Sjøma'ndustrien. Utredning av sjøma1ndustriens rammevilkår Ragnar Tveterås. Fiskebåt Sør, Solstrand 13. august 2015

Transkript

1 Sjøma'ndustrien Utredning av sjøma1ndustriens rammevilkår Ragnar Tveterås Fiskebåt Sør, Solstrand 13. august

2 Mandatet Foreslå poli1kk som gir økt verdiskaping i HELE den norske verdikjeden for sjømat Herunder bidra 1l økt lønnsomhet i sjøma1ndustrien 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % - 1 % - 2 % HviNiskindustri Øvrig konsumindustri Trend hviniskindustri 2

3 Den norske velferdsstaten krever høy innovasjonsevne og produk1vitetsvekst Vi skal være stolte av at det norske samfunnet finansierer anstendige offentlige tjenester fra vugge 1l grav Førstelinjeforsvaret for velferdsstaten er et konkurranseutsav privat næringsliv som MÅ INNOVERE HELE TIDEN Skatter: mrd NOK 44% av BNP Det kreves et sterkt privat næringsliv for å bære denne børen! 3

4 Fiskeflåtens og sjøma1ndustriens unordring i arbeidsmarkedet Tilby avrak1ve arbeidsplasser 1l verdens dyreste og mest krevende arbeidskra] Konkurransedyk1g lønn Arbeidsbe1ngelser som gjør det mulig å leve et «moderne familieliv» Livslang karriere helse, faglig og karrieremessig utvikling Norge Sverige Danmark Belgia Frankrike Nederland Finland Østerrike Tyskland Irland Italia EU gj.sn. (28 Spania United Slovakia Polen Ungarn Latvia Litauen Romania Bulgaria EUR per 'me

5 Globale sjømatmarkeder Norge eksporterer flere hundre produkter 1l over hundre land Kompleksitet Diversitet I endring 5

6 Poli1kken må være både ydmyk og ambisiøs Det er fiskeflåten og fiskeindustrien som føler effektene av endringer i markeder, teknologier, fiskebestander og priser. har mest oppdatert kunnskap om disse endringene. Utvalget foreslår poli1ske rammebe1ngelser som gir næringsaktørene den nødvendige 1lliV og handlingsrom 1l å 1lpasse seg nye muligheter og unordringer innenfor bærekra]ige rammer 6

7 En kort gjennomgang av noen anbefalinger i NOUen 7

8 Bestands- es'mering Fangst Sjøma'ndustri Marked Mindre unordrende biologi Mer lønnsom sjøma1ndustri Mer fornøyde kunder 8

9 Like konkurransevilkår arbeidskrab, kapital og fiskeråstoff: Arbeidsmarkedet delvis allmenngjøring av overenskomst fiskeindustri og LO Kapitalmarkedet offentlig finansiering skal s1mulere 1l innovasjon Råstoffmarkedet skjerping av bøter, bruk av IT, tredjepartskontroll av alt råstoff Sjømatnæring Marked 9

10 Verdiskapende og effek'v flåte: FartøyuNorming Redskapsvalg Prosessering ombord Kvotegrunnlag Fangst Sjøma'ndustri Marked Lavere fangstkostnader Bedre kvalitet Mer lønnsom sjømatnæring Mer fornøyde kunder 10

11 Reguleringer av fiskeriene påvirker hele verdikjeden Reguleringer: - Fartøy - Kvoter - Ombord prosess - Førstehåndsomsetning - Eierskap Konkurranseevne Kostnader, kvalitet, Pris, koordinering, Kostnader, kvalitet, MARKED 11

12 Ver'kal koordinering i verdikjeder for villfisk: Åpner opp for større frihet 1l valg av ver1kale koordineringsmodeller Førstehåndsmarkedet utvikles videre Fiskeindustrien får eie kvoter Sjømatnæring Marked Økt samhandling Mer effek1v Bedre kvalitet Mer fornøyde kunder 12

13 Førstehåndsomsetningen; Nøytral markedsplass (flertall) Videreføring m/nøytrale styrerepresentanter (mindretall) Evaluering (samlet utvalg) Fangst Sjøma'ndustri Marked Større legi1mitet Nye krevende kontrolloppgaver Mer fornøyde kunder 13

14 Like konkurransevilkår uavhengig av geografi: Opphevelse av leverings-, bearbeidings- og ak1vitetsplikt OppreVelse av en kommisjon for avvikling av eksisterende avtaler Sjømatnæring Marked Økt samhandling Konkurransedyk1ge næringsklynger Mer fornøyde kunder 14

15 Innovasjon Produkt, prosess, distribusjon: Økt samarbeide næring, teknologileverandører og FoU- miljø Dedikerte UoH- fagmiljø Felles arena for laks og villfisk Teknologi- leverandører FoU - miljø Sjømatnæring Marked Redusert produksjonskostnad Økt produktverdi Økt konkurranseevne Mer fornøyde kunder 15

16 Poli1kk påvirker innovasjonsevnen Innovasjonspoli1kk er omfaver langt flere områder enn det man gjerne tror De aller fleste forslagene i NOUen er innovasjonspoli1kk Forskningspoli1kk er bare en del av innovasjonspoli1kken I forskning bruker man penger for å få ny kunnskap Innovasjon er å kombinere kunnskap for å skape verdier (tjene penger) 16

