SØNDRE NORDSTRAND BARNEVERNTJENESTE KLEMETSRUDMODELLEN. En erfaringsbasert metode for barneverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner

Transkript

1 SØNDRE NORDSTRAND BARNEVERNTJENESTE KLEMETSRUDMODELLEN En erfaringsbasert metode for barneverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner Ragnhild Arnesen og Liv Diesen 2008

2 2 Copyright 2008 Ragnhild Arnesen og Liv Diesen Redigert utgave, november 2009, av Ragnhild Arnesen og Heidi Ingebrigtsen Bordi Henvendelser vedrørende dette dokumentet kan rettes til voldsteamet ved Søndre Nordstrand barneverntjeneste, postboks 180 Holmlia, 1203 Oslo. Voldsteamet: Liv Diesen (leder), Ragnhild Arnesen, Heidi Ingebrigtsen Bordi, Lene Sundby og Brian Logan Forside tegning: Hilde Torgersen

3 3 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Prosedyre 1; Skriftlig melding om vold mellom omsorgspersoner... 5 Forberedelse i voldsteamet del; Fellessamtale del, Separate samtaler... 6 Spesielle hensyn i samtalen med mor... 6 Spesielle hensyn i samtalen med far... 6 Samkjøring av saksbehandlere del, fellessamtale... 7 Videre undersøkelse og tiltak... 7 Prosedyre 2; Akuttmelding om vold i hjemmet... 8 Vurdering/Utrykning... 8 Det første møtet med familien i akuttfasen... 9 Samtale med barna i akuttfasen... 9 Videre undersøkelse og tiltak... 9 Prosedyre 3; Melding om vold mot barn Vurdering og forberedelser Samtale med barnet Samtale med foreldrene Videre undersøkelse og tiltak Videre undersøkelse Tiltak Hvorfor er det viktig med tiltak? Familiesamtaler/hjemmebesøk/veiledning Alternativ til Vold Foreldreveiledning Andre tiltak Avslutning Skisse over modell

4 4 Innledning Klemetsrudmodellen er en erfaringsbasert modell utviklet etter flere års arbeid med vold i nære relasjoner ved Klemetsrud barneverntjeneste, nå Søndre Nordstrand barneverntjeneste. Klemetsrud barneverntjeneste opprettet i 2002 et voldsteam på bakgrunn av stor økning i antall meldinger om familievold, vansker med å komme i posisjon til familiene og problemer med å gi hjelp til barna og foreldrene. Etter noen års erfaring med arbeid i familievoldsaker og kunnskapsutveksling med andre fagpersoner, kom vi frem til en arbeidsmodell som vi mener gir barna en tryggere hverdag. I forbindelse med sammenslåing av bydelens tre barneverntjenester i november 2008 ble det opprettet et eget voldsteam som bare jobber med voldssaker. Vi er pr i dag en leder og seks saksbehandlere, hvorav en fagkonsulent. Vi har ansvaret for alle meldinger til kontoret der vold mellom omsorgspersoner og vold mot barn fra omsorgspersoner er hovedproblematikken. Modellen vi skisserer i dette dokumentet har en arbeidsmetode inndelt i tre prosedyrer. Modellen gir ansatte i barneverntjenesten gode metoder i sitt arbeid med familier hvor vold er en del av hverdagen. Imidlertid er ikke modellen ment å brukes som en slavisk oppskrift. Den enkelte saksbehandler kan bruke elementer fra hele modellen for å tilpasse saksgangen til den aktuelle saken. Noen grunnleggende prinsipper ligger til grunn for modellen: 1. Vold i nære relasjoner er omsorgssvikt, uansett hvem som utfører volden og hvem som blir utsatt for den. Vold mot mor regnes som omsorgssvikt mot barn. 2. Alle meldinger om vold i nære relasjoner undersøkes etter Lov om barneverntjenester Sikkerhet for de voldsutsatte har høy prioritet. 4. Egen sikkerhet må alltid ivaretas på best mulig måte. 5. Tidlig intervensjon og effektiv saksgang er svært sentralt for positivt utfall i disse sakene. 6. Tidlig igangsetting av tiltak har stor betydning for muligheten til endingsarbeid. Det forutsettes i denne modellen at saksbehandlerne har grunnleggende kunnskap om familievold som fenomen, konsekvensene av vold for barn og sikkerhetsplanlegging. Som regel er omsorgspersoner til barn biologiske foreldre, men vi vet at det og kan være steforeldre eller andre. For enkelhets skyld kaller vi omsorgspersoner i dette dokumentet for foreldre samt far og mor. Når det gjelder vold mellom foreldre er vår erfaring at det i hovedsak er far som utøver vold mot mor. I forhold til vold mot barn, slår mor i like stor grad som far. De meldingene vi mottar om vold mot barn handler som oftest om oppdragervold. Det henvises i dokumentet til Intervjuguiden. Det er et hjelpemiddel med konkrete spørsmål om vold til bruk i samtaler utarbeidet av psykolog Didrik Hægeland, etter modell fra USA. Vi håper at det vi har skrevet ned i dette dokumentet kan være til hjelp i arbeidet med familievoldssaker, som er noe av det vanskeligste og mest komplekse man kan jobbe med. November, 2009 Voldsteamet

5 5 Prosedyre 1; Skriftlig melding om vold mellom omsorgspersoner Forberedelse i voldsteamet Meldingen går direkte til voldsteamet som avklarer meldingen og oppretter undersøkelse. Teamet drøfter meldingen raskest mulig, vurderer risiko/sikkerhet, analyserer meldingen og fordeler saken til to i teamet. Saksbehandlerne planlegger hvor og når første kontakt med familien skal skje og hvordan det tas kontakt. Videre avklares det om det er nødvendig med samarbeid med melder eller andre instanser før man tar kontakt med familien. Det er viktig å komme i kontakt med familien raskest mulig. Der voldsutøver og voldsutsatt ikke bor sammen ringer vi den voldsutsatte og planlegger første kontakt, spesielt med tanke på om det er mulig å gjennomføre felles samtale. Første møtet holdes fortrinnsvis på kontoret. Når foreldrene kommer til møte, gjennomføres det vi kaller den 3-delte samtalen. Denne tilnærmingsmåten krever god tid, og det settes av minimum to timer til møtet samt tid til planlegging og etterarbeid. Det er svært viktig å være tydelig og trygg i disse samtalene. 1. del; Fellessamtale I denne delen av møtet er begge foreldrene, begge saksbehandlerne og eventuelt tolk tilstede. Det tas ikke notater her. Det er ut fra en vurdering på at foreldrene kan bli svært opptatt av hva som blir skrevet og dette kan gå utover den voldsutsattes sikkerhet i ettertid. Det skal kun gis informasjon om barnevernstjenestens og voldsteamets lovpålagte arbeide. Det er viktig å bruke den autoriteten vi er i besittelse av. Dette gjennom å si vi har erfaring med denne type saker, være tydelige på hva saken handler om uten å gå inn på meldingen og generalisere ved å si at dette er skadelig for barn. Det helt nødvendig at voldsteamet tar tydelig kontroll og styring. Foreldrene gis ikke mulighet til å snakke om meldingen og det er viktig å stoppe dem hvis de prøver. Det kan utløse farlige situasjoner å snakke om voldsepisoden med begge tilstede. Rent metodisk sier vi da: dette skal vi ikke snakke om nå, det skal vi snakke om etterpå. Vi informerer om barnevernloves virkeområde, melding, undersøkelse, frivillige tiltak, tvangstiltak og partsrettigheter. Vi presenterer voldsteamets arbeid, og presiserer sterkt at vi ser på vold i hjemmet som omsorgssvikt og fokuser på hvordan det er å være barn i familien. Vi informerer om skadevirkninger når barn er vitne til vold, forskningsresultater osv. Vi generaliserer ved å si: Alle foreldre vi er i kontakt med har ønsker om at det skal gå barna vel i livet bl.a. få god utdanning og jobb. Det viser seg at barn som er vitne til eller utsatt for vold ofte får konsentrasjonsvansker som kan hindre dem i å få en god utdanning. Det informeres om at vi nå deler samtalen. Det går ut på at mor snakker med den ene saksbehandleren på eget rom, og far snakker den andre saksbehandleren på et annet rom. Foreldrene er ikke på forhånd forberedt på dette. Det informeres om at vi vil gjennomgå meldingen med dem hver for seg, for så å samles til felles møte etterpå. Vi tar styringen ved å si sånn jobber vi i voldsteamet. Dette er noe de ikke kan velge. Hvis foreldrene gir utrykk for at de ikke vil deles så bruker vi tid på å snakke om det først. Mange sier at de ikke har noe

6 6 å skjule for den andre part eller at nå alt er bra så de trenger ikke å snakke mer om det. Det er da viktig å fastholde at det er slik vi jobber og har god erfaring med denne metoden. Det presiseres at dette også er for å ivareta hver av partene best mulig. Erfaringene våre så langt er at denne delingen har latt seg gjennomføre. 2. del, Separate samtaler I denne delen får foreldrene samme informasjon, men hver for seg. Meldingen blir lest/gjennomgått, og foreldrene gis anledning til å fortelle og kommentere fortløpende. Det blir informert mer utfyllende om voldsteamets metoder, fokus på hva vold gjør med barn. Å være vitne til vold er å eksponeres for vold. Det er ikke slik at barn ikke merker vold i hjemmet selv om de ikke er i samme rom. Det er viktig med fokus på barna, snakke om og spørre spesielt om dem. Det gis informasjon om Alternativ til Vold og/eller andre tiltak. Ansvaret for volden plasseres hos voldsutøveren. Det gis nødvendige telefonnummer. Spørsmål om hva som er skjedd siden episoden, om nettverket og hvem som vet om volden er viktig. Hovedessensen her er å møte foreldrene, lytte til deres historie, dreie fokuset over på barnet/barna og hva volden gjør med barn. Det er viktig å ikke la seg fange i forklaringene/bortforklaringene av meldingen. I denne delen av samtalen kan man bruke Intervjuguiden/Samtaleprotokollen. Spesielle hensyn i samtalen med mor Spørre om og lytte til hennes historie. Snakke om sikkerhet, si til mor at hun kan snakke fritt, hun bestemmer hva som skal sies videre til far. Vi informerer mor om volden som fenomen og generaliserer for å tilrettelegge for at mor kan fortelle sin historie. Vi lar mor snakke om det hun er opptatt av. Det er viktig at vi legger til rette for dialog og ikke utøver press på at mor må innrømme hvor mye hun blir mishandlet. Det er viktig at vi tåler å ta i mot mors voldshistorie, dersom hun ønsker å fortelle. Vi må trygge henne på at det som skrives ned ikke kommer videre til far. Vi skriver da et internt journalnotat eller unndrar dokumentet fra innsyn fra den andre part. Vi snakker bla. om ulike løsninger som for eksempel skilsmisse og hvordan mor kan greie seg alene med barna. Sikkerhetsplan lages sammen med mor. Spesielle hensyn i samtalen med far Spørre om og lytte til hans historie. Hvis han beskriver en håpløs partner, som får han til å slå, kan vi spørre om han vil fortsette å ha det slik. Har han tenkt på skilsmisse? Finne spørsmål som bidrar til dialog, f.eks. Hvordan var det for deg å bli arrestert av politiet? Få frem fars bilde, ikke utøv press på at far må innrømme at han har slått mor. Far bestemmer hva som skal sies i fellesmøtet etterpå. Møte ham med en ikke-dømmende holdning. Presentere alternative verktøy for ham og snakke med han om at ingen har det godt når de slår. Samkjøring av saksbehandlere Før alle samles til fellessamtale igjen konferer saksbehandlerne KORT seg imellom på gangen/annet rom, om hva mor og far har snakket om. Mor og far venter her alene på hvert

7 7 sitt rom. Tenk sikkerhet, er det noe som er kommet frem som gjør at planen for siste del av møtet må endres. For eksempel om situasjonen er så farlig at mor og barn ikke kan dra hjem. 3. del, fellessamtale Saksbehandlerne eller foreldrene gir et referat fra hva som er kommet frem i de separate samtalene. Saksbehandlerne legger vekt på at vi alle har et felles mål med ønske om at barna skal ha det bra (danne allianse med foreldrene). Viktig at fokuset på barna opprettholdes. Vi spør partene om de kan fortelle om og beskrive barna og si litt om hva de interesserer seg for osv. Dette er viktig for å kunne vite noe om dem når vi senere skal snakke med dem Mot slutten snakkes det om fremdrift/plan i undersøkelsen og det settes opp dato for neste avtale raskest mulig, og helst i løpet av en uke. Som regel spør vi om vi kan komme hjem til familien. Spør om samtykke til samarbeide med andre instanser og innhenting av opplysninger. Møtet avsluttes med at vi spør foreldrene om hvordan de har opplevd møte med barneverntjenesten. I denne delen av møtet opplever vi ofte at det er kommet i stand en slags allianse mellom saksbehandlerne og den parten vi har snakket med alene. Dette gjør samarbeidet og planleggingen av videre kontakt med familien enklere. Videre undersøkelse og tiltak I etterkant av det første møtet er det svært viktig at barnevernstjenesten følger opp med videre undersøkelse så fort som mulig eventuelt setter inn tiltak med en gang.

8 8 Prosedyre 2; Akuttmelding om vold i hjemmet Ekstra viktige elementer i akuttfasen er: 1. Ivareta egen sikkerhet 2. Nøye kartlegge og vurdere de utsattes sikkerhet 3. Koordinere med andre instanser, for eksempel politiet 4. Kartlegge alternative steder å bo, som krisesenter eller nettverk 5. Kartlegge sikkerhetsmuligheter, som voldsalarm og besøksforbud 6. Få informasjon om eventuell varetektsfengsling eller løslatelse av voldsutøveren 7. Gi informasjon om anmeldelse og evt. bistandsadvokat. Dette må samordnes med politiet. Vurdering/Utrykning Ved akuttmeldinger er det svært viktig å ta seg tid til å vurdere og planlegger før man rykker ut. Først vurderes situasjonen sammen med melder for å få utfyllende beskrivelser av situasjonen fra de som ringer til barnevernet. Opplysninger og beskrivelser av barna, navn, adresse osv. er viktig. Melder sin rolle i situasjonen må avklares og man må utrede risiko og sikkerhet. Særlig viktig er det å danne seg et bilde av egen sikkerhet ved utrykning og om man skal kontakte politiet for assistanse. Dersom det er mulig kan det være hensiktsmessig med et arbeidsmøte før utrykning. Arbeidsmøtet kan være: Eksempel: Politietterforsker ringer barnevernet og informerer om en alvorlig voldsepisode i en familie. Mor er mishandlet og far sitter i varetekt, de fire barna er hjemme sammen med mor. Vi samles innen en time til et arbeidsmøte: Sosialkontor, barnevern og politiet drøfter roller og blir enige om hva som skal skje samme dag. Bekymringen går også på at far muligens blir sluppet ut av varetekt. Sosialkontoret bidrar til at mor får matpenger, de kontakter DPS i dette tilfelle og far får tilbud om overnatting der. Politiet, barnevern og evt. tolk drar sammen hjem til mor på hjemmebesøk. Politiet informerer bl.a. om sikkerhet, voldsalarm, at far er i varetekt og det vil bli søkt om besøksforbud. Barnevernet presenterer seg, tilrettelegger for at barna får fortelle det de er opptatt av. Det sikres at barna vet at besøksforbud betyr at de ikke må lukke opp dersom pappa ringer på døren. Mor blir informert om krisesenteret og gis tilbud om å bli kjørt dit. Sikkerhetsplan lages og telefonnummer til barnevernvakten, politi, krisesenter, barneverntjenesten og lignende blir gitt mor og de eldste barna. Særlig viktig er det å koordinere arbeidet med politiet, dersom de er inne i saken: Eksempel: Politiet ringer og de er hjemme hos en familie der far har slått mor. Far er bortvist for 24 timer og mor og barna sitter hjemme og er i krise. Vi har en samtale med politiet ute i gangen, før vi går inn og snakker med mor og barn. Politiet gir viktig informasjon om hva som er skjedd, beskriver hvem som nå er i boligen og observasjoner av at mor gråter og eldste barn på 5 år trøster mor. Politiet sier det er voldsomt for den lille familien at uniformert politi skal inn der sammen med to barnevernkonsulenter. Politiet står vakt utenfor, i tilfelle far igjen skulle dukke opp. Barnevernkonsulentene går inn og snakker med mor og barn. Det vil si at

9 9 politiet har tatt ansvar for alt vedrørende sikkerheten og barnevernet har tatt ansvar for familiearbeidet. Det første møtet med familien i akuttfasen I denne fasen kan man bruke mange av de samme elementene som ved skriftlig melding. Dersom det er mulig er det ønskelig å dele opp alle de involverte og snakke med dem separat. Eks. snakke med mor og barn hver for seg. Ofte vil voldsutøveren være fjernet fra hjemmet. Det er allikevel viktig å kontakte han og snakke med han så fort som mulig, særlig for å trygge de utsatte. Først en kort presentasjon av barneverntjenesten LYTTE til hva mor og barn forteller. La barna snakke om situasjonen, gjerne med papir, tegning, bruke lek/rollespill og annet. La foreldrene få snakke om sin opplevelse Informere om krisesenter, barnevernvakt, ATV og lignende. Forsøke å få tak i voldsutøveren for å trygge barna på at pappa har det bra. Evt. trygge de på at pappa ikke kommer hjem eller dit hvor barna er. Ivareta voldsutøver ved å avtale kontakt så snart som mulig. Samtale med barna i akuttfasen Fortelle barna hvem vi er og at vi ønsker å hjelpe dem og foreldrene. Fortelle hva vi vet om voldsepisoden, eks. vi vet at pappa har slått mamma La barna fortelle, evt. bruke ulike samtaleteknikker for å få i gang samtalen Fortelle at mamma og pappa vet om at vi snakker med dem og at det er helt greit. Fortelle til barna at vold er helt uakseptabelt og ulovlig Plassere skyld og ansvar Videre undersøkelse og tiltak Ta kontakt med familien på telefon de neste dagene, avtale møte så raskt som mulig også med far. Her kan brukes samme prosedyre som etter skriftlig melding (hvis far har flyttet hjem). Innholdet må da tilpasses. Sørge for at mor og barn har en plan for sikkerheten Det er viktig med hyppig kontakt med familien de første ukene Innhente opplysninger fra aktuelle instanser Samarbeid med andre instanser Avklare om saken er anmeldt til politiet Vurdere om barneverntjenesten skal anmelde voldsepisoden Kort undersøkelse og rast igangsetting av tiltak Som i prosedyre 1 er det også her viktig å sette inn tiltak så fort som mulig.

10 10 Prosedyre 3; Melding om vold mot barn Det er særlig viktig i disse sakene at å ivareta barnet og melderen. Ofte vil slike saker være et resultat av at barnet har fortalt om volden til melder, eller at melder har sett ting som gjør vedkommende bekymret. Det er derfor viktig at barnevernstjenesten gir disse råd om hva de skal si til foreldrene i etterkant samt råd om egen sikkerhet. Særlig er det viktig at man får anledning til å snakke med barnet før foreldrene informeres, slik at barnet ikke blir gitt munnkurv. Søndre Nordstrand bydel har utarbeidet en felles mal for meldinger til barneverntjenesten. Her står det spesifikt at melder ikke skal informere foreldrene før barneverntjenesten kontaktes når det gjelder vold mot barn. Dette er svært viktig med tanke på barnets sikkerhet. Melder skal i disse sakene kontakte barnevernstjenesten for å drøfte saken. De skal ikke snakke med forelderen først! Barneverntjenesten samarbeider fra dette tidspunkt med melder f.eks. barnehage eller skole. For å klare å sikre barnet er dette samarbeidet helt nødvendig. I beskrivelsen under forutsettes det at melder er skole, barnehage eller liknende. Dersom melder er en annen må dette tilpasses. Vurdering og forberedelser Før foreldrene kontaktes er det viktig med grundig forberedelse og vurdering av saken. Man må snakke med melder og grundig gå igjennom bakgrunnen for meldingen, kontakten med barnet og foreldrene, bakgrunnsinformasjon om familien osv. Det er også viktig å drøfte saken med ledelsen ved barnevernkontoret for å avgjøre om barnet bør undersøkes av lege eller ved sykehus. Dette er særlig viktig i grove saker der bevisinnhenting kan være viktig. Før man snakker med barnet og foreldrene er det hensiktsmessig å ha et møte med melder der man planlegger fremgangsmåten videre. Det er viktig at skole eller barnehage blir godt forberedt på hva som skal skje og de må sette av tid til å delta på møte både med barnet og foreldrene. Det er viktig at barnehage/skole er representert ved leder i møtet med foreldrene da det er han/hun som har ansvaret for at melding er sendt. Videre er det viktig at skole evt. barnehage følger barnet tett opp de neste dagene. NB, hvis mulig, unngå å legge et slikt møte til slutten av uka, rett før høstferie, jul og lignende. Møtet avholdes helst mandag eller tirsdag. Hvis det ikke er mulig så må det avtales at barnevernvakt eller andre er i kontakt med familien den påfølgende helga. Samtale med barnet Samtale med barnet må avtales med melder uten at foreldrene blir informert om dette på forhånd. Det er viktig at en som kjenner barnet godt er med på samtalen. Her snakker vi med barnet om at vi har hørt at det blir slått osv. Vi forteller at vi skal snakke med mamma og pappa etterpå. Der det er aktuelt sier vi at vi etter det skal snakke med barnet igjen. Samtale med foreldrene Samtale med foreldrene må gjøres samme dag som samtalen med barnet. Melder, her fortrinnsvis leder eller annen person med ansvar, må være representert på møtet. Man må da informere om hva barnet har fortalt og eventuelle andre tegn man har på vold. Informasjon om norsk lovgivning, eventuelle tiltak som foreldrerådgiving og konsekvensene av vold mot

11 11 barn kan være viktig. Sett av god tid til denne samtalen. Vi spør hvordan foreldrene oppfatter barnet sitt, om hva som er vanskelig osv. Vi spør også om nettverk, hva mor eller far driver med og lignende. Det er svært få foreldre som innrømmer å ha slått sitt barn, og vi snakker da om voldens skadevirkninger på generelt grunnlag. I samtalen er det viktig at barnvernstjenesten tar på seg ansvaret for fremgangsmåten. Det er viktig å dempe foreldrenes sinne mot barnet og melder. Hvis nødvendig må man prøve å rette sinnet mot barnevernet i stedet. Før møtet avsluttes må vi få et løfte fra foreldrene om at det er trygt for barnet å komme hjem etterpå. I noen tilfeller deltar barnet på siste del av møtet. Vi forteller at vi kommer til å ha kontakt med skole eller barnehage de neste dagene for å høre at det er bra med barnet. Hvis barnet ikke skulle dukke opp på skole eller barnehage vil vi komme på hjemmebesøk. Det er viktig at også barnet får høre dette. I etterkant av denne samtalen er det ønskelig at man oppsummerer med melder, og vurderer barnets og melders sikkerhet. Det avtales at kontaktlærer har et spesielt øye med barnet de neste dagene. Vår erfaring er at selv om foreldrene er sinte og redde i dette møtet så klarer skole og barnehage å få til et godt samarbeid videre. Kanskje til og med bedre. Videre undersøkelse og tiltak Som i de andre sakene er det viktig å gjennomføre undersøkelsen raskt for så å komme inn med tiltak. Melder må informeres fortløpende om saksgangen slik at de kan ivareta barnet best mulig. Tiltak som tilsyn og foreldreveiledning kan være hensiktsmessig å presentere fort, når motivasjonen til foreldrene er størst.

12 12 Videre undersøkelse Som understreket under alle prosedyrene er det viktig at man fort går videre med undersøkelse etter den første kontakten og eventuelt setter inn tiltak. Hvis det faglig sett anses å være det beste for familien, kan man i noen tilfeller be om samtykke til tiltak og avslutte undersøkelsen i første møte. I mange saker kan det også være hensiktsmessig å sette inn ønskede tiltak før avsluttet undersøkelse, for å vise at man vil hjelpe familien. Erfaringsmessig ser man at åpenheten er størst i disse familiene rett i etterkant av en opplevd krise. Etter hvert kan familiene bli mer lukkede, særlig hvis voldsutøverens kontroll over familien gjenopprettes. Mange vil også forsøke å kneble både familien og andre instanser, så det er viktig å få informasjonen raskt. Både voldsutøverens og den utsattes motivasjon for å få hjelp er også størst i begynnelsen. Det er derfor svært nødvendig at undersøkelsen gjøres så kort som mulig for å få til tiltak.

13 13 Tiltak Hvorfor er det viktig med tiltak? Vi har sett at det er viktig å få til tiltak i disse familiene og at dette settes i gang så raskt som mulig. Familiene blir informert om at det er vanlig at barneverntjenesten følger familien med tiltak minimum et halvt år etter endt undersøkelse. Dette for å sikre at det ikke skjer flere voldshendelser. Erfaringene viser at det er lettere å få til tiltak når undersøkelsen ikke drar ut. Familien er ofte mer mottakelig for hjelp når de er i krise. Tiltakets mål, uansett hvem som er utfører, er å jobbe med forståelsen for hva volden gjør med barna, samt å plassere ansvaret der det hører hjemme. Vi har også tro på at barneverntjenestens tilstedeværelse i form av tiltak er med på å forhindre nye voldsepisoder, uavhening av hvilket tiltak som igangsettes. Familiesamtaler/hjemmebesøk/veiledning. Barneverntjenesten ønsker som oftest å følge opp familien med hjemmebesøk og samtaler. Målet med dette er som nevnt ovenfor. Erfaringene er også at det noen ganger er lettere for familien å ta i mot hjelp fra andre enn saksbehandlerne. I de sakene hvor vi ser at det er hensiktsmessig forsøker vi å få dette til. Vi samarbeider med flere tiltak bla. Robust, Kirkens bymisjon. Her har de familieterapeuter som følger opp familiene når det anses å være hensiktsmessig. Vi bruker også andre veiledere når det er behov for det. Det helt nødvendig å ha en klar avtale med tiltaket slik at barneverntjenesten får beskjed hvis familien ikke stiller opp. Det er også viktig å gjøre dette klart for familien når tiltaket introduseres samt å avtale evalueringsmøte etter noen tids jobbing. I noen familier har mor og barn flyttet fra far og vår erfaring er at det er ekstra viktig å støtte mor i den nye situasjonen hun og barna står i. Vi jobber mest med familier fra annen etnisk opprinnelse og det byr ofte på store vanskeligheter for familien hvis den ene flytter ut. Ofte har mor et lite nettverk, og enkelte ganger må hun også bryte med sin egen familie da de er i mot en separasjon. I disse situasjonene er da helt nødvendig å gi henne den støtte og hjelp som barneverntjenesten kan tilby, evt. koble familien til andre tiltak eller frivillige organisasjoner. Alternativ til Vold I alle saker informerer vi voldsutøveren om ATV. Barneverntjenesten dekker her egenandelen hvis familien bruker dårlig økonomi som argument for ikke å si ja til tiltaket. Barneverntjenesten ønsker alltid å ha at et samarbeid med ATV i alle de familiene vi har felles. Vi får da beskjed hvis ikke far møter til avtaler, avslutter evt. henvises videre til DPS. I noen tilfeller dekker vi også egenandelen til DPS dersom det anses å være avgjørende for å forhindre mer vold, og/eller vi vurderer at det vil være hensiktsmessig at far/mor går i behandling. Foreldreveiledning. Noen familier har utbytte av å gå på foreldreveiledningskurs hvor de kan lære andre oppdragelsesmetoder og se barnas behov på en annen måte. Barneverntjenesten kan da henvise foreldrene til et slikt kurs. F.eks. ICDP, PMT o.l.

14 14 Andre tiltak. I noen saker er det også nødvendig å sette i verk de vanlige barneverntiltakene, som f.eks. besøkshjem, støttekontakt, økonomisk dekning av barnhageplass, SFO ol. Avslutning Vi har nå kort skissert metoden vi har utarbeidet de siste årene. Vi mener at det er et godt arbeidsverktøy som også er tidsbesparende. I det arbeidet vi har gjort gjennom flere år har det vært avgjørende at vi har hatt legitimitet hos ledelsen i barneverntjenesten og i bydelen. Vi har fått lov til å bruke tid og ressurser på utvikling av metoden. Vi så tidlig at det var viktig med opplæring av samarbeidspartnere når det gjelder kunnskap om vold og voldens virkning samt barneverntjenestens prosedyrer i disse sakene. Det har vært avholdt opplæringsdager både i 2005, 2006 og i Dette for at vold mot barn skulle oppdages, at det skulle bli meldt bekymring så tidlig som mulig og å sette vold i nære relasjoner på dagsorden. Det ble utarbeidet egen meldingsmal i bydelen hvor samarbeidspartnerne har klare retningslinjer om hvordan de skal forholde seg når det handler om vold mot barn. Dette førte til at melder ble tryggere på å melde og til et bedre samarbeid mellom melder og barneverntjenesten Videre har vi utarbeidet plakater og brosjyrer til informasjon for bydelens befolkning. Det er viktig å tørre å ta i bruk modellen, trene på prosedyrene og gjøre seg egne erfaringer. Vi mener at prosedyre 1 med fordel kan brukes i alle typer barnevernssaker. Vi anser denne prosedyren også til å være tidsbesparende. Vi håper at flere enn oss vil bruke modellen og erfare det samme som oss, at den er et godt verktøy i det daglige arbeidet med vold i nære relasjoner. Lykke til!

15 15