Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Langhushallen, Klasserommet OBS! Merk møtested! Møtedato: Møtetid: Kl TIL BEHANDLING: SAM-41/09 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN SAM-42/09 VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG SAM-43/09 NAVNESAK- FORSLAG TIL NYTT VEINAVN PÅ KRÅKSTAD SAM-44/09 VIDEREUTVIKLING AV SKI KOMMUNES KLIMA- OG ENERGIPLAN SAM-45/09 INNFØRING AV RØYKFRIE IDRETTSANLEGG I SKI KOMMUNE SAM-46/09 HØRING AV HANDLINGSPLAN TIL KUNSTPOLITISK PLAN FOR AKERSHUS SAM-47/09 NY IDRETTSHALL PÅ LANGHUS - Unnt. off. jf. Ofl. 23 EVENTUELT Ski, Lise Vistnes leder

2 Saksbehandler: Birgit Uhlen Arknr.: 145 Arkivsak: 09/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 41/ Tjenesteutvikling / Partssammensatt utvalg / Formannskapet / Kommunestyret / BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Forslag til budsjett og handlingsplan for vedtas i samsvar med hovedoversikter i rådmannens forslag til Budsjett og handlingsplan , kapittel herunder driftsbudsjettet på netto ramme for virksomhetene investeringsbudsjettet på brutto prosjektnivå 2. Det innføres eiendomsskatt i Ski fra Ambisjonsnivået i det overordnede målkartet vedtas i samsvar med rådmannens forslag i Budsjett og handlingsplan , kapittel Det opptas lån i 2010 på inntil 221,1 mill. kroner til investeringsformål med avdragstid 30 år Det opptas startlån på 70 mill. kroner til videre utlån med avdragstid 30 år. Det godkjennes en kassekredittramme for 2010 på 200 mill. kroner. 5. Ordførerens godtgjørelse for 2010 settes med virkning fra lik godtgjørelse for 2009 med tillegg av forutsatt kommunal lønnsvekst i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 (3,5 %). 6. Med virkning fra fastsettes endrede betalingssatser slik det framgår av saken under Økonomiske konsekvenser. Saksopplysninger: Medbestemmelse Det har vært avholdt informasjons-/drøftingsmøter om budsjett og handlingsplan med arbeidstakerorganisasjonene i virksomhetene. I tillegg har hovedtillitsvalgte vært deltakere på rådmannens informasjonsmøte med formannskapet i oktober, og planen har senere vært drøftet mellom partene i eget møte. Budsjett og handlingsplan behandles i sentralt arbeidsmiljøutvalg og i partsammensatt utvalg (PSU). Vedtakene i disse utvalgene vil følge med til kommunestyrets behandling den Side 2

3 Vurdering: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune står foran betydelige økonomiske utfordringer, noe som særlig skyldes et høyt investeringsnivå og behovet for økt sykehjemskapasitet. Den kraftige økningen i lånegjelden fører til at rente- og avdragsutgiftene binder opp en stadig større del av driftsinntektene. Kommunens øvrige driftsutgifter kan dermed ikke øke i takt med forventet inntektsøkning. Rådmannen kan ikke se at det er realistisk å finne innsparingstiltak i den størrelsesorden som er nødvendig for å saldere de årlige budsjetter uten å redusere tjenestetilbudet til innbyggerne betydelig. For å møte de økonomiske utfordringene kommunen står ovenfor i årene framover foreslår rådmannen derfor å innføre eiendomsskatt fra Innføring av eiendomsskatt er svært utbredt blant landets kommuner. I 2008 valgte 293 kommuner å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 272 kommuner året før. Blant disse var det 148 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger. Til tross for at rådmannen har lagt inn eiendomsskatt fra 2010, har det likevel vært nødvendig å finne innsparingstiltak for å saldere budsjettet for Forslag til innsparingstiltak i virksomhetene utgjør vel 35 mill. kroner i rådmannens primærforslag til budsjett for Dette er inkludert forslag om økt brukerbetaling innenfor enkelte tjenester. En opptrapping av eiendomsskatten i planperioden fører til en bedring i kommunens driftsbalanse. Uten eiendomsskatt kan ikke rådmannen se at kommunen klarer å finansiere den planlagte utvidelsen av sykehjemskapasiteten for årene framover. Rådmannen legger fram både et primærforslag og et sekundærforslag til saldering av budsjettet. Primærforslaget er saldert med eiendomsskatt, mens sekundærforslaget viser mulige innsparingstiltak for saldering av budsjettet for 2010 uten eiendomsskatt. Disse tiltakene vil ikke være tilstrekkelig for å saldere budsjettene for de påfølgende årene i planperioden. Rådmannen ber derfor kommunestyret selv gi innspill på hvilke tjenester det da kan være aktuelt å redusere. I rådmannens budsjettforslag er det lagt inn en realvekst for ordinære skatteinntekter på 1 % i årene Dette er et forsiktig anslag for inntektsveksten disse årene, og inntektene vil bli oppjustert i tråd med statsbudsjettene ved de årlige rulleringer av økonomiplanen. Erfaringer tilsier imidlertid at også den anslåtte utgiftsøkningen for årene etter budsjettåret øker ved den årlige rulleringen av planen. I vedlegget til Budsjett og handlingsplan ; Forslag til budsjett og målkart for 2010 fra virksomhetene, vises virksomhetenes forslag til innsparinger og behov for volumvekst. Disse forslagene er ikke identisk med rådmannens primærforslag, men viser hva den enkelte virksomhet selv har vurdert som muligheter og behov. Økonomiske konsekvenser: Endrede betalingssatser (vedtakspunkt 6) Med virkning fra fastsettes følgende endrede betalingssatser: Administrasjon: Timesats for parkering ved parkeringsplassene ved Torget og Pålle Timesats for parkering ved plassene øst for rådhuset, Vestvegen og Ski nye kirke 1. time: kr 18 inkl. mva 2. time kr 22 inkl. mva 3. time kr 29 inkl. mva Max parkeringstid 3 timer. Kr 12 per time inkl. mva Side 3

4 Timesats for parkering ved plassene ved eldresenteret, Vestråt og Jernbaneplassen Døgnavgift for parkering ved alle parkeringsplasser unntatt ved Torget og Pålle Abonnement kommunestyre og formannskapsdokumenter Abonnement formannskapsdokumenter Abonnement kommunestyredokumenter Oppvekst Oppholdsbetalingen i skolefritidsordningen Leie av styrertjenester til private familiebarnehager Kr 18 per time inkl. mva. Kr 60 per døgn inkl. mva. kr 477 per år kr 420 per år kr 273 per år kr per måned for hel plass. kr per barn per måned. Levekår Endrede egenandeler for praktisk bistand: Gruppeinndeling Husstandens samlede betalingsgrunnlag Egenbetaling per måned med abonnement Gruppe 1 Under 2 G, kr ,- 200 Gruppe 2 Over 2 G, kr ,- Over 3 G kr ,- Gruppe 3 Over 4 G, kr ,- Over 5 G, kr ,- Grunnbeløpet i folketrygden er per kr Ordning med egenbetaling per time opphører. Alle brukere må over på abonnementsordning etter ovennevnte inntektsgruppeinndeling og endrede satser for abonnement per måned. Økt egenandel trygghetsalarm Gradering av egenandelen for trygghetsalarm opphører alle betaler samme sats. Endret egenandel trygghetsalarm til kr 350 per måned Innføring av etableringsgebyr trygghetsalarm Etableringsgebyr for innkjøp av nøkkelboks for trygghetsalarm ved etablering (engangsbetaling) kr 700 ved etablering Økt pris middag (fra kjøkken ved Solborg): Middagssalg økt pris til Økt kostpris - Kråkstadtunet Kostpris egenbetaling endres til kr 47 per porsjon kr per beboer per mnd. Side 4

5 Servicesenteret i Kirkevegen 3 Frokost kr 25 Middag fra kr 60 til kr 80 per porsjon. Hel fotpleie kr 425. Annen behandling etter avtale Klipp kr 275 Vask klipp kr 300 Vask legg føhn kr 300 Permanent kr 800 Dagtilbud i Kirkev.3 (5.etasje) eksklusiv mat og transport kr 61 per dag. Langhus bo og servicesenter. Dagtilbud ved Langhus bo og servicesenter eksklusiv mat og transport kr. 61 per dag. Det betales for mat ved dagtilbud ved LBS. Brukerne tilbys forkost, middag, frukt og kaffe/te kr 65 pr dag. Opphold Etterskoletid Dagbo Unge med stort tilsynsbehov i alderen år Forebyggende avdeling - helsetjenester Fødselsforberedende kurs Rehabiliteringsavdelingen Svømmegrupper, egenandel kr per mnd kr per par per kurs. kr 640 per person. Samfunn Kulturskolen: Satser for betaling ved kulturskolen blir endret fra kostnad per år til kostnad per måned. Betaling per høst og vår semester bindende per semester. Instrumentundervisningen: Gruppeundervisning med større grupper enn 5 Grupper deltakere 1 til 4 Grupper - deltakere 1 til 3 Grupper deltakere 1 til 2 Undervisning 1 til 1 Kor og orkester Band og grupper Kunstgrupper Gebyrregulativ for byggesaker kr 250 per mnd kr 260 per mnd kr 280 per mnd kr 300 per mnd kr 600 per mnd kr 250 pr mnd kr 250 pr mnd kr 370 pr mnd Regulativ vedtatt i kommunestyresak 02/06 endres i samsvar med deflatoren for kommunale utgifter slik den er oppgitt i forslag til statsbudsjett for 2010 (3,1 %). I tillegg gis gebyrene en realøkning på 8 % p.g.a. henførbare administrative støttetjenester. Total økning 11,1 %. Side 5

6 Gebyrregulativ for planbehandling Regulativ vedtatt i kommunestyresak 16/04 endres i samsvar med kommunal deflator (3,1 %). I tillegg gis gebyrene en realøkning på 8 % p.g.a. henførbare administrative støttetjenester. Total økning 11,1 %. Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart- og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker Regulativ vedtatt av kommunestyret i sak 03/06 økes slik: Oppmålingsgebyr Kartgebyrene Vann, avløp, renovasjon og feiing (i tillegg til disse gebyrene kommer merverdiavgift) økes med 12,2 % inklusiv konsumprisindeksregulering. økes med 2,2 % i henhold til konsumprisindeksreguleringen Forbruksgebyr for vann kr 13,97 per m 3 Abonnementsgebyr vann (bolig) kr 556,22 per år Abonnementsgebyr vann (borettslag, sameier og boliger Gjeldende regulativ reduseres med mer en to boenheter og felles måler) med 2,5 %. Abonnementsgebyr vann (næring) Gjeldende regulativ reduseres med 2,5 %. Forbruksgebyr for avløp kr 13,39 per m 3 Abonnementsgebyr for avløp (bolig) kr 513,21 per år Abonnementsgebyr for avløp (borettslag, sameier og Gjeldende regulativ økes med 5,5 %. boliger med mer en to boenheter og felles måler) Abonnementsgebyr for avløp (næring) Gjeldende regulativ økes med 5,5 %. Årsgebyr renovasjon kr 2 674,29 per stativ. Årsgebyr renovasjon i felleskasse/konteiner kr 2 624,29 per bruker. Årsgebyr renovasjon i silo per leilighet kr 2 273,14 per bruker. Årsgebyr renovasjon ved godkjent hjemmekompostering kr 2 139,43 per stativ. Slamtømming Gjeldende regulativ økes med 15,6 %. Feiing per pipeløp kr 249,88 Feiing per pipeløp over tre etasjer kr 282,37 Side 6