17 Innovasjoner krever o]e oms1lling og medfører dermed smerte Innovasjoner øker o]e den op1male størrelsen på bedri]er på sjø og land Innovasjoner fører o]e 1l at arbeidskra] erstaves med kapitalutstyr Dermed kan innovasjoner føre 1l færre og større bedri]er = tap av arbeidsplasser i noen samfunn 17

18 Antall fiskere og fiskefartøy Innovasjoner, høyere lønnsnivå og markedskrav driver denne utviklingen Antall fiskere og fartøy Fiskere Fiskefartøy

19 Skalaen i fiskeriene har også økt betydelig siden 1980 Fangst per fisker & Fangst per fartøy (Tonn) Fangst per fisker (venstre akse) Fangst per fartøy (venstre akse) Total fangst (høyre akse) Total fangst (Tonn)

20 Antall fiskeindustri bedriber Innovasjoner, høyere lønnsnivå og markedskrav driver også denne utviklingen Antall bedriber OppdreV HviNisk Pelagisk

21 Og produksjonsskalaen i fiskeindustrien basert på laks og pelagisk fisk har økt betydelig, men lite i hvinisk 21

22 Fiskerinæringen som poli1sk fordelingsinstrument for inntekter 22

23 Fiskeressursene Fiskeressursene 1lhører «fellesskapet» i Norge Implikasjonen er at inntektene, herunder, ressursrenten forvaltes av fellesskapet Effek1v utnyvelse av fiskeressursene krever store og langsik1ge investeringer i fartøy etc. Fiskeressursene kan bare utnyves effek1vt for samfunnet hvis private aktører kan få forutsigbare og langsik1ge remgheter (kvoter) Men hvordan skal inntektene (ressursrenten) fordeles? 23

24 Konsekvenser av poli1kken frem 1l nå Skjer mye fordeling, spesielt av hvinisknæringens verdiskaping, gjennom fiskernes lønns- og kapitalinntekter 1l mange små samfunn DeVe skjer delvis ved at det s1muleres 1l mange lokale verdikjeder fangst- movak gjennom regulering av flåten Poli1kken «smøres» av en stor underliggende ressursrente 24

25 Rik1g regulering av flåte og kvoter er helt avgjørende for å sikre samfunnsøkonomisk effek1vitet Fylkesbindingene bidrar ikke 1l deve Kilde:FiskeribladetFiskaren 25

26 Rik1g regulering av flåte og kvoter er helt avgjørende for å sikre samfunnsøkonomisk effek1vitet RekruVeringsordningen bidrar ikke 1l deve Kilde:FiskeribladetFiskaren 26

27 Rik1g regulering av flåte og kvoter er helt avgjørende for å sikre samfunnsøkonomisk effek1vitet Dagens regulering av fartøysgrupper og strukturkvoteordning bidrar ikke 1l deve Tiden har løpt fra dagens villniss av reguleringer av fartøy og kvoter! 27

28 Og derfor har Aspaker og co gjort noe veldig vik1g DeVe utvalget bør gi landet: et moderne reguleringsregime av fartøy og kvoter, en andel av ressursrenten gjennom en skav 28

29 Ressursrenten fra fiskeressursene Ressursrente En gave fra naturens «gra1s» produksjon En avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer Ressursrenten er der all1d, men synliggjøres som bedri]søkonomisk renprofiv bare når fiskeflåten er «effek1v» Ressursrenten utgjør trolig % av førstehåndsverdien Andelen øker med økt førstehåndsverdi som følge av økt pris eller økte bestander Scheel utvalget (NOU 2014:13) og produk1vitetskommisjonens (NOU 2015:1) sier at ressursrente bør inndras som særskav 29

30 Samfunnets fordeling av ressursrenten Samfunnet inndrar ikke ressursrente gjennom særskav For noen 1år siden: Tilnærmet friv fiske for en betydelig andel av kystbefolkningen gav bred fordeling I dag: Ressursrenten kanaliseres gjennom private inntekter 1l i overkant av fiskere 30

31 Antall fiskere hvordan påvirker deve fiskeressursene som fordelingsinstrument? Antall Fiskere Hovedyrke Del1dsyrke Total

32 SkaV eller kapitalbinding? Når kvoter omseves så reflekteres ressursrenten i kvoteprisen Høyere priser og større effek1vitet øker kvoteprisene Ressursrenten bindes opp som privat kapital Uten skav på ressursrenten så vil denne større grad reflekteres i en «oppblåst» balanse 1l fiskeflåten, og bankenes inntekter på utlån Hva gjør samfunnet med deue? 32

33 Til våre poli1kere LyV 1l de gode rådene fra fiskeflåten (og dem er det mange av) Råd hvor økonomien 1l fiskeflåten og AS Norge går hånd i hånd Men ikke alle rådene Råd hvor økonomien 1l fiskeflåten & finanskapitalen og AS Norge ikke går hånd i hånd 33

34 Til våre poli1kere Det fiskeflåten ønsker vil føre 1l økt realisering av ressursrenten i fiskeriene Men samfunnet kan ikke både gi fiskeflåten bedre mulighet 1l å realisere ressursrenten og sam1dig la ressurs rente beskatning ligge død 34