Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas mediehverdag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas mediehverdag"

Transkript

1 Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas mediehverdag

2 Leder Å LYKKES SOM MEDIEFORELDRE Daglig leder i Barnevakten: MERETHE CLAUSEN MOE Dagens mediebilde er sammensatt og teknologien sørger for stadig nye muligheter. Barnevakten ønsker å være en aktør som bistår med nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy til foreldre og andre som jobber med barn og unge. Barn og unge er omgitt av flere impulser og budskap enn noen generasjon har opplevd tidligere, og de er en stor målgruppe for både medieaktører og kommersielle aktører. Vi voksne bærer ansvaret for hvilke historier og verdier vi gir barna våre. Barnevakten vil at barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte, og vi ønsker opplyste foreldre som med bakgrunn i balanserte fakta skal være godt rustet til å sette sunne og positive rammer for barnas mediebruk. Gjennom vårt utstrakte foredragsarbeid og gjennom rådgivningstjenesten vår møter vi årlig mange tusen foreldre og elever, og det er en styrke at Barnevakten ikke bare sitter på statistikk men også har mange møtepunkt med foreldre, lærere og barn i grunnskolealder. Barnevakten er en ideell organisasjon som arbeider ut fra FNs barnekonvensjon som understreker barn og unges rett til å bruke mediene og deres krav på beskyttelse fra informasjon som kan være skadelig. Vi samarbeider tett med frivillige organisasjoner, offentlig sektor og kommersielle medieaktører for å skape trygge rammer og fremme gode medieopplevelser. Vi har ca medlemmer, og nettsiden vår blir daglig oppdatert med nyheter, råd og tips til dere foreldre. INNHOLD I dette heftet finner du gode råd og nyttige tips både om Internett, mobiltelefon, spill, tv og film, og vi har også satt fokus på digital mobbing. Det beste rådet vi kan gi dere foreldre er å vise interesse og være tilstede fra barna er helt unge mediebrukere. Tillit og dialog er viktig, og gir foreldre grunnlag til å kunne sette sunne rammer som er tilpasset barnas alder. Målet er å utruste barna til selv å bli trygge og bevisste mediebrukere. Det er også nyttig å etablere kontakt med andre foreldre, og at foreldre med barn på samme alder kan dele gleder og utfordringer, og kanskje sette noen felles rammer for mediebruk. I heftet finner dere konkrete og aktuelle innspill til samtale dere voksne imellom, og også til samtale mellom foreldre og barn. På siste side gir vi dere mange nyttige nettadresser som Barnevakten kan anbefale som ressurssider for alle med glade og ivrige mediebarn. Lykke til, og bruk gjerne Barnevakten! 03 VI ER BARNEVAKTEN 04 BESTILL FOREDRAG 05 SI HVA DU SYNES 06 FORELDREPRATEN 08 INTERNETTRÅD 16 MOBILRÅD 20 SPILLRÅD 28 TV- OG FILMRÅD 34 MEDIESAMTALEN 38 NYTTIGE LENKER - Les nyheter, råd og tips, spill- og filmanmeldelser. Registrer deg og motta vårt nyhetsbrev en gang i uken. VÅR VISJON: Trygghet og brukerglede. Vi vil at barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte. VÅR ARBEIDSMÅTE: Engasjerende og bevegende Barnevakten samarbeider tett med frivillige organisasjoner, offentlig sektor og kommersielle medieaktører for å skape trygge rammer og fremme gode medieprodukter. Vi deltar aktivt i samfunnsdebatten om medietilbudet til barn, og intervjues nærmest ukentlig i riks- og regionpresse. Vi kårer årets beste familieprogram. Vi er VÅRT ARBEIDSGRUNNLAG: Barn i fokus. Barnevakten arbeider ut fra FNs barnekonvensjon som understreker barnas rett til å bruke mediene og deres krav på beskyttelse fra informasjon som kan være skadelig. VÅRE MÅLGRUPPER: Foreldre i fokus Vi vil hjelpe foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy. Barnevakten retter seg også mot lærere og andre fagpersoner som jobber med barn og ungdom. Vi møter også elever på skolebesøk. VÅR ORGANISASJON: Nyttig, synlig og troverdig Barnevakten.no oppdateres flere ganger i uken med nyheter, anmeldelser, nyttige tips og råd samt forslag til samtalepunkter for både foreldre og barn. Barnevaktens rådgiver formidler foreldresynspunkter og har god dialog med mange av de store medieaktørene. Dialogen fører ofte til både små og store justeringer. Rådgiveren bistår foreldre med råd og tips knyttet til barn og unges mediebruk. Barnevakten har et stort nettverk av foredragsholdere, og gjennom disse tilbyr vi temakvelder for foreldre, elevundervisning i skolen og foredrag for fagpersoner over store deler av landet. Organisasjonen utarbeider anmeldelser av filmer og spill for å gjøre det lettere for foreldre å finne gode produkter. Anmeldelsene utarbeides av frivillige og frilansjournalister med lang erfaring innen spill- og filmmediet. De beste utgivelsene tildeles Barnevaktens anbefalingsmerke. Det utgjør et kvalitetsstempel som tildeles filmer og spill med godt innhold og god underholdningsverdi. Barnevakten er organisert som en forening og finansieres i hovedsak gjennom medlemskap.

3 Bestill foredrag Kontaktinformasjon til tv-kanaler Si hva du synes! NRK Bjørnstjerne Bjørnsons pl Oslo Tlf: Barnevakten tilbyr spennende og nyttige foredrag om barn, unge og medier. INTERNETTMEDIET: Å SURFE MED HODET Barn og unge tilbringer stadig mer tid på nettet. Hvilke muligheter og utfordringer finnes, og hvordan kan de bli trygge og bevisste brukere? MOBILMEDIET: MOBILVETT - RETT OG SLETT Mobiltelefonen er blitt en multimaskin med tilgang til nettet, videokamera, fotoapparat, tv-skjerm, spill og musikk. Hvordan gi barn gode mobilvaner? TV 2 Postboks Bergen Tlf: Barnevakten har bygget opp et nettverk av foredragsholdere som tilbyr temakvelder og foredrag over store deler av landet. Vi ønsker å gi nyansert informasjon om barn og unges mediehverdag og kombinere dette med råd om hvordan vi som foreldre og voksne kan veilede barna våre. Gjennom spørsmål og samtale på temakvelder får foreldre mulighet til å utveksle synspunkter og erfaringer. Barnevakten tilbyr også foredrag for høyskoler, universitet, mediekonferanser, politi, helse- og sosialpersonell, lærere og andre som har kontakt med barn og ungdom. Flere steder kan vi tilby elevundervisning. SPILLMEDIET: VILL PÅ SPILL Pc- og konsollspill har en stor plass i hverdagen til mange barn og unge. Hva liker de å spille, og hva lærer de av å spille? Hva gjør man når spillinteressen blir for altoppslukende? TV-MEDIET: MANGFOLD PÅ SKJERMEN Tv er ofte det første og største mediet i barns digitale hverdag. Tilgang til flere kanaler og flere tv-apparater i hjemmene gir nye muligheter og utfordringer i tvhverdagen. Hvordan kan vi sørge for at barna våre får gode tv- og filmopplevelser? TV3 Postboks TV3 Youngstorget 0028 Oslo Tlf: TVNorge Postboks 11 Sentrum 0101 Oslo Tlf: Medietilsynet vil gjerne ha tips dersom du ser innhold på tv før kl som du mener kan være skadelig for barn og unge under 18 år. Du kan hjelpe oss med å gjøre mediene tryggere for barn. Si din mening direkte til mediene eller send oss et tips hvis det er noe du reagerer på og ønsker at vi skal se nærmere på. DIGITAL MOBBING Mobbing har tatt nye veier via nett og mobil. Hvordan arter digital mobbing seg, og hva kan foreldre gjøre for å hindre at barn mobbes eller mobber? TEMAKVELD FOR SMÅBARNSFORELDRE Eget foredrag spesielt tilrettelagt for foreldre med små barn. Hvilke medier og inntrykk vil barnet møte? Hvordan veilede, beskytte og bevisstgjøre barnet? MEDIAS UTSEENDEPRESS OG SEKSUALISERING Barn og unge omringes av medier som fokuserer på kropp og sex. Hvordan påvirker utseendepresset i media barn og unges syn på seg selv? Hvilke konsekvenser får seksualiseringen for barn og unges selvrealisering? Hvordan kan foreldre gi barna et godt selvbilde? For bestilling eller mer informasjon, ring oss på eller skriv til Medietilsynet Nygata Fredrikstad Tlf: Tips: Formell klage: Barnevakten ønsker at barn og unge skal ha et trygt og positivt møte med ulike medier. Derfor er det viktig for oss å ha en dialog med tv-kanaler, spill- og mobilbransje, nettleverandører og andre aktører, slik at de tar hensyn til barn når de sender ut sine tilbud. Barnevakten har god erfaring med at det nytter å melde fra om det som ikke er bra, og ved også å fremheve det gode kan man bidra til å få mer av det som er bra. Tips oss gjerne også om gode tv-programmer, dataspill og nettsider for barn. Tips og spørsmål om råd kan sendes til Delta aktivt i mediehverdagen

4 Foreldrepraten Tidsaktuelle spørsmål uten enkle svar. Her finner du problemstillinger relatert til barns bruk av digitale medier som kan være svært nyttige å prate sammen om som foreldre. Spørsmålene kan også benyttes på foreldremøter ved skole og barnehage. Internett Spørsmål: Hva er positivt med nettet? Dilemma: Barnet ditt ønsker å treffe noen det har møtt på nettet. Hva gjør du? Problemstilling: Barnet ditt har sett grove pornobilder og/eller vold på Internett. Hva gjør du? Spørsmål: Hvordan kan foreldre utvikle en sunn kritisk sans hos barn? Påstand: Barnet mitt vil ha litt privatliv også på nettet, og det aksepterer jeg. Hva mener du? Påstand: Det er helt OK at barn bruker åpne chattekanaler for å få seg nye venner og treffe andre. Hva mener du? Problemstilling: Noen har kopiert bilde av barnet ditt fra en nettprofil og brukt det i en annen sammenheng. Hva gjør du? Problemstilling: En venn av barnet ditt har lagt ut et svært dristig bilde av seg selv på nettet. Hva gjør du? Problemstilling: Barnet ditt ønsker seg pc med Internett og webkamera på rommet sitt. Hva gjør du? Spørsmål: Hva synes dere er viktig å snakke med barn om vedrørende trygg bruk av data og Internett? Spørsmål: Hvor mye tid er det greit at barn bruker til sammen på tv, spill og Internett i løpet av en uke? Mobiltelefon Spørsmål: Hvilke avtaler mener dere er gode å ha mellom foreldre og barn vedrørende mobilbruk? Dilemma: Barnet ditt har gitt mobilnummeret sitt til noen det har snakket med på Internett. Hva gjør du? Spørsmål: Hva bør foreldre tenke på når man skal velge telefon og abonnement til barnet? Spørsmål: Bør foreldre sjekke innholdet på mobiltelefonen til sine barn? Påstand: Mobiltelefon er en viktig sosial arena for barn. Hva tror du? Problemstilling: Når bør barn få egen mobiltelefon? Problemstilling: Hvem skal betale for barnets mobilbruk? Problemstilling: Barnets kontantkort blir stadig vekk trukket for et beløp du ikke kjenner til. Hva gjør du? Problemstilling: Barnet ditt kommuniserer med venner via mobil langt utover kvelden. Hva gjør du? Spørsmål: Hvordan kan barn bruke mobiltelefon på en positiv måte? Pc- og konsollspill Dilemma: Barnet ditt vil heller spille dataspill enn å være med på andre aktiviteter sammen med venner. Hva gjør du? Dilemma: Barnet ditt spiller grove voldsspill hos naboen. Hva gjør du? Påstand: Voldsspill påvirker mer enn voldsfilmer fordi barnet deltar mer aktivt gjennom spillmediet. Hva tror du? Påstand: Jeg vet hvilke dataspill barnet mitt spiller. Hva mener du? Påstand: Barn kan lære mye av å spille dataspill. Hva tror du? Påstand: Dataspill begrenser barns fantasi. Hva tror du? Påstand: Dataspillenes aldersmerking bør overholdes. Hva mener du? Dilemma: Barnet ditt ønsker seg et 18-års spill, og sier at nesten alle andre har det. Hva gjør du? Påstand: Foreldre bør spille og se tv sammen med barna sine. Hva mener du? Påstand: Spillbransjen er blitt flinkere til å lage gode barneog familiespill. Hva mener du? Tv og film Spørsmål: Hvordan kan foreldre bidra til å skape gode tvopplevelser for barna? Dilemma: Barnet ditt har sett en 15-årsfilm hos en venn. Hva gjør du? Spørsmål: Hvor mye tid er det greit at barn bruker på tv, film og Internett i løpet av en uke? Påstand: Det er viktig å forholde seg til alders- og egnethetsmerkingen på film. Hva mener du? Påstand: Barn arver foreldrenes fjernsynsvaner. Hva tror du? Påstand: Barns tv- og filmhelter bruker mer vold nå enn før. Hva mener du? Dilemma: Barnet ditt vil ha tv og spillkonsoll på rommet sitt. Hva gjør du? Påstand: Ved mye voldseksponering gjennom mediene kan barn få økt toleranse for vold i virkeligheten. Hva tror du? Påstand: Det er viktigere å fokusere på hva barna ser på enn hvor mye tid de bruker foran tv. Hva mener du? Påstand: En alt for tidlig eksponering for film laget for voksne, kan skade barns forhold til viktige verdier og menneskeverd. Hva mener du? Digital mobbing Problemstilling: Barnet ditt har fått en trusselmelding på mobilen. Hva gjør du? Problemstilling: Du oppdager at barnet ditt mobber andre via mobiltelefonen og Internett. Hva gjør du? Påstand: Foreldrene har ansvar for hva som skrives på barnas nettprofiler. Hva mener du? Problemstilling: Barnet ditt er blitt filmet med mobilkamera i gymgarderoben og filmen er offentliggjort på nettet. Hva gjør du? Påstand: Barn er ikke styggere med hverandre på Internett og mobil enn de kan være i skolegården. Hva mener du? Påstand: Digital mobbing er vanskelig å oppdage for de voksne. Hva mener du? Påstand: SMS-trusler er like alvorlige som vanlige trusler. Hva mener du? Påstand: Mange barn vil ikke snakke med foreldrene sine om triste eller ekle opplevelser på nettet. Hva tror du? Påstand: Den digitale kommunikasjonen mangler kroppsspråk, og dette fører til at barn kan bli tøffere med hverandre digitalt enn når de kommuniserer ansikt til ansikt. Hva mener du? Spørsmålene er tilgjengelige på

5 Barn og Internett Internett er en fantastisk oppfinnelse, og for barn som vokser opp i dag er Internett en selvfølge. Barn trenger voksne, også på nettet. Foreldre har en unik mulighet til å formidle gode holdninger og å gi trygge rammer rundt barn og unges nettbruk. Internett Unge medskapere Spilling, chatting, leksearbeid og nedlasting av programmer er barn og unges hovedaktiviteter på nettet. De er aktive, innovative og nyskapende brukere av mediene. De utforsker nettet, skaper innhold og gir åpenhjertig respons til omverdenen. Mange unge har gode IKT-kunnskaper, men samtidig er det mange unge som trenger å få trent opp gode IKT-holdninger. Dialog og tilstedeværelse i barn og unges hverdag på nettet er sentrale stikkord. Foreldre har en unik mulighet til å innarbeide gode holdninger, og å lære barn og unge å sette grenser for seg selv og hva de aksepterer av andre. Sosiale nettverk Det er mye positivt med delingskulturen vi finner blant barn og unge på nettet i dag, og sosiale nettaktiviteter kan resultere i nye vennskap, bedre kommunikasjonsevner og gode skriveferdigheter. Sosiale nettverk er veldig populære blant barn og unge. De bruker webområder som er utformet for barn, for eksempel gosupermodel, Habbo, MovieStarPlanet eller Panfu, eller webområder utformet for voksne, for eksempel YouTube, MySpace, Facebook og ulike bloggtjenester. Barn kan bruke disse webområdene til å blogge, chatte, spille, lage egne profiler og legge ut bilder og videoer. Barn bruker sosiale nettverk til å kommunisere med mennesker som kanskje bor på den andre siden av kloden, og med familie og venner som de kjenner fra før. Uansett hva de gjør, bør de forstå at mange av disse websidene kan sees av hvem som helst som har tilgang til Internett, og at informasjon og bilder man legger ut om seg selv eller andre blir værende på nettet for bestandig. Dessverre kan informasjonen barn og unge publiserer på webområdene sine, også gjøre dem sårbare overfor nettmobbing, svindelforsøk, hacking og i noen tilfeller nettovergripere. Lag egne husregler for internettbruk Så snart barna begynner å bruke Internett på egen hånd, er det lurt å bli enig om noen regler for bruk som er tilpasset barnets alder og behov. Disse reglene bør omfatte hvilke nettsider barna kan få bruke, og hvordan de eventuelt skal bruke dem. Internett

6 Foreldretips om trygg nettbruk Internett Personlig informasjon og bildebruk Bevisstgjør barna på hvor mye informasjon de kan gi om seg selv, og tilrettelegg råd etter barnets alder og hvilke nettsteder de er aktive på. Lær barna at vi på Internett er underlagt de samme grensene for ytringsfrihet som alle andre offentlige ytringer. Publisering av opplysninger eller bilder av andre krever samtykke etter reglene i Personopplysningsloven og Åndsverksloven. Hvis man er under 15 år er det foreldrenes rett til å bestemme hvilke bilder som skal publiseres på nettet. Hvis man vil legge ut bilder av venner og familie må man uansett først innhente samtykke fra den avbildede, og fra foreldrene dersom personen på bildet er under 15 år. Kildekritikk Lær barna at de skal være kritiske til informasjon de finner på Internett. Ikke alle nettsteder er hva de utgir seg for å være, og alt som finnes på nettet er ikke nødvendigvis sunt eller sant. Vis interesse og diskuter informasjonen barna finner. Holdninger Fremelsk gode holdninger hos barnet ditt, og understrek at de samme reglene for positiv og fornuftig oppførsel vi forventer ellers i livet også må gjelde på nettet. Hjelp barnet til å utvikle en sunn kritisk sans med tanke på hvilke nettsteder man oppsøker og hva man velger å bruke tiden sin til. Snakk sammen om hva dere synes om sider med negativt eller voksent innhold, og vær tydelig på hva du selv mener. Regler Ha kontroll på tid og sted, og våg å sette rammer rundt barnets bruk og tilgang til nettet. Dersom du vil sjekke nettloggen for å se hvilke sider som har vært besøkt, anbefaler vi å gjøre dette sammen med barnet. MSN kan også logges slik at all kommunikasjon legges i en egen mappe. Aktiver loggen i tilfelle i åpenhet med brukeren. Bevisst plassering La barna bruke pc i fellesrom dersom det er praktisk mulig. Da blir det enklere for foreldre å være oppmerksomme og veilede, og mer forpliktende for barnet å bruke maskinen fornuftig. Vær tydelig på rammer dersom barn og tenåringer får pc og webkamera på eget rom. Følg aldersgrensene og les vilkårene Sett deg inn i vilkår og betingelser før barnet får registrere seg i onlinespill og sosiale nettverk. Vurder nettsidene barnet har lyst til å bruke, og sørg for at både du og barnet forstår personvernerklæringen og reglene for bruk. Følg med på barnets aktivitet på områder der de er aktive på nettet. Ukjente nettvenner Insister på at barna aldri møter noen de bare har kommunisert med på Internett uten at de klarerer dette med dere som foreldre. Skal det likevel skje, må barnet ha følge med en voksen eller en venn. Erfaringer viser at barn som oftest tar med en jevnaldrende venn. Ha kontroll på utgiftene Mobil og fasttelefon fungerer i mange tilfeller som betalingsform ved anskaffelse av alt fra ringetoner og medlemskap, til virtuelle møbler og klær i spill på nettet. Det kan bli dyrt å leke seg i cyberspace og vi anbefaler å gjøre konkrete avtaler med barn og unge om eventuell pengebruk på nettet. Teknisk sikkerhet Sørg for at datamaskinen har brannmur og antivirusprogram, og lær deg selv mest mulig om Internettsikkerhet. Bruk gjerne verktøy for familiesikkerhet til å opprette passende profiler for hvert familiemedlem. Det finnes også forskjellige filtre som blant annet kan blokkere tilgang til uønskede sider. Det viktigste filteret er likevel det du bygger inn i barnets hode og hjerte. Lær barna om digital mobbing Fortell barna om mobbing på Internett og mobil. Forklar at hvis de blir mobbet eller de ser at andre blir det, bør de fortelle det til en voksen med én gang. Minn dem på at mobbing er helt uakseptabelt og at norsk lov også gjelder på Internett og mobil. Inviter barn og unge til å prate Spør ikke bare om hvordan barnet ditt har hatt det på skolen eller trening, men også om hvordan han eller hun har hatt det på nettet. Inviter barnet ditt til å snakke med deg dersom det opplever noe leit eller ubehagelig på nettet, eller om de kommer inn på sider som er beregnet for voksne. Snakk med andre foreldre Det kan være lurt å snakke med andre foreldre og eventuelt gjøre noen avtaler om felles holdninger og rammer rundt barnas nettaktivitet. Internett

