1. PROGRAM FOR VISITASEN Følgende program var satt opp for biskopens visitas i Skien prestegjeld:

Transkript

1 PROTO KOLL FRA VISITAS I SKIEN PRESTEGJELD april 1997 vi biskop dr. theol. Halvor Bergan Siste visitas i prestegjeldet var i november 1987 ved biskop Halvor Bergan. 1. PROGRAM FOR VISITASEN Følgende program var satt opp for biskopens visitas i Skien prestegjeld: lli.l dag 9. april: 1< : Besøk på Lunde ungdomsskole. Biskopen svarer på spørsmål fra elevene. " 10.30: Møte med kirkemusikalsk sektor - Skien menighet 11.30: Møte med undervisningssektor - Skien menighet " 12.30: Besøk på Velferden. Hilsen v/biskopen " 16.00: Besøk på Skien sykehjem. Andakt vi diakon Peer Kværner. Hilsen vi biskopen 18.00: Drøftingsmøte vedr kirkehus og kirkegård. Hauges Minde. " 19.00: Samrådingsmøte med menighetsråd og kirkelig ansatte. Hauges Minde. ~dag 10. april: 1< : Skolegudstjeneste i Skien kirke for Lunde barneskole. Preken vi res.kap. Håkon Nordbø. Biskopen samtaler med barna. " 10.15: Kontorvisitas - Skien prestekontor : Skolegudstjeneste i Skien kirke for Bratsbergkleiva barneskole. Preken vi kapellan Ellen M. Blaasvær : Besøk på Torsdagstreffet i Villa Hesselberg 13.00: Møte med diakonisektor - Skien menighet " 14.00: Møte med lærerne i grunnskolen. Ibsenhuset ~ag Il. april: 1< : Besøk i Hanken barnehage : Møte med politisk og administrativ ledelse i Skien kommune, Rådhuset : Besøk på Internasjonalt kultur senter : Samtaler med kirkelige ansatte : Aftensang i Skien kirke. Tekstmeditasjon vi prost Kjell Rugkåsa 19.30: Samrådingsmøte med menighet sråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid. Hauges Minde. ~ag 13.april: 1< : Visitasgudstjeneste i Skien kirke. Prosten intimerer. Biskopen preker og holder et kort visitasforedrag. Kirkekaffe i Ungdom shuset ette r gudstjeneste n.

2 2. REFREAT FRA BESØK, M.V. UNDER VISITASE Visitasen tok til med besøk på Lunde ungdomsskole. Elevene hadde på forhånd utarbeidet S~ørsmål til biskopen, engasjerende spørsmål av personlig, etisk og trosmessig art, og ble av biskopen gitt klare svar. Under møtet med kirkemusikalsk sektor ble følgende momenter berørt i samtalen: * Orgelet i Skien kirke står på liste over bevaringsverdige orgeler. Det er i god forfatning, og er under jevnlig reparasjon. * Det nye kororgelet er til mye glede. * Gledelig at det er opprettet ny stilling som barnekorleder. 22%-stillingen er imidlertid for lengst brukt opp. Behovet for to stillinger er avgjort til stede. * Stort arbeidspress gjør det vanskelig for organisten å ta ut berettiget fritid. Alternativt må en legge ned en del virksomhet, men vil det ikke. Kommunen ville i sin tid ha ordningen med en frisøndag i månenen for organisten. Dette ble imidlertid nektet av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, med'tidvise sykemeldinger og en kvartalsfri søndag som resultat. * Bevisst og energisk satsing på korarbeid. En har funnet det nødvendig med tre aldersnivå: aspirantkor, barnekor og ungdomskantori. Fokus hele tiden på gudstjenesten/gjøre barna gled i den tradisjonelle kirkemusikken. Barna forbinder det vakre med det gode og det gode med det vakre. En opplever at kirkerommet gjør noe med barna og de unge. * Temaer som kirkens symbolikk, nattverden, m.v. er tatt opp i samarbeid med undervisningsutvalget. * Prosjektleder for "Barn og unge i høymessen" oppfordes til å kontakte Skien menighet med tanke på impulser videre i prosjektet. * Aftensangen har betydd mye for mange. * Anvendt metodikk i gudstjenestefornyelsesarbeidet: de små skritts vei. * Ad kristelige "svisker" : Forekommer, men en opplever seg å stå i en annen sammenheng. Kirkerommet kaller på noe annet. * "Tomasmessen" oppleves ressurskrevende. Kanskje bør den erstattes av ekstrasatsing på en høymesse hvert semester. Få benytter gudstenestebokaslkantoribøkenes muligheter. * Skien fremstår som et naturlig regionalt kirkesenter. Følgende kom frem i møtet med representanter for undervisningssektor: * En lykkes ikke godt med rekruttering til søndagsskolen. Har nå en tenkepause. En del av målgruppen fanges opp av "møtesteder for små og store". * Ad "avgrensede arbeidsmåter" : Vanskelig å få til et jevnt arbeid her. Det er stor glede over overrekkingen av dåpslys. Bruk av dåpslys er omtalt i menighetsbladet. * Menighetsbladet kan utnyttes med til lignende inform asjon. * I<orarbeidet og konfirmantarbeidet fremstår som Skien menighets hovedarbeid for barn og * unge. En opplever at barn og unge dannes og forme s i kirkerommet. En utfordring: å nå de mindre ressurssterke, men føler det riktig å gå frem forsiktig, og * ikke bare prøve det ene eller det andre. Voksenundervisning. 2

