Nye Kripos startet identifikasjonsarbeidet:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye Kripos startet identifikasjonsarbeidet:"

Transkript

1 Nye Kripos startet identifikasjonsarbeidet: EKSTREMT KREVENDE LØSSALG KR 45,NR 1 Det sier seg selv at arbeidet er ekstremt krevende. Samtidig er det meget positivt at norsk politi var tidlig på plass i Thailand, sier den erfarne kriminalteknikeren Tore Per Bakken fra Nye Kripos. Les om Marit Gjerdes kamp for å overleve og hennes møte med UD i katastrofeområdet. SIDE 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 30, 31 og 36

2

3 Skyter i filler verneutstyr Politidirektoratet sendte 12 for over ett år siden et forslag til Justisdepartementet om å forby ammunisjonen kriminelle kan skyte i filler enhver politipansring med. Men sommel i JD gjør at 12,7 mm spesialammunisjon fortsatt fullt lovlig kan kjøpes i butikker. Trenger Norge to sikkerhetstjenenester? 17 Politiets sikkerhetstjeneste ligger ikke lenger nede med brukket rygg. I løpet av svært kort tid har mye skjedd og tjenesten er på offensiven igjen med ny sjef hyperaktive Jørn Holme. Når er jeg ikke politimann? Uten å bli sladdet 32 preget en ansatt i Oslopolitiet hele VGs førsteside etter trikkesaken på Bislett, med ordet politimann i ingressen. Norsk Presseforbund mener mediene må være varsomme med bruk av yrkestitler dersom det ikke har relevans for saken. Sponset av narkobaron Den tar seg godt frem på stranda i jakt på 24 uro og bråk. Men ellers er den temmelig uegnet til operativt politiarbeid. Politiforum prøvekjører politiets nylakkerte Humvee i Dana Point, California sponset av narkopenger. nyheter 6 Verdens verste jobb 8 UD møtte oss med penn og papir 14 Rekordår i avfyrte skudd foreningens sider 30 Arne meinar 31 Siste nytt fra PF 31 Vi gratulerer reportasje 15 Politiet i California bestemmer ammo selv 20 Billig sprit i Finland faste spalter 26 Debatt 34 Politiets skjeve verden 34 Politiforums faglige utvalg JANUAR t POLITIFORUM t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Vi må se fremover Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Journalist Thomas Berg Tel Mobil Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel Mobil Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Nye Kripos startet det ekstremt krevende identifikasjonsarbeidet i Thailand. Foto: Tomm Christiansen, Novemberfilm Det er lite aktverdig at to så anerkjente tjenester som Nye Kripos og Utenriksdepartementet ryker i tottene på hverandre som vi har sett under listerotet over savnede etter katastrofen i Sørøst- Asia. Både i Nye Kripos og UD finner vi høyt kvalifiserte tjenestemenn som har gjort det de har maktet for å få god kvalitet i arbeidet etter tsunamikatastrofen. Men saken er at det er politiets ansvar å utføre registreringsarbeid med savnede personer. Like klart er det at det er UD som har ansvaret for norske borgere i utlandet. Uenigheten som i forrige uke fremkom innad i politiet gavner ikke politiet som etat. Det er bare de som jakter på politiets oppgaver som tjener på det. Vi føler likevel det er grunn til å stille spørsmål ved om politiets øverste ledelse satt som gisler for politiske beslutninger i møter mellom POD, UD og Justisdepartementet. Journalistenes presise spørsmål tydeliggjorde at det var flere sentralt plasserte politiledere som var sterkt uenig i politidirektørens enighet i at UD skulle stå for listeføringen. De som hele tiden ønsket at politiet skulle foreta registreringen til sist fikk det slik de ville. Det kunne vært interessant å høre hvilket politifaglig argument politidirektør Killengreen anførte for å støtte at UD skulle drive listeføringen de første dagene. Historien viser at en kollektiv enighet basert på press fra toppen sjelden får frem gode alternative løsninger. En bebudet evaluering fra UD om hvordan katastrofen ble taklet har kun noe for seg hvis toppledelsen i UD og politiet gir forsikringer om å tåle uenighet fra underliggende sjefer. Målet må være å kunne gjøre ting bedre neste gang en katastrofe inntreffer. Vi aner at det samme ikke vil skje ved et senere tilfelle. Vi er sikre på at Norge har et godt apparat å bygge på i et samarbeid mellom UD og politiet. Når katastrofer skjer vil situasjonen bestandig være uoversiktlig. Det handler om å improvisere på grunnlag av god trening, og det handler om å produsere beslutninger på løpende bånd. Politifolk har både utdanning og erfaring i å lede arbeid under vanskelige forhold under stort tidspress. Legg til den omfattende erfaring norske politifolk har fra utenlandstjeneste i land med liten eller ingen infrastruktur, og man får personer som vil være høyt kvalifisert for å kunne bidra i nødhjelpsarbeid. I politiet kunne det opprettes en større beredskapsgruppe som øyeblikkelig kunne tas ut av ordinært arbeide, og reise ut sammen med UD til steder som trenger øyeblikkelig hjelp. En kombinasjon av UDs dyktighet på utenlandske forhold sammen med politiets operative kunnskap vil kunne hjelpe trengende i utenlandske katastrofer langt bedre enn det vi så denne gangen. Dermed vil Nye Kripos slippe å sitte igjen med svarteper i listearbeidet slik de fikk denne gangen. ISSN: t POLITIFORUM t J ANUAR

5 nyheter tsunamikatastrofen UMENNESKELIG HVERDAGSLIV: Arbeidsforholdene til identifikasjonsgruppen i katastrofeområdene var meget vanskelig. FOTO: TOMM CHRISTIANSEN, NOVEMBERFILM FORTJENT HVIL: Asbjørn Hansen og Tore Per Bakken fra Nye Kripos og rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum jobber lange dager og tar seg en hvil sammen med to kriminalteknikere fra Danmark. Arbeidsforholdene i de katastroferammede områdene i Sørøst-Asia har vært helt umenneskelige, ifølge Tore Per Bakken i Nye Kripos. 22 mann fra politiet har arbeidet under ekstremt vanskelig forhold i brennende hete, likstank og under et voldsomt press fra pårørende. Politiet har vist evne til improvisasjon, ta raske beslutninger og omstilling. JANUAR t POLITIFORUM t 5

