Utviklingstrekk i medier virkning for NJ og NJs medlemmer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingstrekk i medier virkning for NJ og NJs medlemmer"

Transkript

1 Utviklingstrekk i medier virkning for NJ og NJs medlemmer Denne analysen søker å beskrive endringskrefter i mediebransjen, og vurdere hvilken virkning endringene kan få for NJs medlemmer. Hovedvekten er på virksomhet innenfor MBL-området. Vi legger vekt på å gi en komprimert oppsummering av flest mulig momenter som kan påvirke utviklingen. Gjennomgangen har tre formål: Beskrive faktiske og forventede trender og utviklingstrekk som vil/kan påvirke arbeidsgivernes valg og adferd. Bedømme arbeidsgivernes tilpasning til endringene som beskrives. Skape diskusjons- og beslutningsgrunnlag for de faglig-politiske valg og prioriteringer NJ foretar. Vi har valgt å sortere virkeligheten etter tradisjonelle produktskiller avis, ukeblad, internett, TV, radio osv. En slik sortering er enkel og oversiktlig, men ikke nødvendigvis den mest spennende. Andre innfallsvinkler kan tenkes å klargjøre vesentlige endringer på en bedre måte. Vi kunne sortert observasjoner og analyse etter: Eiergruppe Publisistiske mål, redaktørplakat, Målgruppe bredde vs nisje Finansieringsform annonse vs. abonnement/brukebetaling Størrelse, utbredelse Funksjon underholdning, nytte, nyheter Grad av interaktivitet Produksjonsmetoder Osv 1

2 1. Utgangspunktet høsten 2005 Samlet daglig mediebruk for snitt-nordmannen er nå 6 timer. Det er 1,5 timer mer enn i 1985 (MMI). Mediebedriftenes inntekter særlig fra annonser - er svært følsomme for generelle konjunkturer i samfunnet. Endringene kan være brå og sterke. Norge er for tidene inne i en historisk høykonjunktur. Det ventes fortsatt høy vekst i norsk økonomi fremover. Overskuddene i mediebransjen har til dels vært meget høye de siste årene. Samlet driftsmargin for 9 største mediehus som rapporterer kvartalstall offentlig var på 9 % pr. september 2005, mot 6,7 % til samme tid i fjor. Dette tilsier godt over 10 prosent i snitt på årsbasis, ettersom 4. kvartal normalt er best. Schibsted vil ventelig få årsresultat som ligger over selskapets langsiktige finansielle mål på 12 prosent driftmargin. Avkastningen på egenkapitalen vil ventelig ligge godt over det finansielle mål på 22 prosent. De ferskeste estimatene tilsier et Scibstedresultat på 1,3 milliarder kroner før skatt i 2005, mot 503 millioner i Utsiktene for neste år er særdeles gode. Samlet annonsemarked forventes å vokse 5-10 prosent i Norges største annonsør Orkla signaliserer tosifret vekst i markedsbudsjettet for Dette fra et utgangpunkt der 2005 er tidenes rekordår for annonsesalg i Norge. Mer enn 60 prosent av husholdningene i Norge er i løpet av året tilkoblet bredbånd. 40 prosent har trådløst nettverk hjemme øker muligheten for flere samtidige brukere. Det er blitt normalt å ha PC fast plassert i stue og/eller kjøkken. Ifølge TNS Gallup er PCen allerede inne i stua i gjennomsnitthjemmet (TNS Gallup). Vi står overfor en teknologisk revolusjon i skjæringspunktet mellom TV, internett og mobil. Men; det tar erfaringsmessig år fra teknologi lanseres, til den er utbredt i massemarkedet, fremhever trendanalytiker Paal Fure. Rekorden har DVD-spilleren, som bare brukte 8 år fra teknologien var i salg til den hadde dominerende gjennomslag i markedet. 2. Avis Rupert Murdoch has forecast a gloomy future for newspapers with the growth of the internet, saying he doesn't know "anybody under the age of 30 who has ever looked at a classified ad". The owner of the Sun, Times, Sunday Times and the News of the World, who once described newspaper classified advertising revenue as providing "rivers of gold", now says: "Sometimes rivers dry up". (The Guardian ) Norske aviser har gjennomgående rekordstore overskudd både for 2004 og Her er noen aktuelle observasjoner: Fortsatt sterk annonseutvikling i avis. Veksten i merkevareannonser i avisene var på 5,4 prosent pr. utgangen av september (Nettotall fra MIOs mediebarometer). 2

3 Nielsen Media Research, som beregner utviklingen målt i totalt reklamevolum og brutto-priser (før rabatter), oppgir 820 mill i brutto vekst i annonseinntekter pr for avisene. Det tilsvarer antakelig minst 400 mill. i netto inntektsøkning. Avis vil forbli den dominerende annonsekanal i flere år fremover. Det forventes vekst i avisannonsering også i Landets 100 største annonsører bruker en større andel av reklamebudsjettet på avis i 2005 enn i 2004 (Nielsen Media Research). Flytting av annonser fra avis til nett går saktere enn ventet, viser undersøkelse fra Bank of America. Underholdningsannonser flyttes tilbake fra nett til avis. Lengre trend med svakt fallende totalopplag fortsetter. Antall lesere av norske aviser viser svak vekst. Avislesingen øker på søndager, faller svakt øvrige dager (TNS Gallup). Kraftig opplagsfall for VG og Dagbladet. Svak vekst for Aftenposten. I Schibsted er virksomhetsområdet Avis (inkl nettaviser) i 2005 det mest lønnsomme målt i driftsmargin, og det eneste område som ligger over konsernets langsiktige finansielle mål for driftsmargin på 12 prosent Nedbemanning i Dagbladet og VG. Orkla Media styrer mot bemanningsmessig effektivisering på minimum 2 prosent årlig. Nedbemanningsprosjekt i A-Pressen, med utgangspunkt i at kostnadene i kjernevirksomheten er for høy og måltall om 12 prosent bemanningsreduksjon frem til 2009, minimum 10 prosent kutt. Kraftige bemanningskutt i store amerikanske avishus som NY Times og Knight Ridder avisene tilpasser seg redusert rolle i nyhetsproduksjonen. Samlet avisopplag i USA falt 2,6 prosent siste år. Tabliod rammes hardest. NY Times og USA Today har liten økning. I Sverige har tabloidene økt opplaget de siste fire årene. Portoendring er dramatisk for enkelte aviser. (Eks. Morgenbladet, Ny Tid, Dag og Tid, Klar Tale). BT, Adressa, Aftenbladet og Fævennen bruker nå ca. 10 prosent av redaksjonen på nett. Skal øke til prosent, hovedsakelig ved omdisponering fra avis (Tor Arne Fanghol, BT). Det etableres stadig flere abonnementsbaserte lokalaviser fem nye i 2005, og opplaget for små lokalaviser øker. Nisjeavisene vokser i Norge (TNS Gallup) 2.1 Eiernes tilpasninger Når en vesentlig del av den løpende nyhetsdekning beveger seg fra papir til nett, må papiravisens rolle og innhold i noen grad redefineres. Dilemmaet er at dette må skje på en måte som ikke undergraver eller forkorter avisens mulighet til å utnytte den evne de fortsatt har til å skape store overskudd. Dette tilsier i seg selv at eierne vil være tilbakeholdne med raske og omfattende endringer. I BCG-terminologi som åpenbart ikke er fremmed for de største eiergruppene er svært mange aviser fortsatt å betrakte som en cash-cow. Mao. en virksomhet med sterk markedsposisjon og stor evne til å høste i et modent marked. En rasjonell kapitalist vil stelle godt med kua så lenge hun fortsetter å melke godt. Gitt utgangspunktet, med høy vekst i nasjonens økonomi, kraftig vekst i det samlede 3

4 annonsemarked og bare svakt fallende opplagstall, er det all grunn til å tro at eierne vil ha vilje til å bruke store ressurser på avisproduktene i overskuelig tid fremover. Neste lavkonjunktur kan derimot arte seg annerledes en de foregående. Hvis svake økonomiske resultater bedømmes som utslag av midlertidige svingninger, vil det normale være at eiere løfter sine virksomheter mest mulig uforandret gjennom en lavkonjunktur. Det er nødvendig for å kunne høste på nytt i neste oppgangstid. Hvis eiernes analyse derimot skulle være at det neppe gjenoppstår et attraktivt marked for eksisterende produkt etter den generelle lavkonjunkturen (jfr. Murdoch), vil den rene kapitalist omstille eller avvikle produksjonen allerede i lavkonjunkturens startfase. Det er mulig å bedømme Dagbladet omstilling i et slikt perspektiv. Når en vesentlig del av produksjon bevisst flyttes fra tradisjonelle ansatte til stringere/frilansere i arbeidstakerbegrepets gråsone, blir samtidig en tilsvarende del av den redaksjonelle produksjonen omgjort fra fast kostnad til en variabel kostnad som kan fjernes raskt ved behov. Ved en generell lavkonjunktur vil store grupper av forbrukere få en reell eller opplevd nedgang i kjøpekraft. Husholdningenes reaksjon ved en generell lavkonjunktur kan også bli annerledes enn ved tidligere lavkonjunkturer. Om avisens rolle som nødvendighetsvare oppleves som svekket det er ikke usannsynlig så vil avisen komme høyere opp på listen over ting som kan unnværes når kjøpekraften presses. Det vil i så fall raskt forsterke eiernes mulige oppfatning av at det ikke er lønnsomhet å hente fra papiravisen i andre enden av en lavkonjunktur. Aviseierne er i ferd med å foreta noen synlige grep for å tilpasse papirproduktene og sikre inntektsgrunnlaget, herunder overgang til tabloid i regionsavisene og voldsom satsing på nye magasiner i. Danske Jyllandsposten (JP) har så langt iverksatt den mest ekstreme overgangen, ved å kutte ut alle gamle legg utenom hoveddelen og næringsliv, og etablere 8 ukentlige bilag på ekstra tykt papir. JP ansetter flere typografer for å styrke presentasjonsjournalistikken, og i magasinene skal 80 prosent av sidene være malstyrt. Erfaringsmessig vil magasinene i stor grad bli organisert som prosjekter, basert på midlertidig arbeidskraft. For NJ medfører utvidet bruk av magasiner antakelig et forsterket problem knyttet til midlertidige ansettelser eller andre tilknytningsformer enn ansettelse.den rettslige vurderingen av midlertidige ansettelser i magasiner vil kunne bli ytterligere tåkelagt av at en del magasiner ventelig kan få relativ kort levetid, ha en utgivelsesfrekvens definert av annonsemarkedet eller ha utgivelser knyttet til sesonger og trender. Typisk har Dagbladet etter mindre enn et halvt års drift vedtatt å nedlegge sportsmagasinet som ble etablert i juni. Det er videre mulig å tenke seg at en utvikling mot mange skiftende magasiner i kombinasjon med ønske om lavere faste kostnader gir grunnlag for fremvekst av rene produksjonsselskaper rettet mot avismarkedet, på samme måte som innenfor TV-produksjon. 4

5 De generelle betraktningene overfor hindrer selvfølgelig ikke enkeltaviser i å ha spesifikke problemer eller muligheter som for dem kan være viktigere enn de forhold som påvirker hele bransjen. Ledende nisjeaviser kan i kraft av et dominerende produkt ha noe større evne til selv å påvirke leserens bruk av teknologisk plattform det samme kan svært lokale aviser med dominerende markedsposisjon. Tilsvarende kan enkeltaviser være prisgitt spesielle rammebetingelser - som portotakster. En rekke forhold både tekologisk og organisatorisk - kan utløse endringer som er vanskelig å overskue. Blant disse er: Digitaltrykk åpner for bedre, enklere og billigere distribusjon og mer regional/lokal variasjon i innhold. Mulige planer om å slå sammen regionavisene. Orkla lagt ut for salg. Ukjent effekt av fusjon/eierendring kan påvirke eierskap og investeringer i hele bransjen. Og bare for å ha nevnt det: News International (Murdoch) har tre avistrykkerier under bygging i Storbritannia. Pris: 7 milliarder kroner. Det kan ikke se håpløst ut for ham heller. 2.2 Gratisaviser Gratisavisene er leservinnere i flere europeiske avismarkeder der det investeres tungt i slike produkter også Sverige og Danmark. Metro Xpress er største avis i Danmark, mens Urban er tredje størst. I Sverige er Metro nest største avis, og satser i tiltagende grad på selvstendig dekning av store begivenheter. 14 av de 20 største papir-publikasjonene i Storbritannia er gratis. Gratisavisene har ikke fått tilsvarende gjennomslag i Norge. En viss bevegelse kan registreres, eksempelvis: Orkla utvider sin satsing på gratisaviser i Østlandsområdet, og har i 2005 gjennomført flere etableringer i Oslo, på Romerike og i Follo. Klart uttrykt at Orkla vil etablere nye gratisaviser fremover. Aftenposten legger ned Avis 1, men går fra nyttår over til å totaldistribuere Aften gratis i hele Oslo en gang ukentlig. BT har vedtatt permanent ukentlig utgivelse av gratisavis rettet mot ungdom. Det er ingen konkrete indikasjoner på at tunge gratis storbyaviser av typen Metro og 20 Minutter er under planlegging i Norge. Metro deles ut i 83 storbyer omkring i verden i til sammen 59 ulike utgaver. Av et intervju med MTGs konsernsjef Pelle Törnberg i Guardian 29. november fremgår det riktignok indirekte at Norge kan være aktuell, idet han fremhever at Singapore og Australia er de enste industrialiserte land som er uaktuelle for etablering av Metro. 5

6 3. Ukeblad: De store ukebladforlagene har i likhet med avisutgiverne hatt historisk store overskudd de siste årene. Ukebladene har i motsetning til avisene noe fallende reklameomsetning (MIO-tall pr. september). Generelt øker kjendisbladene antall lesere. Familiebladene faller videre. Antall titler i uke-markedet er økt fra 26 i 1979 til 87 i dag. Antallet ventes å vokse også innover i Det store antall nye blader, gjør at totalopplaget for ukebladene øker, selv om mange av tradisjonelle blader faller i opplag. De siste par årene kjennetegnes av mange nyetablereringer rettet mot kvinner (Woman, Cosmopolitan, Tara, Eva). Bølge nr. to kom i mannesegmentet, senest med Gatebil, Max for Menn (allerede nedlagt), Max Power, FireFireTo. Konkurransen er vesentlig skjerpet ved at Bonnier har påbegynt en kraftig ekspansjon i Norge (eks. Woman, Tara, Bo bedre, i Form), og det er snakk om tålmodige penger. Bonnier oppgir at de norske investeringene i uke-markedet skal evalueres først i Ferskeste prosjekt fra Bonnier er motebladet Costume, som skal lanseres våren Også andre aktører kommer inn og skjerper konkurransen. Et eksempel er Dagbladets etablering av eget magasinforlag, som blant annet lanserer et seriøst nyhetsmagasin (Memo) angivelig av typen Der Spiegel/Economist. Videre kan enkelte ukeblad møte en ny konkurransesituasjon også fra de nye magasinene som leveres integrert i avisene (A-magasinet etc.). 3.1 Eiernes tilpasninger Kampen om leserne skjer i vesentlig grad i form av nyetableringer, hvorav mange antakelig ikke vil være levedyktige. Mange av nyetableringene skreddersys til trender og situasjonsbestemte muligheter i markeder. Dette har forlagshusene en meget bevisst holdning til: Med en gang Sudoku.feberen er over, legges magasinet ned. Annonsesjef Ronny Gundersen i Dagbladets nye Magasinforlag til Kampanje18/10. Det er viktig å være raskt på banen med nye titler når det dukker opp åpninger i markedet. Og når man ikke treffer er det like viktig å avvikle det raskest mulig. Dir. Tore Sannum i Hjemmet Mortensen til Propaganda 19/10. Det blir større omløpshastighet på blader (Internnotat i Aller) Dersom nye publikasjoner etableres som selvstendige juridiske enheter, representerer større omløpshastighet et betydelig problem for de ansatte. Avvikling av en publikasjon betyr da tap av arbeidsplassen, i verste fall gjennom konkurs. 6

7 De norske forlagshusene har tradisjon for å holde mange blader innenfor rammene av et og samme aksjeselskap. De nye etableringene ser ut til å følge denne tradisjonelle modellen. En vesentlig forklaring er at forlagene ikke ønsker å synliggjøre kostnader og inntekter fra de forskjellige publikasjonene for sine konkurrenter. Når nyetablering og avvikling skjer innenfor samme juridiske enhet, vil de ansatte i overveiende grad ha rett til å videreføre sitt arbeid. Stor omløpshastighet av blader kan likevel utløse sterke ønsker hos arbeidsgiver om å skifte ut staben, særlig der nye publikasjoner har en profil og/eller målgruppe som ligger fjernt fra de publikasjoner som avvikles. Og selv der den ansatte er ønsket i en ny publikasjon, kan den enkelte oppleve endringene som så fundamentale at det oppleves som svært vanskelig eller utålelig. NJ har allerede hatt den første saken der en ansatte ble omdisponert til oppgaver som vedkommende fant etisk uforsvarlige. Det fremstår som sannsynlig at økt omløpshastighet av blader kan utløse arbeidsmiljøproblemer i denne delen av bransjen. Ved en lavkonjunktur kan den økte omløpshastigheten påvirke sysselsetting og arbeidsvilkår i ukepressen på en annen måte enn tidligere, selv om vanskelighetene neppe vil ha samme karakter som i avisene. En eierstategi som i tiltagende grad går ut på å utnytte trender og situasjonsbestemte markedsmuligheter med kortere levetid for de enkelte titler vil antakelig føre til at mange av produktene også er mindre robuste i møtet med en lavkonjunktur. Det er lett å tenke seg at antall titler og dermed behovet for arbeidskraft i større grad enn tidligere vil bli redusert i svake økonomiske tider. Det siste året har også ukeblad flyttet en betydelig virksomhet over på nett for å utnytte sine merkevarer på flere plattformer. Eksempel Aller: Etablerer eget nett-sted retter mot kvinner med utgangspunktegne kvinneblader som Allers, KK, Henne, Eva, Puls og Cosmopolitan. Ansetter journalister i midlertidig i prosjektstillinger. Se & Hør etablerer seg på nett med moderpublikasjonen for å møte konkurransen fra TV2 Nettavisens side 2 Undomsbladet Topp relansert som nettsted. Har fusjonert Nordic Web Radio og Aller Digitale Media til nytt selskap Aller Edge - som skal utvikle tverrmediale og multimediale konsept rettet mot papir, mobil, radio, TV og internett. Aller Internett (50 ansatte). Har kjøpt opp nettselskaper som imarkedet, Propaganda, Digi, IT-Avisen og Din Side. Eksempel HM: Har lenge hatt noen vel-etablerte nyhetstjenester på nett, som Kampanje men har kommet senere i gang med systematisk og tung internett-satsing enn Aller. Har i andre halvdel 2005 gått tungt inn i markedet. Definerer en del egne spesialmedarbeidere i tradisjonelle ukeblader som eksperter med interaktivt salgspotensial. Nøkkelmedarbeidere skal etableres som merkevare i flere 7

8 kanaler. Åpen for å selge nisje-innhold fra egne eksperter også gjennom andre selskapers produkter. Eksempel: Hjemmet og Fedon Lindberg distribueres som slankeklubb gjennom TV2 Nettavisen i konkurranse med VGs slankeklubb. Aller har gjennom nettet skaffet seg løpende daglig nyhetsdekning av børs, næringsliv generelt, mediebransje og IT-bransje. Konkurrerer nå ganske direkte med avishus om løpende nyheter i disse nisjene. Det er altså ikke bare avisene som beveger seg mot ukebladenes marked ved å etablere magasiner. Ukebladene er i tiltagende grad i bevegelse inn i avisenes områder. 4. Internett Veksten i annonseinntekter på nett er fortsatt eksplosiv. Pluss 62 prosent for merkevareannonsering pr. 3 kvartal Viktigste nett-aktører har høsten 2005 vært utsolgt for annonseplass to måneder frem i tid. Veksten kommer til tross for at mange store annonsører fortsatt er tilbakeholdne med sin pengebruk på nettet. Av de 10 største norske annonsørene (totalt), er det bare èn som foreløpig er blant topp 10 på nettet. Noen observasjoner: 2 mill nordmenn bruker internett hver dag (Gallup). September 05 var første måned med mer enn 100 mill i annonseomsetning på nett. VG Multimedia økte omsetningen med 72 % i 3 Q. Har driftsmargin på 39 prosent. Bygger ut produktet med egen økonomitjeneste fra Dine Penger. VG går over til annonsemodell som gir økte inntekter med uendret antall brukere. I Aftenposten er antakelig ca 70 prosent av inntektene visningsbaserte. 27 % driftsmargin i Schibsteds samlede nettvirksomhet i Driftsmargin på 22,2 prosent i DB Medielab Aftenposten.forbruker etableres som eget AS, selv om virksomheten er produksjonsmessig fullstendig integrert i Aftenposten Multimedia. Samlede annonseinntekter på nett i Norge anslås å bli 1,3 milliarder i 2006 (Initiative Universal Media). Avis er til sammenligning ca 6 mrd, og TV ca 2,7 mrd. Kamp om eksklusive rettigheter til nett-overføring fra store arrangementer (VM etc). på samme måte som for TV-rettigheter. AOL hadde knall-suksess med kjøp av eksklusiv rett til Live 8-konsertene sommeren Schibsted anslår totalmarkedet for internettannonsering til å bli 2 mrd. i Europeere bruker nå i snitt 10 ¼ timer på nettet hver uke, mot 8 ¾ timer i 2004 (European Interactive Adertising Assosiation). 8

9 Eiernes tilpasninger Inntekstveksten følges opp med økt redaksjonell satsing. VG, Dagbladet og Aftenposten har økt nett-staben med 40 prosent siste år (DN). Kombinasjonen av svært høye driftsmarginer og utsolgt annonseplass skaper et ekstraordinært klima for oppkjøp og nyinvesteringer. Et styre som stilles overfor slike ekstreme markedsmuligheter, vil vanskelig kunne si nei til investeringsplaner. Det er åpenbart at svært store summer vil bli tilført nye nett-publikasjoner også innover i Faren for overetablering kan likevel ligge langt frem i tid. Den eksepsjonelle situasjonen gjør det mulig for de store nettstedene å øke sine annonsepriser med inntil 30 prosent fra årsskiftet 2005/06. Ifølge Propaganda ( ) økes prisen på et døgns toppannonse på VG Nett fra til kroner. Etablerte mediehus har i løpet av 2005 kjøpt praktisk talt alle større uavhengige nettsteder. Vesentlige kjøp gjort av Aller, Orkla, HM, A-Pressen og Dagens Næringsliv. Vi er dermed over i en situasjon der også denne delen av bransjen i øyeblikket struktureres helt og fullt av de gamle mediehusene. Utviklingen innenfor nett-søk er et mulig unntak og usikkerhetsmoment. Orkla mangler nasjonal merkevare på nett, og vil antakelig være villig til store investeringer for å skaffe seg en nyhetsbasert posisjon. I løpet av kort tid har Orkla kjøpt Tinde, Kvinneguiden, Hardware.no, og n3sport, og vil nå samlokalisere disse publikasjonene med Avisenes Pressebyrå og sin Dagspresse Interaktiv. Likeledes er NRKs posisjon på nettet relativt svak, og NRK varsler også offensive grep. Internett skal bli motoren i nyhetsproduksjonen (Programsjef Erik Berg- Hansen) NRK planlegger blant annet å legge distriktskontorenes arkiver åpent ut på nett. Kombinasjonen av enorm vekst og høy lønnsomhet vil normalt være lønnsdrivende. Mindre følsomhet for lønnskostnader er en følge av økende profitt. Nettet kan bli lønnsdrivende for enkelte grupper fordi det synliggjøres en sammenheng mellom innhold og profitt. Eierne ser umiddelbar lønnsomhet i å betale for etablerte navn som har dokumentert evne til å bygge opp og /eller drive nett-publikasjoner. To eksempler: Profilerte journalister fra andre medier ble kjøpt opp da Svenska Dagbladet og Aftonbladet etablerte ny næringslivstjeneste N24. Etter tre uker var N24 Sveriges i november nest største nettsted i det svenske næringslivsmarkedet. Dagbladet.no kjøpte i november opp en av de mest erfarne reporterne i VG Multimedia. Nettet er nå realisert som en plattform der eiere av gamle medie-merkevarer samler stadig flere sjangere og kanaler avis, ukeblad, radio, TV osv. Herfra bygger 9

10 mediehusene flest mulig forsider som egne merkevarer det kan selges annonser på. Eks. Forbruker.no og Golf.no i Aftenposten, Side2 og NA24 fra TV2 Nettavisen. Nettavisens kjendis-satsing Side 2 oppgir å ha rundt unike besøkende daglig, som tilsvarer en plass blant landets 10 største nettsteder (inngår ikke i den offisielle statistikken fra TNS Gallup). 5. Blogger, publikumsproduksjon Brukerstyrte og brukerskapte arenaer (blogger, wikis) vokser frem og fremstår til dels i konkurranse med tradisjonelle publikasjoner. Ofte fremstår disse nye mediene med stor effektivitet og troverdighet, selv om de ikke er underlagt noen redaktørplakat eller forhåndsredigering. Et eksempel er bloggenes funksjon under katastrofer, der de raskere og mer effektivt enn etablerte medier har brakt observasjoner og bilder før profesjonelle reportere er i nærheten av åstedet, og før en eneste artikkel er ferdig redigert i mediehusene. Eiernes tilpasning Brukerstyrte arenaer smelter helt eller delvis sammen med virksomheten i kommersielle mediebedrifter. Bare 3 timer etter tsunamien hadde aftonbladet.se mottatt 36 bilder fra katastrofeområdet. 20 av dem var innsendt fra turister, som igjen kunne sitte i skogkanten Thailand og skaffe seg oversikt over hendelsene ved å koble seg opp mot aftonbladets wap. Etter London-bombene sommeren 2005, var de store medienes billedbruk basert på opptak gjort av øyenvitner. BBC hadde innen èn time etter eksplosjonene mottatt 50 åstedsbilder fra vanlige borgere. Helt frem til og med kveldsnyhetene brukte BBC to filmopptak gjort med mobiltelefon som hovedoppslag. Det gikk 20 minutter fra Sky News fikk et mobilopptak tilsendt, før opptaket var på luften (Guardian). En innfallsvinkel er at dette representerer en unik effektivisering og forbedring av nyhetsformidlingen. En annen innfallsvinkel er at eierne har fått tilgang på en ubegrenset mengde gratis arbeidskraft. For første gang hadde en stor norsk nettavis (Dagbladet.no) i november sitt hovedoppslag skrevet av en ekstern blogger. Når Propaganda ber redaksjonssjef Helge Øgrim om kommentarer, svarer han: Noen mener det er en døgnflue. Andre mener det er hele fremtiden. Erfaringsmessig vet man ikke svaret i begynnelsen av en prosess. Et eksotisk eksempel på interaktivitet mellom mediehus og lesere, finner man i koreanske Ohmy News. Der betaler leserne tips til bloggere og journalister som de mener fortjener det. En spennende modell for betaling. (Øgrim til Propaganda) For å videreføre Dagbladet som eksempel; Dagbladet.no fyller i realiteten allerede en hel publikasjon med ulike seksjoner basert på gratis arbeidskraft i skjæringspunktet mellom journalistikk og leserbrev. 100 faste bloggpostere skriver og 10

11 publiseres hulter til bulter med bloggtekster skrevet av ansatte journalister. Gratisbloggerne fremstår utad med samme billedbyline som Dagbladets ansatte journalister. Gode blogger er allerede salgsvare, investeringsobjekt og konkurransefortrinn. Et eksempel er Sydsvenskan i Malmø, som kjøpte opp i motebloggen Manolo.se, og la den inn som en del av sitt nettilbud. En annen modell er å knytte til seg profilerte personer som bloggere (de får selvfølgelig godt betalt), for å treffe utvalgte målgrupper. TV2 Interaktiv/Nettavisen har eksempelvis hatt en meget aktiv bruk av populærkultur for å lokke folk over på nye plattformer. TV2 Interaktivs bruk av Aylar-blogg og Idol-Sandra-blogg viste seg å bli en kjempesuksess overfor ungdom. Likevel; Selv om blogg-utviklingen gir grunnlag for ulike refleksjoner om medieutvikling, ligger de fortsatt i redaksjonenes og journalistikkens randsone. Det er neppe grunn til å tillegge dem vesentlig betydning ved vurdering av NJmedlemmenes arbeidsvilkår i denne omgang. 6. Søketjenester: Søketjenestenes funksjon i samfunnet er grunnleggende endret i løpet av kort tid, først og fremst fordi søkene nå dekker brede gruppers hverdagslige behov av svært ulik karakter. Det investeres enorme summer i forventning til de forretningsmuligheter som åpner seg ved at bredbånd, 3 G mobiltelefon, trådløse nett, kraftige PDAer osv. gjør søkemotorer anvendelige i enda flere livssituasjoner. Endringen i bruksmønsteret på internasjonale nettsøk kommer eksempelvis til uttrykk ved at søkeord som sex og nude er falt ut av topp 10-listen. Googles suksess har skapt investeringsboom i Norge. Eniro betalte i september 8,8 mrd. for Findexia (gule sider). Vi har nå Google, MSN, Sesam, Findexia og Eniro med lokale søk rettet mot norsk marked. Telenor kommer. TV2/A-pressen kommer. Orkla arbeider antakelig også med å utvikle nasjonal søketjeneste. Det er allmenn enighet om at vi er i ferd med å få norsk overetablering innenfor søketjenester, slik at det relativt raskt kan ventes en etterfølgende konsolidering og sanering. Søketjenestene sysselsetter få journalister, og en sanering/omstilling i denne delen av bransjen vil neppe ha noen direkte betydning for NJs medlemmer. Virksomheten innenfor søketjenester er likevel i bevegelse på en måte som indirekte kan påvirke arbeidsplasser og inntektsvilkår for NJs medlemmer. Eksempler: Sesam leverer gratis nyhetstjeneste basert på innkjøp fra Retriever i konkurranse med andre nyhetsleverandører på nett. Sesam skal i 2006 bruke 10 mill. på kjøp av innholdstjenester som gis gratis til brukerne deriblant nyhetsstoff fra Retriever. Dels vil dette kunne undergrave virksomheten i 11

12 etablerte redaksjoner. Dels vil det kunne generere opphavsrettlige inntekter til NJs medlemmer. Og dels vil det kunne utløse tvister om hvordan inntektene skal fordeles eksempelvis i forhold til JA Betalte søk øker mest, og kanaliserer betydelige annonsekroner i en retning der de i begrenset grad (eller i alle fall svært indirekte) bidrar til å finansiere redaksjonelle produkter. Google er i ferd med å utvikle gratis tjeneste for rubrikkannonser, noe som utgjør en potensiell trussel mot betalte tjenester innefor de etablerte mediehusene, som Finn og Zett. I USA er boligannonsene i ferd med å skli over til Google. Google og Yahoo utvikler løsninger som gjør dem til nyhetsformidlere ved å vegetere på andres redaksjonelle produksjon. I forlengelsen av dette fremstår det som uhyre attraktivt for søke-leverandørene å koble annonser til trefford inne i redaksjonell tekst. Kan undergrave etablerte normer for tekstreklame og skape spenning i forhold til opphavsmannens ideelle rettigheter. Tilsvarende tilbyr Google gratis epost med inntil 2 GB lagringsplass. I bytte skanner de forløpende all tekst som går inn og ut av postboksen, og legger ut annonser tilpasset ordene i postutvekslingen. 7. Mobil Nordmenn kjøpte i 2005 mobilt innhold for 800 millioner kroner (estimat fra Teleplan). I motsetning til normen på internett, finnes det innenfor mobile tjenester en dokumentert vilje hos sluttbrukerne til å betale for innholdstjenester. Hittil har dette i hovedsak vært enkle tjenester uten redaksjonelt innhold. Bredbånd i mobilnett og 3G-telefoner åpner for mer sofistikerte og resursskrevende tjenester til mobil. Små frittstående leverandører som har levd godt av enkle tjenester - skvises nå av etablerte medieselskaper som kan skape og levere krevende innhold. Mobilen kan være den åpning medieselskapenes leter etter for å flytte produkter over fra gratiskulturen på nett til et sted med betalingskultur. Medieselskapene har følgelig et sterkt kommersielt incitament til raskt å flytte virksomhet over til en ny teknologisk plattform. Noen observasjoner: 25 % i aldersgruppen år kjøper mobilt medieinnhold ukentlig (Gallup) Kontantkortene slo ut 1 mrd. av det nordiske godterimarkedet fordi ungdomsgrupper prioriterte penger til mobilbruk i stedet for godterier! (trendanalytiker Paal Fure) Antall personer som skaffer seg mobilt innhold er oppe i pr uke, altså over 10 prosent av befolkningen. VG er største leverandør, med brukere. De store mediehusene er allerede størst på mobilt innhold. NRK solgte i oktober tv-klipp til mobiltelefon, en dobling fra september. TV2 solgte 5000 klipp alene av Vålerenga-keeper Arasons tabbe mot Rosenborg. Løsninger for visning av annonser på mobil er i bruk. Det er fullt mulig å se TV direkte på telefon i dag. Telenor har i høst lagt ut sendingene fra Nrk, TV2 og TVNorge gratis på mobilnettet for abonnenter med 3G-telefoner. 12

13 Flere medier eksempelvis Dagbladet - bygger opp boligannonsering basert på mobil i kombinasjon med nett og papir-bilag. Et vesentlig moment ved vurderingen av mobilen som medium, er at utskiftningshastigheten for mobiltelefoner er mye større enn for PC, TV og video. Ny teknologi får dermed raskere spredning til mobilmarkedet enn til andre del-markeder. Dette er ikke tilstrekkelig til å sikre et kommersielt gjennomslag for innholdstjenester, men det indikerer at brede gruppers overgang til mobilen som innholdsformidler kan komme til å skje raskere enn på andre områder. I mobilmarkedet møter de tradisjonelle mediehusene en ny type kapitalsterke konkurrenter. Teleoperatørene ønsker å levere innholdstjenester selv ikke bare transportere andres innhold. P.t. er teleoperatørene ikke hindret av norsk lovverk. De offentlige reguleringene av ekom-sektoren avviker således fra reguleringen av sammenlignbare markeder, der normen er at myndighetene krever eiermessig skille mellom leverandør av infrastruktur/nett og leverandør av innhold (eksempel; kraft). Et kompliserende moment er at rabatterte telefoner kan låses til operatørens egen portal, hvilket kan sperre for produktutvikling hos mediehus som mangler egen tilgang til telenettet. Dette vil kunne bli et konkurransepolitisk tema. Teleoperatørenes ønske om å bli innholdsleverandører åpner for mengde scenarier for partnerskap og oppkjøp. Mest sannsynlig er det at teleoperatørene vil utvikle sine innholdstjenester i en eller annen form for partnerskap med etablerte medier. Eksempel: Mobilrettighetene for OL i 2006 og 2008 var pr. desember 2005 til salgs. Telenor er kjøper av rettigheter, med NRK som produsent i mobilbasert OL-magasin for Telenor. Levende bilder fra mesterligaen i fotball distribueres som mobiltjeneste av teleselskaper i 14 av de 15 største mobilmarkedene i Europa i hovedsak som klipp fra scoringer men fra samme produksjon som leveres til TVapparatene. I Italia kjøpte mobilselskapet 3 i november 2005 opp TV-stasjonen Canale 7 som ledd i en strategi for å tilby nasjonale TV-sendinger til mobil-abonnenter. Mediehusenes utvikling av redaksjonelle tjenester rettet mot en mobil plattform skjer pt i hovedsak i tilknytning til etablerte redaksjoner, på samme måte som nett-innhold ble utviklet i tilknytning til (og som del av) tradisjonelle redaksjoner. Det vil antakelig være mobil-situasjonen i den nærmeste fremtid. Det kan bety en del nye arbeidsoppgaver for NJ-medlemmer, men utgjør neppe noen umiddelbar trussel mot bestående arbeidsplasser eller rettigheter. For NJ er det likevel behov for å holde øye med utviklingen på følgende punkter: Den selskapsrettslige organisering av mobile tjenester innenfor etablerte mediehus - med tanke på arbeidsrettslige (individuelt og kollektivt) og opphavsrettslige konsekvenser for medlemmene. Oppbygging av ny redaksjonell virksomhet utenfor etablerte mediehus eksempelvis i teleselskapene. 13

14 8. Fagpressen Fagpressen har som gruppe hatt flere år med til dels fallende annonseinntekter, og tok heller ikke sin relative del av veksten i Fra 2006 etableres en helt ny annonsesamkjøring i eget driftsselskap innefor fagpressen, hvilket kan gjøre det lettere å få landsdekkende merkevareannonser plassert i fagbladene. Mange av fagbladene rammes svært hardt av Postens portoøkninger, ettersom de i hovedsak er basert på postlevering til abonnenter og/eller organisasjonsmedlemmer. Det dreier seg om prosent portoøkning for flere blader. Det er vanskelig å bedømme fagpressen som en enhetlig gruppe mht. økonomi og utsikter. En del av bladene hører hjemme i samme marked som ukepressen. Ganske mange opererer ikke i noe egentlig marked idet de er medlemsblader med ideelt formål, uten vesentlige inntekter fra abonnement, svak posisjon i annonsemarkedet og uten eiere med bladutgivelse som profesjon. Den betydelige gruppe fagblader som ikke egentlig driver kommersiell virksomhet, men har et ideelt fundament, har tradisjonelt hatt en sikker og stabil finansiering. En del av disse står antakelig foran en situasjon der følgende parallelle krefter trekker i retning av vesentlige driftsendringer: Svak annonseutvikling Eksplosiv vekst i distribusjonskostnader (portoøkning) Ny billig og effektiv distribusjonsmulighet som kan anvendes uten å ramme det ideelle formål (Internett). Nett vokser som annonsekanal. Det er allerede eksempler på at utgivere av fagblader - etter å ha flyttet virksomhet over til nett helt eller delvis avvikler papirutgaven. Det fremstår som overveiende sannsynlig denne flyttingen vil tilta. (Endringen medfører ikke kommersiell risiko, gir kraftig kostnadsreduksjon og påvirker ikke virksomhetens måloppnåelse negativt). For medlemsblader ligger det antakelig en viss treghet i at det kan være snakk om endringer som betinger vedtektsendringer. Endringen kan være tidkrevende både ved at den må fundamenteres i et demokratisk flertall og ved at beslutningsmyndigheten kan være lagt til organer som sjelden er operative (landsmøter). Overgang fra papir til nett er ikke nødvendigvis en trussel for NJ-medlemmenes ansettelsessikkerhet, såfremt de to virksomhetene drives innenfor samme juridiske enhet. Det mest problematiske synes å være at en del utgivere kan benytte endringen til å fjerne redaktørplakaten, og flytte redaktøransvaret til generalsekretær/informasjonssjef etc. Endringen vil av mange NJ-medlemmer kunne oppfattes som overgang til en mindre attraktiv arbeidsdag. Det vil også kunne være til hinder for NJ-medlemskap og dermed redusere NJs medlemsgrunnlag i denne delen medie-norge. En tariffavtale med hele eller deler av fagpressen som motpart bygget på aksept av alminnelige presseetiske normer vil kunne bidra til å beskytte våre medlemmer i denne sektoren mot at redaktørplakaten kommer under press. 14

15 9. Medieovervåkning De 10 største norske medieovervåkerne omsatte for 145 mill. i 2004, og det var en inntektsøkning på 7,9 %. Markedet ventes å vokse kraftig i flere år fremover. Rundt 4000 bedrifter kjøper medieovervåkning i dag. Ledende personer i bransjen har anslått at dette vil øke til i løpet av fire år. Lønnsomheten er gjennomgående lav. Det samlede underskudd for de 10 største var 20,8 mill. kroner i Det ventes omfattende endringer i form av oppkjøp og fusjoner, og denne endringsprosessen er påbegynt i Medieovervåkerne sysselsetter i liten grad personer som er aktuelle for NJmedlemskap. NJ-medlemmenes interesse i virksomheten ligger i at selskapene videreutnytter verk som NJs medlemmer besitter opphavsrett til. Hjemmelgrunnlaget og vilkårene for utnyttelsen av verkene vil i betydelig grad være å finne i NJs kollektive avtaler. Det skjer en utvikling av nye produkter og nye distribusjonsformer. Etableringen av selskapet Innholdsutvikling AS viser at en voksende kommersiell interesse i medieovervåkning kan utløse vilje til å lage rettslige konstruksjoner som har til formål å omgå eller undergrave de økonomiske rettigheter som ligger hos opphavsmannen. For NJ vil det dels være behov for å påse at både ny og bestående virksomhet skjer på de vilkår som er avtalt, dels vil det være behov for å vurdere om eksisterende avtaler ivaretar medlemmenes interesser på fremtidsrettet måte. 10. TV De store kommersielle TV-kanalene (TV2, TVN, TV3) har svært gode økonomiske resultater i Det er positive tegn i også i lokal-tv. TV Vest hadde eksempelvis et overskudd på kroner pr. 30/9-05. A-pressen rapporterer 11 prosent seer-vekst i lokal-tv for TV Norge, som er den vesentligste samarbeidspartneren for de fleste lokale stasjoner, har forlenget sitt samarbeid med fire år fra Avtalen gir mulighet for økt sendetid for lokal-tv. TV Norge har også tilkjennegitt at kanalen vil satse mer på egenproduksjon fremover, noe som antakelig også favner potensiell produksjon fra de lokale stasjonene. Alle TV-selskapene står overfor en fundamental endring i teknologiske rammebetingelser. Det er vanskelig å bedømme rekkevidden av endringene, og dermed også vanskelig å anslå sannsynlige konsekvenser for NJs medlemmer. Dette er fire av de mest fundamentale endringskreftene: Utbredelsen av bredbånd fører stadig mer mediebruk i husholdningene over på PC. TV, musikk, radio, internett og musikk kan konsumeres over samme grensesnitt. Men inntil bredbånd når en viss utbredelse i massemarkedet, mangler eierne den nødvendige kommersielle interesse i å utvikle web-tv. 15

16 Først når prosent av husholdingene har bredbånd, eksisterer det et massemarked av interesse. Der er Norge akkurat NÅ. Kraftig økning i antall TV-kanaler gir mer fragmentert bruksmønster. Det blir vanskeligere for annonsørene å treffe brede forbrukergrupper med TVreklame. Kanaler/programmer som klarer å samle mange seere samtidig, vil bli ekstremt attraktive. Eksempel: I 1999 var det 177 programmer med over 15 mill. seere i Storbritannia. Året etter var det 82 slike programmer. I 2003 oppnådde 50 programmer denne oppslutningen. I 2004 var det bare seks TVprogrammer som samlet mer enn 15 mill. seere. (Guardian). PVR og DVD-opptaker med harddisk - gir vesentlig lavere teknologisk terskel for opptak enn VHS. Kan endre TV-vanene raskt.18 prosent av norske husholdninger har pt. DVD-opptaker. Kommer nå boom i utbredelse, spår TNS Gallup. DVD-opptaker og PVR gjør det mulig (les: lett) å hoppe over reklamepausene. Dermed utfordres forretningsmodellen til annonsebasert TV. Viasat selger allerede en PVR-tjeneste (Personal Video Recorder) som gjør det mulig for kundene å lagre og redigere TV-programmene og se dem når det passer. Betal-TV vokser prosent i året. Inntektene i norsk betal-tv (ca 3 mrd) overstiger annonseinntektene i norsk TV (ca 2,5 mrd), ifølge Kampanje. Eksempel: Telenors TV-virksomhet (Canal Digital) omsatte for 1,3 mrd. kr. de første 9 månedene av 2005, og hadde nær 400 mill. i driftsresultat. Har større inntekter enn TV2. Eiernes tilpasninger I Norge er TV2 Zebra og MTG/NRKs Sport1 de første eksempler på fremveksten av nisjekanaler som på sikt skal bli betal-tv. Etableringen av digitalt bakknett vil ventelig gi en eksplosjon av nye kanaler. I Sverige, som ligger litt foran i løypa, har aviser som Aftonbladet, Expressen og Dagens Industri (DI) søkt om plass i det digitale bakkenettet for TV. DI har allerede egen digital TV-kanal i drift for å utnytte sin sterke merkevare i utvalgte nisjer. Til TV-redaksjonen er det rekruttert 35 etablerte journalister. Foruten tradisjonelt økonomistoff satses på stoff av type mote, hage, reise, vin etc. Likeledes er Expressen i gang med daglige nyhetssendinger på web-tv og mobil-tv, også der med 35 ansatte i TV-redaksjonen. Svensk TV4 varsler tre nye kanaler neste år, hvorav en ren sportskanal, og har redusert sin avhengighet av reklame kraftig. Har allerede fire betal-kanaler som vokser og går med overskudd. De fire nisjekanalene tjente 12 mill. i 3 kvartal 2005, like mye som moderkanalen. Dansk TV2 har allerede fem kanaler, og planlegger lansering av ytterligere 3-5 kanaler de kommende to årene. 16

17 Det kan se ut som etablerte TV-selskaper bygger opp en struktur med en bred gratiskanal som skal være inngangsport til et spekter av nisjekanaler som er brukerbetalt. Samtidig er store fjernsynsselskaper i ferd med å ta i bruk nettet som distribusjonskanal. Et fremtredende eksempel er BBC, som har varslet at BBC2 i løpet av 2006 skal kringkastes parallelt i sin helhet på web. Konkurrenten ITV har besluttet å avvikle sin 24-timers nyhetstjeneste, begrunnet med at denne type nyhetsformidling på sikt vil vil tape kampen mot løsninger som leveres on-demand via bredbånd og mobil. Digitalt bakkenett og i enda større grad web-tv - senker den tekologiske og økonomiske terskelen for fjernsynsvirksomhet dramatisk. Web-TV er en rask, fleksibel og billig alternativ vei til levende bilder fra hendelser. Typisk vurderer Se & Hør (Aller) å etablere egen TV-kanal for å kunne sikre sin dominerende stilling i kjendis-markedet mot utfordrere som benytter alternative plattformer til nyhetsformidling fra dette området. En konsekvens er at også ikke-redaksjonelle virksomheter etablerer kommersiell TVvirksomhet. Et typisk eksempel er fotballklubber. Vålerenga er allerede i gang med sporadisk web-tv, og har videre satsing på dette som uttalt mål. Klubben overførte seiersfesten etter årets seriemesterskap i sin helhet på web-tv og hadde en betydelig seermasse. En annen konsekvens er at redaksjonelle virksomheter uten egen TV-sendinger ved enkle midler kan etablere seg som underleverandør av nyhetsinnslag til TVselskaper. Et eksempel fra Sverige er TV4, som har begynt å kjøpe inn nyhetsinnslag fra lokalaviser, deriblant Østersundsposten. Videre forberedes løsninger for betal-tv over nett. Telenor og Nextgentel har lansert betal-tv over ADSL fra første halvår NextGentel tilbyr et betydelig antall kanaler og video-on-demand, og selger bredbånds-tv som et fullverdig alternativ til kabel og satellitt. Løsningen forutsetter salg av enkle dekodere. Video-podcasting åpner for effektiv spredning og salg av betalt innhold med levende bilder. Store amerikanske stasjoner selger allerede enkeltepisoder av populære serier gjennom itunes/internett for 99 cent. Dette er en forretningsmodell som potensielt kan undergrave markedsgrunnlaget for norske kanalers kjøp av eksklusive rettigheter, og redusere muligheten til å bruke seriene som seer-magneter. Effekten kan være at nasjonale kanaler blir mer prisgitt vellykket egenproduksjon. Uansett gir video-podcasting en teknologisk åpning for at TV-selskapene kan høste fortjeneste på produkter som i dag distribueres gratis til tradisjonelle fjernsynsapparater. For etablert lokal-tv representerer disse endringene i sum en uoversiktlig situasjon. Dramatisk reduserte kostnader ved nye distribusjonsløsninger kan gi grunnlag for bedre lønnsomhet, samtidig som senket legal, teknologisk og økonomisk terskel for nyetablering og drift kan skape lokal konkurranse av en helt ny art. 17

18 Det er tilnærmet umulig å ha en begrunnet mening om hvilke teknologiske løsninger som vil ta andeler i TV-markedet, hvor raskt det eventuelt vil skje og hvilke konsekvenser det vil få for enkeltbedrifter og ansatte NJ-medlemmer. Generelt må det kunne antas at et bredt spekter av nye produkter basert på levende bilder vil være et satsingsområde for medie-eiere fremover, og at oppdatert kunnskap om TV/billedproduksjon følgelig vil være etterspurt. For NJ vil det være nødvendig å skaffe kunnskap om hvem som etablerer seg med redaksjonelle tilbud i det nye TV-markedet, om det skjer innenfor eller utenfor dekningsområdet for eksisterende tariffavtaler og om det er behov for særskilt medlemsrekruttering rettet mot grupper av medarbeidere som ikke rekrutteres verken fra tradisjonelle journalistskoler eller etablerte mediehus. 11. Radio P4 er tilbake på svært høye driftsmarginer (27 % pr. 3 Q 2005), mens Kanal 24 fortsatt taper penger og ikke har håp om å få driften i balanse før Samlet lyttetid på radio vesentlig høyere nå enn i Hovedtrenden de siste årene er at Radiolytting øker, selv med noe fall i 2005 (TNS Gallup). Podcasting åpner for en ny type radiobruk. NRK har foreløpig en forsøksordning der 17 programposter (dem uten musikk) legges ut for nedlasting, og har i løpet av kort tid fått ca unike abonnenter. Radioen sliter ikke med samme generasjonsproblem som TV og aviser, ifølge trendforsker Paal Fure. Radio er del av ungdommens daglige ritualer. Det er 250 lokalradioer registrert hos Medietilsynet (mot 223 aviser). De fleste større lokalradioene er etter hvert puttet inn i etablerte mediekonsern. Særlig har A-pressen kjøpt opp mange lokalradioer de siste par årene. Satsingen begrunnes blant annet med at radio gir etablerte mediehus et kontaktpunkt mot ungdomsgrupper som avisene har problemer med å nå. Medietilsynet hadde ved utgangen av 2005 syv søknader til behandling fra aviser som ønsker å overta konsesjoner for lokalradio. På samme måte er Aller forlengst etablert med radio-tilbud. Et kuriøst eksempel på nisjeprodukt i radio, er tilbudet fra Aller om døgnkontinuerlig julemusikk på DABkonsesjonen til Radio 2 i hele desember. P4 fremstår i tiltagende grad som et mediehus med et bredere spekter av produkter. DAB gjør at P4 planlegger å etablere flere nisjekanaler rettet mot smale grupper. P4 satser også på nett igjen, og bygger opp tjenester for mobiltelefon. TV2 har tatt eierkontroll i Kanal24. Kanalen er i praksis en del av TV2-konsernet, og vil således måtte ha en produktutvikling tilpasset TV2s overordnede strategi. Salget av DAB-radioer tok av i prosent av alle solgte radioer er nå DAB, og andelen vokser fra måned til måned. Etter at den svenske regjeringen før jul 2005 i praksis besluttet å stanse utbyggingen av DAB-nettet, er det oppstått en viss usikkerhet om fremtiden for DAB-radio også i Norge. Sverige var det første landet 18

19 hvor DAB-radio ble innført i stor skala, og Sveriges Radio har satset store summer på utviklingen av teknologien. Digitalradiorådets rapport om DAB-radio i Norge ble overlevert Samferdselsdepartementet like før jul. Rådet går inn for at dagens FM-nett stenges fra 2014, og mener at digital radio er en forutsetning for å videreføre radioens posisjon. I Norge er det allerede solgt DAB-apparater, mens det i Sverige bare var solgt 7000 DAB-radioer da myndighetene sa stopp. NRK har besluttet å fjerne Alltid Nyheter, Alltid Klassisk, Alltid Folkemusikk og mpetre fra FM-nettet i 2006, men beslutningen kan bli omgjort av Regjeringen Teletilsynet foreslår at ledige frekvenser på FM-nettet samles og gis til ny radio-kanal når NRK flytter kanaler over på DAB. Totalt er det 65 frekvenser som kan gi 48 prosent dekning for ny kanal. Dette vil helt og fullt være en politisk avgjørelse. Nye radiokanaler kan utvikles utenfor FM-nettet selv om DAB skulle bli skrinlagt. Radiosendinger kan overføres via Internett. P4 var høsten 2005 oppe i unike nettradio-lyttere, en økning på 300 prosent fra februar. I perioder har P4 hatt flere nett-lyttere enn NRK P1. VG er i gang med nett-radio (riktignok bare musikk), og er jevnstor med Kanal 24 på nett-radio. Kommersiell radio er blant de mest konjunkturfølsomme virksomheter som finnes, fordi radioen nesten alltid er annonsørens nr. 2 eller nr. 3 medium den annonsekanalen som ofres først. P4s økonomi kan antakelig brukes som barometer på annonseutsiktene for øvrige medier. 12. Politiske rammebetingelser Spesielle politiske rammebetingelser vil for mange produkter og medier være en avgjørende faktor. Fare for endring av slike rammebetingelser er følgelig en vesentlig usikkerhet for virksomhet. Her er en del aktuelle politiske spørsmål som - avhengig av de politiske veivalg - kan påvirke enkeltbedrifter eller deler av mediebransjen: Ny regjering vil stramme inn eierskapsloven. Ny regjering varsler økt pressestøtte. Gjennomgang av markedsføringsloven kan lede til forbud mot innstikk i avisene. Innstilling kommer til våren. Et forslag til EU-direktiv åpner for betalt produktplassering i TV-produksjoner. Det åpner eventuelt et nytt annonsemarked for TV-selskaper, men utløser også vanskelige redaksjonelle avveininger. Norge har mulighet til strengere regulering. Mulig konsesjonsendring for TV2 når bakkenettet digitaliseres. Uklart hva som kreves av konsesjoner og konsesjonsvilkår i fremtiden. Regjeringen vurderer på pålegge flere enn TV2 krav om å fylle rolle som allmennkringkaster for å slippe til i digitalt bakkenett. Uklart fremtidig regelverk knytet til eiendomsrett til nyhetsformidling, eks. live fotball. EU-kommisjonen har allerede grepet inn for å stoppe absolutt monopol på engelsk Premier League, og krever at rettighetene spres på flere. Avisenes magasin-satsing gir økt kraft bak krav om endring av momsregler. 19

20 NRK etablerer betal-tjenester for sendinger på nett og over mobil. Skisserer alternativt krav om tilleggslisens på annen teknologi enn TV-apparater. Uklart hva som blir politisk rammeverk for NRK på nye plattformer. Uklart hva som tillates etablert på ledige FM-frekvenser når/hvis eksisterende kanaler går over på dab. Uklart hvordan reguleringen av/konsesjonsvilkårene for digitalt bakkenett blir. Påvirker NRK/TV2/Telenors mulighet til å utnytte konsesjonen. NRKs inntreden i betal-tv kan være problematisk i forhold til konkurranselovgivning (lisensinntektenes stilling). 13. Trekk på tvers av medietype Avkasting på investert kapital er et stadig kraftigere uttalt krav fra eierne av medier. Avkasting søkes gjennom økonomisk vekst. Denne vekst kan sikres på ulike måter. For det første kan vekst sikres ved at man søker å styrke markedsandelen for det eksisterende produktet, typisk den trykte utgivelsen i det marked man allerede opererer innenfor. For det andre kan virksomhetens vekst sikres ved at det samme produktet, den trykte versjonen tilbys et nytt marked, f eks hvis Aftenposten etablerer seg i Bergen for å ta opp konkurransen med BT. For det tredje kan vekst sikres ved at det utvikles nye produkter som tilbys i det samme markedet. Gode eksempler på dette er både produktutviklingen som skjer både i VG, Dagbladet og Aftenposten for så vidt gjelder nye bilag. Det samme er nett-publikasjonenes utvikling av nye flest mulig forsider som egne merkevarer. For det fjerde kan vekst sikres ved å utvikle nye produkter, eventuelt kjøpe seg inn i virksomheter for å sikre seg tilgang til nye markeder. Et eksempel er de mange oppkjøpene av nettaviser. De sterkeste endringskreftene i mediebransjen finnes under punkt tre og fire. Fra ulike utgangspunkt ukepresse, avis, TV, radio etc bygges det opp en ny type mediehus med et bredt spekter av medieprodukter. Det har flere konsekvenser: selskaper og eiergrupper som tidligere levde ved siden av hverandre på ulike delmarkeder, blir i tiltagende grad direkte konkurrenter på alle del-markeder. Både fra et kommersielt og journalistisk ståsted blir det i tiltagende grad aktuelt å samordne virksomheten som drives i ulike medier/datterselskaper. Det innvirker på både produksjonsmetoder og videreutnyttelse av stoff i flere medier. Mediehusenes selskapsrettslige organisering får i tiltagende grad betydning for de ansattes arbeidsrettslige posisjon både kollektivt og individuelt Produksjonsmetoder Et rendyrket eksempel på den redaksjonelle samordning innefor konsern finner vi i Adresseavisen, som i løpet av 2005 samlet all redaksjonell aktivitet (radio, avis, nett, TV) i samme produksjonskjede og på samme desk. 20

Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010. 11. oktober 2010

Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010. 11. oktober 2010 Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010 11. oktober 2010 Agenda 1. Innledning og gjennomgang av agenda v/styreleder Kaare Frydenberg 2. Overordnede utviklingstrekk pr. 2 tertial 2010 v/administrerende

Detaljer

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013

19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 DET STORE BILDET Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner i de respektive markedene Fortsatt nedgang på de papirbaserte plattformene, økning på

Detaljer

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 03.03.15 TNS Gallup Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste fullverdige multimedieundersøkelsen i Norge.

Detaljer

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 08.03.16 TNS Gallup Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den

Detaljer

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012 Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst

Detaljer

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015

Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016 Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 2015 har vært et dramatisk år for norske aviser. Annonseinntektene har falt, og mange har nedbemannet.

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med 3,7% til 2 532 207 eks. Tilbakegangen totalt er på 97 407 eksemplarer

Detaljer

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på

Detaljer

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger

Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Fagpressedagen, 17.11.2010 Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Kampanje Forlag utgir redaksjonelle produkter for bedriftsmarkedet (B2B). Vårt nedslagsfelt er medie- og kommunikasjonsindustrien.

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

DET STORE BILDET. Den digitale transformasjonen fortsetter. Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner

DET STORE BILDET. Den digitale transformasjonen fortsetter. Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner MEDIETALL 2013 DET STORE BILDET Den digitale transformasjonen fortsetter Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner Fortsatt nedgang på de papirbaserte plattformene, økning på de digitale særlig

Detaljer

MMI Fagpresseundersøkelsen 2014. Ledernes medievaner. 3000 beslutningstakere i norsk næringsliv og offentlig sektor

MMI Fagpresseundersøkelsen 2014. Ledernes medievaner. 3000 beslutningstakere i norsk næringsliv og offentlig sektor MMI Fagpresseundersøkelsen 2014 Ledernes medievaner 3000 beslutningstakere i norsk næringsliv og offentlig sektor MMI Fagpresseundersøkelsen 2014 Norges ledende undersøkelse for kartlegging av leservaner,

Detaljer

Medietall 2010. Medietall 2010

Medietall 2010. Medietall 2010 Medietall 2010 Avisenes opplagstall 2010 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med3,5% % til 2 444 084 eks. Tilbakegangen totalt er på 89 753

Detaljer

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 2. HALVÅR 2010

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 2. HALVÅR 2010 BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 2. HALVÅR 2010 RESULTATREGNSKAP KONSERN Konsernets driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) i ble 45,6 mot 32,6 i samme periode i fjor, en forbedring på 13,1. Årets driftsresultat

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup Medierikets tilstand Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016 Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup TNS Gallups medieundersøkelser 2 3 Personlige mediehus 4 Eventisering 5 Podkast 6

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes

Detaljer

Høring Forslag om endringar i reglene om offentlige kunngjøringer i sammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover mv.

Høring Forslag om endringar i reglene om offentlige kunngjøringer i sammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover mv. Justisdepartementet Oslo 06 desember 2012 Høring Forslag om endringar i reglene om offentlige kunngjøringer i sammenslutningsrettslige lover og i enkelte andre lover mv. Vi viser til Justisdepartementets

Detaljer

Medietrender 11.10.12. Knut-Arne Futsæter @Futsaeter

Medietrender 11.10.12. Knut-Arne Futsæter @Futsaeter Medietrender 11.10.12 Knut-Arne Futsæter @Futsaeter AGENDA 1. Papiraviser 2. Blader og magasiner 3. Radio 4. TV og streaming 5. Internett og mobil 6. Sosiale nettsamfunn 7. Oppsummering 2 Antall leste

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

MEDIEUTVIKLING. Analyse, NRK 2

MEDIEUTVIKLING. Analyse, NRK 2 MEDIEUTVIKLING 2 1961-2012 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 81 81 68 66 38 Newspapers Radio TV Internet 0 61 65 69 71 73 77 80 83 85 87 89 91 93 95 97 98 99 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2005/2006 2006/2007

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

Det ledende medie- og trykkerikonsernet fra Nordvestlandet til Finnmark

Det ledende medie- og trykkerikonsernet fra Nordvestlandet til Finnmark Det ledende medie- og trykkerikonsernet fra Nordvestlandet til Finnmark Presentasjon av regnskap 3. kvartal 2012 Investorpresentasjon, 1. november 2012 Presentasjonen er tilgjengelig på www.polarismedia.no

Detaljer

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold WE ARE MEDIA Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold "ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud", "privat bruk av nettet vil være marginalt", "og mengden

Detaljer

Kjell Aamot konsernsjef. Rolv Erik Ryssdal finansdirektør

Kjell Aamot konsernsjef. Rolv Erik Ryssdal finansdirektør Sverre Munck konserndirektør Kjell Aamot konsernsjef Rolv Erik Ryssdal finansdirektør Anita Roarsen økonomidirektør Schibsted Overskrifter Aftonbladet - Skandinavias største avis Sterk resultatfremgang

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Mediebedriftenes Landsforening

Mediebedriftenes Landsforening Mediebedriftenes Landsforening TOLLBUGT. 27, 0157 OSLO (inni. Øvre Slottsgt.) TELEFON 22 86 12 00 TELEFAKS 22 42 26 11 URL www.mediebedriftene.no E-POST post@mediebedriftene.no ORGANISASJONSNR. NO 981391209

Detaljer

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2015

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømme 2015 TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling Omdømme 2015 Bakgrunn og formål med undersøkelsen TNS Gallups årlige syndikerte omdømmeundersøkelse gjennomføres blant et utvalg av Norges største og mest kjente virksomheter.

Detaljer

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG Nytt magasin! Lansering 31. mars Februar 2014 65.000 NYE LESERE SISTE 12 MND. 250000 + 20 % 200000 150000 100000 + 13 % + 13 % + 14 % 50000 0-7 % 2012 2013 Kilde: Forbruker & Media 12/2 og '13/2 - MGI

Detaljer

TV 2 Konsern. Pressemelding 5. mai 2006. Regnskap 1. kvartal 2006. (NOK mill.) 2006 2005 2005

TV 2 Konsern. Pressemelding 5. mai 2006. Regnskap 1. kvartal 2006. (NOK mill.) 2006 2005 2005 TV 2 Konsern Pressemelding 5. mai 2006 Regnskap 1. kvartal 2006 TV 2 Konsern Per 1. kvartal Per 31.12 (NOK mill.) 2006 Driftsinntekter 517,4 449,1 1.944,3 Driftskostnader (482,0) (410,9) (1.711,1) Driftsresultat

Detaljer

A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS

A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS Sammendrag: Aftenposten AS ervervet 50% av aksjekapitalen i TV 2s datterselskap Net 2 Interaktiv AS (tidligere

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Porteføljen inkluderer..

Porteføljen inkluderer.. Porteføljen inkluderer.. msn.no - portal Windows Live Messenger - chat Windows Live Hotmail - e-post Office Online - b2b portal Massive - annonsering i TV- og dataspill Facebook - nettsamfunn Microsoft

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014 DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER NRK November 2014 Fra hele landet til hele landet NRK har 13 distriktskontorer landet rundt. Disse kontorene har igjen små og større

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven 3-10 - avgjørelse om ikke-inngrep

Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven 3-10 - avgjørelse om ikke-inngrep Vår ref.: 2003/15 Dato: 28. februar 2003 Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven 3-10 - avgjørelse om ikke-inngrep A2003-3 Konkurransetilsynet viser til brev av 3. januar 2003 fra

Detaljer

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage

MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016. Hallingdal Næringshage MERKEVAREBYGGING OG SOSIALE MEDIER 19. februar 2016 Hallingdal Næringshage AGENDA 1. Kort om Selters Design 2. Case Buskerud Teater 3. Case Den Store Kjærligheten 4. SoMe Merkevarebygging i Sosiale Medier

Detaljer

Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt

Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt Bakgrunn: Kulturdepartementet valgte tidligere i år å omgjøre tildelingen av konsesjon for 24/7 radio fra 1.1.2010. Radio Revolt står fra denen dato uten rett til

Detaljer

P4 Radio Hele Norge ASA

P4 Radio Hele Norge ASA P4 Radio Hele Norge ASA Presentasjon per 2. kvartal 2006 Ansv.red. / adm.dir. Kalle Lisberg Økonomidir. Pål Falck-Pedersen Lite tilfredsstillende utvikling i Q2 Hovedtall fra annet kvartal 2006 for P4

Detaljer

Undersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011

Undersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Undersøkende journalistikk i dag Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Hva skal dette handle om? En undersøkelse av SKUP-prosjekter på 2000- tallet Vilkårene for undersøkende journalistikk

Detaljer

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 2010

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 2010 BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 2010 RESULTATREGNSKAP KONSERN Konsernets driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) i ble 31,1 mot -3,5 i samme periode i fjor, en forbedring på 34,6. Konsernets

Detaljer

Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer.

Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer. Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: mediastud@mediastud.no Web: www.mediastud.no Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer. Formål Dokumentet gir en kort skisse av de ulike alternativene.

Detaljer

Global Entertainment & Media Outlook: 2008 2012

Global Entertainment & Media Outlook: 2008 2012 Norsk Redaktørforenings Høstkonferanse 2008 Global Entertainment & Media Outlook: 2008 2012 Helene Raa Bamrud Jørgen Risvik *connectedthinking PwC Den globale underholdnings- og medieindustrien forventer

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Det ledende medie- og trykkerikonsernet fra Nordvestlandet til Finnmark

Det ledende medie- og trykkerikonsernet fra Nordvestlandet til Finnmark Det ledende medie- og trykkerikonsernet fra Nordvestlandet til Finnmark Presentasjon av regnskap per 2. kvartal 2012 Investorpresentasjon, 17. august 2012 Presentasjonen er tilgjengelig på www.polarismedia.no

Detaljer

Orkla Media 1983-2006

Orkla Media 1983-2006 Tor Are Johansen Orkla Media 1983-2006 Et medieselskap i konserndanningens og eierkonsentrasjonens epoke Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Itiwæ' G RSiTÅi > r--''"' -ZSNTRAuSSBUOTHSK- ORKLA MEDIA

Detaljer

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 2. HALVÅR 2009

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 2. HALVÅR 2009 BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 2. HALVÅR 2009 RESULTATREGNSKAP KONSERN Konsernets driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) i ble 32,6 mot 31,8 i samme periode i fjor. Årets driftsresultat før avskrivninger

Detaljer

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud?

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? Bredbånd mot 2020 Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? KORT OM GET 820 ANSATTE LEVERER TIL 500 000 HJEM - 1,3 MILL NORDMENN 36 PARTNERNETT 2,4 MRD OMSETNING THE DEATH OF TV

Detaljer

NR 1/2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt NOTAT. Sigurd Høst

NR 1/2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt NOTAT. Sigurd Høst NR 1/2016 NOTAT Sigurd Høst Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 3 Forord Gjennom mange år har jeg laget statistikk som dokumenterer utviklingen for norske aviser, og

Detaljer

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette

Detaljer

Hva forklarer lesing av lokalaviser?

Hva forklarer lesing av lokalaviser? LEFT MARGIN RIGHT MARGIN RGIN 2 TOP Hva forklarer lesing av lokalaviser? 4 IS ARGIN Ivar Frønes & Knut-Arne Futsæter @Futsaeter LLAs landsmøte 18. april 201 TNS Gallup www.tns-gallup.no/medier/nyheter

Detaljer

Mediepresentasjon 2014

Mediepresentasjon 2014 Mediepresentasjon 2014 Fakta om Teknisk Ukeblad Media Teknisk Ukeblad er Norges viktigste magasin og nettsted innen teknologi og næringsliv Teknisk Ukeblad har 302.000 lesere pr. utgave 79 000 ledere leser

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis

Detaljer

Selskapet er en del av DnB NOR, Norges største finanskonsern. DnB NOR Eiendom har 95 kontorer i Norge med ca. 500 ansatte.

Selskapet er en del av DnB NOR, Norges største finanskonsern. DnB NOR Eiendom har 95 kontorer i Norge med ca. 500 ansatte. MOBIL BOLIGJAKT Therese Frogner Sverre Leder forretningsutvikling DnB NOR Eiendom 1 Kort om DnB NOR Eiendom DnB NOR Eiendom er landets største eiendomsmeglerforetak, og tilbyr tjenester innen salg av bolig,

Detaljer

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 3. kvartal 3. kvartal TV 2 Konsern Per 3. kvartal Per 31.12 (NOK mill.) 319,8 365,3 Driftsinntekter 1.235,1 1.136,6 1.617,9 (308,5) (361,4) Driftskostnader (1.189,7)

Detaljer

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering.

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 1 Lesermarkedet. 2 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Demokraten Dette sammendraget tar kort for seg resultatene

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no NRKs Profilundersøkelse Siri.andresen@nrk.no Om Undersøkelsen har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Schibsted Søk fremover

Schibsted Søk fremover Schibsted Søk fremover Presentasjon for SEB Enskilda 20. November 2007 Agenda Søkeproduktet forenkles og redesignes, langsiktig løp for å bygge unikhet Annonsenettverk for søkeordsannonser strategisk viktig

Detaljer

Hvem er vi Buskerud Leserne våre. Mediene våre. Markedet

Hvem er vi Buskerud Leserne våre. Mediene våre. Markedet Hvem er vi Buskerud Leserne våre Mediene våre Markedet Firmapresentasjon video Alt. Overalt. Alltid. i Buskerud 200.000 forskjellige lesere hver dag DT 84.000 dt.no 48.000 m.dt.no 8.500 Lierposte n 12.000

Detaljer

P4 Radio Hele Norge ASA

P4 Radio Hele Norge ASA P4 Radio Hele Norge ASA Presentasjon per 1. kvartal 2006 Ansv.red. / adm.dir. Kalle Lisberg Økonomidir. Pål Falck-Pedersen Akseptabel start på et nytt år Hovedtall fra første kvartal 2006 for P4 Konsern

Detaljer

Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer

Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer Deres ref.: Vår ref.: 2002/756 MA2-M5 437.4 Saksbeh.: Dato: 18.08.2003 Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer Vedtak

Detaljer

Rekkevidderapport for forlagshusene

Rekkevidderapport for forlagshusene Rekkevidderapport for forlagshusene 2015 (16/1) Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 08.03.16 Rekkevidderapport for forlagshusene TNS F&M MGI 16/1 Sammendrag Denne rapporten viser forlagshusenes sin totale netto

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Rapport pr. 31. mars 2007 Konsernet Stavanger Aftenblad

Rapport pr. 31. mars 2007 Konsernet Stavanger Aftenblad Rapport pr. 31. mars 2007 Konsernet Stavanger Aftenblad Hovedtrekk Konsernets omsetning pr. 1. kvartal økte med 13,8%. Konsernets driftsresultat økte med 21,8%. Netto driftsmargin pr. 1. kvartal er 0,9%

Detaljer

Innledning og hovedsynspunkter

Innledning og hovedsynspunkter Kulturdepartementet Akersgata 59 0180 Oslo Sendt til: postmottak@kud.dep.no Innspill til ny åndsverklov Innledning og hovedsynspunkter HBO Nordic AB ( HBO Nordic ) viser til kunngjøring på Kulturdepartementets

Detaljer

Den grensesprengende tekstreklamen. Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012

Den grensesprengende tekstreklamen. Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012 Den grensesprengende tekstreklamen Norsk Redaktørforening vårmøtet 9. mai 2012 Hva er tekstreklame? Reklame i teksten TEKST REKLAME Journalistisk innhold + betalt innhold Definisjon (fra Tekstreklameplakaten):

Detaljer

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne Informasjon www.ntv.no Ny TV-hverdag Norges televisjon (NTV) har nylig åpnet det digitale bakkenettet i din region. Det berører deg som mottar TV-signaler via

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Schibsted ASA 1. KVARTAL 1996

Schibsted ASA 1. KVARTAL 1996 Schibsted ASA 1. KVARTAL 1996 Kjell Aamot konsernsjef Birger Magnus konserndirekt r Rolv Erik Ryssdal finansdirekt r Anne Langbraaten konomidirekt r Erik Hagen adm.dir. Schibsted Nett AS SCHIBSTED Organisasjonsstruktur

Detaljer

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Høringsuttalelse fra Radio 102 Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Innledning: Denne høringsuttalelsen er forfattet av Thor Magnar Thorsen, redaktør i Radio 102.

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800

NOTAT. Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 NOTAT Til: Generalforsamlingen i Journalisten (Landsstyret) Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 02.12.2014 Saksnummer: 14-800 Sammenslåing NJ og Journalisten Når Journalistens papirutgave legges ned, forsvinner

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Mediedekning mai 2013 Stiftelsen Elektronikkbransjen

Mediedekning mai 2013 Stiftelsen Elektronikkbransjen Mediedekning mai 2013 Stiftelsen Elektronikkbransjen Oppsummering mai 2013 Antall saker totalt: 20 Antall saker papir: 2 Antall saker nett: 17 Antall saker radio: 1 Antall oppslag riksmedier: 7 Antall

Detaljer

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømmeindekser 2014

TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling. Omdømmeindekser 2014 TNS Gallups Syndikerte omdømmemåling Omdømmeindekser 201 Bakgrunn og formål med undersøkelsen TNS Gallups årlige syndikerte omdømmeundersøkelse gjennomføres blant et utvalg av Norges største og mest kjente

Detaljer

Lesertall magasiner og ukeblader Januar desember 2006. Frokostseminar 15. mars 2007

Lesertall magasiner og ukeblader Januar desember 2006. Frokostseminar 15. mars 2007 Lesertall magasiner og ukeblader Januar desember 2006 Frokostseminar 15. mars 2007 Om sammenligning med tidligere lesertall Endring til 12år+ fra 15år+ ble gjennomført høsten 2006, slik at de viste tallene

Detaljer

Internasjonalt. Pensjon NOTAT. Politisk situasjonsrapport februar 06. Landsstyret Dato: 13.02.2006 Saksnummer: 06-86 Fra: Elin og Ann-Magrit

Internasjonalt. Pensjon NOTAT. Politisk situasjonsrapport februar 06. Landsstyret Dato: 13.02.2006 Saksnummer: 06-86 Fra: Elin og Ann-Magrit NOTAT Til: Landsstyret Dato: 13.02.2006 Saksnummer: 06-86 Fra: Elin og Ann-Magrit Politisk situasjonsrapport februar 06 1. Internasjonalt 2. Tariff og pensjon 3. Eierskap og Orkla Media Internasjonalt

Detaljer

Strategiutvikling i den digitale transformasjonen. Møte NTVA, 6.oktober 2015 Per Axel Koch, Konsernsjef Polaris Media

Strategiutvikling i den digitale transformasjonen. Møte NTVA, 6.oktober 2015 Per Axel Koch, Konsernsjef Polaris Media Strategiutvikling i den digitale transformasjonen Møte NTVA, 6.oktober 2015 Per Axel Koch, Konsernsjef Polaris Media Mediebildet i endring 2 Teknologien blir stadig mer mobil, mer personlig og alltid påkoblet

Detaljer

Mediehusanalyse for magasiner og ukeblader

Mediehusanalyse for magasiner og ukeblader Mediehusanalyse for magasiner og ukeblader MU 28.10.15 Knut-Arne Futsæter TNS Gallup Forskningsleder for medier @Futsaeter TNS Gallup Agenda 1. Oppsummering 2. Rapporterte nettsteder i Forbruker & Media

Detaljer

Mediepresentasjon 2015

Mediepresentasjon 2015 Mediepresentasjon 2015 Verdens eldste teknologiske magasin 1854 2015 Verdens eldste teknologiske magasin 1854 2015 Verdens eldste teknologiske magasin 1854 2015 Skape engasjement for teknologi Abonnent

Detaljer

SØK som en del av mediemixen

SØK som en del av mediemixen SØK som en del av mediemixen veien til dine varer og tjenester! 20. november 2008 Ingrid Støver Jensen - Kvasir Hvem er jeg? Ingrid Støver Jensen Leder Kvasirs produktavdeling Flyttet fingrene fra tangentene

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer

Rapport per 31. desember 2008 Stavanger Aftenblad ASA

Rapport per 31. desember 2008 Stavanger Aftenblad ASA Hovedtrekk Rapport per 31. desember 2008 Stavanger Aftenblad ASA Konsernets driftsinntekter pr 4. kvartal 2008 var 708 MNOK, 22 MNOK (-5%) lavere enn i tilsvarende periode i 2007. Driftsinntektene i 4.

Detaljer

INNSTIKK I AVIS EN VIKTIG INNTEKTSKILDE FOR MEDIEHUSENE

INNSTIKK I AVIS EN VIKTIG INNTEKTSKILDE FOR MEDIEHUSENE INNSTIKK I AVIS EN VIKTIG INNTEKTSKILDE FOR MEDIEHUSENE ERIK JUVA MBL MARKEDSDAGER, TRONDHEIM 10. MARS 2014 Innstikk fra kuriositet til viktig produkt Innstikkproduktet kom på banen opp gjennom 90-årene.

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Markedsføringsplan 2011

Markedsføringsplan 2011 Markedsføringsplan 2011 Prosessen Klart uttrykt ønske fra klubbene om nødvendigheten av markedsføring Øremerking av markedsmidler fra salg av VTG materiell Mediebyrå undersøkelse av holdninger til golf

Detaljer