Det ble tatt 12 prøver med hensyn på asbest, 7 mhp PCB, 1 prøve mhp PAH, 2 stk mhp ftalat og 1 stk prøver mhp CCA.

Transkript

1 Kunde: Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesvn. 3 Organisasjonsnr.: NO MVA RAPPORT ESPEN AURSAND ARKITEKTKONTOR Att: Espen Aursand SIVILARKITEKTER MNAL NPA POSTBOKS NAMSOS Ordre nr.: Antall sider + bilag: Kartlegging av helse- og miljøfarlige materialer ved Ysterhagan Bofellesskap Prosjekt./Rapport referanse: Dato: Ysterhagan Bofellesskap Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur: 0 Trond Tønder I forbindelse med en planlagt ombygging av Ysterhagan Bofellesskap i Røros det foretatt en kartlegging vedrørende omfanget av asbest og miljøfarlige materialer i bygningsmassen. Kartleggingen omfatter lokaliteter som er planlagt ombygget Kartleggingen ble utført i henhold til mottatte tegninger og er gjennomført 25 oktober 2009 av Molab as. Prøvetaking er foretatt der det var mulig å komme til. Under en eventuell riving kan det dukke opp materialer som ikke har vært tilgjengelig under denne prøvetakingen. Dersom det blir mistanke om asbestholdige eller miljøfarlige materialer på disse stedene, bør det foretas prøvetaking av disse materialene. Det ble tatt 12 prøver med hensyn på asbest, 7 mhp PCB, 1 prøve mhp PAH, 2 stk mhp ftalat og 1 stk prøver mhp CCA. For visuelt sammendrag av funn, se plantegninger, fra side 19.

2 Ordre nr.: Side 2 av 18 Innholdsfortegnelse Bygnings- og tiltaksbeskrivelse. side 3 Kartlegging og prøvetaking. side 4 Asbestundersøkelse side 5-9 PCB-undersøkelse:... side PAH-undersøkelse:... side 12 Annet farlig avfall:... side Annet: Observasjoner på loft:... side 18 Tegninger:... fra side 19

3 Ordre nr.: Side 3 av 18 BYGNINGS- OG TILTAKSBESKRIVELSE Ysterhagan Bofellesskap er bygget i tog har et samlet areal på ca 1600 m2. Materialene består av betong / mur samt bindingsverk. Takonstruksjonen er av tre og er valmet. Tekke, valm- og mønebeslag samt spillblikk består av eternitt. Undertak består av takpapp på tretro. Det konkluderes etter befaringen at det er i liten grad er benyttet materialer som er helse- og miljøskadelig innvendig i bygget. Utvendig er det asbestholdig vindtetting bak trebordkledning og asbestholdig taktekke Byggeier ønsker å kartlegge bygget i forbindelse med renovering og utbygging samt å avfallsbehandle rivemasser ihht Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Avfallsforskriften sier bl. a: Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder følgende tiltak: a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m 2 bruksareal, b) rehabilitering i form av fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m 2 bruksareal, c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m 2 bruksareal, d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, rehabilitering eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall. Ved vurderingen av om areal- eller vektgrensen i første ledd er overskredet, skal tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg vurderes under ett Krav om miljøkartlegging av farlig avfall I forbindelse med rehabilitering og riving skal avfallsprodusenten sørge for kartlegging av bygningsdeler, byggtekniske installasjoner, inventar og lignende som vil utgjøre farlig avfall som nevnt i 11-4 og at det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse. Miljøkartlegging og miljøsanering skal utføres av personell med relevant utdanning og praksis. Beskrivelsen skal som et minimum inneholde opplysninger om: a) hvem kartleggingen er utført av, b) dato for kartleggingen, c) resultatet av representative materialprøver og analyser, d) forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type, e) plasseringen av farlig avfall i bygget, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil, f) hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert, g) hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet, h) hvor det farlige avfallet er planlagt levert, i) alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell, j) Byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent.

4 Ordre nr.: Side 4 av 18 KARTLEGGING OG MATERIALPRØVETAKING Kartleggingen er utført på en slik måte at alle materialer i ethvert rom blir inspisert visuelt og fysisk med små inngrep. Ut fra sammenligning av de ulike materialene, erfaring og kjennskap til materialbruk fra de forskjellige tidsepoker, taes materialprøver ut for analyse. Generelt letes det etter følgende helse- og miljøfarlige stoffer: Asbest PCB (Polyklorerte bifenyler) BFH (Bromerte flammehemmere) Halon Kadmium CCA-trevirke (Kobber, krom, arsen) PAH (Polyaromatiske hydrokarboner) Kvikksølv KFK (Klorfluorkarboner) Bly Ftalater Andre helse- og miljøfarlige stoffer, eksempelvis byggkjemikalier, EE-avfall, kreosottrevirke og tungmetaller.

5 Ordre nr.: Side 5 av 18 ASBESTUNDERSØKELSE Generelt Bygget er undersøkt ute og inne. Det konkluderes med at omfanget av asbestholdige materialer begrenser seg til vindtettingsplater ute, taktekke inkludert valm- møne og takrennebeslag (spillblikk). Innvendig er det kun funnet asbest i hvite veggfuger mellom blåe veggfliser inne på bad (rom 106). Taktekke Taktekke / beslag er stedvis forvitret noe som har medført at avskalling / biter ligger i takrenner og på bakken. I tørt vær er dette uheldig mtp mulig fiberspredning inn i bygget og til nabolag for øvrig. Vindtettingsplater Vindtettingsplater på vegg ligger under bordkledning og papp. Plate er av type internitt og ligger gjerne helt inn til utsparringer (vinduer og dører). Ved forsøk på å teipavtrekk med vanlig skrivebordsteip på en rengjort flate viser det seg at det dras løs såpass mye fiber at en kan si at ved blottlegging av plateoverflate vil en frigjøre fiber til luft, grunnet forvitring. Dette er normalt og vanlig prosedyre for sanering av asbest utvendig skal følges ved fjerning av platene. Det ble samlet opp støv som falt ned på beslag når en rev av bordkledning og papp for å komme til internittplate, undersøkelse av dette støvet viser ikke innhold av asbest. Flisfuger Ved sanering inne på bad bør en sanere veggfliser / fuger i en og samme operasjon og behandle rivemasser som en fraksjon. RESULTAT ASBESTPRØVER Nr. Prøvetype Prøvested, romnr. Resultat RG 1 Gulvbelegg 145 Ikke registrert asbest 2 Blå keramisk veggflis 106 Ikke registrert asbest 3 Fuge, keramisk flis, vegg 106 Antofyllittasbest 2 4 Fuge, keramisk flis, gulv 106 Ikke registrert asbest 5 Vindtettingsplate Ute Krysotilasbest 2 6 Oppsop av støv mellom vindpapp og kledning vindtettingsplate Ute Ikke registrert asbest og vindpapp 7 Bølgeeternitt, tak Ute Krysotilasbest 2 8 Tettemasse på ventilasjonsrør Loft Ikke registrert asbest 9 Flisfuge, keramisk flis i kjøkken A102 Ikke registrert asbest 10 Malt gasbind på rørbendisolasjon av isopor 001 Ikke registrert asbest 11 Endeavslutning på rørisolasjon 014 Ikke registrert asbest 12 Teipavtrekk tatt på vindtettingsplate under bordkledning Ute Krysotilasbest 2

6 Observasjoner med forklarende tekst. Ordre nr.: Side 6 av 18 Forvitret taktekke, takrenne fylt med taktekkeavskalling Asbestholdige tak

7 Ordre nr.: Side 7 av 18 Bildene viser at det er litt variasjon på avstand mellom internittplate og vindu (0-20 mm) Hvite fuger mellom blåe veggfliser inneholder asbest

8 Ordre nr.: Side 8 av 18 MENGDER (VEILEDENDE) Bygningsdel Areal, m2 Vekt, kg Tak Bygningsdel Areal, m2 Vekt, kg Internitt, vindtetting Bygningsdel Areal, m2 Vekt, kg Fliser, bad NB! All sanering av asbest må utføres av godkjent firma. Etterkontroll: Etter at arbeidet er utført, skal virksomheten iverksette nødvendig kontroll for å sikre at asbeststøvet er fjernet. Dette gjelder asbeststøv på overflater, og at konsentrasjon av asbestfiber i luften ikke skal overskride 0,01 fibre pr.cm 3.

9 Ordre nr.: Side 9 av 18 GENERELT OM ASBEST 1. Detaljer ved asbestkartleggingen: Prøvene er analysert og resultatene satt opp i tabeller i henhold til prøvested, type materialer, resultater og spesielle anmerkninger. 2. Rapporteringsgrunnlag asbest: Prøvetaking er foretatt der det var mulig å komme til. Under evt. riving kan det dukke opp materialer som ikke har vært tilgjengelig under denne prøvetakingen. Hvis det er mistanke om asbest på disse stedene bør det foretaes prøvetaking av disse materialene. Dersom materialer eller støvet i rommet er funnet asbestfritt, vil rommet bli merket med Ikke registrert asbest eller ved funn av asbest blir det merket med Type asbest. 3. Undersøkelse asbest: Prøvene er forasket, dispergert i svak syre og filtrert. Tørket filter er undersøkt i sveipelektronmikroskop (Philips XL30/Leica Stereoscan 440) med røntgenmikroanalyseutstyr (EDX). For støvprøver på teip er analysen utført på et filterareal tilsvarende 0,5 mm². Fiberanalysen er utført etter kriterier satt i de norske asbestforskrifter: Med asbest menes i denne forskriften de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt, (blå asbest), amositt (brun asbest) antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest. Med asbestfiber menes i denne forskriften fibre med lengde 5 µm, diameter 3 µm, og der forholdet lengde/bredde er minst 3 : 1. Med asbeststøv menes i denne forskriften svevende asbestfibre eller avsatte asbestfibre som kan bli svevende i arbeidsmiljøet. 4. Spesielle anmerkninger, støvprøver asbest: Da asbestfibrer kan opptre naturlig i små konsentrasjoner i støv og luft må det registreres et bestemt antall asbestfibrer i en støvprøve før støvet blir bestemt som asbestholdig. Påvisningen av asbest i støv påvises ved en nedre deteksjonsgrense på 10 fiber/mm 2. Tellekriteriene er gitt ut fra intern prosedyre som omhandler preparering og analyse. Positivt funn av asbest i støv bør betraktes som et asbestholdig materiale. Ved funn av færre fibrer (lavere konsentrasjon) vil prøven bli anmerket med Ikke registrert asbest og oppført med * (sporadisk funn). 5. Risikovurdering asbest: I forbindelse med asbestholdige materialer / støv er det vurdert risiko, med veiledning for videre behandling av asbestproblemene. Dette er forkortet R.G i protokollen. Ut ifra vår erfaring og kompetanse, vurderes asbestmaterialer i henhold til spredning av fiber ved sannering. Risikograd 1 er materialer som normalt ikke sprer fibrer uten sterk påvirkning. Slike materialer er eternit, gulvbelegg og pakninger mellom rør. Dette er materialer hvor fibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent inn eller limt inn. Risikograd 2 er materialer som er i gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning. Slike materialer er eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning. I tillegg er det platematerialer som på grunn av konsistens kan frigjøre fiber fra grunnmaterialet. Risikograd 3 er materialer som sprer asbest uten særlig påvirkning, og hvor fiber ligger løst bundet til grunnmaterialet. Dette kan være avretningsmasse, isolasjon på rør, lim som er forurenset med asbest i det underste sjiktet av gulvbelegg, og platematerialer som asbestolux. I tillegg vil alt støv som inneholder asbest være en slik risikograd, da det lett kan overføres til pusteluften og til øvrige inventar.

10 Ordre nr.: Side 10 av 18 PCB - UNDERSØKELSE Det ble tatt prøve av materialer der man ut fra tidligere erfaring mente PCB-holdige stoffer kunne vært brukt. Ved Ysterhagan Bofellesskap ble det tatt i alt 7 stk PCB-prøver: 6 prøver av mørtel / betong, ute og inne, ingen av mørtelprøvene hadde innhold av PCB. 1 prøve av maling, prøvene hadde ikke innhold av PCB. PRØVEANALYSE Relativ usikkerhet på analyseresultat er oppgitt til %. Analysen er kjørt som 7 dutch. Prøvematerialet homogeniseres, veies og løses i lut. Prøveløsningen tilsettes intern standardløsning, ekstraheres i sykloheksan og renses opp med konsentrert svovelsyre. Prøveekstraktet oppkonsentreres og analyseres så ved hjelp av kapillær gasskromatografi med masseselektivdetektor (GC/MS). Identifisering av de ulike PCB-kongenerne skjer ved registrering av den enkelte forbindelses molekyl ion sammensetning innenfor et spesielt tidsintervall. De enkelte PCB-kongenerne kvantifiseres ved hjelp av en PCB-standardløsning og de tilsatte intern standardene. Resultattabell PCB Prøve- Rom/sted merking Prøvetype Anm. Resultat Måleenhet 1 155, 1 etg Teglstensfuge <0,01 mg/kg (ppm) 2 106, 1 etg Flisfuge, vegg <0,01 mg/kg (ppm) 3 106, 1 etg Flisfuge, gulv <0,01 mg/kg (ppm) 4 170, 1 etg Betongdekke <0,01 mg/kg (ppm) 5 Vegg utenfor 194 Påstøp, vegg, under vindusbeslag <0,01 mg/kg (ppm) 6 Vegg utenfor 194 Betongvegg <0,01 mg/kg (ppm) 7 002, kjeller Gulvmaling <0,01 mg/kg (ppm) LYSARMATURER Disse skal være kartlagt tidligere og nødvendige utskiftninger skal være utført tidligere, ihht forskrift vedr. farlig avfall (forskrift nr 922). VINDUER Vinduer er allerede kartlagt fra tidligere av Røros Kommune og er merket med standard merkelapper fra Ruteretur as. Det ble benyttet PCB-holdig forsegling på isolérglassvinduer frem til 1975 (norske) / 1980 (importerte). Eventuelle umerkede isolerglass vinduer ansees også som PCB-holdige.

11 Ordre nr.: Side 11 av 18 GENERELT OM PCB (POLYKLORERTE BIFENYLER) PCB kan opptre i både gass- og partikkelform, og regnes som kreftfremkallende. Derfor er kravet til verneutstyr relativt omfattende. Når det gjelder deponering av PCB-holdige materialer er det satt en grenseverdi på 50 ppm ( 7 dutch) for at produkter / materialer som tas ut av bruk blir regnet som farlig avfall. Ved store mengder avfallsmaterialer med PCB-innhold tett under grenseverdien, bør en vurdere å behandle dette som farlig avfall. For deponering av restavfall til følsomt arealbruk er grenseverdien satt til 0,01 ppm. Forbud mot bruk av PCB ble gjort gjeldende i mg/kg tilsvarer 0,00010 % eller 1 ppm. Tabell : Utdrag fra klass- / merk forskriften, vedlegg VI, stofflisten. Utdrag fra forskrift Forklaring Klasse R33, N;R50-53 N Miljøskadelig Symbol Xn;N Xn Helseskadelig R-setn /53 R33 Kan opphopes i kroppen ved gjentatt bruk Konsentrasjon 1 C 0,005% R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer: kan Merk1 Xn;R33 forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljø Tabell: Typisk anvendelsesperioder for PCB-holdige bygningsmaterialer og tekniske installasjoner. Bygningsdel / materiale Anvendelsesperiode Lysarmatur Isolerglassruter - importerte norske Mørteltilsetninger Maling Fugemasser Høyspenningskondensatorer Strømgjennomføringer Transformatorer

12 Ordre nr.: Side 12 av 18 PAH - UNDERSØKELSE Det ble tatt 1 prøve av takpapp under taktekke som er benyttet som undertak. Resultat fra prøve viser at det er påvist PAH i denne. PREPARERING: Det er veid inn 0,5-1 gram av hver prøve. Videre ble det tilsatt 10 ml diklormetan og internstandard for screening. Prøvene står på ultralydbad i 15 min, og så taes 1 ml av løsningen ut og tilsettes internstandard for PAH. Prøvene kjøres deretter på gc-ms (full scan). ANALYSEINFORMASJON / METODE Relativ usikkerhet på analyse er oppgitt til 30-50%. Metode er ut fra standard 16 EPA. Resultat 16 PAH: Prøve Rom/sted Prøvetype Merk. Resultat Måleenhet 1 Undertak / tak Takpapp * 76 mg/kg (ppm) Resultat Benzo(a)pyren: Prøve Rom/sted Prøvetype Merk. Resultat Måleenhet 1 Undertak / tak Takpapp * 0,88 mg/kg (ppm) Prøven merket med * ligger over normverdi for deponering til mest følsomt arealbruk. MENGDER (VEILEDENDE) Bygningsdel Areal, m2 Vekt, kg Tak GENERELT OM PAH (POLYAROMATISKE HYDROKARBONER) Omregning: 1 mg/kg tilsvarer 0,00010% eller 1 ppm. Utdrag fra kjemikalieforskriften Benzo(a)pyren: 1: Konsentrasjon av Benzo(a)pyren 0,5%: T; R45; 46, 60, 61 2: Konsentrasjon av Benzo(a)pyren 0,1% 0,5 %: T; R : Konsentrasjon av Benzo(a)pyren 0,01% 0,1 %: T; R45 Forklaring T: Giftig Xn: Helseskadelig R33: Kan opphopes i kroppen ved gjentatt bruk R45: Kan forårsake kreft Grenseverdier: Når det gjelder deponering av PAH-holdige materialer er det satt en grenseverdien på 100 ppm for stoffet Benzo(a)pyren som inngår i 16 PAH. Benzo(a)pyren er den mest toksiske (giftige) PAH forbindelsen. Ved store mengder avfallsmaterialer med innhold av Benzo(a)pyren tett under grenseverdien, bør en vurdere å behandle dette som farlig avfall. For deponering av restavfall til mest følsomt arealbruk er normverdi satt til 2 ppm for 16 PAH eller 0,1 ppm for Benzo(a)pyren.

13 Ordre nr.: Side 13 av 18 ANNET FARLIG AVFALL EE-avfall Alt av elektrisk materiell som demonteres skal leveres som EE-avfall. Lysrør taes ut av armatur og legges i egne pappesker og armatur leveres inn med kondensator i. Elektriske motorer, brytere, termostater, panelovner, elektriske kabler, etc. demonteres i bygget og legges i egne konteinere. Dette er utstyr som kan inneholde PCB, kvikksølv, bly og andre tungmetaller. Eksempel: Bilde viser gammel termostat i rom 104 Gamle PC-er i rom 023 Det ble registrert røykdetektorer på bygget. Røykdetektorer skal behandles som elektronisk avfall. En del røykdetektorer er ionedetektorer og disse inneholder ofte det radioaktive stoffet Americium 241. NB! Americium 241 er svært helse- og miljøskadelig dersom denne f. eks blir brent (røykpartikler). Bildet viser røykdetektor i rom 169

14 Ordre nr.: Side 14 av 18 BLY Det ble observert soilrør brukt ved Ysterhagan Bofellesskap. I skjøter på soilrør er det ofte brukt asbestgarn som fortetning og med bly som hovedtetning. Generelt finnes bly blant annet som beslag på tak, luftehatter og skorsteiner, skjøter i avløpsrør av jern (soilrør), blyinnfattet glass, akkumulatorer og batterier. Metallisk bly skal gjenbrukes eller leveres som farlig avfall. Soilrør uinder vask i rom 173 Oljetank Dersom der finnes nedgravde oljetanker utenfor bygget som ikke er i bruk eller som skal saneres, må disse tømmes av godkjent firma som utsteder sertifikat på at tanken er tom (TESO-godkjenning). I tillegg må jordmassene rundt tanken sjekkes for oljesøl. Sot Sot innvendig i skorsteiner kan inneholde det miljøfarlige stoffet PAH. Dette bør sjekkes opp ved en eventuell sanering. Alt materiale med innhold av PAH skal ikke gjenvinnes, men leveres til godkjent mottak.

15 Ordre nr.: Side 15 av 18 Cellegummi / bromerte flammehemmere (BFH) Det er observert litt bruk av cellegummi som rørisolasjon i kjeller, denne er tilsynelatende av nyere dato. Cellegummien som skal deponeres skal sorteres ut i egen fraksjon og leveres inn som farlig avfall. Eksempler på cellegummi. Kjøleanlegg i rom 010 og 012. GENERELT: Bromerte flammehemmere kan finnes i kretskort, gardiner, cellegummi, skumplast, gulvtepper, tekstiler. Cellegummi har lav egenvekt og blir derfor ofte rimelig å deponere. Bromerte flammehemmere er en gruppe stoffer, hvor de mest brukte er: penta-, okta-, og dekabromdifenyleter (hhv. Penta-BDE, Okta-BDE og Deka-BDE), samt tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromcycklododekan (HBCD). BFH brukes for å hindre brann i blant annet plastprodukter, iht. brannregelverk. Bromerte flammehemmere er ofte brukt blant annet i ulike typer skumgummi, elektronikk, plastprodukter, kabler, EPS- og XPS-isolasjon (ekstrudert- og ekspandert polystyren), og cellegummiisolasjon. Forbud mot bruk av penta- og okta-bde i Norge og EU fra 2004 (hhv. juli og august). Alle produkter som inneholder mer enn 0,25 % bromerte flammehemmere, skal behandles som farlig avfall.

16 Ordre nr.: Side 16 av 18 KFK Det ble observert et kjølerom i kjeller (012) og et i 1. etg. (A104), disse er bygget av på stedet og det er ikke mistanke om bruk av plastskum i konstruksjonen her. I selve kjøleanleggene er det mer usikkert om hva gassen inneholder. Eksempel på bilder er å finne under avsnitt om BFH. Kjøleaggregater / kjøleanlegg: Kan inneholde KFK-holdig gass. Denne skal tappes av anleggene av et autorisert firma. Etter tapping og demontering, deponeres aggregatene og resten av anlegg som EE-avfall. Rørisolasjon (cellegummi) skal samles i egen fraksjon og leveres til avfallsmottak som farlig avfall (BFH). KFK-gass ble benyttet som kjølemedium i kjølekretsen og for å skumme opp selve isolasjonsplasten i vegger, gulv og tak. Gassen og kan finnes i gamle kjøleskap, kuldeanlegg og i isolasjonsskum som ble produsert før KFK ble forbudt i Selve isolasjonen kan inneholde opptil fem ganger så mye gass som selve væsken i kjølerørene. Dersom det er benyttet skumplastprodukt som isolasjon i kjøle- og fryserom skal disse leveres til avfallsmottak i egen container merket som KFK-holdig, samt BFH-holdig (BFH ble tilsatt for å gjøre skumplasten ubrennbar). BATTERIER Det ble i rom 015 observert noen utrangerte batterier. Disse inneholder både bly og NiCd. Ved deponering av disse skal de leveres til deponi som farlig avfall. Batterier i rom 015

17 Ordre nr.: Side 17 av 18 IMPREGNERT TRE / TUNGMETALLER I bygningen er det observert at det i begrenset grad er benyttet impregnert trevirke. Prøve viser innehold av tungmetaller. Ved sanering av disse materialene må de leveres som farlig avfall i egen fraksjon. Resultat Prøve av trevirke er analysert semikvantitativt med XRD (røntgenfluorisense). Det er kun analysert etter CCA (kobber, krom og arsen). Prøvenr. Sted / rom % Krom (Cr) % Kobber (Cu) % Arsen (As) 1 Terrasse / inngangsparti 0,194 0,128 0,361 MENGDER (VEILEDENDE) Bygningsdel Areal, m2 Vekt, kg Terrasse og altan Grenseverdier: Forbindelse med kobber, krom og arsen: 0,25 % Bilde under viser eksempel på bruk av CCA-holdige materialer i bygget Inngang til bofellesskap, impregnert trevirke.impregnert trevirke er også på altan utenfor dagligstue.

18 FTALAT- UNDERSØKELSE Ordre nr.: Side 18 av 18 Det er tatt prøver av gulvbelegg mhp mykgjørere / ftalater. Det er benyttet gulvbelegg i flere rom og en kan generelt si at der det er myke belegg inneholder disse ftalater. Begge prøver som er tatt har verdier som overskrider norm for farlig avfall. Det er observert myke belegg i følgende rom: A107, 126, 128, 136, 139, 145, 168, 003, 001, 002. RESULTAT Prøvemerking Prøvetype Rom/sted DBP DEHP BBP Måleenhet 1 Gulvbelegg 003 <0,010 28,000 0,140 % 2 Gulvbelegg 005 <0,010 0,110 1,700 % Grenseverdier Materialet regnes som farlig avfall dersom innholder er mer enn: DEHP: 0,5 % (5000 mg/kg), DBP eller BBP: 0,25 % (2500 mg/kg) ANNET: OBSERVASJONER PÅ LOFT I henvendelse fra oppdragsgiver var det ønske om å gi uttrykk for observasjoner på loftet, dette i forbindelse med at det skulle monteres inn nytt ventilasjonsanlegg. Generelle observasjoner: Det finnes en loftsluke i hver fløy, 4 stk På loftet er det i hver ende av fløy murt vegg, det er derfor ikke mulig å gå / jobbe i mer enn en fløy om gangen. Ventilasjonsrør mellom fløyene er murt / støpt inn i veggkonstruksjon. Det er ikke gangbart dekke på loft. Det er kun (knapt) noen bord som man kan trå på. Man kan gå oppreist uten å måtte bøye seg i ca 3 meters bredde. Det er i hovedsak konstruksjon av fritt opplagte sperrer (bjelker) på raft og bærevegger som er opplagret over korridorvegger i 1. etg. Det er rikelig med støv på overflatene. Alle ventilasjonsrør er isolert med åpen glava og sydde matter av glava.

19

20