6 nyheter tsunamikatastrofen VERDENS Midt i sentrum av flomkatastrofen i Sørøst-Asia sitter kriminaltekniker Tore Nye Kripos med hovedoppgave å identifisere døde mennesker. F OTO : TOMM CHRISTIANSEN, NOVEMBERFILM Per Bakken fra AV T H O M A S B E R G Jeg har aldri opplevd noe lignende. Tore Per Bakken er en av flere erfarne kriminalteknikere fra Nye Kripos som befinner seg i katastrofeområdet. ID-gruppen består i tillegg til politiet av rettsodontologer og rettsmedisinere. Men han har aldri arbeidet med en vanskeligere og mer krevende oppgave enn det han nå gjør; å identifisere døde kropper i det tidligere ferieparadiset Phuket i Thailand. Utfordringene står i kø og varmen er kanskje den største for identifiseringsgruppen fra Nye Kripos. I tillegg er det vanskelig å få oversikt over alle personene som er rammet av flomkatastrofen. Det sier seg selv at arbeidet er ekstremt krevende. Dette er ingen drømmejobb. Vi jobber under en stekende sol hvor døde mennesker er i ferd med å råtne. Tiden er ikke akkurat på vår side. Det er både fysisk og ikke minst psykisk vanskelig og slitsomt. De som ikke har vært her, kan ikke sette seg inn i den situasjonen vi nå befinner oss i. Det er rett og slett helt umenneskelig. 6 t POLITIFORUM t JANUAR TV-bildene klarer bare å formidle en del av våre inntrykk, sier Tore Per Bakken, som også er vara hovedverneombud i politiet. Døde kropper over alt Det er liten tvil om at norsk politi gjør en kjempeinnsats i Thailand. I alt er 22 mann fra Norge er på plass i de kriserammede områdene hvor lange dager er en del av arbeidet. Bakken understreker at den viktigste jobben som den norske identifiseringsgruppen nå står overfor er å få sendt omkomne hjem til Norge. Jobben vår vil være meningsfull hvis vi får sendt hjem så mange nordmenn som mulig. Jeg kan ikke svare på hvor lenge vi kommer til å være her nede. Men dette arbeidet kan vi ikke jobbe med i mange uker uten avløsning. Norsk politi arbeider tett med skandinavisk politi for å kunne identifisere så mange som mulig. Men tiden strekker ikke til. Hittil har vi jobbet tett med dansk, svensk og finsk politi. Norge var tidlig ut med å sende ned mannskaper LIKSTANK: Identifikasjonsgruppen fra politiet var tidlig på plass i Thailand og har hatt en meget vanskelig oppgave med å identifisere lik. og så langt har samarbeidet gått bra. Vi drar nytte av hverandres ekspertise og gjør alt vi kan for å få sendt de omkomne hjem til Norge, forklarer Tore Per Bakken, og fortsetter: Det er positivt at Norge var tidlig på plass her nede. Land som Tyskland og flere andre stornasjoner kom lenge etter oss. Hjelp fra innsatte Verden har aldri opplevd noe lignende det som har skjedd i Sørøst-Asia. Parkområder er fulle av døde mennesker og stanken er nærmest uutholdelig. HMS-forholdene er selvsagt ikke de beste. Tore Per Bakken forklarer at de må beskytte seg fra topp til tå for å forhindre blant annet epidemier. Samtidig opplyser han at fanger som sitter inne i Thailandske fengsler er med i hjelpearbeidet i de katastroferammede områdene. Kall det gjerne samfunnstjeneste, sier Tore Per Bakken. Resten av ID-gruppen ser nå frem til å komme hjem til Norge igjen. Men når det blir, vet de foreløpig ikke. De kjemper en kamp mot tiden. Intervjuet er foretatt 3. januar.

7 nyheter tsunamikatastrofen VERSTE JOBB Et TV-team fra Novemberfilm har fulgt arbeidet til Nye Kripos fra dag til dag i de kriserammede områdene på Phuket. De er meget imponert over arbeidet politiet legger ned. Nye Kripos gjør en kjempeinnsats her nede. Jeg har aldri sett teknikere jobbe så raskt under slike forhold, sier Kjetil Johnsen i Novemberfilm. Produksjonsselskapet reiste nedover til de katastroferammede områdene samme dag som Nye Kripos. Sammen med partner Tomm Christiansen har han fotfulgt etterforskerne fra Nye Kripos fra dag til dag, og kan avdekke en rekke sjokkerende bilder. Samtidig legger de heller ikke skjul på sin begeistring over måten Nye Kripos har arbeidet og løst de meget vanskelige oppgavene de står overfor på. Dette er utvilsomt det verste jeg F OTO : TOMM CHRISTIANSEN, NOVEMBERFILM Fotfølger etterforskerne fra Nye Kripos har vært med på. Det går nærmest ikke an å beskrive. Kroppene som Nye Kripos identifiserer er nærmest gått i oppløsning noe som selvsagt gjør arbeidet deres meget vanskelig. I mine øyne er disse gutta de virkelige heltene i denne tragedien, sier Kjetil Johnsen. Tomm Christiansen kan fortelle om PÅ FILM: en kvalmende stank i hele området. Vi måtte kvitte oss med klærne som vi hadde brukt. Lukten av døde mennesker satt så tungt i klærne at de ikke kunne gjenbrukes. Det forteller litt om hvilke forhold vi arbeider under, sier Tomm Christiansen. Kjetil Johnsen i Novemberflim har fulgt Nye Kripos sitt arbeid i SørøstAsia. JANUAR t POLITIFORUM t 7

8 nyheter tsunamikatastrofen UD møtte oss med PENN OG Kun iført bikini og bikiniskjørt kom politioverbetjent Marit Gjerde seg trygt fra Phi Phi til Phuket, men møtte et UD-apparat som ikke var skolert til å takle kaoset. AV STIG KOLSTAD En kulepenn og en A5-blokk hvor de overlevende selv kunne skrive inn navn og fødselsnummer. Slik møtte UD politioverbetjent Marit Gjerde i Phuket. Gjerde og familien kom seg uskadd fra tsunamien i Thailand. I hodet hennes raste tankene: Hvorfor blir vi ikke registrert inn i et PC-system? Hvorfor spør han ikke om vi har sett andre overlevende nordmenn? Om vi har snakket med andre nordmenn? Blir vi registrert nå, slik at pårørende kan ringe ambassaden og få vite at vi overlevde? Norsk politi ville ha utført dette på en mer politimessig korrekt måte, etter en annen målestokk. I skrivebok Utenriksminister Jan Petersen (H) har vært uklar på om UD virkelig stilte med penn og papir da de skulle registrere savnede og overlevende etter katastrofen. Politiforum kan nå fortelle at svaret er ja. Vi så ingen laptoper, sier PF-leder Marit Gjerde ved Politihøgskolen. Sammen med svigersøsterfamilie på fire, ektemannen Atle og sønnene Christian og Aleksander, ble de registrert i UDs A5-skrivebok 2. juledag. Det skjedde i Phuket, etter at familien først hadde flyktet hals over hode fra strandhotellet på Phi Phi og inn i jungelen. Opplysningene om at de overlevde, var ukjente for den norske ambassaden i Bangkok dagen etter, da en engstelig svigermor ringte dit for å forhøre seg om familien hadde gitt livstegn. Hun ga da beskjed om at hun hadde hørt fra oss, men mistet kontakten med oss igjen, forteller Marit. Det skal understrekes at midt oppe i kaoset gjorde visekonsulen i Phuket sikkert så godt han kunne, men hadde vel kanskje ikke den rette skoleringen for jobben, konstaterer Marit Gjerde trygt tilbake i Nedre Eiker. Norsk politi må heretter, uansett omfanget av en ulykke i utlandet, bli satt på oppdraget umiddelbart, mener politioverbetjenten med lang fartstid i politi- og lensmannsetaten. UDs registrering av henne og familien var svært mangelfull og preget av kunnskapsløshet om behovene for personopplysninger og andre opplysninger som er viktig ved en slik katastrofe. Hvert minutt er viktig i en slik situasjon og kan bidra til å lette arbeidet med leting etter de savnede. Den dramatiske dagen De to familiene hadde hatt en koselig frokost på strandhotellet da de kjente rystelser. Senere hørte de et enormt sug som fra en støvsuger. Da de åpnet døren, stod vannet opp til andreetasjen, der de befant seg. I tretopper og på hustakene hadde folk begynt å ta tilhold. Marit startet å lage en provisorisk bro over til et hus for å redde folk. Mannen var ute og svømte for å finne Christian og svigerfamilien. De var gått ut for å handle. Men frykt for nye bølger førte til at de i all hast måtte løpe opp i høyden. På vei inn i jungelen så de døde og skadde mennesker. Men en savnet de; sønnen Christian. Ikke før langt på kveld hørte de en kjent stemme oppe på fjellet, og gjenforeningen var ubeskrivelig. FOTO: STIG KOLSTAD OVERLEVDE: Marit Gjerde overlevde og flyktet inn i jungelen i bare truse og bikini. Den ene sønnen trodde moren og faren var tatt av bølgene, men familien ble til alt hell gjenforent inne i jungelen. Det var morgenen etter de kom seg til Phuket, ved å komme seg om bord på andre båten fra øya og inn til fastlandet. Til alt hell hadde de med pass, penger og kredittkort. Ingen registrerte dem derimot på Phi Phi, eller sørget for å prioritere hvem som burde evakueres først. Som politi er jeg lært til å tenke systematisk. Jeg var forberedt på å stille sist i køen og ikke bli evakuert først. Hadde norsk politi deltatt i den første fasen, ville de registrert alle nordmenn og andre nasjonaliteter, og håndtert situasjonen på en helt annen måte enn vi opplevde. Min kunnskap fra PHSutdannelsen sier meg at vi har ett av verdens beste politi, og det hadde vært noe helt annet om politiet kunne tatt seg av arbeidet, konstaterer Marit Gjerde, som ordnet hjemreisen selv. Det var merkelig at norsk politi de første dagene etter katastrofen var totalt fraværende: Brødrene mine ringte og spurte hvorfor det ikke var oppgitt telefonnumre til politiet, men kun til forsikringsselskaper og UD? Politiet var overhodet ikke innblandet i saken den første tiden. Men, vi må vise litt forståelse for det UD var oppe i, de skjønte ikke før det var gått lang tid hvilket omfang denne saken hadde, sier politikvinnen. Svigermoren var derimot i kontakt med sitt lokale politi og har skrytt uhemmet av kontakten hun fikk, til tross for at det var lite politiet visste. De hjalp henne med telefonnumre til UD, ambassaden i Thailand og stilte en masse spørsmål på en omsorgsfull og profesjonell måte. FOTO: MARIT GJERDE 8 t POLITIFORUM t J ANUAR

9 nyheter tsunamikatastrofen PAPIR Se Marits egne bilder PÅ TAKET: Marit tok dette bildet av folk som satt i timevis på taket i frykt for nye flodbølger. Men så løp de vekk fra stranda og inn i jungelen. RASERT: Før Marit Gjerde og familien løp inn i jungelen, så de hvordan den vakre stranda var rasert. J ANUAR t POLITIFORUM t 9

10 kronikk tsunamikatastrofen Et politi på sidelinjen? AV HANS-PEDER TORGERSEN NESTLEDER I POLITIETS FELLESFORBUND, NYE KRIPOS 2. juledag fikk Nye Kripos første melding om katastrofen i Sørøst-Asia. Det ble raskt opprettet kontakt med norske myndigheter på Sri Lanka og i Thailand. Politidirektoratet ble varslet og fikk den informasjon som var tilgjengelig, og kontakten med Utenriksdepartementet ble etablert. Informasjon og innledende retningslinjer ble sendt ut til politidistriktene. Relevant informasjon og henvisninger til oppdaterte internettsider ble distribuert. Meldinger om saknede personer kom inn fra politidistriktene sammen med meldinger om folk som var i god behold. Registrering og listeføring startet. Det norske politiet var i arbeid og apparatet så ut til å fungere. Så oppfordret UD alle til å kontakte dem. Informasjonen til politiet tørket ut. Åtte dager senere er kritikken massiv. UD hevder at man ikke kunne la være å ta imot informasjon fra pårørende. Dette er selvfølgelig helt korrekt, men dessverre bare halve sannheten. Dette er ikke bare et spørsmål om å ta imot informasjon, men mer hvordan man tar vare på informasjonen. UD hadde 2. juledag fått flere eksempler fra politiet på hvordan informasjonen kunne registreres for å sorteres, bearbeides, analyseres og gjenbrukes effektivt. Hadde UD nedtegnet informasjonen i det anbefalte formatet, og med de kvalitetskrav politiet har, ville informasjonsflyten mellom etatene vært mer effektiv og hatt større nytteverdi. Ingen i politiet har instruksjonsmyndighet overfor UD, men man anmodet om at det ble utvekslet informasjon i samme format slik at denne raskt kunne gjenbrukes. Alle meldinger til UD 2. juledag var i et slikt format, uten at politiet noen gang mottok informasjon fra UD i dette formatet. Løsningene snakket ikke sammen og var ikke konstruert for samhandling. Kvaliteten ble dårlig og det tok unødvendig mye tid å konvertere og kvalitetssjekke den informasjonen politiet mottok fra UD. FOTO: THOMAS BERG UD bruker normalt politiet som kanal for dødsbudskap. Man er kjent med at det er politiet som skal forestå identifiseringsarbeide, innhenting av informasjon og materiale fra pårørende, forestå etterforskingen og gjennomføre varslingene. I denne kjeden hvor myndigheten eksklusivt er lagt til politiet må det virke underlig for UD å holde fast ved rutiner som man ser ikke er integrert i den etablerte og helhetlige saksbehandlingen. UD skal selvfølgelig registrere den informasjon de mottar, men informasjonen må registreres på en slik måte at den er kvalitativ god nok og kan gjenbrukes av politiet. POLITI- OPPGAVE: Hans-Peder Torgersen mener politiet, og ikke UD, skulle startet med innhenting av opplysninger umiddelbart.... UD er ikke opplært eller dimensjonert for å håndtere politioppgaver. Politiet kan og vil håndtere slike oppgaver. Jeg har deltatt og observert arbeidet politiet har gjort i denne saken. Arbeidsviljen og engasjementet har oversteget alle mine forventninger. Arbeidsmoralen i etaten er meget høy og når man gis anledning til å jobbe, så jobbes det over all forventning. Dette betyr ikke at viljen og innsatsen til UD s ansatte står tilbake for den vi finner i politietaten, men UD er ikke opplært eller dimensjonert for å håndtere politioppgaver. Politiet kan og vil håndtere slike oppgaver. Samfunnet må vise oss tillit slik at vi får lov til å gjøre denne typen oppgaver, og bevilgende myndigheter må sette politiet i stand til å løse alle oppgaver som naturlig ligger til politiet og ikke delegere dette til andre etater. Antallet døde og skadde hadde ikke blitt mindre om politiet hadde håndtert saken fra første stund, men kvaliteten på arbeidet rundt dette hadde blitt bedre. I stedet for å vente på en avgjørelse fra sentrale myndigheter kunne politiet brukt to tre døgn i startfasen til å kvalitetssjekke informasjonen bedre. Nå fikk politidistriktene i praksis to timer på å sjekke kvaliteten på savnetlistene før disse ble offentliggjort. Hadde politiet innledningsvis fått denne oppgaven kunne man unngått indikasjonene på at så mange som 1000 nordmenn var døde med alle de følger dette fikk. Regjeringen har bebudet en redegjørelse i form av en stortingsmelding. Denne vil favne videre og pløye dypere enn denne fremstillingen, men fra et politifaglig synspunkt vil konklusjonen ligge fast; det er politiet som skal gjøre politioppgaver. Jo raskere politiet får begynne på sine oppgaver, jo raskere blir de fullført. Politiet skal ikke jobbe alene, men sammen med resten av det offentlige apparatet. Et nasjonalt planverk må nå på plass før neste store etatsovergripende hendelse inntreffer. 10 t POLITIFORUM t JANUAR

11 notiser Sivil rettspleie ros til Dørum og Justiskomiteen Vi så et vedtak som gav andre løsninger enn det som Stortinget opprinnelig hadde lagt opp til, sier PF-leder Arne Johannesen. Nå roser han både justisminister Odd Einar Dørum og en samlet Justiskomité for viljen til å omgjøre noe som allerede var bestemt. AV OLE MARTIN MORTVEDT I forbindelse med gjennomføringen av endringene i den sivile rettspleien på grunnplanet, har Justisdepartementet nå bestemt at politistasjoner og lensmannskontor skal likestilles. Det betyr at både politistasjoner og lensmannskontor også i fremtiden kan ha oppgaver innenfor den sivile rettspleien. Det var opprinnelig lagt opp til at tjenestesteder som utførte sivile oppgaver skulle ha betegnelsen lensmannskontor, og at mange politistasjoner skulle døpes om til lensmannskontor. Johannessen mener at uten de endringene som Justisdepartementet nå legger opp til ville gjennomføringen av den sivile rettspleien blitt svært vansklig. En konsekvens av det opprinnelige vedtaket var at mange av våre medlemmer ville ha fått dårligere arbeidsvilkår, blant annet i form av tre års høyere pensjonsalder. I tillegg ville en navneendring gripe inn i historien, tradisjon og følelsene til både ansatte og publikum. Det er viktig i videre organisasjonsutvikling at den sivilerettpleien ikke i for stor grad bestemmer struktur og organiseringen av politidistriktene. Vi har alltid ment at organiseringen av politi- og lensmansetaten må ta utgangspunkt i forebygging og bekjempelse av kriminalitet, som tross alt er hovedoppgaven til etaten, sier Johannessen. Arne Jørgen Olafsen leder av PU Nestlederen i Politiets Fellesforbund og formannen i Oslo Politiforening, Arne Jørgen Olafsen (bildet), ble i statsråd rett før jul utnevnt til leder av Politiets Utlendingsenhet. Vi gratulerer Arne Jørgen Olafsen med ny jobb, takker for imponerende innsats for forbundet gjennom mange år og ønsker lykke til med nye utfordringer. Utvidet og bedre tilbud fra Netcom Ny sjef for Spesialenheten for politisaker Rådmann Jan Egil Presthus i Tynset kommune er i statsråd utnevnt til sjef for den nye Spesialenheten for politisaker. Assisterende sjef blir J. Martin Welhaven som kommer fra stilling som sjef retts- og påtale hos PST. Spesialenheten er et nytt sentralt organ som vil ligge på Hamar. Enheten skal etterforske saker hvor embetseller tjenestemenn i politi eller påtalemyndighet er anmeldt for straffbare handlinger i tjenesten. Spesialenheten erstatter fra 1. januar 2005 dagens ordning med særskilte etterforskingsorgan (SEFO). Refvik ny ass. politidirektør Vidar Refvik er utdannet polititjenestemann og jurist. Som jurist har han vært politifullmektig i Oslo, lærer i juridiske fag ved Politiskolen, politiinspektør og sjef for Undervisningsseksjonen ved Politiskolen, dommerfullmektig, politiinspektør i Justisdepartementet, sjefinspektør i Justisdepartementet og ekspedisjonssjef i Justisdepartementet frem til han tiltrådte som politimester i Hordaland politidistrikt i Politmenn lever lenger Nye undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå viser at polititjenestemenn kommer til å leve lengre enn tidligere. Gjennomsnittlig levealder for politifolk er beregnet til 78,5 år. Tidligere har FAFO beregnet en levealder på 74 år. Sammenlignet med andre yrkesgrupper ligger polititjenestemenn på en oppsiktsvekkende delt åttende plass med lærere. Listen toppes av prester etterfulgt av universitets- og høgskolelærere, arkitekter, lektorer og adjunkter og leger. Dårligst ut kommer matroser med en gjennomsnittlig levealder på 69,8 år. Vi har jobbet en tid med å forbedre tilbudet fra Netcom. De som har abonnementet Union Talk kan velge mellom å få subsidiert telefon med bindingstid i ett år eller å få et månedlig avslag på kr 100 på telefonregningen, sier Harald Jacobsen, medlem av merkantilutvalget i PF. På denne måten dekker vi opp behovet for de som bytter telefon ofte og behovet for de som klarer seg i mer enn ett år med samme telefon. I tillegg kommer vi med et abonnement for de som ønsker å betale en fast sum i måneden og ringe for hele beløpet. Hvis ikke ringesaldoen brukes opp, overføres restbeløpet til neste måned. Vil du ringe mer, kan ringekontoen fylles på med ekstra ringeminutter. Det som skiller vårt abonnement fra standardproduktet er ekstra subsidierte telefon og fri innmelding. Alle som ønsker å gjøre nytte av tilbudet kan bestille det de har behov for fra PFs internettsider, forteller Harald Jacobsen. Sjef for nye Kripos tilsatt Odd Olsen Ingerø ble i statsråd 7. januar tilsatt på åremål som sjef for Den nasjonale enheten for kamp mot organisert og annen alvorlig kriminalitet (Nye Kripos). Han kommer fra stilling som sysselmann på Svalbard, har tidligere arbeidet i Justisdepartementet, vært politifullmektig og konstituert politimester både i Sør-Varanger og Fredrikstad politidistrikt, i tillegg vært dommerfullmektig og statsadvokatfullmektig. JANUAR t POLITIFORUM t 11

12 nyheter 12,7 mm GJENNOMBORER VE I MILLION FOTO: THOMAS BERG Politiets millionsatsing på sikkerhetsutstyr kan nærmest være bortkastet etter at kraftige grovkalibrete våpen av typen 12,7 mm (kaliber 50 BMG) er i omløp i det kriminelle miljøet i Norge. Samtidig har Justisdepartementet brukt over ett år på å behandle et forslag fra Politidirektoratet hvor de foreslår å innføre en forskriftsendring for blant annet å forhindre 12,7 solgt. AV THOMAS BERG Beredskapstroppens sjef Anders Snortheimsmoen er meget bekymret for utviklingen i det kriminelle miljøet. De livsfarlige våpnene og ammunisjonen, som nå er i omløp, er så grove at det ikke finnes noe godkjent sivilt skyteprogram for dem. I tillegg er de uhensiktsmessig til jaktbruk. Møter politiet denne type våpen i tjeneste, vil skuddene gå tvers gjennom det beste og mest avanserte verneutstyret som finnes i verden. Det samme gjelder i stor grad for pansrete kjøretøyer. Mulighetene for å overleve er ekstremt liten. Og dette kommer i forkant av politiets kommende millionsatsing på nytt verneutstyr. Hvis en tjenestemann, som er utstyrt med det nyeste verneutstyret som er innkjøpt, blir truffet, vil skuddene gå tvert igjennom. Det samme gjelder for pansrede kjøretøy. Men kriminalbildet forandrer seg stadig og vi kan aldri vite hva som venter oss neste gang situasjonen er ute. Sånn har dessverre hverdagen for FOTO: THOMAS BERG politiet blitt, sier Anders Snortheimsmoen, og legger til: Vi må ta høyde for at de våpnene som finnes i resten av Europa også finnes i Norge. Helt vanvittig Fagansvarlig ved beredskapstroppen, Sverre Sørberg, er ikke i tvil om PATRONEN: Beredskapssjef Anders Snortheimsmoen viser fram en 12,7- patron. hva han mener om at ammunisjon til 12,7 er å få kjøpt for sivile i Norge i dag. Helt vanvittig. Denne typen ammunisjon er beregnet for militære formål. Ikke til jakt, sier Sørberg. Beredskapstroppen ser ingen grunn at denne type våpen og ammunisjon skal selges på det sivile markedet. Og får støtte fra flere hold. Politidirektoratet (POD) sendte for over ett år siden brev til Justisdepartementet hvor de har fremmet et forslag om å innføre en forskriftsendring for blant annet å forhindre 12,7 solgt. POD sier at det så langt ikke har ført til noen endringer. Gjennom å forby dette solgt, vil det selvsagt bli vanskeligere for 12 t POLITIFORUM t J ANUAR

13 nyheter 12,7 mm RNEUTSTYR KLASSEN Kan ikke nekte Våpenloven i Norge kan ikke forhindre at en sivil person med plettfri vandel får innvilget en søknad for å kjøpe en 12,7 beregnet til jakt. Vi kan ikke nekte en person å gå til anskaffelse av en 12,7 hvis den skal brukes til jakt i Norge. Men så langt har ingen personer i Oslo søkt, sier leder ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt, Liv Aasberg Corneliussen (bildet). For å få kjøpt et våpen i dag gjelder følgende regler: Jaktvåpen godkjent jegerprøve. Pistol/revolver aktiv medlem i en godkjent skyteklubb i minimum seks måneder. Rifle/hagle aktiv medlem i en godkjent skyteklubb. HOLDER IKKE: Dagens moderne verneutstyr holder ikke mål hvis politiet møter personer med 12,7 mm. det kriminelle miljøet å få tak i. Jo flere lovlige våpen det er av denne typen i markedet, jo lettere er det for det kriminelle miljøet å skaffe seg det. Poenget er at det ikke bør være et lovlig sivilt marked for denne typen våpen i Norge, sier Ståle Svendsen i POD, som bekrefter at de har sendt flere brev til Justisdepartementet. Avdelingsdirektør i Justisdepartementet, Magnar Aukrust, sier at de har hatt dialog med POD undervis. For departementet har det også vært viktig å kvalitetssikre de mange forslag til forskriftsendringer, blant annet med tanke på en politisk behandling. Det er nå besluttet å iverksette et prosjekt for en totalgjennomgang av våpenforskriften. Vi venter på tilbakemelding fra Politidirektoratet på vårt utkast til prosjektmandat og organisering. Det er nytt for oss at det kriminelle miljøet i Norge er i besittelse av denne type våpen og ammunisjon, noe departementet i så fall tar meget alvorlig, sier Magnar Aukrust og legger til: Denne saken bærer nok preg av at vi og POD har snakket forbi hverandre. Vi har satt opp en fremdriftsplan hvor vi har lagt opp til to milepæler; 1. mars 2005 og 1. juli Vanskelig Snortheimsmoen ser det som overveiende sannsynlig at det kriminelle miljøet har tilgang til denne typen våpen i Norge, men han har ikke et konkret antall hvor mange våpen det dreier seg om. Det er meget vanskelig for oss å henge med utviklingen i det kriminelle miljøet. Skulle vi hatt hensiktsmessig verneutstyr til denne type våpen, ville det kostet mange millioner. Men helt ærlig; vi står overfor en umulig oppgave. Vi må definere et nivå som er akseptabelt å leve etter. Vi tar forholdsregler og trener forhåndsvis mot den type motstand vi til enhver tid vil møte, sier Anders Snortheimsmoen. Kan skyte ned fly og helikopter Systemkoordinator for spesialstyrker på Haakonsvern, kapteinløytnant Sveinung Vethe, er sjokkert over informasjonen om at det finnes 12,7 i det kriminelle miljøet i Norge. 12,7 er et meget kraftig våpen som er beregnet på lettpansrede kjøretøy. Ikke på mennesker, sier Sveinung Vethe. Hvor store skader kan en 12,7 gjøre? For å si det sånn; en godt trent og øvet person som sitter i nærheten av en flyplass kan skyte ned et passasjerfly som enten skal ta av eller lande. Ved å treffe motor eller bensintank vil det få fatale følger, svarer Vethe og presiserer: Men det er ingen enkel oppgave. Hva med et politihelikopter? Ved skyting mot helikopter vil de samme forutsetninger gjelde, men et helikopter vil i enkelte scenarioer stå stille i luften, noe som vil gjøre dem til et enklere mål. J ANUAR t POLITIFORUM t 13

14 nyheter nytt lovforslag Rekordår i avfyrte skudd Politidirektoratet har nå lagt frem et forslag om at politiet skal få tilgang til å bruke ekspanderende ammunisjon var året hvor norsk politi avfyrte flest skudd. GOLD DOT : Den er skutt i en gelatinblokk på størrelse med 10 liters bøtte. Avstand 10 meter. Gikk ikke gjennom men stoppet etter ca cm. Ingen fragmentering, 100 prosent restvekt. AV OLE MARTIN MORTVEDT En rekke alvorlige ranssituasjoner viste at norsk politi ikke opererer i en beskyttet andedam, men i større grad har med hardkokte yrkeskriminelle å gjøre som ikke vegrer seg for å planlegge bruk av våpen. Fjoråret gav situasjoner hvor politiet var nødt til å skyte i områder med tilfeldige forbipasserende. I nødvergesituasjoner kan ikke politiet velge skytebakgrunn og område for skyting. Situasjonen for politiet i dag er at det kun er helmantlet ammunisjon som tillates brukt. Dette er ammunisjon som er konstruert for å kunne gå hel gjennom det som treffes enten der er en kropp eller en FOTO: BEREDSKAPSTROPPEN vegg. Ved at skuddet går hel igjennom, fortsetter kulen sin bane mot noe som ikke var tilsiktet, for eksempel uskyldige forbipasserende. I våpeninstruksen politiet skal følge, står det at politiet skal forsøke å gjøre minst mulig skade ved bruk av våpen. Derfor er det også naturlig å velge helmantlet ammunisjon. Men det er grunn til å spørre om politiet skal ha mest oppmerksomhet mot å skade kriminelle minst mulig, eller ha oppmerksomhet mot å skade omgivelsene minst mulig. Valg av en annen type ammunisjon med hul spiss vil gjøre situasjonen ved anslaget av kulen helt annerledes. En kule med hul spiss Tilgang til ammo Justisdepartementet har tidligere godkjent bruk av ekspanderende ammunisjon i antiterroraksjoner og tilsvarende hendelser. Det er kun enkelte spesialenheter i Oslo politidistrikt som er tildelt ammunisjonstypen. Nå foreslår POD at resten av politiet også skal få tilgang til ammunisjon som bedre stanser kriminelle. Velger helmantlet ammunisjon Jeg stoler mer på helmantlet ammunisjon, og har hørt klager på at hulspiss ikke går igjennom plastikk eller andre ting som kommer i veien for å treffe. I tillegg er helmantlet ammunisjon billigere. Vi må kjøpe ammunisjonen selv, sier politibetjent Travis Mualenburg ved politistasjonen i Long Beach. Den norske Beredskapstroppens sjef, Anders Snortheimsmoen, er tilfreds med valgmulighetene som er foreslått, og sier til Politiforum at politiet vil få et bedre verktøy til å løse de oppgavene som de står overfor med å kunne velge best mulig ammunisjon. Vi skal redde liv, ikke ta liv, da må vi få velge det beste verktøyet, sier han. BESTEMMER SELV: Down Town Long Beach utenfor Los Angeles velger Travis Mualenburg selv hvilken ammunisjon han skal bruke. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT 14 t POLITIFORUM t JANUAR

15 reportasje USA TILGJENGELIG?: 9 mm hulspiss ammunisjon. Nå foreslått tilgjengelig for norsk politi. vil ved anslag få en ren soppfasong som gjør at skuddet vil stanse opp umiddelbart i det som treffes, enten det er en kropp eller vegg. Da vil skytteren vite at skuddet ikke vil fortsette sin livsfarlige ferd mot noe som ikke kan kontrolleres. Ulempen er at skuddsåret blir vesentlig større, og sjansen for dødsfall ved å bli skutt på blir adskillig større. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Long Beach, Los Angeles: Politiet velger selv Politiet i Long Beach bruker ammunisjon som passer best hver enkelt situasjon. Noen lader opp med annethvert skudd av helmantel eller hul spiss for å være sikker på at noe virker i vanskelige situasjoner. Det er litt avhengig av situasjonen og våpen vi bruker. Hos oss kan vi velge mellom et utvalg av forskjellige våpen ut fra hva vi synes passer best til jobben. Bruker du for eksempel kaliber 45, har den tilstrekkelig med knock down power" slik at vi ikke trenger å bruke hul spiss. Skuddet er så kraftig at det vil sende så sterke sjokkbølger i blodbanene at det i seg selv er dødelig. Da trenger vi ikke hul spiss-ammunisjon, sier Tim Van Countren, som er i SWAT-teamet i Long Beach politiet noe tilsvarende vår beredskapstropp. Han er i entringsteamet, og er vanligvis en av de første som kommer opp i skyteepisoder når noe skjer. Tidligere brukte vi MP-5 og kaliber 9 mm. Men vi har nå godt over til AR 15 modell M-4 med kaliber 223. Dette skuddet går mye raskere og i rettere linje enn 9 mm. Vår erfaring er at dette skuddet likevel stanser raskere til tross for at det går fort. Skyter for å drepe Hvis vi først bruker dødelige våpen, skyter vi for å drepe. Vår policy er å vanligvis skyte to skudd mot overkroppen og ett skudd til hodet. Er det ikke behov for å drepe, har vi andre metoder som elektriske sjokk, pepperspray eller køller. Husk at når den kriminelle først har passert grensen for å bli skutt på, er situasjonen så prekær at andres liv er i stor fare. Da nøler vi ikke, sier Van Coutren og ser på meg. Uten at han sier det, føler jeg det ligger mye praktisk erfaring i det han sier til Politiforum. I enkelte situasjoner har politiet likevel behov for å ha skudd som går gjennom glass og vegger. Da er helmantlet skudd det eneste som duger, påpeker Van Coutren, og bruker det som argument for at politiet er de som til enhver tid må vurdere hvilken ammunisjonstype som er best egnet. TILPASSER OPPDRAGET: Det er vi som kjenner situasjonen vi er oppe i. Da er det naturlig at vi også velger en ammunisjonstype som passer til oppdraget, sier Tim Van Coutren fra Long Beachpolitiet til Politiforum. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT JANUAR t POLITIFORUM t 15

16 nyheter pris tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull til Lasse Hermansen Spesialrådgiver i Norsk Luftambulanse og mangeårig leder av Utrykningspersonellets Fellesutvalg Norge, Lasse Hermansen er tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin livslange innsats i og for utrykningstjenestene. Kongens fortjenstmedalje i gull utdeles ved særlige anledninger, blant annet som belønning for en livsinnsats av landsomfattende betydning og for innsats for humanitært arbeid av samfunnsmessig verdi som har pågått gjennom lengre tid. Lasse Hermansen har viet hele sitt voksne liv til å styrke innsatsen for mennesker som blir akutt syke eller alvorlig skadet. Han har gjort en stor innsats gjennom sitt arbeid i Norsk Folkehjelp og Norsk Luftambulanse, og på fritiden som profilert og mangeårig leder av Utrykningspersonellets Fellesutvalg Norge. Lasse Hermansens innsats for akutt syke og alvorlig skadde og hans engasjement for akuttmedisin generelt er formidabel. Vi er svært stolte over å ha hatt en slik kapasitet i organisasjonen i over 20 år. Vi gratulerer ham på det varmeste med utmerkelsen, sier leder for Norsk Luftambulanse, Steinar Sørlie. Lasse Hermansens engasjement har ikke begrenset seg til arbeidstiden. Siden UF- Norge ble stiftet i 1996 har han vært leder for organisasjonen. Han valgte ikke å stille til gjenvalg ved landsmøtet i år, da han er rammet av alvorlig sykdom. UF-Norges formål er å fremme samarbeid og forståelse mellom politi og lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten. FOTO: PER E. TANDBERG/NORSK LUFTAMBULANSE ILDSJEL: Lasse Hermansen viet hele sitt voksne liv til å styrke innsatsen for mennesker som blir akutt syke eller alvorlig skadet. 16 t POLITIFORUM t JANUAR

17 Jørn Holme t ny sjef for PST «Trenger Norge to sikkerhetstjenester? «Hvor får PST tak i de gode etterforskerne? portrett JANUAR t POLITIFORUM t 17 Foto: THOMAS BERG