7 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan med vedlegg Konklusjon: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan med vedlegg Ski, Audun Fiskvik rådmann Per Erik Andersen økonomisjef Vedlegg som følger saken: a) Rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan med vedlegg b) Særutskrift fra kontrollutvalget Vedlegg som ligger i saksmappen: Økonomiplan for Landbrukskontoret i Follo Side 7

8 Saksbehandler: Terje Smestad Arknr.: 614 &46 Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 42/ Kommunestyret / VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG Forslag til vedtak: Kommunestyret tar Vedlikeholdsplan kommunale bygg til orientering. Planen videreutvikles og fremmes for ny politisk behandling årlig i mai måned slik at den kan legges til grunn for kommende økonomiplanarbeid. Saksopplysninger: Eiendomsavdelingen i Ski kommune utarbeidet i 2008 for første gang en samlet vedlikeholdsplan for den kommunale eiendomsmassen. Planen ble behandlet i kommunestyrets møte Med foreliggende vedlikeholdsplan for presenteres planer og behov for de neste 4 årene, fortsatt utarbeidet med etablert metodikk fra Norsk Standard. I tillegg har vi tatt i bruk, og viser resultatene fra styringsverktøyet Internkontroll Bygg som er utarbeidet av bl.a. Norsk Kommunalteknisk Forening. Planen dekker i tillegg de strakstiltak som er påkrevet for å stanse negativ utvikling/forfall som i løpet av få år vil lede til større skader og derved kraftig økte kostnader ved utbedring. I løpet av de neste årene er ambisjonen å utvide planen slik at den vi omfatte det totale vedlikeholdet av kommunens bygninger, dvs. utvendig, innvendig og tilpasning til nye myndighets og/eller brukerkrav. Det er nå gjennomført tilstandsvurderinger av alle kommunale bygg i to påfølgende år og vi har en kvalifisert oversikt over det totale vedlikeholdsbehovet. Dette ligger i størrelsesorden 90 mill. kroner. Det er eiendomsavdelingens mål at det i løpet av de neste årene skal være utarbeidet komplette tilstandsrapporter for alle kommunens bygninger, og at rapportene deretter oppdateres løpende med årlige revisjoner. Ski kommunes eiendomsmasse er på ca m 2. Forsiktig regnet representerer dette en nåverdi investering på mellom 2,5 og 3 milliarder kroner. Vurdering: Et riktig vedlikehold av alle Ski kommunes bygninger er en stor utfordring, både på grunn av økonomiske rammer og et stort etterslep. Målet er å kunne tilby alle brukere av kommunale bygninger lokaler med en akseptabel standard uten at det skal medføre helserisiko å oppholde seg i kommunale bygninger. Side 8

9 Vedlikeholdsplanens anbefaling: Typer bygg Skoler Barnehager Sykjehjem/helse Kultur/idrett/andre Off. krav brann/el Alle bygg Den kommunale GKRS-standarden nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet forutsetter at det gjøres en grensedragning mellom ordinært vedlikehold (driftsbudsjettet) og oppgradering (investeringsbudsjettet). Denne budsjettmessige grensedragning vil bli tatt opp ved utarbeidelse av de enkelte års budsjetter / rullering av økonomiplanene. Tallene er inkl. mva. slik at kommunen vil bli tilført momskompensasjon (20 % av bruttobeløpene her). Økonimiplanopplegget : Generelt - driftsbudsj Oppgradering - inv.budsj Off. krav brann/el Tilleggsbevilgningsbehov: Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Tiltaket vil være bærekraftig ut fra en målsetting om et kommunalt ansvar for å holde kommunens bygninger i en slik stand at ingen blir fysisk eller psykisk skadet ved å oppholde seg der. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal Kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Vedlikeholdsplan kommunale bygg Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 9

10 Saksbehandler: Oddmund Arntsberg Arknr.: GNR? Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 43/ NAVNESAK - FORSLAG TIL NYTT VEINAVN PÅ KRÅKSTAD Forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i delingslovens 4-1 og stadnavnlovens 5 gis det nye boligfeltet på Kråkstad navnet: Stasjonssvingen 2. Eiendommen Dampsagveien 2 får endret sin adresse til Stasjonssvingen 2 3. Eiendommen Dampsagveien 4 får endret sin adresse til Stasjonssvingen Kommunalteknisk virksomhet i Ski kommune sørger for oppsetting av veinavnskilt så snart veien er opparbeidet 5. Det pålegges å sette opp nummerskilt i.h.t. Ski kommunes bestemmelser om plassering og utforming av husnummerskilt Vedtak om navnsetting pkt. 1 kan ikke påklages. Vedtaket om omadressering, pkt. 2 og 3 kan påklages i.h.t. delingslovens og forvaltningslovens regler. Saksopplysninger: Bakgrunn Veien til det nye boligfeltet syd for Kråkstad stasjon skal tildeles offisielt veinavn. Forslaget til navn er fremkommet etter en forutgående drøfting med utbygger. Den ble forslaget sendt på høring. Høringsbrevet ble sendt: utbygger, Ski historielag, Statens navnekonsulenter for Østlandet og berørte naboer. Fullstendig opplisting av mottakere av høringsbrevet fremgår av navn og adresselisten på side 2 i høringsbrevet, se vedlegg b. Det er ikke kommet uttalelse fra noen av høringspartene. Utbygger har imidlertid i forkant av høringen bekreftet at de ønsker navnet Stasjonssvingen. Om området som skal navnes Utbyggingsfeltet som skal gis navn ligger ca 100 meter syd for Kråkstad stasjon. Feltet ligger mellom jernbanelinjen (østre linje) og Dampsagveien, se kart, vedlegg a. Ferdig utbygd vil boligfeltet bestå av ca 30 boliger. Vurdering: I denne saken stod vi overfor valget om å tildele feltet eget veinavn eller benytte navnet på en av de to tilliggende veiene, Damsagveien eller Stasjonsveien. Ut fra antall boliger og beliggenhet på feltet mener vi at boligfeltet må tildeles eget veinavn. Dersom man skulle adressere området til Dampsagveien ville det medføre en omfattende omadressering for eksisterende boliger i Dampsagveien. Ved navnsetting av nye veier og utbyggingsfelt ønsker kommunen å bruke navn som lokaliserer stedet og hvis mulig sier noe om stedets fortid eller tidligere virksomhet. Navnet skal være lett å oppfatte, skrive og uttale. Side 10

11 I Ski sentrum har vi to veinavn med tilknytning til Jernbanen, Jernbaneveien og Jernbanesvingen, her er jernbanesvingen en sidevei til Jernbaneveien. Innenfor Kråkstad tettsted har vi Stasjonsveien som går fra Sigtunkrysset til jernbanen/ Kråkstad stasjon. Navnet Stasjonssvingen gir en klar indikasjon om at veien ligger i nærheten av jernbanestasjonen/jernbanelinjen. Bruk av etterleddet, -svingen gir også holdepunkt for at dette er en kortere vei (veistubb). Det at vi følger samme opplegg som i Ski hvor Jernbanesvingen er en sidevei til Jernbaneveien gir en struktur på navningen og på en god måte lokaliserer veien og således bygger opp omkring prinsippene for god adressering. Vi mener at Stasjonssvingen tilfredsstiller kravene til et godt veinavn. Behov for omadressering For å få en logisk og best mulig adressering mener vi at Stasjonssvingen må starte ved Stasjonsveien, se kart, vedlegg a. Dette innebærer at de ca 50 første meter av Dampsagveien får endret veinavn. Adressen skal om mulig tilknyttes den veien eller gaten eiendommen har sin atkomst fra. Dette innebærer at to eiendommer som i dag har adresse til Dampsagveien får endret sine adresser. Eiendommen Dampsagveien 2 får endret adresse til Stasjonsvingen 2 og Dampsagveien 4 får adressen Stasjonssvingen 26. Adressene til de øvrige eiendommene i Dampsagveien berøres ikke. Ved tildeling av husnummer settes det av nummer slik at man tar høyde for at det evnt i fremtiden kan bli behov for å tildele flere adresser til Stasjonsvingen, se oversiktskart for adresseringen, vedlegg c). Eiere av de eiendommer som får endret sin adresse vil muligens oppleve dette som en ulempe. Kommunen sørger imidlertid for at adresse-endringen tilflyter flere offentlige registre (matrikkelen, folkeregisteret, kommunale avgifter, post). I tillegg varsles Energi1, Aftenposten og Eniro. Kommunen mener at den langsiktige nytten av god adressering er vesentlig større enn ulempen som påføres de to omtalte eiendommer. Når det gjelder adressetildeling er det bare tildeling av adresse til den enkelte eiendom som kan påklages, dvs. selve nummertildelingen eller avgjørelsen om til hvilken gate/vei eiendommen skal ha adresse. Økonomiske konsekvenser: For kommunen innebærer adresseringen kostnader ved anskaffelse og oppsetting av veinavnskilt. For berørte oppsittere, (kun eier av 59/13) innebærer adresseringen utgifter til anskaffelse av husnummerskilt. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Det nye utbyggingsfeltet på Kråkstad og atkomstveien inn til feltet gis navnet Stasjonssvingen. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Side 11

12 Jan Willy Mundal kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) kart over området b) høringsbrev c) oversikstkart for husnummertildelingen Vedlegg som ligger i saksmappen: a) e-post fra utbygger Side 12

13 Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: K22 Arkivsak: 09/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 44/ Formannskapet / Kommunestyret / VIDEREUTVIKLING AV SKI KOMMUNES KLIMA- OG ENERGIPLAN Forslag til vedtak: MÅL 1. Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med 0,1 tonn pr person i perioden Ski kommune skal redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til 2013 TRANSPORT 3.1 Det bevilges kr til forprosjekt om anlegg for fornybart, bærekraftig drivstoff på Drømtorp for kommunalteknisk virksomhet og videresalg til kunde Vedtak om kjøpe eller lease elbiler står ved lag, men kommunen avventer til det kommer bedre og tryggere nybiler på det norske markedet enn det er mulig å få tak i pr oktober Administrasjonen vurderer løpende utviklingen av hybridbiler og hvilke som kan være hensiktsmessige til kommunens behov når det gjelder utslipp av CO 2, pris og størrelse. ENERGI 4.1 Nye kommunale bygg og større ombygginger skal bygges etter lavenergistandard som medfører vesentlig lavere energiforbruk enn dagens krav. Vedtaket forutsetter at kommunen får forbildeprosjektstøtte fra Enova på minst 20% av merkostnaden ved å bygge etter denne standarden. 4.2 Oljekjeler i eksisterende kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje. Uttesting starter vinteren Reduksjon av antall energikrevende pumpestasjoner og mer bruk av tuneller behandles i hovedplan for vann og avløp som forventes lagt fram for politisk behandling tidlig i Utredning om krav til fornybar energi ved salg av kommunal eiendom avventer utfallet av Kommunal- og regionaldepartementets forslag til skjerpet krav i teknisk forskrift etter planog bygningsloven og resultatene fra prosjektet Klimavennlig arealutvikling og boligbygging i Ås kommune. MILJØSERTIFISERING 6. Kommunale virksomheter som miljøsertifiserer seg gis et tilskudd på kr, og det settes av kr årlig til dette formålet i perioden 2010 til Side 13

14 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok under behandlingen av klima- og energiplanen (KEP) i K-sak 92/ følgende pkt 3. og 6: Mål, indikatorer og kostnader/gevinster skal videreutvikles i løpet av Økonomi: Det bevilges kr til tiltak og videreutvikling i 2009, herunder bl.a. o beregne investeringer/gevinster for større tiltak som skal gjennomføres i perioden o videreutvikle mål og indikatorer o miljøsertifisere Rådhuset og starte miljøsertifisering av andre kommunale virksomheter o infomateriell ved kampanjer m.m. Utgiftene dekkes av økonomiplanfondet. Investeringsbehov, kostnader og økonomiske og miljømessige gevinster for større tiltak i kommunal virksomhet skal tallfestes nærmere i 2009 enn det som nå ligger i planen. Klima- og energiplanen behandles på grunnlag av dette på nytt med formål å vedta mer forpliktende mål og prioriteringer for kommunal virksomhet i perioden I dette saksframlegget foreslås endringer m.m. i enkelte mål og tiltak og med utdyping av økonomiske konsekvenser. Det orienteres kort om status for gjennomføring av utvalgte tiltak. Vi gjennomgår ikke status for alle tiltak i dette saksframlegget nå. Det kommer i Grønt regnskap 2009 som politisk orienteringssak våren Administrasjonen har ikke brukt tid og penger på å oppdatere KEP s Del 1 om bakgrunn og status nå mindre enn et år etter at den ble vedtatt, men har brukt tiden på gjennomføring og videreutvikling av tiltak. Vurdering: 1. Nytt overordnet utslippsmål: Kommunestyret vedtok som overordnet mål følgende: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal ikke overstige 1991-nivå på 3.00 tonn per person innen utgangen av Foreslås endret til: Direkte klimagassutslipp i Ski kommune som samfunn skal reduseres med 0,1 tonn pr person i perioden Begrunnelse: SSB har endret sitt beregningsgrunnlag slik at tidligere utslippstall fra 1991 og 2006 ikke tilsvarer tallene som kan hentes frem i dag. Rådmannen tilrår å endre det tidligere målet for Ski kommune som samfunn til et mål om reduksjon som i større grad gjenspeiler hvor stor andel av utslippene kommunen har innflytelse over. Kommunen har virkemidler for om lag 20% av utslippene, og av denne andelen har kommunen som bl.a. energi- og transportmål å redusere utslipp fra 10-15% fram til Endringene er følgende: År Ski kommunes mål 2013 Tidligere SSB-tall og 3,00 3, ,00 vedtak i KEP i Nye SSB-tall og forslag til nytt vedtak i KEP. 2,86 2,96 3,12 - Redusere utslipp med 0,1 tonn per person i forhold til Side 14

15 Rådmannen vil bl.a. legge det overordnete klimamålet til grunn for den lagsikte samfunnsog arealplanleggingen i kommuneplanrulleringen som nylig har startet. 2. Mål for kommunal virksomhet utslipp fra transport Kommunestyret vedtok som overordnet mål følgende: Redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark Foreslås konkretisert til: Redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til 2013 Begrunnelse: Administrasjonen har funnet en forholdsvis enkel metode for å beregne utslipp fra kommunale kjøretøyer og biler i tjeneste ved å hente fram regnskapstall fra årsregnskapet, bruke en gjennomsnittpris på drivstoff og beregne ca forbruk på kommunens egne kjøretøyer og private biler brukt til tjenesteformål. I KEP i 2008 hadde vi bare et grovt anslag av forbruket og kunne derfor ikke sette konkret mål om utslippsreduksjon. Utslippet fra kommunale kjøretøyer var i 2008 om lag 1132,4 tonn. 15% reduksjon i utslipp vil medføre en utslippsreduksjon på 170,0 tonn CO 2 innen Beregningsgrunnlaget har vært følgende: Artskonto Regnskap 2008 Andel av totalkostnad 1610 Kr. ½-part diesel Bilgodtgjørelse ½-part bensin 1710 Drift av egne Kr. transportmidler Herav kommunalteknikk Herav andre virksomheter Kr Kr /3 farget diesel 2/3 blank diesel ½-part diesel ½-part Kr pr liter Liter diesel /bensin diesel kr 10,50* l bensin kr l 11,75* farget kr 6,69** blank kr 9,33** diesel kr 10,50* bensin kr 11,75* Kg C0 2 - utslipp*** kg kg l l l l kg kg kg bensin Sum l kg *Snittpris i 2008 fra Statoil Ski. ** Eksempelpris på solgt diesel fra egen pumpe på kommunalteknisk virksomhet. ***Utslippet ved forbrenning av diesel er 2,66 kilo CO 2 per liter, og fra bensin 2,32 kilo CO 2 per liter. De første årene vil vi ikke få store utslippsreduksjoner med tiltakene som ligger i KEP fordi de fleste er mer langsiktige som innkjøp av elbiler/hybridbiler, mulig overgang til biodiesel eller bioetanol og nye kjøretøyer med lavere utslipp. På sikt vil utslippene imidlertid kunne bli vesentlig redusert (se pkt. 3 nedenfor). Drivstofforbruket i Ski ligger nesten fem ganger høyere enn forbruket i Ås kommune når man sammenligner tall fra deres nylig vedtatte Klima- og energiplan. Selv om Ås har halvparten så mange innbyggere og 40% mindre areal enn Ski, er forskjellen så stor at Ski kommune vil se nærmere på årsakene. Side 15

16 3. Tiltak for å redusere utslipp fra kommunens kjøretøyer 3.1 Kommunestyret vedtok i KEP å Investere i moderne kjøretøyer etter nærmere utredning om kostnader og utslippsbesparelser. Bilparken på kommunalteknisk virksomhet er gammel med en snittalder på 20 år. Den består av 5-6 lastebiler, to gravemaskiner, to avskiltede biler og en rekke mindre kjøretøyer. Det er vedtatt å kjøpe ny gravemaskin, men dette tar noe tid pga. innkjøpsrutinene. Alle kjøretøyene er dieseldrevne. Kommunalteknikk eier egen dieselpumpe som også forsyner Brannvesenet, FolloRens avfallsbiler og Sivilforsvaret. Ambulansetjenesten er mulig fremtidig kunde. Administrasjonen og en konsulent innleid av Akershus fylkeskommune har hatt et møte for å vurdere hvilke tiltak som vil monne mest i utslippsreduksjoner. Konklusjonen ble at Ski kommune ved Kommunalteknisk virksomhet søker det nyopprettede Transnova om tilskudd til et forprosjekt med mål å utrede hvordan dagens dieselanlegg kan erstattes med anlegg for bærekraftig, fornybart drivstoff som for eksempel biodiesel eller bioetanol. Særlig er andre generasjons bioetanol basert på norsk trevirke miljømessig interessant. Første praktisk mulige søknadsfrist er februar Transnova gir prosjektstøtte på inntil 40%. Et forprosjekt til mulig kostnad kr krever at kommunen bidrar med kr Økonomiske konsekvenser i 2010 og forslag til vedtak: Det bevilges kr til forprosjekt om anlegg for fornybart, bærekraftig drivstoff på Drømtorp for kommunalteknisk virksomhet og videresalg til kunde Kommunestyret vedtok i KEP at Ved anskaffelse av nye kommunale biler bør elbiler og/eller hybridbiler kjøpes Elbiler Administrasjonen har skaffet oversikt over elbiler i det norske markedet. Det har også vært kontakt med elbil-produsenten Think som for tiden dessverre ikke kan levere nybiler. Småbilene Reva og Buddy er overbygde firehjulinger som nok ikke oppleves tilstrekkelig trygge å kjøre i per i dag. De nærmeste årene kommer flere bilprodusenter på markedet med nye elbiler som har lengre kjørelengde, er tryggere og har raskere lading enn de som kan skaffes i dag. For eksempel har administrasjonen prøvekjørt en prototyp av Mitsubishi I- Miev som kommer i Kommunen står på venteliste for eventuelt kjøp, men dette må vurderes når bilen settes i produksjon og kommunen får pris. Toyota, Peugeot, Renault og Smart lanserer også el-biler i 2011/2012. Et viktig aspekt er at det bør være forhandlere med verksted i rimelig nærhet som kan yte sørvis ved behov. Rådmannen tilrår at kommunen avventer å kjøpe eller lease elbil til tidligst i Økonomiske konsekvenser: Trolig ingen før i Forslag til vedtak: Vedtak om kjøpe eller lease elbiler står ved lag, men kommunen avventer til det kommer bedre og tryggere biler på det norske markedet enn det er mulig å få tak i pr oktober Side 16

17 3.2.2 Hybridbiler Ski kommune har rammeavtale med Toyota Follo. De lanserte i september ny hybrid Prius med utslipp på 89g CO 2 pr km. Hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten og IKT leaser i dag Toyota Yaris med utslipp på 127g CO 2 pr km ved blandet kjøring. Prius er en familiebil og i utgangspunktet større enn disse virksomhetene har behov for. Leasingprisen er også mye høyere. Det kan imidlertid være aktuelt å prøvekjøre Prius for enkelte virksomheter. Høyere leasingpris vil i teorien spares noe inn ved reduserte drivstoffutgifter og miljøgevinst på nesten 40g CO 2 pr km. Pr i dag har ingen andre hybridbiler på det norske markedet lavere CO 2 -utslipp enn Prius, bl.a. ligger Honda insight på 101 g CO 2 pr km. Toyota har nylig lansert en ny, svært liten bensinbil, IQ, med utslipp på bare 99 g CO 2 pr km. Leasingprisen er bare 2/3 sammenlignet med Prius. IQ er derfor et mer hensiktsmessig alternativ økonomisk og i størrelse og nesten like bra på utslipp. Økonomiske konsekvenser: Vurderes løpende. Forslag til vedtak: Administrasjonen vurderer løpende utviklingen av hybridbiler og hvilke som kan være hensiktsmessige til kommunens behov når det gjelder utslipp av CO 2, pris og størrelse. 4. Energi i kommunale bygg 4.1 Kommunestyret vedtok i KEP å Redusere energiforbruket i kommunale bygg m.m. med minst 10% innen Virksomhet Eiendom kjøper denne høsten inn et nytt fagsystem for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og lager tiltaksplan over hvor det har størst energibesparende effekt å sette inn tiltak. Kommunen har allerede redusert energiforbruket med 19% de ti siste årene, og det vil ikke kunne hentes inn svært store, nye energieffektiviseringsgevinster i eksisterende bygg. For å redusere energiforbruk i fremtiden kan kommunen bygge nye kommunale bygg med vesentelig lavere oppvarmingsbehov enn i dag. Lavenergihus og passivhus er betegelser på bygg som tilfredstiller energikrav utover de nyeste kravene til bygg i dag. Eksempel på krav til skolebygg: TEK 07* Lavenergihus Passivhus Totale energimål /energiramme Til rom- og ventilasjonsoppvarming I % Kjøling * Energirammer, dagens krav, teknisk forskrift TEK 07 sum netto energibehov (kwh/m2 oppvarmet BRA) SINTEF skriver på sine hjemmesider følgende: Både lavenergiboliger og passivhus er basert på filosofien om å redusere varmetapet fra boligen kraftig. Dette oppnås ved å ekstra/superisolere ytterkonstruksjonene, bruke vinduer og dører med meget lavt varmetap, bygge lufttett og ha et ventilasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinning. Disse tiltakene, hvis riktig utført, fører til at oppvarmingsbehovet reduserer i moderate tilfeller ned til 1/3 (66 % reduksjon), og i ekstreme tilfeller helt ned til 1/10 (90 % reduksjon). Side 17

18 Fordeler og ulemper ved passivhus og lavenergihus: Passivhus Lavenergihus Svært lavt oppvarmingsbehov Lavt oppvarmingsbehov Svært lave energiutgifter og CO 2 - Lave energiutgifter og CO 2 -utslipp i hele utslipp i hele byggets levetid byggets levetid Strenge krav gir bygg av høy kvalitet Noe strengere krav gir bygg av noe høyere kvalitet Kan gi reduserte utvendige Kan gi noe reduserte utvendige vedlikeholdsvedlikeholds- og reparasjonsutgifter i og reparasjonsutgifter i framtida pga høyere framtida pga høyere kvalitet på kvalitet på materialer og konstruksjon materialer og konstruksjon F O R D E L E R Godt innemiljø pga balansert ventilasjon og ingen kalde vegg-, vindu- eller gulvflater Utløser forbildeprosjektstøtte fra Enova på inntil 40% av merkostnadene Kan gi omdømmegevinst ved at Ski ligger i forkant av utviklingen, er miljøbevisste og gjør det attraktivt å søke jobb hos oss Normalt, godt innemiljø Som passivhus Som passivhus U L E M P E R R Høyere investeringskostnader ( kr/m2) og stor prosjekt- /økonomisk risiko de første årene til det er mer erfaring i bransjen Krever noe lengre tid til planlegging og bygging pga ekstra krav til planlegging og kontroll Foreløpig få eksempler på større passivhusbygg i Norge, Mæla ungdomsskole i Skien og en del boliger Krever større kompetanse innen drift enn i dag Mest mulig kompakt bygningskropp kan sette arkitektoniske og bruksmessige begrensninger Noe høyere investeringskostnader (ca 1000 kr/m2). Ingen økt risiko i forhold til dagens byggtekniske krav Som passivhus men i mindre grad Eksempler finnes i Norge, se forbildeprosjekter på Enovas hjemmesider og hos Norske arkitekters landsforening avd. Ecobox Krever ikke økt kompetanse innen drift enn i dag Få begrensninger i byggutforming Mange europeiske land er kommet langt i å bygge denne typen hus som dramatisk reduserer energiforbruket. EU-parlamentet vedtok i april i år at alle bygg skal være 0- energibygninger fra 2019, dvs. at husene skal produsere like mye energi som de bruker, bl.a. vha. solvarmeanlegg og varmepumper. Kommunal- og regionaldepartementet har varslet krav om passivhusstandard i Norge fra Ekstra investeringskostnader for passivhus oppgis av Enova å være ca 1500 kr/m2. Med usikkerhetene som ligger i at denne standarden er ny i Norge, mener Virksomhet Eiendom at merprosjektkostandene kan komme opp i 3750 kr/m2. Enova gir imidlertid forbildeprosjektstøtte på inntil 40% av denne merkostnaden til passivhus og lavenergihus. Fremtidsrettede nybygg med lavt energibehov i Ski kommune er grep både for å spare kommunen for energiutgifter i fremtiden og miljøtiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp. - Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. Side 18

19 Eksempel Nye Siggerud skole og barnehage har en vedtatt kostnadsramme på 147,5 mill og et beregnet areal på 2400 (jf. KST-sak 44/09). Dersom skolen og barnehagen bygges etter lavenergi eller passivhusstandard blir teoretisk merkostnad og innsparinger følgende: TEK 07 Lavenergih us (1000 kr m2) Passivhus best case (1800 kr m2) Passivhus worst case (3750 kr m2) Prosjektkostnad pr kr/m Total kostnad mill kr Kostnad etter ENOVA støtte, 20% Kostnad etter ENOVA støtte, 40% Oppvarmingsbehov kwh/m2/år Totalt energiforbruk for m2, kr/år Inntjeningstid i forhold til TEK 07 Ca 25 år Ca 33 år Ca 66 år v/ 1 kr/kwh/år Inntjeningstid i forhold til TEK 07 Ca 19 år Ca 26 år Ca 52 år v/ 1 kr/kwh/år i 2009 forutsatt 20% ENOVA-støtte. Inntjeningstid i forhold til TEK 07 Ca 13 år Ca 19 år Ca 38 år v/ 1 kr/kwh/år i 2009, forutsatt 40% ENOVA-støtte. Beregningene er gjort av innleid konsulent fra ENSI (Energy saving international) Dette er bare et eksempel og Siggerud skole vil komme som egen sak på nyåret. Konklusjon Rådmannen tilrår at Ski kommune oppfører nye bygg i lavenergistandard allerede nå for å være i forkant med å redusere energibehovet, vise fram denne typen prosjekter for andre offentlige og private virksomheter, og utnytte forbildeprosjektstøtten fra Enova så lenge denne ordningen finnes. Passivhus kan være neste trinn, men her tilrår Rådmannen å vente til denne typen bygg er mer utprøvd i Norge. Usikkerheten om ekstrakostandene er pr i dag for stor og det er for liten erfaring med bygningstekniske løsninger som kan tilfredstille de strenge kravene. Økonomiske konsekvenser Ski kommune har i dag årlige energiutgifter på mill kr. til strøm, olje og fjernvarme. I fremtiden vil CO 2 -utslipp og kostnader fra dette forbruket kunne reduseres med minst 30-50% ved å bygge nye kommunale bygg som hhv lavenergi- eller passivhus. Investeringskostanden øker med 4% for lavenergihus og 6-14% for passivhus. Nedbetalingstiden for de ekstra investeringskostandene ved lavenergihus anslås til år avhengig av hvor mye støtte Enova gir. Etter nedbetalingstiden vil det bli vesentlige besparelser i oppvarmingsutgiftene. Det er grunn til å anta at energiprisene vil gå opp i framtida, bl.a vil det fra 2012 ikke kunne kjøpes billig, uprioritert kraft slik Ski kommune gjør i dag. Forslag til nytt vedtak: Nye kommunale bygg og større ombygginger skal bygges etter lavenergistandard som medfører vesentlig lavere energiforbruk enn dagens krav. Vedtaket forutsetter at kommunen får forbildeprosjektstøtte fra Enova på minst 20% av merkostanden ved å bygge etter denne standarden. Side 19

20 4.2 Utfasing av oljekjeler i kommunale bygg Kommunestyret vedtok i KEP som tiltak å vurdere utfasing av oljekjeler fra kommunale bygg men at dette skulle utredes nærmere i Eksisterende bygg Fyringsolje brukes i dag kun som ekstra energikilde eller backup på de kaldeste vinterdagene. I 2008 utgjorde andelen fyringsolje bare 2,3 % av det totale energiforbruket i kommunale bygg. Forbruket har de siste årene ligget på 75 tonn. Dette tilsvarer utslipp av 168 tonn CO 2 årlig*. Rådmannen mener det ikke er hensiktsmessig å fjerne eksisterende oljekjeler, men at kommunen erstatter dagens fossile fyringsolje med CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje i disse kjelene så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Prisen på bio-olje ligger i dag bare omlag 5% over vanlig fyringsolje som nå koster ca 6 kr pr liter. Det kreves trolig ikke større tekniske tilpasninger for å ende oljetype, kun justeringer i brennesystemet avhengig av kvaliteten på oljen. Virksomhet Eiendom ønsker å teste ut bruk av ulike typer bio-olje vinteren Særlig er olje fra restpodukter ellerslakteavfall miljømessig interessant. Det må inngås rammeavtale med ny leverandør fordi leverandøren kommunen bruker i dag ikke kan levere bio-olje. (*omregningsfaktorer 0,84 kg/liter lett fyringsolje og 2,663 kg CO 2 pr liter fyringsolje) Nye bygg Kommunal- og regionaldepartementet har hatt på høring en forskrift som foreslår forbud mot installering av oljekjeler i nye bygg. SAM vedtok på møte en høringsuttalelse som slutter seg til et slikt forbud i nye bygg. Forbudet og uttalelsen var basert på at oljekjeler fyres med fossil fyringsolje. Forutsatt at det fyres med bærekraftig bio-olje mener Rådmannen at det er hensiktsmessig å kunne installere oljekjeler som backup også i nye bygg. Økonomiske konsekvenser Overgang fra fossil fyringsolje til bærekraftig bio-olje medfører en økt kostnad på omlag 30 øre pr liter. Totalt kr pr år med dagens priser dersom all fossil olje byttes med bioolje. Forslag til vedtak: Oljekjeler i eksisterende kommunale bygg skal konverteres til å bruke CO 2 -nøytral, bærekraftig bio-olje. Uttesting starter vinteren Redusere antall kommunale, energikrevende pumpestasjoner Virksomhet kommunalteknikk har høsten 2009 startet arbeid med ny hovedplan for vann og avløp i Ski kommune. Klima- og energiplanens vedtatte mål og tiltak for å redusere energibruk ved kommunale pumpestasjoner vil bli innarbeidet i denne planen. Forslag til vedtak: Reduksjon av antall energikrevende pumpestasjoner og mer bruk av tuneller behandles i hovedplan for vann og avløp som forventes lagt fram for politisk behandling tidlig i Krav om fornybar energi i Ski-samfunnet Kommunestyret vedtok i KEP følgende: Utrede i løpet av 2009 juridiske, økonomiske og miljømessige konsekvenser av krav om at utbyggere som kjøper kommunale tomter må legge til rette for fornybar energi. Side 20