7 Digital mobbing Aktuelle lover man bør kjenne til Mobbing på Internett og mobil handler ikke om digital teknikk men om menneskelige holdninger. Straffeloven Straffeloven har flere bestemmelser som kan brukes ved sjikane og krenkelser på nettet. Dette gjelder spesielt trusler, seksuelt relaterte meldinger eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Internett Mobbing på nettet kan være å spre rykter, opprette falske profiler på andre, spre bilder og film uten samtykke eller å sjikanere og true andre. Foreldre, skole og bransje har et viktig fellesoppdrag i å skape bevisste og trygge brukere, og barn og unge må læres opp til selv å ville ta ansvar for at nettet blir en trivelig plass å være for alle.kommunikasjon med barna om hvordan de har det på nettet, er avgjørende i kampen mot digital mobbing. Både voksne og barn bør hele tiden ha fokus på: Hvilken digital verden ønsker du? Hvilken digital verden skaper du? Om barnet mobbes eller mobber Ta mobbing på alvor. Lagre mobilsjikaner og trusler. Ved mobbing over nettet; ta vare på eventuell logg, eller gjør en printscreen av nettsiden. Ta utgangspunkt i konkrete hendelser ved konfrontasjoner. Involver eventuelt foreldre og skolen i konkrete mobbesaker. Lokalt politi kan også kontaktes. For mer informasjon om dine rettigheter og hvordan man kan få ryddet opp på nettet Personopplysningsloven Formålet med loven er å beskytte deg mot at opplysninger som navn, adresse, telefonnummer og fødselsdato blir brukt på en måte som krenker ditt personvern. Andre har i utgangspunktet ikke lov til å bruke dine personopplysninger uten at du først har gitt ditt samtykke. Det er også forbudt å legge ut såkalt sensitive opplysninger om andre. Sensitive opplysninger gjelder blant annet helse, seksuelle- eller straffbare forhold. Åndsverkloven Denne loven gjelder blant annet når du laster ned musikk og video. Dette er som regel ulovlig når du ikke betaler noe for det. Det er også ulovlig å gjøre musikk og video tilgjengelig for andre på nettet med fildelingsprogrammer. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede i henhold til Åndsverkloven. Her finnes unntak, eksempelvis når avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet eller bildet gjengir forsamlinger og hendelser som har allmenn interesse. Det som er straffbart etter denne bestemmelsen er å offentliggjøre et bilde av en annen person uten vedkommendes samtykke. Dette gjelder også publisering av bilder på nettet. Dersom avbildede person er 15 år eller yngre må også vedkommendes foreldre gi samtykke til publisering. Internett

8 Flere nyttige nettråd Webkamera Bruk av webkamera kan gjøre samtalen mer levende og direkte, men det er viktig å reflektere over bruken. Internett Kildekritikk Det er lett å produsere informasjon som legges ut på nettet og å lage nettsteder som ser proffe ut. På nettet finnes ingen generell kvalitetsvurdering. Nettstedenes ulike opphavspersoner leverer stoffet fritt. Det er vi som brukere som må skille godt fra dårlig og brukbart fra ubrukelig. Både dokumentet og det nettstedet det er lagt ut på må vurderes: Hvem står bak informasjonen? Let etter navn, organisasjon, etat, bedrift og annen viktig informasjon om avsender. Når er dokumentet datert? Eller er det udatert? Hvordan ser siden ut? Vurder layout og design. Se på logo, tekst, staving, grammatikk og språk. Styrker eller svekker presentasjonen budskapet? Hvor ligger nettstedet? Sjekk webadressen som forteller om stedets geografiske og tematiske tilknytning. I alle land bortsett fra USA avspeiles nasjonaliteten i koden etter serverens navn. I USA brukes en organisasjonskode som forteller hva slags organisasjonstype som driver serveren. Disse kodene er internasjonale og brukes også av andre land: gov = regjering mil=militæret edu=utdanningsinstitusjoner com=forretningsvirksomheter org=ikke-kommersielle virksomheter Du kan lese mer om kildekritikk på programvare uten tillatelse fra innehaveren av opphavsretten, i tillegg til å dele innhold som man har kjøpt. Hvis man piratkopierer digitale filer, risikerer man i praksis bøter eller annen straff, og datamaskinen kan utsettes for virus, spionprogrammer og annen uønsket programvare. Piratvirksomhet er tyveri, og det er viktig å forklare dette til barna fra de er nybegynnere på nettet. Det finnes mange steder på Internett hvor vi lovlig kan laste ned programvare, film, spill og musikk gratis eller billig. Vurder å gi barna øremerkede lommepenger til nedlasting slik at de ikke fristes til å laste ned ulovlig. Passord Det er viktig å lære barna å lage sterke passord, og å minne dem på at passord ikke må deles verken med bestevenner eller andre. Mange barn velger passord som er personlige og som er lette å gjette for både venner og ukjente, som navn på fotballag eller kjæledyr. Disse passordene er lette å misbruke av andre som vil tulle eller som vil hevne seg for noe, for eksempel på nettprofiler og MSN. Barn og unge opplever også at andre misbruker passord til å stjele ting de har opparbeidet seg i spill, og kanskje til og med betalt for. Et sterkt passord er et ord som er vanskeligst mulig å gjette seg frem til fordi det ser ut som en rekke med tilfeldige tegn. Det er lurt å kombinere bokstaver, tall og symboler, og å blande store og små bokstaver. Jo flere forskjellige typer symboler man bruker, desto sterkere er passordet. Passordet bør ha minst 8 tegn, men 14 tegn eller mer er det beste. Tenk gjennom hvor i huset webkameraet står. Det kan være lurt å plassere webkamera i åpne rom fremfor på barnerommet. Dermed blir det lettere å følge med på hva barna gjør og opplever. Pass likevel på at webkameraet står slik at andre som er i rommet ikke blir eksponert mot sin vilje. Snakk sammen om ansvarlig bruk av kameraet. Andre kan misbruke personlige bilder eller videoopptak gjort gjennom webkameraer. Man bør derfor ikke gjøre noe foran et webkamera som man ikke ønsker at hele verden skal kunne se. Snakk med barnet om trygg bruk av kameraet. Hvem er det greit å treffe på webcam? Hva gjør barnet dersom fremmede tilbyr gaver for å få foto, eller ønsker å møte barnet på webkamera eller i virkeligheten? Slå av kameraet når det ikke er i bruk. Dersom datamaskinen har vært brukt til ulovlig fildeling er det en teknisk mulighet for at noen kan hacke seg inn og aktivere kameraet uten at brukeren vet om det. Internett Piratkopiering Piratkopiering over Internett er ulovlig kopiering og deling av opphavsrettslig beskyttet materiale til kommersiell eller privat bruk. Dette kan omfatte nedlasting av musikk, filmer, spill eller På har Microsoft mange nyttige råd om barn og internett, og hvordan du kan få en tryggere digital hverdag. Tipsene er ikke beregnet på dataeksperter og ingeniører - men for folk flest.

9 Barn og mobiltelefon Mobilråd til foreldre Mobiltelefon Hvilke utfordringer bør foreldre være oppmerksomme på når de gir barn mobiltelefon? Hva bør man tenke gjennom på forhånd, og når bør barn få telefon? Hvorfor vil barn ha mobil? Mobiltelefonen gir anledning til sosial kontakt, og for mange er dette hovedårsaken til at man ønsker egen telefon. Mobiltelefoner byr også på mange andre muligheter og underholdningsopplevelser: Spill, kamera og videofunksjon, mp3- spiller og radio, lagring av musikk og bilder, surfing på nettet, lese mail, besøke nettsamfunn og blogger. Dette er funksjoner mange unge mobilbrukere ønsker seg. Foreldre bør tenke gjennom hvilke muligheter og grenser barnet skal ha før man velger telefon og abonnement. Barnevakten anbefaler Muligheten for å ha kontakt med barnet er for mange foreldre den viktigste årsaken til at man gir barn egen mobil. Barnevakten anbefaler generelt at barn bør være om lag ti år før de får egen telefon, så sant det ikke er særlige grunner til å gi yngre barn mobil. Det er viktig at yngre barn opplever en hverdag preget av tilstrekkelig forutsigbarhet slik at ikke ring meg etter skolen erstatter klare avtaler om hvor man går og hvem man møter. I tillegg mener Barnevakten at det er ønskelig at barnet har oppnådd en viss modenhet i alder med tanke på trygg bruk, identifisering av reklame og forståelse for kostnader. Mobilen er nå blitt et så sammensatt og fleksibelt verktøy at uansett brukerens alder, så bør barna følges opp med veiledning fra foreldre eller andre voksne. Det er viktig å være bevisst på hvilke behov man mener telefonen skal fylle, og hvorvidt man mener barnet kan ta styring over disse. Snakk med andre foreldre Snakk med andre foreldre om når dere mener det er greit at barn får mobil, og om begrensninger knyttet til abonnement. Valg av mobil Skal telefonen ha foto- og videofunksjon? Skal telefonen ha mulighet til å surfe på nettet? Hvor mye stråling avgir telefonen? Et viktig foreldrevalg er hvorvidt barnet skal få en såkalt smarttelefon som i praksis er en mini-pc (eksempelvis Iphone) eller en mobil med mindre skjerm og færre funksjoner. For de yngste barna anbefaler Barnevakten at man velger en mobil som primært kan brukes til tekstmeldinger og telefonsamtaler. Valg av abonnement Barnevakten anbefaler foreldre å velge abonnement med definerte økonomiske rammer for å redusere faren for overforbruk. Det tryggeste er kontantkort, men abonnement med faste månedsbeløp reduserer også risiko for høyt forbruk. Flere mobiloperatører tilbyr egne abonnement tilrettelagt for barn og unge. Registrer barnet som bruker Dette for å sikre at barnet ditt kun får tilgang til tjenester og innhold du har gitt tillatelse til, og som passer for barn. Innholdsleverandør plikter nemlig å sikre at det ikke selges innhold som er uegnet i forhold til sluttbrukers alder. Dette gjelder for eksempel skremmende, voldelig, erotisk/ pornografisk innhold eller lignende. gjennom mobilselskapet ditt. Dette beskytter barnet mot henvendelser fra uvedkommende. Du kan også kontakte Brønnøysundregistrene og be om at barnet ikke skal motta direktereklame på mobilen. Beløpsgrenser og reservasjoner Vurder om du vil reservere abonnementet mot nettsurfing, innholdstjenester som ringetoner og skjermbilder samt tilgang til teletorgtjenester. Du kan krysse av for ønskede reservasjoner når du registrerer nytt abonnement. Alternativt kan man sette en månedlig beløpsgrense på hvor mye man kan bruke på mobile innholdstjenester. Kontakt mobilselskapet ditt om du vil reservere eksisterende abonnement mot innholdstjenester eller om du vil sette en månedlig beløpsgrense. Vær et forbilde Vær et forbilde for barna dine i positiv og bevisst mobilbruk, og snakk med barna om både gleder og utfordringer knyttet til mobilbruk. Begrens bruken Barnas mobil bør være avskrudd i skoletiden og etter leggetid. Lær barn en føre-var holdning til mobilbruken med tanke på strålingsfaren. Inviter barnet til å prate Inviter barnet ditt til å snakke med deg dersom det opplever noe ubehagelig via mobiltelefonen. Om du føler behov for å sjekke barnets mobil, bør du snakke med barnet om dette på forhånd. Mobiltelefon Beskyttelse mot uønskede henvendelser Reserver barnet ditt mot oppføring i telefonkatalogen

10 19 Utfordringer Mobiltelefonen byr på mange positive opplevelser for barn og unge, men kan også gi noen utfordringer. Mobiltelefon Mobbing via mobil Barn kan sende eller motta lite hyggelige meldinger. Sjikaner, trusler og spredning av bilder og filmer via mobil kan være straffbart. Snakk med barnet om at norsk lov gjelder også på nett og mobil. Ta eventuelt vare på meldinger, og søk gjerne råd hos politi eller skoleledelse ved konkrete mobbesaker. Telenor tilbyr sine kunder et mobbefilter som kan stenge for uønskede meldinger på mobilen. Mobbefilteret gir brukerne muligheten til å svarteliste mobilnummer som de ikke vil motta tekst- eller bildemeldinger fra, og installeres ved å ringe Telenors kundeservice på Les flere råd om digital mobbing på side 12 og 13. Du kan også lese om digital mobbing på Overforbruk Mobilen er et potensielt kreditt- eller bankkort for barn og unge, og mange tjenester som koster penger er bare et tastetrykk unna for de unge brukerne. Surfing på nettet og nedlasting av musikk, bilder, ringetoner og andre mobile innholdstjenester kan gi store utgifter. I noen tilfeller medfører nedlastingen at barnet automatisk tegnes som abonnent på tjenester med ukentlige eller månedlige kostnader. Barn er ofte ikke klar over at bestilling av en enkelt ringetone kan aktivere et abonnement. Enkelte nettsider for barn og unge benytter mobil som betalingsform ved kjøp av virtuelle tjenester eller varer, eksempelvis Habbo og gosupermodel. Foreldre kan velge å sperre fullstendig mot slike innholdstjenester, eller sette en beløpsgrense på en viss sum. Uansett er det viktig å snakke med barna og bli enige om hvilke rammer man velger. Får du uønsket SMS? Send STOPP til det kortnummeret meldingen kommer fra. Dette skal avslutte utsendelse av uønskede innholdstjenester. Hvis man ikke kommer til enighet med teleoperatøren angående fakturering av innholdstjenester, så har man nå mulighet til å sende inn klage til Brukerklagenemnda. Se Misbruk av kamera og videofunksjon Mange barn og unge tar bilder av eller filmer andre og sender bildene videre eller publiserer dem på nettet uten å innhente tillatelse. Publisering av bilder reguleres av Personopplysningsloven og Åndsverkloven. Bilder/film kan ikke gjengis eller vises offentlig uten tillatelse av den avbildede. Dersom den avbildede er 15 år eller yngre må også vedkommendes foreldre gi samtykke til publisering. Se Konsentrasjon og hvile Det kan være fristende å bruke tid og oppmerksomhet på mobilen i skoletiden eller etter leggetid. Den bør i disse tidsrommene være avslått, slik at man får tilstrekkelig konsentrasjon og hvile. Mobilstråling På grunn av usikkerhet rundt langtidsvirkninger knyttet til stråling fra mobiltelefoner, ønsker Barnevakten å fremme en føre-var holdning. Du kan lese mer om dette på nettsiden til Statens strålevern, og på Hvordan minske strålingen? Velg en mobil som stråler lite. Bruk øreplugger med ledning eller høytaler når du snakker i mobilen. Begrens antall telefonsamtaler og samtalers varighet. Når du kan, send SMS i stedet for å ringe. Dersom dere har fasttelefon med ledning hjemme, så bruk heller den. Ikke oppbevar mobilen under hodeputen eller nær kroppen om natten. Mobiltelefon

11 21 Gi barna gode spillopplevelser Barn kan ha stor glede av å spille pc- og konsollspill. Det finnes mange flotte spill som både underholder og kan fremme læring. Gi barna de beste spillene, legg til rette for gode spillopplevelser og våg å sette grenser! Se spillanmeldelser på Spill Vis interesse Spill gjerne med barna, og snakk sammen om hva barna opplever gjennom spillene. Hjelp barna til å forholde seg realistisk til det de ser og hører. La barn merke at du er interessert i det de er opptatt av. Lek og lær Husk at barn og unge kan lære mye nyttig gjennom spill, og at spill kan stimulere lysten til å lære. Hva barn lærer av spill er avhengig av hvilke spill vi som foreldre gir dem. Lær gjerne om spillmediet av og sammen med barna. Ta ansvar Bruk litt tid på å orientere deg om populære spill i markedet. Ta initiativ til å kjøpe spill du går god for, og ikke la barna alene avgjøre hva de spiller. Du kan lese Barnevaktens spillanmeldelser på Spill kan også lastes ned fra nettet, og kopieres fra cd. Kopiering av spill er forbudt. Mange unge liker nettbaserte spill fordi det er sosialt og spennende. Se egne råd side 24. Følg alders- og innholdsmerking Ikke alle spill er egnet eller beregnet for barn. Overhold aldersgrensen spillet er merket med, og sett grenser for hvilke typer spill du synes barnet ditt kan spille. Ha et bevisst forhold til hva du og dere synes om spill med vold og skremmende innhold. Sterkt innhold synliggjøres med egne PEGI innholdsmerker på coveret. Les mer om merkeordningen på Begrens tiden og inngå avtaler Lag avtaler med barna om når og hvor mye de kan spille ut fra alder og hvor mye tid man trenger til lekser og andre aktiviteter. Våg å være tydelig. For onlinespill hvor barnet spiller sammen med flere på nettet kan man bli enige med andre foreldre om felles regler for når man kan spille og hvor lenge. Husk at interessen for å spille kan gå i bølger. Ikke få panikk dersom barnet i perioder ønsker å bruke mye tid på spill. Spill i fellesrom Ved å plassere spillkonsoller, tv og pc synlig i hjemmet er det lettere å ta del i barnas opplevelser og å være en aktiv veileder. Det gjør det også lettere å følge med på hva, hvor mye og når de spiller. Pass på sittestilling Legg til rette for at barna kan sitte riktig og godt når de spiller. Snakk med andre foreldre Det er ikke alltid sikkert at alle andre får lov eller at alle andre har. Del erfaringer, råd og tanker med andre foreldre. Samarbeid gjerne om felles grenser med tanke på tidsbruk og spillinnhold, og prøv å bli enig med andre foreldre om å følge aldersanbefalingene spillene er merket med. Skap alternativer Ikke la pc- og konsollspill bli den viktigste hobbyen til barna. Fysisk aktivitet og tid med venner og familie er viktig for barn og unges utvikling. Det finnes også mange spill som inneholder mye bevegelse, eksempelvis dansematter og en del av spillene til Nintendo Wii. Legg til rette for en positiv livsstil for barna. Spill

