Høyring av verneplan for skog Utviding av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat, Nissedal kommune, Telemark fylke

Transkript

1 Høyring av verneplan for skog Utviding av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat, Nissedal kommune, Telemark fylke Heitfjell og Storlinuten sett frå aust. Foto: Odd Frydenlund Steen Fylkesmannen i Telemark April 2017

2 Innhald side 1. Bakgrunn 3 2. Om verneplanarbeidet og frivillig vern 3 3. Heimelsgrunnlag 3 4. Saksgang Verneplanen sitt omfang Faktaark Framlegg til verneforskrift Vernekart 13 Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 2 av 12

3 1. Bakgrunn Fylkesmannen i Telemark sender med dette på høyring framlegg til utviding av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat i Nissedal kommune. Bakgrunnen for framlegget er eit tilbod frå tre grunneigarar om frivillig vern av skog. Tilbodet vil knyte saman Solhomfjell naturreservat med Kvenntjønnane naturreservat i Nissedal og Gjerstad kommunar. Det er gjort registreringar av naturverdiane i området i 2015 som dokumenterar verdiar som kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. 2. Om verneplanarbeidet og frivillig vern Meld. St. 14 ( ) Natur for livet legg opp til ei vidareføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, mellom anna auka frivillig skogvern. Under handsaminga av meldinga bad Stortinget regjeringa sette mål om vern av både offentleg eigd skog og frivillig vern av privateigd skog til 10 % av skogarealet i landet. Naturfaglege evalueringar som ligg til grunn for prioriteringane i skogvernarbeidet er «Evaluering av skogvernet i Norge», NINA rapport 54/2002 og «Naturfaglig evaluering av norske verneområder», NINA rapport 535/2010. Ved frivillig skogvern gir grunneigarane fylkesmennene tilbod om vern av aktuelle område. Det blir gjort naturfaglege registreringar og utarbeidd skogtakster for dei områda der det trengst. På grunnlag av tilbod og dei naturfaglege registreringane utarbeider Fylkesmannen forslag til avgrensing av verneområdet. På grunnlag av tilbod og mal for verneforskrift for naturreservat utarbeider Fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir sendt til grunneigarane for kommentarar. Miljødirektoratet utpeikar ein skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneigarane eller grunneigarane sin representant. Ved semje blir det utarbeidd avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensing av verneområdet blir avklart. Det vanlege er at når staten og grunneigar er einige om desse punkta vil området gjennomgå vanleg sakshandsaming i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneigar kan melding og høyring av verneforslag likevel gjennomførast før avtale er signert. Frå avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjeld ei vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtaket er fatta. 3. Heimelsgrunnlag Vern av spesielle område eller førekomstar skjer i medhald av lov 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf I naturmangfoldloven er det gitt heimel for oppretting av ulike vernekategoriar. Vernekategorien naturreservat, som er det strengaste vernet etter naturmangfoldloven, jf. 37, vil bli bruka for denne verneplanen for skog på privat grunn. Vedtak om oppretting av naturreservat vert gjort av Kongen i statsråd etter 37 i naturmangfoldloven, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 3 av 12

4 e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. 4. Saksgang Formell oppstart på verneplanarbeidet for utviding av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat blei meldt i brev dagsett 14. mars Det kom følgjande merknader i meldingsfasen: Bane Nor (brev dagsett ) har ingen merknader til varsel om oppstart. Statens vegvesen Region Sør (brev dagsett ) har ingen merknader. Språkrådet (brev dagsett ) har ingen merknader til namneforslaget Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat. Telemark Orienteringskrets (brev dagsett ) kjem med følgjande fråsegn: «Telemark Orienteringskrets synes at etablering av verneplan for ulike skogtyper og biotoper er positivt og kan være et godt grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Ingen orienteringsklubber har orienteringskart som dekker det foreslåtte verneområdet i Nissedal. Området her også slik til at utarbeidelse av orienteringskart er lite aktuell, langt frå veg og aktuelle samlingsplasser for orientering. Pr. dato har orienteringskretsen heller ikke aktive orienteringslag i nærheten Telemark Orienteringskrets har derfor ikke noen kommentar til utvidelse av naturreservatet for Solhomfjell Kvenntjønnane i Nissedal kommune.» Kartverket (e-post dagsett ) har følgjande merknad til oppstartsmeldinga: «Kartverket fastsett etter lov om stadnamn frå 1990 skrivemåten av dei fleste av namna som vert brukte på kart. Denne vedtaksretten er delegert til fylkeskartkontora, og saksbehandlinga er lagt til fire namneansvarlege. Vi har nokre merknader til det føreslåtte namnet på naturreservatet. Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår frå 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for vedtak etter plan- og bygningsloven. Kartverket forutset at kartet over verneområdet vert laga og presenterast i samsvar med Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 4 av 12

