Prosjekt: E6 Ulsberg - Melhus. Utkast UTREDNING/FORPROSJEKT. KONSTRUKSJONER.

Transkript

1 UTREDNING/FORPROSJEKT. KONSTRUKSJONER. Utkast Ill.: Statens vegvesen, Grafisk senter Prosjekt: E6 Ulsberg - Melhus Parsell: E6 Prestteigen - Gyllan Kommune: Midtre Gauldal kommune og Melhus kommune Region midt Trondheim kontorsted

2 Rapport tittel Forprostjekt E6 Prestteigen Gyllan Konstruksjoner Prosjekt Forprosjekt Prestteigen-Gyllan Prosjektleder Efla Bryndís Friðriksdóttir Utført av RAPPORT - INFORMASJON SKJEMA Baldvin Einarsson, Einar Óskarsson, Bryndís Friðriksdóttir, Þuríður Ragna Stefánsdóttir, Hjálmar Skarphéðinsson, Jón Haukur Steingrímsson. Sammendrag Rapport Nr. Rapport Type Forprosjektrapport Konstruksjoner Klient Statens Vegvesen Region midt Prosjektleder / Klient Representativ Vigdis Espnes Landheim Prosjekt Nr. Total sider 19 Nøkkelord E6, Støren Gyllan, brukonstruksjoner Rapport status I prosess Utkast Final Rapport distribusjon Åpen Med klientens tillatelse Konfidensiell Versjon rekord Nr. Utført Kontroll Godkjent Navn Navn Navn Dato

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... III 1.1. Bakgrunn... iii PRESTTEIGEN, KRYSS VED FV Grunnlagsmateriale Dagens bru Grunnundersøkelser Offentlige etater Beskrivelse Valg av brutype Brubredde, tversnitt Underbygning Bruutstyr Trafikkavvikling i byggeperioden XXXX G/S BRU VED KRYSS VED RV Grunnlagsmateriale Dagens G/S veg Grunnundersøkelser Beskrivelse Linjeføring G/S sti Valg av brutype Brubredde, tversnitt Underbygning Bruutstyr Kostnadsoverslag B GAULA Grunnlagsmateriale Dagens bru Grunnundersøkelser Vassdragstekniske forhold Offentlige etater Beskrivelse... 11

4 Valg av brutype Brubredde, tversnitt Underbygning Bruutstyr Kostnadsoverslag Gaula bru i forslag ANDRE KONSTRUKSJONER VEDLEGG... 19

5 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Prosjektet ble utført av Efla rådgivende ingeniører på oppdrag for Statens vegvesen Region Midt. Hovedmålet for prosjektet er å bestemme veglinje og kryss for tre forslag for E6 fra Støren til Gyllan. Parallellvegsystem mellom Støren nord og Gyllan vurderes også. Prosjektet omfatter forstudie av tre forslag for to nye felt mellom Prestteigen og Gyllan. De første to forslagene er gjennomført på idéfase nivå men det tredje forslaget er en løsning med dagens veg. Det ble gjennomført en befaring langs strekningen Denne rapporten handler om brukonstruksjoner på strekningen. Rapporten er en del av forprosjektrapport for strekningen fra Støren til Gyllan. 1 I sør starter vegstrekningen med et planfritt kryss av E6 og fv 30 (Støren syd) ved Prestteigen med en 50 m lang betongbru. Omtrent 240 m nord for krysset krysser E6 Gaula med en 292 m lang betongbru. På vegstrekningen finnes også tre kulverter av betong fra 1991, en ny kulvert for trafikk ved Gyllan og en ny bru på lokalvegnettet over dagens E6 sør for Gyllan. I de første to forslagene utføres bruløsningene på lik måte. I forslag tre er det ingen endring i det planfrie krysset ved Støren men det er noen små endringer i løsningen for Gaula bru. 1 E6 Prestteigen Gyllan, Forprostjekt. EFLA 2014.

6 Prestteigen, kryss ved fv Grunnlagsmateriale Dagens bru Eksisterende bru over E6 ved Støren er en massiv slakkarmert platebru med vinger, byggeår Bruen er kontinuerlig med 3 spenn 13, , ,50 = 50,6 m. Bredden inkluderer en tofeltsveg og gang-/sykkelveg med rekkverk mellom veg og G/S vegen. Bredden er 0,45 + 7,0 + 0,4 + 3,0 + 0,30 = 11,1 m. Konstruksjonshøyden er 1,0 m. Bruen er fundamentert på sålefundamenter, både sirkulære søyler og kasselandkar. Bruen skal rives. Figur 2-1: Lengdesnitt Figur 2-2: Tverrsnitt Figur 2-3: Dagens bru 1

7 Grunnundersøkelser Det forutsettes at ny bru kan fundamenteres på samme måte som eksisterende vegbru på Rv Offentlige etater 2.3. Beskrivelse Valg av brutype Brutype er valgt som en spennarmert betongbru i tre spenn. Spennfordelingen er = 55 m. Fordelene ved spennarmert bru fremfor slakkarmert bru er lavere konstruksjonshøyde og bedre bestandighet av betongen i overbygningen i strekkspenningsløst tilstand under ofte forekommende laster. Figur 2-4: Lengdesnitt Figur 2-5: Plan 2

8 Brubredde, tversnitt Føringsbredden på bruen er varierende fra ca. 8,15 m i midten til ca. 11,3 m ved begge ender. Totalbredde inklusiv rekkverksrom er derfor 9,25 12,4 m. Tosidig tverrfall 3%. Konstrukssjonshøyden blir ca. 0,75 0,8 m ved kanten men ca. 0,85 m i senterlinjen. Figur 2-6: Typisk tverrsnitt Underbygning Bruen fundamenteres på sålefundamenter i alle akser. Nødvendig fundamentbredde i bruretningen er ca. 5 m for å minimere faren for setninger. Pilarer er sirkelformede søyler ca. Ø750, støpt monolittisk med overbygningen. Løsningen kan være følsom for temperaturendringer med så korte landkarsøyler Bruutstyr Lager Søyler i akse 1 til 4 støpes monolittisk med overbygningen. Fuger Bruen er fugeløs. Rekkverk Det monteres rekkverk type H2 iht. håndbok 231 på begge sider av brua. Rekkverk på bru eller støttemur skal forlenges 2 m ut fra landkarens vinger før overgangsrekkverk kan begynne. Slitelag Det legges slitelag med full fuktisolasjon belegningsklasse A3-4. Brudekke dimensjoneres for en slitelagsvekt på 2,5 kn/m 2 (100 mm) i henhold til håndbok N400. Belysning Behovet og/eller utførelse av belysning må klarlegges. Trekkerør Behovet for trekkerør må klarlegges. Nivelleringsbolter I henhold til håndbok N400 skal det etableres nivelleringsbolter av messing på bruoverbygningen. Boltene plasseres parvis (på begge sider av brua). Bolter bør plasseres i kantdrager. Boltepar skal plasseres ved opplegg og i feltmidte av hvert spenn. 3

9 2.4. Trafikkavvikling i byggeperioden Støren Figur 2-7: Kryss ved Støren Ved planlegging av det planskilte krysset ved Støren er det viktig å planlegge trafikkutviklingen i byggetiden grundig. Den nye E6 flyttes i tversnittet og er bredere enn dagens veg. I dette forslag er det forutsatt at nåværende ramper til nord i krysset kan stenges i byggeperioden til bruene. Så kan lengden av bruenes hovedspenn begrenses til m. 4

10 3. 16-xxxx G/S bru ved kryss ved Rv Grunnlagsmateriale Dagens G/S veg Eksisterende gang/sykkelveg er langs Rv. 30 over E6 på felles bru. Figur 3-1: G/S veg på høyre side av vegbruen En ny planfri ruderkryss for Rv. 30 forutsettes på vegen sånn at gang-/sykkelvegen må skilles fra og flyttes over hovedvegen (E6) og to ramper Grunnundersøkelser Det forutsettes at G/S bruen kan fundamenteres med samme måte og eksisterende vegbru på Rv Beskrivelse Linjeføring G/S sti Linjeføringen av gang-/sykkelstien er svært vanskelig. Horisontalkurveradius er 40 m, først i høyresving, deretter i venstresving og så igjen i høyresving. Dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig minimumshøyde over rampene uten å redusere parkeringsplassen ved kjøpesenteret og det øverste hageområdet ved Prestteigen. Minste horisontalkurveradius bør være 40 m iht. Hb. N100 (E.2.2.) men på bru skal minimumskravet til horisontalkurveradius økes med 50 % over brua (E.9). På dette stedet er det ikke plass for større horisontalkurve enn 40 m på vestsiden så det må søkes fravik. På østsiden er det mulig å øke kurveradiusene ved Prestteigen men det vil kreve at et hus ved Prestteigen må rives. Stigningen på bruen er 6% på en 35 m strekning på Størensiden av bruen. På Presteigen siden er stigningen 4,5%. Maksimal stigning er avhengig av stigningens lengde. Krav til stigning bør tilfredsstilles i henhold til tabell E.8. i Hb. N100. Minste vertikalkurveradius for en gang- og sykkelveg, sykkelveg og sykkelveg med fortau bør være 50 m. Vertikalkurven over bruen er R = 800 m. Krav til stoppsikt er 40 m for lokalsykkelvegnett i by. 5

11 Figur 3-2: Oversikt Valg av brutype Bjelkebru av spennarmert betong i 3 spenn med utkraget overbygning forbi endeopplegg. Største spenn er 29 m som styres av behovet for å forskyve vegen til øst og at bruspennet må bygges over eksisterende veg og den nye vegen uten å forstyrre trafikken vesentlig i byggetiden. Spennfordelingen blir 2,5 + 23, ,0 + 2,5 = 79,5 m. Nødvendig tverrsnittshøyde blir ca mm. Spennlengden på største spenn kan reduseres til ca. 26 m hvis retardasjonsfeltets lengde på eksisterende E6 er redusert i byggetiden eller frakjöringsrampen er lukket. Lengden på sidespennene kan også reduseres om ca. 6-8 m tilsammens hvis støttemurer bygges mellem rampene og landkarene. I forslaget er skråningen fra landkarvingene ned til rampane 1:1,5. Vinger og avlastningsplater henges på overbygningen. Minste høyde for veg under overgangsbruer er 4,9 m. Kritisk høyde er i frakjøringsrampen til vest (til Støren) 4,9 m. Høyden under bruen ved E6 er ca. 7,3 m og østre påkjøringsrampen ca. 5,2 m. Figur 2-3: Lengdesnitt Figur 3-4: Plan 6

12 Brubredde, tversnitt Gangbruer skal minimum ha en fri bredde på 3,5 m iht Hb N400 (Kravet i Hb. N100 er 3,0 m fri bredde mellom rekkverk). Kantdrager har en bredde på 0,3 m. Totalbredde inklusiv rekkverksrom er derfor 0,3 + 3,5 + 0,3 = 4,1 m. Høyde av kantdrager over slitelag er 100 mm. Figur 3-3: Tverrsnitt Underbygning Bruen fundamenteres på sålefundamenter i alle akser. Nødvendig bredde av fundamenter i bruretningen er ca. 3-4 m for å minimere faren for setninger. Pilarer er sirkelformede søyler støpt monolittisk med overbygningen Bruutstyr Lager Søyler i akse 1 til 4 støpes monolittisk med overbygningen. Fuger Bruen er fugeløs. Maksimum lengde av en fugeløs bru er 80 m iht. Hb N400. Rekkverk Det monteres rekkverk for G/S bruer iht. håndbok 231 på begge sider av brua. Rekkverk på bru skal være brøytetett (fri åpning skal ikke være større enn 50 x 50 mm) og skal ikke være klatrevennlig. Høyde av rekkverk skal være minst 1200 mm over slitelagsnivå. Rekkverk for gående og syklende skal ha håndliste. Slitelag Det legges slitelag med full fuktisolasjon belegningsklasse A3-4. Brudekke dimensjoneres for en slitelagsvekt på 1,5 kn/m 2 (60 mm) i henhold til håndbok N400. Belysning På grunn av betydelig avstand fra vegbrua blir det nødvendig å ha egen belysning for gangbrua. Det foreslås at det installeres LED belysning i håndlistene. Det må passes på at belysningen ikke forstyrrer bilførere. 7

13 Trekkerør Behovet for trekkerør må klarlegges. Nivelleringsbolter I henhold til håndbok N400 skal det etableres nivelleringsbolter av messing på bruoverbygningen. Boltene plasseres parvis (på begge sider av brua). Bolter plasseres i kantdrager. Boltepar skal plasseres ved opplegg og i feltmidte av hvert spenn Kostnadsoverslag 8 mkr. 8

14 b Gaula 4.1. Grunnlagsmateriale Dagens bru Den eskisterende bru over Gaula ved Støren er en 292 m kassebru av spennarmert betong (frittfrembygg-bru), bygd året Bruen er kontinuerlig i 6 spenn med spennlengder x = 292 m. Gaula elven er hovedsakelig i hovedspennen og i nordre sidespenn (spenn 4 og 5) men spenn 2 er over Rørosbanen (et spor) og Gamle Folstadvegen (Fv. Xx). Figur 4-1: Oppriss eksisterende bru Linjeføringen av dagens bru er ikke i samsvar med kravene for veg i klasse H8. Horisontalkurven ligger med radius 675 m men minimumsradius for H8 er 700 m. Vertkalkurven har radius 9000 m men minimumsradiusen er m. Den nye Gaula bru kan derfor ikke ha samme linjeføring som dagens bru. Tverrsnittet har variabel snitthøyde fra 1,9 m i akser 1-4 til 4,5 m over støtter i akser 5 og 6. Tverrsnittsbredden 0,5 + 8,5 + 0,5 = 9,5 m. Figur 4-2: Tverrsnitt Landkarer er kasselandkarer fundamentert på såle i fylling av sprengstein. Pilarer er skivepilarer. I akser 2 og 3 er pilarer fundamentert på sålefundamenter direkte på grunn. Erosjonssikring ved fundamentene er av sprengstein. I akser 3, 4 og 5 er pilarer fundamentert på sålefundament med permanent spunt som erosjonssikring. Spuntkassen er forankret i fundamentet slik at de laster som fundamentet skal bære kan overføres til spuntkassen. I akser 1, 2, 3, 4 og 7 er glidelagre men overbygninger er støpt monolittisk med pilarer i akser 5 og 6. Fuger er armerte gummifuger Rekkverk er standard SVV brurekkverk med beskyttelsesskjerm over jernbanen. 9

15 Slitelag er B2 betongpåstøp Belysning er på venstre side på bruen. Bruen er klassifisert til Bk 10/60 (2014). Figur 4-3: Gaula bru, august Grunnundersøkelser I forbindelse med bygning av dagens E6 forbi Støren ble det utført grunnundersøkelser i Resultatene ble rapportert i geotekniske rapporter av Kummeneje 23. Øverst i elveløpet finnes et grovt lag av sand og grus over finkornige masser av silt og leire eller finsand. Tykkelsen av det grusige laget er 1 2 m i elveløpet med økt lagtykkelse ca. 5 m til bruendene. De finkornige masser under topplaget av sand og grus er sterkt lagdelt. De mest finkornige masser består av siltig leire, forøvrig er det silt- og sandlag i varierende tykkelse. Ramsonderinger (hejarboring) i brustedet viste en markert økning i sonderingsmotstanden med økende dybde og ved større dybder enn m var sonderingsmotstanden meget stor. Trykksondering viste imidlertid stor spissmotstand og i 11 m dybde var motstanden så stor at videre trykksondering måtte oppgis. Ved peleramming med semi-hydrolisk fall-lodd ved bygningen av Sokna bru ca. 150 m oppstrøms fra Gaula bru viste rammemotstanden seg å være betydelig større enn det som kunne normalt ventes ut fra sonderingsmotstand. Ble ramming av stålrørspelene avsluttet med rammedybder på 5,0 8,7 m. 4 Støtbølgemålinger av pelene viste at mesteparten av motstanden var mobiliserte friksjonskrefter langs pelenes overflate, mens svært liten bidrag var fra spissmotstand. På grunn av erfaringene ved Sokna bru ble det valgt å fundamentere pilarer i elveløpet av Gaula på sålefundamenter som erosjonssikres med permanent spuntkasse Vassdragstekniske forhold NVE har rapportert flomberegninger og vannlinjeberegninger av Gaulavassdraget 5 flomsonekarte av fire delstrekninger bl.a. strekningen ved Støren. 6 og laget 2 E6 Støren Alternativ øst. Gaula bru, Fundamentering Rapport nr. 11, 29. januar E6 Gaula bru. Geotekninske forhold, Anbudsrapport Rapport nr. 1, 10. februar Sokna bru Rv. 30. Bæreevne for stålrørspeler Rapport nr. 12. Kummeneje, 30. mai Lars-Evan Petterson: Flomberegning for Gaulavassdraget (122.Z), Flomsonekartprosjektet. NVE Ingebrigt Bævre: Flomsonekart, Delprosjekt Støren. NVE

16 Gaulas feltareal er 3655 km 2 ved Trondheimsfjorden men er 3023 km 2 ved Støren nedstrøms fra Sokna. Høyeste punkt er 1332 m og gjennomsnittshøyden av feltarealet er over 600 m. I Gaula kan det være store flommer både vår, sommer og høst. Største flom er snøsmelteflom i mai juni men regnvær om sommeren. Det er beregnet kulminasjonsvannføringer ved forskjellige gjentaksintervaller ved Støren som er vist i Tabell 4-1 samt vannstander ved Gaula bru. Tabell 4-1 Gjentaksintervall Kulminasjonsflom Vannstand ved Gaula bru m 3 /sek m 10 års flom ,20 20 års flom ,57 50 års flom , års flom , års flom , års flom ,02 Gjentaksintervall er antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en får en like stor eller større flom. Dette intervallet sier noe om hvor sannsynlig det er å få en flom av en viss størrelse. Sannsynligheten for eksempelvis for en 200-års flom er 1/200, dvs. 0,5 % hvert eneste år. Eksempelvis vil det i en periode på 100 år være 39% sjanse for at en 200-årsflom eller større inntreffer. Den største flommen i vassdraget etter at observasjonene ble satt i gang i 1908 var Flommen var vurdert 3060 m 3 /sek ved Støren og er vurdert til å ha et gjentaksintervall rundt 500 år. Storflommen i 1940 satte store deler av dalbunnen under vann og medførte store skader. Vannstanden ved Gaula bru var 68,9 m. Det er ikke uvanlig med vårisganger i Gaula, men disse har sjelden ført til skader av betydning eller forårsaket oversvømmelser. I hovedelva er særlig strekningen mellom Singsås og Støren utsatt. Forventet vannhastighet i 200-års flom er 4,5 6 m/sek. Erosjonssikring runt pilarene bør dimensjoneres med hensyn til denne hastigheten Offentlige etater 4.3. Beskrivelse Valg av brutype Bruen står ved siden av eksisterende bru og det er foreslått en bru av samme type og form, kassebru av spennarmert betong med varierende tversnittshøyde. Det er også foreslått en bru med samme spennfordeling av estetiske og hydrologiske grunner. Søyler i ny bru bygges i forlengelse av akser på 11

17 eksisterende bru. På oversiktstegningen er aksenummeringen fra eskisterende bru overført til den nye sånn at akse 1 defineres ved høyeste profilnummer og akse 7 ved det laveste i den nye veglinje. Den nye vegtrase har en horisontalkurve med 700 m radius gjennom akser 1-6 og klotoide (A245) i spenn mellom akser 6 og 7. Tverfall er 8% gjennom akser 1-6 men varierende i akser 5-7. Vertikalkurven over bruen er m men på dagens bru er vertikalkurveradiusen 9000 m. Denne forskjellen fører til høydeforskjell ved bruendene. På grunn av kurvaturen er den nye bru lengre en eksisterende bru. Spennfordelingen blir 28,5 + 3 x 44,7 + 89,4 + 44,5 = 295,4 m. Figur 4-4: Lengdesnitt I henhold til Håndbok N skal frihøyden over vassdrag være slik at flomvannstanden som tilsvarer en flom med returperiode på 200 år, har minst 0,5 m klaring mot overbygningen. Sikkerhetsmarginen bør økes for å ta høyde for stor vannhastighet, isdannelse og drivende genstander. Minimumsklaring mot overbygningen i akse 6 er 2,3 m fra 200-års flom for tversnittshøyde 4,5 m Brubredde, tversnitt Bruen har en føringsbredde på 1,5 + 2 x 3,5 + 0,75 = 9,25 m iht tversnitt for H8 veg. Totalbredde inklusiv rekkverksrom blir da 10,35 m. Figur 4-5: Tverrsnitt, akser 1-6 I spenn mellom akser 6 og 7 er økt bredde på grunn av akselerasjonsfelt fra krysset med Rv. 30 ved Støren. Føringsbredden blir 1,5 + 3 x 3,5 + 0,75 = 12,75 m. Totalbredde inklusiv rekkverksrom blir da 13,85 m. 12

18 Figur 4-6: Tverrsnitt, akser 6-7 Økt tverrsnittshøyde i spenn fra eksisterende bru fra 1,9 til 2,35 m er i samsvar med Hb N400 for fritt rom i kassedrager. Det bør vurderes i prosjekteringsfasen om tverrsnittshøyde i akser 5 og 6 (4,5 m) skal økes på grunn av bredere tverrsnitt og økning i trafikklaster. Adkomst til kassedrager er foreslått i begge ender (1,5 x 0,8 m) for inspeksjon. Også åpning i tverbjælker i akser 2, 3 og 4 og 2,0 x 0,8 m í akser 5 og Underbygning Eksisterende bru er direktefundamentert i akse 1, 2, 3 og 7 (landkar og sidespenn) og samvirke mellom betongfundament og cellespunt/spuntkasse i akse 4, 5 og 6 (hovedfundamenter). Det er viktig at fundamentering av ny bru ikke endrer forutsetninger for fundamentering av eksisterende bru. Da er det viktig at rystelser fra eventuelle pelearbeider ikke påfører eksisterende bru setninger. Den blir svært følsom for peleramming under spunt nivå. Det forutsettes at landkar fundamenteres med sålefundament i sprengsteinfylling. Fare for setninger av eksisterende fundamenter må vurderes. Pilarer i akse 2 og 3 skal utføres med sålefundament uten spunt og erosjonssikres med sprengstein. Tre alternativer kan diskuteres for hovedfundamenter i elva (akse 4,5, og 6): 1. Nye fundamenter for brua kan forskyves i lengderetning i forhold til eksisterende bru. Avstanden mellom fundamentene økes så fundamentering blir mindre kritisk i forhold til innvirkning på fundamenter til eksisterende bru. Dette alternativ kan ikke aksepteres på grunn av estetikk og hydrolikk. 2. Ny bru fundamenteres på samvirkende spuntkasser like som eksisterende bru. Spunt er skånsom ved ramming og har mindre innvirkning på eksisterende fundamenter. Erosjonssikring er nødvendig ved fundamentene. Spunten fungerer både som midlertidig støtte under grave- og støpearbeidet og som permanent sikring mot erosjon inntil fundamentet og under fundamentnivå. Ved å støpe fundamentet direkte mot spuntkassen kan det forankres til spuntkassen slik at de laster som fundamentet kan bære kan overføres til spuntkassen. 3. Hovedfundamenter i elva fundamenteres på peler. Erfaringen av pelerramming med lukkede stålpeler ved Sokna bru 150 m uppstrøms fra Gaulabru var ikke god og den erfaring var grunnen til at det ble valgt å fundamentere pilarer i elveløpet av eksisterende bru på sålefundamenter med permanent spuntkasse. Andre peler som kan vurderes er å bruke innstøpte borede stålrørspeler eller rammede stålpeler. Fordelene ved bærende spuntkasse/cellespunt er at spunten som er nødvendig for anleggsarbeidet brukes også som erosjonssikring og er samvirkende med sålefundamentet. Ulempene er at spunten 13

