SKOGSELSKAPET BUSKERUD

Transkript

1 SKOGSELSKAPET BUSKERUD Årsmelding 2013

2 2 Innhold Styrets beretning s 5 Informasjonsvirksomheten 2012 s 9 Planteskolens virksomhet s 13 Resultatregnskap s 16 Spesifikasjon av regnskap s 16 Balanseregnskap s 17 Noter til regnskapet s 18 Revisors beretning s 19 Fylkesmannen i Buskerud s 22 Regnskapsoversikt s 27

3 INNKALLING TIL ÅRSMØTE I SKOGSELSKAPET I BUSKERUD FOR 2013 TID: Tirsdag 10. juni 2014 kl STED: Planteskolen, Hokksund PROGRAM Kl Registrering og servering av kaffe og rundstykke Kl Styreleder Hans Eid Grøholt ønsker velkommen til årsmøtet Saksliste 1. Valg av møteleder 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen 4. Styrets beretning 5. Regnskap med revisors beretning 6. Valg 7. Honorarer 8. Valg av revisor og fastsettelse av godtgjørelse 9. Fastsetting av medlemskontingent 10. Avslutning av årsmøtet Kl Middag ÅPENT MØTE - «SKOGBRUKSNÆRINGEN PÅ ØSTLANDET HVA NÅ?» Kl Velkommen ved Lars Kihle, daglig leder Skogselskapet i Buskerud Møteleder: Ola Gram Dæhlen, Det norske Skogselskap Kl Hvilke planer har Landbruks- og matdepartementet for skogbruket på Østlandet v/ representant fra Landbruks- og matdepartementet Kl «Hvordan ser det ut i «Vikenland» for tiden?» Fremtids utsiktene og planene til Viken Skog SA. V/ - styreleder Olav Breivik, Viken Skog SA Kl Orientering om Treklyngen. V/ Daglig leder Rolf Jarle Aaberg, Treklyngen Kaffe og kake - serveres Kl Samferdselsråd hos fylkeskommunen hvor går veien? v/ Trond Johansen Kl Norskog går det bra med kaiprosjektet i Drammen v/ Adm dir Gaute Nøkleholm, Norskog Kl Debatt: «Skogbruksnæringen på Østlandet hva nå?»start med tre minutters innlegg fra alle paneldeltagerne Panelet: Representant fra Landbruks- og matdepartementet Representant fra Fremskrittspartiet, Frp, Per Olaf Lundteigen, SP Anders Werp, H Lise Christoffersen, A Trond Johansen, KrF leder hovedutvalget for samferdselssektoren Representant fra Lier kommune Representant fra Drammen kommune Kl Avslutning ved styreleder Hans Eid Grøholt Av hensyn til bevertning må vi ha påmelding til møtet innen 5. juni til planteskolen, tlf eller e-post til randi@buskerudskogplanter.no eller busplant@online.no Styret ønsker velkommen til årsmøtet. Hans Eid Grøholt Lars Kihle Styreleder Daglig leder 3

4 4

5 Styrets beretning Skogselskapets formål og virksomhet Skogselskapet i Buskerud (SIB) har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning, bidra til økt verdiskapning og langsiktig bærekraftig forvaltning av skogressursene. Virksomheten drives i tråd med formålet og en strategi som ble utarbeidet i SIB har en todelt virksomhet som består av produksjon og salg av skogplanter av høy kvalitet med basis i planteskolen i Semsveien 44 i Hokksund og en informasjonsavdeling der målgruppene er skoler, skogeiere og allmennheten. Skogbruket i Buskerud Aktiviteten i Buskerudskogbruket ble negativt påvirket av nedleggelsene av store mottakere av virke etterfulgt av en omstilling i Viken Skog. Aktiviteten har relativt sett vært lavere på alle områder i Buskerud i 2013 enn i resten av landet. Det ble omsatt m3 skogsvirke i 2013 mot m3 skogsvirke i 2012, en nedgang på m3, eller nærmere 15 %. Førstehåndsverdi gikk ned med kr 60 mill til ca kr 250 mill. Aktiviteten tok seg etter hvert opp grunnet god etterspørsel og høyere pris på tømmer ute i Europa. Flere skogsaktører har startet aktivitet i Buskerud. Dette har skapt større konkurranse om tømmerstokken og bidratt til høyere aktivitet. Det skipes store mengder tømmer fra Drammen havn, men havnekapasitet er en minimumsfaktor. De ulike skogaktørene og det offentlige samarbeider om å etablere en større og mer hensiktsmessig tømmerhavn i Drammensområdet for tømmer fra det sentrale østlandsområdet. Dette er et viktig arbeid for å sikre eksportmulighetene og rasjonelle logistikkløsninger. Gjennomsnittlig tømmerpris viste en nedgang på kr 10 til kr 305 pr. m3. Skogbruket er inne i en negativ økonomisk utvikling med stadig lavere rotnetto. Dette vil sannsynligvis slå ut i lavere investeringsvilje med mindre myndighetene setter inn økonomiske insentiver som kan snu denne utviklingen. Planteaktiviteten har vært lav og det ble totalt satt ut ca. 1,838 mill planter i 2013 mot ca. 2,075 mill i I følge våre salgstall er det levert ca. 1,65 mill planter til Buskerud mot 2,2 mill planter i Dette er en nedgang på 0,55 mill planter. I enkelte kommuner er det ikke registrert så lave tall på de siste 40 årene. Dette gjelder spesielt i Drammensregionen. Fortsatt plantes det for lite i forhold til kartlagt behov og målet i strategiplanen for Buskerudskogbruket med 2,8 mill utsatte skogplanter. Etablering av ny skog med foredlet plantemateriale, i særdeleshet på granmark, er et av de viktigste verdiøkende tiltakene i skogbruket sammen med intensivert skogkultur. Gjennom informasjonsvirksomheten vil vi i samarbeid med de øvrige aktører i skogbruksnæringen, søke å bidra til økt aktivitet innen skogplanting og skogkultur. Avvirkningen i Buskerud er nå på et nivå som er m3 under balansekvantumet på ca. 1,1 mill m3, iht. målsetningen i strategiplanen. De tilgjengelige arealene blir avvirket iht. planene, men de utilgjengelige arealene må ha bedre infrastruktur til for å kunne øke avvirkningen. Balansekvantumet kan økes på lang sikt ved intensivert skjøtsel ved økt planting med foredlet plantemateriale, ungskogpleie og tynning. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelig med midler for å kunne virkeliggjøre iverksatte strategier. Informasjonsvirksomheten Aktiviteten i informasjonsvirksomheten bærer tydelig preg av økt bemanning gjennom hele Største enkeltsatsning er rekrutteringsprosjektet - Velg Naturbruk. Prosjektet er etablert i samarbeid med Fylkesmannen og Buskerud Fylkeskommune og skal i første omgang gå over 3 år, det er omsøkt midler fra fylkesmannen og fra fylkeskommunen for å satse et år til. SIB har vært sterkt delaktig i opprettelsen av et opplæringssenter for naturbruksfag i Buskerud som er det første i sitt salg i Norge. Daglig leder er styreleder i senteret. I tillegg har informasjonsvirksomheten bidratt til at Buskerud skal være forsøksfylke for lærlingordningen innen fagene agronom og gartner. Det skal fremover avsettes ressurser til markedsføring av ovennevnte områder sammen med Velg Naturbruk og lærlingene i skogfag. I tillegg har informasjonsavdelingen stått som arrangør eller bistått ved en rekke skogdager for skoleelever, skogeiere og arrangementer i samarbeid med andre skogselskap i Oslofjordregionen og Det Norske Skogselskap (DnS). 5

6 Styret ønsker å forsterke samarbeidet med DnS og andre fylkesskogselskap i Oslofjordregionen for økt slagkraft og bedre ressursutnyttelse. Kostnadene ved informasjonsvirksomheten skal normalt og sett over flere år dekkes gjennom tildeling av rentemidler eller annen prosjektfinansiering viste et driftsunderskudd som skyldes økt aktivitet i Bioenergiprosjektet ble etablert høsten i Kristoffer Svalastog er tilsatt som prosjektleder og Skogselskapet er prosjekteier. Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Buskerud, Viken Skog SA og Skogselskapet i Buskerud. Fylkesmannen bidrar med Bygdeutviklingsmidler og rentemidler til sammen kr Prosjektlederen skal drive oppsøkende virksomhet for å få etablert nye gårdsvarmeanlegg i Buskerud. Prosjektet har et tidsperspektiv på tre år. Skogplanteproduksjon Produksjonen av skogplanter er gjennomført på en tilfredsstillende måte i 2013 uten uhell av vesentlig karakter. Det var god etterspørsel etter granplanter. Totalt salg endte på 2,9 mill planter. Det er lagt opp til en økning i produksjonen for å dekke stigende etterspørsel. Det er gjennomført store investeringer i år med utbedring av utearealene, utskifting av et kjøleanlegg og oppgradering av vaskelinjen. Det er investert i en varebil som skal benyttes til transport av planter og i informasjonsvirksomheten. Det er dessuten utført planmessig vedlikehold som har bidratt til at produksjonen har gått uten problemer. Det er jobbet aktivt for å øke sikkerheten i avsetningen av skogplanter til tilfredsstillende driftsmarginer. Det ble i 2013 inngått en treårig rammeavtale med Viken Skog om priser og kvantum. Dette legger grunnlaget for bedre utnyttelse av nåværende anlegg og inntjening i forhold til risiko og anvendt kapital. Det arbeides med å skaffe flerårige avtaler også med andre større kunder for å sikre avsetningsvolumet. Styret vil fortsette arbeidet med å optimalisere planteproduksjonen for å møte fremtidig konkurranse både i forhold til pris, kvalitet og miljøkrav. Dette arbeidet skal dels gjøres innenfor rammene av eget produksjonsanlegg, dels ved å vurdere et mer integrert samarbeid med andre produsenter for å optimalisere produksjonsstrukturen. Resultat og balanse Skogselskapet hadde i 2013 totale driftsinntekter på kr 7,9 mill, en nedgang på kr 0,2 mill i forhold til Inntektene fra plantesalg gikk ned med kr 0,4 mill på grunn av lavere salgsvolum, mens andre driftsinntekter økte med kr 0,2 mill. De totale driftskostnader var på kr 8,3 mill som er en økning på kr 0,4 mill sammenlignet med i foregående år. Det ble i 2013 gjennomført betydelig oppgradering av uteområdene til en total kostnad på kr 1,2 mill hvorav kr. 1,0 mill er aktivert i balansen og avskrevet lineært over 25 år. Resterende kostnad, kr 0,24 mill er vurdert som rent vedlikehold og kostnadsført direkte i regnskapet for I tillegg til ovennevnte har man gått til anskaffelse av varebil, gjort oppgraderinger i kantine og dusjrom, kjøpt inn nye møbler til kantine, og oppgradert datautstyr, maskiner og utstyr for tilsammen kr 0,8 mill. Investeringer som er aktivert i 2013 beløper seg totalt til kr 1,8 mill. Regnskapet for 2013 viser derved et negativt driftsresultat på kr 0,4 mill. Netto finansinntekter utgjorde kr 0,7 mill. Regnskapet er derved gjort opp med et positivt resultat på kr 0,32 mill som lagt til egenkapitalen. Skogselskapet har totale eiendeler på kr 38,3 mill. Anleggsmidler har økt med kr 1,2 mill og utgjør kr 9,9 mill, omløpsmidler er redusert med kr 0,8 mill til kr 28,3 mill, mens bankinnskudd er redusert med kr 2,7 mill til kr 21,9 mill. Nedgangen i bankinnskudd er i sin helhet benyttet til finansiering av årets investeringer og økt behov for arbeidskapital som følge av høyere virksomhetsomfang. Bokført egenkapital var ved årsslutt på kr 36,3 mill. Styret mener at regnskapet for 2013 gir et rettvisende bilde av den økonomiske virksomheten i skogselskapet, og er i henhold til regnskapsloven avlagt under forutsetninger av fortsatt drift. Det vises for øvrig til regnskap med noter og administrasjonens oppsummering av virksomhetsområdene. Risiko Risikoen i virksomheten er i hovedsak knyttet til å beherske naturgitte faktorer som kulde, varme, tørke og næring når man produserer levende materiale. Høy kompetanse på planteskoledrift reduserer denne risikoen. Likeledes er det 6

7 knyttet risiko til svingende etterspørsel i forhold til mulighetene til å tilpasse produksjonen til disse svingningene. Langsiktige avtaler med større kunder er med på å redusere denne risikoen. På finansområdet har styret valgt en meget lav risikoprofil med det vesentligste av finanskapitalen plassert i bank. Styret mener at virksomhetens risiko er godt tilpasset opparbeidet kapitalgrunnlag. Personal og arbeidsmiljø Skogselskapet hadde ved årsskiftet seks faste ansatte, hvorav fire menn og to kvinner. I tillegg har det vært engasjert 13 sesongarbeidere i planteproduksjonen for kortere eller lengre perioder. Samlet utgjør dette 9 årsverk. Det er registrert et sykefravær på 0,4 % som er en nedgang i forhold til Det er etablert et betryggende opplegg for og kontroll av HMS. Det har blitt laget et nytt interkontrollsystem, som er sendt inn og blitt godkjent av Arbeidstilsynet. Det har blitt utført medarbeidersamtaler med alle faste ansatte og sesong- ansatte i SiB. Konklusjonen fra disse samtalene var at alle var fornøyd med sin arbeidsgiver. Styret oppfatter at det er et godt arbeidsmiljø i Skogselskapet med meget lavt sykefravær. Skogselskapet tilstreber å ha begge kjønn representert i styrende organer. Styret har en kvinneandel på 40 %. I valgkomiteen er kun menn representert. Både styret og daglig ledelse arbeider bevisst for å fremme likestilling i organisasjonen. Ytre miljø Produksjon av skogplanter skjer etter retningslinjer fastsatt av Landbruks- og Matdepartementet, men er ikke regulert av særskilte konsesjoner eller pålegg av miljømessig karakter. Planteskolen benytter i begrenset grad og i henhold til forskrifter plantevernmidler i produksjonen og ved behandling av ferdigvarer. Planteskolen er miljøsertifisert gjennom Miljøfyrtårnet og følges opp gjennom HMS internkontroll. For å ivareta vår sertifisering gjennom Miljøfyrtårnet har vi sendt inn pålagt rapport og denne har blitt godkjent i januar SiB er dermed sertifisert gjennom Miljøfyrtårnet for tre nye år. Medlemsorganisasjonen Pr var det 561 medlemmer i Skogselskapet i Buskerud der 498 er personlige medlemmer og 63 er selskaper, kommuner, skoler, lag og foreninger. Styret ser det som en stor utfordring å rekruttere nye og yngre medlemmer til skogselskapet, og vil ha økt fokus på dette fremover. Skogselskapets ungdom er stiftet og har allerede 16 medlemmer og har vært aktive og skal øke aktiviteten i 2014, for å øke interessen overfor andre ungdommer, slik at de ønsker å bli medlem. Skogselskapet avholdt sitt årsmøte 11. juni 2013 på Follum i Hønefoss. Årsmøtet startet med et foredrag av Inge Myrlund, Viken Skog og Ole Petter Løbben, Treklyngen med påfølgende befaring av det gamle anleggene ved Follum. Deretter var det bespisning før den formelle delen av årsmøtet kunne starte. Styreleder Hans Eid Grøholt ledet møtet og daglig leder Lars Kihle var referent. Styreleder Hans Eid Grøholt startet med å oppdatere årsmøtet på hva som hadde skjedd med virksomheten i året som hadde gått. Deretter ble det gjennomført behandling og godkjenning av styrets beretning. Det ble redegjorde for regnskapet og dette ble godkjent. Etter valgene består styret av følgende: Hans Eid Grøholt, leder, Aashild Bang, Gunny Temte, Sigvart Pedersen og Sven Brun. Som varamedlemmer ble valgt Åsmund Grønning og Britt Kjerstin Tangen Redalen. Valgkomiteen består etter valgene av Dag Heintz, leder, Andres Lundesgaard og Jon Andreas Ask I 2013 ble Skogselskapets diplom ikke delt ut. Det norske Skogselskap, DnS Skogselskapet har nå kommet frem til en løsning av den pågående strategiprosessen. På rådsmøtet 22. november ble det enighet om retningen på strategien. Det ble fremlagt følgende samarbeidskonsepter med de lokale skogselskapene: Alle i Skogselskapet er enige om et bredere samarbeid om informasjonsarbeidet regionalt og nasjonalt. Det er ønskelig at DnS og fylkeslagene deltar sammen om større prosjekter Skogselskapet tilbyr internt merkantile og administ rative tjenester både lokalt og nasjonalt. 7

8 Fremtidsutsikter Med økt kapasitet i informasjonsavdelingen har styret store forventninger til større aktivitet innenfor de tradisjonelle informasjonsoppgaver, -bedre oppfølging av løpende prosjekter og påta seg nye utfordringer i forhold til skogselskapets strategi. Styret ser positivt på bioenergiprosjektet og satsning på å øke rekruttering til landbruket i Buskerud I et kortsiktig perspektiv er planteproduksjonen inne i en positiv utvikling med økt etterspørsel etter skogplanter og bedre avsetningsmuligheter med langsiktige avtaler med viktige kunder. I et lengre perspektiv står planteproduksjonen overfor utfordringer med nye miljøkrav, kompetanse på drift, konkurranse både fra innenlandske og utenlandske aktører og høye investeringer i forhold til produksjonsvolum. Styret ser i samarbeid med andre aktører på mulighetene til å sikre rasjonell norsk produksjon av skogplanter av høy kvalitet for skogbruket på Østlandet. Styret vil avslutningsvis takke kunder og forbindelser for godt samarbeid, og ikke minst alle ansatte for strålende innsats i Hokksund Hans Eid Grøholt Aashild Bang Sigvart Pedersen styreleder nestleder styremedlem Gunny Temte styremedlem Sven Brun styremedlem Daglig virksomhet TILLITSVALGTE OG ANSATTE Styret Leder: Hans Eid Grøholt, Drammen, leder for 1 år, valgt 2011, gjenvalgt 2012 og 2013 (styremedlem; valgt i 2011 for 2 år) Nestleder: Aashild Bang, Ringerike, (valgt i 2009 for 3 år, gjenvalgt i 2012 for 2 år, på valg i 2014) Styremedlemmer: Sven Brun, Ringerike, (valgt 2011 for 3 år, på valg i 2014), Sigvart Pedersen, Kongsberg, valgt i 2011 for 2 år, gjenvalgt i 2013 for 1 år, på valg 2014, Gunny Temte, Modum, valgt i 2009 for 2 år, gjenvalgt i 2011 for 3 år, på valg i 2014 Varamedlemmer: 1.varamedlem Åsmund Grønning, valgt i 2012, gjenvalgt i 2013 for 1 år, på valg i 2014, 2.varamedlem Britt Kjerstin Tangen Redalen, Modum, valgt 2011, gjenvalgt i 2012, gjenvalgt i 2013 for 1 år, på valg i Valgkomité: Leder av valgkomiteen for 1 år: Dag Heintz, valgt i 2013, på valg i Medlem: Dag Heintz, Kongsberg, valgt 2011 for 3 år, på valg i 2014 Medlem: Andres Lundesgaard, Ringerike, valgt 2012 for 3 år, på valg i Medlem: Jon Andreas Ask, Krødsherad, valgt i 2013 for 3 år, på valg i Trukket seg ut av komiteen i 2013: Dag Simenstad Ansatte Lars Kihle, daglig leder, Randi R. Killingstad, kontorleder Hans Egon Nielsen, driftsleder Torfinn Harald Larsen, fagarbeider Karl Henrik Berke, informasjonsleder (fra 1. april 2012) Grethe Nielsen, renholdsmedarbeider (fra 1. januar 2012) Kristoffer Svalastog, prosjektleder bioenergi, selvstendig næringsdrivende 8

9 Informasjonsvirksomheten 2013 Skogåret i 2013 var spekket med skoleskogdager, arrangement forbundet med Velg Naturbruks prosjekter og andre spennende aktiviteter for store og små. Dette har blitt utført av daglig leder Lars Kihle og Informasjonsleder Karl Henrik Berke Aktiviteter Aktivitetsnivået har vært høyt i 2013, samtidig som man i 2013 har dratt i gang nye prosjekter som f. eks. skogdag i Drammens område. Det er ca barn som har vært på skogdag med SIB i Buskerud, i tillegg har SIB bistått våre naboer med hjelp på store skogdager. Skogdager - Skogdag på Nes (Hallingdalen) - Skogdag på Nerstad (Sigdal) - Skogdag/SFO-dag på Eiksetra (Lier) - Skogdag på Skjervensletta (Hvittingfoss) - Skogdag Bjørkedokk (Nedre Eiker) - Skogdag i Selvik Bruk (Drammen) - Skogdag ved Hoensvannet (Øvre Eiker) - Skogdag ved Hovsmarka (Hønefoss) - Familieskogdag i Hole (Ringerrike) - Skogdag på Veum(Østfold) - Skogdag på Sognsvann (Oslo) - Skogdag i Jondalen (Kongsberg) Skogdag i Drammens område Drammen har over lengre tid vært helt forbigått når det gjelder skogdager for barn i barneskolen. Dette har SIB tatt tak i, og i samarbeid med Selvik Bruk arrangerte man 2 skogdager på Selvik Bruk sin eiendom utenfor Drammen. 420 barn hadde gleden av å delta på denne. Viken Skog, Jenter i Skogbruket, Fylkesmannen i Buskerud, 4H Buskerud, Skogskolen i Saggrenda, Entreprenør Benterud skogsdrift og ikke minst Skogbrukssjefen i kommunen bidro til at dette ble en begivenhetsrik og interessant dag for skolebarna. Alternativ skogdag i Jondalen I tillegg til dette så har informasjonslederen deltatt i ett prosjekt sammen med FAU (Foreldre utvalget) og Jondalen barneskole. Her har vi sammen med elevene fra klasse gjennomført 4 ulike sløyddager/skogdager. Dette med bakgrunn i at dette er en særdeles liten bygdeskole, som ikke har ressurser eller lærekrefter som har mulighet til å undervise om skog eller sløyd. Så elevene her har gjennom at informasjonslederen har hatt skole med de 4 dager fått innblikk og fått være med på: - Dag 1 (februar): Snekre egne fuglehus. - Dag 2 (juni): Bygge gapahuk, her med elever fra naturbruk på Saggrenda skogskole i Kongsberg. - Dag 3 (oktober): Bygge opp egen tjæremile, og utvinne tjærebeis. - Dag 4 (Skogselskapet Ungdom i Buskerud): Snekre egne pilkestikker. ANDRE AKTIVITETER Skogselskapet Ungdom i Buskerud Skogselskapets Ungdom i Buskerud ble startet i 2013, denne organisasjonen skal være en organisasjon for ungdom som er interessert og deler gleden av skog/skogbruk. Her skal ungdommene møte likesinnede, og kunne bedrive med aktiviteter knyttet til skogbruk sammen. Det ble avholdt fisketur og julebord i 2013, de er nå 16 medlemmer. Planene for 2014 er langt mer ambisiøse. Jakt og fiskedagene i Elverum SiB bisto Skogselskapet i Hedmark med hjelp på skogbrukertunet også i Her ble samtidig det «Velg Naturbruk/Skog» sterkt profilert. NM i Skogbruk 17. og 18.april NM Skog for skoleelever i Lyngdal (KVS Lyngdal). Her var SiB med som støttespiller for elevene fra Skogskolen i Saggrenda, samt at infolederen satt i juryen som dommer for å velge representanter til VM i skog i Moskva. 9

10 Labro-dagen 26.mai deltok Skogselskapet på «Labrodagen». (Museum ved Labro i Kongsberg, Vassdragsmuseum) Et typisk bygdearrangement, der spikkeknivene var i flittig bruk blant fremmøte barn. 4H - Fylkesleir 27.juni deltok SiB på «miljøtorget» på årets 4h fylkesleir i Sigdal, der viste vi frem motorsagshow(elever fra Saggrenda) og gjennomførte skogsløype med skogquiz. 100 års markering til skogeierforbundet ved hoppanlegget i Vikersund. Her hadde skogselskapet i Buskerud med seg et stort klatretårn som var populært blant unge og eldre. SiB gjennomførte politikker duell i og med at stortingsvalget sto like etter arrangementet. Anders Werp (Høyre) klatret mot Per Lyder (Senterpartiet). Høyre vant med hårfin margin. SiB hadde også med spikkekniver til barna og serverte ordentlig skogkaffe til tørste publikummere. Familiedag på Haus Sachsen (Kongsberg Sølvverket skogene) En særdeles sur og regnfull høstdag, men mange publikummere trosset været og fant veien til aktivitetene. Skogselskapet tilbød barn å spikke under tak, noe som mange takket ja til. Skoleavslutning på Kongsberg Videregående Den 20.juni.2013, var Kongsberg Kino fullstappet med elever som var ferdig utdannet innen yrkeslinjene på Kongsberg Videregående. Det var deres skoleavslutning. SIB og Kvinner i Skogbruket, ønsket å gjøre litt ekstra stas på elevene fra VG2 Skogbruk. Dermed så delte man ut pris til henholdsvis beste jente (KiS) og beste gutt (SiB). Ingen andre næringer gjorde noe tilsvarende, dermed så oppnådde vi ett fokus fra alle andre yrkeslinjene, skog er slettes ikke et dumt valg.. Dag Simenstad (Skogbrukssjef i Kongsberg og medlem i SiB) delte ut prisen for SiB. SiB på sosiale medier SiB er på Facebook, og benytter dette sosiale mediet til å spre korte og faktabaserte skognyheter, samt hendelser SiB deltar på. Pr har Facebook siden 244 følgere, og dette øker stadig. Følg oss på: Hjemmesider Sib presenterer nyheter forløpende på sine hjemmesider. Se for interessante nyheter fra skogselskapet over det ganske land. Skog og Tre 2013 SiB bisto Det Norske Skogselskap ved gjennomføringen av Skog og Tre 2013 på Gardermoen i juni. Et godt og samlende arrangement for skogbruket. Kurs og møter - Informasjonsmøter med DNS og andre Skogselskap (Oslo og Honne), april og desember Daglig leder og infoleder deltok - Skog og Tre/Landsmøte (Gardermoen), juni Styreleder, nestleder, info leder og daglig leder deltok - Rådsmøtet i Skogselskapet (Gardermoen), november Styreleder, daglig leder og infoleder deltok - Møte med skoler (div. steder) Infoleder deltok - Mandagsmøter hos Fylkesmannen i Buskerud Infoleder deltok 4H Skogprisen SiB deler ut en Skogpris til den mest skogaktive 4H klubben i Buskerud. I 2013 var det 4H Uvdal som stakk av med seieren i denne konkurransen. Klubben vant en premie på kr 1500,-. Ungdommene her hadde emnekurs innenfor det å betjene motorsag, jakt og fiske og friluftsliv. 10

11 Velg Naturbruk prosjektet Rekruttering Rekrutteringen til naturbruksskolene har vært lav i mange år. Det samme gjelder rekruttering til høyere landbruksutdanning. Dette gjør at mange av sektorene innen landbruket nå har store utfordringer med å rekruttere personer med fagkompetanse både til operatørstillinger og til konsulent., administrasjons- og lederstillinger. SiB er som i 2012 prosjektleder av prosjektet Velg Naturbruk. Organisering Organiseringen i prosjektet er også den samme som i Prosjektleder: Karl Henrik Berke Styringsgruppen: - Buskerud Bondelag, Torunn Hovde (Leder) - Buskerud Bonde- og småbrukarlag, Torgny Moen - Viken Skog, Solfrid Marthiniussen (ny) - Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget, Nina Åshaug - Fylkesmannen i Buskerud, Helge Nordby - Representant for naturbruksskolene, Alf Erik Finsrud - Representant for ungdomsskolene, Aud Stormoen Prosjektets hovedmål Prosjektets hovedmål er å doble årlig opptak til studieretningen naturbruk i videregående skole i Buskerud til 100 elever, og at en større andel av elevene etter VG2 velger studiekompetanse og går videre på høyskoler og universiteter. Elevantall naturbruksskolene Som det kan lese av grafen, så stiger elevantallet jevnt. Prosjektet er ikke i mål med å klare det å rekruttere 100 elever inn på Naturbruk (VG1), men man opplever som tidligere nevnt en økning av elevantallet / / /2014 Arrangement - Utdanningsmesse - Yrkesmesse - 59⁰ Topptur - Fjellandbruksskoledagen - 4H Fylkesleir - Sauedagen - Hospitering - Naturbruksstipend - Ungdomsskolebesøk 11

12 Mer om enkelte av aktivitetene Fjellandbruksdagen Ål Vgs. avd. Fjellandbruksskolen på Lien og "Velg naturbruk» inviterte elever fra ungdomsskolene (8.klasse) i Ål og Hemsedal til å ta en nærmere titt på hva elevene som går på Fjellandbruksskolen driver med. Ja, her fikk de nysgjerrige ungdommene prøve seg med å kjøre hest, måle tømmer, skyte med hagle, mjølking, separering av melk, introduksjon av kart og kompass med mer.. I tillegg til all den moroa, ble elevene bespist med burgere, pølser og annet grillsnacks. Fjellandbruksskolen viste seg fra sin flotteste side, og kunne vise frem sin skole med stolthet. Det er en skole med tradisjoner innenfor landbruket, men samtidig kan de gi dagens elever også fremadrettet undervisning, der friluftsliv og fjellturisme spiller en stor rolle. På ettermiddagen ble samtlige 9.klassinger fra Hallingdal invitert, nettopp for å kikke på om dette kunne være en skole de kunne tenke seg å gå på. Også de fikk en morsom rundtur på skolen med alle aktivitetene. Litt om 59 Topptur 59⁰ Topptur var en skolekonkurranse mellom naturbruksskolene i Buskerud arrangert av Velg Naturbruk(SiB). Her konkurrerte 55 elever lagvis om å bli den beste naturbruksskolen i Buskerud. En kjempesuksess på bakgrunn av det å skape samhold og dyrke fellesskapet til skolene som tilbyr naturbruksutdanning. Her ble elevene utfordret både på enkeltområder og lagvis på oppgaver tilknyttet naturbruk og naturbruksutdanning. De konkurrerte i grener som inneholdt traktorkjøring, hestekunnskap, skyting, klatring, dyrekunnskap, sauebedømming mm.. Konkurransen ble gjennomført på Knuten nærmere bestemt gikk oppgaveløypa fra Skiheisen til Knuttehytta. Deretter ble kvelden tilbrakt ved Sachsenhusene. Så i tillegg til mye spenning og dramatikk fikk elevene også innføring i historie om Sølvgruvene i Kongsberg, samt en bedre middag i form av helgrillet hjort. Et eventyr fra start til ende. Opplæringssenteret for naturbruk (ON) Opplæringssenteret ble stiftet i Opplæringssenter for Naturbruksfag er et organ der godkjente lærebedrifter samarbeider om opplæringen av lærlinger og lærekandidater i de til enhver tid godkjente naturbruksfagene. Administrasjon er lokalisert i Drammen. Lars Kihle er valgt som styreleder i det første styret. Det skal etter hvert bli ansatt en daglig leder, og det skal være lærlingekontakter i de ulike lærlingeløpene inne naturbruk Forsøk lærlingeløp for gartner og agronom modell Buskerud fylke ved fylkeskommunen er valgt til å være et forsøksfylke for å teste ut et lærlingeløp i de tradisjonelle skoleløpene i gartnerfaget og agronomfaget. Skogselskapet er sterkt inne i dette forsøket og det er planlagt at informasjonslederen skal bidra i forhold til lærlingene i skogfaget. Den snarlig tilsatte daglige lederen i ON vil være koordinator/ prosjektleder for modellen. Bioenergi prosjekt Prosjektet er initiert av Fylkesmannen, drevet av prosjektleder Kristoffer Svalastog prosjekteier er Skogselskapet i Buskerud og finansiert via Fylkesmannen med 2/3 bygdeutviklingsmidler og 1/3 fylkesintrukne rentemidler fra skogfondet i Buskerud. Prosjektmålet er å få flere gode historier med god informasjonsspredning for å utdanne nye brukere og investorer i biofyringsanlegg. Prosjektets varighet er tiltenkt 3 år, men om vellykket så kan det bli videre drift. 12

13 Planteskolens virksomhet Planteleveranser SiB har levert det meste av behovet for planter i Buskerud og levert deler av plantebehovet i andre fylker. Våre leveranser til Buskerud hadde en nedgang på fra 2012 til Viken Skog har kjøpt 1.1 mill planter, mot 1,4 mill planter i I 2011 og 2012 har avvirkningen vært høy, mens den har vært noe lavere i Buskerud i Med forholdsvis lavt antall utsatte planter i 2012 og meget lavt i 2013 vil det mest sannsynlig være et stort etterslep på plantingen i Buskerud. Dette har ført til et stort behov for planter. Både SiB og de andre planteskolene fikk solgt stort sett all sin produksjon i Hele varebeholdningen for våren 2013 på til sammen planter ble solgt ut. Høstleveringen ble på planter mot planter i 2012, dette er en nedgang på planter. Dette gir et disponibelt antall på planter på kjølelager for levering våren Tabell 1. Planteleveranse fordelt type, treslag, vår og høst Treslag og type Vår Høst Sum Gran M95 1 år Gran M95 2 år Gran M60 2 år Furu M Bjørk Svartor Lerk Lauv Andre treslag SUM Tabell 1. viser at det var en nedgang i plantesalget på planter i forhold til året før. Denne reduksjonen skyldes lavere antall disponible salgsplanter i 2013, pga lavere innsåing i Tabell 2. Fordeling av planteleveransene i 2013 Fylke Viken Skog Vestfold Vest - Agder Aust - Agder Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Telemark Rogaland Buskerud Sum totalt Tabell 2. viser at vi selger 57 % (72 % 2012) av plantene våre til Buskerud og 43% (28 % 2012) selges til andre fylker. Av disse er Oppland størst med 14% ( 2% 2012). 13

14 Tabell 3. Fordeling av planteleveranse fra SiB til Norge - historikk År Buskerud Andre fylker Andre Pl.skoler Sum Klima Overvintringsforholdene for produksjonsplanter på friland var gode, med stabilt kaldt vær og et godt snødekke over plantene. De første plantene ble synlige 3.april og i løpet av 1 uke var det synlige planter på alle baner. Frostvernvanning ble gjort noen netter i siste halvdel av april og første halvdel av mai. Siste registrerte frostnatt på værstasjonen var 14.mai. Sommeren 2013 var forholdsvis kjølig frem til midten av juli, da kom varmen og plantene strekte seg og behovet for kortdagsbehandling for å kontrollere veksten ble større enn kapasiteten på utstyret vårt. Kortdagsbehandlingen startet 27.juni og ble avsluttet først 30.august. Noen plantepartier måtte behandles 2 ganger. Alt tilgjengelig kordagbehandlingsutstyr var i bruk uten opphold fra 4.juli til 15.august. Også været sommeren 2013 ga sine utfordringer når det gjelder optimal gjødsling. En endring i gjødselblandingen 2013, gjort i samråd med planteskolekonsulenten, var en riktig beslutning. Analyseresultater av barprøver fra salgsplanter tatt både i august og oktober viste greie verdier. Første frostnatt med frostvernvanning på høsten var 27.september. Natt til 6.desember fikk vi vår første stormskade på veksthusene. En plate i gavlen på det eldste veksthuset ble ødelagt. En midlertidig reparasjon ble utført av egne ansatte i løpet av dagen. Frø og spiring Det ble sådd totalt pottebrett derav 8500 M60. Andelen furu utgjorde 890 brett. Det ble innkjøpt totalt 32,6 kg frø fra Skogfrøverket i 2013, hvorav 30kg foredlet frø av gran. Spiringen av 1årig gran ble igangsatt 19/3, forholdsvis lave temperaturer gav stort behov for fyring, enkelte netter var det ikke mulig å holde ønsket spiretemperatur på 22grader. Spiringen gikk greit med godt tilslag til tross for at temperaturen periodevis var litt lavere enn ønsket var første år vi kjørte 3 spiringer i det ene av helårshusene, dette medfører at huset må tømmes og fylles på nytt og vannes opp i løpet av 5 dager i 1.uke i juni og igjen i 1.uke i juli. Det andre huset ble brukt tradisjonelt med 2 spiringer. Alle spiringer gikk greit med bra tilslag. Beslutningen om å avvikle bruken av Dejehusene pga dårlig spireresultat, og heller klargjøre arealene til kortdags -behandlingsanlegg, har som forventet gitt positive utslag på spiringen. Ugress Også i 2013 har det vært gjort en forebyggende innsats mot ugress med sprøyting av tilstøtende arealer. Tilgangen på sprøytemidler til bruk i granplanter i vekst er beskjeden, og effekten av midlene er middelmådig; å begrense spredningsfaren fra tilstøtende arealer er det mest effektive tiltaket. Vi opplever en stor effekt av opprustingen av utearealene, det er mye mindre ugress en foregående år. Vi har også i 2013 unngått å bruke mekanisk ventilasjon i veksthusene på varme dager.

15 Sortering og pakking På grunn av stor usikkerhet i det fremtidige marked høsten 2012 ble pakkingen av en del planter utsatt til vi fikk en avklaring av plantebehovet for våren Heldigvis var det marked for alle plantene våre, delvis i andre distrikter enn det som tradisjonelt forsynes med planter fra oss. Tilsammen planter ble pakket for levering på våren 2013, i tillegg til de ca. 2,2 millioner som lå på kjølelager. Pakking for høstsalg startet i august med første planteleveranse 15.august, planter ble levert til utplanting utenfor vårt tradisjonelle distrikt. Høstsalget totalt ble på ca planter. Sortering og pakking for innlegging på kjølelager startet 21.oktober og ble avsluttet 6.desember. Innkjøringen gikk greit, mye kunne kjøres rett inn til pakking, men på slutten måtte også i år en del planter tines i veksthuset før pakking. Investeringer og vedlikehold Det er investert i ny varebil til felles bruk for både planteskolen og infoavdelingen. Utearealene har blitt opprustet for å kunne være operative og anvendelige hvis økt planteproduksjon og ved bygging av fremtidige kortdagsbehandlingsanlegg. Opprustingen er også forebyggende mot ugress og drenerer vannet. Det er investert i nytt utstyr i kjølelageret i kjelleren i administrasjonsbygget. De gamle kompressorer brukte et kuldemedium som ikke lenger er tilgjengelig for en eventuell etterfylling, og kunne ikke anvendes med dagens godkjente kuldemedium. Vaskelinja har blitt oppgradert, det er blitt byttet ut og programvaren til den elektroniske styringen på vaskelinja for pottebrett. Generelt vedlikehold av utstyret er som i tidligere år utført av planteskolens fast ansatte. Duk, impregnert treverk og stålkonstrusjoner fra Dejehusene er fjernet og levert til mottaksanlegg. Arbeidet med demontering / fjerning av Dejehus og flytting av tomme pottebrett har blitt utført av planteskolens sesongansatte, opprusting av utearealer har blitt utført av maskinentreprenør etter en anbudsrunde. Daglig leder og driftsleder var i april på besøk hos BCC-AB i Landskrona for å se på nytt utstyr. Nytt utstyr for fylling av pottebrett er bestilt for levering i april Det eldste av det gamle utstyret er fra 1979 og holdbarheten er ikke lenger så god som vi ønsker, det har vært flere stopp med påfølgende venting på reservedeler og derav følgende forsinkelser i fylling og såing. Kurs, møter og fagdager Daglig leder og driftsleder var på kurs i regi av planteskolekonsulenttjenesten, samt på Temadag i regi av Norgen, på Kringler Gård 4.-5.mars. Daglig leder og driftsleder har sammen med planteskolekonsulenten og konsulent fra gjødselleverandøren hatt 2 interne fagdager på planteskolen, der våre lokale utfordringer og muligheter var i fokus. Driftsleder har vært på kurs i EL-sikkerhet, myndighetene stiller krav om "instruert personell" ved anlegg av vår type. Driftsleder og fast ansatt i vedlikehold/produksjon har vært på kurs og fått fornyet sine sertifikater for varme arbeider. Driftsleder har vært på brannvernleder-kurs. Daglig leder har vært på styre kurs 15

16 RESULTATREGNSKAP Note Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Driftskostnader Beholdningsendring egentilvirkede varer Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter og andre finansinntekter Ordinært resultat ÅRSRESULTAT Overføringer Overføringer mot annen egenkapital SPESIFIKASJON AV REGNSKAPET Planteskolen Skog- Info- Velg Bioenergiselskapet konsulent naturbruk prosjekt Sum Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Driftskostnader Beholdningsendring varer Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinnt. og finanskostnader Renteinntekter og andre finansinntekter Annen finanskostnad Årets resultat

17 BALANSEREGNSKAP Note EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 1, Maskiner og anlegg 1, Inventar, datautstyr og varebil 1, Finansielle anleggsmidler Investering i aksjer og andeler 1, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 1, Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Hokksund,???? Gunny Temte styremedlem Aashild Bang styremedlem Hans E. Grøholt styreleder Sven Brun styremedlem Lars Kihle daglig leder Helge S. R. Pedersen styremedlem 17

18 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET NOTE 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntektene inntektsføres når de opptjenes. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld er balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Varige driftsmidler er verdsatt til anskaffelseskost etter fradrag for påløpte lineære avskrivninger. Aksjer er nedskrevet for verditap som ikke anses forbigående. NOTE 2 Lønnskostnader Lønninger etc Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Antall årsverk 9,0 9,0 Lønn til daglig leder Andre ytelser til daglig leder Pensjonkostnader daglig leder Samlet godtgjørelse til styret NOTE 3 Varer Plantebeholdning Handelsvarer og råvarer Selskapet er omfattet av plikten til å ha obligatorisk tjenestepensjon, og det er etablert en ordning som dekker lovens minstekrav. Honorar til revisor utgjør kr eks. merverdiavgift, hvorav kr gjelder revisjon og kr gjelder honorar for andre tjenester. Varebeholdning er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, hvor virkelig verdi er beregnet ut fra antatt salgsverdi påfølgende år. Anskaffelseskost er beregnet ut fra direkte og indirekte variable og faste produksjonskostnader. NOTE 4 Spesifikasjon av anleggsmidler Bygninger Veksthus, Maskiner, Inventar Varebil Data- Potte- Sum uteanlegg utstyr utstyr brett Kostverdi Tilgang i året Avgang i året Kostverdi Akk.avskrvn Årets avskrivning Bokført verdi Avskrivningssats 2 % 4 % 10 % 20-30% 15 % 30 % 10 % Planteskolens tomteareal er i tillegg bokført med kr per NOTE 5 Aksjer og andeler Selskapet har aksjer i Sønsterud Eiendom AS og andeler i Ski BS. Aksjer og andeler er oppført til kostpris. NOTE 6 - Skatter Skogselskapet i Buskerud er ikke skattepliktig for resultatet av sin virksomhet ved planteskolen. NOTE 7 Bundne midler I posten bankinnskudd inngår skattetrekk med kr Posten annen langsiktig gjeld på kr gjelder tilskuddsmidler og øremerkede midler som forvaltes av skogselskapet. Midlene inngår i selskapets bokførte bankinnskudd.

19 19

20 20

21 Stadig flere skogeiere velger SB SKOG! Spør oss i SB SKOG om et godt tømmertilbud med hyggelig driftspris og sagtømmerleveranse til norske sagbruk! SB SKOG utfører: tømmerkjøp - hogst - markberedning - planting og ungskogpleie Ta kontakt med en av våre tømmerkjøpere for en lønnsom skogprat og et godt tilbud! Hans Jørgen Aas, / Roger Rypås

22 Rapport fra skogbruket i Buskerud 2013 Fylkesmannen i Buskerud Tømmeromsetning og verdiskaping i skogbruket I 2013 ble det omsatt m3 skogsvirke til treforedlingsindustri og sagbruk til en verdi av 247 millioner kr i Buskerud. I tillegg kommer virke til energiflis og ved til eget bruk som ikke er ført i virkesdatabasen for skogfond og måleopplysninger (VSOP). Det ble behandlet 60 saker knyttet til ordningen med tilskudd til energiflis i Dette utløste et tilskudd på 1,4 millioner kroner. Avvirkningen er betydelig lavere enn toppåret i 2011 hvor det ble avvirket m3 tømmer. Tømmerprisen var 6,5% lavere i 2013 enn i 2012 og det har tidvis vært utfordringer med avsetningen, spesielt på massevirke. Dette henger sammen med bortfall av Peterson i Moss, Norske Skog Follum på Hønefoss og Södra Cell Tofte på Hurum. Vi registrerer også at det tidvis er utfordringer med nok sagtømmer til norsk industri. Dette indikerer at sagtømmerprisen oppleves som lav. Et økt fokus på skogbrukets infrastruktur med mål om å redusere transportkostnadene er positivt i så måte. Avvirkningen er fordelt med m3 gran, m3 furu, m3 lauvvirke til industriformål og m3 til ved. Dette gjelder registrert avvirket kvantum. Tallene er hentet fra skogfondsregnskapet. Fortsatt utfordringer for skogbruket i Buskerud I løpet av 2013 opplevde skogbruket i Buskerud store endringer. Blant annet ble Södra Cell Tofte på Hurum lagt ned. Med denne nedleggelse har betydelig foredlingskapasitet for massevirke og industriflis forsvunnet fra vår region de seneste årene. Dette har resultert i behov for omstilling og fornying. For å opprettholde aktiviteten i skogen som er viktig for mange skogeiere, entreprenører og transportører, samt for å opprettholde forsyningen av sagtømmer til den regionale sagbruksindustrien, er eksport av massevirke og industriflis nødvendig. Det er arbeidet målrettet både fra industri og skogeierorganisasjoner for å løse dette. Blant annet er det gjenåpnet for transport av massevirke og flis på jernbane både fra Moelven Numedal AS og Moelven Soknabruket AS. Det er også arbeidet med å legge til rette for tømmerhavn i Drammen. Fylkesmannen arbeider også målrettet med å øke aktiviteten i primærskogbruket i fylket. Blant annet er det utarbeidet egen strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud Den vedtatte skogstrategien brukes aktivt i Fylkesmannen sitt arbeid. Denne strategien er nå under revisjon KUBIKKMETER ÅR Mål Balansekvantum 22 Avvirkning i i Buskerud. Tall fra VSOP. Tall i m3.

23 Skogfond Skogfondet skal sikre at du som skogeier har midler til å finansiere investeringer på din skogeiendom. Skogfondet skal gi skogeier et bedre grunnlag for langsiktige investeringer, sikre viktige miljøverdier i skogen, samt stimulere til aktiv bruk av skogresurssene. Tiltak som gir skattefordel ved bruk av skogfond Skogkulturtiltak som planting og ungskogpleie, både eget arbeid og kjøp av arbeidskraft Bygging og opprusting av skogsveier og velteplasser Vedlikehold av skogsbilveier og velteplasser Bioenergianlegg og utstyr for varmeleveranse Miljøtiltak, som pleie av kantsoner i skog Skogbruksplanlegging med og uten miljøregistreringer Oppmerking av eiendomsgrenser Forsikring av skog Kursavgift og kursmateriell for kurs knyttet til skogens drift Redusert skatt I Beløp som brukes på tiltak som er godkjent etter Forskrift om skogfond, får redusert skatt. 15 % av beløpet går til regulær beskatning, mens 85 % av beløpet brukes skattefritt. På denne måten oppnår skogeier en økonomisk fordel i form av redusert skatt. Planting i Buskerud Det ble registrert kjøp av skogplanter i Buskerud i Dette er en nedgang på 11 % i forhold til Etter et par år med en relativt høye plantetall i Buskerud, er antallet kjøpte planter i 2013 det sjette laveste på 40 år. Plantebehovet i 2013 burde imidlertid være stort siden avvirkningen i 2012 var en av de høyeste i løpet av den siste 20-årsperioden. Den langsiktige trenden er at gjennomsnittlig årlig plantekjøp i tiårsperioden bare var halvparten av gjennomsnittet på 90-tallet, som var 3,6 millioner planter årlig. Den gjennomsnittlige årlige avvirkningen var omtrent den samme i de to tiårsperiodene. Skogbruket i Buskerud hadde Planting og avvirkning i Buskerud i 20-årsperioden Antall planter er registrerte plantekjøp fra skogfondregnskapet og avvirkningen er totalavirkning (gran og furu) fra skogfondregnskapet og SSB. 23

24 Breddeutvidet veg før grusing. Foto: FMBU i sin strategi for økt aktivitet satt som mål å plante 2,8 millioner planter årlig i løpet av perioden Mulige forklaringer på det lave plantetallet i 2013 er delvis krisestemningen i forbindelse med nedleggelsen av Tofte, samt store omorganiseringer hos skogeierandelsslaget som står for en stor andel av plantearbeidet i fylket. Fylkesmannen og kommunen har i løpet av året fulgt opp SLFs plantekontroll for 2013 med å kontakte skogeiere som hadde avvirkning i perioden 2010, og som tilsynelatende manglet foryngelse på bakgrunn av tall fra skogfondsregnskapet. Det er fortsatt et behov for økt fokus Vegplanlegger i Buskerud et vellykket prosjekt Prosjekt er nå inne i sitt tredje driftsår. Erfaringene så lang er entydig positive. Skogbruket har igjen fått tilgang på fagkompetanse innen planlegging, bygging, opprusting og vedlikehold av vegnettet i skogen. Fredrik Løvenskiold ble «headhuntet» til prosjektet som skognæringa og Fylkesmannen startet opp i I løpet av prosjekt har Løvenskiold erfart at økt fokus på opprusting og vedlikehold av skogsbilvegnettet har gitt resultat. Han påpeker at bortfall av tilskudd til produksjon av energiflis i forbindelse med vegkanthogst ikke var heldig. Skog og veg Vegeiere som benytter grøft og vegskulder til produksjon av skog har misforstått hensikten med veg mener Løvenskiold. Han anbefaler alle å ha et belte på minimum 3m utenfor grøft fri for trær og kratt. Dette er en god investering i reduserte kostnader og vedlikehold. «Vegen tørker raskere opp om våren og etter regnvær. Kvist og kvas vil ikke skape problem i grøfter og stikkrenner, og ikke minst vil lastebilsjåføren kunne kjøre vegen uten å ha greiner og tretopper i frontruta. Alle burde vært passasjer i tømmerbil på egne veger. Da først ser man hvordan virkeligheten egentlig er, men det er bedring å spore» sier Løvenskiold. Forbedret vedlikehold Gjennom årlige vegvedlikeholdskontroller har Løvenskiold sett en positiv utvikling i tiden prosjektet har pågått. Trenden har gått fra strenge pålegg om å rette graverende vedlikeholdsmangler, til nå mer anbefalte og forebyggende vedlikeholdstiltak. Utviklingen har snudd. Vegeier har innsett at det jevne vedlikeholdet er den beste strategien for både veg og lommebok. Løvenskiold er også klar på at en fungerende vegforening med styre og formann er den beste garanti for en godt vedlikeholdt veg. Hvis han da også ser en «Drammensslodd» som ikke er gjennomvokst med trær og kratt i vegkanten, ja da er alle forutsetninger til stede for en godt vedlikeholdt skogsbilveg innover. Gode vegsøknader Fylkesmannen ser også effekten av prosjektet på søknader om tilskudd til opprusting og nybygging av skogsbilveger. Detaljeringsgrad og kvalitet på søknader har blitt vesentlig forbedret gjennom prosjektperioden. «Nå er det slik at vi stusser hvis det ikke er med en detaljert byggebeskrivelse fra vegplanlegger med tilskuddssøknaden, tidligere var det motsatt» sier teknisk fylkesskogmester Olav Granheim. Han opplyser også at prosjektet «Vegplanlegger Buskerud» er forlenget frem til sommeren