5 Miljødirektoratets produktspesifikasjon raskast mulig, slik at de respektive kommunen kan ta omsyn til den føreslåtte utvidinga av vernet ved sine vedtak etter plan- og bygningsloven.» NJFF Telemark (brev dagsett ) kjem med følgjande fråsegn: «Så langt vi kan se, ivaretar eksisterende verneforskrift for Solhomfjell naturreservat og Kvenntjønnane naturreservat NJFF Telemark sine interesser. Vi mener likevel at det under 4, og punktet «jakt, fangst og fiske etter gjeldene lovverk», kan presiseres/legges til ordet «felling», slik at unødvendige hindringer for f.eks. lisensjakt ikke skapes. Vi vil også påpeke at det i andre tilsvarende forskrifter, som regel også finnes et punkt som tillater utsetting av saltstein. Vi har ellers ingen innvendinger til utvidelser, så lenge verneforskriften forblir uten vesentlige endringer.» Fylkesmannens kommentarer til innkomne merknader Når det gjeld fråsegna frå Kartverket så kan vi opplyse om at kart og datasett for verneområdet vil bli produsert i tråd med Miljødirektoratet sine retningsliner, og vil bli lagt inn i Naturbasen så snart som råd, slik at status og avgrensing for området vil bli synleg i det offentlege kartgrunnlaget. Kommunen er og adressat både i meldingsfasen og høyringsfasen, slik at det foreslegne vernet skal vera kjent i høve til plan- og bygningslova og arealplanlegging. Til det som NJFF Telemark peikar på vil Fylkesmannen vise til at det er teke med i forslag til forskrift. Vidare sakhandsaming Verneforslaget med skildring av området, vernekart og forslag til verneforskrift blir sendt på ei felles sentral og lokal høyring med frist 1. juli Føremålet med høyringa er å få fram opplysningar om interesser som kan bli råka av det planlagde vernet. Etter høyringa vil Fylkesmannen summere opp innkomne fråsegner, kommentere desse og utarbeide ei tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vil etter dette lage innstilling til Klima- og miljødepartementet og vedtak om vern blir gjort ved kgl. res av Kongen i statsråd. 5. Verneplanen sitt omfang Namn Kommune Tal på grunneigarar Totalareal Verneverdi Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat, utviding Nissedal daa (**) regional Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 5 av 12

6 6. Faktaark LOKALITET: Utviding av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat KOMMUNE: Nissedal FYLKE: Telemark KARTBLAD M711: VEGÅR VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: 7761 daa HØGDE OVER HAVET: m o. h. EIGENDOMAR: Gnr./bnr.: 37/1, 39/4, 39/5 og 41/6 SKILDRING AV OMRÅDET Området ligg rundt Ormvatn i søraustre del av Nissedal kommune, og vil knyte saman Solhomfjell naturreservat og Kvenntjønnane naturreservat vest for Uvdalen. Begge reservata går inn i Gjerstad kommune i Aust- og Vest-Agder fylke, men utvidingsområdet ligg berre i Nissedal kommune. Berggunnen er granitt i store delar av undersøkingsområdet, men amfibolitt, hornblende-gneis, glimmergneis, og somme stadar magmatittisk gneis, finnest sør for Uvdalsvatn og vestover til sør for Berrtjønn, og i eit område nord for Ormvatn. Bart fjell er dominerande, men i lågare delar av området med eit tynt eller usamanhengande lag av morenemateriale. Vest for Uvdalsvatn er det elveavsetning, og aust for Ormvatn er det eit større parti med torv og myr. I følgje nasjonalatlas for Norge, vegetasjon, ligg området i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Denne klassifiseringa må skyldast grov inndeling, då området og har betydeleg innslag av sørboreale og borenemorale vegetasjonstrekk i sørvendte delar av området. Lokalklimatisk er det store variasjonar innom området, frå varme, soleksponerte lisider til meir skyggefulle og fuktige miljø. VEGETASJON, SKOGSTRUKTUR OG PÅVERKNAD Dei dominerande vegetasjonstypene er fattige typer på tynt jordsmonn, på torv eller impediment. Noko mektigare jordsmonn finn ein i dalbotnen, og det er rik vegetasjon i einskilte sørvendte lisider, med m.a. litt innslag av lågurt-eikeskog (D2a). Størsteparten av området inneheld åpen furuskog med liten aldersvariasjon og svært lite daud ved. Furuskogen er relativt gamal nokre stader, men har eit tydeleg brudd i daud ved kontinuiteten. Granskogen, inkludert borealt lauv, er i dei enklast tilgjengelege delane hogstpåverka og delvis i nyare tid. Nokre stader er det innslag av gamal granskog, men areala er relativt små. I dei bratte lisidene og einskilde sørvendte rasmarkprega parti er skogen lite påvirka, med god aldersvariasjon, mykje daud ved og førekomst av gamle og hole lauvtre. Spesielt er det mange gamle eiketre innanfor kjerneområda, med både levande og daude tre med diameter på opp mot 90 cm. Fleire hole eiketre med raudmold er observert, og det er relativt mykje grov eikeved innanfor tre av dei fire kjerneområda. Gamal osp med førekomst av grove ospegadd og ospelæger finn ein og, og noko gamal hassel. Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 6 av 12

7 VERNEINTERESSER Det er påvist nokre raudlistearter knytt til gamal eik og eikeved, og nokre få andre raudlistearter knytt til gamal gran og osp. Éi karplante og eit par registrerte fuglearter står og på raudlista, men ingen av dei påviste artene er sterkt truga, og berre to er sårbare. Sjølv om området stort sett er fattig, vert verneverdien vurdert som relativt høg, spesielt sett i samanheng med dei allereie verna areala som ligg inntil, og dei naturverdiane som finnest innom utvidingsområdet i form av gamal og delvis rik eikeskog. Området vert vurdert som regionalt verneverdig (**). Av generelle manglar bidreg området først og fremst til forekomst av intakt lavereliggende skog i sørboreal og boreonemoral sone og delvis til forekomst av intakte rike skogtyper (edelløvskog). Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst edellauvskog (gamal eikeskog), med element av gamal lågurt-eikeskog. (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). FØREMÅL Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit område som har særleg verdi for biologisk mangfald på grunn av førekomstar av rike skogtypar. Spesielt er det gode forekomster av gamle eiketrær innenfor kjerneområda, med både levande og daude tre med diametere på opp mot 90 cm. Fleire rødlista arter er knytt til gamal eik og eikeved, samt nokre andre rødlista arter knytt til gamal gran og osp. Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst edellauvskog (gamal eikeskog), med element av gamal lavurt-eikeskog. ANDRE INTERESSER Friluftsinteresser, jakt og fiske. TEKNISKE INNGREP Det går ein traktorveg inn frå vest opp langs nordsida av Ormvatn til to bygningar i Ormvasslia. Bygningane vert nå nytta til fritidsbruk. Arealet omkring bygningane, avgrensa av to bekkar ned til Ormvatn, skal ikkje vernast. Jf. framlegg til vernekart. Det er rester av ein gamal fløytingsdam ved vernegrensa vest for utløpet av Ormvatn. Det går ein stig sørover frå traktorvegen ved den gamle dammen og innover mot Løytingsdalen. Stigen dannar sørvestre grense av utvidinga i dette området. PLANSTATUS Arealet er sett av til LNF-område i kommuneplanen sin arealdel. MERKNADER Det finnest to attgrodde kjerrevegar inne i området. Av arronderingsmessige grunnar er heile arealet rundt Ormvatn teke med i verneframlegget. Delar av to eigedomar som er med i det frivillig vernet er ikkje omfatta av fagrapporten. Vi kjenner heller ikkje til naturverdiane i denne delen av området. Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 7 av 12

8 SKOGBRUKSOPPLYSNINGAR (data frå AT Skog) Namn Totalareal Produktivt areal i daa Anna areal i daa Tilvekst Volum Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat, utviding daa H M L Sum Myr Skogkl. Vann Skrap m³/daa m³ , * *) Foreløpig volum med tillegg på 15 %. LITTERATUR Blindheim T., Olberg S., Laugsand A Naturverdier for lokalitet Solhomfjell NR utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. 6 s. Sollhomfjell NR utvidelse, direkte link: Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 8 av 12

9 7. Framlegg til verneforskrifter Kommentarar til forskriftene Generelt Sidan dette vil bli ei samankopling av to eksisterande reservat vil gjeldande forskrifter danna grunnlaget for ei ny vernforskrift, der utvidingsområdet passast inn. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. Definisjon på større arrangement er omlag 30 deltakarar. Er det fleire deltakarar må det søkjast om løyve, og då kan forvaltningsstyresmakta vurdere dette i høve til 7 pkt. e. Vedlikehald av bygningar, vegar og andre anlegg og innretningar i høve til tilstand på vernetidspunktet Aktuelle bygningar, vegar og andre installasjonar som finst på vernetidspunktet blir vanlegvis teikna inn på vernekartet. I utvidingsområdet vil såleis vegen til Ormvasslia bli teikna inn på vernekartet, og bli nemnd i forskrifta. Motorferdsel Motorferdsel er forbode etter 5 pkt. a. Det er nokre generelle unntak i 6 og det kan gjevast dispensasjon etter søknad etter reglane i 7. I tillegg gjeld lov om motorferdsel i utmark, det vil seia at kommunen og grunneigar må gje løyve til motorferdsel på vanleg måte. Bruk av hest og kjerre og riding Det er vanleg at bruk av hest og kjerre og riding er forbode utanfor eksisterande vegar. Bruk av sykkel. Verneforskriftene er ikkje til hinder for sykling på vegar og stigar i tråd med friluftslova. I gjeldande forskrifter var ikkje sykling lovleg, så her gjer vi ei endring. Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar, løyper og gamle ferdselsvegar. Det kan etter søknad gjevast dispensasjon etter 7 pkt. a til rydding og vedlikehald av eksisterande stigar, løyper og gamle ferdselsvegar. Dette er ein standard regel vi har med i alle verneforskrifter.. Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 9 av 12

10 Forskrift om vern av Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat i Gjerstad kommune i Aust- og Vest-Agder fylke og Nissedal kommune i Telemark fylke (gjeld for heile området etter utviding). Fastsett ved kongeleg resolusjon. med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. 1 Føremål Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit nær urørt naturområde med sitt biologiske mangfald i form av naturtypar, økosystem, artar og naturlege økologiske prosessar. Området har ein særskilt pedagogisk og vitskapleg verdi som intakt lågareliggjande skog i boreonemoral sone og er eigenarta i form av å vera urørt og med førekomst av særskilte naturtypar som eikeskog med grove, hole eiker. Det er ei målsetjing å behalde verneverdiane i mest mogleg urørd tilstand, og eventuelt vidareutvikle dei. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet omfattar delar av følgjande gnr./bnr.: Gjerstad kommune: 27/5, 28/2 i og 37/1. Nissedal kommune: 39/1, 39/4, 39/5, 41/3 og 41/6. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk datert Klima- og miljødepartementet Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Gjerstad og Nissedal kommunar, hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernereglar I naturreservatet må ingen foreta seg noko som vil skade verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet. I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (medrekna lav) eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av dyr er forbode. c) Området er verna mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet, som til dømes oppføring av bygningar, anlegg, gjerde og andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, dumping av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 10 av 12

11 forbode. 4 Generelle unntak frå vernereglane Vernereglane i 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Beiting. c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk. d) Oppsetting av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. f) Vedlikehald av bygningar og anlegg som er i bruk på vernetidspunktet. g) Vedlikehold og merking av eksisterande DNT-løype frå Sandvatn til Gautefall avmerka på vernekartet h) Brenning av bål med tørrkvist frå bakken eller ved ein har med seg, i samsvar med gjeldande lovverk. i) Forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt på storvilt j) Utsetjing av saltsteinar. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og taka omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a) Motorisert ferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. b) Utanom eksisterande vegar er bruk av hest og kjerre og riding forbode. 6 Generelle unntak frå reglane om ferdsel Reglane om ferdsel i 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er fastsett av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje for øvingsverksemd. Reglane om ferdsel i 5 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som nyttast skal vere skånsame mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før transporten tek til. b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikkje set varige spor i terrenget. c) Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy. 7 Unntak det kan gjevast løyve til Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: a) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk. b) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar og gamle ferdselsvegar. c) Hogst av etablerte plantefelt. d) Etablering av nye stigar og anna enkel tilrettelegging for friluftsliv, så lenge naturmiljøet ikkje blir skadelidande. e) Istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 11 av 12

12 f) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar som nemnde i 3 d. g) Mellombels gjerding i samband med beiting. h) Øvingskøyring for formål nemnt i 6 første ledd. i) Uttransport av felt elg og hjort med anna kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nemnt i 6 andre ledd b. j) Uttak av ved til hytte i reservatet (gnr X/bnr Y). k) Naudsynt transport av ved vinterstid (til hytte, gnr X/bnr Y). l) Merking og preparering av skiløype. m) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar etter 4 f og j og 7 a, c, g og k. 8 Generelle reglar for dispensasjon Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot formålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltingsplan Det kan utarbeidast forvaltingsplan med nærare retningsliner for forvalting av naturreservatet. Forvaltingsplanen kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltingsstyresmakt Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta. 12 Iverksetjing Denne forskrifta tek til å gjelde straks. 8. Kart over området (sjå eget vedlegg) Solhomfjell og Kvenntjønnane, naturreservat, utviding høyringsframlegg April 2017 side 12 av 12