Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2016

Transkript

1 Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2016 Ny tekst i forhold til utkast datert 5.2. er markert med rød tekst. Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden Med utgangspunkt i mål og satsingsområder i disse dokumentene skal virksomhetsplanen vise hvilke konkrete aktiviteter og tiltak som planlegges gjennomført i kalenderåret. Den enkelte avdeling skal utarbeide en egen tiltaksplan som viser hvordan den overordnete planen blir fulgt opp på avdelingsnivå. I første delen av virksomhetsplanen vurderes tilstanden i kommunalområdet sett på bakgrunn av de overordnete målene. Tilstandsvurderingen skal vise hva som er hovedutfordringene, og således gi grunnlag for å prioritere tiltakene i del to; aktivitetsplanen. Vi ønsker innspill til plandokumentet. Versjonen som nå sendes ut er derfor et utkast og et diskusjonsgrunnlag. Spesielt ønsker vi synspunkter på tilstandsvurderingen: Hva er det største utfordringene for barnehage og skole, og hva vil være de gode grepene for å få til en enda bedre måloppnåelse. Det understrekes at virksomhetsplanen bygger på den vedtatte økonomiske rammen for kommunalområdet. Strategiene og tiltakene må derfor kunne gjennomføres innenfor den vedtatte økonomiske rammen. Tilstandsvurdering Grunnskole I økonomiplan for er det formulert følgende mål for elevens læringsmiljø og læringsresultater Ingen elever skal oppleve mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Læringsresultatene skal ligge minst på landsgjennomsnittet i lesing, regning og engelsk på nasjonale prøver på 5. trinn og 8. trinn. Grunnskolepoeng på 10. trinn skal ligge minst på landsgjennomsnittet. Maksimalt 15 % av elevene skal være i mestringsgruppe 1 på nasjonale prøver i femte trinn og maksimalt 7 % i mestringsgruppe 1 på 8. trinn. Utfordringen med å nå målsettingen har vært størst i forhold til resultatene i matematikk og andelen elever på laveste mestringsnivå. Disse to områdene må derfor vies ekstra stor oppmerksomhet. I 2015 ble det fastsatt nye rutiner for gjennomføring av oppfølging av kartleggingsresultater i skolen. Disse rutinene vil være et godt hjelpemiddel for tidlig å kunne iverksette gode tiltak overfor de elever som har svake resultater på kartleggingsprøvene.

2 Barnehage Det overordnete målet for barnehagetjenesten i Søndre Land er full barnehagedekning i tråd med barnehageloven, og et barnehagetilbud med høy kvalitet som fremmer barns trivsel, lek og læring. Barnehagene skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. I arbeidet med å nå målet skal det satses på å videreutvikle barnehagene som pedagogisk virksomhet. I 2016 skal det fokuseres på følgende utviklingsområder: 1. Språkutvikling og strukturert begrepslæring 2. Barns trivsel og medvirkning, og voksenrollen i barnehagen. Utfordringen på barnehageområdet handler dels om barnehagedekning og dels om kvalitetsutvikling. Når det gjelder barnehagedekning er situasjonen noe usikker. Antallet barnehageplasser er redusert de senere årene. Reduksjonen er tatt ut i første rekke ved å stenge barnehagen i Grime. Inneværende barnehageår er kapasiteten spreng spesialt i barnehagene i Fluberg og Hov. Det betyr at det vil bli utfordrende å få nok barnehageplasser hvis etterspørselen øker. Så langt er det lagt til grunn at etterspørselen vil gå litt ned siden antallet barn 1 5 år i kommunen er lavere i år enn tidligere år. Denne forutsetningen er imidlertid usikker på grunn av de reduksjonene i foreldrebetaling som ble innført i fjor. Derfor er det først etter hovedopptaket at det kan slås helt fast om det er tilstrekkelig antall barnehageplasser i kommunen. Når det gjelder kvalitetsutvikling har barnehagene siden høsten 2014 jobbet med prosjektene barns trivsel og strukturert begrepsinnlæring. Barnehagene har utarbeidet lokale planer for oppfølging av disse prosjektene i egen barnehage. Disse utviklingsprosjektene fortsetter. I arbeidet med å utvikle kvaliteten i barnehagene er det en utfordring at kriteriene for god kvalitet i barnehagene er utydelige og lite uttalte. Ledergruppa i barnehagetjenesten ønsker derfor å sette i gang et arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer i barnehagene Nærværsarbeid Kommunalområde oppvekst har et mål for nærvær på 92,5 %. De seinere årene har målet blitt nådd på skolene, i fellestjenester og i Trevatn barnehage. I barnehagene for øvrig har nærværet ligget til dels betydelig under dette nivået. Derfor ble det i 2015 satt i gang et prosjekt med sikte på å avdekke årsakene til det store fraværet i barnehagene og i neste omgang kunne gjøre noe med det. Nærværet gikk noe opp i andre halvdel av Om det er tilfeldige svingninger eller et resultatet av arbeidet i prosjektet er usikkert. Men fokuset på nærværsarbeid må fortsette så lenge målsettingen ikke blir oppfylt. Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Fylkesmannen i Oppland gjennomførte i 2013 tilsyn med spesialundervisningen i Søndre Land. Det ble etter tilsynet påpekt flere mangler ved rutinene knyttet til spesialundervisningen, blant annet: Uklare kriterier for henvisning til PPT, Mangelfull sammenheng mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP og den faktiske spesialundervisningen Mangler knyttet til vedtak om spesialundervisning

3 Som en oppfølging av tilsynet er det gjennomført flere tiltak: Rutiner for skolens oppfølging av kartleggingsresultater før henvisning til PPT Ny mal for utforming av enkeltvedtak, og gjennomgang av det enkelte vedtaket fra skoleeiers side. Nye rutiner for behandling av saker om spesialundervisning i grunnskolen Kvalitetssystem for spesialundervisning under utarbeidelse PP-tjenesten, logoped og spesialpedagog barnehage er sentrale aktører i det spesialpedagogiske arbeidet i kommunen. De skal jobbe både med det enkelte barn/ den enkelte elev (individorientert perspektiv), og med kompetanse- og organisasjonsutvikling med sikte på å styrke det spesialpedagogiske arbeidet i skole og barnehage (systemperspektivet). På bakgrunn av blant annet St.meld , læring og fellesskap, har det i den senere vært en forventning om at PPtjenesten skal legge mer vekt på det systemorienterte perspektivet. Tjenestene skal jobbe mer forebyggende og i større grad veilede barnehagene/skolene i deres arbeid rettet mot barn med spesielle behov. Det er behov for å konkretisere nærmere hva dette innebærer for PP-tjenesten og spesialpedagogen i Søndre Land. Arbeidet med å definere dette såkalte systemrettete arbeidet er i gang, og vil bli videreført i Målet knyttet til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp i 2016 er for det første å gjøre de nye rutinene virksomme i organisasjonen og for det andre å konkretisere PP-tjenestens og spesialpedagogens systemrettete oppgaver. Utviklingsprosjekter i skole og barnehage Barnehage- og skolesektoren er i stadig utvikling. Statlige myndigheter og brukerne av tjenestene stiller stadig nye krav som bidrar til denne utviklingen. For kontinuerlig å kunne tilpasse seg de krav og forventninger som stilles må barnehagene og skolene i Søndre Land delta i utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet i barnehagene er for tiden konsentrert om strukturert begrepsopplæring og deltakelse fylkesmannens prosjekt «Barns trivsel». Alle skolene deltar i prosjekt Vurdering for læring, mens ungdomsskolen i tillegg deltar i «ungdomstrinn i utvikling». Begge prosjektene er initiert av Utdanningsdirektoratet. Kommunens deltakelse i Vurdering for læring varer til sommeren 2016, mens ungdomstrinn i utvikling varer ut I 2015 ble det også tatt i bruk en digital læringsplattform for skolebasert utviklingsarbeid. Denne plattformen bærer navnet MOOC, og er utviklet ved høyskolen i Lillehammer. Gjennom deltakelse i prosjekt vurdering for læring er vurderingspraksisen videreutviklet. I tillegg har prosjektet bidratt til å utvikle skolenes evne til å reflektere over egen praksis både på den enkelte skole og i nettverksgrupper på tvers av skolene. Fokuset for ungdomsskolens deltakelse i ungdomstrinn i utvikling er klasseledelse, vurdering for læring og skolebasert utvikling. Skolen har valgt en arbeidsmåte som innebærer at alle lærere er delt inn i refleksjonsgrupper som i enkelte timer er observatører til hverandres undervisning. Etter observasjonen er det en refleksjon i gruppa om hva de har sett og hva de har lært. Denne

4 arbeidsmetodikken har høstet anerkjennelse fra høgskolemiljøet på Lillehammer og hos fylkesmannen i Oppland, og skolen blir etterspurt som foredragsholder i andre kommuner. I 2016 må det jobbes videre med å forsterke det gode fundamentet for skolebasert utviklingsarbeid som nå er i ferd med å skapes. Ungdomsskolen vil jobbe videre med sitt utviklingsarbeid innenfor prosjekt ungdomstrinn i utvikling. For barneskolen vil det bli vurdert å sette i gang et nytt utviklingsprosjekt fra høsten Kompetanseutvikling Videreutdanning av lærere har vært et satsingsområde fra statlige myndigheter i flere år. Utdanningen har vanligvis et omfang på 30 stp (deltidsstudium over ett år) er finansiert gjennom et spleiselag mellom staten, kommunen og den enkelte lærer. Gjennom denne ordningen har 3 5 lærere i Søndre Land deltatt på videreutdanning til en hver tid. I juni 2015 vedtok Stortinget en endring i Opplæringsloven som innebærer høyere krav til lærernes kompetanse for å kunne undervise i Norsk, Engelsk og matematikk. Det er ikke lenger nok å oppfylle kravet til tilsetting, som er godkjent allmennlærerutdanning. For undervisning på barnetrinnet kreves det 30 studiepoeng i de nevnte fagene. På ungdomstrinnet er det krav om 60 studiepoeng. Antallet lærere som til en hver tid skal delta i videreutdanning må avpasses til den fraværs- /vikarsituasjonen som oppstår når lærere deltar i videreutdanning. Et antall på 4 6 deltakere per år fordelt på alle skolene synes å være et forsvarlig. Styring og ledelse Opplæringsloven og barnehageloven pålegger kommunen et ansvar for å sikre at barnehagene og skolene drives i henhold til lov- og regelverk, og at barn / elever får den opplæringen de har krav på. Kvalitetssystemene for barnehagetjenesten og for spesialpedagogisk hjelp er viktige byggesteiner i arbeidet med å følge opp dette ansvaret. Det samme er innføringen av et digitalt kvalitets- og avvikssystem for kommunen som helhet. Kommunens styringssystem basert på mål og rammestyring er også viktige elementer. Men det synes å være er et tomrom i styringsdialogen mellom kommunens økonomiplandokument og den daglige driften. Derfor legges det her fram en mer detaljert og konkretisert virksomhetsplan. Hensikten er å legge til rette for en systematisk ledelse og oppfølging innenfor kommunalområde oppvekst. Forebygging av alvorlige hendelser og ulykker, og å ha detaljerte planer for hvem som gjør hva når ulykken har skjedd er en viktig lederoppgave. Dette handler om å ha beredskapsplaner basert på analyser av risiko og sårbarhet i organisasjonen. Den kommunale beredskapsplanen for skole og barnehage er fra Arbeidet med å oppdatere planen er i gang. En ny beredskapsplan skal foreligge innen sommeren Organisering av flyktningetjenesten og voksenopplæringen er under vurdering. Ett av alternativene er å legge le arbeidet med integrering av flyktninger og norskopplæring under kommunalområde oppvekst. Uansett må det forventes at kommunalområde oppvekst vil bli sterkere involvert i arbeidet med integrering av flyktninger i kommunen.

5 Tiltaksplan 2016 På bakgrunn av tilstandsvurderingen er det utarbeidet følgende aktivitetsplan for kommunalområde oppvekst for 2016

6 Tiltaksplan for kommunalomra de oppvekst 2016 Tiltak Ansv/oppf jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Utviklingsprosjekter Prosjekt «Vurdering for læring» Ungdomstrinn i utvikling Innføre IKT-plan Plan for kompetanseutvikling i skolen Prosjekt «Barns trivsel» Strukturert begrepsopplæring i barnehagene Tverrfaglig samarbeid om barn i risikosone (fagteam) Meldingssystem skole - foreldre Tilbudet til personer med store hjelpebehov (IPkoordinator og ansvarsgrupper) Utvikle PP-tjenestens veilederrolle Vurdere nytt utviklingsprosjekt i skolen Utvikle virksomhetsplanen og styringsdialogen i oppvekst Innovasjonsskolen Administrative oppgaver Utarbeide beredskapsplan for skole og barnehage Implementer Compilo og avviksmodulen Ferdigstille og ta i bruk kvalitetssystem spes.ped Opplæring av avdelingsledere i ESA Evaluere bruken av SAMPRO VL KS BLE/KSW / RMB /PPT Rådmannsgruppa / Superbr.

7 Vurdere vikaradministrativt system Utarbeide felles ordensreglement for grunnskolen Fritt skolevalg - skolestruktur Innføre det digitale tilgangssystemet Feide Evaluere vedtektene i SFO Anskaffe nytt arbeidstøy til ansatte i skole og bhg Vurdere tilbudet med matservering i bhg Eventuelt etablere flyktningetjenesten og voksenopplæring i oppvekst (usikker)

8