Arbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa

Transkript

1

2 Arbeidsmiljøkonferansen 2012, Molde Godt vedlikehold sikrer helsa Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i Arbeidstilsynet Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU

3 BA Landås skole blir stengt Kommunen har brukt millioner på mislykket vedlikehold. 358 elever mister skolen sin. En skandale, sier FAU-lederen. Linda Hilland, Håvard Prestegården.

4 BA Kvalme, hodepine og svimmelhet Geir Jetmundsen. Foto: EIRIK HAGESÆTER. FAU-undersøkelse, av 290 elever kom det svar fra 79 prosent av foreldrene. 55 prosent rapporterte at barnet deres har en eller flere ukentlige helseplager. 33 prosent anga at barnet deres hadde tre ulike helseplager hver uke. Det var verst i fjerde klasse. Symptomene varierer. Hyppigst er hodepine, trøtthet, eksem, tørr hud, tung i hodet, kløe, kvalme, konsentrasjonsvansker og gjentakende luftveisinfeksjoner. Flere opplyste at symptomene forsvinner i helger eller på ferie. Etter at fjerdeklasse ble flyttet til klubbhuset til Fyllingen, har symptomene opphørt.

5 BA elever har undervisning i Fyllingens klubbhus Geir Jetmundsen. Foto: EIRIK HAGESÆTER. De 38 elevene i fjerde klasse ved Varden skole ble flyttet midlertidig til klubbhuset ved Framohallen. Symptomene opphørte.

6 Bergensavisen 8. Mars 2012

7 Bergensavisen 8. Mars 2012, Av Linda Hilland, FOTO: RUNE JOHANSEN.

8 Christine (11) og Natasha (11) mener de blir syke av Varden skole. Nå flytter de til Sælen oppveksttun for å bli kvitt hodepine og elveblest. Sælen oppveksttun er helseverngodkjent.

9 Elevene ved Møhlenpris orker ikke å gå på do på skolen. De holder seg helt til de kommer hjem, eller så tisser de på seg. Hvis barn må holde seg ofte og lenge, kan de få kroniske plager med urinblæren sier klinikkdirektør på Haukeland, August Bakke. Symptomene kan komme tidlig, men oftest i sen alder, og dette kan føre til betydelige plager og i verste fall kroniske nyreproblemer.

10 NYTT OG INNBYDENDe: Pauline Ullebust og Åsne Kvamme kan slappe av i eget hvilerom, sanserom, eller ta en økt i treningsog styrkerommet på Sædalen skole fra SLITEN SKOLE: Frida Sagberg på overfylte Nattland skole. har en helt annen skolehverdag enn venninnen Pauline. Nattland skole åpnet i 1964, nå er den overfylt og slitt BT Pauline trakk skolenes vinnerlodd. AV: Liv Skotheim, Camilla Aadland. FOTO: RUNE SÆVIG. På skolen til Frida Sagberg er det trangt og slitt. Venninnen Pauline Ullebust har eget sanserom på sin skole.

11 BT Det var verre før Av Liv Skotheim. FOTO: TOR HØVIK. Han satt med ansvaret for skolene i to år. - Vedlikehold har ikke vært prioritert i Bergen de siste årene. Tomas Moltu satt som Krf-skolebyråd fra oktober 2007 til oktober Det er positivt med fokuset på Byggvedlikedhold. Det er viktig at det er gode skolebygg og at det gjøres en bra nok jobb fra kommunens side.

12 Dårlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Konsekvenser for arbeidsmiljø: Mer fuktskader Dårlig renhold forurenset luft Sviktende temperaturkontroll, for varmt, for kaldt, trekk Dårlig ventilasjon Dårligere luft Har det konsekvenser for helse og læring?

13 Effekter av bygningsfukt Sykere av astma, pustevansker (dyspne), pipende pust (wheeze), hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, KOLS (på lang sikt), allergisk snue (rinitt), eksem og øvre luftveissymptomer både hos allergikere og ikkeallergikere (Norbäck 2011, Mendell 2011, WHO 2011). Utbedring reduserer sykelighet og bedrer helse (Thomson 2009, Howden-Chapman 2011, WHO 2011). Årsaksmekanismene er ukjent. Markører for mikrobiologi kan ikke brukes til å friskmelde bygg med fuktproblemer, men det er indikasjoner på dose/responssammenhenger med omfang av skade (Williamson 1997, Reponen 2011, Vesper 2011). Byggfukt er hovedsakelig et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema som også har helsekonsekvenser.

14 Max von Pettenkofer 1858: Ventilasjon og CO 2 Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger: CO 2 bør holdes under 1 (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold. Kildekontroll er nødvendig: Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!

15 Ventilasjon og helse SBS symptomer (inkludert hodepine og trøtthet) i kontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person (Sundell et al 2011). Mekanismene er ufullstendig kjent. Det er holdepunkter for redusert inflammasjon i slimhinner, mindre luftbåren smitte og infeksjoner, plager av astma, allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon. Europastudien fra 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46 klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia (Simoni et al 2010) viste overhyppighet av tørrhoste, snue og nesetetthet i klasserom med CO 2 >1000 ppm sammenlignet med klasserom med CO 2 <1000 ppm.

16 Inneklima, produktivitet, hodepine, trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne For høy og for lav temperatur reduserer konsentrasjon og arbeidstakt (Wyon. Review. Indoor Air 2004; 14: , Mendell & Heath, review. Indoor Air 2005; 15: 27-52). Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. Feltstudier indikerer at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i realistiske eksperimenter med simuleringer i laboratorium. Det er lineær assosiasjon mellom andel besøkende som er misfornøyd med luftkvalitet (fra 20 til 70%) og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i rommet. Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid. Støy i åpne kontorer på 55 dba reduserer ytelsen ved kompliserte oppgaver. Negative effekter på ytelse var assosiert med negative effekter på symptomer som hodepine og konsentrasjonsevne. Det kan være årsaken til nedsatte ytelse. Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet) reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.

17 To-trinns utbedring av et fukt- og muggskadet bygg med svømmehall og 25 ansatte Symptom Før intervensjon n = 25 (%) Etter første intervensjon n= 21 (%) Etter andre intervensjon n= 17 (%) P 1-2 P 2-3 Tung i hodet 18 (72) 8 (38) 1 (6) 0,03 0,02 Hodepine 20 (80) 9 (43) 1 (6) 0,01 0,01 Tretthet 22 (88) 11 (52) 1 (6) 0,01 < 0,01 Konsentrasjonsproblemer 14 (56) 5 (24) 0 (0) 0,03 0,05 Irriterte øyne 22 (88) 10 (48) 2 (12) <0,01 0,02 Indeks (+/-SD) 66 +/ / /- 4 <0,01 <0,01 Ebbehøj et al 2002, utsnitt av tabell 3. P-verdier for endring etter første intervensjon (P 1-2) og etter andre intervensjon (P2-3) for fem symptomer. Indeksen er en samlet symptomindeks for ni symptomer.

18 Reduksjon av symptomer etter flytting fra et vannskadet kontorbygg med fuktskader. Symptom Før Etter P-verdi (n = 33) Intervensjon Intervensjon (%) (%) Tretthet 81,8 27,3 0,001 Hodepine 69,7 27,3 0,001 Konsentrasjonsproblemer 69,7 30,3 0,001 Infeksjonstendens 57,6 21,2 0,001 Sudakin Am J Ind Med 34; , utdrag fra tabell 6.

19 Feltstudier Fysisk innemiljø i kontorlokaler var like viktig for produktivitet som psykososiale forhold (Wiik 2011). I hundre grunnskoler fra to skoledistrikter sydvest i USA inngikk 100 klasserom, 87 med ventilasjon under anbefalte normer (Haverinen- Shaughnessy 2011) var det lineær sammenheng mellom ventilasjonsrater og prestasjoner i intervallet 0,9 til 7,1 l / s per person. For hver liter/ s per person økt ventilasjon økte andel elever som klarte standardisert tester med 2,9% (95% CI 0,9 til 4,8%) for matematikk og 2,7% (0,5 til 4,9%) for lesing. Moderat ukomfortabelt kontormiljø krever større anstrengelse for å opprettholde ytelse og motivasjon ved krevende arbeidsoppgaver (Lan et al 2010). Blind crossover design med gjentatte tiltak på to klasser med 10 - til 12-år gamle barn (Wargocki 07 a og b) Resultatene for to numeriske og to språk-baserte tester ble betydelig forbedret når temperaturen ble redusert fra 25 C til 20 C. Når tilførsel av friskluft ble økt fra 5,2 til 9,6 l /s per person, ble prestasjoner ved fire numeriske øvelser betydelig forbedret hovedsakelig i form av hastighet, med ubetydelig effekt på feilrate. Når ventilasjonsraten økte fra 3,0 til 8,5 l/s per person ble hastigheten som de gjennomførte to numeriske og to språkbaserte oppgaver vesentlig forbedret. Det var signifikant positiv effekt på arbeidskapasitet hos 70%. CO 2 sank fra 1300 til 900 ppm

20 Seppänen et al Ventilation and performance in office work Review, konklusjon: Relative performance in relation to the reference values 6.5 l/s-person (upper) and 10 l/s-person (lower) vs. ventilation rate. The outlier data point is not included. Størst effekt ved økning fra 6,5 l/sperson. Norske ventilasjonskrav er 7-10 l/s-person samt tillegg for annen forurensning (ikke i boliger). Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005 DOI: /j x

21 To tiltak for bedre produktivitet i skolen (Ito & Murakami 2010) Prestasjonen økte med 4 % ved å øke ventilasjonen fra 10 til 30 l/s per person 6,4% ved å øke ventilasjonen fra 10 til 60 l/s per person, men energiforbruket steg med 200% 26 % ved å senke temperaturen 1 grad fra 28 til 27 grader under sommerforhold. 43 % ved å senke temperaturen 2 grader fra 28 grader. Energiforbruket steg med 40 %. Prestasjonsevnen var sterkest avhengig av romluftstemperaturen. Lav temperatur på inhalert luft er spesielt viktig for opplevelse av frisk og god luft (Yang et al 2010).

22 David Wyon. Effekter av termisk klima i komfort-området (før man begynner å svette - området mellom varme- og kuldestress). Grafikk fra SINTEF 2002 etter hans figur fra Forenlig med senere forskning. Også innen vanlig akseptert termisk komfortområde, kan vi risikere en nedsatt ytelse på 5-15% for gjennomsnitts-personen for lesing, logisk tenking og aritmetiske oppgaver (Wyon D 1986).

23 Dårlig inneklima på jobben 2009 Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder

24 SSB: Utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden Det er mest plager av inneklima i syke- og pleisektoren og i undervisning, spesielt i grunnskolen (SSB, LKU arbeidsmiljø 2000, 2003, 2006, og 2009). Noe bedring fra Nå er syke- og pleiesektoren verst.

25 Undervisning, skoler, syke- og pleieinstitusjoner Arbeidstilsynet

26 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av i Midt-Norge. Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert astma. Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene. Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste.

27 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Yrkesgruppe Kvinner (N = 226) Menn (N = 190) Totalt (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)

28 Det er nå mer arbeidsrelatert astma i ikkeindustrielle enn i industrielle yrker i Norge særlig hos kvinner Yrkesgrupper fra Kvinner Menn Totalt Ikke-industrielt miljø (76 %) (16 %) (49 %) Industrielt miljø (13 %) (68 %) (38 %) Utearbeid (11 %) (16 %) (13 %) Tabellen er utarbeidet på grunnlag av data i (Leira et al. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126: )

29 Arbeidsrelatert astma Det er nå mest arbeidsrelatert astma i syke- og pleiesektoren, i undervisningssektoren og blant renholdere. Leira et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Fletcher et al. J Occup Environ Med 2006;48: Cox-Ganser et al. Indoor Air. 2009; 19:280-90, Eng et al. Ann Occup Hyg. 2010;54:154-64, McHugh et al. Am J Ind Med 2010 May;53(5):

30 Prevalens (%) Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1950 til nå (Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og 2004). Kumulativ prevalens (har eller har hatt astma). Mer følsom diagnostikk kan bare forklare en del av økningen. Årsak ukjent, men de som har astma/allergi er spesielt sårbare! Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61: Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn Studier publisert fra 1948 til Årstall for undersøkelsen Arbeidstilsynet

31 Utvikling av astma hos voksne To tverrsnittsstudier av ca voksne, år gamle, i Oslo 1972 og Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%. Wheezing ( piping i pusten ) økte fra 17.8 til 25.8%. Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%. Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som var < 40 år. Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos menn. Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21: Arbeidstilsynet

32 Life risk of asthma, diabetes and malignant diseases Lifetime risk (percent) of developing chronic diseases from birth, comparing asthma (diamonds) with diabetes (squares), and all cancers (triangles). To Teresa et al. What is the lifetime risk of physiciandiagnosed asthma in Ontario, Canada? Am J Respir Crit Care Med Feb 15;181(4): Arbeidstilsynet Inneklima i offentlige bygg. Fra NP1131 til NP

33 Astma kan gi sykdom hele livet Astma kommer tidligere i livet enn andre kroniske sykdommer som hjerte- og karlidelser, kreft, diabetes, osteoporose og Alzheimer. Astma kan gi nedsatt livskvalitet og produktivitet, økt sykelighet med utstøting fra arbeidslivet i store deler av livet. Stort helsefremmende og forebyggende potensial. Astma er sterkt økende i befolkningen. I Canada er livstids risiko for astma på 33,9% (kvinner 35,0%, menn 32,9%) (To et al 2010). Dårlig kontrollert astma kan gå videre til KOLS All luftveissykelighet reduserer livskvalitet og funksjon (Voll- Aanerud et al. Health and Quality of Life Outcomes 2010, 8:107) Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP

34 Riksrevisjonens undersøkelse av kommunens ansvar for skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005 I 2004 var det 3100 kommunale grunnskoler med elever. Spørreundersøkelse i 109 kommuner om 600 skoler bygd før % av skolene har en tilstand som ikke er tilfredsstillende Forsømt vedlikehold tas igjen som rehabilitering ( skippertak ) Kommunene setter i liten grad av nødvendige midler til vedlikehold 25 % av kommunene har ingen systematisk kartlegging av tilstand Få kommuner har definert mål for tilstand Vel 30 % mangler vedlikeholdsplan Lite samsvar mellom vedlikeholdsplan og reelt behov

35 Arbeidstilsynet Kommuneøkonomien har liten betydning for vedlikeholdet! ingen sammenheng mellom inntektsnivå og vedlikehold god kommuneøkonomi er ikke tilstrekkelig til å sikre et godt vedlikehold

36 Dyrt å vedlikeholde? Det koster mer å ikke vedlikeholde. Riksrevisjonen rettet sterkt kritikk mot kommunenes forsømmelse av vedlikehold av skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005. I tillegg kommer kostnadene av konsekvensene for arbeidsmiljø og helse. En kommunal eiendomssjef i 2003: Årskostnadene for billige bygg som ikke vedlikeholdes kan fort bli det tredobbelte av gode bygg som vedlikeholdes godt. Ikke uventet i følge professor Svein Bjørberg, NTNU og Multiconsult. KS-rapporten (2008) viste et etterslep på 148 milliarder i kommunalt vedlikehold hvorav 60 milliarder må utbedres på kort sikt og hvor halvparten gjelder skolebygg.

37 KS-rapporten : Totalkostnaden til vedlikehold kommer enten den tas fortløpende eller gjennom skippertak. Den rådende form for vedlikehold i kommunene er en dyr form for vedlikehold. Bygninger har lenger levetid enn fire år Vedlikehold i kommunesektoren. Fra forfall til forbilde. Arbeidstilsynet

38 Arbeidsrelaterte luftveislidelser i ikkeindustrielt arbeidsmiljø ( inneklima ) Store utfordringer i Helse og omsorg. Dårlig vedlikehold, høye temperaturer, rengjøring, desinfeksjon, naturgummilatex med mer Utdanning: Dårlig drift og vedlikehold, verst i kommunene (grunnskolen, barnehager), dårlig renhold Renholdsbransjen: renholdskjemikalier, særlig bruk av sprayprodukter

39 Skole- og undervisningssektoren 2010 Barn i barnehage Grunnskoler trinn Annen vg utd og Folkehøysk Fagskoler Høyere utdanning i alt Samlet Sysselsatt undervisning Totalt Se også Nygård & Sandbu. Hovedtall for utdanning. SSB. Utdanning

40 Hvor stort produksjonstap? Produksjonstapet har størst økonomisk betydning, men det er vanskelig å fastsette. Det påvirkes av mye annet enn temperatur og luftkvalitet, kvalifisert gjetning. Skole- og undervisning, tapte årsverk av barn, elever, studenter og ansatte ved: 1 % produksjonstap årsverk 5 % produksjonstap årsverk

41 Arbeidstilsynets mål for inneklima i NP1131 Skoleprosjektet ( ) og NP1152 Inneklima i offentlige bygg ( ) Innen utløpet av hovedprosjektperioden skal alle besøkte virksomheter og eiere av skolebygninger være satt i bedre stand til å jobbe systematisk for å forebygge helseskadelige arbeidsbelastninger forårsaket av dårlig inneklima. Systemer for Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV) Kvalitetssikring av inneklima (Internkontroll, HMS-system) Arbeidstilsynet

42 Regelverk skolemiljø Kommunehelselovens 4 a, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og veileder til denne. Opplæringslovens kapittel 9 a med veileder til denne. Arbeidsmiljøloven (AML) 4-4, Forskrift arbeidsplasser og arbeidslokaler (529) og Veileder Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen(444) Referansegruppen: Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Partene i arbeidslivet- LO (skolenes landsforbund), UNIO (utdanningsforbundet), Akademikerne (norsk lektorlag) og Kommunenes Sentralforbund (KS) Arbeidstilsynet

43 Utfordringer i kommunene Mange kommuner bruker store ressurser på nybygg og tyngre rehabilitering uten å sikre forsvarlig FDV eller IK-HMS verken i ny eller gammel bygningsmasse. Det må endres. Kommunene må: 1. Etablere og gjennomføre et målrettet vedlikeholdsprogram (FDV) og et system for kvalitetssikring av inneklima(ik-hms) i alle bygningene. 2. Utbedre bygninger med stort etterslep i FDV. Starte med de dårligste. Ofte må midlertidige tiltak gjennomføres der hvor det er konstatert/ kartlagt belastninger på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering. 3. Bygge nye skoler kun dersom det er helt nødvendig og kan forsvares ut fra en samlet vurdering av om innsatsen er mer ressurseffektiv sammenlignet med de overnevnte tiltakene med hensyn til helse, miljø og økonomi. Fra 2011 er tilsynet rettet direkte mot den enkelte skole for å verifisere at eierne har systemer som fungerer i praksis. Eierne må bruke egne fagressurser også i BHT og miljørettet helsevern Arbeidstilsynet

44 Arbeidstilsynets funn Tilsyn på systemnivå med inneklima i 2009 var rettet mot 120 skoleeiere, hvorav 92 kommuner, 19 fylkeskommuner og 9 privatskoleeiere som fikk 169 reaksjoner. Halvparten hadde manglende rutiner for å sikre løpende kartlegging, vurdering og rapportering av forhold for å sikre forsvarlig inneklima i skolebyggene. Over halvparten samarbeidet ikke på tvers av nivå og/eller sektor om systematiske planer for vedlikehold og inneklima i skolebygg. 50 inneklimatilsyn i 2010 ga 68 reaksjoner. 33 av tilsynene medførte reaksjoner. Kun 17 tilsyn var uten reaksjoner. Det er uakseptabelt at så mye som 2/3 av skoleeierne fikk reaksjoner i 2010! Arbeidstilsynet Inneklima i offentlige bygg. Fra NP1131 til NP

45 Arbeidstilsynets funn 2011 Tabell inspeksjoner i 53 kommuner (skoleeiere) i Data fra 55 av 71 relevante inspeksjoner Spørsmål Ja % Har kommunen(skoleeier) rutiner som sikrer løpende vurdering/kartlegging av forhold som kan få negativ innvirkning på inneklima? Er roller og ansvar for vedlikehold (sikring av inneklima) tydelig avklart mellom den enkelte skole og kommune (skoleeier)? Har kommunen (skoleeier) gjennomført risikovurdering av inneklima i de 40 skolene som skoleeier har ansvar for? Har kommunen/skoleeier en skriftlig overordnet vedlikeholdsstrategi? 27 Har skolen og kommunen (skoleeier) arenaer som sikrer ansattes medvirkning for å sikre et godt inneklima? Gjennomføres midlertidige tiltak der hvor det er konstatert belastninger på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering? Arbeidstilsynet

46 Arbeidstilsynets funn 2011 Tabell 2. Resultat av inspeksjon i 106 av 128 skoler i 2011 Spørsmål Ja % Er skolen godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager 64 og skoler mv. Har skolen skriftlige rutiner som sikrer kartlegging av forhold som kan 58 få negativ innvirkning på inneklima? Kjenner de ansatte til kommunens rutiner for melding av avvik? 71 Har skolen gjennomført risikovurdering av inneklima i skolen? 47 Er roller og ansvar for vedlikehold (sikring av inneklima) tydelig avklart 77 mellom skolen og kommune (skoleeier)? Har skolen og kommunen (skoleeier) arenaer som sikrer ansattes 82 medvirkning for å sikre et godt inneklima? Kjenner dere til vedlikeholdsplanen for skolen? 55 Gjennomføres midlertidige tiltak der hvor det er konstatert belastninger 67 på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering?

47 Arbeidstilsynets funn Arbeidstilsynet

48 For første gang på år er Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV)(Underhold) i skolene et virkelig stort politisk tema i Norge.

49 BT : 91 skoler i Hordaland er ikke godkjent. Av Camilla Aadland I tre kommuner i Hordaland har ingen av skolene godkjent inneklima. I resten av fylket mangler 42 prosent av skolene godkjenning. Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler trådte i kraft i Forskriften regulerer barnas arbeidsmiljø. Formålet er å bidra til at miljøet i skoler og barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Forskriften omfatter blant annet inneklima, rengjøring og vedlikehold, psykososiale forhold, sikkerhet, lydforhold og sanitære forhold. Alle skoler skulle ha vært godkjent innen 1998.

50 Bergen kommune Tilstandsrapporter for 11 skoler lagt frem Bergen kommune har torsdag offentliggjort tilstandsrapporter om inneklimaet på 11 skoler. Rapportene er utarbeidet etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Innen utgangen av mars skal byrådet legge frem sak om hva som skal gjøres ved den enkelte skole.

51 BA koster en halv milliard mer Totalkostnadene for det manglende vedlikeholdet er mer enn 1,2 milliarder over de neste 10 årene. Julie Andersland (V) mener det ikke må være tvil om hvem sitt ansvar dette er. Forfallet er byrådets ansvar, ingen andres. Dette er konsekvensene av et byråd som prioriterer å fjerne eiendomsskatten når de vet at kommunen ikke har råd til det. De kutter i de utgiftene vi ikke legger merke til, nemlig vedlikeholdet.

52 RHFene (sykehusene) og vedlikehold Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene ble overlevert Stortinget 15. september Den viser: Omfattende behov for bygningsmessig oppgradering som følge av at vedlikehold ikke har vært tilstrekkelig prioritert. - Effektiv arealbruk og drift i bygningsmassen er utfordrende da deler av bygningsmassen er lite egnet for dagens drift. De fleste har utarbeidet vedlikeholdsplaner, og det er en del arbeid i gang i helseregionene på bygg- og eiendomsområdet, blant annet for å skaffe til veie bedre informasjons- og plangrunnlag. Kun halvparten av helseforetakene har imidlertid langsiktige planer for bygningsmassen. Dette innebærer en risiko for at bygningsmassen ikke blir tilstrekkelig tilpasset nye krav og endrede forutsetninger i behandlingstilbudet. Videre viser undersøkelsen at det er dårlig samsvar mellom vedlikeholdsplanene og det reelle behovet. Rundt halvparten av den totale bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand, og tre av fire helseregioner mener at det har vært en negativ utvikling i teknisk tilstand for en betydelig del av bygningsmassen i perioden

53 SSB- analyse for Arbeidstilsynet : Utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden RHF-ene ble etablert mellom 2000 og Prosent For næringsgruppen "helse- og sosial", fordelt på sektor: Kommunal, fylkeskommunal Statlig Annen For yrkesgruppen sykepleie, fordelt på sektor: For høye temperaturer i RHFene? SSB v/ Seniorrådgiver Elisabeth Rønning Kommunal, fylkeskommunal Statlig

54 Energi og bærekraft Sykehus er den delen av statens bygninger som bruker mest energi per kvadratmeter (304 kwh/m2) per år. Samtidig har de det dårligste inneklimaet. Det er helseskadelig og grov sløsing med fellesskapets ressurser. SSB Høyest energibruk på sykehus.

55 WHO Helse i den grønne økonomien riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som Reduserer eksponering for sterk varme og kulde Reduserer mugg og fukt Gir bedre ventilasjon Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming Bedre boliger gir økt trivsel og bedre psykisk helse Smittsomme sykdommer kan forebygges ved god ventilasjon, rent drikkevann og sanitære forhold. I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon avgjørende for helse Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren smitte, fuktighet og opphopning av innendørs forurensing som også er risikofaktorer for allergi og astma. Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, materialer, varmekilder og radon