3 En bibelgruppe er i funksjon, en er under oppstarting. * Det holdes bibeltimer i regi av organisasjonene både på Hauges Minde og i Ungdomshuset. Egne bibeltimer i regi av menighetsrådet har vært forsøkt, men erfaringene viser at det ikke glir så naturlig inn i helheten. Det virker generelt vanskelig å samle folk jevnlig. ALPHA-kurs innholdsmessig tilpasset vår kirkevirkelighet kan være et mulig tiltak. * En gruppe i menigheten arbeider aktivt med pilgrimstradisjonen i vår kirke, bl a med program og opplegg for Kirkedagene i Trondheim sommere Under besøket på Velferden kom biskopen med en hilsen til de mange fremmøtte. "Velferdskoret", Porsgrunn deltok med sang. Soknediakon Peer Kværner holdt andakt under besøket på Skien sykehjem. Biskopen kom med en hilsen der han takket pensjonærene for den innsats de har gjort i kirke og samfunn, og betjeningen for det fine omsorgsarbeidet de utfører. Imellom de forskjellige programpostene hadde biskopen samtaler med kirkelig ansatte, der den enkelte ansatte fikk ta opp sin arbeidssituasjon med biskopen. M.m..et vedr. kirkehus og kirkegårder ble holdt på Hauges Minde. Til grunn for møtet lå en rapport med gjennomgang av kirkehus og kirkegård utarbeidet av prosten. Møtet endte opp llled å sette opp saksliste til møtet med kommunen, fredag. ~ådingsmøtet med menighetsråd og kirkelig ansatte ble også holdt på Hauges Minde. R.es.kap Nordbø åpnet møtet med skriftlesning og bønn. Biskopen ledet møtet. SOkneprestens visitasmelding, som gir en god beskrivelse av prestegjeldets nå-situasjon, var grunnlagsmateriale for møtet, samt rapport fra undervisningskonsulent og stiftskap. L Det arbeides med å finne frem til en samarbeidsavtale med kommunen med tanke på effektuering av ny kirkelovgivning! å tilstrebe ordnede forhold. Følgende felter ble drøftet i møtet: GUdstjenestelivet GOdkjent ordning mangler. Saksgang er som følger: Saken tas opp av prester og lllenighetsråd. Menighetsmøtet er uttalingsinstans før biskopen gir sin godkjenning til ordningen. Dette utfordrer til å tenke gjennom gudstjenestefrekvens/innhold i gudstjenestene. Barn/småbarnsfamilier i gudstjenesten - samtalernomenter: * Ønsker dobling av antall familiegudstjenester fra 3 til 6 pr semester * Tips: undersøk ordningen med " kl. lo-gudstjenester" i Oddernes kirke, Kristiansand, som alternativ til dette. * ~yttig med litt informasjon til foreldre /foresatte fra presten./for å skape holdninger for barn l gudstjenesten. '" Ny familiemesse minattverd skal behandles på kirkemøtet. Familiemessen er ment å erstatte noen av familiegudstjenestene. 3

4 * Det holdes en gudstjeneste for barnehagebarn i adventstiden. I tillegg besøker barnehagene kirken. Det et" inneidet samarbeid med Menighetens korttidsbarnehage om gudstjeneste på Barnas Misjonsdag. Barn og nattverd. ~ lere familier kommer til "vanlige gudstjenester". Det har skjedd en økning siste året av barn til nattverd. Det er legitimt at barn ned til 4 år kan motta nattverden, når foreldre er innforstått med det. Prestene. gjør det til en glede å være i kirken!. Be for dem! - og gi dem tilbakemeldinger på gudstjenestene. Kontakten med skolen er spennende og blir spennende i tiden framover. Barne og ungdomsarbeid (jfr sektormøtene). *KFUM-speiderene driver et aktivt arbeid. * Vedr. skolelagegsarbeid. Det har ikke vært skolelag etter tradisjonelt mønster på mange år, men det har inntil nylig Vært en andaktstjeneste i storefri. Mangel på skolelag har vanskeliggjort samling av kristenrussen. Biskop: Hvor er Norges kristne student- og skoleungdomslag? Se litt nærmere på dette! Skoleungdommen er en viktig målgruppe. * Vanskelig å rekruttere ledere innen Skien menighet til drive ungdomsarbeid ut over det Som er i dag. * Vi må lete frem vår profil! Må legge vår tenkning ut fra at vi er en sentrumskirke. *De Som ikke fanges opp av ungdomsklubben og kantoriet, går til frimenighetene. * Tips mht lederopplæring : Bibelskolen i Grimstad, KFUMIK(LIV), Hald har alle lederkurs for ungdom. En er avhengig av at menigheten bekoster ungdom på kurs. *. A.gder bispedømme har fått tildelt studentpreststilling. Det er studenter i hele Agder. Tenkningen går i retning av å dele stillingen i to, en halv for Agder-fylkene og en halv for Telemark. * Det er etablert klubb for psykisk funksjonshemmede i distriktet. Barn og voksenledere fra Skien prestegjeld deltar. Biskopen: Det er mye å glede seg over, men samtidig mange utfordringer. Vi må beregne ut fra de mulighetene og det mannskapet vi har. 'forsdagens program tok til med skolegudstjeneste for Lunde barneskole. Skolebarn deltok med sang, tekstlesning og bibeldramatiseting, og deltok aktivt som menighet. GUdstjenesten bar preg av et godt samarbeid kirke-skole. Res.kap. Håkon ordbø holdt Preken. Biskopen samtalte med barna. 4

5 Under kontorvisitasen signerte biskopen de fremlagte bøker, som på forhånd var gjennomgått av prosten, og funnet i eksemplarisk god orden. Kallsboken trenger imidlertid ajourføring. Journalen må gjennomdras og stemples og gis autorisasjon av prosten. P.g.a. økningen i prostese1cretærfunksjonen, bør stillingen økes til 100% stilling. Biskopen nevnte at han hadde registrert ønske fra flere steder om at prostesekretærene vil komme sammen for å dele erfaringer, finne like måter å gjøre ting på samt få skrevne arbeidsavtaler/instrukser. Prostemøtet ble nevnt som et aktuelt møtepunkt. Deretter fulgte skolegudstjeneste for Bratsbergkleiva barneskole, etter samme opplegg som for Lunde barneskole. Predikant var kapellan Ellen Martha Blaasvær. Btter gudstjenesten besøkte biskopen Torsdagstreffet, der han kom med en hilsen til de fremmøtt e. Under møtet med representanter for diakonisektoren fremkom følgende : * Diakonen er koplet inn på helt andre oppgaver fra Stillingen har blitt mer ansikt-til ansikt-diakoni/direkte oppsøkende diakoni, eksempelvis husbesøk, sykebessøk, oppfølging av sosialsaker. Arbeidet oppleves som svært uregelmessig. *Diakonen er på en mønstergyldig måte inkludert i det liturgiske arbeid. *En prøver å kople den oppsøkende tjeneste til kirkerommetjbjelper folk til å "prøvesitte" i kirkerommet, for videre om mulig å føre dem inn i gudstjenestefellesskapet. * Diakonen har fast sete i menighetspleien som konsultativt medlem. * Diakonens administrative ansvar deles med Diakoniutvalget, og omfatter bl a ansvar for å organisere kirkeverter og kirkeskyss. En strever med å finne frivillige til dette arbeidet. *Det er et åpent forhold til politi, legevakt, m.v. * Prosten leder av Skien Menighetspleie. En arbeider med å finne veien videre i dette diakonale arbeidsfeltet i menigheten. *Enkeltpersoner gjør en fin innsats mht besøkstjeneste. Andre utfordringer: *Å være kirke for psykisk utviklingshemmede, å inkludere dem. * Felleskirkelig dugnad for flyktniger/asylsøkere. * Kontakt med homofile Diakonen vil bruke en del tid på å hente dem inn - med en trygg gudstjenestetilhørighet som sikte. Biskop: Må møte homofile mennesker som andre mennnesker samt kjempe mot homofobi. Også homofilt samboende må få finne sin plass i kirken og ikke føle seg støtt ut, men må møte en inkluderende holdning. ~t med lærerne i grunnskolen ble holdt på Ibsenhuset. Rektor på Bratsbergkleiva skole, Asbjørn Strømme, var møteleder. ljndervisningskonsulent Jan G. Nilsen innledet over temaet: Nytt kristendom ifag (KRL) grunnlag for fortsatt samarbeid skole-kirke ". 5

6 Nilsen trakk noen sammenligninger mellom målformuleringene i kirkens Dåpsopplæringsplan og KRL, og understrekte at det allerede i 1969 ble fastslått at kristendomsfaget ikke er kirkens dåpsopplæring. Likevel er det en del sammenfallende målsettinger hva angår kunnskapsdelen i begge planene, og det vil være viktig å ha konakt med hverandre i fortsettelsen. Grunnlaget til fo'rtsatt kontakt er også til stede med ny plan. Nilsen viste her til Pettersen-utvalgets mandat: å. gi innsikt i og forståelse for kristen tro og tradisjon og kulturarv, andre religioner og livssyn, og øke ferdighetene i dialog mellom livssyn, jfr. innstillingens tittel - "Identitet og dialog". Til temaet ' identitet' betonte han viktigheten av å være bevisst på vår kulturarv. Idag registreres en helt annen åpenhet mht livssyn og til kristendommen som en nasjonal arv. Når det gjelder dialog-siden, så utelukker den ikke identiteten, men forutsetter denne. Nilsen sa seg glad for at kristendom og religion kommer på dagsorden for alle, og at kristendom og andre religioner skal presenteres ut fra sin egenart. ~orutsetningen for dialog er trygghet på egen identitet. Det nye faget legges opp som et Inkluderende fag, der respekt for andres syn står sentralt. I Prinsippet er det et fag for alle. Bvordan tenke samarbeid kirke-skole? Kirkens ansatte vil være resurspersoner inn i dette., feks. hva angår "troens uttrykksformer", så som bibelbruk/forståelse og gudstjenestearbeid. Mht fritaksmuligheter er dette et spørsmål som det fortsatt arbeides med. Signalene går i retning av fritak fra deler av faget, muligens fra religionsutøvelse, feks gudstjeneste. Det bør imidlertid ikke være slik i alle sammenhenger. En kan gå for å se/lære hvordan kristne feirer gudstjeneste. På alle klassetrinn finnes ting som det er naturlig å samarbeide om som også er aktuelle teamer innen dåpsopplæringen.?en norske kirke må kunne stå frem som en hovedsamarbeidspartner, da hovedvekten i faget ligger på kristendomsundervisningen, som er konfesjonelt forankret. Begrunnelsen for dette ~edagogisk: Det dreier seg om å ta utgangspunkt i det som er kjent for de fleste. Faget er Imidlertid skolens og elevenes, og skal ikke benyttes til misjonering/forkynnelse, men skal heller ikke i befinne seg i et ideologisk tomrom. Lærerens oppgave blir å forløse og levendegjøre fagets innhold. I\.irken har forventning om lojalitet fra skolen. Det er ikke den enkeltes oppfatning som skal prege undervisningen, men kristendommen skal prestenteres etter sin egenart. Biskopen nevnte at undervisningsdirektørene kommer med tilbud om etterutdanning. Han OPpfordret til å gi foreldrene god informasjon om det nye faget, da det hersker en del Utrygghet på dette. Kirken må informere inn i egne rekker. RESPONS ' *. Tror det beste er at elevene lærer hverandre å kjenne i samme klasserom. Viktig at det nye faget blir et fellesfag. 6

7 * Kan konfesjonsforankringen oppgis? Både HEF, Mosaisk trossamfunn og muslimer anfekter formuleringen. Biskop : Vi kan komme dem i møte gjennom fritaksordningen. Prost: Det er dårlig pedagogikk å bruke det forkjærte ordet konfesjonsforankring. Med nye faget rar også de muslimske også markert sine fester og styrket egen identitet. Vil heller tale om stedegenhet enn konfesjonsforankring. * Spennende å leve i et flerkulturelt samfunn, berikende å møte hverandre og reflektere over hverandres livsgrunnlag. * Skolen er neppe den sterkeste påvirkningsfaktor, men hjemmet. Viktig å være bevisst på det. * Den norske kirke som en av de fremste kulturbærerne i vårt samfunn er en naturlig samarbeidspartner for skolen. Etter møtet med lærerne fulgte fl~re samtaler med kirkelig ansatte. Fredagens program tok til med besøk i Hanken barnehage, der biskopen fikk hilse på barna og de ansatte. ~t med politisk og administrativ ledelse i Skien kommune ble holdt i Skien rådhus. Fra kirken møtte: Biskop Halvor Bergan Prost Kjell Rugkåsa Stiftskap. OlufTeinum Res.kap. Håkon Nordbø Leder for Skien kirkelige fellesråd, Inge Apneseth l<irkeverge Ole Bjørge Menighetsrådsleder Steinar Larsen Fra kommunen: Ordfører Rolf Erling Andersen Varaordførerr Nils Hoppestad Rådmann Rolf Haugen leder for hovedutvalg-kultur, Terje Aasland Plan- og økonomidirektør Dag Sagafoss Planmedarbeider Lars Nerheim I<.ommunaldirektør Åse B. Otterdal Møller, helse og sosialsektor I<.ommunaldirektør, tekn.sektor, Stein Ulrik Heines SAKSLISTE l. Skien kirke * Belysningen Har ikke kostnadsberegning/kalkyle på det. Skien kirke trenger videre nødlysanlegg. Avventer plan fra brannvesenet. 7

8 Utredning~arbeid er igang. * Sprinkleranlegg over kirkeskipet I følge kirkevergen er anlegget er kostnadsberegnet til ca kr. 2. Nordre gravlund * Båreheis Heisen drives på vanntrykk og reagerer feks på at det tappes kaffevann. Kirkevergen hadde håp om at dette kan løses dette året over inneværende års budsjett (Heisen er 6 1 år!) Prisoverslag ca kr. Tallene ligger inne i budsjettet for Prost hevdet at senking av båre kan ikke foregå under gravferdsseremonien med dagens utstyr. * Kapellklokken representerer et hørselsrnessig problem og er en viktig sak. Andre løsninger har vært vurdert. Best og enklest synes en egen klokkestøpul. Det må imidlertid jobbes frem løsninger/kalkyler. Biskopen utfordret teknisk etat mht tegninger/oppføring Prost foreslo å få noen fra Nauen klokkestøperi til å se på dette. 3. Prestegårdstunetlmenighetskontorer Kontorene tilfredsstiller ikke Arbeidstilsynets krav. Tegninger v/kommunearkitekt foreligger. Kalkyle : 1,8 mill. Prost mente at dette vil gi arealer nok til å få alle under samme tak. En har søkt andre løsninger på byen - uten resultat, og håper derfor på en forståelse med nåværende leietakere av Arbeidsstuene. Ordfører: en vil ta opp saken når anledning bys. Dette er siste menighetskontor som gjenstår i kommunen. Varaordfører utfordret Fellesrådet til å ta opp saken. 4. Korlederstillingen/korvirksomheten. En målsetting er å heve den opp noe. Stillingen lønnes av menigheten (Stillingen er bl.a. ikke stor nok til å være pensjonsgivende) Organiststillingen ble tatt opp ved forrige visitas. En friordning ble etablert, men ble senere endret. Arbeidstrykket er for stort for organisten er for stort. Dette er ikke bare en sak for kirken men og for kulturlivet i byen. Det ble foreslått å få til en tilknytning til musikkskolen med tanke på heving av korlederstillingen, evt. å finne andre luker med tanke på avlastning for organisten. B.iskopen orienterte kort om status for saken om deling av Agder bispedømme. Den går nå til ICl.rkerådet, og det blir kanskje en bred høring deretter. BIskopen knyttet stor forhåpning til uttalelse fra Skien kommune, og anså ikke slaget for tapt. Biskopen tilskynder arbeidet med å få en skriftllig avtale mht samhandling kommune-kirke fremover med tanke på god gjennomføring av den nye kirkelovgivningen. 8

9 Deretter besøkte biskopen internasjonalt kultursenter. Det ble gitt informasjon om senteret og gitt en omvisning i lokalene. I en kort samtale med representanter for Telemark islamisk trossamfunn ble det bl.a. fremsatt felles ønske om å etablere et dialogforum med tanke på å hjelpe hverandre til å leve sammen og bli kjent med hverandres virkelighet. Kirken ble utfordret til å ta initiativ. Ettermiddagen var avsatt til samtaler med kirkelig ansatte.. Kirketjener trenger hjelp til renhold av kirken i den tiden av året en trekker med seg mye subb og skitt inn i kirken. Anslagsvis dreier det seg om en fem-månedersperiode en dag i uken. A!tensangen i Skien kirke Var en oppføring av et nyskrevet completorium: Din er natten, med Eyvind Skeie som tekstforfatter og menighetens egen kantor, Harald Gulliksen, som komponist. Completoriet skal frernføres på Kirkesangforbundets rikskirkesangfest for barnekor i Stavanger sommeren ~rådingsmøtet med menighetsråd, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid ble holdt på Hauges Minde. Møteleder: menighetsrådets formann. I. innleder: Ellen Martha Blaasvær, nevnte bl.a. følgende i sin innledning: *Flott og godt: storsamlingene!gudstjenestene våre. Setter også pris på de mindre samlingene i foreninger og møter. Det er først og fremst de eldste som møtes på denne måten. *I<.irken er utgangspunktet og vår styrke. Den rammer inn tilbedelsen, bønnen og lovsangen. Skien er en katedralmenighet, en kirke for dem som ikke ønsker å bli sett, som liker å sitte litt i fred - på bakerste benk, uten at andre bryr seg, en kirke der det er høyt under taket og rommelig mellom veggene. * Skien menighet er et fellesskap av trofaste kirkegjengere og deltakere i organisasjonenes arbeid, mennesker som kommer til kirke fordi noen bryr seg, mennnesker som gjerne vil bli Sett. * Spørsmål : Klarer vi å være en menighetfor de som ikke ønsker oppgavene? LYkkes vi å ta vare på hverandre i den store kirken vår? - i å skape et tettere fellesskap for de som er redd for ikke å bli sett. *Må være nøkterne i de konkrete mål vi setter oss. Det er ikke nødvendigvis vår oppgave å gjøre det som andre gjør. 2. innleder: Ellen Johansen Sentrum i vår virksomhet: Skien kirke og gudstjenestene der. De ansatte jobber sammen som et godt team. Det skapes god varaiasjon gjennom kirkeåret. Oppgaver vi andre kan være med på: kirkeverttjeneste. Det er fint å se konfirmantene være med. Det trengs videre flere frivillige kirkekjørere. Bar hatt en gudstjeneste med pilgrimspreg. Flere er interessert i å være med til sommeren. M.isjon. Har diskutert å få et konkret misjonsprosjekt. Har hatt besøk av misjonær Anne 1'rydal. ~~enigheten er det ulike foreninger med ulike tradisjoner og interesser. I kan vise oss frem mer enn det vi gjør. 9

10 Skien menighet har ikke eget menighetshus. Det burde være unødvendig når en har Ungdomshuset: Hauges Minde og Menighetspleiens lokaler. Det faller imidlertid ikke enkelt å samle den gudstje nestefeirende menighet i disse baserommene. Lokaliteter for å utvikle et sterkere menighetsfellesskap må derfpr stå sentralt, når vi skal arbeide videre med disse spørsmålene. Ønsker tilbakemelding på menighetsbladet. MONfENTER FRA SAMTALEN: * Har drømt om at kirken skulle bli et bedre sted for barna, at barna kunne være i kirken bestandig. Vi når ikke mange barn og unge utover barnekor og ungdomskor. Kirken er også barnas kirke. * De mange barn innenfor menighetens grenser er en utfordring til gudstjenestelivet. * Utfordring fra prosten: Ikke noen og noe skal være fremmed for menigheten. Kom og still krav til gudstjenesten: speidere, korvetter, misjonen., kontaktsenteret... * Bruk menighetsbladet til å presentere de enkelte foreninger. * Organist: Kan vi ikke glede oss over hverandre og det vi har? Vi er uendelig rike. Får vi tak i barna, får vi tak i de voksne. Vi tar imot alle de som kommer. En ide: Aetablere en menighetens dramaskole med Teater Ibsen og undervisningsutvalget som medspillere. * Kontaktsenteret oppfordret til hjelp til å bli økonomisk fri og til å få flere frivillige medarbeidere. * Det er for få fulle folk i kjerka. Kommer noen, så er de velkommen! Er livredd for å være de vellykkedes menighet.skien kirke er et trekkplaster for hele regionen. Skyldes litt den musikalske kvalitet som vi har. * Lever i en anonym tilværelse i Sjømannsmisjonen. Ønsker gjerne få noen nye med. Fint å kunne være med å støtte den norske kirke i utlandet. '" Kirkeverge: A styrke, vekke og nære det åndelige liver menighetens største og fremste Oppgave. Oppfordring: Vi må sette oss sammen og samtale om felles mål. Har ønske om et tettere og felles målarbeid. Det enkelte menighetsråd må sette seg ned og tenke mållressurser. Fellesrådet skal forsøke å sette sammen noen samordnede planer på dette. '" Kameratklubben meldte om at noen er blitt tørrlagt og frelst i vinter. '" Soknediakon: Kirkens SOS har medarbeidere som utfører et utrolig verdifullt arbeid i det stille. Det er mye godt uorganisert omsorgsarbeid på gang. En drøm for gudstjenesten: å bli mer flinke til å ta noen med oss. Vi bør heller bruke ordet kirkesjelden enn kirkefremmed. Er selv blitt podet inn med at gudstjenesten var kjedelig, men har vokst meg inn i gudstjenesten, i sakramentets verdi. Det er beho v for motiveringsarbeid for menighet ens fremste samling. 10

11 * Res.kap.: l. Veldig fint å være med i et lite husfellesskap. Slike små fellesskap kan bygge bro mellom katedralmenighet og nære fellesskap. 2. Misjonsengasjementet må løftes sterkere frem i årene fremover, må la misjonærer tenne oss. 3. Hvor går engasjementet i menigheten? Vi forsvinner ut i mange ulike lag. Kjenner en sårhet på det. 4. Må løfte frem ungdomsarbeidet i menigheten. * f are for at menigheten blir for de vellykkede. Ønske: Av og til å lempe litt på de strenge formkrav i gudstjenesten. Vi blir i alt for stor grad tilhørere, vi synger for lite. Av og til er det for mye nytt i en og samme gudstjeneste og for få sanger folk flest kjenner igjen. Lekfolk ønsker å være med mer aktivt. * Viktig at organisasjonslivet ses på som en del av menighetens arbeid. KOnfirmantflokken er vårt store ansvar. Trenger folk som er villig til å satse på ungddomsarbeidet. Det er flott med kantoriene, men en trenger en annen form for menighetsarbeid ved siden av. * Biskop: Jeg takker Gud for dere alle, også hver enkelt i menighetens stab og representanter fra organisasjoner/lag/foreninger - og for innsatsen dere gjør. En drøm: Å kunne åpne oss for evangeliet med alle sanser. Under en påskefeiring på Kreta opplevde vi hvordan hele mennesket var med med alle sanser og åpnet seg for påskens budskap. Vi ble trukket inn i det. Livet vi lever er en av de sterkeste prekener. Jfr. Andreasskikkelsen i Det nye testamente. 3. FOLKETALL, BOSETTINGSMØ TER OG TVIKLING SIDE FORRIGE VISITAS Skien prestegjeld ligger i Skien bysentrum. det er korte avstander i prestegjeldet. Skien sokn teller pr innbyggere, - en økning på i underkant av 800 siden En forventer ikke store endringer i folketallet i tiden fremover. 4. M:E IGRETE E BE G Prestegjeldet blir idag betjent av sokneprest, prost i Skien prosti, residerende kapellan og kapellan. Prestegjeldet har soknediakon, organist, kirketjener og organist i hel stilling, kontorfullmektig/sekretær for menighetsråd og prost i nesten hel stilling samt korleder i mindre brøkstilling. Det er stort behov for utvidelse av denne stillingen. Det er kirkeverge i hel stilling for hele kommunen. S. K[RKER OG KIRKEG RDER Skien kirke har som primærfunksjon å være menighetskirke for kien menighet, men fungerer Og som et kirkesenter og et kultursentrum for regionen. Det må generelt sies at kirken og kirkegården er i god stand. Dette fortjener kommunens folk Og de kirkelig ansatte stor ros for. 1l

12 mgen kirke ble innviet i 1894, og med sine ca 1200 sitteplasser er den katedralen i Grenlandområdet. Siden IDO-års jubileet har gaver muliggjort å utstyre og utsmykke kirken liturgisk og musikalsk. Kirken har fått kororgel og antependier, stolaer, prekestolkleder og lesepultkleder er bestilt. Gammel og slitt belysning under sidegalleri og under taket langs veggene i hovedskipet planlegges utskiftet. Behovet for en tilfredsstillende nødlysordning er blitt påpekt under Visitasen. Det samme gjelder sprinkleranlegg på loftet over skip og kor. t:!qrdre gravlund er prestegjeldets hovedkirkegård.. I møtet med kommunen ble særlig utskifting av båreheis samt forbedring av klokkeopphenget tatt opp. En mindre hastesak er å få strømuttak for teletiner på kirkegården. I samtalene med kirkegårdsarbeiderene fremgår det at de generelt har gode arbeidsvilkår. K9ntorforholdene i den gamle prestegården er svært lite tilfredsstillende. I møtet med kommunen ble det vist stor velvilje til å finne frem til en akseptabel løsning. 6. MENIGHETSFORHOLDENE Det er et omfattende arbeid på gang i menigheten. Prestene, soknediakonen, organisten og de andre kirkelig ansatte utfører et solid og godt arbeid. Det samme må sies om menighetsrådets og fellesrådets arbeid. En stor stab med frivillige utfører en imponerende innsats i de mangeartede aktivitetene som er på gang. ~søkningen har holdt seg ganske stabil de siste årene, nattverdsøkningen likeså. Det er gledelig å registrere at barn og unge finner sin plass ved nattverdbordet. Tallene for Ofringer/kollekter og givertjeneste vitner om stor giverglede. ~tienestelivet ble drøftet under visitasen. Samarbeidet mellom prester, diakon og organist er godt og gir resultat i god variasjon og kvalitet i de ordinære gudstjenestene, og bidrar til utprøving av nye gudstjenesteformer. S.kien kirke er en foregangskirke for gudstjenestefornyelse, ikke bare i Telemark, men i hele blspedømmet. En krumtapp i fornyelsesarbeidet er menighetens organist. Hans iherdige arbeid med barn og unge i korsammenheng er ikke bare av stor kirkemusikalsk betydning, men og av menighetspedagogisk betydning. Dette er å oppdra barn og unge til å ha sitt hjem i kirken - i menighetens hovedsamling om ord og sakrament. ~et er videre gledelig å registrer den bevisste holdning til å involvere lekfolk i ulike ~enesteoppgaver i gudstjenesten. Skien kirke med sitt utmerkede gudstjenestrom nærmest innbyr til et rikere liturgisk liv og til å la. mangfoldet i våre gudstjenestebøker få utfoldelsesmuligheter. III dette har Skien både en vel kvalifisert organist, en dyktig korleder og dyktige prester som kan gi et slikt arbeid en ønsket standard. ~ er en av de rikeste kilder til glede, kraft, kjærlighet og håp. Vi må forsøke å bryte ned holdninger som hindrer mennesker i å søke til Herrens bord. Det påhviler prestene å holde frem nattverdens betydning i undervisning og forkynnelse. Alle må vi være med å oppmuntre 12

13 barna og de unge til å bli trofaste nattverdgjester, og gi dem kjennskap til rikdommen i nattverden. De er fullverdige gudstjenestedeltakere! Vedr. dåpsop plæring/barne- og ungdomsarbeid: se referat fra møte med undervisningssektor. &rke-ibamehage-/skolesamarbeidet er i god gjenge. Samarbeidet er konkretisert i faste planer. ~nfirmant arb e i d e t Menigheten har ca 40 konfirmanter i år. Disse har undervisning, for det meste i kirkerommet ~amt i grupper. En målsetting er å skape en fortrolighet til kirkerommet, gudstjenesten og det liturgiske liv i kirken. Alle konfirmantene har hver sin tjenestedag med oppgaver i gudstjenesten - under veiledning av soknediakonen. Konfirmantene reiser på en helgetur, deltar i fotball-cup og i Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Soknediakonen har i år hatt en Spesialoppgave i å følge opp to konfirmanter med psykisk utviklingshemming. Vedr. det diakonale felt: I tillegg til det sem er referert fra møte med diakonal sektor, har soknediakonen hovedansvar for Skien Sykehjem. I rusarbeidet samarbeider Skien menighet med de andre menighetene i byen om å drive Kontaktsenteret. Under visitasen ble det fra Internasjonalt kultursenter oppfordret til etablering aven dialoggruppe. Annenhver mandag arrangeres det hyggestund i Menighetspleiens lokale. ~ og musikkvirksomheten i menigheten spenner over et vidt spekter. Jfr referat fra møte Illed kirkemusikalsk sektor. Utenom korarbeidet for barn og unge er Skien kantori aktivt medvirkende ved høymesser, aftensanger, andre gudstjenester og konserter. Koret har ofte liturgiske oppgaver for NRK. For gudstjenestelivet i Sien kirke er korene av uvurderlig betydning. Arbeidet for nre misjon har lange og sterke røtter i prestegjeldet. Flere misjonsforeninger er i arbeid og støtter misjonsarbeidet med betydelige summer. Det er et godt utbygd arbeid for indremisjon i prestegjeldet, konsentrert om Hauges Minde. Skien KFUMIK har en variert arbeid på gang i Ungdomshuset, med bl.a speidere! ~et gjøres et viktig arbeid i forbindelse med menighetsbladet. Det er en viktig Informasjonskanal og en strategisk prekestol i menighetene. Bildet er ikke fullstendig. Men alt i alt er det et mangfoldig og bredt menighetsarbeid i prestegjeldet. Ved siden av de ansatte i kirken, er det også en flokk frivillige medarbeidere som. år for år utfører et trofast og godt arbeid i menigheten. Men oppgavene er også mange Og store! 13

14 7. BISKOPENS VISITASFOREDRAG I visitasforedraget under visitasgudstjenesten i Skien kirke søndag 13. april nevnte biskopen følgende områder som det bør arbeides videre med og forsøke å styrkes i tiden som kommer: LArbeidet for og med Bibelen. Belt konkret oppfordret biskopen hver enkelt og menighetene til *økt bibelbruk - særskilt blant unge. * Bibelfortellingene må igjen komme mere i bruk i arbeidet i kirken og i skolen. * Det er utarbeidet godt materiell om Bibelen til bruk i menighetene. Bibelsekretær Konstanse Raen kommer gjerne og holder kurs i menighetene. * Det er viktig at en i menighetene holder levende og fornyer det personlige engasjement for bibelmisjonen. Det er en viktig oppgave for oss å gi Bibelen videre til folk i Sentral-Afrika, Ukraina og andre sterder der mange folk enda ikke har anledning til å lese i den. Det er spennende og interessant å være med i denne formen for misjon. Urbeidet for misjonen. Dersom vi skal holde oppe og føre videre misjonsengasjementet knyttet til ntisjonsbefalingen, trenger vi å oppfordre og oppmuntre hver enkelt og menighetene til: * sterkere å fokusere på misjonen i forkynnelse, i bønn og bibelarbeid, i alle lag og foreninger i menighetene. * aktivt støtte misjonsarbeidet ved offer og givertjeneste og ved deltakelse i misjonsprosjekter og misjonærstøtte. * omslutte misjonsarbeidet og misjonærene med forbønn. 1Arbeidet med de diakonale oppgavene. I<.irken har lange og gode tradisjoner for å ta seg av og hjelpe mennesker i nød. I dag er Utfordringene mange og store på dette mrådet : * syke og eldre som trenger besøk * rusmisbrukere og deres familie som trenger omsorg * mange steder trengs det i dag en ungdomsdiakoni og tiltak spesielt rettet mot risikoutsatt ungdom * psykisk utviklingshemmede som trenger varme - og at noen bryr seg om dem * asylsøkere og flyktninger som trenger medmennesker som kan gi dem støtte og vennskap * arbeidsledige som sliter med ensomhet og føler seg utstøtt Diakoni er evangeliet i praksis! Og en ting til slutt: Vi må ikke glemme hjemmene. De er viktige nå som før! Vi trenger i dag å Oppmuntre hverandre til enkel andakt og bønn i hejmmene våre, i familiene, sammen med barna. I dette ligger det en stor velsignelse og styrke og kraft for store og små til dagens strid! Forøvrig viste biskopen til den visitasprotokollen som blir utferdiget etter visitasen. OlufEdv. Teinum stiftskapellan 14