Erlend Eithun på Hågenstad Bruk A/S skjær mykje flott laftetømmer Konferansen Skog og Tre 2010 s 12. Møre Tre A/S s 14-15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erlend Eithun på Hågenstad Bruk A/S skjær mykje flott laftetømmer www.sag.no. Konferansen Skog og Tre 2010 s 12. Møre Tre A/S s 14-15"

Transkript

1 Sagbladet Forum for Norske Bygdesager Organisasjonsnytt s 4-5 Medlemsbedriften Hågenstad Brug A/S s 6-9 Gamle tradisjonar inn i ei ny tid s Konferansen Skog og Tre 2010 s 12 Møre Tre A/S s Erfaringer fra frustrert sagkjøper s 18 Medlemsblad for Norsk Bygdesagforening. Årgang 22, Nr juli 2010 ISSN-nr.: Erlend Eithun på Hågenstad Bruk A/S skjær mykje flott laftetømmer

2 Sagbladet Norsk Bygdesagforening Sagbladet er et medlemsblad for Norsk Bygdesagforening og utkommer med 6 nummer i året. Bladabonnement er kr 500 pr. år. Ved flere abonnement til samme adressat betales kr 250 pr. år for første tilleggs-abonnement, og kr 125 pr. år for alle ytterligere abonnement. Opplag 600. Redaksjonen avsluttet: 12. juli Ansvarlig redaktør: Inger-Marie Svingeset 6763 Hornindal Tlf.: e-post: Designmal: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: Trykk og lay-out: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: e-post: Redaksjonen: Jostein Ljones Harald Mo Birkenes Geir Håvar Ingdal Arnold Øverås Andreas Lomsdal Utgivelse 2010 NR.: Materiellfrist Utgivelse Nr feb. 05. mars Nr april 30. april Nr mai 17. juni Nr aug. 10. sep. Nr okt. 29. okt. Nr nov. 16. des. Annonsepriser: 1/1 bakside 2750,- 1/1 side: 2530,- 1/2 side: 1650,- 1/4 side: 1100,- 1/8 side: 770,- Prisene er eks mva. Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 10%. Ved minimum 6 innrykk: 20% Forsidebiletet: Erlend Eithun på Hågenstad Bruk A/S skjær mykje flott laftetømmer. (Foto: Inger- Marie Svingeset) 2 Norsk Bygdesagforening ble stiftet i Foreningen har pr medlemmer. Ordinært medlemsskap: kr 1750 pr. år. Men for første året er det halv kontigent, dvs. kr 875. SEKRETARIAT Inger-Marie Svingeset, dagleg leiar 6763 Hornindal Tlf Fax STYRET Jostein Ljones, leiar 5620 Tørvikbygd, tlf Geir Håvar Ingdal, nestleiar 7316 Lensvik. tlf Harald Mo Birkenes, styremedlem 4760 Birkeland, tlf Arnold Øverås, styremedlem Øveråsvn, 9360 Bardu tlf: Andreas Lomsdal, styremedlem Ringelia 2860 Hov tlf: Forum for norske bygdesager FYLKESKONTAKTER Østfold Johan Skammelsrud, Degernes, tlf Akershus Roar Sørgård Hurdal, tlf Hedmark Ivar Grøndahl, Løten, tlf Oppland Ole Jonny Kalstad tlf og Per Arne Jostad, Snertingdal tlf Buskerud Svein Granheim, Gol, tlf Vestfold Runar Bekkeseth, Holmestrand, tlf Telemark Asbjørn Roheim, Bø i Telemark, tlf Agder Harald Mo Birkenes Birkeland, mob Rogaland Svein Kjetil Rønnevik, Jørpeland, mob Hordaland Jostein Ljones, Tørvikbygd, tlf Sogn og Fjordane Rune Aabrekk, Oldedalen, tlf Møre og Romsdal Herman Hervåg, Sykkylven, tlf Sør-Trøndelag Geir Håvar Ingdal, Lensvik, tlf Nord-Trøndelag Ottar Staberg, Utøy, tlf Nordland Per Kristian Helgesen, Røkland, tlf Troms Arild K. Hansen, Harstad, tlf

3 Sagbladet Frå redaktørkrakken Ja, då nærmar det seg sommarferie igjen, sjølv om det ikkje var lenge sidan sist. Det tyder vel på at ein har begynt å bli nokon år. Trudde aldri på dei som sa at åra berre gjekk fortare og fortare, men det føles faktisk slik sjølv om dagane har akkurat like mange timar og vekene like mange dagar. Det tyder nok på at ein har mange ting å ta seg til og at ein har lyst til å få til meir, så ein får ta det som eit positivt teikn. At bladet er forsenka er og eit teikn på at ein har nok å ta seg til. Det er faktisk ein merkbar forskjell på situasjonen no og for eit år sidan. Sjølv om eg ikkje kjenner til at finanskrisa tok livet av nokon bygdesager, var det det tydeleg at mange held pusten og levde i spenning. Det ser no ut til at alle har begynt å puste igjen og at det er stor optimisme i næringa. Avverkinga denne etterjulsvinteren har heldigvis vore tilbake på normalnivå. Eg var heldig og deltok på den store Skog og Tre konferansen på Gardermoen i midten av juni. Med stor deltaking frå heile skog- og trenæringa var dette ein skikkeleg opptur. Konferansen hadde eit rikt innhald og mange interessante foredrag. Sjølvsagt var ikkje alt like relevant, men det var mange poeng å ta med seg. Klima har blitt eit hovudtema og her er mange gode argument å ta med seg både i primærleddet og i vårt vidareforedlingsledd. Skog har blitt viktig på ein annan måte gjennom klimaspørsmålet, og det blir brukt i alle samanhengar og har stor verdi. Etter dei signal både Landbruksog Matministeren kom med under konferansen blir det igjen satsa på planting, driftsapparat, skogsvegbygging og forvaltning. La oss håpe ministeren får gjennomslag for denne satsinga i Stortinget i tida framover. Klima blir nok eit særleg viktig argument i denne samanheng. Konferansen har ikkje vore arrangert på 12 år og at 310 deltakarar samlast syner at det er behov for eit treffpunkt der skog- og trebransjen kan samlast. Konferansen ble vel gjennomført og eg håpar den kan bli eit årleg arrangement med nyttig informasjonsutveksling. Håpar alle får ein super sommar! Inger-Marie Kjære lesarar! So er fyrste halvår gått av Dei fleste av sagene har skjert opp tømmeret frå siste vinter og har mykje fin material på lager, eller så er den allereie levert på marknaden. Her vest har det vore ein hektisk vår med høg aktivitet i byggjebransjen så det har vore vanskeleg å byggja opp lager av materialar. Aktiviteten er tilbake for fullt etter det som var finanskrisa, noko som me her til lands nesten ikkje veit kva er for noko. Når me ser på kva andre land slit med av gjedsproblem- auka arbeidsløyse og redusert kjøpekraft, så opplever me her til lands tidenes streikevår i forbindelse med lønnsoppgjeret. Kva dette får å bety for vår konkurransekraft vil berre tida vise. Etter ein god arbeidsperiode fyrste halvår, håpar eg at flest mulig får tid til ein god ferie før de tek til på haust sesongen. Det er godt for oss i styret og administrasjonen i foreningen å registrera at det god aktivitet hos medlemane. Det betyr at me representerar ei viktig næring med stor verdiskaping og sysselsetting i heile landet. Det er mykje som talar for at vår næring med korte avstandar frå stubbe til ferdig produkt vil ha fortrinn i marknaden framover. Kundane vil fokusera mykje på kva miljøbidrag ulike produkt representerer, og i aukande grad gjere val ut i frå miljøomsyn. Norsk Bygdesagforening såg tidleg denne utviklinga å sette mål for dette gjennom Strategisk Plan. Best på verdiskaping, kvalitet og miljø har vore og er vårt hovudmål for næringa. Foreningen arbeider for fullt med prosjekt og kursverksemd, for kursverksemda sin del er me no inne i ein avsluttande fase i prosjektperioden med Innovasjon Noreg. Det er planlagt fleire kurs utover hausten så det er berre å melde seg på, her er mykje god kunnskap å hente, utan at det kostar skjorta. Helsing Jostein 3

4 Organisasjonsnytt Forsikringsavtale med Skogbrand Vi har vore i nye positive møter med selskapet og Skogbrand har hatt saka oppe til drøfting i sitt styre. Dei stiller seg positive til vidare samarbeid med Norsk Bygdesagforening. Vårt mål er at vi skal kunne presentere ei gunstig avtale for våre medlemmar på neste årsmøte og vi føler at vi er i rute. Sist møte besøkte vi 2 sagbruk der vi gjekk gjennom dei utfordringane som kan vere ved bedriftene. Det er mange omsyn og ta og vi ønskjer å få oversiktlege løysningar og avtalar der vi unngår mistydingar og små skrift. Så langt ser det i alle fall lovande ut. Landbruksforsikring som er eit samarbeidande forsikringsselskap til Skogbrand på personforsikring deltok også på dette møtet. Ola Sæhlie på Skjeset A/S orienterer om drift og forsikring til representantane frå Skogbrand og Landbruksforsikring under eit besøk i juni. Møte om Restaureringsvirke Vi har omtala oppfølging av konferansen frå skogeigar til stavkyrkje som Bygdesagforeninga arrangerte i Bergen i samband med årsmøtet. Vi hadde nye møter med representantar for Trevekst i Oppland, Riksantikvaren og Innovasjon Norge i samband med konferansen Skog og Tre på Gardermoen. Dette vart eit konstruktivt og veldig konkret møte. Alle er einige om at vi bør få til ein betre kommunikasjon og logistikk i verdikjeda. Fyrste steg er at Riksantikvaren no utarbeider normer for kvalitet på dei produkta dei brukar størst kvantum av. Deretter må vi følgje opp med kurs der våre medlemmar i samarbeid med Riksantikvaren går gjennom og produserer desse produkta etter gitte normer. Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! Kontakt oss: Tlf.: Fax: Ledende leverandør av sagbruksmaskiner! Telf Fax e-post: Innovasjon Norge har gitt oss lovnad om støtte til kompetansetiltak som gjer dette mogleg å gjennomføre. Trevekst i Oppland vil vere ein kompetansebase i prosjektet. Dette blir som sagt første trinn. Vi håpar å kunne ha klar normene i løpet av hausten slik at vi er klar med kurset Produksjon av materialar til restaureringsformål til nyttår. Dyrsku n Vi hadde sett oss som mål å delta på Dyrsku n også dette året. Vi ville inngå samarbeid med dei som representerer Telemarkskogen (Fylkesmannen i Telemark, Telemark Skogselskap og AT-skog) slik at vi vart presentert i lag med skogbruket. Det viser seg at dette ikkje er aktuelt dette året. Grunnen er at dei har gjort andre endringar på sitt område og vil teste dette før dei inngår samarbeid med endå fleire. Vi har gjort avtale om å diskutere utforming til neste år. Håpar det kan ordne seg då! Norsk Bygdesagforening blir dermed ikkje representert med eigen stand i Rådgjevingstenesta: Ta kontakt om du har behov for rådgjeving i samband med sagbruk, høvleri, tørker eller kva andre 4 Forum for norske bygdesager

5 Organisasjonsnytt utfordringar du har på bruket. Rådgjevingstenesta kostar kr. 1000,- pr. dag for våre medlemmar og er såleis ei billig investering. Vi har ei ramme på 50 besøk i denne ordninga, så ver rask med å melde deg. Skribentar til bladet: Vi vil oppmode medlemmane om å ta kontakt dersom dei har spennade nytt som bør delast i Sagbladet. På same tid er vi på jakt etter skribentar som kunne tenkje seg å skrive saker for oss i sine lokalmiljø/ regionar. Det er tidkrevjande å skulle dekke heile landet og foreninga har pr. i dag ikkje ressursar til så mykje reising. Vil difor oppmode de som kunne tenkje seg å vere skribentar om å ta kontakt med oss. Kurs: Vil oppmode alle om å følgje med på ang. kurs. Vi har datofesta tørkekurset i Hedmark den 26. og 27. august. Elles blir det sorteringskurs i Troms i veke 43, og kurs i materialkvalitet til restaureringsformål i løpet av hausten i Troms. Sender ut E-post om ny kursplan med datoar rett over ferien. Treteknisk inviterer til kurs i treslagsbestemmelse Hva er egentlig den beste måten å bestemme treslag? Hvordan henger trestruktur og egenskaper sammen? Hvilke treslag er det lov å innføre til Norge og hvem bestemmer det? Dette, og mye mer vil du få svar på i kurset i treslagsbestemmelse på Treteknisk. Det finnes omtrent treslag i verden, hvorav er egnet for industrielle formål. Man antar at det er omtrent 1000 treslag som regelmessig omsettes i verden og omtrent 50 treslag i Europa. Treanatomien er mangfoldig og treslaget er ofte vanskelig å bestemme ved første øyekast. Treteknisk har en katalogisert samling med ca treprøver i sitt treanatomiske laboratorium. Disse benyttes som referanse ved makroskopiske og mikroskopiske analyser. Kursets innhold Treanatomi av euro peiske og tropiske tre slag. Sammenheng mellom treanatomi og tre egenskaper. Oversikt over de viktig ste treslagene i handelen. Makroskopiske tre slagsbestemmelse. Innblikk i mikroskopisk treslagsbestemmelse. Onsdag 22. sept. hos Treteknisk, Forskningsveien 3b, 0373 Oslo. Kursavgift: Kr 2500,- / 2000,- (første/ øvrige fra samme bedrift). Påmelding: Innen 10. sept. Tlf: Mail: Kontakt: Ulrich Hundhausen, tlf:

6 Medlemsbedriften Sagbruket i Inndalen Medlemsbedrift i denne utgåva er Hågenstad Brug A/S på Innset, mellom Berkåk og Oppdal. Erlend Eithun som er innehavar av bruket møter eg smilande på tomta med mobilen tett til øyret. Truleg var det ein kunde som var på tråden. Tekst og foto: Inger-Marie Svingeset. Marknaden har endra seg merkbart denne våren, etter at vi fekk ein periode med lågare aktivitet under finanskrisa, fortel han. Erlend er godt nøgd med dagens situasjon, sjølv om dei har hatt både fleire tilsette og større omsetning tidlegare. Vi har funne ein storleik på bruket som passar oss, stadfestar han. Det gjenstår å sjå om dei orda står ved lag om nokon år, tenkjer eg i det han entusiastisk fortel vidare om både investeringar og vidareutvikling. Far til Erlend var det som først etablerte eit sagbruk på garden, i Det vart den gongen kjøpt ei enkel Karasag. 5 år seinare bygde Erlend og kona seg hus på garden og tok over både gard og sag. Garden blir no leigd bort og han driv sagbruk på heiltid og har med seg 2 mann til på fulltid. Det har blitt ein del investeringar i løpet av desse 18 åra. Det er kome på plass eit Gullhøneanlegg, tørke, rotreduserar, barkemaskin, dreiemaskin til takåsar, slipemaskin, lagerbygg, kontor, fleire høvlar, kantine m.m. På spørsmål om kor mykje pengar han har investert i denne bedrifta, fortel han at det har han ikkje peiling på, men det har i alle fall gått med alt han har tent. For nokon år tilbake kjøpte Erlend eit anna bruk i tillegg, på Oppdal. Han flytta då høveleri, administrasjon og emballasjeproduksjon til Oppdal, medan det på bruket i Inndalen vart produsert, lafteplank, takåsar og grove dimensjonar. Det varte ikkje så lenge før finanskrisa kom og marknaden stoppa litt opp, ein kjøpar som var villeg til å betale ein del for tomta dukka opp. Valet vart ikkje så vanskeleg og Erlend monterte ned utstyret og flytta alt tilbake til Inndalen. Han er glad for det i dag, fordi han får mykje meir tid til det praktiske arbeidet på saga. Medan vi var 2 bruk, vart det for mykje administrasjon og kontorarbeid, sukkar han og medgir at kontordelen ikkje er det likaste han driv med. I dag er dei 3 fulltidstilsette på bruket i tillegg kjem kona til Erlend som tek rekneskapen på kveldstid. 2 som er med på sagbruket og ein som driv transport. Dei har ein liten lastebil og ein tømmerbil som dei nyttar til både eigen transport og til leigeoppdrag. Hågenstad Brug A/S har levert material til mange spesielle prosjekt, eller rettare sagt eksklusive. For tida skal dei levere all materialen som går til å restaurere villaen til Roald Amundsen i Ny Ålesund. Her er det produkt som lister, panel og kledning som det går mest av. Dette prosjektet skal vere ferdig i mai Om du vil lese meir om dette prosjektet kan du for eksempel gå til nettsida: Amundsenvillaen på Svalbard er freda og det er Riksantikvaren som står bak prosjektet medan Børset og Bjerkset er entreprenørar. Vi har investert i slipeutstyr som gjer at vi kan slipe eigne profilar i høvelstål. Det har blitt ein del sliping av stål gjennom dei ulike restaureringsprosjekta fortel Erlend. Vidare har dei levert materialar til restaurering av ei kyrkje bygd av Erik Raude på Grønland, og til oppattbygging av ei kyrkje i Inndalen som brann ned. Denne kyrkja var fyrst bygd i Av nyare bygg må Røkkehytta på Oppdal nemnast. Her leverte Hågenstad Bruk materialen til store deler av hytta. Biprodukta Frå dette sagbruket går det meste av hunen til ved til folk som bur i nærleiken. I og med at vi har barkemaskin, slepp kundane alt rusket med barken og veden er difor populær. Flisa går til bønder i nærområdet. Erlend på arbeidsplassen der han betener saga. Nye spennande produkt Hågenstad Bruk har den siste tida vore med i eit prøveprosjekt i lag med blant anna Statens Vegvesen, 6 Forum for norske bygdesager

7 Medlemsbedriften som går på å få ned skadeomfanget ved påkøyrsle av lyktestolper langs vegane. Det har no blitt testa ulike metodar og det ser ut som at den løysinga som gjev best effekt er å bore hol i stolpane i rota og eit stykke oppover slik at dei blir hule. Hågenstad Bruk har utvikla maskineri til å utføre denne utboringa. Det er nyleg sendt ut eit direktiv frå Statens Vegvesen om at alle nye stolpar skal gjennom denne prosedyren. Erlend har tru på at dette må bli ein marknad av når det først blir kjent ute i etatane. Vi har foreløpig kapasitet til å ta unna dei førespurnadane som har kome, men det er muleg vi må lage eit nytt system dersom marknaden vert stor, smiler Erlend. produksjonsløysingar. Når han fortel at han er mekanikar av utdanning og han viser store maskiner og innretningar som er sjølvkonstruerte er det ikkje i tvil om at det bur ein Reodor Felgen i Inndalen også. Han fortel at då det auka på med etterspørsel etter runde takåsar og dei vart lei av å stå å barke, var kreativiteten stor. Det vart laga ei maskin for dreiing av takåsar. Denne får vi ikkje ta nærbilde av sjølv om det er fleire som har vore på besøk og studert den nøye opptil fleire gongar, ler Erlend. Denne maskina var forholdsvis dyr då den vart bygd, særleg store motorar og hydraulikk var kostbart, men den er inntent mange gonger, innrømmer Eithun. Eit anna spesialprodukt som dei har fått selt ein del av er lister som ser ut som tau. Dei er utruleg dekorative og kan brukast på mange plassar. Det var til Røkkehytta desse vart utvikla, fortel Eithun. Sjølv har han brukt ei Ikea-bokhylle i stova i heimen og montert på slike lister som han er svært godt nøgd med. Det ser rett og slett eksklusivt ut, flirer den blide sageigaren. Nye investeringar Det har blitt kjøpt inn ein ny høvel som tek grov plank, dvs. 13 tjukt Det mest eksklusive produktet på Hågenstad Bruk er desse listene som vart brukt i Røkke-hytta på Oppdal. og 85 cm breidde. Denne er ikkje montert enno, men skal på plass i haust, fortel Erlend. I tillegg vil han utvide eit eksisterande lagerhus med 30 m, og eit eige hus der høvelmaskinene er samla er eit av måla litt lenger fram i tid. Opptatt av gode løysingar Det tek ikkje lang tid før eg skjønar at Erlend er opptatt av å få til gode Erlend framfor den spesialbygde dreiemaskina for takåsar. Slik ser dei ferdige stolpane ut etter at midten er tatt ut. Som nemnt sagar dei på eit Gullhøne anlegg på Hågenstad Bruk. Samtidig skjær dei ofte svært grov stokk. Det var ei tid problem med for grove stokkar som kom inn på benken, men det er det slutt på no. Dei har nemleg montert ein sagbenk ved sidan av sjølve sagbenken med ei kjedesag. Av type Logosol. Dei styrer denne saga frå same styringspanelet som dei betjener Gullhøna. Kjedesaga er montert på ein bom som hydraulisk kan hevast og senkast alt etter kor tjukk stokk du har eller kor stor hun du vil ta av. 7

8 Medlemsbedriften Sagbruket i Inndalen Ikkje tvil om at gutane på saga har sans for hydrauliske løysingar for innmatingsbordet er også hydraulisk, slik at dei kan heve og senke dette etter behov, for effektiv innmating av tømmer og for grove hunar eller stokkar som skal ut igjen utan å gå gjennom Gullhøneanlegget. Å finne på nye løysingar og spekulere i kva som bør utbetrast er noko av det både Erlend og dei andre på saga likar svært godt. Sjølve Gullhøneanlegget har stor kapasitet, om vi er 4 mann klarar vi 90 m 3 pr. dag, men kapasiteten blir langt frå utnytta maksimalt. Saga er konstruert slik at vi klarer lengder opptil 10,5 meter. Dette er ofte eit kriterie for å få dei spesielle restaureringsprosjekta fortel Eithun. Til restaureringa av Innset kyrkje blant anna, leverte dei plank i lengder på 10 m lengde, 13 brei og 40 mm tjukk. Tørke Dei har ei kondensasjonstørke som rommar 1500m med 8 lafteplank av typen Dryfinn. Den brukar mellom 3 og 4 veker på 8 plank. Sjølve tørkekammeret er sjølvbygd med ei spesiell portløysing, der porten blir heva over sjølve tørkekammeret. Sjølve anlegget har han vore godt nøgd med. Lite problem med systemet. Råstoff Det har ikkje vore noko problem å få nok råstoff for dette sagbruket. Mesteparten av råstoffet vert kjøpt gjennom Glommen Skogeierforening og litt gjennom Allskog. Eg unngår å kjøpe tømmer privat fordi det er mykje enklare å gå gjennom ei skogeigarforeining, fastslår Eithun. Største problemet er å få tak i nok av dei grovaste dimensjonane, då det ikkje er så mykje igjen av desse i vårt distrikt forklarar Erlend. Marknad Mykje av våre produkt blir levert i vår region, men ein del blir også levert til andre stadar i Norge. I dag skal leveransen gå til Singsås. Marknaden har endra seg merkbart dei siste månadane og vi er optimistar understrekar Erlend. Vi har rikeleg Tørkekammeret er sjølvbygd og med denne løysinga på porten. Logosolsaga som er montert på ein hydraulisk bom og skjærer av dei grøvste hunane. å gjere på framover, men vi har også fått ein påminning om at marknaden kan endre seg fort. Når det gjeld marknadsføring har det ikkje blitt gjort store ting på det området, vedgår Eithun. Det har blitt nokon få annonser i lokalavisa så har vi ei felles nettside for bygda her som har adresse. På Hågenstad Bruk har dei hatt nok å gjere på og syns dei får nytta stokken på ein god måte, så marknadsføring har ikkje vore naudsynt. Dei tenkjer sjølvsagt på at ein større del av produksjonen kunne gått til betre betalte produkt dersom dei vart betre marknadsført, men det har ikkje blitt prioritert så langt. Det er ikkje tvil om at kubikkmeterprisen på dei listene er dreia og ser ut som tau er høg, men kor stort kvantum kan ein få ut i marknaden av eit slikt produkt? Mesteparten av 8 Forum for norske bygdesager

9 Medlemsbedriften lafteplanken går til faste kjøparar. Eg må sjølvsagt spørje om han brukar nettsida til bygdesagforeininga, men det er visst ikkje så ofte etter det eg forstår. Det er kona som styrer med sånt, svarer han. Siste nye på bruket er ein stor stubbe som skal brukast som velferdstilbod på bruket. Det er ein stor kubbe i lerk med ein diameter på 1 meter. Den er skråskjært i botnen slik at den får ein fin vinkel oppover. Den skal brukast til øksekasting ved sosiale anledningar. Erlend kan stadfeste at stokken var 80 cm i diameter 11 meter lenger framme, så det var ikkje eit heilt vanleg tre. Tida går fort når ein er på Hågenstad Brug A/S, for her var mykje spennande å sjå og diskutere. Når eg tek farvel med Erlend skal han rett i møte med andre grunneigarar i Inndalen. Med eit smil forlet eg sagbruket og skjønnar at det ikkje er fritidsproblemer på denne plassen heller. Tydeleg at Erlend gledar seg til å ta i bruk det nye velferdstilbodet, øksekasting i lag med kameratane på saga

10 Sagbladet Gamle tradisjonar inn i ei ny tid Sigmund Eimhjellen i Hyen er gründeren bak det nye firmaet som skal kombinere bygging etter mønster frå eldgamle byggetradisjonar med moderne produksjonsmetodar. Eit spennande konsept som kan skape fleire nye arbeidsplassar i Sunnfjord. Tekst: Inger-Marie Svingeset. Foto: Sigmund Eimhjellen. Etter 5 år med grubling og planlegging er Sigmund Eimhjellen på det nærmaste klar for å setje ein stor draum ut i livet. Sigmund har tidlegare vore bygdesageigar og veit mykje om bygg og tømring. For 5 år sidan tok han eit semester på Vestlandsk Kulturakademi på Voss. Der tok han faget byggeskikk og bygningsvern. Det var under dette semesteret han begynte å arbeide om ideen bak det som no forhåpentleg skal bli ei bedrift for framtida. Han tok og eit bedriftsetablerarkurs i etterkant, der vart forretningsideen vidareutvikla. Det nye selskapet som enno går under bedriftsnamnet Trelasten Nordfjord A/S, skal produsere bygningar i alle storleikar og etter alle behov. Kunden skal få det som han vil og med gode teikningar og illustrasjonar på førehand. Vi kjem til å produsere bygg med moderne design og etter kopi av den tradisjonelle grindverksbygginga, fortel Sigmund. Grind Design er eit dataprogram utvikla gjennom dette konseptet, der ein nyttar 3D teknologi til å konstruere, produsere og lage teikningar og animasjonar. På same tid tek programvaren høgde for alle tekniske krav. Der det er estetiske og arkitektoniske utfordringar er det arkitektar som tek seg av i lag med kunden. Når kunden har godkjent teikningane blir bygningen sett i produksjon. Dette skjer ved at teikningane vert sendt til Moeleven Utvikling som produserer bygget i ei avansert CNC maskin. Kunden bestemmer sjølv kva grad han vil bidra med eigeninnsats. Her kan det kjøpast bygg som kjem som byggesett eller om ein vil ha ferdig oppsette hus. Ein av dei største fordelane med å byggje grindverk er at det er veldig kort oppføringstid. Dei ulike delane i bygget er nøye tilpassa på førehand og å byggje er om lag som å bygge med lego, fortel ein entusiastisk gründer. Dei enklaste bygga er på plass i løpet av ein time. Dette vart nyleg testa då det første huset vart sett opp i Sunnfjord. Sigmund Eimhjellen har arbeidd med dette konseptet sidan 2005, han har fått støtte frå Innovasjon Norge til å gjennomføre utviklingsfasen. No er han veldig spent på kva framtida vil bringe for selskapet som har fått gode skussmål så langt. Vi har knytta til oss mykje ekspertise og hatt ein del testing på korleis dette vil fungere, fortel Eimhjellen. Moelven Utvikling AS gjorde i april i år testproduksjonar for Eimhjellen. Dei er veldig godt fornøgd med prosjektet så langt. Dei gjev ros til Eimhjellen og hans produkt og dei er klare på at dette ser ut til å fungere i praksis. Under testforsøk vart bygget som har fått namn Møteplassen testa ut på Moelven Limetre sin avanserte Hundegger K2 produksjonslinje. Den viste at påde kvalitet, høyaktighet, produksjonstid held dei mål som man har forventa. Komponentane passa bra i hop og vil medøre rasjonell montering samt pakking og leveringstid er konklusjonen frå testforsøka. No ventar Eimhjellen i spenning på om det er investorer som ønskjer å bli med på laget. Det er allereie klart at Moelven Utvikling A/S vil vere med dersom dei andre bitane fell på plass. I løpet av ei veke eller to skal 3 andre investorar gje sitt endelege svar på om dei blir med. Så langt har dei gjeve gode tilbakemeldingar kan Sigmund innrømme, men avtalane er enno ikkje i boks, så namn vil han ikkje gå ut med på noverande tidspunkt. Eit av dei fyrste bygga som er reist etter den innovative byggemetoden. Sigmund driv og med tradisjonell bygging av grindverksbygg og det vil han framleis drive med framover. Han brukar sitt tidlegare saghus til denne produksjonen. Nokon kundar vil gjerne ha alt handlaga og det 10 Forum for norske bygdesager

11 Sagbladet skal vi sikre gjennom denne aktiviteten her i Hyen, fortel han. Han har fått fleire ordrar den siste tida og seinast no i begynnelsen av juli fekk han bestilling på eit uthus/løe. Om du vil lese meir, gå inn på nettsida og følg med vidare i utviklinga av denne moderne bygningsforma. For dei som skal ha eit grillhus, uthus, carport, naust eller liknande må dette vere eit godt alternativ. Konstruksjonen i et grindverk kan ha mange forsjellige utførelser alt etter bygningstype: Hvor mange etasjer et bygg skal ha. Om det skal ruve eller ligge lavt i terrenget. Hva type monteringsmetode som er ønskelig, fks. kraning eller håndemakt. Om bygget kan/skal ha innvendige stolper. Hva profil eller design som er ønskelig. Hvor lett og hurtig et bygge sett er ønskelig montert. Grindbygg i Norge I Vest-Norge, fra grensen mot Agder i sør og til Romsdal i nord, er det langt opp i dette hundreåret reist stavbygde hus i en tradisjon som vi kaller grindbygg. En grind defineres på Vestlandet som en bukk eller et stavpar bundet sammen øverst med en drager, som på dialekt kalles bete eller slindre. Grindene stilles opp etter hverandre i husets lengderetning i en relativt grov takt, gjerne 4-5 meter. Grindene bindes i sin tur sammen øverst i husets lengderetning med en drager (stavlegje, rafthald eller sperremor) som sperrene i takkonstruksjonen føres ned på. Sperreparene ligger med en tettere takt, gjerne ca. 80 cm, som løper uavhengig av hovedtakten i grindverket. Andre takkonstruksjoner enn det rene sperretaket er også brukt i den nordligste delen av utbredelsesområdet. I grindkonstruksjonen settes stavene i all hovedsak rett på bakken, på flate steiner eller på grunnmur, uten at det brukes bunnsvill. (Kilde:NIKU) Sigmund Eimhjellen ved den fyrste grinda som vart produsert under testproduksjonen på Moelven Limtre. Grindbygg i 3500 år Grindverket er med sine parvis oppstilte staver en av de få bevarte bygningsformer i Norge med påfallende likheter med det arkeologene nå avdekker ved sine gravinger i tufter etter forhistoriske langhus. Likheten gjør seg i særlig grad gjeldende i de store grindbygde løene. Parvis oppstilte stolper forekommer også i tufter etter hus fra vikingetid og tidlig middelalder. Pr. i dag vet vi med sikkerhet om grindbygde hus som er bygget så langt tilbake som på 1500-tallet. Dette samlet gjør at vi muligens kan snakke om en sammenhengende byggetradisjon som har vart i mer enn 3500 år, og at grindverket dermed kan vise seg å være bærer av en av de aller eldste byggetradisjoner i Norge. (Kilde: NIKU) Grindbygg i dag Grindverksteknikken har de siste årene fått fornyet oppmerksomhet. Teknikken er gammel og enkel, og den er billig. Rundt omkring i kongeriket kanskje spesielt langs kysten, står det mange slike hus. Bare i Hordaland står det nærmere hus bygd helt eller delvis etter denne teknikken. De har gjort tjeneste som enkle naust eller båthus, som redskapshus og lignende, og mange av dem har overlevd i generasjoner etter generasjoner. I hovedtrekk kan eit grindverk bygges på same måte idag som for 3000 år sidan. Men, det er også mulig å tilføre enkle redskapar som har kommet siste 50 år til å forenkle, forkorte, og rasjonalisere metoden. Kvifor velje grindverksbygg? Ekstremt høg styrke og holdbar heit. Miljøvennleg. Enkel og rask byggeprosess. Utnytting av lokalt tømmer. Alle treslag kan brukast. God utnytting av treets egenskapar. Svært haldbart. Kan lagast på staden. Kan setjast opp kvar som helst, også der det er store terrengvariasjonar. 11

12 Sagbladet Konferansen Skog og Tre 2010 Heile 310 representanter for skog og trenæringa var samla på Gardermoen til konferanse den 16. og 17. juni. Det er 12 år sidan sist konferansen vart arrangert og deltakinga tyder på at det er behov for ein slik samlingsplass for næringa. Tekst: Inger-Marie Svingeset. Arrangørane hadde gjort ein kjempejobb og mange gode foredragshaldarar var på plass. Konferansen vart innleia med opningstale av Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk og eit engasjert foredrag av Stortingspresident, Dag Terje Andersen med tittelen Skognæringeas Betydning for samfunnet i framtida. Brekk peika på dei positive trekk som tross alt er i skogbruket no, i forhold til dei 2 siste åra. Ministeren er glad for at krisepakka god effekt både i skognæringa og i bygge og anleggsbransjen. Skog og klima er og blir eit viktig tema for heile verda i lang tid framover og som minister er Lars Peder Brekk glad for at dei har fått på plass Stortingsmelding nr. 39 som seier noko om korleis Landbruket skal vere ein del av løysinga for klimakrisa. Denne stortingsmeldinga er vidareført gjennom Klima-og forureiningsdirektoratet sin rapport Klimakur Det er også denne rapporten som blir lagt til grunn ved regjeringa sitt val av konkrete tiltak i en ny Stortingsmelding i 2011 om norsk klimapolitikk framover mot Teroteknisk Service AS Telefon Telefaks Sagtomta, 2337 Tangen Lars Peder Brekk. Skogbruket er en del av løysinga Eit aktivt, bærekraftig og klimariktig skogbruk og ein konkurransedyktig skogsektor er viktig. Skogen og skogsektoren bidrar med betydelige samfunnsmessige ringverknadar. Nokre eksempel på dette er: Sysselsetting og busetnad over heile landet. Næringsverksemd, kompetanse og verdiskaping. Ein forsterka innsats mot klima gass utsleppa og klimaendringane. Auka trebruk - både offentleg og privat. Auka utbygging og bruk av for nybar energi etter oljealderen. Ivaretaking av naturmangfald, opplevingar og folkehelse. Både St.meld. 39 og Klimakur 2020 peikar på at god skogbrukspolitikk er god klimapolitikk! Dette blir understøtta av FNs fjerde hovudrapport. Den slår fast at..i det lange løp vil bærekraftig skogbruk, som tek sikte på å vedlikehalde eller Kjører egne sliperuter auke skogen sine karbonlager, samtidig som det årlig blir produsert virke til tømmer, fiber og bioenergi, gi størst klimaeffekt. St.meld. 39 viser at auka hogst til bioenergi og økt trebruk i kombinasjon med aktive skogtiltak, til saman kan gi en klimagevinst i størrelsesorden 10 millionar tonn CO2 ved utgangen av dette århundre samanlikna med dagens aktivitetsnivå! Og gevinsten kan godt bli enda større dersom vi greier å gjennomføre større omfang av skogtiltaka enn det som er presentert i meldinga. I tillegg viser berekningar at alle skogtiltaka har lav tiltakskostnad, frå å være samfunnsøkonomisk lønsame til under 200 kroner per tonn CO2. Skogtiltaka gir størst effekt på lengre sikt, men bør iverksettast så fort som mulig, slo Brekk fast. Aktuelle tiltak - skogbruk, trebruk og bioenergi Det må jobbast målretta og langsiktig for å realisere auka aktivitet i skogbruket som bidrag til positive skog-, miljø- og klimatiltak. De mest aktuelle tiltak som blir foreslått er å: Bidra til større opptak av CO2 i skog på ordinære skogareal. Etablere skog på nye areal. Betre tilgjengelighet til skogareala. Vidareføre skogbrukets miljøar beid, herunder forbetre kvalitet på miljøhensyn i Levende Skog og i tråd med naturmangfaldloven. Bidra til auka bruk av tre som kan erstatte meir klimabelasta materialar. Auke utbygging og bruk av bio energi, herunder betre utnytting av GROT. Vidareføre flisstøtteordninga, bioenergiprogrammet og tilskot til skogtiltak og skogfond. Konferansen hadde elles mange ulike foredrag fordelt mellom hovudkategoriane Biologi, Auka Aktivitet og Trebruk. Du kan finne alle foredraga på 12 Forum for norske bygdesager

13 Annonse 13

14 Sagbladet Møre Tre A/S - ei stor bedrift i bydga Surnadal Skipingsmøtet for Skognæringsforumet i Møre og Romsdal var lagt til denne bedrifta i Surnadal. Bedrifta er stor i Surnadal og dei har ei omsetning på rundt 90 millionar kroner pr. år og dei har totalt 40 årsverk. Dei er såleis Surnadal si tredje største produksjonsbedrift. Tekst: Inger-Marie Svingeset. Forretningsideen er å utvikle, produsere og marknadsføre produkt basert på Nordmørsfurua sine eigenskapar. På dei to sagbruka som Møre Tre A/S eig, har dei ein produksjonskapasitet på rundt m 3, men den vert langt frå utnytta optimalt, fortel dagleg leiar Hallvard Brusethaug. Volumet har vore ca kubikk tømmer for året dei seinare år. I tillegg kjøper vi inn ca kubikk med ferdig trelast frå Midt-Sverige. Vi klarer ikkje å få tak i nok virke av Sunnmørsfurua til vår produksjon, så råstoffet kjem no frå heile Midt-Norden. Dei kjøper det meste gjennom skogeigarforeininga, Allskog, men foreininga klarer ikkje å skaffe nok tømmer til at vi kan få utnytte heile produksjonskapasiteten på sagbruket. Dette er ei av dei største utfordringane våre. Logistikk og informasjon er viktig på dette feltet, og det er eit stort forberingspotensiale på dette området, konstanterer Brusethaug. Produksjonsutrustning på Møretre A/S To Sagbruk. To fyringsanlegg. Tolv kammertørker. Fingerskjøteanlegg. Tre høvellinjer. 1 stk. 18 meter saltimpregnering skjele. Fem 12 m kjeler for MøreRoyal produksjon. Elementproduksjon. Produksjon av laftetømmer og villmarkskledning. Møretre A/S si tomt ligg flott plassert i Surnadal. Foto: Møre Tre A/S. På det ordinære impregneringsverket har dei produksjonskapasitet på ca m 3 trelast og på Royalimpregnering om lag same kvantum. I dette anlegget er det plassert 5 stk. 12 m tankar for Royalimpregnering. Royalimpregnering: Møretre A/S marknadsfører sine Royalimpregnerte produkt under merkenamnet MøreRoyal Royalimpregneringa består av 3 fasar: Først trykkimpregnering, så oljekoking og til slutt akklimatisering. Under første fase, trykkimpregneringa, blir det brukt kopperbasert impregneringsmiddal CX8, tilsett vatnløyselege salter. Det blir brukt vatn som transportmiddel i trykkimpregneringa. Møretre leverer materialar i desse impregneringsklassane: Klasse M: Marint bruk. Klasse A: Jordkontakt. Klasse AB: Trelast over mark. Klasse B: Vindusimpregnering. Etter trykkimpregneringa går materialen over til fase to der den blir oljekoka. Dette skjer under vakuum og deretter blir materialen ettertørka og går gjennom pigmentering. Pr. dato har dei 4 farger å velge mellom: Oker, rød, brun og uten tilsatt pigment. I siste fase blir materialen akklimatisert. I denne fasen tapper dei av olje, bruker lufttrykk og deretter blir materialane nedkjølt. Kva er så fordelane med Møre- Royal i forhold til vanleg eller impregnert trelast? Blir Cu impregnert KL. AB mot råte og insektangrep. Koking i olje gir: - Tørking etter impregnering. - Forsegler treet og reduserer fuktopptak. - Eliminerer svelling, krymping og sprekking. - Gir eit stabilt virke. - Hindrar utlaking av impregne ringsstoff. Pigmentering. - Pigmentet blir kokt inn i lag med oljen. - Beskyttar treoverflata mot UVstrålenedbryting. - Lang levetid før oppfriskning av pigment (6-10 år). Lave investeringskostnader (Skal i følge MøreTre vere billigere enn ubehandlet kledning og 2 strøk beis på byggeplass. Lave vedlikehaldskostnader. Treng ikkje å friske opp pigmen tet før om ca år. 14 Forum for norske bygdesager

15 Sagbladet Lasting av Royalimpregnert trelast. 60% av volumet blir transportert til Rogaland. Foto: Møre Tre A/S. Lav totalkostnad. Sett over ein tidsperiode på ca. 10 år saman likna med alternative løysingar. Bruksområde på Royalimpregnert virke er mange, men mesteparten blir brukt til: Utvendig kledning, utvendige takbord, terrassebord, villmarksprodukter, leikeapparat, hagemøblar, parkmøblar, kaidekke, støyskjermar, leveggar og gjerder. Marknaden for Royalimpregnert virke er heile landet, men Rogaland er førebels den største marknaden. Dagleg leiar Hallvard Brusethaug anslår at 60% av den trelasta som vert Royalimpregnert på Møretre A/S går til Rogaland. Han trur at den store Demi-Dekk skandalen på talet har gjort at etterspørselen er ekstra stor i denne delen av landet. Totalt vert prosent solgt trelast på Møretre A/S behandla med Royalimpregnering. I si marknadsføring nyttar Møretre klimaargumenta for fullt og dei understrekar at kundane er mykje meir opptatt av miljø enn nokon gong før. Dei har følgjande reknestykke på å velje tre i ein einebustad: Bruk av trevirke i bygningar for lengar bindinga av CO2. Ved bruk av 1 kubikk trelast furu bindes 810 kg CO2. Ein vanleg einebustad inneheld m 3 trelast. Dette inneberer at det er bunde tonn CO2 i husets levetid. Møretre A/S kan vise til mange flotte prosjekt, der kunden har brukt MøreRoyal Seintveksande furu frå eigna jordsmonn har skapt grunnlaget for våre kvalitetsprodukter skriv Møre Tre A/S på sine heimesider, Dei skjær kun furu på dei 2 sagbruka. Produkta er mange, alt innan standard dimensjonar på trelast, samt spesialbestillingar i grove dimensjonar. Elementproduksjonen går på støyskjermar, bussskur, driftsbygningar, redskapshus osv. Ei hovudmålsetjing for bedrifta er å bli Skandinavias største leverandør av Royalbehandla virke. Det er idag 3 bedrifter i Norge som produserer Royalbehandla virke, der Møretre A/S er den største. Dei to andre bedriftene er Alvdal Skurlag A/L og Marnar Bruk A/S. Av produktutvikling har dei produsert nokon nye panelprofilar som så langt har fått gode tilbakemeldingar og etterspørsel etter desse er aukande, fortel Hallvard Brusethaug. Han har god tru på at bedrifta i framtida kan vekse seg større, og bekreftar at det går bra økonomisk, sjølv i tider der det har vore krise i marknaden. Nordmøre Impregnering 1950-talet. Foto:Møre Tre A/S. 15

16 Annonser Norsk Bygdesagforening tilbyr alle sine medlemmar ei svært gunstig rådgjevingsteneste VI TILBYR dykk å få besøk av ein rådgjevar ein dag for å gå gjennom drift, investesteringar, logistikk, tomtespørsmål, søknader m.m. BAKGRUNNEN for ordninga er at vi stadig får faglege spørsmål til foreininga som er vanskeleg å svare på gjennom ei telefonsamtale. Mange av våre medlemmar er små bedrifter med lite tid og ressursar til å finne tak i all faginformasjon på eiga hand. plass ein rådgjevar til å å diskutere vidare utvikling av bedrifta med. TA KONTAKT med Norsk Bygdesagforening, Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal. Tlf.: el for meir informasjon. DET ER DIFOR med glede vi kan tilby denne rådgjevingstenesta, der de får høve til å få på 16 Forum for norske bygdesager

17 Annonser Prøv oss når det gjelder Fuktmålere Rundkuttere, profilkuttere Rillestål, rundkutterstål Laserlys Strammeverktøy Binol smøre/renseolje Titac plaststifter, stiftemaskiner Barkriverstål Huggerkniver og barkriverstål Tømmerkritt Stempel, fargeruller m.m Kjedekappsager Dessuten nye og brukte maskiner for sagbruk og høvleri. Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf Fax e-post Gode og effektive sagmaskiner Sirkelsager Utrustning for sirkelsager Kantverk Slipemaskiner Saglinjer Kapsager KARA har produsert smasagbruk siden 1918 Kallion Konepaja Oy KJØSNES MASKIN Arn Olav Kjøsnes 7580 SELBU, Tlf SAGTEKNIKK Ing. Carl H. Svensen 3425 REISTAD, Tlf Vi leverer tømmersagblader og verktøy av beste kvalitet Rillestål Not og fjær Høvleverktøy Kutterstål Borer Vendeskjær Båndsagblad service, sliping og reparasjon LIEDS Verktøy AS Postboks Ålesund Telefon: Fax: E-post: 17

18 Sagbladet Erfaringer fra frustrert sagkjøper Jeg kjøpte meg en sag med forlenger i 1992, til å skjære kremen av eget tømmer på. Dette var en sag jeg var veldig fornøyd med, og hadde den frem til Jeg hadde etter hvert ønsker om å bytte til elektrisk og en sag med litt mer hjelpemidler på. Da falt valget på en ny stasjonær elektrisk sag. Som kunne skjære opp i 9 m lengder og opp til 95 cm i diameter. Fikk sagen levert i romjulen 2006, men startet ikke å bruke den før våren Sagen kom fra Polen og var bygd om fra 400V til 230V for å skulle brukes Norge. Det var i starten en del elektriske problemer pga ombyggingen men det fikk vi etter hvert orden på med kontakt på tlf med leverandøren og servicemann, og nye deler som måtte byttes. Men jeg var ikke fornøyd med skurkvaliteten, på den nye sagen. Var i kontakt med servicemann og vi prøvde å justere, så også at ikke vinkler, stoppere og benkforlenger var helt 100. Servicemann fra Norge og Polen var her høsten 2007 og så på problemene og lova å komme tilbake neste høst i forbindelse med Dyrsku n i Seljord. Men når jeg startet opp igjen våren 2008 skjønte jeg at det ble for lenge å vente, når det var ujevn skur, dumper på forskjellige plasser og problemer med vinkel. Og kundene fra sist sesong hadde klaga. Jeg hadde etter hvert fått øynene opp for at det kunne være noe med skinna som sagen går på. Tok kontakt igjen på tlf men da hadde sagleverandøren her i Norge byttet til en ny servicemann. De kom fra leverandøren og så på problema og hadde mange teorier, med alt i fra ujevnt underlag, vanskelig tømmer evt. med kvist eller frossent, blad som var feil vigga osv. sette under flere bein for å gjøre skinne mer stødig. De prøvde å justere og rette opp litt, men det ble ikke noe bedre. De skulle komme og sette på et nytt bein til neste sesong. Jon Folsland. Sesongen 2009 kom og jeg hadde etterhvert begynt å bli mektig lei av vent å se metoden til leverandøren. Jeg hadde i mellomtiden hatt flere maskinkyndige som hadde vert å sett på sagen og kommet med tips. Kjøpt laser, lang rettholt og skikkelig vinkel. Jeg gikk litt hardere på og begynte å kommunisere skriftlig i tillegg. Det resulterte i tre forskjellige besøk av servicefolk fra produsenten i Polen sammen med leverandøren i Norge. De prøvde mange forskjellige ting, men sagen ble ikke bra. De kom med forslag om å bytte sagbenk, som jeg synes var en god løsning. Ny sagbenk kom i november 2009 sammen med servicefolk fra Polen, og de jobba som best de kunne i 5 samfulle dager til sammen, men det ble dessverre ikke et vellykket resultat nå heller. Beslutningen etter det besøket var å sende hele sagen tilbake til Polen, for å finne ut av det. Sagen kom tilbake i februar 2010, med servicefolk fra Polen igjen. De monterte den opp og prøvde å skjære, men jeg var fortsatt ikke fornøyd med resultat når den ikke ble kjørt på den hastighet som var normalt å kjøre på og ikke kunne ta den lengden og diameteren som det var oppgitt i brosjyren. Etter å eid sagen i 3,5 år og fått til 220 driftstimer, halvparten av timene har gått til tomgangskjøring, frustrasjon og målinger på benk. Og dusiner av blad som er byttet. Det har i denne perioden blitt mye ødelagt sagskur, så i to år har jeg måttet leieskjært tømmeret. Leverandøren kom med et forslag om å kjøpe tilbake sagen til en redusert pris. Jeg var ikke fornøyd med tilbudet, men etter en tenkepause ble det godtatt for å slippe og ha noe mer med leverandøren å gjøre. Men jeg så med skrekk og gru at den sagen låg ute til halv pris på leverandørens hjemmesider kort tid etter sagen var transportert bort fra meg. Jeg har etter dette lært at en må være mer kritisk fra første stund og ikke godta vent å se, og skriv klagene skriftlig. Etter dette hadde jeg en ny type sag på prøve, som sto til forventningene og det var en fryd å handtere og legge vekk materialer som var nøyaktig skjært. Tekst og foto: Jon Folsland. Når diameteren ble 30 cm og oppover ble avvikene større og mange. På det verste var det opp i 2 cm. 18 Forum for norske bygdesager

19 Sagbladet Laftekurs i Lofoten Interessen for rehabilitering og rekonstruksjon av eldre trebygninger har øket betydelig gjennom de siste åra. Det er for å kunne ta vare på eldre bygg til kommersielt formål som er mye av hensikten. Dette er aktuelt både i reiselivssammenheng og for å bevare lokal byggeskikk og kultur. Denne vinteren har Lofoten og Vesterålen Bygdesaglag gjennomført nytt laftekurs. Denne gangen er det teknikken tapplaft som var tema. Dette er den mest krevende metode som nyttes for å sikre god tetting og solid binding i knuten. Foruten lafteknuten har kurset omhandlet dømling lage vindu og døråpning med innfelling av beitski. Nedfelling av takåser og inntapping av raftesperrer eller skaftunger som er et annet navn Tapplaft heter denne knuten. Med innvendig tapp og kinning som sikrer god binding og god tetting. på denne bygningsdelen. Legging av stående taktro med liggende avsluttnig ble omtalt. Tømret vi benyttet var femtoms sideskåret plank av sitkagran. Siden sitka er litt grovkvisten og følgelig slitsom å medrag for hand, ble Logosol laftefreser benyttet til dette. Vi kunne dermed legge vekt på å lære og å øve på selve knuten. Åtte mann har gjennom åtti timer med god veiledning av lokale laftere ferdigstillet en 12 kvm tømmerkasse som nå skal selges for å dekke kostnad til materialer og husleie. Til høsten planlegger vi kurs om stavlinebygg, mulig grindeverk, legging av torvtak, rehabilitering av vinduer og dører skal vi også prøve oss på. Vi skal også prøve å få til forelesninger om kvalitetskrav til tømmer for rehabilitering. Vårt mål med denne satsningen er å kunne lære handverket både for å nytte det i egen produksjon. Ikke minst for å kunne levere riktig material med riktig dimensjon til kunder som skal nytte det til rehabilitering. Sist men ikke minst, se at lokal skog også er egnet til lafting. Raftesperre (saktunge) er festet til takås med svalehale. Sikker hand med laftebila sikrer et godt resultat. Laftekassen begynner å ta form. Dører og vindusåpning blir skåret når den er flyttet til der den skal være. 19

20 Sagskratten Hei alle likesinnede! Etter en lang og kald vinter er det ei historie som kommer opp. Det hele startet med at det ble ryddet en del bjørk rundt joreden, 7m 3 bjørk ble kappet, kløvet og stablet. Lei av dårlig tørking? I min slekt har det vært sagbruk i mange generasjoner og bakved har det vært rikelig tilgang på, så i tillegg til bjørka ble det kappet 30m 3 med bakved som ble stablet foran bjørka. Da bestefar skulle inspisere vedlageret var det selvsagt for lite for viss det ble like kaldt som vinteren i 1942 så holdt ikke dette lengre enn til jul. Faren min forteller at det er 7m 3 bjørk bak de 30m 3 med bakved som er stablet og at det aldri har vært laget så mye ved her på gården før. Gubben sier: Det hjelper ikke at det er 7m 3 bjørk bak bakveden for den kommer vi ikke innpå før uti juni... Da lokal butikken fikk grill i ferskvaredisken kom ei finere frue og stilte seg fremst i køen. Hun sa til ekspeditrisa: Æ ska ha ei stor høne En av de andre kundene sier: Det har e å hørt Jeg utfordrer Idar Sunnset til neste sagskratt. Vi kan trelasttørking! IM Kondensasjonstørker Kondensasjonstørker Vacumtørker Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr Fuktighetsmålere - flere modeller INMARK AS Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: e-post: Se vår hjemmeside: 20 Forum for norske bygdesager

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 -

Taubruer. Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Taubruer Leik med tau Utvikla av Friluftsrådet for Ålesund og omland ved Christer Lundberg Nes, fagleiar aktivitet. - 1 - Forord Dette kompendiet vart skrive då Friluftsrådet for Ålesund og omland vart

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk S breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk 1 2 Breivik sementvarer Vårt sementvarespekter består av forskalingsblokk (heil, halv- og hjørneblokk), i tillegg til nopsastein.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag Utfordringar og alternativ for skognæringa Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1 Formålsparagrafen i skogbrukslova 1.Formålet

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog

Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Skogsvegar på Vestlandet -no eller aldri? Kjetil André Rødland Vestskog Fase 2 av skogreisinga? Fase 1 = etablering av ny skog Fase 2 = etablering av infrastruktur i skog Fase 1 av skogreisinga tok brått

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 11.04.2008 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BSI PADLING

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BSI PADLING REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BSI PADLING STAD: Høgteknologisenteret, Thormøhlensgate 55 DATO: 20.01 2011 TIL STADES: 18 Sak 1 Sak 2 Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling var tilgjengeleg ifrå 20.

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Referat. frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen.

Referat. frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen. Referat frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen. Til stades: Finn Hoff, Liv-Julie Wågan, Jørn Haugli Lunde, Jorulf Refsnes, Gjermund Stuve og Elin R. Haugen. Frå adm: Frode Alfarnes

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER Reguleringsplanen vart vedteken i kommunestyret 09.06.1075, stadfest av fylkesmannen i brev 18.09.1975, revidert 02.02.1976 (sjå plankart). Mindre endring

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Plan for 2010 2012 Næringsavdelinga hausten 2009 Bakgrunn: Formannskapet i Gol vedtok

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Referat. frå styremøte 22.oktober på Rica Hell Hotel, Værnes

Referat. frå styremøte 22.oktober på Rica Hell Hotel, Værnes Referat frå styremøte 22.oktober på Rica Hell Hotel, Værnes Til stades: Harald Lie, Finn Egil Adolfsen, Jorulf Refsnes, Elin R. Haugen, Gjermund Stuve, Wenche Husby (for Bodil Mannsverk) Frå adm: Frode

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal

Vår ref. 2013/1732-10. Særutskrift - BS - 93/2 - fasadeendring og bruksendring av løe - Seimsfoss - Gøril Guddal Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer