vedlegg 4 Notater fra presentasjon av tiltak vurdert av pilotvirksomhetene...51 Vedlegg 5 Innrapportering av erfaring med tiltak Vedlegg 6 Difis notat om beregning av klimaeffekten for strøm Vedlegg 7 Klifs notat om beregning av klimaeffekten for strøm Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 25

14 Rapport Rapport fra pilotprosjektet klimanøytral klimanøytral stat stat Rapport Rapport fra pilotprosjektet klimanøytral klimanøytral stat stat Vedlegg 1 Oppdragsbrev til Difi fra Miljøverndepartementet Rapport pilot klimanøytralstat v docx 21/63 Rapport pilot klimanøytralstat v docx 22/63 26 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 27

15 Rapport Rapport fra pilotprosjektet klimanøytral klimanøytral stat stat Rapport pilot klimanøytral stat Rapport pilot klimanøytralstat v docx 23/63 Rapport pilot klimanøytralstat v docx 24/63 28 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 29

16 Vedlegg 2 Innleverte klimaregnskap fra pilotvirksomhetene Gjelder Husbanken i Klimaregnskap År: År: 2010 Drammen Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Kommentar Eide eller leasede kjøretøy Ingen eide kjøretøy Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 0,00 Ingen eide kjøretøy Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 0,00 Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 0,00 NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 0,00 Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Uspesifisert km 14227,1 CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0, ,123 2,40 Reiseregninger for tj kjøring Minimalt tidsforbruk Fyring Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Scope 2 "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 198,40 Lager statistikk som Miljøfyrtårn ca 1 time pr måned "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 82,42 Stat som Miljøfyrtårn ca 1 time pr måned Scope 3 Flyreiser Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 6,00 Får fra SSØ Utenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 19,23 Får fra SSØ Ansattes bilreiser til jobb kg CO2 Gj 34 bruker bil:15 kjører 90km, 19 kjører 40km 82,50 Gj sn parkerte biler 2 timers opptelling Anslag Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0,28 0,00 Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Sum tonn CO 2 utslipp: 390,96 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): ,07 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 Virksomhet (husk avgrensning): Klimaregnskap Fylkesmannen i Aust-Agder År: 2010 Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Kommentar Eide eller leasede kjøretøy Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 0,00 Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel):2,51 0,00 NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 2,53 Reiseregninger Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Uspesifisert km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel):0,17 0,00 Fyring Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Scope 2 "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 0,00 "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 39,33 Huseier Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 21,41 Huseier Scope 3 Flyreiser Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 1,54 Difi Utenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 1,01 Difi Ansattes bilreiser til jobb kg CO2 21,00 Ingen data tilgjengelig Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0,28 0,00 Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Sum tonn CO 2 utslipp: 86,83 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): 8 791,43 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 30 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 31

17 Klimaregnskap Virksomhet (husk avgrensning): Miljøverndepartementet (hele departementet) År: 2010 Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Kommentar Eide eller leasede kjøretøy Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 0,00 Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 0,00 NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 0,00 Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Uspesifisert km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 5,87 Tall fra lønnssystemet 30 min Fyring Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Scope 2 "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 0,00 "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 83,24 Energioversikt - har løpende oversikt. Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 153,44 Energioversikt - har løpende oversikt. 1 time Scope 3 Flyreiser Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 92,01 Tall hentet fra Difi's oversikt over flyreiser i 20 min Klimakvote Utenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 509,90 staten 1 og 2 halvår 2010 kjøpt sentalt Ansattes bilreiser til jobb kg CO2 29,74 Antall parkeringer hentet fra økonomisystemet - reiselengde stipulert Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0,28 0,00 Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Sum tonn CO 2 utslipp: 874,22 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): ,32 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 Klimaregnskap Virksomhet (husk avgrensning): Klima- og forurensningsdirektoratet År: 2010 Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Kommentar Eide eller leasede kjøretøy Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 0,00 Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 0,00 NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 0,00 Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Data hentet fra reiseregningssystemet i Agresso. Egen bil og leiebil er medregnet Uspesifisert km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 13,96 Fyring Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 25,36 Entra eiendom er huseier og tallene er hentet fra deres database av Entras Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Scope 2 "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 0,00 "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Scope 3 Flyreiser Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 82,15 Utenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 146,19 Flyreiser er hentet fra Klifs elektorniske reiseregningssystem i Agresso Klif rapporterer til finansdepartementet for utenlandsflyreiser som kjøper klimakvoter sentralt for staten. Når vi rapporterer i dette klimaregnskapet kan Ansattes bilreiser til jobb kg CO2 29, bompasseringer x 25 km (estimert lengde) x 0,17 g Det er ikke mulig å få ut helt eksakte tall for arbeidsreiser i 2010 nå i etterkant. Vi har estimert ut fra antall bompasseringer i vår garasje og en antatt gjennomsnittlig Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0,28 684,96 Bruk av elektronisitet er hentet fra Entras database Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Sum tonn CO 2 utslipp: 981,71 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): ,97 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 32 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 33

18 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): ,18 Sum tonn CO 2 utslipp: 1 128,83 Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Ikke aktuell Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Stipulert forbruk i kwt Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0,28 56,74 Stasjoner der strøm er inkl husleie 2 timer Vi betaler strøm pr kvm Ansattes bilreiser til jobb kg CO2 172,23 Spørreundersøkelse Ca 10 timer Utenlandsreiser Fra Miljøfyrtårnrapporteen km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 139,70 Bestilt billett selv er ikke med. Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 264,70 Rapport fra VIA Reisebyrå Ca 2 timer Usikkerhet: Flyreiser Scope 3 Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Ikke aktuell "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Forbrukt strøm på HK og stsjoner 2010 "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 367,37 Fra miljøfyrtårnrapporten 2010 Ca 1 time Scope 2 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Ikke aktuell Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Fyring Uspesifisert km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 34,29 Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 0,00 Ca 2 time Fra SAP Lønn. Ca 51,6 % av de ansatte har dieselbil jfr spørreundersøkelse. Kan ikke skille på bensin og diesel Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 0,00 i 2010, måtte stipulere. Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 93,80 Kun dieselbiler - stipulert forbruk i 2010 Ikke registrert Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 0,00 Fra regnskap og kontraktsarkivet Ca 4 timer Forbruk diesel Eide eller leasede kjøretøy Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Kommentar Klimaregnskap Sjøfartsdirektoratet År: 2010 Virksomhet (husk avgrensning): 34 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 35 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): ,59 Sum tonn CO 2 utslipp: ,29 Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0, ,87 Beregningen av energiforbruk i resterende kontorareal har blitt beregnet ut fra det kartlagte energiforbruket. Timeforbruk er inkludert i "strømtallene" over Ansattes bilreiser til jobb kg CO ,42 Beregnet ut fra spørreundersøkelse til et representativt utvalg av de ansatta, foretatt okt Undersøkelse og resultat er vedlagt Flyreiser Beregningen av flyreiser er basert på Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0, ,69 innrapporterte tall til DIFI. 2 Utenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 112,87 HRH har rapportert: ton CO2. Scope 3 Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 755,14 Timeforbruk er inkludert i "strømtallene" over Kartleggingen av energiforbruket ,48 omfatter 23 av Skatteetatens største 29 "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 lokasjoner i landet, som omfatter 70% av det totale arealet. Grønn kjøpes inn fra Fjordkraft, fra september ,99 De øvrige 30% er estimert ut fra m2 og "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 registreres i scope 3 I tillegg har CO2- focus systematisert dataene Scope 2 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Fyring Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Data er innhentet fra reiseregningene til Uspesifisert km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 556,39 etatens ansatte 2 Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 0,00 Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 9,67 Data innhentet fra bilutleiefirmaet som Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 31,77 etaten har avtale med 2 Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 0,00 Alle timeestimater er akkurat det; estimater Eide eller leasede kjøretøy Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Kommentar Klimaregnskap Skatteetaten År: 2010 Virksomhet (husk avgrensning):

19 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): ,16 Sum tonn CO 2 utslipp: 1 049,41 Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 151,50 Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0,28 0,00 Ansattes bilreiser til jobb kg CO2 0,00 Utenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 67,86 Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 162,50 Gjennom Agresso og reisebyrået Berg Hansen 25 timer Omfattende å kartlegge hvordan nøyaktige tall skal hentes Flyreiser Scope 3 Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 624,44 Gjennom energioppfølgingssystem og tall fra Hafslund 50 timer Svært omfattende å kartlegge hvordan nøyaktige tall skal hentes Scope 2 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Fyring Uspesifisert km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 43,12 Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 0,00 Gjennom systemet "Agresso", hvor ansattes kjøregodtgjørelse registreres 1/2 time Det gikk raskt å hente informasjon for dette scopet. Eneste forutsetning er tilgang på Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 0,00 Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 0,00 Eide eller leasede kjøretøy Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Kommentar Klimaregnskap År: 2010 Virksomhet (husk avgrensning): 36 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 37 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): ,65 Sum tonn CO 2 utslipp: 7 538,30 Papirforbruk kilo CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 3,32 innkjøpsavdelingen innkjøps Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0,28 0,00 Ansattes bilreiser til jobb kg CO2 0,00 Utenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 17,42 Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 43,37 Personalportalen - ViaTravel 4 timer arbeidet delvis manuelt Flyreiser Scope 3 Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0, ,66 Fra elektroterknisk avdeling "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 0,00 Scope 2 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2, ,25 Fra elektroterknisk avdeling Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 159,43 Fra elektroterknisk avdeling Fyring Uspesifisert km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 96,31 Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 0,00 Personalportalen Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 424,24 Fra leverandør Bensin 550 liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 1,29 Utifra ordinær rapportering 5 timer Eide eller leasede kjøretøy Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Kommentar Klimaregnskap Virksomhet Sykehuset i Vestfold HF hele (husk År: 2010 foretaket avgrensning):

20 Virksomhet (husk avgrensning): Klimaregnskap Difi (Hele) År: 2010 (ansattes bilreiser til jobb: 2011) Utført av Frida Røyne Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Eide eller leasede kjøretøy Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 0,00 Oslo: visste fra før. Skrev mail til Endre Frimandslund, miljøkoordinator i Ubetydelig (skrev en mail) Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 0,00 Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 0,00 NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 0,00 Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Uspesifisert km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 8,49 Fra Agresso (regnskapssystemet). 1 time Fyring Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Scope 2 "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 71,43 "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fra rapporten til Miljøfyrtårn Sendte mail til Endre Frimanslund, Ubetydelig. Endre Frimanslund, miljøkoordinator i Leikanger, måtte Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 Scope 3 Flyreiser Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 98,96 I artiklene på Ubetydelig, måtte kun finne frem Difis oversikt Utenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 73,00 Ansattes bilreiser til jobb kg CO2 96,57 Leikanger: Endre Frimanslund, miljøkoordinator i Leikanger, ga meg et Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0,28 306,41 Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fra rapporten til Miljøfyrtårn 2010 for Difi Oslo Ubetydelig. Elin Stange Heikvam, miljøkoordinator i Difi Oslo, måtte kun Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: Hafslund fjernvarme as) 0,13 60,00 Forbrukstall fra rapporten til Miljøfyrtårn 2010 for Difi Oslo. Tok kontakt med Ubetydelig (tok ca 3 dager å få svar fra Hafslund) Sum tonn CO 2 utslipp: 714,85 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): ,93 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 Klimaregnskap Virksomhet Hele UMB (Studentenes (husk reisepåvirkning til/fra studiested År: 2010 Utført av Tor Åge Diserud er ikke medtatt) avgrensning): Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data Eide eller leasede kjøretøy Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 0,00 Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 126,36 Opplysninger fra hver enkelt enhet. ca. 7 timer NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten Bensin km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,18 0,00 Diesel km CO2 utslipp per km (kilde: GHG protocol): 0,16 0,00 Uspesifisert km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 89,65 Fra Agresso (regnskapssystemet). ca. 4 timer Fyring Fyringsolje liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2, ,29 Tall fra energirådgiver ca. 2 timer Parafin liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,55 0,00 Naturgass m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Propan m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 3,00 0,00 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,00 Scope 2 "Grå" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0, ,00 Tall fra energirådgiver c a. 3 t imer "Grønn" elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fjernvarmeforbruk kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0, ,08 Tall fra energirådgiver Ca. 3 timer Scope 3 Flyreiser Innenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 75,46 Fra Agresso (regnskapsssystemet) ca. 3.timer. Utenlandsreiser km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 331,27 Fra Agresso (regnskapsssystemet) ca. 3.timer. Ansattes bilreiser til jobb kg CO2 743,60 Benytttet adresselister og reisevaneundersøkelse fra Ca. 7 timer Grå elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi ++) 0,28 0,00 Grønn elektrisitetsforbruk kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 0,00 Fjernvarmeforbruk KWt CO2 utslipp per kwt (kilde: Hafslund fjernvarme as) 0,13 0,00 Papirforbruk Kg (Frivillig) CO2 utslipp pr kg papir 0,40 17,62 Fra Agresso Ca. 2 timer Sum tonn CO 2 utslipp: 8 683,33 Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): ,06 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2 ): 101,25 Regnskapet omfatter m2 bygningsmasse og 1005 årsverk Kommentar I Oslo er det kun elbil. I Leikanger I scope 2 fordi Leikanger styrer Har ikke kontroll over mengde I scope 3 fordi Difi ikke har Kommentar 38 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 39

Klimaregnskap Helse Stavanger År: 2011

Klimaregnskap Helse Stavanger År: 2011 Virksomhet (husk Klimaregnskap Helse Stavanger År: 2011 avgrensning): Energiforbruk Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Klimaregnskap/miljøregnskap som verktøy MILJØ- OG KLIMAFORUM 2012-09-13

Klimaregnskap/miljøregnskap som verktøy MILJØ- OG KLIMAFORUM 2012-09-13 Klimaregnskap/miljøregnskap som verktøy MILJØ- OG KLIMAFORUM 2012-09-13 Martin Standley, seniorrådgiver Offentlige anskaffelser, miljø- og samfunnsansvar Litt om Difi: Etablert 1. januar 2008 Ca. 230 ansatte

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 10 000,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 8 1,9 Millioner kr 2 9 3,5

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. 1 Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner kr. 2009 139,00

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114 212 114 21,

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 357,16 Millioner kr 461,8 Millioner

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole - Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - Renholdssoner AS Miljørapport - Renholdssoner AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Renholdssoner AS Miljørapport 212 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12

Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen Lang tittel TA- 2885/12 Miljøledelsessystemet årsrapport 2011 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 linjer, velg stilen "Lang tittel" TA- 2885/12 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet

Detaljer

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning Millioner kr Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Voksenåsen AS

Miljørapport - Voksenåsen AS - Voksenåsen AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall gjestedøgn 2005 36,18 Millioner kr. 2006 34,78

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 5 Millioner kr 2 6

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole Miljørapport - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Sykkylven videregående skole Miljørapport 212 Generelt År

Detaljer

I en miljøbevisst virksomhet

I en miljøbevisst virksomhet I en miljøbevisst virksomhet Fokus: hvilken atferd ønskes (ikke hvordan endring) Tenk synergi: miljø, IK og langsiktig økonomi Husk virkning på: Virksomhetens effektivitet understøtter hovedmål? De ansatte

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Bakgrunn. Basert på et prøveregnskap for 2007 vedtok bystyret i 2008 å lage klimaregnskap for kommunens egen drift fra og med 2008 og framover. Å lage klimaregnskap

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2012 51,37 Millioner kr. 75 2013 54,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2 5 Millioner kr 2

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule Miljørapport - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 482,8 Millioner kr. 7 213 555,2 Millioner

Detaljer

MILJØRAPPORTERINGSKURS I ARENDAL 17. OG 18. FEBRUAR 2016. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS

MILJØRAPPORTERINGSKURS I ARENDAL 17. OG 18. FEBRUAR 2016. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS MILJØRAPPORTERINGSKURS I ARENDAL 17. OG 18. FEBRUAR 2016 Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS Om Totalmiljø AS Gyldige Miljøfyrtårn-sertifikater per 18. des. 2015 4886 gyldige sertifikater på landbasis

Detaljer

Miljørapport - Avigo Barnehage AS

Miljørapport - Avigo Barnehage AS Miljørapport - Avigo Barnehage AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Avigo Barnehage AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning Antall barnehagebarn

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 %

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 % 6.4.216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Banken AS Miljøfyrtårn KLP Banken AS Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 7 6,76 % 6 5 4,31 % 4,18 % Prosent 4 3 3,21 % 3,65 % 2 1 211 212 213

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 9 Handlingsplan for 1 Teko print & kopi AS Miljørapport 9 Generelt Omsetning 6, Millioner kr Arbeidsmiljø Sykefravær

Detaljer

Veileder for utfylling av Miljørapporten

Veileder for utfylling av Miljørapporten Veileder for utfylling av Miljørapporten 3.utgave- 04.januar 2013 Innholdsfortegnelse Veileder for utfylling av Miljørapporten... 0 Innledning... 1 Miljørapporteringssystemet... 2 Generelt... 2 Sykefravær...

Detaljer

Miljørapport - Borgund vidaregåande skole

Miljørapport - Borgund vidaregåande skole Miljørapport - Borgund vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Handlingsplan for 2010 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 6,6 Millioner

Detaljer