Alternativt budsjett og økonomiplan Mandal kommune

Transkript

1 Alternativt budsjett og økonomiplan Mandal kommune Fremlagt av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og uavhengig Bakgrunn Rådmannen beskriver i sitt forslag et underskudd på driften av Mandal kommune på ca. 35 mill. kr. årlig i økonomiplanperioden. Det går frem at utfordringen er størst i 2013 og noe mindre i slutten av perioden. Rådmannens hovedtiltak er innføring av eiendomsskatt med 2 på alle eiendommer i kommunen fra og med 2013, uten bunnfradrag. Dette gir en brutto inntekt på 36,0 mill. årlig, og netto inntekter (etter fradrag av utgifter til taksering på 9 mill kr og 1,5 mill. kr. i 2013 og 1 mill kr årlig i resten av perioden) på 24,5 mill. kr. i 2013 og 35 mill kr årlig i resten av perioden. 50 mill. kr av AE-fondet på 108 mill. kr brukes i 2013 til reduksjon av samlet gjeld. Det gir en reduksjon i årlige avdrag på 2 mill. kr 1. Det foreslås utgiftsreduksjoner på sektorene med 6,668 mill. kr. i 2013 og 9,847 mill. kr. i Det ser ut som om reduksjonene delvis er reversert i med 2,1 mill. kr. i 2015 og Det er lagt inn realvekst på frie inntekter på ca. 10 mill.kr. årlig i hvert år fra 2014 til Det er foretatt budsjettmessig styrking på 4,6 mill. kr. samlet til skole, bygg og eiendom, rusarbeid og barnevern og 6 mill. kr. til barnehager i 2013 og i tillegg videre med 8 mill. kr. i økonomiplanperioden. Det antas at dette er gjort mulig gjennom forutsetningen om årlig realvekst i frie inntekter. Det er også lagt inn nye investeringer (kvalifiseringsenheten og videreføring av tidligere planlagte investeringer). Det samlede opplegget gir svært lave bunnlinjer: Ca. 0 i 2013 og vel 1 mill.kr. i hvert av de andre årene. Her skal man imidlertid være obs på at det legges opp til ekstraordinære avdrag på gjeld med 10 mill. kr. i 2014 og 2015 og 14 mill. kr. i Hovedstrategien i opplegget er at rådmannen foreslår minimale budsjettreduksjoner (Ca. 1 % samlet i perioden), og øker budsjettene på andre området + nye investeringer. Dette blir mulig med netto økte inntekter fra eiendomsskatt på 34 mill. kr. årlig. Dette er etter vår oppfatning et opplegg for permanent eiendomsskatt, hvor sjansen for økt nivå er betydelig hvis f.eks. det ikke blir realvekst i frie inntekter, og/eller sprekk i driftsutgifter eller renteøkninger utover det forutsatte. 1 Basert på en beregningsmodell der kommunal gjeld belaster driftsbudsjettet med 7% og fratrukket renteinntektene det samme beløpet ville gitt på bankkonto. 1

2 Hovedmål Vårt forslag innebærer primært å unngå innføring av eiendomsskatt i Mandal. Hovedgrepet er å selge kommunens eierandel på 2% i Agder Energi. Dersom dette skulle vise seg å være taktisk uklokt når avtalen mellom kommunene åpner for det 1. juli 2013, vil bystyret måtte ta stilling til innføring av eiendomsskatt. Fra vår side er det et krav at en eventuell eiendomsskatt skal avvikles etter fire år, og holdes på laveste promille som er 2. Dette hovedmålet skal kunne oppnås gjennom følgende strategier/tiltak som kommer i tillegg til/endrer rådmannens forslag: Klargjøre i vedtaks form at Mandal kommune har som målsetting å ikke ha eiendomsskatt (unngå innføring av og evt. avvikling av eiendomsskatt), og at kommunens drift og investeringer skal innrettes for å sørge for dette Fremme forslag om effektiviseringskrav på ca. 1% av de driftsmidlene som fordeles til enhetene. Effektiviseringskravet fordeles på driftsområder/enheter med noen unntak, f.eks. unntas grunnskolen og barnevernet. På andre sektorer blir effektiviseringskravet større slik at man samlet får en reduksjon på 8 mill. kr. med full effekt fra Bruke ytterligere 50 mill. kr. av AE-fondet til gjeldsreduksjon slik at netto kapitalkostnader reduseres med årlig 2 mill. kr. fra og med «Fredningsavtalen» vedr. salg av AE-aksjene utløper medio Med mindre kommunene på Agder blir enige om å videreføre avtalen, og Mandal slutter seg til denne, legges det opp til at Mandal kommune selger sin andel og bruker salgsinntekten til gjeldsreduksjon. Dette gir en årlig reduksjon i netto kapitalutgifter på ca. 22 mill. kr. Ta i bruk buffer på 10 mill. kr. som tidligere ble vedtatt brukt til gjeldsreduksjon til å saldere budsjett i Kommunen innfører investeringsstopp med noen unntak ut inneværende valgperiode. Unntak gjelder prosjekter som er dokumentert selvfinansierende, investeringer som er lovpålagte, inkl. HMS og brannsikring og nødvendig utskifting av IKT-infrastruktur. Administrasjon legger snarest, og innen januar 2013, frem for bystyret reviderte prosjektregnskap for samtlige ferdigstillte investeringsprosjekter. Administrasjon legger snarest og innen januar 2013 frem for bystyret en plan for gjeldsreduksjon/nye investeringer 1 i planperioden. Vi ser med uro på at det er så store sprik i tallene som forelegges bystyret fra det ene året til det andre. Det er urovekkende at regnefeil i flere hundremillionersklassen avdekkes etter gjennomgang av tallene fra administrasjonen. Rådmannen må redegjøre for hvordan slike feil ikke skal oppstå i fremtiden, og gjøre bystyret trygge på at de tallene som legges frem er korrekte. Vi antar at prognosene for driftsmesig mindreforbruk i 2012 holder, og regner derfor med 5,5 millioner som videreføres i

3 Få utarbeidet en samlet plan for salg av kommunale eiendommer innen juni Denne skal blant annet inneholde følgende: o Salg av kommunens båtplasser i Kastellbukta. Disse må muligens omreguleres til private båtplasser først (ikke gjestehavn). o Det såkalte «Båtservice-bygget» bør selges, kanskje sammen med tidligere parkeringsarealer i området. Muligens bør området omreguleres før salg. o NATO-anlegget bør vurderes, men må ses i sammenheng med reguleringsplan og videre utvikling i området. o Det er betydelige kommunale tomtearealer på Skinsnesheia, Stemmen Vang, Kirkeheia og Solhøgda som kan legges ut for salg. o Utrede salg av G16, Gismerøya, til Mandal Havn KF. 3

4 Gjennomføring av effektiviseringskrav i budsjett for Mandal kommune Begrunnelse Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan lagt opp til utgiftsreduksjoner i driften på 6,7 mill. kr. i 2013, økende til 9,8 mill. kr. året etter og deretter redusert med 2,1 mill. kr. de siste to år. Forslaget fra flertallsgruppen mener at innstrammingene i driften er for små, og at det bør settes effektiviseringskrav til driften av størrelsesorden 1 %, ca. 8 mill. kr. med effekt fra og med Begrunnelsen for et slikt effektiviseringskrav ligger i følgende forhold: Mandal kommune får gjennom inntektssystemet frie inntekter som pr. innbygger er blant de laveste i landet: Kommunen lå i 2011 ifølge KOSTRA på ca. 15 % percentilen målt fra bunn. I 2011 var landsgjennomsnitt utenom Oslo kr pr. innbygger, mens Vest-Agder hadde kr , og Mandal fikk kr Fordelingen av frie inntekter må bety at nasjonale myndigheter mener at Mandal er en kommune som kan drives rasjonelt og billig og likevel levere tjenester av god kvalitet og innen de krav som ligger i lov og forskriftsverk. Det fremgår av dette at når inntektene gjennom inntektssystemet er blant de laveste i landet, bør også utgiftsnivå kunne være tilsvarende. Det er ikke godt nok at utgiftsnivå og enhetskostnader ligger «noe under landsgjennomsnitt». I rådmannens budsjettdokument er dette blant annet dokumentert på side 63 hvor det er tydelig at enhetskostnader på de fleste områder ligger nær gjennomsnitt i kommunenorge bortsett fra grunnskole og administrasjon og styring. På noen områder har det vært betydelige kostnadsøkninger fra 2010 til Dette gjelder spesielt kostnad pr. sykehjemsplass og kostnad på administrasjon og styring. Innretning av effektiviseringskrav For at effektiviseringskrav/budsjettreduksjoner skal være lovlige, må de fordeles på tjenesteområder eller driftsenheter. Vårt forslag forutsetter en gjennomsnittlig effekt på vel 1 % av samlede netto driftsutgifter i tjenesteområdene, ca. 8 mill. kr. Denne fordeles etter følgende prinsipper: Grunnskolen i Mandal kommune har et lavt utgiftsnivå, og det anes som godt tilpasset kommunens inntektsnivå. Det foreslås ikke effektiviseringskrav på grunnskolen. Barnevern har et helt spesielt lovverk, og det anses ikke hensiktsmessig å budsjettere med effektiviseringskrav her. Det samme gjelder store deler av stabens postgruppe 1600, hvor mange av utgiftene er tilskudd, og kan ikke strykes på kort sikt. Når det er noen områder som det ikke settes effektiviseringskrav til, blir kravene til de områdene som omfattes noe større. Vi har valgt å legge de største kravene prosentvis på byutvikling og stab og skjermet helse og omsorg og oppvekst noe. Vi ønsker en utredning på effektiviseringsgevinsten ved å slå sammen teknisk drift, teknisk forvaltning og bygg og eiendom. 4

5 Dette tilsier at flertallet foreslår å stille følgende effektiviseringskrav til tjenesteområdene: Tjenesteområde Rådmannens forslag i mill. kr. Effektiviseringskrav i % Effektiviseringskrav i mill. kr. Byutvikling 58,2 2,1 % 1,2 Oppvekst 110,1 1,5 % 1,7 Helse og omsorg 280,7 1,3 % 3,7 Stab 67,4 2,1 % 1,4 Sum 516,4 1,5 % 8 Det vil være opp til rådmannen å velge tiltak og intern fordeling i tjenesteområdene, men dog slik at offentlig krav til kommunen og brukernes rettigheter ivaretas. Noen tiltak kan være av en slik art at de må vedtas av Bystyret. Det forutsettes at effektiviseringsarbeidet gis høy prioritet, at kravene anses som forpliktende for rådmannen, og at det rapporteres løpende på gjennomføringene i alle økonomirapportene gjennom året. 2 Fra budsjettforslagene er trukket ut alle utgifter til grunnskoler, barnevern og 30 mill. kr. av postgruppe

6 Forslag til vedtak 1. Punkt 3-9 strykes, punkt 11 strykes. 2. Det innføres ikke eiendomsskatt i Mandal kommune i Forslag til økonomiplan for perioden vedtas iht. Kommunelovens 45. Forslag til drifts- og investeringsrammer for 2013 er bindende, mens budsjettrammene for de etterfølgende år i planperioden er retningsgivende for den videre planlegging. Bystyret vedtar bruk av lånemidler på kr Budsjettskjema 1A, 1B og 2A og 2B vedtas i henhold til rådmannens opprinnelige forslag, men med følgende endringer: 1A endringer Endringer i mill. kr Ikke eiendomsskatt 3 24, % effektiviseringskrav på enheter mill fra AE fond til gjeldsreduksjon Bufferfond avsatt til gjeldsreduksjon Økte kapitalkostnader som følge av bruk av bufferfond 0,7 0,7 0,7 0,7 AE aksjer solgt og disponert til gjeldsreduksjon 5 5, Videreføring av lokal kontantstøtte 0,3 0,7 0,7 0,7 Ikke ekstraordinære avdrag Estimert overskudd ,5 Korrigert bunnlinje 6 5,5 5,6 5,6 9,6 1B endringer Tjenesteområde Rådmannens forslag i mill. kr, Effektiviseringskrav i % Effektiviseringskrav i mill. kr. Byutvikling 58,2 2,1 % 1,2 Oppvekst 110,1 1,5 % 1,7 Helse og omsorg 280,7 1,3 % 3,7 Stab 67,4 2,1 % 1,4 Sum 516,4 1,5 % 8 3 Fratrukket administrasjonskostnader som beskrevet på side 45 i rådmannens opprinnelige forslag 4 Må vedtas av bystyret 5 Kun kvartalseffekt i Kommer i tillegg til rådmannens forslag 7 Fra budsjettforslagene er trukket ut alle utgifter til grunnskoler, barnevern og 30 mill. kr. av postgruppe

7 2A Endringer Innarbeides i henhold til endringer i 2B 2B Endringer Investeringer Mill. kr. Strykninger/endringer IKT disastersite 3 Fremmes som egen sak iht. investeringsstopp Kvalifisering 0,5 Fremmes som egen sak iht. investeringsstopp Kjøp av Spiggeren Næringshage 6 Fremmes som egen sak iht. investeringsstopp Lekeplasser 2,5 Se punkt 18 i Forslag til vedtak Nyasfaltering 1,5 Strykes 4. Den kommunale skattøren for personlige skattytere og dødsbo fastsettes til 11,6% 5. Gebyr- og leiesatser m.v. økes tilsvarende gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst(deflator) på 3,3% (lønnsdel 4%) slik denne fremgår av forslag til statsbudsjett. Leier som er regulert iht. Økning i konsumprisindeksen i egne husleieavtaler, faller utenfor denne regulering. 6. Fra 1. januar 2013 gjelder følgende betalingssatser for SFO: Oppholdstid antall dager Gammel betalingssats Ny betalingssats 5 dager pr uke kr 2466, kr 2524, 4 dager pr uke kr 2252, kr 2305, 3 dager pr uke kr 1753, kr 1794, 2 dager pr uke kr 1254, kr 1284, Kostpenger er inkludert i både gammel og ny betalingssats 7. Bystyret vedtar bortfall av inntektsgraderte betalingssatser i barnehager fra Fra fastsettes følgende årsavgifter/gebyrer: Vanngebyr for budsjettår 2013 Gebyr pr år Abonnement gebyr/år Kr 900, Kr 1100, Kr 1100, Forbrukergebyr kr/m 3 Kr 4, Kr 4,30 Kr 4,30 Avløpsgebyr for budsjettår 2013 Gebyr pr år Abonnement gebyr/år Kr 2500, Kr 2500, Kr 2500, Forbrukergebyr kr/m 3 Kr 9, Kr 9, Kr 9, Renovasjon 2013 Renovasjonsavgifter Standard renovasjon Kr 2213, Kr 2213, Kr 2324, 7

8 Hytterenovasjon 2013 Hytterenovasjon Gebyr inkl. deponiavgift Kr 1099, Kr 1154, Feieravgift 2013 Feieravgift Gebyr Kr 224, Kr 237, (Mva kommer i tillegg) 9. Rådmannen disponerer de vedtatte budsjettrammer innenfor gjeldende økonomireglement 10. Kr. 100 millioner av Agder Energifondet disponeres til nedbetaling av gjeld 11. Barne- og ungdomsrådet samarbeider med skolene og Bygg- og eiendom om fordeling av av bevilgningen til strakstiltak skole millioner, tidligere avsatt fra bufferfond/mva-kompensasjon til nedbetaling av gjeld, omdisponeres til drift. 13. Kommunen innfører investeringsstopp med noen unntak ut inneværende valgperiode. Unntak gjelder prosjekter som er dokumentert selvfinansierende, investeringer som er lovpålagte, inkl. HMS og brannsikring og nødvendig utskifting av IKT-infrastruktur. 14. Administrasjon legger snarest, og innen januar 2013, frem for bystyret reviderte prosjektregnskap for samtlige ferdigstillte investeringsprosjekter. 15. Administrasjon legger snarest og innen januar 2013 frem for bystyret en plan for gjeldsreduksjon/nye investeringer 1 i planperioden. 16. Vi ser med uro på at det er så store sprik i tallene som forelegges bystyret fra det ene året til det andre. Det er urovekkende at regnefeil i flere hundremillionersklassen avdekkes etter gjennomgang av tallene fra administrasjonen. Rådmannen må redegjøre for hvordan slike feil ikke skal oppstå i fremtiden, og gjøre bystyret trygge på at de tallene som legges frem er korrekte. 8

9 17. Bystyret setter av kr. 2,5 mill. som dekkes inn av innbetaling fra Agderbygg for bruk av kommunal grunn i idrettsparken. Parkvesenet får i oppdrag å planlegge og oppgradere lekeplassene på Vestnes. Bystyret godkjenner samtidig at idretten kan benytte seg av den nye ballplassen som prosjektet Nye Vestnes skal etablere i idrettsparken til treninger, øvinger, etc som om det er et ordinært idretts anlegg. 18. Det utarbeides en samlet plan for salg av kommunale eiendommer innen juni Denne skal blant annet inneholde følgende: a. Salg av kommunens båtplasser i Kastellbukta. Disse må muligens omreguleres til private båtplasser først (ikke gjestehavn). b. Det såkalte «Båtservice-bygget» bør selges, kanskje sammen med tidligere parkeringsarealer i området. Muligens bør området omreguleres før salg. c. NATO-anlegget bør vurderes, men må ses i sammenheng med reguleringsplan og videre utvikling i området. d. Det er betydelige kommunale tomtearealer på Skinsnesheia, Stemmen Vang, Kirkeheia og Solhøgda som kan legges ut for salg. e. Utrede salg av G16, Gismerøya, til Mandal Havn KF. 9