19 rammes ned til samme nivå som eksisterende spuntkasse i en avstand av kun ca. 1 m i akse 6. Større avstand krever en vesentlig endring av veglinjen. En annen ulempe er at cellespunt er en fundamenteringsmåte som blir lite brukt i dag. Fordelene ved stålrørspeler er at de er lite ømfintlig for erosjon og senking av elvebunn. Ulempen er at spunt blir nødvendig for anleggsarbeidet så det blir både nødvendig å bore ned peler og ramme spunt. På oversiktstegningen er fundamentene vist som spuntkasser men et alternativ med stålrørspeler bør vurderes Bruutstyr Lager Landkar og pilarer i akse 2, 3 og 4 etableres med glidelager i bruretningen med sidestyring. Pilarer i akse 5 og 6 støpes monolittisk med overbygningen. Fuger Det er fuger i begge ender med fugerom i landkarene for inspeksjon. Rekkverk Figur 4-7: Fugerom i landkar akse 7 Det monteres rekkverk type H2 iht. håndbok 231 på begge sider av brua. Rekkverk på bru eller støttemur skal forlenges 2 m ut fra landkarens vinger før overgangsrekkverk kan begynne. Over jernbanen skal det brukes beskyttelsesskjerm for jernbanen som Jernbaneverket krever i tillegg til et brurekkverk, se håndbok 268. Beskyttelsesskjermen er ca. 12 m på begge sider. Slitelag Det legges slitelag med full fuktisolasjon belegningsklasse A3. Kjørebanen dimensjoneres for en slitelagsvekt på 2,5 kn/m 2 (100 mm) i henhold til håndbok N400. Belysning Det er belysning (7 stolper) i venstre kant på eksisterende vegstrekning og bru. Belysning på en ny bru må være i samsvar med belysningen på vegstrekningen. Trekkerør Behovet for trekkerør må klarlegges. Nivelleringsbolter I henhold til håndbok N400 skal det etableres nivelleringsbolter av messing på bruoverbygningen. Boltene plasseres parvis (på begge sider av brua). Bolter bør plasseres i kantdrager. Boltepar skal plasseres ved opplegg, i feltmidte og i 4-delspunktene av hver spenn. 14

20 4.4. Kostnadsoverslag m NOK 4.5. Gaula bru i forslag 3 Endringer av Gaula bru i forslag 3 fra forslag 1 og 2 er begrensede: 1. Horisontal- og vertikalkurvene kan være som for eksisterende bru, R h = 705 m og R v = 9000 m. 2. Det er ikke breddeutvidelse i den sørlige enden av bruen fordi at det er ikke endringer i krysset ved Støren. 3. Tversnittet av bruen er smalere. Figur 4-8: Tverrsnitt, akser 1-6, forslag 3 15

21 5. Andre konstruksjoner Frøsetøra (Pr. ca ) Figur 5-1: Tverrsnitt, oppriss Frøstøra er en elementkulvert av betong bygget i 1991 med spennvidde 4,44 m. Kulverten må forlenges ved utvidelse av E Vold kulvert (Pr. ca ) Figur 5-2: Tverrsnitt, Vold kulvert er en elementkulvert av betong bygget i 1991 med spennvidde 4,44 m. Kulverten må forlenges ved utvidelse av E Rea kulvert (Pr. ca ) Figur 5-3: Tverrsnitt, 16

22 Figur 5-4: Plan Rea kulvert er en elementkulvert av betong bygget i 1991 med spennvidde 4 m og lengde 32 m. Kulverten må forlenges ved utvidelse av E Sveebrua (Pr. Ca ) Figur 5-5: Oppriss Figur 5-6: Plan 17

23 Figur 5-7: Tverrsnitt Figur 5-8: Bru under bygning ( ) Sveebru er en ny bru ferdiggørt 2015 (forventet) på en GS veg over E6. Det er en sprengverksbru i betong i tre spenn med skråsatte søyler og hovedspenn 25 m. Det er plass for E6 med tverrsnitt H8 under bruen men ikke lokalvegen som fører til spesialløsning for lokalvegen i forslag 1 og 2. I forslag 3 er plass for H5 tverrsnitt og lokalvegen under bruen Kulvert for lokalveg (Pr. ca ) Figur 5-9: Ny kulvert ved Gyllan På den nye strekningen ved Gyllan er en ny kulvert under E6 for lokaltrafikk og GS trafikk. Kulverten må forlenges for den nye E6 i tversnitt H8. 18

24 6. Vedlegg Tegninger: K 110: Vegbru over E6 ved Støren, Oversiktstegning K 120: Gangbru over E6 ved Støren, Oversiktstegning K 130: Gaula bru, Oversiktstegning, lengdesnitt og plan K 131: Gaula bru, Oversiktstegning, snitt K 330: Gaula bru forslag 3, Oversiktstegning, lengdesnitt og plan K 331: Gaula bru forslag 3, Oversiktstegning, snitt 19

25 Statens vegvesen Region midt Prosjektavdelingen Fylkeshuset 6404 MOLDE Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen