Prosjektrapport. Prosjektperiode:

Transkript

1 Prosjektrapport Prosjektperiode: Prosjektansvarleg: Anne Karin Hamre Prosjektleiar: Åslaug Krogsæter Prosjektdeltakarar: Line Døsen prosjektmedarbeidar sosial Bodhild Cirotzki prosjektmedarbeidar barnehage Hanne Sæbø sosial Bjørg Eikum Tang helse Magne-Bjarte Hatlem stab/helse Randi Erdal landbruk Dag Endre Stedje miljø/plan John Ole Vange, Odd Einar Fimreite, Astrid Harlem - utdanning Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde post@fmsf.no Telefon: Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: Telefon: Org.nr Telefaks:

2 2/9 Innhald Sikre bruk av barnekonvensjonen i kommunale tenester... 3 Status før Sjumilsstegprosjektet starta... 3 Sjumilsstegsprosjektet sine mål... 4 Prosjekttiltak... 4 Kartlegging av kommunane sine tenester... 4 Ni prosjekt har fått prosjektmidlar «Foreldrerettleiing Ein god barndom varer heile livet» «Tidleg samordna innsats til beste for barn og unge i Bremanger» «Sjumilssteget fokus på kosthald og helse blant barn og unge» «Foreldre som ressurs. Relasjon, samspel og språkutvikling.» «Mamma forstår ikkje mamma klarer ikkje» «Prosjekt Klubben» «Tverrfagleg samarbeid til beste for barn og unge» «Tidleg innsats tverrfagleg førebygging» «Sju steg for fem kommunar sjumilssteg og folkehelse i kommunane»... 6 Nye tverrfaglege møteplassar for kommunen... 6 Systematisk dialog med kommunane... 7 Vi lytta til barn og unge... 7 Samordne tiltak som skal ivareta barn og unge sine interesser... 7 Samarbeid med fagmiljø og friviljuge organisasjonar... 8 Kommunikasjon via nettstad og sosiale media... 8 Sjumilsstegsprosjektet - starten på eit langsiktig arbeid... 8 Barns beste først måtte vi sjå på oss sjølve... 8 Barns beste er eit langsiktig arbeid... 9

3 3/9 Sikre bruk av barnekonvensjonen i kommunale tenester Utvikle det tverrfaglege og tverretatlege arbeidet for barn og unge i kommunane og sikre at FN sin barnekonvensjon blir brukt til å planlegge og kvalitetssikre tenestene. Det skal særleg leggjast vekt på å konkretisere artiklane som omhandlar medverknad, god omsorg, særskilt vern og støtte, vern mot overgrep, fullverdig liv, god helse og god utdanning. Sikre ei betre ivaretaking av barn og unge sine utviklings-, lærings- og omsorgsbehov gjennom betre planlegging og koordinering av offentlege og friviljuge organisasjonar sine innsatsar. - Gi kommunane eit verktøy til eigenanalyse av innsats overfor barn og unge - Samarbeide om å konkretisere artiklane i barnekonvensjonen som grunnlag for planlegging og kvalitetssikring av tenestene Redusere fragmenteringa i staten og kommunane sin innsats for barn og unge gjennom å samarbeide og utvikle læringskultur på tvers i embetet. Ved å nytte breidda i kompetanse og oppgåver er det råd å skape synergieffektar mellom dei ulike fagområda og også koordinere innsatsen i møtet med kommunane. Risiko ved manglande planlegging og koordinering av tenester er at barn og unge sine behov ikkje blir sett og fanga opp på måtar som kan ivareta heile mennesket. Status før Sjumilsstegprosjektet starta Vi såg at det var behov for ein sterkare samordna innsats både hos Fylkesmannen og i kommunane for å ivareta barn og unge sine interesser. Det var ei sterk nasjonal interesse for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring for slik å styrke grunnlaget for aktiv samfunnsdeltaking gjennom arbeid. Dei ulike avdelingane hos Fylkesmannen hadde sine ulike sektoroppdrag for å bidra til dette. Sjumilssteget er utvikla av Fylkesmannen i Troms for å betre vilkåra for barn gjennom samordning av tenester og tiltak retta mot barn. Prosjektet sikta mot å involvere offentlege og private aktørar i felles innsats for barn og unge. Barnekonvensjonen er den overordna legaliteten i Sjumilssteget, og blir aktivt brukt som mål for kva barn har krav på og rett til. Målet er at den skal implementerast i dagleg praksis i alle kommunane i landet. Det er no 25 år sidan FN vedtok ein eigen konvensjon for barn sine rettar. Sidan den gongen har 193 statar knytta seg til konvensjonen som er den konvensjonen som er ratifisert av flest land i verda. Dette har gitt konvensjonen ein unik posisjon som eit felles grunnlag for arbeid med og for barn. Sjølv ratifiserte Noreg denne i 1991, og den vart tatt direkte inn i norsk rett gjennom menneskerettslova i Samstundes vart det gjort endringar i ei rekkje andre lover for å synleggjere innhaldet i konvensjonen. Dersom det er motstrid mellom barnekonvensjonen og anna lovgiving, skal innhaldet i konvensjonen ha forrang. Barnekonvensjonen har slik fått ei svært sterk stilling i norsk rett.

4 4/9 Det var vår vurdering at kunnskapen om barnekonvensjonen sine artiklar og implikasjonar bør styrkast hos offentleg tilsette. Det var også vår vurdering at Fylkesmannen gjennom sine tiltak og innsatsar overfor kommunane både kan svekke og styrke deira evne til samordna innsats. Gjennom Sjumilssteget ville vi forbetre vår eigen praksis for å sikre at vårt arbeid styrke kommunane si evne til samarbeid og tiltak for barns beste. Sjumilsstegsprosjektet sine mål Måla vi sette oss var: 1. FN sin barnekonvensjon er det berande regelverket for planlegging, analyse og igangsetjing av naudsynte tiltak for barn og unge i kommunane. 2. Barnekonvensjonen og Sjumilssteget er kjent for barn, ungdom, foreldre, skular, barnehagar, politikarar, tilsette i hjelpeapparatet og for frivillige lag og organisasjonar. 3. Prosjektet skal sikre varige endringar i organisering av tverrfagleg og tverretatleg arbeid i kommunane for å betre oppvekstvilkåra for barn og unge. 4. Prosjektet skal sikre varige endringar i vår eiga organisering av tverrfagleg arbeid. Prosjekttiltak Kartlegging av kommunane sine tenester Våren 2012 sendte vi følgjande invitasjon til kommunane: «Fylkesmannen inviterer kommunane i Sogn og Fjordane til et felles løft for å setje barn og unge sine oppvekstvilkår på den politiske dagsordenen. Det gjer vi gjennom Sjumilssteget til det beste for barn og unge. Sjumilssteget er eit felles løft for å gjennomføre FNs barnekonvensjon ute i kommunane. Sjumilssteget hjelper kommunane med å konkretisere artiklane i barnekonvensjonen, slik at desse kan brukast til å planlegge og kvalitetssikre tenestene til barn og unge. Sjumilssteget inviterer kommunane til å gjere ein analyse av kommunen sine samla tenester for barn og unge. Resultata av analysen kan kommunane bruke for å innføre tiltak som sikrar at dei oppfyller krava i barnekonvensjonen. Sjumilssteget er eit hjelpemiddel til analyse og kontroll av evne og vilje i kommunen til å arbeide til det beste for barna i tråd med sentrale artiklar i barnekonvensjonen. Dei sju stega er: 1. Medverknad (Artikkel 12) 2. God omsorg (Artikkel 18) 3. Særskilt vern og støtte (Artikkel 20) 4. Vern mot overgrep (Artikkel 34 og 36) 5. Fullverdig liv (Artikkel 23)

5 5/9 6. God helse (Artikkel 24) 7. God utdanning (Artikkel 28 og 29) Til kvart steg har Fylkesmannen utarbeidd kontrollspørsmål i form av ei sjekkliste som kan nyttast til å analysere tenestetilbodet.» 25 av 26 kommunar nytta kartleggingsverktøyet til analyse av tenestene sine. Eit samandrag av kartlegginga vart laga og sendt tilbake til kommunane som grunnlag for vidare arbeid både i kommunane, kommunane i mellom og hos Fylkesmannen. Kartlegginga vart også presentert på den første Sjumilsstegskonferansen der alle kommunane deltok. Ni prosjekt har fått prosjektmidlar Fylkesmannen har kvart år midlar til fornying og innovasjon i offentleg sektor. Det har vore fire utlysingsrundar med høve for kommunane til å søkje om midlar til tverrfagleg samarbeid mellom tenester for barn og unge. Ni prosjekt har fått midlar i perioden, og 15 kommunar er involverte. Søknadsfrist for siste runde var 1. mars Følgjande prosjekt har fått midlar: 1. «Foreldrerettleiing Ein god barndom varer heile livet» Formål: Hovudføremålet med prosjektet er at foreldra skal oppleve støtte, meistring og engasjement i foreldrerolla si og hjelpe foreldra å byggje nettverk. Prosjekteigar og deltakarar: Vågsøy ilag med Eid og Selje 2. «Tidleg samordna innsats til beste for barn og unge i Bremanger» Formål: Setje i verk tiltak på ulike område for å betre den tverrfaglege innsatsen. Eit døme er «det tverrfaglege møtet», lokaldemokratisk opplæringsplan og plan mot vald i nære relasjonar. Prosjekteigar og deltakarar: Bremanger 3. «Sjumilssteget fokus på kosthald og helse blant barn og unge» Formål: Setje i verk tiltak på fleire arenaer for å auke fokus på kosthald og helse for utsette grupper, td. frå andre kulturar. Jobbar tett mot skule og barnehage. Prosjekteigar og deltakarar: Hornindal 4. «Foreldre som ressurs. Relasjon, samspel og språkutvikling.» (Delar av tildelinga er omfordelt til foreldrerettleiingsprogrammet COS.) Formål: Foreldrerettleiing for å auke foreldrekompetansen for dei minste. (Dette prosjektet har Gloppen kommune fått eitt års utsetjing på) Prosjekteigar og deltakarar: Gloppen 5. «Mamma forstår ikkje mamma klarer ikkje» Formål: Auke integrering av minoritetsfamiliar. Ved å auke deira kompetanse og arrangere aktivitetar og møtestader. Prosjekteigar og deltakarar: Jølster

6 6/9 6. «Prosjekt Klubben» Formål: Opprette ungdomsklubb «Klubben». Tilby alternative aktivitetar til barn og unge mellom 11 og 15 år som elles fell utanfor organisert idrett og fysisk aktivitet, for å hindre inaktivitet. Prosjekteigar og deltakarar: Høyanger 7. «Tverrfagleg samarbeid til beste for barn og unge» Formål: Kommunen ønskjer å forankre sjumilsstegsarbeidet ved å utvikle det tverrfaglege samarbeidet og eit meir aktivt ungdomsarbeid. Dette skal gjerast ved blant anna å etablere møteplassar, revidere prosedyrar for samhandling og utvikle nettverk. Prosjekteigar og deltakarar: Leikanger 8. «Tidleg innsats tverrfagleg førebygging» Formål: Etablere eit forum som skal vera ein pådrivar når det gjeld generell førebygging. Forumet skal ha eit overordna blikk på førebygging, og er eit utøvande organ knytt til politirådet. Integrering av barn av flyktningar/innvandrarar når det gjeld fritidstilbod. Prosjekteigar og deltakarar: Stryn 9. «Sju steg for fem kommunar sjumilssteg og folkehelse i kommunane» Formål: Overordna systematikk i korleis ein praktiserer arbeidet med sjumilssteget i det daglege, og korleis ein kan arbeide med forbetringspotensiala avdekka i kartlegginga som er gjennomført i alle kommunane. Prosjekteigar og deltakarar: HAFS +Gulen Prosjektmedarbeidarane har hatt ansvar for å følgje opp kommunane i prosjektperioden, men prosjekta rapporter til styringsgruppa for fornyingsmidlane, og blir følgt opp av den. Meir informasjon om prosjekta finn de her. Nye tverrfaglege møteplassar for kommunen Vi har etablert to nye møteplassar i prosjektperioden. Den eine er Sjumilsstegskonferansen som skal gjennomførast for tredje gong i mars. Det har vore god tverrfagleg oppslutnad frå kommunane og fylkeskommunen, høgskulen, NAV, politi, friviljuge organisasjonar, ungdomspolitisk utval og ungdomspolitikarar frå kommunane. Barneombodet, Sjumilssteget i Troms og representantar for Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) og Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) har delteke. Frå hausten 2013 vart fylkeskommunen medarrangør ved at vi slo saman denne konferansen med dei tradisjonelle folkehelsedagane som fylkeskommunen (og Fylkesmannen) har vore ansvarlege for.

7 7/9 Den andre er ei koordinatorsamling. Om lag 16 av kommunane har utnemnt ein sjumilsstegskoordinator i samband med kartlegginga. Desse har vore inviterte på ei todagars arbeidssamling der frivillige lag og organisasjonar også har vore inviterte til eit kveldsarrangement. Systematisk dialog med kommunane Prosjektmedarbeidarane har hatt tett kontakt med sjumilsstegskoordinatorane i kommunane. I tillegg har dei ulike avdelingane hatt dialog med kommunane om tematikken gjennom ulike faglege møteplassar og i tilsyn. Vi lytta til barn og unge Vi inviterte med barn og unge i planlegging og gjennomføring av tiltak og arrangement. Hovudkontakten vår har vore ungdomspolitisk utval (UPU). Dei har delteke på både Sjumilsstegskonferansen og i koordinatorsamlingar. I tillegg har barn og unge si stemme vorte lytta til på ulike konferansar som utdanningsavdelinga og helse- og sosialavdelinga har ansvar for. Samordne tiltak som skal ivareta barn og unge sine interesser Vi starta samordingsarbeidet med å sjå på oss sjølve, gjennom ein intern analyse av våre oppdrag i lys av barnekonvensjonen. Gjennom prosjektperioden har vi konkretisert forslag til samordna tiltak for barn og unge, og utvikla refleksjonen vår rundt temaet. Sjumilsstegskonferansen vart til for å styrke det tverrfaglege perspektivet på barn og unge sin oppvekst, og samordne innsatsane til dei ulike aktørane. Det tverrfaglege vart ytterlegare styrka då fylkeskommunen sin folkehelsekonferanse har blitt integrert. Vidare har vi etablert Barnekonferansen ved å slå saman Barnehagekonferansen og Fylkessamlinga for barnevern. Sjumilssteget har vore tematisert på ulike møte og konferansar for plankoordinatorar, rektorar, styrarar, barnevernstilsette, miljøarbeidarar, tilsette i skular og barnehagar, folkehelsekoordinatorar, helsesøstre, sjukepleiarar, sosialarbeidarar (rus og psykisk helse), PPT-tilsette, BUP, NAV-leiarar, rådmenn og ordførarar og andre kommunepolitikarar. Det er planlagt oppstart av læringsnettverk for kommunane med tema barn og unge si psykiske helse. Dette vil skje i eit samarbeid mellom utdanningsavdelinga og helse- og sosialavdelinga. Fylkesmannen har tematisert barn og unge sitt perspektiv og rett til medverknad i kommunane sitt planarbeid gjennom innspel til kommuneplanar.

8 8/9 Vi oppmoda kommunane om å markere feiringa av barnekonvensjonen sin 25-års dag 20. november. Vi markerte på Statens hus ved å invitere vinnarane av ein filmkonkurranse lansert på Facebook til bollar og brus og heising av flagg. Samarbeid med fagmiljø og friviljuge organisasjonar Gjennom planlegging og gjennomføring av Sjumilsstegskonferansen og koordinatorsamlinga har vi ei kontaktflate med kommunane ved sjumilsstegskoordinatorane, UPU og frivillige organisasjonar. I tillegg til dette har Fylkesmannen mange ulike arrangement der vi inviterer fagpersonar til å tematisere vilkår for ivaretaking av barn og unge sine interesser. Vi har hatt eiga samling for friviljuge lag og organisasjonar der også høgskulen, NAV og fylkeskommunen deltok. Prosjektmedarbeidarane har delteke på arrangement i regi av Røde kors, 4H, høgskulen og fylkeskommunen (prosjekt Trygge lokalsamfunn). Kommunikasjon via nettstad og sosiale media Vi har i prosjektperioden publisert aktuelt stoff på ein eigen prosjektnettstad, men har no flytta dette til Fylkesmannen sin eigen nettstad. Slik understrekar vi at prosjektperioden er over, samtidig som at Sjumilssteget lever vidare. Det er krysskoplingar til den nasjonale nettstaden Dette gir oss høve til å publisere aktuelt lokalt stoff på eigen nettstad, men samstundes gi både oss og kommunane tilgang til artiklar og nyhende som blir publisert i andre fylke. Facebooksida vår «Sjumilssteget i Sogn og Fjordane» har vi aktivt nytta som informasjons- og kommunikasjonskanal, og opplevd stor interesse. Vi har nytta kanalen til å publisere frå konferansar, og lenke til aktuelt fagstoff og blogg på eigen nettstad og andre nettstadar. Vi lanserte filmkonkurranse og presenterte vinnarane på Facebook. Sjumilsstegsprosjektet - starten på eit langsiktig arbeid Barns beste først måtte vi sjå på oss sjølve Prosjektet har ført til at Fylkesmannen har fått ei betre forståing av dei mange rollene vi har som er knytt til barn og unge, og måten desse kryssar og utfyller kvarandre. Med denne forståinga er det lettare å dra nytte av kompetansen vi har på ulike fagområde til det beste for barn og unge. Eit eksempel på eit felt vi vil nytte denne kompetansen på ein betre måte er gjennom Fylkesmannen si rolle i planarbeidet.

9 9/9 Fylkesmannen har gjennom å ha analysert og drøfta konsekvensar for eige arbeid, problematisert korleis vi tar i vare barns beste i rettleiing, klagehandsaming, tilsyn og samordning. Vi har sett på våre eigne rutinar og praksis og kome til nye erkjenningar. Slik kompetanseutvikling er eit kontinuerleg arbeid og er avhengig av at vi fortset å utvikle dei tverrfaglege samarbeidsstrukturane våre. Barns beste er eit langsiktig arbeid Vi sette oss ambisiøse målsettingar for å ha noko å strekke oss etter. Tre år er for kort tid for å nå i mål med eit så omfattande arbeid. Å bygge kunnskap, ferdigheiter og haldningar om barns beste er eit langsiktig og kontinuerlig arbeid. Gjennom prosjektet har vi fått retta ekstra merksemd mot utfordringane i ein kritisk startfase der bevisstgjering har vert sentralt. Prosjektperioden har forsterka merksemda og innsatsen for å sikre ei betre ivaretaking av barn og unge sine utviklings-, lærings- og omsorgsbehov. Målet har vore å utvikle det tverrfaglege og tverretatlege arbeidet for barn og unge i kommunane og sikre at FN sin barnekonvensjon blir brukt til å planlegge og kvalitetssikre tenestene. Interessa for dette arbeidet har vore stor i alle kommunane, og dei ulike prosjekta som er sette i gong vitnar om vilje til å kome vidare. Erfaringar frå dei kommunale prosjekta vil kunne nyttast når prosjekta er avslutta. Sjumilsstegsprosjektet har særleg lagt vekt på å konkretisere artiklane som omhandlar medverknad, god omsorg, særskilt vern og støtte, vern mot overgrep, fullverdig liv, god helse og god utdanning. Dette vart tematisert i kommunekartlegginga og har vore løfta fram på ulike samlingar for ulike målgrupper. Kommunekartlegginga som vart gjennomført i 25 av 26 kommunar gjorde at barns beste vart sett på dagsorden og fekk ei systematisk tilnærming. Det varierer i kva grad kommunane sjølv har følgt opp funna sine. Ikkje alle koordinatorane har vore operative, men omlag 2/3 har vore aktive og delteke på koordinatorsamlingane. Vi opplever at fleire av kommunane er meir bevisste i å legge til rette for det tverrfaglege samarbeidet i si tenesteyting. Vi ser at kommunar som får til dette arbeidet har ei forankring på leiarnivå, og det er ei avklaring på kven som skal «dra» arbeidet. Dette er heilt avgjerande for at det skal fungere. Barnekonvensjonen er truleg alt for lite kjent hos barn og unge og for lite sett på dagsorden i barnehage og skule. Dette vil vi melde vidare inn til ulike direktorat. Barnekonvensjonen og samarbeidsmodellar som tek utgangspunkt i Sjumilssteget bør vere ein del av arbeidet med kommunesamanslåinga. Mange kommunar har alt oppretta samarbeid på tvers av kommunar, og erfaringar frå dette samarbeidet kan sikkert takast vidare med i arbeidet med kommunesamanslåing og nye kommunestrukturar.