Norsk deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO (VET Professionals) Ei kartlegging av aktivitetar og effektar av utanlandsopphald gjennomført i 2008

Transkript

1 Norsk deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO (VET Professionals) Ei kartlegging av aktivitetar og effektar av utanlandsopphald gjennomført i 2008 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) Postadresse: Postboks 1093, 5811 Bergen Besøksadresse: Vaskerelven 39 Tlf Faks: E-post: siu@siu.no Internett:

2 Samandrag Rapporten presenterer funna frå ein spørjeundersøking blant deltakarane i Leonardo Vetpro i Leonardo Vetpro har som målsetjing å støtte internasjonal mobilitet blant ansvarlege for fag og yrkesopplæringa. Respondentane på undersøkinga fordeler seg jamt på kjønn og har ein snittalder på år. Dei reiser på kurs, konferansar eller hospiteringsopphald i eit anna Europeisk land. Hovudmotivasjon for å reise er kompetanseutvikling og internasjonal erfaring. Og svara viser at deltakarane jamt over opplever at dei oppnår nettopp dette. 63 prosent av deltakarane seier at opphaldet er klart eller svært relevant for deira daglege verksemd. 73 prosent seier at opphaldet gjennom Leonardo Vetpro er viktig eller svært viktig for deira kompetanseheving samanlikna med andre kompetansehevande tiltak. 83 prosent har danna ei eller anna form for nettverk gjennom deltakinga og heile 63,5 har danna eit formelt eller uformelt fagleg nettverk. 84, 5 prosent svarar at dei er meir positive til internasjonalt samarbeid etter at dei har reist på stipend frå Leonardo Vetpro. 48 prosent av respondentane meiner og at arbeidsplassen har hatt stor eller svært stor nytte av deira opphald. Om lag halvparten av respondentane seier at dei har fått andre arbeidsoppgåver etter opphaldet, og heile 70 prosent seier at opphaldet har ført til endra arbeidsmetodar. Like mange svarar at dei prioriterer oppgåvene annleis etter å ha vore på etterutdanningsopphald. Det er og vel 50 prosent som svarar at deira deltaking har ført til endringar for andre på arbeidsplassen og 60 prosent som seier at det som følgje av opphaldet er blitt sett i verk nye tiltak på arbeidsplassen. I tråd med at majoriteten er blitt meir positive til internasjonalt samarbeid svarar 65 prosent at dei vil søke Leonardo Vetpro igjen og 41 prosent at dei kan tenke seg å søkje midlar under andre tiltak utan at dei har konkrete planar på det tidspunktet dei blir spurt. 2

3 Innhald 1 Innleiing s.4 2 Bakgrunn for internasjonal mobilitet blant lærarar og instruktørar i s. 5 yrkesfagutdanninga 2.1 Kven var deltakarane? s Motivasjonar for deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO s. 6 3 Effektar av Leonardo da Vinci VETPRO s Mål og nytteverdi s Utbyte av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO s Praksisendringar som følgje av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO s Endringar i haldninga til internasjonalisering som effekt av Leonardo da s. 16 Vinci VETPRO 3.5 Effektar av Leonardo da Vinci VETPRO på arbeidsplassen / i s. 17 organisasjonen 4. Oppsummering s Samanlikning av brukarerfaringar med Leonardo Vetpro og Comenius Etterutdanningsstipend s. 21 Vedlegg 1. Spørjeskjema til deltakarar i Leonardo da Vinci VETPRO 2008 s. 24 3

4 1 Innleiing Denne kartlegginga tar for seg den norske deltakinga i Leonardo da Vinci-akjonen Mobility for Professionals in Vocational Education and Training (VETPRO), som har som målsetjing å støtte internasjonal mobilitet blant personell ansvarlege for fag- og yrkesopplæring og/eller personalforvaltning. Leonardo da Vinci VETPRO er ei ordning under Leonardo da Vinciprogrammet som er retta mot fag- og yrkesopplæringa i Europa, og som er ein del av EUs program for livslang læring (LLP). Ordninga er open for eit bredt spekter av institusjonar og organisasjonar mellom anna kan utdanningsinstitusjonar på ulike nivå, bedrifter, offentlege styresmakter på utdanningsfeltet, fag- og interesseorganisasjonar innan fag- og yrkesopplæringa, og frivillige organisasjonar søkje stipend på vegne av sine tilsette eller medlemmer. I 2008 mottok i alt 271 einskildpersonar i Noreg stipend gjennom Leonardo da Vinci VETPRO. Kartlegginga har eit kvantitativt fokus og legg særleg vekt på kva effekt deltakinga i aktivitetar finansiert gjennom Leonardo da Vinci-programmet har hatt, for individuelle deltakarar og for arbeidsplassen/organisasjonen deira. Men først vil vi gjere nærmare greie for kven som brukar ordninga og kvifor stipendmottakarane har delteke i ordninga. For å svare på desse problemstillingane har SIU utarbeida eit elektronisk spørjeskjema som vart sendt ut til alle som mottok stipend gjennom ordninga i Av 271 stipendmottakarar sendte i alt 104 deltakarar inn svar, noko som gav ein svarprosent på om lag 38 prosent. Responsen kunne med andre ord vore betre, men dei innkomne svara gir likevel eit grunnlag for å utgreie målsetjingar med og effektar av den norske deltakinga i Leonardo da Vinci VETPRO i Spørjeskjemaet er vedlagt denne rapporten. Sjå Vedlegg 1. 4

5 2. Bakgrunn for internasjonal mobilitet blant lærarar og instruktørar i yrkesfagutdanninga I denne delen vil vi presentere bakgrunnsdata om deltakarane, alderssamansetjing og kjønnsfordeling, kva yrke dei hadde og kvar dei arbeida. Dette gjer det mogeleg å danne seg eit bilete av den typiske mottakar av mobilitetsstipend gjennom Leonardo da Vinci VETPRO, og det vil gi eit inntrykk av korleis ordninga treff målgruppa. Vidare vil vi her ta for oss kva motiv deltakarane hadde for å reise på opphald i utlandet gjennom Leonardo da Vinci-programmet. 2.1 Kven var deltakarane? Kjønnsfordelinga blant respondentane på spørjeundersøkinga om erfaringar med i mobilitetsopphald finansiert av Leonardo da Vinci VETPRO i 2008, viser ei nokså jamn fordeling av kvinner og menn. Såleis var 51,5 prosent av dei som svarte på spørjeundersøkinga kvinner og 48,5 prosent var menn. Vidare viser Figur eit stort aldersspenn på respondentane, men gjennomsnittsalderen på dei som svarte på spørjeundersøkinga var år. Kvinnene var generelt noko yngre enn dei mannlege respondentane. Figur Aldersstruktur og kjønnsfordeling for deltakarar i Leonardo da Vinci VETPRO, % 14 % 12 % 10 % Prosent 8 % 6 % 4 % 2 % Kvinne Mann 0 % Aldersgruppe Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november, Leonardo da Vinci VETPRO er ei ordning som svært mange ulike grupper kan nytte seg av. Her vil vi sjå nærmare på kven som nytta dette tilbodet i 2008, slik dette kjem fram i svara på spørjeundersøkinga om erfaringar med ordinga. Som det går fram av tabell 2.1.1, var svært 5

6 mange ulike yrke representert blant Leonardo da Vinci VETPRO deltakarane i Hovudgruppa var likevel lærarar, som utgjorde 1/3 av alle respondentane i spørjeundersøkinga. Vidare hadde ein god del personar med det som kan karakteriserast som rådgjevar- og leiarroller reist ut på mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO i Elles var ei lang rekkje yrkeskategoriar både frå offentleg verksemd og private bedrifter representert blant deltakarane. Alle lærarane arbeida i vidaregåande skole. Rådgjevane kom også til dels frå vidaregåande skole, men nokre av dei arbeida også i fylkeskommunale styringsorgan og anna offentleg verksemd. Deltakarane som var tilsett i bedrifter, var relativt ofte dagleg leiar i bedrifta, men også ei lang rekkje andre yrkesgrupper var representert. Det er mogeleg at dette var personar med instruktøransvar for lærlingar i bedrifta. 2.2 Motivasjonar for deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO På bakgrunn av opplysningar som kom fram i spørjeundersøkinga om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, vil vi i denne delen ta for oss årsakene og motiva til deltakarene for å reise ut gjennom ordninga. For å få oversikt over denne problemstillinga har vi kategorisert stipendmottakarane sine skildringar av årsaker til at dei deltok. Kategoriane var ikkje definert på førehand, men vart oppretta på bakgrunn av det vi oppfatta som dei mest sentrale årsakene for kvar einskild deltakar, og delt etter hovudårsak og delårsak. Tabell 2.1.1: Fordeling av yrke blant deltakarane i Leonardo da Vinci VETPRO, Yrke Tal Prosent Lærar 35 33,7 % Rådgjevar 14 13,5 % Dagleg leiar 6 5,8 % Akademikar 4 3,8 % Leiar 4 3,8 % Ingeniør 3 2,9 % Mellomleiar 3 2,9 % Opplæringskonsulent 3 2,9 % Seniorrådgjevar 3 2,9 % Nestleiar 2 1,9 % Prosjektleiar 2 1,9 % Skoleleiar 2 1,9 % Yrke ukjent 2 1,9 % Barnevernspedagog 1 1,0 % Bedriftsrådgjevar 1 1,0 % Bøkker 1 1,0 % Feng Shui konsulent 1 1,0 % Formidlar 1 1,0 % Glasblåsar 1 1,0 % HR-konsulent 1 1,0 % Internasjonal koordinator 1 1,0 % Keramikar 1 1,0 % Kokk 1 1,0 % Konsulent 1 1,0 % Miljøarbeidar 1 1,0 % Opplæringsrådgjevar 1 1,0 % Pensjonist 1 1,0 % Produsent 1 1,0 % Selgjar 1 1,0 % Sivilarkitekt 1 1,0 % Siviløkonom 1 1,0 % Sjølvstendig næringsdrivande 1 1,0 % Spesialrådgjevar 1 1,0 % Studiekonsulent 1 1,0 % Totalt ,0 % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november,

7 Som det går fram av Figur 2.1.2, var det ei rekkje årsaker til at deltakarane i Leonardo da Vinci VETPRO reiste ut i 2008, men nokre årsaker var klart viktigare enn andre. For svært mange av deltakarane peika to hovudårsaker seg ut, nemleg eit ønskje om kompetanseutvikling og eit ønskje om internasjonal erfaring. Rein kompetanseutvikling, der målet var å få auka kunnskap om eit fagleg emne, var den viktigaste motivasjonen for flest deltakarar. For mange var dette likevel kombinert med eit ønskje om å lære meir om korleis fagområdet deira, utdanningssystemet eller opplegget var i landet dei skulle reise til, og gjerne ta med seg noko av denne erfaringa i sitt eige arbeid når dei kom tilbake. Høvesvis 36 og 35 prosent av respondentane oppgav at kompetanseutvikling og internasjonal erfaring var hovudårsakene til at dei deltok i Leonardo da Vinci VETPRO. Vidare oppgav om lag 9 prosent av respondentane at dei reiste ut fordi dei hadde fått tilbod om dette frå arbeidsgivar eller ein organisasjon dei var knytte til, og om lag 7 prosent reiste ut for å leggje til rette for eller følgje opp elevar og/eller lærlingar som skulle reise ut eller var på utvekslingsopphald. Endeleg oppgav 5 prosent av respondentane at nettverksoppbygging var hovudårsak til at dei reiste ut gjennom Leonardo da Vinci VETPRO-ordninga. Over halvparten av respondentane gav ikkje opp noko spesiell delårsak, men blant dei som gjorde det, var utvikling av nettverk viktig; om lag 11 prosent av respondentane svarte at dette var med på motivere dei til å reise ut. Den viktigaste delårsaka var likevel igjen eit ønskje om internasjonal erfaring. Femten prosent av respondentane svarte at det å få sjå korleis det vert arbeida med fag og undervisning i andre land var ei medverkande årsak til at dei deltok. Vidare oppgav nokre respondentar at tilrettelegging og/eller oppfølging av elevar/lærlingar var ei delårsak, og nokre få trekte også fram at opplegget for turen var interessant, eller sjølve stipendordninga. Figur 2.1.2: Årsaker til deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, Stipendordninga Interessant opplegg Utvikle nettverk Årsaker Tilrettelegging/oppfølging av elev- eller lærlingmobilitet Ingen delårsak oppgitt Ingen årsak oppgitt Tilrettelegging frå arbeidsgivar/organisasjon Delårsak Hovudårsak Internasjonal erfaring Kompetanseutvikling 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % Prosent Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO,

8 3. Effektar av Leonardo da Vinci VETPRO I denne delen vil vi gjere greie for effektane av den norske deltakinga i Leonardo da Vinci VETPRO-ordninga. I og med at ønskje om kompetanseutvikling, internasjonal erfaring og nettverksbygging var viktige motivasjonsfaktorar for å reise ut med stipend frå Leonardo da Vinci VETPRO for eit fleirtal av deltakarane i 2008, vil nokre av problemstillingane i denne delen konsentrere seg om desse områda. Førte deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO til auka kompetanse og meir internasjonalt samarbeid for deltakarane? Var dei generelt nøgde med utbytet av opphaldet, for sin eigen del og for arbeidsplassen/organisasjonen? Vidare vil vi gjere greie for om deltakarane gjorde endringar i korleis dei utførte arbeidet sitt, eller med andre ord, var endra praksis ein effekt av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO? Vi vil også gå inn på eventuelle effektar av opphalda utover dei individuelle, det vil seie for andre ved arbeidsplassen eller i organisasjonen, og for elevar/lærlingar. Endeleg vil kapittelet ta opp i kva grad deltakinga i Leonardo da Vinci VETPRO påverka deltakarane si haldning til internasjonalisering Mål og nytteverdi Ein klar majoritet av deltakarane hadde utforma konkrete mål for etterutdanninga, og over 34 prosent hadde klart definerte mål. Berre litt over 15 prosent av deltakarane hadde ikkje definert konkrete mål på førehand. Av dei som hadde formulert mål på førehand, svarte heile 67 prosent at dei i stor grad hadde oppnådd måla sine, og 8 prosent at alle mål var oppnådd. Berre 3 deltakarar hadde i liten grad oppnådd måla sine, medan vel 20 prosent hadde berre delvis oppnådd det dei ville med etterutdanninga. Når ein stor majoritet av deltakarane i etterkant meinte at dei hadde oppnådd det dei ville med etterutdanninga, tyder det på at dei fleste deltakarane var godt nøgde med ordninga. Det er difor grunn til å tru at dei også opplevde at opphaldet i utlandet finansiert gjennom Leonardo da Vinci-programmet hadde ein viss nytteverdi. Vi har spurt deltakarane om å vurdere den samla nytteverdien av opphaldet for dei personleg og for arbeidsplassen/organisasjonen. Dei fleste opplevde stor personleg nytte Tabell Målformulering og måloppnåing for deltakarar i Leonardo da Vinci VETPRO, Vart det utforma konkrete mål Tal Prosent for utanlandsopphaldet? I noko grad 52 50,0 % Ja, klart definert(e) mål 36 34,5 % Nei 16 15,5 % Totalt ,0 % I kva grad vil du seie at måla for Tal Prosent opphaldet er oppnådd? I liten grad 3 3,5 % Delvis 19 21,5 % I stor grad 59 67,0 % Alle mål oppnådd 7 8,0 % Totalt ,0 % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november av aktiviteten dei hadde vore med på gjennom Leonardo da Vinci VETPRO. 73 prosent svara 8

9 at opphaldet hadde hatt svært stor eller stor nytteverdi for dei. 23 prosent av respondentane oppgav at opphaldet hadde hatt noko nytteverdi for dei personleg, medan til saman 4 personar, eller 4 prosent oppgav liten, svært liten eller ingen personleg nytteverdi. Figur 3.1.1: Opplevd personleg nytteverdi av utanlandsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO, % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Ikkje besvart Ingen nytteverdi Svært liten nytteverdi Liten nytteverdi Noko nytteverdi Stor nytteverdi Svært stor nytteverdi 0 % Deltakarar Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november Figur 3.1.2: Opplevd nytteverdi av utanlandsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO for arbeidsplassen/organisasjonen til deltakarane, % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Ingen nytteverdi Svært liten nytteverdi Liten nytteverdi Noko nytteverdi Stor nytteverdi Svært stor nytteverdi Veit ikkje Ikkje besvart 0 % Deltakarar Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november

10 Når det gjaldt den nytteverdien for arbeidsplassen/organisasjonen som deltakarane representerte, svarte 48 prosent at opphaldet hadde hatt stor eller svært stor nytteverdi., 32,5 prosentane av respondentane som sto att, svarte at opphaldet hadde hatt noko nytteverdi for deira arbeidsplass/organisasjon. Litt under 6 prosent av respondentane svarte at dei ikkje visste den samla nytteverdien for arbeidsplassen/organisasjonen, medan 13,5 prosent meinte at opphaldet hadde hatt ingen, svært liten eller liten nytteverdi.. Alt i alt må det difor kunne seiast at dei fleste deltakarane i mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO var god nøgde med utbytet av opphaldet, og opplevde som nyttig både for seg sjølve og for arbeidsplassen/organisasjonen sin. I det vidare skal vi sjå nærmare på kva konkret utbyte deltakarane hadde av mobilitetsopphalda som vart gjennomført i Utbyte av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO Kartlegginga av motivasjonane for å delta i mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO, viste at ønskje om kompetanseutvikling gjennom internasjonal kontakt og nettverksutvikling var dei viktigaste motivasjonsfaktorane for deltakarane i Eit sentralt spørsmål i analysen av effektar vil difor vera om deltakarane meiner at opphaldet har gitt dei meir kunnskap og kompetanse og om utanlandsopphaldet har ført til utvikling av faglege eller sosiale nettverk. For å kaste lys over den eventuelle kompetanseutviklinga blant deltakarane, har vi spurt dei om kor relevant deltakinga var i høve til daglege gjeremål og kor viktig Leonardo da Vinci VETPRO hadde vore for kompetanseutvikling i høve til andre kompetansehevande aktivitetar. Deltakarane i Leonardo da Vinci VETPRO i 2008 var jamt over godt nøgde med effekten av mobilitetsopphaldet i høve til utvikling av kompetanse. På spørsmål om kor relevant den internasjonale etterutdanninga hadde vore for daglege gjeremål, svarte 63,5 prosent av respondentane at opphaldet hadde vore klart relevant eller svært relevant. Samstundes svarte nesten 29 prosent at aktiviteten dei deltok i var litt relevant for dei daglege gjeremåla, berre 6,5 prosent meinte at opphaldet ikkje var relevant i det heile. Ein respondent hadde ikkje svart på spørsmålet. Også på spørsmål om kva verdi mobilitetsopphaldet Tabell 3.2.1: Oppleving av relevans i høve til daglege gjeremål blant deltakarar i Leonardo da Vinci VETPRO, 2008 Kor relevant meiner du utanlandsopphaldet Tal Prosent har vore i høve til dine daglege gjeremål? Ikkje besvart 1 1,0 % Ikkje relevant 7 6,7 % Litt relevant 30 28,8 % Klart relevant 45 43,3 % Svært relevant 21 20,2 % Totalt ,0 % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november gjennom Leonardo da Vinci VETPRO hadde hatt i høve til andre kompetansehevande 10

11 aktivitetar, var Tabell Leonardo da Vinci VETPRO som kompetansehevande tiltak for respondentane jamt over positive til deltakarar i ordninga, Kor viktig meiner du Leonardo da Vinci VETPRO Tal Prosent har vore for di utvikling av kompetanse samanlikna deltakinga. Til saman med andre kompetansehevande aktivitetar? 73 prosent av Ikkje besvart 2 2 % respondentane meinte såleis at opphaldet hadde vore viktig eller svært viktig. Til samanlikning Veit ikkje Ikkje viktig Litt viktig Viktig Svært viktig % 6 % 16 % 41 % 32 % Totalt % meinte berre 6 Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november prosent at opphaldet ikkje hadde vore viktig for kompetanseutviklinga deira. Vel 16 prosent meinte at opphaldet hadde vore litt viktig samanlikna med andre kompetansehevande aktivitetar. Knapt 5 prosent av respondentane svarte at dei ikkje visste eller svarte ikkje på spørsmålet. Med andre ord ser det ut til at eit klart fleirtal av deltakarane i Leonardo da Vinci VETPRO i 2008 opplever å ha nådd eit av hovudmåla med å delta i mobilitetsopphaldet, nemleg å få auka kunnskap og kompetanse. Som vi såg ovanfor, var eit av dei viktigaste delårsakene til deltaking i mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO, eit ønskje om å utvikle nettverk. I kva grad vart denne målsetjinga oppfylt? Vi har spurt dei som deltok i ordninga i 2008 om deltakinga førte med seg etablering av faglege og/eller sosiale nettverk, og vi har bedt dei om å svare på om nettverka har blitt etablert i Noreg eller internasjonalt. Målet om å etablere nettverk synest å ha blitt oppfylt for relativt mange av deltakarane i ordninga i Alt i alt oppgav nesten 83 prosent av respondentane at ei eller anna form for nettverk hadde blitt etablert som følgje av deltakinga i mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO. Etablering av faglege nettverk var noko vanlegare enn etablering av sosiale nettverk, og internasjonale nettverk var noko meir vanlege enn nasjonale nettverk. Særleg mange av respondentane oppgav at dei hadde blitt med i uformelle faglege internasjonale nettverk som følgje av mobilitetsopphaldet. Til saman 41,5 prosent av respondentane svarte positivt på dette spørsmålet. Om lag 28 prosent av dei som svarte på spørjeundersøkinga hadde etablert tilsvarande nettverk nasjonalt. Når det gjaldt formelle faglege nettverk, vart også dei fleste av desse etablert internasjonalt. Såleis svarte vel 22 prosent av respondentane at dei hadde etablert formelle faglege nettverk internasjonalt som ei følgje av mobilitetsopphaldet. 10,5 prosent hadde vorte med i formelle faglege nettverk i Noreg i etterkant av opphaldet. 11

12 Figur 3.2.1: Etablering av faglege nettverk som følgje av Leonardo da Vinci VETPRO, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Nei Ja 20 % 10 % 0 % Etablert formelt fagleg nettverk nasjonalt Etablert uformelt fagleg nettverk nasjonalt Etablert formelt fagleg nettverk internasjonalt Etablert uformelt fagleg nettverk internasjonalt Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november Etablering av sosiale nettverk blir her brukt som ein indikasjon på dei meir utilsikta effektane av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, då ein må rekne med at det førehandsdefinerte målet om nettverksutvikling i første rekkje gjaldt faglege nettverk. Høvesvis 20 og 25 prosent av respondentane svarte at dei hadde etablert sosiale nettverk nasjonalt og internasjonalt som ei følgje av deltakinga i Leonardo da Vinci VETPRO. Figur 3.2.2: Etablering av sosiale nettverk som følgje av Leonardo da Vinci VETPRO, % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Nei Ja 20 % 10 % 0 % Sosialt nettverk nasjonalt Sosialt nettverk internasjonalt 12

13 3.3 Praksisendringar som følgje av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO Det synest klart ut i frå svara i undersøkinga at auka kunnskap og kompetanse var eit viktig personleg resultat for deltakarane i mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO i 2008, men dette tyder ikkje nødvendigvis at opphaldet fekk følgjer for korleis dei utførte oppgåver i etterkant av opphaldet. Det er derfor viktig å avklare i kva grad kompetansen deltakarane tileigna seg under opphaldet har blitt brukt i praksis. Vi har derfor spurt deltakarane om dei har fått endringar i arbeidsoppgåver som ei følgje av mobilitetsopphaldet, om dei utfører oppgåver på ein annan måte enn tidlegare, og om dei prioriterer oppgåver på ein annan måte enn dei gjorde før opphaldet. Halvparten av respondentane svarar at dei hadde fått endringar i arbeidsoppgåver som ei følgje av mobilitetsopphaldet. Dei fleste av desse, svarar at det hadde skjedd noko endring eller mindre Tabell Endring i arbeidsoppgåver som effekt av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, 2008 I kva grad har du fått endringar i Tal Prosent arbeidsoppgåver som ei følgje av opphaldet? Ikkje besvart 2 2 % Ingen endring % Mindre endring % Noko endring % Stor endring 5 5 % Svært stor endring 0 0 % Totalt % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november endring. Dette utgjorde i alt 45 prosent av respondentane. Berre 5 prosent svarar at dei hadde fått store endringar i arbeidsoppgåver, medan ingen oppgav svært store endringar. Den største einskildgruppa blant respondentane var likevel dei som ikkje hadde fått endring i arbeidsoppgåver i etterkant av mobilitetsopphaldet. To personar svarte ikkje på spørsmålet. Når det gjaldt arbeidsmetodar før og etter mobilitetsopphaldet, svarte til saman 70 prosent av respondentane at det hadde skjedd endringar. Eit fleirtal på 57,5 prosent hadde gjort mindre eller nokon endringar i metodane sine, medan 12,5 prosent hadde gjort store eller svært store endringar i måten dei utfører oppgåver på i etterkant av opphaldet. 13

14 På spørsmål om mobilitetsopphaldet hadde ført til at dei prioriterer oppgåver på ein annan måte enn tidlegare, svarte også til saman 70 prosent av respondentane at så var tilfelle. Også her hadde fleirtalet gjort noko eller mindre endringar. Til saman gjaldt dette 53 prosent av respondentane. Dette tyder at 17,5 prosent av respondentane hadde gjort store eller svært store endringar i korleis dei prioriterte oppgåver etter mobilitetsopphaldet. Det var med andre ord i høve til prioriteringar av oppgåver at mobilitetsopphalda gjennom Leonardo da Vinci VETPRO hadde hatt størst effekt i høve til praksisendringar blant dei som responderte på spørjeundersøkinga til SIU. Det var skilnad i kva effekt mobilitetsopphaldet hadde i høve til praksisendringar blant deltakarane alt etter kva type arbeidsplass/organisasjon dei tilhøyrde. Vi har her teke med dei typane arbeidsplass/organisasjon som sendte ut flest deltakarar. Tilsette i bedrifter som reiste ut med støtte frå Leonardo da Vinci VETPRO i 2008, hadde alt i alt fått dei største endringane i arbeidsoppgåver i etterkant av opphaldet. Når det gjaldt den største einskildgruppa av deltakarar, nemleg tilsette i Tabell Endring i arbeidsmetodar som effekt av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, 2008 I kva grad utfører du oppgåver på ein Tal Prosent annan måte som ei følgje av opphaldet? Ikkje besvart 3 3 % Ingen endring % Mindre endring % Noko endring % Stor endring % Svært stor endring 2 2 % Totalt % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november Tabell Endring i prioritering av arbeidsoppgåver som effekt av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, I kva grad har opphaldet ført til at du Tal Prosent prioriterer oppgåver på ein annan måte enn tidlegare? Ikkje besvart 4 4 % Ingen endring % Mindre endring % Noko endring 37 35,5 % Stor endring 15 14,5 % Svært stor endring 3 3% Totalt ,0 % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november vidaregåande skole, rapporterte svært få om store endringar, men ganske mange om mindre eller noko endringar i arbeidsoppgåver. Til saman hadde litt fleire av dei tilsette i vidaregåande skole fått endra arbeidsoppgåver enn dei som ikkje hadde fått slike endringar. Både tilsette i offentleg verksemd utanom skolesstyresmaktene og tilsette hos skoleeigar rapporterte meir sjeldan om endring i arbeidsoppgåver enn det som var tilfelle for tilsette i bedrifter og vidaregåande skole, men tilsette hos skoleeigar synest litt oftare å ha fått store endringar i oppgåver enn dei tilsette i vidaregåande skole. 14

15 Figur Samanheng mellom arbeidsstad og endringar i arbeidsoppgåver som følgje av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Stor endring Noko endring Mindre endring Ingen endring 10 % 0 % Bedrift Offentleg verksemd Skoleeigar Vidaregåande skole Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november 2009 Når det gjaldt arbeidsmetodar, synest tilsette i offentleg verksemd i størst grad å ha endra praksis som ei følgje av deltakinga i Leonardo da Vinci VETPRO, men dei aller fleste hadde gjort mindre eller nokon endringar. Dei som var tilsette i bedrifter rapporterte i høgast grad om store eller svært store endringar, medan dei tilsette i vidaregåande skole i høgare grad rapporterte om moderate endringar i arbeidsmetodar. Figur Samanheng mellom arbeidsstad og endringar i arbeidsmetodar som følgje av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Svært stor endring Stor endring 40 % 30 % 20 % 10 % Noko endring Mindre endring Ingen endring 0 % Bedrift Offentleg verksemd Skoleeigar Vidaregåande skole Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november 2009 Endeleg har vi sett på samanhengen mellom arbeidsstad og eventuelle endringar i prioritering av arbeidsoppgåver som ei følgje av deltaking i mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO. Om lag like stor del av dei tilsette i bedrifter og i vidaregåande 15

16 Figur 3.3.3: Samanheng mellom arbeidsstad og endringar i prioritering av arbeidsoppgåver som følgje av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, % 90 % 80 % 70 % 60 % Svært stor endring 50 % Stor endring 40 % Noko endring 30 % Mindre endring 20 % Ingen endring 10 % 0 % Bedrift Offentleg verksemd Skoleeigar Vidaregåande skole Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november skole synest å ha endra prioriteringane sine som ei følgje av opphaldet, men dei tilsette i ei bedrift rapporterte oftare om store og svært store endringar. Dei tilsette i offentleg verksemd svarte i høgast grad positivt på spørsmålet om endring av prioriteringar, men for det store fleirtalet var det snakk om relativt moderate endringar. Tilsette hos skoleeigarar meldte i mindre grad om endringar i prioritering av arbeidsoppgåver enn dei andre kategoriane tilsette. Med andre ord, på alle spørsmåla om praksisendringar er det tilsette i bedrifter som rapporterer om størst endringar, men det er usikkert kva som er årsaka til dette. 3.4 Endringar i haldinga til internasjonalisering som effekt av Leonardo da Vinci VETPRO Dei aller fleste som reiste på eit opphald i utlandet med støtte frå Leonardo da Vinci VETPRO i 2008 fekk eit meir positivt syn på internasjonalt samarbeid som ei følgje av opphaldet. Såleis svarte heile 84,5 prosent av respondentane at opphaldet hadde endra oppfatninga av internasjonalt samarbeid i positiv Tabell 3.4.1: Endringar i oppfatning av internasjonalt samarbeid som følgje av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, 2008 Har opphaldet endra oppfatninga di av Tal Prosent internasjonalt samarbeid? I positiv retning % I svært positiv retning % Uforandra % Veit ikkje 1 1 % Totalt % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november eller svært positiv retning. Vel 14 prosent meldte om uforandra syn på internasjonalt samarbeid og berre ein person svarte at han/ho ikkje visste. Dette resultatet stemmer bra 16

17 med at eit klart fleirtal av respondentane synest å vera godt nøgde med utbytet av opphaldet. På spørsmål til deltakarane i 2008 om dei planlegg å søkje støtte til mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO på nytt, svarar heile 65,5 prosent positivt, men berre 12,5 prosent hadde allereie søkt eller hadde konkrete planar om dette. Ei nokså stor del av respondentane svarte at dei ikkje visste om dei ville søkje dette stipendet på nytt, og to personar hadde ikkje svart på spørsmålet, men alt i alt var det berre 6,5 prosent som svarte klart negativt på dette spørsmålet. På spørsmål om dei hadde planar om å nytte seg av andre tiltak for å drive internasjonalt samarbeid, var det ein større del av respondentane som svarte klart negativt eller som ikkje visste. Dette gjaldt til saman 56,5 prosent av respondentane. Vel 41 prosent svarte at dei ville nytte seg av andre internasjonaliseringstiltak, men dei fleste av desse hadde enno ikkje konkrete planar. Dei respondentane som hadde søkt eller hadde konkrete planar om å søkje støtte til Tabell 3.4.3: Planar om å søkje støtte til internasjonalt samarbeid gjennom andre tiltak enn Leonardo da Vinci VETPRO blant deltakarar i Har du planar om å søkje stipend/støtte til Tal Prosent internasjonalt samarbeid gjennom andre tiltak enn Leonardo da Vinci VETPRO? Ja - har allereie søkt 4 4 % Ja - konkrete planar 9 8,5 % Ja - men ikkje konkrete planar % Nei % Veit ikkje 32 30,5 % Ikkje besvart 2 2 % Totalt % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november Tabell 3.4.2: Planar om å søkje støtte gjennom Leonardo da Vinci VETPRO på nytt blant deltakarar i Har du planar om å søkje Leonardo Tal Prosent da Vinci VETPRO på nytt? Ja - har allereie søkt 2 2 % Ja - konkrete planar 11 10,5 % Ja - men ikkje konkrete planar % Nei 7 6,5 % Veit ikkje % Ikkje besvart 2 2 % Totalt % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november internasjonaliseringstiltak frå andre ordningar svara at dei hadde søkt/ville søkje støtte til internasjonaliseringstiltak gjennom andre ordingar innanfor Leonardo da Vinci-programmet, både til seg sjølv og på vegne av kollegaer og/eller elevar/lærlingar, 3 respondentar hadde søkt/ville søkje støtte frå Comenius-programmet, og 1 respondent hadde planar om å søkje støtte frå Nordplus-programmet. 3.5 Effektar av Leonardo da Vinci VETPRO på arbeidsplassen / i organisasjonen 17

18 På individnivå ser det ut til at effekten av deltaking i mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO var ganske stor, særleg i høve til opplevd nytteverdi, kompetanseutvikling og vilje til internasjonalisering. Vi såg også at mange av respondentane meinte at opphaldet var nyttig for deira arbeidsplass eller organisasjon. I denne delen vil vi gå nærmare inn på effektane av mobilitetsopphalda på arbeidsplassen/organisasjonen til deltakarane. Tabell 3.5.2: Introduksjon av nye tiltak som effekt av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, Har opphaldet ført til planar om Tal Prosent eller iverksetting av nye tiltak ved din arbeidsplass/organisasjon? Ikkje besvart 2 2 % Nei % Eitt (mindre) tiltak 6 5,5 % Nokre (mindre) tiltak % Fleire tiltak % Mange tiltak 5 5 % Veit ikkje 9 8,5 % Totalt % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november Det første spørsmålet vi går inn på i denne samanhengen, er om mobilitetsopphalda fekk konsekvensar for personar ved arbeidsplassen / i organisasjonen som ikkje hadde reist ut. Hadde den einskilde si deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO med andre ord ein smitteeffekt blant kollegaer eller andre medlemmer i organisasjonen? Heile 54 prosent av respondentane svarte at kollegaer/andre medlemmer hadde fått endra arbeidsoppgåver som følgje av mobilitetsopphaldet. I hovudsak var det snakk om moderate endringar, men til saman 7,5 prosent av respondentane rapporterte om store endringar for kollegaene / andre medlemmer. Fire personar hadde ikkje svart på spørsmålet og dei attståande 42,5 prosentane rapporterte om ingen endringar i arbeidsoppgåver for andre ved arbeidsplassen / i organisasjonen. Vi har også spurt deltakarane i Leonardo da Vinci VETPRO i 2008 om mobilitetsopphaldet førte til utvikling av nye tiltak på arbeidsplassen eller i organisasjonen. Når det gjaldt introduksjon av nye tiltak må ein kunne seie at effekten av mobilitetsopphalda finansiert gjennom Leonardo da Vinci VETPRO i 2008 var relativt stor. Heile 60,5 prosent av Tabell Grad av endringar i arbeidsoppgåver for andre ved arbeidsplassen/i organisasjonen som ei følgje av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, 2008 I kva grad har opphaldet ført til Tal Prosent endringar i arbeidsoppgåver for andre ved arbeidsplassen / i organisasjonen? Ikkje besvart 4 4 % Ingen endring % Mindre endring % Noko endring % Stor endring 5 5 % Svært stor endring 3 3 % Totalt % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november respondentane svarte at det hadde blitt innført nye tiltak ved arbeidsplassen / i 18

19 organisasjonen som ei følgje av opphalda, og i nesten 29 prosent av tilfella var det snakk om fleire eller mange tiltak. Dei fleste som svarte positivt på dette spørsmålet, rapporterte likevel om at det hadde blitt eller skulle bli innført nokre mindre tiltak. Samstundes svarte 29 prosent av respondentane negativt på dette spørsmålet, 8,5 prosent visste ikkje om nye tiltak, og 2 personar hadde ikkje svart på spørsmålet. Eit siste område vi vil gå inn på når det gjeld effektar av deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO for arbeidsplassen / organisasjonen til deltakarane, er kva mobilitetsopphaldet har hatt å seie for elevane/lærlingane som deltakarane har ansvar for. Vi har spurt dei som deltok i mobilitetsopphald gjennom Leonardo da Vinci VETPRO i 2008 om det hadde skjedd endringar i motivasjonen/interessa og i læringsresultata til elevane/lærlingane i etterkant av opphaldet. Figur Utvikling i elevar/lærlingars motivasjon/interesse og læringsresultat som ei følgje av lærar/instruktørs deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Veit ikkje Ingen endring I svært positiv retning I positiv retning Ikkje besvart 20 % 10 % 0 % Motivasjon/interesse Læringsresultat Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO, SIU, november På desse spørsmåla var det mange av respondentane som svarte at dei ikkje visste, og det kan nok vera fleire grunnar til dette. For det første er Leonardo da Vinci VETPRO eit tiltak som omfattar svært mange ulike yrkesgrupper, også personar som ikkje har direkte kontakt med elevar/lærlingar i det daglege arbeidet sitt. Spørsmåla om motivasjon og læringsutbyte blant elevar/lærlingar vil ikkje vera relevante for respondentar i denne kategorien. Vidare vil det sjølv for dei som driv med yrkesfagleg opplæring av elevar/lærlingar i mange tilfelle vera vanskeleg å vurdere i kva grad deira eige mobilitetsopphald var med på å fremje elevane/lærlingane si interesse eller læringsresultat. 19

20 Ein god del av respondentane har trass i desse reservasjonane svart på spørsmåla, og ein relativt stor del rapporterer om ei positiv utvikling for elevane/lærlingane. Såleis svarar nesten 55 prosent av respondentane at elevane/lærlingane har fått auka motivasjon/interesse som ei følgje av lærarens/instruktørens mobilitetsopphald og 42,5 prosent meiner at dette også har ført til betre læringsresultat. Når det gjaldt motivasjon/interesse, meinte 10,5 prosent av respondentane at denne hadde utvikla seg i svært positiv retning som ei følgje av opphaldet, medan tilsvarande tal for læringsresultata var 4 prosent. Samstundes oppgav 15,5 prosent av respondentane at elevane/lærlingane sin motivasjon var uendra, og ingen meinte at motivasjonen hadde blitt dårlegare som følgje av mobilitetsopphaldet. Det var heller ingen som meinte at læringsresultata til elevane/lærlingane hadde blitt dårlegare som eit resultat av at lærar/instruktør hadde delteke i Leonardo da Vinci VETPRO, men noko fleire, 21 prosent, meinte at læringsresultata var uendra. 20

21 4. Oppsummering Resultata av denne kartlegginga viser at Leonardo da Vinci VETPRO synest å vera eit vellukka tiltak for majoriteten av deltakarane i Dei fleste deltakarane opplevde at utanlandsopphaldet hadde vore nyttig både for dei personleg og for arbeidsplassen/organisasjonen dei representerte, og majoriteten hadde i stor grad oppnådd måla dei på førehand hadde formulert for opphaldet. Størst effekt synest deltakinga i Leonardo da Vinci VETPRO å ha hatt for individuell kompetanseutvikling og i svært mange tilfelle hadde utanlandsopphaldet gitt deltakarane eit meir positivt syn på internasjonalt samarbeid. I noko grad hadde deltakinga i ordninga også ført til utvikling av forskjellige typar nettverk av fagleg og sosial art. Særleg mange av deltakarane opplyste om at dei no var med i uformelle faglege nettverk internasjonalt som eit resultat av utanlandsopphaldet finansiert av Leonardo da Vinci VETPRO. Også når det gjaldt praksisendringar hadde Leonardo da Vinci VETPRO ein relativt stor effekt, både i høve til endringar i arbeidsoppgåver, i arbeidsmetodar og i prioritering av arbeidsoppgåver. Størst effekt hadde deltakinga hatt for endringar i prioriteringar, og deltakarar som var tilsett i bedrifter rapporterte i større grad om praksisendringar enn deltakarar som hadde ein annan bakgrunn. Deltaking i Leonardo da Vinci VETPRO hadde også ein nokså stor effekt utover dei individuelle. Over halvparten av deltakarane som var med i kartlegginga opplyste at kollegaer/andre medlemmer i organisasjonen hadde fått endra arbeidsoppgåver som eit resultat av utanlandsopphaldet, og over 60 prosent opplyste om at deltakinga hadde ført til eller kom til å føre til nye tiltak ved arbeidsplassen/i organisasjonen. Endeleg synest om lag halvparten av deltakarane å meine at utanlandsopphaldet støtta av Leonardo da Vinci VETPRO, også var viktig for å auke elevane/lærlingane si motivasjon/interesse og læringsutbyte. 21

22 5. Samanlikning av brukarerfaringar med Leonardo VETPRO og Comenius etterutdanningsstipend SIU har gjort undersøking både blant deltakarar i Leonardo VETPRO og blant deltakarar i Comenius etterutdanningsstipend. Dei to programma rettar seg mot ulike brukargrupper. Comenius rettar seg mot lærarar og andre som arbeidar med opplæring i det norske utdanningssystemet (rektorar, rådgjevarar, inspektørar og utdanningspersonell som er involvert i interkulturell opplæring eller arbeidar med elevar med særskilte behov). Leonardo rettar seg mot personell ansvarlege for fag- og yrkesopplæring og/eller personalforvaltning. Begge ordningane gir stønad til eit bredt sett aktivitetar, men mens Comenius dekker heile utdanningsløpet, er Leonardo først og fremst retta mot vidaregåande opplæring. Trass disse forskjellane kan det vere interessant å samanlikne svara deltakarar i dei to programma gir for å sjå om det er forskjellar i korleis dei bruker og vurderar tiltaka. Personar som mottok stønad frå desse programma i 2008 fekk i 2009 tilsendt eit spørjeskjema på e-post. Spørsmåla i dei to undersøkingane var likelydande, men svarprosent var ulik. I Comenius undersøkinga var det ein svarprosent på 76, mens den ikkje var høgre enn 38 blant Leonardo deltakarane. Resultata frå undersøkingane er presentert i separate rapportar. I store trekk var det mange samanfall i svara i dei to utvala. I dette kapitlet blir det gjort greie for dei viktigaste forskjellane. Det er viktig å understreke at forskjellane som vert trekt fram ikkje er testa for statistisk signifikans og difor berre kan sjåast som tendensar. Når ein samanliknar svara frå dei to utvala kan det sjå ut som at tiltaka har hatt større forankring av i organisasjonen blant dei som har delteke i Leonardo ordninga. Dette inntrykket får ein ved å sjå på svara på spørsmåla knytt til initiativ, tilrettelegging og definering av tiltaket. Det er ein tydeleg skilnad mellom de to utvala i svara på spørsmålet om kven som har teke initiativ til deltaking i Comenius eller Leonardo sine mobilitetsordningar. Mens deltakarane i Comenius svarer at det var dei sjølve (90,5 prosent) eller kollegaer (9,5 prosent) som tok initiativ, er det blant Leonardo deltakarane fleire som svarar at kollegaer (18,5 prosent) og arbeidsgjevar (24 prosent) tok initiativ og berre 56 prosent som seier at dei tok initiativ sjølve. I seg sjølv seier desse svara ikkje noko om forankring i organisasjonen. Arbeidsgjevar kan støtte eit sjølvstendig initiativ og kollegaer kan vere interessert òg om det er ein sjølve som tek initiativ til deltakinga. Inntrykket av forankring vert først danna når ein ser dette i samband med svara på spørsmål om i kva grad arbeidsgjevar har lagt til rette for etterutdanningstiltaket, jf tabell Vi har i alle tabellane slått saman fem svarkategoriar til tre, t.d. slik: berre eigen interesse og mest eigen interesse, og mest arbeidsgjevar sin interesse og berre arbeidsgjevar sin interesse 22

23 Som tabellen viser er det ein tendens til at dei som har delteke i Leonardo rapporterer at arbeidsgjevar har lagt til rette for deltakinga. Eit anna spørsmål som kunne kasta lys over dette tilhøvet er spørsmålet om kven som har definert opphaldet. Dessverre har det ikkje vore samanfall i svarkategoriane på dette spørsmålet i dei to undersøkingane. Comenius deltakarane har berre fått fire svaralternativ der dei har kunna svare på om det er dei eller arbeidsgjevar sine interesser som har dominert. Dei har ikkje hatt høve til å krysse av for like mykje arbeidsgjevar og eigen interesse. Vi tek likevel med svara på dette spørsmålet, som stadfester at tiltaket er forankra hos arbeidsgjevar for Leonardo deltakarane i tabell 6.2.: Fordi svaralternativet ikkje var tilgjengeleg for Comenius deltakarane kan vi ikkje seie noko om fordeling mellom eigen interesse og ei kopling av eigen og arbeidsgjevar si interesse. Det er difor eit ope spørsmål i kva grad arbeidsgjevar har vore med og definert opphaldet for Comenius deltakarane. På denne bakgrunn er det difor viktig å vere varsam med å trekkje slutningar om forskjellar mellom dei to uvala når det gjeld forankring av tiltaka på arbeidsplassen. Når det gjeld mål, måloppnåing, informasjon og rapportering etter opphaldet er det lite skilnad mellom svara i dei to uvala. Går ein derimot til spørsmåla som søkjer å sjå effekt av tiltaka på arbeidstilhøve etter opphalda, er det nokre forskjellar mellom kva deltakarane i Leonardo og Comenius rapporterer. Båe utvala vart spurt etter endringar i arbeidstilhøve (om dei har fått endringar i arbeidsoppgåver, om dei utfører eller prioriterer oppgåvene annleis). Det var små eller ingen skilnader Tabell 6.1. I kva grad har arbeidsgjevar lagt til rette for deltakinga (prosent) Comenius Leonardo Svært liten / liten grad I noen grad 26,5 15 Stor / svært stor grad 54,5 75 Totalt Kjelder: Spørjeundersøkingar om erfaringar med Comenius Tabell 6.2. I kva grad vart opphaldet definert ut frå dine eller arbeidsgjevar sine interesser? (prosent) Comenius Leonardo Berre / mest eigen interesse 88,5 23,5 Like mykje arbeidsgjevar og eigen 64 interesse Mest / berre arbeidsgjevar si 11,5 12,5 interesse Totalt Kjelder: Spørjeundersøkingar om erfaringar med Comenius etterudanningsstipend og Leonardo Vetpro, SIU 2009 Tabell 6.3. I kva grad utfører du oppgåver på ein annan måte enn før etterutdanninga? (Prosent) Comenius Leonardo Ingen / mindre endring 26,5 45 Noko endring Stor / svært stor endring 26,5 13 Totalt Kjelder: Spørjeundersøkingar om erfaringar med Comenius etterudanningsstipend og Leonardo Vetpro, SIU 2009 mellom utvala på spørsmål om dei hadde fått endringar i arbeidsoppgåver, men nokre 23

24 skilnader i kva dei rapporterte på endringar i korleis dei utførte eller prioriterte oppgåver. Som tabell 6.3 viser er det en tendens til at deltakarane i Comenius rapporterer om større endringar i korleis dei utfører arbeidsoppgåvene etter Tabell 6.4. I kva grad prioriterer du oppgåver på ein annan måte enn før etterutdanninga? (Prosent) Comenius Leonardo Ingen / mindre endring Noko endring Stor / svært stor endring Totalt Kjelder: Spørjeundersøkingar om erfaringar med Comenius etterudanningsstipend og Leonardo Vetpro, SIU 2009 etterutdanninga. Den same tendensen ser ein i spørsmålet omkring prioritering av arbeidsoppgåver i tabell 6.4. Inntrykket av at deltakinga har hatt ei større verknad blant deltakarane i Comenius vert styrka dersom ein ser på kva deltakarane rapporterer på spørsmålet om etterutdanninga hadde relevans for deira daglege gjeremål. Blant Comenius deltakarane seier 92 prosent at dette har vært klart eller svært relevant for dei. Til samanlikning er det berre 63 prosent av Leonardo deltakarane som rapporterer det same. Sjølv om det i begge gruppene er ein stor overvekt av deltakarar som seier dette er relevant, kan desse svara saman med svara på spørsmål om konkrete endringar, tyde på at Comenius deltakarane lettare har kunne knytte erfaringane til sin daglege verksemd. Spørsmålet ein kan reise er om dette heng saman med svara kring kven som tok initiativ til deltaking og kven som definerte opphaldet. I tilfelle kan det tyde på at det er ein viss spenning i mellom grad av opplevd relevans for den einskilde og relevans for organisasjonen som ein heilskap. Ein siste forskjell Tabell 6.5. Har deltakinga i Comenius / Leonardo ført til etablering av faglege mellom dei to utvala er eller sosiale nettverk? (Prosent) kva deltakarane Comenius Leonardo rapporterer omkring Ja, formelt fagleg nettverk nasjonalt 9,5 10,5 etablering av nettverk Ja, uformelt fagleg nettverk nasjonalt 20,5 28 Ja, sosialt nettverk nasjonalt 6 20 nasjonalt og Ja, formelt fagleg nettverk internasjonalt 9,5 22 internasjonalt som følgje Ja, uformelt fagleg nettverk internasjonalt 52,5 41 Ja, sosialt nettverk internasjonalt av deltakinga. Tabell Kjelder: Spørjeundersøkingar om erfaringar med Comenius syner at Leonardo etterudanningsstipend og Leonardo Vetpro, SIU 2009 deltakarane i noko større grad rapporterer at dei har etablert nettverk nasjonalt. Ein større del av Leonardo deltakarane rapporterer og at dei har etablert formelle faglege nettverk. Til samanlikning ser det ut som at Comenius deltakarane i større grad etablerer sosiale og uformelle nettverk internasjonalt. [Kommentar: er det ein forklaring på dette? Er Leonardo deltakarane i større grad med på aktivitetar saman med andre på sin arbeidsplass / frå Noreg i etterutdanningstiltaka?] 3 Her er ikkje kategoriane utelukkande slik at summen av prosentandel på alle svara ikkje blir

25 Vedlegg 1: Spørjeskjema til deltakarar i Leonardo da Vinci VETPRO 2008 Erfaringar med Leonardo da Vinci VETPRO 1) Alder? ) Kjønn? Kvinne Mann 3) Yrke? 4) Arbeidsstad? 1. Bedrift 2. Vidaregåande skole 3. Skoleeigar 4. Anna, spesifiser her 5) Kan du nemne dei viktigaste årsakene til at du deltok i Leonardo da Vinci VETPRO? 6) Korleis fekk du informasjon om Leonardo da Vinci VETPRO? 1. Internet 2. SIU 3. Profesjonelt nettverk 4. Arbeidsgivar 5. Skuleadministrasjon i fylkeskommune 6. Tilrådd av kollega 7. Andre, spesifiser her 25

26 7) Kven tok initiativ til etterutdanninga? 1. Eg sjølv 2. Kollega(er) 3. Arbeidsgivar 4. Skoleadministrasjon i fylkeskommune 5. Andre, spesifiser her 8) I kva grad har arbeidsgivar lagt til rette for deltakinga? 1. I svært liten grad 2. I liten grad 3. I noko grad 4. I stor grad 5. I svært stor grad 9) I kva grad vart opphaldet definert ut frå dine eller arbeidsgivarens interesser? 1. Berre eigeninteresse 2. Mest eigeninteresse 3. Like mykje eigeninteresse som arbeidsgivars interesse 4. Mest arbeidsgivars interesse 5. Berre arbeidsgivars interesse 10) Kommentar? 11) Vart det utforma konkrete mål for utanlandsopphaldet? 1. Nei 2. I nokon grad 3. Ja, klart definert(e) mål 12) I kva grad vil du seie at måla for utanlandsopphaldet er oppnådd? 1. I liten grad 2. Delvis 3. I stor grad 4. Alle mål oppnådd 13) Har du rapportert/informert om opphaldet til andre enn SIU i etterkant av reisa? 1. Nei 2. Ja, til kollegaer 26