12 22 PEGI-merkingen hjelper deg Systemet med aldersmerking i The Pan European Game Information (PEGI), ble opprettet for å gi foreldre i Europa informasjon som skulle gjøre det lettere å ta avgjørelser ved innkjøp av dataspill. Spill PEGI ble lansert våren 2003, og flere nasjonale systemer for aldersmerking ble dermed erstattet med ett enkelt system over nesten hele Europa. Det er spillbransjen selv som merker spillene, og alle spill som utgis i Europa er merket etter PEGIs merkeordning. PEGI gir deg nyttig informasjon om anbefalt alder og innhold. Veiledende aldersgrenser Aldersgrensen er ment som en anbefaling med hensyn til hvilken alder spillets innhold er egnet for, men sier ikke noe om spillets vanskelighetsgrad eller hvilke ferdigheter som kreves for å spille et visst spill. Et spill som for eksempel er merket med 3+, kan være for vanskelig for en treåring å bruke. Bruk Barnevaktens spillanmeldelser på for å finne ut hvilke aldersgrupper spillene passer best for. Vi informerer både om PEGIs merking og vår vurdering av spillets innhold og vanskelighetsgrad. Klagenemnd På PEGIs nettside kan du lese mer om merkeordningen og selv sjekke aldersgrensene for ulike spill. Her er det også mulig å klage hvis du mener at et spill bør ha en annen alders- eller innholdsmerking enn det har fått. Innholdsmerking Beskrivende innholdsmerking finnes på omslaget, og viser til hovedårsakene til at et spill har fått en viss aldersmerking. Det finnes 8 slike merker; vold, grovt språk, frykt, narkotika, seksuelt innhold, diskriminering, pengespill og online spill med andre mennesker. PEGI 3 Innholdet i spill med denne merkingen regnes som egnet for alle aldersgrupper. Noe vold i en komisk sammenheng (den type tegneserievold som man finner i Snurre Sprett, Tom og Jerry) er godtatt. Barnet bør ikke kunne assosiere figurene på skjermen med figurer i virkeligheten, de bør helt og holdent være fantasifigurer. Spillet bør ikke inneholde lyd eller bilder som kan skremme små barn. Det skal ikke forekomme grovt språk eller sekvenser med nakenhet, eller henvisning til seksuell aktivitet. PEGI 7 En kategori spill som ellers ville vært gitt PEGI-merking 3, men som inneholder visse skremmende sekvenser eller lyd som kan skremme. Noen sekvenser med delvis nakenhet kan bli godtatt, men aldri i en seksuell sammenheng. PEGI 12 Dataspill som viser vold av en noe mer grafisk og beskrevet art utøvd mot fantasifigurer og/ eller ikke utførlig beskrevet vold mot menneskelignende figurer eller gjenkjennelige dyr vil falle innefor denne kategorien. Spill som viser nakenhet av noe mer utførlig beskrevet art vil også bli merket med 12 år. Grovt språk i denne kategorien må være relativt mildt og ikke ha antydning til seksuelle skjellsord. PEGI 16 Denne rangeringen gjelder når fremstillingen av vold (eller seksuell aktivitet) når et punkt som etterligner det man kan forvente i virkeligheten. Spill rangert 16 kan inneholde mer ekstremt grovt språk, bruk av tobakk og stoff og fremstilling av kriminell virksomhet. PEGI 18 Denne voksenklassifiseringen tildeles spill med høyt voldsnivå, med fremstilling av grov vold og/eller elementer av spesifikke typer vold. Grov vold er en vanskelig definisjon som i mange tilfeller vil være en svært subjektiv størrelse, men generelt sett kan den her defineres som vold som vil få seeren til å føle avsky. Grovt språk Spillet inneholder grovt språk. Diskriminering Spillet inneholder fremstilling av, eller elementer som kan oppmuntre til, diskriminering. Narkotika Spillet henviser til eller viser narkotikamisbruk. Frykt Spillet kan være skummelt for yngre barn. Pengespill Spill som oppmuntrer til eller gir opplæring i pengespill. Seksuelt innhold Spillet fremstiller nakenhet og/eller seksuell adferd eller seksuelle henvisninger. Vold Spillet inneholder fremstilling av vold. Online spill Spillet kan spilles på nettet. Spill Aldersmerking PEGI merkene finnes på for- og baksiden av omslaget, og indikerer én av følgende aldersnivåer: 3, 7, 12, 16 eller 18.

13 Å spille på nettet Råd om barn og nettbaserte spill Spill Mange spill man kjøper kan spilles mot en eller flere spillere via en pc eller spillkonsoll med internettforbindelse. I tillegg er det mange nettsider som tilbyr muligheten til å spille rene nettspill, enten alene eller mot andre. Nettspillene varierer fra enkle arkadespill til omfattende rollespill med mange deltakere, hvor ofte tusenvis av spillere kan være involvert når de deltar i ett og samme nettspill samtidig. Mange av de nettbaserte spillene støtter virtuelle møteplasser, som kan utsette spillere for risiko når man spiller mot personer man ikke kjenner. Slik risiko kan være: Innhold som skapes som et resultat av at spillet kan være upassende for mindreårige, og ikke er i overensstemmelse med klassifiseringen som spillet har fått. Enkelte spilleres oppførsel kan være upassende for barn. Eksempler er upassende eller støtende språk, mobbing i spill som inneholder tekst, stemme- eller videokommunikasjon, usportslig opptreden som fusking og triksing eller aggressivitet mot andre spillere. Å spille på nettet kan oppmuntre barn og unge til å bygge opp relasjoner, dele personlig informasjon eller til å treffe ukjente medspillere utenfor spillet. Lenker til nettsider som kan være upassende for barn og unge. PEGI Online PEGI Onlines sikkerhetskode er en merking som definerer et minstenivå for beskyttelse av mindreårige i spillmiljøer på nettet. Alle som skriver under på disse reglene forplikter seg til å ta forholdsregler for å bannlyse uegnet materiale fra nettsiden deres, og å sørge for at brukerne opptrer på en hensiktsmessig måte. Som en følge av dette får de tillatelse til å bruke PEGI Online-etiketten. For å rapportere om misbruk eller komme med en klage på et online-spill, kan man fylle ut et skjema på PEGI Online sine nettsider og sende det inn, så blir saken undersøkt videre. Les mer på PEGI OK-etiketten En operatør med ansvar for en nettside eller en nettportal med småspill har tillatelse til å bruke PEGI OK-etiketten dersom det kan garanteres overfor PEGI at spillet ikke inneholder noe som helst materiale som krever en formell aldersmerking. Når et lite spill på en nettside er blitt utstyrt med etiketten PEGI OK, betyr dette at spillet godt kan spilles av spillere i alle aldersgrupper. Med andre ord inneholder spillet ingenting som gjør at det risikerer å bli upassende. Personvern Advar barna mot å gi andre spillere personlig informasjon. Vilkår Gå gjennom vilkår og betingelser for bruk på spillområdet. Ta forholdsregler Advar barna mot å møte spillere personlig, med mindre det er avtalt med foreldre, og man er i følge med en voksen eller en venn. Sett grenser Hold øye med barnas aktiviteter på sider med nettspill, og sett grenser for når og hvor mye tid man skal få bruke på å spille online. Snakk med barna Oppmuntre barn og unge til, og minn dem på å ta opp emner som mobbing, truing eller stygt språk, oppvisning av utrivelig innhold eller invitasjoner til å møtes utenfor spillet. Rapporter Meld fra om dårlig oppførsel ved hjelp av klagemuligheter på konsoller eller spillenes nettsider, eller meld fra til andre instanser. Vær tydelig Stans kommunikasjonen eller skift ut barnets identitet på nettet, dersom det er noe ved spillet eller måten det utvikler seg på som gjør at du føler deg bekymret. Passende profil Sørg for at barna bruker passende profilnavn som følger spillområdets regler. Disse navnene bør ikke avsløre personlige opplysninger eller inspirere til trakassering. Spill

14 Overdreven spilling Spill Dataspill handler stort sett om lek og moro. Men for noen barn og unge kan spilling i perioder bli så viktig at det kan virke som om det er viktigere enn alt annet i livet. Foreldrenes interesse og tilstedeværelse er grunnleggende for barn og unge, og forebygger risikofylt bruk også når det gjelder overdreven spilling. Å sette grenser på tid og på hvilke typer spill barna kan spille er viktige grep som bør gjøres fra de får sitt første spill. Muligheter og behandling I de fleste tilfeller der barn og unge har hatt en overdreven og problematisk bruk av dataspill, er samtaler med sine nærmeste, nedtrapping og eventuelt kutting av spillingen det som skal til. For noen få har man gått til det skritt å søke medisinsk hjelp, også i Norge. For problemer som overstiger det man føler man kan takle, gå inn på for mer informasjon. De har også en gratis samtaletjeneste på Hjelpelinjen er en tjeneste for pengespillavhengige, men gir også råd og informasjon i forhold til problematisk bruk av dataspill. På nettstedet finnes det også mye god informasjon, og man kan laste ned Foreldreveileder for regulering av rolle- og strategispilling på nettet. Denne er skrevet av Helene Fellmann, som er en av Norges fremste eksperter på spillavhengighet. for mer informasjon SYMPTOMER PÅ SPILLAVHENGIGHET Slutter med alle andre aktiviteter. Kutter ut venner og sosialt liv og forsvinner inn i spillet. Slutter å trene. Skulker skolen, dropper lekser og mister eksamener. Dukker ikke opp til måltider. Spiller om natten og sover om dagen. Prøver å slutte eller trappe ned, men får det ikke til. Foreldrene får søvnproblemer fordi de er urolige over spillingen. Familien begynner å streve på grunn av spillingen. Spill

15 Barnas tv-hverdag Tv-råd til foreldre Tv- og film Norske familier har inntatt den digitale tv-hverdagen. Bedre lyd og bilde, flere tv-apparater, flere kanaler og mer sendetid preger hverdagen for både liten og stor. Barn har tradisjonelt vært de som ser minst på tv, men seingen har økt til ungdommens nivå blant annet på grunn av det økte tilbudet av barnekanaler. Gleder og utfordringer Tv-mediet har endret seg kraftig med tanke på form og innhold siden dets spede start. Tempoet i tv og film rettet mot barn og unge øker, helteskikkelsene er blitt mer sammensatte, mengden med vold og action øker og alders-grenser går nedover. Samtidig finnes det mange filmer og tv-programmer med høy kvalitet både innen underholdning, læring og informasjon. Overgangen til digital-tv innebærer at man har flere kanaler og større fleksibilitet enn før. Hjemmet får et mindre filtrert og mer internasjonalt tv-tilbud. Barn og unge kan dermed få større tilgang til kanaler og programmer som ikke er beregnet for barn, og man kan se på hva man vil når som helst. Som følge av større tilbud og flere tv-skjermer per husstand, blir ofte økt tv-forbruk en konsekvens. Digital-tv innebærer også gradvis økende tilgang til spill og nettsurfing. I framtiden vil vi i økende grad se at tv, spill og Internett smeltes sammen. Dette utfordrer foreldre til å prioritere tid til å sette seg inn i og å velge de beste visuelle inntrykkene og de beste historiene til barna. Tenk gjennom kanalvalg Leverandørene av digital-tv tilbyr privatforbrukere ulike kanalpakker. Vær bevisst hvilke kanaler du ønsker i hjemmet ditt. Plassering av tv-apparatet Barnevakten anbefaler at tv-apparater plasseres i fellesrom dersom dette er praktisk mulig. Dermed blir det mye lettere for foreldre å følge med på hva barna ser, hvor mye de ser og hvordan de opplever det de ser. Vær tydelig på rammer dersom barn og tenåringer får tv, pc eller spillkonsoll på eget rom. Tillit og ansvar er nyttige stikkord. Dekoderen et foreldreverktøy De fleste tv-dekodere gir mulighet til å legge pin-koder på kanaler man ikke ønsker barna skal ha fri tilgang til. Dette finner man informasjon om i bruksanvisningen til dekoderen. Kontakt tv-leverandøren din om du trenger hjelp til å aktivere pin-kodebeskyttelsen. Barnevakten arbeider for at tvleverandørene utvikler dekodere som gir foreldre enda større muligheter til å definere rammer for barns mediebruk: mengde, innhold og tidspunkt for tv-titting. Skap gode tv-vaner Ta initiativ til å se gode filmer og programmer sammen med barna, og la de oppleve at tv kan være sosialt og nyttig. Følg med på hva som sendes og vær tydelig på hvilke grenser dere har hjemme. Det er naturlig at barn i ulike aldre har forskjellige rammer for hva og hvor mye de kan se. For noen kan det også være nyttig å innføre tv-frie soner. Ikke bruk masse tid på forhandling med de yngste barna. Et nei eller et ja er mye bedre enn et OK, hvis... eller et kanskje. Tydelige foreldre gir tryggere barn. Og husk at barn lærer mye av foreldrenes egne tv-vaner. Snakk med barna dine Snakk med barna dine om gode tv-vaner, lær dem å gjenkjenne reklame, og gi barna bevisste holdninger til hva de velger å se. Inviter barna dine til å snakke med deg dersom de opplever noe skummelt, trist eller ekkelt på tv. Det er også kjekt og viktig å snakke med barna om hva de opplever som morsomt og spennende. Snakk med andre foreldre Det er nyttig å utveksle erfaringer med andre foreldre og å gi hverandre råd. Ikke la deg lure av at alle andre får lov.. Ta ansvar! Ikke la heltene på tv og i film bli de viktigste rollemodellene i barnas hverdag. Vær synlig, lytt til barnas behov og interesser, og gi dem gode holdninger. Tv- og film

16 Barn og nyheter Tv- og film Nyheter formidlet gjennom tv kan gi sterke inntrykk gjennom bilde og lyd. Samtidig finnes det nyheter som barn kan lære mye av, men barn bør ikke sitte alene og se nyheter. Barn skremmes av virkelighetsvold Barn blir fortere redd av vold i nyheter enn vold i tegnefilmer. Små barn bør skjermes helt for sterke nyheter om for eksempel krig, vold, seksuelle overgrep og tragiske nyheter som involverer barn. Barn oppfatter ikke hva som er repriser, men kan tro at det er nye ulykker som skjer hver kveld. Se eventuelt nyheter etter at barna har lagt seg. Forklar nyhetene Store hendelser som alle snakker om bør også barn få et innblikk i. Se eventuelt noen nyhetssendinger sammen med barn, og forklar dem hva som skjer. Bruk enkle ord, og spar barna for grusomme detaljer. Bruk god tid Barn trenger tid til å bearbeide sterke inntrykk. Noen barn kan våkne opp og ha mareritt flere dager etter at de har sett ting på tv. Vær derfor ekstra på vakt ved store hendelser som barn hører om og ser på tv. La barn forklare Det er viktig at barna selv også setter ord på det de ser og hører. Hva oppfatter de, og hva tenker de om det som har skjedd? La dem gjerne tegne ting de har sett på nyhetene, eller skrive små brev eller dikt om det de ser og hører. På den måten får barna selv bearbeide sterke inntrykk. Vær tydelig Dersom barnet ditt har sett eller hørt om noe som uroer det, så si klart fra om hva du som voksen mener om det som har skjedd. Vær nøye med å fortelle hva nyheten betyr for barnets hverdag. Nyheter kan skape unødig frykt for en virkelighet som kanskje ikke eksisterer der barnet bor. Fortell om gode nyheter Midt i en katastrofe finnes det også gode nyheter som vi alle trenger, nemlig rapportene om giverglede, innsatsen til hjelpemannskapene, pengene fra myndighetene, men også hva vi som enkeltpersoner kan gjøre. Barns rettigheter I møte med mediene har barn noen viktige rettigheter. Barn har selvsagt rett til å bruke mediene, og det er viktig at voksne stimulerer barn til å bruke både tv, dataspill, internett og mobiltelefon på en bevisst og trygg måte. Men i møte med mediene har barn også krav på beskyttelse. Krigsreportasjer Barnepsykolog Magne Raundalen har gitt noen gode råd når det gjelder barns alder og hva de kan tåle å se av krigsreportasjer på tv. Hva er vannskilleprinsippet? Tilgangen på voldsunderholdning har aldri vært større, og derfor er det viktig at medieaktørene også tar hensyn til barn når de lager sine tilbud. FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å bli beskyttet mot skadelig informasjon. Under 4 år: Bør ikke være noen aktuell problemstilling. Foreldre kan se kveldsnyheter på tv etter at barna har lagt seg. 4-7 år: Barna trenger så god nyhetsbeskyttelse som mulig. Bør ikke se krigsinnslag på tv. Om de ser det, er forklaring fra voksne obligatorisk. Vannskilleprinsippet I 2000 kom det et nytt EØSdirektiv som påla kanalene å beskytte barn mot medievold. Dette førte til en endring i forskriftene til den norske kringkastingsloven. Det såkalte vannskilleprinsippet trådte i kraft i Norge 1. oktober 2001, og slår fast at innslag som kan være skadelige 7-10 år: Også i denne aldersgruppen bør barna ha best mulig nyhetsbeskyttelse, men i denne aldersgruppen er total beskyttelse svært vanskelig. Rådet må bli se mindre, snakk mer. Enda mer nødvendig å forklare barna hva krig er, og at de voksne i så fall ser nyheter sammen med barna. for mindreåriges fysiske, psykiske eller moralske utvikling bare skal sendes etter klokken Nyhetssendinger er untatt vannskilleprinsippet. Barnevakten ønsker å kjempe for barns rett til beskyttelse, og at vannskilleprinsippet blir overholdt. Tv- og film

17 Barn og film Filmtilbudet til barn og unge er stort, og det kan være utfordrende å ha oversikt over hva som er verdt å la barna få se. Barnevakten anmelder aktuelle kinofilmer og ønsker på denne måten å veilede foreldre i filmtilbudet. Tv- og film I Norge er det Medietilsynet som setter aldersgrensene på film som skal vises på kino. Medietilsynet aldersmerker også trailere (reklamefilm) for filmer som settes opp. En trailer som skal vises på kino vurderes for seg selv, og uavhengig av selve filmen. Dette gjør at en trailer kan få en annen aldersgrense enn det filmen får. Når aldersgrensen settes gjøres det ut fra Lov om Film og Videogram. Den sier noe om at det skal legges avgjørende vekt på om filmen kan påvirke sinn eller rettsoppfatning på en skadelig måte. Begrepet skadelighet er omdiskutert, men det brukes når noe kan skape angst, vekke uro, eller virke skremmende. I Medietilsynets vurdering legges det vekt på hvordan filmopplevelsen kan virke der og da i kinosalen, og hvordan barnet bearbeider filmen i etterkant. I dag finnes følgende aldersgrenser på kino: * A (Tillatt for alle) * 7 år * 11 år * 15 år * 18 år Ledsagerregelen Aldersgrensene er juridisk bindende og må følges av kinoene eller andre som viser filmen. Hvis barnet er i følge med voksne, kan barn inntil tre år yngre enn aldersgrensen få bli med. Dette gjelder ikke 18-årsgrensen, som er absolutt. Fraråding I noen tilfeller fraråder Medietilsynet foreldre å ta med seg barn under aldersgrensen på en film. En fraråding er ment som en ekstra veiledning til foreldre om å være særlig på vakt i forhold til filmens innhold og virkemidler. Egnethet For å gi ytterligere informasjon om filmer, skal Medietilsynet, i tillegg til å sette aldersgrenser, gi en tilråding om hvem filmen er egnet for ut fra sitt innhold. De ulike kategoriene for egnethet er: familie, barn/ungdom, ungdom, ungdom fra 13, ungdom/voksen, voksen. Egnethet må ikke forveksles med aldersgrensene. Mens aldersgrensene er knyttet til en skadelighetsvurdering, handler egnethet om hvem filmen passer for. En film som blir Tillatt for alle passer noen ganger best for voksne, og vil altså være til liten glede for barn å se. Fra kino til dvd Når en film kommer ut på dvd, er det distributøren som har ansvar for å sette en anbefalt aldersgrense. Loven sier at filmer som omsettes ikke bør ha en lavere aldersgrense enn den grensen Medietilsynet har satt for kinovisning. Denne regelen gjelder ikke for filmer som går rett på video. I de tilfellene en film lanseres rett på dvd er det distributøren selv som har ansvar for å sette en anbefalt aldersgrense, og sørge for at alt innhold er egnet for aldersgruppen. Les mer om aldersgrenser på Her finnes også en filmdatabase som inneholder kinofilmer som har blitt vurdert fra 1970 og frem til i dag. Her kan man søke på filmtitler og enkelt finne informasjon om aldersmerking og egnethet på angitt film. Barnevaktens filmanmeldelser Barnevakten ønsker å veilede foreldre også når det gjelder film. Det å se gode filmer kan være både underholdende og lærerikt, og det kan være en hyggelig familieaktivitet. Med våre filmanmeldelser ønsker vi å peke på de kinofilmene som vi mener er verdt å få med seg, og gi råd i forhold til hvem filmene egner seg for og ikke. Vi ser det meste av kinofilmer beregnet på barn, unge og familier, og også noen av 15-årsfilmene som får mye oppmerksomhet. Filmanmeldelsene ligger på i kronologisk rekkefølge med de nyeste øverst. Bruk søkefunksjonen hvis du leter etter spesielle filmtitler. Tv- og film