18 portrett Jørn Holme Jørn Holme t ny sjef for politiets sikkerhetstjeneste Foto: THOMAS BERG Vi har allerede begynt å sende ut lavgraderte opplysninger til lokale politisjefer, nettopp for å bedre samarbeidet lokalt. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ligger ikke lenger nede med brukket rygg. I løpet av svært kort tid har mye skjedd og tjenesten er på offensiven igjen med ny sjef hyperaktive Jørn Holme. AV OLE MARTIN MORTVEDT - FOTO THOMAS BERG Han vil mye, den nye sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste. Og han vil det raskt. På kort tid skal han drive gjennom en rekke prosesser for å drive moderniseringen av tjenesten videre. I juni skal alt være klart til innflytting i nye lokaler i Nydalen. I tillegg skal en ny strategiplan snart være ferdig. Og de skal bli mer åpne og moderne. Og alt haster for 45-åringen. Forut for intervjuet foretok Politiforum sin egen etterretning dypt inne i PST i jakt på ukjente opplysninger om Holme. Vi fikk ingen bomber, men likevel. Ansatte skryter av kommunikasjonen internt. Det er ingen som alt har krevd hans avgang. Han arbeider mye og effektivt. I glass og ramme henger forgjengerne på veggen. I løpet av noen hektiske år kom og gikk overvåkningssjefene med korte mellomrom. Men Jørn Holme er ikke betenkt over hvor lenge han skal sitte i sjefsstolen. Jeg forholder meg til at jeg er ansatt i et åremål på seks år. Selvsagt kan det oppstå en skandale, og at jeg må gå. Men i motsetning til tidligere saker, tror jeg ikke en eventuell skandale vil oppstå fordi vi har gjort for mye. Men heller at vi har gjort for lite, sier han til Politiforum. I bakhodet lurer frykten for å glippe på å avverge eventuelle terrorhandlinger på norsk jord. Skal forebygge terror Forebygging av terrorhandlinger er den arbeidsoppgaven som står aller øverst på prioriteringslisten vår. I tett samarbeid med tilsvarende tjenester i andre land og med Etterretningstjenesten (som tidligere het Forsvarets etterretningstjeneste, red.anm.) samler vi informasjon, som vi analyserer og bruker som grunnlag for operative forebyggende tiltak og for å gi råd i form av flere hundre trusselvurderinger hvert år. Visste du at europeiske sikkerhetstjenester de to siste årene har avverget 15 store terrorangrep rundt 30 angrep hvis man også inkluderer attentatplaner mot enkeltpersoner, spør Holme engasjert. PST bærer med seg en fortid på godt og vondt. Jeg er stolt av å lede en organisasjon med så mye kunnskap som jeg ser her. Gamle POT (Politiets overvåkingstjeneste) ble stort sett omtalt når noe ble kritisert. Gjorde vi suksess var det stort sett stille. Det ligger i naturen av vårt arbeid at vi ikke kan gå ut i media og slå oss på brystet når vi lykkes. Derfor er det vanskelig å selge PSTs arbeid, og det er lett å sitte igjen med et hovedinntrykk basert på skandaler, sier Holme. PST en del av politiet Norge har valgt en løsning hvor politiet og sikkerhetstjenesten er koblet sammen. Dette er uvanlig i europeisk sammenheng, hvor det vanlige er å ha et sterkt skille. Holme tror den norske løsningen er riktig, fordi PST ute i politidistriktene får et lokalt samspill med politiet der, og slikt sett kan få tilgang til mer informasjon. Det vi gjør har forholdsvis lite med annet politiarbeid å gjøre. Vi akter imidlertid å bli bedre på å få til et samspill. PST er ikke kjent for å være veldig meddelsom i forhold til å gi informasjon til det øvrige politiet. Hvordan skal dere få noe tilbake? Vi har allerede begynt å sende ut lavgraderte opplysninger til lokale politisjefer, nettopp for å bedre samarbeidet lokalt. Og vi skal bli flinkere til å fortelle hva vi trenger. Men i etterretningskretser er det slik at informasjon eies av den som skaffer den til veie. Vi kan derfor ikke uten videre sende videre informasjon ut av PST som vi har fått av andre tjenester. Venter på nye metoder og vilkår Holme har store forventninger til resultatet av Metodeutvalgets innstilling. Han håper på å få adgang til dataavlesning, romkontroll innenfor og utenfor lukket rom og GSM-lesing, hvor man kan peile inn og avlytte mobiltelefoner. Men minst like viktig er det å få endret vilkåret for å ta i bruk ekstraordinære politimetoder. Norge er det eneste landet som stiller krav om at det må være skjellig grunn til at en forbrytelse er begått for å kunne gå til etterforskningsskritt som dette. Det skal altså være mer enn 51 prosents sjanse for at noe straffbart har skjedd. Vi ser at skjellig grunn til mistanke er feil fokus, når det vi arbeider mot er å forebygge, før noe straffbart har skjedd. Vi må derfor kunne ta 18 t POLITIFORUM t JANUAR

19 portrett Jørn Holme Vi forhindrer terror Foto: THOMAS BERG KLARE POLITI- OPPGAVER: Jeg forstår at politifolk reagerer når de ser at HV øver på pågripelser av personer og eskortekjøring. i bruk metoder uten krav til skjellig grunn til mistanke. I høringsuttalelsene så vi at både PST og Politidirektoratet er helt sammenfallende i sine kommentarer, sier Holme, som forventer en proposisjon til lovendring til våren. Et annet viktig forslag til endring er at vi mener det ikke er et påtaleansvar å følge opp saker hvor vi arbeider med noe som ikke er straffbart dette med å forebygge terrorhandlinger. Er det ikke straffbart, mener vi at det er politimesterens og PST-sjefens ansvar å treffe tiltak, utenfor påtalemyndighetens ansvarsområde. Jeg antar at Politiets Fellesforbund bifaller dette, smiler Holme. Trenger Norge to hemmelige tjenester? I debatten som går rundt Forsvarets appetitt på politiets oppgaver, er det flere som nå stiller spørsmål om et land på Norges størrelse virkelig trenger to hemmelige tjenester. Arbeidsfordelingen er at PST skal ta seg av forhold innenfor landets grenser, mens E-tjenesten skal ha fokus mot utlandet tjenestene har altså forskjellig kompetanseområde, men begge skal fange opp trusler mot Norge og norske interesser. Overfor Politiforum har flere stilt spørsmål ved om ikke landets etterretningsarbeid, det være seg innenfor eller utenfor landets grenser, burde være samlet i en organisasjon. PST-sjefen bedyrer at han ikke har noe problem med E-tjenesten, og forteller at samarbeidet mellom PST og Forsvaret i det hele tatt er meget godt. Vi har et veldig nært og godt forhold til E-tjenesten. Vårt forhold til de er helt avklart, og vi oppfatter de ikke som noe forsinkende mellomledd i forhold til informasjonsflyt i saker som angår oss, sier Holme. Kampen om terror Holme ser at det er mange som påberoper seg kamp mot terror som arbeidsområde fordi det gir oppmerksomhet og legitimitet og virker budsjettfremmende. Han vil ikke si noe om forholdet til ressursfordelingen mellom politiet og Forsvaret. Jeg skal ikke mene noe om politiske forhold. En slik fordeling tilligger politikerne, ikke PST-sjefen, sier Holme. Han har som mange andre registrert hva svenskene vil gjøre, nemlig overføre flere milliarder fra Forsvaret til politiet, fra den ytre til den indre trussel som statsminister Göran Persson er sitert på. Holme er opptatt av å ha et sterkt Heimevern som vil være en viktig ressurs hvis politiet trenger hjelp til vakthold ved objekter i en gitt situasjon. Men jeg forstår at politifolk reagerer når de ser at HV øver på pågripelser av personer og eskortekjøring. Dette er klare politioppgaver, og det blir feil av HV å selge seg på slike oppgaver. Den riktige måten å fremheve HV på er å vise deres store kapasitet til å beskytte objekter under politiets kontroll. Ikke som en superoperativ styrke på linje med politiets Beredskapstropp eller Utrykningsenheten i hvert politidistrikt. Vi har et veldig nært og godt forhold til Samspillet er viktig Holme har store forventninger til Politihøgskolens satsing på et mastergradsstudium. E-tjenesten. Vårt forhold til de er helt Et slikt studietilbud ved PHS er grunnleggende viktig og vil være perfekt for oss. Dette kommer vi til å være opptatt av. I tillegg avklart, og vi oppfatter ser vi i dag at uteksaminerte elever fra PHS vet altfor lite om oss. Jeg vil at vi i fremtiden de ikke som noe forsinkende mellomledd i skal synliggjøres, og jeg ser at vi må gi mer tilbake til våre politiomgivelser. Hvordan skal PST klare å opprettholde egen etterforskningskompetanse forhold til informasjonsflyt i saker som som er så viktig i de alvorlige sakene dere arbeider med når dere har et så vidt lavt antall saker som dere etterforsker selv? I stor grad legger vi vekt på å rekruttere angår oss, sier Holme. etterforskere som har jobbet med organisert kriminalitet. Dette er folk som har stor og god erfaring med tyngre etterforsking. I tillegg har vi nå i større og større grad knyttet til oss folk fra andre faggrupper som for eksempel statsvitere. Vi ser at politifolkene i dag setter stor pris på rådgivere som kan tilføre etterforsking og analyse en tverrfaglig kompetanse til berikelse for jobben vi er satt til å gjøre. JANUAR t POLITIFORUM t 19

20 reportasje grensehandel SPRITKAOS PÅ Foto: ANDERS HANSSON Mord, mishandling og kraftig økning av fyllekjøring var resultatet i Finland da spritskattene nesten ble halvert 1. mars i fjor. Eksperter frykter at Sveriges planlagte reduksjon i skatten på sprit vil resultere i økt konsum også i Norge. Foto: ANDERS HANSSON AV OSSIAN GRAHN I løpet av hele 2003 ble det begått åtte drap i den finske hovedstaden. Siden september 2004 har det skjedd 15 mord. Alle bortsett fra ett var alkoholrelaterte mord og samtlige ble begått med kniv. I Helsinki ble ca. 100 tilfeller av grov mishandling anmeldt mellom januar og september, noe som innebærer en fordobling i forhold til Selv om antallet av mishandlinger nesten ble halvert sammenlignet med 2003, steg den grove mishandlingen dramatisk. 1. betjent Kari Tolvanen ser tross alt positiv på fremtiden. Det kan nesten ikke bli verre, og mange eksperter snakker om en gradvis nedgang til det normale, sier han. Grov vold Men utviklingen er ikke den samme i hele landet og i en finsk rapport fremgår det at det er for tidlig å komme med en konklusjon. Til og med lokalt i Helsinki merkes det store forskjeller mellom bydelene og internt i politiet råder det delte meninger. Kari Tolvanen tilhører de som advarte mot skattesenkningen. Jeg visste allerede før innføringen hva som kom til å skje, noe jeg også sa klart ifra om. Antakeligvis visste de det også på politikammeret men de var tvunget til å gå videre med dette. Tolvanen viser til Helsinkipolitiets statistikk over hvordan utviklingen i voldsepisoder ha blitt etter innføringen at skattereduksjon på sprit ble innført. Ofte handler det om meget grov vold mellom sterkt medtatte og alkoholiserte personer. Kraftig økning Politiinspektør Johan Pawli er analytiker og jobber med strategisk planlegging i Helsinkiområdet. Han mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om effekten av den billige spriten. Situasjonen i Helsinki er positiv sammenliknet med landet for øvrig. Unntaket er de grove voldsbruddene UTSATT FOR USANNHETER: En mann blir pågrepet for voldtektsforsøk. Men det viser seg at kvinnen som kom med påstandene snakket usant og personen ble sluppet fri. Kvinnen ble derimot pågrepet og siktet for falsk forklaring. og fyllekjøringen som øker over alt. Forandringene har vært mindre her, noe som kan tolkes på to måter. Enten var det ekstremt dårlig eller så har det ikke skjedd noe som helst. Johan Pawli understreker at situasjonen ikke behøver å være så dramatisk som statistikken viser, og peker på følgende: Personranene i Helsinki har økt mye i Men nå er flere av hovedranerne tatt. Økningen av fyllekjøring (ca. 15 %) beror delvis på mer effektivt politiarbeid og er dessuten på vei til å flate ut. Tendensen med en generell økning av anmeldelser har lenge vært et faktum, men det betyr ikke bare lavere priser på sprit, sier Johan Pawli. Ble resultatet av skattesenkningen på sprit slik du trodde? Det er vanskelig å svare noe sikkert på det, men jeg hadde forventet meg større endringer i gatebildet. Enda flere fulle mennesker, svarer han. 20 t POLITIFORUM t JANUAR

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Tømmermenn i Finland

Tømmermenn i Finland Tømmermenn i Finland Debatten om de norske alkoholavgiftene fortsetter. Samtidig analyserer Finland bakfylla som har rammet landet etter avgiftsenkingen på 44 prosent i mars 2004. Tekst: OSSIAN GRAHN Foto:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger Halsa kommune Arkiv: X30 Arkivsaksnr: 2016/296-14 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 95/16 29.11.2016 Høringsuttalelse til Nærpolitireformen Bakgrunn

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur Halsa kommune Liabø 6683 VÅGLAND Deres ref. Vår ref. Dato 2016/296-26 17/3057 24.05.2017 Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Bevæpning av politiet noen refleksjoner

Bevæpning av politiet noen refleksjoner Bevæpning av politiet noen refleksjoner Samfunnssikkerhetskonferansen 2016 Tor-Geir Myhrer Bevæpningsdebatten Spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi er et verdispørsmål Alle standpunkter er i

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Forsvarets bistand til politiet

Forsvarets bistand til politiet Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Husk rettighetene dine:

Husk rettighetene dine: Følgende rettigheter og berettigelse er garantert for deg i samsvar med loven i England og Wales og er i overensstemmelse med Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Husk rettighetene dine: 1.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Til : Justis- og beredskapsdepartementet 20. 9. 13 Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Trygghet er en av bærebjelkene for bosetting og vekst i hele landet. Det er derfor riktig

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Deres ref. Vår ref. Dato 16/5040-4-TEG 17/2926 24.05.2017 Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Lødingen kommune Postboks 83 8411 LØDINGEN Deres ref. 11/770-18 Vår ref. 17/3056 Dato 24.05.2017 Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 1) Kraften er for alle! Ingen har fått en gudegave og mer kraft enn andre, ha tillit til din egen kraft 2) Alle har like mye energi! Vi bare bruker

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MAI 2014, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer. Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten

Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten Sør-Aurdal kommune postmottak@sor-aurdal.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 17/3062 24.05.2017 Svar på klage om ny tjenestestedsstruktur i politi- og lensmannsetaten Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer