a:men Tveit kirke i februarsol ASKØY MENIGHETSNYTT - NR

Transkript

1 a:men Tveit kirke i februarsol ASKØY MENIGHETSNYTT - NR

2 innhold: Side 3: Side 4: Side 6: Side 8: Side 10: Side 11: Side 12: Side 13: Side 14: Side 15: Side 16: Teologi Ny liturgi og salmer Nytt tilbud til barna Fra rallar til stril Familiesiden Diakoni Kirkevalget 2009 Plakater Slekters gang Annonser Gudstjenesteliste a:men ASKØY MENIGHETSNYTT Redaktør: Sokneprest Øystein Skauge e-post: Redaksjon: Tor Dag Kjosavik Johannes Kyte Tove Sneås Skauge Layout: Creo-x AS / lars@creo-x.no Foto framside: Øystein Skauge. Tveit kirke i februarsol. Kasserer: Sissel Larsen Giro: For 42 år siden ble jeg en kristen. I 42 år har jeg tilhørt Norges KFUK/KFUM. I den organisasjonen har jeg fått oppleve et forhold til min tro som hver dag har gjort meg glad, en kristendom som har omfattet hele meg, med ånd,sjel og legeme og ikke minst har jeg fått utallige gode opplevelser og mange gode venner, som har beriket livet mitt. Han som viste viste meg veien til min glade og positive tro og til KFUK/KFUM heter Kjell Øystein Skauge Det er valg til høsten. Ikke bare Stortingsvalg, men også til menighetsrådene. Når de sittende menighetsrådene her på Askøy utover vinteren og våren tar tak i prosessen med å nominere listekandidater til de fem menighetsrådene som skal velges her hos oss, er det av veldig stor viktighet for livet i våre menigheter. Vi er vel kjent med at det er mange som roper på vårt engasjement rundt om i samfunnet. Idrettslag og musikkorps, pensjonistforeninger og fagforeninger, foreninger for folk som sliter med ulike sykdommer, eller dem som arbeider for menighetenes aller nærmeste slektning: misjonen. Ingen som har lyst å gjøre noe behøver å gå ledige på torget. Men fra disse linjer skal det lyse en utfordring til deg om et kirkelig engasjement. Vi vet at kirken betyr veldig mye for veldig mange her på Askøy. Vi som arbeider her kjenner det nesten på kroppen når vi står fram hver søndag til gudstjeneste, når vi sitter med et intenst konfirmantarbeid som vi føler er på grensen til hva vi makter å gå inn i, når vi setter oss ned med en familie som har mistet noen av sine kjære, når vi møter folk som er glade for velstelte gravplasser, eller når vi sender ut innbydelser til barnedåp til nybakte foreldre. Vi er aldri i tvil om lokalmenighetens helt sentrale plass for gjennomsnittsinnbyggeren på Askøy. Derfor: Får du et spørsmål om å stille Grønner På sin helt spesielle og omsorgsfulle måte viste han meg veien til troen på Ham som ønsker å fylle oss alle med sin uendelige kjærlighet. Han viste meg veien til en Gud som hver dag i 42 år har sagt til meg: Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja holder deg oppe med min frelserhånd. REDAKTØREN HAR ORDET Valget som kandidat til menighetsrådsvalget, er henvendelsen i seg selv mer enn god nok attest til at du med glede skal ta mot utfordringen. Da har noen sett nettopp deg. Da har noen tenkt at nettopp du duger. Da må du bli med på det laget som skal lede kirken og menighetene våre videre inn i årene som ligger foran. Vi trenger dere som allerede har gjort en kjempeinnsats gjennom mange år. Det vil bli nokså håpløst om alle erfarne slitere takker for seg. Det er kirken som skal takke dere, men ikke takke alle av dere helt av. Vi trenger helt nye og unge kandidater. For første gang kan 15-åringer stemme ved et offentlig valg i vårt land. Men listekandidatene må fremdeles være myndige. Du som er blant de unge bli et kirkelig forbilde ved å stille deg til disposisjon om du blir spurt. Vi trenger mennesker som kjenner kirken og samfunnet godt, men som tidligere kanskje har engasjert seg i andre sammenhenger. Nå ber vi deg om å vurdere helt seriøst å bruke en del av din kunnskap fra samfunnsliv eller yrke til beste for fellesskapet i din egen menighet. Vi trenger mennesker som ennå ikke har tatt så mange tak sammen med dem som oftest samler seg i kirkene våre. Vi vet at det finnes mange, mange som bare venter på et spørsmål. Vi er lei for at vi overser dyktige kandidater. Det kan være så enkelt som at vi rett og slett har dårlig fantasi eller dårlig kjennskap til nettopp deg. Gi oss et lite tips om at du er der. Neste nr. av a:men kommer i uke 14. Frist for innlevering av stoff: Tirsdag 17.mars. Mitt bibelvers Vær ikke redd, for jeg er med deg... - EF. 41:10 Av Mårten Skajaa Faste Fastetid hvorfor har vi det? Av Tor Dag Kjosavik Svært få kristne i norske menigheter faster i ordets egentlige forstand. For faste betyr avholdenhet fra mat og også fra annen kroppslig nytelse. Vi kaller ukene før påske fastetid, men de fleste spiser vel som normalt i denne tiden. I andre kirkesamfunn, som Den romersk katolske kirken, tas fasten mer på alvor. Før fasten feirer ofte folk en løssluppen fest karneval, som betyr farvel til kjøttet. Også fredager skal gode katolikker avstå fra kjøtt. Men spørsmålet er om det å spise fisk i stedet for kjøtt egentlig er faste. Det samme spørsmålet må også rettes til muslimer som har en måned med faste. Den er en av de fem «søylene» i islam. Men muslimene kan spise og drikke det de vil etter at solen er gått ned, selv om de skal avstå fra å svelge sitt eget spytt mens den er oppe. Hva kan så Bibelen fortelle oss om faste? Faste i Det gamle testamentet I GT var det bare en pålagt fastedag: Yom Kippur den store forsoningsdagen (3 Mos 16). Dette var den store renselsesdagen både av helligdommen og av den enkelte. Det var en dag da hver enkelt israelitt skulle bekjenne sine synder og fornye paktsforholdet til Gud ved å få syndstilgivelse. Senere ble det vanlig med faste i krisetider. Sammen med bønn ble fasten en botsøvelse. Men vi ser også at profetene var kritiske til fasten når det bare dreide seg om en utvortes handling. «Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje? Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker.» (Jes 58,5-6). Faste i Det nye testamentet I NT hører vi mye mer om faste enn i GT. Det var vanlig å faste mandag og torsdag, som var dagene for hverdagstjeneste i synagogen. Det var forskjellig strenghet for faste. En kunne også avstå fra å vaske og salve seg i ansiktet og ved den strengeste faste måtte en ikke hilse på folk. Mange kritiserte Jesus fordi han og disiplene hans ikke fastet. «Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste.» (Mark 2,19-20). Her siktet Jesus til tiden mellom hans død og oppstandelse. En annen gang da disiplene mislyktes i å drive ut en ond ånd, sa Jesus: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste.» (Mark 9,29). Her ser vi noe vesentlig i hvordan både Jesus og andre tenker om fasten. Den har ikke noe verdi i seg selv, men den skal erstatte kroppslige sysler med åndelige. Den skal åpne mennesket for nærkontakt med Gud gjennom bønn. Derfor er den naturlig i tider preget av sorg, motgang eller åndelig lengsel. Før Barnabas og Paulus ble sendt ut på sin første misjonsreise står det om de eldste i menigheten i Antiokia: «Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise.» (Apg 13.3) Fastetid Fastetiden er en periode på seks uker før påske, den viktigste festen i den kristne kalenderen. Den starter askeonsdag og får sitt klimaks i påskeuken. Den varer i førti dager om en ser bort fra søndagene. Fastetiden kan vi føre tilbake til det fjerde århundret. Den skulle oppmuntre til en tid med selvdisiplin. På den tiden var påskedag den store dåpsdagen i kirken og kirkens medlemmer skulle sammen med katekumenene forberede seg til dåpen ved å faste flere uker i forveien. Litt etter litt begynte kristne å assosiere denne tiden med de førti dagene Jesus tilbrakte i ørkenen i faste og bønn for å forberede seg for sin tjeneste på jord. Fastetid i diakoniens tegn TEOLOGI Hvis vi i fastetiden først og fremst er opptatt av hva vi skal avstå fra, altså selvfornektelse, kan fasten lett oppfattes som en god gjerning nettopp det Jesus tok kraftig avstand fra. Hvis vi derimot spør oss selv om det vi avstår fra, kan bli andre til gode, får vi et positivt utgangspunkt. Da kan vi i fastetiden leve litt enklere og spise litt billigere og la det vi sparer bli lagt i en fastebøsse eller bli sendt til en organisasjon som hjelper mennesker i nød. Hos oss er konfirmantenes innsamlingsaksjon i uken før påske, godt kjent. Noen kristne ser også mindre på TV, deltar mindre i fornøyelseslivet for å få mer tid til det som var den opprinnelige tanken med faste et middel til nærkontakt med Gud. At vi i fastetiden har mulighet til å delta på gudstjeneste både søndag og onsdag er nettopp et slikt middel. Fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp er et eksempel på faste i diakoniens tegn 2 3

3 Ny liturgi og nye salmer Ny liturgi og nye salmer Tekst og foto: Øystein Skauge En stor reform er på trappene i Den norske kirke. Det arbeides for fullt med å prøve ut forslagene som nå foreligger til liturgier for ny hovedgudstjeneste i vår kirke. Samtidig foreligger forslag til ny salmebok, og forslag til nye tekstrekker. Meningen er at dette skal tas i bruk 1.søndag i advent Gjennom hele februar har Strusshamn menighet øvet på de nye liturgiene, og noen av de nye salmene som ikke tidligere var med i salmeboka er prøvesunget. Også i de andre menighetene på Askøy vil det nye stoffet etter hvert bli presentert og utprøvd. Ingen av menighetene våre er pekt ut som offisielle høringsinstanser når Kirkerådet ber om tilbakemelding på hvordan dette nye oppleves. Likevel vil vi også fra Askøy gi vår respons før høringsfristen går ut 15.september i år. Fast grunnmønster De nye liturgiene kan gi grunnlag for mange varianter av gudstjenester. Menigheten vil merke at det nå kommer til å åpnes for betydelig valgfrihet. Men grunnstrukturen i alle gudstjenester skal ikke avvike fra ordo. Ordo er et økumenisk begrep som betegner strukturen i en gudstjeneste, altså rekkefølgen på de faste leddene. Gudstjenestene vil i framtiden få et grunnmønster med fem hoveddeler: 1. Samling 2. Ordet 3. Forbønn 4. Måltid 5. Sendelse. Dersom gudstjenesten i framtiden blir noenlunde slik forslaget nå foreligger, vil en av de tydeligste endringene komme helt i starten. For det forutsettes at i det leddet som kalles for samling, så vil alle kunngjøringer komme før gudstjenesten tar til. Menigheten får litt tid til stillhet før klokkeringingen avsluttes med tre slag etter kunngjøringer. Syndsbekjennelsen, slik vi kjenner den som inngangen til gudstjenesten, er foreslått flyttet til etter prekenen, i tilknytting til forbønnen. Til innledning kommer i stedet en inngangsbønn og inngangsord. Det er kommet forsalg på mange ulike formler som kan brukes alle slike steder. Stå under salmesang Forslaget legger opp til at menigheten skal stå under salmesang, og sitte under to av tekstlesingene. Under lesing av evangeliet står menigheten. Evangeliet leses av en tekstleser før presten går på prekestolen. De nye tekstrekkene som også foreligger som eget nytt forsalg, vil kraftig utvide det bibelske materialet som skal leses og prekes over. I dag har vi to tekstrekker som brukes annet hvert år. Nå kommer det tre tekstrekker, slik at det vil gå lenger tid mellom hver gang en enkelt tekst benyttes som prekentekst. Også forbønnsdelen vil bli betydelig endret. Viktigst er det at forbønnen normalt utarbeides lokalt, men etter en fast mal. Det kommer mange flere forslag til ulike forbønner. Vanligvis vil en annen enn presten lede forbønnen. Nattverden vil ha mange elementer som vil kjennes igjen fra vår nåværende liturgi, men også den vil inneholde ledd som kan virke uvant på mange. Nytt er krevende Noe av det som helt sikkert kommer til å møte motstand fordi det er krevende å lære seg nye ting, er det musikalske. Liturgiske svar i alle deler av gudstjenesten vil få nye melodier. I alt ti ulike komponister har levert sine forslag til hvordan dette kan komme til å bli. Vi vet i dag ikke hvilke melodier vi kommer til å falle ned på. Men det vil også være et alternativ å holde fast på musikalsk stoff vi kjenner fra dagens gudstjeneste. Enda mer utfordrende blir det å lære seg de mange nye salmene som vil komme i den nye salmeboka. Det er forutsetningen at våre to nåværende salmebøker skal avløses av en ny salmebok. Selvsagt vil veldig mange av de gamle, kjente salmene videreføre i den nye salmeboka. Men en del vil forsvinne. Og mange nye vil dukke opp. Alt nytt kan ikke innlæres første uka. Men etter hvert vil nok menighetene finne ut at det er skapt mye fint salmestoff, både litterært og musikalsk, siden forrige gang vi fikk ny salmebok. På samme måten som innledingen til gudstjenesten blir forandret, slik vil også avslutningen bli det. Etter de velkjente 3x3 slag med klokkene, legges det opp til en kort «utsendelse» før postludiet. Denne biten kan gjerne utføres av andre enn presten. Teologi til å diskutere Et førsteinntrykk av de nye forslagene er at det vil bli svært tydelige forandringer dersom dette gjennomføres noenlunde i tråd med det som når foreligger til utprøving. En del av stoffet som er forslått er av kontroversiell teologisk karakter. Det er neppe en dristig spådom at det vil bli en betydelig teologisk diskusjon om innholdet i noen av de ledd som settes fram som alternative muligheter. Ikke minst gjelder det en tankegang om å skape et såkalt kjønnsnøytralt språk. Noen av forslagene åpner f.eks. for å tiltale Gud som «vår mor». Det må være lov å håpe at de som vil mene noe om dette her på Askøy sier tydelig fra om at det finnes grenser for hva vi ønsker å gå inn i, selv om det prinsipielt bare er sunt å ta et steg videre inn i nytt og ennå ukjent liturgisk stoff. Også de nye salmene som er foreslått vil bli satt grundig under lupen. Det er ikke alle salmer som er foreslått som bærer i seg en slik kvalitet av teologisk -, litterær - eller musikalsk karakter at de fortjener å bli med i den nye salmeboka. Og det er god grunn til å ta del i diskusjonen om hvilke av de gamle salmene som skal videreføres, og hvilke som skal ut av salmeboka. Men for å finne ut hva som er godt, og hva vi kan glemme av dette nye, må det prøves ut. Da har vi et felles ansvar i å engasjere oss. 4 5

4 Nytt tilbud til barna i Tveit menighet Nytt tilbud til barna i Tveit menighet Tekst: Tove Sneåas Skauge Foto: Øystein Skauge Fra nyttår har søndagsskolen i Tveit kirke utvidet tilbudet sitt til barna; det har blitt satt i gang et kortilbud i tilknytning til søndagsskolen. Koret har ikke fått noe navn ennå, men Søndagskoleforbundets motto Sprell levende passer godt som betegnelse også på korbarna. Da vi stakk innom søndagsskole/ korøvelsen i Tveit kirke var det fullt hus: ca 20 barn, med jentene i flertall var samlet i kirkekjelleren. En god del foreldre var også møtt fram. Lederne har samlet seg om et tredelt opplegg for samlingene. Etter en kort samlingsstund nede i menighetssalen samles barna til korøvelse i kirkerommet. Deretter er det en søndagsskolesamling med både tradisjonell bibelfortelling og film før kvelden avsluttes med en ny sangøkt. De yngste barna kan velge om de vil være med på sangøvelsen etter søndagsskolen eller leke i menighetssalen. Det viste seg å være en sangglad gjeng som var møtt fram til øvelse. De deltok med stor entusiasme både i oppvarmingen av kropp og stemme og i sangene som de holder på å øve inn. Foreløpig er det sangene Hvem er jungelens konge? og Du er du, og du duger som står på repertoaret. Koret tjuvstartet forresten før jul med å øve inn noen julesanger, og disse framførte de på familiegudstjenesten julaften. Imponerende! En av lederne for arbeidet i Tveit kirke, Doris Stikholmen, kunne fortelle at tallet på barn som møter fram har økt etter at de fikk kortilbudet, og det setter de naturligvis pris på. Koret kommer som en oppfølging av søndagsskolearbeidet som allerede har vært drevet i mange år og en håper at det vil gi ny giv til arbeidet for barna i menigheten. Doris Stikholmen, Johanna Hundvin Almelid og Oddvar Almelid har fortsatt ansvar for søndagsskolen, mens Jenny Andrine Haldorsen har kommet inn som leder av barnekoret. Jenny forteller at de i koret har et stekt ønske om noen som kan hjelpe dem med å spille helst en pianist, men også gitarspill vil være velkomment. Kontakt henne gjerne på telefon Vi ønsker både driftige ledere og ivrige barn lykke til med søndagsskole og kor-satsing og gleder oss til å høre de sprell levende barna både i kirken og i andre sammenhenger der de vil bli med i tiden som kommer. Lyst å spille sammen med barnekoret på Tveit? Spiller du piano eller gitar eller noe annet instrument som kan være til hjelp for koret, så kontakt Jenny Andrine Haldorsen. Telefon Jenny Andrine Haldorsen (t.v.) leder det nystartede barnekoret som øver i Tveit kirke. 6 7