18 35 Mediesamtalen MOBILSAMTALEN: NETTCHATTEN: Mobilbruk: Hvordan bruke Adferd: Vær mot andre Nettvenner: Hva gjør mobilen på en positiv måte? som du vil at andre skal du om noen du møter på Her er noen raske spørsmål uten enkle svar som er kjempefine å bruke i samtale med barna. Sett dere sammen, prat i vei lykke til! Pengebruk: Hvor mye penger synes dere det er greit å bruke på mobil hver måned? Hvem skal betale for mobilbruken? Innholdstjenester: Hva bør man tenke gjennom før man laster ned ringetoner, bilder eller benytter andre innholdstjenester? Er det noen være mot deg. Kan denne leveregelen også brukes på nettet? Passord: Hvordan kan du lage passord som er vanskelig for andre å gjette seg frem til? Er det greit å dele passord med andre? Sosiale nettområder: nettet spør om å møte deg i virkeligheten? Er det greit å dra alene hvis du skal møte en nettvenn? Nedlasting: Hva bør du tenke gjennom før du laster ned gratis filer og innhold du finner på nettet? Av/på: Hvor mye tid innholdstjenester dere ikke Hvilke opplysninger om deg er det greit å bruke på ønsker å benytte dere av? selv er det greit å legge ut på nettsurfing? Når på døgnet Trygg bruk: Hvem er det greit å oppgi telefonnummeret til? Når skal telefonen være av/på? nettet? Hva bør du tenke på og hvem må du spørre før du legger ut opplysninger eller bilder av andre? er det greit å være på nettet? Nettinnhold: Hva slags type nettsider er det greit å besøke? Er det noen Lovlig bruk: Hva bør man tenke på dersom man vil ta bilder av andre med mobilkamera? Skole og mobil: Hvilke regler for mobilbruk gjelder på skolen? Trist/leit: Hva gjør dere dersom dere opplever noe Chatting: Hvilke regler vil dere følge for at chatting skal være så trygt og trivelig som mulig? Kildekritikk: Hvordan kan du vite om informasjon eller tilbud på en nettside er til å stole på? nettsider dere ikke synes er greit å besøke? Trist/leit: Hva gjør du hvis du opplever noe ekkelt eller ubehagelig på nettet? ekkelt eller leit på mobilen? Stråling: Bør man ta noen forholdsregler for å redusere stråling?

19 DIGITAL MOBBING: Grenser: Hvor går grensen mellom tulling og mobbing? Spre rykter: Er det OK å spre rykter om andre via nettet eller mobilen? TV- DEBATTEN: Identitetstyveri: Er det lov å logge seg inn på andres nettprofil eller MSN? Opplevelser: Hva er din beste filmopplevelse? Hvilke tv-programmer liker du best? Lov og rett: Hva bør du tenke på før du legger ut opplysninger eller bilder av andre? Av/på: Hvor mye synes dere er OK å se på tv? Når på døgnet er det greit å se film eller fjernsyn? Aldersgrenser: Hvorfor er det aldersgrenser på film? Skal de overholdes? Påvirkning: Hvordan blir vi påvirket av å se på vold på tv? Hvordan blir vi påvirket av reklame? Å bry seg: Hva gjør du dersom noen du kjenner blir plaget på Internett eller mobil? Gi beskjed: Hvorfor kan det være vanskelig å si ifra dersom man blir mobbet selv? Hva gjør du hvis du opplever noe som plager eller sårer deg på nettet eller mobil? Innhold: Er det noen filmer eller programmer dere ikke synes er OK? Hvor går grensen for hva slags innhold som er greit? Trist/leit: Hva kan man gjøre om man ser noe man synes er skremmende eller ubehagelig? SPILLPRATEN: Opplevelser: Hvilke pcog konsollspill liker du best? Hva kan man lære av spill? Av/på: Hvor mye tid er det greit å bruke på pc- og konsollspill? Når på døgnet er det greit å spille? Aldersgrenser: Hvorfor er det aldersgrenser på spill? Bør de overholdes? Påvirkning: Hvordan blir vi påvirket av å spille spill med voldelig innhold? Finnes det reklame i spill? Spillinnhold: Er det noen spill dere ikke synes er OK? Hvor går grensen for hva slags innhold som er greit? Trist/leit: Hva kan man gjøre om man ser noe man synes er ekkelt eller ubehagelig? Bestill foredrag se side 4

20 Nyttige lenker DISNEY ESPERVIK DESIGN/FOTO: BÅRD GUDIM Det er mange som jobber for at barn og unge skal ha gode oppvekstkår relatert til mediene. Her følger en oversikt over en del av dem. Fører tilsyn med mediene. Oppgavene omfatter for eksempel bevisstgjøring av barns bruk av Internett, dataspill, aldersgrensesetting for kinofilm og videogramregistrering. Datatilsynet er opprettet for å se til at personopplysningsloven blir fulgt. Nettsiden til Bruk hue -kampanjen mot digital mobbing, et samarbeid mellom Telenor, Barnevakten, Røde Kors og Medietilsynet. Har til hensikt å gi mindreårige i Europa bedre beskyttelse mot upassende innhold i nettspill, samt å utdanne foreldre, slik at de kan sørge for at mindreårige spiller trygt på nettet. Et diskusjonsopplegg for foreldre om barns forbruk og mediebruk. Utarbeidet av Barnevakten i samarbeid med Barne-, og likestillings-, og inkluderingsdepartementet, Forbrukerombudet og Foreldreutvalget for grunnskolen. Post- og teletilsynets nettsted hvor du finner informasjon, råd og veiledning om sikker bruk av Internett. Medietilsynets side for Trygg brukprosjektet som jobber for trygg bruk av digitale medier for barn. Et pedagogisk verktøy for å øke barn og unges kunnskap om personvern og heve deres bevissthet om valg man gjør når man bruker digitale medier. Et samarbeid mellom Teknologirådet, Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet. Datatilsynets rådgivning for deg som føler deg krenket på nett. Slett meg kan også kontaktes på Nettside om spillavhengighet. Et tilbud om råd og hjelp. Hjelpelinjen for spillavhengige kan også kontaktes på Inneholder blant annet informasjon om spillavhengighet. Engelskspråklig informasjonsside om spillavhengighet. Komikerduoen Kjetil og Kjartans råd mot mobbing. Filmsnutter og tips for å forebygge problemet. Røde Kors sitt landsdekkende dialogtilbud til barn og ungdom. Man kan ringe, chatte, diskutere og sende inn spørsmål om det man lurer på. Brukerklagenemnda behandler tvister mellom brukere og tilbydere av elektronisk kommunikasjon. Gi barna de gode tv-opplevelsene Gode tv-vaner skapes mens barna er små. Alle digital-tv kunder hos Canal Digital kan enkelt legge tilrette for de gode tv-opplevelsene. Med funksjonen «foreldrekontroll» kan du låse tvkanalene med hjelp av en firesifret personlig kode. Du kan dermed styre hvilke tv-kanaler barna skal ha tilgang til, og sørge for at de ikke ser tv-program som er beregnet for eldre barn og voksne. LAG RETNINGS LINJER SNAKK MED ANDRE FORELDRE FØLG MED PÅ BARNET DITT VÆR ET GODT FORBILDE KOS DERE FORAN TV-EN! PEGI er et europeisk aldersmerkingssystem som skal sikre at innholdet i dataspill er merket for å tydeliggjøre hvilken aldersgruppe de er mest egnet for. Redd Barnas sider om nettvett, og særlig om overgrepsproblematikk relatert til nettet. Sidene retter seg mot barn, ungdom og voksne. Microsoft gir gode råd om datasikkerhet og nettvett Politiets tipsmottak for seksuell utnytting av barn, menneskehandel og rasistiske ytringer på Internett. Det offentliges informasjonskanal for ungdom. Gir informasjon om rettigheter, muligheter og plikter, også relatert til media. Barneombudets hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Jobber for en enklere og tryggere forbrukerhverdag gjennom blant annet å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er et nasjonalt utvalg for og med foreldre som har barn i skolen. Vi anbefaler også de fem tv-vett-reglene som er utarbeidet i samarbeid med Barnevakten. Se også canaldigital.no eller barnevakten.no

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk Mottar du sms med innhold du ikke helt forstår, gjerne med en lenke

Detaljer

Informasjonshefte. Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas mediehverdag

Informasjonshefte. Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas mediehverdag Informasjonshefte Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas mediehverdag Leder Å LYKKES SOM MEDIEFORELDRE Daglig leder i Barnevakten: MERETHE CLAUSEN MOE Dagens mediebilde er sammensatt og teknologien

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Informasjonshefte. Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas mediehverdag

Informasjonshefte. Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas mediehverdag Informasjonshefte Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas mediehverdag Leder LEGG TIL RETTE FOR GODE OPPLEVELSER! Fungerende daglig leder i Barnevakten: LEIF GUNNAR VESTBØSTAD VIK Vi er heldige

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag FORBRUKEROMBUDET FOR EN ENKLERE OG TRYGGERE FORBRUKERHVERDAG 1 Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? disse kan hjelpe Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? Her finner du en oversikt over aktører som på ulike måter jobber med barn, unge

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på:

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på: 2 3 Smart surfing Kan du tenke deg en verden uten internett? På nettet snakker vi med venner, ser på filmer, spiller spill, deler bilder, finner informasjon, leser blogger ja, det finnes nesten ikke grenser

Detaljer

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25 NETTVETT Nettvettregler for e-post Slett mistenkelig e-post Ikke svar på eller følg oppfordringer i spam

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Hva er din rolle som forelder? Innhold Hjelp barnet ditt å sette grenser 3 Forelder til en digitalt innfødt 4 Fakta: Unges medievaner 7 Facebook 8 Virtuelle verdener

Detaljer

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Hvordan skal vi fikse det? Film Medietilsynet Trygg bruk Informasjons- og rådgivingstjeneste Nasjonal koordinator Prosjektorganisert EU, 29 land Safer Internet

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på:

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på: 2 3 Smart surfing Kan du tenke deg en verden uten internett? På nettet snakker vi med venner, ser på filmer, spiller spill, deler bilder, finner informasjon, leser blogger ja, det finnes nesten ikke grenser

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

Bredbånd fra Telenor

Bredbånd fra Telenor Bredbånd fra Telenor Velkommen som bredbåndskunde hos Telenor Denne lille guiden skal hjelpe deg med å få mest mulig glede og nytte av ditt nye bredbåndsabonnement. Her finner du verdifulle tips om det

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg Barn har rett til å være trygge på nettet Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg 06.12.2010 Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon FNs barnekonvensjon Redd Barnas arbeider å styrke

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Forbrukerombudets guide til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets guide til smartere mobilbruk Oppdatert versjon Mars 2010 Forbrukerombudets guide til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudet Pb. 4597 Nydalen, 0404 Oslo Besøksadresse Rolf Wickstrøms vei 15A Telefon

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv Sikkerhet på nettet Hva finner vi på nettet? Internett har mange gode tilbud. Nedenfor finner du noen av de områder du kan søke informasjon om: Kunst Musikk Historie Vitenskap Filmer Helse/Medisin Spill

Detaljer

"Spill er sunt " av Bernt Erik Sandnes

Spill er sunt  av Bernt Erik Sandnes "Spill er sunt " av Bernt Erik Sandnes Hvem er Bernt Erik? Firebarns far fra Snåsa Startet å spille spill slutten av 1980-tallet Har eid en rekke spillmaskiner Begynte i Gamereactor sommeren 2002 som

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN 1 KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN FOR LÆRERE PÅ 8. TRINN MÅL: Elevene skal kunne bruke både digitale og trykte kilder, i arbeidet med fagtekster, i alle fag. De skal kunne skille mellom relevante og mindre

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 7 Notat 7:5 Innledning - - Strand skole Osen kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Strand skole, 7 Steinkjer 7 - - Strand

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen

Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen Vårkonferansen Holmsbu 18.04.13 Ungdom, internett og spill- mestring og muligheter @ skolen Katinka B-N Thorkildsen (pedagog) og Andreas Petersen (psykolog) Veiledningssenteret Romerike/ PPT Vårkonferansen

Detaljer

Medietilsynets Trygg Bruk undersøkelse - Barn 2007/2008

Medietilsynets Trygg Bruk undersøkelse - Barn 2007/2008 Medietilsynets Trygg Bruk undersøkelse - Barn 2007/2008 Prosjekt 82313 Skjemanummer 1 Hvor gammel er du? Under 8 år 01 8 år 02 9 år 03 10 år 04 11 år 05 12 år 06 13 år 07 14 år 08 4 Har du eldre eller

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

[Fylke] Info1 Hvilket fylke bor du i?

[Fylke] Info1 Hvilket fylke bor du i? Const String: Prosjekt = "sna09114" [Fylke] Hvilket fylke bor du i? Finnmark [1] Troms [2] Nordland [3] Nord-Trøndelag [4] Sør-Trøndelag [5] Møre og Romsdal [6] Sogn og Fjordane [7] Hordaland [8] Rogaland

Detaljer

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Bredbåndstelefon Framtidige tjenester Video-on-demand Triple-play Digital-TV Trådløst Internett Nå legger vi fiberoptisk kabel der du bor! Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Hva i all verden er

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Hva bruker du den til?

Hva bruker du den til? Hva bruker du den til? Røroskonferansen 2015 Bernt Barstad og Frode Dragsten Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag Bakgrunn og fremdrift Vi har de senere år hørt flere episoder, hendelser hvor

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB Trenere og ledere bruker mye tid på å kommunisere i sin klubbhverdag. Informasjon, beskjeder, møteinnkallinger, endring av kamptider listen er lang og krevende. Kommunikasjonsformer

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Mobil Hvor gammel bør barna være før de får egen mobil? http://www.barnevakten.no/hvor-gamle-boer-barna-vaere-foer-de-faar-egen-mobil/

Mobil Hvor gammel bør barna være før de får egen mobil? http://www.barnevakten.no/hvor-gamle-boer-barna-vaere-foer-de-faar-egen-mobil/ YouTube Hvordan aktivere sikkert søk for YouTube på mobil og nettbrett http://www.barnevakten.no/hvordan-aktivere-sikkert-soek-for-youtube-paa-mobil-ognettbrett/ YouTube-generasjonen http://www.barnevakten.no/youtube-generasjonen/

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge

Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt ned på Bakgrunnsvariabler og spørreskjema. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 7 Redigert versjon Notat 7: Innledning - - Trones Ungdomsskole Beiarn kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Beiarn

Detaljer

BARN OG DIGITALE MEDIER

BARN OG DIGITALE MEDIER BARN OG DIGITALE MEDIER 2010 Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. BARN OG DIGITALE MEDIER 2010 1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet

Detaljer

Barn på smarttelefon og nettbrett

Barn på smarttelefon og nettbrett Pressemelding 26.juni 2015 Barn på smarttelefon og nettbrett Foreldre gjør mye praktisk for å styre barnas bruk av smarttelefon og nettbrett, men ønsker flere råd om hvordan. En ny undersøkelse fra Statens

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT Barnevaktnett tar ditt personvern veldig på alvor, og vil behandle og bruke informasjonen om deg på en sikker måte. For å sikre personvernet ditt vil Barnevaktnett alltid

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Medietilsynets Trygg Bruk undersøkelse Barn 2009/2010

Medietilsynets Trygg Bruk undersøkelse Barn 2009/2010 Medietilsynets Trygg Bruk undersøkelse Barn 2009/2010 1. Hvor gammel er du? Under 8 år... 14 år... 8 år... 15 år... 9 år... 16 år... 10 år... 17 år... 11 år... 18 år... 12 år... Eldre enn 18 år... 13 år...

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Trygg bruk- 2008 - En kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier. undersøkelsen

Trygg bruk- 2008 - En kartlegging av 8 til 18-åringers bruk av digitale medier. undersøkelsen Trygg bruk- - En kartlegging av til -åringers bruk av digitale medier undersøkelsen Forord I Trygg bruk undersøkelsen legger Medietilsynet fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om barn

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Sikre passord. Substantiv 1: Substantiv 2:

Sikre passord. Substantiv 1: Substantiv 2: Sikre passord Et passord er en kombinasjon av bokstaver og tall som du skriver inn for å få tilgang til en datamaskin eller en konto (akkurat som passordene du kan ha på nettbrett, mobiltelefoner og dataspill).

Detaljer

Det er forventet at du forandrer størrelsen på bilder før du laster dem opp, og ikke endrer størrelsen på dem på siden. Dette har 3 fordeler:

Det er forventet at du forandrer størrelsen på bilder før du laster dem opp, og ikke endrer størrelsen på dem på siden. Dette har 3 fordeler: BETINGELSER OG VILKÅR Lagewebside.no er underlagt disse betingelser og vilkår. Ved å bruke nettsiden og deres funksjonaliteter sier du deg enig i de følgende vilkårene, fra første gang du oppretter en

Detaljer

Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år

BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år BUP Levanger. Poliklinikk for ungdom. Spilleproblemer hos ungdom fra 13 18 år Fra pengespillproblematikk til problematisk dataspillatferd Pilotprosjekt høsten 2000 Prosjektmidler - Handlingsplanen mot

Detaljer

Digital mobbing -nei takk!

Digital mobbing -nei takk! ROMSLIG MODIG SUNN Sandnes - i sentrum for fremtiden Digital -nei takk! Barn og unges forslag til tiltak for å i Sandnes 12 Forord av Sandnes ungdomsråd Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø

Detaljer

storemore Stor lagringskapasitet

storemore Stor lagringskapasitet storemore Stor lagringskapasitet Finn ut hvordan du kan bli mer produktiv og bedre underholdt når du er på farten. Hva er StoreMore? Toshibas StoreMore er løsningen med stor lagringskapasitet for tilgang

Detaljer

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life Mitt første Internett Er det en ideell alder for når barn skal begynne å bruke Internett? Popularitet Påstand:

Detaljer

Nettvett og nettmobbing

Nettvett og nettmobbing Nettvett og nettmobbing Foreldremøte Liland skole 25.11.15 Internett er en del av det offentlige rom det vil si at de samme lovene og reglene gjelder der som ellers i samfunnet Norges lover. Strl. 266(Mobber)

Detaljer

Telenor epost. http://online.no/ Sunday 28th of September 2014 08:38:54 AM. Document generated by http://siteoid.com/ Enda litt bedre fra Sony

Telenor epost. http://online.no/ Sunday 28th of September 2014 08:38:54 AM. Document generated by http://siteoid.com/ Enda litt bedre fra Sony MENY MINE SIDER SØK TILBUD FORBRUKER TRENDER APPER SERVICE SIKKERHET Telenor epost Brukernavn (det som er før @online.no) Passord Enda litt bedre fra Sony LOGG INN Glemt passord Herlige høstfilmer for

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Øystein Samnøen. Mobbing på digitale arenaer

Øystein Samnøen. Mobbing på digitale arenaer Øystein Samnøen Mobbing på digitale arenaer Med innspill og bidrag fra: Isabell Tatsch (1) Birgit Kimmel (1) Eva Borries (1) Stefanie Rack (1) Thomas Jäger (2) Conor Mc Guckin (3) Lucie Corcoran (3) Niall

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Personvern og sikkerhet

Personvern og sikkerhet Personvern og sikkerhet Formålet med personvern er å verne om privatlivets fred, den personlige integritet og sørge for tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Behandlingen av personopplysninger

Detaljer

Innholdsfortegnelse Side

Innholdsfortegnelse Side Trygg På Nett Forsikringsvilkår av 01.04.2016 Innholdsfortegnelse Side 1. Trygg På Nett 3 1.2 Definisjoner 3 1.3 Hvem forsikringen gjelder for 3 2. Forsikringsdekningen Identitetstyveri 3 2.1 Hvor og når

Detaljer

I tillegg til disse gjelder også kommunale regler for bruk av IKT-utstyr.

I tillegg til disse gjelder også kommunale regler for bruk av IKT-utstyr. Avtalegrunnlag Regler for bruk av IKT ved Framnes ungdomsskole Hvem gjelder reglene for? Dette reglementet gjelder for elevers bruk av skolens- og eget IKT-utstyr på skolen: PC-er, som: kopimaskin/ skrivere

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, Digitale ferdigheter Om søk, sikkerhet og nettvett All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter" Søketips Søk på andre språk Norsk er en lite språk på nettet. Det betyr at dersom du kun søker på norsk, så vil du vanligvis

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest Foreldrenettverksgrupper fordi nærmiljøet betyr mest VILLE DU VOKST OPP I DAG? Tradisjonelt sett har ungdomsskolene en tradisjon i forhold til å holde foreldremøter. En utfordring man ofte støter på, er

Detaljer