5 Fra rallar til stril Fra rallar til stril Fra rallar til stril På åttitallet var Thorvald Hugaas redaktør for menighetsbladet. Her sitter Thorvald med det første nummeret som ble gitt ut. Tekst og foto: Johannes Kyte - Jeg ser ingen motsetning mellom kirka, arbeiderbevegelsen eller idretten for den saks skyld. Det sier Thorvald Hugaas som kom fra et typisk arbeidermiljø og gruvesamfunn i Nord-Norge til et på alle måter mer konservativt Vestland på 60-tallet. I høst fylte Thorvald 80 år. Det var kona Øydis fra Haugland som dro Thorvald Hugaas til Askøy. De traff hverandre på lærerhøgskolen i Bodø. Thorvald var med i det første kullet som gikk der i oppstarten i 1951 under navnet Statens lærerskoleklasser i Bodø. Ja, jeg må innrømme at det er litt rart å ha vært det første kullet på en skole som i dag holder på å bli en del av universitetet i Bodø. Det har vært litt av en utvikling, forteller Thorvald på klingende nordnorsk. Selv om han har bodd snart på Askøy i 50 år så er det ikke vanskelig å høre hvor han kommer fra. Smykket som Thorvald Hugaas har rundt halsen er laget av kobberet som ble utvinnet i gruvene i Sulitjelma. Legg merke til gruveselskapets symbol som er preget inn i smykket. Andre skikker og holdninger - Det var rart å komme til Askøy. Her var det andre skikker og andre holdninger. Dette har ikke noe med kristendom å gjøre, men i det rallarsamfunnet som jeg vokste opp i var det vanlig å si ting rett ut. Her følte jeg at folk la ting mer mellom linjene. Men det er samtidig viktig å si at vi har fått mange venner her på Vestlandet, og vi har hatt det godt. Gruveselskapet eide hele samfunnet Thorvald er født og oppvokst Sulitjelma som ligger rett innenfor Fauske i Nordland ikke langt fra svenskegrensen. Bestefaren som jobbet i gruvene var en av pionerene i kampen om å få starte fagforening for arbeiderne i gruvene. Dette er jeg stolt av, for det var en hard kamp mot eierne av selskapet. Faren jobbet først i gruvene, men etter hvert kom han over på jernbanen som var veldig viktig for transporten av malmen fra gruvene. Husker veldig godt når far ble stasjonsmester, kan Thorvald fortelle. Da fikk vi lov til å flytte fra en treroms leilighet til en enebolig. Det var gruveselskapet som eide hele Sulitjelma og de bestemte hvor folk skulle bo. Boligene fulgte stillingene og derfor fikk den store familien på sju flytte inn i en enebolig da faren ble stasjonsmester. - I Sulitjelma var det slik at du fikk faktisk ikke starte en butikk uten en godkjennelse fra gruveselskapet. Thorvald har aldri jobbet fast i gruvene, men fra han var 14 år jobbet han som ferieavløser, både som skogsarbeider og vekter, men aller mest på jernbanen. Losjen, kirka og folkets hus - Utenom gruveselskapet var det tre ting som stod sterkt i Sulitjelma, kan Thorvald fortelle. - Det var losjen, kirka og folkets hus. Ja, avholdsbevegelsen i losjen stod veldig sterkt. Jeg ble med som 14 åring og har holdt meg unna alkoholen hele livet. Her på Askøy har jeg blant annet vært aktiv med i Motorførerens Avholdsforbund. Jeg har også vært aktiv med i idretten både fotball og hopp. Det var veldig morsomt å være stildommer i hopp under blant annet klubbmesterskap. Ellers har han alltid vært aktiv med i arbeiderbevegelsen, men å være med i kommunestyret for Arbeiderpartiet har Thorvald aldri likt. Det har vært mer en plikt enn lyst. Kirka og idretten Men kirka har betydd mye for Thorvald. Faren tok han med i kirka fra han var en liten gutt. Søndagene ble enten brukt til å gå i kirke eller så var det å være ute i naturen eller være med på fotball eller ski. For meg er det ingen motsetning mellom det å være med på idrett og det å være aktiv med i kirka. Jeg har for eksempel aldri hatt problem med dansen på Bergheim. Det er alkoholen som er problemet og ikke dansen, og drikke kan du også gjøre hjemme. Ellers er jeg er en typisk lutheraner. Jeg er veldig glad i liturgien. Du vet jeg er vant med seremonier og liturgi fra logen. Men det aller fineste med kirka er at den favner alle uansett samfunnslag, misjonsorganisasjonen du er aktiv med, i eller annen bakgrunn du kommer fra. Rektor Strusshamn barneskole Etter fullført utdannelse kom Thorvald til Askøy i Først som lærer, seinere som rektor på Strusshamn barneskole i over tjue år. Det har vært gode år og en enorm utvikling. Skolen har forandret seg enormt disse årene jeg har jobbet. Vi har hatt et godt miljø på barneskolen i Strusshamn, mange flinke elever og greie foreldre som har vært kjekke å samarbeide med. Menighetsblad og kirkekaffe På åttitallet ble Thorvald utfordret til å bli redaktør for menighetsbladet på Askøy. Målet var å føre bladet fra et presteblad som bestod av en andakt av presten og ellers gudstjenestelister og en oversikt over døpte og døde, til et blad som skulle engasjere og ellers vise hva som skjedde i de ulike menighetene på Askøy. Jeg fikk nok litt kalde føtter da jeg hadde svart ja på utfordringen fra soknepresten den gang, Tor Nilsen. Men når vi kom i gang var dette en givende tid med mange morsomme redaksjonsmøter. Ellers har Thorvald vært veldig aktiv i få i gang kirkekaffe etter gudstjenesten i Strusshamn kirke. - Da jeg kom til Askøy syntes jeg det var veldig merkelig at folk absolutt måtte hjem til middagen klokka tretten. For meg har det vært viktig at folk i menigheten fikk treffe hverandre så fikk middagen vente. I Sulitjelma var vi ofte ute i skog og mark etter kirketid og at middagen ble til kveldsmat gjorde ingenting. Sulitjelma I de siste åra har Thorvald reist oppover til Sulitjelma i overgangen mai juni for å være med på den årlige Mons Petter Festivalen. Det har vært så utrolig kjekt å få se de grønne bakkene som du bare opplever der oppe om våren, og ikke minst få treffe folka som jeg vokste opp med. Men i de siste åra har de blitt færre og færre etter som de faller fra. Og nå har de også flyttet festivalen til 1. mai så nå vet jeg ikke om jeg kommer til å reise oppover igjen, sier den spreke 80-åringen og smiler. 8 9

6 Faste - friste - feste Tekst: Anne Helene Gjengedal Maten er halve føda Guds ord er den andre halvparten Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. Jesus siterte disse ordene da han hadde vært i ørkenen i førti dager uten mat. Å gi frivillig avkall på mat på denne måten kaller vi å faste. Jesus var sulten, så klart, og Djevelen prøvde å friste ham til å ta en snarvei for å skaffe seg brød. Men Jesus greide å stole på at Gud ville sørge for ham. Derfor kan vi også trygt be - slik vi gjør når vi ber Fadervår - både Gi oss i dag vårt daglige brød og Led oss ikke inn i fristelse. Men lenge før dette hadde hele Israelsfolket vært ute på en ørkenvandring, og de ble så sultne at de var redd de skulle sulte i hjel. Da prøvde Gud å få dem til å forstå at de kunne stole på ham, men at brød likevel ikke er tilstrekkelig føde for menneskene. Han lot det drysse manna på bakken, som de kunne spise. Israelittene hadde aldri sett eller smakt noe slikt før, men jomen fikk de anledning til å bli vant til det, for det ble sikringskosten deres hele tiden mens de var i ørkenen. Til slutt ble de grundig lei av det, og ba Moses om å skaffe dem noe annen mat. Vi trenger aldri å bli lei av brød, for vi har så veldig mange brødsorter å velge mellom i butikkene våre, og dessuten kan vi bake vårt eget. Til hverdags spiser du sikkert grovbrød, men når det er fest, får du kanskje loff. Har du tenkt på at feste kan bety to ting? Enten er det et festlig selskap med musikk og god mat og drikke og glade mennesker, eller det kan være å sette en ting fast til noe annet. De førti dagene som kommer før påske, kaller vi fastetid. Heldigvis trenger vi ikke å sulte i denne tiden. Men vi kan bli fristet til å forsyne oss med mer enn vi trenger eller har godt av. For å minne oss om at ikke alle barn får nok mat, kan vi i fastetiden tenke at vi har en usynlig middagsgjest, og betale maten for denne gjesten på en fastebøsse. Da har vi noe å feste blikket og tankene på. Og når vi kommer til påske, kan vi virkelig feste fordi Jesus fikk livet igjen ga seg selv som det levende brødet til oss. Om israelittene i ørkenen kan du lese i 2. Mosebok kap. 16 og både foran og etter. Kapitel 6 i Johannesevangeliet er det store brødkapitlet i Det nye testamentet. Der kan du lese om hvordan Jesus både deler ut brød, og etterpå forklarer hva han mener med levende brød eller brødet fra himmelen. Om usynlig middagsgjest kan dere lese på kirkensnodhjelp.no/fasteaksjonen, eller spørre i kirken. O, du som metter liten fugl, velsign vår mat o Gud! FAMILIESIDEN Konfirmanter fra Tveit er klare med fastebøssene. Ta vel mot konfirmanter fra hele Askøy under innsamlingen Det nytter å hjelpe Av soknediakon Jannicke Monstad Hana Høsten 2008 var jeg på reise i Etiopia sammen med en gruppe diakoner fra Norge. Vi reiste bl.a. rundt i det sørlige Etiopia. Reiseleder og guide var en og samme person: en etiopisk vanningeniør. Entusiastisk, engasjert og utrolig stolt over det han hadde å vise fram. Han elsker sitt land og sitt folk. Han erfarer stadig den enorme betydningen arbeidet hans har for jenter, gutter og kvinner på landsbygda i Etiopia. Han leder arbeidet med å skaffe vann, til og med reint vann, til tusener av etiopiere. Vi kjørte rundt og besøkte landsby etter landsby. Veiene vi kjørte på var humpete, ujevne stier, asfalt fantes ikke når vi kjørte av fra hovedveien og knapt nok der heller. Vi fikk se manuelle vannpumper, brønner, dammer, pumpehus, aggregat, cisterner og vaskeplasser med kranvann. Guiden fortalte om en kjempesvær vannbor som KN eier, og han drømmer om minst en til, slik at enda flere kunne få reint vann. Alle steder vi stanset møtte vi mange mennesker med fargerike vannkanner. I min hverdag tenker jeg sjelden over hvor viktig vann er og hvor mye jeg bruker i løpet av dagen. Jeg bor jo like ved Bergen og her regner det egentlig altfor ofte! I Etiopia er gjerne vannplassen en sosial møteplass. Alle SOS fra sør Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 2009 setter fokus på fattige menneskers møte med klimaendringene. Klimaaksjonen SOS fra sør tar på alvor at fattige mennesker sender ut sine nødrop om mer tørke, flom og ekstreme værforhold. Tirsdag den 31. mars vil bøssebærere fra alle 5 menighetene på Askøy gå fra dør til dør og samle inn penger til ofrene for klimaendringene. Mens vi i den rike delen av verden kan forebygge og forsikre mot naturens ødeleggelser, står mennesker i fattige land i fare for å miste alt når katastrofen rammer. Derfor går penger fra årets fasteaksjon blant annet til å gjøre fattige i stand til å møte mer ekstremt vær. I flomutsatte områder som Bangladesh innebærer det blant annet treplanting, som hindrer at verdifull jord skylles bort når flommen rammer. Dessuten sikres hus mot flom og det opprettes lokale krisegrupper som har ansvar for flomvarsling og redningsarbeid når katastrofen skjer. I Kenya, som rammes av hyppigere tørke, støtter Kirkens Nødhjelp prosjekter som samler og lagrer regnvann til tørre perioder. Dessuten dyrkes planten jatropha som trives i tørre har et lite stykke vei å gå fra huset sitt. Dette fører til at de treffer hverandre daglig, de er sosiale, de snakker sammen. En gammel mann fortalte: Nå har vi det godt. Vi har fått vann og evangeliet. Det strålte av ham av takknemlighet. Livet i landsbyen er forandret. Jentene slipper å gå mange timer hver dag med en tom vannkanne for å hente vann og samme vei tilbake med en 20 liter tung vannkanne på ryggen. De har nå fri, får gå på skolen og lærer å lese og skrive. Kvinnene slipper det utrolige slitet det er å skaffe vann til familien hver dag. Og guttene, som ofte har som jobb å lede dyra til vann, er nå og fri til å gå på skole. Det var sterkt å møte disse fargerike, flotte menneskene. Se gleden over det reine vannet de kunne pumpe opp. Og takknemlighet til oss som hadde gitt dem det. Ja, flere plasser takket de oss! Her nytter det virkelig å være med å gi tenkte jeg! Her har hjelpen virkelig nådd fram! Her har det gjort en kjempe forandring til det bedre for mangfoldige tusen, kanskje millioner. Fasteaksjonen i år går ikke direkte på vann og vannpumper. Men den går på hverdagen og framtiden for både dem som lever i Etiopia og andre steder på den sørlige halvkule og aksjonen angår også deg og meg: Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom og ekstreme værforhold. De som har minst rammes mest Blir du med i kampen mot klimaendringene? Jeg så i løpet av mitt forholdsvis korte besøk i Etiopia utallige bevis på at arbeidet og prosjektene Kirkens Nødhjelp leder i dette landet gjør hverdagen og livet bedre for mange. Jeg er derfor sikker på at årets aksjon vil være med å gi en bedre framtid for mange. områder og som gir biodrivstoff, velegnet til strømaggregater og biler. Klimaendringer er tvunget stadig høyere opp på dagsorden i den vestlige del av verden, og Kirkens Nødhjelp ønsker å markere at klimaendringer er et rettferdighetsspørsmål. Vi som bor i den rike del av verden bidrar mest til endringene i klimaet og har derfor et spesielt ansvar for å lytte til SOS-ropene fra fattige mennesker. DIAKONI Ta derfor godt i mot bøssebærerne fra menigheten når de banker på din dør! Du kan også støtte aksjonen gjennom givertelefon: (175 kroner) eller via kontonummer

7 Kirkevalget 2009 Til høsten er det menighetsrådsvalg over hele landet, også på Askøy. Kirkemøtet har vedtatt flere endringer vedrørende dette valget. Nytt ved kirkevalget 2009 er blant annet: Valget holdes samtidig med stortingsvalget, samme dager over hele landet, september. Valgperioden er denne gangen på bare to år. Stemmerett for 15-åringer. Innslag av direktevalg til bispedømmerådene og Kirkemøtet. Kirkevalget til høsten vil i alle sokn foregå samtidig med stortingsvalget, altså september. Valglokalene skal ligge i umiddelbar nærhet av lokalene som nyttes ved stortingsvalget. Det skal være mulig å forhåndsstemme fra 10. august. Der menighetsrådet bestemmer det, kan forhåndstemming finne sted etter gudstjenester i denne perioden. At valgperioden denne gangen er satt til to år, henger sammen med at man vil ha et nytt prøvevalg samtidig med kommunevalget i Fra da av skal valgperioden tilbake til fire år, men valgene skal avholdes samtidig med kommunevalgene. De nyvalgte rådene skal tre i funksjon 1.november, og de nye fellesrådene 1.desember i år. For første gang har også ungdom over 15 år stemmerett. 15 år er som kjent den religiøse myndighetsalder. Men for å være valgbar til menighetsråd eller bispedømmeråd, må man være 18 år. Det blir direkte valg både av menighetsråd og bispedømmeråd/kirkemøte. Kirkens medlemmer får også langt bedre mulighet enn tidligere til å påvirke hvem som nomineres til valg av bispedømmeråd/ Kirkemøte. Bispedømmerådene vil få sju leke medlemmer, mot i dag fire, ved siden av biskop, en prest og en lek kirkelig tilsatt. Bispedømmerådene vil dermed få medlemmer mot i dag 7-8. Kirkemøtet vil bestå av 115 medlemmer mot i dag 86. Ny kirke - nye utfordringer Nye flotte lokaler tar form i Strusshamn kirke, men vi trenger din hjelp for å fylle dem. Vi er utrolig heldige som får en slik fin menighetsavdeling, men vi i menigheten er selv ansvarlige for å innrede lokalene. Vi skal samle inn kr til innredning av den nye menighetsavdelingen. Noe av det vi trenger er ca 200 stoler til de nye menighetssalene og grupperommene. Nå utfordrer vi deg til å gi en stol til den nye kirken. En stol koster ca kr. 800,- Beløpet kan innbetales til konto: For mer informasjon ring Strusshamn Menighetsråd Misjonslaget Ungbjørka har basar i Kleppe bedehus lørdag 21.mars kl Andakt Åresalg og god bevertning Vi ønsker alle velkommen til stor misjonsbasar. Arr.: NLM og NMS Institusjonsgudstjenestene på Fromreide Gudsteneste med kyrkjekaffi på Fromreide eldresenter fylgjande fredagar våren 2009: 27. februar, 27. mars, 1. mai, 29. mai og 26. juni. Vi startar med kaffi kl og gudstenesta startar kl Dette er eit tilbod for heile Herdla kyrkjelyd. Temakveldar i kyrkjelydshuset torsdagar kl februar: Innkluderande fellesskap, v/ Tor Ivar Torgauten, forfatter 19. mars: Kamp for rettferd, v/gunnar Kartveit, Kirkens nødhjelp 23. april: Skaparverket, v/lars Ove Kvalbein, Bjørgvin bispedømekontor STORFAMILIESAMLINGER Erdal menighet inviterer til STORFAMILIESAMLINGER med kor,aktiviteter og felles middag i Erdal kirke. Vi samles følgende søndager kl.11.00: 15.mars, 29.mars,19.april synger Storfamiliekoret på Maisha Mema gudstjenesten i kirken, 26.april, 10.mai Liten og stor, ung og gammel er velkommen til storfamiliesamlingene i Erdal kirke. Askøy Misjonsforening av NMS Årsmøte på Ask søndag 15. mars Gudstjeneste kl. 11 v/tor Dag Kjosavik Offer til Det Norske Misjonsselskap Middag i menighetshuset og Årsmøte etter gudstjenesten Velkommen Rydding av vinterdekke på kirkegårdene i Askøy Rydding av vinterdekke, mosekranser fra gravene vil starte mandag 9 mars 2009 Pårørende som ønker ta vare på dekningsmatrialet må hente dette innen denne dato. Askøy kirkelige fellesråd Julegave De som tar turen til kirke i jula, vet at de får anledning til å gi en gave. Noen kommer kanskje nettopp av denne grunn de vil gi julegleden en ekstra dimensjon ved å dele også med noen som ikke hører til den nærmeste familie. Julaften ga askøyfolk i kirkene under ett i alt kr ,- til Kirkens Nødhjelp. Ved gudstjenestene 1. og 2. juledag ble det gitt kr ,- fordelt på Leif Heggernes sitt arbeid, Det norske misjonsselskap, og menighetsarbeid på Askøy. Dette vitner om stor giverglede! Strusshamn Herdla Erdal Ask Diverse Strusshamn Formiddagstreff Formiddagstreff i Strusshamn kirke, menighetssalen følgende mandager: 2. mars får vi besøk av Kari Sørheim 4. mai underholder 5 klasse ved Strusshamn skole Vi starter kl Skyss fra Omsorgsboligene på Flagget kl Vi kan og være behjelpelig med skyss til flere. Ring Temakvelder 26.februar kl.19.00: Sangkveld med Kjell Ivar Aase, Marianne Juvik Sæbø og Kirkekoret 23.april kl.19.00: Pater Arnfinn Haram: «Gleden i stillheten.» Samtale. Enkel bevertning. Alle er hjertelig velkomne! Kirkeringen i Strusshamn menighet Kvinnenes Internasjonale Bønnedag Kirkeringen vil også i år legge opp til et fellesarrangement for å markere Kvinnenes Internasjonale Bønnedag. Temaet i år er utarbeidet av komitten i Papua Ny-Guinea.: «I Kristus er det mange lemmer men bare ett legeme». Vi inviterer kvinner fra alle menigheter og forsamlinger på Askøy til samling i Strusshamn kirke fredag 6.mars kl Soknediakon Jannicke Monstad Hana holder andakt. Enkel bevertning. Offer til årets prosjekt i Papua Ny-Guinea. Utstilling i Strusshamn kirke I forbindelse med utbyggingen av Strusshamn kirke ønsker vi i Kirkeringen å lage en utstilling til åpningsuken i august. Vi tenker da å samle oppmerksomheten omkring DÅPEN. Til dette trenger vi selvsagt hjelp fra menighetsmedlemmene på Askøy. Har du noe du kan bidra med: dåpskjole, dåpslue, hustavler og lignende er det flott om du kontakter oss innen 1.mai. Du kan ringe: Aslaug Strand tlf Kari Thorsen tlf Tordis Engevik tlf PLAKATER 12 13

8 SLEKTERS GANG Døpte Gravferd UKE 48 Tilde Hærum Berthelsen Espen Stien Gaustad Oliver Vidar Skogedal Dyrdal UKE 48 Solveig Johanne Endestad f Bente Titland Jørgensen f Håkon Ingebrigtsen f UKE 49 Marte Margrete Valestrand Jordal Sebastian Furelid Naomi Veivåg-Monsen Thorbjørn Erichsen Eliah Nilsen Bruvik Sebastian Bjørsvik UKE 49 Karia Elida Skålevik f Rasmus Aasebø f Sigvald Elias Heilevang f Berit Mathilde Tumyr f UKE 50 Benjamin Sandvik Mallesvik Nathaniel Trujillo Grønholt Mats Olav Bratten Ottestad Theodor Solheim Mikalsen Emil Turøy Moss Linèa Ådlandsvik Johnsen Maria Eikevåg Anna Vivelid Juvik UKE 51 Eline Rambjør Ruud UKE 52 Theodor William Karlsen Winther Madelen Heen Brage Kristiansen Liam Andrè Rasmussen Jakob Abbedissen Vaage UKE 1 Oline Margrethe Aarbu UKE 50 Jan Edvard Fløholm f Anna Oline Espeseth f UKE 51 Asbjørn Erichsen f UKE 2 Adrian Handeland Torbjørnsen Gabriel Emil Soleng Tom Gustav Riisøen Sander Bergsvik Kvam Caroline Krokaas Ane Bertina Stien Juvik UKE 3 Kian Vincent Solheim Meidell Mundheim UKE 4 Even Abrahamsen Bratlie Joakim Andrè Engevik Kvernøy Erik Bakketun Nesbø Solveig Marie Torgersen f Ingrid Pauline Jakobsen f UKE 1 Norvald Pedersen f UKE 2 Konrad Olav Drange f Bernt-Ove Wågenes f Olga Marie Solheim f Svein Arvid Bergesen f Judith Henriette Merkesvik f UKE 3 Kari Gurina Harkestad f Margit Petra Pettersen f Martha Sande f Astrid Børresen f Bjørg Lunde f UKE 4 Else Margrethe Lundevold f Åse Vibeke Dall-Larsen f Telefonliste Askøy kirkekontor PRESTER: Sokneprest, Strusshamn Øystein Skauge Avdelingskontor Bergen vest Laksevåg Damsgårdsveien 210 tlf.: Ove J. Steffensen privat tlf.: Vennligst ring for å avtale samtaletid. Sokneprest, Tveit Peter R. Johansen Sokneprest, Erdal Vidar Haldorsen Sokneprest, Herdla og Ask Astrid Marie Haugland KIRKEKONTORET Administrasjonssjef Oddmund Sagstad Driftsleder Håkon Andersen Vigde UKE 1 Johanne Pauline Odland og Torgeir Hauge Ny alterduk i Ask kirke I forbindelse med 100-årsjubileet for Ask kirke, fikk kirken ny alterduk. Ask kvinne- og familielag var giveren. De gjorde et stort forarbeide. Mange instanser ble kontaktet, men hjelpen kom fra sokneprest Knut Sørheim i Masfjorden. En fikk avfotografert alterduken i Sandnes kyrkje i nettopp Masfjorden. Bildet ble lagt inn på data og man fikk et godt mønster for den nye alterduken. Åshild Høynes har heklet blonden og Bjørg Melkeråen har montert duken. Symbolene på blonden er: Livets tre, Kors og Kalk. Bokstavene IHS (Jesus menneskenes frelser) og INRI (Jesus jødenes konge) Sekretær/Sentralbord Anne Borghild Andersen Sentralbord: Fotograf Kateket Jenny Andrine Haldorsen (vikar) Soknediakon Jannicke Monstad Hana Ungdomsprest Oddbjørn Stubhaug Dåpsopplæringskonsulent Anne Helene Gjengedal Kantor/Organister Gerd Inger Eide Yddal Jolanta Ravnanger Anne Gurine Folgerø Gjøsæter Kleppestø Senter Kleppestø Strusshamn ASKØY MØBLER KLEPPESTØ MØBLER: GARDIN: ASKØY SENTER 8-20 (18) Aut TELE- og ELEKTROINSTALLATØR TELEFON Kleppestø Strusshamn I mange år har Askøy Y s Men s club STRUSSHAMN SENTER TELEFON: Terje Haugom DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY a:men FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØY VELKOMMEN TIL Duken ble lagt på det røde underlaget, og den ble virkelig et flott tilskudd til Ask kirke ALT I STØP OG MURARTIKLER hatt friluftsgudstjeneste på Dron56 14 ningen 27 95en av søndagene i september. - når kun det beste er godt nok Bildet er fra en av disse gudstjenesterørleggerforretning F R I S Ø R F O Ri H ELE FAMILIEN ne hvor et av medlemmene klubben, 5305 FLORVÅG Lars Hana er prest. Vi utfører alle typer oppdrag innenfor elektroinstallasjon: el-kontroll av bolig elverks utbygging veilys utbygging installasjon av tele /data energiøkonomisering Florvågveien 6, 5300 Kleppestø Telefon: Faks: post@nettpartner.no Ta kontakt for en hyggelig EL-Prat a:men

9 Gudstjenester 22. februar mars Søndag før faste (Fastelavn) Erdal kl.11:00. Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland Offer: NMS, Thailand. Herdla kl. 11:00. Nattverd. Sokneprest Peter Johansen. Offer til kyrkjelydsarbeidet Strusshamn kl.11:00 Nattverd. Sokneprest Øystein Skauge. Offer: Menh.arb. Menighetens årsmøte. Tveit kl.17:00. Ungdomsgudstjeneste. Nattverd. Ungdomsprest Oddbjørn Stubhaug og sokneprest Peter Johansen. Offer:KFUK/M As ke o n s d a g Strusshamn kl. 19:00. Fastegudstjeneste. Nattverd. Sokneprest Øystein Skauge og soknediakon Jannicke Monstad Hana søndag i faste Ask kirke kl. 11:00. Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Offer: Menh.arb. Strusshamn kl. 11:00. Nattverd. Sokneprest Vidar Haldorsen. Offer: Menh.arb. Tveit kl. 11:00. Dåp. Sokneprest Peter Johansen. Offer: Menh.arb søndag i faste Erdal kl. 11:00. Dåp. Sokneprest Vidar Haldorsen. Familiegudstjeneste. 6-åringer. Offer: Menh.arb Herdla kl.17:00. Nattverd. Sokneprest Vidar Haldorsen. Offer: Kirkens familievern. Strusshamn kl.11:00. Dåp. Prest Tor Dag Kjosavik. Offer: Menh.arb On s d a g Herdla kl.19:00. Fastegudsteneste. Nattverd. Sokneprest Astrid Marie Haugland søndag i faste Ask kl.11:00. Nattverd. Prest Tor Dag Kjosavik. Årsmøte Askøy misjonsforening. Offer: NMS Strusshamn kl.11:00. Dåp og nattverd. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Storfamiliegudstjeneste. Familiekoret. Offer: Menh.arb. Tveit kl.11:00. Nattverd. Sokneprest Peter Johansen. Offer: Menh.arb Erdal kl.11:00. Storfamiliesamling, kor og middag On s d a g Tveit kl. 19:00. Fastegudstjeneste. Nattverd. Sokneprest Peter Johansen Maria budskapsdag Erdal kl.11:00. Nattverd. Sokneprest Vidar Haldorsen og prost Erling Kopperud. Offer: KFUK/M. Søndagsskole. Vigsling av ny kirkegård etter gudstjenesten. Herdla kl.11:00. Dåp. Sokneprest Peter Johansen. Offer til kyrkjelydsarbeidet Strusshamn kl.17:00. Dåp.Sokneprest Peter Johansen. Offer: Menighetsfakultetet On s d a g Ask kl.19:00. Fastegudstjeneste. Nattverd. Sokneprest Astrid Marie Haugland søndag i faste Ask kl. 11:00 Dåp. Sokneprest Astrid Marie Haugland. Familiegudstjeneste med avslutning på 6-årsskole. Offer: Kristent innvandrerarbeid (KIA) Strusshamn kl.11:00. Nattverd. Sokneprest Øystein Skauge og soknediakon Jannicke Monstad Hana. Diakoniutvalget deltar. Offer: Menh.arb Tveit kl. 11:00 Dåp. Sokneprest Vidar Haldorsen. Offer: NMS Erdal kl. 11:00. Storfamiliesamling, kor og middag. Menighetens årsmøte Ferietur til Nordland? Menighetene på Askøy inviterer askøyfolk til en vakker rundreise i Nordland. Tid: august. Reiseledere: Soknediakon Jannicke Monstad Hana og sokneprest Øystein Skauge. Vi reiser med fly Bergen - Bodø t/r. I Nordland har vi egen førsteklasses buss som tar oss til hoteller for god overnatting med frokost og middag. Reiserute: Bodø Mo i Rana Helgelandskysten Glomfjord Bodø. Ferje til Lofoten. En hel dag i Lofoten til å bli kjent der.videre til Vesterålen, Andøya og Hamarøy før retur hjem. Nærmere opplysninger hos soknediakon Jannicke Monstad Hana. Tlf Endelig påmelding må foreligge hos oss innen torsdag 14.mars. Den må være skriftlig sendes: soknediakon Jannicke Monstad Hana, Askøy kirkekontor, Florvågveien 6, 5300 Kleppestø. Pris: En slik ukelang ferie koster ca. kr pr. person. (Tallet på påmeldte kan gjøre litt for prisen) Vi har plass til 25 personer på turen. Enkeltromstillegg kr. 1650,- I tillegg til ferieopplevelsene i noe av det vakreste Norge har å by på, satser vi på fellesskapsbygging for minnebøkene!